Høring Forslag til Planprogram for dobbeltspor og hensettingsanlegg Gulskogen - Hokksund

Transkript

1 Øvre Eiker kommune Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar jernbaneverket.no Sentralbord: Org. Nr.: MVA Henvendelse til: Randi Mona Tlf.: Saksref.: Faks: Deres ref.: E-post: Vedlegg: 1 Bankgiro: IBAN-NR. N SWIFT: DNBANOKK Høring Forslag til Planprogram for dobbeltspor og hensettingsanlegg Gulskogen - Hokksund jernbaneverket.no Jernbaneverket legger forslag til Planprogram for dobbeltspor og hensettingsanlegg «Gulskogen Hokksund» ut til høring og offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 3-7, tredje ledd og 4-1. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig etter PBL 4-2. Rammer og opplegg for Konsekvensutredning (KU) inngår i planprogrammet. Tiltaket omfatter deler av Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner i Buskerud fylke. Tiltaket bygger på utredningene «Spor og arealbehov i Nedre Buskerud» og «Hensetting Østlandet. Høring og offentlig ettersyn gjennomføres i perioden 18.april 30.mai Jernbaneverket varsler, i henhold til PBL 11-12, samtidig oppstart av planarbeid for kommunedelplan med konsekvensutredning for jernbanestrekningen fra og med Gulskogen stasjon til og med Hokksund stasjon. Hensikten med planarbeidet er å avklare framtidig korridor for dobbeltspor jernbane med driftsveg og lokalisering av hensettingsareal tilsvarende 30 togsett, inklusive tekniske anlegg med infrastruktur, rigg-/anleggsområder og eventuelle deponi. Varslet planområde omfatter tre alternative korridorer og hensettingsanlegg på delstrekningen Gulskogen Mjøndalen, samt to alternative korridorer på delstrekningen Mjøndalen Hokksund. Planområdet inkluderer areal for pågående planprosesser rundt stasjonsområdene i Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund for å sikre funksjonell tilpasning til tilgrensende prosjekter. Planområdets omfang vil reduseres gjennom planprosessen. Forslag til Planprogram legges ut til gjennomsyn i: Drammen kommune (Engene 1, 3008 Drammen) Nedre Eiker kommune (Rådhusgata 2, 3051 Mjøndalen) Øvre Eiker kommune (Stasjonsgata 24,3300 Hokksund.) Side 1 av 2

2 Varsel om planoppstart og høring av forslag til Planprogram annonseres i Drammens tidende, Eikerbladet, Bygdeposten og Dagsavisa Framtiden, samt i Informasjon finnes også på Merknader og innspill til forslag til Planprogram merkes «Planprogram Gulskogen Hokksund» og sendes til Jernbaneverket, postboks 4350, 2308 Hamar, eller som e-post til postmottak@jbv.no. Spørsmål kan også rettes til prosjektleder Randi Mona (monran@jbv.no) Frist for innspill er 30. mai Med hilsen Bjørg Hilde Herfindal leder Plan og teknikk, offentlig plan og miljø Randi Mona landskapsarkitekt Dokumentet er godkjent elektronisk Mottaker Øvre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Drammen kommune Side 2 av 2

3 Adresseliste: Offentlige myndigheter Drammen kommune Engene Drammen Nedre Eiker kommune Rådhusgata Mjøndalen Øvre Eiker kommune Stasjonsgata Hokksund kommunepost@drmk.no Liv.Marit.Carlsen@drmk.no post@nedre-eiker.kommune.no Ricnil@neiker.no post@ovre-eiker.kommune.no Anders.Stenshorne@ovreeiker.kommune.no Modum kommune Postboks Vikersund post@modum.kommune.no Kongsberg kommune Postboks Kongsberg postmottak@kongsberg.kommune.no Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen * Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Fiskeridirektoratet, region Sør Fylkesmannen i Buskerud * Regiongeologen i Buskerud, Telemark og Vestfold Postboks Drammen postmottak@bfk.no Postboks Trondheim mail@dirmin.no Lade Postboks Tønsberg postmottak@dsb.no Postboks Bergen postmottak@fiskeridir.no Sentrum Postboks Drammen fmbupost@fylkesmannen.no Pb Tønsberg firmapost@vfk.no Jernbaneverket Postboks Hamar postmottak@jbv.no Kystverket Serviceboks Ålesund sorost@kystverket.no Mattilsynet, Buskerud, Postboks Brumunddal postmot+tak@mattilsynet.no Vestfold og Telemark Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Region Sør** Postboks Tønsberg nve@nve.no Statens vegvesen, Region Serviceboks Arendal firmapost-sor@vegvesen.no sør Sør-Øst politidistrikt Postboks Drammen post.sondre.buskerud@politiet.no Offentlige organisasjoner/selskaper Barnetalspersonen i plansaker Engene Drammen christian.evenshaug@drmk.no

4 NSB Postboks 1800 Sentrum 0048 Oslo Buskerudbyen, sekretariat Øvre eiker kommune Brakar (Buskerud kollektivtrafikk) Drammen Fjernvarme Stasjonsgata Hokksund Bragernes torg Drammen firmapost@brakar.no Jacob Borchs gate 3012 Drammen df@df.no 5 Drammen Havn Postboks 636, 3003 Drammen post@drammenhavn.no Strømsø Drammen Sykehus Dronninggt Drammens postmottak@sb-hf.no Drammensregionens Langesgate Drammen drbv@drbv.no brannvesen EB Nett Postboks Drammen post.ebn@eb.no Forsvarsbygg Postboks Oslo post@forsvarsbygg.no Sentrum Glitrevannverket og Godt Vann Drammensregionen (GVD) Fagerlia Drammen post@glitre.no Legevakta Drammensregionen IKS Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RFD) Rosenkrantzgata 17 Postboks 154, Bragernes ROM eiendomsutvikling Postboks 1800 Sentrum Statsbygg v/strategi- postboks 8016 og utviklingsavdelingen, avd. Dep plan Mjøndalen Fjernvarme BioEnergi AS Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen (utenom komm. anlegg) 3018 Drammen post@legevaktadrammen.no 3001 Drammen firmapost@rfd.no 0048 Oslo post@romeiendom.no 0032 Oslo postmottak@statsbygg.no Hvervenmoveien 3511 HØNEFOSS erik.nilssen@bio-energi.no 47 Lier kommune Pb 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no Nettbuss Drammen AS Pb 2290 Strømsø 3003 Drammen drammen@nettbuss.no GET Postboks Drammen Telenor (vurder om lokal driftsavdelingen bør varsles) Senter for nettutbygging (SFN) Postboks 7150, 5020 Bergen sfn@telenor.com CargoNet AS Postboks 1800, Sentrum 0048 Oslo post@cargonet.no Foreninger / organisasjoner hvis interessefelt er berørt Byen Vår Drammen AS Pb 92, Bragernes 3001 Drammen post@bvd.no Buskerudbyen Jordvernallianse buskerud@jordvern.no Drammen Museum Konnerudgata Drammen post@drammens.museum.no

5 Drammen Næringslivsforening Pb 11, Bragernes 3001 Drammen Drammen Sportsfiskere Pb Drammen Drammen Taxi BA Aabys gate Drammen info@drammentaxi.no DNT Drammen og Omegn Pb 305, Bragernes 3001 Drammen kontoret@dntdrammen.no Drammenselvas venner styret@drammenselvasvenner.no Fortidsminneforeningen Pb 379, Bragernes 3001 Drammen buskerud@fortidsminneforeningen.no i Buskerud Forum for natur og friluftsliv c/o DNT Dram Drammen buskerud@fnf-nett.no i Buskerud men og omegn Postboks 305, Bragernes Natur og ungdom, Buskerud Sofienberg Postboks 4783 buskerud@nu.no 0506 Oslo Naturvernforbundet i Åssideveien Fiskum pedroklu@online.no Buskerud Naturvernforbundet i Drammen Norges Blindeforbund Buskerud Norges Jeger og Fiskeforening Buskerud (NOF) Norges Handikapforbund (NHF), Oslofjord Vest v/rune Kjeldsen Riskestien Drammen roacarls@online.no buskerud@blindeforbundet.no Stokkeveien Lier buskerud@njff.org Skogergaten Tønsberg nhf.oslofjordvest@nhf.no Norsk ornitologisk forening gylder@c.dk avd Drammen Oslofjorden Friluftsråd Gamle Drammensvei 1337 Sandvika oslofjf@online.no 203 Syklistenes landsforening Østensjøveien OSLO post@syklistene.no Trygg Trafikk Buskerud Postboks Drammen jordheim@tryggtrafikk.no Gulskogen velforening, c/o Irene Kildebo Hestengbakken Drammen gulskogenvel@gmail.com Nedre Eiker næringsråd Ytterkollen velforening v/ Pål Svenne Aksjonsgruppa Bevar Steinberg stasjon v/ Olav Gåserød Steinberg velforening v/ Stig Magne Pedersen Norsk ornitologisk forening Norsk ornitologisk forening avd. Øvre eiker Bragernes torg Drammen post@nfdr.no Steinmyrveien 6B 3050 Mjøndalen pal@svennetrevare.no Ole Frisesvei Steinberg post@steinbergstasjon.no olav.gaserod@fmc.com post@steinbergvelforening.no stigmagne@altibox.no Pb Klokkarstua nof@birdlife.no audunj@online.no

6 Hokksund Byutvalg v/inge Eide Loesmoen vel v/ Hans Erik Nikkerud, Frognes vel v/torgeir Bræin, Drammen flyklubb, v/stig Harald Hovind. Øvre Eiker bondelag, v/ Per Olav Krekling Øvre Eiker Bonde- og småbrukerlag v/oddveig Hokksund gårdeierforening, v/sigmund Løkensgard Øvre Eiker næringsråd, v/tone Sørensen Naturvernforbundet, v/anne Foss Drammensveien Hokksund Sandveien Hokksund enikk@online.no Frognesveien 53, 3300 Hokksund torgeir.braein@ebnett.no leder@drammenflyklubb.no Akersveien Hokksund po-kr@online.no Haareveien 158 Moen 3330 oddveig.p.moen@gmail.com Stasjonsgata Hokksund sigmund.lokensgard@unison.no tone.sorensen@nfdr.no St.Olavsgate Mjøndalen anne.foss@ebnett.no

7 GULSKOGEN-HOKKSUND KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING OG HOVEDPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM 00A Rev. Varsel om oppstart av planarbeid Varsel om oppstart av planarbeid Revisjonen gjelder Dato ElfPe ElfPe Utarb. av THe THe Kontr. av BeaRa BeaRa Godkj. av Ant. sider 45 Produsent: Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Prosjekt nr.: Prosjekt: Dobbeltspor Gulskogen-Hokksund Planfase: Hovedplan Saksrom nr.: Dokument nr. MIP-00-A Drift dokument nr. Rev. Rev.

8 2 av 45 FORORD Jernbaneverket har satt i gang et arbeid med å utarbeide kommunedelplaner på strekningen Gulskogen Hokksund i Drammen, Øvre- og Nedre Eiker kommuner. Hensikten med prosjektet er å bygge dobbeltspor på strekningen for å kunne tilby økt frekvens for person- og godstrafikk på østre del av Sørlandsbanen (Drammen Kongsberg), samt et hensettingsanlegg nærmest mulig Drammen som fortrinnsvis skal ivareta trafikken i Oslo-området (Oslo Drammen). Jernbanetiltaket er utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter Plan- og bygningsloven. Det skal derfor fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet skal omfatte og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet viser hvilke utredninger som er nødvendig for å gi et godt beslutningsgrunnlag, og beskriver informasjonsopplegg og mulighet for medvirkning for interesser som antas å bli berørt. Norconsult er Jernbaneverkets konsulent i arbeidet med teknisk hovedplan, kommunedelplan og konsekvensutredning.

9 3 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING BAKGRUNN KOMMUNEDELPLAN Planprogram Kommunedelplan Konsekvensutredning MÅL OG KRAV OVERORDNEDE MÅL... 7 MÅL FOR TILTAKET... 7 KRAV TIL TILTAKET... 8 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING PLANPROSESS Varsel om oppstart av planarbeid MEDVIRKNING ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV ARBEIDET PLANLAGT FRAMDRIFT FOR KOMMUNEDELPLAN OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) Handlingsprogram for NTP Etatenes forslag til NTP KONSEPTVALGUTREDNING BUSKERUDBYPAKKE REGIONALE PLANER Regional planstrategi for Buskerud Areal- og transportplan for Buskerudbyen LOKALE PLANER Kommuneplanens arealdel , Øvre Eiker kommune Kommuneplanens arealdel , Nedre Eiker kommune Kommuneplanens arealdel , Drammen kommune IC Drammen-Kobbervikdalen, kommunedelplan med KU for dobbeltspor på strekningen Knutepunktutvikling Mjøndalen Knutepunktutvikling Hokksund RELEVANTE PLAN OG UTREDNINGER FOR ØVRIG Utredning av fremtidig areal- og sporbehov for Nedre Buskerud (2015) Utredning hensetting Østlandet Konseptvalgutredning (KVU) Gods NTP Godsanalyse Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Nedre Eiker kommune BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ALTERNATIVER ALTERNATIVET KORRIDORALTERNATIVER SOM VIL BLI VURDERT I DETTE PLANARBEIDET KORRIDORALTERNATIVER SOM IKKE TAS MED I VIDERE PLANARBEID Gulskogen-Mjøndalen Mjøndalen- Hokksund GODSTRAFIKK HENSETTING AV TOGMATERIELL... 27

10 av 45 Hensettingsareal som vil bli vurdert i dette planarbeidet Hensettingsareal som ikke vurderes videre i dette planarbeidet UTREDNINGSBEHOV SAMVIRKE MELLOM UTREDNINGSTEMAENE - METODIKK DATAGRUNNLAG FORBEREDELSE PÅ UTBYGGING - MILJØ OG RISIKO Miljøprogram Risiko- og sårbarhetsanalyse PRISSATTE KONSEKVENSER Trafikant, transportbrukernytte og operatørnytte Støy, strukturlyd og vibrasjoner IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Naturressurser Forurensning Flom og stormflo ANDRE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Lokal- og regional utvikling UTREDNINGSTEMA SOM IKKE ER TATT MED DRØFTING AV MÅLOPPNÅELSE VEDLEGG REGULERINGSPLANER UNDER ARBEID INNENFOR PLANOMRÅDET GJELDENDE REGULERINGSPLANER INNENFOR PLANOMRÅDET... 41

11 5 av 45 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det er i dag enkeltspor på strekningen mellom Gulskogen og Hokksund. Denne jernbanestrekningen ble opprinnelig etablert som en smalsporet bane, og åpnet i 1866 som en del av Randsfjordbanen. Banen ble ombygd til normalspor i 1909 og delstrekningen Gulskogen-Hokksund ligger i dag på Sørlandsbanen, ca. km 55-70, og har en gjennomsnittshastighet på 75 km/t for persontog. Tilstand på overbygning er generelt god og banen er godt vedlikeholdt. Det er behov for å etablere infrastrukturtiltak for å øke jernbanens kapasitet mellom Drammen og Hokksund på Sørlandsbanen. Utredningen «Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud» konkluderer med behov for dobbeltspor på strekningen Drammen-Hokksund for å kunne kjøre to lokaltog i timen på strekningen. Økt togtrafikk Oslo-Drammen og på Vestfoldbanen nødvendiggjør snarlig etablering av hensettingsareal ved Drammen. Pågående planprosess (KDP) for Intercityprosjektet Drammen-Kobbervikdalen gir dessuten en reduksjon av den totale hensettingskapasiteten i Drammensområdet. Dette prosjektet omfatter utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for dobbeltspor og hensettingsanlegg på strekningen Gulskogen-Hokksund. Stasjonene Hokksund, Mjøndalen og Gulskogen er fastpunkter på strekningen. Det pågår reguleringsplanarbeid for Hokksund stasjon og Mjøndalen stasjon. En vellykket planprosess skal gi forutsigbarhet for jernbanens omgivelser og aksept for valgte jernbaneløsninger. Dette fordrer tett dialog med vertskommuner, regionale sektormyndigheter, organisasjoner i regionen og øvrige berørte parter. Utvikling av planprogram startet ved årsskiftet 2015/2016. Jernbaneverkets arealplanforslag for valgt korridor sendes de tre vertskommunene for politisk behandling ved årsskiftet 2016/2017. Vedtatt arealplan(er) vil kunne danne grunnlag for prioritering i kommende Nasjonal Transportplanperiode ( ). 1.2 Kommunedelplan Planprogram Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativ som vil bli vurdert og behovet for utredninger, jf. plan- og bygningsloven 4-1.

12 6 av Kommunedelplan Kommunedelplan er en overordnet plan for arealbruk i en avgrenset del av kommunen eller en tematisk plan for spesifikke tema. En kommunedelplan er juridisk bindende og gir føringer for mer detaljert planarbeid. Kommunedelplanen for dobbeltspor og hensettingsanlegg på Sørlandsbanen på strekningen Gulskogen-Hokksund skal inneholde overordnede prinsipper for den framtidige jernbaneutbyggingen som valg av korridor for dobbeltspor og lokalisering av hensettingsanlegg. Kommunedelplanen skal danne grunnlaget for en reguleringsplanprosess Konsekvensutredning Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og relevante krav til dokumentasjon Konsekvensutredningen skal tilpasses plannivået og være relevant for de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger, skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Konsekvensutredningen, herunder også feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Konsekvensutredningen skal redegjøre for vurderte alternativer, og i nødvendig grad omfatte utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering. Anbefalt alternativ skal begrunnes.1 1 Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven.

13 7 av 45 2 MÅL OG KRAV 2.1 Overordnede mål Jernbanen skal ha kapasitet og tilgjengelighet som ivaretar jernbanens andel av overført trafikk for å sikre nullvekst i biltrafikken i byområdene. Jernbanen skal fremme sterk og arealeffektiv utvikling rundt knutepunktene. Det skal tilrettelegges for toghensetting, verkstedsfunksjoner for togmateriell, samt baser for drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen som gjør det mulig å gjennomføre ønsket tilbudsforbedring på kort og lang sikt med bakgrunn i forventet etterspørsel.) 2.2 Mål for tiltaket Et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem: Dobbeltspor for delstrekningen Gulskogen-Hokksund, inkludert mulighet for trinnvis utbygging: o Persontrafikk: to lokaltogpar i timen (Oslo)-Drammen-Hokksund og på sikt i tillegg to lokaltogpar i timen (Oslo)-Drammen-Kongsberg. Ett togpar i timen for fjerntog Oslo-Kristiansand (Stavanger) og Oslo-Hønefoss (Bergen) o Doblet kapasitet for gods -/ næringstransport med to gjennomgående godstog i timen. Infrastrukturen skal dessuten håndtere trafikk knyttet til driftsbase og hensettingsanlegg og ha nødvendig restkapasitet til avvikshåndtering. Areal til servicespor og hensettingsanlegg (30 togsett). Avsatt areal til anleggsgjennomføring og permanent driftsveg langs spor (eventuelt i kombinasjon med gang- og sykkelveg). Et sikkert transportsystem: Sikkerhet relatert til togframføring og for tilgrensende arealbruk skal styrkes gjennom tiltaket. Ulykker med drepte eller hardt skadde skal reduseres på strekningen. Et miljøvennlig transportsystem: En dobling av trafikkandelen på tog i henhold til Buskerudbysamarbeidets målsetting. Reduserte klimagassutslipp gjennom at dette tiltaket ivaretar jernbanens andel av overført trafikk for å sikre nullvekst i biltrafikken i byområdene. Utforming av tiltaket i henhold til formingsveileder forankret i Jernbaneverkets arkitekturstrategi, inkludert universell utforming.

14 8 av Krav til tiltaket Funksjonelle krav: Dagens plassering av stasjonene Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund beholdes. Mulighet for forbikjøring av 750 meter lange godstog på stasjonene. Stasjonene skal utformes med minimum to spor til plattform à 250 meter. Mjøndalen med to og Hokksund med fire spor til plattform, og samtidig innkjøring mellom alle spor. Gulskogen med fire spor til plattform à 350 meter, samt nødvendige uttrekkspor. Hensettingskapasitet til 30 togsett (tilpasset 110 meters lengde) nærmest mulig Drammen. Dette inkluderer 20 % reservekapasitet (10 % materiellreserve og 10 % reserve mht. robusthet for togdrift) i Drammensområdet. Dersom det ikke er arealer til 30 plasser på ett sted, kan dette splittes i to anlegg (ca plasser). Det største anlegget bør da ligge nærmest Drammen. Tekniske krav: Tekniske krav bygger på Designbasis Intercity (tilgrensende prosjekt). Arealplanene etter plan og bygningsloven skal ta utgangspunkt i konklusjon i utredning om fremtidig areal og sporbehov i Nedre Buskerud. Teknisk hovedplan fullføres for valgt alternativ under/etter politisk behandling av arealplanene. Dimensjonerende hastighet er 160 (-200) km/h og 100 km/h på stasjonene. Prosessuelle krav Aksept for trasévalg sikres gjennom en involverende planprosess og tett samarbeid med kommunene. Arealplanene etter plan- og bygningsloven bygges på et nødvendig teknisk grunnlag.

15 9 av 45 3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1 Planprosess Figur 1: Planprosess. Planprosessen legges opp etter plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Det er i hovedsak planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes, jf. Forskrift om konsekvensutredninger. Målet med å gjennomføre en konsekvensutredning er at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsene av planen eller tiltaket. Konsekvensutredningen er viktig når det skal tas stilling til, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres Varsel om oppstart av planarbeid Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Plan- og bygningsloven åpner i 3.7, tredje ledd, for at myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur etter samråd med planmyndigheten kan utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og selv beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn. Jernbaneverket har fått aksept hos kommunene, som er planmyndighet i området, til dette. 3.2 Medvirkning Opplegg for medvirkning skal tilpasses alle tre kommuner som er planmyndighet i planområdet etter de generelle retningslinjer som gjelder og etter plan- og bygningslovens 3.7 tredje ledd. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av planoppstart. Høringsperioden er minimum seks uker. Gjennom høringen av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke momenter som er viktige og som bør utredes i KU.

16 10 av 45 Når kommunedelplanen med plankart og bestemmelser, planbeskrivelse og illustrasjoner er utarbeidet, avgjør planmyndigheten om planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Publikum og andre berørte parter vil ha en frist på minimum seks uker til å komme med synspunkter til planen før den eventuelt revideres og vedtas av planmyndigheten. Allmennheten blir sikret informasjon gjennom varsling, høring og offentlig ettersyn i henhold til krav om informasjon og medvirkning. Informasjon om planarbeidet vil bli lagt ut på Jernbaneverkets hjemmesider. Høring og offentlig ettersyn vil bli annonsert i Drammens Tidende, Dagsavisen Fremtiden, Eikernytt, Eikerbladet og Bygdeposten samt på nettsidene til Jernbaneverket ( Plandokumentene vil også være tilgjengelig i kommunene og Jernbaneverkets hjemmesider. I tillegg vil Jernbaneverket sende brev til berørte myndigheter og organisasjoner. Prosessen med samarbeid, medvirkning og informasjon ved planlegging av nytt dobbeltspor Gulskogen-Hokksund vil pågå helt fra planarbeidene starter opp til teknisk hovedplan er utarbeidet. Deltakerne i prosessen Det defineres fire interessentgrupper for å sikre en god og jevnlig involvering av berørte planmyndigheter, sektorinteresser og interessenter. Disse vil bli involvert jevnlig underveis i prosessen på noe ulik måte og med ulik frekvens, og gjerne i samarbeid med tilgrensende Jernbaneverket-prosjekter. Planmyndigheter - Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker kommuner Ekstern involveringsgruppe berørte sektormyndigheter samt Buskerudbysamarbeidet Utvidet ekstern involveringsgruppe operatører, næringsliv, pendlerforening, relevante interesseorganisasjoner mv. Allmennheten inklusive grunneiere, naboer, gjenboere og andre interessenter Det skal i tillegg legges til rette for medvirkning for grupper i befolkningen med særskilte behov som barn og unge, eldre, mennesker med funksjonshemminger. 3.3 Organisering og gjennomføring av arbeidet Kommunedelplanen for dobbeltsporet jernbane og hensettingsanlegg mellom Gulskogen og Hokksund vil være et plan- og utredningsarbeid med flere målkonflikter. Det vil være fokus på samhandling og informasjon. I forbindelse med planprogrammet er det lagt opp til informasjonsmøter våren Jernbaneverket ønsker et nært samarbeid med kommunen og andre interessenter. Dette organiseres i dialog med kommunene. Orientering i formelle møter i kommunen og fylkeskommunen vil bli gjennomført om det ønskes. Det samme gjelder eventuelt andre samhandlingsarenaer i Nedre Buskerud.

17 11 av 45 Videre ønsker Jernbaneverket aktiv medvirkning fra lag, foreninger og enkeltpersoner som er engasjert i lokaliseringen av dobbeltsporet. Dette avtales i samarbeid med kommunene. 3.4 Planlagt framdrift for kommunedelplan 2016 Vår Varel om planoppstart Offentlig ettersyn av planprogram 2016 Sommer/ høst Drøfting av korridorer Konsekvensu tredning Utrabeidelse av planforslag 2016 Vinter Kommunedelplan oversendes kommunene 2017 Vår Offentlig ettersyn av kommunedelplan med KU Figur 2: Framdrift for planprosessen. Prosessen med samarbeid, medvirkning og informasjon ved planlegging av nytt dobbeltspor Gulskogen-Hokksund vil pågå helt fra planarbeidene starter opp til teknisk hovedplan er utarbeidet.

18 12 av 45 4 OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 4.1 Nasjonal transportplan (NTP) «Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Kollektivtransport er gitt en viktig plass i denne transportplanen. Det legges i kapittel 9 fram et nytt rammeverk for helhetlige bymiljøavtaler basert på gjensidige avtaler med de aktuelle byområdene, der ansvarsforholdene respekteres.»2 Regjeringen har som ambisjon å utvikle jernbanen slik at: Togtilbudet spiller en sentral og strukturerende rolle i kollektivsystemet, og tar veksten i transportetterspørselen i og rundt storbyområdene sammen med annen kollektivtrafikk, sykkel og gange, jf. kapittel 9. Tilbudet karakteriseres av en attraktiv frekvens og konkurransedyktig reisetid. Togtilbudet utvikles der det er størst potensial for togtransport og der dette er mest samfunnsmessig effektivt. Dette innebærer å prioritere det daglige pendleromlandet til de store byene, gjennom å utvikle togtilbudet innenfor om lag én times reisetid (per retning) ut/inn av de store byene. Togtilbudet bidrar til å utvide bo- og arbeidsmarkeder. Fjerntogtilbudet er både et supplement til flytilbudet mellom de største byene og til vegtransport på de mellomliggende strekningene (underveis-markedene). Godstransport på jernbanen utvikles der det er, eller ventes, store transportvolum. Jernbanen styrkes gjennom at arbeidsplasser og boliger i større grad etableres i nærheten av stasjonene, og at knutepunkt og tilbringertilbud utvikles slik at det støtter opp under togtilbudet Handlingsprogram for NTP I NTP er strekningen omtalt som viktig for godstrafikken og at det er økt persontrafikk Oslo-Kongsberg. I gjeldende handlingsprogram skrives: «Det er ønskelig å utvide togtilbudet til to tog i timen mellom Drammen og Hokksund og senere til Kongsberg. I samarbeid med Statens vegvesen er det gjennomført KVU for Buskerudbypakke 2. Anbefalt konsept innebærer halvtimesfrekvens til Kongsberg innen Økt togtilbud til to tog i timen mellom Drammen og Hokksund vil kreve robustiserende tiltak som sanering av planoverganger, dobbeltsporparsell mellom Gulskogen og Mjøndalen, samt hensettingsområde for togsett i Kongsberg. Med forbehold om Regjeringens behandling og konklusjoner i videre KS1-prosess, vil Jernbaneverket så raskt som mulig sette i gang planlegging for dobbeltspor på strekningen Drammen-Hokksund med sikte på å få etablert ½ times frekvens.» 2 St.meld. 26, Nasjonal transportplan , kapittel 4.2.3: Nærtrafikk i byene.

19 13 av 45 Sørlandsbanen har mye persontrafikk på strekningen Kongsberg-Oslo og Egersund-SandnesStavanger (Jærbanen) og på disse strekningene har det vært sterk vekst i togtrafikken. Sørlandsbanen er også en viktig strekning for godstransport på jernbanen. Det er satt av 165 millioner kroner til utbyggingstiltak på strekningen Drammen-Hokksund, 10 millioner kroner til hensetting i Drammen for perioden Aktuelt tiltak på strekningen er Steinberg stasjon. 3 Figur 3: Areal- og transportstrategi Buskerudbyen. Prinsipp for utvikling av knutepunkter og transportsystem. 3 Kilde: Handlingsprogram , kap. 6 utvikling og tiltak på banestrekningene, Jernbaneverket

20 14 av Etatenes forslag til NTP Vestfoldbanen I planperioden inngår i alle rammenivåer dobbeltspor fra Drammen stasjon til Kobbervikdalen, slik at det blir mulig å avvikle to tog per time til Tønsberg i grunnrute. I alle rammer er også ført opp midler til dobbeltspor fra Drammen til Gulskogen på Sørlandsbanen. Dette er nødvendig for å avvikle trafikken over Drammen på sikt, og en samlet utbygging av Drammen-Gulskogen og Drammen-Kobbervikdalen gir store fordeler med hensyn på trafikkavvikling i byggefasen og totalkostnader. Gods Tiltak fram mot 2030 vil øke jernbanens konkurransekraft og skape en positiv utvikling, men vil ikke være tilstrekkelig til å utløse jernbanens langsiktige potensial som transportform. I tidsrommet vil derfor nettverket utvikles videre gjennom elektrifisering av baner, utvikling av ytterligere nye banekoblinger og nye hovedkorridorer for godstrafikken for å gi nødvendig separasjon av gods- og persontog på deler av nettet. På lang sikt vil ikke kapasiteten gjennom Oslo-Navet være tilstrekkelig til både person- og godstrafikken. Det må derfor utvikles andre løsninger for godstrafikken i form av alternative baner og avlastningsterminaler. Det anbefales dermed en større utredning av framtidig nettverksstruktur for godstransporten på jernbane, som en videreføring av KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjord-området og NTP Godsanalyse. 4.2 Konseptvalgutredning Buskerudbypakke 2 Konseptvalgutredningen (KVU) omfatter mulige strategier for å håndtere transportetterspørselen fram mot 2040 i Buskerudbyen. KVU en ble lagt fram for Samferdselsdepartementet mars Fire ulike konsepter er vurdert i utredningen; utbedrings-, kollektiv-, veg- og sammensatt konsept. Utredningen anbefaler at det arbeides videre med sammensatt konsept. Sammensatt konsept inkluderer blant annet bygging av dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund, nødvendige tiltak på stasjoner, etablering av ny stasjon på Lierstranda, bygging av kryssingsspor mellom Hokksund og Kongsberg, hensettingsarealer på Kongsberg samt halvtimesfrekvens mellom Drammen og Kongsberg. Samferdselsdepartementet har etter drøftelser med regjeringen besluttet at det er aktuelt å sette i gang tiltak for jernbane på strekningen mellom Drammen og Hokksund. Jernbaneverket har på bakgrunn av dette fått i oppdrag å starte planlegging av dobbeltspor på strekningen Drammen-Hokksund for å åpne for to tog i timen til Mjøndalen og Hokksund.

21 15 av Regionale planer Regional planstrategi for Buskerud Fylkestinget i Buskerud vedtok Regional planstrategi for Buskerud 6. desember Regional planstrategi gir føringer for hvilke planoppgaver som skal prioriteres i perioden med sikte på å fremme en best mulig utvikling i Buskerud. Fylkets folketall har økt, særlig i den sørlige delen av fylket. Befolkningen reiser stadig mer, både til arbeid og i fritiden, noe som gir utfordringer for framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Raske forbindelser innen fylket og mot Oslo er avgjørende. Bedret kollektivtilbud er nødvendig for å løse utfordringene Areal- og transportplan for Buskerudbyen Dette er en regional plan vedtatt 7. februar 2013 av fylkestinget i Buskerud. Planen har blitt utviklet i Buskerudsamarbeidet og er en politisk plattform og forankring som gir et helt nytt fundament for nødvendig beslutninger. Planen gir føringer for utvikling av areal- og transportsystem i Buskerud. Planen skal legge til rette for den forventede befolknings- og næringsveksten i byområdet fram mot 2023, og har følgende målsetting: Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner Det skal legges til rette for godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner med formål å samordne felles strategier for å møte utfordringer innen arealutviklingen og transportsystemet. Det skal legges til rette for at strekningen Drammen-Kongsberg kan betjenes av et moderne togtilbud med minimum to avganger i timen.

22 16 av 45 Figur 4: Areal- og transportstrategi Buskerudbyen. Prinsipp for utvikling av knutepunkter og transportsystem.

23 17 av Lokale planer Kommuneplanens arealdel , Øvre Eiker kommune Kommuneplanens arealdel ( ) ble vedtatt 9. desember Under arealdelens hovedgrep er de første punktene: Areal- og transportplan for Buskerudbyen følges opp i kommuneplanen. Det legges vekt på samordnet areal- og transportsystem med vekt på kollektivnett, gang- og sykkelveger. For Hokksund pekes det på at det skal startes opp planarbeid for dobbeltspor DrammenHokksund. Figur 5: Kommuneplanens arealdel for Øvre Eiker, utsnitt Hokksund sentrum Kommuneplanens arealdel , Nedre Eiker kommune Kommuneplanens arealdel ( ) ble vedtatt av Kommunestyret den 7. oktober Målformuleringen knyttet til samferdselsanlegg og infrastruktur er: Nedre Eiker kommune skal legge til rette for økt bruk av miljøvennlig transport. Areal og infrastruktur knyttet til veg og jernbane sikres og forbedres.

24 18 av 45 Arealer til utvidelse av jernbanereal er lagt inn på deler av strekningen. Langs dagens jernbanespor er det i gjeldende kommuneplan store arealer som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Dette er i hovedsak dyrkamark. Ved Rygg er det satt av arealer til næringsformål. Videre inn mot Mjøndalens sentrum passerer sporet en gravplass og eksisterende boligområder. Mjøndalen sentrum er hovedsakelig avsatt til sentrumsformål. På strekningen mellom Mjøndalen og Steinberg er det hovedsakelig landbruksareal og eksisterende boligområder. På grensen mot Øvre Eiker går jernbanelinjen gjennom arealer avsatt til nærings- og idrettsformål. Figur 6: Utsnitt fra kommuneplanen i Nedre Eiker for den aktuelle dobbeltsporstrekningen Kommuneplanens arealdel , Drammen kommune I forhold til arbeidet med plan for nytt dobbeltspor, vil arealdelen være en viktig overordnet plan å forholde seg til, knyttet til langsiktige arealvurderinger. Aktuelt utsnitt av gjeldende kommuneplan (område J på kommuneplankartet i Figur 7) viser mellom Gulskogen og Pukerud er det foreslått framtidige boligområder. Figur 7: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for områdene i Drammen som inngår i planområdet.

25 19 av IC Drammen-Kobbervikdalen, kommunedelplan med KU for dobbeltspor på strekningen Kommunedelplan for Drammen-Kobbervikdalen skal til førstegangsbehandling og offentlig ettersyn våren Det er lagt opp til å få planen (trasekorridor) endelig vedtatt høsten Den valgte trasekorridoren i kommunedelplanen vil danne grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan for området. Arbeidet med reguleringsplanen skal foregå i tidsrommet Gulskogen stasjon vil være grensesnittet mellom denne planen og kommunedelplan for dobbeltspor Gulskogen-Hokksund Knutepunktutvikling Mjøndalen Det er laget en mulighetsstudie for Mjøndalen sentrum som viser hvordan en kan forbedre og utvide sentrumsområdet i Mjøndalen og samtidig bedre muligheter til folkehelse ved å legge til rette for mer fysisk aktivitet, korte gangavstander til det meste, og mer bruk av sykkel. Det legges opp til tre strategier som styrker stedets identitet, utnytter potensialer og reduserer svakheter og trusler. Strategiene er: 5-minuttersbyen raskere tilgjengelighet til det meste Blå-grønne forbindelser smartere bruk av ubebygde arealer. Den nære byen mer lek og aktivitet i gatene. Den planlagte fortettingen vil på sikt gi plass til et utvidet knutepunkt og nytt Klimasenter samt ca nye innbyggere fram mot Det er satt i gang detaljregulering av stasjonsområdet i Mjøndalen. Figur 8: Varslet reguleringsområde for detaljreguleringsplan for Mjøndalen stasjon Knutepunktutvikling Hokksund Prosjektet har som mål å utvikle stasjonsområdet i Hokksund til å bli et kompakt og velfungerende knutepunkt, og å legge til rette for en miljøvennlig by- og sentrumsutvikling. Det skal også sikres sammenheng og god tilknytning mellom stasjonen og andre knutepunktfunksjoner i sentrum med planskilte, universelt utformede forbindelser.

26 20 av 45 Figur 9: Varslet reguleringsområde for detaljreguleringsplan for Hokksund stasjon. 4.5 Relevante plan og utredninger for øvrig Utredning av fremtidig areal- og sporbehov for Nedre Buskerud (2015) Utredningen ble lagt fram våren 2015, med det formål å sikre at jernbanen i prosjektområdet kan videreutvikles for å gi et attraktivt og konkurransedyktig tilbud fram mot 2040 både lokalt, regionalt og for gods. Dette for å sikre at jernbanen skal bidra til å knytte bo og arbeidsområdene godt sammen med tilstrekkelig kapasitet for framtidig vekst for personer og gods. Utredningen avklarer grunnleggende transportrelaterte behov i området, definerer samfunnsmål og mål for hvilke effekter som skal oppnås for brukerne, avklarer hvilke krav som skal danne grunnlag for evaluering av konsepter, identifiserer aktuelle konsepter, vurderer konsekvenser av de ulike konseptene, anbefaler konsepter eller premisser for videre planlegging. Anbefalt konsept Gulskogen-Hokksund: Utgangspunkt for konseptet er at det på strekningen Drammen-Hokksund legges til grunn et dobbeltspor på hele strekningen. På Hokksund stasjon sammenføyes Sørlandsbanen og Bergensbanen. På grunn av denne delingen er det behov for fire spor ved Hokksund stasjon

27 21 av 45 Behov for forbikjøringsspor for gods vil i første rekke gjelde strekningen HokksundDrammen Utredning hensetting Østlandet Hensikten med «Utredning hensetting Østlandet» er å utforme og anbefale løsninger for forventet hensettingsbehov for persontog på Østlandet i perioden mot 2023 og framover. Delrapport knyttet til arealsøk og forslag til løsninger ble sendt på høring våren Det legges opp til økt togproduksjon på Østlandet i årene framover. Dette er en følge av videre utbygging av jernbanenettet og økt frekvens på eksisterende nett. Økningen i togproduksjonen utløser igjen behov for mer verkstedkapasitet og mer vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen. Dette gjør det nødvendig å bygge mer hensettingskapasitet, samt øke kapasiteten for verksteder og driftsbaser. Utredningen anbefaler hensettingsanlegg lokalisert nær Drammen med 30 nye hensettingsplasser på mellomlang sikt (innen 2030), og ytterligere 40 plasser i arealreserve. Det er allerede i dag mangel på hensettingsplasser i Drammen. I tillegg reduseres dagens hensettingsareal som følge av omregulering og ombygging av Drammen stasjon. Bygging av et hensettingsanlegg nær Drammen må derfor koordineres med ombygging av Drammen stasjon og utbygging av InterCity fra Drammen til Kobbervikdalen. Anbefalt konsept Gulskogen-Hokksund: Utgangspunkt for konseptet er at det på strekningen Drammen-Hokksund legges til grunn et hensettingsanlegg tilsvarende 30 togsett Konseptvalgutredning (KVU) Gods Hovedrapport for konseptvalgutredning (KVU) for godsterminal, sporarealer og -kapasitet i Drammensområdet er datert 5. mars Rapporten tilrår en lokalisering av ny kombi- og vognlastterminal på Ryggkollen i Nedre Eiker kommune vest for Drammen stasjon. Det gjøres videre rede for en gjennomføringsstrategi i to trinn, hvor første trinn er en utvikling av en vognlastterminal. Trinn 2 med bygging av en kombiterminal skyves ut i tid til etter 2025, da det bør høstes en del erfaringer om utviklingen i markedet før dette trinnet gjennomføres. KS1-rapporten støtter i hovedsak Jernbaneverkets rapport, gitt de avgrensningene med hensyn til markedsområde som er gitt i mandatet og reflektert i KVU en. Den samlede anbefalingen i KS1-rapporten er imidlertid at nullalternativet4 videreføres som et «ventealternativ», og at man bør avvente arbeidet med en overordnet plan for framtidig terminalstruktur i østlandsområdet. Dette medfører at drøfting av godsterminal ikke vil inngå i dette kommunedelplanarbeidet Gulskogen Hokksund, som nå er igangsatt. 4 Godsterminal, sporarealer og kapasitet i Drammensområdet, Konseptvalgutredning, JBV, 2012

28 22 av NTP Godsanalyse5 I forslag til Nasjonal transportplan redegjorde transportetatene og Avinor for behovet for å gjennomføre en bred samfunnsanalyse av godstransport. Hensikten med arbeidet har vært å etablere et oppdatert kunnskapsgrunnlag for transportetatenes og Avinors arbeid med godstransport. Målet er å bidra til sikrere, mer miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods. Overføring av gods fra veg til sjø og jernbane tilrettelegges der det bygger opp under målet. Drøfting av godsterminal vil ikke inngå i kommunedelplanarbeidet for dobbeltspor Gulskogen-Hokksund, men de regionale virkningene av økt kapasitet på strekningen og mulighet for hensetting i forhold til godstransport vil bli belyst i konsekvensutredningen Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Nedre Eiker kommune Kommunedelplanen skal bidra til at kulturarven forvaltes slik at den sikrer en bærekraftig utvikling og verner kulturminner og kulturmiljøer som dokumentasjon av fortiden og en ressurs for framtiden. Utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer har foregått parallelt med forslag til ny arealdel av kommuneplanen. Kulturminner vil bli ivaretatt gjennom henvisning til kommunedelplanen. Verneliste og temakart for kulturminner og kulturmiljøer vil supplere kommuneplanen, og vil gjennom kommuneplanen være juridisk bindende. Buskerud fylkeskommune har kommet med forslag til bestemmelser og retningslinjer som berører kulturminner og kulturmiljøer innarbeidet i kommuneplanens arealdel. 5 NTP godsanalyse, hovedrapport, august 2015, Transportetatene

29 23 av 45 5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdets avgrensning skal ta høyde for ulike aktuelle trasekorridorer, midlertidige arealer for anleggsgjennomføring, areal til hensetting, samt nødvendig driftsareal. Planområdets omfang vil kunne reduseres gjennom planprosessen. Innenfor planområdet er det mye landbruksområder og tettbebyggelse. Tettbebyggelsen er knyttet til Hokksund i Øvre Eiker kommune, Mjøndalen og Steinberg i Nedre Eiker kommune, samt Gulskogen i Drammen kommune. Landskapet er forholdsvis flatt på store deler av strekningen. En god del arealer er flomutsatte og området er preget av varierende grunnforhold. Figur 10: Planavgrensning.

30 24 av 45 6 ALTERNATIVER alternativet Sammenlikningsgrunnlaget i konsekvensutredningen representerer forventet utvikling gitt at tiltaket ikke gjennomføres. Det tas utgangspunkt i dagens jernbanetrafikk på dagens jernbanespor med ordinært vedlikehold og drift. Alle store/små investeringstiltak for jernbanen på strekningen innenfor gjeldende NTP ( ) forutsettes gjennomført. Dette omfatter også tiltak relatert til prosjektet «Steinberg prøveordning» som ferdigstilles juni Figur 11: 0-alternativet på strekningen Gulskogen-Mjøndalen. Figur 12: 0-alternativet på strekningen Mjøndalen-Hokksund.

31 25 av Korridoralternativer som vil bli vurdert i dette planarbeidet Det er gjennomført en prosess der flere korridoralternativer er vurdert. Gjennom en intern silingsprosess i Jernbaneverket er korridorer som skal utredes som en del av planprosessen blitt valgt ut. Det er valgt ut tre korridorer for strekningen Gulskogen-Mjøndalen: én tilbaketrukket mot sør, én langs dagens trasé og én som går parallelt med Drammensveien. For strekningen Mjøndalen og Hokksund har silingsprosessen resultert i to korridorer: én korridor som i stor grad følger eksisterende spor med stivere linjeføring, og én korridor sør for eksisterende jernbanelinje og E134. I hver korridor er det flere mulige traséer. Figur 13: Korridoralternativer Gulskogen-Mjøndalen (øverst) og Mjøndalen-Hokksund (nederst). 6 6 Silingsnotat, Dobbeltspor Gulskogen-Hokksund, Jernbaneverket 2016.

32 26 av 45 Figur 14: Normalprofil for dobbeltspor. Terrengtilpasning kommer i tillegg. 6.3 Korridoralternativer som ikke tas med i videre planarbeid Gulskogen-Mjøndalen Lang tunnel i Strykenåsen Korridor i tunell i Strykenåsen er vurdert. Denne blir betydelig lengre enn dagens trasé. Det er mye dårlig fjell på strekningen. Korridoren kommer i konflikt med bebyggelse på Ryggkollen. Innføring mot Mjøndalen gjennom bebyggelsen på vestsiden av Ryggkollen I den innledende silingsprosessen ble en korridor på vestsiden av Ryggkollen vurdert. Denne gir store inngrep i eksisterende boligbebyggelse og fare for inngrep i Miletjern naturlokalitet, samt E134. Denne er forkastet Mjøndalen- Hokksund Lang tunnel under Loesdalsveien på sydsiden av Losmoen Korridoren går gjennom områder med meget usikre grunnforhold. Det er kvikkleire over berg i området. Den vil fordre flere lange bruer ved innføringen til Hokksund sørfra, med svært utfordrende landskapstilpasning. Den blir lengre enn dagens trasé, og er forkastet.

33 27 av Godstrafikk Drammensområdet er et viktig nav i transportsystemet med hensyn til veg-, jernbane- og sjøtransport. Her møtes E18, E123 og Rv 23 (Oslofjordforbindelsen), Drammensbanen, Vestfoldbanen og Sørlandsbanen med forbindelse til Bergensbanen via Randsfjordbanen. Drammenbanen i retning Oslo er spesielt sterkt belastet med togtrafikk. Ca. 300 tog går inn og ut på Drammen stasjon i denne retningen i løpet av døgnet. Sporene over Drammen stasjon er ytterligere belastet av kipptog7. Godsterminalene i Drammen (kombilast i Nybyen og vognlast fordelt på Nybyen og Sundland) er preget av tungvinn drift.8 Det arbeides med en konseptvalgutredning for godsterminalstruktur i Oslofjordområdet som vil bli et viktig grunnlag for drøftingene rundt konkret lokalisering av nye godsterminaler. vil bety en markant effektivisering av togstrekningen med betydning for godstransporten. Dette vil bli belyst i konsekvensutredningen. 6.5 Hensetting av togmateriell Det er behov for flere og lengre tog på Østlandet i årene framover. Et bedre togtilbud gir også behov for flere togparkeringsplasser. Dette gjør det nødvendig å bygge mer hensettingskapasitet, samt å øke verkstedkapasiteten for vedlikehold av tog. Det er gjort behovsvurderinger for Østlandsområdet på overordnet nivå, som har konkludert med at det er behov for 30 nye hensettingsplasser i Drammensområdet innen desember Som en del av arbeidet med kommunedelplanen for dobbeltspor på strekningen GulskogenHokksund vil det derfor bli gjort vurderinger av hensettingsareal som kan være aktuelle på strekningen. Vurdering av lokalisering av hensettingsanlegg vil være en del av konsekvensutredningen. 7 8 Kipptog er godstog som kjøres over kortere strekninger, og som vanligvis vil kjøre tilbake til utgangsstasjonen. KVU Godsterminal, sporarealer og kapasitet i Drammensområdet, JBV

34 28 av 45 Figur 15: Kartutsnitt fra Utredning Hensetting Østlandet, delrapport 3 som viser hensettingsalternativer som er vurdert Hensettingsareal som vil bli vurdert i dette planarbeidet Aktuelle områder for hensetting som vurderes videre på strekningen Gulskogen-Hokksund, er langs korridorer mellom Gulskogen og Mjøndalen. Videre kan alternativ langs Randsfjordbanen (nær Hokksund) være aktuelt i forbindelse med en eventuell utvikling av et delt anlegg. Dette fordrer en egen planprosess Hensettingsareal som ikke vurderes videre i dette planarbeidet I Utredningen Hensetting Østlandet ble 11 lokasjoner vurdert. Jernbaneverket har gjennom en silingsprosess avklart at det ikke skal arbeides videre med følgende alternativ: (Nummereringen henviser til kartutsnittet fra Utredning Hensetting Østlandet, Figur 15) 1 - Sundland: Eksisterende verksted har avgjørende betydning for jernbanedriften i området og skal opprettholdes med dagens lokalisering og fasiliteter. Skiftesporene på Sundland er i samspill med godsareal på Holmen og funksjonaliteten for godstransport i Drammensområdet avhenger av dette samspillet. Videre er dagens sporarrangement det eneste store, tilgjengelige

35 29 av 45 bufferareal på Østlandet for midlertidig plassering av materiell og utstyr i forbindelse med anleggsvirksomhet og ved uforutsette hendelser. 6 - Skramnes og 7 - Losmoen: Begge områdene ligger såpass langt fra Gulskogen at tomgangskjøring vil gi en stor og løpende driftskostnad for samfunnet. Dessuten vil et hensettingsanlegg på disse områdene ha konsekvenser for arkeologiske kulturminner (Skramnes) og konsekvenser for kulturminner (Losmoen). For begge lokaliteter er det lite aktuelt å planlegge videre. 8 - Strømsø fjellhall: Det er også vurdert en mulighet for å etablere en fjellhall til hensetting. Et hensettingsanlegg «inne i fjellet» vil bli lite fleksibelt i bruk, adkomst er vanskelig å etablere og mulighet for å utvide eller å redusere arealomfang er låst. Anlegget vil dessuten først kunne etableres i forbindelse med Intercity-utbyggingen og dette er for seint relatert til dagens behov. Det er dessuten svært store kostnader knyttet klimatisering av en slik enorm fjellhall. 9 - Gulliksrud og 10 - Tuft: Planlagte togpendler skal vende på Gulskogen fra og med ombygging av Drammen og Gulskogen stasjoner (i 2020), dette for å øke kapasiteten på Drammen stasjon. Hensettingsanlegg langs Vestfoldbanen vil gi en lite rasjonell togdrift sammenlignet med hensetting langs Sørlandsbanen. Skal framtidige pendler utvides til Hokksund (- Kongsberg) så vil tog fra hensettingsareal langs Vestfoldbanen måtte dra til Drammen stasjon og vendes der før de kjøres til startpunktet for pendelen lengre vest. Dette gir økt belastning på Drammen stasjon.

36 30 av 45 7 UTREDNINGSBEHOV Alle arealplaner skal ha en beskrivelse av planens virkninger. For noen planer kreves en utvidet vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal være en integrert del av planarbeidet slik at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning underveis i planprosessen. Kommunedelplanen for dobbeltspor fra Gulskogen til Hokksund forutsetter en konsekvensutredning. 7.1 Samvirke mellom utredningstemaene - metodikk Konsekvensutredningen vil bygge på Statens vegvesens metodikk for konsekvensanalyser, tilpasset kommunedelplannivået. Konsekvensanalysen består av en samfunnsøkonomisk analyse av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og i tillegg vurderes netto ringvirkninger, fordelingsvirkninger og eventuelt lokale og regionale virkninger dersom det er relevant. Før en kommer fram til en anbefaling, skal også alternativenes måloppnåelse vurderes. Prissatte og ikke-prissatte konsekvenser vurderes i sammenheng i den samfunnsøkonomiske analysen. Sammenstillingen er en systematisk sammenlikning og vurdering av fordeler og ulemper ved de aktuelle korridorene. Figur 16: Hovedgrep for konsekvensanalyse etter Statens vegvesens håndbok 712.