McKinsey & Company, Norge (McKinsey) har på oppdrag fra Den norske legeforening gjennomført en uavhengig analyse vedrørende IKT-investeringer i

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "McKinsey & Company, Norge (McKinsey) har på oppdrag fra Den norske legeforening gjennomført en uavhengig analyse vedrørende IKT-investeringer i"

Transkript

1

2 Forord McKinsey & Company, Norge (McKinsey) har på oppdrag fra Den norske legeforening gjennomført en uavhengig analyse vedrørende IKT-investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge. McKinsey utarbeidet i 2010 en rapport for Den norske legeforening og Norsk Sykepleierforbund som analyserte investeringsnivået innen bygg, medisinskteknisk utstyr (MTU) og IKT innen norsk spesialisthelsetjeneste rapporten viste at investeringsnivået i IKT i spesialisthelsetjenesten, som andel av inntektene, lå langt under andre kompetanse- og teknologiintensive sektorer i Norge. Den var også klart lavere enn i andre sammenlignbare land. En ny investeringsrapport ble utarbeidet for Den norske legeforening i Denne inneholdt en gjennomgang av investeringer innen sykehusbygg, MTU og kompetanse. Den omhandlet ikke IKT særskilt. Den norske legeforening ga i november 2014 McKinsey i oppdrag å utvikle et oppdatert bilde av status, utviklingsretning og forbedringsområder for IKTinvesteringer i spesialisthelsetjenesten. Rapportens fokus har vært å analysere og kartlegge dagens tilstand og framtidige behov. Hovedvekten er lagt på 3 hovedtemaer: Historisk IKT-investeringsnivå og trender i utviklingen i IKT-investeringene Styringssystemer, brukermedvirkning og effektivitet i løsningsutviklingen Framtidig IKT-investeringsbehov og mulige løsningsalternativer Arbeidet med rapporten er gjennomført i perioden desember 2014 til mars McKinsey har stått for valg av metode, gjennomføring av analyser samt for utarbeidelsen av rapporten. Fra McKinseys side har det vært en forutsetning for oppdraget at McKinsey skal kunne stå fritt til å utarbeide rapporten og konklusjonene på en måte som vi anser er faglig begrunnet. Utredningen baserer seg på offentlig tilgjengelig data og dokumenter, og er kvalitetssikret gjennom supplerende intervjuer med klinikere og ledere innenfor spesialisthelsetjenesten (inkl. RHF-ene), RHF-enes IKT-organisasjoner, Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk Helsenett, Nasjonal IKT og IKT-leverandører. Helsedirektoratet sa nei til å bli intervjuet. Legeforeningen har bistått med innsamling av data og med tilrettelegging av intervjuer. McKinsey & Company 1

3 Særskilte fokusgrupper har gitt støtte i gjennomgangen av IKT-støtten til et antall definerte pasientforløp. Metoden som er brukt, dens styrker og svakheter er særskilt omtalt i vedkommende kapittel. McKinsey er ansvarlig for rapportens vurderinger, som verken kan tillegges Legeforeningen eller intervjuobjektene. McKinsey & Company 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Innholdsfortegnelse Målsetninger for IKT-investeringer Etterprøvbarhet og måloppnåelse i IKT Observasjoner Vekst i IKT-investeringene Effekt av IKT-investeringer Allmenne utfordringer med implementering av helse-ikt Håndteringen av endringsutfordringene i norsk helse-ikt Veien framover Eksempel på vellykket IKT-prosjekt: eresept Ressurser Målsetninger Insentiver Innhold i porteføljen Styring av omfang Organisering Kildehenvisning Litteratur Intervjuer Vedlegg McKinsey & Company 3

5 Sammendrag Rett bruk av IKT kan bidra til å stille bedre diagnoser, effektivisere kliniske og administrative prosesser og forbedre arbeidsmiljøet på sykehusene. Riktig nivå og innretning på IKT-satsningen er et virkemiddel for bedret kvalitet og økt pasientsikkerhet. Med dette utgangspunktet fokuserer denne rapporten særskilt på hvor godt IKT understøtter pasientbehandlingen. IKT-støtten inn mot et antall representative pasientforløp er vurdert. Normaltilstanden i norsk spesialisthelsetjeneste innen bruk av IKT er vurdert opp mot beste tilgjengelige praksis. Denne gjennomgangen av IKT-understøttelsen av representative pasientforløp viser at Norge i øyeblikket utnytter drøye halvparten av de mulighetene som eksisterende og utprøvd teknologi gir. Gapene som fremkommer er likeartede på tvers av pasientforløp. Gjennomgående etterspørres økt informasjonsdeling av kliniske data, bedre styring av tid og ressurser samt bedre beslutnings- og ekspertstøtte. Andre undersøkelser som sammenligner Norge og andre nordiske land viser et tilsvarende bilde. Sammenliknet med andre nordiske land scorer Norge mellom 10 og 20 prosentpoeng lavere på Europakommisjonens indeks for distribusjon og bruk av e-helsetjenester. Legenes pasientrettede tid har ifølge en undersøkelse av Legeforeningen falt fra 60 % til om lag 42 % de siste 15 årene. Forklaringene på dette kan bl.a. være økte rapporterings- og dokumentasjonskrav, mer attestering, lite brukervennlige IKTløsninger og en nedgang i antallet administrativt ansatte. Det har ikke manglet på gode intensjoner. I de siste 15 årene er de strategiske målsetningene i det store og hele uendret, både på nasjonalt og regionalt nivå. Klinisk kvalitet, tilgjengelighet, samhandling og administrative kostnader har vært gjennomgående målsetninger; arbeidsmiljø og kliniske kostnader er kommet inn i nåværende strategiperiode. Imidlertid når ikke målsetningene ned i konkrete etterprøvbare mål i prosjektene. Av 161 undersøkte prosjekter på nasjonalt nivå hadde kun 56 etterprøvbare målsetninger, og bare 5 hadde etter eget utsagn «høy måloppnåelse» målt mot disse. Etter en lang periode med underinvestering i IKT-området er investeringsnivået innen IKT i Norge de siste 2-3 årene løftet betydelig. De regionale helseforetakene (RHFene) har mobilisert for å øke bevilgningene til IKT. IKT-satsningen som andel av de totale helseutgiftene er nå på gjennomsnittlig nivå, sett i forhold til McKinsey & Company 4

6 OECD-landene. I eksempelet Helse Sør-Øst er investeringsløftet fordelt på ca. 60 % kliniske systemer, 30 % IKT-infrastruktur og ca. 10 % administrative systemer. Den relative høye andelen som går til infrastruktur kan forklares med behovet for utveksling av data som økt samhandling gir, behovet for en plattform som muliggjør kostnadseffektiv drift av de moderniserte systemene, og behovet for en nødvendig fornyelse av utdatert infrastruktur. Bakteppe Investeringsnivået innen norsk helse-ikt har økt de siste årene, men fra et lavt nivå med betydelige etterslep i forhold til andre nordiske land. IKT-satsningen som andel av de totale helseutgiftene er nå på gjennomsnittlig nivå, sett i forhold til OECD-landene. Norge utnytter nå drøyt halvparten av de mulighetene som eksisterende og utprøvd IKT-teknologi gir. Andel pasientrettet tid blant norske leger er falt fra 59 % i 1994 til 46,7 % i Internasjonale undersøkelser viser at gjennomføringen av IKT-prosjekter innen offentlig spesialisthelsetjeneste er særskilt krevende, hvilket tilsier at særlig aktsomhet vises når mandat/mål, organisasjons- og gjennomføringsmodell for IKT-prosjekt etableres. Store IKT-prosjekter generelt, og offentlige helserelaterte spesielt, har statistisk sett stor sannsynlighet for å overskride tidsplan og budsjett. Risikofaktorene som driver dette er sammenfallende i Norge og internasjonalt. Et stort antall ulike diagnoser, behandlings- og sykdomsforløp er en utfordring. I tillegg observeres ofte at målsetningene for IKT-prosjektene er for lite konkrete og derfor krevende å styre etter, en manglende involvering av fagsiden i behovsformulering og gjennomføring, samt omfattende krav til datasikkerhet og personvern. Innbyrdes motstridende målsetninger (f.eks. samtidig umiddelbar tilgang til all relevant informasjon og full informasjonssikkerhet) blir tidvis ikke avklart tidlig nok. Avveiningen mellom stadig økte funksjonskrav og dets følgeeffekt ved økt kompleksitet blir ikke gjort tilstrekkelig eksplisitt og avklart tilstrekkelig av prosjekteier tidlig nok i prosessen. Utslaget som disse utfordringene gir på kost og gjennomføringsrisiko, vokser i følge internasjonal statistikk eksponentielt med prosjektenes omfang. Dette henger også sammen med de økte og i større og større grad uforenlige - forventningene som tilfaller prosjekter med høye ambisjoner og tilsvarende stort budsjett. McKinsey & Company 5

7 Skillet mellom statlig spesialisthelsetjeneste og kommunal primærhelsetjeneste, samt oppdelingen av spesialisthelsetjenesten skaper i tillegg ledelses- og prioriteringsutfordringer i arbeidet med å utvikle og implementere en enhetlig IKT-strategi. Til tross for store likheter med hensyn til behov og mål driver de regionale helseforetakene få felles gjennomføringsprosjekter og har få felles løsninger. RHFene har ikke anledning til å lånefinansiere IKT-investeringer på samme måte som investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr. I dagens digitale virkelighet virker dette skillet utdatert. Ny pasientjournallov og helseregisterlov trådte i kraft 1. januar 2015 og muliggjør bedre utnyttelse av systemene gjennom deling av data. Ressursinnsatsen er økt og må forventes å forbli på det økte nivået eller svakt øke fram til Det viktigste framover er dermed å sette inn tiltak for å sikre at investeringene gir de ønskede effektene. En sterkere nasjonal styring og et tettere samspill mellom RHFene sine IKT-prioriteringer er foreslått og trolig nødvendig for å skape oppslutning rundt felles standarder og systemer. Positive effekter av sterkere samordning kan være bedre utnyttelse av skalafordeler i IKT drift, for eksempel ved at dupliserte miljøer for 24 timers beredskap unngås, men også en langt bedre erfaringsutveksling og læring mellom RHF innbyrdes og mellom RHF og det nasjonale nivået, standardisering og nasjonal utbredelse av fellestjenester etter modell av f.eks. eresept, og tilgang til politiske og finansielle virkemidler for å sikre rask og bred adopsjon av digitale helseløsninger. Sistnevnte er ikke minst viktig på grunn av nettverkseffekten som skyldes at løsningenes nytteverdi øker med antall brukere ikke minst fastleger som legger inn delbar informasjon. Av den grunn har andre land, som Tyskland, innført lovendringer og finansielle virkemidler som kompenserer fastleger for innsatsen med å legge inn grunnleggende pasientdata i systemene. Fullintegrert EPJ som skissert i «Én innbygger én journal» - er et viktig og sentralt tiltak, men porteføljene må også breddes for å gi begrensede, kortsiktige og konkrete forbedringstiltak gode vilkår. Det må også være rom for utprøving av innovative teknologier, som for eksempel mobil helse - men dette kan starte i liten skala. I gjennomføring av IKT-prosjektene er det nødvendig å sette konkrete og etterprøvbare målsetninger, og integrere disse i styringsmodellen. Det er også tilrådelig å holde omfanget av hvert enkelt prosjekt nede på et håndterlig nivå for å unngå at kompleksiteten tar overhånd. For å sikre at løsningene inneholder god klinisk informasjon er det kritisk å få med den medisinske kompetansen i McKinsey & Company 6

8 avveiningen av brukerverdien opp mot kompleksiteten og kostnaden ved gjennomføring. McKinsey & Company 7

9 1 Målsetninger for IKT-investeringer IKT-investeringer innen helse har som formål å forbedre pasientbehandlingen ved bedret klinisk kvalitet, økt tilgjengelighet, bedret pasientsikkerhet og forbedret behandlingsmiljø. IKT-investeringer kan også bidra til reduserte kostnader. En kategorisering basert på ofte oppgitte formål vises i Figur 1. FIGUR 1 Eksempel på målsetninger for IKT-investeringer i helse Forbedre Redusere Klinisk kvalitet Tilgjengelighet Pasientsikkerhet Arbeidsmiljø / personalets tilfredshet Kliniske kostnader Administrative kostnader... gjennom forbedrete utredninger og behandlinger, økt deltagelse fra pasienter og forbedret forebyggende behandling... gjennom økt tilgjengelighet av ressurser og informasjon for medisinsk personell og pasienter, samtidig som personvernet opprettholdes... gjennom redusert antall feil og uønskede hendelser og ved å fremme folkehelsen... gjennom brukerorienterte systemer som gjør personalets mer givende og forenkler hvor mulig... gjennom bedre forståelse av virkningen av forskjellige behandlinger og ved å bedre prioritere behandlingene... gjennom støtte og automatisering av administrative prosesser KILDE: McKinsey analyse I norsk spesialisthelsetjeneste tilsier uttalte målsetninger de siste ti årene at investeringer i IKT i hovedsak har vært rettet inn mot å forbedre klinisk kvalitet og tilgjengelighet på helsetjenester samt forbedre tilgangen til informasjon. IKT har vært mindre sentralt som virkemiddel til å redusere kliniske kostnader og forbedre arbeidsmiljøet (Figur 2). McKinsey & Company 8

10 Digitale muligheter innen helsesektoren internasjonale eksempler Klinisk personale bruker opp mot 25 % av sin tid på å samle inn, registrere eller validere data (fra alle kilder) 1 Klinikere rapporterte at bare 65 % av dataene de samler inn, er nyttig og relevant for pasientbehandlingen 1 70 % av det kliniske personalet opplevde at økningen i datainnsamlingen og rapporteringen i løpet av de siste fem årene har vært signifikant % av medisinske tester er dupliserende % av pasientene sa at de hadde opplevd medisinsk feil som forårsaket alvorlige helseproblem 2 21 % av pasientene i ulykkes- og akuttenhetene ender opp uten å behøve betydelig undersøkelse eller behandling % utnyttelse av operasjonssaler og andre anleggsmidler er ikke uvanlig. KILDE: 1 Challenging bureaucracy, NHS Confederation report Medical Errors, Lack Of Coordination, And Poor Physician-Patient Communication Are Pervasive In Health Systems Of Five Nations (Australia, Canada, New Zealand, UK and US), International Survey of Older Adults Finds Shortcomings in Access, Coordination, and Patient- Centered Care, The Commonwealth Fund, NHS, Hospital Episode Statistic, A&E 2013/14 5 NHS, Hospital Outpatient Activity , HSCIC McKinsey & Company 9

11 FIGUR 2 Primære målsetninger for IKT-investeringer i norsk spesialisthelsetjeneste Ikke prioritert Høyt prioritert Kilder til gevinst Forbedret Reduserte Klinisk kvalitet Tilgjengelighet Pasientsikkerhet Arbeidsmiljø Kliniske kostnader Administrative kostnader Prioritering for investeringer 1 Observasjoner Samtlige strategiplaner for IKT-investeringer har forbedret klinisk kvalitet som erklært prioritert målsetning Økt tilgjengelighet av helsetjenester og informasjon står sentralt, både for pasienter og helsepersonell Spesielt prioritert i stortingsmelding fra 2013 Majoriteten av aktørene har eller har hatt pasientsikkerhet som en prioritert målsetning Henger til dels sammen økt klinisk kvalitet Lite prioritert målsetning for IKT-investeringer Kun Helse Nord nevner dette eksplisitt som et viktig mål i deres IKT-arbeid Relativt lite fokus på reduksjon av kliniske kostnader og/eller forbedret effektivitet i kliniske prosesser Stort fokus på reduserte administrative kostnader, bedre ressursutnyttelse og økt effektivitet, både hos RHFer og HOD 1 Basert på gjennomgang av overordnede målsetninger for de regionale helseforetakene siste ~10 år samt i de to siste stortingsmeldinene på ehelse KILDE: IKT strategier for de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, McKinsey analyse Målsetningene har variert lite over tid de siste 10 årene (Figur 3). En nyanse kan være at vektleggingen av målet om reduserte administrative kostnader er noe svakere. Figur 3 inkluderer videre Samhandling som en egen kategori. Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 økte naturlig nok IKT-behovene knyttet til reformen. Også tidligere ble derfor målene om samhandling vurdert som viktige for IKT-satsningen. McKinsey & Company 10

12 FIGUR 3 Målsetninger for IKT-investeringer i tidligere og nåværende strategiperioder Målsetning i nåværende strategiperiode Målsetning i tidligere strategiperiode Målsetninger for IKT-investeringer i spesialisthelsetjenesten siste ~10 år per aktør 1 Klinisk kvalitet Tilgjengelighet Forbedret Pasientsikkerhet Arbeidsmiljø Samhandling Reduserte Kliniske kostnader Administrative kostnader 1 Basert på gjennomgang av overordnede målsetninger for de regionale helseforetakene siste ~10 år samt i de to siste stortingsmeldingene på ehelse KILDE: IKT strategier for de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, McKinsey-analyse IKT-utviklingen innen helse går raskt, og det er i dag mer rom for integrert behandling enn tidligere. For eksempel har en stadig større del av det medisinsktekniske utstyret mulighet for nettverksoppkobling. Situasjonen hvor grensesnittet mellom IKT som virkemiddel i planleggingsprosesser, informasjonsbehandling og administrative prosesser og teknisk IKT viskes ut, er ikke unikt for spesialisthelsetjenesten. Utfordringene dette reiser gjennomgås senere i rapporten. I noen intervjuer har det også fremkommet at målsetningene baserer seg tungt på eksisterende teknologi. I et femårsperspektiv må strategien og arbeidsmåtene ta høyde for at en rekke nyvinninger må forventes. Dette gjelder for eksempel innen pasientinvolvering. Figur 4 viser noen internasjonale eksempel på nye tilbud basert på tilgang til og bruk av digitale verktøy. Vi har ikke vurdert relevansen og egnetheten av hver applikasjon. Det viktige er likevel omfanget og mangfoldet av de digitale løsningene som er under utvikling. McKinsey & Company 11

13 FIGUR 4 Eksempel på nye tilbud basert på tilgang til og bruk av digitale verktøy Behov for spesialistkompetanse, behandling og oppfølging skiller spesialisthelsetjenesten fra andre sektorer I andre sektorer har nye tilbud basert på tilgang og bruk av digitale data fundamentalt endret publikums atferd, bruk og forventning: Media Kommunikasjon Datagrunnlag for kart-tjenester, bruk og behandling av informasjon Sensordata og brukerdata Eksempel på digitale satsninger 1 Bruk av big data Prosessering og analyse av store datamengder Automatiser tidligere manuelle oppgaver og reduser variabilitet Øk samhandling og reduser behov for samlokalisering Forbli frisk Velg rett behandling Få tilgang til behandling Gi behandling Støtt oppfølgingen av kroniske lidelser 1 En rekke av systeme sikter mot å ivareta flere oppgaver samtidig; Egnethet og kost- nytte er her ikke vurdert 1.1 ETTERPRØVBARHET OG MÅLOPPNÅELSE I IKT Både tidligere og i denne stortingsperiode er de overordnete målene for IKT relativt samstemte og relativt klart definerte. Deres form gjør likevel målene mindre etterprøvbare. Det er vanskelig å knytte tiltakene opp mot målene, og en lav andel av de etterprøvbare har høy måloppnåelse (Figur 5). McKinsey & Company 12

14 FIGUR 5 Funn fra utvalgte rapporter om IKT i spesialisthelsetjenesten Rapport IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren 1 Komparativ analyse av de regionale helseforetakene 2 Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling 3 Utvalgte funn En gjennomgang av måldokumenter for Nasjonal IKT og spesialisthelsetjenesten viser at 35 % (56 av 161) av de undersøkte målsetningene var etterprøvbare, og av disse hadde 9% (5 av 56) høy måloppnåelse Dagens informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp (særlig på tvers av virksomhetsgrenser) og mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring Det er stort samsvar mellom de regionale helseforetakenes behov-/utfordringsbilde og mål- og strategibeskrivelser for IKT I perioden har budsjetterte IKT-kostnader hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 16 % Egenevalueringer tyder på lav gjennomføringsevne og forsinkelser i mange prosjekter; IKT-investeringer i RHFene er preget av tids- og kostnadsoverskridelser Til tross for store likheter med hensyn til behov og mål driver de regionale helseforetakene få felles gjennomføringsprosjekter og har få felles løsninger Fortsatt utstrakt bruk av papir og doble rutiner (elektronisk og papir) Ikke alle tekniske løsninger er ferdig utviklet Det mangler standarder og adresseregister Svakheter ved HODs planlegging, styring og oppfølging av arbeidet med elektronisk meldingsutveksling Virkemiddelbruk fra HOD ikke tilpasset mål, status og utfordringer på området 1 «Utredning av «en innbygger én journal»: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren», September «Utredning av «én innbygger én journal»: Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området», September «Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren», % av målsetningene innen IKT i helsesektoren var ikke etterprøvbare, hvilket gjør det vanskelig å svare på om målsetningen er nådd eller ikke. Av de målsetningene som var etterprøvbare var det kun 9 % som hadde høy måloppnåelse (Figur 6). McKinsey & Company 13

15 FIGUR 6 Antall etterprøvbare målsetninger i gjennomførte IKT-satsninger og deres måloppnåelse Måloppnåelse for IKT-satsning: Nasjonale strategier og strategiplaner for Nasjonal IKT Antall målsetninger Total Ikke etterprøvbare målsetninger Etterprøvbare Lav målsetninger måloppnåelse 16 Middels Høy måloppnåelse måloppnåelse 5 KILDE: «Utredning av «en innbygger én journal»: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren», September 2014, Helsedirektoratet; Strategienes gjennomføringsplaner, Riksrevisjonen 2014; Digi.no McKinsey & Company 14

16 2 Observasjoner 2.1 VEKST I IKT-INVESTERINGENE IKT-investeringene i norske helseforetak har økt fra 586 millioner kroner i 2005 til om lag millioner kroner i Sterkest har økningen vært i perioden 2012 til 2014 (Figur 7). Det er særskilt Helse Nord og Helse Sør-Øst som har drevet veksten mellom 2012 og 2014, med økte investeringer på til sammen 941 millioner kroner. Der har henholdsvis programmene «Felles innføring av kliniske systemer» og «Digital fornying» medført betydelige investeringsløft knyttet til design, utvikling og innføring av nye IKT-løsninger (Figur 8). FIGUR 7 Utvikling i IKT-investeringer innen spesialisthelsetjenesten MNOK Vekst fra et lavt nivå Flere store prosjekt Noe redusert nivå, absolutt og reellt +36% p.a. -3% p.a. +12% p.a. 1,915 2,463 1,970 2,435 2,267 2, ,021 1,060 1,300 1, e 2 15e 3 16e 3 17e e 3 1 Helse Vest: Kontantstrøm til investeringer Helse Vest IKT; Helse Midt: Tall oppgitt fra regionen; Helse Sør-Øst/Nord: Tilgang immaterielle eiendeler 2 Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, Helse- og omsorgsdepartement, St. Prp. 1S, Forslag til stortingsvedtak, , helseforetakenes investeringsplaner Alle tall eks. avskrivinger KILDE: Komparativ analyse av RHFene 2014, Helse og omsorgsdepartementet 2014, Investeringer i Spesialisthelsetjenesten i Norge 2011; RHF'enes årsrapporter Langtidsplanene tilsier en reduksjon i IKT-investeringene i årene som kommer. I intervju med RHF-ene framkommer det derimot at det er mer rimelig å anta en svak reell økning heller enn en reduksjon. Dette skyldes blant annet at Helse Midts Elektronisk Pasientjournal (EPJ)-prosjekt ikke inngår i de beskrevne planene. Her ventes det likevel at mer investeringsmidler vil bli brukt. McKinsey & Company 15

17 FIGUR 8 Regional fordeling av IKT-investeringene hos RHFene MNOK, Helse Nord Helse Vest Helse Midt Helse Sør-Øst IKT-Investeringer 1 hos RHFene 2,463 1, % p.a. 1, , , Kostnader knyttet til å anskaffe, designe, utvikle og innføre nye IKT-løsninger eks. avskrivninger KILDE: Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området 2014 Som eksempel på fordelingen av investeringsmidlene vises i Figur 9 Helse Sør- Østs gjennomførte og gjenstående investeringer i Fornyingsprogrammet. Både kliniske systemer og infrastruktur har store gjenstående investeringer. De store investeringene i infrastruktur skyldes dels en viss grad av etterslep innen forvaltning. De store investeringene er imidlertid investeringer i plattformer som er forutsetninger for å realisere de kliniske systemene. Skillet mellom kliniske systemer og infrastruktur er dermed mer regnskapsmessig enn teknologisk motivert. McKinsey & Company 16

18 FIGUR 9 Fordeling av investeringsmidler til Helse Sør-Østs Fornyingsprogram Millioner kroner Påløpt t.o.m Gjenstående Infrastruktur Kliniske systemer Administrativ KILDE: Helse Sør-Øst McKinsey sin rapport fra 2010 viste at norsk spesialisthelsetjeneste lå ekstraordinært lavt i IKT-investeringer som andel av inntektene. Andelen var på 1,5 %, langt under andelen i sektorer med tilsvarende struktur, kompetanse- og teknologinivå. Med opptrappingen av IKT-investeringene fra 2010 til 2015 er andelen bragt opp mot et nivå svarende til virksomheter med mer likeartet struktur, kompetanse- og teknologinivå (Figur 9). McKinsey & Company 17

19 FIGUR 10 IKT-utgifter som andel av totale inntekter %, 2013 Programvareutvikling og nett-tjenester 8.1 Bank og finans 6.6 Utdanning 4.7 Media og underholdning Konsulenttjenester Telekommunikasjon 4.1 Helsetjenester 3.9 Forsikring 3.4 Farmasi, biovitenskap og medisinske produkter 3.3 Transport 2.8 Infrastruktur 2.8 Elektronikk og elektrisk utstyr 2.3 Forbruksvarer 2.0 Industriell produksjon 1.7 Detaljhandel og grossister 1.5 Mat- og drikkevareproduksjon 1.3 Kjemikalier 1.1 Bygg og anlegg, materialer og naturressurser 1.0 Energi 1.0 RHFene RHFene 2013 RHFene KILDE: Gartner IT Key Metrics Data Summary Report 2013 Økningen i IKT-investeringene gjør også at Norge i 2014 lå på internasjonalt nivå av IKT-utgifter innen helse per innbygger (Figur 10). Dersom det justeres for norsk kostnadsnivå, bruker imidlertid spesialisthelsetjenesten i Norge mindre på IKT enn sammenlignbare land. McKinsey & Company 18

20 FIGUR 11 IKT-utgifter i spesialisthelsetjenesten i 2013 og estimert for 2018 Finland Storbritannia USA Sverige Danmark Canada Nederland Tyskland Tsjekkia Belgia Norge Østerrike New Zealand Frankrike Sveits Irland Australia Ungarn Spania Japan IKT-utgifter i spesialisthelsetjenesten 3 i 2013 USD per innbygger, kjøpekraftsjustert IKT-utgifter i spesialisthelsetjenesten 3 i 2018, USD per innbygger, kjøpekraftsjustert Vekst % Kjøpekraftsjustert basert på OECDs kjøpekraftspariteter for helsesektoren. IKT-utgifter i SPHT inkluderer utgifter til utvikling, drift og service, HW, SW og telekommunikasjon 2 Basert på Eurostats statistikk på gjennomsnittlig årslønn i helsesektoren for Basert på Gartners definisjon av sykehus, og inkluderer offentlige og private medisinske og kirurgiske sykehus, universitetssykehus, psykiatriske sykehus, sykehus for barn, sykehus for rusmisbruk, andre spesialistsykehus, legevakt og akuttmottak, samt gamlehjem. Tall for 2018 er estimater KILDE: Gartner Enterprise IT Spending by Vertical Industry Market 2014, OECD, Eurostat, McKinsey-analyse Innen en del statistikkområder er de sist tilgjengelige dataene fortsatt fra Som vist i Figur 6 er investeringene i norsk spesialisthelsetjeneste siden da økt med vel 80 %. Figurene 11 til 14 er likevel inkludert i rapporten idet de viser noe av etterslepet innen IKT innen norsk spesialisthelsetjeneste. Figur 12 viser en påviselig, men relativt svak sammenheng mellom totale helseutgifter og helse-ikt-utgifter i OECD. Før opptrappingen IKT lå Norge under andre nordiske land i IKT-satsning innen spesialisthelsetjenesten per innbygger. McKinsey & Company 19

21 FIGUR 12 IKT-utgifter og totale utgifter i helsesektoren for OECD Trendlinje IKT-utgifter i spesialisthelsetjenesten 2 i 2012 USD per innbygger ,000 2,000 3,000 Finland Danmark Sverige Tyskland Belgia Tsjekkia Østerrike Ungarn Spania Norge Frankrike Sveits Polen Hellas Mexico 4,000 5,000 6,000 7,000 USA 8,000 R 2 = ,000 Totale utgifter i helsesektoren i USD per innbygger, 3 1 Kjøpekraftsjustert basert på OECDs komparative prisnivåer. IKT-utgifter i SPHT, utgifter til utvikling, drift og service, HW, SW og telekommunikasjon 2 Basert på Gartners definisjon av sykehus, og inkluderer offentlige og private medisinske og kirurgiske sykehus, universitetssykehus, psykiatriske sykehus, sykehus for barn, sykehus for rusmisbruk, andre spesialistsykehus, legevakt og akuttmottak, samt gamlehjem. 3 Kjøpekraftsjustert basert på OECDs kjøpekraftspariteter for helsesektoren 4 Ekskluderer pleie og omsorg grunnet store variasjoner i hva som inkluderes under denne posten på tvers av landene inkludert i OECDs statistikk KILDE: Gartner 2014, OECD, McKinsey-analyse 2.2 EFFEKT AV IKT-INVESTERINGER Effektene av underinvesteringer innen IKT kan sees i resultatene. For det første scorer Norge lavere enn de andre nordiske landene på Europakommisjonens helseindeks. For det andre har legenes andel av pasientrettet tid falt de siste 20 årene, og IKT oppgis i intervjuer som en årsak. En undersøkelse av IKT-støtte til pasientforløp mer spesifikt påviser at Norge scorer noe over en middels score i forhold til det som en spesifikk gjennomgang definerer som internasjonal beste praksis. Europakommisjonens helseindeks Europakommisjonen gjorde i 2012 en vurdering av europeiske lands satsning innen e-helse. Undersøkelsen målte helseforetak på to dimensjoner: 1) Tilgjengelighet på data for eksempel muligheter til å lese og skrive i elektroniske pasientjournaler (EPJ) og til å bruke EPJ til beslutningsstøtte, og 2) Distribusjon av e-helse for eksempel hvor god bredbåndstilknytning det er på sykehusene og om det finnes tilfredsstillende applikasjoner. McKinsey & Company 20

22 Norge scorer lavere på Europakommisjonens indekser for e-helse i akuttsykehus enn de andre nordiske landene (Figur 13). Dette skyldes primært en lav score innenfor sikkerhet og telehelse (Figur 14). Den høye scoren på infrastruktur er delvis et resultat av stor bredbåndsutbredelse og gode nettverk på sykehus og ikke nødvendigvis av en satsning spesifikt på e-helse. FIGUR 13 Score på Europakommisjonens undersøkelse om ehelse Score på tilgjengelighet og bruk av ehelse i 2012 Sammensatt total score, skala ,70 Scorer bedre enn Norge på begge dimensjoner Scorer bedre enn Norge på en dimensjon Scorer ikke bedre enn Norge R 2 = ,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 Hellas Polen Spania Portugal Ungarn Frankrike Tsjekkia Tyskland Italia Irland Finland Nederland Sverige Norge Danmark Østerrike Belgia Storbritannia 0 0 0,30 0,35 0,40 0,45 0,50 0,55 0,60 0,65 0,70 Score på distribusjon av ehelse i 2012 Sammensatt total score, skala Basert på intervjuer ved 1653 akuttsykehus i Europa. Akuttsykehus defineres som sykehus som hovedsakelig behandler pasienter som er i umiddelbart behov for helsetjenester. Merk liten utvalgsstørrelse for Norge (n = 5) KILDE: Europakommisjonens European Hospital Survey 2013 McKinsey & Company 21

IKT i spesialisthelsetjenesten investeringer og styring

IKT i spesialisthelsetjenesten investeringer og styring IKT i spesialisthelsetjenesten investeringer og styring HEALTHWORLD KONFIDENSIELT OG RETTIGHETSBESKYTTET Enhver bruk av dette materialet uten særskilt samtykke fra McKinsey & Company er strengt forbudt

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge

Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge Tilstrekkelige investeringer har vist seg å være en utfordring innenfor dagens regime for finansiering av spesialisthelsetjenesten i Norge. Manglende investeringer

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring

Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring - Helse Nord og styringssystemer Erik Slørdal Skjemstad rådgiver analyse Erik Slørdal Skjemstad Siviløkonom med spesialisering i finansiering og investering

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 SAK NR 013-2014 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2015-2018. PLANFORUTSETNINGER Forslag til vedtak: 1. Vedtatte mål for perioden 2014-2017

Detaljer

Hva må til og hvem tar ansvaret for å oppfylle målene i nasjonale strategier (nasjonale styringskrav)??

Hva må til og hvem tar ansvaret for å oppfylle målene i nasjonale strategier (nasjonale styringskrav)?? Hva må til og hvem tar ansvaret for å oppfylle målene i nasjonale strategier (nasjonale styringskrav)?? 139 styringskrav ett av dem: Helse Midt-Norge skal sikre at alle helseforetak skal kunne motta elektronisk

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Norsk reform för effektivare samverkan

Norsk reform för effektivare samverkan Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Innst. S. nr. 291. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2007 2008)

Innst. S. nr. 291. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2007 2008) Innst. S. nr. 291 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:7 (2007 2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Notat. Tilkobling til Helsenettet Nasjonal Helseportal. Integrasjon mellom EPJ og Norsk Elektronisk Meldingsutveksling

Notat. Tilkobling til Helsenettet Nasjonal Helseportal. Integrasjon mellom EPJ og Norsk Elektronisk Meldingsutveksling IKT-SATSNING I HELSE MIDT-NORGE Notat Til : Styret for Helse Midt-Norge RHF Saksbeh. : Bård Helge Hofstad Prosjektleder IKT-strategi Dato : 14.3.2012 Helse Midt-Norge Grunnlag for IKT-strategiprosess Helse

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Samhandlingsreform med eller uten IKT? Samhandlingsreform med eller uten IKT? Hvilke rolle vil IKT få i gjennomføring av samhandlingsreformen? Hvordan kan vi gå frem for å lykkes? HelsIT 2010 Professor Anders Grimsmo, NTNU 1 Om IKT: «IKT er

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 53/13 IKT-strategi Helse Midt-Norge Del II, Handlingsplan Saksbehandler Bård Helge Hofstad og Jan Eirik Thoresen Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe 2012/561 Dato

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?»

«Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?» «Møtet mellom lege og pasient. IKT støtte hvor vil vi?» ehelse 2015 Kjartan Olafsson leder av legeforeningens IT-utvalg, Den norske legeforening Kjartan Olafsson 22.04.2015 Side 2 Kjartan Olafsson 22.04.2015

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? 1 Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? Bakgrunn Nasjonal IKT har siden høsten 2010 investert i kompetansebygging innen virksomhetsarkitektur, (Enterprise

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig?

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Betraktninger rundt styring og organisering av nasjonale IT prosjekter i Helsesektoren ehelse 2015

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med? Steinar.pedersen@telemedicineconsult.com

Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med? Steinar.pedersen@telemedicineconsult.com Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med? Steinar.pedersen@telemedicineconsult.com TTC Offentlige helsetjenesten Førde kommune Valdres NST Setesdal regionråd Fylkestannlegen i Troms Vestregionen

Detaljer

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/439 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer i forbindelse

Detaljer

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området Dette memo opsummerer de fem hovedfunn som projektgruppen har identifisert i forbindelse med forprosjektet Utredning av

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer