NAL Universell utforming: Dagslys - ikke lenger en selvfølge? Auditoriet, Holberg Terasse 27. september

Transkript

1 NAL Universell utforming: Dagslys - ikke lenger en selvfølge? Auditoriet, Holberg Terasse 27. september Dagslys, sol og utsyn - betydning for helse Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet, førsteamanuensis NTNU

2 NAL: Lær mer om dagslys Fra Arkitektur N nr Foto: Ivan Brodey. Tekst Kirsti Hansen: Oppmerksomheten rundt dagslys har økt etter at Arkitektur N satt fokus på skoler og dagslys i Arkitektur N nr Saken ble viderediskutert bredt i NRK, tv og radio og fulgt opp i dagspressen.

3 Bekymret for mindre dagslys i skolebygg. Kompaktskoler sparer energi men... Nye Hokksund ungdomsskole i Øvre Eiker og Hadeland videregående skole er eksempler på kompaktbygg med undervisningsrom uten tilstrekkelig dagslys (Foto: Trio Entreprenører og Hadeland videregående skole) Arkitekt Leif Daniel Houck, UMB, undersøkte 10 arkitektkonkurranser med 44 prosjekter tegnet ved 28 ulike arkitektkontor. Av alle innleverte konkurranseforslag var 70 prosent kompaktskoler, og samtlige vinnerprosjekter var kompaktskoler.

4 Bilder av KE Larsen lastet ned fra NAL.no Risør videregående skole

5 Tilgang på dagslys og utsyn (bilde: Luxo) Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer. Dagslys påvirker døgnrytme («biologisk klokke» styrer hormoner, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner), våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne. Mangel på dagslys og forstyrret døgnrytme svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme og diabetes. Se: Edwards & Torcellini Cakir Roenneberg et al. Current Biology 2012; 22: og Marcheva et al. Nature, 466 (2010), pp

6 Dagslys reduserer utskillelse av søvnfremmende melatonin fra epifysen og styrer vår biologiske klokke og døgnrytmen Typisk dagslysspekter og typisk lysrør ( I praksis har vi enda ikke tilgjengelig kunstig erstatning for dagslys

7 Mennesket er et «dagdyr» En biologisk klokke som synkroniserer de biologiske funksjonene slik at funksjoner forbundet med aktivitet foregår på dagtid og funksjoner forbundet med hvile foregår om natten. Misforhold mellom den interne biologiske klokken og ønsket søvnrytme er hovedårsak til de fleste døgnrytmerelaterte søvnforstyrrelser og kan også være involvert i forstyrrelser av stemningsleiet. Lys er det viktigste miljøstimulus for timing av den biologiske klokken i forhold til dag-natt syklus. Derfor kan manglende eller uheldig lyseksponering bidra til døgnrytmelidelser.

8 Ikke glem dagslys og utsyn! Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 2013: juni 2013, 21. årgang. Side Helserådet 2013: 12 kan lastes ned fra Bakke JV. Ikke glem dagslys og utsyn. Arbeidervern nr tid= Bakke JV. Ikke glem dagslys og utsyn. VVSForum Jan Vilhelm Bakke og Jonny Nersveen. Ikke glem dagslys og utsyn. Arkitektur N 5/13, side Arbeidstilsynet har strammet opp sin byggesaksbehandling

9 Utsyn Utsyn er nødvendig for å «orientere oss i verden» - viktig for mange. Svært viktig for noen for kontroll og mestring.

10 TU/OR Valmot: Slik virker lys på kropp og sinn. Noe lys er bedre enn annet. Mangel på lys kan utløse det vi kaller vinterdepresjon og som på engelske går under det beskrivende navnet SAD Seasonal Affective Disorder. En litt mildere versjon kalles sub-sad og kjennetegnes av at man lett blir sliten og dyster til sinns, sosialt tilbaketrukket og gjerne har søvnproblemer.

11 TU/OR Valmot: Slik virker lys på kropp og sinn. Noe lys er bedre enn annet. Melanopsin. I 2002 ble det oppdaget at i tillegg til tappene og stavene i øyets netthinne, «bildesensorer» for henholdsvis farger og gråtoner, også fantes en annen type sensorer. Denne tredje typen fotokjemiske sensorer, melanopsin-sensorer, er plassert under laget med tapper og staver i netthinnen. De har ingenting med syn å gjøre, men de forteller hjernen om det er lyst eller mørkt og styrer døgnrytmen vår, de cirkadiske rytmer som det kalles (Circadianrytmer). Noen blinde har vanlig døgnrytme fordi melanopsin-sensorene kan fungere og sende informasjon til hjernen om lysets døgnvariasjoner.

12

13

14 Kortisol fra binyrebarken

15 Synlig lys er i bølgelengde 380 nm (nanometer) (fiolett) til 750 nm (rødt). Dagslys gir god fordeling av bølgelengder over hele det synlige spekteret, men mer intenst mot det røde og varme, mer langbølgete lyset. I kunstlys er spekteret ofte konsentrert rundt en del topper. Lysstoffrør har ikke et kontinuerlig spekter, men er konsentrert rundt en del topper. Slike lyskilder har mindre utstråling i det blå området. Lys basert på hvite lysdioder har mye blått lys. LED-lys kan derfor bli mer effektivt til å påvirke døgnrytmen vår. Melanopsin har maksimal følsomhet i den blå delen av spekteret, rundt 480 nm

16 TU/OR Valmot: Slik virker lys på kropp og sinn. Noe lys er bedre enn annet. Dagslys er best Om varmt og kaldt lys brukes man kelvin-grader som måleskala. Gult lys ligger ofte på 2700 kelvin-grader og litt over. Mange liker ikke lystemperaturer på 4000 kelvin, men det inneholder ofte mer av det blå spekteret samtidig som man ser bedre i slikt lys. Dagslyset er best med fargetemperaturer på dagtid mellom 7000 og kelvin. Derfor er rådet til de som konstruerer bygninger at de sørger for at folk får mest mulig glede av lyset. Spesielt i vintermånedene. Samtidig må det balanseres med at vi trenger en skjerming når lyset er på det mest intense om sommeren. Dagslys alene er ikke nok om vinteren. Derfor bør man ha lyse vegger som reflekterer lys og god nok kunstig belysning. Det er den indirekte belysningen som virker best. Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Kilde: Fil. dr. docent Thorbjörn Laike ved Lunds Universitet

17 Vi bygger for mennesker! Boligen er avgjørende for helse. Vi bygger ikke for å bruke minst mulig energi. Vi bygger for å gi mennesker et godt liv. Mål: Bærekraftig energi-/ressursbruk for helse og godt innemiljø.

18 WHO: Health Impact Assessment (HIA) Health in the Green economy launched 14 June, 2011, Washington DC: How urban housing, transport and nutrition policies can reduce health risks and climate change. Health co-benefits of climate change mitigation - Transport sector. Authors: Jamie Hosking, Pierpaolo Mudu, Carlos Dora. Importance of Built Environment for health and sustainability.

19 Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer og gjenskaper dette kunstig med bekledning og klimaskjerm (hus). Og kunstig lys

20 Mennesket inngår i, er del av og avhengig av natur: How to Finnish allergy? Helsedirektoratet Leena von Hertzen, Tari Haahtela, Ilkka Hanski: von Hertzen et al. Scientific rationale for the Finnish Allergy Programme : emphasis on prevention and endorsing tolerance. Allergy May;64(5): von Hertzen L, Hanski I, Haahtela T. Natural immunity. Biodiversity loss and inflammatory diseases are two global megatrends that might be related. EMBO Rep Oct 28;12(11): Haahtela T. Environmental biodiversity, human microbiota, and allergy are interrelated. Proc Natl Acad Sci U S A May 22;109(21): Hanski I, von Hertzen L, Fyhrquist N, et al. Environmental biodiversity, human microbiota, and allergy are interrelated. Proc Natl Acad Sci U S A May 22;109(21):

21 Raskt synkende biodiversitet kan være medvirkende til den økende forekomsten av allergi og andre kroniske inflammatoriske sykdommer i urbane miljø (A: Butchart et al, 2010). (B) (Latvala et al, 2005) From: von Hertzen et al. EMBO Rep November; 12(11):

22 Haahtela et al. The Finnish Allergy Programme scientific rationale and practical implementation. Asia Pac Allergy Oct; 2(4): Although the origin of allergy remains unresolved, increasing body of evidence indicate that the modern man living in urban built environment is deprived from environmental protective factors (e.g. soil microorganisms) that are fundamental for normal tolerance development.

23 115 millioner USD for å karakterisere human mikroflora hos friske og syke mennesker og hvordan forandringer er assosiert med helse og sykdom. Menneskets mikrobiom blir analysert i fem områder: nese/bihuler, munnhule, hud, mage/ tarm og urogenitalt. Human Microbiome Project hip://

24 «Biodiversitetshypotesen» et paradigmeskifte? Allergi en mangelsykdom av for lite eksponering for naturlig biodiversitet? Finland har et ambisiøst allergiprogram for perioden som satser på å redusere allergiplagene i befolkningen. Det skal oppnås ved å øke toleransen og endre holdningene i retning av å fremme helse heller enn å medikalisere vanlige og milde allergisymptomer. Hele befolkningen, også de med astma og allergi, bør styrke immunapparatet gjennom økt kontakt med naturen. Strategien baseres i stor grad på «biodiversitetshypotesen». Raskt synkende biodiversitet kan være medvirkende til den økende forekomsten av allergi og andre kroniske inflammatoriske sykdommer i urbane miljøer. Haahtela et al i World Allergy Organization Journal 2013, 6:3: WAO Special Committee on Climate Change and Biodiversity. The biodiversity hypothesis and allergic disease: world allergy organization position statement. World Allergy Organ J Jan 31;6(1):3. doi: /

25 Practical advice to build-up and improve tolerance Practical advice for professionals to help the patient to build-up and improve immune tolerance and prevent and treat inflammation (Haahtela et al 2012).

26 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsai en Chadwick Professor.

27 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

28 Robson School architecture 1874 A classroom is only well lighted when it has 30 square inches [19300 mm2] of glass to every square foot [92900 mm2] of floor plan. This is equivalent to about 20% glazing area to floor area in the classroom. Det tilsvarer ca. 5% gjennomsnittlig dagslysfaktor. Disse anbefalingene ble stort sett implementert i Storbritannia og den vestlige verden for øvrig, inkludert Norge, og ble tillagt stor vekt. Dagens krav i Norge er 2 % gjennomsnittlig dagslysfaktor. Robson ER. School architecture: being practical remarks on the planning, designing, building and furnishing of school-houses. London: John Murray, 1877 (2nd ed.). Wu W, Ng E. A review of the development of daylighting in schools. Lighting Res. Technol.,2003; 35(2),

29 Søvnmangel blant unge er et folkehelseproblem En undersøkelse av mer enn norske åringer i Hordaland 2012 viste at de i løpet av arbeidsuka opparbeider en gjennomsnittlig søvnmangel på to timer som de ikke klarer å ta igjen i helgen (Hysing et al 2012). Søvnproblemer blant ungdom er et betydelig folkehelseproblem. Lavterskel intervensjoner og forebyggende programmer bør målrettes for denne aldersgruppen. Hysing et al. Sleep patterns and insomnia among adolescents: a populationbased study. Journal of Sleep Research. Article first published online: 24 APR 2013

30 Søvnmangel og folkehelse Utilstrekkelig eller dårlig søvn og søvnighet er hyppige problemer særlig hos barn og unge og det påvirker læring, hukommelse og skoleprestasjoner. Det er økende evidens for at utilstrekkelig søvn bidrar til den pågående epidemien av fedme hos barn og unge. Både søvnighet, søvnkvalitet og søvnlengde påvirker skoleprestasjoner og effektene er størst hos de yngste og større på gutter enn på jenter. Cauter EV Knutson KL. Sleep and the epidemic of obesity in children and adults. European Journal of Endocrinology (2008) 159 S59 S66. Dewald et al. The influence of sleep quality, sleep duration and sleepiness on school performance in children and adolescents: a meta-analytic review. Sleep Med. Rev., 2010, 14:

31 Vi vet at (1): Dagslys fremmer vekst og utvikling. Det påvirker døgnrytmen (den «biologiske klokken»), som styrer hormonsvingninger, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner. Dagslys fremmer våkenhet, trivsel, sinnsstemning og yteevne om dagen (Küller et al 2006, Dumont & Beaulieu 2007). Mangel på dagslys, forskjøvet døgnrytme («social jetlag») og mangel på søvn svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme, diabetes og dårlig tannhelse (Van Cauter & Knutson 2008, Marcheva et al 2010, Arendt 2012, Roenneberg et al 2012). Desto større «social jetlag» desto høyere forbruk av sigaretter, koffein og alkohol med særlig sterkt utslag hos tenåringer og unge opp til 25 år (Wittmann et al 2006).

32 Vi vet at (2): Dagslys fremmer læring og læringsmiljø. I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang (Nicklas & Bailey 1997, Heschong et al 2002). Kunstig belysning kan i praksis ikke erstatte dagslys. Det skyldes at lysspekteret ikke gjenskapes godt nok (Brainard & Hanifin 2005, Dumont & Beaulieu 2007). Godt dagslys om dagen gir bedre søvnkvalitet om natten (Mishima et al 2001,Kantermann et al 2007, 2009). Hos eldre er lysfølsomheten dårligere enn hos unge voksne. Dessuten er ofte lyseksponeringen redusert og kanskje særlig for institusjonaliserte pasienter med kognitiv svikt. Redusert eksponering for dagslys er assosiert med økt hyppighet av søvnforstyrrelser (Dumont & Beaulieu 2007). Økt lys-mørke kontrast mellom dag og natt kan redusere problemene (Van Someren et al 1997).

33 Vi vet at (3): Grupperom og andre lokaler dypt i moderne og energieffektive kompakte bygg er ofte uten tilstrekkelig tilgang på dagslys og utsyn. I skoler skjer ofte individuell oppfølging med særlig sårbare elevgrupper i slike rom. Kompenserende tiltak er pauser minst en gang i timen slik at alle kan få perioder med dagslys ute eller i et rom med store vindusflater mot dagslys, for eksempel i en kantine med godt dagslys. Men det krever at alle aktørene både vet om det og tar hensyn til det. I praksis ser vi at det ikke følges opp. Studier har vist at både kontoransatte, elever og andre foretrekker å sitte nær vinduer med dagslys og utsyn fremfor å oppnå bedre akustiske og synsergonomiske forhold lenger inn i lokalene (Sherimani et al 2011).

34 Vi vet at (4): Vi betaler alle mer for utvendig enn for innvendig lugar selv om standarden ellers er lik. Vinterdepresjoner kan ofte behandles vellykket med kraftige dagslyslamper en halv time om morgenen (Lam et al 2006, Pail et al 2011). Behov for lys avhenger av individuelle behov og hva vi skal gjøre. Det beste er om dagslyset er tilstrekkelig. Når det ikke det nok, må kunstig belysning kompensere det. Men dagslyset bør være vår grunnkilde slik at det kan regulere vår biologiske klokke. Automatiske systemer som demper den kunstige belysningen i forhold til dagslystilskuddet kan være nyttige. Dagslyset bør konsekvent benyttes når det finnes, mens kunstig belysning bør brukes minst mulig. Individuelle behov løses med regulerbar plassbelysning. Solskjerming bør opprettholde utsyn selv når den brukes.

35 Student Performance in Daylit Schools Over a two year period, the study compared children attending elementary schools with full-spectrum light versus children attending similar schools with normal lighting conditions. The most striking conclusions of this study were: a. the students in full-spectrum light were healthier and attended school 3.2 to 3.8 days more per year; b. libraries with superior light resulted in significantly lower noise levels; c. full-spectrum lighting induced more positive moods in students; and d. because of the additional vitamin D received by the students in fullspectrum light, they had 9 times less dental decay and grew in height an average of 2.1 cm more (over the two year period) than students attending schools with average light. Nicklas MH, Bailey GB (1997). Student Performance in Daylit Schools: Innovative Design. Analysis of the performance of students in daylit schools. %20Performance%20in%20Daylit%20Schools.pdf

36 Ta vare på dagslys og døgnrytme! Photo: John Cannell

37 WHO Retten til sunn inneluft. Rekommendasjon nr 8 og 9 Det er nødvendig å stimulere til samarbeid mellom de som har ansvar for sunn inneluft og de som har ansvar for energi, bygnings- og utemiljøsektorene For å identifisere, analysere og finne løsninger på konflikter mellom sektorene Folkehelse og energipolitikk må koordineres. hip:// OverseIelse: Jan Vilhelm Bakke

38 WHO: Grønn økonomi, transport og helse Cycling, walking and rapid transit systems are associated with a wide range of: physical activity from walking and cycling, which can help prevent heart disease, some cancers, type 2 diabetes, and some obesity-related risks; lower urban air pollution concentrations; lower rates of traffic injury risks for users of dedicated bicycle and pedestrian networks; and less noise stress. Transport systems that prioritize active transport and rapid transit systems, along with better urban land use, also can help improve access for vulnerable groups, including children, the elderly, people with disabilities, and lower wage earners, enhancing health equity.

39 Levine M, Urge- Vorsatz D. ResidenZal and commercial buildings In: Metz, B et al. eds. Climate Change 2007: MiZgaZon of Climate Change. ContribuZon of Working Group III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press, Cambridge and New York, hip:// report/ar4/wg3/ar4- wg3- chapter6.pdf WHO Health in the green economy: health co- benefits of climate change mizgazon housing sector: hip://

40 WHO 2011: Riktige valg av energitiltak fremmer også innemiljø og helse Helse- og klimaeffektene forsterkes med eksplosiv global urbaniseringen. Noen klimatiltak er svært positive for helse, andre kan føre til nye og uforutsette problemer hvis det ikke tas enkle grep for å unngå det. Hos oss er det viktig at bedre tetting og isolasjon følges av tilstrekkelig ventilasjon og at vi unngår byggfukt og annen innendørs forurensning. Hovedbudskapet fra WHO er at riktig sammensetning av tiltak gir også store helsegevinster. Hvis vi overser helse, kan vi gå glipp av det som er best for samfunnet i et helhetsperspektiv. Lønnsomme tiltak for å senke utslipp av drivhusgasser kan økes med nesten 80% dersom også positive helseeffekter tas med (Mirasgedis et al. 2004, jfr IPCC seksjonene og i Levine & Urge-Vorsatz 2007). Muligheter for endret adferd (IPCC 6.7.6). Tilpasning (adaptasjon, IPCC og 6.9.1) er lite fulgt opp av WHO, men stor FoU-satsning særlig i Asia og noe i UK.

41 WHO Helse i den grønne økonomien riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som Reduserer eksponering for sterk varme og kulde Reduserer mugg og fukt Gir bedre ventilasjon Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming Bedre boliger gir økt trivsel og bedre psykisk helse Smittsomme sykdommer kan forebygges ved god ventilasjon, rent drikkevann og sanitære forhold. I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon avgjørende for helse Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren smitte, fuktighet og opphopning av innendørs forurensing som også er risikofaktorer for allergi og astma. Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, materialer, varmekilder og radon

42 Vinn-vinn for helse og miljø Oppnås ved å Avklare helsegevinster og risker på planleggingsstadiet Sikre at byggstrategiene også omfatter arealbruk med fremkommelighet både for gående, syklende, transitt/offentlig transport og tilgang til grøntarealer. Sikre gode standarder og regelverk som også omfatter tilgang til elektrisitet, drikkevann, sanitasjon, naturlig ventilasjon og belysning og å unngå helseskadelige materialer. Utvikle og anvende kriterier for sunne hus, sjekklister og veiledninger Dokumenter redusert helserisiko, forbedret helse og reduserte behandlingskostnader Bygge kapasitet for flerfaglig samarbeid om klimatiltak og mulige helsekonsekvenser gjennom systematisk vurdering av tiltak mot drivhusgasser i alle stadier av bygging og bruk.

43 Helse = mestring og kontroll Mestring av livet er grunnleggende for helse. Vi vil ha Informasjon, Innsikt og Innflytelse på egne livsforhold med individuell kontroll over nære omgivelser særlig hjemme. Det gjelder også inneklima, luftkvalitet, temperatur og trekk (termiske forhold). De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestre når forholdene blir dårlige. Boliger bør utformes tilgivende slik at de ikke blir farlige når brukerne gjør påregnelige feil.

44 If a change occurs such as to produce discomfort, people react in ways which tend to restore their comfort. People are not the passive recipients of the thermal environment as is often suggested by diagrams of the heat balance, but active participants in the interaction between the building and its inhabitants. Comfort becomes a goal which the individual will seek rather than a product provided by the building services. This changes the role of buildings in the process from that of providing comfort to that of providing the means for building inhabitants to achieve their comfort goal. Fergus Nicol J. Adaptive comfort. Building Research & Information 2011; 39: