Rapport for 3.prosjektår Den Kulturelle Bæremeisen (DKB) (høst 2008/ vår 2009)

Transkript

1 Rapport for 3.prosjektår Den Kulturelle Bæremeisen (DKB) (høst 2008/ vår 2009) 1. Prosjektinformasjon Den Kulturelle Bæremeisen (DKB) er et kunstformidlingsprosjekt som ble startet opp høsten 06. Det er et samarbeid mellom Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett og Byrådsavdeling for barnehage og skole. Prosjektet er lagt til Barnas Hus, og det er ansatt prosjektleder. Etter vedtak om organisasjonsstrukturen ble det opprettet en felles styringsgruppe for Den Kulturelle Skolesekken og DKB med representanter fra kultur, skole og barnehage. Styringsgruppen skal være utøvende av den fagpolitikk som byrådet og statlige bestemmelser legger til grunn for så vel barnehageområdet som for kunst og kulturområdet. Styringsgruppen arbeider innenfor rammene av overordnede politiske handlingsplaner, og rapporterer om virksomheten. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe, som består av representant fra kulturskolen, lokale kulturkontor, bibliotek, barnehagesektoren og Barnas Hus. Dette sikrer at prosjektet nedfelles bredt i organisasjonen, og at virksomhetene nedfeller programområdene i egen virksomhet. I tillegg tilføres prosjektet den kompetanse som den kommunale organisasjonen besitter. DKB arbeider innenfor det profesjonelle kunstmiljøet med å utvikle gode kunstmøter for barn. Prosjektet har en todelt profil. Barna skal møte kunsten på de profesjonelle kunstarenaene, og kunstnere inviteres inn i barnehagene. Ulike typer kunstnere deltar i et utforskende miljø der man ønsker å bedre forstå hvordan barn leser kunst, hva som er god kunst for barn, og hva barna bruker kunsten til. Ved å føre barnets uttrykk og kunstnerens uttrykk sammen, skapes noe nytt og uforutsigbart, og underveis har kanskje begge parter fått nye perspektiver. I løpet av perioden har profesjonelle kunstnere jobbet i barnehagene med å skape kunst sammen med barna. Barnehagene har også fått tilbud om profesjonelle møter/ forestillinger/ konserter innen dans, teater, film, musikk og visuell kunst. Det er en utfordring og et mål i prosjektet å knytte disse kunstneriske møtene til det kunstpedagogiske arbeidet som skjer internt i barnehagene. Ti barnehager ble valgt ut i første omgang for å jobbe tverrkunstnerisk i samarbeid med profesjonelle kunstnere. Følgende barnehager ble med i prosjektet: Akrobaten, Sandsli, Skjoldtun, Bortigard, Klosteret, Ladegården, Solbakken, Langerinden Morvikbotn og Arnatveit. Våren 2008 ble ytterligere fem barnehager innlemmet i prosjektet. De nye barnehagene er: Ytrebygda, Salhus, Eldsbakkane, Christinegård/ Sentralbadet og Gyldenpris. Langerinden barnehage har trukket seg fra prosjektet. Christinegård og Sentralbadet er blitt to uavhengige enheter med hver sine styrere. Prosjektet dokumenteres og evalueres fortløpende for å kunne utvikle gode modeller for hvordan man kan gi barn meningsfylte kunstopplevelser. 1

2 2. Barnehagene I prosjektets strategiske plattform formuleres det 2- delte perspektivet. Et av målene er at barnehagen skal tilføres kunstnerisk kompetanse. Det skal prøves ut modeller der kunst og kultur legges til grunn for barnehagenes driftsform. Konkret har dette vært gjort ved å engasjere kunstnere som over kortere tid jobber direkte med barna internt i barnehagen. Kompetanseoverføring er svært utfordrende. Erfaringsmessig vet man at det å være tilstede fysisk i direkte praktisk arbeid med barna kan ha positive ringvirkninger. Derfor har DKB valgt en modell der kunstner kommer inn i barnets omgivelser/ miljø, og jobber skapende: Kunstfaglig kompetanse møter barnefaglig kompetanse med barnet i sentrum. Profesjonelle kunstnere har tidligere jobbet på sine arenaer med sin kunst, mens barnehagebarn har jobbet i sitt miljø med sine arbeider. I DKB får disse gruppene en mulighet til å møtes, og da får man et "tredje uttrykk". 2.1 Kontrakt mellom pilotbarnehage og DKB Å være pilotbarnehage er en del av en "pakke". Det medfører mange goder, og innehar noen forpliktelser. Erfaring tilsier at det er behov for kontrakt. Den ble utformet/ inngått høsten 2008, og ser slik ut: Kontrakt Som pilotbarnehage innen Den Kulturelle Bæremeisen med de goder dette innebærer: prosjektmidler til kunstnere, profesjonelle programtilbud, kompetanseutvikling i form av seminarer/ kurs/ verksteder, filosofisk og kunstfaglig veiledning/ oppfølging, forplikter vi oss til: * Å delta på møter i pilotnettverk, seminarer og kurs. * Å delta på/ ta imot eksterne profesjonelle tilbud, samt evaluere disse. * Å bruke prosjektets filosof jevnlig knyttet opp mot temaet for kunstprosjektet. * Å åpne opp barnehagen for observasjon og forskning. * Å dele sin erfaring og kompetanse med andre barnehager. * Å dokumentere kunstprosjektet underveis, og å delta på ekstern presentasjon/ utstilling/ utstillingsåpning en gang pr. år. * Å levere rapport med regnskap hvert halvår på bakgrunn av mal som er utarbeidet. Sammen med rapporten skal det leveres kort prosjektskisse og rapport fra kunstner. 2

3 2.2 Prosjekter internt i pilotbarnehagene Høsten 2008 Akrobaten Fokusområde: Visuell kunst Tema: Geometrien i kunsten, kunsten i geometrien Tittel: "Møtepunkt" Kunstner: Kirsten Reckeweg Tidspunkt: Oktober Innhold/ metode: Man har jobbet med formgjenkjenning. Kunstner har flyttet sitt atelier inn i barnehagen, og malt bilder med geometriske former. Hun har brukt en form for skrapeteknikk som barna ble veldig fascinert av. Et av målene med dette har vært å møte kunstneren i en skapende ramme, og skape motivasjon, fascinasjon og stemning. Barna har malt egne bilder på lerret som ble satt sammen til et mosaikkbilde. Sandsli Fokusområde: Visuell kunst Tema: Vind og vann Tittel: "F for forskere" Kunstner: Andre Marandon Tidspunkt: Oktober/ november Innhold/ metode: Prosjekttema F- for forskere har gått som en overordnet rød tråd gjennom hele høsten. Filosofisk tilnærming til tema for alle 4 og 5 åringene. Barnehagen har jobbet med eksperimentering, og forsking av vann og vind gjennom hele perioden. Kunstner/ arkitekt Andre har gjennom ulike samlinger ledet byggeprosessen mot et forsknings- installasjons- kunstverk". Skjoldtun Fokusområde: Musikk Tema: Opera Tittel: "Vi komponerer vi" Kunstner: Karina Opdal og Håkon Matti Skrede Tidspunkt: November Musikkverksted m/ 17 5-åringer i barnehagen. Generalprøve i Skjold kirke m/ 2 musikere fra BIT20. Konsert på Verftet. Innhold/ metode: Avgardekonsert- samarbeid DKB og Den Nye Opera. Musikerne har fått liste over tilgjengelige instrumenter som ble brukt, i tillegg til at det ble laget nye. Elementer fra referanseverket "Strange Interlude no.3", komponert av fagottisten James Lasson ble brukt. Barna har jobbet med disse elementene for å få en a-ha -opplevelse når verket blir spilt i etterkant av deres komposisjon. Bortigard Fokusområde: Visuell kunst Tema: Identitet/ kropp Tittel: "Min lille kloning" Kunstner: Silje Heggren Tidspunkt: November 3

4 Innhold/ metode: Man har jobbet med fullformats- selvportretter i ulike positurer. En blanding av collage fra foto, maling, og tegning. Disse er blitt laminert og plassert utendørs. De minste har jobbet med fotspor (føtter dyppet i maling og vandrende over store papirark). Dette har skjedd både inne og ute (oljebasert og vannfast maling). Utendørs har barna brukt gamle kasserte støvler. Hvert barn hadde sin egen farge på malingen. Ladegården Fokusområde: Drama Tema: Lekens betydning Tittel: Hvem er Pulverheksen? Kunstner: Anne Søyseth Tidspunkt: Oktober/ november Innhold/ metode: Barna har lest og blitt kjent med bøkene om Pulverheksen og rollefigurene. De har samlet utkledningstøy til rollefigurene, og laget rollefigurer til eventyrposer. Sammen med dramatiker har de bygd opp og dramatisert historie. Solbakken Fokusområde: Visuell kunst Tema: Form Tittel: "Abstrakt følelse" Kunstner: Anne Ree Tidspunkt: November Innhold/ metode: Man har jobbet med Bjørn Bjarre sine skulpturer som inspirasjon. Spesiell vektlegging på skulptur avbildet i Museumsguiden som ble utviklet i et samarbeid mellom DKB og Bergen Kunstmuseum. Barna har laget egne skulpturer i leire. Arnatveit Fokusområde: Musikk Tema: Instrumenter hentet i naturen Tittel:" Høstspill" Kunstner: Terje Isungset Tidspunkt: Oktober Innhold/ metode: Instrumentskaping/ improarbeid/ konserter med de eldste barna. De yngste barna har arbeidet med tema vann gjennom lytting, lyder, musikk. Morvikbotn Fokusområde: Visuell kunst Tema: Føtter Tittel: "På stående fot" Kunstner: Siri Haaskjold Tidspunkt: Oktober Innhold/ metode: Man har laget keramikkfat i ulike geometriske former. Kunstner har gjort grunnarbeidet med baking av leiren, og stått for brenningen. Barna har samlet dukkeføtter i forkant, og disse ble brukt i trykk. De har også laget figurer til fatene, dekorert og glasert. 4

5 Klosteret Fokusområde: Musikk Tema: Lyder over og under vann Tittel: PLASK! Kunstner: Casiokids Tidspunkt: Oktober Innhold/ metode: Lydopptak, sampling av barnas lydopptak. Akvariet pingviner, ulike bevegelser osv. Ytrebygda barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Opera Tittel: "Vi komponerer vi" Kunstner: Karina Opdal og Håkon Matti Skrede Tidspunkt: November Musikkverksted i barnehagen. Generalprøve i Skjold kirke m/ 2 musikere fra BIT20. Konsert på Verftet. Innhold/ metode: Avgardekonsert- samarbeid DKB og Den Nye Opera. Musikerne har fått liste over tilgjengelige instrumenter som ble brukt, i tillegg til at det ble laget nye. Elementer fra referanseverket "Strange Interlude no.3", komponert av fagottisten James Lasson ble brukt. Barna har jobbet med disse elementene for å få en a-ha -opplevelse når verket blir spilt i etterkant av deres komposisjon. Salhus barnehage Fokusområde: Visuell kunst Tema: Engleskulpturer Tittel: "Englebarn" Kunstner: Vibeke Harild Tidspunkt: November Innhold/ metode: Barns tanker om engler. Engler i kunsten. Skulpturer Sentralbadet barnehage Fokusområde: Drama Tema: Kunstbilde Tittel: "Former og skøyerstreker" Kunstner: Linda Rios Innhold/ metode: Man har jobbet med skyggebilder. "Hva skjer når man går inn i et skyggebilde? Kan vi forme skygger? Det ble skapt et scenerom; et rom i rommet som ble designet i barnehagen. Barna ble fysisk invitert inn i bildet og rommet. Her tok man fatt i de elementene som fantes i bildet. Barna lekte med elementer som lys og mørke, og skapte historier som kunne formes til skyggebilder. Christinegård barnehage Fokusområde: Drama Tema: Vandring Tittel: "Mørketid" Kunstner: Monica Solheim Tidspunkt: November 5

6 Innhold/ metode: Det ble laget dukker med ulike teknikker på forskjellige alderstrinn og jobbet med dukkeføring. Det ble lekt ut fra stikkordet vandring; eks. vandrende sauer, gjetere. De minste har vært snøbarn. Man har dramatisert og lekt med karakterer satt sammen til en forestilling. Gyldenpris barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Lydspor Tittel: "Du og jeg og vi to" Kunstner: Janne Knudsen og Ole Ludvig Krüger Tidspunkt: November Innhold/ metode: Med utgangspunkt i rytme og bevegelse har fokus vært på danselek, norske og afrikanske sanger og rytme. Man har brukt instrumenter som er i barnehagen. Barna har laget sine egne instrumenter, som har vært brukt i aktiviteten. Lydeksperimentering med ulik lyd/ rytme der barna har fått uttrykt seg også gjennom fingermaling. Barnestemmer har blitt tatt opp på bånd sammen med råmaterialet fra aktiviteter som musikere har satt sammen til et lydverk. Dette har blitt samlet i en stor kasse, malt av barna med fotavtrykk. Eldsbakkane barnehage Fokusområde: Visuell kunst Tema: Hender Tittel: "Håndens mysterium" Kunstner: Siri Haaskjold Tidspunkt: November Innhold/ metode: Keramikkprosjekt med "verdiløst" materiale. Man har også jobbet med luftherdende leire som er velegnet til å jobbe med i barnehager, da den ikke trenger å brennes. Barna har trykket mønstre, formet og malt- disse arbeidene ble glasert og brent. Prosjektet har handlet mye om mestring, og bruken av nye typer materiale. 2.3 Prosjekter internt i pilotbarnehagene Våren 2009 Akrobaten Fokusområde: Visuell kunst Tema: Fantasiblomster/ blomsters egenskaper og "virkelige" blomster. Inspirert av Paul Klee. Tittel: "Kunstdrivhuset" Kunstner: Kirsten Reckeweg Tidspunkt: Mars- mai Innhold/ metode: Har jobbet med automatisk tegning, en teknikk som Paul Klee også benyttet seg av. Har også blitt inspirert av Paul Klee og hans blomster/ naturbilder i Bergen Kunstmuseum. 6

7 Sandsli Fokusområde: Arkitektur Tema: Sko som kunstnerisk gjenbruk Tittel: "Hallo, din sko" Kunstner: Andre Marandon Tidspunkt: April/ mai Innhold/ metode: Kan "gamle sko" få nytt liv? Hva med nye bruksområder? Gjenbruk og nytenking har vært viktige stikkord! Produktet ble til en skoinstallasjon. Skjoldtun Fokusområde: Visuell kunst Tema: Mosaikkutsmykning på vegg Tittel: "Fra puslespill til mosaikk" Kunstner: Ida Helland- Hansen Tidspunkt: Mai/ juni Innhold/ metode: Barna laget egne puslespill på ferdigkjøpte tomme trepuslespill. Tema var blomster, dyr og fantasihage - inspirert av utstillingen til Paul Klee i Bergen Kunstmuseum. Så laget hver avdeling hvert sitt store fellesbilde (maling/ fettstift) med samme tema. Kunstner viste kunstbøker og blandet farger. Fellesbildene ble delt opp, laminert og ble til puslespill. Bitene kan settes sammen riktig eller ikke riktig. Barna hadde med fat som de knuste, og som ble brukt i mosaikkarbeidene. Arbeidet i 11 deler ble satt sammen på en yttervegg til glede for besøkende. Bortigard Fokusområde: Film Tema: Jorda og verdensrommet Tittel: "En tur på månen" Kunstner: Turid Rogne Tidspunkt: Mai Innhold/ metode: Prosjektet tok for seg prosessen rundt det å lage en liten dukkefilm fra start til slutt, der filmen handler om at barna skal ut å gå på månen. Oppgavene til barna bestod av å bygge kulisser (et månelandskap i miniatyr med en bakgrunn av stjerner og planeter), å lage sine egne astronautdukker med et foto av seg selv som ansikt, fortelle om prosessen og astronautene sine i et lite dokumentarisk intervju, og til slutt å animere en dukkefilmsnutt der de selv går på månen. Målsettingen var å gi barna kunnskap om og praktisk erfaring med en filmskapingsprosess - både det å skulle drodle rundt en idé og fortelle en historie, utforme et lite filmunivers og skape forståelse for teknikk og teknologi som brukes i film, video og animasjon. VAPPUS Ladegården Fokusområde: Visuell kunst Tema: Nærmiljø, historie og lek Tittel: "Rundt og oss - fra da til nå" Kunstner: Siri Haaskjold Tidspunkt: April/ mai Innhold/ metode: Barna er blitt kjent med avdelingenes navn fra nærmiljøet gjennom dikt, sanger og historier. Man har gått turer til stedsnavnene, tatt med ting til stedene (pyntet og malt) og hjem til barnehagen (steiner, greiner, skatter"). Hver 7

8 avdeling har laget sitt utrykk til utstillingen om deres avdelings navn: Maremine, Mulen, Tippetue og Pilen. Man ønsket å vise barnehagens tilhørighet i et nærmiljø preget av spennende historie. Barna har tatt med hjemmefra nøkler og gamle/ ødelagte kopper. I samarbeid med keramiker Siri Haaskjold laget barna store runde keramikkfat som ble preget av nøkler, koppeskår, og diverse leker. Barna kjevlet ut og preget leiren. De har malt og trykket mønster. Disse henger nå som en fast utstilling i barnehagen. Solbakken, avd Hellebakken Fokusområde: Visuell kunst Tema: Oppdagelsesferd i omgivelsene og i kunstverden Tittel: "Kunstekspedisjonen" Kunstner: Kirsten Reckeweg Tidspunkt: April Innhold/ metode: Barna undersøkte et valgt område i naturen i barnehagens nærmiljø ved hjelp av "ekspedisjonsark". Barna hadde også med skrivebrett, forstørrelsesglass og oppbevaringsbokser for ting som blir tatt med tilbake til barnehagen. Skjemaet ble fylt ut i samarbeid med en voksen, og satt fram til utstilling på avdelingene. Følgende ble fylt ut: Barnets navn, dato og alder. Hvordan er været? Barna setter ring rundt det bilde/ alternativet som passer. Hvilke farger finnes i omgivelsene? Barna fargelegger inni sirkler de fargene de ser. Hvilke former finnes det? Barna setter ring rundt figurene som passer. Hvilket objekt kan vi finne ut i naturen? Barna setter ring rundt det de ser. Hvordan føler du deg? Det er avbildet figurer i ulike sinnsstemninger. Barna setter rundt det alternativet som passer. Tilslutt skal barna velge ut ett spor fra omgivelsene som de vil ta med tilbake til barnehagen for å undersøke nærmere. Barna limer det på arket. Kunstner kom i barnehagen for å jobbe gruppevis med barna. Man undersøkte sporene en fant under ekspedisjonen. Barna tegnet skisser med kull og maling. Kunstner gikk så sammen med barna på kunstekspedisjon i et kunstbilde på samme måte som ekspedisjonen i naturen. Barna malte noe fra hva de oppdaget på lerret. Man valgte ut 2 kunstverk. "Die schøne gefängende" av Magritte til de yngste, og "Penobscot Bay" av James Aponovich til de eldste. Barna klippet ut det som var malt fra lerretet og laget stilleben slik som kunstbildene viser. Morvikbotn Fokusområde: Arkitektur Tema: Føtter Tittel: "Små føtter setter store spor" Kunstner: Andre Marandon Tidspunkt: April/ mai Innhold/ metode: Gruppebasert arbeid der man filosoferte rundt spor, hva er det, hvem setter dem, kan vi finne dem? Tok utgangspunkt i området utenfor barnehagen der spor ble funnet, og barna satte sine egne spor ved å bearbeide det bl.a. ved å bygge en bro. 8

9 Arnatveit Fokusområde: Dans Tema: Våren og lyset Tittel: "Lyset" Undertittel på danser: Hjerterytme, Skarpe hender blir til sol, Gledesdans, Vårdans, Puls og bølger Kunstner: Elisabeth Guino- O Tidspunkt: April- juni Innhold/ metode: Laget 4 danser etter klassisk musikk. Det er laget en film om dansene, lysbildefortelling, bildeutstilling m/ tekst og punktskrift, samt kostymer og dekorering under utstillingen. Barna har bearbeidet med tegning, maling og samtaler. Klosteret Fokusområde: Film Tema: Animasjon med vann og fargenyanser Tittel: "Plask" Kunstner: Aslak Helgesen og Digitalteatret Tidspunkt: April/ mai Innhold/ metode: Workshop med barn og kunstnere, der bakgrunner og figurer til filmen ble laget. Digitalteatret valgte ut bakgrunner og figurer som ble "lagt" på film. Viste dette på vegg via projektor i barnehagen. Barna ble filmet, og deres bevegelser ble til figurenes bevegelser i filmen. Ytrebygda barnehage Fokusområde: Dukketeater og musikk Tema: Dukkeskaping med orkester Tittel: "Vannet som ble borte" Kunstner: Boris Hauck Tidspunkt: April/mai Innhold/ metode: Man bygget videre på å lage dukketeater/ materialteater ut fra forestillingen "Kaspar og dei meksikanske røvarane", som hadde besøkt barnehagen tidligere. Man jobbet med tekst, rekvisita, scene, kulisser, vannlyder pluss noen av sangene fra forestillingen. Man delte inn i grupper der den ene laget historie/ tekst og den andre musikk/ lydkulisser. De fleste tok del i den visuelle biten. Man jobbet prosessorientert og brukte barn som ulike fortellerstemmer underveis i forestillingen. Gyldenpris barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Rim og rytme Tittel: "Til krokodillenes land" Metode: Kunstner: Janne Knudsen og Ole Ludvig Krüger Tidspunkt: April/mai Innhold/ metode: Barna laget instrumenter og kostymer, lærte nye sanger og bevegelser som passet inn i historien om den lille krokodillen. Det hele ble til en forestilling der foreldre fikk komme og se barna opptre. 9

10 VAPPUS Christinegård barnehage Fokusområde: Drama Tema: Sandviken i gamle dager (1800- tallet) Tittel: "Drømmespill fra gamle dager" Kunstner: Gabrielle Barth Tidspunkt: Mars/ april Innhold/ metode: Gabrielle Barth skrev tekst etter samlinger med barn og personalet hvor en snakket om Sandviken i gamle dager. Det ble øvd på tekst, sang og bevegelse som ble satt sammen til en forestilling. VAPPUS Sentralbadet barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Samspill Tittel: "Lek med rytmer" Kunstner: Lars Kolstad Tidspunkt: April/ mai Innhold/ metode: Trommesirkel. Kommunikasjon gjennom samspill. Denne arbeidsformen skal danne grobunn for inspirasjon og kreativitet til videre musikalsk arbeid. Salhus barnehage Fokusområde: Film Tema: Sommerfugler Tittel: "Sommerfugler i vinterland" Kunstner: Anne Ree Tidspunkt: Februar og mars Innhold/ metode: Animasjon. Laget film fra boken om "Den vesle larven Aldrimett". I tillegg har en jobbet med å skape bilder av sommerfugler. Eldsbakkane barnehage Fokusområde: Visuell kunst Tema: Lekende lys Tittel: "Å fange lyset" Kunstner: Kristin Dyb Tidspunkt: April/ mai Innhold/ metode: Barna arbeidet med lys som tema. Det har resultert i flotte malerier. I tillegg har hver avdeling arbeidet fritt med sin tolkning av temaet. Noen har arbeidet med solen - lyset som gir liv, mens andre har sett på den mer teknologiske siden av lys. 2.4 Pilotpakken Den Kulturelle Bæremeisen i Bergen er en helhetlig pakke. Dette er viktig å fokusere på når man tenker framtid. DKB har aldri vært tenkt som et lite drypp der kvantiteten er rådende. Derfor er det heller ikke primært interessant å tenke hvor mange barnehager dette tilbudet kan dekke. Barnehagene har en rekke mindre prosjekter de forholder seg til, men det er første gang at det er satt i gang et så dyptdykkende og omfattende prosjekt i Bergen. Man gjør gjennom denne helhetlige tankegangen et 10

11 forsøk på å utvikle kompetanse både teoretisk og praktisk, og å skape og videreutvikle kunst og kulturbarnehager. En kan anta at dette er noe som foreldre vil etterspørre ved inngangen til full barnehagedekning. Erfaringer i pilotbarnehagene viser at dette allerede har blitt aktualisert. Kunst og kulturbarnehager vil på lengre sikt kunne inngå som rollemodeller / praksiseksempler på hvordan det kan utvikles fagmiljøer i barnehagene. Kvalifiserte/ sertifiserte kompetansebarnehager vil kunne bidra med tenkning og egne erfaringer langt utover eget territorium, og gevinsten vil kunne komme mange til gode. Store ringvirkninger kan forventes, både innenfor bergensbarnehagene og kulturlivet i Bergen. DKB skal være banebrytende og ha et langsiktig barnekulturpolitisk grep, kjennetegnet ved viljen til å satse og ta valg der kvalitet går foran kvantitet. DKB skal ikke omfatte flertallet av bergensbarnehagene. Pilotpakken består av: Profesjonelle tilbud, institusjonsutvikling, kunstnerbank, filosof, filosofikompendium, museumsguide, veiledning/ oppfølging, utstilling, profilering, nettside, maler for rapportering, kurs/ workshop/ seminarer/ konferanse, festivalsamarbeid, forskning og utdanning, kunstfagstudenter i praksis i pilotbarnehager, studentobservasjoner, prosjektleder inn i klasser. 2.5 Pilotbarnehagene og rapportering For at prosjektet skal nå målsettinger beskrevet i prosjektplanen er det utarbeidet mal for årsrapport for barnehagene. Dette sikrer at prosjektet får fokus på målene for arbeidet. Hvordan har dere jobbet med dokumentasjon i forhold til barn og prosess? Hvilke arbeidsmåter har dere brukt for å la barna være drivkraften i arbeidet? På hvilken måte har dere satt barna i sentrum? Hvordan har dere lagt vekt på barnas erfaring og refleksjon? - digitale bilder - periodeplaner med foto - tekst, loggbøker (beskriver prosess, stemning, framdrift, problemer, motivasjon) - intervju - praksisfortellinger - brainstorming - plakater og album - barns delaktighet i alle prosesser - sanseutforskning - individuelle valg - tatt utgangspunkt i noe kjent - observasjon og samtale - malt på T- skjorter - spilt inn CD og dvd - jobbet i små grupper for å se alle - barnas innspill, tanker og undring har vært drivkraften - lydhøre og tilstedeværende voksne - eierskap i egen opplevelse og produkt 11

12 Hvordan har samspillet mellom det kunstfaglige og det barnefaglige vært? Hvordan har dere opplevd og hatt nytte av kunstnerne som har jobbet internt? - jobbet på barnas premisser - lært mye om struktur, innhold og formidling - god kommunikasjon med kunstnerne - tydelig på bestilling - kunstnerne har vist forståelse for den pedagogiske tilnærmingen - kunstnerne har vært lydhøre for barnas innspill - kunstnerne har tatt barneperspektiv - god evne til å engasjere - gode ideer og tips til videre bruk - kunnskapsrik kunstner - lært fagterminologi "action", "cut" - for- møter med kunstner - kreative kunstnere med nyttige råd - kunstner fanget opp barnas innspill - kunstner var fleksibel i forhold til egne ideer og barnehagens - lært dukkeføring og regi - fått gode tips til etterarbeid - inkluderende kunstner - lært om utstyr og redigering - kompetanse på animasjon Hvordan har dere opplevd og hatt nytte av de profesjonelle møtene utenfor barnehagen? Hvordan har dere klart å knytte disse profesjonelle opplevelsene utenfor barnehagen til det som skjer internt? Hvordan kan man knytte profesjonelle kunstmøter til et pedagogisk utviklingsarbeid? - gode og varierte tilbud - idebank til utvidelse og utvikling av personalets kompetanse - kunstmøter har inspirert til videre fantasi og lek - kunstmøtene har kommunisert - personalets interesse for fagområdene er blitt skjerpet - personalet har sett at ulike fagkombinasjoner kan nyttes på en annen måte - kunstmøter har blitt knyttet opp mot pedagogisk utviklingsarbeid i forhold til språklig kompetanse, samspill, kreativitet, selvstendighet, mot og moro - lært fortellerteknikk - lært mestring etter skapende aktiviteter - blitt vant til å takle nye og uforutsigbare opplevelser - eksempel på tilbakemelding fra en barnehage: "Månefabler forestillingen var utrolig stemningsfull inne i en Lavvo med regnet trommende på taket. Vi sitter igjen med samme spørsmål som under forrige forestilling med Dukkenikkerne: Hva er det som gjør at Dukkenikkerne sine forestillinger fenger alle barna? Vi var 34 barn og 7 voksne inne i Lavvoen, og alle satt helt stille med vidåpne øyne og fulgte med. Vanvittig bra. Barna fabulerte videre i etterkant, hva skjedde egentlig? Hva hadde mannen i posen sin? Hva er egentlig en månefabel?" 12

13 Hvordan har dere opplevd og hatt nytte av tilbudene om kurs, seminarer etc.? - veldig spennende med animasjonsfilmkurset - godt seminar om filosofi Hva har barnehagen gjort for å motivere hele personalet? - aktive og positive kontaktpersoner - forankret DKB i barnehagens årshjul - satt av tid på personalmøter og foreldremøter - workshop for personalet - kunstner med på planleggingsdag - studietur med kunst som tema - kick- off for personalet på utstilling - man må kunne noe for å formidle noe - utvidet kompetanse Hvordan har dere klart å integrere kunstprosjektet i barnehagens struktur og organisering? - satt av møtefrie uker til prosjektet - sak på alle møter - involvert foreldrene - satt til side andre planer - lyder og rytmer dukket opp overalt og på alle rom - dansesamling på bursdager - helhetlig kvalitetsutviklingsplan - brukt uformelle læringssituasjoner til å male, danse, synge - grepet øyeblikkene - helhetlig tenkning - fleksibel årsplan 2.6 Utstilling Kunst (øye) blikket - en arena for kunstprosjekter i regi av DKB. Barnas Hus i juni. Prosjektinformasjon, videoframvisninger, fotodokumentasjon og kunstprodukter som kunstnere har skapt i samarbeid med barn i femten pilotbarnehager. Utstillingsåpning med offisiell åpning av kulturbyråd Henning Warloe, og presentasjon av utstillingen ved prosjektleder. Kunstnerisk innslag bestod av musikkteater- innslag fra barn ved Ytrebygda barnehage i samarbeid med musiker Boris Hauck. Utstillingen var åpen i to uker, og hadde 973 besøkende. Prosjektleder satte av to uker til publikumsformidling i utstillingen (film, video etc.). Den påfølgende lørdagen var det i tillegg til utstilling med formidling også butohdans/ marionetteteater på huset. Her var barnefamilier publikum. Foreldre til barn i pilotbarnehager var spesielt invitert til å bivåne sine barns og barnehagenes arbeider. Slike fellesutstillinger har vist seg å være nyttige på flere måter. Det er motiverende for både barn og voksne å ha et mål å strekke seg etter. Selv om prosjektet vektlegger prosessen i arbeidet er det bra å ha en felles arena for visninger. Det er også bra å gjøre opp status i et arbeid ved at man fokuserer på alt som har skjedd og blir stolt av det. Man blir en del av et fellesskap, man lar seg inspirere av 13

14 hverandres prosjekter, og det er viktig å synliggjøre for andre. Barna føler at de blir tatt på alvor ved at deres arbeider stilles ut i større sammenhenger og vi får en omvendt læringssituasjon der barna tar med foreldre til kulturarenaer for å vise hva de har jobbet med. 3. Kunst og kulturlivet DKB må nærmest sees på som en "gavepakke" til kunst og kulturlivet i Bergen. Kunst og kulturlivet får gratis tilbud om barnefaglig veiledning, og prosjektet bidrar til utviklingen av nye programmer. For at kunstinstitusjonene skal få økonomisk bistand ligger det inne en føring om samarbeid med prosjektleder. Derfor vil aldri betegnelsen "støttet av" være et tema innenfor DKB sine rammer. Vi snakker hele tiden om "samarbeid med". DKB jobber barne- og kulturpolitisk med å utvikle barnefaglig repertoar, kompetanse, og metode. Man ivrer og sørger for at barn blir lagt inn som en selvstendig målgruppe i kunstinstitusjonens mål, og ikke minst; følger opp at målene settes ut i livet gjennom gode tilbud i praksis. Festivalene får både økonomisk gevinst og betydelig profileringsgevinst ved at prosjektleder skaffer økonomisk dekning (eget budsjett og Sparebanken Vest) og bidrar til gjennomføring av festivalene. Ved å gå direkte inn i gjennomføringen/ driften av festivalene, blir det skapt gode modeller, som er en forutsetning for kompetansespredning. Erfaringsmessig er verken interessen for barnehagebarn, viljen eller kunnskapen til stede for at festivalarrangørene selv skal kunne ta hånd om et slikt arrangement. Likevel er det et mål for fremtiden at de skal kunne drifte dette videre. Det bør vurderes å inngå kontrakter som bedre tydeliggjør intensjoner og forpliktelser. DKB ønsker å satse på kunstnerisk kvalitet, og forståelsen av kvalitetskunst for barn er noe også kulturlivet trenger kompetanse om. Derfor må det praktiske samarbeidet alltid gå parallelt med faglige diskusjoner. Ut fra disse erfaringene vil kunstinstitusjonene ideelt kunne tilby nye tilbud/ selv drive arbeidet videre. I tilegg til at kunstnere har jobbet internt i den enkelte pilotbarnehage har DKB samarbeidet med kunstinstitusjoner og kunstmiljøer med å utvikle programmer/ produksjoner/ forestillinger/ utstillinger. Prosjektleder har gjennom perioden hatt tett samspill med både kunstinstitusjoner og kunstnergrupper med tanke på produksjon av kunst og i utviklingen av gode formidlingsmøter med de små. Prosjektet har som mål å utfordre byens kunstliv på å innlemme de mindre barna i sitt repertoar både i forhold til produksjon, formidlingsmetoder og programmer. Kunstnerne inviteres inn i prosjektet av prosjektleder og engasjeres gjennom en samtale av kunstfaglig og barnefaglig art. DKB har på denne måten utviklet en kunstnerbank. Deretter møter kunstnerne personalet i barnehagen og på bakgrunn av disse møtene skriver kunstnerne prosjektskisser for eget arbeid i barnehagen. 3.1 Kunstnere som har jobbet internt i barnehagene Visuell kunst: Kirsten Reckeweg, Andre Marandon, Ida Helland Hansen, Silje Heggren, Siri Haaskjold, Vibeke Harild, Kristin Dyb Musikk: Karina Opdal, Håkon Matti Skrede, Janne Knudsen, Ole Ludvig Krüger, Lars Kolstad, Casiokids, Terje Isungset, Boris Hauck 14

15 Film: Turid Rogne, Anne Ree, Aslak Helgesen Dans: Elisabeth Guino-O Drama/ teater: Anne Søyseth, Linda Rios, Monica Solheim, Gabrielle Barth 3.2 Oversikt over profesjonelle møter Høsten 2008 TeaterAtelieretpåFjellet (TAF) "Koffert, koffert, lukk deg opp! "Eventyrfortellinger i klovnedrakt. Bymusikantene fra Bremen. To klovner kommer på scenen med koffert og lommene fulle av overraskende ting. I kofferten er det instrumenter, hatter og andre rekvisitter. I lommene fins alt annet de trenger. Etter en liten introduksjon åpnes kofferten og historien begynner. De forteller, spiller, bruker sirkuskunster og musikk. De erter hverandre, og spiller flere av karakterene. De visualiserer historien gjennom skuespill, miming og humor. Ikke for høyt. Ikke for bråkete. Historien blir alltid værende. Krabatene "Den Kjempestore Krokodillen" av Roald Dahl Den Kjempestore Krokodillen er sulten. Han har pønsket ut skumle planer med hemmelige triks og lureri, og vil til byen for å finne saftige og gode barn. På vei gjennom jungelen møter han Fjodor flodhest, apen Knaskesmatt, fuglen Flaksefjær og elefanten Snabel. De har andre planer for den glupske og grådige krokodillen. Dette er en frydefull forestilling og passer for den som liker grotesk fortelling, humor, musikk og fysisk teater. Det er fortellerteater med høy temperatur og tempo, som med en velskrevet historie og stor fortellerglede trigger publikums fantasi. Forestillingen er enkel å ta med og krever ingenting scenografi. Teater Uno "Karlsen får det ikke til" Temaet i denne forestillingen er hvordan oppnå mestring. Barn lærer at det oppnår man ved å øve seg, gjerne gjennom leken. Et annet aspekt ved denne prosessen er at hvis gode venner hjelper hverandre, så klarer en mye mer. En varm forestilling om å være venner, å ha forskjellig kompetanse, og å oppnå nye mål gjennom å samarbeide og hjelpe hverandre. Temaet passer veldig godt inn i en sosial læringssammenheng i barnehagen. Barnehagene oppfordres til å jobbe med visuelle og teatrale uttrykk knyttet til forestillingen i etterkant. "Farvel, Herr Muffin" En filosofisk forestilling om de store spørsmålene i livet; hvor kommer vi fra, hva er et godt liv, hva hender når vi dør etc., fortalt på en sorgmunter måte. Det egner seg mest for små mennesker fra fire år og oppover. Fokus på barns følelser og emosjonelle opplevelser er en del av barnehagenes satsingsområde om psykisk helse, og forestillingen gir barn og voksne et fint utgangspunkt til å snakke om følelsesladete ting (sorg, glede). Filosofen i DKB- prosjektet hadde samtaler i barnehagene i ettertid. 15

16 Thud- moving endangered spaces "Sju sorter vann" Historien "Sju sorter vann" blir fortalt gjennom installasjon, musikk og dans Forestillingen er tilpasset visningsstedet; man tar stedet det jobbes på med i betraktningen hver gang det settes opp, som del av materialet, likestilt med de andre komponentene. Vann og tekstil er en del av scenografien. Dansens fortelling er en dialog og samtale mellom den sterke og naturnære inkaarkitekturen og Harald Gaski og Lars Nordström s barnebok "Sju sorter vann", en vakker og spenningsfull samisk historie med både magiske og hverdagslige naturbeskrivelser og hendelser. Bergen Kulturskole "Bom chika bom; musikk med alle, for hele kroppen" Musisk lek med barn i alderen 0-3 år med tips og ideer til personalet. Musisk opplevelse: Barn har en kreativ, musisk kompetanse som her kommer til uttrykk i fellesskap med to erfarne musikkpedagoger. Man ønsker å gi barna en konsertopplevelse der barna ikke er passivt lyttende, men aktivt deltagende gjennom sang, dans og samspillsaktiviteter. Man ønsker å inspirere små og store til å riste støvet av gamle instrumenter, og å oppleve og utforske det musiske fellesskapet. De musiske aktivitetene er valgt ut på grunnlag av lang erfaring fra barnehage og innholder blant annet rammesanger som gir rom for individuelle, kreative innslag samtidig som fellesskapet blir ivaretatt. Dette er et tilbud for de minste i barnehagen. Kompetanseheving for personalet: Man ønsker å videreformidle musiske aktiviteter som barnehagen kan ta i bruk, uavhengig av hvilken kompetanse personalet har og hvilke instrumenter som er tilgjengelige i barnehagen. Etter konserten settes det av tid til å gi tips og ideer til hvordan nettopp denne barnehagen kan bruke aktivitetene og videreutvikle dem. Hver barnehage får et materiale, som kan brukes for å lære sangene / aktivitetene. TeaterAtelieretpåFjellet Boris Rodriguez Hauck (dukkespill, skuespill og fele) og Alejandro Huidobro (gitar, sang og perkusjon) "Kaspar sin kamp mot de store meksikanske røverne" Et interaktivt dukkespill med klassiske hånddukker og mexicansk musikk. Mellom aktene snakker skuespillerne med barna. De forteller om Mexico, Kasper og røverne, og de spiller musikk fra Sør- Amerika. Kasparteatret er et dukketeater med naivt handlingsforløp. Kaspar er den snodige helten som snakker mye og kommuniserer med publikum. Ansiktet minner om en karnevalsmaske, og klærne hans ligner på den italienske Harlekins. Dette har røtter i middelaldersk folketeater. Bergen Filharmoniske Orkester/ Bergen Kulturskole "Nøtteknekkeren" Ballettforestilling i Grieghallen- den legendariske julefortellingen med Peter Tsjaikovskijs vakre musikk. På scenen: 50 dansere fra Bergen kulturskoles talentklasser i klassisk ballett, samt 6 elever fra Bergen Dansesenter. Ung Symfoni som årets ballettorkester. 16

17 Dukkenikkerne "Månefabler" Utgangspunktet for forestillingen er fire malerier av billedkunstneren Hanne Grete Einarsen. I disse fire maleriene har Dukkenikkerne funnet en iderikdom og overflod av farger, bevegelser og små historier som er blitt bearbeidet til en teaterforestilling basert på fagfeltet figurteater. DKB og Dukkenikkerne har vært på jakt etter en historie eller et konsept som man kunne presentere på barnehagenes uteareal, noe man mener å ha funnet her. Konseptet går ut på å rigge et lavvo- lignende telt ute på lekeplassen. Teltduken har samme blå og grønnfarger som i maleriene. Ungene blir tatt med inn i en blågrønn verden som forandrer seg avhengig av dagslyset utenfor. Ungene sitter på liggeunderlag på bakken, og fra små høytalere strømmer det ut lav musikk. Det er festet små lyskastere i bjørke- stengene som holder teltduken, noe som gir mulighet for mystiske og fine effekter. Innenfor teltdukens vegger blir publikum tatt med på en fantasireise gjennom blåmalte hus og røde lavvoer, rosa rever og reinsdyr i flukt over fjellvidder. Skyer som går over til snø og rypa som leker under ny- månen. Historien handler om to menn som bor på hver side av fjorden. Våren 2009 Bergen Kunstmuseum Tre ulike prosjekter I Paul Klees magiske hage Omvisning i utstillingen i Stenersen Verksted: "Magiske hager" Installasjon/ skulptur, kulisser Jeg kan se Omvisning i de faste utstillingene på Lysverket (farger, form, antall) Fokus på farge og formforståelse, tallbegrep og formuleringsevne Die Brücke - tysk ekspresjonisme Omvisning i utstillingen Fokus på hvordan motiv, farger og form viser til ulike følelser og opplevelser Verksted: Billedfortelling malt på lerret DKB dekket lønn og forberedelse til verkstedsansvarlig på til sammen 30 barnehageverksteder. Bergen Kunstmuseum dekket lønn til omviserne og verkstedsmateriell. Elisabeth Vannebo og Ruth Nonseid Glenn Sørskår (akkordeon) og Ole Ludvig Krüger (trommer/ banjo) Scenografi: Worm Winther (Baktruppen). Regi: Ragnhild Vannebo "Om natten blir det måneskinn og stjernedryss". Sted: Bryggen Museum En tverrkunstnerisk forestilling om den livlige stjernen, den alvorlige månen og samboeren månetrollet. Mystiske ting skjer og vennene må hjelpe til. 17

18 Ole Andre Farstad "Strengene forteller" Strengene forteller er en forestilling som er basert på ideen om å integrere musikk, fortelling og lek i en og samme forestilling. Konserten er strukturert som en fortelling. Gjennom en reise mellom noen land i Latin Amerika følges en rute, men alt som skjer og situasjoner som oppstår under reisen er skapt av barna på en måte der det å fortelle historien blir en interaktiv og deltagende prosess. Samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek om visningsarena. Grete Mikaelsen og Jan Holden Marionetteteater/ Butohdans Kunstnerisk innslag for barnefamilier under utstillingen "Kunst (øye) blikket" ved Barnas Hus våren 2009 Deoran Anneke Bjørgum og Adama Barry Fløyter, fortellinger, dans, norske barnesanger Fortellingen er bygd rundt perlehøna, edderkoppen og kalabassen. Musikerne har med forskjellige kalabasser, og viser hva disse fruktene blir brukt til. De er uspiselige fordi edderkoppen hadde en forhekset åker, men ble lurt i sin egen felle av perlehøna og havnet i gryten hennes osv. Marianne Stenerud Fortellerkunst: "Dragespor" Hører du at sanden synger? Hører du at bladene på trærne visker? Hører du historiene? De skjuler seg i havet, i skogen, i trær, i elver, i fjell, i vinden, i sanden og i ilden. Verden er full av fortellinger. Nå er det tid, tid for å følge spor som føre oss inn i fantasiens rike. Tid for å møte de merkeligste skapninger fra de tidligste tider. Det er tid for å lytte til jordens skatter av eventyr, legender og myter. Ole Bull Scene Konserten En fantasisymfoni for en dirigent og et tenkt orkester Av og med: Ljudmil Nikolov Musikk: Karoline Krüger Regi: Arvid Ones En spennende fantasisymfoni på jakt etter den forsvunnede tonen. Forestillingen er inspirert av østeuropeiske teatertradisjoner med gode historier fortalt med sceniske virkemidler, renskåret lysdesign og dramatisk melodiøst landskap. Den Nationale Scene/ Vestlandske Teatersenter Himmelslottet "Himmelslottet er det fineste huset i verden. Der er det vakre lys og fine farger. Og så bor det mange rare skikkelser der. Men ikke alle slipper inn i Himmelslottet. Man må ha undringens nøkkel med seg for at døren skal åpnes. For Himmelslottet er fantasiens vidunderlige hjem. Der bor lyset sammen med fargene, formene og alle bevegelsene. Vi får oppleve at de sammen blir til ting vi kjenner igjen, og noen ganger til ting vi ikke kjenner igjen, men som er så vakre at vi har lyst til å ta på og bli kjent med dem". 18

19 Himmelslottet er en magisk fortelling med vekt på lysets fargespill og dansens formlek. Bana ble invitert inn på scenen etter forestillingen. 3.3 Lansering av kunstguiden: "Kunst på alle kanter" DKB var med på å unnfange ideen med dette heftet, og har velvillig støttet prosjektet kreativt så vel som økonomisk. I forbindelse med lanseringen ønsket vi å ha en markering i en av pilotbarnehagene. Det er kjøpt opp 600 kunstguider som er delt ut til femten pilotbarnehager. I tillegg selges den i bokhandelen til Bergen Kunstmuseum. Barnehagene ble oppfordret til å jobbe med denne/ knytte den opp mot kunstprosjektet høsten Det er viktig at barna får et forhold til boken før den tas med hjem. Her er det tenkt at barna skal være eksperter i forhold til sine foreldre. For fremtiden er det en ide å jobbe med "Månedens kunstverk". Det ble foretatt en høytydelig overrekkelse av barneguiden i Ladegården barnehage med stor interesse fra TV og aviser. Barna var utkledd i klær fra "gamle dager". Det ble servert saltstenger og eplejuice. Bergen Kunstmuseum presenterte seg. DKB presenterte og delte ut gavene: Trykkeriesker (A4) pakket inn med papir og stor/ fin sløyfe. Stjerneskudd beregnet for innebruk. To barn fra hver avdeling fikk trekke av sløyfene og pakke ut eskene. Alle barna fikk hvert sitt eksemplar. 3.4 Festivaler BarneBIFF er et samarbeid mellom kunstprosjektet DKB og Bergen Internasjonale Filmfestival, BIFF. Mini- festivalen så dagens lys i 2007 takket være midler fra Sparebanken Vest/ Visjon Vest. BarneBIFF har ingen ansatte medarbeidere, men bruker ressurser og medarbeidere fra DKB og Bergen internasjonale filmfestival. I 2008 omfattet festivalen visning av egenkomponerte filmer og kortfilmprogram i tillegg til seminar og animasjonsverksted for barnehageansatte. BarneBIFF finner sted på Cinemateket USF på dagtid under BIFFs festivaluke i oktober. DKB ønsker å gi barnehagebarn et bevisst forhold til filmmediet. Gjennom enkel og tydelig formidling av film, herunder spesielt animasjonsfilm, ønsker en å gi det aller yngste filmpublikummet opplevelser om hvordan man jobber skapende i kunstneriske prosesser med film. Dette er med på å gi nyttige refleksjoner og oppøve barns kvalitative kompetanse til å velge gode filmopplevelser. BarneBIFF ble delt i to hoveddeler med animasjonsverksted våren 08 og tre dagers minifilmfestival i oktober på Cinemateket USF. I tillegg ble det arrangert seminar/ workshop for barnehageansatte og visning av to barnefilmer for barnefamilier påfølgende helg. DKB initierte og tilrettela følgende konsept: Barn fra 10 pilotbarnehager ble våren 08 invitert på Picasso-utstilling ved Bergen Kunstmuseum. Her fikk barna inspirasjon og tilpasset opplæring i å lage enkle animasjonsfilmer inspirert av Picassoportretter. Barn- og barnehageansatte fikk profesjonell hjelp av animatør Anne Ree. Det ble også laget en dokumentar/ kortfilm om Picassoanimasjonsverkstedet. Ingvild Hellesøy hadde regien på denne ca.10 minutter lange filmen. Tilbudet var veldig populært og fikk mange positive tilbakemeldinger. Samtlige barnehageproduserte "Picassofilmer" ble vist under BarneBIFF i oktober 19

20 måned. Kortfilmen Kapteinen og den ensomme prinsen ble laget av Akrobaten barnehage i samarbeid med Ingvild Hellesøy som stod for regi. Barnehagebarn ble brukt både foran og bak kamera. Filmen ble vist i ferdig versjon under BarneBIFF. Cinematekets kinosal på USF ble brukt som arena for visning av filmene. Salen har 100 seter og gode forhold for lyd og bilde. Av praktiske grunner er det også enklere og tryggere å invitere barnehagebarn til Cinemateket fremfor å benytte fasilitetene på Bergen Kino som huser Bergen internasjonale filmfestival i samme periode. BarneBIFF hadde følgende program: 1. "Kubistiske portretter" barnas egne animasjonsfilmer fra vårens animasjonsverksted på Bergen Kunstmuseum. 2. Kort/ dokumentarfilmen Picassoverksted. Om arrangementet på Bergen Kunstmuseum. 3. Kortfilmen "Kapteinen og den ensomme prinsen" av Akrobaten barnehage ulike internasjonale animasjonsfilmer med varighet på mellom 5 og 13 minutter. Filmene hadde liten eller ingen dialog av hensyn til barnepublikummet. Disse ble vist: Astons Steiner Sverige min. Den nye arten Latvia min. En solskinnsdag Tyskland 6 min. Kuygorozh Russland min. Klissete føtter Nederland min. Ergo Ungarn min. 5. Interaktiv samtale mellom barn i salen og filosofen Anders P. Petersen. BarneBIFF arrangerte også seminar/ workshop med tema: "Hvordan lage animasjonsfilm i barnehagen"? Arrangementet hadde både ansatte i barnehager og kunstnere som målgruppe. Anne Ree fra firmaet Jubajet Design og regissør Ingvild Hellesøy underviste. Seminaret hadde fokus på praktiske løsninger og gjennomførbarhet i å kunne lage animasjon sammen med barn under 6 år. Workshopen ble avsluttet med utprøving av tre ulike animasjonsteknikker. Seminaret gikk over fire timer og BarneBIFF spanderte lunsj på deltagerne. Arrangementet var godt besøkt. Som en del av BarneBIFF ble de to klassiske barnefilmene: "Den hvite hesten" og "Den røde ballongen" vist for barnefamilier. Filmene har gjennomgått teknisk restaurering og fått norsk tale. BarneBIFF 2008 må sies å ha vært et svært vellykket arrangement, basert på mange positive og konstruktive tilbakemeldinger fra både barna selv og ansatte i barnehagene. Det synes klart at det er et ønske at man forsetter med et kvalitativt fokus ved å tilby mer enn bare filmvisninger (animasjonsverksted, egenproduserte kortfilmer, seminar etc). Mini- Midi- Maxi Årets samarbeid med teaterfestivalen var Un- Magritt Nordseth's "Ooujeeih- en danseforestilling for 1-3 åringer". Forestillingen er inspirert av de minste barnas bevegelse og deres evne til å respondere på bevegelse og lyd. Det fokuseres på den menneskelige stemme, og man bruker barnas egne lyder som basis for komposisjon sammen med levende stemmeimprovisasjon. Danserne har forskjellige karakterer som gjennom forestillingen skaper deres egen verden ved hjelp av lange fargerike 20

21 skumgummiputer som var formet som forskjellige figurer. Danserne forholdt seg til materialet ved å bevege seg inn i, krype utav og gjemme seg bak. Etter forestillingen kunne barna utforske dette på egen hånd. Tall Ships' Races The Tall Ships' Races er en internasjonal regatta som hvert år samler mellom 70 og 100 seilskip fra over 20 land med ca 3000 unge mennesker fra over 30 land som seilende mannskap. De offisielle havnene i 2008 var Liverpool, Måløy, Bergen og Den Helder. Hver enkelt vertshavn er ansvarlig for å legge til rette for skutene og medseilerne, samt legge forholdene til rette for en maritim folkefest i fire dager til ende. Det er et mål i DKB at pilotbarnehager alltid skal ha opplegg knyttet til markeringer og festivaler i byen. TSR handler om å bli kjent med andre kulturer, om å knytte bånd mellom mennesker på tvers av nasjoner, om å ha evne til skape fellesskap. I tillegg har det blitt satt fokus på det som har med havet å gjøre, livet i fjæra, ulike båter, sikkerhet på sjøen, spennende historier fortalt av besteforeldre i barnehagen, ulike formingsaktiviteter og shantysanger. Dette prosjektet hadde også et miljøvennlig perspektiv: Med seil jobber man MED naturen, men motoren jobber MOT naturen. Skuteadopsjon og sceneprogram Tall Ships Race tok kontakt med prosjektleder om DKB ønsket å delta i TSR. Prosjektmedarbeider Håkon Vatle i TSR valgte ut seilskutene til adopsjon, kontaktet dem og bekreftet disse. Han deltok også på et møte med pilotbarnehagene der han informerte om skutene, og kom med tips til shantysanger barna kunne lære seg, sånn at de kunne imponere mannskapet ombord ved skutebesøk. Barnehagen valgte så ut i samarbeid med prosjektleder hvilken skute de ønsket å adoptere. Barnehagene fikk utdelt en DVD som gikk på omgang. De fikk tilsendt e-postadresser og hjemmesider til skutene, samt tips til hvordan jobbe med dette: bli kjent med landets kunst og kultur, mat, tradisjoner, klær etc., lage seilskuter i barnehagen, gå på sjøfartsmuseet, høre på og lære seg CD'er med shantysanger etc. I tillegg ble de oppfordret til å knytte dette pedagogiske opplegget opp mot vårens kunstprosjekt innen DKB. I Akrobaten barnehage resulterte dette i en film. Det ble foretatt barnehagebesøk ombord i skutene. Alle rapporterte om flotte mottagelser med omvisninger og servering. Etter besøket gikk barnehagene til Torgallmenningen, der DKB var ansvarlig for dagens program. Pilotbarnehagene var blitt oppfordret til å kle seg ut som pirater, matroser, vikinger etc. Program, Torgalmenningen Mandag kl Programmet for førskolebarn hadde temaet IS Kl : Konsert med Terje Isungset i to deler Del 1: Ismusikkstykke/ konsert med tre barn fra Bergen Kulturskole og Lena Nymark på sang. Terje Isungset spilte på et stort ishorn samt isperkusjon. I tillegg spilte barna på søyler av is med vann i. 21