STRATEGISK NÆRINGSPLAN

Transkript

1 STRATEGISK NÆRINGSPLAN Del 1: Plangrunnlag side 0 av 37

2 Forord Næringsutviklingsarbeidet i kommunal regi blir tradisjonelt oppfatta som tilrettelegging og sal av industri- og næringsareal. Gjennom prosessen med Strategisk Næringsplan (SNP) har det vore ei bevisstgjering på at kommunen sine oppgåver som næringsutviklar er langt større og meir omfattande. Plana drøftar og peikar på tiltak som femnar om alt frå kulturhus til omdømmebygging og identitetsskaping. Tilgang på gode og tilpassa næringsareal er viktig, men Strategisk Næringsplan for Fræna kommune har, gjennom val av strategiar og mål, peika på at utviklinga av næringsliv og arbeidsplassar også i svært stor grad er avhengige av og er prisgjeve eit spekter av generelle, kommunale innsatsfaktorar. Herunder kan vi nemne t.d. utdannings- og barnehagetilbod, kulturtilbod, offentleg (og privat) sørvis, tilrettelagte bustadområde, friluftstilbud, kommunikasjonar, tilgang på kvalifisert arbeidskraft o.s.b. Sagt på ein annan måte vil suksessen i næringsutviklingsarbeidet i stor grad avhenge av attraktive lokalsamfunn, attraktiv kommune og attraktiv region. Føremålet med ein Strategisk Næringsplan er å utarbeide ei omforent og næringspolitisk plattform for. I dette ligg det at det skal utarbeidast langsiktige mål og strategiar for det næringspolitiske arbeidet i kommunen som politikarar, offentleg forvaltning og næringslivet er einige om, og som fungerer som utgangspunkt for konkrete satsingsområde og samarbeidsprosjekt. Det har derfor vore fokusert mykje på deltaking og involvering i planprosessen både for å sikre at plana vert omforent og at flest mogeleg føler eigarskap til plana og tiltaka. I dette bildet er planperioden fram til 2021 lang tid og det vil derfor vere uråd og heller ikkje ønskjeleg at plana seier kva konkrete tiltak som skal gjerast i t.d eller 2018, men at den peiker på retningar og fokusområde. Det viktigaste grepet det vert lagt opp til er at SNP skal vere ein sjølvsagt og naturleg arbeidsreiskap i det ordinære, kommunale plansystemet. Det er i arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan at målsetjingane med tilhøyrande handlingsplan vert følgt opp med konkrete og målbare tiltak, som i neste omgang vert evalutert og målt gjennom kommunen si årsmelding. På same vis bør næringsplana danne basis for Fræna Næringsforum sine årlege arbeidsprogram med tilsvarande evaluering i deira årsmelding. Det er no arbeidet verkeleg byrjar, - og vi utfordrar DEG til å hjelpe oss slik at denne plana får reell tyding på utviklinga av kommunen og næringslivet vårt. Elnesvågen den 15. mai 2010 Per Øvermo rådmann Geir Tore Vestad Prosjektleiar og næringskonsulent side 1 av 37

3 Innhald Forord Innleiing Kommunale og regionale føringar Kommunale føringar Overordna mål for næringsareala: Overordna mål for utvikling av areal til handel m.m. : Overordna mål for bruk og vern av sjøområde: Overordna mål for primærnæringa Satsingsområde i Økonomiplana Regionale føringar Regional utvikingsplan for Molde og Romsdal Fylkesplan : Utfordringar og generelle utviklingstrekk Sentrale utfordringar Lokale utfordringar Folketal Sysselsetting Pendling Utdanning Kommunebarometer Næringslivet Nyetableringar Detaljhandel og sørvis Reiselivsnæringa Utvikling av industri Andre viktige bedrifter Nye mulegheiter Næringsareal Roller og virkemidlar Harøysund Næringspark AS Fræna Næringsforum AS Framtidsscenarier for Mål for næringsarbeidet i Fræna Overordna mål for strategisk næringsplan: Fokusområde for næringsplanen: Overordna målsettingar Arealdisponering Detaljhandel og sørvis senterstruktur i Storhandel Industri Trong for utvikling av nye næringsområde Handlingsplan Sjå eige dokument Vedlegg Vedlegg 1 Prosess og metode Vedlegg nr 2 Næringar/verksemnder i Fræna fordelt etter krinsar side 2 av 37

4 1 Innleiing Kommunane har hovudansvaret for å utforme dei regionale strategiane i nærings- og distriktspolitikken. Planlegginga skal skje innafor ramma av nasjonale mål og interesser, og i nært samarbeid med næringslivet. Målsetting med planen er å utvikle strategiar for å oppnå overordna mål i kommuneplanen og følgje opp eitt av kommunen sine satsingsområde. Det vart utarbeidd ei strategisk næringsplan først på 1990-talet, som vart vedtatt i kommunestyret 4. mai Denne plana har ikkje vorte rullert sidan og det er vel rett og seie at denne plana heller ikkje har hatt ønskt effekt grunna manglande medvirkning og prosess under utarbeiding av plana. I prosessplana (sjå vedlegg 1 på side 30), som har vore førande for arbeidet med føreliggjande plan, vart det lagt opp til ein brei medvirkning i planprosessen. Dette for å sikre engasjement og eigarskap for å unngå at planen hamnar i skuffen og at plana vert eit reelt arbeidsreiskap som får praktiske konsekvensar for nærings- og tiltakarbeidet i framover. Kva er ein strategisk næringsplan? Ein strategisk plan gir retninga for ei ønska næringsutvikling for ei 12-års periode, med ein handlingsdel (konkrete tiltak/aktivitetar) på 4 år som rullerast kvart år. Deltakarar i planprosessen Arbeidet med føreliggande plan har det vore ein brei prosess, med svært god oppslutning frå alle deler av næringslivet og ulike kommunale og andre offentlege organ gjennom deltaking på heile 4 semninar; scenarioseminar, strategiseminar, tiltaksseminar og arealseminar. På kvart av seminara var det god deltaking på mellom 30 og 50 deltakarar. Ei eiga arbeidsgruppe var sett ned til å stå føre det praktiske arbeidet, førebu seminara og bearbeide resultata etterpå. Arbeidsgruppa har vore slik samansett: Kommuneplanleggjar Åsa Fredly, einingsleiar Rune Iversen, prosjektleiar Ragnar Johansen, dagleg leiar i Fræna Næringsforum Tove Henøen og næringskonsulent Geir Tore Vestad. Næringskonsulent Geir Tore Vestad har vore prosjektleiar og sekretær. Sjå elles prosessplana som følgjer som vedlegg 1 bakerst i dette planadokumentet. side 3 av 37

5 2 Kommunale og regionale føringar 2.1 Kommunale føringar Næringsplanen er forankra i kommuneplanen sin samfunnsdel Eit av satsingsområda her er tilrettelegging for næringsutvikling og det er sagt at satsingsområdet skal følgjast opp med ei kommunedelplan for strategisk næringsutvikling. I tillegg har kommuneplanen sin samfunnsdel også overordna mål om at skal fremje god infrastruktur og næringsutvikling og at: skal vere ein leiande landbrukskommune. Når det gjeld oppfølging av det siste punktet syner ein til Kommunedelplan for landbruk vedteken i mars Forutan dei nemnte mål og satsingsområde frå kommuneplanen sin samfunnsdel, har ein også føringar for næringsutviklinga i kommuneplanen sin arealdel : Overordna mål for næringsareala: vil leggje til rette for: næringsareal som er tilpassa ulike bedrifter sine krav til kommunikasjonar, kommunaltekniske anlegg, energitilgang og miljøkrav utvikling av eksisterande industriareal i samarbeid med etablert industri utvidingsareal der dette måtte vere naudsynt at det gjennom næringspolitikken og marknadsføring blir interessant å utvikle industrielle miljø Overordna mål for utvikling av areal til handel m.m. : Ved val/utvikling av areal til handelsføremål skal kommunen: søke å finne utvidingsareal der dette er mogeleg gjennom planløysingar leggje til rette for gode samspelseffektar mellom ulike bransjar innan handel / næring og andre samfunnsfunksjonar føreslå utbyggingsrekkefølgje etter strategiske vurderingar Overordna mål for bruk og vern av sjøområde: I dei nære landområda til sjøen (100 metersbeltet) og i sjøen ut til grunnlina skal kommuneplanen: setje av naudsynte areal til sjørelatert verksemd (t.d. hamner, mottaksanlegg for fiskeflåten, lokalitetar for fiskeoppdrett og anna havbruk) Overordna mål for primærnæringa Jordbruksnæringa har ei sterk stilling i, med store ringverknader, både økonomisk, kulturelt og sosialt. Næringa er grunnlaget for mykje av verksemda innan den lokale industrien og handelen, og er vesentleg når det gjeld å oppretthalde busettingsstrukturen i kommunen. Fræna er den største jordbrukskommunen i fylket ( og side 4 av 37

6 største mellom Stavanger og Trondheim) når det gjeld produksjon av mjølk og storfekjøtt. Det er bøndene som steller og haustar kulturlandskapet, og som skapar det som gir nokre av dei gode naturopplevingane i kommunen. Landbruket er ei viktig næring i kommunen. Arbeidsmengda i landbruket er stipulert til om lag 350 årsverk, i tillegg kjem mange årsverk i avløysing. Skogbruksnæringa i kommunen er hovudsak tilleggsnæring til jordbruket, men det er likevel betydelege verdiar av skogen. Til dette høyrer òg verdien av jakt og rekreasjon. I landbruksplana for er det definert eit hovudmål: 1. skal bidra til å vidareutvikle landbruket innanfor dei rammene som blir gitt nasjonalt. vil søke å ta vare på landbruksinteressene med omsyn til samfunnsinteressene og naturgrunnlaget Av lokale tiltak som kan bidra til å dette målet refererer Landbruksplana føljande: 1. Bidra til å styrke eksisterande bruk, samt utvikle ny verksemd knytt til gardsbruk gjennom aktiv bruk av BU- midlar. Ulike støtteordningar bør gjerast kjent for brukarane. 2. Bidra til ei arealplanlegging som ivaretek landbruket, det biologiske mangfaldet og samfunnsinteressene. 3. Bidra til auka aktivitet i skogen og betre forvaltning av utmarka. 4. Arbeide for ei berekraftig viltforvaltning som tek vare på ein balanse mellom beitegrunnlaget og storleiken på viltstamma Satsingsområde i Økonomiplana Næringsutvikling har stått som særskilt satsingsområde i sine økonomiplanar i ein årrekkje. I sist vedtekne Økonomiplan frå står det føljande: I tillegg til dei overordna måla vidarefører ein kommunen sine satsingsområde frå tidlegare økonomiplanar med visse modifikasjonar. Kommunen skal satse på fire område for å realisere kommunen sin visjon og overordna mål: Tilrettelegging for: ~ Næringsutvikling ~ Bustadbygging ~ Gode bu- og oppvekstvilkår ~ Identitetsbygging, kultur- og trivselstiltak side 5 av 37

7 2.2 REGIONALE FØRINGAR Regional utvikingsplan for Molde og Romsdal I 2007 vart det utarbeidd ei strategisk utviklingsplan for Romsdal. Denne gjev føringar for kommunen sitt næringsarbeid. I framlegget til plan er det sett fokus på: Romsdal Ville, Våge, Vinne! 1. Vinne kampen om innbyggerne Bolyst 2. Verdiskaping 2.1 Kompetanse 2.2 Kommunikasjoner 2.3 Energi 2.4 Reiseliv 3. Molde som motor 4. Samarbeid Fylkesplan : Fylkesplana peikar ut 3 fanesaker for planperioden: Kultur, Kompetanse og Verdiskaping. Det som i størst grad rører med problemstillingane i vår Strategiske Næringsplan vert oppfanga i fanesak Verdiskaping. Hovudmål for fanesak Verdiskaping: Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman medverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. Fylkesplana har lista opp 13 resultatmål for Verdiskaping: 1. Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. 2. Større og mindre tettstader skal gjerast attraktive for busetting og lokalisering av næringsverksemd. 3. Auka innovasjonstakt og fleire nyetableringar med auka overlevingsgrad, samanlikna med nivået i Auka FoU-aktivitet i næringslivet og offentleg sektor, samanlikna med nivået i For å betre konkurransevilkåra til industrien, skal det byggjast opp gode kunnskapsmiljø rundt industriklyngene. 6. Petroleumsverksemda i Møre og Romsdal skal vidareutviklast og verdiskapinga aukast, samanlikna med situasjonen i Det skal vere fleire og meir økonomisk levedyktige natur, kultur- og opplevingsbaserte verksemder i Møre og Romsdal samanlikna med KIFT-næringane skal utgjere ein større del av sysselsetjinga i Møre og Romsdal samanlikna med side 6 av 37

8 9. Det skal utarbeidast og settast i verk ein strategi for lokalisering av statlege kompetansearbeidsplassar i Møre og Romsdal. 10. Verdiskapinga i landbruksnæringa skal oppretthaldast eller aukast, samanlikna med 2008, gjennom satsing på fornya driftsapparat, rekruttering og solide produksjonsmiljø. 11. Møre og Romsdal skal framleis vere det største sjømatfylket, og sjømat frå Møre og Romsdal skal oppretthaldast som eit kvalitetsomgrep. 12. Kraftforsyninga i Møre og Romsdal skal betrast gjennom auka lokal produksjon og betre infrastruktur samanlikna med Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal kvart år reduserast, slik at vi oppfyller nasjonale og internasjonale klimamål. side 7 av 37

9 3 Utfordringar og generelle utviklingstrekk 3.1 Sentrale utfordringar I dagens samfunn må den lokale næringsutviklinga sjåast i samanheng med dei internasjonale hovudtrendane. Tilhøve ein må ta omsyn til kan mellom anne vere: - Globalisering av økonomien og auka bruk av internasjonale marknader - Den globale finanskrisa - Norsk vegring mot å ta i bruk gass i Noreg - IKT- revolusjonen og fokus på miljøspørsmål - Mangel på kraft - Raskare endringar og auka krav til effektivitet - Auka kompetansekrav 3.2 Lokale utfordringar Det er avgjerande viktig å stimulere til auka tilflytting slik at den balanserer for utflyttinga frå kommunen. Dette for å motverke forgubbing og nedgang i folketalet. Utflyttarane er dominert av aldersgruppa år. Det er viktig å være merksam på at dei gruppene som er potensielle tilflyttarar i åra framover vil ha nye krav til arbeidsplassar og bustadskvalitetar. Vi må derfor auke merksemda mellom folk flest på tydinga av eit sterkt kommunesenter, og at samhaldet mellom bygdene må verte betre. må byggje identitet, slik at innbyggjarane kjenner seg stolt av eigen kommune. Då vert banda sterkare og vegen attende til Fræna kortare etter endt utdanning. Dette er også ein viktig føresetnad for å stimulere til rekruttering av mange, gode Frænaambassadørar, som finn det naturleg marknadsføre heimkommunen ute. Sjølv om Fræna er ein stor primærnæringskommune, syner talet av sysselsette i primærnæringane fallande tendens. Vi må derfor møte strukturendringane innan landbruk og fiske, og stimulere til at desse næringane vert omstillingsdyktige og robuste nok til å møte desse utfordringane i framtida. Fræna må finne si styrkje og bruke dette bevisst i det regionale samarbeidet. 3.3 Folketal Tal innbyggarar Figur 1: Folketalsutviklinga for Fræna dei siste 10 åra År Fig. 1: Utviklinga i talet på innbyggarar i i perioden Folketalet i Fræna har hatt ein jamn og relativ høg vekst heilt sidan kommunesamanslåinga tidleg på 1960-talet, noko som plasserer Fræna mellom dei 5 folkerikaste kommunane i Møre og Romsdal. Første kvartdel av dette tiåret svinga folketalet noko, medan folketalet har synt ein jamn og høg vekst sidan I løpet av 2009 auka folketalet i med 79 innbyggarar slik at innbyggartalet i Fræna per 1. januar 2010 var side 8 av 37

10 Aldersgruppene 13 til 15 år og år er dei som vil utgjere basis som arbeidskraft i næringslivet i kommunen i tida framover. Innan begge desse gruppene har det vore ein vekst frå år 2000 til i dag. Tal innbyggjarar Tal innbyggjarar år år år år År År Gruppa år har hatt ei auke på 10 % og gruppa år har hatt ei auke på 7,5 %. Også i gruppa år har det vore ei auke i talet på innbyggarar på 4,5 %. Ut i frå desse tala vil det seie at Fræna kommune har hatt ein auke i tal innbyggarar som er i arbeidsfør alder. Men, bildet er likevel noko meir komplisert enn det (sjå fig 2). Fig. 2: Utviklinga i talet på innbyggarar i alderen år, og år i i tida 2000 til 2008 (SSB). Det som er den store bekymringa, er at det er ein nedgong i talet på innbyggjarar mellom 20 og 44 år, medan det er ei auke i talet på dei mellom 45 og 67 år. Om nokre år vil fleire av desse vere pensjonistar og vi vil miste ein stor del av arbeidsstokken. 3.4 Sysselsetting Ved utgangen av 2008 var over 70 % av dei arbeidsdyktige innbyggjarane i i alderen år, sysselsett. Sysselsettingsandelen er høgst innanfor aldersgruppa år og år. Blant menn mellom år, er heile 92,2 % av dei arbeidsdyktige i arbeid. Vi kan sjå ei tydelig skilnad i sysselsettinga mellom kvinner og menn (sjå tab. 1). I % av arbeidsdyktige innbyggjarar Aldersgruppe Kvinner Menn Sysselsette personar totalt år 70,8 77, år 49,9 46, år 74,1 82, år 83,0 87, år 85,4 92, år 66,8 74, år 15,4 28,6 113 Tab. 1: Sysselsettinga i ved 4. kvartal 2008 (SSB). Tala gjelder busett i kommunen i alle aldersgrupper. I alle aldersgrupper er sysselsettinga størst i den mannlege delen i befolkninga. Vi kan og merke oss at det er fleire mannlege arbeidstakarar som står i arbeid etter nådd pensjonsalder. har eit ettermåten robust og allsidig næringsliv. Sjølv om Fræna blir sett på som den store jordbrukskommunen i fylket og på Vestlandet, ser vi likevel at det er mange næringar som er større og/eller sidestillt med primærnæringane. Som vi ser av kakediagrammet på neste side er sektoren industri over dobbelt så stor som primærnæring side 9 av 37

11 med over 20% av sysselsatte. Også varehandel, hotell og restaurant og transport er store innanfor privat sektor. Offentleg sektor utgjer heile 33%. Sysselsette per 4. kvartal 2007, etter arbeidskommune og næring Kulturell og personlig tjenesteyt 2 % Helse- og sosialtjenester 19 % Uoppgitt 1 % Jordbruk, skogbruk og fiske 9 % Industri og bergverksdrift 20 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 6 % Undervisning 8 % Forr.tjenesteyting, eiendomsdrift 2 % Finansiell tjenesteyting,forsikring 1 % Transport og kommunikasjon 11 % Kraft- og vannforsyning Bygge- 0 og % anleggsvirksomhet 8 % Varehandel, hotell- og restaurantv. 13 % Arbeidsledigheita ved utgangen av 2008 var på 51 personar i, som tilsvarar 1 % av den arbeidsføre befolkninga. Om ein ser på fordelinga mellom kjønn, var 29 menn arbeidsledige (1,1 %) og 22 kvinner arbeidsledige (0,9 %). 3.5 Pendling I 2007 var det totalt 4951 personar med bustad i kommunen som var sysselsett. Det er ei auke på over 129 personar i frå Av desse var det 2813 personar som og hadde arbeidsstaden sin i kommunen. Totalt 3534 personar hadde ein jobb i kommunen (sjå tab. 2). Næringstype Sysselsette med bustad i kommunen Innpendling Utpendling Sysselsette med arbeidsstad i kommunen I alt, alle næringar Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass Industri og bergverksdrift Kraft- og vassforsyning Bygge- og anleggsverksemd Varehandel, hotell- og restaurantverksemd Transport og kommunikasjon Finans, forretningsm. tj. Yting Offentlig forvaltning og annen tenesteyting Uoppgitt Tab. 2: Sysselsetting i i side 10 av 37

12 I 2007 pendla 721 personar inn til. Utpendlinga er betydeleg større og gjaldt 2138 personar i Hovudsakleg pendlar innbyggjarane i kommunen til Molde (sjå vedlegg 1 i tab.3), men mange reisar og til Eide, Nesset, Aukra, Ålesund og Kristiansund for å jobbe. Den største gruppa innpendlarar kjem i frå Molde, men det kjem og mange frå Eide for å jobbe i kommunen. Arbeidsstadskommune Molde Ålesund Kristiansund Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Sunndal Molde Kristiansund Herøy Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Tab. 3: Dei viktigaste pendlingsstraumane til og frå i 2007 (SSB). Bustadkommune 3.6 Utdanning I 2008 hadde 46,4 % av innbyggjarane i fullført høgare utdanning utover Antal utdannede Grunnskolenivå Videregåendeskolenivå Utdanningsnivå Universitets- og høgskolenivå kort Fig. 3: Utdanningsnivå i i 2000 og 2008, personar 16 år og over. Universitets- og høgskolenivå lang grunnskulenivå (vidaregåande, høgskule- eller universitetsgrad), ei lita auke frå 2000 då 40,0 % av innbyggjarane hadde høgare utdanning utover grunnskulenivå. Om ein ser på dei innbyggjarane som berre har utdanning på grunnskulenivå, har den delen av befolkninga blitt redusert frå 2000 til 2008 med 4 prosentpoeng. Delen side 11 av 37

13 av innbyggjarane som har fullført vidaregåande skule, kort eller lang høgskule/universitetsutdanning har auka i same periode. Det har vore en spesielt positiv vekst for høgare utdanning på 1 til 4 år, der 7,8 % av innbyggjarane fullførte denne type utdanning i 2000 medan 10,1 % hadde fullført i Derimot har det vore berre ei lita auke i talet på dei som har fullført lang universitets- /høgskoleutdanning på lengre enn 4 år (sjå fig 3). Det er flest kvinner som har fullført høgare utdanning på 1-4 år i kommunen, både i 2000 og i Talla frå 2008 viser at det var 298 menn som fullførte kort høgare utdanning, mens heile 631 kvinner gjorde det same. Derimot er det færre kvinner enn menn som fullfører lang universitets-/høgskoleutdanning (lengre enn 4 år). Det ser ein både i 2000 (20 personar) og 2008 (45 personar). Her dominerar menn med 76 personar med høgare utdanning på meir enn 4 år i 2000 og 87 personar i Kommunebarometer Kommunebarometer er ei samanstilling av folkehelsestatistikk som gir eit bilde av nokre utvalte indikatorar innafor demografi og sosioøkonomiske faktorar, risikofaktorar, beskyttande faktorar, helsetilstand og helsetenester i kommunen. Figur 4 viser avvik (i prosent) mellom, Møre og Romsdal fylke og det som er snittet for Noreg. Verdiar innafor den blå ringen er eit teikn på betre resultat enn landet forøvrig. For meir informasjon angåande statistikken gå inn på denne nettsida: Figur 4. Kommunebarometer for (Møre og Romsdal og heile landet) som presentert på kommunehelseprofiler (Sosial og helsedirektoratet) side 12 av 37

14 viser eit betre resultat enn landet forøvrig på mange område. Ut i frå presentasjonen av kommunen i kommunebarometeret ser vi at Fræna skil seg litt ut frå Møre og Romsdal og snittet for landet på spesielt to område; grunnskule og heimebuarar med høg timesinnsats. Her er grunnskule meint som del personar i aldersgruppa år med grunnskulenivå som høgaste fullførte utdanning. Når det gjeld heimebuarar er dette området også påpekt i RO- rapporten (Analyse av pleie- og omsorgstenesta) som vart utarbeidd for i 2007, og er ikkje nødvendigvis eit teikn på feil disponering av midlar. 3.8 Næringslivet Nyetableringar I begynninga av 2007 var det registrert i alt 20 nye føretak i kommunen. Av desse var 19 nyetableringar og eit eigarskifte Detaljhandel og sørvis Generelle utviklingstrekk Innanfor detaljhandel og sørvis har det skjedd ei sterk strukturendring og sentralisering dei siste 10-åra. Mange av nærbutikkane i grendene er nedlagt, medan det har vore ein konsentrasjon av handels- og sørvisbedrifter i Elnesvågen. Daglegvarehandelen er samla i få og store kjedebutikkar. Elnesvågen har dei siste åra styrka sin posisjon som handelssentrum i kommunen og i Ytre Romsdal og Nordmøre. Innan servicenæringen er det offentleg tenesteyting som er størst. I dei store linjene ser sørvisnæringa i Fræna slik ut: Om lag 50 butikkar innanfor dei fleste bransjar i Elnesvågen Mindre sørviskonsentrasjonar i Bud, Malmefjorden og Hustad/Farstad Nærsørvis/ daglegvare i nokre grender Offentlege kontor i Elnesvågen Offentlege skule og helsetilbod Fengsel og Politiets ATK sentral på Farstad Handelsanalyser har, saman med Fræna Næringsforum og ekstern konsulent, gjennomført ei handelsanalyse for Fræna. Dette var ei oppfølging av handelsanalysen som vart gjennomført i Med denne siste analysen har vi tal som syner tal og endringar frå og I 1998 synte analysen at det var ein handelslekkasje på heile 100 millionar ut av kommunen. Talla frå 2006 syner ein handelslekkasje på 160 millionar. Forbruket har auka i perioden, men sjølv om Fræna har utvikla seg i takt med kommunane elles i regionen, har vi ikkje klart å redusere handelslekkasjen. Det positive her er at vi har eit stort potensial i nærmarknaden vår! side 13 av 37

15 Varegruppa breitt vareutval (d.v.s. vesentleg daglegvarer) har hatt ein klar omsetningsauke, medan forbruket har auka meir. Dette inneberer at denne varegruppa har redusert dekningsgraden frå 72 om 68 og til 66%. Varegruppa drikkevarer, som femnar om Vinmonopolet sine produkt er for 2006 kome opp i ein dekningsgrad på 75%. Trelast er i denne kommunen ei spesiell varegruppe med ein betydelig distributør som sel til heile regionen og utover denne. Dette har ført til ein svært stor salsauke og også til ein ekstremt høg dekningsgrad, som då har den naturlege forklaring som nemnt ovanfor. Det er typisk for utviklinga med utbygging av store kjøpesenter i nabokommunane at dekningsgraden for klede og sko går ned. I Fræna stemmer dette for klede, medan dekningsgraden på sko har vore aukande i takt med etablering av nye skobutikkar. Fargevarer har hatt ein jamn auke i perioden. Blomster og planter har også volumauke i perioden totalt. Tapet og golvbelegg har også noko auke. Disse butikkane trekkjer folk til kommunen. Enkeltbransjar med nedgang: Baker og konditorvarer har gått betydeleg ned i perioden. Det har også dekningsgraden på antikviteter. Stabile enkeltbransjar Apotekvarer ligg på eit stabilt nivå kva gjeld dekningsgrad i perioden. Elektriske artiklar har hatt ein liten oppgang, medan gruppa bøker, papir, aviser m.m. har nokså stabil dekningsgrad. I tillegg manglar Elnesvågen butikkar som er meir spesialisert på kjøkenutstyr, glas og steintøy. Ref. konsulent Gregor Kummen, så er suksessfaktorar for å redusere handelslekkasjen følgjande: Fleire kvadratmeter under same tak Felles marknadsføring og felles opningstider Felles drift Offentlege arbeidsplassar : har per , 815 tilsette som er fordelt på 577 årsverk. Av desse er det 672 kvinner og 143 menn. Når det gjeld fordelinga av årsverk utgjer kvinnene 466 årsverk mens mennene utgjer 111 årsverk. Dei fleste tilsette har sitt arbeid innan pleie- og omsorgssektoren. Elles er dei fordelt på skuleverket, barnehagane og kommuneadministrasjonen. Fræna vidaregåande skule, Elnesvågen Ein fylkeskommunal arbeidsplass med ca. 90 tilsette NAV Fræna, Elnesvågen Ein statleg arbeidsplass med 14 tilsette side 14 av 37

16 Politiets ATK-sentral, Farstad Ein statleg arbeidsplass med 25 tilsette Hustad fengsel, Farstad Ein statleg arbeidsplass med ca.50 tilsette Fræna lensmannskontor, Elnesvågen Ein statleg arbeidsplass med 8 tilsette + ev. politistudentar Posten Postkontora i Fræna er no nedlagt og denne tenesta er overført til Post i butikk Mulegheiter for nye offentlege arbeidsplassar Det er stadig fokus på flytting av offentlege arbeidsplassar frå hovudstaden. Derfor er det viktig at ein følgjer med når slike saker vert fremja og er frampå m.o.t. marknadsføring av vår kommune sine kvalitetar. Pr. d.d. er ein kjent med at det ligg til rette for utvidingar ved Hustad Fengsel og ein ser også føre seg at noko tilsvarande kan skje ved ATK - sentralen. Elles er det og stor spenning i høve kva som vil skje med Fræna lensmannskontor enten nedbemanning eller nedlegging Reiselivsnæringa Reiselivsnæringa i kommunen er i vekst og ei velfungerande reiselivsnærings kan gje store, positive ringverknader særleg til handel og lokalt handverk. Det er ei klar utfordring å utvikle reiselivet sitt potensial i skjeringspunktet mellom kultur og næring. Gjennom Møre og Romsdal Fylke sitt Verdiskapningsprogram vil det skje ei positiv utvikling av reiselivstilbodet på strekninga Bud-Atlanterhavsvegen - Kristiansund. Det same vil også satsinga på Atlanterhavsvegen som Nasjonal Turistveg. I tillegg vil kommunen si stasing på Kystmiljøsenteret i Bud ha stor verknad på reiselivssatsinga i kommunen og regionen. Reiselivsbedriftene Skaret Turistsenter, Hustadvika Gjestegård, Vikingfjord Kro og Motell, Bud Camping, Bjølstad Camping, Blåhammar Camping, Steinløysa Camping, Kjørsvika Camping, Bryggjen i Bud, Slipen Restaurant. Gardsturisme og enkeltutleige Utvikling av industri. har eit stort mangfald av industribedrifter både store og små - og kan i den samanheng vise til produksjonsbedrifter innan Bergverksindustri/ foredling Hustadmarmor AS, Viken Pukkverk AS Mekanisk industri Doosan Moxy Næringsmiddel Tine Midt-Norge Elnesvågen Fiskeindustri Vikomar AS, Møre Codfish Company AS og O.Skarsbø side 15 av 37

17 Plastindustri Båtinnreiingar Betongindustri Trevareindustri Anna verksemder Preplast Industrier AS og Vindex AS Stavik Trevare, Flataker Industrier AS Sylteosen Betongvarefabrikk AS og Aas Betong AS Fræna Elementfabrikk AS, Fræna Treindustri AS, Elementhus AS, Sylte Trevare Torabu, Fræna Trykk AS Hustadmarmor AS, Doosan Moxy, Tine Meierier, Vikomar AS, Møre Codfish AS og O. Skarsbø AS opererer i hovudsak på verdsmarknaden, men dei andre bedriftene sel produkta sine i stor grad på heimemarknaden. Alle desse bedriftene har no hatt mange gode år omsetningsmessig. No er dei råka av finanskrisa og vil nok vere prega av denne ei tid framover Andre viktige bedrifter Transportbedrifter Atlantic Auto AS, Eurofart AS, Gjendem Transport AS, T. Håset & Sønner, Tornes Trading, Gravem Transport, LM Tank, Løken Transport AS, Myhren Transport, G.Nedrebø Transport, Fridtjof Aandal, Sønner ANS og fleire mindre Maskinentreprenører Samuelsen Maskin AS, Sam Entreprenør AS, Gammelseter Maskin AS, Sjåholm Entreprenør AS, AH Nilsen Maskin og Transport AS, Sylte Maskinstasjon AS, Terje Haugen AS og fleire mindre Bygningsentreprenører Fræna Byggservice AS og fleire mindre Byggebransjen Dale Bruk AS, Økonomibygg Strand og Øverås AS Andre Bud og Hustad Forsikring Gjensidige, Bud, Fræna og Hustad Sparebank, Bringslid Trafikkskole, Nerland Autosalg AS, ConsulentPartner AS, Landbrukstenester Nordmøre og Romsdal, Slætta Hagebruk, Malmefjorden Staudegartneri, DK Maritime, GS Bildeler AS, GS Bilverksted, Eik Senteret Elnesvågen, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Elnesvågen, Flataker VVS, Harald Hustad AS, HTL Elektro AS, Partnerservice AS og mange fleire mindre bedrifter og enkeltmannsføretak Nye mulegheiter. ser store mulegheiter for vidare industriutvikling i framtida. Tilhøva ligg godt til rette for at dei eksisterande bedriftene skal kunne utvikle seg vidare samstundes som at nye bedrifter vil komme til. har rikeleg med areal som kan nyttast til føremålet og kan i den samanheng også tre inn i ei regional rolle i samarbeid med nabokommunane. Varhol Industriområde er under planlegging og det same gjeld store regulerte område i Harøysund. Der er ei djupvasskai allereie på plass og dette området kan vere svært sentralt i samband med vidare utvikling i tilknyting til Ormen Lange ilandføringa og aktivitetane knytt til Nyhamna i Aukra kommune. side 16 av 37

18 3.9 Næringsareal har hatt desentralitet som målsetjing ved utlegging av næringsareal. Når det gjeld lokal sørvis, har dei fleste grendene hatt sin eigen nærbutikk, postkontor og skule og i arealdelen av kommuneplana er det utlagt industriareal i alle delar av kommunen. Men kommunikasjon, privat mobilitet og konkurranse i næringslivet, gjer at vi har hatt ei kraftig strukturendring. I dag er det ikkje lenger sjølvsagt med nærbutikk i kvar grend. Vi ser at daglegvarebransjen i stor grad er konsentrert med store, tunge aktørar i Elnesvågen og så har vi hatt ei desentralisert sentralisering i denne bransjen til Jendem, Malmefjorden, Bud og Farstad, med eit par gode unnatak; Moen og Harøysund. Også med få unnatak er det meste av bransjebutikkar samla i Elnesvågen, med Bud og Malmefjorden som unnataka. Sjå vedlegg 2 som syner status innanfor privat sørvis i Fræna per Roller og virkemidlar 4.1 Kommunen har ei sentral rolle når det gjeld næringsutvikling gjennom Tilrettelegging av kommunale næringsareal Generell tilrettelegging av infrastruktur Kommunen sitt tiltaksapparat administrerer dei offentlege næringsareala. Opparbeiding av tomtene skjer ut i frå registrerte behov og kommunen står samstundes for sal av tomtene. For ein næringsetablerar vil møtet med kommunen sitt samla apparat vere det som bestemmer om Fræna står fram som ein grei kommune å etablera seg i. Sjølv om møtet med kommunen er viktig, så er den attraktiviteten som Frænasamfunnet og regionen har å by på avgjerande. Dette gjeld m.a. Tilgang på kompetent arbeidskraft Skule Barnehage Bustadfelt Kultur og fritidstilbod Utviklinga av, og vegleiing for, landbruksnæringa er tillagt kommunen sitt landbrukskontor. Dette gjeld og tilleggnæring knytt til landbruket. Kommunen er også tillagt ei viktig oppgåve i høve til: Råd og vegleiing Gründerverksemd og nyskaping Etablering av nye verksemder Økonomisk støtteordning frå kommunalt næringsfond Til å førestå 1. linetenesta har kommunen engasjert Fræna Næringsforum, som utgjer Hoppid.no-kontoret for Fræna og Eide. Dette kontoret skal både drive enkel bedriftsrådgjeving og yte handpengar i tidleg planleggingsfase, medan kommunen sin side 17 av 37

19 næringskonsulent handsamar støtte frå næringsfondet på bakgrunn av søknad og forretningsplan. 4.2 Harøysund Næringspark AS Fleire kommunar i regionen og Istad AS samarbeider gjennom utviklingsselskapet Harøysund Næringspark AS om leggja til rette og arbeide for at det vert etablert gassbaserte næringsverksemder i Harøysund Industriområde. I samband med dette skal selskapet og arbeide for realisering av gassrøyr frå Nyhamna til vidare distribusjon i Romsdalsregionen. Selskapet skal dessutan marknadsføre Harøysundområdet til potensielle etablerarar som kan nytte området sine kvalitetar for utvikling av framtidsretta næringsverksemder. 4.3 Fræna Næringsforum AS Fræna Næringsforum er eit samlande forum for næringsverksemdene i Fræna Kommune. Fræna Næringsforum er ein medlemsorganisasjon, som skal ivareta medlemane sine økonomiske interesser, bygge felles arena, og fremje forståing for desse i næringsliv og samfunn, og skape gjensidig kontakt med kommunale og andre myndighetar/organ. I dette ligg medansvar for å skape arena for samhandling. side 18 av 37

20 5 Framtidsscenarier for Vi nytta scenario som utgangspunkt for diskusjon og utvikling av mål og strategiar. Scenarier tek ikkje for gitt at det finst berre ei sannsynleg framtid, men at det finst ei rekkje ulike sannsynlege framtider. Scenarier handlar om å få oss til å utforske dei ulike handlingsmulegheitene (framtidene) med tanke på å gjere oss i stand til å møte forskjellege framtider, som alle er sannsynlige, men ikkje nødvendigvis i like stor grad. Nedanfor syner ein eit døme på kva ein bør ta omsyn til ved ulike scenarievurderingar: Svak folketilvekst lang sikt Utflytting unge, stor andel eldre Pendling Stort innslag av landbruk og fiske To store industribedrifter Globalisering Ungdom flyttar for å ta utdanning Jobbinnhaldet viktig i kampen om ungdomen I høgkonjunktur sterk sentralisering Kjenneteikn Drivarane Kommunal sysselsetting er viktig og lav arbeidsløyse Nasjonal turistveg Gass frå Ormen Logistikk-knutepunkt Kultur er viktig Petro-/maritim klynga, privat kjøpekraft og finanspol viktig for øk. press Vedvarande sterk vekst Stor innvandring Lønnsvekst og sterk krone Høg kjøpekraft Høg kommunal vekst Lågare økonomisk vekst Meir avgrensa kamp om ungdomen Mindre kjøpekraft Mindre kommunal vekst Scenario 1 Scenario 2 Sentralisering og kamp om ungdomen 1a Kva kan gå bra 1b Kva kan gå gale Svakare sentraliseringspress 2a Kva kan gå bra 2b Kva kan gå gale side 19 av 37

21 6 Mål for næringsarbeidet i Fræna 6.1 Overordna mål for strategisk næringsplan: Medverke til å fremje gode, konkurransedyktige og lønsame bedrifter med forankring i kommunen og regionen sin eigenart, lokale føresetnader og høve for utvikling. 6.2 Fokusområde for næringsplanen: - legge tilrette næringsareal som dekkjer ulike lokaliseringsbehov og næringsføremål - utvikle prisstrategi for kommunale næringsareal i høve til lokalisering og attraktivitet - sikre gode kompetansemiljø rekruttering - sikre Ormen Lange synergiar - utvikle gode handels- og sørvistilbod - utvikle reiselivs-/kulturbasert næring - utvikle Harøysund som næringspark 6.3 Overordna målsettingar I tett dialog og medverknad frå næringslivet kom ein i fellesskap fram til følgjande mål: 1. skal vere ein attraktiv kommune Kommunen skal syne velvilje og møte næringslivet med optimisme og gode haldningar. 2. Kommunen skal stimulere til nyetableringar. 3. skal ha eit sterkt næringsliv med stabil tilgang på arbeidskraft Det etablerte næringslivet skal utbyggast, utvikle seg, bære preg av innovasjon og skape grunnlag for nye investeringar Vi skal ha innbyggjarar som er fornøgde og optimistiske for framtida. 4. I ønskjar vi positive haldningar i kommune og næringsliv! 5. skal gje rom for mangfald 6. skal være ein sentral aktør i eit regionalt perspektiv 7. Auke konkurranseevna basert på kommunen og regionen sine ressursar og tilbod. For å nå desse måla, er det viktig at det blir lagt til rette for eit godt samarbeid mellom kommune og næringsliv. Med utgangspunkt i dei 7 punkta framføre har ein teke i vare innhaldet og forma 6 overordna målsettingar. side 20 av 37

22 Målsetting 1: Fræna skal vere attraktiv å bu i - bulyst For at skal være attraktiv nok slik at kvalifisert arbeidskraft ønskjer å busetje seg/bli i kommunen, må ein gjere næringslivet meir kjent for ungdommen, og sørgje for gode oppvekstvilkår for born og unge. Vi må byggje sjølvkjensle og identitet og synleggjere og profilere Fræna sine kvalitetar både internt i kommunen og ute. Kommunen må kunne tilby attraktive bustadområdar og legge til rette for utvikling av attraktive kulturtilbod. Ein må arbeide for å auke medvitet om at Fræna er ein del av buog arbeidsmarknadsregionen Romsdal, og for å styrkje samarbeidet og kommunikasjonane i Romsdalsregionen. Målsetting 2: Fræna skal vere ein attrakttiv kommune for nyetableringar Nyetableringar kan delast inn i to greiner: Gründerar: heilt nye idear og konsept Nyetableringar av bedrifter som alt har godt rotfeste i andre delar av landet (eksisterande kjeder el.l.) For å at kommunen skal være attraktiv for nyetableringar er det viktig at kommunen har attraktive næringsareal med god infrastruktur tilgjengeleg. Det er og viktig å ha ei god førstelineteneste for vegleiing av nyetablerer, enkel saksgang, nettverk, og noko økonomiske verkemeddel tilgjengeleg. Målsetting 3: skal styrkje det etablerte næringslivet For å styrke det etablerte næringslivet i kommunen er det viktig at vi inviterer til samarbeid, og har forståing for kvarandre sine problemstillingar. Det må leggjast til rette for industriareal som er tilpassa ulike bedrifter sine krav til kommunikasjonar, kommunaltekniske anlegg, energitilgang og miljøkrav Kommunen bør være en pådrivar for å utvikle industrielle miljø, og gjennom planløysingar legge til rette for gode samspels effektar mellom ulike bransjar Målsetting 4: skal bidra til å skape positive haldningar Det er viktig å skape eit tett og godt samarbeid mellom kommunen sine politikarar, administrasjon, skole, næringsliv og frivillige lag/organisasjonar For å få Fræningane til å få større kjensle av å høyre til i Fræna i tillegg til eigen bygd er det viktig å skape felles forståing for visjon og strategi. For å være positiv, bør ein og strekkje seg etter å ha kommunale teneste på høgde med det beste i Noreg og som innbyggjarane er nøgde med. Strategi 5: mangfald innan verdiskaping, kompetanse, kommunikasjon, energi, reiseliv Innovasjon Auke tilfanget og mangfaldet i etableringar side 21 av 37

23 Korte vegar for avgjersle Kompetansebyggjing Kommunikasjon Energi Tilgang på energi i vår region er ein flaskehals for vidareutvikling av kraftkrevjande industri, sjølv om er kopla til sentralnettet i norsk kraftforsyning gjennom Fræna trafostasjon Reiseliv/kultur Reiselivsnæringen er ei vekstnæring, og har eit stort potensial i å vidareutvikle denne delen av næringslivet. Gjennom Statens vegvesen si satsing på Nasjonal turistveg, Fylket sitt Verdiskapingsprogram, og kommunen si satsing på Kystmiljøsenter i Bud ligg mykje til rette for ein auka satsing på reiseliv i kommunen. Det er derfor viktig at kommunen er med å legg tiltrette for utvikling av lokalt næringsliv som kan gjere seg nytte av desse ringverknadane. Marknadsføringa av reiselivet i kommunen skjer i dag gjennom Destinasjon Molde og Romsdal som igjen samarbeider med Fjord Norge og Innovasjon Norge. Gjennom dette samarbeidet blir reiselivet i Fræna synleggjort som ein del av Romsdalsregionen og tilgjengeleg for både den innanlandske og utanlandske marknaden. Landbruk må møte strukturendringane innan landbruk og fiske, og stimulere til at desse næringane vert omstillingsdyktige og robuste nok til å møte desse utfordringane i framtida. Målsetting 6: skal vere ein sentral aktør i eit regionalt perspektiv Bruke samarbeidsorganet ROR aktivt Bruke næringsfora aktivt Posisjonere seg i det regionale samarbeidet Utvikle nettverket Støtte opp under og styrke Molde sine regionale funksjonar side 22 av 37

24 7 Arealdisponering I 2004 vedtok Møre og Romsdal fylke fylkesdelplan for senterstruktur, som avløyste Rikspolitiske bestemmingar om mellombels etableringsstopp for kjøpesenter. Denne plana skal vere premissleverandør når det gjeld organisering og utforming av regionar, byar og tettstadar i Møre og Romsdal. Ansvaret for avgrensing av sentrumsareal ligg til den einskilde kommune gjennom kommuneplan/-delplan. For å oppnå måla skal sentrumsfunksjonar knytast til kommunesentra, og sjåast i samanheng med fylket sitt tettstadprogram. Det er også eit sterkt fokus på miljø, og senteret skal derfor vere konsentrert utbygd, for å unngå trong for bilkøyring internt i senteret. Det er likevel opna for, og lagt opp til, at det kan avsetjast område i ytterkant av dagens sentrum for storhandel (plasskrevjande varer). Kjøpesenter og andre større nyetableringar og utvidingar innan detaljhandel og sørvis skal lokaliserast innanfor sentrumsarealet. Elles seier plana at det, for å sikre grunnleggjande funksjonar, kan etablerast nærsørvis også utanfor tettstadane, men at desse skal tilpassast kundegrunnlaget i grenda. Plana definerer regionar, som er identisk med naturlege bu- og arbeidsmarknadsregionar, og nyttar nemningane: regionsenter, bygdeby og kommunesenter for å antyde noko om storleik og tyngde. tilhøyrer Molderegionen, som elles femnar om kommunane Molde, Vestnes, Eide, Aukra, Midsund, Gjemnes og Nesset. Molde er definert som regionsenter og Elnesvågen og Vestnes som bygdebyar, medan Eide, Aukra (Falkhytten), Midsund, Batnfjordsøra og Eidsvåg er nemnt som kommunesenter. 7.1 Detaljhandel og sørvis senterstruktur i Tilrettelegging for detaljhandel og sørvis i Fræna byggjer på føresetnad om 3 senternivå. Senter Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Tekst Stad Elnesvågen Bud og Farstad Jendem Malmefjorden Tornes Funksjon/ Sørvisgrad Tiltak/ Arealbehov Dekkje alle detaljhandelsbransjar som er naturleg på dette nivået Avgrensing detaljhandelssenteret: Dalset oppkjørsle gamle sjukeheimen Utvidings- og ekspansjonsareal Fortetting Daglegvare, reiseliv, spisestad, bensin, bank/ post Utvikling innanfor eksisterande areal Daglegvare Malmefjorden: Betre tilrettelagt areal til daglegvarebutikk side 23 av 37

25 7.2 Storhandel Handel med plasskrevjande varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsareala. Plasskrevjande varer er bilar og andre motorkøyrety, fritidsbåtar, landbruksmaskinar, trelast og andre større byggevarer, trær og plantar i hagesenter. Område Tekst Kart Elnesvågen/Dale Eidem Vest Malmefjorden Tiltak Regulering og tilrettelegging av nytt areal for storhandel på Dale. Privat regi Områda nord for Rv. 664 bør omregulerast til storhandel. Privat og offentleg regi Regulere og klargjere resten av Holamyra Næringspark. Evt., i samråd med grunneigar, omdisponere arealet ved Samuelsen Maskin. Privat og offentleg regi. side 24 av 37

26 7.3 Industri Tilgjengelege areal i alle kommuneplankrinsane; 1. Søre Fræna, 2. Sylte/Malme, 3. Haukås/Stravik/Løset, 4. Bud/Harøysund, 5. Hustad/Farstad Område Funksjon Eigarskap Kvalitet/ funksjon Merknad/behov/ tiltak Privat Nærleik til Aukra/ Molde, eigna til lager og lettare industri Areal: Om lag 65 da Regulering og utbygging i privat regi Jendem Næringspark Privat eller kommunalt Framtidig næringsområde med nærleik til Molde Det bør undersøkjast om det er egna areal i Malmedalen, nær Tussentunellen til Industri og lager. Regulering og utbygging i privat eller offentleg regi Malmedalen Tussentunnelen Privat Framtidig næringsområde med nærleik til Molde Areal: Om lag 19 da Regulering og utbygging i privat regi. Dette er eit område der ein på lengre sikt ser industriområde som ein funksjonell og god etterbruk av massetaksområdet. Ødegård grustak (Malmefjorden) Privat Framtidig næringsområde med nærleik til Molde Areal: Om lag 95 da Regulering og utbygging i privat regi. Dette er eit område der ein på lengre sikt ser industriområde som ein funksjonell og god etterbruk av massetaksområdet. Malmefjorden grustak side 25 av 37

27 Funksjon Eigarskap Kvalitet/ funksjon Merknad/behov/ tiltak Kommunalt Framtidig næringsområde med nærleik til Molde Om lag 100 da Område har lege i kommuneplanen, men skissert tilkomst gjennom bustadfeltet må gjerast om. Tilkomst t.d. via Holamyra Næringspark bør vurderast Kommunalt Eigna til stor-industri, god/rimeleg byggegrunn, nærleik til Eide/ Molde Areal: 416 da Byggemodne delar av arealet. Arbeide for å få etablert Varholvegen. Kommunalt og privat Sjønært, sentrumsnært, synergiar spillvarme, gassbruk Areal: Om lag 600 da Opprydding i arrondering av eigedomar. Omregulering og omlegging av tilkomstveg. Utfylling Kommunalt Sentrumsnært, lager og lettare industri Areal: Om lag 133 da Omregulering og fullføring av infrastruktur Kommunalt Eigna for storindustri, sjønært, nærleik til Nyhamna, skipsleia og djupvasskai Areal: Om lag 340 da Førebuande arbeid i høve framtidig utfylling av sjøområda er sett i gang. Planlegging av ny tilkomstveg frå riksvegen over Vestavika Kommunalt Eigna for storindustri, og fiskerirelaterte føremål, sjønært, nærleik til Nyhamna, skipsleia og djupvasskai Areal: Om lag 260 da Førebuande arbeid i høve framtidig utfylling av sjøområda er sett i gang. Klargjere eigedomstilhøve. Område Malmefjorden Galten Varhol Industriområde Eidem Sør/ Rønningen og Håset Industriområder Ura Industriområde Vestavika Industriområde Harøysund Hamn Industriområde side 26 av 37

28 Område Funksjon Eigarskap Kvalitet/ funksjon Merknad/behov/ tiltak Kommunalt Eigna for storindustri, sjønært, nærleik til Nyhamna, skipsleia og djupvasskai Areal: Om lag 180 da Førebuande arbeid i høve framtidig utfylling av sjøområda er sett i gang. Klargjere nytt industriareal langs vegen mellom brua og Viken Pukkverk. Indre Harøy Industriområde Privat Sjønært, nærleik til Nyhamna, skipsleia og eigen kai, byggeklart Areal: 25 da Byggeklart område med mulegheit for utviding Klubben Industriområde Privat/ offentleg Sjønært, nærleik til fiskefelta og offentlege og private kaier, fiskeindustri Areal: Om lag 60 da Ytre Harøy og Håsundet Privat Nærleik til Bud, egna til lager/lettare industri Areal: 32 da Regulering og utbygging i privat regi. Gule Industriområde Kommunalt Sentralt plassert mellom Hustad og Farstad. Areal: Om lag 90 da. Feltet er regulert. Vert klargjort etter behov. Nerland Industriområde side 27 av 37

29 7.4 Trong for utvikling av nye næringsområde Ved rullering av kommuneplanens arealdel er det fleire viktige saker som må drøftast og klargjerast: Sjønære område for massetak og pukkverksdrift Sentrumsnære areal eigna til storindustri, t.d. bak Klempertåsen Industriareal i Søre Fræna/ Jendem side 28 av 37

30 8 Handlingsplan Sjå eige dokument: Del 2 Tiltak side 29 av 37

31 Vedlegg Vedlegg 1 Prosess og metode Organisering PLØK STYRINGSGRUPPE Ordførar + rådmann + einingsleiar samfunn og utvikling + representant frå Fræna næringsforum PROSESSGRUPPER politiske leiarar (9) + administrasjon ((5) rådmann, samfunn og utvikling, kultur, landbruk, anlegg og drift) + næringslivet (9) representert ved Fræna næringsforum (styret med varamedlemmer og dagleg leiar) + ungdomsrådet (2) + utdanning (4) (Fræna vgs, 3 ungdomsskular) + repr frå fylket (1) ARBEIDSGRUPPE næringskonsulent + kommuneplanleggjar + dagleg leiar Fræna næringsforum + einingsleiar for Teknisk forvaltning + prosjektleiar for Ormen Lange relaterte saker Ekstern konsulent side 30 av 37

32 * I tilegg til styret i næringsforumet er det viktig at alle dei største bransjane blir representert i prosessgruppene. Prosjektet bør forankrast politisk gjennom vedtak i Plan- og økonomiutvalet (PLØK). Det bør etablerast ei styringsgruppe som er leia av ordførar. Styringsgruppa har det overordna ansvaret for gjennomføringa av prosjektet. Ei arbeidsgruppe står for den praktiske gjennomføringa av prosjektet. Arbeidsgruppa har ei rådgjevande rolle i forhold til styringsgruppa. Styringsgruppa tek avgjerder etter kvart som arbeidsgruppa arbeider seg framover. Næringskonsulent står for den daglege prosjektleiing og fungerer som samordnar og sekretær for arbeidsgruppe og styringsgruppe. Prosessgruppa blir brukt som medverkande aktørar i prosessen og kjem med innspel og kan få konkrete arbeidsoppgåver dei skal gjennomføre. I einskilde fasar i prosjektet kan det vere aktuelt at ein tek i bruk ekstern konsulent som fagleg rådgjevar. Arbeidsgruppa sitt mandat Arbeidsgruppa bør få i mandat å utarbeide kommunedelplan for strategisk næringsutvikling i tråd med overordna målsettingar og satsingsområde i kommuneplanen, og innanfor dei tidsrammer som er fastsett i tidsplanen. Arbeidsgruppa bør sikre ein god prosess og medverknad frå prosessgruppene. Arbeidsmåte/prosess Ein ønskjer å leggje til rette for ein brei og medverkande prosess for utvikling av næringsplanen. Medverknad frå næringslivet sjølv vil vere sentralt i prosessen. Ein ser for seg fleire samlingar der prosessgruppene deltek. Ein tilrår å bruke scenario som utgangspunkt for diskusjon og utvikling av mål og strategiar. Scenarier beskriv fleire ulike, men sannsynlige framtidsbilete. Scenarier tar ikkje for gitt at det fins berre ei sannsynleg framtid, men at det fins ei rekkje ulike sannsynlege framtider. Derfor blir fokuset annleis når ein nyttar scenarier enn når ein nyttar prognoser. Då det ikkje berre er ei mogleg framtid, handlar scenarier om å få oss til å utforske dei ulike handlingsmoglegheitene (framtidene) med tanke på å gjere oss i stand til å møte forskjellege framtider, som alle er sannsynlige, men ikkje nødvendigvis i like stor grad. Derfor er ikkje scenarier berre eit planleggingsverkty, men også eit viktig beslutningsverkty. Prosessforløp: Presentasjon prosessplan for Fræna næringsforum side 31 av 37