Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08
|
|
- Daniel Mathisen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 27. juni 2011 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 Mandag 6.juni 2011 Kl (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive forsiden Total poengsum er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Maksimalt antall poeng er angitt for hvert enkelt delspørsmål, og dette antyder omtrent hvor omfattende hvert enkelt spørsmål forventes besvart. FVO spørsmålene er 0,6 poeng. NB! Det skal bare skrives på utleverte svarark. Det må ikke være mer enn ett fag på samme ark. Lag gjerne en skisse/tegning der det synes hensiktsmessig for å besvare spørsmålet. Vær i så fall påpasselig med navnsetting og tegnforklaring. Ekstra ark fås hos eksamensinspektørene. Ingen hjelpemidler tillatt. Husk å sette ditt kandidatnummer på alle ark som leveres inn.. Fagansvarlig Adalsteinn Odinsson telf Fagansvarlig Arne Wibe telf Studieseksjonen Eksaminatorer Sensor Adalsteinn Odinsson Morten Troøyen Arne Wibe
2 Oppgave 1 En 65 år gammel drosjesjåfør har tidligere vært ved god helse. Det siste året har han følt seg slapp og vært plaget med tørste og hyppig vannlatning. I stressende perioder har han opplevd ubehag i brystet og av og til hjertebank. Blodtrykket har ved flere legekontroller vært i området / mmhg. Han får ingen behandling. Han røyker 5-10 sigaretter daglig og mosjonerte tidligere flere ganger i uka. De siste årene har han vært lite fysisk aktiv, og vekten har økt betydelig. Som legevaktlege i Trondheim får du en kveld en telefonoppringing: Mannens kone forteller at han for 45 minutter siden plutselig fikk problemer med å bevege høyre arm. Han har også problemer med å snakke. Han er ellers våken, og har ikke hodepine eller kvalme. Kona spør deg hva som bør gjøres. 1 a) Hva vil du gjøre? og b) hvorfor? (2 p) 2 a) Nevn 4 tilstander/sykdommer som kan føre til lammelser/nedsatt bevegelse i en arm. b) Angi hvilken tilstand/sykdom du mener er mest sannsynlig i dette tilfellet. Begrunn svaret. (2p) I akuttmottaket ved St. Olavs Hospital kommer han med de anførte akutte symptomene: 3 a) Hvilke supplerende undersøkelser/utredninger/prøver (i tillegg til en rask legeundersøkelse) ville du gjennomføre som "øyeblikkelig hjelp"? (2p) b) Begrunn hvorfor disse undersøkelser/utredninger/prøver er nyttige/nødvendige? (2 p) Ta utgangspunkt i den sykdommen som er mest sannsynlig hos denne mannen. 4 a) Hvilke risikofaktorer for å få denne sykdommen kan han eventuelt ha hatt?(2p) b) Anfør det sekundærprofylaktiske (forebyggende) behandlingsopplegget du mener er mest aktuelt for å beskytte pasienten mot nye tilfeller av denne sykdommen. Begrunn dine valg. (2p)
3 Oppgave 2 En pasient presenterer seg på kontoret ditt med en hevelse på ca ½ -1 cm under og foran venstre øre. Han har hatt den i et halvt års tid. 1 a) Hvilke tre differensialdiagnoser er de mest aktuelle? (2p) b) Hvilke spørsmål bør stilles, og hvilke kliniske undersøkelser er viktige ved første konsultasjon? (2p) Du kjenner at det dreier seg om en relativt fast elastisk veldefinert kul som er fritt beliggende under huden. Den har hatt samme størrelse de siste par månedene. Du vurderer det slik at dette er en liten tumor og at det er fullt mulig å ekstirpere den i lokalanestesi på skiftestua på legesenteret. Slik kan du få behandlet problemet og avklart diagnosen samtidig og relativt enkelt. 2 a) Er dette riktig fremgangsmåte? Begrunn svaret. (2p) b) Er det andre måter å komme frem til en diagnose på hva vil du i så fall velge å gjøre, og hvorfor? (2p) Du valgte å ikke fjerne kulen denne dagen. En uke etter ringer pasienten og forteller han har fått problemer med å lukke øyet på denne side og at han har fått en begynnende skjevhet i munnviken. 3. Hva har skjedd og hva kan være bakgrunnen for dette? Vil det endre prioriteringen av pasienten? 4p
4 Oppgave 3 En 70 år gammel mann kommer til deg som primærlege. Han forteller at han har fått problemer med å svelge fast føde. 1. Hvilken undersøkelse må man først gjøre for å utrede hans dysfagi? (1p) 2. Nevn tre mulige årsaker knyttet til utviklingen av cancer øsofagi. (2p) 3. Hvilken radiologisk utredning er nødvendig? (1p) 4. Nevn de to hovedtypene av kreftsvulster som finnes i øsofagus. (1p) 5. Nevn to mulige metoder for palliativ behandling av cancer øsofagi. (2p)
5 Oppgave 4 En 50 år gammel mann har fått påvist cancer ventriculi. 1. Nevn tre mulige symptomer for denne tilstanden. (2p) 2. Hva er de to viktigste undersøkelsene som benyttes ved utredning av denne tilstanden?(2p) 3. Hvilke to behandlingsmodaliteter benyttes ved cancer ventriculi?(2p) 4. Foruten residiv og metastaser, nevn to andre vanlige hendelser eller symptomer som kan opptre etter behandling for cancer ventriculi. (2p) 5. Hva er den gjennomsnittlige prognosen ved cancer ventriculi?(1p) a) meget god (> 90 % overlever 5 år) b) middels (50-70 % overlever 5 år) c) dårlig (< 30 % overlever 5 år)
6 Sensorveiledning Oppgave 1 Poeng 1 a Hva bør gjøres? Legevaktlegen bør kontakte AMK øyeblikkelig og informere om at pasienten trolig har et akutt hjerneslag og be om akutt 1 ambulanseutrykning for akutt innleggelse i sykehus. b. Begrunnelse: 1 Pasienten har akutt fått: Problemer med å bevege h arm = sannsynlig parese i høyre arm Problemer med å snakke = sannsynlig dysartri og/eller afasi. Han har således minst 2 kanskje 3 FAST symptomer Facialisparese: Ingen informasjon om at dette er til stede Armparese: Sannsynlig til stede Språk/Taleproblem: afasi og eller dysartri sannsynlig til stede Ett eller flere FAST symptomer er til stede hos over 80 % av pasienter med akutt hjerneslag Det betyr at han sannsynligvis har symptomer på et akutt hjerneslag. Ved symptomer på akutt hjerneslag skal pasienten innlegges som ø hjelp så raskt som mulig (rød respons) hvis pasienten kan være i akutt mottak innen 6 timer fra symptomdebut. Legevaktlege eller fastlege bør sørge for akutt (hyperakutt)og direkte innleggelse uten forsinkende undersøkelser på legekontor etc. (jfr Nasjonale retningslinjer for behandling ved hjerneslag -Helsedirektoratet 2010) En slik hyperakutt innleggelse er viktig for eventuelt å kunne tilby trombolytisk behandling som har størst effekt hvis det kan gis tidligst mulig etter symptomdebut og senest inne 4,5 timer Ved et akutt hjerneinfarkt dør om lag 2 millioner hjerneceller hvert minutt så det er ingen tid å miste. I dette tilfellet kan pasienten nå fram til sykehuset raskt (innen 1,5-2 timer fra debut?) og effekt av eventuell trombolyse vil da kunne være meget stor. Legevaktlegen bør derfor kontakte AMK øyeblikkelig og informere om at pasienten trolig har et akutt hjerneslag og be om akutt ambulanseutrykning.
7 Poeng 2 a. Årsaker til armparese: 1 -Sirkulasjonsforstyrrelse i CNS- Hjerneslag Hjerneinfarkt ( TIA kan godkjnnes) Hjerneblødning - Infeksjoner i CNS -Tumores i CNS -Abscesser i CNS -Degenerative lidelser i CNS. eks Amyotrofisk lateralsklerose MS - cancer, infeksjoner. - Nevritter /nevropatier pga alkohol, B12 vitamin mangel event andre mangelsykdommer - Diabetes nevropati b. Mest sannsynlige årsak: 1 Hjerneslag er den mest sannsynlige årsak pga Akutt debut av symptomer Flere FAST symptomer: arm + språk/taleproblemer Det styrker også denne diagnosen at pasienten har en del risikofaktorer for vaskulær sykdom og at han er over 60 år som er den aldersgruppe som hyppigst rammes av hjerneslag Mest sannsynlig type hjerneslag Den type hjerneslag som er mest sannsynlig er et hjerneinfarkt fordi: - >85 % av alle hjerneslag er hjerneinfarkt - Pasienten har ikke hodepine eller kvalme. Disse symptomer er relativt sjeldne ved hjerneinfarkt, men er vanlig ved hjerneblødning og styrker her hjerneinfarktdiagnosen
8 3 a. Øyeblikkelig hjelp utredning Poeng 1. CT caput 1 2. EKG 3. Klinisk kjemisk status Slagstatus : Glukose, Hb, Na, K. Kreatinin, CRP, Trombocytter, 1 Hvite, INR Troponin T Godtar også: kolesterol (evt LDL/HDL) Glukose, Hb, INR og mist en til bør anføres for å få full skår 4. Temperatur 5. Oksygenmetning/blodgass b. Begrunnelse Begrunnelse 1: CT caput 1 CT caput er nødvendig for å avklare om hjerneslaget skyldes hjerneblødning eller hjerneinfarkt da symptomene aldri alene kan avgjøre med sikkerhet om det foreligger blødning eller infarkt. CT caput i akuttfasen påviser alltid en akutt hjerneblødning mens infarkter ofte ikke påvises de første timer etter symptomdebut. Om følgende angis så styrker dette besvarelsen men ikke nødvendig for full skår: CT angio brukes i økende grad også som et akutt undersøkelse for å kartlegge karstatus og vurdere atrosklerosegrad og evt indikasjon for operasjon ved karotisstenose MR kan være en aktuell undersøkelse spesielt ved mistanke om infarkter i bakre sirkulasjon som framstilles dårlig på CT, men benyttes vanligvis ikke som en akutt u.s ved innleggelsen. Begrunnelse 2: EKG 0.5 Ekg er nødvendig for å påvise om det foreligger noen hjertelidelse som kan være årsak til hjerneinfarktet eller som det bør tas hensyn til i akuttbehandlingen. Atrieflimmer årsak til omlag % av alle hjerneinfarkter Akutt hjerteinfarkt foreligger hos om lag 5 % av pasienter med akutt hjerneslag og er viktig å oppdage for optimal behandling (Angis en av disse årsaker gis 0.25, Hvis begge gis 0.5) Begrunnelse 3. Klinisk kjemisk status 0.5 Vanlig klinisk kjemisk slagstatus er: Glukose, Hb, Na, K. Kreatinin, CRP trombocytter, hvite, INR Troponin T Viktigst: Glukose: Kan gi slaglignende symptomer ved hypo eller hyperglykemi Høye glukoseverdier >8-10 mmol kan gi økt hjerneskade ved iskemi. Glukosenivå bør derfor alltid bestemmes ved akutt slag. Hb. Lav Hb reduserer evnen til oksygentransport Høy Hb øker viskositeten og kan redusere cerebral blodflow. Elektrolytter: Natrium, Kalium bør være innen de normale grenser for
9 å opprettholde optimal fysiologisk homeostase og normale kalium er også av betydning for å redusere risiko for arytmier INR: Viktig for å avklare at det ikke foreligger økt blødningstendens og er viktigste prøve for å avklare om pasienten bruker antikoagulasjon med warfarin CRP (og hvite blodlegemer); viktig for å avklare om det foreligger noen inflammasjon /infeksjon Kreatinin; Viktig for å avklare om det foreligger nyresvikt og kan også gi indikasjon på om det foreligger dehydrering Troponin: Økt troponin kan indikere akutt hjerteinfarkt som foreligger hos om lag 5 % av akutte slagpasienter og bør avklares raskt Økt troponin foreligger imidlertid også hos % av akutte slagpasienter uten at det nødvendigvis foreligger holdepunkter for akutt hjerteinfark,t, men også da medfører økt troponin en dårligere prognose. Kolesterol : Tas vanligvis først etter 24 timer, men kan tas akutt Er en risikofaktor for karsykdom og hvis ikke meget lave verdier bør statinbehandling gis i sekundærprofylakse Begrunnelse for glukose og minst 2 klinisk kjemiske prøver til, er nødvendig for full skår Begrunnelse 4: Temperatur. Det er viktig å måle temp fordi forhøyet temp/ feber kan øke størrelsen på et hjerneinfarkt og forhøyet temp bør senkes Begrunnelse 5: Oksygenmetning Akutte slagpasienter bør ha minimum oksygenmetning på 95 % for å sikre god oksygenering til hjernen, og det bør om nødvendig gis oksygen for å nå dette målet Begrunnelse for en av disse ( 4 eller 5) gir full skår 0.25 Maks 3 poeng
10 4. Hjerneinfarkt er den mest sannsynlige tilstand. Poeng a. Mulige risikofaktorer: Høyt blodtrykk 0.5 Røyking 0.25 Lite mosjon 0.25 Hjertebank kan være perioder med atrieflimmer 0.25 Vektøkning kombinert med tørste og hyppig vannlatning 0.25 sammen med litt slapphet kan tyde på at pasienten kan ha utviklet diabetes type 2 Økt vekt er alene også en risikofaktor, men ingen sterk risikofaktor for hjerneinfarkt Stress kan være en risiko faktor for hjerneinfarkt, men definisjon av hva som er stress og hvor høy risiko stress medfører er uavklart Anføring av en av disse (vekt eller stress) er tilstrekkelig for full skår 0.25 Alder over 60 år en sterk risikofaktor for hjerneinfarkt da 90 % av 0.25 hjerneinfarkter rammer personer > 60 år b. Sekundær profylakse program: Livstilsråd: Røykestopp (Reduserer risiko for slag) 0.25 Økt mosjon helst minst 30 min 3 ganger per uke (Red risiko for slag) 0.25 Kosthold med mer fisk og grønnsaker frukt mindre salt og kjøtt/fett ( Reduserer risiko for slag) Blodtrykksbehandling (mål BT<140/90)(Reduserer risiko for slag) 0.50 Antitrombotisk behandling: (Red risiko for slag) 0.50 Platehemmende behandling med ASA + dipyridamol ( Persantin ) eller clopidogrel (Plavix) monoterapi er den aktuelle antitrombotiske regime hvis ikke atrieflimmer.. (Å anføre kun ASA = 0.25) Hvis atrieflimmer er behandlingen warfarin ( Marevan) (Bedre profylakse enn platehemmer ved atrieflimmer) Ett av disse antitrombotiske behandlingsregimer er tilstrekkelig å anføre for å få full skår hvis det begrunnes Kolesterolsenkende behandling med mål LDL < 2.0 noe som 0.25 gjør at de fleste pas med hjerneinfarkt bør få kolesterol senkende behandling med statin + kostråd ( Red risiko for slag) Hvis diabetes. Kostholdsråd, mosjon vektreduksjon og 0.25 event medikasjon: Perorale antidiabetika. Ved utilstrekkelig blodsukkerkontroll : Insulin( Red risiko for slag) Maks 4 poeng
11 Oppgave 2. 1a. Diagnoser: Spyttkjerteltumor, benign (pleomorft adenom vanligst) eller malign Spyttstein Infeksjon (sialoadenitt) b) Spørsmål ved anamnese: 1. Spør om variasjon i størrelse. Ved spyttstein varierer kulen i størrelse relatert til måltider. 2. Spør om feber og smerter. Ved infeksjon er det feber og smerte. 3. Spør om den har vokst raskt eller langsomt. Maligne svulster vokser fortere enn benigne. Klinisk undersøkelse: a) Inspeksjon og palpasjon: Infeksjon gir rubor og palpasjonsomhet og evt. puss fra papillen. Maligne tumorer kan være knudrete, harde og fikserte i motsetning til benigne, og de maligne kan være assosiert med facialisparese og/eller halsmetastaser. 2a. Nei en kan da skade facialisgrener da disse kan gå over tumor. Dessuten kan en komme for nær en malign tumor (som skal fjernes med større margin) og dersom det er en benign parotistumor så er den hyppigste pleomorft adenom som kan gi multiple recidiver (som igjen kan bli maligne) dersom en ekstirperer kapselnært. b) Det må gjøres en punksjonscytologi for diagnose. (Ved tumor kan billeddiagnostikk hjelpe for planlegging av størrelse av inngrep men ikke for diagnose.) Dett kan gjøres selv eller ved henvisning til spesialist/poliklinikk, for eksempel tumor colli poliklinikk ved ØNH. 3. Det har oppstått en perifer facialisparese pga. innvekst fra tumor, noe som indikerer at denne er malign. Pasienten må dermed prioriteres til hurtig utredning ved sykehus.
12 Oppgave 3 1. Øsofagoastroduodenoscopi med biopsi, (eller gastroscopi med biopsi) (1p) 2. Alkohol, Barrets øsofagus, refluxsykdom, virus? tobakk? (alle gir poeng, max 2) 3. Thoracoabdominal CT (1p) 4. Plateepitelcarcinom, adenocarcinom (1p) 5. Stent i øsofagus, kjemoterapi, stråling, PEG-sonde til ventrikkelen (alle gir poeng, max 2) Oppgave 4 1. Nedsatt appetitt, kvalme, oppkast, hematemese, vekttap, anemi, smerter, dysfagi, palpabel tumor (alle gir poeng, max 2) 2. Gastroscopi med biopsi, CT-thorax-abdomen (2p) 3. Kirurgi, kjemoterapi (2p) 4. Vekttap, malnutrisjon, anemi pga. manglende B12 og folat (alle gir poeng, max 2) 5. c) dårlig (1p)
Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden
DetaljerSkriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden
DetaljerSkriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)
NTNU Det medisinske fakultet Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B 24. Mai 2012 Sensurfrist: 14.juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 37 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100.
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerGenerell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerBokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden
DetaljerHvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?
Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling
DetaljerESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014
ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.
DetaljerPraktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus
Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde
DetaljerOppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD
Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk
DetaljerHenvisning til radiologisk undersøkelse
Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000
DetaljerSTATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD
STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD ORGANISERING AV ARBEIDET 5 HOVEDOMRÅDER Informasjon til befolkningen Tid til sykehuset Door to needle time Implementering av sjekkliste Fall Målinger Informasjon
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerUtredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14
Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,
DetaljerRapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.
Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode
DetaljerErfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser
Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerNamdal legeforum
Namdal legeforum 12.11.15 Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling Nytt helhetlig pasientforløp ved hjerneslag. Gå inn via hnt.no. Klikk
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerPraktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital
Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over
Detaljer6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)
Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerUtredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF
Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin
DetaljerDel 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerEn kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013
http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Antall sykehus tilknyttet Norsk hjerneslagregister Årsrapport
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerRiksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer
Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009
DetaljerINKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?
INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner
DetaljerStruma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm
Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerBarkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.
BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose
DetaljerErfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerAkutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014
Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb
DetaljerNorsk hjerneslagregister
Norsk hjerneslagregister Akuttskjema 0 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 0.0.0 Personnr Navn Inklusjonskontroll. Pasienten har hjerneslagdiagnose i henhold
DetaljerSkriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2012 Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 20.august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på xxx sider inklusive forsiden
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSAKU10214 Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Ann-Chatrin
DetaljerRadiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -
Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.
DetaljerAkuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål
Akuttbehandling av hjerneslag Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Hva er hjerneslag? Subaraknoidalblødning (rumpert aneurysme, AV malfomasjon,hodetraume) Intracerebral blødning (hypertensjon)
DetaljerVent på gangen til du hører startsignalet.
STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerLeverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke
Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert
DetaljerHjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell
DetaljerDen akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
DetaljerBokmål. Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10
NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 26. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 Tirsdag 5. juni 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 30 sider inklusive forsiden
DetaljerUtredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerMRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE
Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig
DetaljerPasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?
Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal
DetaljerHjerneslag hva er allmennlegens oppgaver?
Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver? Spørsmål Hva bør allmennlegen gjøre ved mistanke om hjerneslag? Hvordan skjer utredning og behandling i sykehus? Hvordan bør allmennlegen følge opp pasienter etter
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerOrdinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008
Ordinær eksamen m sensorveiledning, MEDSEM7R, grunnstudiet i medisin våren 2008 Fredag 23. mai 2008, kl. 9.00-14.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 2 fagområder:
DetaljerTrygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?
Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus
DetaljerFORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten
FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerHedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01
Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte
DetaljerCancer Ventriculi. Ola Røkke
Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerMistanke om snoking i kjernejournal
Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerLegevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø
Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerBlodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens
Detaljerpressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider
Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.
DetaljerPrioriteringsveileder blodsykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerTilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?
Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerPraktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim
Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerMedisinsk biokjemi: Rekvirering og svar
OSKE 2019 IIAB Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhe E- post t Gustav Mikkelsen IKOM Medisinsk biokjemi Gunhild Garmo Hov IKOM Medisinsk biokjemi Eksaminatorer
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi
Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder
DetaljerFinansklagenemnda Skade
Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2015-331 24.9.2015 Agria Dyreforsikring Dyr Livsverdierstatning for hund bakenforliggende årsak dokumentert? krav om obduksjon? Sikredes hund Maja ble avlivet 21.10.14.
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerAkutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus
Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi
DetaljerDiaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse
Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.
Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder
DetaljerGi et beskrivende navn Kun til internt bruk
Det medisinske fakultet Eksamensdokument Mal for spørsmål og sensorveiledning av kortsvarsoppgaver Utarbeidet av Cicilie Nordvik, Maria Radtke, Ingunn Bakke, Anne Vik, Marte Laugen og Tobias S. Slørdahl
DetaljerSkriftlig eksamen MD4011 Semester IAB kull 12
Sensurfrist:??. juni 2013 Skriftlig eksamen MD4011 Semester IAB kull 12 BOKMÅL Dato eksamen Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 00 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100. Det kreves 65
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
DetaljerForebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10
Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad
Detaljer