Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) (TF-rapport nr. 352) Vedlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) (TF-rapport nr. 352) Vedlegg"

Transkript

1 Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) (TF-rapport nr. 352) Vedlegg Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 175

2 176 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

3 Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) (TF-rapport nr. 352) Vedlegg 1: Spørreskjema til kommunene Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 177

4 178 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

5 Om kommunen Kommunenavn: Kommunenummer: Fire siffer: Har det vært LUK-prosjekter i kommunen? (1) Ja (2) Nei (3) Vet ikke Samarbeid I hvilken grad er det samarbeid mellom sektorer, etater eller avdelinger i kommunen i arbeidet med lokal samfunnsutvikling? 1 = ikke i det hele tatt, 6 = i svært stor grad Ingen formening (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Kompetanse Hvordan vil du karakterisere kommunens kompetanse i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn innenfor følgende områder? 1 = svært dårlig, 6 = svært god Ingen formening Planlegging (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Mobilisering (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Etablering fra nettverk/samarbeid Gjennomføring (fra plan til handling) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 179

6 Kapasitet Hvordan vil du karakterisere kommunens kapasitet i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn? 1 = svært dårlig, 6 = svært god Ingen formening (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Hvor store stillingsressurser er spesielt innrettet mot arbeid med lokal samfunnsutvikling? Antall årsverk: Mål og strategier Har kommunen klare strategier og mål knyttet til utvikling av attraktive lokalsamfunn? 1 = ikke i det hele tatt, 6 = i svært stor grad Ingen formening (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) I hvilken grad er disse forankret i kommunale planer? 1 = ikke i det hele tatt, 6 = i svært stor grad Vet ikke Kommuneplanens samfunnsdel (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Kommuneplanens arealdel (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) 180 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

7 Deltakelse i utviklingsprogram Deltar kommunen i regionale utviklingsprogrammer, f.eks. i regi av fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge? Ja Nei (1) (2) Hvor mange regionale utviklingsprogrammer og/eller -prosjekter er dette? Antall: Angi navn på de regionale utviklingsprogrammene og/eller -prosjektene som kommunen deltar i? Deltar kommunen i nasjonale utviklingsprogrammer og/eller -prosjekter? Ja Nei (1) (2) Hvor mange nasjonale utviklingsprogrammer og/eller -prosjekter er dette? Antall: Angi navn på de nasjonale utviklingsprogrammene og/eller -prosjektene som kommunen deltar i? Deltar kommunen i internasjonale utviklingsprogrammer og/eller -prosjekter med EUfinansiering? Ja Nei (1) (2) Hvor mange internasjonale utviklingsprogrammer og/eller -prosjekter med EU-finansiering deltar kommunen i? Antall: Angi navn på de internasjonale utviklingsprogrammene og/eller -prosjektene med EUfinansiering som kommunen deltar i? Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 181

8 Mobilisering og nettverk I hvilken grad legger kommunen vekt på mobiliseringsarbeid for å få innbyggere ("folk flest") til å engasjere seg i arbeidet med å skape attraktive lokalsamfunn? 1 = ikke i det hele tatt, 6 = i svært stor grad Ingen formening (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Er det etablert nettverk/møteplasser som har fokus på etablering av attraktive lokalsamfunn, og hvor representanter fra offentlige institusjoner, bedrifter, kompetanseinstitusjoner og frivillige lag og foreninger er involvert? (1) Ja. Angi antall nettverk: (2) Nei Hva slags nettverk og dette og hvilke aktører deltar? 182 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

9 Fylkeskommunen I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om fylkeskommunens rolle i forhold til å styrke arbeidet med utvikling av attraktive lokalsamfunn i kommunene? 1 = helt uenig, 6 = helt enig Fylkeskommunen er viktig bidrags yter i arbeidet med utvikling av attraktive lokalsa funn i kommunene Fylkeskommunen mangler kapasi til å kunne støtte og følge opp kommunene p en god måte Fylkeskommunen spiller en viktig rolle når det gjelder å skape gode samhandling arenaer mellom ulike utviklingsakt rer Fylkeskommunen bidrar i liten gra med kompetanse som er av nytte for ko munens utviklingsarbeid Fylkeskommunen har dårlig overs over aktuelle utviklingsprogrammer nasjonalt og ternasjonalt Fylkeskommunen samordner og k ordinerer det faglige og økonomiske støtten til kommunen på en god måte Kommunen deltar i faste møtefora med fylkeskommunen der lokale utviklingsspørsmål er et sentralt tema Fylkeskommunen spiller en viktig rolle i forhold til å koordinere utviklingsarbeid på tvers av kommunegrensene Fylkeskommunen inntar i liten gra rollen initiativtaker og pådriver i forhold t initiere utviklingsarbeid i kommunene Kommunen og fylkeskommunen h stor grad sammenfallende syn på mål og tilt for å fremme attraktive lokalsamfu Fylkeskommunen jobber godt inte nasjonalt og er tilknyttet flere prosjekter med EU Ingen forme (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 183

10 1 = helt uenig, 6 = helt enig Ingen forme finansiering som kommunen drar s nytte av Samhandlingen og samarbeidet m lom kommunen og fylkeskommunen i forhold til utvikl av attraktive lokalsamfunn har et s forbedringspotensial (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Åpen post Dersom du har andre synspunkter du mener er av relevans for undersøkelsen, kan du skrive disse her: Tusen takk for at du svarte på undersøkelsen! Dersom du vil skrive ut din besvarelse kan du trykke her: 184 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

11 Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) (TF-rapport nr. 352) Vedlegg 2: Intervjuguide for telefonintervju med LUK-kontaktene Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 185

12 186 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

13 Kapasitet og kompetanse: LUK ansvarlig sin kompetanse: Hvor mange jobber med lokal samfunnsutvikling i FK? Stillinger: Årsverk: Kompetanse i FK? Fagdisipliner: Hvilke avdelinger er involvert? Hvordan er arbeidet organisert? Støtte, rådgiving og samordning: Hva er de største utfordringene kommunene står ovenfor? Hvordan støtter FK kommunene med lokal samfunnsutvikling Utviklingsprogram: Regionale: Kjenner: Brukar/har brukt: Nasjonale Kjenner: Brukar/har brukt: Internasjonale Kjenner: Brukar/har brukt: Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 187

14 Hvordan mener du disse satsingene har bidratt til kunnskapsutvikling og utvikling av samhandling/samordning mellom kommunene og fylkeskommunen? Samordning av faglig og økonomisk støtte til kommunene: Hvordan informerer FK om virkemidler og utviklingsprogram? Hvilke rolle spiller FK for nettverksbygging? Vurdering av LUK satsingen: Er kommunene sterke utviklingsaktører som arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn? Er initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner godt integrerte i utviklingsarbeidet? Er utnyttingen av virkemidler til lokale utviklingstiltak mer effektive? Har fylkeskommunen bedre kapasitet og kompetanse til å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene? Har fylkeskommunen oversikt over aktuelle utviklingsprogram og greier FK å samordne faglig og økonomisk støtte til kommunene? Til sammenligning LUK satsingen er utviklet annerledes enn tidligere satsinger fra departementets side. Blant annet har fylkeskommunen vært invitert inn før etableringen av programmet for å identifisere sentrale utfordringer. Fylkeskommunen har altså vært med på å formulere utfordringer i sitt eget fylke. Videre så har de kunnet selv velge hvordan de disponere midlene. Hva er dine erfaringer med en slik måte å jobbe på? 188 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

15 Hva har LUK betydd for ditt fylke? Hvordan har dere jobbet med å få kommunene for å få de til å bli lokale samfunnsutviklere? Hva har endret seg siden dere startet med LUK satsingen? Hva er det viktigste dere har lært av LUK satsingen? Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 189

16 190 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

17 Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) (TF-rapport nr. 352) Vedlegg 3: Opplegg for fokusgruppe Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 191

18 192 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

19 Til adressater på mail Hei! Jeg har fått navnet ditt av ditt fylkes LUK-kontakt, etter en forespørsel dit. LUK-satsingen kan du lese mer om her, om du er interessert men ikke nødvendig. Telemarksforsking har fulgt LUK-satsingen i snart fem år og skal nå hjelpe KMD å oppsummere den. I den forbindelse vil vi snakke med 9 personer fra 9 fylker/regioner som på en eller annen måte har arbeidet systematisk med lokalsamfunnsutviking i den perioden programmet har virket. Det er IKKE viktig for oss at satsingen lokalt har hatt navnet «LUK», eller at det fra deres side har vært en bevissthet direkte knyttet til noen form for «LUK-satsing»! Våre kontakter i ditt fylke mener at du er rett person for formålet. Det viktigste for oss er at du kan tenke deg å delta i en samtale om lokalsamfunnsutvikling, hvor vi drøfter hvilken betydning det har å inngå i diverse læringsfellesskap med andre, enten det er nabokommuner, regioner eller læringsarenaer i fylket for øvrig. Vi møtes på Gardermoen Radisson Blu onsdag kl. 10:00.-14:30 Programmet er enkelt: Etter en velkommen og en kort presentasjonsrunde, åpner undertegnede med en kort orientering hvor jeg setter dagens samtale inn i sin rette sammenheng. Deretter leder jeg samtalen oss imellom. Fram til lunsj kl. 13:00. Vi avslutter sammen, med en oppsummering fra kl. 13:45 14:30 Det kreves ingen forberedelser av deg, utover å være våken til stede og dele av din arbeidserfaring og refleksjoner. ra TF sin side blir vi to stykker; Christian Sørhaug i tillegg til meg selv. Det utbetales ingen honorar for deltakelse, men alle utgifter til reise og evt. opphold om du må overnatte dekkes av KMD. Dere får informasjon om dette, på stedet. Vel møtt takk for at du stiller, og kontakt meg gjerne dersom du har spørsmål før samlingen. Lars U. Kobro Forsker Tlf kobro@tmforsk.no Deltakeren fra Vestfold meldte sykdomsforfall samme dag som møtet skulle finne sted. Det ble gjennomført med 7 deltakere og to forskere. Det ble gjort lydopptak fra møtet i tillegg til de notatene vi fra forskerhold gjorde. En forsker fokuserte på denne oppgaven, men den andre ledet samtalen. Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 193

20 194 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

21 Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) (TF-rapport nr. 352) Vedlegg 4: Resultatmål, indikatorer og datakilder for resultatvurdering Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 195

22 196 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

23 Indikator Tekst Kriterier Resultatmål 1: Flere kommuner er sterke utviklingsaktører og arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn. Indikator 1 LUK-kontaktenes vurdering av kapasitet 1 = ikke i det hele tatt; 6 = i svært stor grad Indikator 2 LUK-kontaktenes vurdering av kompetanse 1 = ikke i det hele tatt; 6 = i svært stor grad Indikator 3 Antall kommuner som er sterke Antall/prosent som har 4 eller bedre snitt i KK Indikator 4 Kompetanse hos kommunene som utviklingsaktør Poeng fra survey ; snitt spm 2, 4, 5 Indikator 5 Kapasitet hos kommunene Poeng fra survey; KK spm 6 Indikator 6 Deltakelse i utviklingsprosjekt Prosent fra survey; KK snitt spm 11, 12, 13 Indikator 7 Strategier og mål knyttet til utvikling Poeng fra survey; KK spm 7 Indikator 8 Forankring av strategier og mål Poeng fra survey; spm 8 Resultatmål 2: Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner er godt integrerte i utviklingsarbeidet. Indikator 1 LUK-kontaktenes vurdering 1 = ikke i det hele tatt; 6 = i svært stor grad Indikator 2 Vektlegging av mobilisering Poeng fra survey; KK spm 10 Indikator 3 Kompetanse om mobilisering Poeng fra survey; KK spm 3 Indikator 4 Deltakelse i nettverk og møteplasser Prosent fra survey; KK spm 14 Resultatmål 3: Fylkeskommunene har bedre kapasitet og kompetanse til å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene. Indikator 1 LUK-kontaktenes vurdering av kapasitet 1 = ikke i det hele tatt; 6 = i svært stor grad Indikator 2 LUK-kontaktenes vurdering av kompetanse 1 = ikke i det hele tatt; 6 = i svært stor grad Indikator 3 LUK-kontaktenes vurdering av samhandling og samordning 1 = ikke i det hele tatt; 6 = i svært stor grad Indikator 4 Fylkeskommunens kapasitet Poeng fra survey; KF spm 2 Indikator 5 I hvilken grad FK bidrar med kompetanse som er av Nytte for kommunens utviklingsarbeid Poeng fra survey, KF spm 4 Resultatmål 4: Fylkeskommunene har oversikt over aktuelle utviklingsprogram og kan samordne faglig og økonomisk støtte til kommunene. Indikator 1 LUK-kontaktenes vurdering 1 = ikke i det hele tatt; 6 = i svært stor grad Indikator 2 Indikator 3 I hvilken grad FK spiller en viktig rolle når det gjelder å skape gode samhandlingsarenaer mellom ulike utviklingsaktører I hvilken grad FK har oversikt over aktuelle utviklingsprogrammer nasjonalt og internasjonalt Poeng fra survey KF spm 3 Poeng fra survey KF spm 5 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 197

24 Indikator 4 Indikator 5 Indikator 6 Indikator 7 Indikator 8 I hvilken grad FK samordner og koordinerer det faglige og økonomiske støtten til kommunen på en god måte I hvilken grad kommunene deltar i faste møtefora med fylkeskommunen der lokale utviklingsspørsmål er et sentralt tema I hvilken grad FK spiller en viktig rolle i forhold til å koordinere utviklingsarbeid på tvers av kommunegrensene I hvilken grad FK inntar rollen som initiativtaker og pådriver i forhold til å initiere utviklingsarbeid i kommunene I hvilken grad samhandlingen og samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen i forhold til utvikling av attraktive lokalsamfunn har et stort forbedringspotensial Resultatmål 5: Utnyttingen av virkemiddel til lokale utviklingstiltak er mer effektiv. Poeng fra survey KF spm 6 Poeng fra survey KF spm 7 Poeng fra survey KF spm 8 Poeng fra survey KF spm 9 Poeng fra survey KF spm 12 Indikator 1 LUK-kontaktenes vurdering i telefonintervju 1 = ikke i det hele tatt; 6 = i svært stor grad Indikator 2 Indikator 3 Indikator 4 I hvilken grad FK jobber godt internasjonalt og er tilknyttet flere prosjekter med EU-finansiering som kommunen drar stor nytte av I hvilken grad det er samarbeid mellom sektorer, etater eller avdelinger i kommunene i arbeidet med lokal samfunnsutvikling I hvilken grad FK samordner og koordinerer det faglige og økonomiske støtten til kommunen på en god måte Poeng fra survey KF spm 11 Poeng fra survey KK spm 1 Poeng fra survey KF spm Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

25 Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) (TF-rapport nr. 352) Vedlegg 5: Fylkesvise resultater fra sluttkartlegging Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 199

26 Innhold Sammendrag fylkesvis sluttkartlegging Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Status ved slutten av LUK Østfold LUK-arbeidet i Østfold Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Akershus LUK-arbeidet i Akershus Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Hedmark LUK-arbeidet i Hedmark Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

27 5. Oppland LUK-arbeidet i Oppland Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Buskerud LUK-arbeidet i Buskerud Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Vestfold LUK-arbeidet i Vestfold Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Telemark LUK-arbeidet i Telemark Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Aust-Agder LUK-arbeidet i Aust-Agder Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 201

28 9.2 Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Vest-Agder LUK-arbeidet i Vest-Agder Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Rogaland LUK-arbeidet i Rogaland Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Hordaland LUK-arbeidet i Hordaland Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Sogn og Fjordane LUK-arbeidet i Sogn og Fjordane Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

29 Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Møre og Romsdal LUK-arbeidet i Møre og Romsdal Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Sør-Trøndelag LUK-arbeidet i Sør-Trøndelag Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Nord-Trøndelag LUK-arbeidet i Nord-Trøndelag Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Nordland LUK-arbeidet i Nordland Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 203

30 LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Troms LUK-arbeidet i Troms Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Status ved slutten av LUK Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Finnmark LUK-arbeidet i Finnmark Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Kommuneperspektivet LUK-resultater Kommuneperspektivet på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunene om egen utviklingskapasitet og kompetanse Datakvalitet Kommunenes vurdering av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunenes vurdering av egen utviklingskapasitet og kompetanse Noter Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

31 Sammendrag fylkesvis sluttkartlegging Det er gjennomført en kommunesurvey rettet mot alle landets kommuner høsten Dette er tilsvarende undersøkelse som ble gjort høsten I tillegg har vi gjennomført telefonintervju med LUK-kontaktene i fylkene. Ved sluttkartleggingen var det ikke mulig å få gjennomført intervju med Finnmark fylkeskommune, fordi LUK-kontakten hadde sluttet og ingen andre i fylkeskommunen hadde tilstrekkelig kunnskap til LUK-satsingen til å ville la seg intervjue. For å skaffe en oversikt over hva de ulike fylkene har jobbet med, og delvis hvordan, er det gjennomført dokumentstudier av fylkenes sluttrapport til KMD per 1. mars De ulike fylkeskommunenes mål med satsinga er hentet fra KMDs hjemmesider om LUK-satsingen. Resultatene som kommer fram i dette dokumentet er stilt sammen med øvrige data fra følgeevalueringen og analysert i hovedrapporten. Metodene er beskrevet i sluttrapporten for LUK-satsingen. Endringene vi registrer mellom disse to undersøkelsene er med på å legge grunnlaget for en resultatanalyse av LUK-satsingen, som også er presentert i sluttrapporten. Fylkeskommunens perspektiv LUK-resultater Målet med LUK var at fylkeskommunene skulle få til bedre samordning internt og bedre samhandling eksternt, slik at kommunenes kapasitet og kompetanse til å drive med utviklingsarbeid kunne styrkes. Det varierer i hvilken grad fylkeskommunene har klart å oppnå dette. I Oppland har LUK-arbeidet vært preget av separate kommuneprosjekter og lite koordinering og samordning av prosjektene fra fylkeskommunens side. Dette gjenspeiler seg i vurderinga av resultatindikatorer i sluttrapporteringen, så vel som i telefonintervjuet, hvor ingen prosjekt i særlig grad er vurdert å ha bidradd til å styrke fylkeskommunens kapasitet og kompetanse til å hjelpe kommunene med lokal samfunnsutvikling. Likevel oppnår Oppland svært god score i kommunenes vurdering av innsatsen. Også i Rogaland er både fylkeskommunen og kommunene mindre fornøyd med fylkeskommunens kompetanse og kapasitet ved slutten av LUK. Dette kan ha sammenheng med at Rogaland, sammen med Troms og Finnmark, kom seint i gang med LUK-arbeidet. Buskerud fylkeskommune har relativt lunkne vurderinger av resultatoppnåelse i forhold til LUKmålsetningene, det samme har Troms. Det er oppsiktsvekkende at Aust-Agder fylkeskommune ikke kan svare på i hvilken grad det viktigste LUK-prosjektet deres har hatt effekt på de fem resultatindikatorene i LUK. Samtidig vurderer Aust-Agder fylkeskommune de to andre LUKprosjektene som svært vellykkede på så godt som alle resultatindikatorer. Sør-Trøndelag gir også blandede vurderinger av hvor vellykkede prosjektene har vært. Det finnes mange eksempler på fylker som oppnådd svært gode resultater gjennom LUKsatsingen. I Hordaland får LUK-satsingen maks skår på samtlige resultatindikatorer i rapporteringen fra fylket til KMD. Fylkeskommunen vurderer resultatoppnåelse på følgende måte: «Vi har dei beste døma på lokale prosjekt som lukkast, dei mest kompetente kommunane, godt samarbeid mellom lokalt og regionalt nivå og god koordinering på regionalt nivå.». Også i Nord-Trøndelag gir fylkeskommunen svært god skår på måloppnåelse og resultatindikatorer, men også her er tilbakemeldingene fra kommunene mer lunkne. Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 205

32 Styrket kapasitet og kompetanse hos fylkeskommunen Generelt mener LUK-kontaktene at fylkeskommunene har fått bedre kapasitet og kompetanse til å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene gjennom LUK-satsingen. De fleste informantene har gitt uttrykk for at de har kompetanse til å bistå kommunene der det er nødvendig. Noen steder har også LUK-satsingen sørget for felles planressurser gjennom felles plankontor eller for å ansette en person med kompetanse for å bistå kommuner som trenger bistand med planprosesser. Fylkeskommunene gir et generelt inntrykk av at LUK-satsingen har styrket både deres kompetanse og kapasitet til å drive med lokal samfunnsutvikling. En viktig del av kompetanseutviklingen har vært å engasjere universitets- og høgskolesektoren til å lage kurs- og utdanningspakker innen lokal samfunnsutvikling, prosessledelse og prosjektledelse. Slike videreutdanningskurs har gjort det mulig for LUK-satsingen å bidra til kunnskapsutvikling i kommunene, så vel som i fylkeskommunene. Et annet eksempel er fra Vestlandet, hvor de fire fylkeskommunene Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, har gått sammen om å arrangere konferansen Vestlandsk Vidsyn. Denne konferansen, som inviterer både kommuner og fylkeskommuner, har etablert viktige læringsarenaer. Gjennom slike læringsarenaer har fylkeskommunene vært i stand til å trekke på hverandres erfaring og kunnskap. Blant annet gir flere LUK-informanter inntrykk av at LUK-satsingen har bidradd til å øke bevisstheten i fylkeskommunen om deres roller både som utviklingsaktører og som tjenesteytere overfor kommunene. En sentral del av evalueringsprosessen har vært de regionale og nasjonale læringsarenaene, hvor LUK-koordinatorene (altså våre informanter i telefonintervjuene) har deltatt. Det har vært arrangert fire ganger fire regionale, og fem landsdekkende, læringsarenaer. Informantene har gjennom intervjuene uoppfordret trukket fram disse samlingene som viktige læringsarenaer for deres lokale samfunnsutviklingsarbeid. Fylkeskommunenes oversikt over aktuelle utviklingsprogram Informantene gir også uttrykk for at fylkeskommunen har god oversikt over utviklingsprogram, og at de greier å samordne faglig så vel som økonomisk støtte til kommunene. Informantenes tilfredshet med egen evne til å samordne faglig og økonomisk støtte kan kanskje forklares med fleksibiliteten som har kommet med LUK-satsingen. Dette innebærer at fylkeskommunen selv langt på vei har kunnet definere utfordringene slik de framkommer i deres fylke framfor å ta utgangspunkt i hvordan departementet definerer fylket og kommunenes utfordringer. Nesten samtlige informanter ga uttrykk for at de har likt å jobbe innenfor rammene av LUKsatsingens fleksibilitet, og roser KMD for at de har tatt initiativ til denne nye samhandlingen. Denne fleksibiliteten kan også forklare den store variasjonen av LUK-strategier som fylkeskommunene har arbeidet med i LUK-satsingen. Effektiv utnytting av virkemidlene Et sentralt mål med LUK-satsingen har vært å effektivisere utnyttingen av virkemidler til lokale utviklingstiltak. På tross av at en del har svart positivt, er det mange som er usikre på om dette er tilfelle. En mulig årsak kan være at fylkeskommunen har fordelt sine utviklings- og forvaltningsoppgaver i forskjellige avdelinger og seksjoner. Fordelingen i arbeidsoppgaver fører til en spesialisering innen de forskjellige avdelingene, noe som gjør at den fylkeskommunale organisasjonen kan oppleves som noe fragmentert. Den sterke inndelingen internt i de forskjellige avdelingene og seksjonene kan til tider oppleves av informantene som en hindring. LUK-informantene, som har til oppgave å tenke helhetlig omkring samfunnsutvikling, forteller at de opplever at den helhetlige lokale samfunnsutviklingstenkingen kan komme i konflikt med de mer spesialiserte utviklings- og forvaltningsoppgavene til fylkeskommunen. Til tider kan til og med de ulike oppgavene til fylkeskommunen komme i konflikt med hverandre. Et eksempel på dette er når fylkeskommunen som forvalter av kulturminner kommer i konflikt med utbyggingstiltak og utviklingsoppgaver. 206 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

33 Kommunene som utviklingsaktører som arbeider kontinuerlig med å utvikle attraktive lokalsamfunn LUK-målsetningen om å gjøre kommunene til sterke utviklingsaktører som arbeider kontinuerlig med å bygge opp attraktive lokalsamfunn har til dels blitt nådd gjennom LUK-satsingen. I startevalueringen ble det gitt uttrykk fra alle de fylkeskommunale informantene at kommunene hadde mangel på kapasitet og kompetanse. Dette bildet ser ut til å ha moderert seg gjennom LUKsatsingen. Fra fylkeskommunalt hold blir det fremdeles påpekt at kommunene har begrenset tid eller penger til å gjennomføre sine prosjekter, på tross av at de har en stor vilje og evne til å kunne gjøre det. Likevel gir dagens LUK informanter et mer nyansert bilde hvor de mener at mange flere kommuner er sterke utviklingsaktører. Spesielt blir kommuner som har vært engasjert i LUKsatsingen trukket fram som kreative og aktive samfunnsutviklere. Fremdeles er det mange i fylkeskommunene som gir inntrykk av at kommunene sliter med manglende kompetanse og kapasitet, men i mindre grad enn tidligere. I andre tilfeller framhever fylkeskommunen at kommunene heller ikke har kompetanse, spesielt er dette tilfelle når det gjelder arealplanlegging og bygningsvern. Mange av fylkeskommunene har på forskjellige måter satset på å utvikle kommunenes kompetanse på planarbeid for at de skal bli bedre på lokal samfunnsutvikling. Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner Fylkeskommunen gir uttrykk for at det er stor variasjon mellom kommunene i hvilke grad de er i stand til å utnytte partnerskapet med frivillige organisasjoner og privat næringsliv. Grunnlaget for en suksessrik, offensiv utviklingskultur i kommunene kan skyldes enkeltindivider, men også hvordan kommuner greier å etablere kreative og dynamiske samarbeidsplattformer. Slike samarbeidsplattformer kan gi samhandlingsrom hvor private næringslivsinitiativer og frivillighetssamfunnet kan få utfolde seg. For fylkeskommunene dreier det seg om å tilrettelegge for slike samhandlingsrom, så vel som å være en katalysator for dem. LUK-satsingen ser ut til å ha vært i stand til å bidra med å skape en mer offensiv utviklingskultur i kommunene. Fylkeskommunene ser ofte på seg selv og sin rolle som nettverksbygger for kommunene som særlig viktig. Fortellingen som framkommer fra informantene er at kommunene har mer enn nok med sine egne forvaltningsoppgaver og tjenesteproduksjon. I denne sammenheng trekker informantene fram at det er mye arbeid involvert i å drifte slike nettverk mellom kommunene. Fylkeskommunen påtar seg arbeidet med å planlegge tider, «rydde» i nettverkene, og får dermed bedre oversikt enn det de enkelte kommunene er i stand til. De fleste fylkeskommunene har etablert samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å bistå kommunene med å øke deres kompetanse i lokal samfunnsutvikling. Slike kurs, enten i form av etter- og videreutdanning, kortere samlinger eller konferanser, har fått veldig gode tilbakemeldinger. Kursene har bidradd med kunnskapsutveksling og praktiske redskap for å bistå kommunene med deres samfunnsutviklingsarbeid. I mange mindre kommuner er lokalt samfunnsutviklingsarbeid et ensomt arbeid med trange kår. Nettverksarenaene som har blitt etablert blant annet gjennom læringsarenaene til LUK-satsingen har bidradd til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling både mellom kommunene og mellom kommunene og fylkeskommunen Status ved slutten av LUK Et av de første spørsmålene i telefonintervjuene omhandlet hvor mange som jobbet med lokal samfunnsutvikling i fylkeskommunen. Mange ga uttrykk for at det var vanskelig å definere hvem som driver på med lokal samfunnsutvikling i fylkeskommunen. Reaksjonen ligner mye på den som ble rapportert fra statuskartleggingen av LUK-prosjektet. Grunnen da som nå er nok den samme: Det meste arbeidet som fylkeskommunene er engasjert i kan sees på som lokal samfunnsutvikling på en eller annen måte. LUK-satsingen ser også ut til å ha forbedret samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene når det gjelder lokal samfunnsutvikling. Flere melder om at LUK-satsingen har gjort noe med den interne samordningen i fylkeskommunen. LUK-satsingen ser ut til å ha framprovosert en bevisst- Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 207

34 het hos fylkeskommunen til å være mer samordnet i sine henvendelser til kommunene. Samordning er avgjørende for å kunne fylle rollen som regional utviklingsaktør. For eksempel ser vi i Akershus på spørsmål om hva det viktigste fylkeskommunen har lært av LUK-satsingen at: «Intern samordning er den viktigste nøkkelen til ekstern samhandling». Nødvendigheten av fylkeskommunens interne samordning henger følgelig sammen med deres eksterne samhandling med kommunene. Fylkeskommunene erkjenner likevel at de ikke alltid framstår samordnet utad til kommunene. Noen LUK-informanter har påpekt at fylkeskommunen kan framstå som fragmentert utad, hvor ulike avdelinger i fylkeskommunen kan komme med overlappende henvendelser til kommunene. Slike fragmenterte henvendelser kan igjen sette et unødvendig press på kommunenes egne forvaltningsressurser. I statuskartleggingen ble det gitt uttrykk for at et viktig område for forbedring i fylkeskommunens forhold til kommunene var samordning og samhandling. Denne sluttevalueringen av LUK-satsingen gir et inntrykk av at det har skjedd forbedringer med både fylkeskommunenes interne organisering, så vel som en forbedring av fylkeskommunenes henvendelser til kommunene, samt i deres samhandling i det regionale partnerskapet. I fylkeskommunen er det altså blitt utviklet en bevissthet rundt lokal samfunnsutvikling som en sentral arbeidsoppgave som krever samhandling og samordning. Likevel forteller også LUK-informantene at det er rom for flere forbedringer. Kommuneperspektivet LUK-resultater Flere fylker har kommuner som er svært fornøyde med resultatene av LUK-satsingen, både når det gjelder egen utviklingskapasitet og kompetanse og fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør. Vestfold er det fylket hvor økningen i kommunenes tilfredshet med egen utviklingskapasitet og kompetanse er størst, mens Møre og Romsdalskommunene mener det har skjedd positive endringer på de fleste felt ved sluttkartlegging. Kommunene i Møre og Romsdal vurderer at fylkeskommunen er styrket som regional utviklingsaktør og at de selv har fått bedre utviklingskapasitet og kompetanse. I Hordaland er fylkeskommunen svært fornøyd med eget arbeid som regional utviklingsaktør, og kommunene er enige. I Finnmark er kommunene blant de i landet som i størst grad er blitt mer fornøyd med eget utviklingskapasitet og kompetanse. Samtidig er Finnmark det fylket med den sterkeste negative utviklingen i kommunenes syn på fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Det finnes også eksempler på fylker hvor vi ser en negativ utvikling i løpet av LUK-perioden. I Oppland vurderer både fylkeskommunen og kommunene at fylkeskommunens kompetanse på utviklingsarbeid er svak, og kommunene vurderer den som dårligere ved utgangen av LUK. Tromskommunenes tilfredshet med egen utviklingskapasitet og kompetanse er redusert i LUK-perioden. Kommunene mener blant annet de har fått dårligere kompetanse på planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeid, og at strategier og mål er mer uklare. Østfold er, sammen med Hordaland og Troms, fylket med de største negative endringene i vurdering av egen utviklingskapasitet og kompetanse. Noen fylker har motstridende tilbakemeldinger fra kommunene og fylkeskommunen. For eksempel er LUK-kontakten i Vest-Agder fylkeskommune veldig fornøyd med LUK-satsingen. Det er ikke kommunene i Vest-Agder, som vurderer både eget og fylkeskommunens arbeid mer negativt ved sluttkartlegging enn ved oppstart. Også i Østfold er fylkeskommunen fornøyd med LUKsatsingen og fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, mens kommunene ikke er enige i det. Vi finner blandede vurderinger av fylkeskommunen som pådriver for utviklingsarbeid i kommunene. I Nordland vurderer knytter positive endringer seg spesielt til samarbeidsklima og fylkes- 208 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

35 kommunens rolle som initiativtaker, pådriver og koordinerende instans. I Buskerud er kommunene blitt mer negative til fylkeskommunens evne til å koordinere, skape gode samhandlingsarenaer og generelt være en viktig bidragsyter i lokalsamfunnsarbeidet. Vi finner flere fylker er kommunene mer fornøyd med endringene som har skjedd på fylkeskommunalt nivå enn i egen kommune. Dette gjelder blant annet: Akershus, Hordaland, Nordland, Sør-Trøndelag, Troms. I en rekke fylker er kommunene mer fornøyd med endringene som har skjedd i egen kommune enn på fylkeskommunalt nivå. Dette gjelder blant annet: Buskerud, Finnmark (i sterk grad), Hedmark, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark. Når vi sammenstiller dataene fra kommunesurveyen gjennomført ved sluttkartleggingen med oppstartkartleggingen får vi et inntrykk av endringene som har skjedd i LUK-perioden. Vi understreker imidlertid at dette ikke er sikre resultater på fylkesnivå (se metodekapitlet). Endringene mellom oppstartkartlegging og sluttkartlegging går fram av påfølgende tabeller. Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 209

36 Tabell 1: Endringer i kommunenes vurdering av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør fra startkartlegging til sluttkartlegging. Endringer i gjennomsnittlig score på en vurderingsskala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Oppstartskartlegging sammenstilt med sluttkartlegging. Endring Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Fylkeskommunen er vi kti g bidragsyter i arbeidet med utvikling av attraktive lokalsamfunn i kommunene 0,1 0,8 0,4 0,2 0,9 0,4 1,1 0,6 0,5 0,9 0,4 0,4 0,2 0,1 0,8 0,1 0,9 1,6 0,0 0,2 0,5 0,3 Fylkeskommunen mangler kapasitet til å kunne støtte og følge opp kommunene på en god måte 1,0 0,7 0,2 0,4 0,1 0,1 0,6 0,3 1,6 0,5 0,2 0,5 0,1 0,4 0,1 0,2 0,4 2,2 0,6 0,2 0,3 0,4 Fylkeskommunen spiller en vi kti g rolle når det gjelder å skape gode samhandlingsarenaer mellom ulike utviklingsaktører 0,2 0,8 0,1 0,3 0,8 0,4 0,6 0,0 0,1 0,3 0,3 0,1 0,2 0,8 1,0 0,2 0,2 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Fylkeskommunen bidrar i liten grad med kompetanse som er av nytte for kommunens utviklingsarbeid 1,0 0,3 0,4 0,4 0,6 0,6 0,0 0,3 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,4 0,7 0,2 0,4 0,1 0,3 0,2 0,0 0,0 Fylkeskommunen har dårlig oversikt over aktuelle utviklingsprogrammer nasjonalt og internasjonalt 0,4 2,1 0,2 0,1 1,1 0,3 1,6 0,4 0,8 0,0 0,3 1,0 0,6 0,0 0,9 0,2 0,5 1,8 0,2 0,0 0,1 0,0 Fylkeskommunen samordner og koordinerer det faglige og økonomiske støtten til kommunen på en god måte 0,5 1,0 0,8 0,2 0,7 0,7 0,0 0,6 0,1 0,0 0,0 0,5 0,0 0,5 0,7 0,7 0,2 0,9 0,5 0,3 0,0 0,1 Kommunen deltar i faste møtefora med fylkeskommunen der lokale utviklingsspørsmål er et sentralt tema 0,1 0,8 0,3 0,9 0,7 0,2 0,4 0,4 0,2 0,5 0,1 0,6 1,0 1,2 0,8 0,2 0,0 0,7 0,2 0,6 0,0 0,2 Fylkeskommunen spiller en vi kti g rolle i forhold til å koordinere utviklingsarbeid på tvers av kommunegrensene 0,0 1,0 0,7 0,5 0,7 0,9 0,5 0,9 0,4 0,2 0,4 0,5 0,1 1,0 0,5 0,3 0,2 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 Fylkeskommunen inntar i liten grad rollen initiativtaker og pådriver i forhold til å initiere utviklingsarbeid i kommunene 0,2 0,7 0,0 0,4 0,2 0,0 0,2 0,3 0,2 0,4 0,1 0,3 0,1 0,6 1,1 0,8 1,2 0,9 0,3 0,1 0,3 0,1 Kommunen og fylkeskommunen har i stor grad sammenfallende syn på mål og tiltak for å fremme attraktive lokalsamfunn 0,4 0,3 0,3 0,7 0,7 0,4 0,1 0,6 0,6 0,2 0,5 0,7 0,2 0,3 0,1 0,8 0,0 0,1 0,4 0,2 0,1 0,1 Fylkeskommunen jobber godt internasjonalt og er tilknyttet flere prosjekter med EU finansiering som kommunen drar stor nytte av 0,2 1,5 0,8 0,9 0,7 0,8 1,0 0,4 0,5 1,2 0,5 0,1 0,4 0,4 1,3 0,1 0,9 0,6 0,4 0,1 0,4 0,2 Samhandlingen og samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen i forhold til utvikling av attraktive lokalsamfunn har et stort forbedringspotensial 1,6 1,0 0,5 0,1 0,2 0,1 0,3 0,1 0,4 0,4 0,4 0,2 0,3 0,1 0,2 0,5 0,1 1,0 0,1 0,3 0,0 0,1 Gjennomsnitt, positive påstander 0,0 0,8 0,4 0,4 0,6 0,3 0,4 0,5 0,0 0,2 0,0 0,0 0,2 0,5 0,8 0,3 0,0 0,7 0,1 0,2 0,0 0,0 Gjennomsnitt, kritiske påstander 0,7 0,7 0,3 0,1 0,4 0,2 0,5 0,2 0,3 0,3 0,3 0,1 0,3 0,1 0,5 0,3 0,3 1,2 0,1 0,2 0,0 0,1 Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Stor Middels Liten Landet 210 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

37 Tabell 2: Endringer i kommunenes vurdering av egen utviklingskapasitet og kompetanse fra startkartlegging til sluttkartlegging. Endringer i gjennomsnittlig score på en vurderingsskala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Oppstartskartlegging sammenstilt med sluttkartlegging. Endring Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland I hvilken grad er det samarbeid mellom sektorer, etater eller avdelinger i kommunen i arbeidet med lokal samfunnsutvikling? 0,8 0,1 0,3 0,1 0,4 0,6 2,1 0,4 0,6 0,1 0,5 0,5 0,5 0,6 0,7 0,3 0,1 0,7 0,2 0,0 0,2 0,2 Hvordan vi l du karakterisere kommunens kompetanse på planlegging i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn innenfor følgende områder? 0,1 0,3 0,4 0,3 0,2 1,0 0,1 1,4 0,4 0,2 0,4 0,1 0,0 0,1 0,3 0,3 0,9 0,3 0,1 0,1 0,0 0,0 Hvordan vi l du karakterisere kommunens kompetanse på mobilisering i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn innenfor følgende områder? 0,3 0,1 0,3 0,5 0,7 0,9 0,3 0,2 0,4 0,2 0,3 0,1 0,1 0,4 0,4 0,3 0,5 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 Hvordan vi l du karakterisere kommunens kompetanse på etablering av nettverk/samarbeid i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn innenfor følgende områder? 0,3 0,6 0,1 0,5 0,4 0,5 0,0 0,5 1,0 0,3 0,0 0,4 0,2 0,4 0,1 0,1 0,3 0,7 0,2 0,0 0,1 0,1 Hvordan vi l du karakterisere kommunens kompetanse på gjennomføring (fra plan til handling) i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn innenfor følgende områder? 0,5 0,5 0,3 0,4 0,2 0,6 0,3 0,0 0,2 0,0 0,2 0,2 0,2 0,2 0,5 0,1 1,0 0,4 0,1 0,0 0,1 0,0 Hvordan vi l du karakterisere kommunens kapasitet i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn? 0,0 0,3 0,2 0,4 0,5 1,0 1,3 0,3 0,1 0,8 0,1 0,7 0,9 0,1 0,7 0,5 0,4 0,6 0,0 0,2 0,2 0,2 Har kommunen klare strategier og mål knyttet til utvikling av attraktive lokalsamfunn? 0,5 0,3 0,3 0,3 0,2 0,7 1,1 0,4 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,4 0,3 1,0 0,1 0,2 0,2 0,1 0,0 I hvilken grad er disse forankret i kommuneplanens samfunnsdel? 0,6 0,1 1,5 0,8 0,2 1,8 0,7 0,9 0,7 0,4 0,1 0,5 0,9 0,0 0,3 1,1 0,7 1,7 0,3 0,5 0,8 0,6 I hvilken grad er disse forankret i kommuneplanens arealdel? 0,2 0,3 0,3 0,0 0,5 0,8 0,7 0,6 0,6 0,4 0,1 0,3 0,6 0,3 0,6 0,8 0,0 1,1 0,2 0,1 0,0 0,1 I hvilken grad legger kommunen vekt på mobiliseringsarbeid for å få innbyggere ("folk flest") til å engasjere seg i arbeidet med å skape attraktive lokalsamfunn? 0,4 0,7 0,0 0,2 0,2 0,1 0,6 0,2 0,7 0,3 1,1 0,7 0,1 0,1 1,0 0,4 0,0 0,4 0,2 0,5 0,1 0,1 Snitt alle verdier 0,2 0,1 0,2 0,3 0,1 0,8 0,4 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,4 0,0 0,1 0,1 0,2 0,6 0,0 0,1 0,1 0,1 Deltar kommunen i regionale utviklingsprogram? (prosentpoeng) 12,5 38,6 21,8 11,4 13,1 14,3 10,0 0,0 11,2 38,4 0,0 13,6 1,2 16,5 2,9 9,9 26,4 20,0 12,6 14,1 14,1 12,9 Deltar kommunen i nasjonale utviklingsprogram? (prosentpoeng) 35,7 7,5 3,8 22,4 6,9 7,1 20,0 50,0 22,2 13,4 10,7 6,4 37,9 4,4 50,0 18,2 4,2 7,5 14,3 2,9 0,8 2,3 Deltar kommunen i internasjonale utviklingsprogram? (prosentpoeng) 2,9 50,0 8,3 14,7 8,3 28,6 45,5 25,0 33,3 0,0 28,6 20,0 1,8 1,2 35,7 17,5 22,2 30,0 38,4 9,7 8,8 10,2 Er det etablert nettverk/møteplasser som har fokus på etablering av attraktive lokalsamfunn, og hvor representanter fra offentlige institusjoner, bedrifter, kompetanseinstitusjoner og frivillige lag og foreninger er involvert? (prosentpoeng) 2,9 16,7 8,3 0,0 15,0 0,0 14,5 62,5 18,1 11,5 20,0 39,4 22,1 14,3 34,0 20,8 30,6 25,0 0,2 0,0 0,7 0,3 Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Stor Middels Liten Landet Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 211

38 1.1.4 Status ved slutten av LUK Resultatene fra kommunesurveyen samlet for landet og for de enkelte fylkene er vist i de følgende tabellene. Tabell 3: Kommunenes vurdering av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør ved sluttkartleggingen. Gjennomsnittlig score på en vurderingsskala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Sluttkartleggingen Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Fylkeskommunen er vi ktig bidragsyter i arbeidet med utvikling av attraktive lokalsamfunn i kommunene 4,0 3,9 4,2 4,1 3,3 3,4 3,3 4,0 3,8 3,2 4,0 3,8 4,4 3,5 3,6 4,1 3,3 2,1 3,4 3,7 3,8 3,8 Fylkeskommunen mangler kapasitet til å kunne støtte og følge opp kommunene på en god måte 3,8 3,8 3,5 2,9 3,0 2,4 4,3 3,8 4,0 3,6 3,1 3,9 3,4 3,6 3,0 3,7 3,6 4,9 3,5 3,6 3,5 3,6 Fylkeskommunen spiller en vikti g rolle når det gjelder å skape gode samhandlingsarenaer mellom ulike utviklingsaktører 3,9 3,6 3,8 3,7 2,7 3,3 3,4 4,3 3,9 3,6 3,8 3,6 4,1 4,1 3,4 3,9 3,5 2,7 3,3 3,6 3,8 3,7 Fylkeskommunen bidrar i liten grad med kompetanse som er av nytte for kommunens utviklingsarbeid 3,9 3,1 2,9 3,3 3,5 3,4 3,4 3,8 3,3 3,8 3,0 3,6 3,1 3,2 3,3 3,1 3,9 4,2 3,6 3,5 3,3 3,4 Fylkeskommunen har dårlig oversikt over aktuelle utviklingsprogrammer nasjonalt og internasjonalt 2,4 2,4 2,3 2,5 2,0 2,8 3,4 3,0 2,2 2,8 2,5 2,8 1,9 2,5 3,1 2,4 3,2 4,0 2,7 2,5 2,7 2,6 Fylkeskommunen samordner og koordinerer det faglige og økonomi ske støtten til kommunen på en god måte 4,3 3,4 3,5 3,6 3,0 3,0 3,8 3,5 3,9 2,9 3,4 3,1 3,5 3,4 3,3 3,8 3,3 2,8 2,6 3,6 3,5 3,5 Kommunen deltar i faste møtefora med fylkeskommunen der lokale utviklingsspørsmål er et sentralt tema 4,3 3,8 3,2 3,8 3,1 4,1 3,1 3,3 3,9 2,8 4,1 3,8 3,5 4,2 3,6 2,9 2,9 2,7 3,8 3,7 3,3 3,5 Fylkeskommunen spiller en vikti g rolle i forhold til å koordinere utviklingsarbeid på tvers av kommunegrensene 3,9 3,6 3,7 3,9 3,3 3,6 4,1 3,0 3,6 3,1 3,6 3,4 3,9 3,9 3,8 2,9 3,0 3,3 3,5 3,4 3,6 3,5 Fylkeskommunen inntar i liten grad rollen initiativtaker og pådriver i forhold til å initiere utviklingsarbeid i kommunene 2,7 4,2 2,9 3,1 4,0 4,0 4,2 3,8 3,7 4,2 3,6 4,0 3,6 3,5 3,9 3,5 3,4 4,6 3,8 3,8 3,5 3,7 Kommunen og fylkeskommunen har i stor grad sammenfallende syn på mål og tiltak for å fremme attraktive lokalsamfunn 3,6 3,7 4,4 4,3 4,0 3,3 4,2 3,8 3,4 3,4 4,1 4,3 4,0 3,3 3,9 3,7 3,8 3,4 3,8 4,0 3,7 3,8 Fylkeskommunen jobber godt internasjonalt og er tilknyttet flere prosjekter med EU finansiering som kommunen drar stor nytte av 3,6 3,0 2,9 3,6 4,0 2,0 2,7 2,3 2,5 3,0 4,0 3,1 2,4 2,7 2,5 3,0 4,0 2,8 3,3 2,9 3,2 3,1 Samhandlingen og samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen i forhold til utvikling av attraktive lokalsamfunn har et stort forbedringspotensial 5,4 3,9 4,4 4,0 4,7 5,0 4,4 5,0 4,7 4,9 4,4 4,6 4,3 4,7 3,8 4,8 4,5 5,8 4,9 4,6 4,5 4,6 Gjennomsnitt, positive påstander 3,9 3,5 3,7 3,8 3,3 3,2 3,5 3,4 3,6 3,1 3,9 3,6 3,7 3,6 3,4 3,5 3,4 2,8 3,4 3,6 3,6 3,5 Gjennomsnitt, kritiske påstander 3,6 3,5 3,2 3,1 3,4 3,5 3,9 3,9 3,6 3,9 3,3 3,8 3,3 3,5 3,4 3,5 3,7 4,7 3,7 3,6 3,5 3,6 Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Stor Middels Liten Landet 212 Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK

39 Tabell 4: Kommunenes vurdering av egen utviklingskapasitet og kompetanse ved sluttkartleggingen. Gjennomsnittlig score på en vurderingsskala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Sluttkartleggingen Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland I hvilken grad er det samarbeid mellom sektorer, etater eller avdelinger i kommunen i arbeidet med lokal samfunnsutvikling? 4,5 4,9 4,2 4,6 4,5 5,3 4,5 4,4 3,9 4,4 4,0 4,3 4,4 5,1 4,0 3,8 4,0 4,0 4,6 4,3 4,3 4,3 Hvordan vil du karakterisere kommunens kompetanse på planlegging i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn innenfor følgende områder? 4,9 5,3 4,1 4,8 4,7 5,3 4,6 4,5 4,7 4,5 4,4 4,2 4,3 4,6 4,0 3,7 3,9 3,7 5,0 4,6 4,1 4,4 Hvordan vil du karakterisere kommunens kompetanse på mobilisering i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn innenfor følgende områder? 3,9 4,4 4,1 4,1 4,6 4,7 3,8 4,5 3,9 4,0 4,1 3,8 4,2 4,0 4,1 3,8 3,6 3,5 4,3 4,0 4,0 4,0 Hvordan vil du karakterisere kommunens kompetanse på etablering av nettverk/samarbeid i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn innenfor følgende områder? 4,3 3,9 4,1 4,4 4,7 4,9 4,2 4,3 3,9 3,9 4,1 4,2 4,1 4,3 4,1 4,0 3,8 4,0 4,4 4,2 4,0 4,1 Hvordan vil du karakterisere kommunens kompetanse på gjennomføring (fra plan til handling) i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn innenfor følgende områder? 3,9 4,0 4,1 4,3 4,7 4,9 4,3 4,0 4,2 4,1 4,3 4,3 4,0 4,5 3,9 3,8 3,3 4,4 4,5 4,1 4,1 4,1 Hvordan vil du karakterisere kommunens kapasitet i forhold til arbeid med utvikling av attraktive lokalsamfunn? 3,4 3,5 3,4 3,7 4,1 3,7 3,9 3,3 3,6 3,6 3,9 3,8 3,5 3,6 3,5 2,8 3,3 3,7 3,8 3,6 3,4 3,5 Har kommunen klare strategier og mål knyttet til utvikling av attraktive lokalsamfunn? 4,0 5,0 4,1 4,6 4,7 4,6 4,7 4,5 4,0 4,2 4,6 4,4 4,3 4,0 3,8 3,4 2,8 4,2 4,6 4,5 3,9 4,2 I hvilken grad er disse forankret i kommuneplanens samfunnsdel? 5,2 5,4 5,3 5,4 5,3 5,7 5,6 5,0 5,3 5,2 4,9 5,2 5,5 4,9 5,0 5,0 4,5 5,7 5,7 5,2 5,1 5,2 I hvilken grad er disse forankret i kommuneplanens arealdel? 4,8 5,1 4,3 4,6 4,6 5,4 4,7 4,0 4,5 4,6 4,6 4,7 4,5 4,9 4,8 3,5 4,0 5,0 5,4 4,6 4,3 4,6 I hvilken grad legger kommunen vekt på mobiliseringsarbeid for å få innbyggere ("folk flest") til å engasjere seg i arbeidet med å skape attraktive lokalsamfunn? 4,0 4,9 4,0 4,3 4,8 4,8 3,8 5,3 3,7 3,9 3,9 4,5 4,1 4,3 3,6 3,5 4,0 4,1 4,4 4,2 3,9 4,1 Snitt alle verdier 4,3 4,6 4,2 4,5 4,6 4,9 4,4 4,4 4,2 4,2 4,3 4,3 4,3 4,4 4,1 3,7 3,7 4,2 4,7 4,3 4,1 4,3 Deltar kommunen i regionale utviklingsprogram? (prosent) 87,5 25,0 61,5 60,0 77,8 71,4 60,0 50,0 55,6 53,3 81,3 50,0 58,8 69,2 87,5 58,3 62,5 30,0 61,3 58,3 61,3 61,3 Deltar kommunen i nasjonale utviklingsprogram? (prosent) 85,7 12,5 46,2 13,3 37,5 42,9 60,0 75,0 11,1 46,7 25,0 30,0 52,9 38,5 0,0 50,0 37,5 30,0 38,1 39,4 33,3 38,1 Deltar kommunen i internasjonale utviklingsprogram? (prosent) 42,9 0,0 58,3 6,7 25,0 0,0 0,0 0,0 0,0 25,0 50,0 40,0 11,8 8,3 0,0 12,5 0,0 20,0 18,7 23,2 12,6 18,7 Er det etablert nettverk/møteplasser som har fokus på etablering av attraktive lokalsamfunn, og hvor representanter fra offentlige institusjoner, bedrifter, kompetanseinstitusjoner og frivillige lag og foreninger er involvert? (prosent) 57,1 50,0 50,0 69,2 75,0 71,4 60,0 100,0 44,4 38,5 53,3 66,7 75,0 50,0 42,9 29,2 75,0 75,0 56,3 62,5 52,5 56,3 Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Stor Middels Liten Landet Vedlegg / Sluttrapport fra følgeevaluering av LUK 213

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010 Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010 1 Hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken Reell frihet til bosetting Opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)

Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Sluttrapport fra følgeevaluering av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) SOLVEIG SVARDAL, LARS UELAND KOBRO, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL, CHRISTIAN SØRHAUG og AUDUN THORSTENSEN TF-rapport

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3 Røde Kors ANALYSE Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger Rapport 2009, 3 Forsker Dag Wollebæk har utarbeidet analyser på oppdrag for Norges Røde Kors. Dag Wollebæk er Ph.D., Forsker II ved

Detaljer

Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga. Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.

Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga. Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18. Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.oktober 2012 Brev til fylkeskommunene fra KRD 14.12.2009 Distriktssentret skal

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik

Rapport om. lokal brukerundersøkelse høsten 2015 ved NAV Malvik Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Malvik Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling... 3 Tidspunkt

Detaljer

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB 1 of 6 Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB UiB ønsker å kartlegge omfanget av gjennomføring ved institusjonen. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe å finne svar på hva UiB som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Det norske utdanningssystemet - struktur

Det norske utdanningssystemet - struktur Regionale kompetanse-og kjønnsforskjeller i norsk grunnskole. Relevant for svensk utdanning? s.e.skonberg@stromstadakademi.se skonberg@skonberg.no Det norske utdanningssystemet - struktur Grunnskole 10

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

LUK = Lokal samfunnsutvikling i kommunane

LUK = Lokal samfunnsutvikling i kommunane 2. nasjonale LUK- samling 18. 19. oktober 2011 ei helsing frå statuskartlegginga telemarksforsking.no 1 LUK = Lokal samfunnsutvikling i kommunane skal bidra til å styrke fylkeskommunens rolle som aktiv

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-notat nr. 19/2009 TF-notat Tittel: Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status mars 2009 TF-notat nr:

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter

Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter Anne Guro Nøkleby GEODATAPLANEN Geodataplanen har en gyldighet på 4 år Hvert fylke har sin Geodataplan som blir revidert en gang i året. Gjennomføring

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Kollegaforum 2014. Lampeland Hotell

Kollegaforum 2014. Lampeland Hotell Kollegaforum 2014 Lampeland Hotell 1 En etablert etableringstjeneste Utredning av etablerertjenestene i Buskerud LARS UELAND KOBRO - FORSKER En etablert etableringstjeneste TF-notat nr. 36 2014 Lars U.

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Demensplan 2015-2,5 år igjen

Demensplan 2015-2,5 år igjen Demensplan 2015-2,5 år igjen Endringer Løfte fram de kommunale helseomsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi helse- omsorgstjenestene den oppfølging og prioritet som

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Følgjeevaluering av LUK

Følgjeevaluering av LUK Følgjeevaluering av LUK Solveig Svardal Følgjeevalueringa av LUK Oppdrag frå KRD Dette foredraget byggjer på prosjektomtalen Utvikla av Solveig Svardal og Lars U. Kobro frå Henrik D. Finsrud frå Arbeidsforskingsinstituttet

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Befolkningsundersøkelse høsten 2006

Befolkningsundersøkelse høsten 2006 Befolkningsundersøkelse høsten 2006 En befolkningsundersøkelse høsten 2006 på oppdrag for MAXBO gjennomført av Perduco AS Perduco Befolkningsundersøkelse høsten 2006 1. Metode 1.1. Formål På oppdrag fra

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker

Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker Planleggings- og stedsutviklingskompetanse i kommuner og fylker Terje Skjeggedal Seminar om kommunen som samfunnsutvikler, Kommunal- og regional departementet 10. november 2009, Oslo Formål Dokumentere

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Her er din nye arbeidsgiver:

Her er din nye arbeidsgiver: Design: z:design, Gazette, tekst og produkssjon: Gazette. Her er din nye arbeidsgiver: MER INFORMASJON Generell informasjon om sykehusreformen finner du på følgende nettadresse: www.dep.no/shd/sykehusreformen

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012 Tabell 1 % Mann -------------------------------------- 41 Kvinne ------------------------------------ 59 Totalt -------------------------------------- 100 Utvalgets størrelse ------------------- 990 Tabell

Detaljer

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014 OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljø- og helsedagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Gjennomgang av miljørettet helsevern Mandat

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi Siri Westgård, KS 2 Barnehagesektoren har blitt stor 120 100 80 60 40 20 53,9 90,6 92,8 94,4 95,5 96,2 74,7 77,1 69,3 61,8 0 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Satsinga Vurdering for læring

Satsinga Vurdering for læring Satsinga Vurdering for læring Møte med skoleeigarar i pulje 3 Utdanningsdirektoratet 13.12.2011 Avdeling for vurdering Siv H. Lindstrøm - Dag Johannes Sunde - Trude S. Wille Anne Husby - Hedda B. Huse

Detaljer

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79. Q1 Ditt kjønn: Answered: 1,124 Skipped: 0 Kvinne Mann Kvinne Mann 79.18% 890 20.82% 234 Total 1,124 1 / 26 Q2 Hvor gammel er du? Answered: 1,124 Skipped: 0 15-17 år 18-20 år 21-25 år 26-30 år 31 år + 15-17

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Resultater NNUQ2 2013. Altinn

Resultater NNUQ2 2013. Altinn Resultater NNUQ2 2013 Altinn Innledning NNU 2013 Q2 for Altinn 15.05.2014 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt

Detaljer

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler Presentasjon SAMSVAR-seminaret 1. juni 2017 Steinar Johansen Forsker 1 Avdeling for bolig-, steds- og regionalforskning

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden

Detaljer

Undersøkelse om plankapasitet og plankompetanse i kommunene status, utfordringer og tiltak. Nettverk for kommunal planlegging 12. mai 2014 Gardermoen

Undersøkelse om plankapasitet og plankompetanse i kommunene status, utfordringer og tiltak. Nettverk for kommunal planlegging 12. mai 2014 Gardermoen Undersøkelse om plankapasitet og plankompetanse i kommunene status, utfordringer og tiltak Nettverk for kommunal planlegging 12. mai 2014 Gardermoen Om undersøkelsen KS oppdragsgiver Metodisk kombinasjonsperspektiv

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Veisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF

Veisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF Veisalt engasjerer NAFs medlemmer! SVVs saltkonferanse, 27. og 28. oktober 2010. Christina Bu, NAF NAF - Norges Automobil-Forbund 02.11.2010 1 Undersøkelse om salting NAF har over 500.000 medlemmer Ca.

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,

Detaljer

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014

Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO Hvem jeg representerer

Detaljer

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2013 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer