Budsjett Kommunestyrets vedtak 15. desember 2015

Transkript

1 Budsjett 2016 Kommunestyrets vedtak 15. desember 2015

2 Forsidefoto: Else Marie Norheim

3 Innledning... 2 Investering... 3 Drift... 4 Oversikter for drift og investering Investeringsbudsjett Driftsbudsjett Betalingssatser Skattesatser Statstilskudd til investeringsprosjekt Statstilskudd til driftstiltak Nye stillinger Låneopptak Tilskudd til lag og organisasjoner Merknader Ansvar... 29

4 2 Innledning tar utgangspunkt i Økonomiplan I dette dokumentet ble de strategiske vurderingene lagt, og det henvises til disse kommentarene for å få belyst de langsiktige virkningene som budsjettet bygger på. Økonomiplanen innarbeider ikke driftstiltak under , slik at disse vil framstå som nye i budsjettdokumentet. Kommunestyret har gitt tilslutning til at budsjettet presenteres på funksjonsnivå 2, og den tidligere spesifisering på kontonivå er utelatt. Budsjettkommentarene konsentreres som tidligere år om endringer i aktiviteten. viser en opprettholdelse av driftsnivået fra 2015 og det er funnet rom for noen nye driftstiltak. Utskriving av eiendomsskatt 2016 gir en anslått inntekt på kr ,-, med videreføring av samme promillesats, noe som gjør det mulig å videreføre ønsket driftsnivå. Kommunens handlefrihet er under sterkt press og nivået på netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende. En økning i skatt og rammetilskudd på om lag 2,8 % forklares med økning i inntektsutjevningstilskudd og inntektsgarantiordningen. Småkommunetilskuddet er holdt på samme nivå som 2015, det vil si en reell nedgang når det justeres for prisvekst. Skatteveksten i kommunesektoren er i ferd med å flate ut. Det er derfor lagt til grunn en beskjeden skattevekst. Budsjettet balanserer med kr ,- hvorav drift er kr og investeringer kr I tillegg er utbygging av Siljan sykehjem budsjettert i 2015, men prosjektet vil bli gjennomført i Rådmannen legger frem et budsjett med et negativt netto driftsresultat på kr , som tilsvarer -0,18 %. I økonomiplanen er det lagt opp til bruk av disposisjonsfond med kr Reduksjon i bruk av disposisjonsfond skyldes forsiktig budsjettering av premieavvik grunnet usikkerhet i estimatene fra KLP. For å illustrere usikkerheten i estimatene vises det til at avvik mellom fjorårets estimat og estimert virkelig premieavvik i 2015 er kr Grunnen til det store avviket for 2015 er sammensatt og på makronivå, men den negative endringen i verdensøkonomien er en viktig del av forklaringen. Det er i tillegg ekstraordinært høyt netto avvik på pensjon som følge av endringen til 7 års amortiseringstid. Dersom estimatene stemmer for 2016 vil amortiseringskostnaden for budsjettåret 2017 være kr høyere enn i Justert for denne bufferen vil netto driftsresultat være negativ som budsjettert i økonomiplanen. Konsekvensen er at det ikke er handlingsrom for uforutsette utgifter og det er ikke noe netto driftsresultat å disponere. Samtidig er det viktig å styre kostnadsutviklingen slik at de varslede nye stillingene på sykehjemmet fra 2017 kan realiseres. Investeringsnivået er høyt også i 2016 særlig på grunn av planlagt kjøp og bygging av flyktningboliger, samt opparbeiding av tomter på Heiveien II. Store deler av disse investeringene finansieres med lånemidler. Vedtatte investeringer i 2015 som ikke er påbegynt eller ferdigstilt fremmes som egen sak til kommunestyret, og forventes overført til budsjettet for Det budsjetteres med nye stillinger ved avdeling for oppvekst og avdeling for helse. I avdeling for oppvekst er det i voksenopplæringen lagt til 40 % morsmålsassistent og 5 % stilling for å håndtere realkompetansevurdering, økning på 60 % morsmålsstilling i grunnskolen, 30 % pedagogressurs til barn med behov av spesialpedagogisk hjelp og stillingsressursen på helsestasjonen øker med 20 %. Deler av disse stillingsøkningene finansieres ved reduksjon i andre stillinger i avdelingen. I avdeling for helse er det lagt til 50 % ruskonsulent. 1 Vedtatt av Siljan kommunestyre den 16. juni 2015 i sak 24/ Drøftet i Siljan kommunestyre den 14. april 2015.

5 3 Prognosene for lønnsveksten i 2016 er 2,7 % 3, og det er tatt høyde for en slik utvikling av lønnsnivået. Det er ikke kompensert for øvrige økte utgifter som følge av prisøkninger. VAR-avgiftene vil justeres i 2016 for å opprettholde selvkostprinsippet. Barnehagesatser, SFO-satser og betalingssatser innen helse justeres for ordinær prisvekst. Budsjettet er utarbeidet etter forskrifter for årsbudsjett fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 med hjemmel i kommuneloven, og tilfredsstiller de formalkrav som stilles. Investering Investeringer i anleggsmidler er lagt inn med kr ,-. Prioriterte prosjekter i økonomiplanen er innarbeidet. Investeringsprosjektene er finansiert i tråd med vedtatt økonomiplan. Det er innarbeidet finansutgifter for lånefinansierte prosjekter i Sak & Arkiv Det er lagt inn kr til oppgradering av Sak og Arkiv-system Public 360. Dette er i henhold til økonomiplan. Driften av sak- og arkivsystemet skjer hos IT-samarbeidet i Grenland med Skien kommune som vertskommune. 112 Sentrumsprosjektet Det er budsjettert med en kommunal egenandel i Bypakke Grenland AS på kr blant annet i forbindelse med ny bussholdeplass Asfaltering Det er lagt inn kr til asfaltering. Dette er i henhold til økonomiplanen e-siljan, Oppfølging Det er lagt inn kr til videre opprusting av IKT innen kommunen i henhold til økonomiplan og handlingsplan for IKT for Siljan kommune. Det er også startet et arbeid med en digitaliseringsstrategi for kommunen i tråd med føringer fra KS Oppgradering av økonomisystem Det er lagt inn kr til nødvendig oppgradering av økonomisystemet i henhold til økonomiplan Utskiftning av vinduer Helsesenter Det er innarbeidet midler til utskiftning og oppgradering av vinduer i Helsesenteret i Siljan kommune. Dette er i henhold til økonomiplan Oppgradering og brannsikring - Loppedåpan Det er lagt inn kr til nødvendig oppgradering og brannsikring. Dette for å møte krav etter tilsyn i Oppgradering og brannsikring - Sykehjem Det er lagt inn kr til nødvendig oppgradering og brannsikring. Dette for å møte krav etter tilsyn i Utskiftning av HQL gatelysarmatur 3 Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2016.

6 4 Det er lagt inn kr til utskiftning av HQL gatelysarmatur. Dette er i henhold til økonomiplan IT Grunnskole og barnehage Det er lagt inn kr til IT satsing ved grunnskole og barnehage. Dette er i henhold til økonomiplanen og handlingsplan for IKT i grunnskolen Flyktningboliger Det er lagt inn kr til kjøp og bygging av flyktningboliger i Dette er kr mer enn det ble lagt opp til i økonomiplanen og begrunnes i den økte flyktningtilstrømmingen. Kommunen har fått anmodning om bosetting av flere flyktninger enn tidligere år, og kommunestyret har vedtatt å bosette 20 flyktninger i Det kan forventes et tilskudd på 30 % fra Husbanken. Resten finansieres av nye låneopptak Heiveien trinn II Det er lagt inn kr til opparbeiding av tomter for byggetrinn II av Heiveien. Dette vil bli finansiert via låneopptak og momskompensasjon. Ved salg av tomtene vil prosjektet balansere og det vil foretas ekstraordinære innbetalinger på lån fortløpende Tilskudd utstyr lekeplasser Det er lagt inn kr til diverse lekeapparater som et ledd i å øke kvaliteten ved lekeplassene. Dette er i henhold til økonomiplanen. 000 Startlån Det legges inn opptak av kr til nye startlån. Kommunen har i tillegg ubrukte lånemidler stående. 000 Pensjon Egenkapitalinnskudd KLP på kr Dette er ikke inkludert i økonomiplanen, men det er en årlig investering som foretas. Denne beregnes etter prognose fra KLP. Denne finansieres av disposisjonsfond. Prosjekter under utredning Utebarnehagen ved Loppedåpan barnehage utredes og vil bli fremmet som egen sak 4. Mølleprosjektet utredes og vil bli fremmet som egen sak 5. For ytterligere kommentarer og beskrivelser av prosjektene vises det til økonomiplan Drift Brutto driftsutgifter (uten finanskostnader) øker med 2,9 % til kr fra opprinnelig budsjett Økning i lønnsutgifter som følge av lønnsoppgjør er hovedårsaken til at driftsutgiftene øker. Øvrige driftsutgifter er ikke justert for prisvekst og representerer derfor en effektivisering i avdelingene. Innføring av 7 års amortiseringstid på premieavviket på pensjonskostnadene vil føre til lavere utgifter også i Vedtatt av Siljan kommunestyre den 16. juni 2015 i sak 24/2015 pkt Vedtatt av Siljan kommunestyre den 16. juni 2015 i sak 24/2015 pkt. 4.

7 5 Det er lagt til grunn et fortsatt lavt rentenivå på gjennomsnittlig 1,6 % i budsjettet for Størstedelen av lån er sertifikatlån med en løpetid på 12 og 9 måneder. Disse har meget lav rente. Finansutgifter for låneopptak 2016 er ikke innarbeidet. Netto driftsresultat er negativ, og kompensert ved bruk av disposisjonsfond. Dette er i henhold til økonomiplanen når det justeres for usikkert estimat for positivt premieavvik. Budsjettet inneholder ikke noen buffer for uforutsette utgifter gjennom året utover det som er avsatt som tilleggsbevilgninger. Regjeringens forslag til statsbudsjett er i tråd med det som ble varselet i kommuneproposisjonen i mai 6. For Siljan kommune gir kommuneopplegget for 2016 en videreføring av inntektsnivået for 2015 med en realøkning på om lag 1 % i rammetilskuddet som følge av høyere inntektsutjevningstilskudd og inntektsgarantiordningen. Regjeringens forventede skatteøkning og dermed inntektsutjevning er lagt til grunn i budsjettforslaget. Dekningsgraden for de kommunale avgiftene er 100 %. Prisnivået endres noe i Renovasjonsgebyret øker med 15 %. Avløpsgebyret øker med 12 %. Gebyr for feiing og branntilsyn reduseres med 10 %. Under forutsetning om avtale med Skien kommune vil da gebyret for septiktømming øke fra kr til kr pluss mva. pr år. Gebyr for drikkevann holdes uendret. Det er kun lagt inn kjente kostnader i forbindelse med kommunereformen. Skattøret 7 for 2016 er økt til 11,8 %. Siljan kommunes skatteanslag for 2015 er økt med 0,99 %. Dette er lavere enn det varslede nivået i statsbudsjettet som følge av befolkningsutviklingen. Satsen for eiendomsskatt på verker og bruk og næring er opprettholdt på 7, mens satsen for boliger og fritidseiendommer opprettholdt på 3,5. Brutto finansutgifter utgjør kr Netto finansutgifter er kr , og innebærer en økning på kr fra budsjett Administrasjon Det er lagt opp til en økning i budsjett for lønnsoppgjør for Oppgjøret er forventet å ligge på 2,7 %, et nivå som er lavere enn fjorårets hovedoppgjør, men høyere enn årets mellomoppgjør. Denne økningen estimeres til kr ,- Det er også lagt inn en tilleggsbevilgningskonto vedrørende flyktningarbeidet som vil komme i Det er vanskelig å estimere hvordan utgiftsnivået vil være ved de ulike berørte avdelingene på dette tidspunkt da det avhenger av hva slags familier som kommer, hvor gamle barna er og hva som trengs av spesifikke tilbud til disse familiene. Disse utgiftene vil kompenseres når de foreligger ved å foreta budsjettjusteringer. Det legges opp til en bemanningsreduksjon til opprinnelig nivå etter en periode med ekstraordinær bemanning ved personalavdelingen. Dette kommer som følge av naturlig avgang til AFP. Skatteoppkreverfunksjonen er vedtatt slått sammen med Kemneren i Grenland. Dette er et interkommunalt samarbeid mellom Skien, Porsgrunn og Siljan med Skien kommune som vertskommune. Tjenesten finansieres ved nevnte reduksjon i personalavdelingen og denne organiseringen vil gjøre økonomiavdelingen mindre sårbar og mer robust. 6 Prop. S 121 ( ) Kommuneproposisjonen Kommunale og fylkeskommunale skattører angir hvilken andel av skatt på alminnelig inntekt for personlige skatteytere som tilfaller henholdsvis kommuner og fylkeskommuner. Skattørene vedtas årlig av Stortinget ved behandling av statsbudsjettet.

8 6 Det budsjetteres med oppgradering både av kommunens økonomisystem og arkivsystem i tråd med økonomiplanen for perioden Midler til kompetanseheving er foreslått videreført uten endringer. Det legges opp til en systematisk og planmessig gjennomgang av kompetansehevingsbehovet i kommunen. Det er derfor behov for midlene, som i hovedsak kommer tjenesteområdene til gode. Det legges også opp til en økning i utgifter til IT-samarbeidet i Grenland ved funksjon IT-kontor. Dette er regulert i en driftsavtale, som vil utvides med drift av sak- og arkivsystemet Public 360. Det foreslås kommunale rammeoverføringer på kr til Siljan kirkelige fellesråd for Dette er om lag kr høyere enn i økonomiplanen, men kr lavere enn forslaget fra fellesrådet. Den største delen av økningen henger sammen med tilskudd til HC-heis i kirken. Tilskudd til andre trosamfunn blir regnet ut på samme nivå per medlem som overføringen til Den norske Kirke, og er budsjettert med kr Tabellen nedenfor viser et sammendrag av de strategiske endringene på avdeling for administrasjon. Funksjon Navn Endring Tilleggsbevilgning flyktningmottak Tilleggsbevilgning hovedoppgjør lønn Økt antall medlemmer formannskap Utredningskostnader ved kommunereformen Revisjon Felles drift av sak- og arkivsystem HC heis Siljan kirke, tilskudd Siljan sogn NAV Det er fire hovedutfordringer i Mottak av vesentlige flere flyktninger i 2016 enn tidligere år (fra rundt 10 til 20 flyktninger) og allerede bosatte flyktningers behov for livsopphold og supplerende sosialhjelp. Usikkerhet på arbeidsmarkedet, fordi det er forventet høyere ledighet i Det innføres aktivitetsplikt og endrede vilkår for økonomisk sosialhjelp. Den midlertidige reduserte kommunale bemanningen på NAV Siljan gjøres permanent, samtidig som det er usikkerhet rundt hvor mye statlige ressurser som er tilgjengelige. Bosetting av flyktninger og økonomisk sosialhjelp Høsten 2015 er det bosatt to barnefamilier, hvorav en familie har 4 barn. Erfaring viser at større barnefamilier vil ha behov for supplerende økonomisk sosialhjelp, samt at utgifter til barnehage og SFO øker. Det går som regel noen måneder fra flyktninger blir bosatt frem til de er klare for å starte opp i introduksjonsprogrammet og dermed får introduksjonsstønad. I ventetiden må de ha økonomisk sosialhjelp. Med flere flyktninger å bosette, og mer tidkrevende prosesser må det legges til grunn at økonomisk sosialhjelp flyktninger vil øke vesentlig i Situasjonen på arbeidsmarkedet Økt ledighet i 2016 kan medføre at allerede marginaliserte grupper med tanke på jobbmuligheter vil streve mer med å komme inn på arbeidsmarkedet, eksempelvis mennesker med nedsatt arbeidsevne, sosialhjelpsmottakere, unge uten arbeidserfaring eller utdanning og flyktninger. Dette kan føre til økte utbetalinger på sosialhjelpsbudsjettet og mulig økt bruk av kvalifiseringsprogrammet.

9 7 Brukeroppfølging og arbeidsrettede tiltak For å forebygge økte sosialutgifter i årene fremover, er det behov for tett oppfølging av brukere og utarbeidelse av hensiktsmessige aktivitetsplaner for hver enkelt. Flere og flere flyktninger som avslutter introduksjonsprogrammet går over på kvalifiseringsprogram med kvalifiseringsstønad. Det benyttes i økt grad statlige arbeidsrettede tiltak på flyktninger generelt og på deltakere i kvalifiseringsprogrammet. NAV har måltall på 4 deltaker på kvalifiseringsprogrammet (KVP) i året, men tallet varierer noe gjennom året. Fylkesmannen har oppfordret NAV kontorene til å være mer fleksible og offensive i bruken av KVP. NAV Siljan har hatt økt satsning på KVP de senere årene, og dette fortsetter i Fra 2014 og frem til nå har det vært god nytte av det statlige arbeidsrettede tiltaket Arbeid Først, som Folkeuniversitetet og Grep har på oppdrag fra NAV Telemark og NAV Siljan. Tiltaket ønskes videreført siden det gir gode resultater og medfører økt overgang til arbeid for brukere. Tiltaket har vært benyttet på alle målgrupper, og det vært nyttig for å få blant annet ungdom og andre som søker sosialhjelp raskt i aktivitet. Fra nyåret 2016 kommer det økte aktivitetskrav knyttet opp mot økonomisk sosialhjelp også. Dette vil øke behovet for oppfølging av sosialhjelpsmottakere betraktelig, både for å kunne sette krav og vilkår, og å påse dette følges. Det vil være behov for flere kommunale arenaer og tiltak for å aktivisere sosialhjelpsmottakere. Endringer i oppgaver og bemanningssituasjonen på NAV kontoret I løpet av 2015 har det vært en endring i personalsituasjonen og kommunale oppgaver ved NAV-kontoret. Et årsverk er overført til Avdeling for helse sammen med oppgavene innen følgende tjenester: - Sekretariatsfunksjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Aktivisering av personer med funksjonsnedsettelse - Sosialt forebyggende arbeid og støttekontakt - Tiltak for rusmiddelmisbruk - Sysselsetting og vernede tilrettelagte arbeidsplasser - Startlån - Krisesenter Av kommunale oppgaver som fortsatt ivaretas ved NAV-kontoret har NAV Siljan nå minimumsløsning for et NAV-kontor. Dette er sosialt forebyggende arbeid, økonomisk sosialhjelp og råd og veiledning etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og kvalifiseringsprogrammet. I tillegg er mottak, bosetting og oppfølging av flyktninger, herunder introduksjonsprogram etter Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Det er ett kommunalt årsverk tilbake på NAV-kontoret og omorganiseringen betyr at de statlige ansatte vil bidra på det sosialfaglig arbeidet og med flyktningarbeidet i større grad enn tidligere. Dette påvirker andre oppgaver ved NAV kontoret, først og fremst oppfølgingen og tilgjengeligheten for brukerne våre. Det er i budsjettet foreslått en økning i midler for å møte disse utfordringene. Det er en krevende situasjon for NAV Siljan. De foreslåtte endringer i budsjettet for NAV-kontoret vil avklares i partnerskapsmøte med NAV Telemark. Tabellen nedenfor viser et sammendrag av de strategiske endringene på NAV. Funksjon Navn Endring Høyere behov for tolketjeneste NAV Økt kommunal støtte til drift av NAV-kontor Flere deltakere på introduksjonsordningen Økt behov for økonomisk sosialhjelp, flyktninger

10 8 Oppvekst Budsjettforslaget for 2016 gjenspeiler økonomiplanen, men det forslås noen endringer ut over dette. Totalt utgjør i overkant av 90 % av budsjettet lønnsutgifter, noe som er naturlig ut ifra de tjenester som kommunen yter for denne aldersgruppen. I all hovedsak videreføres omfanget av tjenestene fra 2015, men antall stillingshjemler i skolene er noe redusert som følge av lavere barnetall. Barnehagen Barnehagen i Siljan har en bemanning som følger normen. Det er 1 pedagog og 2 fagarbeidere på hver avdeling. Det er høy kompetanse i staben. Alle pedagoger har godkjent utdanning og 90 % av fagarbeiderne har utdanning i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Ved avdelingen på Austad er det 80 % fagarbeider utover normen. Dette er fordi Austad er en liten avdeling med få ansatte og det må sikres at det alltid er minimum to personer på avdelingen av sikkerhetsmessige hensyn. I tillegg er det flere barn på Austad med behov for spesialpedagogisk hjelp, da er en styrket bemanning viktig. Barnehagebudsjettet er i all hovedsak en videreføring av 2015 budsjettet. I henhold til økonomiplanen er leder overført til funksjon 2011 Barnehageleder med kommunal barnehagemyndighet. I tillegg er kr av driftsbudsjettet overført til denne funksjonen. Det har vært et behov i Siljan kommune for å styrke oppvekstadministrasjonen. Ved å overføre barnehageleder til oppvekstadministrasjonen vil Siljan kommune bli styrket i forhold til faglighet på barnehageområde, men også på planoppfølging generelt. Undervisningsmateriell, lekeutstyr, og inventar er redusert med kr Nedgang i barnetall og de nye reduksjonsordningen som kom i statsbudsjett 2015 medfører at inntekter fra foreldrebetaling reduseres med kr Samtidig er betaling til private barnehager i andre kommuner økt med kr Det er alltid vanskelig å beregne hvor mange som velger å benytte seg av et tilbud i en privat barnehage i en nabokommune. For 2015 var det 7 flere enn det var budsjettert for. For 2016 er det lagt inn en kostnad for totalt 7 barn. Vikarutgiftene i barnehagen er høyere enn budsjettert. Barnehagen ligger på et stabilt lavt sykefravær. Ferieavvikling, kurs/møter, permisjon med lønn, sykefravær under 16 dager, syke barn utgjør rundt kr i året. Det er lagt inn i vikarbudsjett i barnehagen. Dette er en økning på i forhold til budsjett Det er en økning av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Hovedformålet med spesialpedagogisk hjelp er å forbedre barnets forutsetninger for å begynne på skolen. Den spesialpedagogiske hjelpen omfatter tilbud om foreldrerådgivning. Det er lagt inn en økning på 30 % pedagogressurs, kr til spesialpedagogisk hjelp. Grunnskole Siljan ungdomsskole vil ha en reduksjon på 200 % pedagog (jfr. økonomiplan). Reduksjon i pedagogressurs er en naturlig følge av synkende elevtall. Det er vurdert å flytte 7. klasse ned til ungdomsskolen. Dette blir ikke gjort for neste skoleår da ulempen med delt arbeidsplass for enkelte lærere utligner fordelen med samdrift. Ved Midtbygda skole er det i henhold til økonomiplanen redusert med 30 % pedagog og 20 % assistent for å bemanne opp en 60 % morsmålslærer/assistent. Det er avgjørende viktig å ha denne ressursen i skolen. For at minoritetsspråklige elever skal kunne nå samme faglige resultat som elever med norsk som morsmål, må de ta igjen det forspranget majoritetselevene har, og hvert år må de lære mer enn sine medelever. Dette krever at opplæringen forsterkes og tilpasses den enkelte. Det er viktig at elevens språkkompetanse blir kartlagt på morsmålet. Det samme vil gjelde for barn i barnehagen.

11 9 Morsmålsassistenten er en viktig samarbeidspartner når det gjelder kartlegging og vurdering av elevens morsmålsutvikling/begrepsutvikling på morsmålet. En reduksjon av pedagog -og assistentressurs vil imidlertid føre til 13 færre delingstimer i ordinær undervisning. Dette er uheldig med tanke på den første grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæringen, og tidlig innsats. For Siljan ungdomsskole og Midtbygda skole er det lagt inn kr utover vedtak i Økonomiplanen. Dette gjenspeiler reelle utgifter til leie/leasing av kontormaskiner, kontingenter og lisenser og til innkjøp i forbindelse med mat og helse. I tillegg er det lagt inn kr til innkjøp av et klassesett med pulter og stoler på Midtbygda. Dette vil gi muligheten for å dele 6 trinn i to klasser i basisfag. Felles grunnskole I august 2015 kom det ny forskrift om kompetansekrav for å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet. Den som skal undervise må ha minimum 30 studiepoeng i faget, uansett når vedkommende er utdannet. Det vil utarbeides en kompetansehevingsplan for pedagogene i skolen og det planlegges at tre og tre lærere tar videreutdanning hvert år. I denne forbindelsen er kursbudsjettet økt med kr Siljan kommune kjøper noen undervisningstjenester i andre kommuner. Dette dreier seg om skoleplass for barn som er fosterhjemsplassert og kjøp av plass ved spesialskoler. Det er lagt inn en økning på kr på denne posten. Dette gjenspeiler reelle kostnader. Voksenopplæring Voksenopplæringen blir i henhold til økonomiplanen styrket med en 40 % morsmålsassistent, kr Kommunen har plikt til å sørge for at voksne søkere med rett til grunnskoleopplæring får kartlagt og vurdert realkompetansen sin, dersom de ønsker det. Kommunen har også ansvaret for å realkompetansevurdere voksne som søker om inntak til videregående opplæring når personen ikke har vitnemål for fullført norsk grunnskoleopplæring. Videre har kommunene plikt til å veilede disse i forhold til yrkes og utdanningsvalg. Denne tjenesten har tidligere ligget hos NAV. Høst 2015 ble den flyttet over til oppvekst. Det er lagt inn en økning på kr til dette formålet. Det utgjør ca. 5 % stilling. Barnevern og habilitering Det er gjort noen interne justeringer i barnevern og habilitering. Det ligger inne en buffer for at en ny fosterhjemsplassering/institusjonsplassering kan oppstå i løpet av året. For habilitering gjelder at budsjettet dekker kjente tiltak. Det er ikke rom for nye vedtak om omsorgslønn, støttekontakt eller avlastning. PP-tjenesten PP-tjenesten i Siljan kommune er liten med 190 % stillingsressurs, likevel har den høy samlet kompetanse. Det er lagt inn kr ekstra i budsjett 2016 til kjøp av et testprogram for kognitiv funksjonsevne. Helsestasjon Helsestasjon får ifølge økonomiplanen en 20 % ressursøkning på helsesøster, kr Dette dekker noe av behovet for styrket skolehelsetjeneste. Psykiske plager hos barn og unge er en økende tendens i samfunnet. Samtidig er det et behov for å styrke migrasjonshelsetilbudet. Skolehelsetjenesten har en viktig rolle både i forebygging og oppfølging.

12 10 Tabellen nedenfor viser et sammendrag av de strategiske endringene på Avdeling for Oppvekst. Funksjon Navn Endring Vikar i barnehage Undervisnings- og lekemateriell i barnehage Barnehagebarn i andre kommuner Lavere foreldrebetaling i barnehage pga. færre barn Fosterhjemsbarn fra andre kommuner Refusjon fra andre kommuner Økt ekstrahjelp i grunnskolen Økt kompetansekrav til grunnskolelærere Undervisningstjenester fra andre kommuner Økt 30 % pedagog for å møte økning i barn med diagnoser Bortfall av statlig refusjon og overføring Økt 50 % morsmålsassistent og realkomp.vurdering Økt behov for omsorgslønn Redusert bruk av støttekontakt Ekstrahjelp Helse Organisatorisk endringer Fra NAV er Avdeling for helse blitt overført følgende tjenester: - Sekretariatsfunksjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Aktivisering av personer med funksjonsnedsettelse - Sosialt forebyggende arbeid og støttekontakt - Tiltak for rusmiddelmisbruk - Sysselsetting og vernede tilrettelagte arbeidsplasser - Startlån - Krisesenter Disse endringene ble iverksatt høsten 2015, men vil få større innvirkning for avdelingen gjennom budsjettåret Omorganiseringen betyr nye fagområder som avdelingen har liten eller ingen kompetanse på. Spesielt vil dette gjelde innenfor fagområdet rusarbeid. Det blir derfor viktig og nødvendig for virksomheten å styrket tjenesteområdet med 50 % ruskonsulent. Dette er også i tråd med økonomiplanens føringer. Likeså stiller det store krav til at virksomheten selv gjør sitt til at tilførte fagområde blir løst på en kvalitativt god måte. To merkantilt ansatte i halve stillinger slutter i løpet av våren 2016 grunnet oppnådd aldersgrense. Økonomiplanens føringer er at stillingene blir slått sammen til en hel stilling og at denne vil arbeide mer rettet mot fagområder som blant annet: personal, økonomi og generell styrket kvalitetskontroll. Endring av stillingsinnhold må også sees i sammenheng med etableringen av den nye sykehjemsfløyen som vil medføre flere fagligrettede arbeidsoppgaver for pleie og omsorgsleder. Stillingen er tenkt plassert med krav om høyskole. Det vurderes også en enkel ombygning av kontoret slik at dette blir funksjonelt rettet til stillingsfunksjonen. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner forventes det mer aktiv forebyggende og rehabiliterende pasientbehandling i kommunen og i den enkeltes hjem og i enkelte interkommunale tiltak. Avdelingen

13 11 har fått styrket dette tjenesteområdet med ny fysioterapistilling og styrket tilbud om psykomotorisk fysioterapibehandling. Bofelleskapet får betydelig reduserte utgifter for 2016 da kjøp av dagplass i annen kommune opphører og at kommunen slipper betalingsplikt for pasient bosatt i annen kommune. Inntektsnivået gjennom refusjon for ressurskrevende brukere vil være noe usikkert grunnet pasientsammensetningen slik den fremstår per i dag. Inn På Tunet etableres som en permanent ordning i tråd med økonomiplanens økonomiske og faglige føringer. Velferdsteknologi Den teknologiske utviklingen innen helserelatert virksomhet er i rivende utvikling. Ved å etablere mulighet for at hjemmetjenesten lettere kan utføre sitt arbeide med mobile enheter, vil dette være med på å forenkle arbeidsprosessene. Avdeling helse sitt fagdataprogram Acos CosDoc+ muliggjør en komplett nettløsning til bruk ute hos pasienter og andre brukere av kommunale tjenester. En applikasjon installeres på et nettbrett og gir ansatte mulighet til å utføre dokumentasjonsarbeidsoppgavene direkte hos pasienten. Denne funksjonaliteten vil effektivisere og kvalitetssikre arbeidsprosessene. De ansatte kan gjøre seg oppdatert og dokumentere for utført helsehjelp på stedet. Den lovpålagte tjenesten omsorgslønn blir fra 2016 delt mellom oppvekstavdelingen (barn og unge opp til 18 år) og helseavdelingen for personer over 18 år. Erfaring viser at personer med tyngende omsorgsoppgaver for både barn og voksne nå er mer oppmerksomme på denne lovpålagte tjenesten og ønsker å søke om denne. Omsorgslønn må sees i sammenheng med annet kommunalt tilbud og trygdeytelser som ytes den enkelte. Tabellen nedenfor viser et sammendrag av de strategiske endringene på Avdeling for Helse. Funksjon Navn Endring Økt legevaktberedskap Økt refusjon fra staten angående fysioterapeut % ruskonsulent 5 måneders virkning Økt brukerbetaling Omorganisering av stabsfunksjon Økt behov for omsorgslønn Inn på tunet Transport av brukere Redusert behov for dagaktivitetsplass andre kommuner Høyere refusjon fra staten Samfunn Energi På grunn av implementering av sentralt driftsstyringssystem på de viktigste formålsbyggene og gjennomførte energieffektiviseringstiltak er strømutgiftene i forslag til budsjett 2016 redusert med ca. kr Budsjettet forutsetter en videreføring av dagens relativt gunstige kraftpriser og det er i budsjettet lagt inn en prisprognose for kraftprisen på 26 øre/kwh. Det er lagt inn en buffer på 4 øre/kwh som gir en budsjettpris på 30 øre/kwh. I og med at vi p.t. ikke vet hva Skagerak Energi regulerer nettleietariffen med, er det lagt inn 5 % økning på de prisen vi har registrert så langt i år. Dette gir en

14 12 nettleiepris på 29,07 øre/kwh. Dagens forbruksavgift er på 14,15 øre/kwh. Det er lagt inn justert pris på 15,15 øre/kwh, siden avgiften erfaringsmessig øker noe hver år. Kommunen er i inneværende år pålagt å kjøpe inn el-sertifikater 8 som dekker 8,8 % av forbruk. For 2015 er dette påslaget 1,9 øre/kwh. I 2016 skal det kjøpes inn sertifikater for 10,80 % av forbruket. Basert på dagens markedspriser på el-sertifikater har vi lagt inn en et påslag på 3,0 øre/kwh. Enhet: Kraft 30,00 øre/kwh Nettleie 29,07 øre/kwh Forbruksavgift 15,15 øre/kwh El-sertifikater 3,00 øre/kwh Sum eks. mva: 77,22 øre/kwh Sum inkl. mva: 96,53 øre/kwh Administrasjonslokaler Vedlikeholdsposten er beholdt på dagens nivå og vil bli benyttet til forefallende vedlikehold. Bygget har imidlertid behov for omfattende oppgradering, spesielt toalettanlegg og kommunestyresal. Dette vil bli tatt opp i forbindelse med økonomiplanen for perioden Det er lagt inn en egen budsjettpost for serviceavtaler på kr Utgifter til strøm er redusert med kr Helse og sosialsenter Det er lagt inn en økning i budsjett til vedlikehold med kr for å følge opp pålegg etter el-tilsyn og branntilsyn. I vedlikeholdsplanen er det ikke lagt opp til større vedlikehold av bygget i Det er satt av kr til utskifting av gamle vinduer på bygget. Dette er i henhold til økonomiplan. Utgifter til strøm er redusert med kr Sykehjem Det er lagt inn en økning til vedlikehold på kr for å følge opp vedlikeholdsplanen og krav etter tilsyn. Økningen fordeler seg på følgende arbeider: - Utskiftning av lysarmaturer kr Vinduer skal iht. vedlikeholdsplanen males utvendig kr Innvendig lakkeringsvedlikehold i henhold til plan kr Skifte av skyvedør på bad kr Pålegg om utbedring av sprinkleranlegg etter tilsyn kr Pålegg etter tilsyn om utvidelse av alarmanlegg kr Utgifter til strøm er redusert med kr Kommunale barnehager Det er lagt inn en økning i vedlikeholdsposten på kr for å følge opp vedlikeholdsplanen og som en følge av pålegg etter brann- og el-tilsyn. Branntilsynet desember 2014 etterspurte dokumentasjon på valgte branntekniske løsninger etter siste byggetrinn. Det ble derfor laget en ny brannteknisk tilstandsanalyse på Loppedåpan barnehage av brannteknisk konsulent hos Sweco Norge as. 8 Ordningen med el-sertifikater er en felles norsk-svensk støtteordning som skal bidra til å øke produksjonen av fornybar kraft i Norge og Sverige.

15 13 Konklusjonen etter brannteknisk analyse er at barnehagen ikke ivaretar alle stilte branntekniske krav. Det er foretatt en kostnadsberegning på de nødvendige utbedringene som fordeler seg slik: - Seksjonering av loft kr Utvidelse av alarmanlegg kr Nye brannvinduer kr Tetting av gesims kr Brannspjeld i ventilasjon kr Ny branndør inkl. alarmfunksjon kr Seksjonering 1. etg kr Lakkering vegger i avdeling Nøkken og fellesavdelingen er satt opp med kr I all hovedsak er dette investeringsprosjekter hvor tiltakene endrer kvaliteten på bygget og øker verdien. Strømbudsjettet er redusert med kr Skolelokaler Det er lagt inn en økning til vedlikehold på kr i henhold til vedlikeholdsplanen. Midtbygda skole og garasje skal i henhold til planen males utvendig kr Siljan skole må taket tekkes over skolekjøkken. Dette var ikke tatt med i forbindelse med ombyggingen kr Strømbudsjettet er redusert med kr Omsorgsboliger Forslag til vedlikeholdsbudsjett er redusert med kr Serviceboliger Det er lagt inn en økning til vedlikehold på kr da det er et stort behov for utskifting av vinduer og kjøkken i leilighetene. Det er planlagt oppgradering av en leilighet i Kulturbygg Vedlikeholdsposten er opprettholdt da det er svært nødvendig med videre utskifting av vinduer på vestveggen og gavlen mot nord. Det lagt inn en økning på strømbudsjettet på kr Kommunale veier Snøbrøyting- og serviceavtaler er indeksregulert. I økonomiplanen er det for 2016 satt av kr til asfaltering og kr til utskifting av HQLarmatur. I henhold til Bymiljøpakka skal Siljan kommune betale en egenandel på kr i Disse midlene er innarbeidet i den avsatte prosjekteringskostnaden til Siljan sentrum, siden dette gjelder ny bussholdeplass i sentrum. Park, naturforvaltning og kulturminneforvaltning Som et ledd i å øke kvaliteten på lekeplassene er det lagt inn kr til opprusting i Dette er i henhold til økonomiplanen. Innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall For å oppnå en kostnadsinndekning på 100 % økes renovasjonsgebyret med 15 % Kommunene i Grenland tilbyr innbyggerne hjemmekomposteringsutstyr til en svært lav pris, samtidig som det gis en rabatt på renovasjonsgebyret. Komposteringsutstyret har en verdi på mellom kr og

16 , og selges for kr Prisen har vært uendret siden ordningen ble etablert på begynnelsen av 2000-tallet. Rabatten som gis på renovasjonsgebyret er kr 375 i Bamble, Porsgrunn og Skien, og kr 625 i Siljan. Alle priser er inkl. mva. Når Grenland nå har innført optisk sortering med utsortering av matavfall i grønn pose, er det ingen miljø-/klimaargumenter for å opprettholde sterke økonomiske incentiver for å bidra til økt hjemmekompostering. Matavfall som legges i grønn pose blir sortert ut og levert til Greve Biogass AS. Anlegget produserer biogass som i løpet av 2016 vil bli benyttet som drivstoff til busser og renovasjonsbiler. Biogjødsel som også er et viktig produkt, vil bli benyttet i landbruket. Netto klimanytte ved å levere matavfall til Greve Biogass AS, er per dato kg CO2 per tonn TS matavfall. Muligheten for å hjemmekompostere vil bli opprettholdt ved at det arrangeres kurs og deles ut strø til de som komposterer. Kompostbeholdere kan bestilles direkte fra leverandør. I budsjett for gebyrsatser for 2016 er rabatt for hjemmekompostering derfor fjernet. Avløpsrensing og kloakknett For å oppnå en kostnadsinndekning på 100 % økes avløpsgebyret med 12 % Produksjon og distribusjon av vann Gebyrene for drikkevann holdes uendret Tømming av slamavskillere, septiktanker og lignende Det pågår en vurdering av ulike ordninger for innsamling og behandling av septikslam. Den mest aktuelle ordningen er å samarbeide med Skien kommune om innsamlingen og behandlingen av septikslammet. Skien kommune opplyser at de har ledig kapasitet og at de kan foreta innsamlingen for den samme prisen som abonnentene betaler i Skien. De aller fleste septiktanker blir tømt 2. hvert år. Under forutsetning om avtale med Skien kommune vil da gebyret for septiktømming øke fra kr til kr mva per år. Forebygging av brann og ulykker For å oppnå en kostnadsinndekning på 100 % reduseres gebyr for feiing og tilsyn reduseres med 10 %. Tabellen nedenfor viser et sammendrag av de strategiske endringene på Avdeling for Samfunn. Funksjon Navn Endring Redusert strøm barnehagelokaler Maling Midtbygda utvendig Redusert strøm sykehjem Vedlikehold sykehjem Vedlikehold servicebolig Økte husleieinntekter Økte husleieinntekter Fyller vakant stilling ingeniør Brannforebygging - tjeneste fra Skien kommune Tilskudd Almedalen opphører - prosjekt Tilskudd Gorningen - prosjekt Tilskudd kulturarrangement

17 15 Driftsbudsjettet (Budsjettskjema 1A) Tekst Art Budsjett 2015 Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års regnsk. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjett TIL FORDELING DRIFT Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk = Budsjettskjema 1B Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) 1 Administrasjon Oppvekst Helse Samfunn NAV Sum drift fordelt på rammeområde

18 16 Investeringsbudsjettet (Budsjettskjema 2A) Tekst Art Budsjett 2015 Regnskap Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 8 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Merverdiavgiftskompensasjon Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING Udekket/udisponert = Budsjettskjema 2B Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) 1 Administrasjon Oppvekst Helse Samfunn NAV Sum investeringer i anleggsmidler fordelt på rammeomr

19 17 Økonomisk oversikt - Drift (Budsjettskjema 3) Tekst Art Budsjett 2015 Regnskap 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tj. inngår kom. tj.prod Kjøp varer og tj. erst. kom. tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 690+( ) Sum driftsutgifter C BRUTTO DRIFTSRESULTAT D=B-C Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter E Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Sosial- og næringslån Sum eksterne finansutgifter F Resultat eksterne finanstransaksj. G=E-F Motpost avskrivninger Res. før int.fin.transaksjoner I NETTO DRIFTSRESULTAT

20 18 Interne finanstransaksjoner Bruk tidl. års regnsk. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger J Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekn. tidl. års merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger K Regnsk. merforbruk/mindreforbruk L=I+J-K Udekket/udisponert

21 19 Økonomisk oversikt - Investering (Budsjettskjema 4) Tekst Art Budsjett 2015 Regnskap 2014 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INNTEKTER L Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tj. inngår kom. tj.prod Kjøp varer og tj. erst. kom. tj.prod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter 690+( ) SUM UTGIFTER M Finansieringstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finanstransaksjoner/ut N FINANSIERINGSBEHOV O=M+N-L Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Merverdiavgiftskompensasjon SUM FINANSIERING R Udekket/udisponert S=O-R 0 0 0

22 20 Investeringsbudsjett Funksjon Prosjekt Kontotekst Budsjett justert 2015 Regnskap Fellesfunksjoner, Sak & Arkiv Lønn-,personal- og faktureringss IT-felles e-siljan, Oppfølging Oppgradering økonomisystem Sum Administrasjonslokaler, Oppgradering./brannsikring Sum Drift av helse- og sosialsenter, Utskifting av vinduer Helsesenter Sum Pensjon, Kjøp av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler Sum Felles grunnskole, IT-Grunnskole og barnehage IT-Grunnskole og barnehage Sum Barnehagelokaler, Oppgradering og brannsikring - Austad Sum Skolelokaler, SUS Gymsal SUS Ventilasjon Midtbygda skole Sum Drift av sykehjemslokaler, Utvidelse av sykehjem Oppgradering og brannsikring - sykehjem Sum Bolig til utleie, Kjøp av flyktningboliger Kjøp av flyktningboliger Statstilskudd Sum Startlån, Husbanken startlån avdrag Startlån Avdrag på utlån startlån Sum

23 Utbyggingsområder for boliger, Bredbånd kh-loppesåpan Heiveien boligfelt Heiveien boligfelt II Sum Kommunale veier, Asfaltering Snuplass Snuplass, statstilskudd Snuplass, fylkeskommunalt tilskudd Gatelys Furuveien Utskiftning av HQL gatelysarmatur Sum Samfunnsutvikling, Sentrumsprosjektet Sum Avløpsrensing, Slamsentrifuge og container Luktref. tiltak avløpsanl. og sanering led.nett Sum Slam, Slamdeponi Slamsentrifuge og container Sum Kulturaktiviteter, Tilskudd utstyr lekeplasser Sum SUM INVESTERINGER Kompensasjon for merverdiavgift, Refusjon moms påløpt i investeringsregnsk Sum Eksterne finansieringstransaksjoner, Husbanken (startlån) Bruk av lån, Prosjekt Bruk av lån, Prosjekt Sum Interne finansieringstransaksjoner 8800 Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundet investeringsfond Sum SUM FINANSIERING

24 22 Driftsbudsjett Funksjon Folkevalgte Budsjett 2015 Regnskap Folkevalgte organer Ordfører/varaordfører Valg Sum folkevalgte Funksjon Avdeling for administrasjon Budsjett 2015 Regnskap Revisjon Rådmannskontor Servicekontor Økonomikontor Oppvekstadministrasjon IT-kontor Kompetanseheving Helseadministrasjon Samfunnsadministrasjon Personalkontor Fellesfunksjoner Premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Pensjon Premiefond Diverse utgifter Den norske kirke Andre religiøse formål Gravplasser Sum Avdeling for administrasjon Funksjon Avdeling for oppvekst Budsjett 2015 Regnskap Kommunale barnehager Barnehagemyndighet Grunnskole PP-tjeneste Felles Grunnskole Styrket barnehagetilbud Voksenopplæring Skolefritidsordning Skoleskyss Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste Forebyggende tiltak barn og unge Habilitering barn og unge under 18 år Barnevernstjeneste Barnevernstiltak når barnet ikke er pl av bv Barnevernstiltak når barnet er pl av bv Kulturskole Sum Avdeling for oppvekst