Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Håndbok Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Håndbok Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap Versjon januar 2011

2 INNHOLDSLISTE: INNHOLDSLISTE: ) INNLEDNING ) Å VÆRE PH.D.-STUDENT ) REGLEMENT OG OPPTAK... 4 KRAV TIL FINANSIERING... 5 LØNNSNIVÅ/LØNNSTRINN... 6 ANNUM/ DRIFTSMIDLER... 6 FLYTTING/OPPHOLD I TROMSØ... 6 SYKEMELDINGER I STIPENDIATPERIODEN... 6 OPPTAKSPERIODE OG STUDIERETT ) OPPLÆRING, KURS OG STUDIEPOENG ) VEILEDNING OG AVHANDLING... 8 VEILEDNING... 8 ETISKE RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING VED UNIVERSITETET I TROMSØ... 9 AVHANDLINGEN KRAV TIL AVHANDLINGEN MONOGRAFI ELLER ARTIKKELSAMLING? ) INNLEVERING, BEDØMMELSE OG DISPUTAS INNLEVERING PUBLISERING AV AVHANDLINGER I MUNIN OPPNEVNING AV BEDØMMELSESKOMITÉ TIDSSKJEMA TRYKKING AV AVHANDLINGEN RETTINGER SOM KAN GJØRES I INNLEVERT AVHANDLING BEDØMMELSESKOMITEENS INNSTILLING PRØVEFORELESING OG DISPUTAS (PUNKT 35 OG 36 I UTFYLLENDE REGLER FOR PH.D.-PROGRAMMET) DOKTORGRADSMIDDAG RELEVANT INFORMASJON

3 1) Innledning Denne håndboken er ment å gi en oversikt over ulike sider ved det å være ph.d.-student ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL- fak). Den er spesielt rettet mot de som nylig er tatt opp, men den er en god oppslagbok for alle ph.d.-studenter i ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap. Her finner du informasjon om mange sider ved det å være ph.d.-student. Vi understreker likevel viktigheten av at du setter deg inn i regelverket: 1) Forskrift for graden ph.d. ved Universitetet i Tromsø 2) Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap utfyllende regler til forskriften 3) Studieplan for den studieretning du er tatt opp til (14 studieretninger ved HSL-fak). Andre kilder til informasjon er for øvrig: - Ph.d.-utvalget (ansvarlig for ph.d.-programmet ved HSL-fakultetet). Ph.d.-studentene har 1 representant og 1 vararepresentant i ph.d.-utvalget. - Instituttleder, kontorsjef og veiledere ved det institutt du er tatt opp. - Fakultetsadministrasjon: - Seksjon for forskningstjenester (som administrerer ph.d.-utdanningen). - Fakultetsdirektørens stab (som bl.a. kan hjelpe med personalspørsmål). - Seksjon for økonomitjenester (som bl.a. kan hjelpe med reiseregning og lignende). - Seksjon for utdanningstjenester (som bl.a. kommer til å produsere vitnemålet ditt). Ph.d.-utvalget og seksjon for forskningstjenester er de viktigste instansene når det gjelder spørsmål om dine rettigheter og plikter som ph.d.-student. Seksjon for forskningstjenester og ph.d.-utvalget har egne nettsider, som du finner på fakultetets nettsider: HSL-fakultetet har organisatorisk 7 faginstitutter og to sentre. Institutt for arkeologi og sosialantropologi (IAS) Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF) Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) Institutt for kultur og litteratur (IKL) Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) Institutt for språkvitenskap (IS) Senter for Fredsstudier / Centre for Peace Study (CPS) Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) HSL-fakultetet har også to lokale forskerskoler: nevnte CASTL og den tverrfaglige forskerskolen CEPIN (Citizenship, Encounters and Place enactment In the North). I tillegg til disse to er ulike fagmiljø ved fakultetet med i nasjonale og nordiske forskerskoler. Informasjon om forskerskoler finnes på fakultetets nettsider. Organisatorisk blir alle ph.d.-studentene knyttet til et institutt ut fra hvilken studieretning en tas opp på. Dette skjer uavhengig av hvor en er tilsatt (senter, andre enheter ved UiT eller ekstern arbeidsplass) eller hvilken forskerskole (lokal, nasjonal eller nordisk) en tilhører. 2) Å være ph.d.-student Når du blir tatt opp som ph.d.-student blir du innlemmet i et forskerfellesskap med de krav og forventninger som gjelder her. Målet er å gi et selvstendig bidrag til forskningsfronten i et felt eller fagområde. Man må gjennomgå en opplæringsdel og man må kommunisere funn og utfordringer med 3

4 et fagmiljø og først og fremst med oppnevnte veiledere. Du blir også pålagt en mer formell rapporteringsplikt i form av årlige framdriftsrapporter til institutt og fakultet. Institutt og fakultet er forpliktet til å legge forholdene til rette for framdrift av forskningsprosjektet og til gjennomføring av nødvendig opplæring. Men den enkelte student har også selvstendig ansvar for å følge med i det som skjer i feltet og for å ta aktivt del i relevante virksomheter. Det er særlig viktig at ph.d.-studentene prøver å skape nettverk seg imellom og orientere seg i forhold til relevante personer og miljøer innenfor og på tvers av fag/institutt. Denne type nettverk er en viktig ressurs både for gjennomføring av doktorgradsprosjektet og for videre forskning etter at doktorgraden er gjennomført. En ph.d.-student er på den ene siden en student som er underlagt et studieprogram og det reglement som gjelder. Studenten er altså i en utdannings- eller opplæringsrolle og vil ikke uten videre (straks) oppnå status som likeverdig forsker i et etablert forskerfellesskap. Den statusen må opparbeides over tid gjennom innsats i forskningsarbeidet og deltagelse i opplæringen. På den andre siden er studenten også en kollega i forskerfelleskap og dermed en som forventes å bidra til ny forskningskunnskap i et felt. Ved å bli tatt opp i ph.d.-programmet har man også fått en faglig anerkjennelse for å representere forskningsmessig ekspertkunnskap på et felt, selv om det gjenstår å bevise at man kan gjennomføre prosjektet og få fram den nye kunnskapen som forventes. Dette er en tvetydig status som man må leve med som ph.d.-student og som det er viktig å være bevisst på. I noen tilfeller er det ens status som student som kommer i fokus, for eksempel i forhold til spørsmål om framdrift og hvordan man gjennomfører de emner/kurs som kreves i opplæringsdelen. I andre tilfeller er det statusen som kollega som blir viktigst, for eksempel når man legger fram sine funn og resonnementer i fagmiljø, på konferanser og i form av publikasjoner. Ph.d.-studentene har svært forskjellig tilknytning til institutt og fakultet. Noen er universitetsstipendiater med 25 % pliktarbeid (4 års ansettelse). Andre er stipendiater med ansettelse på 3 år uten pliktarbeid. Her er universitetet arbeidsgiver og man er ansatt ved institutt/senter. Noen er ansatt utenfor universitetet med eller uten pliktarbeid. For disse kan det være vanskelig å bli integrert i instituttets fagmiljø. Dette betyr at forskjellige individer/grupper vil oppleve svært ulike utfordringer i sine doktorgradsløp. Det påligger instituttene et ansvar for å integrere alle sine ph.d.-studenter i fagmiljø/faglige aktiviteter selv om ikke alle kan ha kontinuerlig tilstedeværelse. Dette er en utfordring som vi stadig arbeider med fordi mange av våre studenter er ansatt ved andre institusjoner. Det er blant annet utviklet forskjellige typer elektronisk nettbasert tilknytning, som skal gjøre det enklere å være ph.d.-student uten arbeidsplass ved fakultetet. Mer informasjon finnes hos Orakelet - ITbrukerstøtte for UiT, se nettside: 3) Reglement og opptak Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø og utfyllende regler i ph.d.- program i humaniora og samfunnsvitenskap med sine 14 studieretninger er reglementer som regulerer det meste tilknyttet doktorgradsløpet. Forskrift, program og studieplan finner du på nettsidene (søk etter ph.d.-utdanning ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning). Det finnes et eget søknadsskjema som må benyttes for å søke opptak. Skjemaet finner du blant annet på nettsiden til Avdeling for forskning og utviklingsarbeid i sentraladministrasjonen, Hele skjemaet må fylles ut. I tillegg er det viktig å legge ved følgende vedlegg: Prosjektbeskrivelse (maks 10 sider, se utdypende informasjon i ph.d.-programmet) Vitnemål som viser formell kompetanse Bekreftelse på finansiering Andre vedlegg kan være CV, bekreftelse på avlagte eksamener i emner/kurs som søkes godkjent innenfor opplæringsdelen av studiet, dokumentasjon på annen relevant utdanning eller arbeidserfaring. Søkere utenfor Skandinavia som ikke kommer fra engelskspråklige land må også 4

5 dokumentere gode engelskkunnskaper som tilsvarer kravet til engelsk i norsk generell studiekompetanse. Alle kopierte sider av et vitnemål/attest skal være stemplet og underskrevet av kopikontor eller offentlig kontor. HUSK at søker alltid skal skrive under egenhendig. Søknaden sendes til følgende postadresse: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø For eksterne søkere har vi to søknadsfrister i året: 1. april og 1. oktober. Stipendiater (både universitetsstipendiater og eksternt finansierte stipendiater ansatt ved UiT) skal sende inn søknadsskjemaet om opptak til ph.d.-programmet sammen med søknad om stillingen, disse blir med andre ord tatt opp på ph.d.-programmet samtidig som de blir tilsatt. Mange synes at det er vanskelig å fylle ut Plan for opplæringsdelen i søknadsskjemaet. Dette har vi stor forståelse for. På grunn av utfordringen er rubrikken desto viktigere å bruke litt tid på. Vi anser det som svært bra at opplæringsdelen er gjennomført i løpet av det første 1 ½ året, og derfor er det lurt allerede i søkeprosessen å undersøke muligheter for relevante emner/kurs og konferanser hos oss og andre utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. Når fakultetet mottar søknaden oversendes den til gjeldende institutt for faglig vurdering og anbefaling av veiledere. Andre fagpersoner enn påtenkte veiledere foretar en faglig vurdering etter gitte kriterier. Instituttstyret gir anbefalinger om opptak/ikke opptak, samt hvem som bør være veiledere. Deretter foretar ph.d.-utvalget endelig opptak og oppnevner veilederne. Når opptak er foretatt får ph.d.-studenten tilsendt en formell avtale (2 eller 3 deler) som skal inngås: A) mellom student, institutt og fakultet, og B) mellom student, veiledere og institutt. Eksterne studenter får også avtale C) mellom fakultet og ekstern arbeidsgiver (studentens arbeidsgiver). Studenten har ansvar for at disse avtalene blir underskrevet og returnert til Seksjon for forskningstjenester ved fakultetet. Seksjonen har følgende postadresse: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Seksjon for forskningstjenester - TEO-H1, Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Krav til finansiering I søknad om opptak skal søker mellom annet presentere en finansieringsplan for studiet. Dette er de mest vanlige finansieringskildene: 1. Stipendiatstilling ved UiT. Alle ledige stipend blir lyst ut på "Tavla" med norsk utlysningstekst. Noen stillinger lyses også ut på EURAXESS jobs, EUs arbeidsmarkedsportal for forskere. 2. Stipend fra eksterne bidragsytere, som for eksempel egen arbeidsgiver, Norges forskningsråd eller EU Uansett finansiering krever vi at det er satt av minst 50 % arbeidstid pr. år til doktorgradsarbeidet. Effektiv tid til doktorgradsprosjektet er tre arbeidsår (opplæringsdelen og avhandlingen). 5

6 Lønnsnivå/lønnstrinn Stipendiater (de som har fått vanlig doktorgradstipend av universitetet, forskningsrådet eller andre) er normalt avlønnet på Statens regulativ kode 1017, LR 20. Kontakt personaladministrasjon (fakultetsdirektørens stab) eller kontorsjef på instituttet for spørsmål om lønnsnivået. Høgskolelektorer og ansatte ved eksterne forskningsinstitusjoner vil ha sin lønn avtalt med egen arbeidsgiver og dette kan variere mye. Annum/ driftsmidler Når det gjelder driftsmidler til prosjektet (utgifter til datainnsamling, feltarbeid, emner/kurs og andre nødvendige reiser), vil de som har fått ansettelse i et doktorgradsstipend normalt få tildelt et årlig beløp til drift fra den institusjon som tildeler stipendet. Fakultet og institutt har begrensede midler som man kan søke på. Ta kontakt med kontorsjefen på ditt institutt for nærmere informasjon. Flytting/opphold i Tromsø De som har fått stipend / stilling knyttet til universitetet vil få et brev med ulik informasjon, blant annet om flyttegodtgjørelse, bolig og så videre. For ytterligere informasjon kan du kontakte fakultetsdirektørens stab i fakultetsadministrasjonen. Dersom du har spørsmål om bolig kan du ta direkte kontakt med boligkontoret på telefon Boligkontoret ligger organisatorisk under Avdeling for personal og organisasjon i sentraladministrasjonen. Sykemeldinger i stipendiatperioden Hvis du blir sykemeldt skal sykemelding leveres nærmeste leder (instituttleder / kontorsjef). Han/hun har ansvaret for oppfølging av sykemeldte. Eksterne ph.d.-studenter ordner dette med sin arbeidsgiver. Du må kontakte seksjon for forskningstjenester for eventuell forlenging av opptaksperioden. Hvis du har minimum 14 dagers sammenhengende sykemelding gir dette rett til forlenging av stipendperioden. Stipendiaten må selv søke om forlenging med bakgrunn i sykemeldingen. Søknad stiles til ditt institutt. Det vil da bli beregnet ny sluttdato. For noen kan flere sykemeldingsperioder forekomme i løpet av stipendperioden. Vet man at dette kan skje, er det greit og avvente noe før søknad om forlenging sendes (men sykemeldingene må leveres nærmeste leder fortløpende). Hvis du har en kronisk lidelse, er gravid eller har en sykdom som medfører hyppige sykemeldinger kan fakultetet søke NAV om fritak for arbeidsgiverperioden (arbeidsgiver dekker de første 16 dagene av en sykemeldingsperiode). Man må selv avgjøre om man ønsker å formidle dette til eget institutt eller fakultetet. For fakultetet og instituttet har det praktisk/økonomisk verdi da det er vanskelig å fange opp slike tilfeller. Instituttet taper penger dersom vi ikke søker NAV om refusjon. Opptaksperiode og studierett Studenter tas opp til ph.d.-programmet for en gitt periode, vanligvis 3 eller 4 år (opptaksperiode). Hvis du ikke blir ferdig med avhandlingen innen opptaksperioden har du mulighet til å beholde studieretten i ytterligere 2 år (jf. 12 i ph.d.-forskriften). Dersom avhandlingen ikke er ferdigstilt før studieretten opphører (3 eller 4 år + 2 år) kan du søke om forlenget studierett (jf. punkt 12 i ph.d.-programmet). Søknaden skal sendes til fakultetet og må inneholde en begrunnelse for forsinkelsen, samt en plan for avslutningen av studiet. Søknaden skal signeres av student og veileder. 6

7 4) Opplæring, kurs og studiepoeng Opplæringsdelen skal godkjennes av ph.d.-utvalget og MÅ være godkjent før avhandlingen kan leveres til bedømmelse. Du sender et eget brev til fakultetet der du ber om å få godkjent hele opplæringsdelen (det er ingen skjema for dette): Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø I søknaden må det gjøres rede for hvilke emner/kurs/konferanse du ønsker innpasset i opplæringsdelens ulike deler. Hvis du har avlagt flere studiepoeng enn påkrevd (30 studiepoeng), må du si hvilke emner/kurs/konferanse som skal telle fullt ut i graden. Dette vil framkomme på vitnemålstillegget ditt. Har du ikke opplyst dette risikerer du at fakultetet må velge vilkårlig for deg hvilke emner/kurs/konferanse som framkommer på vitnemålet. Opplæringsdelen har et omfang på 30 studiepoeng det vil si et halvt års studium (1 studiepoeng er cirka 25 arbeidstimer). Alle studentene må sette seg grundig inn i studieplanen for sitt fag for å få oversikt over kravene til opplæring. Vi anbefaler at du så tidlig som mulig planlegger og gjennomfører de tiltak som er nødvendige for å oppnå de 30 studiepoengene som utgjør opplæringsdelen helst i løpet av det første 1 ½ året. Målet med opplæringsdelen er en skolering som skal gi deg bedre forutsetninger for det videre arbeidet med avhandlinga. Vi anbefaler at valg av emner/kurs og konferanser diskuteres med veiledere og/eller fagmiljø. Informasjon om prosedyrene for godkjenning av hele eller deler av opplæringsdelen finner du i utfyllende regler punkt 15, kopiert inn her: Godkjenning av opplæringsdelen: - Søknad om godkjenning av studiepoeng skal sendes til fakultetet (Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø). - En søknad må minimum inneholde godkjenning av deler i opplæringsdelen (teori, metode, vitenskapsteori / etikk og / eller formidling). Helst hele opplæringsdelen. - I tilfeller der det er tvil om kurs / konferanse kan godkjennes bør det sendes enkeltvis søknad om godkjenning av kurset/konferansen. - Studenten må opplyse om hvilke kurs / konferanser han/hun ønsker innpasset i de ulike delene i opplæringsdelen. - Det skal ikke være direkte innholdsmessig overlapp mellom emne og/eller konferansedeltaking. Krav til dokumentasjon for å få ph.d.-emner (som er fastsatt med studiepoeng) godkjent inn i opplæringsdelen: - Lokale, nasjonale eller internasjonale ph.d.-emne (forskerkurs) som er arrangert med studiepoeng blir vanligvis godkjent med opplyste studiepoengomfang. - Godkjent deltakelse / paper / eksamen skal dokumenteres med karakterutskrift, kursbevis eller lignende. Krav til dokumentasjon for å få konferansedeltakelse vurdert som studiepoeng: - Det skal være en vitenskapelig eller faglig konferanse, det vil si at tema på konferansen er vitenskapelig og at foredragsholdere er vitenskapsmenn og -kvinner. Innholdet i konferansen 7

8 må være relevant for opplæringsdelen studiepoengene skal innpasses i (teori, metode, vitenskapsteori / etikk og / eller formidling). - For å få 5 studiepoeng må konferansen minimum strekke seg over 2 dager, og ph.d.-studenten må ha hatt et framlegg på minimum 20 minutt. Studentens framlegg må dokumenteres (i form av tekstmanus, powerpoint som pdf-fil eller tilsvarende). - Deltakelse på konferanser med kortere tidslengde eller deltakelse uten framlegg blir ikke godkjent. - Dokumentasjon på deltakelse og framlegg må legges ved, for eksempel ved henholdsvis deltakerliste og konferanseprogram. Framlegget må også legges ved i form av tekstmanus, powerpoint som pdf-fil eller tilsvarende. Slik skjer godkjenningen i praksis: - Seksjon for forskningstjenester ved fakultetet er saksbehandler på søknadene. - Søknader blir sendt over til studenten sitt institutt og instituttledelsen vurderer og innstiller på godkjenning eller ikke. - Leder av ph.d-utvalget (prodekan forskning) får instituttets innstilling og godkjenner hele opplæringsdelen. Utvalget blir orientert gjennom tilsendte kopier. - Ved tildeling av studiepoeng er veiledere inhabile, men det er forventet at de bidrar med nødvendig informasjon. - Ved behov kan søknader legges frem for ph.d.-utvalget for direkte behandling / godkjenning. - Seksjon for forskningstjenester utformer svarbrev til studenten. - Klage blir behandlet i utvalget. Når det gjelder siste avsnitt Slik skjer godkjenningen i praksis vil vi opplyse om to ulike praksiser ved fakultetet. For ph.d.-studenter tilhørende IS/IKL/CASTL skjer prosedyren slik som skissert over med først vurdering på institutt og deretter godkjenning av prodekan forskning. For ph.d.-studenter på de andre instituttene er det leder av ph.d.-utvalget, prodekan forskning, som får tilsendt søknaden direkte og godkjenner opplæringsdelen, i samarbeid med instituttet der det er behov for det. 5) Veiledning og avhandling Veiledning Mange har allerede gjort mer eller mindre formelle avtaler om veiledning, for eksempel i forbindelse med utarbeidelse av prosjektbeskrivelse til søknader om stipend og finansiering, men det er ph.dutvalget som formelt oppnevner veilederne ved opptakssaken. Instituttene har ansvar for at oppnevnte veiledere har kompetanse på prosjektområdet og ledig veiledningskapasitet. Alle ph.d.-studenter får altså tildelt veiledere i opptaket på ph.d.-programmet. I de nye og oppdaterte utfyllende regler for Ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap (godkjent i fakultetsstyret 10. juni 2010) er det vedtatt at det skal være minimum to veiledere, der minst en skal være tilsatt ved det instituttet du tilhører (punkt 16 i utfyllende regler). Ph.d.-studenter kan i løpet av doktorgradsutdanningen få totalt 240 timers veiledning, inklusiv den tiden veilederne trenger til forberedelse (for eksempel til lesing av kapittelutkast m.m.). Dette tilsvarer 40 timer pr. semester over 3 år, eller 30 timer pr. semester over 4 år. Fakultetet ønsker at det skal være en enkel sak å skifte veileder. Dersom ph.d.-student og/eller veileder føler at det ikke fungerer helt, at det er behov for annen kompetanse i veiledningen eller av andre grunner ønsker et skifte skal dette være en enkel avgjørelse. Studentene kan søke råd hos instituttleder/nestleder/kontorsjef/andre på instituttet eller hos seksjon for forskningstjenester. Deretter kan ph.d.-utvalget oppnevne ny veileder. 8

9 Den faglige dialogen med veiledere er et sentralt element i arbeidet med avhandlingen. Dette samarbeidet bør starte med en gang det formelle opptaket er på plass. Veileders fremste oppgave er å bistå studenten i arbeidet med avhandlingen. Imidlertid omfatter dette langt mer enn å lese gjennom ferdige kapitler eller artikler. Studentenes behov vil ofte være individuelle og varierte. Veileder kan gjerne betraktes som en faglig mentor som også bistår studenten med å etablere et faglig nettverk, lære å kjenne et internasjonalt forskningsmiljø, diskutere arbeidsrutiner m.m. I begynnelsen vil veiledningen ofte dreie seg om å bearbeide arbeidsplanen for prosjektet samt at det er viktig å diskutere rammene for veiledningen. I denne fasen er det viktig at student og veiledere blir godt kjent med hverandre, slik at det etableres et positivt grunnlag for samarbeidet fremover. Videre i forløpet vil diskusjoner rundt selve forskningsprosessen og resultatene bli stadig mer sentrale. De fleste opplever større eller mindre problemer underveis i prosessen av faglig eller mer personlig karakter. Om man tidlig i forløpet har fått etablert et gjensidig tillitsforhold vil det være lettere å ta kontakt med veiledere også når problemene melder seg. Veilederen er der ikke minst for å hjelpe i de perioder man har gått seg fast, slik at man i fellesskap kan løse de faglige flokene. Dersom problemene er av mer privat karakter kan det likevel være nyttig å ta kontakt med veiledere for å diskutere mulige revisjoner i arbeidsplanen. Mot slutten av forløpet opplever mange dilemmaet mellom på den ene side å ville levere et fremragende resultat og på den annen at finansieringen er ved å ta slutt. Veiledere kan bistå med vurderinger av hvor avhandlingen fortsatt må forbedres og når den er av en tilstrekkelig høy kvalitet. Til syvende og sist er det dog studenten selv som må ta beslutningen om å sette strek for arbeidet og levere avhandlingen inn til bedømmelse. Det er vanlig at både student og veiledere opplever usikkerhet i forbindelse med innlevering og bedømming av avhandlingen: Vil avhandlingen bli godkjent? Selv om veileder er den faglige eksperten så kan hun/han ikke gi noe garanti om utfallet selv om hun/han mener at arbeidet er så gjennomført at det bør legges fram for en komité til bedømming. Både student og veiledere blir i noen grad husblind av å ha vært inne i et prosjekt over så lang tid. HSLfakultetet har instituttbaserte ordninger der ph.d.-studenter i løpet av doktorgradsutdanningen får tilbud om midveisevaluering og/eller sluttleser (andre enn veiledere). Ved opptaket inngås det en formell avtale mellom student og veiledere som forplikter partene gjensidig. I tillegg har Universitetet i Tromsø utarbeidet etiske retningslinjer for veiledning (disse finner du også på UiTs nettsider): Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø. Vedtatt av universitetsstyret (S DL ). Veileder skal sikre at studenten/stipendiaten får god faglig støtte i sitt arbeid Veileders faglige kompetanse skal stå til disposisjon for studenten/stipendiaten. Veileder skal følge studentens/stipendiatens arbeid og holde seg fortløpende orientert om fremdriften. Veileder skal hjelpe studenten/stipendiaten å komme i kontakt med andre forskere og miljøer med særlig kompetanse innen det aktuelle forskningsområdet. Både veileder og student/stipendiat skal gjøre sitt beste for å sikre et kvalitativt godt resultat Veileder skal gi konstruktiv, relevant og grundig tilbakemelding. Veileder bør i tide være oppmerksom på og handle dersom et prosjekt ser ut til å ikke la seg realisere, eller om tegn tyder på at studenten/stipendiaten vil ha problem med å gjennomføre det. Studenten/stipendiaten skal være innstilt på å satse fullt ut i forhold til den tid og anstrengelse som studiet krever. Studenten/stipendiaten skal være åpen og mottagelig for veileders innspill. 9

10 Studenten/stipendiaten skal gi veileder fullt innblikk i arbeidet og dets fremdrift, og ta imot råd av veileder på et tidlig stadium dersom det oppstår problemer. Veileder og student/stipendiat har et felles ansvar for at veiledningen foregår i tilfredsstillende former Veileder skal gi samarbeidet med studenten/stipendiaten den prioritet som følger av å ta på seg veilederansvar. Veileder skal holde regelmessig kontakt slik partene er blitt enige om. Veileder skal bestrebe seg på å få lest de tekster som stipendiaten/studenten leverer så snart hun/han har anledning. Om veileder ikke har tid til å lese en tekst omgående, skal studenten/stipendiaten informeres om dette, og få beskjed om når teksten vil være lest. Veileder skal være godt forberedt til veiledningen. Veileder skal overholde avtalt tid når studenten/stipendiaten kommer til veiledning, og sørge for at samtalen kan føres uforstyrret (stenge telefonen etc.). Veileder skal sørge for tilfredsstillende oppfølging av veiledning under eget fravær (i forskningsterminer e.l.). Studenten/stipendiaten skal holde regelmessig kontakt slik partene er blitt enig om. Studenten/stipendiaten skal anstrenge seg for å holde frister og gjennomføre arbeidsoppgaver slik man er blitt enig om i veiledningen. Studenten/stipendiaten skal levere tekster for lesing i rimelig tid før avtalt veiledningsmøte. Studenten/stipendiaten skal være godt forberedt til veiledningen. Det er veileders oppgave å formidle de forskningsetiske grunnregler som gjelder for faget Dersom veileder ønsker å anvende studentens/stipendiatens datamateriale eller forskningsresultater i egne publikasjoner eller forskning, må veileder innhente tillatelse fra studenten/stipendiaten og følge den skikk og bruk som gjelder for kildehenvisninger og kreditering av andres bidrag. Begge parter skal utvise respekt for motpartens personlige og faglige integritet, og avstå fra enhver handling eller uttalelse som kan oppfattes som krenkende Veileder har hovedansvaret for at veiledningen foregår i saklige og profesjonelle former, og bør være bevisst på den autoritetsposisjon som veilederrollen gir i forhold til studenten/stipendiaten. Veileder bør avstå fra alle kommentarer om studenten/stipendiaten, personlig, fysisk eller kjønnsmessig. Studenten/stipendiaten bør vise tilsvarende respekt for veileder som person. Veileder må ikke utnytte sin autoritetsposisjon til å oppnå fordeler i forhold til studenten/stipendiaten, eller til å oppnå private tjenester eller ytelser. Informasjon av personlig og fortrolig art som har blitt formidlet i sammenheng med veiledningen, skal behandles av begge parter med diskresjon Veileder skal unngå å diskutere interne kollegiale forhold med studenten/stipendiaten. Veileder bør ikke diskutere studentens/stipendiatens anliggender med andre studenter/stipendiater. Studenten/stipendiaten bør utvise tilsvarende hensyn overfor veileder. Private relasjoner som er uforenlige med den faglige relasjonen bør ikke forekomme Det påhviler veileder å sørge for at den nødvendige profesjonelle distansen opprettholdes, og unngå situasjoner som kan lede til at den forrykkes. Veileder og student/stipendiat skal ikke ha kjærlighets- eller slektsrelasjoner, eller felles privatøkonomiske interesser. Om en kjærlighetsrelasjon oppstår, skal institutt- eller avdelingsledelsen informeres og veiledningsrelasjonen avbrytes. Om veileder og student/stipendiat har et privat vennskapsforhold, skal begge parter være oppmerksomme på viktigheten av tydelige grenser mellom det profesjonelle og det private. 10

11 Veileder skal ikke motta noen form for honorar for veiledningen utover det som er avtalt med universitetet Veileder og student/stipendiat har et felles ansvar for å løse konflikter Begge parter bør kunne ta opp problemer med samarbeidet eller fremdriften, og anstrenge seg for å bidra til en konstruktiv løsning. Om en konflikt har oppstått mellom veileder og student/stipendiat som partene ikke kan løse på egen hånd, bør en tredje uavhengig part involveres som megler. Hvem som skal fylle denne funksjonen instituttleder, forskningskoordinator, prodekan eller dekan varierer fra avdeling til avdeling. Om veileder og student/stipendiat ser seg tvunget til å bryte veiledningsrelasjonen, skal fakultetet ta ansvar for å håndtere bytte av veileder på en ryddig og tilfredsstillende måte. Avhandlingen Et doktorgradsstudium består av mange og viktige prosesser knyttet til kurs, annen opplæring, undervisning, og til det å arbeide seg inn i et forskningskollegium og skaffe seg et eget nettverk. Arbeidet med avhandlingen er likevel doktorgradsprosjektets kjerne og det som fra starten av skal stå i fokus. De andre sidene ved studiet, som opplæringsdelen, skal være hjelpemiddel for forskningsprosessen og arbeidet med avhandlingen. At avhandlingen settes i sentrum er viktig både ut fra formelle og reelle hensyn. Det er gjennom innlevering, bedømmelse og forsvar at man tildeles doktorgrad. For den enkelte forsker er avhandlingen viktig fordi den innsikt som oppnås gjennom arbeidet legger premisser for hvordan man senere vil arbeide og tenke som forsker. Avhandlingen er også et stort forskningsarbeid med betydning for videre karriere. Krav til avhandlingen Ph.d.-graden er den høyeste eksamen som oppnås ved et norsk universitet, og dermed er det strenge krav for å passere. Avhandlinga skal vere eit sjølvstendig, vitskapleg arbeid på eit høgt fagleg nivå som oppfyller internasjonale standardar innan fagområdet når det gjeld problemformuleringar, omgrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Avhandlinga kan vere eit frittståande arbeid eller ei vidareføring av mastergradsoppgåve eller tilsvarande. Avhandlinga kan også vere ei vidareføring av fagleg arbeid som er utført tidlegare i samband med andre eksamenar i studiet. Avhandlinga kan vere ein monografi eller satt saman av fleire enkeltarbeid - ei artikkelsamling. (Punkt 19 i utfyllende regler, Ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap. Jamfør 19 i ph.d.-forskrifta ved UiT). Denne målsettingen framhever sentrale krav som stilles til doktorgradsavhandlinger og den understreker at doktorgradsprosjekter skal ha høye ambisjoner. Men hva innebærer det konkret at en avhandling skal bidra til å utvikle ny kunnskap, og at den skal kunne publiseres som en del av et fags vitenskapelige litteratur? Kravet om å bidra til utvikling av ny kunnskap er en ambisiøs målsetting. En måte å forstå dette på er at en doktorgradsavhandling skal bevege seg i forskningsfronten. Det innebærer at en ph.d.-student må forholde seg aktivt til annen litteratur og andres forskning, og plassere sitt eget prosjekt i forhold til en forskningsagenda. Dette gjelder allerede i prosjektbeskrivelsen, men i avhandlingen bør det argumenteres enda tydeligere for hva som gjør ens eget prosjekt originalt. 11

12 Kravet om å bevege seg i forskningsfronten gjelder ikke bare tilnærming og problemstilling, men vises både metodisk og gjennom bruk av faglitteratur. Metodisk skal man vise seg fortrolig med eksisterende tilnærminger eller teknikker, og begrunne både design og valg av teknikk ut fra det som er den eksisterende forskningsfronten. På andre studienivå er det mulig å basere seg på sekundærlitteratur i framstillingen av relevant teori eller faglitteratur. I en doktorgradsavhandling bør man dokumentere fortrolighet med faglitteraturen ved å anvende primærkilder, ved å redegjøre for den faglige debatten knyttet til litteraturen og ved å foreta egne tolkninger. Det som plasserer en avhandling i forskningsfronten er altså den faglige kvaliteten. Dette kan også komme til uttrykk ved publisering. For eksempel ved at empiriske resultater eller teoretiske resonnementer fra avhandlingen kan publiseres i form av artikler eller kortere bidrag i tidsskrifter/antologier. Monografi eller artikkelsamling? Avhandlingen kan enten være en monografi eller en artikkelsamling. Det er viktig at du tenker gjennom denne valgmuligheten i starten av prosjektperioden. Tenk også igjennom om det er aktuelt å ha med veileder(e) som medforfatter, i så fall bør dette avklares på et tidligst mulig tidspunkt. Den beste måten å få et innblikk i kravene til en avhandling på er å lese avhandlinger innen sitt eget og tilgrensende felt eller fagområde. Punkt 19 i utfyllende regler for Ph.d.-programmet i humaniora og samfunnsvitenskap skisserer nærmere kravene til avhandlinger. Sammensatt kan en si følgende: En monografi skal normalt ikke være lenger enn 300 sider. Artikkelbaserte avhandlinger skal normalt bestå av tre artikler av vanlig størrelse og et sammendrag som skal dokumentere sammenhengen i avhandlingen som helhet. Med andre ord kan en si at det bør være minimum tre artikler, med mindre faglig innhold eller andre hensyn tilsier noe annet. Ved artikler med flere forfattere kan det være grunn til å utvide antall artikler. Ved artikler som har flere forfattere skal det alltid følge med en erklæring fra medforfatter(e). Erklæringen skal bidra til å identifisere og dokumentere studentens faglige innsats i artikkelen. Det finnes et skjema med erklæring på fakultetets nettside som skal brukes, kontakt seksjon for forskningstjenester om du ikke finner det. Alle publikasjoner som inngår i avhandlingen skal følge forskningsetiske regler og konvensjoner for faglig kvalitetssikring av forskning. Hvis avhandlingen inneholder tidligere publiserte artikler skal sammendraget også inneholde faglig ajourføring, slik at avhandlinga som helhet framstår som faglig oppdatert. Sammendraget skal normalt være mellom sider. Avhandlingen skal følge forskningsetiske regler og konvensjoner for faglig kvalitetssikring av forskning. Ved artikler med flere forfattere skal Vancouver-reglene normalt legges til grunn. En bør holde seg kjent med Vancouverkonvensjonen, se informasjon på nettsiden til De nasjonale forskningsetiske komiteer ( Dersom det er avvik fra Vancouver-reglene skal grunnen til dette beskrives i erklæringen fra medforfatter(e). Kort om Vancouver-reglene: I 1978 møttes flere redaktører av internasjonale medisinske tidskrifter i Vancouver. Resultatet av dette møtet er retningslinjer for manuskripter levert til publisering. Disse blir også brukt i andre fagområder. Selv om de ikke har noen formell eller rettslig status har Vancouver-reglene stor autoritativ kraft i forskermiljøene. 12

13 Vancouver-reglene stiller tre viktige kriterier for forfatterskap. Alle tre kriteriene skal være oppfylt. 1) Man skal ha hatt et vesentlig bidrag i planlegging og design av prosjektet, eller deltatt i datainnsamlingen, eller deltatt i analyse eller tolking av data, 2) Man skal ha kommet med vesentlige bidrag da manuskriptet ble skrevet eller revidert og 3) Man skal være med og godkjenne det ferdige arbeidet som ble sendt til publisering. Bidragsytere som ikke tilfredsstiller disse kriteriene skal listes i en fotnote. 6) Innlevering, bedømmelse og disputas Innlevering Det er studenten selv som avgjør når innlevering skal finne sted. Veiledere kan ikke ansvarliggjøres for innhold og utfall. Fakultetet tar imot innlevering av doktorgradsavhandlinger hele året. Universitetet i Tromsø har en elektronisk innleveringsportal for alle master- og doktorgradsavhandlinger Munin : Munin er universitetets åpne vitenarkiv for faglig og forskningsrelatert materiale. Universitetet tilbyr alle studenter å publisere hele eller deler av doktorgradsavhandlingen sin i dette arkivet. Uavhengig av om du ønsker slik publisering skal doktorgradsavhandlinger ved fakultetet leveres inn via denne innleveringsportalen. Innleveringsbildet, både på norsk og engelsk, finnes på denne lenken: Det finnes også informasjon på fakultetets nettsider om ph.d.-utdanning. Det er ingen innleveringsfrist for doktorgradsavhandlinger. Du leverer avhandlingen når du vil, men arbeidstiden for støttepersonell er mellom klokken (sommertid ). Du kan imidlertid når som helst lagre din igangsatte innlevering og gjøre den ferdig senere. Den blir ikke registrert før du ferdigstiller den i innleveringsbildet. Selve avhandlingen skal leveres ved å laste opp pdf-fil(er), og et elektronisk skjema skal fylles ut. Når innleveringen er registrert regnes det som søknad om å bli bedømt for doktorgrad og videre saksbehandling går sin gang. Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden, mer informasjon om det finnes under her. Avhandlingen som er levert blir trykket opp i fem eksemplarer av fakultetets trykkeri, disse sendes til komiteen og brukes på fakultetet. Mer informasjon om trykking finner du på neste side. Publisering av avhandlinger i Munin Universitetets digitale vitenarkiv har som målsetning å synliggjøre kvalitetsvurdert forskningsarbeid gjennom en åpen og fri publisering på internett. Avhandlingen oppbevares i Munin og vil være tilgjengelig i fremtiden for deg og andre via en permanent nettadresse. Dette gjør det veldig enkelt for deg å henvise til avhandlingen i søknader og referanser. Innholdet i Munin vil være søkbart og lett gjenfinnbart både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette sørger UB for gjennom samarbeid med arkiver ved andre institusjoner. Oppgaven blir også registrert som elektronisk dokument i bibliotekbasen BIBSYS. Avhandlingen må være knyttet til doktorgrad tatt ved Universitetet i Tromsø. Avhandlingen må ikke inneholde materiale som strider mot inngåtte taushetserklæringer, personvernhensyn eller opphavsrett. Dersom avhandlingen din skal gjøres tilgjengelig i Munin må du også sørge for å innhente tillatelse til bruk av for eksempel illustrasjoner eller annet som andre har rettighetene til. Ved artikkelbaserte avhandlinger må det som tidligere nevnt også foreligge samtykke fra eventuelle medforfattere. Samtidig som du leverer inn avhandlingen din i innleveringsportalen vil du få opp noen spørsmål om publisering av hele eller bare deler av avhandlingen, om du har tillatelse, og et felt der det skal være et sammendrag / abstract. Muningruppen ved UB som administrerer dette vil kontakte deg dersom de 13

14 trenger flere opplysninger fra deg. Dersom avhandlingen helt eller delvis består av publisert materiale vil Muningruppen, i samarbeid med deg, undersøke hvilke restriksjoner utgiver eventuelt har mot tilgjengliggjøring i Munin. Avhandlingen blir tilgjengelig i Munin først etter at den er godkjent av bedømmelseskomiteen. Kontaktinformasjon: Har du spørsmål om fremgangsmåte, retningslinjer eller andre forhold knyttet til publisering av avhandling i Munin, kan du kontakte Muningruppen på Universitetsbiblioteket. Leif Longva ( ) eller Jan Erik Frantsvåg ( ). E-post: munin@ub.uit.no. Oppnevning av bedømmelseskomité Student og veiledere kan i forkant av innlevering snakke om mulige komitémedlemmer. Det er imidlertid ikke god sedvane at studenten kontakter eventuelle medlemmer etter at avhandlingen er innlevert. Bedømmelseskomiteen oppnevnes av fakultetet ved Ph.d.-utvalget, etter at instituttet har foreslått sammensetning av komiteen. En komité skal settes sammen slik at: (jamfør 27 i ph.d.-forskrifta) Begge kjønn, såfremt mulig, er representert. Minst ett av medlemmene er uten tilknytning til universitetet. Minst ett av medlemmene, såfremt mulig, skal være fra en utenlandsk institusjon. Alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Minst ett av medlemmene har kompetanse over førstestillingsnivå. Bedømmelseskomiteen skal bestå av minst tre medlemmer. Oppnevnte veiledere kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen. Kandidaten underrettes om komiteens sammensetning ved å få kopi av et brev som sammen med avhandlingen sendes til bedømmelseskomiteen. Tidsskjema Disputasen skal, så langt det er mulig, avholdes innen fire måneder etter at avhandlinga er levert inn til vurdering. Ferietid holdes utenfor. Dersom dette skal være mulig å få til i praksis bør du som student avtale innleveringstidspunkt med veiledere/institutt, slik at arbeidet med å sette sammen en bedømmelseskomité kan starte i god tid. Komiteens bedømmelse (innstilling) skal foreligge innen 3 måneder etter at den har mottatt avhandlingen, med mindre fakultetet har bestemt noe annet. Ferietid holdes utenom. Fra fakultetet mottar bedømmelsen til disputasdato skal det minimum være 4 uker. Dette har med saksbehandling i etterkant av bedømmelse og praktisk avvikling av disputasen å gjøre. Trykking av avhandlingen Trykkeriet ved HSL-fakultetet trykker 60 eksemplarer av avhandlingen din som dekkes av fakultetet. 8 av disse sendes til Universitetsbiblioteket og de øvrige legges fram under prøveforelesning og disputas. Det er ikke anledning til selv å reservere et antall eksemplarer av disse 60 til eget bruk. Ekstra opplag av avhandlingen til eget bruk kan bestilles hos HSL-trykkeriet mot betaling. En avhandling på 250 sider i svart/hvitt vil ha en cirkapris på kr 100,- ut fra dagens priser (november 2010). Fargetrykk faktureres særskilt etter gjeldende satser. Om fargetrykk: 14

15 Fargetrykk gjøres i et begrenset omfang. Bilder og illustrasjoner hvor farge er viktig for forståelsen/gjengivelsen av det faglige innholdet vil bli trykt i farger. Kandidaten må beskrive hvilke sider som ønskes fargetrykt ved innleveringen i Munin (i kommentarfelt i det elektroniske skjemaet). Overskrifter og lignende vil altså ikke bli trykt i farger! Et tips er å slå av den automatiske funksjonen for dette i nyere Word utgaver. Avhandlingen skal leveres som en pdf-fil klargjort for 2-sidig trykk. Omslag kan leveres som egen fil. Avhandlingen som leveres inn til bedømming bør leveres i A4-format. For godkjente avhandlinger finnes det to alternativer: A4 eller et forminsket og beskjært format på 17 x 24 cm. Hvis du ønsker 17 x 24 som format på den endelige utgaven bør du bruke 13 pkt som skrifttype på det opprinnelige dokumentet, da dette i praksis gir omtrent 12 pkt skrift på den ferdige trykksak. (17x24 er nedskalert ca 20 % fra den originale A4 utgaven). Vi anbefaler 25 mm marg på hver side. Mer informasjon om trykkingen, for eksempel mal på forsiden finner du på Trykkeriets nettside. Du må selv ta kontakt med trykkeriet i forbindelse med trykking til disputasen, jamfør rettinger som kan gjøres i en avhandling etter innlevering (se neste avsnitt). Spørsmål rettes direkte til trykkeriet som betjenes av Leif Martinsen og Torje Jenssen. E-post: trykkeriet@hsl.uit.no. Telefon Du finner dem i teorifagbygget, hus 1 i 4. etasje. Rettinger som kan gjøres i innlevert avhandling En innlevert avhandling kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om den er verdig til å forsvares for doktorgraden. Det kan likevel rettes formelle feil i avhandlingen etter innlevering. Det forutsettes i slike tilfeller at kandidaten sender inn en oversikt over samtlige rettinger som er foretatt (senest) en måned før disputasen. Dette skal sendes til seksjon for forskningstjenester. Hva betyr retting av formelle feil? 29. april 1999 ble følgende standard satt: Det er anledning til å rette feil i referanser, navn, årstall, tall i tabeller og lignende. Disse rettingene må føres i lista. Det er også anledning til å foreta rettinger av skrivefeil. En trenger ikke skrive i lista hvilke ord som er retta, men henvise til hvilke sider det er foretatt rettinger på. Bedømmelseskomiteens innstilling Komiteen avgir en skriftlig innstilling (bedømmelse) til fakultetet som raskt formidles videre til kandidaten. Innstillingens lengde varierer betydelig innen og mellom fagene, fra et minimum på et par sider. Lengden indikerer ikke i seg selv noe om konklusjonen eller at det var spesielt vanskelige vurderinger. Det er så mange forskjellige personer fra ulike steder og tradisjoner som deltar i komiteene og skriver sine bidrag til samlet innstilling at variasjonene blir store. Det normale er at innstillingen på den ene siden skal si noe om avhandlingens sterke sider og dens bidrag til forskningsfronten i et fag eller felt. På den andre siden skal også innstillingen formulere (hovedtrekk) i komiteens kritikk av og innvendinger mot avhandlingen, det kan gjelde både teoretiske, metodiske og empiriske aspekter. Så skal innstillingen munne ut i en konklusjon. Her finner vi tre hovedvarianter: 1) Det konkluderes med at avhandlingen finnes verdig til å forsvares i disputas. 2) Det konkluderes med at avhandlingen ikke er klar for godkjenning i sin nåværende form, men at komiteen finner den så god at den i løpet av et ½ år kan bearbeides med tanke på ny innlevering. 3) Komiteen godkjenner ikke avhandlingen, men anbefaler at den kan leveres etter bearbeiding. I slike tilfeller kan ikke arbeidet leveres igjen før etter ½ år. 15

16 Om avhandlingen defineres inn under nevnte punkt 2) eller 3) har store konsekvenser for den videre behandlingen av saken. Om punkt 2): Det er fakultetsstyret som endelig avgjør om 32, 3. ledd skal benyttes (ph.d.-forskrifta). Det vil si om de slutter seg til komiteens anbefaling om at studenten skal kunne levere inn avhandlingen i omarbeidet form innen seks måneder. Fakultetsstyret vil da sette en eksakt innleveringsfrist. En slik innlevering vil ikke regnes som refusjon, men som en del av første innlevering. Den bearbeidede avhandlingen sendes tilbake til komiteen som bedømte avhandlingen i første omgang. Det anbefales at studenten utarbeider et vedlegg (omkring 1 side) som beskriver (hovedpunktene i) de endringer som er foretatt på bakgrunn av den opprinnelige komitéinnstillingen. Hvis ikke innleveringsfristen overholdes, regnes første gangs innlevering som avsluttet da med refusjon som endelig konklusjon. Avhandlingen kan da ikke innleveres før det er gått 6 måneder. Det er kun ved første gangs innlevering at punkt 2 kan finne sted. Om punkt 3): Når man ikke har fått godkjent avhandlingen sin kan man ikke levere inn ny avhandling før det er gått seks måneder (jf. 34). Fakultetsstyret setter ofte en dato for når ny innlevering tidligst kan skje. Ved andre gangs innlevering skal det på nytt oppnevnes en bedømmelseskomité. Hvis man også ved andre gangs innlevering får underkjent avhandlingen har man ikke anledning til å levere en ytterligere bearbeidet versjon til bedømmelse (jf. 34). Ved negativ bedømmelse får kandidaten to ukers frist til å eventuelt komme med merknader til komiteens innstilling. Eventuelle merknader sendes til forskningsseksjonen som videresender dem til komiteen. Deretter går saken videre til fakultetet, jamfør informasjonen over her. Det er ikke uvanlig at en avhandling blir underkjent. Det betyr ikke at løpet er kjørt selv om det kan være en tung beskjed å få. Komiteens kritiske merknader er en veiledning for studentens bearbeiding av avhandlingen for senere innlevering. Hvis man får avhandlingen underkjent i en av de to variantene er det viktig at man tar en grundig samtale med veileder(e) for å planlegge det videre arbeidet med sikte på innlevering. Prøveforelesing og disputas (punkt 35 og 36 i utfyllende regler for ph.d.- programmet) Ved positiv bedømmelse har kandidaten en ukes frist til å eventuelt komme med merknader til komiteens innstilling. Eventuelle merknader sendes til forskningsseksjonen som videresender dem til komiteen. Deretter skal saken godkjennes av fakultetet (i praksis gjøres dette av fakultetsstyret). Komiteens vurderinger (styrker og svakheter) kan danne grunnlag for diskusjonen under disputasen. Bedømmelseskomiteen får brev om at avhandlingen er godkjent av fakultetet, og kandidaten får kopi av dette brevet sammen med en liste over hans/hennes forpliktelser fram til disputasen. Dette administreres av seksjon for forskningstjenester. Den praktiske avvikling av disputasen blir gjort av instituttadministrasjonen. Hovedsakelig skal prøveforelesing og disputas avvikles samme dag. Fakultetet fraviker dette bare der helt spesielle forhold tilsier det. Komiteen bestemmer tittel/tema for prøveforelesning. Det er vanlig at komiteen velger tema for å ta opp noe som ikke er (grundig) behandlet i avhandlingen, men som har en viss tilknytning til dens problematikk. Det kan gjelde teori, metodologi/metode og empiriske forhold. 16

17 Kandidaten skal ha oppgitt tittelen 10 arbeidsdager før forelesningen avholdes. Dersom ikke annet er avtalt direkte med deg får du utlevert prøveforelesingsteksten ved å kontakte fakultetets hovedekspedisjon (er alltid betjent i åpningstiden) utleveringsdagen. Telefon , kontornr. D i Breivika III. Det er ikke naturlig at kandidat og komité har kontakt før prøveforelesning og disputas. Man må eventuelt diskutere innstillingen og tolkningen av denne med veiledere. Det er altså opp til kandidaten selv å tolke tittelen på prøveforelesingen og velge sin egen tilnærming ut fra det tolkningsrommet tittelen åpner for. Man kan unntaksvis, hvis man er særlig usikker på noe, spørre leder av komiteen om det er noe spesielt komiteen er ute etter å få drøftet. Kandidaten skal i prøveforelesningen ikke bruke tid på å presentere/repetere funn/resonnementer fra avhandlingen. Det gjør kandidaten ved starten av disputasen (jamfør 36 i ph.d.-forskrifta og punkt 36 i utfyllende regler i ph.d-programmet). Antrekk på prøveforelesing og disputas: Pent kledd. Instituttleder leder disputasene ved sitt institutt. Dersom instituttleder ikke har anledning delegerer hun/han dette til en seniorforsker ved instituttet. Instituttadministrasjonen har en kontaktperson for avviklingen av disputasen, og denne kontaktpersonen er tilgjengelig og hjelper til med praktiske ting. Prosesjon ved disputas: Leder av disputasen leder prosesjonen inn i rommet etter at alle tilhørerne er på plass. Deretter følger doktorand, 1.opponent, 2.opponent og 3. opponent/leder av komiteen. Det forventes at alle reiser seg når prosesjonen kommer inn, informer gjerne familie og venner om det på forhånd. Når prosesjonen kommer inn i salen setter doktoranden og komiteen seg på reserverte plasser, mens leder av disputasen har en introduksjon med redegjørelse for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og prøveforelesingen. Doktoranden skal selv gi en redegjørelse for siktemålet med og resultatet av den vitenskaplige undersøkelsen. Veiledende tid er 15 minutter (punkt 36 i utfyllende regler). Leder av disputasen viser doktoranden og opponentene sine plasser underveis i disputasen. Under disputasen står opponent og doktorand normalt halvveis vendt mot hverandre. Vanligvis er leder av disputasen plassert i bakgrunnen mellom dem. Første ordinære opponent innleder så diskusjonen. Fakultetet har gitt en veiledende tid på inntil 1 ½ time til diskusjon (punkt 36). Annen opponent avslutter disputasen, lengde på denne diskusjon er veiledende satt inntil 1 time (punkt 36). Når det gjelder innholdet i bidragene fra de to opponentene vil disse ha avtalt seg i mellom hvem som tar opp hva i disputasen. Komitéinnstillingen kan gi antydninger om relevante tema for disputasen. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder. Dette skjer innen det tidspunkt som leder fastsetter og kunngjør ved åpningen av disputasen. Instituttet spanderer lunsj på disputasleder, komité, veiledere, doktorand og eventuelt hans/hennes nærmeste familie. Instituttadministrasjonen har den praktiske avviklingen av disputasen og doktoranden får informasjon og invitasjon om dette fra kontaktpersonen på forhånd. Doktorgradsmiddag Middagen som doktoranden gir for utvalgte gjester er ikke obligatorisk, men en vanlig avslutning på høytidlighetene. Den er blitt mindre formell med årene. For de som ønsker å beholde denne formen kan følgende informasjon gis: Leder av disputasen bør inviteres sammen med komiteen. Om ikke rektor eller annen person av høyere rang er tilstede, innledes talene ved den som har ledet disputasen. Deretter følger 3.opponenten (leder av komiteen) som holder sin tradisjonelle tale. Om (annen) instituttledelse (enn leder av disputasen) er representert bør denne komme inn etter dette. Deretter følger veiledere. Så er ordet fritt. 17

18 7. Relevant informasjon All relevant informasjon tilknyttet ph.d.-utdanningen ved HSL-fakultetet er lagt ut på nettsidene Se for eksempel Ph.d.-utdanningen under det midterste bilde (merket forskning) på fakultetets hjemmeside og/eller gå til venstremargen og trykk på Forskning. Noen eksempler følger her: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø Ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap - utfyllende regler Studieplan for hver av de 14 studieretningene: o Arkeologi o Dokumentasjonsvitenskap o Filosofi o Historie o Kunstvitenskap o Litteratur og kultur o Pedagogikk o Reiseliv o Religion o Samfunnsplanlegging og kulturforståelse o Sosialantropologi o Sosiologi o Språkvitenskap o Statsvitenskap Trykkeriet ved HSL-fakultetet Kontakt kontorsjefen ved ditt institutt for informasjon om stipendiaters pliktarbeid. Avdeling for forskning og utviklingsarbeid har annen nyttig forskningsinformasjon, se nettside for blant annet: Forskningsetikk Personvern og forskning Internasjonalisering Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT 18