Redusert helserisiko ved bruk av plantevernmidler

Transkript

1 Informasjons- og kursmateriale Redusert helserisiko ved bruk av plantevernmidler Et samarbeidsprosjekt mellom Statens landbrukstilsyn og Landbrukshelsen Juni

2 INNHOLD GENERELL DEL HVOR KOMMER VI I KONTAKT MED PLANTEVERNMIDLER? FOREBYGGENDE TILTAK PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV SPRØYTEARBEIDET - VIKTIGE TILTAK GÅ GJENNOM INFORMASJON OM PLANTEVERNMIDLENE OG DERES HELSE- OG MILJØRISIKO SJEKK HÅNDTERINGSFRISTEN KONTROLL AV ÅKERSPRØYTA FØRING AV SPRØYTEJOURNAL BESKYTTELSE OG VERNEUTSTYR OPPTAK GJENNOM HUDEN OPPTAK VED INNÅNDING OPPTAK GJENNOM MUNN OG FORDØYELSESSYSTEM RISIKO FOR VARIGE SKADER VED BRUK AV PLANTEVERNMIDLER SPESIELL DEL VEKSTHUS SPRØYTING I VEKSTHUS UTLUFTING BRUK HANSKER, FORKLE OG UNDERARMSBESKYTTERE PÅVIRKNING PÅ FORPLANTNINGSEVNE OG FOSTER ARBEIDSGIVERS PLIKT FRILANDSPRODUKSJONER OG SKOG FRILANDSPRODUKSJONER POTETER, GRØNNSAKER OG JORDBÆR FRUKT, BÆR OG PRYDBUSKER PLANTESKOLER SKOG FAMILIE OG NÆRE OMGIVELSER LITTERATUR ADRESSER

3 Informasjons- og kursmateriale Generell del 3

4 1. HVOR KOMMER VI I KONTAKT MED PLANTEVERNMIDLER? Det er ikke kun under sprøyting man kommer i kontakt med plantevernmidler. Også i en rekke andre situasjoner er det mulig å bli eksponert. (lysark 3) Kontakt skjer: Ved tilvirking og produksjon av plantevernmidler. Ved utblanding. Under utblanding befinner stoffene seg i konsentrert form og helserisikoen ved innånding eller søl på huden er spesielt stor. All forskning har vist at den største eksponeringsrisikoen som regel skjer ved tilmåling, blanding og fylling. Ved spredning. Risikoen for påvirkning varierer fra situasjon til situasjon. Ved påføring av plantevernmidler ved dypping eller vanning vil faren for hudkontakt være størst. Ved tilføring via forskjellige sprøytemetoder er både hudkontakt og innånding aktuelt. Ved spredning av granulater som støver og etter gassing i veksthus, er innånding av støv og tåke den største eksponeringsrisikoen. Ved beising av frø, potet og setteløk. Ved arbeid i sprøytet område. Ved håndtering av planter som er behandlet med plantevernmidler. Ved passivt opphold i sprøytet område. Dette gjelder for eksempel barn og familie, samt dyr som ferdes i et behandlet område (jf. aktiv og passiv røyking). (lysark 4) Ved rengjøring av sprøyteutstyr, arbeidsklær og verneutstyr. Når tilsølte arbeidsklær tas med hjem for å vaskes, er det fare for at også familiemedlemmer kan bli utsatt for plantevernmidler. Håndter og oppbevar tilsølte klær med forsiktighet. Eksempel: Fra asbestindustrien har vi eksempel på at ektefeller utviklet kreft fordi de vasket arbeidsklær brukt i industrien. Ved håndtering av dårlig rengjort emballasje. Ved mottak av spesialavfall. Ved reparasjoner på dårlig rengjort utstyr. Som ved reparasjoner av for eksempel traktor, sprøyte med mer. Ved senere bruk av traktor etc. som er brukt til sprøyting, men for dårlig rengjort. Ved uhell som skyldes feil oppbevaring av plantevernmidler. Vanligvis forgiftningsulykker hvor barn er involvert. Ved inntak av mat som inneholder rester av plantevernmidler. 4

5 2. FOREBYGGENDE TILTAK Mye av det som kan gjøres for å redusere faren for å få sprøytemiddel på seg, er gratis og enkelt. Verneutstyr er noe som kommer i tillegg. 2.1 Planlegging og gjennomføring av sprøytearbeidet - viktige tiltak (lysark 5) Enkle, forebyggende tiltak er den beste måten å sikre at verken en selv eller andre blir utsatt for helseskader ved bruk av plantevernmidler. God planlegging av arbeidet kan forebygge farlige eller uheldige arbeidssituasjoner. Her følger noen av de viktigste tiltakene: Vurder hvor stort behovet for å sprøyte er. Velg stoffer med så lav helse-, og miljørisiko som mulig (laveste avgiftsklasse/laveste giftighet). Studer etiketten og følg de anvisninger som er gitt der. Sørg alltid for å få med et HMS - datablad fra forhandleren og les dette nøye. Bruk det verneutstyret som er anbefalt på etiketten eller i HMS-databladet. Se an værforholdene. Unngå å sprøyte når det er mye vind. Planlegg kjøremønsteret. Ved bruk av åkersprøyte er det en fordel å ha lange sprøytedrag framfor korte med mye snuing. Sørg for at sprøyta har dryppvern, er kontrollert og riktig innstilt. Kjør med halvmaske og ha hytta åpen under sprøytearbeidet. Kullfilter på luftinntaket i traktorhytta vil redusere eksponeringen. Skift dette regelmessig, minimum før hver sesong, og vask hytta innvendig. (lysark 6) Ha med rent vann. Slik at det er mulig å vaske hender, dyser og lignende. Vask alltid hendene etter kontakt med plantevernmidler. Dette gjelder særlig før spising og røyking. Sørg for at det finnes egnet spiserom for dem som driver med sprøyting eller arbeider med sprøytet materiale. Overhold behandlings- og håndteringsfristene. Unngå å forurense brønner og vassdrag. Oppbevar plantevernmidler etter forskriften og alltid utenfor barns rekkevidde. Dette gjelder også ved tillaging og blanding. (lysark 7) Vask sprøyteutstyret grundig etter bruk Tenk arbeidsmiljø og eksponeringsrisiko når du kjøper nytt sprøyteutstyr. Eksempelvis kjemikaliepåfyller, toppbetjent bunnplugg, enkel høyderegulering av bom, fargekodede dyser og bajonettfatning, rett dysestørrelse, dryppvern, rentvannstank, skylledyse, skylletank, fottrinn, fjernbetjening/ komfort, selvrensende filter, korrekt filterstørrelse, god omrøring, godt manometer, god bomdemping/-oppheng/-bredde. 5

6 Vurder ekstratiltak der det er stor avdriftsrisiko/belastning av arbeidsmiljøet. Eksempelvis luftassistert sprøyte, lavdriftdyser, redusert bomhøyde, redusert trykk, større dråper, anskaff vindmåler, sprøyt ved gunstig tidspunkt, gunstig kjørehastighet med mer. Kontroller sprøyteutstyret regelmessig. Da forebygger du at det oppstår tiltettinger, feildoseringer, lekkasjer og dårlig arbeidsmiljø. Funksjonstest sprøyteutstyret og bruk sjekkliste eller tilsvarende kontroll med rent vann foran hver sesong. (lysark 8) 2.2 Gå gjennom informasjon om plantevernmidlene og deres helse- og miljørisiko HMS-datablad Et HMS-datablad er et informasjonsark for kjemikalier som er helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfarlige. Arket skal inneholde 16 punkter med informasjon om produktet, og det skal være skrevet på norsk. De viktigste punktene med hensyn til helsefare er punkt 11 (helsefare) og punkt 8 (vernetiltak). Opplysningene her utdyper ofte de opplysningene som er gitt på etiketten for det aktuelle midlet. Under vernetiltak skal det for eksempel alltid være angitt hvilket materiale som skal benyttes i vernehanskene, eller hvilken type filter som skal benyttes i åndedrettsvernet. I tillegg skal HMS-databladet ha opplysninger som ikke finnes på etiketten, blant annet opplysninger om førstehjelp, tiltak ved utilsiktet utslipp med mer. Et HMS-datablad vil også inneholde nyttig informasjon til helsepersonell dersom for eksempel en forgiftningsulykke skulle inntreffe. Det er de som produserer, importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk som har ansvaret for å utarbeide HMS-datablad. Forhandlerne av plantevernmidler skal sende med HMS-datablad ved førstegangs levering av midlet. Dersom man ikke mottar HMS-datablad på forespørsel, bør tilsynsetatene kontaktes. Arbeidsgivere skal ha HMS-databladene ordnet i et eget kartotek. Ansatte skal ha tilgang til kartoteket og de skal gis opplæring i bruken av det. Det må sikres at de ansatte kjenner innholdet i et HMS-datablad og at de blir i stand til å finne de opplysningene de trenger. I tillegg skal de aktuelle HMS-arkene til de stoffene det arbeides med eller er i kontakt med, være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted, også i feltet. Etiketten For fullstendig informasjon er det viktig å lese etiketten som står på emballasjen til det aktuelle plantevernmidlet. Etikettene inneholder tilleggsopplysninger som ikke kommer fram i et HMS-datablad. Dette gjelder informasjon om dosering, bruksområde og behandlingsfristen. Det er avgjørende for helsen at disse opplysningene leses nøye og blir fulgt, blant annet for å unngå rester i kulturene. Etiketten godkjennes av Landbrukstilsynet. 2.3 Sjekk håndteringsfristen Håndteringsfristen beskytter arbeidere som utfører manuelt arbeid i felt behandlet med plantevernmidler som i veksthus, frukthager, parker, golfbaner, skogplanteskoler eller en åkerkultur. Fristen betyr at det må gå et gitt tidsrom etter sprøyting før man igjen kan ferdes i 6

7 behandlet areal eller håndtere behandlede plantedeler. Hvis det er nødvendig å gå inn på feltet tidligere, må egnet verneutstyr brukes. Ved gjennomgang av toksikologiske data vurderer Statens landbrukstilsyn om det er nødvendig med en slik håndteringsfrist, også kalt Restricted Entry Interval (REI) etter modell fra Environmental Protection Agency (EPA) i USA. Fristen vurderes individuelt for det enkelte plantevernmiddel. Som en veiledning kan en bruke EPAs grenseverdier: - 48 timer for plantevernmidler med høy giftighet ved hudopptak og/eller som kan gi alvorlig øyeskade timer for plantevernmidler med moderat giftighet ved hudopptak (under 2000 mg/kg) og/eller øyeirritasjon som vedvarer i 7 døgn. Andre momenter som inhalasjonsfare og kontaktallergi vurderes også sammen med nedbrytningstiden for plantevernmidlet og eventuelle restnivåer på plantene. Det er vanskelig å sette generelle behandlingsfrister for flere kulturer under ett. Tilgjengelighet/eksponering for plantevernmidlet ved håndtering av behandlet kultur avhenger både av type middel, spredemetode, type håndtering og det enkelte planteslag. Håndteringsfristene blir derfor grove anslag. Håndtering av én kultur behandlet med samme plantevernmiddel og med samme konsentrasjon som en annen kultur, kan derfor gi ulik eksponering for dem som behandler plantene. Følg håndteringsfristen som står på etiketten og bruk sunn fornuft i forhold til merkingen på preparatet og eksponeringen du vil bli utsatt for ved håndtering. 2.4 Kontroll av åkersprøyta Over 90% av forbruket av plantevernmidler spres ved hjelp av åkersprøyta. Flere undersøkelser har vist at sprøyteutstyret i Norge er i dårlig stand. Dette skyldes både mangelfullt vedlikehold og feil innstilling og bruk. Med dårlig utstyr blir sprøytinga unøyaktig og resultatet dårligere. Helsefaren øker også med dårlig og feil bruk av utstyr. En god sprøyte som brukes rett, kan utføre bedre sprøytearbeid ved redusert dose; 25% reduksjon er ikke uvanlig. Dette forutsetter at sprøyta er nøye kontrollert. Redusert dose betyr også redusert eksponering for plantevernmidler og er altså av betydning for helsa. God kontroll av åkersprøyta kan derfor gi både økonomiske og helsemessige effekter. Praktiske råd for egenkontroll: Sørg for at sprøyta gir den ønskede væskemengden: 1. Bestem deg for hvilken væskemengde i liter per dekar du ønsker å bruke 2. Velg rett dyse og arbeidstrykk 3. Sjekk væskekapasiteten til dysene 4. Velg og kontroller kjørehastigheten 5. Foreta etterkontroll væskemengde i liter per dekar 6. Sluttmerknader noter innstilling og bruk til neste år. Obligatorisk funksjonstest Dårlig væskefordeling kan du ikke se med det blotte øyet, dette må måles ved en funksjonstest. I dag er slike tester obligatoriske og skal gjennomføres hvert 5 år. Det betyr at sprøyta må oppfylle kravene til registreringsmerket. Alt fra pumpe til manometer blir grundig sjekket ved en funksjonstest, spesielt dysene og spredebommen. En slik test er en grundigere 7

8 kontroll enn det du selv kan gjøre. Eier/bruker er ansvarlig for at utstyret blir funksjonstestet og at det har registreringsmerke. 2.5 Føring av sprøytejournal Det skal føres sprøytejournal for all yrkesmessig bruk av plantevernmidler. Journalen skal inneholde opplysninger om på hvilket skifte og i hvilken kultur det sprøytes, skadegjører, preparat, dosering og tidspunkt for sprøyting. Notatene skal kunne vises fram ved forespørsel fra myndighetene. 3. BESKYTTELSE OG VERNEUTSTYR (lysark 9) Vanligvis er vi avhengige av å bruke noe personlig verneutstyr i tillegg til andre forholdsregler for å kunne utføre arbeidet med rimelig sikkerhet. Det er helt avgjørende at man bruker riktig verneutstyr. Feil materiale i hanskene eller feil filter i åndedrettsvernet kan medføre større fare enn om man ikke benyttet verneutstyr i det hele tatt. Feil bruk av verneutstyr kan gi falsk trygghet! Les alltid etikett og HMS-datablad for å finne ut hva slags verneutstyr som skal brukes. Alt verneutstyr produsert etter skal ha et CE-merke. Dette viser at utstyret er godkjent som verneutstyr. I tillegg er det viktig å vite hva utstyret er godkjent for. Et filter kan for eksempel være godkjent enten for støv eller gass (se punkt 3.2). Det skal derfor alltid følge en norsk brukerveiledning med utstyret. (lysark 10) Det er tre måter vi kan få i oss plantevernmidler på: Gjennom huden Ved innånding Gjennom munn og fordøyelsessystem Nedenfor blir hver av opptaksveiene gjennomgått og vernetiltak foreslått. 3.1 Opptak gjennom huden (lysark 11) Huden er ikke en tett hinne og mange stoffer tas derfor lett opp denne veien. De fleste kjenner til plaster av forskjellig slag som for eksempel nikotinplaster eller nitroglyserinplaster som brukes for å tilføre kroppen disse stoffene. På samme måte kan huden ta opp plantevernmidler. Unngå hudkontakt Noen plantevernmidler tas lett opp gjennom huden. Husk derfor å beskytte huden med hansker og passende klær. Bruk av ansiktsskjerm eller vernebriller er viktig for å beskytte mot 8

9 sprut ved blanding av midler og fylling av sprøyte. Måle-/blande-/fylle-fasen er verst med hensyn til søl, fordi midlet er så konsentrert på dette stadiet. Ved vanlig åkersprøyting er det oftest tilstrekkelig å benytte en væsketett korttidsdress. Husk å ta med hansker dersom du må justere sprøyta underveis. Det er viktig at du har med rent vann for øyeblikkelig vask dersom du kommer i direkte kontakt med plantevernmidler. Bruk gjerne såpe i tillegg (såpedispenser). Skyll eller vask hendene også etter at du har tatt av deg hanskene. Det er nemlig lett å få på seg rester av plantevernmidler når man tar av seg hansker. Dersom du går gjennom en nysprøytet kultur, arbeider i sprøytetåke eller rengjør utstyr, bør regndress benyttes. Bytt alltid arbeidsklær dersom disse er tilsølt med plantevernmidler. Arbeidsklær som ikke er vasket må oppbevares atskilt fra andre klær. Når du tar tilsølte klær med hjem for vasking, er det også fare for at familiemedlemmer utsettes for plantevernmidlene. Generelt bør du alltid dekke til bar hud når du er utsatt for plantevernmidler. Kle deg etter jobben når du sprøyter, ikke etter været! Eksempel: En mann sprøytet i skogen med ryggsprøyte med et plantevernmiddel merket Meget giftig. Det regnet, og han hadde på seg regnjakke og sydvest. En lekkasje i ryggsprøyta gjorde at plantevernmiddelet kom til å renne nedover nakken og ryggen hans. På grunn av regnværet merket han ikke denne lekkasjen før det var for sent. Mannen omkom på grunn av opptak av plantevernmidlet gjennom huden. Hudopptaket ble for stort. Utstyret var ikke godt nok sjekket på forhånd. Bruk riktig type hansker Det er vesensforskjell i gjennomtrengeligheten for de ulike materialene som hansker lages av. Som hovedregel bør du ikke bruke engangshansker. Disse er for tynne. For beskyttelse mot plantevernmidler anbefales vanligvis heller ikke hansker av naturgummi (oppvask- og lateks hansker). Skinnhansker gir også dårlig beskyttelse mot stoffer i plantevernmidler. For plantevernmidler anbefaler man generelt hansker av PVC (polyvinylklorid) eller neopren (polykloropren) framfor for eksempel naturgummi (lateks). Flerlagshansker kan også beskytte godt. Visse typer av disse har et ventilerende innertrekk som gjør dem mer behagelige å bruke. Engangshansker av PVC, og in noen tilfeller nitril, vil derfor kunne gi tilstrekkelig beskyttelse ved kortvarige arbeidsoperasjoner. Man bør også bruke denne typen engangshansker inne i skinnhansker som brukes ved høsting og annet stell. Vask hendene før du tar på hanskene. Etter bruk vaskes hanskene før de tas av. Ha som rutine å vaske hendene etter at du har tatt av deg hanskene. Du bør også vaske hanskene innvendig. Videre bør du sjekke hanskene for lekkasjer med jevne mellomrom. Dette gjøres ved å holde en hanske ned i rent vann og presse luft ut av den (slik du sjekker sykkelslanger). Er det minste antydning til luftbobler, må hanskene kasseres. Materialet i hanskene svekkes over tid. Skaff deg derfor nye hansker av god kvalitet foran hver sesong. I brukte hansker kan plantevernmidler også komme til å legge seg på innsiden av hansken. Prismessig utgjør anskaffelse av nye hansker en minimal kostnad. Les HMS-databladet for riktig valg av hansker. Unngå sår hud smør hendene Sår og sprukken hud tar vanligvis opp mer av et stoff enn frisk hud. Dersom huden har vært i langvarig kontakt med vann eller det benyttes tette og klamme hansker, kan hudens gjennomtrengelighet for kjemikalier øke 2-3 ganger. En del plantevernmidler er oppløst i 9

10 løsemidler. Løsemidler kan føre til at et stoff tas lettere opp gjennom huden. Pass på å smøre hendene med en god krem for å bevare huden frisk. Frisk hud er mer motstandsdyktig mot kjemikalier. Vern av øyne og ansikt Sjansen for å komme i kontakt med plantevernmidler er særlig stor ved utblanding og fylling. Det er derfor svært aktuelt å bruke ansiktsskjerm ved oppmåling av plantevernmidler. Ha alltid med øyeskylleflaske med rent vann når du arbeider med plantevernmidler, og skyll alltid øynene dersom du skulle være uheldig å få sprut på dem. Dette gjelder selv om midlet ikke er merket med Irriterer øynene eller Alvorlig fare for øyeskade. Enkelte midler avgir giftige gasser eller danner lett små dråper. Her må du i stedet bruke beskyttelsesbriller og åndedrettsvern, se etiketten for spesifikk informasjon. 3.2 Opptak ved innånding (lysark 12) Ved håndtering av plantevernmidler er det viktig å beskytte seg mot gasser, damper, støv og små dråper (aerosoler). Ettersom aerosoler holder seg svevende i luften kan de lett pustes inn og tas opp gjennom lungene. Når du arbeider hardt øker innåndingsvolumet, det vil si at du puster inn mer luft enn under hvile. Arbeider man i forurenset luft, vil man få i seg mer forurensning ved hardt arbeid. Den beste beskyttelsen mot forurensninger i lufta er å bruke et åndedrettsvern med riktig filter. For mange plantevernmidler er det særlig aktuelt å bruke åndedrettsvern ved tillaging av sprøytevæske, fordi den som skal sprøyte da arbeider med midlet i konsentrert form. Åndedrettsvern Fordi vi har ulik ansiktsform og størrelse er det viktig å finne en maske som passer og gir god tetning. Be om å få prøve ulike typer av masker. De færreste ville kjøpe nye sko uten å prøve dem på forhånd. Det er viktig å unngå lekkasjer. En maske som ikke er tett gir ingen beskyttelse! Er det flere som utfører sprøytearbeidet bør hver enkelt ha sin egen maske. De vanligste masketypene er: - halvmasker - helmasker - trykklufttilkoplet (motorassistert) åndedrettsvern Filtrerende halvmasker Disse halvmaskene er masker der selve maskekoppen er filtrerende. De finnes for både støv og gass/damp og gjenkjennes gjerne på sitt papirlignende utseende. Disse maskene er lette å bære, og blir derfor foretrukket av mange. Det er viktig at man bruker riktig type. Et støvfilter kan komme til å fungere som en sniffeklut dersom det brukes feil. Det kan være vanskelig å fastslå om filtrerende halvmasker tetter godt nok i en brukssituasjon. Vær oppmerksom på at maskekoppen vanligvis finnes i forskjellige størrelser (S/M/L) og velg den størrelsen som passer best til ansiktsformen din. Har du skjegg eller skjeggstubber (eller mye rynker) vil ikke maska bli tett, og forurenset luft vil ta den letteste veien inn nemlig langs kanten av masken. Trykklufttilkoplet åndedrettsvern er da et godt alternativ. Denne typen åndedrettsvern har en vifte som blåser lufta gjennom filteret og fører renset luft til ansiktet med et lite overtrykk. Dette er også et godt alternativ for allergikere. I korndyrking 10

11 finnes godkjente filterhjelmer som kan kombineres med skurtresking. Ved å sette inn et filter for bruk av plantevernmidler, fungerer disse bra. Kontroll av maskene For å unngå lekkasjer må man jevnlig kontrollere: - at masken er hel og i orden - at masken har riktig filter - at masken tetter skikkelig hver gang før arbeidet begynner. Du kan kontrollere at masken tetter skikkelig ved å utføre en overtrykks- eller undertrykkstest. Test med overtrykk: - Legg håndflaten over utåndingsventilen og pust forsiktig ut. - Maskekoppen skal bule noe ut og man skal ikke merke lekkasje. Test med undertrykk: - Legg håndflaten eller et stykke papp over det åpne filterområdet og trekk pusten forsiktig. Hold pusten i ca. 10 sekunder. - Det skapes et undertrykk i masken, og masken skal falle litt sammen. Dersom du oppdager lekkasje: - Juster plasseringen av maskekoppen. - Juster de elastiske stroppene. - Gjenta tilpasningstestene til masken tetter ordentlig. Filtre Filtre deles i to hovedgrupper; støvfiltre og filtre mot gasser og damper. (lysark 13) Støvfiltre finnes i tre klasser: P1, P2 og P3. Inndelingen sier noe om hvor finmasket filteret er. Vanligvis anbefales et P2 filter. Noen støvfiltre er beregnet kun for faste partikler (merket S for Solid ) mens andre også er beregnet til bruk mot væske-aerosoler (merket L for Liquid ). Når det står på etiketten for plantevernmiddelet at du skal bruke støvfilter P2SL, betyr S og L at du skal bruke et støvfilter som egner seg både mot tørt støv og mot væskedråper i lufta. (lysark 14) Filtre mot gasser og damper finnes det mange ulike typer av, alt etter hva de skal beskytte mot. Noen av de vanligste er: type A (med fargekode brun) for organiske gasser og damper for eksempel løsemiddel, type B (med fargekode grå) for uorganiske gasser og damper for eksempel klor og gjødselgassen hydrogensulfid (H 2 S) og type K (med fargekode grønn) for ammoniakk. Gassfiltre deles i tre klasser (1, 2 og 3). Klassene angir brukstiden og hvilken konsentrasjon de kan brukes i. Klasse eller størrelse 1 har minst kapasitet og er lettest. Man bør i mange tilfeller kombinere ulike gassfilter eller sette et støvfilter foran et gassfilter. Det mest vanlige gassfilteret som brukes mot plantevernmidler er et brunt filter (A) kombinert med støvfilter, fordi støvfilteret fanger opp dråper, mens gassfilteret stanser dampen fra løsemidlene. 11

12 Tunge kombinasjonsfilter bør ikke brukes på halvmasker da vekten lett vil føre til gliper mellom hud og maskekopp. I slike situasjoner kan man benytte et motorassistert åndedrettsvern. Brukstiden for et gassfilter vil avhenge av hvor mye forurensning det er i luften, hvor hardt man arbeider og hvordan filteret blir oppbevart. Når gassfilteret ikke er i bruk skal det oppbevares tørt og i lukket beholder. Et gassfilter som ligger åpent i nærheten av plantevernmidler, vil trekke til seg forurensninger og raskt bli oppbrukt. Etabler faste utskiftningsrutiner for filter og rengjør alltid utstyret etter bruk. Det er bedre å skifte filter for ofte enn å risikere gjennomslag av gass. Mange bruker masker med ubrukelige (mettede) gassfiltre, fordi de fleste plantevernmidler ikke har noen karakteristisk lukt og lekkasjer derfor ikke kan luktes. Et mettet gassfilter gjør det heller ikke tyngre å puste i motsetning til et tett støvfilter. Merker du lukt gjennom et gassfilter, er det et tegn på at du har lekkasje eller at filteret er tett. Ved vanlig åkersprøyting må filteret skiftes minimum foran hver sesong. For annet bruk eksempelvis i veksthus og frukthager, bør de skiftes enda oftere. For krafttilførte hjelmer/filtre er luftgjennomstrømningen og dermed belastningen større og filtrenes levetid derfor kortere. Behov for å bruke maske i traktorhytta? Ved vanlig sprøyting i kornåker er det lite behov for å bruke åndedrettsvern. På store, flate fine felt og lav bomføring, eks. ugrassprøyting i korn, og stabil og liten vind, er risikoen for åndedrettsbelastning minimal. Dersom det derimot brukes høyt trykk, eksempelvis ved sprøyting i potetåker og i tillegg høy bomføring (høyt ris på over 1 meter + 40 cm) og bundet kjøremønster, kan det være risiko for at små dråper driver inn i hytta. Dette gjelder spesielt ved bruk av tåkesprøyte, der det sprøytes opp i lufta med enda mindre dråper. Ved ugunstige vindforhold kan eksponeringen bli enda større. Er traktorhytta 100 % tett, er det ingen fare, men det viser seg i praksis at hytta ofte har små lekkasjer som gjør at det trenger små dråper inn. Videre vil det i en tett hytte ofte bli så varmt at den som kjører enten åpner hytta eller setter i gang ventilasjonsapparatet. De fleste hytter har videre kun støvfiltre som ikke har noen effekt mot plantevernmidler. Enkelte nyere traktorer har aktivt kullfilter, men disse blir lett mettet og ubrukbare (uten at brukerne selv merker det!). Svært mange har også åpen bakluke for å betjene armaturen/ventilene. Da kan risikoen være tilstede for at små dråper kan innåndes. Brukes det derimot et aktivt kullfilter og du har et lite overtrykk i hytta av rein luft, vil disse små dråpene hindres i å trenge inn. Det er foretatt målinger med små lekkasjer inn i hytta, der dråper som først kommer inn, fordamper og det blir igjen små partikler som kan innåndes. I en svært åpen hytte trenger dråpene lett inn, men blåser også lett ut. Det farligste er å kjøre med kun åpen bakluke, slik at hytta blir en "oppsamler" for små dråper. Ser man bort fra sprøyting i kornåker er rådet å ha halvmaske på i hytta mens man sprøyter og heller ha hytta åpen. Da har en også innøvd vanen i å bruke maske, og har erfaring når man virkelig trenger det. Ellers blir ofte rutinene dårlige og man føler seg lite vel de gangene det er svært påkrevet med maske. 12

13 3.3 Opptak gjennom munn og fordøyelsessystem (lysark 15) Opptak gjennom munn og fordøyelseskanal skyldes vanligvis direkte uhell, dårlig hygiene eller rester i matvarer. Spesielt barn kan være utsatt for forgiftningsulykker dersom plantevernmidlene ikke er forsvarlig oppbevart. Husk å rydde vekk og rengjøre utstyr som er brukt under oppmåling og utblanding. Etter kontakt med plantevernmidler er det viktig å vaske hendene før du spiser eller eventuelt røyker. Sørg for at det finnes egnet spiserom for dem som driver med sprøyting eller arbeider med sprøytet materiale. Hell aldri plantevernmidler over på andre, umerkede flasker. Det har hendt at man har drukket av innholdet uten å vite hva som har vært oppi. Eksempel: En skogsarbeider jobbet med ryggsprøyte i skogen. I matpausen satte han flaska med plantevernmidler ved siden av seg. Da han skulle ta en slurk av termosen, tok han feil og drakk plantevernmiddelet i stedet. 4. Risiko for varige skader ved bruk av plantevernmidler (lysark 16) Noen plantevernmidler kan gi skader på organer, allergi, kreft eller fosterskader. Skader på arvestoffet i kjønnscellene kan gi skader på kommende generasjoner. Allergi Enkelte plantevernmidler inneholder stoffer som kan gi allergi. Dette kan være det virksomme stoffet eller et sprede/klebe/fyllstoff (formuleringsstoff). I begge tilfeller skal preparatet være merket og stoffet som gir allergi skal stå på etiketten. Når preparatet er merket for allergi, er det viktig å dekke huden for å unngå kontakt med stoffet. Åndedrettsvern er viktig hvis stoffet kan gi allergi ved innånding. I de situasjonene hvor man håndterer plantene etter sprøyting, må man også beskytte seg (veksthus, planteskoler etc.) Det er også mange andre forhold i arbeidet med planter som kan gi allergi - plantene selv, soppsporer osv. Får man allergi for noe, er det dessverre også lettere å utvikle allergi for andre ting. Er man først blitt allergisk, vil man være det livet ut. Påvirkning av forplantningsevnen Noen få plantevernmidler kan påvirke forplantningsevnen hvis man får i seg stor nok mengde på feil tidspunkt eller over lang tid. Disse plantevernmidlene er merket for dette. Det er viktig å huske at både menns og kvinners fruktbarhet kan påvirkes. Eksempel: En spansk undersøkelse viste at konene til veksthusarbeidere som ikke var nøye med bruk av verneutstyr eller andre hygieniske tiltak, oftere spontanaborterte enn andre grupper kvinner (Parrón et al. 1996). Epidemiologiske undersøkelser i Norge viser også at kvinner i landbruket oftere spontanaborterer, men det er ikke helt klarlagt om dette skyldes plantevernmidler, naturlige gifter fra for eksempel muggsopper i korn eller andre forhold (Kristensen et al., 1997 og 2000). 13

14 Mulighet for fosterskader Et foster er mer sårbart for skader enn voksne fordi alle delene av kroppen skal dannes og utvikles i raskt tempo og fordi det ofte ikke har samme evne til å "avgifte" kroppen som voksne. Plantevernmidler som kan gi skader på foster ved en mengde som moren tåler uten å få forgiftningssymptomer, er merket med fare for fosterskade. Sædproduserende celler og sædceller har ikke samme evne til å reparere arvestoffskader som de andre cellene i kroppen. Disse cellene er derfor ekstra følsomme for stoffer som kan skade genene, for eksempel mange kreftfremkallende stoffer. Også eggcellene er følsomme for noen typer slike skader. Plantevernmidler som kan skade genene er merket med "Kan forårsake arvelige skader". Gravide har krav på å slippe å jobbe med stoffer som er fosterskadelige eller kreftfremkallende. Løsemidler er heller ikke bra for gravide. Kreft Plantevernmidler som kan gi kreft er merket med dette. Kreftfremkallende stoffer har egne merkesetninger som "Kan forårsake kreft" eller "Mulig fare for kreft". Det finnes ikke et eget symbol for kreftfremkallende stoffer. Skader som kan føre til kreft kan oppstå ved doser som ikke gir noen andre symptomer, det vil si at selv om du ikke kjenner deg uvel kan du likevel ha fått i deg nok av det kreftfremkallende stoffet til at du kan komme til å utvikle kreft over tid. Det er derfor særlig viktig å bruke verneutstyr. Om man får kreft er det også veldig vanskelig, nesten umulig, å si hva som er årsaken, ettersom det ofte kan ta år å utvikle sykdommen. De fleste forskere tror nå at miljøet har mer skyld enn arv når man får kreft, med andre ord at sjansen for at du får kreft er mer avhengig av arbeidsmiljøet du har, eller maten du spiser, enn at du har anlegg for det i genene. Noen er kanskje mer følsomme for kreftfremkallende stoffer enn andre, men hvem som er mer følsomme vet man ikke, derfor må alle beskytte seg like mye. Undersøkelser gjort av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har vist at det blant bønder er flere som får visse former for kreft enn i befolkningen for øvrig, dette gjelder blant annet en form for hjernekreft hos barn. Når barn får kreft er det sannsynlig at dette er fordi de har blitt utsatt for noe når de var i mors liv, eller som spedbarn. Det kan da hende at barn av bønder er mer utsatt for visse stoffer enn det resten av befolkningen er hva det skal være vet vi ikke. Det må samtidig sies at den samme undersøkelsen (STAMI) også viste at bønder er generelt friskere, og har mindre sjanser for å få de fleste kreftformer, enn resten av Norges befolkning. Mulighet for kroniske skader i andre organer Nervesystemet: Man har tidligere ment at nerveskader oppstår etter kortvarig og høy eksponering. Det har imidlertid kommet undersøkelser de siste årene som kan tyde på at man også kan få skader på nervesystemet ved langvarig eksponering ved lave doser. Da er det snakk om doser som man ikke merker gir noen symptomer mens man bruker middelet, men som altså gir effekter etter lang tid. Plantevernmidler kan også inneholde en del løsemidler. Løsemidler kan, som kjent, gi skader på nervesystemet ved langvarig eksponering, som sløvhet, tretthet og konsentrasjonsvansker. Eksempel: I den samme spanske undersøkelsen som er nevnt over ble det sett at arbeidere i veksthus oftere hadde depresjoner, hodepine, skjelving og prikking i huden enn befolkningen ellers. Her er det viktig å presisere at de fleste var dårlige til å bruke verneutstyr. 51 % brukte ikke verneutstyr overhodet, under 2 % brukte fullt verneutstyr, og 7 % spiste, drakk eller røykte mens de sprøytet (Parrón et al. 1996). 14

15 Lungene: Undersøkelser har også vist at langvarig eksponering for plantevernmidler, både i veksthus og på friland, kan forårsake skader i lungene som kan bli kroniske. Eksempel: To undersøkelser ble gjort i Kroatia, ett i veksthus og ett på friland. Arbeiderne hadde helt tydelig oftere lungesymptomer enn andre ikke-arbeidere. De vanligste symptomene var hoste, tungpustethet, tetthet i brystet og kronisk bronkitt (Zuskin et al., 1993 og 1997). Immunforsvaret: Det er vanskelig å få noen klare bevis for at plantevernmidler hemmer immunsystemet. Stoffer som hemmer immunsystemet vil føre til økt infeksjonsfare og dette er ikke lett å måle i dyreforsøk. Derfor er det få stoffer vi med sikkerhet kan si påvirker immunforsvaret. Allikevel er det kommet noen rapporter hvor det står at mange plantevernmidler skader immunforsvaret. Faren for slike skader er størst i U-land hvor man fortsatt bruker gamle midler som har mange uheldige egenskaper, og hvor menneskene kanskje også er mer utsatte på grunn av feilernæring og sykdom. Merking for senskader: Plantevernmidler som gir varige skader etter lang tid, merkes med følgende setning "Kan gi alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning". Dette er en samlebetegnelse og bak denne setningen kan det være alt fra fare for lungeskader, til nyreskader til utvikling av grå stær og andre effekter. 15

16 Informasjons- og kursmateriale Spesiell del 16

17 1. VEKSTHUS Ved enkle, kostnadsfrie tiltak kan du redusere mengden plantevernmidler du utsettes for til et minimum. Stikkordet er god planlegging. Eksempler på slike tiltak er valg av gunstig sprøyteretning og korrekt utlufting. Vanligvis er det likevel nødvendig å bruke noe verneutstyr for å forhindre opptak av den mengden plantevernmiddel som man eventuelt får på seg. I veksthus brukes mange ulike former for spredning av plantevernmidler. Metodene er også ulike når det gjelder i hvilken grad de belaster arbeidsmiljøet til den som utfører arbeidet. For enkelte typer utstyr er risikoen minimal, mens den for andre kan være svært belastende til tross for at plantevernmiddelet er det samme. Det er viktig at spredeutstyret fungerer optimalt og at brukerne kontrollerer at mengden væske som blir sprøytet ut er den man tror den er, og at den er i henhold til etiketten. Fra og med 2001 inngår også spredeutstyr for plantevernmidler i veksthus i den obligatoriske ordningen for funksjonstest. Dette betyr at spredeutstyr som brukes må kontrolleres i løpet av en 5-årsperiode. Ordningen er under utarbeiding. 1.1 Sprøyting i veksthus (lysark 18) I veksthus spres plantevernmidler ved tåkeaggregat, røyking eller sprøyting. Dette fører til at rester av plantevernmiddel kan bli liggende på bord, innredning, håndtak, potter og annet i mye lengre tid enn restene finnes i lufta. Gode rutiner for bruk av verneutstyr og merking og låsing av huset, er viktig for å unngå skader. Det er ikke bare stoffenes kjemiske egenskaper som avgjør hvor høy risiko man utsetter seg for, sprøytemetode og planteslag har også stor betydning. Sprøyteretning er eksempel på et tiltak som reduserer faren for eksponering av plantevernmidler. Eksempelvis har undersøkelser vist at eksponeringen ved bruk av ryggtåkesprøyte kan reduseres over 20 ganger dersom man går baklengs i forhold til sprøytedusjen ved bruk av ryggtåkesprøyte, enn om man går framover inn i sprøytedusjen. Bruken av kaldtåkeaggregat har både fordeler og ulemper. Fordelen er at behandlingen skjer uten tilstedeværelse av brukerne. Ulempen, eller det man må være ekstra bevisst på, er at metoden krever at veksthuset luftes svært godt ut etter behandling. Ved bruk av kaldtåkeaggregat dannes det svært små dråper (aerosoler) som er lette å puste inn og som det ikke alltid er like lett å lufte ut. Imidlertid kan de anlegg som nå er i bruk, fjernstyres om kvelden/natten uten at det er personer tilstede. Arbeidsmiljøet under spredefasen er derfor godt. Det er imidlertid viktig at huset låses, merkes og luftes godt og at det går rikelig tid fra avsluttet behandling til personer igjen går inn i huset. Dersom det er mulig bør sprøytingen foretas i slutten av uken. Huset bør stå lukket over helgen. 1.2 Utlufting (lysark 19) For å få et godt arbeidsmiljø i veksthuset er det viktig at det innarbeides gode rutiner for 17

18 utlufting. Det sentrale er at man ved utluftningen får så mye som mulig av stoffet over i gassform (ved å øke temperaturen i veksthuset) og at man lufter minst tre ganger før man går inn i veksthuset etter sprøyting. Da varm luft er lettere enn kald luft, vil varmluften med de giftige gassene raskt sive ut av huset og hurtigere desto kaldere været er ute. Derfor er ventileringstiden svært kort vinterstid uten fare for kuldeskader på plantene (liten åpning). Motsatt må det ventileres over lengre tid sommerstid, men da er heller ikke faren for frostskader til stede. Om man ikke lufter vil stoffkonsentrasjonen være svært avhengig av nedbrytningen av plantevernmiddelet. Nedbrytingen varierer fra stoff til stoff og kan være svært langsom for enkelte plantevernmidler. Temperaturen i veksthuset er en viktig faktor ved utlufting. Etter sprøyting kan man lufte til temperaturen i veksthuset eksempelvis er nede på mellom 15 og 20 C. Det har ingen hensikt å lufte ved temperaturer lavere enn 15 o C fordi enda mer av stoffet da vil kondensere til væske som igjen setter seg på vegger, jord, planter og lignende. Etter utluftning må temperaturen settes opp til maksimal temperatur, eksempelvis rundt 30 C (så mye som ellers vil være maksimalt for kulturen ved vanlig drift) for at mest mulig av stoffet skal gå over i dampform igjen før man lufter ut. Ved siste oppvarming kan dette stå over natten til morgenen etter, hvor man ventilerer godt før man går inn i veksthuset igjen. Det er også et godt prinsipp at temperaturen holdes lav i den perioden folk jobber i veksthuset for å dempe faren for fordampning fra kondensert stoff. I de fleste veksthusanleggene kan utluftingsprosedyrene programmeres etter de temperaturgrenser og ventileringsåpninger som er hensiktsmessige. Utluftingen kan gjerne gå i en slik syklus helt til personer igjen må gå inn i huset. Desto flere ganger huset ventileres, desto mindre blir mengden av plantevernmiddelrester. Ved bruk av kaldtåkeanlegg må huset holdes lukket en periode etter behandling for at midlene skal virke optimalt. På grunn av konsentrasjonen av midlet i luften anbefaler man generelt at det går minst 12 timer etter sprøyting før man går inn i et veksthus. Skulle det likevel være nødvendig å gå inn i drivhuset, må fullt verneutstyr benyttes. Det er da viktig at spesielt åndedrettsvernet tas helt på før du går inn i drivhuset. 1.3 Bruk hansker, forkle og underarmsbeskyttere (lysark 20) Etter tilstrekkelig utlufting skal konsentrasjonen av plantevernmidler har kommet ned på betryggende nivå. Fortsatt kan det likevel være stoff tilstede i kondensert form slik at en ved direkte berøring med planter og jord bør bruke hansker. Bruk riktig type hansker Du bør alltid bruke hansker under arbeid med planter, både for å unngå kontakt med rester av plantevernmidler (inkludert vekstregulerende midler), men også for å unngå berøring med plantesafter. Begge deler kan gi allergier. I veksthus benyttes dessuten sterke syrer og desinfeksjonsmidler som også kan være helsefarlige. Vi anbefaler ikke engangshansker da disse er laget av svært tynt materiale, men det er også en vesensforskjell i gjennomtrengeligheten for ulike materialer. For plantevernmidler anbefaler man generelt hansker av PVC (polyvinylklorid) eller neopren (polykloropren) framfor for eksempel naturgummi (lateks). Flerlagshansker kan også beskytte godt. Engangshansker av PVC eller nitril vil derfor kunne gi en tilstrekkelig beskyttelse ved kortvarige 18

19 arbeidsoperasjoner. Man bør også bruke denne typen engangshansker inne i skinnhansker som brukes ved høsting og annet stell. Skinnhansker alene gir dårlig beskyttelse for gjennomtrengelighet av plantevernmidler. Den tiden det tar før et plantevernmiddel forsvinner fra bladoverflater og innredning kan variere svært mye. Det finnes midler som forsvinner raskt og det finnes midler som blir liggende i stort sett samme mengde i over en uke. Det kan være vanskelig å vurdere hvor lang tid etter sprøyting det er nødvendig å verne seg mot hudkontakt. Ofte har man ikke denne informasjonen, og en mulighet vil da være å lese HMS-databladet under opplysninger om miljøfare. Alle nyere HMS-datablad (etter 1998) skal ha opplysninger om miljøfare. Her skal det finnes opplysninger om middelets nedbrytbarhet og hvor lang tid dette tar i jord. Man vil da få en oppfatning om middelet brytes ned raskt eller langsomt. Ut fra dette kan man gjøre en vurdering av hvor lang tid middelet vil befinne seg på planter, jord og innredning. Finner du ikke opplysninger om nedbrytningstiden verken på etiketten eller i HMSdatabladet, er anbefalingen at du beskytter deg mot hudkontakt i minst en uke etter sprøyting. I tillegg til å beskytte hendene er det ofte også nødvendig å beskytte underarmer og framsiden av kroppen. Et forkle gir en bra beskyttelse for mage og bryst. Huden på magen er tynn og du kommer lett i kontakt med plantevernmidler ved å bære kasser, lene deg mot arbeidsbenker og liknende. Dersom du arbeider med importerte planter, kan det være særlig nødvendig å være forsiktig. Dette fordi disse plantene ofte er behandlet med midler som av helse- og miljømessige årsaker ikke er tillatte i Norge. En del planter, spesielt prydplanter, sprøytes ofte (hver eller annenhver uke). Man må være oppmerksom på at disse plantene kanskje aldri er uten plantevernmiddelrester. Eksempel: I veksthus brukes et vekstregulerende middel med handelsnavn Alar som inneholder det aktive stoffet daminozid. Dette stoffet er klassifisert som kreftfremkallende. Stoffet brukes mest på krysantemum, men er også tatt i bruk på andre potteplanter. Det er innført en restriksjonstid på 24 timer og plantene skal renses minst 2 ganger før de behandles. Undersøkelse gjort i Sverige (1999) viste at daglig inntak økte 100 ganger dersom verneutstyr ikke ble brukt i henhold til reglene, og at eksponeringen ble 37 ganger høyere hvis plantene ikke ble renset 2 ganger. Det ble påvist at de som utførte sprøytearbeidet beskyttet seg med verneutstyr, men at de som arbeidet med plantene manglet informasjon og at kun 50 % fulgte restriksjonstiden på 24 timer. Svært få renset plantene to ganger. Det var flest kvinner og midlertidige arbeidere som ikke hadde fått tilstrekkelig opplæring og informasjon om farene. 1.4 Påvirkning på forplantningsevne og foster (lysark 21) En reproduksjonsskade er en skade som nedsetter menns og kvinners evne til å få friske barn. Mange av de plantevernmidlene som brukes i veksthus kan være skadelige for gravide eller skade evnen til å få barn. Stoff som påvirker forplantningsevnen kan også være skadelig for menn (sæd og testikler). Sædproduserende celler og sædceller/eggceller har ikke samme evne til å reparere arvestoffskader som de andre cellene i kroppen. Disse cellene er derfor ekstra følsomme for stoffer som kan skade genene, for eksempel mange kreftframkallende stoffer. 19

20 Så mye som 65 % av påviste fosterskader har ukjent årsak. Det er grunn til å tro at en del av disse skadene kan skyldes påvirkning av egg- og sædceller. Gravide bør være forsiktige Det er særlig belastende for gravide å arbeide med verneutstyr som maske og tett dress fordi det blir vanskelig å kvitte seg med kroppens varmeproduksjon. Gravide bør derfor ikke utføre sprøytearbeid. For gravide er det særlig viktig å overholde fristen for når en kan gå inn i et sprøytet område, fordi små konsentrasjoner av stoffet kan være igjen i veksthuset i lang tid etter sprøyting. Dette kan være skadelig for gravide, selv om det er relativt ufarlig for ikke-gravide. Gravide kvinner bør ikke arbeide i veksthus som sprøytes jevnlig ettersom mange stoffer forsvinner relativt langsomt og hoper seg opp i veksthus, for eksempel noen organofosfater og soppmidler. Gravide skal ikke arbeide med stoffer som er merket som reproduksjonsskadelige eller stoffer som beviselig er helsefarlige ved opptak gjennom huden. For andre langtidsvirkninger som har med eksponering av plantevernmidler å gjøre, se avsnitt 4 Risiko for varige skader ved bruk av plantevernmidler i den generelle delen. 1.5 Arbeidsgivers plikt Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge hvilke arbeidsoppgaver eller arbeidsplasser som har forplantningsskadelige stoffer. De ansatte skal informeres om disse forholdene ved ansettelse. Dersom det ikke er mulig å fjerne de reproduksjonsskadelige stoffene skal gravide og ammende omplasseres. Dette kan også gjelde menn og ikke gravide kvinner i forplantningsdyktig alder. 20

21 2. FRILANDSPRODUKSJONER OG SKOG 2.1 Frilandsproduksjoner Poteter, grønnsaker og jordbær Det meste av det som står i den generelle delen går på frilandskulturer som også inkluderer poteter, grønnsaker og jordbær. Her har vi derfor bare lagt til litt som er spesielt for noen av disse kulturene. (lysark 22) Grønnsakskulturer skiller seg ut fra andre frilandskulturer ved at de som regel dekker mindre arealer. Dette vil si mindre totalareal med sprøyting, men også sannsynligvis mer snuing, med den ekstra avdriften det medfører. Og siden hver grønnsakskultur som regel utgjør et mindre areal, har hver dyrker muligens flere kulturer samtidig, noe som igjen kan føre til mer sprøyting siden flere kulturer sannsynligvis vil si flere skadegjørere, flere typer preparater som det sprøytes med, og som igjen kan medføre flere påfyllings- og vaskeoperasjoner av sprøytetanken. Alt dette kan føre til mer eksponering og dette er det viktig å være seg bevisst. (lysark 23) Et annet moment som er spesielt for disse kulturene er at sprøyting kan utføres ved sprøytevanning, dvs. "presisjonssprøyting" direkte på bare raden. Dette er en fordel både helsemessig, miljømessig og økonomisk, men en ulempe med det er at det fort kan skje overdosering. En større del av dosen havner på planten, noe som kan føre til for høye rester av plantevernmidler i kulturen, selv om behandlingsfristen er overholdt. Det er derfor veldig viktig å regne ut riktig dose. Dosen som er angitt på etiketten angir dosen pr. dekar, dvs. at hvis radbredden er slik at du halverer sprøytearealet ved å bruke sprøytevanning må du også halvere dosen. Ved sprøyting i radkulturer bør man være spesielt oppmerksom på avdrift fra sprøyta. I potetog grønnsakåkeren er kjøremønsteret gitt, og du må da beskytte deg ekstra godt mot avdrift innover førerplassen. Sprøyting må ikke utføres i sterkere vind enn 5 m/s (lett bris), helst under 3 m/s. Ved sprøyting i potet, og særlig jordbær, skjer ofte sprøytingen med høyere trykk enn i andre kulturer med mindre bladmasse. Sprøyting med høyt trykk fører til at dråpene blir mindre og avdriften blir større. Dette gjelder det å være spesielt oppmerksom på, og det er da enda viktigere å ikke sprøyte ved for sterk vind. Frukt, bær og prydbusker (lysark 24) I vanlige feltkulturer utgjør plantemassen en mer eller mindre tykk flate som enkelt lar seg behandle med vanlig åkersprøyte. I frukthager er målet trær av ulike størrelser som fyller et mer eller mindre tredimensjonalt volum. Avstanden fra dyser og mål blir lang og derfor brukes tåkesprøyter hvor luft bærer væska fram til målet. 21

22 Ryggtåkesprøyting gir dårlig arbeidsmiljø Ryggtåkesprøyter avgir eksos og støy samtidig som de vibrerer. Arbeidet er fysisk tungt. I tillegg utsettes du som bruker lett for små dråper av konsentrert sprøytevæske. Det er derfor viktig å bruke tilstrekkelig verneutstyr, men det gjør ofte arbeidet enda mer fysisk tungt (større pustemotstand og vekt). Prøv derfor å unngå ryggtåkesprøyte. I tillegg blir væskefordelingen i trærne mer ujevn og tilfeldig enn for traktormontert utstyr. Traktormontert tåkesprøyte Tåkesprøyting i frukthager utgjør utvilsomt det mest belastende sprøytearbeidet sammenlignet med sprøyting i andre kulturer, når man tenker på hvordan brukeren utsettes for plantevernmidler. Årsaken til dette er at det ofte er et stort forbruk av plantevernmidler for den enkelte dyrker, hyppige sprøytinger, dårlig avsetning og stor avdrift i det hele tatt for dårlig kontroll over hvor dråpene tar veien. Ofte kan over 80% av sprøytevæska drive bort fra trærne/målet og ikke avsettes. Noe av dette kan lett drive på den som utfører sprøytearbeidet. Allikevel er dette det beste alternativet når det gjelder sprøyting i trær og busker. Lavtrykksprøyte/høytrykksprøyte med sprøytepistol I brattlendte områder som er ufremkommelige med traktor, nyttes ofte sprøytepistol/-rifle og slangetrommel som trekkes ut manuelt fra en traktordrevet sprøyte/tåkesprøyte. Metoden ble særlig mye brukt tidligere. Ved lavtrykksprøyting brukes det ganger mer væske enn under sprøyting med tåkesprøyte. Målinger har vist at arbeidsmiljøet kan være dårlig. Det er spesielt stor risiko for å få sprøytevæske direkte på kroppen. Sprøytekvaliteten blir ujevn, samtidig som det er risiko for avdrift og tap i form av avrenning på bakken. Dette svekker også arbeidsmiljøet. Om mulig bør andre metoder benyttes. Det er viktig med god bekledning som er beskyttende og væsketett. (lysark 25) Tiltak for å bedre arbeidsmiljøet under sprøyting i frukthager Still inn og bruk utstyret rett Når sprøytekvaliteten er god, er også avdriften mindre og arbeidsmiljøet bedre. Det er derfor svært viktig å stille inn og bruke utstyret rett. Pass på følgende: - foreta kontroll med rent vann før sprøytinga starter. Kontroller at væske- og luftbildet er tilpasset størrelsen på trærne. Bruk sjekkliste for å kontrollere at sprøyta fungerer tilfredsstillende og at du sprøyter ut ønsket dosering (se sjekkliste for mer informasjon). - rett væskedusjen/tåka mest mulig mot målet, dysestilling, antall dyser åpne med mer - tilpass sprøyteretning og -vinkel etter trærnes størrelse - hold kort og jevn avstand mellom dyser og trærnes ytterflate - sprøyt om kvelden når det er vindstille, høy luftfuktighet og lav temperatur (eventuelt tidlig om morgenen på Vestlandet) - ikke bruk for finfordelte dråper (avdriftsfare) - unngå unødvendig driftsstans - sprøyt så lange rader som mulig (tenk sprøyterader ved nyetablering) - hopp over en rad eller to ved vending, slik at dråpetåken har lagt seg før du sprøyter naboraden - fest gjerne væskefølsomt papir på traktoren under sprøyting for å få et bilde av hvor stor (helst hvor liten) andel dråper som når fram til traktoren. Bruk tilstrekkelig verneutstyr 22