Årsmelding Mental Helse 2011

Transkript

1 Årsmelding Mental Helse 2011 Likeverd Åpenhet Respekt

2 ~ 2 ~ 1 Forord Årsmeldingen til Mental Helse tar utgangspunkt i organisasjonspolitisk og sosialpolitisk program for perioden Aktivitetene i organisasjonen speiler derfor naturlig nok de prioriteringene som Landsmøtet gjorde på Hamar høsten I 2011 har mye av arbeidet handlet om å trygge at våre synspunkter sikres plass i den store helsereformen som nå skal på plass. Viktige saker i dette arbeidet har vært satsing på psykisk helsearbeid i kommunene, arbeidsliv og psykisk helse, arbeidet mot tvang, og en satsing på psykisk helse og rus. Vi ønsker som organisasjon å samarbeide med andre organisasjoner som kan bidra positivt inn mot det feltet vi arbeider på. Både gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Funksjonshemmedes Studieforbund finner vi fellesskap som styrker vårt arbeid. Ulike fagorganisasjoner, og ikke minst Mental Helse Ungdom, er også viktige samarbeidsparter i organisasjonens påvirkningsarbeid. Landsmøtet ønsket også et større fokus på pårørende i organisasjonens arbeid, og vi har i året som gikk også tatt de første skrittene mot et mer formalisert samarbeid med pårørendeorganisasjoner. Våre lokal- og fylkeslag har også i år jobbet som best de kunne innenfor stramme økonomiske rammer. Og takket være dem har vi kunnet bringe videre mange signaler som etter hvert mottas om nedskjæringer ute i distriktene etter avsluttingen av opptrappingsplanen for psykisk helse. Derfor ønsker jeg først og fremst å takke de mange og trofaste medlemmer og tillitsvalgte som jobber for at mennesker med psykiske helseproblemer skal ha en mulighet til å leve et liv basert på uavhengighet, selvstendighet og mestring. Fiskum 20. februar 2012 Anne Grethe Klunderud

3 ~ 3 ~ Innholdsfortegnelse Tema Side 1 Forord Organisasjonsutvikling Etiske retningslinjer Lokallag Fylkeslag Kursvirksomhet Medlemsutvikling Brukermedvirkning Spørreundersøkelse i fylkes- og lokallag Samarbeid med andre Informasjon Kommunikasjon Politisk påvirkningsarbeid Sinn & Samfunn Nettsiden Strategier Likhet for loven Opplæring Demokrati for alle Tvang 13 6 Velferd Bolig og økonomi Arbeid og utdanning Kultur og fritid Et helhetlig tjenestetilbud Samhandlingsreformen Individuell plan Rus og psykisk helse Eldre og psykisk helse Unge og psykisk helse Åpenhet om psykisk helse Verdensdagen for psykisk helse Åpenhetsprisen Folkehelseperspektiv Forebygging Forskning Prosjekter og tjenester drevet av Mental Helse Mental Helse Hjelpetelefonen Mental Helse Arbeidslivstelefonen Venn Verdensdagen for psykisk helse Vedlegg Prosjekter gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

4 2 Organisasjonsutvikling ~ 4 ~ Mental Helse er en organisasjon som henter sin legitimitet fra medlemmene. Det er de og deres deltagelse i lokal- og fylkeslag som er grunnmuren i hele organisasjonen. Derfor er organisasjonsutvikling i form av medlemsarbeid, kurs- og opplæring og satsingen på å styrke lokallagene noe av det viktigste arbeidet vi gjør. 2.1 Etiske retningslinjer Mental Helse vedtok etiske retningslinjer på sitt landsmøte i 2010, og disse har blitt fulgt opp på ulikt vis i Hensikten er å bidra til en felles forståelse av hva etikk er, gi refleksjon, gode holdninger og god praksis i Mental Helse. Lokallag, fylkeslag, sentralstyret, landsstyret og administrasjonen har funnet sine måter å forankre retningslinjene på. For eksempel innførte sentralstyret en ny ordning i Den innebærer at det i starten på alle møter drøftes en etisk problemstilling i lys av de etiske retningslinjene. 2.2 Lokallag Det jobbes kontinuerlig med å støtte opp under de lokallag vi har, samt å stimulere til og etablere nye. Tipsheftet er et nyttig verktøy i dette arbeidet, og heftet ble revidert i begynnelsen av Hensikten med heftet er at det skal være et hjelpemiddel for lagene, i de små og store utfordringene man kan møte i hverdagen som tillitsvalgte i Mental Helse. 2.3 Fylkeslag Det er stor ulikhet i de 19 fylkeslagene i Mental Helse. Noe har egne lokaler, mens andre har sine møter på blant annet dagsenter. Det er flere av lagene som har ansatt fylkessekretær i ulike stillingsprosenter og med ulik finansiering. Det jobbes godt, strukturert og målrettet i veldig mange av Mental Helse sine lag. Det er høy aktivitet både i forhold til det sosiale, men også i forhold til politisk påvirkningsarbeid. Det er stort fokus på skolering i svært mange lag. Regionråd er samling av leder og nestleder i Mental Helses fylkeslag i de respektive helseregionene. Det er gjennomført regionsrådsamlinger i alle regioner i MH Helse Sør- Øst to samlinger i 2011 i mars og september. (Består av: Aust og Vest- Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland.) MH Midt regionsråd to samlinger i 2011 mars og november. (Består av: Møre og Romsdal, Nord og Sør Trøndelag.)

5 ~ 5 ~ MH region Vest en samling i desember (Består av: Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane.) MH region Nord en samling i desember (Består av: Nordland, Troms og Finnmark.) 2.4 Kursvirksomhet Kursaktiviteten i 2011 har vært stor over hele landet. Det har blant annet vært gjennomført kurs i brukermedvirkning, etikk, konflikthåndtering, organisasjonskurs, e- post opplæring, handlingsplan for 2012, og de politiske programmene til Mental Helse. I tillegg er kurs av mer skapende art populært, for eksempel strikkekurs, tegne- og malekurs. I forbindelse med Mental Helses nye nettsider, fikk alle regionsekretærene opplæring for å publisere på nett. Med denne kompetansen har regionsekretærene holdt kurs for fylkes- og lokallag høsten Medlemsutvikling I 2011 fikk Mental Helse 1905 nye medlemmer. Av de nyinnmeldte og betalte medlemskapene, er 400 blitt vervet. Til forskjell fra 2010 rapporterer Mental Helse på medlemstall i 2011 uten medlemmer fra Mental Helse Ungdom. Dette er nå en selvstendig organisasjon, men organisasjonene har et tett samarbeid. I 2011 ble det innført nytt medlemsregister. Antall betalende medlemmer ved utgangen av 2011, var Mental Helse har som mål å rekruttere ikke-etnisk norske medlemmer og tillitsvalgte til sitt arbeid. Selv om det er en utfordring, er det et stort ønske for alle å arbeide med økt integrering. Vi ser stadig flere medlemmer fra det flerkulturelle miljøet i lagene. 2.6 Brukermedvirkning Den enkeltes rett og mulighet til å påvirke eget tjenestetilbud står sentralt for Mental Helse. Brukermedvirkning er lovhjemlet i all helselovgivning, noe Mental Helse ønsker å bevisstgjøre sine medlemmer om. Det jobbes med oppnevning og skolering av brukerrepresentanter til ulike råd og utvalg både lokalt og nasjonalt. 2.7 Spørreundersøkelse i fylkes- og lokallag Som landsdekkende organisasjon har Mental Helse en unik mulighet til å få en helhetlig oversikt over det psykiske helsetilbudet i hele landet. Mental Helses spørreundersøkelse i 2011 handlet om å kartlegge tilbudene i det psykiske helsearbeidet i kommunene. 64 lokallag og 11 fylkeslag svarte på undersøkelsen. Spørreundersøkelsen viste at det fortsatt er store variasjoner i tilbudet og på kvaliteten i de psykiske helsetjenestene i Norge. Med utgangspunkt i spørreundersøkelsen ble det utarbeidet to leserbrev som fylkesog lokallagene ble oppfordret til å sende inn til sine lokalaviser i forbindelse med valget 2011.

6 ~ 6 ~ 2.8 Samarbeid med andre Mental Helse har som målsetting å ha et nært og godt samarbeid med andre interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og andre organisasjoner innenfor feltet, både nasjonalt og internasjonalt. Mental Helse har blant annet samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for erfaringsbasert kunnskap innen psykisk helse, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og Mental Helse Ungdom. Når det gjelder internasjonalt samarbeid, er Mental Helse medlem av Nordisk forening for sosial og mental helse (NFSMH). Der deltok vi på to møter i Ett i Wasa i juni, der det ble besluttet å legge ned Nordisk sommersamling. Det andre møte var i Jãrvenpã i november. Der ble det vedtatt et nordisk samarbeid om tvangsreduksjon. Eksempler på møter med andre i 2011: Samarbeidende part Tema for møte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og Arbeid og psykisk helse utvikling (OECD) Landsforeningen for pårørende innen psykiatri Hva vi kan samarbeide om (LPP) Riksrevisjonen NAV Høgskolen i Buskerud Seminar og medforskningsprogram Likestillings- og diskrimineringsombudet Likeverdige tjenester Nordisk Forening for Sosial og Mental Helse Felles nordisk samarbeid om tvangsreduksjon Stiftelsen Global Dignity Norge Verdighetsdagen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Budsjettkonferanse, kongress 2011 og Likemannskonferanse Norsk Psykologforening Samarbeid om erfaringskonferanse Norsk Psykiatrisk forening Konferanse om tvang i psykisk helsevern Erfaringskompetanse.no Brukerorganisasjonskonferanse Frivillighet Norge Møte Dignity Day 2011 Funksjonshemmedes Studieforbund (FS) Topplederkonferanse Amaliedagene Paneldebatt om brukerorganisasjonenes standpunkter mot tvang Deloiette AS Etter- og videreutdanning innen psykisk helse Fylkesmannen/Kommunenes Sentralforbund Selvstendighet, mestring og uavhengighet (KS)/Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) Statens helsetilsyn Forberedelse av tilsyn med kommunal legevakt Utdanningsdirektoratet Likeverdig utdanning Rådet for psykisk helse Om bruk av tvang i psykisk helsevern Helsedirektoratet Kontrollkommisjonskonferansen 2011 Helsedirektoratet Arbeid i et behandlingsperspektiv psykisk helse og rus Satsingen i NAV på arbeid, psykisk helse og rus Mental Helse sin mentorordning, Verdensdagen og forskningsrapport om ungdom

7 ~ 7 ~ Eksempler på deltagelse i styrer og råd i 2011: Styrer og råd Styret i Rådet for psykisk helse Funksjonshemmedes studieforbund (FS) Funksjonshemmedes Fellesforbund (FFO) Nasjonalt samarbeidsorgan for psykososial oppfølging etter 22. juli Godkjenningsutvalg for Psykologforeningens spesialistutdanning Gjennomgang av private institutter og foreninger Etter- og videreutdanningstilbud innen psykisk helse Nasjonalt senter for erfaringskompetanse Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Nordisk forening for sosial og mental helse (NFSMH) Mental Helse Ungdom Representant for Mental Helse Bjørn Lydersen (nestleder) Anne Grethe Klunderud (leder) Anne Grethe Klunderud Bjørn Lydersen Bjørn Lydersen Bjørn Lydersen Anne Grethe Klunderud Anne Grethe Klunderud Anne Grethe Klunderud, Tariq Eide og Bjørn Lydersen Geirr Abelsen Eksempler på deltagelse i referansegrupper: Oppdragsgiver Tema Representant for Mental Helse TICD Tailored Fokus på depresjon hos eldre Sølvi Hagen Implementation for chronic diseases Akuttnettverket Sammen for en bedre akuttpsykiatri Guri Tysse Helsedirektoratet Samtidighet av rus- og psykiske lidelser Aslaug Timland Dale Mestringskameratene Brukermedvirkning i skolehverdagen Kristian Haugland Helsedirektoratet Arbeidsgruppe veileder rus og psykisk helse Karl Olaf Sundfør Kunnskapssenteret Melde og læringsordningen for uønskede Barbro Aas hendelser i spesialisthelsetjenesten ACT-team Oppsøkende tjeneste rettet mot brukere med Grethe M Olsen alvorlige psykiske lidelser. Helsedirektoratet Referansegruppe psykisk helse i skolen Siri Bråtane Helsedirektoratet/R- Arbeidsgruppe for videreføring av satsing Rune Helland BUP psykisk helse i skolen Nasjonal Strategigruppe II Strategigruppe Karl Olaf Sundfør nasjonale veiledere for psykisk helsevern Nasjonal Strategigruppe II nasjonale veiledere Arbeidsgruppe: pårørende Vibeke Antonsen for psykisk helsevern Nasjonal Strategigruppe II nasjonale veiledere for psykisk helsevern Arbeidsgruppe: kvalitetsindikatorer Tonje Rock Løwer

8 ~ 8 ~ 3 Informasjon Mental Helse ønsker å nå ut med sitt budskap til flest mulig. Vår kommunikasjon skal fokusere på å bryte ned fordommer og formidle muligheter og ressurser som ligger i den enkelte. Det er også viktig at organisasjonen bidrar aktivt i samfunnsdebatten på en troverdig og helhetlig måte. 3.1 Kommunikasjon Det jobbes aktivt med erfaringsformidling ut i sentrale medier. I tillegg jobbes det kontinuerlig for å få belyst vår politikk gjennom nasjonale, regionale og lokale medier, samt på våre nettsider og i medlemsbladet Sinn & Samfunn. I 2011 hadde Mental Helse et økt fokus på synlighet i media og å være en stemme i samfunnsdebatten. Tema var ofte stigmatisering, arbeid og behovet for å styrke innsatsen av de psykiske helsetjenestene. Det siste var spesielt aktuelt i jobben med å påvirke samhandlingsreformen. Konsekvensene av terroraksjonen 22. juli preget mange av medieoppslagene fra Mental Helse siste halvår. Økt fokus på synlighet resulterte i at Mental Helse var synlige i mange saker, både som redaksjonelle reportasjer, TV- og radio intervjuer og egenskrevne kronikker i Politisk påvirkningsarbeid 2011 har vært et aktiv år i Mental Helse i forhold til politisk påvirkningsarbeid nasjonalt. Det jobbes også i varierende grad med dette lokalt. I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget høsten 2011, ble det utarbeidet to leserinnlegg som lagene kunne tilpasse og bruke i lokalpressen. Tema for disse innleggene var betydningen av lokalt psykisk helsearbeid og behov for dagsenter/aktivitetssenter. Første helgen i oktober arrangerte Mental Helse politisk verksted. Deltagerne var sammensatt fra alle ledd i organisasjonen, samt ansatte. Målet var å utvikle politikk ut fra tema i sosialpolitisk program. Stortingsrepresentantene Wenche Olsen (AP), Laila Dåvøy (KrF) og Bent Høie (H) var inviterte gjester og deltok en time hver for å bidra med innspill og for å utfordre Mental Helse. Politikkutformingen ble senere vedtatt av landsstyret i desember. Mental Helse har hatt økt aktivitet i forhold til å påvirke Stortingspolitikere i Dette har skjedd i form av møter med partigrupper og enkeltrepresentanter, skriftlige innspill til representanter og komiteer, samt deltagelse og skriftlige svar på høringer. Mental Helse har også i flere sammenheng blitt nevnt i debatter fra Stortingets talerstol.

9 ~ 9 ~ I forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjett for 2012, deltok Mental Helse på følgende tre komitéhøringer på Stortinget: Komite Arbeids- og sosialkomiteen Helse- og omsorgskomiteen Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Tema Likemannsarbeid, Arbeidslivstelefonen og forskning. Samhandlingsreformen Psykisk helse i skolen, venn1, brukerstyrt personlig assistent og individuell plan Mental Helse er høringspart i mange offentlige høringer. I 2011 har vi prioritert å svare på disse: Høringsinstans Tema Helse- og omsorgsdepartementet Utkast til ny folkehelselov Helse- og omsorgsdepartementet Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og omsorgsplan Helse- og omsorgsdepartementet Forskrifter til kommunal helse- og omsorgslov Helse- og omsorgsdepartementet NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Kommunal- og regionaldepartementet NOU 2011:15 Rom for alle, en sosial boligpolitikk for framtiden Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykiske lidelser 3.3 Sinn & Samfunn Sinn & Samfunn er en svært viktig kanal for informasjon til våre medlemmer. Derfor er det av stor betydning at magasinet også bidrar til å belyse aktiviteten som skjer i lagene våre. Det ble utgitt fem nummer av Sinn & Samfunn i Temaene var: Nr 1: Lokalt psykisk helsearbeid Nr 2: Rus og psykisk helse Nr 3: Unge på vei (Verdensdagen for psykisk helse) Nr 4: Helsefremmende kultur Nr 5: Frivillighet Gjennom året ble det gjort en del arbeid med å redesigne Sinn & Samfunn innenfor den eksisterende malen. Det innebar oppdatering av layout, samt å strukturere bladet i klarere seksjoner. Disse inkluderer: nyheter, tema, reportasjer, politikk, profil, aktuelt og smånytt.

10 ~ 10 ~ 3.4 Nettsiden Nettsidene til Mental Helse er en viktig informasjonskilde for små og store nyheter om arbeidet i vår organisasjon. I 2011 ble det lagt ned mye arbeid i å etablere nye nettsider. Disse ble lansert i forbindelse med sentralstyremøtet 14.juni. Det ble skrevet 124 nettsaker til hovedsiden i løpet av I tillegg ble det produsert nyhetssaker på fylkes- og lokallagssider. Mer enn besøkende var innom nettsidene fra lanseringen og ut året. 51 prosent av besøkende i denne perioden var inne på nettsidene for første gang. Resten var inne på sidene flere ganger. Totalt var det mer enn sidevisninger på nettsidene. Det ble holdt opplæringskurs for lokale webredaktører på fylkes- og lokallagsnivå i alle fylkene i løpet av høsten Til sammen har 113 fylkes- og lokallag deltatt på opplæringskurs, og det er grunn til å være godt fornøyd med gjennomføringen. Det har vært et bra samarbeid mellom fylkes- og lokallag og regionsekretærene for å få dette til. Iveren etter å delta var stor i mange lag. 4 Strategier Det har blitt utarbeidet én ny strategi i 2011, Likhet for loven. Denne strategien samt opplæringsstrategien og aktiviteten i Kurs- og opplæringsutvalget (KUPP) beskrives her. 4.1 Likhet for loven Sentralstyret nedsatte i mars 2011 et arbeidsutvalg som skulle jobbe med tema tvangsbruk og lovgivning. Mandatet til gruppen var å utarbeide en strategi for hvordan organisasjonen best mulig kunne jobbe videre i forhold til oppfølging av landsmøtevedtak 8/10, om tvangsbruk og lovgivning. Dette resulterte i strategien Likhet for loven som først ble vedtatt som en delstrategi mai 2011 og som en hel strategi desember Delstrategien besto av punktene 4 og 5 i landsmøtevedtaket. Hensikten med å lage en delstrategi på disse punktene først, var at lokal- og fylkeslag kunne bruke den i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget høsten 2011.

11 ~ 11 ~ Siden strategien er laget for å oppfylle landsmøtevedtaket som består av fem punkter, er strategien bygd opp deretter. Alle fem punktene blir drøftet med innledning, argumenter, motargumenter, praktiske tiltak og dokumentasjon. Strategien finnes i sin helhet på nettsiden til Mental Helse under tema tvang Landsmøtevedtaket og punktene som strategien Likhet for loven handler om er: Punkt Innhold 1 Mental Helse skal arbeide for å fjerne Lov om psykisk helsevern. All behandling i spesialisthelsetjenesten skal lovfestes i Lov om spesialisthelsetjenesten og Lov om Pasientrettigheter. 2 All tvangslovving innenfor helse- og sosialtjenesten må samles i en felles lov med likelydende krav til vedtak og gjennomføring av tvangsbestemmelser. 3 De eneste kriteriene for tvangstiltak er vurdering av at den enkelte har manglende samtykkekompetanse eller er til fare for seg selv eller andre. 4 Fremtidig helse- og sosiallovgivning må sikre at psykiske helsetjenester blir en del av kommunenes tilbud. Kommunene må forpliktes til å ansette kvalifisert personell. 5 Mental Helse presiserer at alt helsepersonell må få nødvendig opplæring i saksbehandling på kommunalt nivå for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Jfr. Lov om helsetjenester i kommunene. Vider at kommunene forplikter å utarbeide individuelle planer for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. 4.2 Opplæring KUPP, som er Mental Helse opplæringsutvalg, hadde et aktivt år og kursvirksomheten har økt. Mental Helse sentralt har hatt stillingsressurser tilsvarende ca 60 prosent knyttet til sentral utvikling og koordinering av studiearbeid i organisasjonen. I tillegg er regionssekretærenes oppgaver knyttet nært til støtte og opplæring i fylkes- og lokallagene. Det ble i alt registrert 277 kurs i 2011 mot 198 året før. Det ble gjennomført i alt 5151 kurstimer for 1867 deltakere, jfr. Vedlegg om Studievirksomheten. Kurs Antall Språk 2 Hobby og håndverk 83 Historie og litteratur 10 Psykologi, jus, pedagogikk og samfunn 27 Organisasjon og ledelse 52 Økonomi og IKT 19 Helse-, sosial- og interessepolitikk 84 I løpet av året er flere organisasjonsspesifikke studieplaner revidert fra gammel til ny versjon, og det er også laget nye studieplaner som er blitt godkjent i Funksjonshemmedes studieforbund (FS). I 2011 hadde samtlige fylker registrert kurs i FS. Mental Helse har fått utbetalt kr fra FS for gjennomførte kurs. I tillegg har Mental Helse betalt kr i et ekstra tilskudd, kr. 30 pr. time, til kursarrangøren via FS, se vedlegg om studievirksomhet. Studieledersamlingen i 2011 ble avholdt i september. Der deltok studieledere fra 11 fylker sammen med KUPP-medlemmene, fire regionsekretærer og assisterende generalsekretær med.

12 ~ 12 ~ Kurs- og opplæring fikk egen side på nettstedet til Mental Helse. Her er det lagt ut oversikt over de studieansvarlige i hvert fylke og KUPP-medlemmene. Valg av studieleder i fylkene er vedtektsfestet. Orientering om studievirksomheten er fast post på sentralstyre- og landsstyremøter. Likemannsvirksomheten Mentorordningen i Mental Helse som er basert på likemannsarbeid har et godt samarbeid med Arbeidslivstelefonen som har ansvaret for gjennomføring av ordningen. Mentorenes rolle er å bidra med egenerfaring, praktiske råd og hjelp til dem som er på vei tilbake til arbeidslivet eller som er i arbeid og holder på å falle ut. I 2011 deltok mentorene på et fagseminar og en likemannssamling. Fagseminaret ble arrangert i regi av NAV hvor mentorene fikk innføring i samtaleteknikken motiverende intervju, også kalt MI. Likemannsamlingen ble arrangert som et arbeidsseminar med mentorene og deltakere fra hele landet. Det å kunne treffe likemenn som har vært i noenlunde samme situasjon er av stor betydning for deltakerne, mentorene formidler håp om at det nytter. Magasinet Sinn & Samfunn har en fast spalte hvor likemenn og likemannsarbeid presenteres. Hjelpetelefonkontakter Hjelpetelefonen er godt forankret i organisasjonen Mental Helse. En viktig årsak til dette er forankring i fylkesstyrene gjennom Hjelpetelefonkontaktene. Hjelpetelefonkontaktens oppgave vil i hovedsak være å bidra til at mennesker som trenger det, får en forståelse av at det å snakke med noen kan hjelpe i en vanskelig livssituasjon. En ansatt på Hjelpetelefonen er ansvarlig for samarbeid med kontaktene. Hjelpetelefonkontaktene samles årlig. Tilbakemeldinger som er gitt fra 2011 viser at kontaktene har gjort en rekke tiltak. Det er på ulikt vis informert om tjenesten på videregående skoler, i psykisk helsetjeneste i kommunen, distriktspsykiatriske senter (DPS), eldresenter og lignende. Enkeltpersoner har også fått råd om å ta kontakt med tjenestene til Hjelpetelefonen.

13 ~ 13 ~ 5 Demokrati for alle Organisasjonens formål er å arbeide for at alle mennesker skal ha mulighet til å leve et liv basert på uavhengighet, selvstendighet og mestring. Den enkeltes rett til selvbestemmelse er en viktig del av prinsippet om respekt for den enkeltes integritet. Utgangspunkt for all behandling må være frivillighet før tvang. Tvangsbehandling må brukes i mye mindre grad, fordi det oppleves som en krenkelse for de som blir utsatt for det. 5.1 Tvang I 2011 har det blitt lagt ned et betydelig arbeid i å følge opp landsmøtevedtak 8/10 om tvang og lovverk. En arbeidsgruppe laget forslag til strategi for oppfølgingen av vedtaket. En delstrategi ble utarbeidet i forkant av kommune- og fylkestingsvalget som bidrag til at lokal- og fylkeslag kunne sette tema på dagsorden i valgkampen. Hele strategien Likhet for loven ble vedtatt av landsstyret i desember En av høringene som ble prioritert å svare på i 2011, var Helse- og omsorgsdepartementets NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet, også kalt Paulsrudrapporten. Denne rapporten var på intern høring i organisasjonen i november Innholdet har også blitt diskutert i mange interne fora og ulike ledd i organisasjonen. Mental Helse har satt tvang og lovverk på den nasjonale politiske dagsorden og i møter med andre organisasjoner ved mange anledninger. Hovedbudskapet har vært at all tvangslovgivning innenfor helse- og sosialtjenesten må samles i en felles lov. Det er ingen grunn til at det skal være en egen særlov om tvang for psykiske helsetjenester på spesialistnivå. På bakgrunn av innspill fra Mental Helse, vedtok også FFOs Kongress (Funksjonshemmedes Felles organisasjon) å jobbe for en felles tvangslovgiving. I alle møtene vi har hatt om tema med nasjonale politikere og organisasjoner, har budskapet vært at Stortinget må nedsette et utvalg med sikte på å samle all tvangslovgivning i en felles lov. Mental Helse var i møte med stortingsrepresentant Laila Dåvøy fra Kristelig Folkeparti den 13. desember. 28. oktober var Mental Helse i møte med medlemmer av Regjeringens helsefraksjon. Felles tvangslovgivning var tema på begge disse møtene i Stortinget. Landsstyret vedtok i desember uttalelsen sprikende lovverk svekker pasientsikkerhet.

14 ~ 14 ~ 6 Velferd Opplevelsen av god velferd som bolig, trygg økonomi og arbeid kommer først på prioriteringslisten når folk skal vurdere hva som er viktige faktorer for god psykisk helse. Derfor er det viktig å prioritere god velferd for at alle skal ha en god psykisk helse. Ett av temaene som det har blitt utviklet mer detaljert politikk på i 2011 utover det som står i Sosialpolitisk program, er velferd. Dokumentet kalles den gode kommune og handler om tiltak for bolig, et inkluderende nærmiljø, god kvalitet og kompetanse i tjenestene, fleksibelt arbeidsliv og godt samspill med frivillig sektor. 6.1 Bolig og økonomi Økonomisk trygghet og sikre boligforhold er viktige forutsetninger for en god psykisk helse. Mange mennesker med psykiske helseproblemer trenger hjelp til å skaffe seg bolig, slik at de kan etablere en mest mulig trygg og selvstendig tilværelse. Mental Helse har satt sosial boligpolitikk på dagsorden i 2011 bl.a ved å svare på høringen NOU 2011:15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden. Denne NOU var først på høring internt i organisasjonen i september og oktober, før det endelige svaret ble sendt kommunal- og regionaldepartementet i november. 6.2 Arbeid og utdanning Arbeid og psykisk helse har vært et tema Mental Helse har jobbet med svært mange sammenhenger. Både i møter med nasjonale politikere, men også i form av skriftlig stoff. 12. april var vi i møte med stortingsrepresentant Karin Yrvin fra Arbeiderpartiet for å fortelle Mental Helses synspunkter om arbeid og psykisk helse. Vi skrev også innlegg til Yrvin om oppfølging av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Dette ble senere lagt frem som skriftlig spørsmål til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm med påfølgende debatt i Stortinget. Utdanning var også ett av flere tema da vi møtte kunnskapsminister Kristin Halvorsen 20. desember. Utfyllende politikk om arbeid og psykisk helse ble på bakgrunn av forslag fra politisk verksted senere vedtatt av landsstyret. Eksempler på noen av punktene det inneholdt: Se hva den enkelte kan mer enn hva man ikke kan. Styrke rådgivningstjenesten på videregående skolen, muligheter å leve med Mer kunnskap om hva som gjør at folk er i jobb, bidrar til å endre holdninger.

15 ~ 15 ~ 6.3 Kultur og fritid For mennesker med psykiske helseproblemer er det viktig med deltagelse i nærmiljøet basert på egne verdivalg. Mental Helse har i mange sammenhenger fremmet at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) bør lovfestes og i mye større grad tas i bruk for mennesker med psykiske helseproblemer. Vi har blant annet satt dette på dagsorden som uttalelse fra Landsstyret i mai, i forbindelse med høringssvar til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, i forbindelse med høringssvar til Nasjonal helse- og omsorgsplan og på høring i Stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med Statsbudsjett Et helhetlig tjenestetilbud Satsing på forebygging, samhandling og et helhetlig tjenestetilbud er bra for mennesker med psykiske helseproblem. Det er avgjørende for tilfriskningen at man ser hele mennesket og at det er en sømløs behandling mellom alle aktører i helsetjenesten. Dette er også en av intensjonene med samhandlingsreformen. 7.1 Samhandlingsreformen Helse- og omsorgsdepartementet har hatt Samhandlingsreformen og dens underliggende dokumenter på høring i Arbeidet med å gi innspill til dette fra Mental Helse har vært en prioritert oppgave fordi det er avgjørende for de vi representerer at denne reformen fungerer bra. Mange viktige dokumenter i forhold til reformen har vært på høring internt i Mental Helse før endelig svar ble utarbeidet. Det gjelder folkehelseloven, kommunal helse- og omsorgslov, nasjonal helse- og omsorgsplan og forskrifter til kommunal helse- og omsorgslov. I møte med Stortingets helse- og omsorgskomité løftet Mental Helse frem bekymringen knyttet til finansieringsordningen for samhandlingsreformen fordi den ikke inkluderer psykisk helse godt nok. Det er ingen økonomiske virkemidler som stimulerer til lokal satsing. Samhandlingsreformen sett fra Mental Helses synspunkt har blitt belyst som nettsaker, i Sinn og Samfunn, kronikker, redaksjonell reportasje i aviser og radiointervjuer. Dessuten vedtok Landsstyret en politisk uttalelse fra møtet i desember, kalt grunnmuren for samhandling salderes bort.

16 ~ 16 ~ 7.2 Individuell Plan (IP) IP er brukerens egen plan og er et verktøy som bidrar til at den enkelte sikres et helhetlig, tverrfaglig og koordinert tilbud. Til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har Mental Helse signalisert ønske om at kommunene må få midler til ansettelse av koordinatorer, som blant annet skal ha som oppgave å koordinere arbeidet med IP. Viktigheten av IP, at alle som ønsker det må få IP og at alle involverte parter følger opp arbeidet med den, har Mental Helse også gitt innspill på i høringen til kommunal helse- og omsorgslov, nasjonal helse- og omsorgsplan og forskrifter til kommunal helse- og omsorgslov. 7.3 Rus og psykisk helse Mennesker med både rusavhengighet og psykiske helseproblemer (dobbeltdiagnose) har behov for et bredt spekter av tjenester, men det har vist seg at de ofte faller utenfor både tiltakene for rusmiddelavhengige, det psykiske helsevernet, og de kommunale tjenestene. Mental Helses Hjelpetelefon mottar årlig mange henvendelser fra mennesker med rus- og psykisk helserelaterte problemer som bekrefter dette. Det er viktig at behandlingen for rusmiddelbruken sees i sammenheng med psykiske helseproblemer. Mental Helse har i forhold til dette tema svart på Helsedirektoratets høring: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykiske lidelser. 7.4 Eldre og psykisk helse Eldre mennesker får i dag ikke forsvarlig behandling for sine psykiske helseproblemer. De får ikke behandling i spesialisthelsetjenesten, og alderspsykiatriske tjenester i kommunene er heller ikke prioritert. Ofte er det også en sammenblanding av demens og psykisk uhelse. Mental Helse har vært i møte med Sosialistisk Venstreparti på Stortinget og kommet med forslag til innhold i deres eldrepolitikk. 7.5 Unge og psykisk helse Det er avgjørende for barn og unges liv at de får god hjelp for sine psykiske helseproblemer så tidlig som mulig. Statistikken over unge som faller fra videregående skole og det høye antall unge uføre er bekymringsfult og et signal på at tilbudene ikke er bra nok. Nettjenesten Sidetmedord mottar årlig flere tusen henvendelser fra unge som opplever at livet er vanskelig. Venn1 er Mental Helses kampanje av og for ungdommen. Det er et forebyggende prosjekt som er en del av Psykisk helse i skolen. Venn1 har undervist elever og foresatte i 2011 og har fått svært gode evalueringer fra målgruppa. Signaler fra Helsedirektoratet om videreføring av Psykisk helse i skolen har vært svært usikker og utydelig. I forslag til Statsbudsjett for 2012 foreslås det nedlagt som prosjekt og overført til Utdanningsdirektoratet slik at det kommer inn i den ordinære strukturen i skolen.

17 ~ 17 ~ En slik løsning vil medføre at betydelig kompetanse som er bygd opp gjennom mange år forsvinner, og det vil bli et vakum på flere år for å bygge dette opp igjen da i skolens egen regi. Venn1 er et reelt likemannstiltak hvor ungdom snakker med ungdom ut fra en mestringserfaring. Nettopp dette perspektivet er trolig et av de beste virkemidlene for å sette unge og foreldre i stand til å håndtere egen psykisk helse. Derfor er det svært uheldig om dette ikke kan videreføres. På bakgrunn av dette har det blitt satset mye på informasjon om Mental Helses Venn1 i et forsøk på å påvirke beslutningstakere til å videreføre det også i 2012 og fremover. Dette var ett av tema Mental Helse utviklet mer politikk på under politisk verksted. Målet er en fleksibel utdanning og arbeid for alle fremfor passive velferdsordninger. Ungdom og psykisk helse fikk også en betydelig satsing i 2011 fordi det var tema for Verdensdagen. Dette førte til mange gode aktiviteter i Mental Helses lokal- og fylkeslag. 8 Åpenhet om psykisk helse 8.1 Verdensdagen for psykisk helse Verdensdagen for psykisk helse er finansiert av Helsedirektoratet og blir koordinert av Mental Helse. Dagen markeres den 10. oktober hvert år. I 2011 ble den markert i alle fylker. Totalt ble det registrert 542 arrangement over hele landet, og det ble arrangert 21 konferanser. I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse ble det arrangert dialogkonferanser i alle landets fylker. Konferansene gir deltakerne det verktøy de trenger for å lage gode arrangementer, samt påfyll om tema for årets kampanje. Tema i 2011 var Unge på vei utdanning, arbeid og psykisk helse. Fokuset var på å beholde flest mulig unge i utdanning og arbeid, og å bidra til at flere kommer tilbake til arbeid eller skole. Mange lokal- og fylkeslag i Mental Helse benyttet denne markeringen til å skape oppmerksomhet rundt organisasjonen og de politiske sakene.

18 ~ 18 ~ Arrangementet Gå for åpenhet er et arrangement i tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse. I følge arrangementskalenderen ble det arrangert 40 turmarsjer rundt omkring i landet i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse Åpenhetsprisen Mental Helses Åpenhetspris deles ut årlig til en person, gruppe eller organisasjon som har gjort en spesiell innsats for å skape åpenhet om psykisk helse. I 2011 gikk prisen til Oslos ordfører, Fabian Stang. Stang mottok prisen fordi han har valgt åpenhet om sin egen psykiske helse ved å stå fram i media om sin kamp med angst og depresjon. Hans åpenhet rundt dette har betydd mye for mange mennesker. 9 Folkehelseperspektiv God folkehelse kjennetegnes ved at alle er i stand til å mestre hverdagens krav. I likhet med andre typer helseproblemer, vil systematisk satsing på god folkehelse bidra til å forebygge psykiske helseproblemer. Folkehelsearbeidet defineres ikke som en del av helsetjenestene, men all forebyggende aktivitet som gjør at den enkelte ikke får behov for helsetjenester. 9.1 Forebygging Forebygging av psykiske helseproblemer er et viktig satsingsområde for Mental Helse. Derfor ble det prioritert å svare på høringen ny Folkehelselov, som er et av grunnlagsdokumentene for samhandlingsreformen. Hjelpetelefonen har fokus på å formidle informasjon om aktivitetstilbud rundt om i landet. Tjenesten har et selvstendighets- og mestringsfokus og er med på å gi mennesker trygghet på at samvær med andre gir verdifull helsegevinst. I arbeidet med politisk verksted, var folkehelse ett av temaene det ble utviklet mer politikk på i Noen viktige tiltak som ble fremhevet i den sammenheng var: At alle må økonomi til å delta i aktiviteter som føles godt for egen helse. At lokalmiljø må legge til rette for mangfoldige og inkluderende aktiviteter. At det er gode rammevilkår for frivillig sektor. At ressurser fra alle kulturer må tas i bruk. Politikken fra politisk verksted ble vedtatt av landsstyret i desember 2011.

19 ~ 19 ~ Venn1 er et godt forebyggingstiltak for barn og unge. I statsbudsjetthøringen med Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 25. oktober, var venn1 en av sakene som Mental Helse løftet frem. Budskapet var at venn1 må videreføres som et folkehelsetiltak rettet mot ungdom. 9.2 Forskning Mental Helse har nytte av å ha samarbeidspartnere som representerer forskningsmiljøene, og forskningsmiljøene har nytte av å ha brukerorganisasjoner som samarbeidspartnere. En slik felles forståelse for at hverandres kunnskap er nyttig, er utgangspunktet for at Mental Helse og Høgskolen i Buskerud (HiBu) etablerte et samarbeid i Et av de samarbeidsområdene er å etablere et program for samarbeidsbasert forskning. Prosjektplan for programmet samarbeidsbasert forskning ble levert til kunnskapsminister Kristin Halvorsen i møtet Mental Helse hadde med statsråden 20. desember. Forskning har blitt løftet frem på flere av høringen Mental Helse har deltatt på i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett for I Arbeids- og sosialkomiteen 20. oktober, var et av temaene forskning. Her fremhevet vi at forskningen rundt psykisk helse fortsatt er begrenset, og at det er behov for en økning av offentlig støtte til dette. Mental Helse formidlet også ønske om at det må forskes mer på hva som gjør at mennesker med psykiske helseproblemer klarer å være i jobb. 10 Prosjekter og tjenester drevet av Mental Helse Mental Helse drifter flere prosjekter og tjenester. Disse skriver egne årsmeldinger, men her er en kort oversikt. Utfyllende informasjon finnes i de respektive årsmeldingene Hjelpetelefonen Hjelpetelefonen er en gratis og døgnåpen telefon- og nettjeneste for alle som vil snakke eller skrive om livets utfordringer. Tjenesten kan også gi informasjon om hjelpe- og aktivitetstilbud. Hjelpetelefonen drifter nettjenestene sidetmedord.no og kameratstøtte.no. Aktiviteten i 2011 var at telefontjenesten besvarte samtaler, som er 15 % økning sammenlignet med Ca nye brukere benyttet tilbudet. Nettjenesten har besvart 5270 meldinger, som er 6 % økning sammenlignet med En helt ny tjeneste i 2011 var vennetjenesten. Den hadde dialoger og 2650 nye brukere.

20 ~ 20 ~ 10.2 Arbeidslivstelefonen Arbeidslivstelefonen til Mental Helse ble opprettet som prosjekt i 2002 og har siden 2004 mottatt årlige tilskudd fra Arbeidsdepartementet som delvis dekker tjenesten. Tjenesten er landsdekkende og åpen for alle som har en problemstilling på jobben eller trenger en utenforstående å snakke med. Arbeidslivstelefonen hadde 1300 henvendelser i Venn1 Undervisningsprogrammet venn1 ble i løpet av året utviklet til å passe både i videregående skole og i ungdomsskole. Venn1s 49 instruktører underviste elever og foresatte på 62 skoler, og ble tildelt Fagforbundet Ungdoms pris for godt ungdomsarbeid i Det har vært en kontinuerlig jobbing for å sikre tiltaket videre i Verdensdagen I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i oktober blir det skrevet mye om psykisk helse i norske medier. Til sammen genererer Verdensdagen for psykisk helse mer enn 800 nyhetsoppslag. Positiv omtale av organisasjonens arbeid, og formidling av erfaringer fra medlemmer i Mental Helse står bak en stor del av disse tallene. 11 Vedlegg Medlemstall (betalende) ved utgangen av året 2011 Totalt antall medlemmer var som fordeler seg slik: Hovedmedlemmer 6884 Husstandsmedlemmer 403 MHU tilleggsmedlemskap 66 Støttemedlemmer privat 5 Støttemedlemmer bedrift 172 Abonnenter Sinn & Samfunn 237 Nye lokallag i 2011 Trøgstad i Østfold Suldal i Rogaland (Sør-Vest) Os i Hordaland Lurøy i Nordland

21 ~ 21 ~ Registrert studieaktivitet i Mentalt Helse 2011 Fylke Ant kurs Deltakere Timer m/ lærer Timer u/ lærer Tilsk fra MH Opplærings tilskudd Tilr.tilsk Totalt tilskudd Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal S-Trøndelag N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Mental Helse adm Totalt Totalt

22 ~ 22 ~ 12 Innvilgede prosjekter gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering 2011 Mental Helse er en av søkerorganisasjonene til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som står bak TVspillet Extra. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. En prioritert oppgave for Mental Helse i denne sammenheng, er å bidra til utvikling av gode forebyggings- og rehabiliteringstiltak. Mental Helse har søkt midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering siden I 2010 fikk Mental Helse innvilget 35 prosjekter, og bevilget støtte til prosjektene på kr I 2011 fikk vi innvilget 30 prosjekter og bevilget støtte på kr Fordelingsnøkkel var 3 søknader innen forskning, 14 søknader innen forebygging og 13 søknader innen rehabilitering. Innvilgede prosjekter Behandling for selvskadede ungdom Mental helse og arbeidsforhold blant musiker Naltrekson implantat for alkoholisme "Livsveien" - en sosial arena "Et rart brev" Aktivitet og ernæring Kafégalleriet Ut på ski - "Polar Bear"-klubben slår til Fremming av helse for kropp og sinn En annen virkelighet Stressmestring i skolen - hovedprosjekt Tema Langstidsbehandling av ungdom behandlet for selvskading og suicidalitet - en randomisert kontrollert studie. Sammenligne musikere og andre yrkesgrupper i Norge - mental helse, arbeidsforhold og bruk av helsetjenester. Fører naltreksonimplantat til redusert drikking etter alkoholforgiftning? Randomisert sammenligning med vanlig oppfølging 'Livsveien' skal være et være-, lære-, mestre- og arbeidssted for psykisk helse og rus. Stedet skal være brukerstyrt. Visuelt barneteater om lykke, døden og ytringsfriheten basert på boken "Morten 11 år" av Simon Flem Devold Motivasjon til aktivitet og god ernæring til personer med psykiske lidelser og rusproblematikk brukerstyrt kafe/galleri/aktivitetssenter, med tilbud om et helgesamlingssted til folk i en vanskelig livssituasjon. Vi setter fokus på fysisk aktivitet og ernæring i hverdagen. Mål er å bedre psykisk helse ved økt fysisk aktivitet. Ved etablering av frisklivssentraler, igangsette tiltak for å redusere frafall og øke deltagelse blant utsatte grupper. Opplysningsfilm om forståelse av og tiltak ved psykotiske lidelser Undersøke effekten av autogen trening og avspenning for elever og lærere i ungdomskolen og videregående skole

23 Innvilgede prosjekter AKTIVITETER på Møtestedet i Mental Helse Ambulant Alderspsykiatri Sykehuset Levanger (AASL) ~ 23 ~ Tema Forebyggende tilbud til mennesker med psykiske problemer og lidelser i alderen år. Forebygging av atferdsvansker og bruk av tvang overfor pers. m/demens på eget bosted i samhandl. med personal/nærperson FriMot Gratis og rusfritt tilbud til tidligere rusavhengige, straffedømte, deres pårørende og nærstående. Voksen, men ung Fritids- og aktivitetstilbud for unge voksne (20-35 år). Positivt miljø, gode samtaler, ulike aktiviteter og nye venner. Finnmarksnettverket - psykisk helse og rus Livsstil på resept - et friskere Åmot Videreutvikling av nettside med relevant info innenfor feltet psykisk helse og rus. Selvhjelp. Nettverk/samarbeid. Å prøve ut en diagnoseuavhengig ordning av livsstil på resept i kommunen for pasienter med størst behov. Uten filter - kunst for harde livet Åpenhet om psykisk helse, forståelse for kreative evner hos mennesker med psykiske problemer og rehabilitering via kunst Veksthuset Aktivitetssenter for brukere med behov for integrering, sosial trening, aktivitet og/eller språk/arbeidspraksis i Nesna. Aktiv psykiatri - bedre helse Formålet er å få mennesker med psykiske lidelser ut i aktivitet, og dermed øke livskvaliteten til den enkelte. Flink pike Psykisk helse hos unge vellykkede kvinner Lavterskel arbeidstiltak Bidra til at personer med alvorlige psykiske lidelser opplever større grad av mestring og livskvalitet via prosjektet. En meningsfull fritid Gjennomføring av sommerleir Møteplassen "Luft under vingene" ett kultur og fritidstilbud for mennesker med rusavhengighet tilknyttet Møteplassen Arbeid for alle Likemannstilbud for personer som ønsker å komme i arbeid. Lattergalen Positiv stemningsgruppe. Å fremme god psykisk helse gjennom positiv handling/aktiviteter. Klatre- og friluftsprosjekt i Jølster Tilbud om klatring og friluftsliv for psykisk sjuke og ungdom i marginale posisjoner Kognitive strategier og fysisk aktivitet Korleis få ein betre kvardag med kognitive meistringsstrategiar og fysisk aktivitet. Skriveprosjekt Prosjektet går ut på å samle en gruppe på 6-10 pasienter med bipolar lidelse i en skriveprosess. Rampen racing Bilcrossprosjekt hvor deltakerne mekker og kjører bilcross for dem som trenger "en pause fra hverdagen".