februar årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e Velkommen til GF i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "februar 2008 163. årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e Velkommen til GF i Bergen"

Transkript

1 februar årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e Velkommen til GF i Bergen

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano redaktør: Eivind Hauglid redaksjonssekretær: Marit rødland (70 %) redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) Grafi sk formgiver: inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 360,- Studenter kr 180,- Utlandet utenom Skandinavia kr 420,- (med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,- Bankgironr.: Annonser: Halsne reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS i Stavanger. 3 faste spalter i dette nummer faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Misjonærkontakten rundturen Bokomtaler Nytt Nettverk Sprell i dette nummer forside: fotomontasje laget av Inger marie k. stangeland foto: bergen photoservice norge: Madagaskars Milly og Metopolitans mestersangerinne norge: Vind i gjenbruksflagget bergen: Vått og kaldt, og breiflabb overalt thailand: Nabo til nordmenn etiopia: Gjensyn med Etiopia kamerun: røver i stjerneskinn midtøsten: SAT-7 Selvrespekt & ansvar japan: Vi er stolte kamerun: Aksjon for kyrkjegolv i Millenniumskyrkja 4 Kirsten Flagstad dukket under krigen opp på misjonærinnvielsen til Milly Kopperud og sang flere sanger. 20 år senere møtte de hverandre igjen.

3 8 Velkommen til generalforsamling i 10 Vi har fått nye naboer, de sover til 14 Filmen om Jesus fra Nasaret ble 18 Gjennom programmet Hele Ver- Bergen, byen som langt på dag, oppfø- sterk kost for den fryk- den når den kristne alle har et forhold til! rer seg rart og spiser tede landeveisrøve- tv-kanalen SAT-7 inn Det går ikke an å stille visst bare banan og ren. Under en åpen i hjemmene til famili- seg likegyldig til byen pizza. Noen sier de stjernehimmel ble er i den arabiske ver- mellom de syv fjell! er her for å fortelle han overmannet av den, til stor inspira- om gud! Guds kjærlighet. sjon for kvinnene. kjære lesar helsing frå redaktøren Sei det med blomar er eit uttrykk ein ikkje sjeldan høyrer. Og det er ingen dum måte å uttrykke t.d. takksemd på. Blomar er eit språk som også vert forstått på tvers av kulturar og landegrenser. Nokre blomar held seg lenge, medan andre har ei kort levetid. Eg har hatt med meg avkutta orkidear frå Thailand som har stått i eivind hauglid Eg hadde nettopp ein trufast forbedar innom kontoret. I samtalen vi hadde sa ho: Tenk om NMS og NMS U kunne bli omtalt som organisasjonen der folk ber. Same dama kom for ei stund sidan med forslag om at vi burde ha med bøneemne i Misjonstidende. Og det gjer vi gjerne. I Det Norske Misjonsselskap har vi mange trufaste både fem og seks veker. som dagleg lyfter heile organisasjonen fram for Gud. Det er vi svært takksame for. Frå tida mi i Thailand var det mange Blomane som Milly Kopperud gav til Kirsten Flagstad (sjå side 4 og 5) heldt seg i lang tid, ja heile 20 år. Då Milly som skreiv og fortalte at dei ba for oss. Det ga både tryggleik og frimot i tenesta. ikkje hadde andre blomar å overrekke enn falda hender, gjorde ho nettopp det. Og 20 år seinare hugsa Kirsten Flagstad Falda hender er ein fin blomebukett! framleis buketten ho fekk då ho song for Milly Koppe- rud som skulle innviast til misjonær. misjonstidende

4 Møte mellom & Madagaskars Milly & M etropolitans mestersangerinne Den kjende misjonæren Milly Kopperud vert særleg hugsa for sin innsats for dei spedalske på Madagaskar, medan operastjerna Kirsten Flagstad turnerte på dei største scenene i verda og var vår første operasjef. Kva har desse to til felles? Milly Milly Kopperud tekst: eivind hauglid foto: nms arkiv norge: I haust fekk Asbjørn Myrset (82) eit spennande brev i posten. Gunnlaug Urnes, som han hadde gått saman med på gymnaset hadde vore på loppemarknad. I ei av bøkene ho hadde kjøpt, fann ho eit brev som fortalte om Kirsten Flagstad, som heilt uventa dukka opp på innviingsfesten for Milly Kopperud, før hennar fyrste utreise til Madagaskar. Kvifor ville verdsstjerna Kirsten Flagstad synge ved eit slikt høve? Privatsjåfør I brevet som vart funnen i boka på loppemarknaden, står det fortalt at privatsjåføren til Kirsten Flagstad måtte gjennomgå ein større operasjon. På sjukehuset vart han pleia av Milly Kopperud. Det står jamvel at han vart kristen som fylgje av møtet med den komande misjonæren. Då sjåføren vart frisk att, heldt han fram Jeg var jo ikke forberedt på dette, så jeg har ingen andre blomster enn disse foldede hender. som sjåfør for Flagstad. Ein kveld dei var ute og køyrte, kom han til å nemne at i forsamlingshuset i nærleiken skulle ein misjonær han kjende innviast til teneste på Madagaskar. Kunne De tenke Dem å synge et par salmer der? spurte sjåføren. Svaret vart ja, og det var nok ikkje fritt for oppstandelse i forsamlinghuset då verdsdivaen Kirsten Flagstad dukka opp. Folda hender Då Kirsten Flagstad hadde sunge, sa Milly Kopperud: Jeg var jo ikke forberedt på dette, så jeg har ingen andre blomster enn disse foldede hen- 4 misjonstidende

5 Kirsten Flagstads l 1 Songlærar og logoped Asbjørn Myrset har lenge vore interessert i Kirsten Flagstad og det urettmessige stemplet som ho fekk som nazist. Han kan godt hugse at mora grein då kong Haakon ikkje ville opne festspela i Bergen i 1953 dersom Kirsten Flagstad skulle synge. Myrset har hatt god kontakt med songaren, musikaren og forfattaren Arne Dørumsgaard som i 1945 oppfordra Kirsten Flagstad til å fråskrive seg sitt norske statsborgarskap og flytte til utlandet. Det ville ikkje Flagstad, og då sa Dørumsgaard: Da reiser jeg, og jeg kommer ikke tilbake før Den norske stat beklager behandlingen av deg! Dørumsgaard heldt ord og kom aldri attende til Noreg. Han døydde i Kirsten Kirsten Flagstad Til venstre: Milly Kopperud ( ) blant sine vener på Mangarano, Madagaskar. For sitt arbeid blant spedalske i over 20 år, fekk ho på slutten av 60-talet Madagaskars høgste utmerking, Merit de Madagascar. over: Kirsten Flagstad, ca Foto: Kirsten Flagstad Museet, Hamar i boka Galskap og rettargang skriv ingeborg Solbrekken om handsaminga som den verdskjende sopranen Kirsten Flagstad fekk av norske styresmakter under og etter krigen. Ho vart både stempla som nazisympatisør og sjikanert. Solbrekken har vist at det er ekstremt lite å klandra Kirsten Flagstad for, om noko, sa advokat Cato Schiøtz. i 2004 sende Myrset brev til dåverande ordførar i oslo, Per Ditlev-Simonsen, med forslag om at plassen framom den nye operaen måtte bere namnet til den fyrste operasjefen i landet. Slik vart det, og adressa til operaen i Bjørvika er i dag Kirsten Flagstads plass 1. Det gler meg at Kirsten Flagstad vert heidra ved at plassen framom den nye operaen får namn etter den fyrste operasjefen, men eg skulle gjerne sjå at den norske stat kom med ei offentleg orsaking, seier Myrset. der. 20 år seinare låg Kirsten Flagstad for døden på Rikshospitalet i Oslo. Ifylgje brevet frå loppemarknaden var det nesten ingen som vitja henne der. Legen spurte om det var nokon ho hadde lyst til å prate med. Det er en søster Milly Kopperud, men hun er visst på Madagaskar, så henne er det nok umulig å få tak i, svara Flagstad. Men legen tok kontakt med hovudkontoret til Det Norske Misjonsselskap og fekk greie på at søster Milly var i Noreg. Milly Kopperud reiste til Oslo. Då ho kom inn på sjukerommet, lyfte Flagstad dei folda hendene sine og sa: Husker du blomsterbuketten, Milly Kopperud? I god jord Den som skreiv dette brevet har høyrt historia frå ein tredje person. Om kva som hende mellom Milly Kopperud og Kirsten Flagstad står det slik: Hva som hendte mellom disse to de tre dagene før hun døde, det hører helligdommen til. Brevet vert avslutta slik: Jeg synes dette er en slående illustrasjon av frøet som falt i god jord, der lå det i tyve år før det spiret og bar frukt! I boka Søster Milly av Agnes Varen Ugland som kom ut i 1972, er historia så vidt nemnd, og Milly seier det slik: Jeg vet at Kirsten Flagstad fikk det godt. Flagstad, Kirsten, , operasanger (sopran); Wagnerroller over hele verden. Ved Metropolitan, New York, , ; sjef for Den Norske Opera Tallrike grammofoninnspillinger. Av mange betraktet som Århundrets stemme. misjonstidende

6 Vind i gjenbruksflagget Miljøvernpris til NMS Gjenbruk På mottagelsen i Sola kommune første nyttårsdag delte ordfører Håkon rege ut fi re priser. En av disse gikk til Det Norske Misjonsselskap (NMS) sin gjenbruksbutikk i kommunen. tekst & foto: eivind hauglid norge: Ordfører Håkon Rege delte ut prisen med følgende ord: Sola kommunes miljøvernpris for 2007 tildeles Det Norske Misjonsselskap sin bruktbutikk i Solakrossen. Tildelingen begrunnes med den store miljømessige gevinst som ligger i å ta vare på og få gjenbruk av husgeråd, klær, kjøkkenredskaper med mer til en rimelig penge. Det er et stort potensiale for nye butikker i Norge Nyttig innsats Butikkens mangeårige leder, Gunnar Eikeland, mottok prisen på vegne av sine 45 medarbeidere. På vegne av NMS og gjenbruksbutikken takker jeg for prisen. Egentlig kom dette svært uventet, men det var likevel svært gledelig å få beskjeden om at Sola kommune tenkte på oss, sa Eikeland. Gjenbruksbutikken er inne i sitt tiende driftsår, og de fleste som startet opp i november 1998 er fortsatt med. Alle jobber uten lønn, og arbeidet er tuftet på dugnad. Varene kommer fra private hjem i kommunen. Takk for det! Arbeidet vi gjør er med på å motvirke bruk- og kast-mentaliteten som også er kommet til Norge. Pengene som kommer inn går til et variert misjonsarbeid i mange land. Butikken representerer ikke bare gjenbruk av varer, men også av eldre! I stedet for å slite godstolen hjemme, kommer de seg ut og treffer andre, drikker kaffe og slår av en prat. Jeg tror jeg kan si at alle som er med trives i butikken og føler de gjør en nyttig samfunnsinnsats, avsluttet Gunnar Eikeland. 10-årsjubileum Gjenbruksbutikker har blitt en stor og viktig del av Det Norske Misjonsselskap. Den første butikken ble åpnet på Sola i 1998 og kan dermed feire 10-årsjubileum til høsten. 6 misjonstidende

7 Mange var skeptiske til ideen, husker Rune Rasmussen. Rasmussen er i dag prest i Bogafjell menighet i Sandnes. For ti år siden var han leder av NMS-Norge. Dette var kjempegledelig, sier Rune Rasmussen til Misjonstidende, og fortsetter: Jeg husker godt den tiden, landsstyret (LS) var midt i budsjettbehandlingen og manglet penger. De ga meg i oppdrag å finne en inntekstkilde som kunne gi to millioner ekstra i nettoinntekter. På den tiden hadde jeg god kontakt med Danmark, og hadde fått innblikk i hvordan gjenbruksbutikkene fungerte der. Fra et LS-møte og til neste presenterte jeg ideen om at også NMS skulle starte med gjenbruksbutikker. Senere har mange av LS-medlemmene fortalt at de var svært skeptiske og trodde egentlig ikke på ideen, men følte de måtte gi forslaget en sjanse. Vi la også fram en plan for forventet inntektsutvikling, og den har stemt ganske godt. Tre M -er I forhåndsomtalen av prisutdelingen i Sola hadde Solabladet følgende overskrift: NMS er miljøvernere. Det er en overskrift som gjenbrukskonsulent Per Gunnar Gramstad kan like. I tillegg til miljø har han imidlertid to andre ord på bokstaven M som han vil fremheve. Først vil jeg gjerne berømme Sola kommune for å gi miljøvernprisen til gjenbruksbutikken. Det er til stor inspirasjon, både for de 45 lokale medarbeiderene og for oss sentralt som arbeider med å spre gjenbruksideen. I NMS legger vi vekt på tre aspekter ved gjenbruksarbeidet. Det er misjon, for inntektene brukes i misjonsarbeidet, et møtested for mennesker og miljø, for å selge brukte ting er bra for miljøet. Handel med brukt begrenser søppelberget og reduserer behovet for å produsere nytt. Arbeidet i butikkene og på lysstøperiet er dugnad, over 900 frivillige jobber med klargjøring og salg av varene. BILDE OVER: Faksimile fra Solabladet 20. desember 2007 BILDE T.V.: Gunnar Eikeland mottar Miljøvernprisen fra ordfører Håkon rege i Sola kommune Dugnadsinnsatsen er helt fantastisk og til stor inspirasjon. De frivillige medarbeiderne legger ned et stort arbeid for å skape verdier for andre. I tillegg er det innspirende å se at varer som gis og omsettes på butikkene resulterer i flere millioner kroner til Det Norske Misjonsselskap. Dette er penger som NMS ellers ikke hadde fått, sier Gramstad. Utvidelse NMS har i dag 31 butikker spredt utover landet, i tillegg til et lysstøperi i Trøndelag, og fortsatt er det planer om nyetablering. Anne Margrete Seland, som i et par år har arbeidet med etablering av nye butikker i en prosjektstilling, har nettopp blitt fast ansatt. Seland trives veldig godt og synes hun har en inspirerende jobb. Jeg tror det fortsatt er et stort potensiale for nye butikker i Norge, og jeg drømmer om at vi skal nå målet på totalt 50 butikker. Men jeg tenker også mye på butikkene som har eksistert en stund. Det er viktig at de som er engasjert der ikke går trøtte. Jeg drømmer derfor om at butikkene får støttegrupper av yngre mennesker. Det kan være folk som stikker innom og spør hvordan det går, som oppmuntrer og som kan være til inspirasjon for de som arbeider i butikken. De kan også fungere som en ressurs og være med å tenke ut ideer til driften, sier en engasjert gjenbrukskonsulent. I tillegg til å drømme har Seland også vært med å utvikle de nye internettsidene for NMS Gjenbruk, no/gjenbruk. Her finnes masse nyttig informasjon, både om gjenbruksarbeidet generelt og om de enkelte butikkene. Både Gramstad og Seland understreker at NMS Gjenbruk trenger nye mennesker inn i det daglige arbeidet i butikkene og på støperiet. Vi har behov for folk som kan være med å ta del i salg og styrearbeid i de ulike butikkene. Ta gjerne kontakt med lederen i den lokale butikken, sier de. Gjenbrukskonsulentene ønsker kontakt med folk som kan tenke seg å være med og etablere nye butikker. Ta kontakt med Per Gunnar Gramstad, mobilnr eller Anne Margrete Seland, mobilnr misjonstidende

8 En blikk på fra utsiden.. Hvorfor har alle et forhold til Bergen? Eller til de som bor der? Man kan elske byen slik en bergenser gjør, eller hate den som mange fotballfans har gjort etter tap på Brann stadion. Man kan både like og mislike den på en gang slik de fleste gjør det, men å stille seg likegyldig er helt umulig. Dette er et forsøk på å beskrive GF-byen på en subjektiv måte, for å forberede de tilreisende, uten å fornærme byens borgere... bergen: Ole Paus har beskrevet byen godt i sin vise som bare heter Bergen, Bergen: Bergen, for meg er du ikke en by, men en tilstand i min sjel. En fin introduksjon til mer- kevaren Bergen. For Bergen er en sterk merkevare, det er masse følelser og mange holdninger knyttet til byen. Og la oss begynne med begynnelsen: Grunnlagt som byen Bjørgvin i 1070 av Olav Kyrre, og overtok rollen som Norgesveldets hovedstad frem til Oslo tok over i Bjørgvin var Nordens største by på tallet, og Norges suverent største by frem til 1830, da Oslo begynte å vokse. For å re det raskt kan man si at byen bygde seg opp med Hansa- gjøhandel, ved å kjøpe tørrfisk fra Nord-Norge til spottpris og selge den videre til Europa med grov fortjeneste. tekst: åsmund johansen foto: bergen photoservice Vått & kaldt, & breiflabb overalt Et blikk fra utsiden... Stolte, våte og blide Byen Bergen ligger der mellom de syv fjellene. Egentlig er det litt forvirring om hvilke fjell som egentlig er de syv, men de fjellene som oftest blir nevnt er Fløyen, Rundemanen, Blåmanen, Sandviksfjellet, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn og Kolbeinsvarden (Askøyfjellet). Den oppmerksomme leser vil se at det blir åtte fjell, og vi andre lar bergenserne krangle i fred om hvilket som skal ut. Fjellene gjør i alle fall sitt til at Bergen er landets våteste by. Et snitt på ca. 230 nedbørsdager i året sier sitt. 21. januar 2007 ble det satt ny byrekord i nedbør, 84 dager på rad med regn. Byens befolkning brukte selvsagt anledningen til å feire. Stolte, våte og blide på Torgallmenningen. 8 misjonstidende

9 Nystemten Byfester er selvsagt også et trekk ved byen som bør bemerkes. Branns seriegull, politimester Wegners tilbakekomst, 17. mai med buekorps og festspillene. Byens borgere må ut, rope høyt, vifte med flagg og synge nystemten. Da får det ikke hjelpe at bysangen, Bergensiana, Jeg tog min nystemte citar i hænde eller Utsigter fra Ulriken som den egentlig heter er skrevet av trønderen Johan Nordahl Brun. Kjentfolk Når det kommer til kjente bergensere blir listen lang. Fotballspillere i massevis, og den største av dem alle er Roald Kniksen Jensen. Og alle fotballspillere blir kjendiser i Bergen, så lenge de spiller på Brann. Av forfattere kan vi nevne Ludwig Holberg, Amalie Skram, Nordahl Grieg, Arnulf Øverland og Gunnar Staalesen. Politikerlisten kan få en østfolding til rødme, for her finner vi: Edvard Hagerup Bull, Christian Michelsen, Johan Ludwig Mowinckel, Carl Joachim Hambro, Per og Inge Lønning, Terje Rød-Larsen og Erna Solberg. Artist- og underholdningslisten er så lang at den får vi ikke plass til. Her er verdenskjente komponister som Edvart Grieg og Ole Bull, verdensnavn som Sissel Kyrkjebø og Kurt Nielsen, krigshelter som Shetlands-Larsen og TV-personligheter som Davy Watne og Geir Heljesen. Mye å se Bergen kunne antagelig laget et stjernekart slik de gjør i Hollywood, som viser veien til Rune Larsens hus, eller til Jan Eggums barndomshjem, men det trenger de ikke, for byen har så mange andre interessante severdigheter. Fløybanen er et must, det samme er akvariet, Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Troldhaugen som var Edvart Griegs bolig, Ulriksbanen, Haakonshallen og Grieghallen. Torgene og Smauene, Bryggen og alle museene. Selvgode, høyrøstede og brautende? Men det er nå likevel bergenserne som gjør byen til det den er. Nå skal vi passe oss for å gre alle bergensere med samme kam, for bergensere er unike individer de også, men hvis vi noen gang skal forsøke oss på generalisering, er dette stedet. Ondsinnede rykter skal ha det til at bergensere er selvgode, høyrøstede og brautende! Med en karakteristisk dialekt som bare en bergensk mor kan like. Vi hører ikke på slike rykter i vår redaksjon. Bergenserne er kanskje høyrøstede, men det må de nesten være for å bli hørt! De er stolte, tydelige og uredde med en gjenkjennbar dialekt som mange av oss faktisk synes er litt sjarmerende. En bergenser er patriotisk uten å rakke ned på andre, ganske enkelt fordi han har noe å være stolt av. Byen leverer varene så og si. Eg ve te Bergen Eg ve te Bergen, ve te Bergen med det samme. Der har eg det så fi sken i vannet: Vått og kaldt, og breiflabb overalt. Å leve går an uten Brann og uten bauekorps og vannkopper på Haukeland. Eg e glad i godt ver og torre kler, men likevel så sønger eg så ofte så eg kan: Eg ve te Bergen, ve te Bergen med det samme. Der har eg det så fi sken i vannet: Vått og kaldt, og breiflabb overalt. Det fi ns mykje å se, det e kje det. og ikkje savner eg vel fi sketorv og Laksevåg, og Laksevågfergen og, nei mitt problem, eg ve hem, e at eg savner nokken eg så eg kan prate i munnen på, så det ikkje går håll i hovvet på, for de prater like mykkje de og. Eg ve te Bergen, ve te Bergen med det samme. Der har eg det så fi sken i vannet: Vått og kaldt, og breiflabb overalt. tekst & melodi: øystein dolmen & gustav lorentzen Så skal vi andre få være på besøk i denne gjestfrie byen, vi tar med oss paraplyene våre og blir en liten uke. Vi vet at vi er velkomne, og vi gleder oss! misjonstidende

10 Nabo til nordmenn For noen uker siden fi kk vi nye naboer i gata. De kommer fra et land som heter Norge og som ligger bortenfor Kina og russland. Noen sier at det alltid er mørkt der, andre sier at det alltid er lyst. Det skal i alle fall være veldig kaldt i det landet. foto & naboens stemme : astrid mydland thailand: De nye naboene er ikke thaier, de kalles faranger. Skulle likt å se alle elvene deres som er fulle av is-terninger, eller is-steiner, som vi sier her. De nye er i alle fall ikke som oss. Søvn og haner Jeg har lagt merke til at de ikke legger seg på normal tid. Men så sover de også utover til over seks om morgenen! Det er ikke sikkert de vet at det er svalere om morgenen, og at det er da vi arbeider. Når jeg kommer hjem fra åkerlappen min, har de endelig stått opp. Jeg er jo trett jeg også av og til, og det hadde vært herlig å kunne sovet litt lenger noen dager. Men heldigvis har vi nok haner til å vekke oss presis kl En av de yngre hanene er alltid først, og så stemmer de andre i koret alle sammen. No, naboen deres på den andre siden, har også mange haner og høner, så de nye trenger kanskje ikke haner selv. Ser at No slipper hønsene sine over gjerdet til dem, vet ikke om jeg tør å gjøre det. Det kan være de tror de er ville, og spiser dem. Språk De nye naboene, ja jeg vet jo ikke hva de heter, vaier (hilser) ikke, så vi vet ikke hvor gamle de er. De må i alle fall være rike. Men jeg tror ikke de kan et eneste ord thai, og i alle fall ikke isaan, som vi snakker her. Begriper ikke hva de gjør her. Noen har sagt at de er her for å lære språk. Men hva i all verden skal de med det i Norge, de skal vel ikke snakke thai der? 10 misjonstidende

11 Hva de spiser Først trodde jeg de bare spiste banan og pizza. Nå har de begynt å handle mer, men det ser ut for å være mye farang-mat og lite ris. På det nye supermarkedet har de visst noe utlendingene liker godt; brød. Jeg kjøpte det en gang. Det ble liggende under kokosnøtta og griseknokene i handleveska mi. Da jeg kom hjem, var det blitt til en liten seig klump. Det kan ikke være mye næring i den maten de spiser. Ikke rart de har lyst hår! De skulle smakt skikkelig som-tam (sterk papayasalat), det er det i alle fall næring i. Stress Her forleden så jeg dem på vei til byen. Har sett at det er flere av dem. En annen tuk-tuk-kjører sa det også, disse farangene (utlendingene) kjører alltid fort og kommer alltid for seint. De kjører som om de skulle være brannmenn på vei til et brennende hus. De må liksom forbi alle og bli først. Men det vil jo alltid bli noen foran der igjen. Apropos risen Ser at de sitter på stoler rundt et bord når de skal spise ris. (Ja, hos oss heter alle måltider å spise ris, selv om det er nudler eller suppe vi skal spise). Lurer på hvordan de får strukket på bena når de er mette og sitter på en stol! Så har de tallerkener de øser alt oppå til en grøt. Nei, maten må plasseres midt på matta på gulvet, så sitter vi rundt og forsyner oss litt med ris og litt med de andre tingene. Søler vi på matta, blir hønsene glade etterpå. Bredbånd Vi har fått bredbånd til soien (sidegaten). Før hadde vi lysstolper med bare lys i. Nå har hvert hus fått sin ledning opphengt i stolpene. Ledningene ser helt like ut. Tror ikke noen vet helt hvilken som er deres. De kaller det bredbånd. Dette vet jeg ikke så mye om, jeg er jo bare kona til en tuktuk-kjører, jeg dyrker litt grønnsaker og frukt på jordlappen min, og så har jeg ca. 25 høns og 10 haner. Egentlig forstår jeg ikke nytten av dette bredbåndet. Pen, naboen min, sa at vi nå kan snakke og skrive med hele verden. Men jeg kjenner jo ikke hele verden, og ikke kan jeg annet enn thai. Om jeg skulle ha snakket med en fra Vietnam, hva skulle jeg ha sagt? ØVERST: Familien Mydland - de nye naboene NEDERST: Puk hentet flere lass med pappesker Naboene spiser mat med lite næring i ikke rart de har lyst hår! Faranger Egentlig var vi nokså heldige med disse farangene, og de virker jo hyggelige også. Etter at de nye naboene hadde bodd her noen dager, satte de fem-seks tomme pappesker ut til veien. Jeg spurte dem om jeg kunne få eskene (tror de forsto hva jeg mente). Det kunne jeg (tror det var det mannen sa). Jeg hadde ikke før kommet hjem med eskene før han kom ut med flere. Vi hadde over 20 pappesker stablet opp hjemme. Vi får godt betalt for disse. Senere har de satt ut enda flere kasser. Puk, mannen min, kunne hente flere lass med tuktuken da han kom hjem. Jeg prøvde å si til farangnaboen at de trenger hushjelp. Jeg er god til å koste jordgulvet og uteplassen, så jeg tenkte at jeg kunne koste hos dem også. Jeg lot som om jeg vasket både gulv og vegger, men han forsto visst ingenting av det. Ikke sikkert de er så opptatt av renslighet der de kommer fra. Utendørs takvifte Her en dag fikk naboen montert utendørs takvifte, sikkert noe de har der de kommer fra. Jeg har ikke sett det i hele Mukdahan, i alle fall. Rene underholdningen å se dem den første kvelden. De skulle sitte under denne vifta. Ja, jeg glemte å si at det var lys på vifta. Alle kan forestille seg hva som skjer når vi setter på et lys ute i kveldsmørket. Jo, det kommer tusenvis av mygg, fluer, nattsvermere, biller og gresshopper. Og hva skjer når vifte og lys blir satt på samtidig? Jo, det blir litt svalere. Men det regner også av svimeslåtte og døde insekter og biller! Du skulle sett hvor fort de kom seg inn! Misjonærer En annen nabo fortalte at disse nye farang-naboene er misjonærer, og at de er her for å fortelle om gud. Hvilken av gudene? spurte jeg. For vi har noen hos oss, og naboene har noen hos seg. Gudene (åndene) våre bor i de små husene vi har utenfor, og passer på oss og hjemmene våre. Noen sa at farang-naboene bare har èn gud, og at de sier at han er den største av alle guder. Merkelig at de ikke bygger noe hus til ham, da! En annen ting: hvordan kan èn gud være både regngud, kjærlighetsgud og beskytter samtidig? Det fins vel ingen gud som kan alt? Jeg får tenke nærmere over dette neste gang jeg går til templet vårt. Det er der, ved Buddhas føtter, tankene lettest kommer. misjonstidende

12 Gjensyn med Etiopia Barn i Beghi Da vi dro fra Sirba i Etiopia på slutten av 70-tallet, reiste vi fra en begynnende menighet. Nå fi kk vi oppleve at det var bygget kirker i flere av landsbyene, og medlemstallet har passert 3 500! tekst & foto: tor dag kjosavik etiopia: Nylig gikk en gammel drøm i oppfyllelse for fire tidligere Etiopia-misjonærer. Vi fikk reise tilbake til landet som vi måtte forlate i det vanskelige revolusjonsåret Sylvi og Jan Torolf Egeland med sin datter Kathrine, som er født i Addis Abeba, og Rannveig og Tor Dag Kjosavik reiste sammen, og ble mottatt av Gunvor og Olav Kongsvik. De hører også med blant veteranene, og Gunvor er nå NMS representant i landet. Addis Abeba har vokst fra en mill. innbyggere på 70-tallet, til over fire millioner nå. Det var til tider vanskelig å kjenne seg igjen. Det samme gjaldt veien vestover. Småbyene hadde vokst til det ugjenkjennelige, og nye landsbyer var reist. Vi hadde hørt mye om at veiene var kraftig forbedret, og veien mellom Ambo og Nekemte hadde også fått asfalt. Men den var så hullete at sjåføren ofte kjørte med to hjul utenfor veien for å unngå de verste dumpene. Bedre forhold En positiv overraskelse var alle de tusener av barn i fine skoleuniformer på vei til eller fra skole. De fattige og tiggerne var der som før, men vi kunne også se at det var skjedd mye positivt i landet. Vi passerte Nekemte, den tidligere provinshovedstaden i Wollega, før vi tok veien videre mot den majestetiske Didessadalen som ikke var til å kjenne igjen. Tidligere kunne vi kjøre flere mil uten å møte noe annet enn flokker av bavianer. Nå var det små landsbyer, oppdyrkede marker og folk å se over alt. På vestsiden av Didessadalen holdt kinesiske arbeidsledere og hundrevis av arbeidere på å bygge ny vei. Lastebiler og store maskiner kjørte fram og tilbake, og det glinset i ny asfalt. I Bodji fikk vi omvisning og møtte mange av arbeiderne i synoden. På stedet der evangeliet ble forkynt for aller første gang på slutten av 1800-tallet, var det bygget en liten kirke. Vi var også innom Nedjo før vi fortsatte mot Mendi. Der kom vi inn på det beste veistykket på hele reisen vår. En ny asfaltvei gjorde at vi nådde fram til Mendi i løpet av en time. Før kunne vi bruke både fem og seks timer i regntiden, hvis vi i det hele tatt kom fram. F.v. Sylvi Egeland, rannveig og Tor Dag Kjosavik, Jan Torolf Egeland, Gunvor og olav Kongsvik. 12 misjonstidende

13 Evangeliet i fremgang Vi fikk bo i gjestehuset på den gamle misjonsstasjonen i Mendi, og neste morgen satte vi kursen mot det vestlige ytterpunktet for reisen vår, Begi. Beghi-Gidami er nå skilt ut som egen synode, og i Beghi ventet vår gamle medarbeider, pastor Mikael. Vi var på et besøk på klinikken, som nå er overtatt av staten. Det ble et interessant gjensyn, særlig for Sylvi som har arbeidet som jordmor der. På veien til og fra klinikken vokste ungeflokken som vi hadde med oss, og da vi kom tilbake til kirken, stilte de opp på kirketrappen og sang for oss i tradisjonell stil. Det ble en sterk påminnelse om at evangeliet har stor fremgang i Begi på tross av motstand fra muslimer og mange kirker som ble brent i fjor. Vi fikk også omvisning på synodesenteret, og Sylvi fikk komme med en hilsen til arbeiderne da de var ferdige med sitt daglige bønnemøte. Så reiste vi tilbake til Mendi og fikk omvisning på klinikken, stasjonen og bibelskolen der, før lærerne inviterte oss til kveldsmat i byen. Og det manglet ikke på jobbtilbud. Kathrine, som er lege, kunne visst begynt både i Beghi og Mendi på dagen, og undertegnede fikk tilbud om å bli lærer på bibelskolen igjen, der det var stor mangel på lærerkrefter. Kirkevekst Tidlig neste morgen satte vi kurs for Blånildalen og stasjonen i Sirba. Det er en strekning på 60 km, og flere av oss hadde minner om hvordan vi her slet oss fram til fots under en brennende sol. Nå kjørte vi ned til et nytt kommunesenter i Kontchu på under en time. Litt vemodig var det å stoppe i Dalatti og se på ruinene av den fine stasjonen vi hadde der. Etter nok en time var vi endelig framme hos gumuzfolket. Byen Sirba var flyttet én km og bygget opp på den andre siden av Boka-elven, slik at folket har rikelig med vann. Et besøk på klinikken viste oss at den hadde imponerende høy standard til å ligge så langt fra allfarvei. Presten i Sirba kunne også fortelle om stor kirkevekst. Da vi dro herfra på 70-tallet, så vi bare begynnelsen av en menighet. Nå var det kirker i flere av landsbyene, og medlemstallet hadde passert 3 500! NMS i Etiopia For NMS er Etiopia fortsatt et viktig misjonsfelt, selv om arbeidet nå drives på en annen måte enn før. Det er bare seks utsendinger til landet, og NMS satser på programmer og prosjekter, og støtten kan deles i tre kategorier: Evangelisering og menighetsbygging Ett tiltak er forkynnelse for muslimer. Et annet er støtte til utdanning av prester. Diakoni og bistand Her kan nevnes oppfølging av landsbyutvikling, fi stulaprosjektet, stipendier til ungdom fra Blånildalen, landbruk, bygging av møller og ikke minst HiV/aids-programmet. Kirkene jobber hardt for å være med og stoppe epidemien. Lederutvikling og organisasjonsbygging Dette dreier seg for eksempel om bevisstgjøring av kvinner og opplæring av synodeledere. Vi som fi kk det privilegium nok en gang å få møte Etiopia og etiopierne på nært hold, ser at det er mye ugjort i landet, men også at landet nå er så åpent at det er mye vi kan gjøre for å hjelpe mange til å få et bedre liv både åndelig og materielt. Måtte det bli et kall til oss alle! Søndag morgen var vi med på gudstjeneste i den nye kirken i Mendi. Vi gjetter på at ca var til stede i og utenfor kirken. Tor Dag fikk anledning til å komme med en hilsen på gudstjenesten. Han understreket at vi ville reise hjem og fortelle at kirken i Etiopia fortsatt trenger støtte og forbønn. Vi var nok litt forundret over at gudstjenesten er så annerledes enn tidligere. Den har et sterkt karismatisk preg med et voldsomt lydnivå, mange amen-rop og svar fra menigheten. Men det var også auksjon av matvarer som folk kom med, og en kasserer satt framme under hele gudstjenesten og tok imot penger og skrev ut kvitteringer. Alle de europeisk-pregede salmene var borte og erstattet av salmer i etiopisk stil, og menighetssangen var sterk og gripende. Så var vi tilbake i Addis Abeba etter en reise som vi vil huske i mange år framover. I tillegg til alle forandringer i landet både på godt og vondt og den store kirkeveksten, fikk den enkelte sterke opplevelser i møtet med tidligere medarbeidere, hushjelper, barnepiker, gartnere og vaktmenn på stasjonene. Og selv om vi innser at vår tid i Etiopia som misjonærer er over, fikk vi ny glød som vi kan ta med oss i hjemmearbeidet. Kirkekor i Mendi misjonstidende

14 Han reiste seg forsiktig, rakte fram hånda og sa takk. Kroppen skalv ikke lenger, hjertet var blitt rolig. Jeg er glad, sa han. Det er jeg også, sa jeg og la hånda på skulderen hans. tekst: jan erik askjer illustr asjonsfoto: eivind hauglid kamerun: Under en overjordisk stjernehimmel sitter jeg sammen med to-tre hundre kamerunesere og ser filmen Jesus fra Nasaret. Lufta er bitende kald, og jeg har problemer med å holde varmen. Idet Jesus er i ferd med bære korset opp til Golgata, prikker evangelisten meg på skulderen og sier: Pasteur, det er en landeveisrøver her. Han vil snakke med deg! Jeg kjenner det går et gys gjennom kroppen. Landeveisrøver. En røver? Jeg ble varm og kvalm. Minnene fra de røverne vi så vidt unnslapp høsten 2005 turnerer i hodet. Vi slapp unna med et nødskrik, men sjåføren til en fransk mann måtte bøte med livet. En røver? Jeg ble matt i blikket og stirret tomt framfor meg. I øyekroken så jeg korset som ble reist for Jesus. Nok en gang prikket evangelisten meg på skulderen. Kommer du, eller skal 14 misjonstidende

15 han komme til deg? Jeg så evangelisten dypt inn i øynene og spurte: Hva er det som skjer? Han er en fryktet banditt Han hadde allerede skjønt at den skvetne misjonæren hadde misforstått. Han satte seg ned på huk ved siden av stolen, la armen sin over ryggen min og forklarte. Det er en kar her i landsbyen som det har skjedd noe stort med. Han var en fryktet banditt som har vært med på de grusomste ting og som har hatt de dårligste vennene man kan tenke seg. I årevis har han livnært seg som profesjonell forbryter og kynisk gjorde han hva som helst for penger. Nå har han møtt Jesus Men nå har han møtt Jesus! Evangelisten var nå så engasjert at han nesten satt oppå fanget mitt. Men det gjorde ingenting. Han har møtt Jesus! repeterte han. Han vil så gjerne snakke med deg, for han kan ikke tro at det finnes tilgivelse for alt det forferdelige han har gjort. Jeg smiler til kollegaen min og sier: La han komme!. Evangelisten går for å hente ham. Han løper. Bare kom og snakk med meg Jeg blir sittende å tenke, takke og be. Kulda er ikke så uutholdelig lenger. Varmen brer seg i kroppen til tross for den klare himmelen og den kalde lufta. Mens rulleteksten sveiper over lerretet, reiser en ung mann seg og stiller seg foran forsamlingen. Det dere nå har sett, er ikke bare en film om noe som skjedde for to tusen år siden. Dette er noe som har med deg å gjøre. Jesus døde på korset for deg, for dine synder. Og du er velkommen til å invitere Jesus inn i hjertet ditt og la han bo der og leve der. Når Gud kaller på deg, må du ikke si nei! Ordene blir hengene i lufta før han fortsetter. Bare kom og snakk med meg, så skal jeg fortelle dere hva Jesus har gjort for meg. Historie i nattmørket I det bensinaggregatet ble slått av, blir alt mørkt og helt stille. I samme øyeblikk står røveren foran meg. Hvor han hadde oppholdt seg, aner jeg ikke. Han var høy og tynn og så usedvanlig snill ut. Blikket hans var klart og fast, men jeg kjente at han skalv i kroppen da vi håndhilste. Han satte seg på en liten lav krakk rett foran meg så knærne våre dultet bort i hverandre. Der vi satt i nattemørket kom hele historien. Livshistorien hans fikk oss begge til å kjempe med tårene. Nå hadde han møtt sannheten, sa han. Sannheten om Gud, sannheten om seg selv og sannheten om Guds frelse. Han snakket om sannheten som gjør fri. Noe sånt hadde han aldri møtt før. Hvordan kan Gud tilgi en sånn som meg? foto: jan erik askjer Hvordan kan Gud tilgi en sånn som meg? Så kom spørsmålet jeg hadde blitt forberedt på. Hvordan kan Gud tilgi en sånn som meg? Jeg så på ham og la merke til hvordan tårene hadde laget veier nedover kinnet hans. I måneskinnet var det som om tåregatene strålte og glinset av lys. Enkelt og stille måtte jeg enda en gang fortelle om hva evangeliet er. Om Guds kjærlighet og om Jesus som har båret alle våre synder. Kristus døde på korset i ditt sted. Da Jesus seiret over døden, gjorde han oss til Guds barn, til arvinger i Guds familie. På langfredag ble det reist tre kors på Golgata; tre kors for tre dødsdømte. Jesus ble hengt på det korset som var reist for deg og meg! Høre det en gang til Så kunne jeg ikke la være å nevne samtalen mellom Jesus og røveren. Sannelig, i dag skal du være med meg i paradis! Tåreveiene var fullere enn noen gang, og jeg så for første gang en antydning til et smil i mannens ansikt. Det var ikke første gangen han hørte de gode nyhetene om tilgivelsen og nåden, fortalte han litt brydd. Men jeg måtte bare høre det en gang til, sa han og brast ut i noe midt i mellom latter og gråt. I løpet av noen sekunder samlet han seg igjen og sa: Nå må du be for meg! Det nye livet Og vi ba. Ba om at Den Hellige Ånd måtte vise ham Jesus og at han måtte få visshet om at han var et Guds barn. Om at Gud måtte hjelpe ham på veien videre, og at det livet han nå hadde fått i hjertet kunne spire og vokse. Vi ba om at han måtte få krefter til å ordne opp i forhold til de han hadde forbrutt seg mot. Så ba vi om at hans nye familie de andre kristne måtte ta godt vare på ham og inkludere ham i fellesskapet i menigheten. Takk Han reiste seg forsiktig, rakte fram hånda og sa takk. Kroppen skalv ikke lenger, hjertet var blitt rolig. Jeg er glad, sa han. Det er jeg også, sa jeg og la hånda på skulderen hans. Det var som om hele hjertet hans smilte da han snudde seg og gikk. Jeg ble stående og se etter han. Etter et par meter ble han borte i den mørke natta. I løpet av det femten minutter lange møtet var det som jeg hadde sett en strime av Guds hellige lys. En guddommelig erfaring av Kristus evangeliets vidunderlige bevegelse. Lyset som skinner i mørket! misjonstidende

16 utgangspunkt kjetil aano generalsekretær i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten foreninger/grupper og arbeider i ni regioner. Gavebudsjett 2008: ca. 87,3 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: Er misjon skadeleg? utgangspunkt Nyleg blei det på oppdrag frå NORAD utarbeidd ein rapport om norsk misjon sitt arbeid blant urfolk i Sør-Amerika. Rapporten har kritiske innvendingar på noen punkt, men i hovudsak er den positiv. Forskarane som skreiv rapporten vedgår at dei vart positivt overraska over det dei såg. Respekten for menneskets eigenart, vilje til å ta omsyn til lokale kulturelle verdiar og til å sortera mellom forkynning og diakonalt arbeid vart framheva. Denne rapporten står i sterk kontrast til påstandar frå Anders C. Krogh. På bakgrunn av eitt års opphald i Amazonas jungel konkluderer han med at misjon er øydeleggane for urfolk. Det er sikkert god grunn til å spørja kor etterretteleg Kroghs påstandar er og kor djup hans innsikt er når han etter eitt års opphald i Amazonas påstår at i det han har sett, kan misjon åpenbart ikke [ ]skilles fra folkemord (VL ). Likevel gjer vi klokt i å høyra på kritikarar, også når dei er unyanserte. Vi har alltid meir å læra. Det er ikkje alt vi har gjort og stått for gjennom vår nesten 170-årige historie, som vi er like stolte over i dag. NMS kan, som ansvarleg misjonsrørsle, ikkje gå god for alt som smykker seg med nemninga misjon. Uklok eller etisk uansvarleg oppførsel blir ikkje rett ved at det ber eit bestemt namn. Derfor treng vi ei open tilnærming til kritikken som kjem også i dag jamvel den som er unyansert og til dels uetterretteleg. Europas kyrkjer har vore knytt til politisk og økonomisk makt gjennom hundrevis av år. For oss som vestleg misjonsrørsle er koplinga mellom formidling av godt nytt og økonomisk, kulturell og politisk makt ei konstant utfordring. Utan at vi er oss medvitne om korleis og i kva grad vi også har makt og brukar den, vil vi uvegerleg trø feil, igjen og igjen. Her spelar heile den vestlege kolonihistoria og dagens politiske og økonomiske kopling mot Vesten inn. Dette er særleg viktig i høve til urfolk og andre grupper som er pressa på identitet. Men det er eit nødvendig perspektiv i alt inter-kulturelt arbeid. I møte med desse utfordringane vil NMS for det første legga vekt på å arbeida for gjensidig innsyn og innsikt i forhold til våre samarbeidspartnarar, og ope legga vår historie fram for dei som vil gå oss etter i saumane. Dette er mål som vi strekker oss etter, og som vi så langt ikkje har tapt noe på. For det andre ønskjer vi å spela på lag med krefter som vil gjenvinna og styrka kulturell og religiøs identitet i folkegruppene vi arbeider blant. Dei kan også vera kritiske mot sider ved vårt arbeid. Men dei har sjølvsagt rett til det og jamvel til å avvisa oss, om dei vil det. Men kvifor driv vi så med dette vanskelege prosjektet som misjon er? Må alle urfolk evangeliserast? spør Espen Ottosen i Vårt Land den 15. januar i år. Det skal stillast krav til oss som arbeider med misjon. Vi må stillast til ansvar for korleis vi faktisk oppfører oss overfor andre menneske. I forhold til urfolk og marginaliserte og isolerte grupper er dette særs viktig. Samtidig vedkjenner vi som misjonsrørsle eit grunnleggande ønske om å dela bodskapen om Jesus med alle menneske. Kanskje er ikkje ordet evangelisering det som best uttrykker dette ønsket. Det kan høyrast litt teknisk og taktisk ut. For det det dreier seg om, er at vi alle, der vi er, skal bli sette fri til å vera det vi er meint å vera: Guds frie og glade barn. 16 misjonstidende

17 nistepakken bjarte thorsen, regionkoordinator i nms foto: eivind hauglid GPS for livet! Har du hørt om GPS (Global Positioning System)? Men en slik innretning er det slutt på kart og kartbøker både på land og til vanns. Ved å trykke på GPSen, får du hjelp til reisen! Hvis du vil, kan den også snakke til deg. Denne nye teknikken er nok kommet for å bli, og den er verdensdekkende. Har du GPS-en på, vet du alltid hvor du er. Den forteller deg nøyaktig posisjon. Det den ikke vet og som du bør vite, er hvor du skal. Vet du hvor du skal, forteller den deg veien dit. Faktisk kjenner den også til om det er hindringer i form av køer eller veiarbeid som du bør og kan unngå. Da finner den bedre og alternative ruter for deg. Men du må alltid huske på å ha siste oppdaterte kartversjon. Jeg har opplevd å kjøre på sjø og i fjell i følge GPS-en. Den var ikke oppdatert med informasjon om ny vei. Livet ditt og mitt trenger GPS! Ikke en slik teknisk innretning, men et Guds Posisjons System! Gud vet nøyaktig hvor du befinner deg til en hver tid. Han vet om din fysiske, følelsesmessige og tankemessige posisjon. Han er til og med nær deg, akkurat der du er. Og Han ønsker å gå sammen med deg på livsturen. Du kan snakke med Ham underveis og Han kan snakke med deg. Han vet hvor du skal selv om du ikke alltid opplever at du vet det selv. Gud vet om hindringer i livet ditt og vil lede deg gjennom dem. Han kan til og med fjerne dem. Gud er alltid oppdatert på livet ditt. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Min og din utfordring er å ville leve i Guds nærhet og la Han lede oss. Det blir ofte en konflikt mellom MPS Mitt Posisjons System og Guds Posisjons System. Av og til leder MPS oss inn i en kontinuerlig rundkjøring rundt oss selv. Vi kommer ikke videre. Vi løfter ikke blikket. Vi blir desillusjonerte og går i vante spor. Da er det lett å miste målet for livet! Derfor, bruk Guds Posisjons System! Gud har verdensdekkende rekkevidde! Det kan godt være Gud vil ha deg inn på nye veier. Det kan godt være Han ber deg ta en pause fra det du holder på med for å virkelighetsorientere deg om livet ditt. Uansett hva du opplever her og nå har Gud skapende og frelsende mål for livet ditt. Lev i GPS! Matt. 6,33 be for: vinter- og påskeleirer nye ettåringer i nms/nms u misjonstidende

18 Selvrespekt & ansvar Åpner verden for arabiske kvinner Programmene fra SAT-7 tegner et positivt bilde av kvinner som selvstendige individer som kan ta ansvar for eget liv. Dette inspirerer til å ta tak i egen situasjon, slik at også kvinner får rettigheter, verdighet og innflytelse i samfunnet. 18 misjonstidende

19 tekst: mette schmidt, oversatt fra dansk av torhild stokka og marit rødland foto: SAT-7 midtøsten: SAT-7 er en kristen tv-kanal. På samme måte som Jesus tok seg av folks fysiske og psykiske behov, ønsker SAT-7 å fokusere på kropp og sjel. Kanalen satser på et programutvalg som dekker både hverdag og helg. Behovet for informasjon og råd om karriere, familieliv, helse og underholdning er universelt. Viktig inspirasjonskilde Kristne kvinner i den arabiske verden lever i et samfunn der alt er gjennomsyret av en annen religion. SAT-7 gir et kjærkomment pusterom. Programmene er godt laget og klarer å fange oppmerksomheten i konkurranse med arabiskspråklige kanaler. Det daglige kvinneprogrammet Hele Verden blir produsert i SAT-7s eget studio i Kairo. Programprodusent Lucy Morgans mål er at kvinnelige seere skal bli inspirert til å fornye familie og samfunn ved selv å spille en aktiv rolle. Man skygger heller ikke unna tabubelagte emner som vold i hjemmet, hiv/aids og omskjæring av kvinner. Den åndelige dimensjonen får sin plass først og fremst gjennom de holdninger som blir formidlet. SAT-7s arabiske kanal sender 24 timer i døgnet til hele Midtøsten og Nord-Afrika. I 2006 startet en ny kanal, SAT-7 pars, som sender 24 timer på farsi og tyrkisk. I desember 2007 ble SAT-7 kids lansert. Kanalen sender barneprogram 24 timer i døgnet. Siste seerundersøkelse viser at SAT-7 har 7-8 millioner seere, spesielt mange i Nord-Afrika. På et marked med 100 nye kanaler hvert år har SAT-7 klart å øke andelen. Innhold Hver dag produseres et nytt program. Det blir sendt morgen, middag og ettermiddag. Innholdet i programmet spenner vidt, og Hele verden, som programmet heter, er ikke redd for å ta opp tabu-emner. Hele verden rommer blant annet sosiale innslag der juridisk veiledning om kvinners rettigheter blir tatt opp. Det er intervjuer med kvinner som har innflytelse i samfunnet, og kvinner som er marginaliserte, for eksempel kvinner som har sittet i fengsel. Det er også et innslag med familierådgivning. Her tar man opp barneoppdragelse fra spedbarn til tenåringer, man kommer med ekteskapsrådgivning, og tar opp forholdet til familiens andre medlemmer (for eksempel svigermødre). Helseopplysningsdelen går på sunn kost og mosjon, sykdomsforebyggelse, seksualveiledning og graviditet. Det er også underholdende innslag, med programinnslag om mat, mote og bolig/interiør. Åndelige innslag vil ofte handle om kristen etikk, bønn, meditasjon og musikk. Også for menn Den åndelige dimensjonen gjennomsyrer hele programmet, men først og fremst med den holdning som ligger bak alt som blir sagt. Og liksom det er mange skandinaviske menn som leser konens dameblad i smug, så er det faktisk mange arabiske menn som kikker på Kol el Donia (Hele Verden). Derfor har Lucy Morgan nå nylig lagt til et innslag som heter Velkommen, menn. Fjernsyn og kvinnesyn Så å si alle hjem i den arabiske verden har fjernsyn jo fattigere slum, desto flere parabolantenner. Kvinnene holder seg hjemme det meste av tida, og fjernsynet blir viktigste informasjonskilde om verden utenfor. Analfabetisme er fremdeles utbredt. 57 millioner voksne arabere kan ikke lese og skrive to tredjedeler av dem er kvinner. Via kanaler som SAT-7 tegnes det, ulikt mange andre steder, et positivt bilde av kvinner som selvstendige personer som kan ta ansvar for livet sitt. Det inspirerer til å gjøre noe med egen situasjon slik at også kvinner får rettigheter, verdighet og innflytelse i samfunnet. misjonstidende

20 Vi er stolte Dette er ein viktig institusjon som har bidratt til å gje gode, velutdanna medarbeidarar til dei evangelisk-lutherske kyrkjene i Japan ja, til fleire asiatiske land. Kjetil Aano blir tolka av NMS-representant i Japan, Åshild Bjørkun Furukawa Luthersk teologisk seminar i Kobe er 50 år tekst: marit rødland foto: kinki evangelisk-lutherske kyrkje (kelc) japan: Slik karakteriserer generalsekretær Kjetil Aano Luthersk teologisk seminar i Kobe (KLTS), som i september kunne feire 50-årsjubileum. KLTS si oppgåve er å rekruttere og utdanne fulltidsarbeidarar til morgondagens kyrkjelydar, og vil også vere med på å utdanne og utruste lekfolk til teneste i kyrkjelydane. Viktig institusjon Vi var veldig glade for å få delta på jubileet, fortset Aano, som understrekar at sjølv om Det Norske Misjonsselskap (NMS) ikkje er medeigar av seminaret lenger, så vil ein bidra til at det framleis kan drivast. At NMS sendte generalsekretæren til jubileet, er eit uttrykk for ei overtyding om at dette er ein viktig institusjon. Seminaret vart starta i 1957, som eit samarbeid mellom Det Norske Misjonsselskap (NMS), Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Den Evangelisk Lutherske Frikirke (DELF) og dei lutherske kyrkjene i Japan. Frå starten av var dei norske partnarane medeigarar i seminaret, men nå er det meir vanleg å trekke seg ut frå slike eigarforhold i søsterkyrkjene, og heller støtte dei både økonomisk og praktisk. NMS er dermed ikkje medeigar lenger. Men ein utvekslar lærarkrefter. Her bidreg NMS gjennom Misjonshøgskolen i Stavanger, som ein gong i året sender ein japansktalande lærar til seminaret. Fremste rekke fra venstre: Kjetil Aano, Bård Hauge, ola Tulluan, Hirofumi Tsukuda og Trygve Sandvik 20 misjonstidende

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer