TeamAdvantage - vart windowsbaserte verkt0y for lorberedelse, gjennoml0ring og dokumentasjon av risikoanalyser.

Transkript

1

2 Ser du etter teknologiske hjelpemidler som er tilpasset internrevisors utfordringer i hverdagen? Har du behov for "State-of-the-art" teknologi som kan tilpasses din revisjonsprosess og sikre deg en effektiv plan legging, dokumentasjon og oppfli1lging av internrevisjonsarbeidet? PwC's Internal Audit Services kan gi deg nettopp det. Gjennom "PwCs Kassekreditt for internrevisjoner)), far du tilgang til den teknologi og kompetanse som er n0dvendig for de oppgaver som skal10ses. Pa var webside kan du lese mer om hva vi kan tilby innen risikostyring og intern revisjon. Risk and control Internet surveys - vaf internett-baserte unders0kelse for kartlegging av virksomhetens kontroll Iilosoli og risikoappetitt. Emm@ - vart diagnoseverkt0y for vurdering av modenhet og fisiko i forhold til "den nye 0konomi en!l. GroupSystems - FCA - groupware for effektiv innhenting, vurdering og prioritering av informasjon fra ledere i self-assessment prosesser. TeamAdvantage - vart windowsbaserte verkt0y for lorberedelse, gjennoml0ring og dokumentasjon av risikoanalyser. TeamAsset - Internal Audit Workbench - vart lotus notes baserte verkt0y for effektiv planlegging, dokumentasjon og oppf01ging av internrevisjonsarbeidet. TeamMate - Internal Audit Workbench - vart windowsbaserte verkt0y lor ellektiv plan legging, dokumentasjon og oppf01ging av internrevisjonsarbeidet. Globe - vart internasjonale kunnskapsnettverk og Best Practice database sam grunnlag for en utvidet erfaringsbase ved vurdering og analyse av virksamheter og prosesser. KnowledgeCurve og Passport - Yare globale kilder lor industrispesilikk inlormasjon mht utviklingstrekk, og utfordringer i ulike bransjer. Ta kontakt med Hans Martin Vikdal pa tlf eller hans.m.vikdal@no.pwcglobal.com

3 NFRF Norsk FinansRevisorForening stiftet 1921 NORSK FINANSREVISORFORENING Adresse: Pilestredet 750 Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Tlf Fax E-post: rnett.no Hovedstyret 2000/2001 : Leder: Roy Sypriansen Norse Security ASA, Oslo TIl. jobb Styremedlemmer: lngjerd Juel Ingeborgrud DnS, Oslo TIl. jobb E-post ingjerd.juel.ingeborgrud@dnb.no Gry Allum Sparebank l Vestfold, Sandefjord TIl. jobb E-post: gry.allum@vestfold.sparebankl.no Jan Mandel id Tlf E-post: jan.mandelid@c2i.net Tellef Myrvold Sparebanken Pluss, Kristiansand TIl. jobb Torlll K. Ravnanger Sparebank 1 Vest, Bergen TIl. jobb Ketil Vikdahl Gjensidige NOR Spareforsikring, Trondheim TIl. jobb Varamedlemmer: $venn Erik Forstr0m Norges Bank, Oslo Vegard 0stlien Kredittkassen, Oslo lars Lien Mob.tlf E-post: lars@larslien.com Fornyelse av var forening Selv om jeg ikke har det n0yaktige antallet internrevisarer sam arbeider i norske finansinstitusjoner, er det min oppfatning at flesteparten av disse er medlemmer av var forening (NFRF). Hvis min antakelse er riktig, har vi ikke noe vesentlig potensiale for a rekruttere flere medlemmer fra interne revisjonsavdelinger i finansbransjen. Etter en nedgangsperiode i medlemstallet fra 1994 til 1998, har denne trenden stanset opp, og det ser ut til at vi har stabi lisert medlemsmassen pa anslagsvis 300 medlemmer. leder: Roy Sypr;ansen Hvis det skjer ytterl igere sammensla inger og oppkj0p i finansn;:eringen, som medf0rer reduksjon i antallet internrevisorer, hvordan skal vi da klare a opprettholde styrets malsetting om en stabi l medlemsmasse pa ca De fleste eksterne revisjonsselskapene har som regel definert et eget finansomrade og jeg tror vi bl.a. kan verve flere medlemmer blant disse, hvis vi bade klarer a markedsf0re vart til bud og vi i tiiiegg klarer a tilpasse noen av vare produkter n;:ermere deres behov. I erkjennelsen av at vi ikke i har arbeidet konkret nok med medlemsverving i var forening, har vi som dere sikkert kjenner til end ret var organisasjonsstruktur med virkning fra innev;:erende ar. I til legg til at vi har skiftet navn til Norsk FinansRevisorForening med den f01ge at logoen ogsa er ny, har var nye organisasjonsstruktur et eget organ som kun skal arbeide med medlemsverving og medlemsbevarende aktiviteter. Slik jeg ser det har vi organisasjonsmessig tilrettelagt for 0kt fokus pa medlemsverving. I tiiiegg har den nye organisasjonsstrukturen et eget fagutvalg, og et eget kompetanse-- og konferanseutvalg som kan bidra til ytterligere forbedring av det gode arbeidet som er gjort pa dette omradet de siste arene. Selv om vi har hatt god deltakelse pa vare kurs og konferanser, ma dette ikke bli noen sovepute. Kontinuerlig fornyelse og forbedring ma v;:ere noe som tilstrebes jevnlig. Ny struktur burde kunne bidra til ytterligere fokus og forbedring av de faglige produktene som tilbys medlemmene. forts Kontaktpersoner lokalutvalg: (se tlf. og adresse ovenfor) 0st/50r: Tellef Myrvold Slyrol i NFRF: Generalforsamling MidtiNord: Ketil Vikdahl Vest: Torill K. Ravnanger Leder Redaksjonsutvalg Leder Fagutvalg leder sutvalg Leder Kompetanseog konferanseutvalg Fina nsrevisoren 1/01

4 Innhold Kalender.-. Lederen har ordet 3 1. april Generalforsamling i NFRF Merverdiavgijtsreformen - Solstrand Hotell, Os konsekvenser for finansinstitusjoner april 2001 NBRFs landskonferanse Kredittvekst eller soliditet - Solstrand Hotell, Os og andre aktuelle tilsynsuifordringer 8 Mai 2001 NIRF's konferanse Gunstige skatteregler ved Sandefjord utlan og kjep av arbeidsgivers datautstyr juni Neste utgivelse av Dress med skattefordel 13 Finansrevisoren Smakebiter fra arsrapporten Planlagt mote i lokalavd. Kredittilsynet Oslo Trondheim Landskonferansen Bergen FINANSREVISOREN Organ for Norsk FinansRevisorForen ing NFRF Norsk FinansRevisorForening stifte! 1921 Redaksjonsutvalg Ian Mandelid Tlf. jobb E-post: jan.mandelid@c2i.net Rolf K. S"'ther Sparebanken Mere, Kri stiansund TIl. jobb/privat E post: rolfks@on line.no Haakon Faanes Kreditkassen, Oslo TIl. jobb E-post: haakon.faanes@kbank.no Odd Arild Faugstad Sparebank1 Vest, Bergen TIl. jobb E-post: oddjaugstad@spv.sparebankl.no Randi Alm~s Norges Bank TIl. jobb randi.almas@norges-bank.no Representerer elektronisk post en sikkerhetsrisiko? 18 Tema: "Hvordan v ii teknologi drive finansnceringen fremover ll Ettertrykk ikke tillatt uten skriftlig tillatelse. Sats: Createurene AS, Skjetten Bokomtalte - Foredragsholder S.Rana Ungdommens pris 21 (se omtale fra landskonferansen i Trondheim april 2000) Bokomtalte - Vern mot kriser 22 l/egg: Arsrapport 2000 Trykk: Nordberg Aksidenstrykkeri NS, Oslo ISSN: Opplag: 450 ex. Annonsepri ser: Helside (,/h) kr , Halvside (s/h) kr ,- I tijlegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: Kr. 200,- pro ar. Meninger og p~stander som fremkommer i artikler eller innlegg i bladet er ikke nedvendigvis sammenfallende med NBRF's syn. Finansrevisoren 1/ 01

5 Merverdiavgiftsreformen - konsekvenser for finansinstitusjoner Forfatter: advokat T rond Borge fra Ernst & Young AS i Bergen. Ansatt i Ernst &Young AS siden 1994 og han har jobbet med merverdiavgift siden Trond Borge har v",rt bl.a. v",rt radgiver for en rekke sterre finansinstitusjoner nar det gjelder avgiftsrelaterte spersmal. Ernst & Young har en egen bransjegruppe for merverdiavgift og finanssektoren, hvor blant annet forfatteren og Camilla Pettersen er representert. Sistnevnte deltok i arbeidsgruppen i Finansdepartementet som utarbeidet forslaget til merverdiavgifts-reformen, og hadde en sentral rolle i den prosessen mi r det gjaldt finanssektoren. Avgiftsreformen er vedtatt med den rolge at finansinstitusjoner star utenfor avgiftsomrmet nar det gjelder stor deler av de tjenester som omsettes. Dette reiser en del problems til linger rundt avgrensingssp0rsmiil om hva som etter 1. juli er utenfor avgiftsomrmet og hva som vii bli avgiftspliktig. Videre vil det reises sp0rsmal om hvorledes banker b0r forholde seg til iremtidige innkj0p av tjenester. 1. Innledning Det er na vedtatt omfattende reformer av dagens merverdiavgifts system. Det blir bl.a. innfurt et sakalt "speilvendingsprinsipp", hvilket innebrerer at det som utgangspunkt skal betales merverdiavgift ved omsetning av tjenester av aile slag. Dette i motsetning til dagens system hvor det kun skal betales avgift ved omsetning av nrermere oppregnede tjenester. Finansrevisoren 1/01 2. Hva faller utenfor avgiftsomradet? I henhold til merverdiavgiftsreformen er silkalte "finansielle tjenester" wmtatt ira avgiftsplikten. Ved omsetning av slike tjenester skal merverdiavgift derfor ikke beregnes. Derimot skal det som hovedregel beregnes merverdiav gift ved finan sinstitusjoners omsetning av tjenester som ikke kan anses som finansielle tjenester. Det vii etter dette vrere av sentral betydning for finansinstitusjoner a ha klart for seg hva som regnes som finansielle tjenester. F01gende tjenester er unntatt: Forsikring og forrnidling av forsik ring Finansieringstjenester, men ikke finansieil leasing Utfurelse av betalingsoppdrag Omsetning av gyldige betalingsrnidler og meglingstjenester ved slik omsetning Omsetning av finansielle instrumenter og lignende og meglings tjenester ved slik omsetning Forvaltning av verdipapirfond Som eksempler pa tjenester som vii ga innunder dette unntaket kan nevnes: Bankers kredittvirksomhet, factoring og betalingsformidling Omsetning av valuta og finansielle instrumenter som omsettelige ver dipapirer, finansielle terrninkontrakter my. Investeringstjenester og valuta megling. Som investeringstjenester regnes blant annet formidling ved bade rorste og annenhilnds omset ning av finansielle instrumenter som for eksempel aksjer og opsjoner (d.v.s. aksjemegling og lignende), aktiv forvaltning og verdipapirforetaks egen omsetning av finansielle instrumenter nilr det dreier seg om en tjeneste over for tredjepersoner pa forretningsmessig basis Prosjektmegling, dvs. megling av andeler i kommandittselskap bade ved rorste og annenhilnds omsetning Kurtasje og gebyrer for megling av aksjer, obligasjoner, valuta, finansielle instrumenter my. Forts. s. 6

6 Forts. fra s. 5 Forsikringstjenester, herunder livs-, skade- og kredittforsikring Formidling av forsikring Eksempler pa tjenester som ikke omfattes av avgiftsunntaket, dvs tjenester som ikke anses som finansielle tjenester utenfor avgiftsomritdet, og som derfor skal faktureres med merverdiavgift: Tjenester av ren administrativ, 0konomisk eller juridisk art Finansiellleasing Forvaltningstjenester som for eksempel generell administrasjon av formuesposter for andre ved a bes0rge oppgj0r for aksjeutbytte, inn10sning av obligasjoner og lignende Radgivningstjenester. Det antas imidlertid at ritdgivning som ytes i direkte forbindelse med kredittytelse my. vii vaere omfattet av unntaket Inkassotjenester, samt tjenester i forbindelse med factoring som ikke knytter seg direkte til kredittytelsen Bankers utleie av bankbokser Det er lagt opp til at det skal gis naermere bestemmelser i forskrift om hvilke tjenester som omfattes av unntaket. I forarbeidene til merverdiavgiftsreform uttales det at unntaket for finansielle tjenester anses prinsipielt uheldig, og derfor i utgangspunktet er av midlertidig art. Sarnme sted gis det uttrykk for at ogsa unntaket for kurtasje og gebyrer for megling av aksjer, obligasjoner, valuta my. i utgangspunktet er av midlertidig karakter. Unntaket er begrunnet med store beregningstekniske problemer a fastesette et riktig grunnlag for den utgaende avgiften ved omsetning av finansielle tjenester. 3. Kombinert virksomhet De vedtatt regler medfurer at en rekke finansinstitusjoner bade vii ha - omsetning som er avgiftspliktig og omsetning som er unntatt fra avgiftsplikt, sakalt "kombinert virksomhet". For den enkelte virksomhet vii det trolig oppsta en rekke problemer med hensyn til grensedragningen mellom avgiftspliktige og avgiftsfrie tjenester. Denne grensedragningen vii ikke bare vaere avgj0rende for plikten til ii beregne merverdiavgift, men ogsa for eksempelvis bankers rett til fradrag for inngaende merverdiavgift pa Yarer og tjenester som anskaffes til bruk i virksomheten. Fradragsretten kan bare gj0res gjeldende for anskaffelser til bruk i den del av bankenes virksomhet som faller innenfor avgiftsomritdet. Idet det antas at store deler av finansinstitusjoners omsetning antas a ville ligge utenfor avgiftsomritdet, vii disse institusjonene bare i begrenset utstrekning ha rett til fradrag for inngaende merverdiavgift. Nar det anskaffes yarer og tjenester til bruk under ett i virksomhet inn enfor og utenfor avgiftsomritdet, vii det te vii dermed bli redusert, med mindre kostnads0kningen veltes over pa kundene i form av rente0kninger, h0yere gebyrer my. Kostnads0kninger som fulge av innfuring av merverdiavgiftsplikt pa tjenester som banker my. kj0per inn, vii i noen grad kunne unngas ved at bankene gar over fra a kj0pe inn tjenester til a utfure arbeid ved egne ansatte. Eksempelvis vii bankene fa en 0kt avgiftsbelastning dersom de i fremtiden kj0per inn IT-tjenester ekstemt, men ikke dersom de selv ansetter ITkonsulenter som kan utfure det sarnme arbeidet. I sistnevnte tilfelle vii det ikke foreligge noen omsetning av tjenester som utl.0ser avgiftsplikt. Det er ogsa viktig a vaere oppmerksom pa at tjenesteytelser fra et selskap til et annet selskap i sarnme konsem vii kunne utl.0se plikt til a OPPkreve avgift. Hvis for eksempel en ansatt i et datterselskap blir benyttet i morselskapet for en periode, og mor- " det skal betales merverdiavgift ved omsetning av tjenester av aile slag foreligge rett til forholdsmessig fradrag. Fordeling av inngaende avgift i slike tilfeller byr ofte pa problemer i praksis. 4. Konsekvenser av reformen " En konsekvens av reformen er at en rekke tjenester som i dag faller utenfor avgiftsomritdet, herunder bl.a. utleie av arbeidskraft, advokattjenester, IT-konsulenttjenester mv., vii bli avgiftspliktige. Dette vii sannsynligvis innebaere at de nevnte tjenestene vii bli dyrere enn i dag. Siden finansinstitusjoner bare i liten utstrekning vii ha rett til fradrag for inngaende avgift, synes derfor merverdiavgiftsreformen a matte fure til en kostnads0kning for bankene. Bankenes fortjenesselskapet betaler datterselskapet for dette, vii det kunne anses som avgiftspliktig utleie av arbeidskraft fra datterselskapet til morselskapet. Slike uheldig konsekvenser kan i visse tilfeller unngas gjennom fellesregistrering. 5. Import av tjenester Innfursel av tjenester til Norge er per i dag ikke belagt med merverdiavgift. Finansdepartementet er gitt hjemmel til a fastsette forskrifter om avgiftsplikt ved innfursel av tjenester, men hjemmelen er sa langt ikke benyttet. Dette innebaerer at utenlandske leverand0rer kan levere konsulenttjenester, digitale produkter my. til norske Finansrevisoren 1/01

7 kunder uten at det oppstar noen merverdiavgiftsbelastning verken i Norge eller i selgers hjemland (her vii tjenesten normalt vrere ornfattet av et eksportfritak). SA lenge Finansdepartementet ikke benytter hjemmelen til A fastsette forskrifter om avgiftsplikt ved innfursel av tjenester, kan norske kj0pere fulgelig unnga merverdiavgiftsbelastning ved a anskaffe programvare og lignende ira utlandet. Anskaffes den sarnme programvaren ira en leverand0r i Norge, vii merverdiavgift bli belastet med 24%. Hvor lang tid det vi ta fur det foreligger forskrifter om merverdiavgift ved innfursel av tjenester er det vanskelig a si noe sikkert om. I Finansdepartementets brev av 14. desember 2000 til Skattedirektoratet, heter det imidlertid blant annet: "Merverdiavgiftsreformen skal tre i kraft med virkning ira 1. juli 2001, med unntak for 0kingen av den generelle merverdiavgiftssatsen og fierningen av investeringsavgiften, jf. avsnitt II. Utkast til nye forskrifter og endringer av eksisterende forskrifter b0r vrere sendt pa h0ring sen est 1. mars Dette gj0r at Finansdepartementet ma ha et utkast til forskrifter senest innen 12. februar 2001, slik at en far tilstrekkelig tid til a foreta en gjennomgang av utkastet... " NAr det gjelder tjenester over landegrenser, er det papekt ira Finansdepartementets side i det ovennevnte brev at en ser pa det som srerlig viktig av hensyn til konkurransen0ylralitet a fa forskriftene pa plass sa fort som mulig. Det er videre utta1t at forskriften b0r ha en i0sning i samsvar med regelverket i EU. Det er forventet et lovvedtak i EU allerede i sommer, hvilket innebrerer at det ikke er noen ytre omstendigheter som bremser den norske lovgivningen pa dette punktet. Et annet sp0rsmal er hvorvidt Skattedirektoratet har kapasitet til a oppfylle de tidsirister som i utgangspunktet er satt av Finansdepartementet. Pa det tidspunkt det innfures regler om merverdiavgift ved import av tjenester vii det ikke foreligge avgiftsmessige besparelser ved a importere tjenester ira utlandet. Som det iremgar ovenfor vii avgiftsreformen innebrere endringer av de 0konomiske rarnmebetingelsene for finanssektoren. Etter ordlyden i forslaget kan rekkevidden av unntaket bli tilsvarende som i EUland ene, men de n0dvendige forskrifter vii her ha avgj0rende betydning. For at norske banker skal fa de sarnme rammebetingelser som konkurrenter i EU-Iand, vii det blant annet matte innfures regler om iradragsrett for internasjonal virksomhet. 6. Overgangsregler Lovendringene foreslas som nevnt a tre i kraft 1. juli Det er ikke lagt opp til noen overgangsordninger. For finansinstitusjoner er verdt a merke seg at det kan vrere fordelaktig a fa levert en del tjenester fur 1/7-01. Dette gjelder da tjenester som vii bli avgiftspliktig nar reformen trer i kraft og som saledes blir 24 % dyrere etter dette. KORRIGERING Til REFERAT FRA TEMAKONFERANSEN 4/2000 Norsk Bankrevisorforenings temakonferanse; Operasjonell risiko, 23. og 24. oktober 2000 pa Rica Oslo Hotel Risiko-fokus og -analyse ma integreres i den 10pende planlegging/forretningsdrift og han sa for seg fulgende planleggingshjul: 4. kvartal: Budsjett og IK-rapp. m/ tiltaksplan 1. kvartal: Analyse inkl-. overordnet SWOT 3. kvartal: Budsjettforutsetninger+Bal. Scorecard 2. kvartal: Strategiplan og detaljert SWOT Finansrevisoren 1/01

8 Kredittvekst eller soliditet - og andre aktuelle tilsynsutfordringer Valutaseminaret, Gausdal, 23. januar 2001 Innledning Jeg takker for innbydelsen til a komme til Gausdal ogsa i ar. Som foredragets tittel angir, skal jeg i furste rekke ta for meg de utfordringer for bankenes soliditet som den sterke kredittveksten har medfurt. J eg skal ogsa ta fram de utfordringer som norsk livsforsikring star overfor etter at fjorarets nedgang i aksjemarkedet i vesentlig grad reduserte bufferkapitalen. Til sist skal jeg ga litt inn pa de etiske utfordringer som akrorene i det norske finans- og verdipapirmarked star overfor - et tema dere far h0re mer om i morgen. Bankkrisen tidlig pa 1990-tallet rammet etter hvert de store forretningsbankene hardt. De hadde hatt en meget risikofylt kredittekspansjon pa 80-tallet, srerlig i nrerings- og eiendomsmarkedene. De fikk et sterkt behov for a konsolidere sin inntjening og soliditet. Dette ble i h0y grad undersrottet av de krav til begrensninger i volum som ble satt av Statens Banksikringsfond. De store for retningsbankene matte prioritere inntjening framfor markedsposisjon. Dette apnet for en peri ode med romslige rentemarginer og god inntjening for aile norske banker. Det vi sa har sett, er at hver gang bankene gir gass og konkurrerer om a 0ke utl1tn og markedsandeler, sa har de undergravd sin egen inntjening og sin egen soliditet. Det er srerlig 11tn fra statlige institusjoner og fra livsforsikring som har gatt tilbake, mens bankene har en solid framgang. Filialer av utenlandske banker, med Svenska Handelsbanken i spissen, har til sammen 4-5 prosent av bankutl1tnene. Sparebankenes framgang er i deone perioden markert sterkere eon for norske forretningsbanker. Disse tallene b0r i og for seg ikke skape noen stemning av krise eller uro for norske sparebanker. Blant forretningsbankene er nr. 2, 3 og 6 na he1eide datterbanker av andre nordiske forretningsbanker med til sammen nrer 20 prosent av de samlede bankutl1tnene. Utviklingen i bankenes soliditet I utgangspunktet bidro den meget gode inntjening rnidt pa 90-tallet til oppbygging av en h0y egenkapital i de fleste mellomstore og rnindre banker. Mens de srorre bankene matte bremse utl1tnsveksten i , fortsatte den sterke utl1tnsveksten i de mellomstore og mindre bankene med det tydelige resultat at kapitaldekningen har gatt klart ned de siste tre arene. Oversikter viser at de mindre sparebankene fortsatt skiller seg ut med relativt h0y egenkapital, selv om den sterke veksten har gitt en klart fallende kurve. De mellomstore sparebankene har fortsatt en brukbar kapitaldekning, men utviklingen har vrert negativ de siste arene. De tre srorste bankene forbedret sin soliditet i 1999 som fulge av svakere vekst, gode resultater og ernisjonen i NOR, mens det til og med 3. kvartal 2000 igjen var en svakere tend ens. Finansrevisoren 1/01

9 En detaljert oversikt over utviklingen i utlansvekst og kjernekapitaldekningen for de sterre sparebankene det siste aret, viser at det er sterre utlansvekst det siste aret til utgangen av 3. kvartal i forhold til utlansveksten fram til 3. kvartal i For mange av sparebankene er det en markert sterre vekst, og opp mot 20 prosent for flere. Til tross for bra inntjening var resultatet at kjernekapitaldekningen ble klart redusert for de fleste av sparebankene. Fortsatt er soliditeten pa et rimelig h0)'t niva for de fleste sparebankene. Det er gode grunner til at den fortsatt ber vrere det. Vi skal vrere klar over at de samlede tapsavsetningene for alle sparebanker svarer til mindre enn L prosent av utlanene. Dersom det blir et omslag i norsk ekonomi av noe betydning, sa vii tapsavsetninger pit dette lave niva ikke inneholde noen buffer mot de tap som da kan oppstii.. De ekstraordinrere tapene vii ramme egenkapitalen direkte. Som nevnt har mange sparebanker ekt sine nreringsutlan fordi de i sterre grad har tatt i mot kunder som er blitt "priset ut" gjennom risikodifferensieringen i de sterre bankene. Resultatet ser vi allerede: Det er sterre tap for de 0Vrige sparebankene enn for Sparebanken NOR og de to sterste forretningsbankene. Med en mer risikofylt strategi er det etter min mening helt nedvendig for sparebankene a opprettholde kapitaldekningen minst pa dagens niva. Det er en tilsvarende utvikling mot heyere utlansvekst og lavere soliditet ogsa for de fleste forretningsbankene. I 2000 var det markert sterre tap for de mindre og mellomstore forretningsbankene enn for de sterste. Noe av dette har sammenheng med at danske og svenske storbanker har overtatt Fokus og Bergenbanken, - og funnet grunn til a foreta vesentlig sterre tapsavsetninger enn det som tidligere var gjort. Det gir stette for noe Kredittilsynet lenge har ment, nemlig at norsk tapsavsetningspraksis ikke er spesielt streng i et internasjonalt og nordisk perspektiv. La meg ha nevnt at sterk utlansvekst ogsa medfurer ekt risiko for funding og likviditet. Innskuddsdekninger i norske banker er som kjent inne i en langsiktig negativ trend som fulge av at husholdningene i ekende grad direkte og indirekte sparer i verdipapirer og i mindre grad i bankinnskudd. Handlefrihet for likviditet og funding er i det lange 10p avhengig av god soliditet og ut fra likviditetsrisikoen er det viktig a se pa den framtidige soliditet. Mulige utviklingstrekk for vekst og soliditet For a vurdere utviklingen framover, har Kredittilsynet nettopp gjennomfurt noen framskrivinger av eller scenarier for mulige utviklingstrekk de neste to arene for de sterre og mellomstore bankene. Scenarier for kjernekapitalutvikling (forutsetninger) prosent alternativet ikke er noe ekstremt alternativ. Utgangspunktet for yare beregninger var de faktiske tall ved utgangen av 3. kvartal 2000 og tallene for oktober og november viser en utlansvekst i bankene klart over vart heye alternativ. Med en utlansvekst pa omlag 8 prosent, noe som vii kreve en klar nedbremsing, og der en samtidig Iykkes med a begrense ytterligere nedgang i nettorenten og fortsatt holde tapene pa et lavt niva, vii det vrere mulig a opprettholde eller eke dagens kjernekapitaldekning for de fern spare bankene. Fer saken er ferdigbehandlet, inkludert en mulig klage til Finansdepartementet, er det ikke tatt hensyn til at kjernekapitalen i Sparebanken NOR na etter var mening er presentert 0,4 prosentpoeng for h0)'t. Dette skyldes at en merverdi som ble betalt for en kredittkortportefulje er tilordnet utlansverdien og ikke er regnet som goodwill- dvs. en immateriell verdi Basis: Rcgnskap pr Utlansvekst: Hoy = 13%, Lav = 8% Nettorente: FOIT.b. Darlig alt.- ned 0.3 p.p (gradvis) Godt alt. - ned 0.1 p.p. Spareb. Diu'lig alt. - ned 0.5 p.p. Godt alt. - ned 0.2 p.p. (settes alt. for Cjensidige NOR sp.bk. i stedet ned som forr.bankene vii kj.kap.dekningen va're om lag 0.1 p.p. hoyen' i 2(02) litlanstap: D,\rlig alt. 0,5% av utlan Codt alt. 0.2% av utlim Andre innt./kostnader: vekst lik halvparlen av liwlnsvekst Skatt: 28% litbytte: Basert pi! praksis de siste iu' Nar det gjelder de to alternativene, med henholdsvis 8 og 13 prosent vekst, sa sier det seg selv at sannsynligheten for nedgang i rentemarginer og rentenetto, og for ekende tap, er markert sterre i alternativet med fortsatt sterk utlansvekst, enn om utlansveksten kommer ned pa et relativt h0)'t, men likevel mer moderat niva. Det er grunn til a understreke at 13- som da heller ikke skal regnes med i kapitaldekningen. Dersom utlansveksten blir pa 13 prosent eller omkring det, og utviklingen for 0Vrig blir noe mindre gunstig, vii bankene oppleve et markert fall i kapitaldekningen de nrermeste par Forts. S. 10 Finansrevisoren 1/01

10 Forts. ira s. 9 arene. Dersom Kredittilsynets vurdering av regnskapsreglene legges til grunn - og det tror jeg at Finansdepartementet vii gj0re - sa kan Sparebanken NOR fa behov for a sette bremsene pa noksa raskt om den skal sikre en kjernekapitaldekning pa om lag 7 pro sent. De nest swrste sparebankene vii fortsatt ha litt a ga pa, men rom for flere offensive Oppkj0P vii det ikke vrere, med mindre ogsa disse bremser noe ned. Ogsa for forretningsbankene vii det vrere mulig a stabilisere kapitaldekningen dersom ut1:l.nsveksten kommer ned i 8 prosent og nettorenter og tap kan opprettholdes pa et gunstig niva. Med fortsatt sterk utlansvekst, illustrert med en 12-mAneders rate pa 13 prosent, og mindre gunstige forhold i markedene, sa vii de swrre forretningsbankene raskt komme ned pa et ubehagelig lavt niva for sin kjernekapitaldekning. Oppsummering - kredittvekst og soliditet Utviklingen har vist at sterk utlansvekst gjerne gir lavere nettorente. Sterk vekst og nreringsorientering gir 0kende tap i mindre banker. Bankene rna na legge swrre vekt pa inntjening og soliditet. Renter kan ikke bare marginalprises og b0r differensieres ut ira risiko. Enten rna veksten klart dempes, utbyttet reduseres eller bankene rna fa kapital utenira. Kort om etiske utfordringer La meg til slutt ganske kort si litt om de etiske utfordringer for finansnreringen, som dere kommer ncermere tilbake til i morgen. Finansinstitusjoner og verdipapirforetak lever av at publikum har tillit bade til institusjonene og til de personer som representerer dem, enten det skjer i skranken eller som ledere. Det a forvalte andre menneskers eller allmennhetens sparemidler, enten det er i verdipapirforetak, forvaltningsselskap for fond, forsikring eller bank, - det stiller andre og sterkere krav enn det som gjelder for forvaltning av egne penger eller aksjene til en gruj>pe som apent har investert i aksjene til en spesiell bedrift. Det er noksa apenbart at for virksomheter som ikke klarer a leve opp til de krav og de forventninger - de standarder om en vii - som forventes av markedet eller allmennheten, de l0per en renomme-risiko. De kan oppleve tap av markedsandeler og saledes direkte 0konomiske tap ved ikke a leve opp til disse standarder. Media spiller en 0kende rolle nar det gjelder bildet av finansinstitusjonene, deres ledere og de 0Vrige akwrer i markedene. De har sitt eget ansvar og det finnes mange eksempler pa at media er for raskt ute med a d0mme akwrer. Det er for eksempel ikke noe rimelig forhold mellom de mange pastander om feilinformasjon og grov sjoner og led ere selv anstrenger seg for a fulge regelverket og dets intensjoner og ikke bare er opptatt av minimumstilpasninger og det som kan ligne pa omgaelser. Myndighetene rna i sin utforming av regelverket passe pa at det ikke oppstar urimelige "grasoner" der det er vanskelig a forsta og urimelig a etterleve regelverketo Myndighetenes praktisering av regelverket rna vrere robust i den forstand at det ikke rna bli tolket gjennom rene 0Yeblikkstemninger i media. Pa den annen side: Nar regelverket skal bidra til allmennhetens tillit - sa er den allmenne oppfatning av hva som er rett og rimelig ikke uten interesse. Media har ogsa her en rolle. Det er swrre sannsynlighet for at media speiler holdningene til den vanlige sparer og forsikringstaker enn det ledersjiktet i finansinstitusjonene alene gj0r. Godt betalte advokater er ikke n0dvendigvis de beste radgivere i slike situasjoner. Det er selvsagt deres rett og plikt a utpf0ve de unn- "... media har ogsa her en rolle... " fortjeneste som Dagbladet iramsatte overfor DnB-Markets i Telenor-emisjonen og det som er de faktiske forhold. Det er patallende hvor liten omtale avisen ga av Kredittilsynets n0kterne pressemelding og foretakenes beretning om hvor lite de egentlig tjente pa de sakalte stabiliseringstiltak. Det finnes imidlertid enda flere eksempler pa at media har stilt gode og pagllende sp0rsmlll og der representanter for finansinstitusjoner furst etter mye om og men har mattet innr0mme feil og mangler i sin handtering av viktige saker. For myndighetene er oppgaven bade II gi og overvake et regeiverk som kan skape grunnlag for og opprettholde tillit mellom publikum og akwrene i finansmarkedet. For tilliten er det viktig at publikum oppfatter at institutak og smutthull som regelverket matte gi. For tilliten vii det vrere mye viktigere om publikum blir overbevist om at ledere av finansinstitusjoner er opptatt av II fulge lover, regler og deres intensjoner. Ikke minst er det viktig av publikum Mer at lederne er mer opptatt av a gj0re en best mulig jobb i forvaltningen av de rnidlene de blir tiltrodd enn av II skaffe seg selv egne fordeler. J eg er glad for a kunne si at det er mitt inntrykk at ogsll finansinstitusjoner og bransjeorganer nll er opptatt av dette. Artikkelell er forkortet og illustrasjollelle er fjemet p.g.a vanskelig gjetzgivelse. For fullstwdig foredrag he/wises til Kredittilsynets hjemmeside NFRF, redaksjollsutvalget Finansrevisoren 1/01

11 Gunstige skatteregler ved utlan og kjap av arbeidsgivers datautstyr Fnrste gang publisert 12. oktober 2000 i Telemarksavisa Lavere priser og ekt anvendelsesomfade for datautstyr har medfurt at mange husholdninger har anskaffet seg dette til privat bruk. Myndighetene har apnet for at de fleste arbeidstakere kan fa plassert arbeidsgivers datautstyr i hjemmet som et skattefritt frynsegode. En kan ogsa kjepe brukt utstyr gunstig uten skattemessige konsekvenser. Skattefri bruk Vederlagsfri bruk av arbeidsgivers datautstyr er en fordel som gis som fulge av et ansettelsesforhold. Denne fordelen vii for de fleste arbeidstakere vrere fritatt for beskatning. VilkATet er at arbeidsgiver ser seg tjent med a lane ut datautstyr til egne ansatte. Dette kan for eksempel gjelde dersom de har behov for a jobbe hjemmefra. Men ogsa evelsesbruk hjemme som tar sikte pa ekt ferdighet i bruk av EDB pa arbeidsplassen er tilstrekkelig til at utstyret kan brukes privat uten beskatning. Som eksempel pa det siste har skattemyndighetene ansett opplrering i a fure timelister. Forutsetningen er altsa at datatreningen tar sikte pa ekt IT-kompetanse som arbeidsgiver kan dra nytte avo Utstyr som omfattes av skattefritaket Foruten PCI datamaskin omfattes ogsa utstyr som fulger med arbeidsgivers installasjon som for eksempel programvare, Internettabonnement, installering av ekstra telefonlinje (ISDN-linje) og lignende av skattefritaket. Videre omfattes elektronisk utstyr som for eksempel et digitalt kamera. Men arbeidsgiver rna altsa se seg tjent med a plassere utstyret hos den ansatte. Det rna med andre ord foreligge et tjenestlig behov for dette. Tellerskritt og fastavgift Arbeidsgiver kan ogsa dekke tellerskritt som pa10per ved oppkobling til server og bruk av og Internett uten at den ansatte blir skattlagt for dette. BelBpsgrensen for tellerskritt er satt til kr. 300 pro kvartal. I tillegg kommer fastavgiften tilsvarende satsen for Telenors Bais-abonnement. Denne utgiftsrammen gjelder ogsa dersom andre teleoperaterer benyttes. Skattefritaket gjelder selv om tellerskritt brukes til private formal innenfor denne rammen. Dekning utover disse satsene uten beskatning forutsetter at en sannsynliggjer ekte utgifter som fulge av yrkesbruk. Dersom en anser det mer hensiktsmessig med en egen ISDN-linje, kan arbeidsgiver alternativt dekke abonnementsavgift tilsvarende satsen for Telenors ISDN Basisabonnement. Forutsetningen er at abonnementet innrettes for separat avregning for hhv. tjenestelinje og boligtelefon. Kjap av brukt datautstyr Arbeidsgivers datautstyr blir fort umoderne som fulge av den teknologiske utviklingen. Utstyr som skal skiftes ut kan kjepes av de ansatte til en gunstig pris uten beskatning. Som regel er det vanskelig a fastsla markedsverdien pa dette. Da tillater skattemyndighetene at datautstyr som er mellom 1 og 2 AT gammel kjepes til 60% av arbeidsgivers opprinnelige kostpris uten beskatning for noen fordel. Er det mellom 2 og 3 AT garnmelt kan kjepesummen settes til 30% av kostprisen. For utstyr som er eldre enn 3 AT er det tilstrekkelig at det betales kr Finansrevisoren 1/01

12 Fortsettelse fra "Lederen har ordet" s. 3 Redaksjonsutvalget er opprettholdt, dette skyldes at styret har sett seg forn0yd med den fornyelsen og forbedringen som har skjedd pa dette omradet. Jeg vet at redaksjonsutvalget stadig tenker pa forbedringer bade i innholdet- og nar det gjelder selve layouten pa medlemsbladet, og det vii bladets lesere ogsa merke i dette nummer av finansrevisoren. Det er min vurdering at var organisasjon gjennom ovennevnte tiltak, og tatt i betraktning de rammebetingelser vi arbeider under, har fornyet og tilpasset seg fremtiden til fordel for navaerende og nye medlemmer. leg tror likevel ikke det vi i ga ytterligere atti ar f0r det skjer en betydelig end ring i organisasjonen og dens arbeidsmate. Det er mitt syn at endringene vii skje hyppigere og hyppigere, i tcad med de omveltninger som skjer rundt 055. Dette blir en av mange utfordringer som NFRF star ovenfor. Som noen av dere kjenner til trekker jeg meg som leder av foreningen fra f0rstkommende generalforsamling. Jeg ma innr0mme at nar jeg patok meg vervet, hadde jeg i utgangspunktet et trears perspektiv pa denne rollen. Ny jobb medf0rer at jeg dermed blir staende igjen med to ar som leder av foreningen. Dette har etter mitt syn vaert to begivenhetsrike ar, hvor jeg har truffet mange dyktige og hyggel ige mennesker. Det er derfor betryggende a kunne konstatere at va lgkomiteen i sitt forslag til generalforsaml ingen i NFRF har klart a sette sammen en ledelse, av folk med n0dvendig klarsyn, fleksibilitet og vilje til a yte en innsats for foreningen. Derfor trekker jeg meg tilbake med bade en f01else av ve mod og glede. Vemod fordi det har vaert interessant a lede foreningen gjennom to ar med et h0yt aktivitetsniva hvor jeg gjerne hadde bidratt og deltatt ytterl igere, glede I tiiiegg til selve organi sasjonsendringen har styret i 10pet av siste periode pa flere styrem0ter hatt pa agendaen, utviklingen av en egen hjemmeside pa internett. Vi har hatt flere presentasjoner fra e-bus iness konsulentselskaper, som 0nsker bade a utvikle - og "hoste" var hjemmeside. Vi har ogsa konsultert yare samarbeidende organisasjoner (bl.a. DnR, ISACA og N IRF) som allerede har egne hjemmesider, om deres erfaring. Noen av de signalene som vi har mottatt fra disse institusjonene, er at vi 10pende ma oppdatere hjemmesidene, slik at brukerne ikke til stadighet m0ter den samme informasjonen som sist de var inne. Vi er blitt fortalt at oppdatering av sidene er alfa og omega for a Iykkes med en internett strategi. Spmsmalet blir bl.a. om v i har kapasitet eller 0nske om a kj0pe 055 kapasitet, til jevnlig oppdatering av internettsidene yare. Styret har valgt en forsiktig og grundig linje nar det gjelder utviklingen av egen e-business, fordi det vii pal0pe en del kostnader for var organisasjon, hvis vi fmst beslutter a ga.. for en slik 10sning. fordi jeg tror det er tilrettelagt for en positiv utvikling fremover med dyktige personer pa aile omrader. En siste oppfordring fra min side blir at sa mange som mulig deltar pa landskonferansen og generalforsamlingen som gar av stabelen i perioden april i ar. Det faglige temaet,- kredittvurdering, burde vaere meget aktuelt pa navaerende tidspunkt. I tiiiegg er stedsva lget,- Solstrand Hotell Os i seg selv verdt et bes0k. leg takker for det gode samarbeidet som jeg har hatt med folk bade i og utenfor foren ingen og 0nsker den nye ledelsen av Norsk FinansRevisorForening Iykke ti l fremover. NB! leg kommer fortsatt til a vae re medlem av foreningen, og delta pa de kurs og konferanser som er relevante i forhold til min nye jobbsituasjon. Finansrevisoren 1/01

13 NORSK FINANS REVISORFORENING INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING So/strand Hote" - Os S0ndag 1. april 2001 kl INN HOLDSFORTEG N ELSE 1. DAGSORDEN 2. STYRETS ARSBERETNING FOR BERETNING FRA UNDERUTVALG 4. REGNSKAP MED REVISORS BERETNING 5. FORSLAG FRA STYRET 6. VALGKOMITEENS INNSTILLING 7. BUDSJETI 2001 Arsberetning 2000

14 1 DAGSORDEN 1. Konstituering 1.1 Apning 1.2 Godkjennelse av fremm0tte med lemmer og deres fullmakter 1.3 Godkjennelse av innkalling 1.4 Godkjennelse av dagsorden 1.5 Valg av m0teleder 1.6 Valg av referenter (2 medl.) 1.7 Valg av protokollunderskrivere 1.8 Valg av tellekorps (2 medl. + leder) (3 medl.) 2. Godkjennelse av styrets arsberetning for Godkjennelse av regnskap med revisors beretning for Saker fra styret 5. Saker fra medlemmene ihht. vedtektenes 6, 4. ledd. Ingen innkomne saker innen fristen utl0p (01.03.). 6. Fastsettelse av foreningens kontingent ihht vedtektenes Budsjett og aktivitetsplan for Valg avo 8.1 Styrets leder for 1 ~ r ved sierskilte valg 8.2 Seks styrem ed lemmer for 2 ~r, jfr Dersom et styremed lem som ikke er p~ valg blir va lgt til leder, velges ytterligere et styremed lem for 1 ~ r. 8.4 To varamedlemmer til styret for 1 ~r 8.5 0vri ge medlemmer og varamedlemmer til utvalg, jfr Leder og medlemmer av va lgkomiteen, jfr. 9 2 STYRETS ARSBERETNING FOR 2000 Foreningens forskj ellige organer har hatt f01gende sammensetn i ng i valgperioden: Styret: Leder Roy Sypriansen Nestleder Ingjerd J. Ingeborgrud Kasserer Jan Mandel id SekretiEr Cry Allum Styremedlem* Torill Ravnanger Styremedlem* Tellef Myrvold Styremedlem* Ketil Wikdahl Norse Securities ASA DnB SpareBank 1 Vestfold SpareBank 1 Vest Sparebanken Pluss Gjensidige NOR * Lokalutvalgsmedlemmer va lgt til styret jfr. vedtektenes pkt 7HS 1. varamedlem Svenn Erik Forsstr0m Norges Bank varamed lem Lars Lien Handelsbanken varamed lem Vegard 0stlien Kredittkassen Lokalutvalg: Vest Torill Ravnanger* SpareBankl Vest Hild HiEreid Bergensbanken Egi I Arne Larsen EDB-revisjon as Ser/0st Tellef Myrvold* Sparebanken Pluss Heidi Solumsmo DnB Mona Nylen Norges Bank Midt/Nord Ketil Wikdahl* Gjensidige NOR Harald Marstad Sp.Bankl MidtNorge Mette Dyrdahl Ernst & Young Beslutninger p~ Generalforsamlingen avgj0res ved alminnelig flertall smremt ikke annet er bestemt i vedtektene... Faglig Utvalg: Leder Ingjerd Ingeborgrud Erik Norli Carl Lunde Styret Gjensidige NOR Norges Bank Arsberetning 2000

15 Martin Stevens Varamedlem Lars Lien Handelsbanken Redaks;onsutvalget: Jan Mandel id Styret Rolf K. S<Ether Sparebanken M0re Haakon Faanes Kredittkassen Odd Arild Faugstad SpareBank1 Vest Varamedlem Randi Almas Norges Bank Valgkomiteen: Roy Sypriansen Sty ret Cudrun Michelsen Var Bank og Forsikring Rolf K. S<Ether Kjell Arne Nysveen Crifo, Bergen Svein Ivar Olsen Sp.Bank1 NordNorge Varamedlem Thomas Wi nsnes Gjensidige NOR Revisor: Steinar Hopland Kreditkassen 1999 og iontil videre Vararevisor: Havard Aulie Handelsbanken1997 og inntil videre Styrets aktiviteter Siden siste generalforsamling har styret avholdt 9 m0ter og behandlet 83 saker. Et av m0tene ble avholdt over 2 dager. Denne sam lingen ble i hovedsak benyttet til a diskuterte foreningens strategi. Som et resultat av dette er det utarbeidet et strategidokument for foren ingen som gjelder fra 2001 til I forbindelse med strategiarbeidet ble det besluttet a foreta en medlemsunders0kelse. Denne ble foretatt rundt arsskifte. Vi fikk inn 30 svar, sam er noe mindre enn vi kunne 0nske. De innkomne svar viser imidlertid at med lemmene i hovedsak er forn0yd med foreningen. Styret har vurdert om foreningen skal opprette en egen side pa internett. Dette sp0rsmalet har vi ikke tatt endelig stilling til, og sty ret vii arbeide videre med saken i Den 23. oktober ble det avholdt ekstraordin<er generalforsamling, for annen gangs behandling av forslag til nye vedtekter og nytt navn pa foreningen. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Det nye navnet er Norsk FinansRevisorForening (N FRF). Vedtektsendringen medf0rer ogsa at foreningen fra 2001 far endrede utvalg. Vi haper at vi med dette kan bidra til a integrere medlemmer fra aile deler av finansn<eri ngen og at dette vii v<ere med a styrke foreningens fagmilj0. Styret har i ar 2000 pabegynt arbeidet med a utarbeide en anbefalt metodikk for operasjonell revisjon innen finansn<eringen. Sty ret har planer om at metodikken kan V<Ere klar innen utgangen av aret. For 0vrig har sty ret arbeidet med skatte-/avgiftsproblematikken i relasjon til foreningen. Vi har ogsa evaluert samarbeidsavtalen med DnR,og funnet a viderefme denne. 0konomi Resultatregnskapet for 2000 viser et overskudd pa kr ,-. Det var budsjettert med et overskudd pa kr ,-, slik at resultatet er omtrent som forventet. Foreningens soliditet er meget god, og egenkapitalen er ved utgangen av aret kr ,-. soversikt Antall medlemmer pro er 264, fordelt pa 254 ordin<ere medlemmer, 4 <Eresmedlemmer og 6 pensjonister. I tiiiegg er det 26 som abonnerer pa Bankrevisoren. Ti Isvarende tall pro var 276 med lemmer, fordelt pa 266 ordin<ere medlemmer, 4 <Eresmedlemmer og 6 pensjonister. Handlingsplaner for 2001 Styret vii i 2001 som nevnt over vurdere Internettsatsing, samt utarbeide en anbefalt metodikk for operasjonell revisjon. Sty ret vii dessuten aktivt arbeide for a videreutvikle Finansrevisoren og foreningens kurs- og konferansetilbud. I oktober 2001 runder foreningen 80 ar og sty ret tar sikte pa en markering av dette bade i Finansrevisoren og pa h0stkonferansen. Styret takker Styret vii med dette rette en takk til aile deltagere i utvalgene som har V<Ert nedsatt. Videre takker vi annonsmer og abon nenter som ogsa har bidratt til foreningens drift, samt bankene vi kommer fra og deres velvilje til var deltakelse i foreningen. Roy Sypriansen sign. Jan Mandel id sign. Ketil Wikdahl sign. 05/0 37. desember (ebruar 2007 Styret i Norsk FinansRevisorForening Tellef Myrvold sign. Ingjerd Ingeborgrud sign. Torill K. Ravnanger sign. Cry Allum sign. Arsberetning 2000

16 3 BERETNING FRA UNDERUTVALG FAGLIG UTVAlG Faglig utvalg har ogs~ i 2000 prioritert ~ bruke mest ressurser p~ ~ arrangere konferanser for ~ kunne tilby medlemmene relevante oppl<eringstilbud for ~ vedlikeholde og 0ke sin kompetanse. landskonferansen ble arrangert i begynnelsen av april og h0stkonferansen om operasjonell revisjon ble arrangert i oktober. landskonferansen 2-4 april landskonferansen ble holdt p~ Britania Hotel, Trondheim. Tema for konferansen var Finans etter 2000, og de viktigste temaer som ble behandlet var: Hvordan vii teknologi drive finansn<eringen fremover? Hva skal det fokuseres p~ n~r det gjelder risiko, sikkerhet og kontroll i denne utviklingen? Butikk til TUSEN: Muligheter og utfordringer! Hvor skal det satses med kontrollressursene fremover? Balansert m~lekort - fra strategi til handling. Konferansen samlet ca. 70 deltakere. Tilbakemeldingen fra deltakerne var positive. H9stkonferansen -Operasjonell risiko oktober. H0stkonferansen ble arrangert p~ Rica Oslo Hotel og konferansens hovedtema var: Hvorfor er det stadig fokus p~ operasjonell risiko? Hvordan f~ til et effektivt samspill mel 10m h~ndtering av forretningsmessig risiko og arbeidet med operasjonell risiko i den totale risikostyringen? Hvilke konsekvenser f0rer den teknologiske utviklingen med seg? Tema var og er interessant. Konferansen sam let ca. 40 deltakere Under konferansen ga Kredittilsynet signal om at de ikke ville komme med konkrete definisjoner p~ operasjonell risiko. Flere deltagere kom derfor med ideen om at NFRF skulle sette ned et utvalg, som skal arbeide videre med ~ konkretisere definisjonen p~ operasjonell risiko. Utvalget er n~ nedsatt og det ledes av Ketil Wikdahl. REDAKSJONSUTVAlGET Bankrevisoren hadde ogs~ i utgivelser som planlagt. Det Iykkes ogs~ i ~ret som gikk ~ gjennomf0re utgivel sene p~ de fastsatte datoene. Form~let med a klare og etablere faste datoer var bl.a. for at annons0rer sku lie vite nar bladet sku lie utkomme. Annonseinntekten steg fra kr ,- i 1999 til kr ,- i Dette er noe som utvalget tar som en bekreftelse pa at faste datoer for utgivelsene er viktig... 0konomisk viser det seg vanskelig a fa bladet til ~ bli selvfinansierende uten at antallet abonnenter 0kes betydelig. Fors0ket p~ a fa nye abonnenter har dessverre ikke Iykkes i aret som gikk. Regnskapet for utvalget viser et underskudd pa kr ,- i 2000 mot kr ,- i Budsjettert underskudd var kr ,-. Organisasjonsendringen med etablering av et ege! medlemsutvalg forventes a sku lie resultere i flere abonnenter. Tilgangen pa artikler har for aret v<ert noe varierende, men utvalget sier seg allikevel forn0yd. Resultatet av medlemsunders0kelsen viser ogs~ at medlemmene gir uttrykk for tilfredsstillende inn hold. Det er imidlertid utvalgets 0nske og utfordring i aret som kommer a h0yne kvaliteten pa innholdet ytterligere. Ansettelse av redakwr er fortsatt u!satt inntil videre. Dette er imidlertid en sak som vii v<ere gjenstand for 10pende vurdering. Hvis det imidlertid viser seg vanskelig a fa gjennomf0rt utgivelsene med akseptabel kvalitet vii saken ble vurdert pa nytt. Til slutt vii utvalget oppfordre medlemmene til a komme med innspill til emner, artikler og kommentarer til innholdet. De et er bl.a. pa denne maten at bladet kan v<ere til medlemmenes beste. lokal UTVAlG Det refereres her til den aktivitet som har v<ert i regi av det enkelte lokalutvalg: S9r/0st Lokalutvalget har avholdt ett ordin<ert m0te i 2000 der en i hovedsak diskuterte; sm0te, internettsatsing og strategi. Et planlagt medlemsm0te i slutten av aret ble forskj0vet til 2001 pa grunn av foredragsholders timeplan. Utenom det ordin<ere m0tet har utvalget hat! kontakt via telefon og . Vest Lokalutvalget har avholdt to ordin<ere m0!er og har hatt telefonisk kontakt ved behov. Det ble ikke arrangert medlemsm0te i Bergen i Utvalget har imidlertid planer om et medlemsm0te i mars MidI/Nord Det er to m0ter siste ar i lokalutvalget. Lokalutvalget har blant annet pa oppdrag fra styret dr0ftet og vurdert hvilke behov som b0r styre utviklingen av en nettbasert hjemmeside for foreningen. Lokalutvalget har sammen med de 0vrige lokalutvalgene planlagt et medlemsm0te som vi tar sikte p~ a avholde i 10pet av mars maned Arsberetning 2000

17 4 REGNSKAP MED REVISORS BERETNING 2000 DRIFTSINNTEKTER Kontingenter Bankrevisoren Landskonferansen Andre kurs/konferanser Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER L0nn/honorar foredragsholdere Avgift. OnR Arb.g. avgift 775 Reise- diettutgifter Konsulentbistand Telefon og porto Kontorekvisita 0 Kostnader lokaler EDB utgifter Gaver foredr. holdere / art. forfattere Bankrevisoren Landskonferansen Andre kurs/konferanser M0teutgifter Andre driftsutgifter SUM DRIFTSUTGIFTER DRIFTSRESULTAT FI NANSI N NT./UTGIFTER Renteinntekter Renteutgifter NETTO FINANS ARSRESUlTAT Arsberetning 2000

18 BALANSE EIENDELER Bankinnskudd Kundefordringer kontingent Andre kundefordringer Forsk. bet. kostnader og pal. inntekter Sum omlspsmidler Sum eiendeler GIEW DG EGENKAPITAL 2000 Skyldig off. avgift. Pal. kostnader Kreditorer SUM KDRTSIKTIG GJELD EGENKAPITAL Arets overskudd Egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJEW DG EGENKAPITAL _ _ Etter min mening gir arsregnskapet (resultat og balanse) et korrekt uttrykk for N.F.R.F.'s 0konomiske stilling pro Oslo, 28. februar 2001 Steinar Hopland (revisor) Sign. 5 FASTSETTELSE AV KONTINGENT FOR 2002 Styret foreslar at kontingenten for 2002 fastsettes til kr 400,-, dvs uendret fra Denne kontingenten bestar av: Abonnement Finansrevisoren skontingent kr 200, kr 200,- For bedriftsmedlemskap er det samme pris for abonnement, men rabatt pa medlemskap etter antall personer. Rabatten er som f0lger: _ ~/o 'P-~ Under 5 personer 5-19 personer personer over 40 personer 0% 10 % 20% 30% Oslo 31. desember 2000/21. februar 2001 Styret i Norsk FinansRevisorForening Forslag til vedtak: ;2...- Kontingenten for 200P fastsettes til kr 400 pro ar. Roy Sypriansen sign. Jan Mandelid sign. Ketil Wikdahl sign. Revisjonsberetning 2000 Tellef Myrvold sign. 6 Valgkomiteens innstilling til Ingjerd Ingeborgrud landskonferansen 2001 sign. Torill K. Ravnanger sign. Gry Allum sign. Til Generalforsamlingen i Norsk FinansRevisorForening (N. F.R.F) Jeg har revidert regnskapet for N.F.R.F for 2000 som viser et overskudd pa kr ,- Jeg har kontrollert bilag, journaler og kontoutskrifter som underbygger regnskapspostene... Styret: Leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremed lem Styremedlem Styrem ed lem 1. varamedlem 2. varamedlem Ketil Wikdahl (Gj./NOR) Heidi Solumsmo (DnB)(sekretiEr) Jan Mandel id (redaksjonsutvalg) Tellef Myrvold (Sp.Pluss) (kasserer/0konomi) Kari Fallmyr (Sp.sikrings.)(fagutvalg) Astri Lehre (DnB) (medlemsutvalg) Oddvar Aardahl (Fokus Bank) (kompetanse og konferanseutvalg) Svenn Erik Forsstr0m (NB) Vegard 0stlien (CBK) Arsberetning 2000

19 Redaksjonsulvalg: Leder Varamedlem Jan Mandelid Odd Arild Faugstad (Sp.1 Vest) Randi Almas (NB) Faglig Ulvalg: LV tk-l~~ise-v Leder Varamedlem Kari Fal myr (Sp.bk. sikr.fond rev.kontor) Jan Kare Dahl (CBK) Wenche Holt (KPMG) Kjartan Vala (DnB) sulval : e::- (;e(f.!t. \ Leder Astrid Lehre nb) Roll Kare S<Eter (Sparebanken M0re) Harald Marstad (Sp.midt) Varamedlem Kompelanse og konferanseutvalg: Leder Oddvar Aardahl (Fokus Bank) Erik Nordli (Gj./NOR) Karl Gunnar Lunde (NB) Martin Stevens (MMC) Varamedlem 7 BUDSJETT FOR 2001 DRIFTSINNTEKTER Konti ngenter Bankrevisoren Landskonleransen Andre kurs/konleranser Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER L0nn/honorar Avgift.DnR Arb.g. avgift Reise- diettutgifter Konsu lentbistand Telelon og porto Kontorekvisita Kostnader lokaler EDB utgifter Gaver Bankrevisoren Landskonleransen Andre kurs/konleranser M0teutgifter Andre driftsutgifter SUM DRIFTSUTGIFTER DRIFTSRESULTAT FINANSINNT- UTGIFTER Rentei n ntekter Renteutgifter NETTO FINANS Budsjet! Valgkom,leen: F) 2003 M0re) Varamedlem Revisor: Vararevisor: Gudrun Michelsen (Sp 1. Var B & Roll Kare S<Ether (Sparebanken Kjel/ Arne Nysveen (Crilo, Bergen) Svein Ivar Olsen (Sp. 1 NN) Thomas Winsnes (Gj.NOR) Steinar Hopland, Kreditkassen 1999 og inntil videre Havard Aulie, Handelsbanken 1997 og inntil videre ARSRESULTAT Arsberetning 2000

20 NFRF Nor... " Iln,m... R( vl... orf()l('lllllg,,1i1\{'l 11)21 NORSK FINANSREVISORFORENING Beseksadresse: Pilestredet 75D. Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Tlf Fax E -post:nfrf@revisornett.no