AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 1

Transkript

1 Måtte hagebyen bli hva vi håpet og drømte: En by av hager og en hage av hjem H. Hals justert utgave mai 2004 AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter MNLA v/ landskapsarkitekt Andreas Nypan. AB trepleie AS v/ Arborist Glen Read og Hortonom Kristin Moldestad bidrar i arbeidet med detaljkunnskap om alternative treslag. Alle bildene fra Ullevål haveby i denne rapporten er tatt av Feste Landskapsarkitekter AS Lillehammer, 11. aug Bakgrunn På bakgrunn av sykdomsutbrudd av Grå monilia hos trær av typen surkirsebær (prunus cerasus) i Ullevål haveby, har AB Trepleie AS i samarbeid med Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter blitt bedt om å utarbeide forslag til en helhetlig treplantingsplan for hele havebyen av Borettslaget Oslo Havebyselskap. Arbeidet angir forslag til tresorter, planteavstand og tilhørende jordmengder og jordforbedringsmidler som kan brukes som anbudsgrunnlag for havebyselskapet og grunnlag for kontraktsdyrking. Havebyen har epletrær og surkirsebærtrær i rekker langs gatene som strukturerende element og som en meget viktig del av det arkitektoniske uttrykket i bydelen. Det er ønskelig å bevare et helhetlig preg i hele hagebyen, men det er ikke tilrådelig å bruke én tresort som gjennomgående element pga eventuelt fremtidige sykdomsangrep. Det kommer stadig flere sykdommer på trær til landet og det er derfor risikabelt å plante store enhetlige felt. Planarbeidet har bestått i å etablere en struktur og helhet for hele havebyen slik at utskiftingen av trærne kan følge en overordnet idé som over tid vil tilføre havebyen en ytterligere kvalitet. Det har blitt lagt vekt på å finne tresorter som gir rik blomstring. Se vedlagte korrespondanse mellom AB Trepleie AS og Havebyselskapet. Det har blitt brukt kartmateriale fra Havebyselskapet som grunnlag. Målestokken 1:2600 har blitt beholdt av praktiske årsaker. Planteplan Sognsvegen er hovedvegen gjennom havebyen og det er viktig å velge en type trær som tåler forholdene og som ikke blir for store. Det foreslås å bruke Prunus mackii (mantsjurkirsebær). Feste lillehammer har erfaring med treet som et strekt og voksevillig tre i trafikkmiljø. Treet karakteriseres i faglitteraturen som et pionertre. Gatene på hver side av Sognsvegen tilplantes primært med fruktbærende trær. Med gatene inne i storkvartalene menes Eventyrveien, Peer Gynts vei, Moltke Moes Tyrihansvegen og Vestgrensa vei på vestsiden av Sognsveien og Askeladdveien, Vaall veien, Gustav Heibergs vei, Stiftmann Kaas vei, Tiurveien, Elgveien, Hjorteveien, Nils Lauritsons vei og Langlien på østsiden av Sognsveien. Det er vurdert at det i Trollsvingen ikke skal etableres trerekker i havene. I Jutulveien etableres at testfelt, der alternative sorter surkirsebær plantes og testes ut. Ved utskifting av trærne i hver enkelt gate tas hele den eksisterende trerekken vekk, inkl stubbe, jorden byttes ut, jordforbedringsmiddel med mykorhizza, tilføres og nye trær plantes i hele gatestrekningen. Det må for hvert enkelt gateløp gåes i detalj, hvor mange trær som skal plantes, og den nøyaktige plasseringen i forhold til porter og andre installasjoner. Dagens planteavstand er ca 5-8 meter og det foreslås at denne bevares for å beholde de strukturelle kvalitetene dette gir. Stedvis i havebyen er det plantet hekker og andre trær som vil gjøre det umulig å plante og etablere nye trær, og det foreslås at disse klippes for å gi optimale forhold for etablering av trerekkene slik at ikke den viktige overordnede arkitektoniske strukturen svekkes. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 2

3 Testfelt: Arbeidet skal ta utgangspunkt i at det skal etableres et forsøksfelt i hagene i Jutulveien for å teste om det finnes noen sorter surkirsebær som er resistente mot sykdommen grå monillia. Det bør være minst 5 stk trær av hver sort for å kunne gi en indikasjon på sortens motstandsdyktighet mot grå monillia. Sortene som foreslås testet ut er: Nordia, Stevnsbær og Kirsa. Det er gjennom anbefalinger fra Norges Landbrukshøgskole antydet at sorten Stevnsbær er den som mest sannsynlig vil greie seg best. Det vil også være interessant å teste ut sorten Latvian Low, som må importeres fra Latvia. Alle sortsvalgene er basert på innhentet dokumentasjon fra AB Trepleie AS. Det foreslås at det utarbeides en kort rapport etter at testfeltet er plantet inneholdende registreringskart, påløpte kostnader, hvilke trær som er plantet hvor, referat fra beboermøter og notater fra AB Trepleie AS som oppsummerer arbeidet for å gjøre prosessen tydelig, etterrettelig og lett lesbar i ettertid. Forslag til framdriftsplan for testfelt pr Ca uke for gjennomføring Påskeuke Gjøremål - Revidere planer etter møte kontakte NLH og Hageselskap et etc - Skrive tilbud - Kontrollere reviderte planer, gi tilb.melding til FL - Kontrollere reviderte planer, gi tilb.melding til FL - Bestille trær og forberede planting Informerer beboere i infoskriv, invitere til infomøte Registrere trær og informere beboere i kveldsmøte, dele ut skjema Plante trær Informere naboer om hvordan trærne skal stelles utover sommeren og hva som ikke skal gjøres. Følge opp eventuelle problemer med trærne Hvem gjør hva FL UH ABT ABT bestiller trær UH - FL registrerer - FL, ABT og UH innform. i felleskap ABT utfører planting UH UH og ABT Vi har undersøkt med ulike produsenter og utsalgsteder om leveranser av trær: - 5 stk Nordia kan skaffes fra Engebråten Planteskole i Oslo. Kan leveres på kort tid. - 5 stk Lithuanian Low kan skaffes fra Billbäck planteskole i Norrköping i Sverige. Leveringstid ca en uke. - Stevnsbær brukes mye som plantasjetre i Norge og kan evt importeres fra Danmark. Alternativt kan de skaffes fra/via en plantasje. Dette kan ta noe lenger tid, men må undersøkes nærmere ved konkret bestilling. Her er det nødvendig med noe mer detektivarbeid. (ref. Gustav Redalen, Hageselskapet) - Kirsa er vanskelig å skaffe, men kan bestilles for produksjon og plantes ut våren (ref. Fjeld hagebruk og Myrvold Planteskole) FL= Feste Lillehammer AS ABT= AB Trepleie AS Ullevål haveby= UH AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 3

4 Registrering Visuell registrering foretatt i august 2003 viser at de fleste trærne av typen surkirsebær i havebyen er døde eller døende. Noen rekker er i verre forfatning enn andre og det er på grunnlag av dette, samt gatenes plassering blitt laget en prioritert liste for når i prosessen trærne bør byttes ut. Gatene er sortert i grupper med og 3. prioritet. Se også registreringskart på de neste sidene og prioriteringsliste. Det har blitt registrert hvilke tretyper som er dominerende i trerekkene langs de enkelte gateløpene, dvs hovedsaklig epletrær og surkirsebærtrær samt andre betydelige enkelttrær, samt en detaljregistrering av surkirsebærtrær. Selv om dette oppdraget tar utgangspunkt i trerekkene inne hagene, er det viktig at også trær i gatene som er Oslo kommunens ansvar vurderes fortløpende. Mange steder står det store løvtrær som vil trenge oppfølging, pleie og etter hvert utskifting, og det er viktig å ha en strategi for hvordan dette skal gjøres. Dødt surkirsebærtre i en hage langs John Collets allé - august 2003 Inne i hager står det mange døde eller døende surkirsebærtrær som ikke er del av dette arbeidet, og det anbefales at også disse fjernes og erstattes i sammenheng med utskiftingen av gatetrærne. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 4

5 Registreringskart oversikt A3 brettet - uendret fra august utgaven AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 5

6 Detaljregistrering av surkiresbærtrær utført mai 04 AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 6

7 Prioritert treplantingsplan Det er ikke foretatt kronologiske prioriteringer innenfor hver enkelt av gruppene 1. 2 eller 3, men det foreslås å begynne med å bytte ut trærne i Sognsveien, etablere testfeltet i Jutulveien og plante nye trær i Langlia. Prioriteringene er gjort ut fra botaniske og planmessige vurderinger, og vil bli løpende vurdert. Prioritet 1. prioritet Sognsveien Jutulveien Langlia 2. prioritet Ullevål Allé Eventyrveien Moltke Moes vei Vaal veien Gustav Heibergs vei Nils Lauritsons veg 3. prioritet Stiftsamtsmann Kaas vei Tiurveien Elgveien Hjorteveien Askeladdveien Peer gynts vei Vestgrensa Tyrihansveien Kommentarer: Planmessig vurdering / trærnes tilstand Viktig som strukturerende element for bydelen og byen / kirsebærtrær i jevnt dårlig forfatning. Det er viktig å avvente/tilpasse til kommunens arbeid med miljøgate. Viktig samlevei / kirsebærtrær i meget dårlig forfatning. TESTFELT Interngate / kirsebærtrær i meget dårlig forfatning Havebyens yttergrense / Gamle epletrær i god forfatning, kirsebærtrær i dårlig forfatning, rekker av kirsebærtrær lite synlige. Internvei / kirsebærtrær i dårlig forfatning Internvei / kirsebærtrær i dårlig forfatning Internvei / kirsebærtrær i jevnt dårlig forfatning Trerekke oppe på mur / kirsebærtrær i jevnt dårlig forfatning Trerekke etableres Interngate/ gamle epletrær vil etter hvert gå ut pga høy alder Interngate/ gamle epletrær vil etter hvert gå ut pga høy alder Interngate/ gamle epletrær vil etter hvert gå ut pga høy alder Interngate/ gamle epletrær vil etter hvert gå ut pga høy alder Interngate med epletrær og noen få kirsebærtrær/ gamle epletrær vil etter hvert gå ut pga høy alder Interngate med epletrær og noen få kirsebærtrær/ gamle epletrær vil etter hvert gå ut pga høy alder Havebyens yttergrense / kirsebærtrær i jevnt dårlig forfatning, noe bra Havebyens yttergrense / kirsebærtrær i jevnt dårlig forfatning, noe bra Før man går videre med neste etappe i treplantingsplanen er det viktig å evaluere erfaringer med tresorter brukt i forrige etappe, og eventuelt vurdere valgene på nytt. Når det plantes skal det plantes gate for gate, og det er realistisk at gjennomføringen av treplanteplanen strekker seg over 5 til 10 år, avhengig av finansieringen. Etappene skal forstås som en prioriteringsliste over hvilke gater som bør prioriteres tidlig eller sent i treplantingsplanen. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 7

8 Treplantingsplan A3 brettet - endret april 2004 i henhold til styrevedtak AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 8

9 Etappeplan endret i henhold til møte AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 9

10 Sognsveien Gatas lengde: ca 550 m Planteavstand i dag: ca 7 m Ca trær på hver side Type trær i dag: Surkirsebær Kirsebærtrærnes tilstand: Jevnt dårlig, endel dødt treplantingsprosjektet: 1 Foreslått erstatningstre for surkirsebær: - Prunus maackii på begge sider. Sognsveien august 2003 Sognsveien er i dag hovedveien gjennom området, der gjennomkjøringstrafikken finner sted, og er dermed Havebyens ansikt utad. Det foreslås å plante gatetrær i hagene på begge sider av gata. Prunus maackii er et forholdsvis lite tre (10-15 meter) med lite fruktsetting og blir derfor et bra gatetre/forhagetre for hagene langs Sognsveien. I følge Havebyselsakapet er det planer fra Samferdselsetaten om å bygge om Sognsveien til miljøgate med gatetrær og sykkelfelt. Arkitektonisk vil gata være tjent med at det ikke plantes doble rekker gatetrær i tillegg til trerekker i hagene, og det anbefales at Havebyen inngår samarbeid med Samferdselsetaten om dette. Prunus maakii er små trær som gir et flott mønster med sine særpregede stammer. Beskjeden fruktsetting og blomstring, treet er i familie med surkirsebær og har visse likhets trekk. Det er ved bestilling viktig å kreve klimasertifisering av Prunus maackii for å forsikre seg om at proviniensen er riktig klimatilpasset og dermed unngå at trærne fryser tilbake og må byttes ut. Det bør vurderes kontraktsdyrking i riktig kvanta hos en planteskole. Treet skal være resistent mot grå monilia. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 10

11 Jutulveien Gatas lengde: ca 300 m Planteavstand i dag: ca 7 m Det er bare den vestligste delen av gata som har surkirsebær trær. I østre del av gata er det knutekolla Lindetrær. Ca 10 trær på hver side Type trær i dag: Surkirsebær, epler og diverse andre Kirsebærtrærnes tilstand: Meget dårlig, mye dødt treplantingsprosjektet: 1 Det etableres et testfelt i hagene i Jutulveien for å teste om det finnes noen sorter surkirsebær som er resistente mot sykdommen grå monilia. De døde trærne erstattes med nye sorter og følges opp ekstra. Jutulveien august 2003 Gata kan brukes som testfelt for ulike typer surkirsebær, og det kan etableres flere testfelt i havene langs gata. Sortene Kirsa, Stevnsbær, Nordia og Lithuanian low anbefales å teste ut. Ullevål haveby og sykdomsutbruddet av Grå monilia er viktig i både lokal og nasjonal målestokk, og det anbefales at testfeltene følges opp, gjerne i samarbeid med Norges landbrukshøgskole, institutt for plantevitenskap for å gjennomføre kontrollerte forsøk. Instituttet er allerede forespurt og har kommet med forslag til tretyper som vist i vedlegg fra AB trepleie. Også Hageselskapet har vært kontaktet og forespurt om sortsvalg. Det plantes 5 eksemplarer av hver type som følges opp spesielt i minst fem år. Stubben freses vekk, jord byttes ut ved hvert tre og jorda tilsettes jordforbedringsmiddel. I løpet av perioden anbefales det at trærne følges opp spesielt for å kunne gi en god evaluering av testfeltet. Særskilte forhold som andelseierne har observert om treets situasjon bør registreres. Dette kan være om det har skjedd mekaniske skader, om andelseier har hund, om treet har blitt vannet eller gjødslet utenom vanlig etableringsskjøtsel, om det har blitt utsatt for tørke, hvorvidt det er spesielle skygge/solforhold etc. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 11

12 Langlia Gatas lengde: ca 280 m Planteavstand i dag: ca 7 meter Ca trær på hver side Type trær i dag: Surkirsebær, epler og diverse andre. Bla fem store kastanjetrær Kirsebærtrærnes tilstand: Meget dårlig, mye dødt treplantingsprosjektet: 1 Foreslått erstatningstre for surkirsebær: Prydeple (Malus baccata Dolgo )i hele veiens lengde, på begge sider. De gamle Kastanjetrærne ved parken erstattes med nye Kastanjetrær når de går ut. Langlia august 2003 Langlia er en interngate, og trærne i gata er av de kraftigst angrepne Havebyen og prioriteres i utskiftingsplanen. Det foreslåes at gata tilplantes med prydeple som er fruktgivende, og som bygger opp under foreslått hierarki. Malus Dolgo er et prydepletre der eplene kan brukes til gele, og vin osv. Dersom det trengs et større testfelt enn det det er plass til i Jutulveien, vil den vestligste delen av Langlia være aktuell til dette formålet. Prydeple dolgo gir hvite blomster og er et dekorativt tre som også gir spiselige frukter AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 12

13 Vestgrensa Gatas lengde: ca 380 m Planteavstand i dag: ca 7 meter trær ensidig Type trær i dag: Surkirsebær Kirsebærtrærnes tilstand: Ujevnt dårlig, noe dødt, men noe OK. treplantingsprosjektet: 1 Foreslått erstatningstre for surkirsebær: Hagtorn (Crategus sanguinea) får hvite blomster og blir et lite tre på ca 7m som også setter gule frukter. Vestgrensa avgrenser vestre del av Havebyen. Vestgrensa august 2003 Det foreslåes at gata tilplantes med hagtorn som får en rik blomstring og vil tilføre gata et kraftig blomstrende motiv. Gammel Hagtorn i fin vekst på Eventyrplassen i Ullevål haveby august 2003 Grategus sanguinea gir hvite blomster i mai/juni AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 13

14 Tyrihansveien Gatas lengde: ca 400 m Planteavstand i dag: ca 7 meter Ca 60 trær ensidig Type trær i dag: Surkirsebær og annet hekk/rekkedannende i nordenden Kirsebærtrærnes tilstand: Jevnt dårlig, noe dødt treplantingsprosjektet: 1 Foreslått erstatningstre for surkirsebær: Prydeple, Malus dolgo. Tyrihansveien avgrenser vestre del av Havebyen. Tyrihansveien august 2003 Det foreslåes at gata tilplantes med prydeple som er fruktgivende, og som bygger opp under foreslått hierarki. Malus Dolgo er et prydepletre der eplene kan brukes til gele, og vin osv. Prydeple dolgo gir hvite blomster og er et dekorativt tre som også gir spiselige frukter AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 14

15 Eventyrveien Gatas lengde: ca 280 Planteavstand i dag: ca 7 meter Ca trær på hver side Type trær i dag: Surkirsebær Kirsebærtrærnes tilstand: Jevnt dårlig, noe dødt treplantingsprosjektet: 2 Foreslått erstatningstre for surkirsebær: Prydeple (Malus baccata profusion ) som får rosa blomster i mai/juni, og røde epler om høsten Foran Eventyrplassen plantes det rosehagtorn (Crataegus laevigata Pauls Scarlet ) med ca 7 meter planteavstand Eventyrveien august 2003 Hagtorn på Eventyrplassen august 2003 Sammen med Moltke Moes vei og Peer Gynts vei er Eventyrveien intern vei i vestre del av Havebyen. Det foreslåes at gata tilplantes med Prydeple (Malus baccata profusion ) Moltke Moes vei Gatas lengde: ca 150 m Planteavstand i dag: ca 7 meter Ca trær på hver side Type trær i dag: Surkirsebær Kirsebærtrærnes tilstand: Jevnt dårlig, noe dødt treplantingsprosjektet: 2 Foreslått erstatningstre for Surkirsebær: Plomme, (Prunus domestica) Herman eller Opal Moltke Moes vei august 2003 Det foreslåes at gata tilplantes med plommetrær av type Herman eller Opal. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 15

16 Ullevål allé Gatas lengde: ca 700 m Planteavstand: ca 7 meter Ca 100 trær, ensidig Type trær i dag: Hovedsakelig epler og diverse sorter, noe surkirsebær Kirsebærtrærnes tilstand: Jevnt dårlig, noe dødt treplantingsprosjektet: 2 Foreslått erstatningstre for surkirsebær: Malus Gravenstein eller Aroma som er gode spiseepler. Ullevål allé august 2003 Gata er yttergrenses av havebyen og trerekka bør fullføres gjennom alle kvartaler selv om den nå er sterkt redusert. Gata markerer ankomsten til havebyen. Det foreslåes at hele gata kan tilplantes med flere typer epletrær. Nils Lauritsons veg Gatas lengde: ca 150 m Planteavstand: ca 7 meter Ca 20 trær, ensidig Type trær i dag: diverse Trerekke reetableres treplantingsprosjektet: 2 Foreslått tre: Hagtorn (Crategus sanguinea) får hvite blomster og blir et lite tre på ca 7m som også setter gule frukter. Nils Lauritsons vei 2003 Det foreslåes at gata tilplantes med hagtorn som får en rik blomstring og vil tilføre gata et kraftig blomstrende motiv. Trerekke reetableres med ca 7 meter planteavstand. Det gjøres tilpasninger til porter, søplestativer etc. Gammel Hagtorn i fin vekst på Eventyrplassen i Ullevål haveby august 2003 Grategus sanguinea gir hvite blomster i mai/juni AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 16

17 Vaal veien Gatas lengde: ca 250 m Planteavstand i dag: ca 7 meter Ca trær totalt (ikke trær foran skolen) Type trær i dag: Surkirsebær Kirsebærtrærnes tilstand: Jevnt dårlig, noe dødt treplantingsprosjektet: 2 Foreslått erstatningstre for surkirsebær: Plomme (Prunus domestica) Herman eller Opal Vaal veien august 2003 Gata er en internvei, Ullevål skole ligger ut mot gata. Gata foreslåes plantet til med plomme, type Opal. De store trærne foran skolen må vurderes for seg. Gäbleins vei Gatas lengde: ca 100 m Planteavstand i dag: ca 7 meter Ca 15 trær, ensidig Type trær i dag: Surkirsebær Kirsebærtrærnes tilstand: Meget dårlig, det meste dødt Det prioriteres ikke å plante nye trerekker i denne gata Gäbleins vei august 2003 Også gatetrærne er av stor verdi i denne gata og havebyen. Trærne har dårlige forhold, står ubeskyttet med asfalt helt inn til stammene, og trenger pleie. De bør vurderes for seg og gis bedre levekår. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 17

18 Gustav Heibergs vei Gatas lengde: ca 80 m Planteavstand i dag: ca 7 meter Ca trær oppe på muren. Type trær i dag: Surkirsebær Kirsebærtrærnes tilstand: Jevnt dårlig, noe dødt treplantingsprosjektet: 2 Foreslått erstatningstre for surkirsebær: Plomme (Prunus domestica) Herman eller Opal Gustav Heibergs vei august 2003 Det foreslåes at gata tilplantes med Plomme av type Herman oppe på muren. Trærne på Skolens område er av stor verdi i denne gata, bør vurderes for seg og gis bedre forhold enn de har i dag. Trærne trenger pleie, og er viktige arkitektoniske elementer i havebyen. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 18

19 Stiftamtmanns Kaas vei Gatas lengde: ca 100 m Planteavstand i dag: ca 7 meter Ca 15 trær på hver side Type trær i dag: Epletrær treplantingsprosjektet: 3 Foreslått erstatningstre: Nye epletrær etter hvert som eksiterende epletrær går ut pga alder. Eksempel Malus Gravenstein eller Aroma Stiftamtmanns Kaas vei august 2003 Det foreslåes at gata tilplantes med epletrær når de eksisterende epletrærne går ut pga alder. Tiurveien, Elgveien og Hjorteveien Total lengde: ca 100 m alle tre veiene Planteavstand i dag: 7 meter Ca 15 trær på hver side Type trær i dag: Surkirsebær i rekka, og eplertrær på hjørnene mot Ullevål allé og John Collets Allé Kirsebærtrærnes tilstand: Jevnt dårlig, noe dødt. treplantingsprosjektet: 3 Foreslått erstatningstre for surkirsebær: Plomme (Prunus domestica) Herman eller Opal, Japankirsebær (prunus serrulata Kanzan ) og søtkirsebær (Prunus sunburst ) som vist på planteplan Prunus sunburst er i god vekst i havebyen pr i dag. Tiurveien august 2003 Elgveien august 2003 Hjorteveien august 2003 Det foreslåes at gatene tilplantes som vist på plateplanen der det har stått surkirsebær, og epletrær det har stått epletrær, slik at den nåværende strukturen opprettholdes. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 19

20 Askeladdveien Total lengde: ca 250 m Planteavstand i dag: ca 7 meter Ca trær, ensidig Type trær i dag: Mest epletrær som rekkedannende trær. Noen få Kirsebær Kirsebærtrærnes tilstand: dårlig treplantingsprosjektet: 3 Trerekka på vestsiden av veien fullføres med epletrær eks Malus Gravenstein eller Aroma som er gode spiseepler. Askeladdveien fra sør august 2003 Askeladdveien fra nord august 2003 Rekka med epletrær byttes ut og suppleres med nye epletrær når de eksisterende går ut pga alder. De store løvtrærne på østsiden av veien er viktige for hele området bør og bevares og suppleres i forkant av at de eksisterende går ut pga høy alder. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 20

21 Peer Gynts vei Total lengde: ca 120 m Planteavstand: ca 7 meter Ca trær på hver side Type trær i dag: Hovedsakelig epletrær, men med 5 surkirsebær på hjørnet av Tyrihansveien Foreslått erstatningstre for surkirsebær: Nye epletrær suppleres etter hvert som eksiterende epletrær går ut pga alder. Eksempel Malus Gravenstein eller Aroma som er gode spiseepler. treplantingsprosjektet: 3 Peer Gynts vei august 2003 Epletrærne i Peer Gynts vei - august 2003 Rekka med epletrær byttes ut med nye epletrær når de eksisterende går ut pga alder. Kirsebærtrærne på hjørnet mot Tyrihansveien byttes ut i forbindelse med utskitingen av trærne i Tyrihansveien. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 21

22 Etablering av de nye trerekkene Ved etablering av trerekkene kuttes de eksisterende trærne ned, stubbene freses bort, og det byttes ca 1,5 kubikk ugressfri vekstjord ved hvert plantehull. Det brukes jordforbedringsmiddel med Mykorhizzasopper i hvert plantehull. Denne soppen vokser i symbiose med trerøttene og gjør at trærne etablerer seg raskere, blir mer vitale og motstandsdyktige mot farlige angrep fra uønskede sopper og insekter. Med en planteavstand på 5-8 meter må det vurderes for hvert gateløp hvor mange trær som skal etableres. Det er viktig at det i den treårige etableringsperioden vannes og gjødsles tilstrekkelig slik at ikke trærne går ut på grunn av tørke eller næringsmangel. Skjøtsel De nyplantede frukttrærne beskjæres annethvert år. De første årene beskjæres trærne for å få ønsket kroneform og grenutvikling. Når trærne har nådd riktig høyde og form, er det viktig å fortsette regelmessig beskjæring for å holde trærne vitale og friske. Prydtrærne beskjæres annethvert år til de har fått ønsket form, videre etter behov. Trærne bør etableres, beskjæres og overvåkes av fagkyndige for å kunne gi en riktig oppfølging av hvert enkelt tre, og bestanden som helhet. Det er også et poeng at det er en kontinuitet i skjøtselsarbeidet slik at det oppnås et godt resultat og at utførerne kan registrere eventuelle framtidige sykdomsutbrudd, og foreta nødvendige tiltak i samarbeid med Havebyens styre. AB trepleie AS og Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter 22