UTREDNING UTVALG NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN IDENTIFISERING AV RØMT OPPDRETTSLAKS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING UTVALG NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN IDENTIFISERING AV RØMT OPPDRETTSLAKS"

Transkript

1 UTREDNING UTVALG NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN IDENTIFISERING AV RØMT OPPDRETTSLAKS JUNI 2004

2 FORORD Til Fiskeridirektøren Ved brev fra Fiskeridepartementet datert fikk Fiskeridirektoratet og HI i oppdrag å utrede spørsmål knyttet til merking av oppdrettslaks. Oppdraget ble gitt med henvisning til St.meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav, og til Innstilling fra energiog miljøkomiteen, Inst. S. nr. 134 ( ), om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Fiskeridirektøren nedsatte et utvalg sammensatt av representanter fra oppdrettsnæringen, forskning og ulike deler av forvaltningen. Utvalget hadde sitt første møte og har i alt hatt ti møter. Arbeidet har vært mer omfattende enn først antatt. Utvalget fant det derfor ikke mulig å fremlegge endelig rapport innen november 2003 som forutsatt. På anmodning fra utvalget ble det derfor søkt om forlenget frist, og Fiskeridepartementet satte denne til 1. juni Under arbeidet har utvalget funnet det nødvendig å utvide begrepet merking til også å omfatte andre former for identifisering som gjør det mulig å spore fisk tilbake til sin opprinnelige lokalitet. Dette har vært nødvendig for å inkludere andre metoder som ikke omfatter påføring av fysiske merker på fisken. Utvalget har ikke sett det som sin primæroppgave å anbefale et bestemt system eller en bestemt teknologi, men snarere å vurdere hvilke metoder som kan være egnet.. Sluttrapporten fra utvalget er enstemmig. En vil takke utvalgets medlemmer som har bidratt med innspill, synspunkter og utforming av tekst til den foreliggende rapport. Utvalget vil også takke dem fra næring, forskning og forvaltning som på forskjellige måter har bidratt med sine erfaringer og kunnskap til utvalgets arbeid. En takk også til utvalgets sekretær for et godt faglig og praktisk samarbeid om utformingen av rapporten Vidar Baarøy Fiskeridirektoratet utvalgets leder 2

3 Bergen, 7. mai 2004 Vidar Baarøy Fiskeridirektoratet (leder) Bjarne Gjerde Tor G. Heggberget Pål Erik Jensen Akvaforsk NINA Mattilsynet Kjell Maroni Sveinung Sandvik Øystein Skaala FHL havbruk FHL havbruk HI Geir Lasse Taranger Brit Veie-Rosvoll Morten Haldorsen HI DN Fiskeridirektoratet (sekretær) 3

4 Innhold: 1 SAMMENDRAG KONKLUSJON BAKGRUNN OG HENSIKT NYTTEVERDI/BEGRENSNINGER UTVALGETS MANDAT, SAMMENSETNING OG ARBEID MANDAT UTVALGETS TOLKNING UTVALGETS SAMMENSETNING MØTEOVERSIKT PRESENTASJONER OG ORIENTERINGER I REGI AV UTVALGET DAGENS RØMNINGSSITUASJON GENERELT OPPDRETTSLOVENS DRIFTSBESTEMMELSER VEDRØRENDE RØMNINGSTILFELLER FISKERIMYNDIGHETENES OPPTREDEN VED RØMNING URAPPORTERT RØMNING NYE TILTAK IVERKSATT OG PÅ GANG Offentlige tiltak Næringens tiltak HVILKE BEHOV KAN EN MERKINGS-/IDENTIFISERINGSORDNING DEKKE? FORMÅL OG NYTTEVERDI ULIKE TILNÆRMINGER UTVALGETS SYN PÅ FORHOLDET MELLOM IDENTIFISERINGSSYSTEMER, OVERVÅKNING OG UNDERSØKELSER PÅ ANLEGG FORHOLD SOM IKKE FANGES OPP AV MERKE/IDENTIFIKASJONSSYSTEM FISKERIDIREKTORATETS BEHOV MILJØVERNFORVALTNINGENS BEHOV MATTILSYNETS BEHOV FORSKNINGENS BEHOV NÆRINGENS BEHOV GENERELLE LOGISTIKKUTFORDRINGER OG FEILKILDER LOGISTIKK FEILKILDER ULIKE METODER FOR MERKING/IDENTIFISERING KRAV TIL METODER SOM KAN VÆRE AKTUELLE PÅ KORT SIKT METODER SOM ANSES SOM UREALISTISKE NÅ Ytre merker (Carlin-, anker-, VI-merker) Elektroniske merker Identifisering av individ ved DNA-markører Kjemisk profil Tilsetning av markør til fôr Vaksiner... 46

5 6.3 AKTUELLE METODER Snutemerking (CWT) Beredskapstilnærming (Case-metode) En sammenligning av snutemerking og beredskapsmetoden KOST-NYTTE-VURDERING AV AKTUELLE METODER

6 1 Sammendrag 1.1 Konklusjon Etter utvalgets vurdering, vil et system for merking/identifisering av oppdrettslaks primært ha verdi i forbindelse med rømning, både når det gjelder sporing av rømt laks tilbake til rømningssted, og for å finne ut hvordan den rømte fisken vandrer. I et markedsperspektiv anses verdien av et slikt system som liten, da det allerede finnes sporingssystemer som gjør det mulig å spore et parti oppdrettslaks i markedet tilbake til produksjonsanlegg. Næringen anser tilleggsgevinsten av å kunne verifisere dette for å være ubetydelig. Den videre vurderingen er således relatert til rømningsproblematikken. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye laks som faktisk rømmer fra norske oppdrettsanlegg. De rømningene som rapporteres, og dermed utgjør de offisielle rømnings-tallene, er så lave i forhold til de beregnede fangstene av rømt laks i overvåkingsfisket at det må foreligge uregistrert rømning. Det tallmaterialet som foreligger, tyder på at omfanget av den uregistrerte rømningen kan være omfattende. Lite kunnskap om overlevelse av rømt laks og liten innsats på overvåkningsfiske gjør det imidlertid ikke mulig å beregne størrelsen på den uregistrerte rømningen med rimelig grad av sikkerhet. Utvalget vil derfor foreslå at det iverksettes vitenskapelige undersøkelser for å beregne omfanget av den uregistrerte rømningen fra norske oppdrettsanlegg. Dette er viktig for å kunne vurdere nytteverdien i forhold til kostnadene ved tiltak som foreslås for å identifisere rømningskilder. Et system for merking/identifisering kan ikke si noe om en rømnings årsak, eller skille mellom anlegg med stor og liten rømning. Verdien av et slikt system må derfor ses i sammenheng med mulighetene for undersøkelser av de(t) anlegg som kan være rømningskilden. Det bør tilføres ekstra ressurser for oppfølging og undersøkelser på oppdrettsanlegg i forbindelse med urapporterte rømninger. Fordi verdien av et system for merking/identifisering må ses i sammenheng med sannsynligheten for at den rømte fisken fanges raskest mulig etter rømning, vil utvalget også foreslå en styrking av innsatsen i det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt laksefisk på kysten og i elvene. Innsatsen på områdene (1) merking/identifisering, (2) overvåkning, og (3) undersøkelser på anlegg som kan ha hatt rømning, må balanseres for å utnytte de samlede ressursene på en optimal måte. Utvalget har i sitt arbeid lagt til grunn at rømning i seg selv ikke er ulovlig, men at rømning kan gi en indikasjon på uforsvarlig drift. Funn av rømt laks kan derfor alene ikke føre til reaksjoner overfor oppdretter; det er nødvendig å foreta nærmere undersøkelser av aktuelle rømningskilder for å finne årsaken til rømningen. Utvalget har på denne bakgrunn vurdert hvilke metoder som kan være egnet til å fungere som varslingssystem for hvilket eller hvilke anlegg som skal undersøkes når det blir funnet eller rapportert om rømt oppdrettsfisk. Både fysiske merkemetoder og metoder for identifisering via fôrtilsetninger, avleiring av kjemiske sporstoffer og naturlige kjemiske og genetiske profiler har vært vurdert. Utvalget har etter en gjennomgang av metodene kommet til at det per i dag ikke finnes metoder som er egnet til å tas direkte inn i dagens oppdrettsvirksomhet. En rekke av metodene som er vurdert må avvises fordi de enten er for dyre, eller fordi de ennå ikke er tilstrekkelig utviklet.

7 Utvalget har ikke sett det som sin primæroppgave å anbefale et bestemt system eller teknologi, men snarere å vurdere hvilke metoder som kan være egnet. Etter utvalgets oppfatning er det to metoder/tilnærminger som kan være egnet for bruk i norsk oppdrettsvirksomhet; Snutemerker (Coded Wire Tags) og den såkalte Beredskapstilnærmingen. Begge metodene forutsetter etter utvalgets oppfatning utprøving under kontrollerte norske forhold før en kan gi klare anbefalinger om egnethet i forhold til kostnadseffektiv og tilstrekkelig presis sporing. Utvalget understreker at det er stor forskjell på de to metodene/tilnærmingene. Beredskapstilnærmingen vil primært kunne benyttes ved større rømninger og fortrinnsvis der den rømte fisken fanges relativt raskt etter rømningstidspunktet. Den er ikke så godt egnet til å gi informasjon om mindre rømninger, rømninger som oppdages sent, samt til å gi informasjon om vandringsmønster m.v. Snutemerking kan derimot være egnet til å gi informasjon om mulige rømningskilder også ved mindre rømninger og i tilfeller der fisken fanges lang tid etter rømning. Ingen av de to metodene er imidlertid egnet til å kvantifisere rømningsomfanget eller å skille mellom store og små rømninger. Dersom fisken fanges lang tid etter rømningen, anses verdien av at man finner rømningskilden til en fisk generelt som liten med tanke på å finne årsaken til rømningen. Utvalget vil etter dette gi en betinget anbefaling av følgende tilnærminger: Utvalget vil foreslå at sporing av rømt oppdrettsfisk ved beredskapstilnærming (også kalt Case-basert metode) utredes nærmere med sikte på etablering av effektive og systematiske prosedyrer. Dette er en tilnærming hvor tilstrekkelige ressurser settes inn på å gjennomføre systematiske analyserer av den informasjon som kan utledes fra rømningstilfellet. Dette er informasjon knyttet til naturlige egenskaper i fisken (størrelse, fôrrester, genetikk, kjemiske sporstoffer m.v.) og til omstendighetene rundt rømningsepisoden (for eksempel geografiske forhold). Denne tilnærmingen innebærer i utgangspunktet at det ikke tilføres noe merke eller indikator til fisken Metoden ligner fremgangsmåten som anvendes av myndighetene i dag for å finne rømningskilder ved urapportert rømning. Forskjellen er at utvalget foreslår at det utarbeides standardiserte prosedyrer som innebærer større grad av analyse enn tilfellet er i dag. Eksempelvis foreslås DNA-analyser der en sammenligner DNA fra den rømte fisken med DNA fra laks fra oppdrettsanlegg i det aktuelle området, og analyse av fiskens kjemiske profil. En slik tilnærming vil være mer ressurskrevende enn dagens ordning, og vil også kunne utvikles videre gjennom anvendelse av nye analysemetoder. Det finnes i dag ikke noe system for innsamling av biologiske prøver av rømt fisk. I noen tilfeller har biologisk materiale ikke vært tilgjengelig, mens det i andre har vært tatt begrensete biologiske prøver. Ved beredskapstilnærmingen brukt på denne måten, vil kostnader bare utløses i rømningstilfeller. Det vil ikke være behov for spesielle tilleggsinvesteringer utover utstyr som allerede finnes. Hvordan metodens presisjon og muligheter kan økes gjennom bedre utnyttelse av utviklede kjemiske og genetiske analyser må undersøkes gjennom praktisk vitenskapelig utprøving. Det må også utvikles et system for innsamling og oppbevaring av fisk som muliggjør et vidt spekter av analyser. 7

8 Snutemerker (Coded Wire tags). Av de fysiske merkemetodene som er vurdert er dette metoden som anses som mest realistisk å bruke. Metoden anvendes til storskala merking av fisk til havbeite internasjonalt, og er kommersielt tilgjengelig. Merket gir 100 prosent identifiserbarhet til anlegget der fisken ble merket. Ut fra biologiske hensyn må påføring av merket skje før smoltifisering, og en har lagt til grunn at dette mest hensiktsmessig kan skje ved vaksinering. Fordi merket må påføres tidlig, vil sortering og annen behandling gjøre det vanskelig å si hvilken sjølokalitet fisken til slutt skal settes ut på. Sammenholdt med mulige feilkilder ved så tidlig merking, tilsier dette at metoden må prøves ut under norske forhold. Utprøving må skje over en periode som strekker seg fra produksjon i settefiskanlegg til utsetting i sjø, og alle kostnader (også knyttet til investeringer, analyse m.v.) må dokumenteres. Det er også knyttet usikkerhet til dyreetiske spørsmål og merker i ensilasje/biprodukt. Dette må utredes nærmere før metoden tas i bruk i storskala sammenheng. Metoden er en av flere som også vil kunne brukes i mindre skala i forskningssammenheng for å dokumentere omfang av urapportert rømning, hvordan den rømte fisken fordeler seg på kysten og i elvene, for eksempel i forbindelse med evaluering av de nasjonale laksefjordene, samt til å validere case-baserte metoder. En innføring av snutemerking vil koste i størrelsesorden 1 1,30 kr per fisk (ifølge opplysninger fra produsent), uansett om oppdrettsvirksomheten har hatt rømning eller ikke. I tillegg vil det komme kostnader knyttet til nødvendige tilpasninger til norske forhold. Et anslag for årlige kostnader ved snutemerking av all oppdrettslaks er millioner kroner. Kostnadene vil være upåvirket av antall urapporterte rømninger. Ut fra en kost-nytte vurdering vil en fra på grunnlag av nåværende kunnskapsstatus ikke anbefale å innføre en obligatorisk fysisk merking av all norsk oppdrettslaks. 1.2 Bakgrunn og hensikt Fiskeridepartementets oppdrag av gikk ut på å påbegynne et arbeid med sikte på å utrede spørsmål knyttet til merking av oppdrettslaks. Dette ble gitt med henvisning til St.meld. nr.12 Rent og rikt hav, og til Inst. fra energi- og miljøkomiteen, Inst. S.nr. 134 om Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Mandatet for arbeidet er nærmere beskrevet i kap Stortingets Energi- og miljøkomité forutsatte at arbeidet skulle føre frem til konkrete forslag til system for merking av oppdrettsfisk, og at næringen måtte pålegges å gjennomføre slik merking så snart som praktisk mulig. Hensikten med merking av oppdrettslaks var både å forebygge fremtidig rømning (preventiv) og å spore allerede rømt fisk tilbake til sin opprinnelige lokalitet. Det ble også vist til at merking av oppdrettsfisk i tillegg kan ha verdi som kvalitetsstempel overfor utenlandske kjøpere. Utvalget har i sin tolkning av mandatet også inkludert metoder som ikke påfører fisken ytre eller indre fysiske merker. 8

9 Rømt oppdrettslaks omfatter både rapporterte rømninger hvor rømningskilden er kjent, og rømning som ikke er meldt inn til Fiskeridirektoratet. En har gitt en kort beskrivelse av dagens rømningssituasjon med oversikter over omfang og prosedyrer knyttet til den rapporterte rømningen. Det er også beskrevet hvilke bestemmelser og tiltak som er iverksatt av fiskerimyndighetene for å forebygge rømning. Melding om rømning fra ukjent kilde er også beskrevet og det er forklart hva som blir gjort for å ta rede på hvilke lokalitet fisken rømte fra. Mens en har relativt god oversikt over den rømte laksen som blir rapportert inn til fiskerimyndighetene mht. omfang, rømningsårsaker, rømningskildenes geografiske fordeling, m.v., har en ingen tilsvarende kjennskap for den urapporterte rømningen. Merking av oppdrettslaks kan være et virkemiddel for å gi bedre innblikk i hvor omfattende den urapporterte rømning er og hvor denne fisken kommer fra. Innblandingen av oppdrettslaks i villfiskbestandene blir årlig overvåket av NINA, på oppdrag fra DN gjennom undersøkelser i sjø og ferskvann over hele landet. Dette er et arbeid som har pågått siden 1989, og følgelig har denne innsatsen gitt dataserier over tid. Overvåkningsarbeidet står imidlertid i fare for å bli nedlagt som følge av reduksjoner i bevilgningene. 1.3 Nytteverdi/begrensninger Det viktigste for utvalget har vært å vurdere nytten av merke-/identifiseringssystemer som et verktøy for å kartlegge rømningskilder med tanke på redusert rømning på sikt. Utvalget påpeker imidlertid at det å kunne spore et rømt individ tilbake til lokalitet har liten verdi om det ikke legges inn en innsats for å oppdage den rømte fisken så raskt som mulig (for eksempel gjennom overvåkingsprogram). Det vil videre ha begrenset verdi å kunne knytte et rømt individ til et bestemt område, om en ikke klarer å fastslå den nøyaktige lokaliteten den rømte fra. Først når lokaliteten er identifisert, vil en eventuelt kunne stoppe fortsatt pågående rømning, vurdere reaksjoner overfor oppdretter og benytte erfaring til å forebygge senere rømninger. Et identifiseringssystem kan i seg selv ikke gi svar på årsaker til hendelsen eller omfanget av rømningstilfellet. Det vil derfor fortsatt være nødvendig å foreta undersøkelser på anlegget. Metodens pålitelighet er imidlertid bestemmende for hvor stor sikkerhet en har for at den aktuelle fisken kommer fra den lokaliteten identifiseringen tilsier, og dette er viktig for at metoden skal kunne bli et effektiv verktøy for rask reaksjon. Utvalget vil følgelig understreke betydningen av å se elementene 1) omfang og kvalitet av overvåkingsprogram, 2) presisjon i identifiseringen, og 3) påfølgende etterforskning, i sammenheng. Ut fra et kost-nytte perspektiv må balansen mellom dem også bli ivaretatt. Fiskeridirektoratet har behov for å få raskt kjennskap til at det har skjedd en rømning, hvor den har funnet sted, og anslag for omfang. Det vil også være viktig å vite noe om helsestatus for fisken. Oppdrettsnæringen er derfor pålagt straks å melde fra ved rømning. Tidsfaktoren er viktig også ved urapportert rømning, og tidsforbruket for analysering er derfor en vesentlig egenskap ved metodene. Metoden bør gi høy presisjon slik at den rømte fisken ideelt sett bare kan knyttes opp til én lokalitet, da dette vil være rasjonelt mht. forvaltningens ressursbruk. Miljøvernforvaltningens behov er i stor grad sammenfallende med fiskerimyndighetene og miljøforvaltningen anser et presist identifiseringssystem som godt egnet i forhold til å forebygge eller begrense rømning. Ved tidlig kjennskap til rømningskilden, kan det dessuten treffes målrettede tiltak mht. for eksempel gjenfangstfiske i avgrensede områder. Slike tiltak har 9

10 imidlertid hittil vist seg å ha begrenset effekt. Det er viktig at oppdrettsfisk som rømmer tidlig i livssyklus kan underlegges sikker identifikasjon for å kunne fastslå dette problemets reelle omfang. Videre har Regjeringen etablert Nasjonale laksefjorder som en del av et tiltak for å beskytte villaksen. I en evaluering av sonenes effekt vil det være viktig å få kunnskap om rømningslokalitetens geografiske posisjon i forhold til den nasjonale laksefjordens avgrensning. Fordi anlegg innenfor sonene skal ha et strengere restriksjonsregime enn anlegg utenfor, vil presis identifikasjon også være viktig for å kunne evaluere restriksjonsregimets effekt. Mattilsynet kan ikke se at innføring av et identifiseringssystem for oppdrettsfisk vil få noen direkte effekt på den generelle fiskehelsen eller fiskevelferden. Det vil imidlertid være positivt for den generelle helsesituasjonen dersom antallet rømt oppdrettsfisk blir mindre. Således samsvarer deres behov med de andre etatenes. Det kan også ha en viss verdi i forhold til å verifisere dagens sporbarhetssystemer i forbindelse med undersøkelse av smitteveier og epidemiologi. Forskningsinstitusjonenes behov blir i denne sammenheng knyttet til den rollen de har som kunnskapsleverandør til forvaltningen. I en slik tilknytning anser forskningsinstitusjonene sitt behov for å være korresponderende med forvaltningens behov. Oppdrettsnæringen anser det som lite rasjonelt å måtte merke all laks i anleggene når så lite av den faktisk rømmer. Allerede eksisterende databaserte systemer for sporing tilfredsstiller i all vesentlig grad næringens behov. Næringen vurderer derfor nytteverdien av et identifiseringssystem som liten sett i et markedsperspektiv. 10

11 2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet fikk ved brev fra Fiskeridepartementet datert i oppdrag å påbegynne arbeidet med å utrede spørsmål knyttet til merking av oppdrettslaks. Oppdraget ble gitt med henvisning til St.meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav, og til Innstilling fra energi- og miljøkomiteen, Inst. S. nr. 134 ( ), om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. 2.1 Mandat Fiskeridepartementets formuleringer med henvisninger danner grunnlaget for utvalgets mandat. Det fremgår at utredningsarbeidet skal danne basis for et beslutningsgrunnlag om innføring av merking av oppdrettslaks i Norge. I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen ble det vist til utredning om merking på følgende måte: Flertallet viser til prosjekt i Fiskeridepartementet for å finne frem til en egnet, rasjonell merking av oppdrettsfisk, og forutsetter at prosjektet fører frem til konkrete forslag til et slikt system, og at næringen så snart som det er praktisk mulig pålegges å gjennomføre slik merking. Merkingen må foregå på en effektiv og dyreetisk forsvarlig måte. Merking skal både ha en generell preventiv effekt, og gjøre det mulig å lokalisere anlegg der fisk har rømt fra. Flertallet peker på muligheten for å nytte slik merking som et kvalitetsstempel overfor utenlandske kjøpere. På denne bakgrunn formulerte Fiskeridirektoratet et forslag til mandat som etter mindre justeringer i arbeidsgruppen fikk følgende ordlyd: a) Utvalget skal klarlegge hvilke formål/hensikt innføring av et system for merking/sporing av oppdrettsfisk kan ha. b) Utvalget skal presentere konkrete alternative merke-/sporingssystemer og beskrive i hvilken grad de er egnet til å oppfylle ulike formål. (jf. punkt. 1). Med utgangspunkt i klarlagte mål med tiltaket skal utvalget også beskrive nødvendig omfang av merke-/sporingsordningen. Det skal gjøres rede for nødvendig logistikk og behov for opprettelse av egne dataregistre for å holde rede på fiskens identitet i anleggene. c) Utvalget skal beskrive juridiske og forvaltningsmessige implikasjoner som sporing av rømt oppdrettsfisk kan medføre overfor den som er ansvarlig for fisken i anlegget. Juridiske problemstillinger knyttet til sikkerhet og bevisførsel må beskrives. d) I tillegg til en samfunnsmessig kost/nytte vurdering ved innføring av krav om merking/ sporing av oppdrettsfisk, skal omkostninger knyttet til de ulike systemene også beskrives. Fiskeridepartementet ble ved brev datert informert om mandatet utvalget har arbeidet etter. 2.2 Utvalgets tolkning Utvalget legger til grunn at formålet med en eventuell merkingsordning må være å redusere antall urapporterte rømninger, samt å knytte rømt laks fra urapporterte rømninger til rømningskildene. Som det fremgår nedenfor i kapittel 3, er det vanskelig å anslå hvor stort dette problemet er. Utvalget ser det imidlertid ikke som sin oppgave å utrede dette spørsmålet nærmere. Videre vil en merkingsordning gi viktig informasjon om rømt laks. 11

12 Utvalget har tatt utgangspunkt i at merking/identifisering skal være basert på grupper av fisk og ikke på individuell merking av enkeltfisk. Dette betyr at fisk som merkes/identifiseres individuelt med en felles identifikasjon knyttes opp til en større eller mindre gruppe av individer med samme opphav og som er bestemt for samme bestemmelsessted. Under arbeidet har utvalget funnet det nødvendig å utvide begrepet merking til også å omfatte andre former for identifisering som gjør det mulig å spore laks tilbake til sitt opphav. Dette har vært nødvendig for å inkludere andre metoder som ikke omfatter påføring av fysiske merker på fisken. 2.3 Utvalgets sammensetning I henhold til oppdraget fra Fiskeridepartementet fikk Fiskeridirektoratet og HI ansvar for å starte arbeidet med utredningen under ledelse av Fiskeridirektoratet. Arbeidet skulle utføres i samarbeid med havbruksmyndighetene og andre berørte myndigheter i dialog med berørte næringer. Av hensyn til arbeidet i gruppen fant en det hensiktsmessig å begrense antallet representanter til et så lavt nivå som mulig. En ville likevel ha en dialog med næringene og invitere til konstruktive innspill til prosessen underveis i arbeidet. Utvalget har hatt følgende sammensetning (antall møter den enkelte har deltatt på i parentes) : Fiskeridirektoratet Vidar Baarøy, seksjonssjef (leder) (10) Morten Haldorsen, rådgiver (sekretær) (10) HI Øystein Skaala, forsker (8) Geir Lasse Taranger, forsker (6) NINA Tor G. Heggberget, forskningsdirektør (9) AKVAFORSK Bjarne Gjerde, forsker (9) FHL-havbruk Kjell Maroni, forskningskoordinator (9) Sveinung Sandvik, oppdretter (9) DN Brit Veie-Rosvoll, seksjonssjef (6) (Vararep: Arne Sivertsen (4) ) SDT/Mattilsynet Pål Erik Jensen, rådgiver (9) 2.4 Møteoversikt Utvalget har hatt ti møter hvorav ett har vært telefonmøte. 12

13 2.5 Presentasjoner og orienteringer i regi av utvalget Utvalget har hatt faglige presentasjoner både fra utvalget internt og med bidrag fra ressurspersoner utenfor utvalget. Eksterne presentasjoner har en fått fra Rita Brokstad fra Marine Harvest vedrørende datasystemer for sporing av fiskeprodukter fra produsent til marked ( ), og fra Marit Aursand fra SINTEF fiskeri- og havbruk om ulike teknikker for autentisering av merkevarer ved hjelp av analyser av informasjon i ulike fettesyre-, isotop- og spormetallprofiler ( ). I tillegg har utvalget invitert produsenter av aktuell teknologi til å gi beskrivelser av sine metoder. Utvalget har mottatt svar fra følgende: VESO Senso-Tek GenoMar VivID AS Jojo automasjon AS Northwest Marine Technology, Inc. Fiskeriforskning/GMt/Fine Technologies AS Datamars SA Fiskeridirektoratets regionkontor er også blitt invitert til å komme med innspill blant annet vedrørende praksis for håndtering av rømning. 13

14 3 Dagens rømningssituasjon 3.1 Generelt Ved produksjon av matfisk blir det, som ved enhver annen produksjon, et visst svinn som følgelig representerer et økonomisk tap for oppdrettsbedriften. I sjøfasen er det mange årsaker til dette, og litt dødelighet er normalt i alle anlegg. Svinnet kan deles i to hovedgrupper en hvor enkeltfisk fortløpende blir talt opp og destruert, og en hvor dette av naturlige årsaker ikke lar seg gjøre. Den først gruppen omfatter laks som på grunn av mangelfull sjøvannstilvenning (smoltifisering) dør ved overføring fra ferskvanns- til sjøvannsfasen. Sykdom er fortsatt en årsak til dødelighet, og feilutvikling og skader som medfører at fisken dør eller blir uegnet som salgsvare inngår i denne gruppen. Fisk utsatt for dødelige alger, maneter eller andre forhold i miljøet kan også medføre skader og dødelighet. Når fisken nærmer seg slaktestørrelse, kan en få innslag av kjønnsmodning og slik laks må sorteres ut. Defekter og andre lyter fører også til nedklassing og destruksjon av oppdrettsfisk på slaktelinjen. I tillegg kommer det svinnet som ikke blir tallfestet ut fra tellinger av enkeltfisk. Til denne gruppen hører fisk som av eller annen årsak blir borte. Dette kan skyldes at den blir spist av annen fisk, fugl eller pattedyr (predasjon), at det blir utsatt for tyveri, eller ved at den rømmer. De negative miljømessige konsekvensene av rømning er etter hvert godt dokumentert, og det er på det rene at rømning kan ha negative effekter både genetisk, økologisk og smittemessig. Det er derfor et uttalt mål både fra forvaltning og næring at rømningstallene skal ned. Omfanget og betydningen av de ulike miljøvirkninger kan variere mellom områder og mellom vassdrag. Generelt vil det være slik at enkeltstående episoder med oppvandring og gyting vil ha mindre effekt enn gjentatte og kroniske påvirkninger med kontinuerlig oppvandring slik man har observert i en rekke norske vassdrag over lang tid. (HIs Fisken og havet, nr ). Generelt er det også slik at innslaget av rømt oppdrettsfisk i naturen er størst i områder med mye oppdrettsvirksomhet. Vi har indikasjoner på at 40% - 60% av rømmingene skjer som kontinuerlige og kroniske små drypp på smolt-/postsmoltstadiet (Nina-oppdragsmelding nr ) og disse vil ikke kunne fanges opp i rapporterte rømminger. Omfang og årsak til rapportert rømning Tallmaterialet som utvalget har innhentet i denne sammenheng er Fiskeridirektoratets to statistikker over innrapporterte rømninger fra oppdrettsbedriftene. Den ene er basert på rapportert rømning fra oppdretter til Fiskeridirektoratets regionkontorer i forbindelse med rømningsepisoder. Den andre bygger på Fiskeridirektoratets årlige statistikkundersøkelser. Dette er undersøkelser som blir foretatt av direktoratet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og som inngår i SSBs statistikker. I følge sistnevnte rapport var svinnet i 2002 om lag 30 millioner individer, eller rundt regnet 15 % av antall laks som sto i merdene ved årets begynnelse. I fireårsperioden har den totale svinnprosenten variert mellom 10 og 15 %. 14

15 Figur 1: Årsaker til rapportert svinn fra matfiskanlegg for laks i 2002(Kilde: Fiskeridirektoratets SSB-statistikk for 2002.) Andel av svinnet i prosent % 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Rovdyr/fugl/tyveri Årsaker til rapportert svinn fra matfiskanlegg for laks i ,2 1,6 Alger og maneter 9,3 12,2 22,4 Smoltifiseringsproblemer 1,1 Sykdom 33,5 9,4 svinn i sjøfasen svinn på slakteri 1,2 2,0 3,1 Den viktigste årsaken til det rapporterte svinnet er sykdom, og dette utgjør nesten 35 % av svinnet. Til sammenlikning representerer rømning mindre enn 1,6 % ( stk.). De senere årene har den totale rapporterte rømningen av laks vært i underkant av en halv million individer. I forhold til det totale antallet fisk som står i anleggene til enhver tid, utgjør dette 1 2 º/ o o Selv om rømningsomfanget isolert sett er lite for produsentene, er det tilstrekkelig til å gi store strategiske utfordringer med hensyn til næringens videre utviklingsmuligheter. Oppdrettsbedriftene er avhengige av et godt omdømme for å få tilgang på gode og egnede lokaliteter til driften av anleggene. Etablering av sikringssoner, Nasjonale laksefjorder, verneplaner m.v. er uttrykk for den skepsis og de motkrefter som styrkes ved høye rømningstall. De direkte økonomiske tapene for oppdretter som følge av rømning er relativt beskjedne. Likevel må antallet laks som rømmer antas å være betydelig større enn det årlige innsiget av villaks Laks ( ) ( ) Rb.ørret (95 000) ( ) Totalt ( ) ( ) Tabell 1: antall rapporterte rømte laks og ørret i perioden (Kilde: Fiskeridirektoratet rømning rapportert til regionkontorer i forbindelse med rømningsepisoder. Tall fra Fiskeridirektoratets SSB-statistikk er oppgitt i parentes; disse foreligger foreløpig ikke for 2003.) 15

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Jens Chr Holm, 08.05.2013 Ståle Hansen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag Seminar KLV Namsos 7. mai 2014 Rømmingsmeldinger Årsaker til rømming Forebygge

Detaljer

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Prosessen rundt NYTEK Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hvorfor NYTEK? Revidering og oppfølging av ordningen Tips og råd Spørsmål/svar Årsaker til rømming 2002 Kilde: Fiskeridirektoratet,

Detaljer

Forvaltning av rømt fisk

Forvaltning av rømt fisk Forvaltning av rømt fisk Tor-Arne Helle Oslo 8.10.2014 Tema Tilnærming rømming Rømt laks - ansvarsområder Observasjoner avvik Forståelse av regelverk Videre arbeid Rømmingssituasjonen Utfordring og tilsynsstrategi

Detaljer

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Henrik Hareide Tilsynsseksjonen Tema Melding om rømming Melding om rømming frå ukjent kjelde Førebyggjande arbeid Ser vi resultat? Melding om

Detaljer

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hva er NYTEK Hvilke krav stilles Status og erfaringer Veien videre - utfordringer NYTEK

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Delinnstilling 2 fra Fiskeridirektørens regelverksutvalg rømming GJENFANGST AV RØMT OPPDRETTSFISK

Delinnstilling 2 fra Fiskeridirektørens regelverksutvalg rømming GJENFANGST AV RØMT OPPDRETTSFISK Delinnstilling 2 fra Fiskeridirektørens regelverksutvalg rømming GJENFANGST AV RØMT OPPDRETTSFISK Delinnstilling avgitt 26.05.09 av Fiskeridirektørens utvalg for utredning av forbedret regelverk for å

Detaljer

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Liv Holmefjord Hardangerfjordseminaret 08.05.15 Overvåkningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag Rømt fisk ulike kjelder og hendingar Forebyggjing Avbøtande tiltak Er rømmingssituasjonen

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK-kurs FHL 2011.12.14 NYTEK - Utfordringer Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK fra først til sist Revisjon av standarden NS 9415 Revisjon av NYTEK-forskriften Rømmingskommisjonen

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Kan vi få forsvinnende lite svinn? Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Vi viser til Deres anmodning om å gi innspill til Fiskeri og Kystdepartementets brev

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Erfaringer fra arbeidet i Rømmingskommisjonen. Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Viktige årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming Lars André Dahle, Ex Rømmingskommisjonen Rømmingskommisjonen

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren

Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger Delinnstilling avgitt 13. juni 2008 av Fiskeridirektørens utvalg for utredning

Detaljer

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektgruppen: Bakgrunn: Overvåking rømt oppdrettslaks til dags dato: Mange aktører som finansierer Mange aktører som utfører Ulike formål

Detaljer

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

PM 2.7 Spyling av not i sjø. Fareområde PM2 Matfisk-vekst PM 2.7 Spyling av not i sjø. Dato: 17.11.2015 Kontaktperson: Berit Johansen Eksempel på beltegående vaskerobot. (Foto: MPI) Vaskerigg som håndteres med kran (Foto: Akvagroup)

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet. Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Deres ref: 201100895 Vår ref: 2007/16761 Dato: 02.07.2012 Org.nr: 985 399 077. Til fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo

Deres ref: 201100895 Vår ref: 2007/16761 Dato: 02.07.2012 Org.nr: 985 399 077. Til fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Til fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201100895 Vår ref: 2007/16761 Dato: 02.07.2012 Org.nr: 985 399 077 Anbefaling vedrørende fettfinneklipping som tiltak Vi viser til

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012 PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012 Nummer 03.01 Tittel BEREDSKAPSPLAN FOR RØMMING Firma Helgeland Havbruksstasjon Avdeling Dønna og Storskala Kategori Drift Ansvarlig Avdelingsleder

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved:

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: om etablering og drift av fiskefelle i Etnevassdraget. 1 Avtale mellom Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i Hordaland Mattilsynet i Hordaland og Sogn

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond presentert på FHLs generalforsamling 7. april 2011.

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Utkast til forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som nyttes til akvakultur (NYTEK- forskriften).

Utkast til forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som nyttes til akvakultur (NYTEK- forskriften). Utkast til forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som nyttes til akvakultur (NYTEK- forskriften). Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet XX. XX. XXXX med hjemmel i lov 17. juni 2005

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Kurs i rømmingssikring Vestlandet

Kurs i rømmingssikring Vestlandet Kurs i rømmingssikring Vestlandet 8-10-9-2008 Bergen, Florø og Stavanger Geir Magne Knutsen . BEREDSKAPSPLANER FOR 2004-03-19 nr 537: Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF FHF-prosjekter for merking og sporing av laks Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF 1 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Generelt om FHF FHF innen havbruk Dagens tema Fiskeri- og havbruksnæringens

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

FHL havbruks Rømmingsutvalg. Tiltak for å hindre rømming

FHL havbruks Rømmingsutvalg. Tiltak for å hindre rømming FHL havbruks Rømmingsutvalg Tiltak for å hindre rømming 30. mars 2007 Innholdsfortegnelse: 0. Sammendrag...3 1. Bakgrunn...3 2. Arbeidsform...4 3. Tiltak for å redusere antall rømt fisk...4 3.1 Tiltak

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk 08.01.2015 Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse

Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk 08.01.2015 Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk 08.01.2015 Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond ble presentert på FHLs generalforsamling i Bergen

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Tollbugata 32 Postboks 429, Sentrum 0103 Oslo Prosjektsøknad Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget 1.0. Innledning/bakgrunn:

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 20 2015 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Bjørn Florø-Larsen Ketil Skår Vegard

Detaljer

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar RAPPORT Utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren for å vurdere og foreslå kortsiktige tiltak som kan bidra til å sikre etterlevelse av regelverket og bidra til korrekt registrering av fangst ved levering Livet

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-137-2002 (J-1-86 UTGÅR) Bergen, 02.07.2002 BHa/EW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM ANLEGG FOR OPPDRETTA V MATFISK AV

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood Erfaring med myndighetene og rettssystemet Terje Moss Kvalitetsdirektør Grieg Seafood A G R I E G G R O U P C O M P A N Y 1 Det er urettferdig. I Fiskeridirektoratet er det ingen nåde og ingen aksept for

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Hva kan vi lære av Rømningskommisjonen? Kan utstyret gjøres mer rømningssikkert? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årsmøte, 16.-17. Feb. 2011 Hans Peter Endal (RKA) Rømmingskommisjonens mandat I 2006 oppnevnte

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Februar 2015 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak

Detaljer