Kommunedelplan for steinressurser i Larvik (utkast)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for steinressurser i Larvik (utkast)"

Transkript

1 Kommunedelplan for steinressurser i Larvik (utkast) Fase 1 Konsekvensutredning - overordnet nivå Faktadel Mars 2009 Bilde: Universitetet i Oslo

2 Forord Det er gjennomført en konsekvensanalyse i forbindelse med utarbeidelsen av en egen kommunedelplan for steinindustrien i Larvik kommune. Analysene er utarbeidet av konsulentgruppen Civitas AS. Oppdragsleder har vært siviløkonom J. Gaute Taarneby. Landskapsarkitekt Eivind Orre har vært en sentral oppdragsmedarbeider i hele prosessen. Andre i Civitas som har bidratt har vært sivilingeniør Asbjørg Næss og arkitekt Ellen Haug. Vurderinger rundt naturverdier og biologisk mangfold er utført av cand. agric. Leif Simonsen i ASK Rådgivning. Hovedansvarlig i Larvik kommune har vært Hanne Holmen. Anne Therese Anvik, Trine Flesche og Kolbjørn Hem har vært viktige kontaktpersoner. Viktige bidragsytere i kommunen knyttet til de forskjellige tema har vært jordbrukssjef Rolf Tvedten, skogsbrukssjef Rolf Gjølberg og fagkonsulent Einar Kolstad på landbrukskontoret. Bjørn Harald Sti har bidratt i forhold til trafikale forhold og Kjetil Fevik på vann og avløp. I Vestfold fylkeskommune har spesialkonsulent Trude Aga Brun og arkeolog Cristian Tonning bidratt i forhold til automatisk fredede kulturminner. Rådgiver Siv Abrahamsen Anholt har bidratt på nyere tids kulturminner sammen med lokalhistoriker Tor Bjørvik. Mars 2009 J. Gaute Taarneby Civitas AS K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 2

3 Innhold Forord 2 Innhold 3 1 Innledning Bakgrunn Metodikk, prosess og medvirkning 4 2 Fakta om Larvik kommune 6 Befolkningsstruktur 6 Næringsviksomhet 6 Larvik i regionen 7 Transport og kommunikasjon i kommunen og regionen 8 3 Fakta om steinressursene i Larvik 11 Geologiske data 11 Marked 11 Produksjon av steinblokker 13 Produksjon av biprodukter 14 Skjære- og boreteknikk 14 Aktører og sysselsetting 14 De store industriområdene 15 Transport av stein 15 K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 3

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Larvik kommune har startet opp et planarbeid med å lage en kommunedelplan for Steinressurser i Larvik kommune. I den forbindelse har kommunen satt ut arbeidet med konsekvensutredningene. Kommunen vil selv utarbeide øvrige planmateriale og plankart med bestemmelser. For reguleringsplanarbeidet har de enkelte bruddeierne engasjert egne konsulenter for sitt planarbeid. Konsekvensutredningen skal gjøres på to nivåer (faser): Fase 1 - Konsekvensutredning på overordnet nivå (kommunedelplannivå) Fase 2 - Konsekvensutredning av innspillområdene S2, S5, S19 og S45 (detaljert som reguleringsplaner) Konsekvensutredningene av innspillsområdene skal brukes både i kommunedelplanarbeidet og i de påfølgende reguleringsplanene. Denne rapporten er del 1 av to rapporter for fase 1 (faktadelen). Del 2 er selve konsekvensutredningen for fase 1. Det er i tillegg laget egne rapporter for hvert av de fire utvalgte innspillområdene i fase Metodikk, prosess og medvirkning Konsekvensutredningene er gjennomført i medhold av plan- og bygningslovens Kap. VII-a, og skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn er tatt i betraktning under forberedelsen av planen Det er trukket inn fagmiljøer innenfor hvert relevant tema som innehar nødvendig kompetanse for å foreta de riktige faglige vurderingene. Konsekvensutredningene er utarbeidet i nært samarbeid både med kommunen og steinbruddene. Det er gjennomført befaringer på hvert av innspillområdene, som også er en del av orienteringsgrunnlaget for fase 1. Det er ut fra fire nivåer for dimensjonering av tid utarbeidet temakart. De fire nivåene fremgår nedenfor: 1. Flere hundre års perspektiv (300 år) 2. Lang sikt (40 år perspektiv) 3. Kort og mellom lang sikt (4-10 års perspektiv, reguleringsplannivå) Punktene 1 og 2 inngår i denne overordnede vurderingen (fase 1, del 2). Punkt 3 redegjøres det for i en egen utredning basert på konkrete innspillsområder (fase 2). K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 4

5 Det er for hvert nivå av dimensjonering av tid vurdert følgende strategier: 1. Utnytte eksisterende brudd. 2. Åpne for utvidelser av eksisterende brudd 3. Knytte en/flere eksisterende brudd sammen. 4. Åpne nye brudd 5. Kombinasjon av 1-4. Det vil bli foretatt en beskrivelse av de ulike utbyggingsstrategiene og sett på hvilke konsekvenser de kan få for miljø, naturressurser og samfunnsinteresser. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 5

6 2 Fakta om Larvik kommune Larvik er både en by og en kommune, som etter den store kommunesammenslåingen i 1988 er den kommunen som har størst areal i Vestfold fylke. Kommunen grenser i nord mot Lardal, i øst mot Andebu og Sandefjord, og i vest mot Porsgrunn og Siljan kommuner. Larvik kommune omtaler seg selv som en kulturkommune, en havneby, et kommunikasjonsmessig knutepunkt og et reisemål, med et variert og solid næringsliv. Befolkningsstruktur Larvik kommune har ca innbyggere og et totalareal på ca 530 km 2. Kommunen har hatt en jevn befolkningsvekt siste årene (0,6 %) og er generelt å betrakte som en vekstkommune. SSB definerer i alt seks tettsteder i kommunen. Det største er byen Larvik med innbyggere pr Også tettstedet Stavern er på ny gitt bystatus, og har innbyggere. Helgeroa og Nevlunghavn er vokst sammen til ett tettsted, og har innbyggere. I ytre del av kommunen, på vei mot Sandefjord, ligger Tjølling med innbyggere, Kvelde i Lågendalen har 884 innbyggere og Verningen ved gamle Sørlandske hovedvei øst for Lågen 776 innbyggere. I tillegg er tettstedet Sandefjord vokst inn i Larvik slik at 705 av innbyggerne i tettstedet Sandefjord bor i Larvik kommune. Regionen har i dag en befolkningsstyrt næringsutvikling, dvs. at drivkraften i næringsutviklingen er basert på tilflytting av arbeidskraft som igjen fører til etablering av arbeidsplasser. Det forventes en fortsatt stor tilflytting og befolkningsvekst i fylket. Befolkningsøkningen vil i stor grad være knyttet til byene. Det forventes store endringer i befolkningssammensetningen i fylket. I Larvik forventes befolkningsøkningen å skje i de øvre alderklassene, mens øvrige aldersklasser vil holde seg på dagens nivå. Endringen i befolkningssammensetning vil kunne få stor betydning for hvilke varer og tjenester som etterspørres i fremtiden. Det antas at det vil bli økt etterspørsel etter tjenester, fritid og kulturelle aktiviteter. Næringsviksomhet Larvik er kjent for familiebedriften Treschow-Fritzøe, en tidligere industrigigant innenfor trelast og tresliperier, jernverk, mølle m.v. I dag utgjøres firmaet av store skogeiendommer og betydelige arealer rundt Farriselven. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker sto ferdig i I Larvik ligger også Farris-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 6

7 Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes. Steinindustrien er, sammen med anlegget på Slagentangen nord for Tønsberg, de største industriene i Vestfold. Larvik er også en betydelig jordbrukskommune. Store deler av Tjølling og Brunlanes har morenejord. Brunlanes er kjent for jordbærdyrking. Handel og industri er de dominerende næringene i Larvik. Handelsnæringen er i vekst i Larvik. Denne næringen er utsatt i forhold til konjunktursvingninger. Kommunen har en netto utpendling på over 2000 personer. Den lave ledigheten i Larvik skjuler disse tallene, det er et stort behov for utvikling av arbeidsplasser lokalt. Netto utpendling svekker handelsstanden og befolkningsutviklingen i kommunen. Larvik i regionen Det regionale perspektivet er viktig Larviks plassering i en region med mennesker innen en times reiseavstand (når E18 er bygd ut). For kapitalvarer er det et gap mellom Arendal og Drammensregionen for handel knyttet direkte til E18. Den sentrale lokaliseringen vil være mellom Sandefjord og Grenlandsområdet. Larvik er den sørligste byen i byregionenen Vestfoldbyen som har ca innbyggere. Selv om Larvik ligger i Vestfold er det imidlertid like relevant regionsammenheng å knytte Larvik til Grenland, både i forhold til K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 7

8 Industri, næring og annen infrastruktur. Det er kort avstand til Porsgrunn og Skien med i alt innbyggere. Den største industri- og næringsklyngen i Norge er nærmeste nabo til Steinindustrien og Larvik. Industriclusteret Grenland (ICG), Herøya industripark og Herøya Næringspark representerer Norges mest allsidige sammensatte industri med et stort antall større og mindre bedrifter. Områder er under sterk ekspansjon, og det er mangel på både arbeidskraft og arealer. Larvik har det til felles med sine naboer i Vestfold at byene historisk er nært knyttet til skipsfart. Larvik har imidlertid i langt større grad vært knyttet til industri i likhet med sine naboer i sør (Porsgrunn/skien/ Bamble). Både Grenland og Larvik har da også store havner for håndtering av industrivarer og internasjonal handel. Larviks utvikling kan således ikke sees isolert fra utviklingen i Grenland og søndre Telemark. Pendlingsavstanden er kort og vil bli ytterligere redusert med utbygging av E18 og jernbanen. E18 skal være ferdig utbygget innen For jernbanen er det vurdert å binde sammen Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Transport og kommunikasjon i kommunen og regionen Larvik har sannsynligvis et av landets beste beliggenheter i forhold til infrastruktur. Med utgangspunkt i byen kan en nå mennesker i løpet av en time. Tønsberg og Skien er en halvtimes kjøre- eller togtur unna. Det er 20 minutter til Torp, Norges nest største flyplass. Dette gir en svært kort vei til Trondheim, Bergen og Stavanger. Ny motorvei og dobbeltspor jernbane gjør veien kort til Oslo. Ny terminal for Color Line og Larvik havn sine linjeskip til de største havnene nord-europa gjør veien kort til Kontinentet. Steinindustrien har en svært sentral beliggenhet langs med E18 i Vestfold, og ligger således sentralt i aksene Oslo Grenland/ Kristiansand og det store innlandet i regionen. Områdene ligger i relativ nær tilknytning til etablerte nærings- og industriområder i Larvik og Larvik havn, Grenlandsområdet og Grenland havn, Borgeskogen og lufthavnen på Torp. For ytterligere og effektivisere transportlinjene for steinindustrien er det etablert en egen utskipningshavn på Svartebukt. I forbindelse med opparbeidelse av ny trase for E18 vil det være mulig å bedre tilgjengeligheten for bruddene. I figur xx nedenfor tydeliggjøres Larvik sentrale plassering i forhold til forskjellige strukturer. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 8

9 Oslo (40 km) Regionen (Buskerud, Vestfold, Telemark) Høgskolen i Buskerud Drammen Oslofjordforbindelsen Steinindustri Kongsberg By Næringspark/industriområde Kunnskaps-og kompetansesenter Havn Flyplass Europaveg Jernbane Passasjer- og linjeskip Skageraktriangelet Kristiansand (190 km) Bremerhaven/Hamburg/ Rotterdam, m.fl. Bø Høgskolen i Telemark Immingham/Felixstowe Skien/ Porsgrunn Herøya næringspark Svartebukt Grenland havn Vestfold fylke Larvik kommune Hirtshals Bremerhaven/Hamburg/ Cuxhaven, m.fl. Larvik Havn Rotterdam/Antwerpem E 18 Larvik Tog Slagentangen Høgskolen i Vestfold Tønsberg Borgeskogen næringsområde Sandefjord Lufthavn Torp Sandefjord Vestfold næringspark Holmestrand Horten - Moss Fredrikstad (33 km) Göteborg (230 km) Sandefjord - Strømstad Figur 1 Transport/kommunikasjon og næringsklynger i regioenen Larvik har alltid vært å betrakte som en del av aksen Oslo-Drammen- Tønsberg-Sandefjord-Larvik eller vestviken relatert til Oslofjorden. Det er imidlertid vel så naturlig å knytte Larvik geografisk til Grenlands-område med omland, som det fremgår av kartet nedenfor ( Skagerrak porten ). Forbindelsen fra Larvik til resten av Norden og Europa er en av Norges beste. Et stort antall linkeskip og passasjerferger frekventerer kontinentet og UK. Fra Larvik går det ferje til Hirtshals i Danmark. Ferjeleiet er flyttet fra Indre havn i Larvik til Revet. Dette gir direkte forbindelse til E18 via riksvei 40. Med nye ferje vil overfarten til Danmark bli på under 4 timer og det er planlagt to anløp pr. døgn i Larvik. Fra Sandefjord er det ferjeforbindelse til Strømstad i Sverige. Det er under ½ times reisetid til Sandefjord lufthavn Torp med ruter til flere europeiske land. Befolkningen i byer og tettsteder som betjenes fra K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 9

10 Torp utgjør ca 38 millioner mennesker. Torp flyplass har hatt en sterk økning i antall passasjerer de siste årene. I tillegg er Larvik og regionen Grenland/ søndre Vestfold i ferd med å bli et av landets viktigste logistikk knutepunkt. Dette er viktig med tanke på at steinindustrien i kommunen har hele verden som sitt marked og er avhengig av effektive transportmuligheter på skip. Det kan i tilegg nevnes at reislivsnæringen i kommunen er hovedsakelig basert på norske turister og potensialet i det europeiske markedet er i liten grad utnyttet. Utviklingen fremover Utbygging av E18 og oppgradering av jernbanen vil gi bedre og raskere tilgjengelighet fra Oslo til Vestfold og Larvik. Det forventes en større integrering transportmessig mellom hovedstaden og byene på øst- og vestsiden av Oslofjorden. Etablering av en sivil flyplass på rygge i Østfold kan få konsekvenser for trafikkutviklingen på Torp. Betjening av Torp flyplass fra jernbanen er etablert. Første skritt er et stoppested på Råstad og skyttel-buss til flyplassen. I et lengre perspektiv kan det bli aktuelt å utvikle en "sømløs" overgang bane/fly ved en modernisert dobbeltsporet bane som en integrert del av en ny terminal på østsiden av rullebanen. Dette vil kunne få stor betydning for tilgjengelig-heten til flyplassen fra Larvik og andre byer i regionen. Utvikling av det lokale transportsystemet vil være viktig for å betjene havn og flyplass. Persontrafikken er pr. i dag dårlig utviklet både til Torp flyplass og ny ferjeterminal på Revet. Det arbeides med en ny kryss-løsning på Øya for å sikre fremkommelighet til E18 for ferjetrafikken. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 0

11 3 Fakta om steinressursene i Larvik Geologiske data Larvikitten er klassifisert som en monzonitt, som er en meget sjelden bergart. Steinen er grovkornet, og består hovedsaklig av mineralet feltspat. Det karakteristiske, flotte fargespillet er en optisk effekt forårsaket av mikroskopiske vekslinger mellom to forskjellige typer feltspat med forskjellig lysbrytningsindeks. Den er avsatt i en meget spesiell geologisk formasjon, kalt Oslofeltet, som kun finnes i noen få områder i verden. Larvikitten er datert til å være avsatt for ca. 300 mill år siden. Marked I toppåret 2004 ble det eksporteres blokksteinsprodukter for 700 mill kroner per år. Produksjonen og salget har fram til da økt mer enn vanlig byggevareetterspørsel her i landet Omsetning (1000 mill) Ansatte Figur 2 Steinindustriens samlede omsetning og ansatte siste år Det har vært en nedgang i omsetningen på hele 23 prosent og i antall ansatte på 30 prosent fra 2007 til Markedet har med andre ord falt betydelig siste år og ved inngangen av 2009 knytter deg seg stor usikkerhet til konjunkturutviklingen på kort og lang sikt. De tradisjonelle markedene for larvikitt har vært Frankrike, Tyskland, England og Skottland. De siste 20 årene har Italia med all sin bearbeidingsindustri vært hovedavtakeren. Spania er også et betydelig steinland med stor produksjon av lokal stein. Store forbruksland som Tyskland, USA og Japan har relativt liten egenproduksjon av stein til bygningsformål. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 1

12 Ford, Detroit Universitetet i Oslo Mercedes-Benc One Liberty place, Filadelfia Larvikitt, som andre internasjonale steiner, brukes først og fremst til bygningsformål. Den er svært populær som fasade- og utsmykkingsstein. Både lys og mørk larvikitt har i polert form en allsidig anvendelse verden over. Den blir gjerne betraktet som en litt eksklusiv ornamentstein. Dette har selvfølgelig sterkt bidratt til larvikittens sterke stilling i et ellers rikt utvalg av steintyper i natursteinsmarkedet. Mest spesiell blir larvikitten når den poleres, og svært mange steder rundt omkring i verden finner vi polerte fasader og interiører av larvikitt. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 2

13 Fordi den er mye dyrere enn mye annen stein er det spesielt i prestisjeprosjekt til for eksempel hotellobbyer, banker og lignende at larvikitt benyttes. Benkeplater er også et stort bruksområde. Larvikitt er en bergart som tåler påvirkning fra de fleste angrep. Den er hard og kompakt og er relativt enkelt å vedlikeholde. På grunn av sin unike blå farge er den blitt en av de få klassiske bergartene som de fleste arkitekter over hele verden kjenner til. Produksjon av steinblokker De første uttakene av blokker av larvikitt skjedde i oldtiden da det ble tatt ut stein til bl.a. steinsetninger, bygdeborger, landemerker og kongeminner. Fra den tiden finner man også de første kunstverk i larvikitt i form av helleristninger. Forekomster av kommersielle brudd av larvikitt er imidlertid først omtalt i Nicolai Thychsens kjemiske håndbok som utkom i København i Her ble den kalt en bergart med labradoriserende feltspat. Bergarten ble først tatt i bruk som grunnmur, bl.a. i prestegården i Tjølling, fra Første steinbrudd ble åpnet av ingeniør Erik A. Gude på Lamøya ved Viksfjord i Tjølling i 1888 på basis av funn gjort av professor Th. Kjerulf fra Universitetet i Oslo. Etter ett års drift flyttet Gude til Varild innerst i Viksfjord i Tjølling. Året etter etablerte Brunlanes-ordfører Louis Narvesen steinbrudd på Varild, Vik og Klåstad, alle i Tjøllingområdet. Deretter ble det etablert det flere brudd i området i de påfølgende år. Parallelt med dette ble det igangsatt mange brudd i Tvedalen-området vest for Larvik. Svenske firmaer var blant de tidligste som etablerte steinbruddrift. Med disse kom erfarne steinarbeidere fra Sør-Sverige og Østfold. I dag er steinindustrien en av de største eksportnæringene i regionen. Det er store områder regulert for steinindustri i Tvedalen. I Tjølling er bruddene nord for Klåstadkilen og på Stålaker/Håkestad. Driften i bruddene er styrt av markedet, slik at det vil variere hvilket brudd som har mest aktivitet. M Figur xx Total eksport av blokkstein fra Larvik (M 3 ) Figur 3 Steinindustriens samlede produksjon av blokker for eksport (m 3 ) K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 3

14 I toppåret 2004 utgjorde eksporten av blokkstein neste m 3 eller tonn. Dette går frem av figur xx som viser produksjon av blokker for eksport. Eksporten vare noe lavere enn angitt produksjon for Fra 1992 til 2004 har stigningen vært på over 120 %. Det har tilsvarende vært et fall på ca. 30 % fra 2004 til Ved inngangen til 2009 knytter deg seg stor usikkerhet til konjunkturutviklingen på kort og lang sikt. Produksjon av biprodukter Biprodukter (skrotstein) utgjør ca. 2 mill m3 og er et sterkt voksende marked. Av dette eksporteres ca tonn over Larvik havn og Svartebukt. Det har vært en økning fra 2006 til 2008 på over 150 %. Se for øvrig figur 6 på side 34. Skjære- og boreteknikk Larvikitten produseres ved pall-/skivedrift. Store paller skytes løs med boring og skyting, eller i den senere tid med diamantwiresaging. Deretter sages pallene opp i skiver, Disse skivene deles videre i emner avhengig av naturfeil. Senere bores og kiles emnene til ferdige blokker for eksport. Aktører og sysselsetting Det er ved utgangen av 2008 et antall på fem større blokk-produserende firma, og ca 220 arbeidsplasser som er direkte tilknyttet industrien. I 2007 var antall ansatte 330 og seks blokkproduserende firma. AS Johs Nilsen & Co ble kjøpt opp av LL-gruppen i Indirekte gir virksomheten i tillegg et sted mellom arbeidsplasser i tilknytning til transport og lignende. De fleste aktørene har utenlandske eiere. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 4

15 M LL -Gruppen Saga pearl AS Blue Pearl AS Larvik Granite AS Monzonite AS Figur 4 De store aktøreren i markedet (m 3 ) De store industriområdene Det er totalt dekar regulert til steinindustri, hvorav 9000 dekar er uttak og deponi. Steinindustri/brudd Aktører Område Daa Regulert Uttak/ deponi Tvedalen LL-Gruppen Larvik Granite Saga Pearl AS Blue Pearl AS Monzonite Brunlanes Malerød Larvik Granite Brunlanes Klaastad LL-Gruppen Tjølling Stålaker LL-Gruppen Larvik Granite Blue Pearl AS Tjølling Liafjell Larvik Granite Tjølling Brattås LL-Gruppen Tjølling Vrangsund/Bua LL-Gruppen Brunlanes Berganåsen/Sannesfeltet Blue Pearl AS Tjølling Sum (ca.) Tabell 1 Aktørene i de forskjellige bruddområdene K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 5

16 Hovedprodukter Eksporten av blokkstein over Larvik havn var i 2008 ca tonn, dvs. omtrent det samme som i toppåret Det vært en nær dobling av eksporten i løpet av de siste 12 år Tonn Figur 5 Eksport av blokker over Larvik Havn (tonn) Tvedalen. Hovedproduktene for larvikittindustrien er blokker av naturstein. I produksjonen av Blue Pearl i Tvedalen utgjør blokkandelen mellom 3 og 5%. Nesten all produksjonen sendes med lastebiler ned til Larvik havn. Det finnes noen få kunder som henter blokker med egne transporter. Lastebilene som kjører til Larvik havn laster 30 tonn med blokker. Det ble i toppåret 2004 transportert ca tonn til Larvik havn, noe som tilsvarer ca billass. Dette tilsvarer omtrent i snitt over året ca. 2-3 biler i timen. Denne transporten går fra alle brudd i K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 6

17 Tvedalen via Hallevannet til E-18 ved Farriseidet. Til Bommestad bru og deretter ned til Larvik havn via Elveveien. Den totale kjørelengden er ca. 15 km. Tjølling. I Tjølling er blokkandelen omkring 10%. Blokkene transporteres også med lastebilen til Larvik havn. Den totale mengden med blokkstein fra Tjølling til Lavik havn er ca tonn, noe som tilsvarer ca lass, dvs ca 20 lass pr dag. Transportlengden er ca. 10 km. Omtrent 2/3-deler av dette kommer fra Klåstad og Liafjellet. Mens 1/3-del kommer fra bruddene nord for Tjøllingvollen. Malerød. Transporten fra Malerød bruddene går ut på E-18 ved Paulertjønn, og går på E-18 til Bommestad bru. Og derfra på Elveveien ned til Larvik havn. Det transporteres drøyt tonn, noe som tilsvarer drøyt 700 billass. Dvs. et lass hver andre time i gjennomsnitt. Avstanden fra bruddene til Larvik havn er omtrent 15 km. Biproduktene I 2008 ble det skipet ut over Larvik havn ca tonn med skrotstein. All denne transporten av skrotstein ble i hovedsak fraktet med lastebiler fra bruddene i Tjølling. Under kan man se mengden av eksport av grus og skrotstein fra 2003 til Larvik havn Svartebukt Totalt Figur 6 Eksport av biprodukter (storstein) i tonn De totale mengder eksportert varer hvert år med markedet. I figuren nedenfor er transporten illustrert i et flytdiagream. Figuren er i hovedsak basert på tall fra K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 7

18 Transport av stein Blokkstein fraktes med bil til Larvik havn på Revet, mens birproduktene (skrotstein) har utskipningshavn ved Svartebukt Det går til sammen fra bruddene fra Tvedalen, Tjølling og Malerød ca billass i året til Larvik havn. Skrotstein til Svartebukt gir ca 3800 billass. K O N S E K V E N S U T R E D N I N G - S T E I N I N D U S T R I E N I L A R V I K 1 8

19 Blokker Biprodukter (storstein) E18 Langgangs- Veien/Solum Svartebukt t E18 (Ikke brukt trasé) Tvedalen t 15 km t/ 72 ÅDT (12 kjt/time) Malerød t 15 km Paulertjønn t/ 30 ÅDT (5 kjt/time) Egen industrivei for storstein Mørjevegen Tvedalsveien E t / 4 ÅDT (1 kjt/t) Farriseidet Rv 302 Brunlanesveien t 32 ÅDT (6 kjt/ time) Bommestad bru Rv 303 Tjøllingveien Elveveien Hedrum pukkverk t Larvik Havn t t E t/20 ÅDT (4 kjt/time) Verningen Stålaker Håkastad 10 km t/ 6 ÅDT (1 kjt/time) Krukåsen Håkestadveien Tjøllingvollen t/ 24 ÅDT (4 kjt/time) t/ 24 ÅDT (4kjt/time) t/ 8 ÅDT (2 kjt/time) Liafjellet Klåstad 10 km Bergan Sannes Figur 7 Flytdiagram for transport av stein fra steinbruddene i Larvik i toppåret 2004

20

21 Rådgivergruppen AS Civitas [år] Prosjekt [prosjektnummer] [prosjektnavn] Versjon [nr] Sist datert [dato] Gaute Taarneby Dokument3 Civitas Henrik Ibsens gate Oslo sentralbord faks Sikring av stiler a a a a a a 1 a a a T I T T E L E N P Å D O K U M E N T E T 2 1

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no porten til europa s s LARVIK Med sentral beliggenhet nær E 1 og åpent farvann, er Larvik Havn et viktig knutepunkt mellom sjø- og landtrafikk.

Detaljer

Velkommen. porten til Europa

Velkommen. porten til Europa www.larvik.havn.no Velkommen til Larvik Havn porten til Europa 2 ÅBO LARVIK NORSKEKYSTEN HIRTSHALS GRENÅ LYSEKIL GÖTEBORG HALMSTAD RIGA HUNDESTED ESBJERG CUXHAVEN IMMINGHAM EEMSHAVEN HAMBURG BREMERHAVEN

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY KAMMERHERRELØKKA 3 Innhold: Om oss s. 3 Beliggenhet s. 4 Kommunikasjon s. 5 Miljø og energi s. 6 Fasiliteter s. 7 Plantegning 2.etg s. 8 Plantegning

Detaljer

Revidert prøveuttaksplan for Gjerstadskogen

Revidert prøveuttaksplan for Gjerstadskogen Revidert prøveuttaksplan for Gjerstadskogen Tiltakshaver: Lundhs AS Larvik 28.11. 2016 Magne Martinsen Rolf Nilsen Prøvedriftsplan Stålaker steinbrudd Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden?

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? KVU for kryssing av Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst +: Hele Østfold, Akershus og Vestfold Grenland KVU for kryssing

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Moss industri- og næringsforening, 27. august 2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Planbeskrivelse med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse til kommunedelplan for steinressurser 2012-2024

Planbeskrivelse med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse til kommunedelplan for steinressurser 2012-2024 Planbeskrivelse med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse til kommunedelplan for steinressurser 2012-2024 FORORD I forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for steinressurser 2012-2024

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og

Detaljer

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen Nye ressurser NGU dagene 2013 Rolf Nilsen/Magne Martinsen Lundhs - Historie og nøkkeltall - Produksjon av blokker - Videreforedling - Lundhs materialer - Sluttprodukter 4 Historie og nøkkeltall - Etablert

Detaljer

Høyhastighetsbaner i Norge

Høyhastighetsbaner i Norge Høyhastighetsbaner i Norge Norsk Bane AS sitt arbeid i 2008 Oslo, 27. november 2008 Jørg Westermann, daglig leder Om Norsk Bane AS Aksjekapital på 9,1 mill. kr. 70 % på offentlige eiere. 320 bedrifter,

Detaljer

Rapport om stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst 2014. Utfyllende kommentarer fra arbeidsgruppen i Oslo universitetssykehus.

Rapport om stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst 2014. Utfyllende kommentarer fra arbeidsgruppen i Oslo universitetssykehus. Rapport om stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst 2014. Utfyllende kommentarer fra arbeidsgruppen i Oslo universitetssykehus. OUS, 22/4-2015 Jan Rødal, leder for arbeidsgruppen Innledning I hovedrapporten

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

I hjertet av Vestfold

I hjertet av Vestfold Haugan Næringspark AS Tomter fra 3-50 mål I hjertet av Vestfold www.haugan-naeringspark.no Om Haugan Næringspark Haugan Næringspark er et stort logistikk- og næringsområde med meget sentral plassering

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

ISBN 978-82-7281-238-5 Opplag 1000 eks. www.jernbaneverket.no. JBV_IC_Vestfold.indd 16 04.05.2015 12:32:23

ISBN 978-82-7281-238-5 Opplag 1000 eks. www.jernbaneverket.no. JBV_IC_Vestfold.indd 16 04.05.2015 12:32:23 ISBN 978-82-7281-238-5 Opplag 1000 eks. www.jernbaneverket.no JBV_IC_Vestfold.indd 16 04.05.2015 12:32:23 InterCity Moderniseringen av Vestfoldbanen Mai 2015 JBV_IC_Vestfold.indd 17 04.05.2015 12:32:26

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Interregional plan for intermodal

Interregional plan for intermodal Interregional plan for intermodal godstransport Status for planarbeidet NTN, 05.11.14 Hensikten med planarbeidet er å: Legge til rette for mer gods på sjø og bane Bedre utnyttelse av infrastrukturinvesteringer

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD.

SAKSFREMSTILLING MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN SAMT STOKKE KOMMUNE I VESTFOLD. 1 SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen 24.4.2012 Sak nr 15/12 Saksansvarlig: Theis Juell Theisen, Osloregionens sekretariat MEDLEMSKAP I OSLOREGIONEN - SØKNADER FRA FIRE KOMMUNER I KONGSBERGREGIONEN

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse

Detaljer

Regionrådet

Regionrådet Regionrådet 26.02.16 Sør-Øst politidistrikt, Nordre buskerud region Sør Nordre Buskerud Ansatte i Region Nord Region Nord Antall politiansatte Sivile stillinger Gol & Hemsedal 12+ 1 UP 2 + 80% 2 Hol 6

Detaljer

Nøkkeltall Bamble kommune

Nøkkeltall Bamble kommune Bamble kommune Nøkkeltall Bamble kommune Innbyggere: 14.140 Areal: 304 km2 Kystlinje: 72 km Tettsteder: Stathelle, Langesund og Herre Viktigste næringer: Petrokjemisk industri, mekanisk og offshore industri,

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Bakgrunn KVU for kryssing av Oslofjorden Politiske vedtak

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget

Detaljer

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN 1 ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN HALVE NORGE BOR UNDER TRE TIMERS KJØRING FRA OSLO HAVN Hver kran kan håndtere 27 containere i timen Arne Pettersen, kranfører Oslo

Detaljer

Anbudskonkurranse 2014 Vestfold. Vedlegg 3 Rutebeskrivelse

Anbudskonkurranse 2014 Vestfold. Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Anbudskonkurranse 2014 Vestfold Vedlegg 3 Rutebeskrivelse Vestviken Kollektivtrafikk AS Side 1 av 13 11.06.2013 INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 Vestfold fylke 1.2 Kontraktsområdet 1.3 Ruter og inndeling av rutepakker

Detaljer

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord. Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny

Detaljer

Modernisering av Vestfoldbanen

Modernisering av Vestfoldbanen 1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 25. januar 2010 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til videre

Detaljer

Det er etablert en skrivegruppe som på bakgrunn av det som skjedde i Åsgårdstrand har laget et forslag til felles høringsuttalelse.

Det er etablert en skrivegruppe som på bakgrunn av det som skjedde i Åsgårdstrand har laget et forslag til felles høringsuttalelse. Arkivsak-dok. 201202918-3 Arkivkode ---/Q62/&13 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 12.06.2012 Fylkesutvalg 14.06.2012 Hovedutvalg for samferdsel,

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008

Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008 Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør Arendal 7. februar 2008 Transportkorridorer Korridorer i region sør Korridor 2: rv. 35 Korridor 3: E18, E39, rv. 23 Korridor 4: rv. 9 Korridor 5: E134,

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2

Tre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2 Næringslivets forretningsreiser og markedskommunikasjon Liva Vågane, Anne Gjerdåker, Øystein Engebretsen og Jon Martin Denstadli Transportøkonomisk institutt 03.04.2008 Side 1 Tre delprosjekter Reiser

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl Godspotensial på jernbane Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema i dag» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk

Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk Korridor sør: Drammen Stavanger Foreløpige resultater - Kartlegging og analyse - Linjesøk Høyhastighetsutredningen fase 3 Seminar 17.6.2011 Gunnar Bratheim 1 Utfordringen. Typisk norsk enkeltspor. Moderne

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Senior Reiser «Allsang på grensen»

Senior Reiser «Allsang på grensen» Senior Reiser «Allsang på grensen» m/ Fredrikstad & Hvaler 10.08 14.08.2015 Dag 1 Mandag 10.08.2015 Stavanger Halden Avreise fra Skipper Worse Ledaal kl.08.00 og turen går via Kristiansand og Arendal inn

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Sørvestbanen Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Litt historie Vestfoldbanen er navnet på den 148 km

Detaljer

EN MODERN E VESTFOLDBAN E

EN MODERN E VESTFOLDBAN E Nye dobbeltspor i Vest fold gir: Redusert reisetid Flere tog - bedre tilbud for de reisende Økt komfort Bedre punktlighet Økt sikkerhet - planoverganger nedlegges M indre press på vegene - færre trafikkulykker

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm

By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm Vi skal utrede hvordan samspill kan føre 2l økonomisk vekst En streng håndtering av årsakssammenhenger De9e er vi i gang med nå.

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp

TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 1 TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009 Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 2 Dobbeltspor i Norge og Sverige (status pr. 2008) Dobbeltspor Norge 218 km Dobbeltspor Sverige

Detaljer

Bystrategikonferanse 25. april 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold

Bystrategikonferanse 25. april 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold Bystrategikonferanse 25. april 2013 Kristin Saga, NHO Vestfold 26.04.2013 1 Litt om NHO og litt om Vestfold NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning,

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast

Detaljer

Prosjektplan. KVU for fast forbindelse mellom Østfold og Vestfold, Moss - Horten. Region øst. Dato: 2011-06-23

Prosjektplan. KVU for fast forbindelse mellom Østfold og Vestfold, Moss - Horten. Region øst. Dato: 2011-06-23 Prosjektplan KVU for fast forbindelse mellom Østfold og Vestfold, Moss - Horten Region øst Dato: 2011-06-23 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Problembeskrivelse... 3 2. Avgrensning av KVU-arbeidet...

Detaljer

Viken Filmsenter AS. Plassering av hovedkontor. Arild Kalkvik Consulting

Viken Filmsenter AS. Plassering av hovedkontor. Arild Kalkvik Consulting Viken Filmsenter AS Plassering av hovedkontor Innledning er av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold engasjert for å utføre følgende oppdrag : Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold

Detaljer

Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide

Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsprognoser Våle 17. mars 2014 Knut Vareide Tema om prognoser og framskrivinger fordi: SSBs framskrivninger fordi disse brukes i mange planer. Hva ligger til grunn for disse framskrivningene?

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

NTN Nordic Transportpolitical Network

NTN Nordic Transportpolitical Network NTN Nordic Transportpolitical Network ANNEKS til Delprosjekt 2 Hovedrapport Kart over eksport og import i de regionale områdene Anders Langeland Agderforskning Forord Nordic Transportpolitical Network

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden

KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1663 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

utvider med nye næringsarealer

utvider med nye næringsarealer utvider med nye næringsarealer Positiv utvikling på Hirtshals Transport Center Hirtshals Transport Center ble etablert i 2008 i tett samarbeid med Hirtshals Havn, og senteret har siden vært under konstant

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Dette har jeg tenkt å snakke om Hva driver vi med i Oslo Havn? Hva slags havnevirksomhet blir det nær Sørenga? Havna ligger midt i byen det forplikter

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer