Tilbake i Norge etter 14 år

Transkript

1 Tilbake i Norge etter 14 år

2 i Brussel Tidligere ESA-direktør Per Andreas Bjørgan er tilbake i Norge etter 14 år i Brussel. Fra nyttår blir han partner i advokatfirma. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Tore Letvik

3 Da Per Andreas Bjørgan reiste til Brussel, planla han å bli der et par år. Han kom fra advokatjobb i Oslo og tanken var å spesialisere seg for deretter å komme tilbake for å fortsette som advokat. Planen har han for så vidt fulgt, bortsett fra at tidsrammen sprakk. Han ble der i fjorten år. Nå har han flyttet tilbake til Norge med sin amerikanskfødte kone og to barn og skal arbeide som partner i advokatfirmaet Lund & Co et firma som er spesialisert på energi og miljø og prosedyre. EU er en driver på dette området, sier han til Juristkontakt. Bjørgan kjenner Brussel og EU-systemet godt etter årene i ESA, som er EFTAs overvåkingsorgan mot EØS-landene. De siste årene var han direktør for konkurranseavdelingen i ESA. Men kunnskapen om EU-rett var ikke like stor den gang han kom til Brussel. Jeg trodde den gang at det var et fag på linje med andre fag i jussen, men det er et eget rettssystem. Da jeg gikk på jussen på 90-tallet var ikke EU-rett et stort tema. Det til tross for at Norge stod midt i forhandlinger om mulig EU-medlemskap. Da jeg studerte ved fakultetet i Oslo fikk vi bare et lite kompendium om emnet. Men jeg studerte senere i tillegg EU-rett i USA, i San Diego i California av alle steder. Men jeg fikk jo bakoversveis av den høye kvaliteten på undervisningen der den gang. Da skjønte jeg at dette faktisk er et internasjonalt fag, forteller han. Deretter ble det advokatjobb i Oslo før han satte kursen mot Brussel. Jeg trodde jeg kunne mye, men det var en vekker å komme dit. Allerede fra begynnelsen innså jeg hvor lite jeg visste de andre hadde jo så mye mer kunnskap. Og det ble klart for meg at dette er et helt rettssystem og ikke bare et hjørnetema i jusen. Han begynte i juridisk avdeling i ESA og arbeidet der de første åtte årene og prosederte ca. 25 saker for EFTA og EU domstolen. Da det ble ledig i konkurranse og statsstøtteavde- lingen søkte han seg dit. Det arbeidet rundt 20 personer fra en rekke land i avdelingen han var direktør for. Vi rekrutterte også utenfor EFTA-landene. Det var faktisk mer utfordrende å rekruttere fra Norge, til tross for bra lønnsnivå og lav skatt. Jeg tror det har noe med den norske komfortsonen å gjøre, også er vi kanskje ikke så gode i språk som vi tror. Spørsmålet er om vi klarer å omstille oss i tide. Fronter vi de riktige sakene? Hva kommer du til å savne ved fra Brussel? Du tenker på bortsett fra det belgiske ølet? Jeg kommer først og fremst til å savne det dynamiske og spennende miljøet. Det er mange flinke folk fra mange ulike steder om arbeider der. Byen er et attraktivt sted for alle som er interessert i EU og Europa. Det er mange fellesnevnere for de ulike arbeidsplassene og saker og temaer krysser hverandre. Det er folk fra hele verden, jurister fra de store EU-kontorene og de store internasjonale advokatfirmaene. Også kommer jeg selvfølgelig spesielt til å savne kollegene i ESA. Har Oslo endret seg siden sist du bodde her? Det har blitt mange flere språk å høre i byen enn tidligere. Oslo er mer internasjonal. Jeg ser også at de største skiltene på Aker Brygge og Tjuvholmen tilhører advokatfirmaer. Før gjaldt det å være litt mer diskret i markedsføringen av advokatfirmaer, men det har nok forandret seg. Nå er det store skilt og fete lokaler som gjelder. Også ser man jo velstandsøkning, sier Bjørgan. Store saker Alle de store EØS-sakene som angår Norge er innom ESA. Bjørgan arbeidet med mange store og mye omtalte saker gjennom årene i ESA. Som saken om konkurransereglene på kollektive avtaler der det dreide seg om hvorvidt hovedtariffavtalen skal være en del av konkurranseretten. Konsekvensen kunne være at arbeidslivets avtaler i hele Europa måtte endres. Kort sagt betyr det at konkurranseretten i EU og EØS kan påvirke «den norske modellen» slik vi kjenner den i dag. Hjemfallssaken var også viktig. Den var politisk aktuell og interessant juridisk. Det var en heftig høring og domstolsak med stort oppmøte og mye presse. Saken med Norsk Tipping og spillemonopolet er også noe jeg vil huske. Også den fikk stor oppmerksomhet med presse og kameraer i rettssalen. En annen sak var den mot Posten Norge, som handlet om Postens markedsmakt innenfor pakkepost, på bakgrunn av innføringen av post i butikk. Posten fikk en bot på ca. 100 millioner kroner. Det var den første store konkurransesaken for ESA som endte med betydelig bot. Han ledet også arbeidet med saken om Color Lines markedsmakt på ferjetrafikken Strømstad- Sandefjord. Det er en attraktiv rute, ikke minst på grunn av taxfree salget. Flere aktører prøvde å komme inn, men var stengt ute på grunn av en langvarig, eksklusiv havneavtale Color Line hadde inngått med Strømstad havn. Vi fant at Color Line hadde misbrukt sin markedsmakt i flere år og ila en bot på 145 millioner kroner. Hva slag overveielser må du da gjøre som jurist? For å vurdere om Color Line hadde misbrukt sin dominerende stilling, måtte vi begynne med å vurdere hva det relevante markedet var. Var dette begrenset til sjøtransport mellom Sandefjord og Strømstad, eller omfattet markedet også andre fergeruter fra og til andre destinasjoner? Omfattet markedet også annen trafikk mellom Norge og Sverige inkludert 34 Juristkontakt

4 biler og fly? Hvilken betydning hadde det at det var åpnet for taxfreesalg på denne ruten? I dette tilfellet konkluderte ESA med at det relevante markedet var passasjertrafikk på ferje med taxfree salg mellom Sandefjord og Strømstad kommune. Og hva er misbruk? Er det rimelig at et selskap har en langvarig enerett til en offentlig havn? I dette tilfellet var det et problem når det ikke er andre havner i nærheten og alle andre selskaper dermed er utestengt. Videre vurderte vi om Color Line hadde investert så mye i kai, anlegg og i båter at det veier opp og gjorde den langvarige eneretten rimelig. Vi fant at investeringene i dette tilfellet ikke stod i stil. Man gjør etterhvert denne typen mer inngående økonomiske vurderinger. Tidligere var det slik at eksklusiv-avtaler ofte var et brudd på konkurransen per se, men i dag vurderes det mer inngående om det står i forhold til investeringen. Lignende økonomiske vurderinger er i dag også mer fremtredende ved vurdering av statsstøtte. Dermed er mye av dette ikke bare mat for jurister men også for økonomer, forteller Bjørgan. En annen sak var da strømbørsen Nord Pool ble bøtelagt av EU-kommisjonen for ulovlig samarbeid om markedsdeling i Europa med den tysk/franske tilsvarende børsen. I den saken var det dramatikk. ESA og EU-kommisjonen, som har Frankrike under sin jurisdiksjon, arrangerte en koordinert aksjon der vi gikk inn på razzia i Nord Pool i Norge, med bistand fra Konkurransetilsynet og lokalt politi, og kopierte store mengder data. Frustrasjon Mange av sakene inneholder politisk sprengstoff. Som for eksempel spørsmål om differensiert arbeidsgiveravgift virker konkurransevridende. Merket dere press eller frustrasjon fra norske politikere? Frustrasjon ja, men utilbørlig press nei. Staten har så langt jeg har Dommerkollegiet i EFTA-domstolen i Luxembourg marsjerer inn ved åpningen av høringen om det norske monopolet på spilleautomater. F.v. dommer Henrik Bull (fra Norge), dommer og president Carl Baudenbacher (fra Lichtenstein) og bakerst dommer Thorgeir Örlygsson (fra Island). (Foto: Kjetil Elsebutangen / Scanpix) erfart stort sett oppført seg profesjonelt i disse sakene og argumentert sakene innenfor rammene av juridisk argumentasjon. Press ville heller ikke føre frem. Man må huske at ESA er og skal være et uavhengig overvåkningsorgan som ikke kan instrueres av landene. Alle som jobber der må være innforstått med dette Men dere hadde initiativrett og valgte jo også saker selv? Ja, ESA kan åpne saker både på bakgrunn av klager og eget initiativ. Men prioriteringene skjer mer på bakgrunn av utviklingen i Europeisk rettspraksis og lignende saker i Europa enn på bakgrunn av den nasjonale debatten i landene. ESA har ikke det perspektivet på sakene, men ser på EU og EØS-retten og EU Kommisjonens prioriteringer og saker. Noen ganger har han undret seg over Norges ressursbruk, sier han. Som for eksempel saken om bankenes innskuddsgaranti. Garantien har vært høyere i Norge enn i EU. Men dette dreier seg om at statlig inngripen ikke skal skape ulik konkurranse mellom bankene. For kundene er ikke problemet større enn at de med mye penger på konto må fordele det på flere banker. Da stusser jeg over at Norge legger ned masse ressurser for å beholde den norske ordningen. Norge har en stor delegasjon i Brussel og Norge har en Europapolitikk, men spørsmålet er om vi klarer å omstille oss i tide? Fronter vi de riktige sakene?, spør han. Bjørgan legger ikke skjul på at han mener Norge bør bli EU-medlem. Juristkontakt

5 På området for konkurranse og statsstøtte må man følge mer med og ikke være så redd for å klage, sier Bjørgan. Vi må være med når avgjørelser som får stor betydning for oss selv skal tas. Dette mener jeg gjelder uavhengig av om man liker eller ikke liker EU. EU er der og kommer uansett til å legge rammebetingelsene for mye av norsk næringsliv. Ta saken om differensiert arbeidsgiveravgift; her kunne Norge påvirket ved å vise til forholdene i Norge. Norges interesser kunne blitt bedre fremmet med norsk deltagelse. Men vi er ikke med og må kun forholde oss til regelverket. Vi står for mye utenfor. Det er mye snakk om at vi er rike og har gjort det så bra utenfor EU siden Kanskje er det likevel ikke på tross av, men på grunn av EØS at det går bra med Norge. Jeg er overbevist om at ESA og EØS har bidratt til en betydelig modernisering av Norges økonomi, blant annet ved å fjerne restriksjoner på utenlandske investeringer. Vi har jo i praksis vært medlem bare uten å ha innflytelse. Får arbeidet i ESA nok oppmerksomhet i Norge? Enkeltsaker får i alle fall mye oppmerksomhet i pressen. Og spesielt saker det det har vært gjennomført såkalte Dawn Raids. Dawn Raid er en overraskende razzia for å sikre dokumenter og bevis hos bedrifter og virksomheter som granskes. Jeg var selv til stede og ledet inspeksjonene da dette ble gjennomført hos Tomra, Posten, Color Line og flere andre selskaper sier Bjørgan. Finanskrisen Finanskrise og resesjon viser vel at det er et EU-system i krise du forlater? Finanskrisen slo hardt, men jeg tror det hadde gått langt verre hvis det ikke var for EU. Selv hadde jeg fri og befant meg i USA da det smalt og jeg skjønte at dette kom til å ramme Europa hvert øyeblikk. Vi måtte vurdere hjelpepakker da det begynte å rakne flere steder. Vi måtte vurdere om tiltakene var nødvendige og proporsjonale. I ESA satt vi sentralt i alt dette. Det var virkelig heftige dager. Islandske banker gikk konkurs på fem dager og ting bevegde seg svært fort. I EU ble det gitt statsstøtte i en målestokk man aldri før hadde sett. En stund var i snitt tretti prosent av BNP i EU lovet i statsstøtte til bankene. 36 Juristkontakt

6 Dette var på samme tid som Norge kom med lignende løfter og daværende finansminister Kristin Halvorsen fant fram det berømte gullkortet. Situasjonen var ganske dramatisk i Norge. Det er lett å glemme. De store norske bankene trengte store lån, det var snakk om uker før banker kunne gått omkull. Det nytter ikke å være streng på jusen i en så dramatisk og akutt situasjon, men på lang sikt har det som skjedde ført til store endringer i regelverket for statsstøtte. Han forteller om et EU der det er et konstant fokus på å utvikle jusen. Det er ikke bare traktatene som ligger der. Det er et konstant fokus på å bringe markedet et steg nærmere målet om det åpne europeiske markedet. Det har imponert meg hvordan EU-landene forsøker å forbedre sitt eget rettssystem for å passe til denne dynamikken. Han forteller om flere utfordringer for Norge framover. Miljøstøtte fører med seg kompliserte statsstøttevurderinger i Norge i dag, blant annet den støtten myndigheter gir for å øke fornybarandelen og reduksjonen av CO2-utslipp. Da tenker jeg blant annet på vindparker og støtte til tungindustri som skal modernisere produksjonslinjen. Staten vil for eksempel betale «mellomlegget» for å gjøre strømsparing kommersielt lønnsomt for et smelteverk. Mange vinner på det stat, bedrift, samfunn, miljø men det kan være statsstøtte og virkningene for konkurrenter, markedet og fremtidig innovasjon må også vurderes. Det kommer også vanskelige saker om hvordan Norge og EFTA landene skal tilpasse seg nye overvåkingsmyndigheter på EU siden, slik som det nye finanstilsynet, BEREC i telekom sektoren og ACER i kraftmarkedet. Nytt regelverk forutsetter at disse organene skal kunne treffe tyngende vedtak overfor markedsaktørene og dette mener EFTA landene er problematisk ettersom de selv ikke har fått innpass i disse EU organene. EU-tilpasningen blir stadig mer kompleks Videre er det snakk om å gi utvidet bøtekompetanse til ESA, for eksempel overfor flyselskaper og flyplasser som ikke oppfyller sikkerhetskrav og overfor selskaper som gir uriktig informasjon i statsstøttesaker. EU landene har akseptert denne kompetansen. Hva med oss? Dette kan i så fall være en overføring av suverenitet. Kreves det ny behandling i Stortinget og kvalifisert flertall? Som Europautredningen påpekte er det rundt 600 gjeldende norske lover, og 200 av disse er basert direkte på EUs direktiver og ordninger. Nylig ble EU rettsakt nummer innlemmet i EØS avtalen. Det er klart EU er viktig for norsk lov og norsk jus. I tillegg kommer noen tusen forskrifter og EØS-avtalens AS hoveddel, som er gjort til norsk rett inkludert konkurransedelen, som jeg jobbet med i ESA. Nå foregår det en stor reform av regelverket for statsstøtte, forteller Bjørgan. Det er uklart hva det vil si for Norge. Utgangspunktet er at ESA og EU fra nå av bare får de større sakene. Det kommer til å bli vanskeligere for Norge å få et vedtak om godkjenning og dermed en «forsikring» fra ESA om at en støttepraksis er i orden eller ikke. Bjørgan sier han savner en EØSrefleks hos norske jurister. Og på området for konkurranse og statsstøtte må man følge mer med og ikke være så redd for å klage. Det er også en utvikling der Kommisjonen ikke lenger skal gjøre alt det opprettes i stedet nye tilsyn og nye myndigheter som ikke fantes den gang EØS-avtalen ble inngått. EU-tilpasningen blir stadig mer kompleks, fastslår han. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Trøa, 6493 Lyngstad Tlf: , Fax: E-post: ernastorvik@gmail.com Web: Kr ,- eks. mva. og frakt Juristkontakt