Strategi for ID-porten Difi rapport 2014:6 ISSN

Transkript

1 Strategi for ID-porten Difi rapport 2014:6 ISSN

2 Forord Det er tverrpolitisk enighet om at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv på sikt skal være nettbasert. Nasjonale felleskomponenter er byggeklosser som alle offentlige virksomheter skal dra nytte av når de utvikler sine digitale tjenester. De overordnete mål er «enklere møte med døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger» (Regjeringen, 2013). Difi har ansvar for felles infrastruktur for e-id (ID-porten), og skal sikre gode systemer for identitetsforvaltning og tilgangsstyring til offentlige digitale tjenester. Som forvalter er Difi ansvarlig for en klar strategi for ID-porten. Strategien skal sikre at ID-porten utvikles i takt med offentlig sektors behov for nye tjenester, innenfor de rammer som er besluttet av politiske myndigheter. Målet er å gi forutsigbarhet for ID-portens kunder og samarbeidspartnere, samt sikre en profesjonell forvaltning av tjenestene. Vi takker ID-portens kunder som velvillig har bidratt med sin tid og gitt oss innsyn i sine tjenester og behov. Vi takker Styringsrådet for Difis felleskomponenter for nyttige innspill og gode råd under arbeidet. Arbeidet er utført av Tor Alvik, Øyvind Grinde og Jon Berge Holden fra Difi, og Carl Jacob Rustad, Jon Ølnes og Svein Løseth fra selskapet UniBridge AS. Bjørn Holstad, leder for seksjon for arkitektur, har vært prosjekteier, og Øyvind Grinde har vært prosjektleder. Arbeidet er gjennomført i perioden november 2013 til september Oslo 18. september 2014, Ingelin Killengreen Direktør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

3 Innhold 1 Sammendrag Formål Avgrensning ID-portens kunder ID-portens sluttbrukere Overordnede mål Visjon Strategi Strategi for e-id-tjenester Autentisering Signering og validering Kryptering Tidsstempling Strategi for brukerretting e-id Mobile løsninger Strategi for profesjonalisering Appendiks A: Appendiks B: Videre forvaltning av strategien Begreper... 19

4 Direktoratet for forvaltning og IKT Difi rapport 2014:6 1 Sammendrag Ved Stortingets behandling av stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge» 1 var det tverrpolitisk enighet om at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal være digital. Betydningen av «gode systemer for identitetsforvaltning og tilgangsstyring» fremheves i meldingen. Dette legger føringer for ID-porten som nasjonal felleskomponent, med ansvar for å sikre en felles infrastruktur for bruk av e-id i offentlig sektor. På den bakgrunn er ID-portens målsetting å tilby fellestjenester for bruk av e-id som: Bidrar til at digital kommunikasjon er hovedregelen for sluttbrukernes kontakt med forvaltningen. Bidrar til at forvaltningen kan tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester. Sikrer at innlogging til offentlige nettjenester er enkel og sikker. Ser utvikling av nye løsninger og tjenester i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering. Ivaretar hensyn til personvern og informasjonssikkerhet. ID-portens visjon reflekterer denne målsettingen og gir retningen for ID-portens videre utvikling: ID-porten sikrer digital forvaltning ID-porten vil sikre digital forvaltning ved å levere robuste og hensiktsmessige e-id-tjenester med god brukskvalitet for autentisering, kryptering, tidsstempling, signering og validering. På denne bakgrunn er e-id-tjenester, brukerretting og profesjonalisering valgt som strategiske satsningsområder for perioden På satsningsområde e-id-tjenester peker strategien på videreutvikling av eksisterende tjeneste for autentisering til å omfatte blant annet utenlandske brukere, i tillegg satses det på etablering av flere nye tjenester som signering, validering og tidsstempling. Følgende strategiske hovedmål er satt for utviklingen av e-id-tjenester: Offentlige tjenesters felles behov for autentisering av personer er dekket. Offentlige tjenesters felles behov for signerings- og valideringstjenester er dekket. Bidra til sikring av sluttbrukeres kommunikasjon med offentlige tjenester. Offentlige tjenesters felles behov for tidsstempling er dekket. 1 Meld.St.23 ( ) «Digital agenda for Norge» 1

5 Direktoratet for forvaltning og IKT Difi rapport 2014:6 Strategi for brukerretting er å tilpasse tjenestene til sluttbrukernes behov. Det er særlig to forhold som peker seg ut, hvilke e-id-er og hvilke plattformer sluttbrukerne skal kunne benytte for kommunikasjon med offentlig forvaltning. Følgende strategiske hovedmål er satt for brukerretting av tjenestene: ID-porten er tilgjengelig for de fleste sluttbrukerne og har høy brukskvalitet ID-portens tjenester er tilgjengelig på sluttbrukernes plattformer Profesjonalisering av ID-portens organisasjon skal sikre klare og veldefinerte prosesser som bidrar til tjenester med høy kvalitet og en mer effektiv forvaltning av tjenestene. En utvidelse av dagens tjenestespekter, slik det foreslås i denne strategien, vil forsterke behovet for videreutvikling av dagens prosesser. Det strategiske hovedmål er: Helhetlig forvaltning av ID-porten som sikrer stabil og robust daglig drift, behovsdrevet videreutvikling og langsiktig planlegging basert på vedtatte strategier. 2

6 DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor dokumenteter ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt 415tjenesterID-portenog detble gjennomførtnærmere48 millioner autentiseringerav sluttbrukere. Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Digital agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å unngåat forvaltningenutvikler flere løsninger medsammefunksjonalitet. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil utviklesmot i perioden , og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. 2 Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel8. 3

7 ID-porten skal, i tråd med krav satt i årlige tildelingsbrev, tilby samfunnsøkonomisk lønnsomme tjenester. Behov for endring i eksisterende DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon tjenester og utvikling av nye tjenester vil primært for skyldes deneste5 at tjenestens til 10 år samt nytte hvilken vurderes strategisomvil som endret, eller ligge at kostnadsbildet til grunnfor å er nåvisjonen.målgruppenfor endret. dokumenteter ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. Behov for endringer kan oppstå som følge av: ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift Nye politiske vurderinger (endret nyttevurdering, nye målsetninger) ID-portengir Teknologiutvikling sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil (nye teknologiske muligheter, reduserte offentligetjenester kostnader) og ID-portensløsningfor Samfunnsmessige engangspåloggingleggertil endringer (eks. e-id-infrastrukturer retteforsom gode, kan sammenhengende gjenbrukes, digitaletjenesterpåtversav er etablert) virksomheter. Stadignye tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt 2.1 Formål 415tjenesterID-portenog detble gjennomførtnærmere48 millioner autentiseringerav sluttbrukere. Visjon og strategi skal gi forutsigbarhet i utviklingen av ID-porten samt bidra til Digitaliseringav en koordinert utvikling offentlig av sektorharmedførtendredeforventningerog tjenestetilbudet hos andre nasjonale behov knyttettil felleskomponenter. identitetshåndteringpånett.for Målet er, i størst mulig ågrad, løseegnebehovharoffentlige å unngå investeringer i virksomheterutviklet, parallelle løsninger ved eller at ID-portens planlagtåkunder utvikle, og egnee-id-tjenester,derdeti forvaltere av andre dag manglerfellestjenester.someksempler felleskomponenter: kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog Får god egenregistreringav informasjon om strategiske utenlandskesluttbrukere. valg som tas for ID-porten. Digital agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å Kan påvirke utviklingen av tjenestene i ID-porten, samt planlegge sitt unngåat forvaltningenutvikler flere løsninger medsammefunksjonalitet. arbeid opp mot ID-portens visjon og strategi for å sikre en mer effektiv DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil forvaltning. utviklesmot i perioden , og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom Strategien skal gi føringer for utvikling av eksisterende og nye tjenester i IDporten, og bidra til veldefinerte prosesser for tjenesteutvikling og endringer som ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom sikrer at 3 : ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene ID-porten er et godt verktøy somer for å nå valgt IT-politiske ut for at målsetninger, visjonenskalnås,og som gir føringerfor effektivisering, tiltaks- og brukerorientering utviklingsplaner. og digitalisering. ID-porten forvaltes slik at den fungerer i sammen med andre nasjonale felleskomponenter for å sikre sammenhengende offentlige digitale tjenester. 2.2 Avgrensning Visjon og strategi for ID-porten er fokusert på ID-portens rolle som tilrettelegger og leverandør av tjenester for bruk av e-id til sine kunder og ikke en strategi for den enkelte e-id som i dag benyttes gjennom ID-porten. Strategi for MinID eller eventuell etablering av nye e-id-er til bruk i ID-porten er ikke en del av dette dokumentet. Visjon og strategi er innenfor de begrensinger som følger av gjeldende regelverk for anskaffelser. Vesentlige endringer, som for eksempel å etablere en 3 KMD; Dok.ref. 14/1053 Statsbudsjettet 2014 Tildelingsbrev til Direktoratet for forvaltning 2 og Meld.St.23(2012 IKT datert )«Digital agendafor Norge», kapittel8. 43

8 tjeneste for signering mellom innbyggerne eller bruk av ID-porten for private aktører, er derfor ikke vurdert. DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt Under arbeidet med visjon og strategi ble det drøftet om ID-porten skal hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor implementere støtte for ulike roller, som for eksempel regnskapsfører, verge, dokumenteter ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. tjenestemann og lignende. Styringsrådet for Difis felleskomponenter så behov ID-portener for løsninger enfelles på området, infrastrukturfor men fant det e-id ikke naturlig i offentlig å realisere sektor, oger disse i i stabildrift IDporten. Konklusjonen medtjenestefor autentiseringmedminid ble:, BankID, Buypassog Commfides. ID-portengir ID-porten sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil autentiserer enkeltpersoner tar ikke ansvar offentligetjenester for roller, og ID-portensløsningfor fullmakter og autorisasjoner. engangspåloggingleggertil rettefor gode, sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye ID-porten gir ikke informasjon om ansattforhold. tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt Dagens rolledeling og organisering av 415tjenesterID-portenog forvaltningen av ID-porten detble er ikke gjennomførtnærmere48 vurdert i dette arbeidet, det millioner derfor autentiseringerav heller ikke utarbeidet sluttbrukere. alternative organisasjonsmodeller. Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov knyttettil Dagens finansieringsmodell identitetshåndteringpånett.for for ID-porten er å løseegnebehovharoffentlige tilpasset ID-portens nåværende virksomheterutviklet, tjenestetilbud. Det vil være ellerbehov planlagtå for å utvikle, vurdere egnee-id-tjenester,derdeti om finansieringsmodellen må dag manglerfellestjenester.someksempler revideres for å understøtte et utvidet tjenestetilbud kannevnesløsningerfor slik denne strategien signeringav legger dokumenterog opp til. Slike vurderinger egenregistreringav er imidlertid utenlandskesluttbrukere. ikke del av strategien. Digital agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å unngåat Dette dokumentet forvaltningenutvikler omhandler visjon, flere løsninger mål og strategier. medsammefunksjonalitet. Utarbeidelse av konkrete tiltaks- og utviklingsplaner skjer gjennom ordinære prioriteringsprosesser i Difi. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil utviklesmot i perioden , 2.3 ID-portens og hvilke tjenestervil kunder tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom ID-porten tilrettelegger for elektronisk kommunikasjon mellom innbyggerne og offentlig sektor, gjennom tjenester for bruk av e-id. ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene ID-portens kunder 4 er offentlige virksomheter somer valgt og ut private for atvirksomheter visjonenskalnås,og som gir utfører føringerfor oppgaver tiltaks- på vegne og utviklingsplaner. av det offentlige, og som helt eller delvis er offentlig finansiert. Blant kundene finner vi både statlige, fylkeskommunale, kommunale og private virksomheter. Dette medfører at ID-portens eksisterende og potensielle kundegruppe er sammensatt, og har ulike behov og forutsetninger: Offentlig sektor omfatter et høyt antall autonome kommunale og statlige enheter. Behovet for tillitstjenester i offentlig sektor er varierende. Kompetansen om e-id og anvendelse av løsninger for e-id er varierende blant virksomhetene. Offentlige virksomheter er ikke pålagt å bruke ID-portens tjenester, foruten statlige virksomheter som gjennom Digitaliseringsrundskrivet er pålagt å ta i bruk ID-porten for «digitale tjenester som krever innlogging og autentisering». 4 Kundebegrepet som benyttes her er i samsvar med Bruksvilkårene for felleskomponenter og 2 Spesielle Meld.St.23(2012 bruksvilkår for 2013)«Digital ID-porten. Kundebegrepet agendafor Norge», er synonymt kapittel8. med begrepet «Tjenesteeiere». 53

9 2.4 Innledning ID-portens sluttbrukere DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon ID-portens kunder leverer tjenester til sluttbrukere. for deneste5 til 10 år samt hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor Sluttbrukerne er fysiske personer som benytter ID-porten på egne vegne (privat dokumenteter ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. bruk), på vegne av arbeidsgiver (jobbsammenheng, eksempelvis tjenestemann ID-portener o.l.), eller andre enfelles hvor det infrastrukturfor foreligger et fullmaktsforhold e-id i offentlig sektor, (f.eks. oger verge). i stabildrift Sluttbrukerne har et kundeforhold med leverandøren av e-id-en de benytter, per ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester dags dato er dette MinID (Difi), BankID, Buypass og Commfides. Difis avtale og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, med e-id-leverandøren sikrer at sluttbrukerne kan benytte sine e-id for å sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye autentisere seg mot digitale tjenester levert av ID-portens kunder. tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt 415tjenesterID-portenog detble gjennomførtnærmere48 millioner autentiseringerav sluttbrukere. Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Digital agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å unngåat forvaltningenutvikler flere løsninger medsammefunksjonalitet. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil utviklesmot i perioden , og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. 2 Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel8. 63

10 23 Innledning Overordnede mål DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon Stortinget gav ved behandlingen av stortingsmelding for deneste5 23 ( ) til 10 år samt Digital hvilken agenda for strategisomvil Norge sin tilslutning ligge grunnfor til målsetningen å nåvisjonen.målgruppenfor om digitalt førstevalg 5. Dette dokumenteter innebærer at forvaltningens ID-portenskunderog kommunikasjon personermedansvarfor innbyggere og tjenesteutvikling. næringsliv skal være nettbasert, 6 og en felles løsning for e-id er en forutsetning for enkle og ID-portener sikre digitale enfelles tjenesterinfrastrukturfor 7. e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift ID-portengir Stortingsmeldingen sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil påpeker viktigheten av «gode systemer offentligetjenester for identitetsforvaltning ID-portensløsningfor og tilgangsstyring» engangspåloggingleggertil 8. rettefor gode, og sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye tjenesterog Med bakgrunn kunderknyttersegtil i ambisjoner som ID-portens fremkommer autentiseringstjeneste i meldingen er det. Iet løpetav mål at 2013benyttet323kundermedtotalt ID-porten bidrar til oppfyllelse av ambisjonene 415tjenesterID-portenog ved å tilby felles detble tjenester for gjennomførtnærmere48 bruk av e-id som: millioner autentiseringerav sluttbrukere. Digitaliseringav Bidrar til at offentlig digital sektorharmedførtendredeforventningerog kommunikasjon er hovedregelen for sluttbrukernes behov knyttettil kontakt identitetshåndteringpånett.for med forvaltningen. å løseegnebehovharoffentlige virksomheterutviklet, Bidrar til at forvaltningen eller planlagtå kan tilby utvikle, helhetlige egnee-id-tjenester,derdeti og brukervennlige digitale dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog Sikrer at egenregistreringav innlogging til offentlige utenlandskesluttbrukere. nettjenester er enkel Digital og sikker. agendafor Norge 2 Ser påpeker utvikling viktighetenavat nye løsninger nasjonalefelleskomponenterbenyttes, og tjenester i sammenheng med for å unngåat forvaltningens forvaltningenutvikler arbeidsprosesser flere løsninger og organisering. medsammefunksjonalitet. Ivaretar hensyn til personvern og informasjonssikkerhet. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil utviklesmot i perioden , Forutsetningen og hvilke for etablering tjenestervil av nye tilbys. fellestjenester Strategienomhandlerdebehovsom for bruk av e-id er det ID-portenskunderharmeldtinn. identifiseres tilstrekkelig behov som Sluttbrukeresbehover samlet bidrar til gevinstrealisering. representertgjennom ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. 5 Fra innstilling 370 S ( ) kap 6: «Komiteen viser til Digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne» som ble lagt fram i Der legges det opp til at digital kommunikasjon skal være hovedregelen i fremtiden. Komiteen støtter dette.» 6 FAD: Rundskriv P-4/2013; «Digitaliseringsrundskrivet» Figur 1: Visjon, strategi og og tiltak Meld.St. 23 ( ) 7 Digitaliseringsprogrammet fra Stoltenbergregjeringen 8 Meld.St.23 ( ), kap Informasjonssikkerhet og personvern i offentlige digitale 2 løsninger Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel8. 73

11 24 Innledning Visjon DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon Med bakgrunn i forretningsmål er ID-portens for deneste5 visjon: til 10 år samt hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor dokumenteter ID-porten sikrer ID-portenskunderog digital forvaltning personermedansvarfor tjenesteutvikling. ID-portener Digital forvaltning enfelles sikres infrastrukturfor gjennom e-id-tjenester i offentlig som er sektor, robuste, oger har i stabildrift god medtjenestefor brukskvalitet og autentiseringmedminid er hensiktsmessige, BankID, Buypassog Commfides. ID-portengir Autentisering sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester og ID-portensløsningfor Signering engangspåloggingleggertil rettefor gode, sammenhengende Kryptering digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye tjenesterog Tidsstempling kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt Validering av elektroniske signaturer 415tjenesterID-portenog og sertifikater detble gjennomførtnærmere48 millioner autentiseringerav sluttbrukere. Med robuste menes at ID-portens tjenester har en sikkerhet, kvalitet og Digitaliseringav tilgjengelighet som offentlig er tilstrekkelig sektorharmedførtendredeforventningerog for både kunder og sluttbrukere, samt behov knyttettil tilfredsstiller identitetshåndteringpånett.for krav satt i lover og forskrifter. å løseegnebehovharoffentlige virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler Med god brukskvalitet menes at ID-portens kannevnesløsningerfor tjenester er effektive signeringav og dokumenterog lettforståelige for egenregistreringav sluttbrukerne og er utenlandskesluttbrukere. tilgjengelige på de plattformer Digitalsom agendafor til Norge enhver 2 tid påpeker er mest viktighetenavat i bruk. nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å unngåat forvaltningenutvikler flere løsninger medsammefunksjonalitet. Med hensiktsmessige menes at ID-portens tjenestetilbud er tilpasset kundenes DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil digitale tjenester og virker i sammenheng med andre felleskomponenter. utviklesmot i perioden , og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. 2 Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel8. 83

12 25 Innledning Strategi DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon For å sikre oppnåelse av visjon og overordnede for deneste5 mål til 10 er det, år samt med hvilken bakgrunn strategisomvil i gjennomførte ligge behovskartlegginger, til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor behov at ID-porten utvider dokumenteter sitt tjenestetilbud, ID-portenskunderog legger til rette for nye personermedansvarfor sluttbrukere og sikrer tjenesteutvikling. profesjonell forvaltning. ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift medtjenestefor ID-porten har til autentiseringmedminid nå tilbudt tjenester for autentisering, BankID, Buypassog av norske innbyggere Commfides. mot ID-portengir offentlige tjenester. sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil Gjennomførte behovskartlegginger har offentligetjenester avdekket at og virksomhetene ID-portensløsningfor i offentlig sektor engangspåloggingleggertil har felles behov for en rettefor rekke nye gode, tjenester på e- sammenhengende ID-området, samt utvidelse digitaletjenesterpåtversav av ID-portens eksisterende virksomheter. autentiseringstjeneste. Stadignye tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt Å kunne tilby et større tjenestespekter 415tjenesterID-portenog for anvendelse av e-id vil detble bidra til å gjennomførtnærmere48 gjøre ID-porten til mer millioner attraktiv autentiseringerav løsning for eksisterende sluttbrukere. og nye kunder. Med dette som bakgrunn er e-id-tjenester, brukerretting og profesjonalisering Digitaliseringav valgt som strategiske offentlig satsningsområder sektorharmedførtendredeforventningerog for perioden behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige virksomheterutviklet, 5.1 Strategi for eller e-id-tjenester planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog For at ID-porten egenregistreringav skal fremstå som en utenlandskesluttbrukere. attraktiv løsning for e-id-tjenester Digital agendafor er det Norge av stor 2 betydning påpeker viktighetenavat at ID-porten kan nasjonalefelleskomponenterbenyttes, dekke kundenes behov for slike tjenester. for å unngåat Behov for forvaltningenutvikler tjenester innen autentisering, flere løsninger signering medsammefunksjonalitet. og validering, kryptering og tidsstempling er identifisert gjennom behovskartlegginger blant ID-portens DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil kunder. utviklesmot i perioden , og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Etablering av enkelte tjenestene Sluttbrukeresbehover og tidspunkt for lansering representertgjennom forutsetter at prosjektene for etablering av de enkelte tjenestene får tilstrekkelig finansiering samt at et tilstrekkelig antall kunder garanterer å ta tjenesten i bruk. Dette er ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor nødvendig for å sikre tilfredsstillende gevinstrealisering. ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor Autentisering tiltaks- og utviklingsplaner. ID-portens autentiseringstjeneste videreutvikles slik at den dekker kundenes felles behov. Gjennomførte behovskartlegginger viser at det er spesielt på to områder ID-portens kunder og sluttbrukere har behov for videreutvikling av autentiseringstjenesten: Autentisering av utenlandske sluttbrukere. Autentisering av personer i jobbsammenheng. Flere kunder har etablert selvstendige egenregistreringsløsninger for å håndtere utenlandske sluttbrukere. Dette medfører: Samfunnsøkonomisk unødvendig høye kostnader i forhold til bruk av en felles løsning. Ingen eller sterkt begrensede muligheter for samhandling mellom offentlige tjenester for disse sluttbrukerne. 2 Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel8. 93

13 2 Ingen Innledning mulighet for sporing av sluttbrukere mellom tjenester da den enkelte egenregistreringsløsning benytter egne identifikatorer for disse DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon sluttbrukerne. for deneste5 til 10 år samt hvilken Ingen strategisomvil engangspålogging ligge til grunnfor mellom ulike å nåvisjonen.målgruppenfor tjenester/sektorer dokumenteter sluttbrukerne. ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift Utenlandske sluttbrukerne må i dag forholde seg til ulike innloggingsløsninger avhengig av om de skal bruke tjenester fra for eksempel NAV, UDI eller ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester Samordna Opptak. og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, sammenhengende Den vedtatte EU-forordningen digitaletjenesterpåtversav (eidas) om felles virksomheter. rammeverk Stadignye for elektronisk tjenesterog identifikasjon, kunderknyttersegtil elektronisk signatur ID-portens og andre relaterte autentiseringstjeneste tillitstjenester. omfatter I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt EØS-området og vil visse forutsetninger 415tjenesterID-portenog pålegge medlemslandene detble å gjennomførtnærmere48 akseptere autentisering av millioner innbyggere autentiseringerav i EØS-land med sluttbrukere. av e-id utstedt i innbyggernes hjemland. EU-prosjektet STORK utviklet en teknisk plattform Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov som gjør det mulig å logge seg inn på offentlige tjenester i andre EU-land ved knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige hjelp av sitt hjemlands e-id. Plattformen som ble utviklet av prosjektet virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag videreføres og er i operativ bruk blant annet av EU-kommisjonen. manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog Ved å knytte ID-porten egenregistreringav til STORK vil utenlandskesluttbrukere. sluttbrukere fra knyttet Digital til agendafor STORK Norge kunne 2 benytte påpeker sin viktighetenavat eksisterende e-id nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for tilgang til norske digitale tjenester forpå å unngåat linje med forvaltningenutvikler norske sluttbrukere. flere løsninger medsammefunksjonalitet. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil Noen av ID-portens kunder tilbyr tjenester til bruk i jobbsammenheng, utviklesmot i perioden og disse , har behov for oggod hvilke og sikker tjenestervil autentisering. tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-porten kan i dag brukes både ID-portenskunderharmeldtinn. privat og i jobbsammenheng, men Sluttbrukeresbehover ID-porten skiller ikke representertgjennom mellom disse kontekstene. Dette oppfattes av enkelte som manglende støtte for bruk av IDporten i jobbsammenheng, og har begrenset bruken av ID-porten til dette ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. formålet. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir Hovedmål: føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. Offentlige tjenesters felles behov for autentisering av personer er dekket. Følgende delmål og strategier er identifisert for å nå dette målet: Delmål Strategier Fysiske personer med europeisk e-id kan autentiseres i ID-porten. Knytte ID-porten til STORK 9 9 STORK er en EU-finansiert infrastrukturløsning for autentisering på tvers av landegrenser i 2 EØS-området. Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel

14 Delmål Strategier DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt hvilken Personer strategisomvil uten norsk eller ligge til grunnfor Etablere å nåvisjonen.målgruppenfor felles tjeneste dokumenteter europeisk e-id ID-portenskunderog kan personermedansvarfor egenregistering. tjenesteutvikling. autentiseres i ID-porten. Vurdere bruk av internasjonale e-id-er, ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id som ifor offentlig eksempel sektor, «Facebook-ID», oger i stabildrift medtjenestefor autentiseringmedminid «Google-ID», BankID, Buypassog andre i kombinasjon Commfides. ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil med eller erstatning offentligetjenester for tjeneste for og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil egenregistrering. rettefor gode, sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt ID-porten benyttes i større 415tjenesterID-portenog Øke tillit til bruk av ID-porten detblei gjennomførtnærmere48 grad i jobbsammenheng millioner autentiseringerav jobbsammenheng: sluttbrukere. - Etablere et skille for bruk av IDporten i jobbsammenheng behov og Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige privat, slik at det er synlig for virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti sluttbrukeren hvilken kontekst dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor (privat eller jobb) han/hun signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. innlogget i. Digital agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, - Vurdere andre tillitsøkende for å unngåat forvaltningenutvikler flere løsningertiltak, medsammefunksjonalitet. for eksempel enklere tilgang til loggopplysninger. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil utviklesmot i perioden , Signering og hvilkeog tjenestervil validering tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom I dag har en rekke av ID-portens kunder signalisert behov for en signeringstjeneste. Lånekassen valgte å dekke sitt behov for signering i 2012 ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor gjennom å anskaffe egen løsning. Lånekassens løsning har vært en ID-porten. suksess Strategienangirsatsningsområdene og benyttes av nærmere 80 % av deres somer brukere. valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. Videre signaliseres behov for signering knyttet til digitalisering av tjenester som i dag delvis er manuelle. Dette gjelder for eksempel Domstoladministrasjonens prosjekt for hel-digital saksmappe. Situasjonen i dag er at sluttbrukere må skrive ut dokumenter som skal signeres for så sende dokumentet som brevpost eller skanne dokumentet og sende som e-post. Behovet for en signeringstjeneste kan ha flere grunner, blant annet: Bruk av signaturer kan være en god måte å oppnå et tilstrekkelig nivå av sporbarhet og beviskraft for elektroniske dokumenter. Sikre brukervennlige, praktiske og effektive tjenester ved å fjerne manuelle prosesser. Mottakere av digitalt signerte Figur dokumenter 1: Visjon, strategi må kunne og tiltakvalidere signaturen for å verifisere dokumentets opprinnelse og beviskraft. Utenfor Norge finnes det mange forskjellige formater og utstedere av digitale signaturer. Støtte for å validere disse er komplekst og krever spesialkompetanse. Det er i tråd med de 2 overordnede Meld.St.23(2012 mål å 2013)«Digital etablere dette agendafor som en Norge», fellestjeneste. kapittel

15 Hovedmål: Offentlige tjenesters felles behov for signerings- og valideringstjenester er DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt dekket. hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor dokumenteter Følgende delmål ID-portenskunderog og strategier er identifisert personermedansvarfor å nå dette målet: tjenesteutvikling. ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester Delmål Strategier og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, sammenhengende digitaletjenesterpåtversav Etablere virksomheter. signeringstjeneste Stadignyei ID-porten tjenesterog Sluttbrukere kunderknyttersegtil med norsk e- ID-portens som kundene autentiseringstjeneste kan benytte for. Iå løpetav la 2013benyttet323kundermedtotalt ID kan signere dokumenter 415tjenesterID-portenog sluttbrukere signere dokumenter. detble gjennomførtnærmere48 elektronisk når offentlige millioner autentiseringerav sluttbrukere. tjenester benyttes. Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for ID-porten å løseegnebehovharoffentlige tilbyr en tjeneste eller virksomheterutviklet, Signerte dokumenter eller kan planlagtå utvikle, informasjon egnee-id-tjenester,derdeti om hvordan signerte dag manglerfellestjenester.someksempler valideres. dokumenter kannevnesløsningerfor valideres. signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. ID-porten tilbyr validering Digital av agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, dokumenter signert med europeiske fore- å unngåat forvaltningenutvikler flere løsninger ID-leverandørers medsammefunksjonalitet. signeringsmekanisme. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil Etablere signeringsløsning utviklesmot i ID-porten i perioden , Sluttbrukere og med hvilke europeisk tjenestervil tilbys. for Strategienomhandlerdebehovsom sluttbrukere med e-id uten ID-portenskunderharmeldtinn. e-id kan signere Sluttbrukeresbehover signeringsfunksjonalitet. representertgjennom dokumenter elektronisk når norske offentlige tjenester ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor benyttes. ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor Kryptering tiltaks- og utviklingsplaner. Sikring av kommunikasjon mellom sluttbrukere og offentlige tjenester har vært tema en rekke ganger. Regelverket krever tilfredsstillende informasjonssikkerhet, og tiltak for å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Ende-til-ende kryptering med sluttbrukers e-id har vært trukket frem som eneste mulige løsning. Erfaringer gjort av virksomheter som har forsøkt å benytte ende-til-ende kryptering av kommunikasjon mellom virksomhetens ansatte og profesjonelle parter har vist at det ligger store utfordringer knyttet til brukernes evne til å sette opp og administrere slike løsninger. 10 Det antas at en løsning for innbyggere vil møte enda større utfordringer, særlig med tanke på tilgjengelighet. Figur Hvilke 1: Visjon, plattformer strategi ogsom tiltak støttes er begrenset, noe som vil være spesielt utfordrende på mobile enheter. Videre er håndtering av 210 Meld.St.23(2012 Statoil presenterte sine 2013)«Digital erfaringer med agendafor dette i et Norge», temamøte kapittel8. hos Difi den

16 nøkler en utfordring, og da spesielt ved utgåtte eller tapte nøkler. Dette gjelder de teknologier som i dag er tilgjengelige i markedet. DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt Hovedmål: hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor dokumenteter Bidra til sikring ID-portenskunderog av sluttbrukeres kommunikasjon personermedansvarfor med offentlige tjenesteutvikling. tjenester. ID-portener Følgende delmål enfelles og strategier infrastrukturfor er identifisert e-id ifor offentlig å nå dette sektor, målet: oger i stabildrift ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, sammenhengende Delmål digitaletjenesterpåtversav Strategier virksomheter. Stadignye tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt 415tjenesterID-portenog Overvåke området med sikte detble på å gjennomførtnærmere48 Ende-til-ende sikring av millioner autentiseringerav avdekke egnede sluttbrukere. løsninger for ende-tilende kryptering. kommunikasjon mellom IDportens kunder og offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog Vurdere alternative løsninger til behov ende- Digitaliseringav knyttettil sluttbrukere identitetshåndteringpånett.for til-ende å løseegnebehovharoffentlige kryptering virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler Tidsstempling kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Digital agendafor Norge Et tidsstempel 2 påpeker brukes viktighetenavat som bevis på nasjonalefelleskomponenterbenyttes, at en datamengde eksisterte på et gitt for å unngåat tidspunkt, forvaltningenutvikler og kan være egnet for flere å forsegle løsninger loggdata medsammefunksjonalitet. eller dokumenter. Tidsstempling fungerer ved at et fingeravtrykk av datamengden sendes til en DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil tidsstemplingstjeneste, og denne returnerer fingeravtrykket utviklesmot og en tidsangivelse i periodeni , en signert pakke. og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom Behovskartleggingen som ble gjennomført knyttet til behovet for elektronisk signering av dokumenter fra innbygger til offentlig forvaltning avdekket behov ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor for tjeneste for tidsstempling. Regelmessig tidsstempling av signatur ID-porten. vil Strategienangirsatsningsområdene bidra til å vedlikeholde signaturens styrke somerover valgt tid. ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. En tidsstemplingstjeneste vil: Høyne beviskraften til elektroniske signaturer, logger og annet. Tilfredsstille NOARK-krav til langtidslagring av signerte dokumenter. Tilfredsstille behov ved elektronisk innlevering av tilbud i offentlige anskaffelser. Hovedmål: Offentlige tjenesters felles behov for tidsstempling er dekket. Følgende delmål og strategier er identifisert for å nå dette målet: 2 Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel

17 Delmål Strategier DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt hvilken Tilby ID-portens strategisomvil kunder ligge til grunnfor Etablere å nåvisjonen.målgruppenfor generisk dokumenteter tjeneste for tidsstempling ID-portenskunderog personermedansvarfor tidsstemplingstjeneste i tjenesteutvikling. ID-porten. ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift 5.2 Strategi for brukerretting ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester og Brukerretting ID-portensløsningfor av ID-portens engangspåloggingleggertil tjenester betyr at tjenestene rettefor så langt gode, som mulig sammenhengende tilpasses sluttbrukernes digitaletjenesterpåtversav behov. Med bakgrunn i virksomheter. tilbakemeldinger Stadignye fra ID-portens tjenesterog kunder er det kunderknyttersegtil særlig to behov de ønsker ID-portens at ID-porten autentiseringstjeneste skal dekke. Dette. I løpetav gjelder 2013benyttet323kundermedtotalt hvilke e-id-er sluttbrukerne kan benytte 415tjenesterID-portenog for kommunikasjon med detble offentlig gjennomførtnærmere48 forvaltning og hvilke plattformer millioner sluttbrukerne autentiseringerav kan benytte. sluttbrukere. Disse behovene må imidlertid avstemmes med kost-/nyttevurderinger, herunder at Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov brukergrensesnittet ikke må bli for komplisert ved at for mange e-id-er støttes. knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige virksomheterutviklet, e-id eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog En stor andel norske egenregistreringav innbyggere har utenlandskesluttbrukere. e-id på høyeste nivå som Digital er støttet agendafor i IDporten. 2 Imidlertid påpeker viktighetenavat er det en økende nasjonalefelleskomponenterbenyttes, andel som foretrekker e-id-er som i dag for å Norge unngåat ikke støttes forvaltningenutvikler i ID-porten. Kundene flere har løsninger særlig ytret medsammefunksjonalitet. ønske om at sluttbrukerne skal kunne benytte BankID på mobil. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil utviklesmot i perioden , I tillegg er det ogfremdeles hvilke tjenestervil del norske tilbys. innbyggere Strategienomhandlerdebehovsom og et stort antall utenlandske ID-portenskunderharmeldtinn. innbyggere som ikke kan benytte Sluttbrukeresbehover digitale tjenester, fordi representertgjennom de ikke har, eller kan skaffe seg, tilgang til en e-id som er støttet i ID-porten. ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor Mange sluttbrukere har i dag tilgang på e-id knyttet til aktiv bruk av ID-porten. e-post og Strategienangirsatsningsområdene sosiale medier. Flere av disse e-id-ene somer tilfredsstiller valgt ut for trolig at visjonenskalnås,og rammeverkets 11 krav gir til autentisering føringerfor tiltaks- på sikkerhetsnivå og utviklingsplaner. 1 og 2. Ofte brukte e-id-er vil typisk ha høy brukskvalitet ved at de er lette å lære, effektive, lette å huske og behagelige å bruke. Det er naturlig å vurdere bruken av slike e-id-er i innloggingsløsninger for tjenester med lavere sikkerhetsnivå enn nivå 3 og som alternativ/supplement til egenregistrerte brukere. Vi viser til omtalen i kapittel om autentisering. Det eksisterer og planlegges nye e-id-infrastrukturer 12 i det norske markedet som potensielt kan brukes i ID-porten. Feide-ID er eksempel på en e-idinfrastruktur med stor utbredelse av e-id med høy bruksfrekvens. Tilsvarende vil den planlagte infrastruktur for Nasjonalt ID-kort med e-id åpne for at nye sluttbrukere vil kunne autentiseres på høyt nivå ved at sluttbrukere fra 13 års 11 FAD april 2008: «Rammeverk Figur for autentisering 1: Visjon, strategi og uavviselighet og tiltak i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor» 12 Blant annet utsteder Statoil i dag egen Statoil-ID på kvalifisert nivå til sine ansatte globalt. Helsesektoren arbeider med egen løsning for Helse-ID og Politiet arbeider med tilsvarende 2 planer. Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel

18 alder får tilgang til e-id. For noen nye e-id-er må dagens prinsipper 13 om brukervennlighet og likebehandling revideres, dersom de skal støttes i IDporten. For eksempel tilfredsstiller ikke BankID DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for på deneste5 mobil prinsippene, til 10 år samt fordi den hvilken ikke har strategisomvil funksjonalitet for ligge kryptering. til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor dokumenteter ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. Hovedmål: ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift ID-porten er tilgjengelig for de fleste sluttbrukerne og har høy brukskvalitet ID-portengir Følgende delmål sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil strategier identifisert for å nå dette målet: offentligetjenester og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt Delmål Strategier 415tjenesterID-portenog detble gjennomførtnærmere48 millioner autentiseringerav sluttbrukere. Digitaliseringav ID-porten har høy offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog Revidere dagens prinsipper om behov knyttettil brukskvalitet identitetshåndteringpånett.for brukervennlighet å løseegnebehovharoffentlige og likebehandling. virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, Aktivt benytte egnee-id-tjenester,derdeti tilbakemeldinger fra dag manglerfellestjenester.someksemplersluttbrukere. kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Vurdere å tilrettelegge Digital ID-porten agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, bruk for av e-id foretrukket av for å unngåat forvaltningenutvikler flere løsninger sluttbrukere, medsammefunksjonalitet. som for eksempel Bank-ID på mobil, Feide-ID, Helse-ID, Statoil- DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil ID, Politi-ID og lignende. utviklesmot i perioden , og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. E-ID-er som åpner offentlige digitale ID-porten er tilgjengelig for Sluttbrukeresbehover representertgjennom tjenester for nye brukergrupper vurderes flest mulig sluttbrukere for bruk i ID-porten. ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor - Nasjonalt ID-kort med ID-porten. e-id vil Strategienangirsatsningsområdene somer valgt kunne ut for gjøre at visjonenskalnås,og tjenester på høyeste gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. sikkerhetsnivå tilgjengelig for brukere som i dag ikke har slik tilgang. - Internasjonale e-id-er som Facebook-ID og Google-ID kan gjøre tjenester på lavt sikkerhetsnivå tilgjengelig for brukergrupper som i dag ikke har slik tilgang Mobile løsninger Det forventes at stadig mer av IKT-bruken vil skje på mobile enheter. Det selges i dag 4-5 ganger så mange mobile enheter (smarttelefoner og nettbrett) 13 Prinsippene for bruk av e-id i ID-porten fremgår av «Spesielle bruksvilkår for ID-porten» 2 punkt Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel

19 som tradisjonelle PC-er (2013). 14 Gartner regner med at det i 2015 vil være fire ganger så mange utviklingsprosjekter for mobile løsninger som PC-rettede DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon prosjekter. for deneste5 til 10 år samt hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor Altinn lanserte 13. juni 2014 sin app for Altinn meldingsboks, og begge dokumenteter ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. leverandørene for Sikker digital post har applikasjoner for ios og Android. ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift ID-porten har i dag et responsivt design, som gjør at ID-porten kan nås gjennom en nettleser på ulike plattformer med ulike skjermstørrelser. Det er kundenes ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester ansvar å gjøre sine tjenester tilgjengelig på de plattformene sluttbrukerne og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, ønsker. ID-porten må understøtte kundene i denne tilgjengeliggjøringen og sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye spesielt sørge for at ID-porten ikke hindrer en slik utvikling. tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt Hovedmål: 415tjenesterID-portenog detble gjennomførtnærmere48 millioner autentiseringerav sluttbrukere. ID-portens tjenester er tilgjengelig på sluttbrukernes plattformer Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov knyttettil Følgende delmål identitetshåndteringpånett.for og strategier er identifisert åfor løseegnebehovharoffentlige å nå dette målet: virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Digital agendafor Norge Delmål 2 påpeker viktighetenavat Strategier nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å unngåat forvaltningenutvikler flere løsninger medsammefunksjonalitet. Tilpasse ID-portens tjenester for DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil ID-portens tjenester kan integrasjon i tjeneste-apper utviklesmot og i lignende perioden , integreres i og apper hvilke og tjenestervil tilbys. teknologier Strategienomhandlerdebehovsom i tråd med felles ID-portenskunderharmeldtinn. lignende teknologier Sluttbrukeresbehover representertgjennom Løpende vurdering av fremtidige ID-portens tjenester er ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor utvidelser av plattform- og tilgjengelig på de mest ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene teknologistøtte for ID-porten aktuelle somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir sluttbrukerplattformene føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. 5.3 Strategi for profesjonalisering ID-portens autentiseringstjeneste fungerer i dag med god ytelse og høy sikkerhet. Prosesser for drift og vedlikehold er i hovedsak etablert, og gjennomgår kontinuerlig revisjon i henhold til en kvalitetssikringsprosess. Leverandører av e-id og drift følges også opp i henhold til definerte rutiner og prosesser. Dagens prosesser for tjenesteutvikling, endringshåndtering og krisehåndtering må videreutvikles. Klare og veldefinerte prosesser på disse områdene vil bidra til at ID-porten kan levere tjenester med fortsatt høy kvalitet, en mer effektiv forvaltning samt sikre at tjenestene dekker kundenes behov. En utvidelse av 214 Meld.St.23(2012 KPCB Internet Trends 2013)«Digital 2014 agendafor Norge», kapittel

20 dagens tjenestespekter slik det foreslås i denne strategien vil forsterke behovet for videreutvikling av dagens prosesser. DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt Klare og definerte prosesser vil bidra til å sikre kundene påvirkningsmuligheter hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor samt at utviklingen av nye tjenester er koordinert med andre felleskomponenter. dokumenteter ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. Hovedmål: ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift medtjenestefor Helhetlig forvaltning autentiseringmedminid av ID-porten som sikrer, BankID, stabil Buypassog og robust daglig Commfides. drift, ID-portengir behovsdrevet sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil videreutvikling langsiktig planlegging basert offentligetjenester på vedtatte og strategier. ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye tjenesterog Følgende delmål kunderknyttersegtil og strategier identifisert ID-portens for autentiseringstjeneste å nå dette målet:. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt 415tjenesterID-portenog detble gjennomførtnærmere48 millioner autentiseringerav sluttbrukere. Digitaliseringav Delmål offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog Strategier behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler Kontinuerlig forbedring av Etablere/forbedre kannevnesløsningerfor prosessene signeringav for: dokumenterog prosesser som bidrar egenregistreringav til utenlandskesluttbrukere. - endringer i produkter Digital og agendafor tjenester Norge sikre, 2 robuste påpeker og viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, - etablering av nye fellestjenester for å unngåat hensiktsmessige forvaltningenutvikler tjenester. flere løsninger medsammefunksjonalitet. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil Forvaltningen av Delta aktivt i koordineringen utviklesmotmed i perioden andre , er koordinert ogmed hvilke andre tjenestervil tilbys. felleskomponenter Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. felleskomponenter. Sluttbrukeresbehover - Kommunisere representertgjennom ID-portens tiltaksplaner og tjenestebeskrivelser til forvaltere ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor av andre felleskomponenter ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. 2 Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel

21 Appendiks A: Videre forvaltning av strategien DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt hvilken Videre forvalting strategisomvil av strategien ligge tilskal grunnfor skje i henhold å nåvisjonen.målgruppenfor til beslutningsprosessen for dokumenteter arbeid med visjon ID-portenskunderog og strategi for ID-porten personermedansvarfor som fastsatt av Difi. tjenesteutvikling. Beslutningsprosessen er styrende for ID-porten og skal brukes som grunnlag for ID-portener å: enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift medtjenestefor Utarbeide autentiseringmedminid og beslutte visjon og strategi, BankID, for ID-porten. Buypassog Commfides. ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester og ID-portensløsningfor Revidere visjon og engangspåloggingleggertil strategi ved fastsatte intervaller rettefor eller gode, hendelser. sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye Beslutningsprosessen for visjon og strategi består av tre definerte prosesser: tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt 1. Visjonsprosess 415tjenesterID-portenog detble gjennomførtnærmere48 Visjonsprosessen millioner skal gjennomføres autentiseringerav hvert 5 sluttbrukere. 10 år eller ved vesentlige endringer i ID-portens rammebetingelser. Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov 2. Strategiprosess knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige Prosessen skal gjennomføres hvert 3 5 år, ved endrede virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag rammebetingelser eller ved identifisert behov for nye eller endrede manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav tjenester. dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Digital agendafor Norge 3. 2 Utviklings- påpeker viktighetenavat og tiltaksplanprosess nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å unngåat Gjennomføres forvaltningenutvikler årlig i henhold flere løsninger til «Overordnet medsammefunksjonalitet. endringsstyringsprosess for ID-porten». Etablere konkrete utviklings- og tiltaksplaner som skal DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil sikre oppfyllelse av de konkrete mål som er definert utviklesmot i ID-portens i perioden , strategi. og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom Visjons- og Strategiprosessene gjennomføres som en fire stegs prosess som indikert i Figur 2. ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. Det vil, avhengig av omfang av revisjon etter første forankring, kunne være Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og behov for å gjenta stegene «forankre» og «revidere» inntil det oppnås gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. tilstrekkelig samstemmighet som kan danne grunnlag for en endelig beslutning. Utarbeide Beslutte Forankre Revidere Figur Figur 1: Visjon, 2: Prosesstegene strategi og tiltak Det er Difis ledelse som har besluttende myndighet både for visjon, strategi samt de ulike tiltak og utviklingsplaner. 2 Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel

22 Appendiks B: Begreper DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor dokumenteter ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. Begrep Beskrivelse ID-portener enfelles Med infrastrukturfor ansatt menes e-id her i en offentlig fysisk person sektor, som oger har i stabildrift en medtjenestefor Ansatt autentiseringmedminid relasjon med en virksomhet., BankID, Dette Buypassog kan inkludere Commfides. både ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil formelt ansatte og for eksempel vikarer, offentligetjenester konsulenter og og ID-portensløsningfor andre engangspåloggingleggertil som ikke har et direkte ansettelsesforhold rettefor gode, i sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheten. virksomheter. Stadignye tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt Med autentisering 415tjenesterID-portenog menes her handlingen å detble bekrefte, ved gjennomførtnærmere48 Autentisering hjelp millioner av et elektronisk autentiseringerav identitetsbevis sluttbrukere. (e-id), at en person er den han gir seg ut for å være. Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige Brukerretting vil si at brukernes behov får betydning for virksomheterutviklet, Brukerretting eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag utformingen og innholdet i tjenestene og omfanget av manglerfellestjenester.someksempler tjenestetilbudet. 15 kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Digital agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å Digital forvaltning er den virksomhet som utøves unngåat Digital forvaltning forvaltningenutvikler flere løsninger medsammefunksjonalitet. gjennom bruk av informasjonsteknologi av organer for DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil stat, fylker og kommuner og som ikke utviklesmot er lovgivning i perioden eller , og hvilke rettspleie. tjenestervil Eksempler tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom på digital forvaltning er ID-portenskunderharmeldtinn. selvbetjeningsløsninger Sluttbrukeresbehover og automatisert representertgjennom saksbehandling. Et elektronisk identitetsbevis (e-id) er et sett med ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor e-id opplysninger om bruker, som sammen med en ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene autentiseringsmekanisme somer valgt kan ut for benyttes at visjonenskalnås,og for å verifisere gir føringerfor tiltaks- påstått og utviklingsplaner. identitet. 16 Engangspålogging Engangspålogging (single-sign-on) gir deg tilgang til mange tjenester med en enkelt pålogging. Dette er viktig i sammensatte tjenester der flere etater samarbeider for å gi en god brukeropplevelse. 15 Difi rapport 2010:12 Brukerretting og brukermedvirkning 16 Riksrevisjonen Dok. 3: Difi benytter i strategien begrepet «elektronisk identitetsbevis» i stedet for «elektronisk identitet», ettersom vi oppfatter dette for å være mer 2 tidsriktig Meld.St.23(2012 og presist, jf. 2013)«Digital efvf 10. agendafor Norge», kapittel

23 Felleskomponent "Komponenter i IT-løsninger som kan sambrukes eller DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon gjenbrukes i flere IT-løsninger for deneste5 i offentlig til sektor. 10 år samt Enkelt hvilken strategisomvil kan ligge man til si grunnfor at felleskomponenter å nåvisjonen.målgruppenfor er felles byggeklosser dokumenteter ID-portenskunderog for å kunne utvikle personermedansvarfor elektroniske tjenester." tjenesteutvikling. 17 Et anskuelig menneske som opptrer som rettssubjekt med ID-portener Fysisk person enfellesrettigheter infrastrukturfor og plikter. e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester og ID-porten ID-portensløsningfor ID-porten engangspåloggingleggertil er et samlebegrep for offentlig rettefor gode, sektors sammenhengende digitaletjenesterpåtversav felleskomponenter for identitetsforvaltning virksomheter. Stadignye og bruk av e- tjenesterog kunderknyttersegtil ID. 18 ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt 415tjenesterID-portenog detble gjennomførtnærmere48 Et rettssubjekt millioner autentiseringerav som uten å være fysisk sluttbrukere. person kan ha Juridisk person rettigheter og plikter og foreta rettshandler. Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for Det å gjøre informasjon å løseegnebehovharoffentlige uleselig for andre enn mottaker. virksomheterutviklet, Kryptering Når eller informasjonen planlagtå utvikle, gjøres egnee-id-tjenester,derdeti lesbar igjen kalles det dag manglerfellestjenester.someksempler dekryptering. kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Digital agendafor Norge Kunde 2 påpeker viktighetenavat Offentlig virksomhet nasjonalefelleskomponenterbenyttes, og private virksomheter som for utfører å unngåat forvaltningenutvikler oppgaver på flere vegne løsninger av det medsammefunksjonalitet. offentlige, og som helt eller delvis er finansiert av det offentlige. Dette omfatter blant DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil annet alle sentrale og lokale statlige utviklesmot organer, herunder i perioden , og hvilketilsyn, tjenestervil ombud tilbys. og direktorater, Strategienomhandlerdebehovsom alle fylkeskommuner, ID-portenskunderharmeldtinn. kommuner og Sluttbrukeresbehover kommunale etater, samt representertgjennom offentlig eide selskaper som bare leverer tjenester til det offentlige (egenregi). I tillegg omfattes private virksomheter som ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor treffer vedtak etter forvaltningsloven og private ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene virksomheter somer yter valgt tjenester ut foretter at visjonenskalnås,og avtale med og på gir føringerfor tiltaks- vegne og utviklingsplaner. av det offentlige, men da begrenset til den delen av virksomheten som omfattes av forvaltningsloven eller utføres på vegne av det offentlige Difi rapport 2010:17 Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor 18 Difi rapport 2010:17 Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor 219 Meld.St.23(2012 Bruksvilkår for ID-porten 2013)«Digital agendafor Norge», kapittel

24 Nasjonale felleskomponenter er Enhetsregisteret, Nasjonal Folkeregisteret, Matrikkelen, Altinn, og felles DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon felleskomponent infrastruktur for e-id (ID-porten). for deneste5 De nasjonale til 10 år samt hvilken strategisomvil felleskomponentene ligge til grunnfor kjennetegnes å nåvisjonen.målgruppenfor av følgende dokumenteter ID-portenskunderog egenskaper: 20 personermedansvarfor tjenesteutvikling. 1. En statlig virksomhet har ansvaret for å forvalte ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift komponenten. 2. Komponenten dekker behov på tvers av mange ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester sektorer og/eller forvaltningsnivå. og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, 3. Komponenten er sentral i en rekke offentlige sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye virksomheters eksisterende og planlagte elektroniske tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav tjenester. 2013benyttet323kundermedtotalt 415tjenesterID-portenog detble 4. Har stor samfunnsøkonomisk betydning som felles gjennomførtnærmere48 millioner autentiseringerav sluttbrukere. mulighetsrom for elektronisk tjenesteutvikling og Digitaliseringav offentlig gevinstrealisering sektorharmedførtendredeforventningerog i virksomhetene. behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for En PKI (Public Key Infrastructure) å løseegnebehovharoffentlige er en teknologi for virksomheterutviklet, PKI storskalabruk eller planlagtå av utvikle, elektronisk egnee-id-tjenester,derdeti signatur på Internett. dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav Den eneste standardiserte utenlandskesluttbrukere. teknologien som Digital kan agendafor oppfylle Norge 2 påpeker viktighetenavat krav til avansert/kvalifisert nasjonalefelleskomponenterbenyttes, elektronisk signatur, er for å unngåat forvaltningenutvikler offentlig-nøkkel flere løsninger kryptografi medsammefunksjonalitet. 21 DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil Med sertifikat menes her et elektronisk utviklesmot dokument i perioden som , Sertifikat og hvilkeknytter tjenestervil informasjon tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom til en offentlig nøkkel. Informasjonen ID-portenskunderharmeldtinn. vil typisk være Sluttbrukeresbehover utsteder, innehaver, representertgjennom gyldighetsperiode og bruksområde. ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor Det å knytte en bestemt informasjonsmengde til ID-porten. en Strategienangirsatsningsområdene Signering person/sertifikat somer for å valgt gi mottakeren ut for at visjonenskalnås,og tillit til at gir føringerfor tiltaksinformasjonen og utviklingsplaner. kommer fra personen og ikke har blitt endret. Sikkerhetsnivå Teknologinøytrale krav til sikkerhet i løsninger for autentisering og uavviselighet, beskrevet ved hjelp av forskjellige sikkerhetsparametere som definert i Rammeverk for autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor Difi rapport 2010:17 Nasjonale Figur felleskomponenter 1: Visjon, strategi i offentlig og tiltak sektor 21 Riksrevisjonen Dok. 3: Rammeverk for autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i 2 offentlig Meld.St.23(2012 sektor 2013)«Digital agendafor Norge», kapittel

25 Sluttbruker er den (fysiske) personen som bruker Sluttbruker tjenesten, sett fra tjenesteleverandørens ståsted. I dette DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon vil det si brukere for deneste5 av ID-portens til 10tjenester. år samt hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor dokumenteter ID-portenskunderog Med tidsstempling personermedansvarfor menes her en elektronisk tjenesteutvikling. prosess for å Tidsstempling signere en tidsangivelse som attesterer at nærmere angitte ID-portener enfellesdata infrastrukturfor eksisterte på e-id det angitte i offentlig tidspunkt. sektor, 23 oger i stabildrift ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester og Utenlandsk ID-portensløsningfor bruker Sluttbrukere engangspåloggingleggertil som ikke har entydig rettefor norsk gode, identifikator sammenhengende digitaletjenesterpåtversav (fødselsnummer, d-nummer, virksomheter. organisasjonsnummer) Stadignye i tjenesterog kunderknyttersegtil Folkeregisteret ID-portens eller Enhetsregisteret. autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt Med validering 415tjenesterID-portenog menes her elektronisk prosess detbleder en gjennomførtnærmere48 Validering elektronisk millioner signatur autentiseringerav verifiseres for sluttbrukere. gyldighet Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Digital agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å unngåat forvaltningenutvikler flere løsninger medsammefunksjonalitet. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil utviklesmot i perioden , og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. 23 Meld.St.23(2012 SEID-Prosjektet Leveranse 2013)«Digital oppgave agendafor 3 Versjon Norge», kapittel

26 DettedokumentetbeskriverID-portensvisjon for deneste5 til 10 år samt hvilken strategisomvil ligge til grunnfor å nåvisjonen.målgruppenfor dokumenteter ID-portenskunderog personermedansvarfor tjenesteutvikling. ID-portener enfelles infrastrukturfor e-id i offentlig sektor, oger i stabildrift ID-portengir sluttbrukerneénfellesinnloggingsløsningtil offentligetjenester og ID-portensløsningfor engangspåloggingleggertil rettefor gode, sammenhengende digitaletjenesterpåtversav virksomheter. Stadignye tjenesterog kunderknyttersegtil ID-portens autentiseringstjeneste. I løpetav 2013benyttet323kundermedtotalt 415tjenesterID-portenog detble gjennomførtnærmere48 millioner autentiseringerav sluttbrukere. Digitaliseringav offentlig sektorharmedførtendredeforventningerog behov knyttettil identitetshåndteringpånett.for å løseegnebehovharoffentlige virksomheterutviklet, eller planlagtå utvikle, egnee-id-tjenester,derdeti dag manglerfellestjenester.someksempler kannevnesløsningerfor signeringav dokumenterog egenregistreringav utenlandskesluttbrukere. Digital agendafor Norge 2 påpeker viktighetenavat nasjonalefelleskomponenterbenyttes, for å unngåat forvaltningenutvikler flere løsninger medsammefunksjonalitet. DennestrategienbeskriverretningensomID-portenvil utviklesmot i perioden , og hvilke tjenestervil tilbys. Strategienomhandlerdebehovsom ID-portenskunderharmeldtinn. Sluttbrukeresbehover representertgjennom ID-portensvisjonbeskriverdenfremtidigeogønskedetilstandenfor ID-porten. Strategienangirsatsningsområdene somer valgt ut for at visjonenskalnås,og gir føringerfor tiltaks- og utviklingsplaner. 2 Meld.St.23( )«Digital agendafor Norge», kapittel8. 3