HANDLINGSPLAN MOT VALD I NÆRE RELASJONAR

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT VALD I NÆRE RELASJONAR Ulstein kommune

2 Innhald 1. Innleiing Definisjonar Nære relasjonar Kva er vald? Ulike former for vald Ære og æresrelatert vald Valdsmønstre Målgruppe og situasjonsbeskriving utfordringar i Ulstein kommune Valdsutsette Barn og unge Kvinner Menn Eldre Generelt frå politiet om valdssaker Valdsutøvar Eksisterande tilbod i Ulstein kommune Barnehagar Skular Barnevernteneste Helsestasjon og skulehelseteneste Pedagogisk psykologisk teneste Ungdomsarbeidar Teneste for psykisk helse og rus Pleie og omsorgstenester NAV Flyktningekontor I

3 4.11. Fastlege / lækjarvakt Tannhelsetenesta Politi Kyrkja Familievernkontoret Andre tenestar i regionen Sunnmøre krisesenter Regionalt overgrepsmottak Konsultasjonsteamet på Sunnmøre Psykisk helsevern for barn og unge Senter mot incest og seksuelle overgrep i Møre og Romsdal Statens barnehus i Ålesund Barne-, ungdoms- og familieetaten BUFETAT (Statleg barnevern) Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging i Midt-Norge (RVTS- Midt) Sunnmøre konfliktråd Frå bekymring til handling korleis handle ved mistanke om vald i nære relasjonar Tiltak TILTAK 1: Arbeidet mot vald i nære relasjonar skal vere prioritert i kommunen gjennom politisk behandling av denne planen TILTAK 2: Torsdagsmøtet er det tverrfaglege ressursteam i høve til vald i nære relasjonar TILTAK 3: Arbeide for at kommunal koordinator i valdssaker opprettast i 20% stilling TILTAK 4: Arrangere jamleg kompetansehevande kurs i høve til vald i nære relasjonar, med særleg vektlegging av samtale med barn TILTAK 5: Screeningsverktøy og rutinespørsmål med tanke på rus og vald implementerast TILTAK 6: Gi barn kunnskap om eigne rettar, kva er lov/ikkje lov TILTAK 7: Innføre valdsførebyggande program i barnehage og skule TILTAK 8: Vidareføre og styrke MOT arbeidet i kommunen II

4 TILTAK 9: Arbeide for å etablere felles barnevernvakt for kommunane på søre Sunnmøre TILTAK 10: Sinnemeistringstilbod TILTAK 11: Samtaletilbod til valdsutsette Tidsplan og ansvar Implementering av planen Ansvar og system for rullering Referansar og ressursar Organisasjonar, etatar, og offentleg informasjon Krisetelefonar Informasjonsmateriell som skal vere tilgjengeleg i kommunen VEDLEGG 1: Handlingsrettleiar ved mistanke om vald mot barn og vaksne III

5 1. Innleiing Hensikta med ein kommunal handlingsplan er å førebygge og minske den lidinga valden medfører for kommunens innbyggarar. Dette gjeres både ved å forsøke å forhindre overgrepshendingar og gjennom å minske konsekvensane av overgrep gjennom tilbod om god behandling og oppfølging til valdsutsette. Målet for Ulstein kommune har vore å bygge opp ein heilskapleg tiltakskjede for å legge til rette for at spesielt barn og ungdom ikkje skal vere i ein vanskeleg livssituasjon utan at nokon ser eller gjer noko med det. Målet med denne handlingsplanen er: Det skal vere større openheit om vald slik at terskelen for å seie ifrå om og iverksetje tiltak vert senka. Tilsette i Ulstein kommune skal auke kompetansen om temaet vald for i større grad kunne avdekke problemet tidleg. Det skal vere kompetente og godt koordinerte hjelpetilbod til valdsutsett og valdsutøvar for å minske konsekvensane av vald, samt førebygge nye tilfelle av vald. 2. Definisjonar 2.1. Nære relasjonar Vald i nære relasjonar vert ofte omtala som familievald eller vald i heimen. Med nære relasjonar meiner me relasjonar der valdsutøvar og den utsette har eller har hatt eit nært forhold til kvarandre, og der det er gjensidige forpliktingar og/eller sterk tilknyting Kva er vald? Vald kan forståast som ein kvar form for illegitim integritetskrenkelse. Ein anna definisjon som ofte blir brukt er følgjande; «Vald er ei kvar handling retta mot ein annan person, som gjennom denne handlinga skadar, gir smerte, skremmer, eller krenker, får denne personen til å gjere noko mot sin vilje eller slutte å gjere noko den vil» 1 1 Frå Per Isdal si bok «Meningen med volden» 1

6 Valdsomgrepet delast ofte inn i fleire ulike former for vald, dette gjer det lettare å få auge på omfanget og mangfaldet i valdsomgrepet. Den som vert utsett for vald, vert ofte ramma av ulike former for overgrep. Den viktigaste drivkrafta for den som utøver vald er å oppretthalde makt og kontroll over sin partnar eller familie. Utøving av vald er ei kriminell handling og skal behandlast deretter. Vald skal ikkje unnskyldast eller bortforklarast som eit kulturfenomen eller noko anna som kan bidra til ein form for legalisering Ulike former for vald Fysisk vald: Ei kvar form for fysisk handling som skadar eller kontrollerer eit anna menneske. Fysisk mishandling inkluderer; slag, sparking, skubbing, åtak med ulike gjenstandar, biting, knivstikking, binding, brennmerking, bruk av våpen, kvelingsforsøk, eller forsøk på drukning. I verste fall kan fysisk vald føre til tap av liv. Psykisk vald: All bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer, skadar eller krenkar eit anna menneskje. Psykisk mishandling inkluderar; utskjelling, direkte eller indirekte truslar, degraderande og vanærande åtferd, ignorering, framsetjing av uriktige skuldingar, utøving av kontroll og isolering. Truslar og plaging kan også verte framsett på sms, mms eller på internett. Ofte utviklar mishandlingsforhold seg frå psykisk til fysisk mishandling. Latent vald: Er ei form for psykisk vald. Då går den valdsutsette «på nåler», er på vakt og ventar på at noko valdeleg skal skje. Seksuell vald: omfattar eit breitt spekter av handlingar, frå seksuell trakassering og krenking, seksuelt press eller tvang, til valdtekt og seksuell tortur. Seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i nedstigande eller horisontal linje, mellom ein vaksen i ei foreldrerolle og eit barn, vert kalla incest. Straffelova skil mellom: o Seksuelt krenkande og annan uanstendig åtferd (blotting, kikking m.m.) o Seksuell handling (t.d. ved å røre ved kjønnsorgan) o Seksuell omgang (ulike former for samleie, onani o.a.) Materiell vald : Vert utført når ting vert knust eller kasta på nokon, når det vert slått eller sparka inn t.d. vegger, dører eller vindauge, eller der ting som betyr noko for andre vert øydelagde. Vald i form av kontroll med økonomiske ressursar er både materiall vald og psykisk vald på same tid. 2

7 Barn som opplever vald i heimen er i ein uhaldbar omsorgssituasjon, som inneberer ein stor risiko for at dei blir utrygge, og får redusert helse og livskvalitet også i vaksen alder. Barn som opplever at nære omsorgspersonar vert utsette for vald får minst dei same skadeverknadane som om valden var retta mot dei sjølve. Dette legg også politiet til grunn for sitt arbeid. Barn som er til stades til dømes når mor slår far, skal automatisk vere eit eige rettsobjekt, det vil seie at både far og barn er fornærma i saka Ære og æresrelatert vald Ære er eit positivt omgrep som vert knytt til sosial anerkjenning, sjølvkjensle og sjølvrespekt. Verdiane varierer i ulike samfunn. Ære er eit spørsmål om velferd, status og posisjon. Det er eit sett av reglar som spesifiserer kva det er som gir, eller ikkje gir, ære. Dersom reglane vert brotne, kan ein miste æra. Ære kan ikkje aukast, berre mistast eller gjenvinnast. Familiemedlem har felles ære, og omverda sine vurderingar er viktigare enn personen sin eigen moral. Ære har ein kjønna dimensjon og ein maktdimensjon. Æresrelatert vald kan forståast som ein måte å gjenopprette ære på, når familien sitt omdømme står i fare for å verte sverta. Offer for æresrelatert vald er ofte kvinner. Valden vert ofte initiert av deler av storfamilien eller av nettverk, og valdsutøvar er ofte eit familiemedlem. Slik vald oppstår spesielt i situasjonar som er prega av sosial endring, der storfamilien sin identitet er under press. Tvangsekteskap og kjønnslemlesting vert ofte omtala som æresrelatert vald. Tvangsekteskap kan definerast som forhold der personar gjennom vald, fridomsrøving, urimelig press eller anna rettsstridig åtferd, eller ved å true med slik åtferd tvingar nokon til å inngå ekteskap. Kjønnslemlesting er delvis eller total fjerning av eksterne kvinnelege kjønnsorgan, eller som påfører kjønnsorgan annen skade Valdsmønstre Vald i nære relasjonar kan utspille seg på ulike måtar, men ein snakkar i hovudsak om to valdsmønstre: Den grove, gjentakande og/eller kontrollerande valden på eine sida, og den episodiske valden som ikkje nødvendigvis gjenspeglar eit skeivt maktforhold på den andre. Den grove, gjentakande og/eller kontrollerande valden har i seg element som gjer konsekvensane ofte meir djuptgripande. 3

8 3. Målgruppe og situasjonsbeskriving utfordringar i Ulstein kommune. Både valdsutsette og valdsutøvarar vil vere målgruppe for handlingsplanen. Dei valdsutsette er inga einsarta gruppe, og det er heller ikkje dei som utøver vald Valdsutsette Forsking om vald i nære relasjonar viser at valdsutøvaren ofte er mann, og at valdsutsette oftast er barn eller kvinne. Men menn vert også utsette for vald av sine partnarar, både i heterofile og homofile forhold. Ingen sjikt av befolkninga går fri Barn og unge Barn vert utsett for ulike formar for vald som fysisk og psykisk vold eller seksuelle overgrep. Barn kan også rammast indirekte ved å sjå, høyre eller ane vald eller konsekvensane av den. At vald vert utøvt av eit menneske som ein i utgangspunktet har eit nært forhold til, blir opplevt som eit stort tillitsbrot. Vald vert også ofte utført der barna skal føle seg trygge - heime. Barn som vert utsett for langvarig og gjentatt traumatiske påkjenningar får ofte eit samansett symptombilde. Store undersøkingar viser at vald er assosiert med både psykiske og somatiske helseproblem. Valdserfaring i barndommen medfører også ein høg risiko for igjen å verte utsett for vald som vaksen. Det å ha vore utsett for vald kan også resultere i valdeleg åtferd på sikt. Å leve i familie med vald, anten den primært er mellom foreldra eller/og i tillegg retta mot barnet, er for barnet som å leve i ei krigssone. Forsking viser (Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, 2008) at barn som er vitne til vald og barn som er utsett for vald, i stor grad har overlappande symptom og skadeverknadar i forhold til utvikling og fungering på kort og lang sikt. Konsekvensar viser seg på alle områder i barna sitt liv, og i alle aldrar. Kor store konsekvensane blir er mellom anna avhengig av omfanget og alvorlegheitsgrad av valden, alder og kjønn på barnet, andre risikofaktorar (som rus og psykiske vanskar) og beskyttelsesfaktorar (om ein av foreldra er sensitiv og støttande, om det er andre betydningsfulle og gode omsorgspersonar o.s.v.) i omsorgsmiljøet til barnet. Også barnet sine kognitive ressursar og temperament vil ha betyding. Yngre barn har t.d. større risiko for å oppleve vald og for å vise negative psykologiske reaksjonar, då dei har større vanskar med å forstå valden, og å distansere seg frå valdsepisoden. Vald i heimen representerer som oftast ei sterk svekking av, og nokre gongar tap av ein trygg forelder (voldsofferet), og er truleg det mest nedbrytande psykologiske traumet eit lite barn 4

9 kan oppleve. Forsking viser at former for atypisk omsorgsutøving som vald i familien påverkar hjerneorganiske funksjonar. Det hjerneorganiske stressystemet blir i stor grad organisert gjennom samspel med foreldre medan ein er barn. Stress i denne perioden kan påverke utvikling av hjernen på ein uheldig måte og gje varig effekt når det gjeld evne til stressregulering. Ein har t.d. funne at spedbarn heilt ned i eittårsalder viser negativ respons som traumesymptom og høgare stressnivå når dei lever med ein far som utset mor for vald, enn dei som ikkje har opplevd dette. Reaksjonane kan variere frå barn til barn, også innan same familie. Reaksjonar ein kan sjå er meir aggressivitet, uro, valdsutsette barn er ofte ulydige, meir destruktive og kan øydelegge ting. Dei viser også meir antisosial åtferd som steling, lyging, kriminalitet og rus. Barna kan og ha psykiske reaksjonar som meir angst, dei er meir triste, bekymra og deprimerte og har lågare sjølvtillit. I tillegg har desse barna ofte sosiale- og utviklingsmessige vanskar. Dei misforstår og feiltolkar i større grad situasjonar, opplever ofte andre som fiendtleg innstilt. Dei har færre venner og er oftare avvist av andre barn. Barna har oftare skulevanskar som hyperaktivitet og oppmerksomheitssvikt, og treng tilpassa undervisning. Ein finn stort sett same resultat hos både jenter og gutar, men åtferda er tydelegare hos gutane, spesielt etter 10 års alder. Også andre vanskar relatert til fysisk helse viser seg oftare hos barn med voldserfaring. Dei har hyppigare førekomst av allergi, verk i hovud, mageproblem og vanskar med å sove. Ofte har desse barna også høgt fråvær frå skulen på grunn av sjukdom. Vald i familien gjer at barna alltid er på vakt og kjenner seg utrygge. Dei går heile tida på tå hev. Dei forsøker å vere snille og pliktoppfyllande då dei er redde for meir vald. Dei er og slitne av aldri å vite kva som skjer heime. Barna er svært lojale overfor sine foreldre, og difor fortel dei vanlegvis ikkje om sine opplevingar. Situasjonsomtale: Det finst lite kartlegging av omfang av barn som er utsett av vald av sine foreldre i Noreg. Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) kom i 2007 med rapporten Vold og overgrep blant barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Resultat frå denne undersøkinga viser at 8 % hadde erfart grov vold frå minst ein forelder, og 2 % hadde opplevd grov vald frå begge foreldra. Nærmare 6% hadde opplevd å være vitne til grov vold mot ein av foreldra. Noreg har gjort FNs barnekonvensjon til ein del av norsk lov. Vi er forplikta til å beskytte barn mot alle former for fysisk eller psykisk vald, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmeleg behandling, mishandling eller utnytting. Alle som arbeider med barn og unge i barnehage, skule, helsestasjon og i det øvrige tenestapparatet er pålagde å handle når ein får mistanke om at eit barn vert utsett for vald og overgrep. 5

10 Kor mange barn som vert utsett for vald i vårt lokalmiljø er usikkert, men tal frå Sunnmøre krisesenter viser at det i 2012 budde 27 barn på krisesenteret. Desse var på senteret i gjennomsnitt i 50 døgn Kvinner Kvinner er i større grad enn menn utsett for den mest alvorlege valden. Det som særpregar vald i parforhald er at periodar med vald ofte kan verte avløyst av periodar der kvinna opplever partneren som varm og full av kjærleik. Kvinna er gjerne svært glad i mannen, og ho lever i håpet om at dei positive sidene skal vinne over dei vonde. Ofte legg valdsutøvaren skylda for valden på kvinna. Når dette blir gjentatt over tid, trur kvinna til slutt at valden er hennar eigen feil. Dette reduserer kvinna si moglegheit for å komme seg ut av situasjonen. Ei sentral forklaring på menns vald mot kvinner er også det ujamne maktforholdet mellom kjønna. Fleire studiar har vist at samfunn med mindre økonomiske og politiske maktforskjellar mellom kvinner og menn har lågare førekomst av vald. 6

11 Situasjonsomtale: Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) ga ut i 2005 rapporten Vold i parforhold ulike perspektiver". Den slår fast at fysisk makt og vald i parforhold har eit betydeleg omfang. Nesten 10 % av kvinner over 15 år har vore utsett for grov vald av noverande eller tidlegare kjærast. I denne rapporten er grov vald definert som at partnar tok kvelartak, brukte våpen (kniv eller liknande), eller banka (offeret sitt) hovudet mot golv eller gjenstand. Vald i nære relasjonar kan i yttarste konsekvens føre til tap av liv. Sju av 28 registrerte drap i Norge i 2012 blei begått av noverande eller tidlegare partner (gift eller sambuande). Seks av ofra var kvinner, éin var mann. Dei siste 10 åra er 63 kvinner blitt drepen av noverande eller tidlegare partner. Mellom 20 og 30 prosent av alle drap som begås i Norge er drap på noverande eller tidlegare partner. Tal frå Sunnmøre krisesenter viser at det i 2012 budde 35 kvinner ved senteret. Kvar kvinne var der i gjennomsnitt 31 døgn. På krisesentra er det er ein auke av kvinner med minoritetsbakgrunn som søkjer hjelp. Ein tredjedel av desse kvinnene oppgjev at dei har blitt mishandla av etnisk norske menn. Kvinner med minoritetsbakgrunn er ofte i ein særskilt vanskeleg situasjon. Det kan vere på grunn av manglande eller mindre støttande nettverk rundt seg, språkvanskar, isolasjon, manglande trygderettigheiter, diskriminering på bustadog arbeidsmarkedet samt manglande kjennskap til det norske samfunnet Menn Uansett kjønn er det å vere utsett for vald tabubelagt. Når det gjeld behov for krisehjelp til valdsutsette menn har ein hatt for dårleg kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) fekk difor i regjeringa si handlingsplan mot vald i nære relasjonar , Vendepunkt, i oppdrag å setje i verk ei undersøking om vald og overgrep mot menn i nære relasjonar. Mellom anna skulle ein finne ut kva behov valdsutsette menn har for hjelp. Undersøkinga resulterte i rapporten Vald mot menn i nære relasjonar (2009). Situasjonsomtale: NKVTS (2009) sin rapport viser at i eit stort antal saker er ikkje menn utsett for vald av partnar, men av andre personar dei har eit tillitsforhold til. Dette kan vere kameratar, anna familie, naboar og kollegaer. Nokre menn vert utsett for svært alvorleg fysisk vald, medan fleire vert utsett for mykje psykisk vald. Dette kjem til uttrykk gjennom trakassering, truslar, nedverdigande og audmjukande åtferd. Konsekvensane for menn som blir utsett for vald i nære relasjonar samsvarar med dei som kvinner erfarer. I tillegg vil valden kunne opplevast som eit angrep på maskuliniteten, og gjennom det sjølvforståinga. Det kan virke som kjønnsidentiteten er eit hinder for å avsløre valden og erkjenne behov for hjelp. I 2012 var det fire menn som budde ved krisesenteret i Ålesund i gjennomsnittleg 15 overnattingsdøgn kvar. 7

12 Eldre Også eldre rammes av vald i nære relasjonar. Fleire faktorar kan hindre at overgrepsutsette eldre søkjer hjelp. Å innsjå at det er vald eller overgrep ein er utsett for, er ein av desse faktorane. Ei anna hindring er forholdet til overgriparen. Hos eldre som er utsett for vald av samlivspartnar, finn ein ofte at dette har pågått store delar av livet, men det kan også ha starta i alderdommen. Då kanskje som følgje av at ektefellen har blitt dement. Då andelen demente er aukande, er det naturlig å tru at også valden kan verte eit aukande problem. Ei undersøking NKVTS gjorde, Eldres oppfatning av vold og overgrep, og syn på å melde frå om overgrep , viste at 70 % av dei eldre var imot at t.d. ein nabo skulle melde frå til heimetenesta, sosialomsorga eller politiet dersom vedkommande visste at ein eldre vart utsett for overgrep eller omsorgssvikt av eit familiemedlem. Andre faktorar er knytt til samfunnet rundt. Frykt for stigmatisering og frykt for korleis øvrig familie og vener vil forhalde seg til overgrepa. I tillegg kjem manglande kunnskap om kvar ein kan henvende seg for å få hjelp til å kome seg ut av overgrepssituasjonen som ei viktig årsak. Situasjonsomtale: Det har vore gjort lite undersøkingar angåande omfang av vald og overgrep mot eldre i Noreg. Erfaringar frå andre land, samt gjennom kliniske erfaringar, så antek ein at 4-6 % av den eldre befolkninga i Norge har vore utsett for vald og overgrep etter at dei har fylte 65 år. Denne valden kan ha skjedd både i heimen og på institusjon Generelt frå politiet om valdssaker Politiet sine tal kan gi ein peikepinn på kor utbredt vald i nære relasjonar er. I 2012 var det registrert 32 familievaldssaker i ytre søre (Herøy, Sande, Ulstein og Hareid). Frå var det utlevert 3 mobile valdsalarmer og utstedt 8 besøksforbod i Ulstein kommune (uavhengig av sakstype). Det var registrert 16 utleverte mobile valdsalarmer i same periode i Sunnmøre politidistrikt. I tillegg kjem andre beskyttande tiltak som er sett inn. Når det kjem til statistikk og oversikt over kor utbredt vald i nære relasjonar er, må ein også ha i mente at det truleg er mange som ikkje meldar valdelege forhold og at det er ei reell underrapportering. 8

13 3.2. Valdsutøvar Uavhengig av alder, kjønn og sosial status finn ein valdsutøvarar i alle samfunnslag. Dette inkluderer også personar som har i oppgåve å yte hjelp og omsorg overfor ulike brukargrupper. For valdsutøvar er det vanleg å bagatellisere valden, eller forklare den med faktorar utanfor seg sjølv. Valdsutøvar treng hjelp til å ta på seg ansvar for valden, og finne alternative strategiar for å handtere sinnet sitt. For mange er terskelen høg for å søkje hjelp sidan utøving av vald mot ein dei er sett til å beskytte vert oppfatta som ei fallitterklæring. Det er ikkje uvanleg at valdsutsette tek på seg skuld og ansvar for valden dei sjølve blir utsett for. Det er viktig at ansvaret for valden blir plassert der den høyrer heime, altså hos valdsutøvar. 9

14 4. Eksisterande tilbod i Ulstein kommune Arbeidet med valdsproblematikk i nære relasjonar krev svært ofte ein tverretatleg innsats. Ei sak kan kreve innsats frå NAV, barnevern, politi, skule, barnehage, fastlege, eigedomsavdeling, helsestasjon, krisesenter, innvandrarkontor, spesialisthelseteneste, tannhelsetenesta med fleire. Det finns fleire arenaer for tverrfagleg samhandling i kommunen. Kvar veke møtast kommuneoverlege, kommunalsjef for helse og omsorg, kommunalsjef for oppvekst og kultur, leiande helsesøster, leiar for koordinerande eining, barnevernleiar, NAV-leiar og PPTleiar. Det er også tverrfaglege samarbeidsmøte mellom barnevern, helsesøster/helsestasjonslege og PPT ca. kvar 6. veke. To gongar i året treffes det tverrfaglege team i alle barnehagar og skoler der PPT, barnevern, helsestasjon og styrer/rektor deltek. Nedanfor har ein lista opp tenester i Ulstein som er i kontakt med barn og unge og/eller familiane deira, der vald eller mistanke om vald kan oppdagast. Desse tenestene/tiltaka vil kunne vere ein del av støtteapparatet rundt den valdsutsette. MELDEPLIKT Utifrå dei ulike tenestene sine lovverk har alle teneste/tenesteutøvarar meldeplikt til barnevernet når det er kjennskap til eller mistanke om at barn og unge vert utsett for vald. Det er også meldeplikt til barnevernet nå barn blir vitne til vold mellom foreldra, ikkje berre når dei sjølve er utsett for vold. Det er viktig at ein melder direkte til barnevernet, eventuelt politiet. Dette fordi ein skal ha høve til å sikre barnet og av omsyn til politiets etterforsking Barnehagar Dei fleste born i førskulealder går i barnehage. Barnehagepersonalet kan ha stor mulegheit til å tidleg kunne oppdage barn som vert utsett for vald, eller lever i familiar prega av vald. Dei kan få informasjon ved at barnet sjølv, barnet sine omsorgspersonar eller andre kjem med opplysningar. På grunnlag av eigne observasjonar kan også dei tilsette få informasjon om barnet sitt liv og om omsorgssituasjonen. 10

15 4.2. Skular Skulen er i kontakt med alle barn, og er ein av dei instansane som møter born som er utsett for vald eller lever i valdelege forhold. Dei kan få informasjon ved at eleven sjølv eller andre kjem med opplysningar. Skulen vil også kunne få informasjon på grunnlag av observasjonar som dei tilsette ved skulen gjer Barnevernteneste Den kommunale barneverntenesta har plikt til å undersøkje omsorgssituasjonen til eit barn når dei motteke ei melding om kjennskap til eller bekymring om barn blir utsett for vald. Ei melding som inneheld mistanke om vald, blir av lova vurdert som særleg alvorleg og viktig å undersøkje snarast. Barnevernstenesta må i slike saker vurdere å melde til politiet, som har plikt på seg til å etterforske desse sakene. Dette gjeld både mistanke om vold og seksuelle overgrep. Politiet styrer prosessen og tek inn barn og foreldre til avhøyr. Barn blir avhøyrt på barnehuset i Ålesund, barnevernstenesta får ofte i oppdrag å bringe barna til avhøyr, saman med eit verge som blir oppnemnt i samband med avhøyret. Dersom det kjem fram at det blir utøvd vold mot barnet må barneverntenesta vurdere omsorgssituasjonen til barnet. Barneverntenesta samarbeider tett med andre hjelpeinstansar som til dømes lege, helsestasjon, sosialteneste, krisesenter og Buf-etat Helsestasjon og skulehelseteneste Helsestasjons- og skulehelsetenesta er ei lovpålagt teneste til alle barn og unge frå 0-20 år, samt til gravide som ynskjer svangerskapskontroll i tilknyting til helsestasjonen. Helsestasjonen og skulehelsetenesta har jamleg kontakt med alle barn og foreldre i kommunen på ulike alderstrinn hos barnet, og er såleis ein sentral arena for å kunne førebyggje og sjå tilhøve som skal varslast til barnevernteneste, politi og andre instansar. Helsestasjon for ungdom er eit viktig lågterskelstilbod i høve til å førebyggje og oppdage vald mot ungdom eller ungdom som sjølve er i ferd med å utvikle seg som valdsutøvarar. Ulstein har og forsterka helsestasjon som er oppfølging og rustesting av alle gravide og småbarnsforeldre med rusproblem Pedagogisk psykologisk teneste PPT har nær kontakt med heim, skular og barnehagar i høve born, ungdom og vaksne med særskilde behov knytt til læringsmiljøet. PPT yter tenester som kartlegging og utgreiing av funksjons- og lærevanskar. PPT gir rettleiing og sakkunnige tilrådingar i forhold til psykososiale og faglege vanskar både på individ og systemnivå. PPT kan i dette arbeidet fange opp signal på vald og krenkande åtferd i nære relasjonar. Ein kan få innsikt i rådande 11

16 barne- og menneskesyn og vaksenåtferd som er uheldig og krenkande overfor barnet. PPT samarbeider både med 1., 2. og 3.linjetenester Ungdomsarbeidar Ungdomsarbeidaren har ansvar for Bell Ungdomsklubb og er MOT-koordinator i kommunen. Som ungdomsarbeidar treffer ein mange ungdomar, og kan vere ein av dei som ungdom som er utsette for vald eller overgrep kan opne seg før. Ungdomsarbeidaren kan også avdekke om det er ungdom som sliter på grunn av konsekvensane av vald Teneste for psykisk helse og rus Teneste for psykisk helse og rus gir hjelp til personar i alle aldrar i kommunen som har psykisk helseproblem eller som er i ein psykisk vanskeleg livssituasjon, og/eller har rusproblem. Dette kan vere hjelp til å meistring av dagleglivet, samtale, terapi, råd og rettleiing, eller hjelp til å kome i kontakt med andre kommunale tenester. Gjennom sitt kjennskap til brukarar, vil psykiatritenesta også ha kjennskap til dei påkjenningane som dei næraste til desse brukarane vert utsette for Pleie og omsorgstenester Heimebasert omsorg, institusjonane og bustadstenesta (tenester for personar med nedsett funksjonsevne) er viktige aktørar i høve til å sjå og melde frå om vald mot eldre eller vaksne personar med nedsett funksjonsevne. Kommunane skal også sikre at tilhøva vert lagt til rette for tenesteyting med minst mulig bruk av tvang og makt overfor personar med utviklingshemming. Tvang og makt skal berre nyttast der det er fagleg og etisk forsvarleg NAV Sosialtenesta kan i stor grad bidra med rettleiing til dei som er utsett for vald i nære relasjonar. Dei kan informere om rettar som den enkelte har, syne til andre instansar i hjelpeapparatet og bidra med økonomisk hjelp, samt bistå i høve til bustad Flyktningekontor Norskopplæringa møter flyktningar og innvandrarar i det daglege, og vil saman med flyktningekontoret kunne ta tak i og melde frå om mistanke om vald og overgrep. 12

17 4.11. Fastlege / lækjarvakt Dei som vert utsett for vald kan ha behov for behandling hos lege, anten dette er fastlegen eller legevakt. Ved alvorleg skade kan den utsette kome direkte på sjukehuset. Ved mistanke om overgrep eller vald i nære relasjonar vil det vere avgjerande om fastlegen held slike årsaker opne, dersom pasienten kjem til han med meir diffuse plagar som vedkommande har vanskar med å setje ord på. Gjennom ei heilskapleg tilnærming og ein tillitsfull dialog, vil fastlegen ha ei sentral rolle i høve til å avdekkje saker som elles ikkje kjem fram. Fastlegen og legevakta vil også ha ei sentral rolle i høve til ivaretaking av bevis i ein akuttsituasjon Tannhelsetenesta Fylkeskommunen yter tannhelseteneste i alle kommunar. Tannhelsetenesta jobbar tett inn mot det enkelte individ, og har mulegheit til å kunne oppdage om vedkomande har vore utsett for overgrep eller vanskjøtsel Politi Politiets sentrale rolle er å førebyggje, avdekke og stanse kriminell verksemd, og å førebyggje og oppretthalde den offentlege orden og sikkerheit. Ei viktig oppgåve for politiet er å redusere omfanget av vold og truslar. Vald i nære relasjonar, som i hovudsak rammer kvinner, er i dei fleste tilfelle gjentekne hendingar. Tidleg inngripen frå politiet si side vil kunne hindre utvikling av ein vidare valdsspiral. Sunnmøre politidistrikt har ein familievaldskoordinator som har ansvar for å koordinere førebyggande arbeid og etterforsking i familievoldssaker. Førebyggjande og etterfølgjande tiltak skal ilag bidra til minst mogeleg kriminalitet, herunder vald i nære relasjonar. Det vert lagt stor vekt på nært samarbeid mellom politi, heim, skule, barnevern, konfliktråd og lokale frivillige organisasjonar. Politiet har opplysningsplikt til barnevernstenesta når det er grunn til å tru at eit barn vert mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt. Politiet kan bidra på mange måtar i disse sakene. Målet er å stoppe valden, ivareta den valdsutsette og hindre nye straffbare handlingar. Samtidig skal politiet sikre bevis og opprette straffesak. Besøks-/kontaktsforbod, valdsalarm, hemmeleg adresse, ny identitet, politioperative tiltak er nokre stikkord. Politiet kan hjelpe med å kome i kontakt med andre instansar som bl.a. krisesenter, familievernkontor, barnevern, helse- og sosialetaten Kyrkja Kyrkja møter også menneske som er offer for vald i nære relasjonar. Prestane møter menneske i mange livssituasjonar, også kvinner og born som blir mishandla. Ofte er ikkje valden den eigentlege årsaka til at kvinnene oppsøkjer prestekontoret, men gjennom samtalen kjem dette fram. Desse kvinnene blir ofte vist til familievernkontor, men om 13

18 situasjonen blir oppfatta som akutt, blir også andre hjelpeinstansar kopla inn. Prestane er lovpålagt å melde til barnevernstenesta ved misbruk av barn. Slik meldeplikt står over kallsmessig teieplikt Familievernkontoret Familievernkontoret har hovudbase i Ålesund, men har også distriktskontor i Ulstein. Familievernkontoret tilbyr rådgjeving og behandling i forhold til familierelaterte problem. Vald i nære relasjonar er eit av deira arbeidsområde. I samarbeid med Reform, ressurs senter for menn i Oslo tilbyr familievernkontoret også sinnemeistringskurs for menn i Ålesund. 14

19 5. Andre tenestar i regionen 5.1. Sunnmøre krisesenter Krisesenter for Sunnmøre i Ålesund er eit gratis, døgnopent tilbod for barn, kvinner og menn som er eller har vore utsatt for vald. Her kan ein få omsorg, oppfølging og ein stad å bu for kortare eller lengre tid. Ein tek direkte kontakt med senteret, og treng ikkje henvisning eller timeavtale. Tilbodet er interkommunalt og er for kvinner, barn og menn av alle nasjonaliteter. Tilbodet for kvinner og menn er fysisk åtskilt, og lagt til to ulike tenestestader i Ålesund. Tenesta inneber også døgnbemanna telefonvakt. Tenesta er gratis Regionalt overgrepsmottak Mottaket er samlokalisert med legevakta i Ålesund i nytt bygg ved Ålesund sjukehus, er ope heile døgnet, og handterer valdssaker og saker som omhandlar vald i nære relasjonar. Overgrepsmottaket vert drive av Ålesund kommune og omliggjande kommunar på Søre Sunnmøre, deriblant Ulstein. Overgrepsmottaket tilbyr omsorg i trygge omgjevnader, medisinsk undersøking og behandling, psykososial støtte og oppfølging, samt rettsmedisinsk undersøking for sikring av bevis. Dei kan formidle kontakt med andre instansar når dette er ynskjelig, som t.d. bistandsadvokat, politi, tolketeneste eller andre oppfølgingsinstansar i kommunane Konsultasjonsteamet på Sunnmøre Teamet er tverrfagleg, og samansett av Statleg barnevern (BUF-etat), Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og barneavdelinga (barnelege) ved Ålesund sjukehus. Teamet er koordinert og vert leia av rådgivar ved BUF-etat. Møtestad er Ålesund sjukehus. Konsultasjonsteamet gir råd til yrkesutøvarar som arbeider med barn og unge som har vorte utsett for vald, traume eller seksuelle overgrep Psykisk helsevern for barn og unge Barn og unge vil etter henvising frå lege eller barnevern kunne få eit tilbod ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). BUP eller lege kan henvise vidare til ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Helse Sunnmøre. BUP har faste møter i den enkelte kommune. Psykisk Helsevern for barn og unge i Helse Sunnmøre oppretta i 2009 eit ambulant team for skulevegrarar mellom 6 og 18 år. Føresetnadene for at Ambulant team aktiviserast, er psykiatrisk problemstilling som gir rett til behandling frå spesialisthelsetenesta. PPT må òg 15

20 allereie være ein samarbeidande instans. Tilbodet er basert på frivilligheit, og vil vere tidsavgrensa Senter mot incest og seksuelle overgrep i Møre og Romsdal Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) Møre og Romsdal ligg i Molde. Senteret er eit tilbod til alle kvinner og menn over 18 år som har vore utsett for seksuelle overgrep, samt for pårørande til utsette. Senteret er eit lavterskeltilbod, og ein treng ikkje henvising for å nytte tilbodet Statens barnehus i Ålesund Barnehuset i Ålesund er eit mottakshus til barn, ungdom og deira familiar når det er mistanke om at dei kan ha vore utsatt for eller vore vitne til vald eller seksuelle overgrep. Der samlast ulike instansar med spisskompetanse på traume, seksuelle overgrep og vald. Tilbodet gjeld også for vaksne med psykisk utviklingshemming. Tilbodet er også for ungdom under 18 år der de kan ha vore utsett for tvangsekteskap. Barnehuset er utstyrt for dommaravhøyr, medisinsk undersøking, og har eigne rom for samtale og terapi. Pårørande til ofre vert tilbydt hjelp, bistand og vegleiing. Tanken bak er at barnet skal kunne treffe alle offentlige instansar dei treng på ein stad Barne-, ungdoms- og familieetaten BUFETAT (Statleg barnevern) Bufetat tek i mot henvendingar frå den enkelte kommunale barnevernteneste der det vert etterspurt tiltak utover kommunen sitt ansvarsområde. Eksempelvis beredskapsheim, fosterheim, institusjonsplass osv Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging i Midt-Norge (RVTS- Midt) RVTS skal bistå med kompetanseutvikling, informasjon, rettleiing og etablering av nettverk mellom relevante samarbeidspartnarar i regionen. Senteret skal arbeide på tvers av profesjonar, samfunnssektor og forvaltningsnivå, og bidra til forsking og kunnskapsutvikling i samarbeid med regionale og nasjonale fagmiljø på senterets fagområde. RVTS-Midt innbefattar fylka Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag og har faggrupper innan: vold og seksuelle overgrep sjølvmordsførebygging flyktningar 16

21 Faggruppa innan vold og seksuelle overgrep tilbyr oppdatert fagkunnskap, vegleiing og konsultasjon til dei som møter valds- og overgrepsproblematikk. I tillegg arrangerer dei tilrettelagte kurs, undervisning og seminar, samt deltek i ulike forskingsprosjekt Sunnmøre konfliktråd Konfliktrådet er organisert som ei gratis meglarteneste som har til formål å løyse tvistar mellom private partar eller mellom individ og samfunn. Tenesta er tilgjengeleg for alle kommunar. Sunnmøre konfliktråd dekkjer same område som Sunnmøre politidistrikt, og held til i Ålesund. Restorative Justice er det engelske begrepet for forsoningsmøte som er eit relativt nytt begrep innanfor den tradisjonelle kriminologien. Det er ei form for oppvaskmøte som blir arrangert mellom ofre og tiltalte i ei politisak for å behandle konsekvensane etter kriminalitet eller overgrep. 6. Frå bekymring til handling korleis handle ved mistanke om vald i nære relasjonar Alle som mistenker at eit person blir utsett for vald eller overgrep skal vite korleis dei kan handle på si bekymring. Dei påfølgjande flytskjema synleggjer korleis ein bør opptre når ein mistenker vald og overgrep mot respektive barn og vaksne. Flytskjema er utarbeidd av politiet. Ei beskriving av flyten i ei meldesak, ein handlingsrettleiar, ligg ved planen (VEDLEGG 1). Det er viktig at alle tilsette i kommunen kjenner til desse. Ulike informasjonsbrosjyrar om vald i nære relasjonar skal vere tilgjengeleg for publikum ved dei ulike offentlege kontora, og skal nyttast intern ved dei ulike tenestene. Dette som eit ledd i å senke terskelen for å oppsøke hjelp og for å auke kunnskapen og openheit om temaet vald i nære relasjonar. Sist i planen er ei oversikt over anbefalte brosjyrar og kor ein kan bestille desse. 17

22 18

23 19

24 7. Tiltak TILTAK 1: Arbeidet mot vald i nære relasjonar skal vere prioritert i kommunen gjennom politisk behandling av denne planen. Handlingsmål: Auke bevisstheita blant innbyggjarar om at vald ikkje aksepterast Tenesteapparatet skal ha ei plikt til å prioritere mistanke om vald, især vald mot barn, i sitt daglege arbeid. Kvifor: Vald i nære relasjonar har vorte eit stort samfunnsproblem, men eit problem som ofte er skjult. Politisk prioritering er eit ledd i å bekjempe vald. Utøving av vald er ei kriminell handling og skal behandlast etter dette. Vald kan ikkje unnskyldast eller bortforklarast som eit kulturfenomen eller anna som kan bidra til noko form for legalisering. TILTAK 2: Torsdagsmøtet er det tverrfaglege ressursteam i høve til vald i nære relasjonar Handlingsmål: Ei ressursgruppe med spisskompetanse på å gripe inn i saker som gjeld vald i nære relasjonar etablerast Kvifor: Ein person eller familie i krise treng å få møte eit heilskapleg tenesteapparat. Valdssaker er ofte komplekse, og vil krevje tverrfagleg samarbeid for at sakene skal verte handtert på ein god måte. Ei slik gruppe bør bestå av representant frå politiet, barnevern, helsestasjon, lege, skule/barnehage, heimetenestene og valdskoordinator eller folkehelsekoordinator. I tverrfaglege ressursteam kan mistanke drøftast på anonymt grunnlag. Alle tenesteytarar skal kjenne til teamet som skal stille på kort varsel dersom det er mistanke om/avdekt vald. Teamet skal ha ansvar for å sikre at tilbod om hjelp vert gitt til både valdsoffer og valdsutøvar. Leiar kallar inn gruppa ved tilmelding av saker. Teamet skal ha ansvar for kompetanseheving i kommunen på området, og bør ha møtefrekvens på minst to gonger årleg. 20

25 TILTAK 3: Arbeide for at kommunal koordinator i valdssaker opprettast i 20% stilling Handlingsmål: Kommunal valdskoordinator skal vere ein kontaktperson for valdsutsette, pårørande og hjelpeapparatet og skal koordinere arbeidet i ressursgruppa, har hovudansvar for utarbeiding av rettleiar og kompetanseutviklingsplan, og å fylgje opp desse og samordne informasjonsarbeid. Kvifor: Det har vist seg at det er avgjerande at det vert etablert ein koordinatorfunksjon som får hovudansvaret for å drive arbeidet framover. Ei slik stilling bør knytast til annan relevant stilling i kommunen. TILTAK 4: Arrangere jamleg kompetansehevande kurs i høve til vald i nære relasjonar, med særleg vektlegging av samtale med barn. Handlingsmål: Kommunale tenester skal ha naudsynt kunnskap og kompetanse for å kunne avdekkje og følgje opp dei som er utsett for vald. Auke kompetansen hos personell som skal snakke med barn der det er mistanke om overgrep, eller der barnet fortel om overgrep. Ta vare på barnet si sikkerhet. Kvifor: Det vil vere eit kontinuerlig behov for kompetanseutvikling, ikkje spisskompetanse for alle faggrupper, men tilstrekkeleg kunnskap til å tor å «sjå det ein ser», og gjere noko med det. Tverrfagleg ressursteam er ansvarleg for å ta initiativ til kurs minst annakvart år, og for å sikre oversikt over kven som tek del på denne kompetanseutviklinga. Når det gjeld barn så er den som utset barnet for overgrep ofte ein nær person. Det kan difor vere risikofylt for barnet å fortelje om det som har skjedd. Barnet vil ikkje vere i stand til å fortelje før det kjenner seg trygg på at det vert teke vare på etterpå. Barneverntenesta har dette som spesialfelt. I tillegg treng anna personell som arbeider tett opp mot barn og unge få auka kompetanse på området. Tilsette i barnehagar og skule, samt helsestasjon vert prioritert. Opplæring i samtale med barn skal gjentakast regelmessig. 21

26 TILTAK 5: Screeningsverktøy og rutinespørsmål med tanke på rus og vald implementerast Handlingsmål: Legar og jordmødre får opplæring gjennom Tidlig Inn i bruk av screeningsverktøy i svangerskapsomsorga og brukar desse systematisk etter eigen rettleiar. Kvifor: Screeningsverktøy kan vere effektive hjelpemiddel, saman med ein motiverande samtale for å bidra til å redusere alkohol- og valdsproblem blant vaksne. Det kan hjelpe til med å identifisere kven som treng meir informasjon og støtte, og kven som treng oppfølging. Rutinespørsmål om vald er relevant også innafor NAV, helsestasjon, barnevern, heimebasert omsorg og psykisk helseteneste. TILTAK 6: Gi barn kunnskap om eigne rettar, kva er lov/ikkje lov Handlingsmål: Medverke til større openheit om temaet og auke rapportering av overgrep Kvifor: Det er viktig å skape ein arena der barna er trygge nok til å kunne snakke om vanskelege tema. Barn skal ha kunnskap om eigne rettigheiter og kva andre har lov/ikkje lov til å gjere. Temaet vald og overgrep skal vere innarbeidd i den enkelte skule og barnehage sin årsplan, tilpassa barnet sitt modningsnivå. Dette bør også vere faste tema på foreldremøter. Materiellet som skal nyttast mot barna skal vere aldersspesifikk og utarbeidd av relevante fagmiljø. Slike program bør nyttast i barnehagane frå om lag 4-årsalder. Døme på eigna opplegg kan vere «Min kropp» frå Møller kompetansesenter. TILTAK 7: Innføre valdsførebyggande program i barnehage og skule Handlingsmål: Førebygge aggressiv og valdeleg åtferd blant barn og unge. Barn og unge utviklar gunstige sosiale og kognitive ferdigheitar. At barn og unge med aggressiv åtferd utviklar sinnekontroll og finner alternative måtar å mestre konfliktar og konfrontasjonar på. Kvifor: Barn og unge treng å lære seg å meistre eigne kjensler til beste for seg sjølv og andre. Dømer på strukturerte førebyggande program for undervisning i sosiale ferdigheter for ungdom og barn finnes i Aggression Replacement Training (ART) og for barn i Steg for Steg, andre program kan vere den skulebaserte The Social Skills Improvement System (SSIS). Barn under 12 år som allereie viser aggressiv og antisosial åtferd kan ha nytte av å vere med i 22

27 familieretta program som TIBIR(PMTO). «KREPS» står for «Kreativ problemløysning i skolen» og har som målsetting å lære åtferdsvanskeleg ungdom kognitive ferdigheter. TILTAK 8: Vidareføre og styrke MOT arbeidet i kommunen Handlingsmål: Å gjere born, ungdom og vaksne medvetne i høve til å ta vare på seg sjølve og kvarandre. Å medverke til å utvikle medvitne born, unge og vaksne som er trygge til å ta og stå for eigne val Å medverke i utvikling av aksepterande miljø, der eigne val og ulikeskap vert akseptert Å medverke til utvikling av miljø som gir positiv sjølvkjensle Kvifor: Ulstein har vore ein kommune med MOT sidan 2005, MOT medverkar til varmare og tryggare oppvekstmiljø for born og unge gjennom m.a. reduksjon og førebygging av mobbing, vald og rusbruk. I 2011 utvida Ulstein sitt MOT-arbeid ved å bli Lokalsamfunn med MOT. I tillegg til program retta mot ungdomsskuleelevar med føresette har denne utvidinga ført til programmet Ungdom med MOT der nokre utvalde 9.klassingar etter søknad vert skulerte og har fleire besøk til 7.klassingane i kommunen. Dette med mål om å gjere overgangen frå barneskule til ungdomsskule enklare. Vidare arbeider det lokale MOT-laget med å få på plass programmet MOT i fritid slik at MOT sine verdiar også implementerast på fritidsarenaen. TILTAK 9: Arbeide for å etablere felles barnevernvakt for kommunane på søre Sunnmøre Handlingsmål: Eit tilbod som kan gje god og rask hjelp til barn og unge som er i akutte vanskar. Kvifor: Valdelege situasjonar der barn og unge er delaktige eller vert ramma skjer også utafor kontortid. Både politiet og barneverntenestene sjølve etterlyser eit organisert vaktsamarbeid, særleg i helgane. Det bør arbeidast for eit vaktsamarbeid for kommunane på Søre Sunnmøre. TILTAK 10: Sinnemeistringstilbod Handlingsmål: Stoppe vald ved at valdsutøvar får hjelp til å meistre sinnet sitt på ein ny måte. 23

28 Kvifor: Usunt sinne går ofte ut over ein sjølv og andre personar som står vedkommande nær. For å stoppe vald er dei fleste valdsutøvarar avhengig av hjelp. Røynsler med kurs i sinnemeistring syner at mange har nytte av tilbodet. Familievernkontoret vil halde slike kurs i vår region (Ålesund). TILTAK 11: Samtaletilbod til valdsutsette. Handlingsmål: Bearbeide vonde opplevingar Kvifor: Mange born trur at dei er dei einaste som har opplevd det dei har. Barn kan også ta på seg skulda for det som har hendt, dei var ikkje stille nok, flinke nok osv. Barn sine behov for å bearbeide traumatiske opplevingar har ofte kome i skuggen av dei vaksne sine behov. Vaksne og eldre treng også kompetente samtalepartar etter at dei har vorte utsette for vald. Behovet for å verte sett og høyrt og ikkje minst trudd på, har me alle, uavhengig av alder. Tenestene som tilbyr slik hjelp må oppretthaldast og skal være lett tilgjengeleg for dei som trenger det. Kommunen bør også ha oversikt over andre instansar som kan gje liknande tilbod. Barn og unge kan få oppfølging ved barnevern, helsestasjon eller tilvisast til BUP. Vaksne kan mellom anna kontakte psykiatritenesta. Private psykologar med driftsavtale med kommunen er tilgjengeleg for både barn og vaksne. 24

29 8. Tidsplan og ansvar Tiltak Nr. Tiltak Oppstart Ansvarleg 1. Politisk behandling av Handlingsplan mot vald i nære relasjonar 2. Torsdagsmøtet er det tverrfaglege ressursteam i høve til vald i nære relasjonar 3. Ein arbeider for å opprette kommunal koordinator i valdssaker i 20 % stilling 4. I tillegg til fortløpande intern undervisning i ulike fora, skal kommunen som heilhet sette temaet Vald i nære relasjonar i fokus gjennom jamlege kompetansehevande kurs. 5. Screeningsverktøy og rutinespørsmål i forhold til rusbruk og vald implementerast 6. Gi barn kunnskap om eigne rettar, kva er lov/ikkje lov 7. Innføre/halde fram med valdsførebyggande program i barnehage og skule 8. Vidareføre og styrke MOT arbeidet i kommunen 9. Ein arbeider for at det blir etablert felles barnevernvakt for kommunane på søre Sunnmøre Våren 2014 Rådmann/Kommunestyr et 2013 Kommuneoverlegen Planperioden Tverrfagleg ressursteam 2014 Tverrfagleg ressursteam Oppstart opplæring våren 2014 Innarbeide korleis i årsplanen for skule/barnehageåret Tverrfagleg ressursteam / Helsestasjonsleiar Leiar for den enkelte skule- og barnehage 2014 Leiar for den enkelte skule- og barnehage I gang Planperioden MOT-koordinator og MOT-leiar Interkommunal barnevernteneste 10. Sinnemeistringstilbod Jamleg ved behov Familievernkontoret 11. Samtaletilbod til valdsutsette Ved behov Den aktuelle tenestestaden 25

30 6. Implementering av planen Forankring handlar om at dei ulike aktørane må ha kunnskap, interesse og oppleving av forplikting knytt til gjennomføring av tiltaka i planen. Forankring må skje kontinuerlig for å sikre at alle følgjer opp intensjonane. Det tverrfaglege ressursteamet er ansvarleg for at planen implementerast i dei ulike sektorane av kommunen. Kvar fagleiar i ressursteamet har ansvar for å informere om planen og innhaldet i den til sine einingar. 7. Ansvar og system for rullering Planperioden er frå 2014 og til Evaluering skal skje årleg innan utgangen av november kvart år, første gongen innan utgangen av november Årlege evalueringar skal leggjast fram for levekårsutvalet innan utgangen av andre halvår. Det skal leggjast vekt på brukarmedverknad i evaluering av planen. Rullering skal leggjast fram for kommunestyret innan utgangen av første halvår Rådmannen og leiar av tverrfagleg ressursteam er ansvarlege for at evaluering og rullering skjer i samsvar med denne planen. Arbeidsgruppa som har revidert planen for perioden har bestått av: Folkehelsekoordinator Kine Andersen, leiande helsesøster Kristin Meli, politiet v/tone Nørvåg, daglig leder ved Almejordet barnehage Sissel Hasund, leiar PPT Ingrid Evebø Haug og styrer Sundgotmarka barnehage Nora Wingsternes. 26

31 Referansar og ressursar Alternativ til vold og Senter for Krisepsykologi Små vitner til vold - Informasjonshefte om barn som lever med vold i familien Barne- og likestillingsdepartementet, 2008, Informasjonshefte Barnefordelingssaker der det er påstander om vold Justis- og beredskapsdepartementet, 2013, Handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Et liv uten vold» Justis- og beredskapsdepartementet, 2013, Stortingsmelding 15 ( ), «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner - det handler om å leve» Justis- og politidepartementet, 2008, Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt Justis- og politidepartementet, 2008, Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner; «Vold i nære relasjoner» Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2010, Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn NIBR-Rapport 2005:3 Vold i parforhold ulike perspektiver NOVA, 2007, Vold og overgrep mot barn og unge en selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole Per Isdal, 2000, «Meningen med volden» Politidirektoratet, 2008, Politiets arbeid med vold i nære relasjoner Ørsta kommune sin handlingsplan mot vald i nære relasjonar, Drammen kommune sin rettleiar mot vald i nære relasjonar 27