historie 2 Fra de eldste tider til 1700-tallet Ivar Libæk Øivind Stenersen Asle Sveen Svein A. Aastad

Transkript

1 historie 2 Vg Fra de eldste tider til 1700-tallet Ivar Libæk Øivind Stenersen Asle Sveen Svein A. Aastad

2 J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk formgiver: Mette Lund Damsleth, Ellipse A.S. Omslagsdesign: Mette Damsleth, Ellipse Omslagsillustrasjoner: Forside: Fernando Cortez stiger i land i Mexico i Originalen befinner seg i The British Library, London. Ukjent kunstner. Erich Lessing / All Over Press Norge. Bakside: Øverst: Ryggstykket på farao Tutankhamons gulltrone. Scala Archives, Florence: Egyptian Museum, Cairo, Egypt. Midten: Jeanne d'arc ( ) på en fransk bokillustrasjon fra 1500-tallet. The Bridgeman Art Library, London: Musée Dobree, Nantes. Nederst: Utsnitt fra Adolph Tidemand «Overhøring i bygdekirke». Maleri O. Væring Eftf. AS. Trykk: PDC Tangen AS, 2007 Utgave 1 Opplag 1 ISBN:

3 TIL BRUKERNE 7 KAPITTEL 1: FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER 8 Jegere og samlere... 8 Jordbruksrevolusjonen Vanningsjordbruk og sivilisasjoner Egypt Egyptisk sivilisasjon 18 Egypternes religion 19 Balsameringen 21 Det gamle riket (2000-tallet f.kr.) 22 Pyramidene 22 Det nye riket (ca f.kr.) 25 Kongenes dal 25 Hatsepsut en kvinne som farao 25 Aknaton og Nefertiti. Religiøs revolusjon 26 Ramses 2. Erobreren 29 Oppgaver Repetisjonsspørsmål 32 Arbeidsoppgaver 33 KAPITTEL 2: ANTIKKEN 34 Hellas Polisstatene 37 Den store utvandringen 38 Grekernes religion 40 De olympiske leker 42 Sparta krigerstaten 43 Aten demokratiet 43 Perserkrigene ( f.kr.) 44 Atens gullalder 47 Litteratur 49 Filosofi 50 Peloponneskrigen ( f.kr.) 52 Hellenismen 52 Den romerske republikken Hvordan ble republikken styrt? 56 Krigsstaten Roma 57 Krigene mot Kartago 59 Slaveopprør Spartacus 61 Julius Cæsar 61 Det romerske keiserriket Oktavian blir til Augustus 65 Religioner i keiserriket 67 Brød og sirkus i Roma 67 Det sosiale livet i Roma 69 Keiserriket etter Augustus 70 Konstantin, kristendom og Konstantinopel 73 Vestromerriket går i oppløsning 74 Østromerriket Bysants 75 Oppgaver Repetisjonsspørsmål 76 Arbeidsoppgaver 76 KAPITTEL 3: MIDDELALDEREN 78 Tidlig middelalder Kristningen av Vest-Europa 78 Pavedømmet blir en maktfaktor 78 Det kristne middelaldersamfunnet 80 Islam en ny verdensreligion 84 Det arabiske verdensriket vokser fram 84 Sunni og sjia den store splittelsen 87 Islamsk kulturblomstring 88 Kvinnekår under islam 90 Kalifatet svekkes 91 Frankerriket 93 Pipin den lille og Karl den store 93 Kirkesplittelse mellom øst og vest 94 Høymiddelalderen Føydalsamfunnet 94 Bøndene blir ufrie 94 Føydalsystemet 94 Kvinner i føydalsamfunnet 98 Investiturstriden 99 Korstogene 101 Paven maner til kamp mot islam 101 Drivkrefter bak korstogene 103 Korstogenes langsiktige virkninger 103 Grotid 106 Befolkningsvekst og framgang i landbruket 106 Byvekst 107 Maktforholdene i byene INNHOLD

4 INNHOLD Kongemakten blir styrket 113 Seinmiddelalderen Krisetider 113 Stenderforsamlinger og kongelige leiehærer 115 Den tysk-romerske keiseren svekkes 117 Undertrykkelse i Øst-Europa 117 Oppgaver Repetisjonsspørsmål 118 Arbeidsoppgaver 118 Hvem eide jorda? 151 Levekår i bondesamfunnet 152 Byfolk 153 Unionstiden begynner 154 Seinmiddelalderen Konsekvenser for folk og stat 155 Hanseatene i Bergen 156 Kalmarunionen 157 Oppgaver Repetisjonsspørsmål 160 Arbeidsoppgaver 160 KAPITTEL 4: VIKINGTID OG MIDDELALDER I NORGE 120 Hjemlige forutsetninger for vikingekspansjonen Befolkningsvekst og nyrydding 122 Høvdingmakt og krigerkultur 122 Vikingskip og sjømannskap 126 Ytre forutsetninger for vikingferdene Fristende plyndringsmål og lensoppløsning 128 Oppsving i fjernhandelen 128 Vikingferdenes hovedmønster Austerveg 130 Vesterveg 130 Samlingen av Norge Harald Hårfagres kongedømme 132 Håkon den gode samarbeider med bøndene 133 Samer og nordmenn i nord 134 Olav Tryggvason og Olav Haraldsson 134 Kristendommens endelige seier Magnus den gode gjenoppretter hårfagreættens kongedømme 136 Fra hedendom til kristendom brudd og kontinuitet 137 Harald Hardråde den siste vikingkongen 138 Middelalderen Borgerkrigene Borgerkrig? 142 Kirken styrker sin makt 142 Sverre Sigurdsson utfordrer kirken og kong Magnus 144 Borgerkrigene slutter 144 Storhetstiden Norge blir en stat 148 Bønder og byfolk i middelalderen KAPITTEL 5: KOLONISERING OG KULTURMØTER 162 Økonomi, politikk og vitenskap Korstogstanken og Konstantinopels fall De store oppdagelsene Portugiserne når Asia 167 Columbus oppdager Amerika 169 Magellans jordomseiling 170 Merkantilisme og trekanthandel Afrika Riker og småsamfunn 173 Slavehandelen 175 Kappstaden 179 Asia Kina 180 Ming-dynastiet Kina og Europa 185 Japan 187 India 188 Amerika Spanske og portugisiske erobringer 190 Nord-Amerika 195 Indianere og afrikanere 196 Virkningene av den europeiske ekspansjonen Oppgaver Repetisjonsspørsmål 202 Arbeidsoppgaver 202

5 KAPITTEL 6: STYREFORMER I EUROPA 204 Bystatene i Italia Venezia 206 Humanisme og renessanse 208 Renessansen 209 Reformasjonen. Fyrstene tar kontroll over kirken Martin Luther bryter med pavekirken 214 Calvin og Gudsstaten 217 Fyrstenes religionsmonopol 218 Habsburgerne og motreformasjonen 219 Habsburgerne mister Nederland 221 Trettiårskrigen 225 England strid om styreformen Filosofer for og mot enevelde 228 Borgerkrigen i England 228 The Glorious Revolution og Bill of Rights 230 Stater med eneveldige styreformer Det osmanske riket 235 Russland tsarveldet 237 Østerrike og Preussen 239 Frankrike under Ludvig Ludvig 14. solkongen i Versailles 243 Kongelig enevelde i Danmark-Norge Sverige blir stormakt i Norden 243 Statskuppet i Den dansk-norske enevoldsstaten 247 Fiske 268 Skipsfart 270 Byvekst Kampen om ressursene i Norden Norge som ressurs Oppgaver Repetisjonsspørsmål 274 Arbeidsoppgaver 274 Register Illustrasjonskilder INNHOLD Oppgaver Repetisjonsspørsmål 248 Arbeidsoppgaver 248 KAPITTEL 7: NORGE I VEKST Fra katastrofe til framgang Bondesamfunnet Bondefamiliene fikk kjøpe gårdene 253 Husmannsvesenet vokste fram 254 Bondefamiliene og myndighetene samarbeidet 254 Samefolket Næringsutviklingen Kolonier, monopoler og helstatspolitikk 262 Kongen som oppdaget Norge 262 Bergverksdrift 266 Trelasthandel 267 5

6

7 TIL BRUKERNE «Intet forandrer seg så ofte som fortiden. Alle generasjoner skaper sitt eget historiske bilde.» Jean-Paul Sartre, fransk filosof FORORD Det er sagt om historikere at de er folk med øyne i nakken. De ser bakover og forsøker å forklare hvordan mennesker har levd, og hvordan folk og stater har forholdt seg til hverandre opp gjennom århundrene. Som enkeltmennesker har vi vår egen personlige historie, men samtidig er vi en del av historien til en familie, en slekt, en landsdel, en nasjon og til sist hele verden. Det er vanskelig å favne om hele menneskehetens historie, og historikerne vil alltid velge ut, vinkle og tolke historien ut fra sitt eget ståsted. Denne boken tar for seg deler av historien fra de eldste tider og fram til midten av 1700-tallet. Den bygger på læreplanen i fellesfaget historie Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram som Kunnskapsdepartementet fastsatte våren Læreboken har syv kapitler som tar for seg kunnskapsmålene i læreplanen. Vi mener at omfanget er realistisk med tanke på at historie i Vg2 har to uketimer. Til slutt i hvert kapittel er det en ferdighetsdel med repetisjonsoppgaver, drøfting av kilder, forslag til presentasjoner av hendelser og personer og andre arbeidsoppgaver. I mange oppgaver har vi forsøkt å trekke linjer fram til vår egen tid. Flere kilder og oppgaver til videre arbeid og fordypning kan du finne i en egen arbeidsbok og på bokens nettsted. En hovedtanke bak læreverket er at kunnskapsmålene er presentert i en så kronologisk rekkefølge som mulig. Vår erfaring er at dette gjør det lettere for leseren å forstå hvordan historien i ulike deler av verden henger sammen. Men det er også mulig å arbeide med boken tematisk etter de enkelte kompetansemålene i læreplanen. Lærebokens forfattere er alle utdannet historikere og er lærere i den videregående skolen. Våre kunnskaper og erfaringer fra klasserommet har vært viktige i utformingen av teksten, men vi har også fått nyttige råd fra historikere ved universitetene, fra andre lærere og ikke minst fra elever som har lest gjennom manuskriptet. Vi takker spesielt Arnfinn Granmo, Gunnar W. Knutsen, Dag Kristoffersen, Leidulf Melve, Per-Bjarne Ravnå, Jón Vidar Sigurdsson og Lisa Svendsen og elevkonsulentene fra Ski videregående skole: Sofie R.S. Nielsen, Anne Catherine Bolstad og Tine Reimer. Vi ønsker dere lykke til i arbeidet med et av skolens mest spennende fag. Ivar Libæk, Øivind Stenersen, Asle Sveen, Svein A. Aastad Alle generasjoner skaper sitt eget historiske bilde. Dette italienske kartet over Skandinavia fra 1575 viser det tydelig. Hva slags informasjon (kilder) tror du karttegnerne Stefano Bonsignori og Egnazio Danti hadde da de laget dette kartet? Kartet befinner seg i Palazzo Vecchio i Firenze. 7

8 Kapittel 1: FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER «Skal vi forstå nåtida, må vi vite hvordan den er blitt til.» Knut Kjeldstadli, norsk historiker I dette kapitlet tar vi for oss det lengste spennet i menneskenes historie, de tusener av år da alle levde som jegere og samlere i små grupper. Deretter ser vi på hvordan menneskene begynte å dyrke jorda og utvikle mer kompliserte samfunn. Til slutt tar vi for oss Egypt som et eksempel på hvordan en større sivilisasjon ble til. Jegere og samlere «Jeg er ikke i tvil om at disse stammene lever verdens beste liv. De høster direkte av naturen og deler alt. Her er ingen statusforskjeller. Disse menneskene har få bekymringer så lenge de får leve i fred i en regnskog som er frisk.» Anders C. Krogh, norsk oppdagelsesreisende Dette inntrykket satt en ung nordmann igjen med etter å ha levd blant indianere i regnskogen i Amazonas i ett år på begynnelsen av 2000-tallet. Indianerne i Amazonas kan være en kilde til å forstå hvordan vår menneskeart, Homo sapiens sapiens, levde som jegere og samlere i tusenvis av år. Ettersom våre eldste forfedre ikke hadde noe skriftspråk, har arkeologiske funn vært de viktigste kildene til kunnskap. I vår tid har vi dessuten fått genteknologi som kan kartlegge menneskenes slektskap og vandringer. Nye vitenskapelige metoder gjør at den eldste delen av vår historie ofte må skrives om. Nesten alle forskere mener at vår art oppstod i Afrika for mer enn år siden. For ca år siden begynte noen av våre forfedre å vandre ut til andre verdensdeler. De utkonkurrerte andre menneskearter, som neandertalerne, fordi de hadde et velutviklet språk som gjorde det lettere for dem å samarbeide. I tillegg hadde de bedre teknologi gjennom redskaper og våpen. De kunne lage ild ved å slå gnister med flintsteiner, og de benyttet stein, bein og treverk til å lage kniver, økser, skraper, spyd, piler, synåler og fiskekroker. Av skinn og plantefibrer laget de sannsynligvis klær, telt, tau og tråd. Få gjenstander av disse materialene fra så lang tid tilbake er bevart. Derfor vet vi lite om hva folk laget av tre, planter og skinn, og hvordan de formet det. Menneskene levde et nomadisk liv i små flokker. De vandret etter byttedyr og mellom områder med forskjellige spiselige planter, frukter og bær. Som regel trengte de ikke å jakte og samle mer enn timer i uka for å skaffe seg nok mat til et godt og variert kosthold. Dermed var det rikelig tid til å utvikle det vi kaller kultur: eventyr, legender, sang, dans og religiøse forestillinger. Mye av dette ble skildret i malerier på fjellvegger og i huler. Religionen var sannsynligvis animistisk som hos dagens jeger- 8

9 Et praktstykke fra egyptisk sivilisasjon. Ryggstykket på farao Tutankhamons gulltrone. Farao blir smurt med parfymert olje av sin dronning. FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

10 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Ca år gammelt hulemaleri fra Cueva de los Caballos i Nord-Spania.

11 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Anders C. Krogh og indianere i Amazonas. For år siden vandret deres felles forfedre ut av Afrika. Forskjellen i utseendet skyldes blant annet tilpasning til klima. Lys hud gjør at kroppen får nok D-vitaminer, selv om sollyset ofte er svakt. Mørkere hud beskytter mot sterk sol. 11

12 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER «Venus fra Laussel.» Ca år gammel kvinneskulptur fra området Dordogne i Frankrike. Forskerne tror det kan være en gudinne. 12 og samlerfolk. Alt i naturen hadde sjel, og etter døden gikk menneskene over i en åndetilværelse. Vandringene gjorde at det var upraktisk både med mange eiendeler og mange barn. Befolkningsveksten var derfor lav. Menneskene var sannsynligvis i stor grad likestilte både når det gjaldt kjønn og sosial status. Selv om det sikkert var konflikter, var nok samarbeid og deling av mat de viktigste verdiene. Jordbruksrevolusjonen Hvis det var slik at jegere og samlere i hovedsak levde et godt liv; hvorfor forlot noen folkegrupper dette livet og ble bofaste jorddyrkere for ca år siden? De som foretok dette viktige spranget i menneskehetens historie, gjorde det sannsynligvis fordi de måtte. Selv om det var færre enn 10 millioner mennesker spredd over hele kloden, ble enkelte områder som var spesielt rike på dyr og spiselige vekster, etter hvert overbefolket. Noen mennesker begynte å svi av skog og så i asken for å få fram mat på kunstig måte. Overgangen til dette svibruket skjedde først i fjellskråningene i det nåværende Tyrkia, Syria og Irak. Dette området hadde det største antallet spiselige plantearter i verden, blant dem hvete og bygg. Dessuten var det flest dyr som egnet seg til å temmes der, som sau, geit, storfe og svin. Menneskene som drev med svibruket, var halvnomader. Når jorda var utpint, flyttet folk til nye områder. Selv om det ikke var store teknologiske endringer fra jeger- og samlersamfunnet, startet menneskenes påvirkning av landskapet for alvor med dette. De begunstiget de plantene som det var lettest å høste, og de fikk fram medgjørlige tamdyr ved ta livet av de villeste individene og satse på avl av de mest føyelige. Dyra gav melk og kjøtt, men også ull til lettere klær enn de gamle av skinn. Ny teknologi var spinning, veving og pottemakerkunsten. Ettersom menneskene ble mer bofaste, kunne de lagre korn mørkt og kjølig i leirkrukker slik at mus og rotter ikke fikk tak i det. Jordbruket og den teknologiske utviklingen førte ikke nødvendigvis til noe bedre liv. Kostholdet ble mer ensidig enn hos jegere og samlere, og en rekke smittsomme sykdommer som tuberkulose, kopper, meslinger og influensa ble overført fra tamdyra. Dessuten ble menneskene nå boende i sitt eget avfall som ofte forurenset vannet. Ved å hogge ned skog for å skaffe ved til brensel og ved å la store tamdyrflokker beite hardt på vegetasjonen, endret menneskene landskapet over tid så mye at det kunne bli erosjon og lokale klimaendringer. En revolusjon er vanligvis en brå omveltning, men jordbruksrevolusjonen var en langsom utvikling over flere tusen år. Vi kaller det likevel en revolusjon fordi det førte til en helt ny måte å leve på. Jordbruket kom etter hvert også i andre deler av verden enten ved at det ble spredd fra Midtøsten, eller det ble utviklet selvstendig. Europa og Asia hadde best forutsetninger fra naturens side. Store deler av Amerika, Afrika sør for Sahara og Australia hadde dårligere jord, færre spiselige planter og få dyr det gikk an å temme.

13 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Kartet over viser hvor og når forskjellige matvekster ble dyrket og dyr første gang ble temmet. 13

14 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER 14

15 Vanningsjordbruk og sivilisasjoner Jordbruket førte til økende befolkning, og mellom 4000 og 1500 f.kr. utviklet menneskene et jordbruk basert på kunstig vanning fra elevene Eufrat og Tigris, Nilen, Indus og Huang He (se kartet side 13). Enkelte steder gav dette jordbruket like store avlinger per mål som dagens moderne jordbruk med kunstgjødsel. Det kunne derfor brødfø et stort antall mennesker. Vanningsjordbruket krevde stor innsats av mange hender for å grave kanaler og vedlikeholde dem. Jordene ble pløyd med en ny oppfinnelse, arden, som ble trukket av okser. Bosetninger ble til landsbyer, og etter hvert som befolkningen økte, ble de første bystatene til med mange tusen innbyggere. Disse samfunnene kaller vi sivilisasjoner eller høykulturer fordi de fikk arbeidsdeling med sosiale klasser, skriftspråk, skatter, felles lover og militærvesen. På toppen av samfunnet fikk vi konger og prester som organiserte og styrte. I tillegg holdt de kontakten med en ny gudeverden av menneskeliknende guder. Det effektive jordbruket gjorde at noen kunne spesialisere seg som håndverkere og handelsmenn. Det ble behov for å ha oversikt over matvarelagre og handelsvarer, og de første skriftspråkene ble svaret på dette behovet. Dermed kom menneskeheten inn i det vi kaller historisk tid. Historisk tid betyr at vi får skrevne kilder som forteller om fortiden. Krig ble mer vanlig fordi det kunne bli strid om vanningsanlegg og grenser mellom sivilisasjonene. De store matvarelagrene virket dessuten tillokkende på folk som fremdeles var jegere og samlere, og på folk som hadde gått over til å følge dyreflokkene sine som nomader. De overvunne i krig ble ofte gjort til slaver. Mannlige slaver ble satt til hardt jordbruksarbeid, mens kvinnelige slaver kunne ende som tjenere i husholdet. Krig var sannsynligvis en årsak til at høykulturene ble mer mannsdominerte enn tidligere samfunn, og kongenes makt ble styrket. Herskerne tvangsutskrev menn til militærtjeneste. Ofte var det slik at hver samfunnsgruppe ble pålagt å stille et bestemt antall soldater. Disse kunne også brukes til å tvinge inn en større del av avlingene i skatt fra uvillige bønder innenfor sivilisasjonene. Folket sumererne i Mesopotamia (toflodslandet) langs Eufrat og Tigris var først ute med å skape sivilisasjoner på 4000-tallet f.kr. De revolusjonerte teknologien ved å bruke metaller til redskaper og våpen. Sumererne blandet koppermalm med tinn og fikk bronse. Dessuten oppfant de både hjulet og seilet, noe som gjorde det mulig å drive handel med store mengder varer over lange avstander. Sumererne spredde sannsynligvis både kultur og teknologi til folkene som bodde langs Nilen, og det er den egyptiske sivilisasjonen vi skal se nærmere på. JEGERE OG JORDBRUK I NORDEN For ca år siden, samtidig med at folk i Midtøsten begynte med svibruk, trakk innlandsisen i Norden seg så mye tilbake at kysten ble isfri. De første menneskene vandret inn og livnærte seg av sjømat og jakt, blant annet på reinsdyr. Først på 4000-tallet f.kr., samtidig med at sumererne utviklet sin sivilisasjon, kom kunnskapen om jordbruk og husdyrhold til området som i dag er Sør-Norge. Deretter tok det ytterligere et par tusen år før bronsen ble tatt i bruk. Bronsealderen i Norden regnes mellom 1800 og 500 f.kr. Klimaet var varmere enn i dag, og selv om folkene i Norden ikke hadde noe skriftspråk, tyder arkeologiske funn på at folk levde i godt organiserte samfunn med mektige høvdinger på toppen. Siden kopper og tinn til bronseproduksjon måtte importeres, byttet de dette til seg fra Mellom-Europa og de britiske øyene mot blant annet pelsverk og hvalrosstenner. FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Til venstre: Mosaikker fra sumerisk kongegrav fra byen Ur fra 2750 f.kr. Øverste halvdel viser krigere, den nederste fredelige sider ved samfunnet. 15

16 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Neste side: En gudinne i følget til Nilguden Hapy med tre eksemplarer av en ankh, nøkkelen til et evig liv. Tempelrelieff fra 2400-tallet f.kr. Nilen bukter seg gjennom Nildalen og skaper et smalt, fruktbart belte gjennom ørkenlandskapet. Egypt «Glede når du kommer! Glede når du kommer, Hapy, glede når du kommer! Du som nærer mennesker og dyr med dine gaver som frodig springer ut av marken. Glede når du kommer!» Den egyptiske dødeboken Den 4000 år gamle hyllesten til Nilguden viser hvor viktig elva var for egypterne, for det var Nilen som skapte Egypt. Verdens lengste elv renner nesten 700 mil nordover fra fjellene i Etiopia og det sentrale Afrika før den munner ut i Middelhavet. Langs elveløpet er det flere lange stryk (katarakter), og mellom det siste stryket og havet renner Nilen rolig med et fall på bare 85 meter på 90 mil. Det var langs denne delen av elva Egypt ble til. Hver vår skaper monsunregnet som faller i det afrikanske høylandet, en flom som i slutten av juli når fram til det egyptiske området. Før elva ble demmet opp i moderne tid, fylte flomvannet hele Nildalen, og når det trakk seg tilbake etter fire måneder, la det igjen enorme mengder fruktbart slam. Gjennom årtusenene skiftet klimaet flere ganger, men fra 5000 f.kr. skjedde det en forørkning som gjorde at Nildalen ble et smalt grønt belte som snodde seg nordover gjennom et rødt ørkenlandskap. Bare der Nilen forgreinet seg i det store deltaet i nord, var det grønne arealet så bredt at en ikke kunne se ørken på begge sider. 16

17 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

18 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER En skriver sitter klar med en papyrusrull på knærne. Statue fra 2400-tallet f.kr. Egyptiske bønder som bearbeider jorda og sår. Gravmaleri fra ca f.kr. Egyptisk sivilisasjon Da Sahara ble ørken, søkte flere mennesker ned i Nildalen der det var rikelig med ferskvann. Nilen fløt også så rolig nord for det siste stryket at det var lett å fiske der. Folk konstruerte enkle båter ved å binde sammen bunter av papyrussivet som vokste langs breddene. I tillegg laget de tauverk, kurver og matter av dette sivet. Det vokste også lin langs Nilen, og menneskene vevde klær og seil til båtene av linfibrene. Dyrelivet var rikt med arter som nå bare finnes lenger sør i Afrika: elefanter, antiloper, løver, flodhester og krokodiller, og kornslaget bygg vokste vilt i slammet som lå igjen etter flommen. Etter hvert som befolkningen vokste, begynte menneskene å rydde åkrer for å få plass til å dyrke korn etter at flommen hadde trukket seg tilbake. Befolkningen i Nildalen ble bofaste bønder. Egypterne bygde diker (jordvoller) som holdt vannet fra den årlige oversvømmelsen tilbake. De åpnet dikene etter at det fruktbare slammet hadde sunket til bunnen. Deretter pløyde de og sådde åkrene. Etter flommen måtte de måle opp grensene mellom jordene på nytt, og det gjorde egypterne dyktige i geometri. Som hos sumererne utviklet den egyptiske sivilisasjonen en overklasse av herskere og presteskap. Hvert år betalte bøndene en kornskatt til templer og palasser etter at avlingene var høstet. Prestene bestemte hvor mye bøndene skulle betale, etter hvor mye slam Nilen la igjen etter flommen. Som regel gav den så gode vekstvilkår at selv fattige landarbeidere kunne ha et næringsrikt kosthold med fisk, brød, grønnsaker og belgfrukter. Øl av bygg var en vanlig drikk for folk flest. Kjøtt og vin var luksus forbeholdt de rike. Egypt var selvforsynt med nesten alt, men handelsmenn skaffet blant annet tinn til bronseproduksjon ved å handle med korn, keramikk og gull i andre deler av Midtøsten. På 3000-tallet f.kr. utviklet egypterne skrifttegn, hieroglyfene. De skrev på papir laget av sammenlimte stilker fra papyrusplanten. Herskere 18

19 Rosettasteinen fra 196 f.kr. ble funnet i deltaet i Egypt. I 1822 klarte franskmannen Jean-Francois Champillon å tyde hieroglyfskriften fordi steinen hadde en innskrift med både hieroglyfer, demotisk skrift (et enklere egyptisk skriftspråk) og greske bokstaver. FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER og prester fikk et redskap til å holde oversikt over innhøsting, kornlagre og handelsvarer, og hymner (lovsanger) til gudene ble skrevet ned. Skriverne, som alle var menn, ble en privilegert klasse av byråkrater som slapp skatt og hardt kroppsarbeid. Gjennom hele det gamle Egypts historie var det bare noen få prosent av befolkningen som kunne lese og skrive. Egypternes religion Hver dag så egypterne at solen kom opp i øst og gikk ned over ørkenen i vest. De så også at det var varmen fra solen og vannet fra Nilen som fikk planter og trær til å gro og skaffet dem føde. Solen og Nilen ble derfor dyrket som guder. Det var viktig å stå på god fot med dem, for begge kunne volde menneskene ulykker. Dersom flommen var for liten, fikk markene lengst vekk fra breddene ikke tilførsel av slam. Da kunne samfunnet trues av hungersnød og kaos. Var flommen for stor, skylte den vekk landsbyer og druknet mennesker. En av flere skapelsesmyter går ut på at solguden Ra ble til i et urhav. Ved å onanere skapte han de andre gudene av sæden sin. I løpet av hvert eneste døgn gikk Ra gjennom fødsel, død og gjenfødsel. Om morgenen kom han til syne i øst, seilte strålende over himmelen og sank døende under horisonten i vest. Om natten reiste han tilbake gjennom dødsriket for igjen å bli født på ny i øst i et evig kretsløp. Å få bli en del av dette evige livet ble et mål for egypterne. Gravplasser og gravmonumenter ble lagt på Nilens vestre bredd i den retningen Ra EGYPTISK TIDSREGNING Egypternes tidsregning ble styrt både av Nilen og månens og solens gang. Et nytt år startet med den fire måneder lange flomtiden. Deretter fulgte fire måneders såtid og fire måneders innhøstingstid. De tolv månedene var delt i tre uker på ti dager, hvorav åtte var arbeidsdager. Egypterne var de første som delte året i 365 dager og døgnet i 24 timer. Måneds- og ukeinndelingen utgjorde bare 360 dager, så egypterne la til fem tilleggsdager som de brukte til fest og moro. 19

20 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Gudinnen for himmelhvelvingen, Nut, sluker solguden Ra hver kveld og gjenføder ham hver morgen. Gravmaleri fra Kongenes dal, 1100-tallet f.kr. Balsamering av en mumie. Den siste hånd på verket legges av en prest som bærer en maske med ansiktet til dødsog balsameringsguden Anubis med sjakalhode.

21 gikk ned i dødsriket. Templer til gudenes ære lå på østre bredd i den himmelretningen der livet ble født på ny. Egypterne dyrket mange guder i tillegg til Ra, og fortellingene (mytene) om gudene finnes i mange varianter. I tillegg til Ra var en del andre guder felles for hele det egyptiske området. De viktigste var Osiris, Isis, Seth og Horus. Osiris giftet seg med søsteren Isis, og Ra gjorde dem ansvarlige for jordbruk og fruktbarhet. Dette gjorde Osiris bror Seth så misfornøyd og sjalu at han drepte broren, rev liket hans i småbiter og strødde dem over hele Nildalen. En gråtende Isis lette overalt etter likdelene av ektemannen. Til slutt klarte hun å få satt sammen delene og blåse liv i Osiris, slik at hun kunne avle sønnen Horus med ham. Men Ra henviste nå Osiris til å herske over dødsriket. Horus stevnet Seth for Ras domstol for drapet på Osiris. Han vant og ble gjort til himmelgud, mens Ra forviste Seth til ørkenen. Han ble gud over sandstormer, krig og kaoskrefter. Likevel var han ikke bare ond. Seth sørget blant annet for at Ras reise gjennom dødsriket gikk uhindret av demoner og onde slangeskapninger. Isis ble den guden som seinere fikk størst betydning også utenfor Egypt. Hun ble en fruktbarhets-, mors- og kjærlighetsgudinne som ofte ble avbildet mens hun ammet det lille Horus-barnet. FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Balsameringen Egypterne trodde at mennesket var sammensatt av en kropp og flere åndelige deler med ulike egenskaper. Kroppen måtte bevares slik at de åndelige delene kunne ha den som et møtested etter døden. Hjertet var samvittighetens hjemsted. Når den døde ble stilt foran Osiris domstol i underverdenen, ble hjertet veid mot en fjær fra hodepryden til gudinnen for verd- Gravmaleri som viser dødsguden Anubis med en avdød. Den dødes hjerte veies mens gudenes rådgiver, Tot, noterer resultatet. Uhyret «eteren» står klar til å sluke hjertet hvis det er for tungt. 21

22 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Gravbåten til farao Keops fra ca f.kr. Sedertrebåten er 6 meter bred og 43 meter lang dobbelt så lang som det 3300 år yngre vikingskipet fra Oseberg. 22 ensharmoni, rettferdighet og sannhet. Var vekten i balanse, fikk hjertes eier evig liv. Var hjertet for tungt, ble det slukt av et monster med krokodillehode, og eieren gikk til grunne. Opprinnelig begravde egypterne de døde i ørkensand, der kroppen hurtig tørket ut og ikke råtnet. Men da de gikk over til andre begravelsesmetoder, oppdaget de at kroppen måtte balsameres for ikke å gå i oppløsning. Balsameringen gikk ut på at buken ble åpnet, slik at de indre organene kunne tas ut og legges i forseglede krukker. Kroppen ble så satt inn med natriumkarbonat før den ble smurt innvendig og utvendig med harpiks. Til slutt ble liket surret inn i bandasjer av lin og lagt i en kiste. Hvor mange kister folk ble lagt i, og hvor mange lykkebringende gullamuletter og symboler på evig liv de fikk med seg, avhang av hvor rik eller høytstående personen var. En balsamering tok vanligvis 40 dager. Den kunnskapen og teknologien egypterne utviklet gjennom balsameringen, førte til at mange ble dyktige leger. Det gamle riket (2000-tallet f.kr.) Samtidig som hieroglyfene ble tatt i bruk på 3000-tallet f.kr., ble de mange små samfunnene langs Nilen samlet til to større riker: Øvre og Nedre Egypt. Øvre Egypt omfattet det lange, smale, grønne elveløpet. Nedre Egypt var det brede deltaet ut mot Middelhavet. Kort før år 3000 f.kr. slo en hersker under seg begge rikene. Han ble farao (betyr stort hushold) over «De to riker» med en befolkning som forskerne har beregnet til ca. tre millioner mennesker. Farao anla en hovedstad, Memfis, rett sør for det nåværende Kairo. Etter hvert utviklet presteskapet og faraoene i Memfis forestillingen om at farao var guden Ras slektning. Han var himmelguden Horus i menneskeskikkelse. All jord i Egypt tilhørte farao, og alle hadde plikt til å underkaste seg hans befalinger. Egypt ble det vi kaller et absolutistisk teokrati. All makt lå hos en guddommelig hersker og presteskapet rundt ham. Men riket var for stort til at det kunne styres direkte fra Memfis. Det ble delt i provinser som ble styrt av guvernører, faraos representanter. Bønder og landarbeidere ble utskrevet til soldater for å holde ro og orden og drive inn kornskatten når det var behov for det. Skriverne holdt orden på kornlagre og varer som utsendte handelsmenn brakte tilbake fra områder utenfor Egypt. Det var gull fra Nubia, krydder og velluktende myrra fra Arabia, olivenolje fra Kreta og sedertre fra Libanon. Sedertre var svært viktig for å kunne bygge større skip. Treet var svært holdbart og hadde store dimensjoner. Det ble brukt til skip for ekspedisjoner langs Rødehavets og Afrikas kyster og til frakt av steinblokker. Steinblokkene kunne veie opptil 15 tonn, og de ble fraktet nedover Nilen til anleggsområdene for de enorme templene og gravmonumentene som faraoene satte i gang byggingen av. Pyramidene Egypterne forstilte seg at faraos åndelige deler etter døden steg opp til himmelen og smeltet sammen med solguden Ra for å leve evig blant stjernene. Fra midt på 2000-tallet fikk faraoene bygd pyramider som gravkam-

23 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER re for å understreke dette. Pyramidens spiss pekte mot himmelen, og faraos balsamerte legeme ble plassert slik at en kanal fra gravkammeret var rettet mot et bestemt stjernebilde som egypterne mente var evigheten. Befolkningen trodde at deres egen vei til evig liv var avhengig av at faraos forbindelse til solguden ble sikret. Derfor deltok de mer enn gjerne i byggingen av de 30 pyramidene som i løpet av noen hundre år ble reist langs Nilens vestbredd nord og sør for Memfis. Bygningen foregikk i de fire månedene av året da Nilen oversvømte markene, slik at bøndene kunne ansettes for å arbeide på pyramidene sammen med steinhoggere og andre håndverkere. I flomtiden gikk dessuten Nilen så nær byggeplassene at det var kort vei når steinblokkene skulle fraktes fra skipene fram til pyramidene. Granittsteiner kom den lange veien fra steinbruddene ved Aswan helt ved Egypts sørgrense. Forskerne er ikke enige om hvilken teknologi egypterne brukte for å bygge pyramidene. De fleste mener at blokkene ble lagt på sleder og dratt på plass ved hjelp av ramper av sand og knust kalkstein. Kalksteinslaget ble tilført vann, slik at sledene gled på en geleaktig masse. De mest berømte pyramidene står i Giza i utkanten av det nåværende Kairo. Selv om den største, den 149 meter høye Keopspyramiden, vekker vår beundring, er den bare en skygge av hva den en gang var. Vi har greske og romerske beretninger om hvordan pyramiden så ut da den ble regnet som et av verdens sju underverker. Hele pyramiden var dekket av hvit kalkstein, slik at sidene var glatte. Pyramiden var derfor nesten ti meter Sfinksen i Giza forestiller sannsynligvis farao Kefren (2500-tallet f.kr.) med løvekropp. Kefren vokter den 136 meter høye pyramiden sin, den nest største i Egypt. I Peer Gynt lar Henrik Ibsen Peer samtale med sfinksen, og deler av stykket ble spilt foran pyramidene ved hundreårsjubileet for dikterens død i

24 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

25 høyere enn i dag, og spissen var gullbelagt for at den skulle skinne mot solguden. Mens bøndenes og håndverkernes boliger av leire i områdene rundt pyramidene forlengst er forsvunnet, står ruinene av steinbygningene til gudenes ære igjen som vitner om den enorme arbeidsinnsatsen menneskene gjorde i håp om å vinne det evige liv. Det nye riket (ca f.kr.) Rundt 2000 f.kr. begynte en oppløsningstid som varte i flere hundreår. Egypt vekslet mellom borgerkriger og lange perioder da landet igjen var samlet (kalt det mellomste riket). Muligens lå endringer i klimaet bak de urolige tidene. Monsunregnet kan variere sterkt, og samtidige kilder beretter om perioder med lavere flomvann med tørke og uår i Egypt. Folk begynte å tvile på om farao hadde gudenes velvilje, og mange samlet seg om høvdinger og prester som utfordret faraos styre. Herskerne i Memfis mistet makten, og det ble anlagt et nytt sentrum ved Teben/Luxor midt i landet. Til slutt blandet utlendinger seg inn i de egyptiske borgerkrigene. Folk fra Palestina-området tok kontrollen over Nedre Egypt og hersket der i over hundre år. En årsak til at de vant fram, var at de innførte en ny krigsteknologi: stridsvogner trukket av hester. På 1500-tallet f.kr. klarte herskerne i Teben å fordrive det utenlandske styret fra Nedre Egypt, og de to rikene ble igjen samlet under en innfødt farao. De neste 500-årene blir kalt Egypts storhetstid. Egypterne erobret gull-landet Nubia i sør og trengte ut av Nildalen, så langt øst som til Eufrat og Tigris i Syria. For første gang fikk Egypt en stående hær av profesjonelle soldater. De bygde militære fort langs grensene for å sikre kontrollen over sedertreskoger og gullgruver. Kongenes dal Teben/Luxor var maktsentret, og byen ble bygd ut med strålende templer og palasser. Prestene i Teben smeltet sammen områdets lokale elvegud Amon og solguden Ra. Amon-Ra-prestene i Teben ble så mektige at det var viktig for alle faraoer å stå på god fot med dem. Det som er mest kjent i vår tid, er faraoenes nye gravplasser i Kongenes dal på vestbredden av Nilen tvers overfor Teben. Pyramidene ble raskt hjemsøkt av gravrøvere på jakt etter kostbarheter. Tanken var at faraoenes nye gravmæler skulle hogges ut i ørkenfjellene, slik at bare noen få innviede visste hvor de var. Det ble anlagt en egen landsby for arbeidere og håndverkere som gravde ut og utsmykket gravene. Landsbyen ble voktet av soldater, og innbyggerne hadde taushetsplikt om arbeidet sitt. Til tross for dette ble nesten alle gravene plyndret etter kort tid av gravrøvere som trosset både myndigheter og guder. Hatsepsut en kvinne som farao På 1400-tallet f.kr. tok en kvinne den mannlige tittelen farao. Normalt skulle hun kalt seg dronning, men Hatsepsut iførte seg alle de mannlige symbolene på makt, inkludert faraoenes løsskjegg. Hatsepsut er den første Forrige side øverst: Nedgangen til en faraos gravkammer i Kongenes dal på Nilens vestbredd ved Teben/Luxor. Forrige side nederst: Dronning Hatsepsuts gravmæle ligger med utsikt til Nilen og Teben/Luxor nær inngangen til Kongenes dal. Gravmælet regnes som et arkitektonisk mesterverk. 25 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

26 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Neste side: Farao Aknaton og dronning Nefertiti tilber solguden Aton. Dronning Nefertiti. Byste fra ca f.kr. I samtidige innskrifter betegnes hun som «den favoriserte, den sjarmerende, den milde, den elskede, den behagelige, lykkesprederen, trøster av faraos hjerte og herskerinne over Øvre og Nedre Egypt». Noen forskere mener at hun fulgte i Hatsepsuts fotspor og lot seg opphøye til farao etter Aknatons død. kvinne vi kjenner navnet på i verdenshistorien som lot seg krone til hersker. Som faraos førstekone grep hun makten da hennes mann døde og faraos sønn med en annen kone bare var et barn. I Egypt var menn og kvinner mer likestilt enn i andre samtidige samfunn. Men menn hadde alltid de viktigste maktposisjonene, så derfor var Hatsepsuts styre en kraftig utfordring. For å sikre sin makt allierte hun seg med den mektige øverstepresten i Teben. Sammen gjennomførte de en dyktig propagandakampanje for å få egypterne til å godkjenne Hatsepsut som farao. Folk fikk vite at hun var av guddommelig opphav fordi guden Amon egentlig var hennes far. Hatsepsut styrte i ca. 20 år. Hun sendte handelsekspedisjoner sørover langs østkysten av Afrika etter elfenbein og krydder. Tidligere ble hun framstilt nærmest som en pasifist, men nyere forskning har vist at hun brukte militærmakt for å forsvare Egypts grenser. Muligens ble Hatsepsut drept av sin voksne stesønn. Sikkert er det at gravkammeret hennes ble rasert, mumien fjernet og portrettene av henne på monumenter hogd vekk. Aknaton og Nefertiti. Religiøs revolusjon Hundre år etter Hatsepsut gjorde en farao opprør mot den gamle religionen og presteskapet i Teben. Han erklærte at solskiven, Aton, var den eneste 26

27 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

28 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER

29 gud. Dette er første gang i historien vi kjenner til noe som likner på monoteisme, dyrkingen av bare én gud. Farao tok navnet Aknaton, det vil si den som er nyttig for Aton. Sammen med sin førstekone, Nefertiti (den vakre har kommet), gjorde han religiøs revolusjon. Nefertiti må ha vært en sterk og innflytelsesrik kvinne. Aknaton gjorde henne til medregent, og hun er avbildet på lik linje med ham på templer og monumenter. Bare kongeparet kunne ha kontakt med Aton, og folket skulle dyrke dem som gudens budbringere. Aknaton stengte Amon-Ras templer og gav ordre om at avbildninger av andre guder enn Aton skulle ødelegges. Det nye styret møtte kraftig motstand, og etter knappe 20 år tok Amon- Ra-prestene makten tilbake. Noen forskere mener at Nefertiti etter Aknatons død forsøkte å forsone seg med presteskapet for å redde tronen for sin stesønn, Tutankhamon. Kanskje ble hun likevel drept av prestene. Verken Aknatons eller hennes grav er hittil blitt funnet. Ramses 2. Erobreren Hundre år etter Aknatons religiøse opprør hersket Ramses 2., Egypts mest berømte farao. På 1200-tallet f.kr. flyttet han hovedstaden tilbake til deltaet. Ramses fikk bygd flere templer og palasser enn noen annen farao. For å markere sin makt fikk han reist kjempestatuer av seg selv sammen med gudene. Den mest kjente er ved tempelet i Abu Simbel, som skulle markere hans overhøyhet over gull-landet Nubia. Der fikk også hans yndlingskone, Nefertari (den vakreste av de vakre), sitt eget tempel. Ramses fikk hendene fulle med å forsvare Egypts grenser, særlig mot hettittene, et erobrerfolk som skapte et stort rike i Lilleasia. Hettittene gjennomførte en teknologisk revolusjon ved å konstruere store blåsebelger som skapte en så høy temperatur at de klarte å smelte jernmalm. De nye jernvåpnene gjorde dem til farlige motstandere. Etter flere dramatiske felttog måtte Ramses inngå verdens første skrevne fredsavtale med hettitterkongen, og han giftet seg med to av hans døtre. Ramses ble over 90 år gammel etter å ha regjert i nesten 70 år, og han fikk over 100 barn med alle konene sine. Fra 1100-tallet f.kr. fikk egypterne problemer. De ble presset ut av Libanon, Palestina og Nubia og utsatt for angrep fra mystiske «havfolk», sjørøvere som plyndret og brente langs kystene av Middelhavet. Dette skadet handel og økonomi og førte til indre strid. Øversteprestene i Teben utfordret igjen faraos makt, og over tid gikk det innfødte styret av Egypt mer eller mindre i oppløsning. Flere utenlandske folk invaderte landet og styrte i lange perioder. På 500-tallet f.kr. strømmet perserne inn i Egypt. De var i ferd med å skape et stort rike i Midtøsten. Perserkongen knuste de siste innfødte faraoenes motstand og innlemmet Egypt i sitt rike. Perserne kom til å bli en viktig motstander for grekere og romere, som vi skal ta for oss i neste kapittel. Forrige side: I 1922 fant engelskmannen Howard Carter gravkammeret til faraoen Tutankhamon i Kongenes dal. Selve gravkammeret var ikke røvet, og gullmasken med innlagte edelsteiner er den mest berømte gjenstanden fra graven. Tutankhamon vokste opp ved hoffet til sin stemor, dronning Nefertiti, og døde bare 18 år gammel. FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER 29

30 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER 30

31 FRA JEGERE OG SAMLERE TIL SIVILISASJONER Tempelet til Ramses 2. i Abu Simbel i Nubia. Inngangen voktes av fire 20 meter høye statuer av farao selv. Da Aswandammen ble bygd i 1960-årene, ble hele tempelet skåret ut og flyttet 65 meter høyere opp. 31

32 OPPGAVER REPETISJONSSPØRSMÅL 1 Når og hvor oppstod vår menneskeart, Homo sapiens sapiens? 2 Når begynte Homo sapiens sapiens å spre seg over hele jordkloden? 3 Hvorfor utkonkurrerte Homo sapiens sapiens andre menneskearter? 4 Hvorfor mener vi at jegere og samlere levde i relativt likestilte samfunn? 5 Hvorfor begynte menneskene med svibruk? 6 Hva var nytt med jordbrukssamfunnene? 7 Hvilke negative virkninger fulgte med jordbrukssamfunnene? 8 Hvorfor kan vi kalle overgangen til jordbruk for en revolusjon? 9 Hvorfor kom de første sivilisasjonene eller høykulturene langs elver? 10 Hva kjennetegner en sivilisasjon? 11 Hvorfor fulgte mer krig med sivilisasjonene, og hvilken virkning kan dette ha fått for samfunnene? 12 Hvor skapte sumererne verdens første sivilisasjon, og hvilke oppfinnelser gjorde de? 13 Når kom de første menneskene til Norge, og når begynte de med jordbruk? 14 Hva gjorde Nilen så viktig for menneskene som bodde langs den? 15 Hva slags levekår hadde folk i den egyptiske sivilisasjonen? 16 Hvilke fordeler fulgte med å bli skriver? 17 Hva kjennetegnet den egyptiske religionen, og hvilke guder var viktigst? 18 Hvilke kunnskaper fulgte med balsameringen? 19 Hva vil det si at Egypt var et absolutistisk teokrati? 20 Når omtrent var Det gamle riket i Egypt? 21 Hva var hensikten med pyramidene, og hvordan ble de bygd? 22 Hvordan kan vi forklare Det gamle rikets sammenbrudd? 23 Når omtrent var Det nye riket i Egypt, og hvilke nyvinninger kom med det? 24 Hva stod Hatsepsut, Aknaton, Nefertiti og Ramses 2. for, og hvordan endte deres styre? 25 Hvorfor gikk det gamle Egypt gradvis i oppløsning etter år 1000 f.kr.? ARBEIDSOPPGAVER 1. Stumme kilder Historikerne vil forsøke å rekonstruere fortiden slik at mennesker som lever i dag, kan forstå den. For å klare dette bruker historikerne kilder. I vår tid er kildematerialet overveldende når det gjelder gjenstander, skrevne kilder, lydopptak og bilder. Men fram til for ca år siden var kildene til vår historie bare gjenstander og spor etter menneskelig aktivitet i naturen, såkalte stumme kilder. På sidene 22, 23 og 24 øverst og nederst er det avbildet noen stumme kilder fra egyptisk historie. Hva kan disse kildene fortelle oss om menneskene og samfunnet de levde i? 2. Skrevne kilder På 3000-tallet f.kr. oppfant folk i Midtøsten forskjellige typer skriftspråk. Disse skrevne kildene kan vi dele i beskrivende og normative kilder. De beskrivende kildene forteller om noe som har hendt og indirekte noe om den personen som beretter (hva blir fortalt og hvordan). Slike kilder kan være førstehånds: Personen har selv opplevd det som berettes. Eller andrehånds: Personen som forteller, beretter om noe som han har hørt av andre. En normativ kilde beskriver ikke noe som har hendt, men sier noe om hvordan samfunnsforholdene bør være. Lover og reglementer, håndbøker i oppførsel og religiøse lovsanger er eksempler på normative kilder. (Men indirekte kan en normativ kilde likevel si noe om samfunnsforholdene, om motiver og holdninger. For eksempel vil en ikke lage en lov med forbud mot noe som ikke er et problem.) Nedenfor er noen skrevne kilder fra Egypt. Hvilke av dem er beskrivende, og hvilke er normative? Hva kan kildene fortelle oss om samfunnsforholdene i Egypt? Kilde 1: Instruks fra en håndbok i hva en avdød skulle si foran Osiris domstol «Jeg har ikke trengt meg inn på andres eiendommer. Jeg har ikke forandret vektloddenes tyngde. Jeg har ikke tatt melken fra barnas munn. Jeg har ikke berøvet kveget sin beitemark. Jeg har ikke jaktet på fugler som lever i gudenes sivåkrer. Jeg har ikke fisket i gudenes dammer. (...) Jeg har ikke forsømt å ofre kjøtt når tiden har vært inne for det (...)» Kilde 2: Fra papyrusrull fra ca f.kr. med en øyevitneskildring til det gamle rikets sammenbrudd «Se, ørkenen brer seg i landet. Lenene er øde. Barbarer er kommet til Egypt. Nilen flommer, men 32

33 ingen pløyer. Avlingen slår feil på alle hold. Alle er på jakt etter plagg, krydder og olje, men får til svar: «Det finnes ikke!» Forrådshusene er plyndret, deres vakter ihjelslått og kornskrivernes regnskaper ødelagt. Egypts korn er blitt hver manns eiendom.» Kilde 3: Visdomstekster fra Den egyptiske dødeboken «Finn deg en hustru mens du fremdeles er ung, og sørg for at hun skjenker deg en sønn. Hun skal bære fram barn mens du selv ennå er en ungdom. Det er rett å avle mennesker. En mann med en stor familie er en lykkelig mann, for han blir hedret på grunn av sine barn.» Kilde 4: Visdomstekster fra Den egyptiske dødeboken «Ikke skjem deg ut når du drikker øl, slik at du taler ondt eller ikke vet hva du sier. Dersom du da faller og skader deg, vil ingen rekke hånden ut for å hjelpe. (...) Hvis noen kommer for å snakke med deg, vil de finne deg liggende på bakken som et ubehjelpelig barn.» Kilde 5: Fra en såkalt «selvbiografisk gravskrift» over en avdød, forfattet av en skriver «Jeg var kvinnen som ofret store deler av min rikdom til gudene i distriktet. Jeg var gavmild mot de fattige. Jeg gav brød til de sultne, vann til de tørste, og kledde de nakne. Byens innbyggere bad for min helse på grunn av de gode gjerninger jeg gjorde mot dem. Jeg var en moden jente, men jeg levde ikke lenge på jorden. Jeg ble tatt av en krokodille mens jeg fremdeles bare var en ungdom.» 3. Les innledningssitatet til Anders C. Krogh på side 8. I hvilken grad tror du at menneskene som levde, eller folk som fremdeles lever som jegere og samlere, var eller er lykkeligere enn folk i andre typer samfunn (jordbrukssamfunn, industrisamfunn og vårt digitale samfunn)? 4. Teknologisk utvikling: Lag korte foredrag der du beskriver hvordan menneskene i jeger- og samlersamfunnene, de tidlige jordbrukssamfunnene og sivilisasjonene laget og brukte redskaper av flint, kastetre (atlatl), bumerang og pil og bue, og hvordan de laget ild, utviklet pottemakerkunsten, bakte brød, vevde klær, laget bronse- og jernredskaper og utviklet forskjellige typer skiftspråk. 5. Hvilken betydning hadde Nilen som naturressurs for utformingen av ulike sider ved den egyptiske sivilisasjonen? 6. Bruk Internett og finn fram til forskjellige teorier om den teknologien egypterne brukte for å bygge pyramidene. 7. Finn fram til opplysninger om elvekulturene langs Eufrat og Tigris, Indus og Huang He. Hvilke likheter og ulikheter er det mellom disse kulturene og Egypt når det gjelder hvordan naturressurser og teknologisk utvikling formet samfunnene? Fra hvilke sivilisasjoner har vi rikest kildemateriale? 8. Nilen, Eufrat og Tigris og Huang He er fremdeles viktige naturressurser. Bruk ulike kilder og lag en presentasjon av en av disse elvene og den betydningen den har i vår tid. 9. Historikere kan gi forskjellige forklaringer på drivkrefter bak menneskers handlinger, for eksempel reaksjoner på naturforhold og teknologi, ønske om makt og rikdom eller religiøs overbevisning. Finn eksempler på slike forklaringer i kapitlet «Fra jegere og samlere til sivilisasjoner». Drøft hvilke drivkrefter som er de viktigste for menneskenes handlinger. 10. Jeriko i Palestina og Catal Hüyük i Tyrkia regnes som noen av de første byene i historien. Lag et lite foredrag om hva forskere har funnet ut om disse stedene. Hva skal til for at et befolket område skal kunne kalles en by? Jeriko er kjent fra Det gamle testamentet og fra vår nyeste historie. På hvilken måte? 11. I 1991 fant turister i Alpene restene av en mann som døde for 5200 år siden. Forskerne kalte ham Ötzi. Bruk Internett og finn ut hva funnet av Ötzi kan fortelle om livet i Europa 3200 f.kr. 12. Omtrent samtidig med at pyramidene i Egypt ble bygd (på 2000-tallet f.kr.), begynte folk i England å bygge Stonehenge. Hva mener forskerne om hvorfor og hvordan Stonehenge ble bygd? 13. Solpyramiden i den forlatte byen Teotihuacán i Mexico har en større grunnflate enn Keopspyramiden i Egypt. Hva vet vi om Teotihuacán og årsakene til at byen ble forlatt? 14. Sumeriske byer som Ur og Uruk i nåværende Irak ble sannsynligvis forlatt på grunn av at den kunstige vanningen over tid ødela jorda. Forklar hvordan dette kunne skje. OPPGAVER 33