HELSE, MILJØ OG SIKKERHET FOR BARN I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER

Transkript

1 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET FOR BARN I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER Styrernettverket, Vadsø kommune 2013

2 2 Helse, miljø og sikkerhet for barn i Vadsø kommunale barnehager. Helse, miljø og sikkerhet for barn i Vadsø kommunale barnehager Innledning Ansvar og myndighet Staten /fylkesmannen Kommunen Eier Enhetsleder Foreldreråd/ samarbeidsutvalg Tekniske tjenester Ressurser og samarbeidspartnere Kontaktinformasjon Nødnummer Lege / medisinsk nødtelefon Giftinformasjonen Helsestasjonen og helsesøstertjenesten Kommunelegen Vadsø familiesenter Ressursteamet i Vadsø Kommunens kriseteam Familierådgivningskontoret for Øst-Finnmark Politiet i Vadsø Mattilsynet Beredskapsplaner, rutinebeskrivelser og prosedyrer Beredskapsplan ved død og ulykker Barn i sorg og krise Smittevernplan Rutiner for medikamenthåndtering Når barn skader seg eller blir syke i barnehagen Kosthold, vannkvalitet og matvarehåndtering Trafikksikkerhetsplan Sikkerhet på turer og utflukter Stenging av barnehagen ved ekstremvær, strømbrudd, vannmangel eller utbrudd av smittsomme sykdommer Når andre enn foreldre/foresatte henter barn Når det er mistanke om at den som henter barnet er påvirket av rusmidler Når barn ikke er hentet når barnehagen stenger Barn og kulde Når barn blir borte fra barnehagen eller fra tur

3 Rutine for føring av oppmøte/fravær Ny i barnehagen Personvern Taushetsplikt og opplysningsplikt Lister over barn som går i barnehagen Fotografering Helse, miljø og sikkerhet ute og inne Utelekeplassen Innemiljø og sikkerhet inne Leker, arbeidsmateriell og annet utstyr Renhold Psykososialt miljø for barn Mobbing Likestilling og likeverd Barns rett til medvirkning Vern mot krenkende ord og handlinger Personalets skikkethet Vern mot seksuelle overgrep Barn med spesielle behov Spesialpedagogiske tiltak Minoritetsspråklige barn Samiske barn Barnevern Foreldresamarbeid og informasjonsrutiner Foreldreråd og samarbeidsutvalg Klagebehandling Foreldresamtaler Foreldremøter Barnehagens informasjonsrutiner Oversikt over nyttige linker

4 4 1. Innledning. Dette er en håndbok som skal ivareta barnas sikkerhet, trivsel og helse mens de er i barnehagen. Håndbokens formål er å bidra til at miljøet i våre barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Barnehagene forholder seg til en rekke lover, forskrifter, planer og rutinebeskrivelser. Noe er overordnede forskrifter fra for eksempel utdanningsdirektoratet og helsedirektoratet, noe er felles for de kommunale barnehagene og noe utarbeides i den enkelte barnehage. Noen av disse dokumentene ligger i permen. Dokumenter som er henvist til, men ikke ligger i permen, er å finne på Pampers F: i mappen HMS barn. Her finnes også en del oppslag og skjemaer lett tilgjengelig i egne undermapper. For å følge linker for å komme til viktige nettsider: Merk linken, høyreklikk og klikk på åpne hyperkobling. Enhetsleder har ansvar for at alle ansatte har tilstrekkelig informasjon om helse, miljø og sikkerhet for barn. Den enkelte styrer gjør en vurdering av hvordan informasjon og opplæring skal foregå både overfor fast ansatte og vikarer. Håndboka er utarbeidet av styrernettverket for Vadsø kommunale barnehager og er gjeldende fra januar 2013 Styrernettverket vil foreta en årlig revisjon av håndboka for å sikre at den til en hver tid er i henhold til gjeldende lover og forskrifter.

5 5 2. Ansvar og myndighet Staten /fylkesmannen. Barnehagene er underlagt kunnskapsdepartementet og utdanningsdirektoratet Kommunen. Kommunen skal godkjenne og føre tilsyn med alle barnehagene i kommunen og påse at disse drives i samsvar med barnehageloven og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v Eier. Barnehageeier skal sørge for at barnehagen drives i henhold til gjeldende regelverk og påse at det etableres et internkontrollsystem Enhetsleder. Styrer skal blant annet påse at barnehagen fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold Foreldreråd/ samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal medvirke til en god og løpende kontakt mellom barnehage og barnas foreldre Tekniske tjenester Plan og forvaltning. Har ansvar for bygg og eiendom. Administrerer vaktmestrene Drift. Har ansvar for brøyting og renhold. Renholdsleder er kontaktperson for renhold Vann og avløp. Har ansvar for vanntilførsel, vannkvalitet og avløp. Liste over kontaktpersoner og telefonnumre legges inn i permen bak denne siden og skiftes ut når det er endringer.

6 6 3. Ressurser og samarbeidspartnere. Kontaktinformasjon Nødnummer. Hva skal du si? Snakk rolig og oppgi: - Navn, adresse og kommune. - Telefonnummer du ringer fra. - Beskriv situasjonen Lege / medisinsk nødtelefon. Legevakt: Bruk dette nummeret hvis barn blir syke eller skader seg. Nødnummeret 113 brukes ved akutt skade /sykdom. Når ringer du medisinsk nødtelefon? Hovedregel: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon. Bruk dette nummeret hvis du er i tvil. Bevissthetstap som følge av at åndedrett eller blodsirkulasjon opphører, betyr en umiddelbar fare for livet. Ring medisinsk nødtelefon straks og start hjertelungeredning (HLR). Andre truende tilstander hvor nødtelefon 113 bør varsles: Sterkt nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Plutselig kraftløshet eller sterke smerter midt i brystet i mer enn fem minutter. Blek og klam hud hos en som er uvel eller skadet. Ring også medisinsk nødtelefon 113 når et allerede sykt barn raskt utvikler en betydelig redusert allmenntilstand som kjennetegnes ved at barnet viser liten interesse for sine omgivelser, er medtatt, irritabelt og utrøstelig på en unormal måte.

7 Giftinformasjonen. Vakttelefon: Dette nummeret bør være lett tilgjengelig i alle barnehagene. Hjemmeside med nyttig informasjon: Giftinformasjonen er en avdeling i Helsedirektoratet. Giftinformasjonen gir deg hjelp og råd ved forgiftninger og forgiftningsfare. De kan informere om hva som er giftig, hvilke symptomer man får og hvilken behandling som er nødvendig. Ha mest mulig informasjon tilgjengelig når du ringer, som for eksempel emballasje eller planten barnet har spist av. Giftinformasjonen kan også kontaktes pr. mail for ikke-akutte spørsmål for eksempel og planter, legemidler og produkter/kjemikalier: postmottak.giftinfo@helsedir.no Hver barnehage må ha et oppslag eller hefte om forgiftninger lett tilgjengelig. Ring alltid 113 ved mistanke om forgiftning.

8 Helsestasjonen og helsesøstertjenesten. Telefon: Helsestasjon og skolehelsetjenesten har som mål å fremme god psykisk, fysisk og sosial helse blant barn og unge, samt forebygge sykdom, skade eller lyte. Likelydende formål gjelder for flyktninger og asylsøkere i alle aldre. Helsestasjonen er en naturlig samarbeidspartner for barnehagen og kan gi råd om helse, kosthold, smittefare osv. Helsestasjonen deltar i barnehagenes kompetanseteam Kommunelegen. Telefon: Kommunelegens ansvarsområde: Ved utbrudd av smittsomme sykdommer, eller tilstander som det er vanskelig å få bukt med, eller hvis det er andre ting man lurer på, er det kommunelegen som er rådgivende instans. LOV nr 55: Lov om vern mot smittsomme sykdommer: 7-2. Kommunelegens oppgaver Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. Kommunelegen skal: a) utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet, b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført.

9 Vadsø familiesenter. Telefon: Hjemmesiden: Vadsø Familiesenter er en sammenslått enhet som gir tilbud om tiltak ut fra de lover og forskrifter familiesenterets fagområder omfatter. Vadsø Familiesenter skal bidra til at kommunen koordinerer tjenester og gir brukere med behov for sammensatte tjenester en enklere saksbehandling. Familiesenteret er et lavterskeltilbud, og tilbyr kommunale hjelpetjenester for støtte/samtaler/rådgivning. Senteret består av pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern, logoped, spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn, psykolog og samordningsteamet Ressursteamet i Vadsø. Telefon: I akutte saker kontakt Politiet tlf Ressursteamet er en tverrfaglig gruppe som skal bistå i arbeid med saker der en har mistanke om, eller er i ferd med å avdekke seksuelle overgrep mot barn og unge, samt vold i nære relasjoner (barn/unge/voksne og eldre). Teamet gir også råd og veiledning i saker der barn forgriper seg seksuelt mot andre barn. Teamet kan gi råd og veiledning i forhold til problemstillinger som utøvende tjenester står overfor i sitt arbeid med konkrete saker. Teamet har også som mål og drive forebyggende virksomhet i kommunen spesielt rettet mot barn og unge. Hvem kan henvende seg Alle som i sin yrkesutøvelse kommer i kontakt med personer som utsettes for vold eller seksuelle overgrep. Privatpersoner som har mistanke om at barn eller unge blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep kan drøfte saken med teamet, eventuelt uten å bruke navn. Har du sikker kunnskap om vold eller overgrep skal du ta kontakt med politi eller barnevern. Ressursteamet består av: Systemkoordinator Lege Barnevernspedagog Sosionom Helsesøster Psykolog Politi Tannlege Spesialpedagog

10 Kommunens kriseteam. Kan kontaktes via: Servicekontoret: Kommunelegen: Kirken: Familiesenteret: Kriseteamet har sin funksjon når det oppstår en situasjon knyttet til brå død, hovedsakelig ulykker og selvmord. Teamet er i første rekke kommunens ansvar. Kontakt kan skje opp mot kommunehelsetjenesten, eller direkte til noen i teamet det er naturlig å ta kontakt med. Teamet er løst sammensatt slik at resurspersoner kan trekkes inn etter behov. Hvem som helst som opplever behov for støtte kan ta kontakt. Barnehagebestyrer kan ta kontakt dersom et barn dør eller blir pårørende og også om det er en ansatt som dør brått. Det er lav terskel for å kontakte teamet. Liste over medlemmer i teamet med kontaktinformasjon legges inn og skiftes ut når det er endringer Familierådgivningskontoret for Øst-Finnmark. Telefon: E-postadresse: sor.varanger.familierad@bufetat.no Familierådgivningskontoret gir tilbud om samtaler til mennesker med ulike typer samlivs- og relasjonsutfordringer, små eller store. De tar imot familier, par og enkeltpersoner, unge og eldre. Fra og med skal alle foreldre som flytter fra hverandre møte til mekling dersom de har felles barn under 16 år. Dette gjelder også foreldre som eventuelt ønsker å reise barnefordelingssak for retten. Dette er regulert i Lov om ekteskap 26 og Lov om barn og foreldre 51. Familievernets tilbud er gratis, og foreldre kan selv ta direkte kontakt med dem. De som jobber ved familiekontoret har taushetsplikt og opplysningsplikt i samsvar med lover og regler som gjelder for offentlig ansatt helsepersonell. Kontoret tilbyr familieverntjenester til befolkningen i Øst-Finnmark. De har månedlige reisedager til Vadsø. Refusjon for reiseutgifter til behandling/rådgivning kan søkes dekket hos NAV trygd. Dekking av reiseutgifter til mekling kan søkes dekket hos BUF-etat etter nærmere regler.

11 Politiet i Vadsø. Telefon: / Dette nummeret kan brukes ved mindre akutte ting som at et barn er savnet i barnehagen, at man opplever en ubehagelig situasjon med uvedkommende i barnehagen og så videre. Nødnummer 112 brukes ved større ulykker og for øyeblikkelig hjelp Mattilsynet. Telefon: Mattilsynet har ansvar for matvaretilvirkning og håndtering. De har også ansvar for drikkevann. For barnehagene kan matvaretilsynet være en veiledningsinstans, men de har også myndighet til å kontrollere barnehagenes kjøkken og rutiner for hygiene og matvarehåndtering. Kontakt mattilsynet dersom det er mistanke om at barn kan ha blitt syke av matvarer.

12 12 4. Beredskapsplaner, rutinebeskrivelser og prosedyrer. I dette kapittelet omtales ulike beredskapsplaner og rutinebeskrivelser som brukes i Vadsø kommunale barnehager. Noe er utarbeidet i styrernettverket og er felles for barnehagene, mens andre ting utarbeides i den enkelte barnehage. Noen av dokumentene ligger i permen. Barnehagens egne rutinebeskrivelser og skjema kan legges inn i permen. Alle felles dokumenter som ikke ligger i permen ligger på fellesområdet på Pampers F: i mappen HMS barn. De dokumentene som det er naturlig at er tilgjengelige for allmennheten ligger også på kommunens hjemmeside under barnehager felles eller under den enkelte barnehage Beredskapsplan ved død og ulykker. Den enkelte barnehage utarbeider beredskapsplan ved død og ulykker. Dette kan gjerne gjøres i samarbeid med foreldrene, og ressurspersoner som psykolog, prest eller annet helsepersonell kan hjelpe til med å utarbeide planen. Det er viktig at hele personalgruppa involveres i arbeidet og at planen gjennomgås jevnlig. Målet med planen skal være å ha et redskap som er lett å ta i bruk når ting skje, men prosessen med å utarbeide den, og jevnlig ta den opp til drøfting er viktig for at personalet skal kunne være best mulig rustet til å håndtere situasjonen best mulig når vonde ting skjer. Dokumenter: Barnehagens egen beredskapsplan Barn i sorg og krise. Veileder om barn i sorg og krise. Liste over litteratur barnehagen har til disposisjon eller som kan skaffes fra bibliotek eller bokhandel. Dokumenter: Barnehagenes felles veileder. Utarbeides vår Veileder fra barneombudet. Her Smittevernplan. Smittevernplanen ble utarbeidet i styrernettverket i 2009 og er gjeldende for alle de kommunale barnehagene. Dokumenter: Kommunens smittevernplan, barnehagenes felles smittevernplan.

13 Rutiner for medikamenthåndtering. Når barn skal gis medisin i barnehagen, skal foreldre og personale i felleskap fylle ut det skjema der det framkommer hvilken medisin, hvordan og hvor ofte den skal gis og hvordan den skal oppbevares. Hver gang barnet får medisin, skal det kvitteres på et skjema. Medisineringsskjemaene skal sendes hjem etter endt medisineringsperiode. For barn med kroniske sykdommer som det skal medisineres for, eller barn som kan ha behov for akutt medisinering skal det være egne rutiner. Opplæring av personalet skal være en del av rutinen. Dokumenter: Barnehagenes felles rutinebeskrivelse. Her.

14 Prosedyre for medisinering av barn i barnehage. Prosedyren omfatter rutiner for medisinering av barn i barnehagen. Dette gjelder både medikamenter som er foreskrevet av lege og medikamenter som er unntatt reseptplikten, som for eksempel Ibux, øyendråper, hostesaft. Rutinen skal sikre at barnehagen har gode rutiner for medikamenthåndtering slik at barna får riktige legemidler til rett tid mens de er i barnehagen. ANSVAR Foresatte har ansvar for at barnet får legemidler på rett måte og i rett tid i samsvar med legens rekvirering. Foresatte har ansvar for å dosere medikamenter og instruere ansatte i riktig medikamenthåndtering. Ansatte har ansvar for at ingen typer medikamenter deles ut uten foresattes skriftlige samtykke. Det skal nedfelles i skriftlig avtale. Ansatte som gis ansvar for medisinering, har ansvar for å registrere dette skriftlig. Enhetsleder har ansvar for at ansatte kjenner til instruks for akuttmedisinering og for at de som skal bistå ved medisinering får nødvendig opplæring. OPPBEVARING Medisiner oppbevares utilgjengelig for barn. Medisiner oppbevares atskilt og merket for hvert enkelt barn. I barnehagen foregår på følgende måter: 1. Medisinering for kortere tidsrom, for eksempel øyedråper, smertestillende 2. Barn som går på fast medisin, for eksempel ved diabetes, epilepsi 3. Akuttmedisinering SKJEMA 1. Avtale om medisinering av barn i barnehage 2. Avtale om medisinering for barn i barnehage som går på faste medisner 3. Instruks for akuttmedisinering 4. Registreringsskjema for medisinering av barn i barnehage REGISTRERING Avtale om medisinering av barn i barnehage og kopi av registreringsskjema arkiveres i barnets mappe i barnehagen. Instruks for akuttmedisinering skal finnes lett tilgjengelig på barnets avdeling og arkiveres på kontoret. Registreringsskjema fylles ut ved hver medisinering. Tom dosett og registreringsskjema leveres foresatte ved ukeslutt.

15 15 1. AVTALE OM MEDISINERING AV BARN I BARNEHAGE Barnets navn: Født:.. Overføring av ansvar for å utlevere legemidler fra foresatte til følgende fast ansatte i barnehagen:.. TIDSBEGRENSET LEGEMIDDELBRUK: Legemiddel, styrke, type Dosering Periode Tidspunkt Undertegnede foresatte har ansvar for at opplysningene om legemiddelbruk er korrekt. Foresatte har ansvar for å levere legemidler til barnehagen. Tabletter leveres i doseringseske merket med dato, klokkeslett, innhold og barnets navn. Andre legemidler leveres i originalpakning med etikett fra apotek. Dato: Foresatte:. Vi påtar oss ansvaret for legemiddelhåndtering mens barnet er i barnehagen. Retningslinjer for legemiddelhåndtering skal følges. Dato: Sign. ansatte:

16 16 2. AVTALE OM MEDISINERING AV BARN I BARNEHAGE SOM GÅR PÅ FASTE MEDISINER Barnets navn: Født:.. Overføring av ansvar for å utlevere legemidler fra foresatte til følgende fast ansatte i barnehagen: FASTE LEGEMIDLER: Legemiddel, styrke, type Tidspunkt Tidspunkt Tidspunkt AKUTTMEDISIN: JA/NEI Dersom det oppstår behov for akuttmedisinering, fylles det i tillegg ut et skjema/instruks for akuttmedisinering. Undertegnede foresatte har ansvar for at opplysningene om legemiddelbruk er korrekt. De har ansvar for å levere oppdatert instruks for akuttmedisinering til barnehagen hvis det skjer endringer i medisineringen. Foresatte har ansvar for å levere legemidler til barnehagen. Tabletter leveres i doseringseske merket med dato, klokkeslett, innhold og barnets navn. Andre legemidler leveres i originalpakning med etikett fra apotek. Dato: Foresatte:. Vi påtar oss ansvaret for legemiddelhåndtering mens barnet er i barnehagen. Retningslinjer for legemiddelhåndtering skal følges. Dato: Sign. ansatte:

17 17 3. INSTRUKS FOR AKUTTMEDISINERING Barnets navn:.. Født:. Barnehage: Legemiddel som skal gis Tidsperiode (til/fra) Dose Styrke og form* Opplysninger. Hvordan skal medisinen gis: Form betyr her om det er tablett, injeksjon, inhalasjon o.a. Medisinsk tilstand: (relevant info om sykdomstilstand, evt. symptomer): Kompetanse/opplæring: Hvilken kompetanse er nødvendig for personalet som skal medisinere: Hvem gir opplæring til personalet: KONTAKTINFORMASJON VED AKUTTMEDISINERING: Foresatt 1 Foresatt 2 Navn: Navn: Telefon privat: Telefon arbeid: Telefon privat: Telefon arbeid: Lege Navn: Legevakt Telefon: Akutt: 113 Uventede hendelser: Dersom det oppstår uventede komplikasjoner/uventede hendelser hva enten gjelder selve medisineringen eller barnets helsetilstand, skal barnehagen varsle foresatte. Feil rapporteres skriftlig til enhetsleder og foresatte.

18 18 Uventede hendelser: Dersom det oppstår uventede komplikasjoner/uventede hendelser hva enten gjelder selve medisineringen eller barnets helsetilstand, skal barnehagen varsle foresatte. Feil rapporteres skriftlig til enhetsleder og foresatte. Type anfall: Allergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, astmaanfall, diabetes (føling/insulinsjokk) epileptisk anfall. Annet. Hvis barnet får anfall som nevnt over kan det gi seg følgende utslag/ vise seg ved følgende symptomer: Ved anfall gjøres følgende: Ved anfall/reaksjon bruker barnet følgende medisiner: Hva skal gis og hvordan: Sted/dato:. Underskrift: Foresatte Enhetsleder

19 19 4. REGISTRERINGSSKJEMA FOR MEDISINERING AV BARN I BARNEHAGE Barnets navn: Født:. Barnehage: Type medisin:.. Styrke/Dosering: Ansvarlige for medisinering: Dato Tidspunkt Utlevert medisin, mengde/styrke Evt. anmerkning Signatur Utfylt liste levers foresatte ved ukeslutt. Kopi av registreringsskjema arkiveres på kontoret.

20 Når barn skader seg eller blir syke i barnehagen Førstehjelpskurs. Alle ansatte i barnehagen skal gjennomgå førstehjelpskurs minimum hvert 3. år. Kommunen har en egen pott som dekker utgiftene til slike kurs. Personale i lengre vikariater eller som blir ansatt rett etter gjennomført kurs i barnehagen, bør settes inn i viktige prinsipper for førstehjelp gjennom film, litteratur eller lignende dersom de ikke nylig har gjennomført førstehjelpskurs i annen sammenheng. Håndbøker om førstehjelp skal være lett tilgjengelig på alle avdelinger Generelle råd når barna skader seg, eller virker syke. Gjør ikke vurderingen alene. Ring foreldre og lege når dere er i tvil. Bruk 113 hvis det er en større skade, akutt sykdom, eller dere opplever at det haster. Ha lav terskel for å ringe nødnummeret Styrer eller styrers stedfortreder skal alltid ha beskjed om alle større og mindre skader som har oppstått Seinvakta skal også alltid ha fått beskjed. Ta med skademeldingsskjema når dere drar til lege. Informer alltid foreldrene seinest når de henter. Også om mindre skader. Når det ringes hjem om slike hendelser, bør det være styrer eller pedagogisk leder som gjør det. Registrer alle skader, også småskader på internt skademeldingsskjema. Ved større skader og/eller når barnet blir tatt med til lege eller tannlege, skal skademeldingsskjema til forsikringsselskapet fylles ut. Internt skademeldingsskjema levers til foreldrene. Kopi oppbevares i barnehagens arkiv så lenge barnet går i barnehagen. En gang i året oppsummeres skadene. Oppsummeringen sendes til arkiv Skademeldingsskjema til forsikringsselskapet. Forsikringsselskapets skademeldingsskjema finnes her: Det må legges inn ny link hvis kommunen skifter forsikringsleverandør. hagebarn_feb_2012.pdf Dette skjemaet fylles ut ved litt mer alvorlige skader og alltid ved tannskader. Ved alle tannskader og andre skader der det er sannsynlig at det vil utløses et forsikringskrav nå eller seinere skal skjema sendes til: PARETO forsikringsmegling a/s, Boks 1527, Vika 0117 Oslo. Andre skjema sendes til arkiv. Hver barnehage har en mappe for disse som heter: barnehagens navn -skademeldinger- årstall. Foreldelsesfristen for slike forsikringssaker er ett år fra skaden oppdages. Dokumenter: Barnehagenes felles interne skademeldingsskjema. Oppsummeringsskjema for interne skader. Skademeldingsskjema til forsikringsselskapet. Her.

21 Internt skademeldingsskjema barn. Vadsø kommunale barnehager. Barnets navn: Fødselsdato: Adresse; Når skjedde ulykken? Dag/dato: Klokkeslett: Hvor skjedde ulykken? Beskriv sted og situasjon: Beskriv hendelsen så nøyaktig som mulig. Bruk eventuelt eget ark: Skaden skyldtes: Uhell/ulykke Slåssing/vold Feil ved utstyr Annet. Beskriv: Skadet kroppsdel: Hode/ansikt Rygg Mage Underliv/kjønnsorganer Munn/tenner Arm/hånd Ben/fot Type skade: Skrubbsår/rift Kutt/dypt sår Forstuing Mulig brudd Mulig hjernerystelse Øyenskade Tannskade Annet. Beskriv. Alvorlighetsgrad: Liten Moderat Alvorlig Hvor ble skaden behandlet: I barnehagen Hos lege Hos tannlege Hjemme Hvis i barnehagen, beskriv hva som ble gjort. Hvem så ulykken: Kunne ulykken vært unngått/er det tiltak som bør gjøres for å forebygge lignende skader: Dato: Underskrift:

22 22 Skjema for oppsummering av skader på barn inne. Periode: Antall ulykker/skader: Hvor har ulykkene /skadene skjedd? Hvilke tiltak har vært iverksatt? Kunne ulykkene ha vært unngått? I så fall, hvordan? Andre merknader: Dato Signatur

23 23 Skjema for oppsummering av skader på barn ute. Periode: Antall ulykker/skader: Hvor har ulykkene /skadene skjedd? Hvilke tiltak har vært iverksatt? Kunne ulykkene ha vært unngått? I så fall, hvordan? Andre merknader: Dato Signatur

24 Førstehjelpsutstyr i barnehagen og på tur. Barnehagen må ha nødvendig førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig. Plasseringen av førstehjelpsutstyret bør vurderes i forhold til brukernes alder og behov. I barnehager bør førstehjelpsutstyret oppbevares i et sentralt plassert skap utenfor barnas rekkevidde. Førstehjelpsutstyret bør minimum inneholde: engangshansker plaster kompresser elastisk bind enkeltmannspakke trekanttørkle øyeglass og øyebadevann eller engangsampuller med øyebadevann pyrisept /klorhexidin, pinsett saks branngelé Den enkelte barnehage skal ha rutiner for at førstehjelpsutstyret til en hver tid er i orden og tilgjengelig både i barnehagen og på tur.

25 Hodelus hos barn. Lus er 2-3 mm store innsekter som tilføres næring ved å suge blod. Hodelus lever i håret nede ved hodebunnen, spesielt i nakken, bak ørene og i hårfestet ved issen. Eggene legges ved hårroten, men føres utover etter hvert som hårstrået vokser. Eggene skiller seg fra flass ved at de sitter klistret til hårstråene. Dersom du finner egg 1 cm eller mer fra hodebunnen, er det dødt. Dersom personalet i barnehagen oppdager, eller har mistanke til lus hos barn, kontaktes foreldrene og de foretar de videre tiltakene. Barnehagene skal ikke undersøke barna for lus, det er foreldrenes oppgave. Hvis det er oppdaget lus hos mer enn ett barn i barnehagen, sendes det ut skriv til foreldrene med informasjon og helsestasjon og/eller kommunelege orienteres. Ved større utbrudd kan kommunelege eller kommunehelsesøster bestemme tiltak. Tiltak i barnehagen: Fjern utkledningsutstyr og andre ting som kan overføre lus fra ett barn til et annet. Putt det gjerne i fryseboksen eller vask det på 60 grader. Oppbevar gjerne klærne i garderoben i plastikkposer. Skru eventuelt opp varmen over en helg slik at eventuelle egg klekkes og lusene dør. Dokumenter: Barnehagenes felles informasjonsbrev. Her.

26 26 Informasjon om hodelus. Hvordan oppdager man at noen er smittet? Det vanligste symptomet er intens kløe i hodebunnen. Kløen er en allergisk reaksjon på lusebittene. Når lusa oppdages på denne måten, har man hatt lus i håret i flere uker/måneder. Hovedårsaken til at lusa er så vanskelig å utrydde er at den smitter fortere enn den oppdages. Ellers oppdages lus og luseegg ved kontroll av hår og hodebunn når noen i nærmiljøet eller barnehagen er smittet. Hvordan blir man smittet? Hodelus smitter ved direkte hodekontakt eller via luer, skjerf, kosedyr, koseputer og lignende. Lus er mest vanlig hos barn fra 4 14 år, fordi de ofte har mye kroppskontakt. Lus skyldes ikke urenslighet. Tvert om kan man kalle lus nå til dags for finmannslus fordi lusa trives best i nyvasket hår. Undersøkelse, hva skal man se etter: Når det er oppdaget lus i barnehagen er det viktig at alle barn blir undersøkt for lus for å hindre videre spredning. Foresatte til alle barn bør undersøke hår og hodebunn nøye. Studer hårlokk for hårlokk fra hodebunn og utover ved hjelp av kam. Sjekk spesielt de stedene der lusa oftest legger egg: bak ørene opp mot issen og i nakken. Lag gater i håret med skaftet på en kam eller en strikkepinne. Håret gjennomkjemmes svært nøye med en finkam. Gre langsomt. Gransk hårstråene nær hodebunnen, helst med forstørrelsesglass. Materialet som setter seg på kammen undersøkes nøye. Se etter levende lus, luseskinn og luseegg. Det bør foretas jevnlig etterkontroll så lenge noen i barnehagen har lus. Behandling: Bare de personene som har lus skal behandles. Preparater til behandling fås kjøpt på apotek. Midlene dreper lusene, men noen egg kan overleve. Derfor bør behandlingen gjentas etter 8 14 dager. Det er også viktig med etterkontroll som beskrevet i punktet om undersøkelse i 2 3 uker etter siste behandling. Barnet kan gå i barnehagen dagen etter at behandlingen er igangsatt. Hvordan hindre videre smitte? Lusene kan overleve på hodeplagg, i sengetøy osv. i 2 ½ døgn i romtemperatur. Alle lus drepes dersom hodeplagg, putetrekk, hårstrikk osv. has i tørketrommel i 60 grader i 5 minutter. Kammer og børster kan puttes i en plastpose og oppbevares i dypfryser over natten. Omfattende rengjøring av klær, sengetøy og inventar er ikke nødvendig.

27 Forgiftninger. Ved forgiftning/mistanke om forgiftning kontaktes 113 dersom det er alvorlig. Kontakt giftinformasjonen dersom dere er i tvil om hvorvidt det barnet har fått i seg kan være giftig og/eller hvilke tiltak som skal iverksettes. Bruk hjemmesiden, spesielt med tanke på forebygging: Forebygging: Alle vaskemidler, medikamenter og andre kjemikalier skal oppbevares innelåst og utilgjengelig for barn. Sørg for at det ikke finnes giftige planter inne eller i blomsterbed. Giftige planter eller sopp som vokser vilt ute bør om mulig fjernes. Det skal finne et lett tilgjengelig stoffkartotek for de vaskemidler og kjemikalier som finnes i barnehagen Dokumenter: Forslag til enkelt oppslag. Her.

28 28 FORGIFTNINGER HUSK: TA ALLTID MED FLASKE/BEHOLDER ELLER EKSEMPLAR AV DET BARNET HAR INNTATT TIL LEGE ELLER TIL TELEFONEN NÅR DU SØKER HJELP RING 113 ved inntak av vindusspylervæske, jerntabletter eller alkohol. Ring giftinformasjon ( ) ved inntak av annet giftig som medisiner, bensin/oljeprodukter, planer osv. Bevisstløst barn: Er barnet bevisstløst: RING 113 og start HLR (Hjerte-Lunge-Redning). Våkent barn: Fjern synlige rester barnet har i munnen. Skyll munnen med vann, la barnet spytte ut. Ring giftinformasjonssentralen for råd. NOEN SPESIELLE TILTAK VED FORGIFTNING MED: Medisiner: Ring alltid giftinformasjonssentralen. Se hvor mye som er igjen i flasken eller pakken. Ikke alle medisinene gir symptomer med en gang, men kan allikevel være dødelige. Dersom barnet er helt våkent, og ikke er sløvt, stikk to fingre inn i munnen på barnet og berør bak i svelget inntil barnet kaster opp. Gi barnet deretter kullmikstur. Vaskemidler/oppvaskmaskinpulver: IKKE FÅ BARNET TIL Å KASTE OPP! Skyll munnen til barnet godt, ring snarest til giftinformasjonsentralen, ha beholderen tilgjengelig når du ringer. Oljer/bensin/ petroleumsprodukter: IKKE FÅ BARNET TIL Å KASTE OPP! Gi barnet vaniljeis og/eller fløte, eller helst matolje, men ikke tving barnet. Prøv å unngå at barnet kaster opp. Ring giftinformasjonssentralen. Helst ha etiketten på beholderen tilgjengelig når du ringer. Planter: Prøv å finne ut hva planten heter. Ring giftinformasjonen. Ha planten tilgjengelig mens du snakker med giftinformasjonen dersom du ikke er sikker på hva den heter. Hvis barnet reagerer på noen måte, ring øyeblikkelig 113. Ta med et eksemplar av planten dersom du skal til lege.

29 Kosthold, vannkvalitet og matvarehåndtering. Den enkelte barnehage må med utgangspunkt i mattilsynets forskrifter, samt helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utarbeide rutiner for kosthold, matvarehåndtering, renhold og orden i kjøkkenskap, avlesning av kjøleskapstemperatur osv. Eksempel på oppslag om mat og matvarehåndtering finnes på neste side. Barn som på grunn av matvareintoleranse, allergier, religiøse matregler, eller ønske fra foreldre om å unngå å spise ulike typer mat, skal ha et likeverdig tilbud. Så langt mulig bør det være mat på bordet som alle kan spise slik at disse barna slipper å få sin egen porsjon. Prøv så langt mulig å tilberede mat som alle kan spise. Det skal henge tydelige og lett tilgjengelige oppslag om barnas kosthold på kjøkkenet. Avtal med foreldrene om det er greit at dette henger synlig. Alle nyansatte, vikarer, elever i praksis osv skal få grundig informasjon om barnas kosthold. Dokumenter: Helsedirektoratets veileder. Barnehagenes felles oppslag om behandling av matvarer barnehagenes egne rutiner for kosthold og matvarehåndtering. Her. Vannkvalitet: Ved tvil om vannkvalitet kontaktes vann og avløp.

30 30 Behandling av matvarer i barnehagen Vask hendene godt før matlaging og måltider. Skyll kniver og skjærebrett hver gang man skjærer opp nye matvarer. Hold kjøkkenbenken ryddig og ren og ha minst mulig stående fremme på kjøkkenbenken. Skyll kjøkkenkluten godt etter bruk og heng den fritt opp slik at den tørker. Vask den på minst 60 grader eller legg den i klor. Sjekk jevnlig at kjøleskapstemperaturen er maks. 4 grader. Rydd og vask i kjøleskapet jevnlig La det ikke gå for lang tid mellom tilberedning og servering av mat. Mat som blir stående lenge i romtemperatur, taper næringsstoffer og får en dårligere hygienisk kvalitet. Melk og melkeprodukter er særlig utsatt. Dypfryst mat skal tines i kjøleskap eller ved direkte oppvarming (gjelder ikke brød). Mat skal oppbevares i originalforpakning. Mat som barna har med seg hjemmefra bør oppbevares kjølig Sett pålegg og rester av varm mat raskt til kjøling etter måltidet. Sett matvarer raskt i kjøleskapet når de kommer fra butikken. Matservering i barnehagen skal bygge på helsedirektoratets retningslinjer fra 2007.

31 Trafikksikkerhetsplan. Trafikksikkerhetsplanen ble utarbeidet i styrernettverket i 2009 og er gjeldende for alle de kommunale barnehagene. Dokumenter: Barnehagenes felles trafikksikkerhetsplan Sikkerhet på turer og utflukter. Den enkelte barnehage utarbeider rutiner for sikkerhet på turer i nærmiljøet, i naturen osv. Ped.lederne har ansvar for at alle som skal på tur med barn (også vikarer) er kjent med rutinen. Forslag til enkel rutine: Ved alle typer utflukter skal det være en voksen som har hovedansvaret for turen. Hvis det er mange barn er det lurt at hver voksen har ansvar for en mindre gruppe barn. Telefonnummer til barnas foreldre tas med. Ta alltid med førstehjelpsutstyr, også på kortere turer. På litt lengre turer skal det tas med mobiltelefon. Antall barn pr. voksen skal tilpasses barnas alder og det området man drar til. Bruk refleksvest på barna. Se også trafikksikkerhetsplanen Dokumenter: Barnehagenes felles trafikksikkerhetsplan. Eventuelt barnehagens egen rutinebeskrivelse.

32 Stenging av barnehagen ved ekstremvær, strømbrudd, vannmangel eller utbrudd av smittsomme sykdommer. Stenging av barnehagen vil kunne skje dersom enhetsleder, rådmann eller andre (for eksempel politi eller kommunelege) vurderer det slik at det er fare for barnas helse eller sikkerhet. Ved ekstreme værforhold, strøm-, eller vannmangel, eller ved utbrudd av smittsomme sykdommer, kan det være aktuelt å stenge barnehagen eller enkelte avdelinger for en kortere eller lengre periode. Det vil ikke nødvendigvis være slik at alle barnehager stenger, eller at barnehagene holder stengt hele dagen. Det må gjøres fortløpende vurderinger og utvises skjønn. Politiet kan være en samarbeidspartner når slike vurderinger gjøres. Det er rådmannen som tar endelig avgjørelse om stenging. Å stenge hele barnehagen eller en avdeling over lengre tid er lite brukervennlig og bør være siste utvei. Forhold som kan føre til stenging: Ekstreme værforhold. Stenging av barnehager ved ekstremvær Varsling om ekstremvær går fra Meteorologisk institutt til NVE, hovedredningssentralen og beredskapskontoret hos Fylkesmannen. Politi og kommuner varsles også. Når politiet mottar varsel om vind opp i orkans styrke med medfølgende tett snødrev, vil de kunne gå ut i radio om morgenen og henstille folk om å holde seg inne. I slike tilfeller er det naturlig at barnehagene holdes stengt. Rådmannen tar avgjørelse om stenging og varsler enhetsledere på telefon /sms om morgenen. Enhetsledere kontakter sine ansatte. Rådmannen /kommunalsjefen går ut med melding på lokalradio og på kommunens hjemmeside om at barnehager er stengt. I tvilstilfeller kontakter enhetsleder rådmann /kommunalsjef for avklaring. Beredskap dersom barna på grunn av værforhold må bli i barnehagen utover ordinær åpningstid. Dersom det meldes økende vind utover dagen, vurderer virksomhetsleder i samråd med rådmann/kommunalsjef om barna bør hentes fra barnehagen. Dersom værforholdene gjør det uforsvarlig at barna hentes, eller framkommeligheten til enkelte barnehager er for vanskelig, blir de i barnehagen til det er trygt å ferdes ute. Barnehagene har mat, klær, tepper, dyner og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å ta hånd om barna til de kan hentes. Med tanke på mulig strømstans skal barnehager som har vedovn alltid ha minst to sekker ved lett tilgjengelig. Ha også lommelykt, fyrstikker og stearinlys tilgjengelig.

33 33 Når det er meldt økende vind og snø utover dagen, kan virksomhetsleder vurdere om det er tryggest at barna blir hentet. I slike tilfeller må det utvises skjønn, og barnehagens beliggenhet kan være en faktor. Politiet kan være en mulig samarbeidspartner i å gjøre en slik vurdering. Barnehagene har som regel rikelig med mat og andre nødvendigheter og vil kunne beholde barna ut over stengetid dersom politiet anser at det er uforsvarlig å ferdes ute, eller framkommeligheten til enkelte barnehager er for vanskelig Strømbrudd. Ved strømbrudd er det vanskelig å sette opp absolutte regler for stenging. Her må det utvises skjønn. Innetemperatur, sannsynlig varighet på strømbruddet og mulighet til å være ute må tas med i betraktning. Barnehagen bør stenges dersom innetemperaturen blir for lav over tid Vannmangel. Barnehagen vurderer stenging dersom vannet er borte, og det ikke ligger an til at det vil kobles på igjen i løpet av rimelig tid. Det er viktig å snarest skaffe drikkevann til barna. Ellers må det utvises skjønn og hensynet til hygiene må tas i betraktning Ved større utbrudd av smittsomme sykdommer. I slike tilfeller skal kommunelegen gi sin anbefaling og har myndighet til å stenge.

34 Når andre enn foreldre/foresatte henter barn. Den enkelte barnehage må ha en rutine for hvordan foreldrene informerer om hvem som kan hente barna. Det må også være en rutine for hvordan personalet forholder seg dersom andre kommer for å hente barn når det ikke er avtalt. Barnehagen skal aldri levere ut barn til andre enn de foreldre har gitt tillatelse til at kan hente. Heller ikke når dette er personer personalet kjenner Når det er mistanke om at den som henter barnet er påvirket av rusmidler. Ved mistanke om at den som henter barnet er ruset, er det viktig at personalet opptrer rolig og prøver å ha en god dialog med foreldrene. Barnehageansatte skal ikke med makt prøve å forhindre foreldrene i å ta med barnet, men må søke å unngå å sette barnet i en utrygg situasjon. Dokumenter: Barnehagenes felles rutinebeskrivelse. Her.

35 35 Når rusede foreldre kommer for å hente barnet. Hvis det er mistanke eller kunnskap om at den som henter barnet i barnehagen er beruset, ta dere tid en prat med forelderen. Dersom mistanken om at forelderen er beruset blir styrket, bør dere sjekke ut om det finnes en edru person i hjemmet, som er der når barnet kommer hjem. Hvis ingen svarer hjemme, og det heller ikke finnes noen andre som kan kontaktes, må personalet vurdere om forelderen er i stand til å ta vare på barnet eller om de skal foreslå at barnet holdes tilbake i barnehagen. Vurderer dere det slik at barnet blir utsatt for fare ved å følge foreldrene hjem, skal barnevernet kontaktes. Dersom dere lar barnet bli med forelderen hjem, må dere oppfordre forelderen til ikke selv å kjøre bil. Hvis han/hun likevel insisterer på å gjøre det, må politiet varsles. Dette gir dere forelderen beskjed om. Dersom forelderen lar barnet være igjen i barnehagen, må barnevernet varsles slik at de kan ta hånd om barnet. Hvis barnevernskontoret er stengt bør personalet kunne ta vare på barnet inntil andre kan overta. Personalet skal ikke med makt forsøke å hindre utlevering av barnet. Maktanvendelse er politiets oppgave. Etter en episode som beskrevet over må personalet skrive ned, så nøyaktig som mulig, hva som skjedde: - Dato og klokkeslett - Hva som ble sagt - Hva som ble gjort Enhetsleder orienteres så snart som mulig, og denne vurderer om det er grunn til å kontakte barnevernet jf barnehagelovens 21 og 22. Foreldrene til barnet kalles inn til samtale så raskt som mulig for å drøfte det som skjedde. Formålet med samtalen er både å gi uttrykk for at det å møte beruset opp for å hente sitt barn er helt uakseptabelt, og også å prøve å finne ut om forelderen/foreldrene har et rusmiddelproblem som kan være skadelig for barnet. Normalen er at barnevernet underrettes dersom foreldrene har vært beruset da de hentet barnet. Unntaket kan være at det er en engangshendelse som etter samtale vurderes ikke å gi grunnlag for varsling. (Fra Hvem kan hjelpe Jesper. Veileder gitt ut av Voksne for Barn 2010)

36 Når barn ikke er hentet når barnehagen stenger Den enkelte barnehage utarbeider rutiner for hvordan man håndterer en situasjon der barna ikke er hentet ved stengetid og en ikke umiddelbart får tak i foreldrene eller andre som skulle hente barnet. Dokumenter: Barnehagenes felles rutinebeskrivelse. Her. Når barn blir hentet etter stengetid. Hvordan håndterer vi situasjoner der barn blir hentet for seint (inntil en time) Husk: det viktigste er å gi barnet trygghet. Det skal så vidt mulig være to seinvakter hver dag. Ingen går før alle barna er hentet. Personalet må aldri snakke over hodet på barnet om situasjonen. Personalet må ikke gjøre seg klare til å gå, ta på jakke, hente veske, starte bilen eller lignende. Den voksne som jobber på barnets avdeling, tar seg av barnet. Les bok, finn fram tegnesaker eller fortsett å leke. Bevar roen overfor barnet. Den andre voksne finner fram telefonnumrene til barnets hjem og foreldrenes arbeidsplasser. Hvis man ikke har hørt noe etter 10 minutter, ringes det etter foreldrene. Hvis man får kontakt med foreldrene, og de er underveis, kan man vurdere om det er greit at den ene seinvakta går hjem. Når foreldrene kommer, skal personalet opptre rolig og profesjonelt. Husk at barnet får med seg det som blir sagt. Hvis foreldrene er stresset, er det vår jobb å bevare roen. Hvis man ikke har fått tak i foreldrene etter 15 minutter ringes eventuelle andre kontaktpersoner som er oppgitt. Ikke ring andre familiemedlemmer eller bekjente av barnet som det ikke er gitt skriftlig beskjed om at kan kontaktes. Hvis det samme barnet blir hentet for seint gjentatte ganger, skal styrer ta dette opp med foreldrene, men dette skal ikke gjøres i hentesituasjonen. Styrer innkaller til en særskilt samtale om problemet. Etter en time ringes politiet.112 /02800 (Ta kontakt med enhetsleder eller stedfortreder før det.)

37 Barn og kulde. Barn skal i utgangspunktet være ute hver dag, men det må gjøres en vurdering av når/hvor lenge det er forsvarlig at barn er ute for å leke eller sove Utelek. Generelle råd. Små barn tåler ikke det samme som voksne fordi de har større kroppsflate i forhold til volumet og mister kroppstemperaturen lettere. I tillegg er det særlig for de aller minste barna vanskelig å si i fra om at de er kalde. Derfor er det viktig at de voksne jevnlig sjekker barnets temperatur. Kjenn i nakken og på hendene, dersom barnet verken er svett eller kaldt, er temperaturen bra. Ta barna på alvor når de sier at de fryser. Sørg for at barna er i aktivitet. Dra for eksempel ikke barn på akebrett. Sjekk kinn. Varm gjerne barnas kinn med dine hender, men ikke gni. Det kan være lurt å dele inn uteleken i kortere økter og gå inn for å spise, ha en sangsamling i garderoben eller lignende. La barna spise før de går ut. Unngå å legge ut på turer i svært kaldt vær. Hvis man drar på tur ut av barnehagen, er det lurt å legge opp turen slik at man går mot vinden og har medvind hjem. Da vil man fortere oppdage om det er uforsvarlig kaldt. Barn har ulik toleranse for kulde. Gjør individuelle vurderinger i samråd med foreldre både når det gjelder utelek og soving ute. Kuldekrem kan være en hjelp. Denne må være helt uten vann, og barna må smøres i god tid før de skal ut. Helst hjemme. Unngå å vaske barna i ansiktet. Vurdering av effektiv temperatur. Når det er svært kaldt, må det gjøres en løpende vurdering av hvorvidt barna bør være ute og leke, og eventuelt hvor lenge. Effektiv temperatur kan være mye lavere enn det gradestokken viser når det er vind. Tabellen fra meteorologisk institutt illustrerer dette. Tabellen nedenfor viser hvordan indeksen varierer med den observerte temperaturen (i 2 meters høyde over bakken) og den observerte vindstyrken (i 10 meters høyde over bakken). Fargene sier noe om når forfrysninger kan forekomme: Allerede ved en indeks på -25 (lyseblått) Etter 10 minutter ved en indeks på -35 (mørkeblått): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden (kortere tid dersom huden er kald fra starten). Mindre enn to minutter ved -60 (rødt): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. (Kortere tid dersom huden er kald fra starten).

38 38 Påkledning. Det er bedre med mange tynne lag enn få tykke. Bruk ull innerst og vindtett ull, fleece eller lignende som mellomlag og vindtett, men pustende stoff ytterst. Vær oppmerksom på fottøy. Bomullssokker innerst kan føre til forfrysninger hvis barna blir våte. Lue bør være varm og vindtett. Bruk gjerne bøff etter headover i ull innerst. Skjerf/bøff/hals /headover bør alltid være av ull når det er kaldt. Våt bomull kan forårsake frostskader. Frostskader. Barn får oftest frostskader på fingre, tær, ører og kinn. Frostskade merkes ved at det prikker og svir og ved at det kommer hvite områder med rødt rundt. Fingre og tær kan også bli hvite. Behandling av slike frostskader er å legge hud mot hud uten å gni. Kinn varmes av hender, hender i armhulen, føtter på hjelperens mage. Dypere frostskader skal behandles av lege. Ring lege ved tvil. Foreldrene skal alltid informeres dersom barna har vist tegn til frostskader. Soving ute. Ved temperaturer under -10 grader bør det vurderes nøye om barn skal sove ute. En slik vurdering gjøres i samråd med foreldrene. Barn som sover i vogn blir godt innpakket og det kan være vanskelig å finne balansen mellom for lite og for mye. Dekk aldri til vognåpningen med pledd eller lignende. Sjekk barna jevnlig mens de sover og ta dem umiddelbart inn dersom de er kalde. Dokumenter: Barnehagenes felles veileder til oppslag i barnehagene. Her.

39 Barn og kulde En veileder for barnehagene i Vadsø kommune. 39 Veiledende råd Barn tåler mindre kulde enn voksne. De har større kroppsoverflate i forhold til volum og er derfor mer utsatt for forfrysning og alvorlig nedkjøling. Små barn klarer kanskje ikke å si i fra om at de er kalde. Ved temperaturer under 10 minusgrader effektiv temperatur bør man være ekstra oppmerksom og gjøre fortløpende vurderinger. Sjekk barnas temperatur jevnlig og ta dem på alvor når de sier at de fryser. Sørg for at barna er i aktivitet. Sjekk barnas kinn jevnlig og varm dem gjerne i dine hender, men uten å gni. Del uteleken inn i kortere økter. La barna spise før de går ut. Unngå å legge ut på tur i svært kaldt vær, og gå eventuelt mot vinden hvis dere legger ut på korte turer slik at dere lettere kan vurdere hvor kaldt det oppleves. Unngå å vaske barna i ansiktet Påkledning Det er bedre med mange tynne lag enn få tykke. Bruk ull innerst, ull, fleece el. l. som mellomlag og vindtett, men pustende stoff ytterst. Klærne må tillate bevegelighet slik at barna kan være aktive Fottøy må være varmt og av materiale som puster. Det bør være plass til to par ullsokker.. Bomullssokker innerst kan føre til forfrysninger hvis barna blir våte. Lue bør være varm og vindtett og dekke ører og mest mulig av kinnene. Bruk gjerne bøff etter headover i ull innerst. Frostskader Barn får oftest frostskader på fingre, tær, ører og kinn. Frostskade merkes ved at det prikker og svir og ved at det kommer hvite områder med rødt rundt. Fingre og tær kan også bli hvite. Behandling av slike forstskader er å legge hud mot hud uten å gni. Kinn varmes av hender, hender i armhulen, føtter på hjelperens mage. Gå umiddelbart inn ved mistanke om frostskader Dypere frostskader skal behandles av lege. Ring lege ved tvil. Foreldre skal alltid informeres dersom barna har vist tegn til frostskader. Skjerf/ bøff/ hals / headover bør alltid være av ull når det er kaldt. For barn som ikke tåler ull kan egnet kunststoff være et alternativ. Unngå bomull. Personalet har ansvar for å veilede foreldrene om hva som er hensiktsmessige klær.

40 Soving ute 40 Ved effektiv temperatur under minus ti grader, bør det vurderes nøye om barn skal sove ute. Gjør vurderingen i samråd med foreldre. Barn som sover i vogn blir godt innpakket og det kan være vanskelig å finne balansen mellom for lite og for mye. Barna må ha gode poser eller dyner i vognene samt lammeskinn eller ullteppe. Personalet har ansvar for å veilede foreldrene om hva som er hensiktsmessige tepper og poser til bruk i vogn når det er kaldt. Dekk aldri til vognåpningen med pledd eller lignende og unngå regntrekk av en type som kan forårsake kondens. Sjekk barna jevnlig mens de sover. Og ta dem umiddelbart inn hvis de virker kalde. Vurdering av temperatur Når det er svært kaldt, må det gjøres en løpende vurdering av hvorvidt barna bør være ute og leke, og eventuelt hvor lenge. Helsedirektoratet gir ingen klare råd om temperaturgrense, men ved -10 grader bør det gjøres vurderinger og små barn bør eventuelt bare være ute i kortere perioder. Effektiv temperatur kan være mye lavere enn det gradestokken viser når det er vind. Tabellen fra meteorologisk institutt illustrerer dette. Det må også tas hensyn til luftfuktighet. Tabellen nedenfor viser hvordan indeksen varierer med den observerte temperaturen (i 2 meters høyde over bakken) og den observerte vindstyrken (i 10 meters høyde over bakken). Fargene sier noe om når forfrysninger kan forekomme: allerede ved en indeks på -25 (lyseblått) etter 10 minutter ved en indeks på -35 (mørkeblått): Varm hud som plutselig blir eksponert for kulden (kortere tid dersom huden er kald fra starten). vindstyrke temperatur Meter/sek Effektiv temperatur Svak vind 1, Lett bris 4, Laber bris 7, Frisk bris 10, Liten kuling , Stiv kuling , Sterk kuling , Liten storm 22,