styrtet engel Basert på romanen av Per Olov Enquist

Transkript

1 styrtet engel Basert på romanen av Per Olov Enquist

2 STYRTET ENGEL Av Per Olov Enquist Oversatt av Kjell Risvik. Scenisk bearbeidelse av Kjersti Horn. Medvirkende: Emil Johnsen, Petronella Barker, Frøydis Armand, Eindride Eidsvold, Nils Bech. Ingrid Margrethe Beier, Sebastian Tjørstad, Kristoffer Rodriguez, Marte Wexelsen Goksøyr. Regi Scenografi og kostymedesign Komponist og lyddesign Koreografi Lysdesign Regiassistent Scenografi og kostymeassistent Maskør Dramaturg Produsent Kjersti Horn Erika Magnusson Erik Hedin Marianne Kjærsund Øyvind Wangensteen Mads Sjøgård Pettersen Ingvild Jervidalo Greta Bremseth Njål Helge Mjøs David Parrish Inspisient: Kine Sørbøe. Scenemester: Stein Ekvang. Lysmester: Petter Steen. Lydproduksjon: Håvard Morsund. Video: Petter Steen. Produksjonansvarlig kostymer: Ingvil E. Toft. Rekvisitør: Eva Hauge. Sufflør: Magne Tobias Ausland. Påkleder: Tove Klausen, Britt Holm. Statistansvarlig: Vanessa Tesorone. Informasjonsansvarlig: Hanne Liseth. Salgsansvarlig: Kari Nordberg Svendsby. Musikk brukt i forestillingen: Kormusikk av Erik Hedin, fremført av Oslo Domkor, dirigent: Terje Kvam, sopransolist: Thale Bergsaune. Orgelmusikk av Erik Hedin, fremført av Kåre Nordstoga. Sailing av Gavin Sutherland, med Rod Stewart og fremført av Nils Bech på scenen. Partita i a-moll, I. Allemande av J.S Bach fremført av Ingrid Margrethe Beier. Forlag: Nordiska ApS urpremiere 4. OKTOBER 2013 Hovedscenen Forestillingen varer ca. 1 time og 25 minutter uten pause. KJÆre publikum! FOR aller første gang styrter det en engel på Nationaltheatret. Og det er vi mektig stolte av. For mens mange av Per Olov Enquists dramaer og romaner er oppført på teatre rundt om i verden, så har aldri noen forsøkt seg på det forunderlige mirakelet Styrtet engel. Det var åpenbart for oss at det var regissør Kjersti Horn som skulle bearbeide og regissere Styrtet engel. Hun har et personlig forhold til romanen, som hun opplevde som et sjokk, og er kjent for å utfordre seg selv og skape teater som en fysisk opplevelse for publikum. Som henne, ønsker vi at teatret kan være et sted der vi kan komme nær det som er vanskelig å prate om. Ikke bare som en tanke, men som kjøtt og blod. For Styrtet engel handler om det vanskelige. Om utenforskap, om å få lov å være til med de indre og ytre skavankene man har. Om å finne en tilgivelse for at man ikke er fullkommen. Per Olov Enquist bruker det avvikende som redskap i sin disseksjon av kjærlighetsbegrepet, vår lengsel etter å bli elsket, og redselen for ikke å være verdig en annens kjærlighet. I Styrtet engel settes kjærligheten under lupen og dissekeres i dens mange former. Vi ser kjærligheten på sitt vakreste, men også hvordan den fremtrer på sitt mest groteske og stridige. Fins det i det hele tatt noen grenser for ondskapen - og for kjærligheten? Når regissør Kjersti Horn gir liv til Styrtet engel på hele nasjonens hovedscene, har hun med seg et sterkt ensemble og statister med et personlig forhold til tematikken. Og med Erika Magnussons rå scenografi og komponist Erik Hedins musikk får publikum en forestilling som både er klar, sterk og ubehagelig. Samt dypt og barmhjertig menneskelig. Vi håper publikum vil oppleve at teatret kan være et rom de kan våge å kjenne på, og dele, de eksistensielle spørsmålene vi alle bærer på hver på vår måte. Velkommen i teatret! Hanne Tømta

3 4 Hovedscenen Styrtet engel

4 6 Hovedscenen Styrtet engel Sebastian Tjørstad Frøydis Armand Anders Paulin Nedstörtad ängel. Jag blev glad när jag hörde att Kjersti Horn ville överföra min lilla roman Nedstörtad ängel till teater, och till Nationalteatret i Oslo. En kärleksroman om ett monster med två huvuden? Den skrevs ju under så egendomliga omständigheter: skrevs mitt under en tioårsperiod på 80-talet när jag inte skrev, och sällan var nykter. Men det fanns några timmar i gryningen när allting var klart och skarpt, som efter ett häftigt regn, och då skrev jag, och då var det mycket speciellt. De timmarna var dock mycket korta, och tog slut; då de tog slut skrev jag inte mer. Alltså blev romanen mycket kort. Den liknade ju heller inte det jag skrivit tidigare, det var något med detta iskalla gryningsljus, och tydligheten, boken hann till sist upp mig och bet mig i nacken. Nedstörtad ängel blev bara på 146 sidor. Jag var ändå barnsligt lycklig över den, och är det än i dag. Sedan blev den översatt till många språk, den var ju så kort och jag tänkte att det var väl en förklaring, men sedan kom det ofta unga människor ute i Europa som sa att Nedstörtad ängel hade de läst och läst om många gånger. Det var nånting med den boken, det var alltid de unga som sa att den var som en ikon för dem, den mer än mina andra böcker, att det alltid var de unga, det var ju lite märkligt. Ibland kallas den för kärleksroman. Eller snarare fyra kärleksromaner, med rötterna hoptvinnade: ibland säger man att den är en roman om ett normalt äktenskap, det är också fint, en roman om ett tvehövdat monsters beroende av kärlek. Man får benämna den hur man vill. Eller om att vara infångad. Hur man vill. Och nu på en teaterscen. Det är klart att jag är spänd. Per Olov Enquist

5 8 Hovedscenen Styrtet engel Mariann Hole Gerd Stahl Eindride Eidsvold Marte Wexelsen Goksøyr

6 10 Hovedscenen Styrtet engel Andrea Bræin Hovig Emil Johnsen

7 12 Hovedscenen Styrtet engel TRØST Få uker før premieren inviterte jeg meg selv hjem til Per Olov Enquist. Av frykt for å kjøre meg vill i de svenske skogbygdene kom jeg en time for tidlig til hans fristed i Värmland. Jeg banket på sommerhusdøra og tilbød meg å luske blant trærne inntil avtalt tid. Kom for all del inn. Vi slo oss ned med kaker, kaffe, bikkjer og hans styrkende sigaretter. - Jeg vil snakke om Engelen, sa jeg. Nå skal den opp på Nationaltheatret. Kjersti Horn. To godt voksne herrer skulle altså tale om monstrøs kjærlighet i en svensk skog. PO Enquist snakker gjerne om denne besynderlige romanen. I dette programheftet skriver han selv om omstendighetene for skrivingen. Det var en tid hvor han drakk intenst. Det var midt på 1980-tallet. Nå har han vært edru i mer enn tjue år. Jeg tror han satt i Paris. - Jeg skrev de få minuttene eller timene om morgenen hvor jeg ikke var dårlig. Derfor formen, at den er så kort. Det var et intenst arbeid. Etterpå kunne jeg lenge sitte og stirre på teksten, nesten som om den fløt omkring. Og så forteller han om hvordan boken er blitt nærmest kultisk. Han mener at den har appell særlig til unge mennesker. Mest typisk er en kvinne omtrent tjueseks år fra Belgia, sier han. Jeg er slett ikke en tjueseks år gammel kvinne fra Belgia, men tilhører likevel dem som har lest romanen flere ganger. Da jeg nå i forbindelse med teateroppsetningen på Nationaltheatret leste den enda en gang, slo det meg hvor utydelig den er. Ja, Enquist er enig i det. Styrtet engel er en voldsom, kraftfull og utydelig tekst om kjærlighet. Flere historier flyter omkring i romanen. Det er ikke fast. Historier med sterke hendelser og sterke følelser er plassert sammen innenfor to permer, det er uklart om og hvordan de henger sammen, men de etterlater et følelsesmessig avtrykk og mange spørsmål. Det utydelige, eller uferdige i utforskningen av menneskelig kjærlighet, får noen av oss i fascinasjon, forundring og uro til stadig å vende tilbake til boken. Jeg leter etter språk for å beskrive den. «Poetisk», prøver jeg meg. En slik betegnelse kan lyde som en klisje. Men ikke her. Det er svært vakkert, ja, poetisk styggvakkert. Viktigere er at ordet poesi stammer fra «å lage». PO Enquists berettelse har en pirrende utydelighet som gjør at jeg arbeider for å fylle i. Dikteren gjør meg til meddikter. I disse høstukene anbefalte jeg den til en av mine pasienter. Hun ble engstelig av min anbefaling, og lurte på om jeg testet henne, hennes intelligens, da det var ting hun ikke fikk tak i. Jeg beroliget etter evne. Romanens grep er på ett vis enkelt. For å utforske det menneskelige, skriver han seg inn i de menneskelige randsonene. Karakterene er fysisk, mentalt eller moralsk deformerte. For å nærme seg den normale kjærligheten, går han til den abnormale kjærligheten. Han bytter om på fortegnene. Minus blir pluss, og pluss blir minus. Han konfronterer oss, og vi blir tvunget til å tenke og kjenne etter. Jeg forstår at det er ting jeg ikke forstår. Men det er ting jeg mer enn aner. Det blir tydelig for meg gjennom Styrtet engel hvor avhengige vi er. I stykket finnes et par. De har vært sammen, men er nå skilt. Men de blir ikke kvitt hverandre. De hater hverandre, men møtes for å elske. Mennesket er kanskje det mest sosiale av alle dyr, i betydningen av å være dømt til avhengighet av omgivelsene for overlevelse og utvikling. Vi kan gjerne snakke om selvstendighet, men det blir fort store ord. PO Enquist gjør det karikert tydelig for oss. Kan vi ikke møtes i kjærlighet, får vi heller møtes i hat. Men møtes må vi. Noen trenger vi. Utenforskap er et ord som er på vei inn i det norske språket. Det er et godt ord om noe alvorlig vondt. Det sterkeste for meg i denne romanen er menigheten av de fysisk deformerte, Pinon og Maria og de mange andre. De er rammet av kroppslig utenforskap. Og de er livredde for ikke å være verd andres kjærlighet. Disse monstrøse er fjernt fra Himmelen. De har blitt dyttet ned, slik Djevelen også er en styrtet engel. De kristne setter Gud i sentrum, mens menigheten av de falne setter dette skadete mennesket i sentrum. De har et skjebnefellesskap i elendigheten. Og dette fellesskapet er en trøstende kjærlighet. Romanen slår an fellesskapets tone. Fordi vi lider sammen, er vi knyttet til hverandre og kan trøste og hjelpe hverandre. Trøst trengs. Styrtet engel er et humanistisk manifest. Og nå blir tekst til teater. Nå skal vi ikke bare lese, men sanse på flere vis. Ord blir til kropper, og de skal opp på en scene. PO Enquist konfronterer oss. Nå skal vi konfronteres på andre vis. Estetikken involverer etikken. Ære være Kjersti Horn og ensemblet. Finn Skårderud er psykiater, professor og forfatter.

8 14 Hovedscenen Styrtet engel Emil Johnsen Sebastian Tjørstad Eindride Eidsvold Marte Wexelsen Goksøyr

9 16 Hovedscenen Styrtet engel SORTERINGS- SAMFUNNET I 1970 skrev Harald Ofstad boken Vår forakt for svakhet. Han hevdet at nazismen står for den autoritære vitens rett til å herske og utnytte andre, og om de sterkestes forakt for de svake. Tankegangen forsvant ikke med Nazi-Tysklands nederlag i Til det er den for grundig forankret i vårt samfunn. Forakten for svakhet er stadig levende blant oss. Rasehygienikere som hevdet at én rase er overlegen en annen, sto på tiltalebenken i Nürnberg i I Man s Future Birthright fra 1958 formulerte den amerikanske medisineren H.J. Muller seg slik: «Selv om det er en menneskerett å få sine skavanker behandlet med alle de midler samfunnet har til rådighet, har ingen rett til å overføre så mange genetiske eller delvis genetiske skavanker at samfunnet får en enda større byrde å bære.» for lobotomien. Lobotomi vil si at man gjør et inngrep i hjernen for å endre pasientens personlighet. Konrad Lorenz, rasehygieniker i Nazi-Tyskland, mottok Nobelprisen i biologi i Han var ikke lenger av den oppfatning at en rase var overlegen en annen, men han var overbevist om at en del av menneskeheten var mer verdt enn de andre og hadde en utvalgt oppgave om å føre menneskeslekten videre. Fostervannsdiagnostikken, tidligere ultralyd og ny kunnskap om kromosomavvik, fører til at stadig flere liv blir tatt av dage gjennom senaborter. Professor i etikk og medisin Jan Helge Solbakk hevder at samfunnet har tatt et langt skritt inn i sorteringssamfunnet og at millioner av helsekroner «misbrukes, ikke til å redde liv, men aktivt til å fjerne liv» (Vårt Land, 3. mars 2011). Marte Wexelsen Goksøyr Eindride Eidsvold Muller var ikke nazist eller rasehygieniker, han var arvehygieniker, han uttalte seg på vegne av menneskeheten. Han mottok Nobelprisen «for sitt banebrytende arbeid i fysiologi og medisin». Tildelingen fant sted samme år som Nürnberg-rettssaken ble gjennomført. Noen mer verdt enn andre. Er så Muller utypisk for etterkrigstidens vitenskapelige helter? Egas Moniz, portugiser og slett ikke rasehygieniker, mottok Nobelprisen i medisin i 1949 for sitt arbeid Hvem skal ekskluderes. Når fostre med Downs syndrom og for eksempel min egen muskelsykdom blir fjernet, vil presset på andre annerledesgrupper øke. Også for foreldre som må argumentere for fosterets rett til liv når helsevesenet orienterer om følgene hvis man bærer frem et foster med skavanker. I Danmark er flere foreldre blitt mobbet fordi de ikke aborterte sine Downs-barn og sparte samfunnet for utgiftene. Sorteringsenergien i Danmark er kommet lenger enn hos oss, men vi nærmer oss.

10 18 Hovedscenen Styrtet engel Selv har jeg tre barn. Min kone og jeg merket at veiledningen ble mer intens for hver graviditet med hensyn til påtrykk om å bruke fostervannsdiagnostikk. Ingen skal påstå at dette ikke har vært krevende. Vekk fra arbeidslivet. Sorteringssamfunn rammer ikke bare fostre, foreldre og barn med funksjonshemning, men også unge funksjonshemmede mennesker med og uten utdannelse. De sorteres ofte vekk fra arbeidslivet. Da jeg som ung mann arbeidet på Gaustad sykehus, oppga jeg ikke at jeg hadde en kronisk sykdom. Den gangen syntes den ikke på meg. Om jeg hadde valgt å være åpen, visste jeg at det hadde vært en gyllen anledning for ledelsen til å bli kvitt en kontroversiell tillitsmann. Da jeg fikk diagnosen året før, fornektet far og mor sannheten. Vi snakket aldri om sykdommen, som ble mer og mer synlig for hvert år. Nå er begge mine foreldre døde. I disse dager leser jeg brev og avisutklipp moren min tok vare på. I et utklipp fra Arbeiderbladet 14. august 1975 er hovedoppslaget: «Alvorlige arvelige sykdommer oppdages tidlig i fosterlivet». Ingressen starter slik: «For en rekke medfødte sykdommer som innebærer store fysiske og mentale defekter, er vi i dag i stand til å påvise defektene hos fosteret så tidlig at abort er mulig.» Blant annet kan blødersykdom og muskelsykdommer oppdages, forteller artikkelen. Jeg kan ikke med sikkerhet påstå hva mor tenkte da hun leste artikkelen. Men kanskje noe slikt som at vitenskapen nå har kommet så langt at man kan fjerne «defektene» og få helt friske barn. Fremskrittet er da at min generasjon kan få fjernet defektene i neste generasjon. Noe å tilføre samfunnet. Mitt problem er at jeg ikke oppfatter meg selv som en som skulle vært ekskludert fra dette samfunnet. Og ikke bare det, jeg oppfatter det ikke som en svakhet ved Norge om det vil eksistere noen med min diagnose i den neste generasjonen. Ja, jeg mener til og med når ikke melankolien tar overhånd at vi kan ha et og annet å tilføre samfunnet. Jeg vil gjerne tro at min oppfatning ikke bunner i hovmod. Sorteringssamfunnet gjelder ikke bare de funksjonshemmede. Mange forstår begrepet først når de selv blir eldre og ikke blir spurt eller hørt lenger. Når de simpelthen blir oversett. Thorvald Steen, forfatter Thorvald Steen debuterte i 1983 og har siden hatt en rekke utgivelser innen forskjellige sjangre; romaner, skuespill, diktsamlinger, noveller, barnebøker og essayer. Steen er oversatt til 24 språk og har mottatt priser og nominasjoner i inn- og utland. I 2006 skrev han oppvekstromanen Vekten av snøkrystaller, og i 2008 utkom oppfølgeren Det lengste svevet. Skuespillet Ørkenstormer (2010), skrevet sammen med Tariq Ali, ble nominert til Heddaprisen for årets beste forestilling. Teksten er utdrag fra talen Steen holdt da han fikk Livsvernprisen Nils Bech

11 20 Petronella Hovedscenen Barker Styrtet engel Emil Johnsen Marte Wexelsen Goksøyr

12 22 Frøydis Hovedscenen Armand Styrtet engel Emil Johnsen Sebastian Tjørstad

13 24 Hovedscenen Styrtet engel Utdrag fra boka "Brattbygård" Eindride Eidsvold Petronella Barker Jeg vet ikke hvor det ble av dem, da jeg var barn, var verden full av monstre. Nå finnes de ikke lenger. Om sommeren i førtiårene bodde jeg ofte hos en tante i Brattby utenfor Umeå. Der var det et asyl, en kjempemessig oppsamlingsplass for bygdetullinger og monstre og vanskapninger. Den het Brattbygård, onkel arbeidet i fjøset. Vi var der stadig vekk. Vi kunne gå som vi ville. Den jeg husker best, er en krokodillemann med hud som bestod av flintharde plater som dekket kroppen i et hav av sprukne isflak. Vi tok i ham, det var skrekkinngytende, for han var sønnen til en lærerinne fra Lövånger som mor kjente. Han var eneste sønn, som jeg, og han var blitt krokodillemann, og jeg fikk alltid høre at slik kunne jeg også ha blitt. Det var bare en ren tilfeldighet. Han hadde en strikk mellom hendene som han trakk i. Vi tok borti hodet hans, og da så han på oss, og jeg skjønte hvor nær det kunne vært, jeg så det i øynene hans når han så på meg. Han kunne jo ikke snakke, men leppene hans beveget seg av og til, og jeg forstod. På samme værelse var det to gutter med vannhode som stirret hjelpeløst på oss, og skrek med tynne, isnende stemmer hvis vi kom nærmere. Dem fikk vi ikke lov å ta i, de var som katter, trakk seg opp mot sengegjerdet og skrek. Og så en med elefantsyke, og mange med kjempekjever og siklende munner, og en man måtte passe seg for, og en som var født uten hjerne, og en pukkelrygg som ikke hadde noen foreldre og derfor var her, han ble betraktet som et geni, og de fleste var snille, og noen var voldsomme. Men verden var full av dem. Så ble det slutt på monstrene. Man kan si: de forbedrede medisinske betingelsene, nøyaktigere analyse- og diagnosemetoder, fostervannsprøver, operative muligheter og mer perfekte og mer lukkede oppbevaringsforhold har gjort dem usynlige. De har gjemt dem i oss, kan man si. Utdrag fra Styrtet engel, av Per Olov Enquist Oversatt til norsk ved Kjell Risvik

14 26 Hovedscenen Styrtet engel Ingrid Margrethe Beier

15 28 Ingrid Margrethe Hovedscenen Beier Marte Styrtet Wexelsen engel Goksøyr Eindride Eidsvold Petronella Barker

16 30 Hovedscenen Styrtet engel MEDVIRKENDE Per Olov Enquist PER Olov Enquist er født i 1934 i Hjoggböle i Nord-Sverige. Han studerte litteratur ved Universitetet i Uppsala og debuterte i 1961 med romanen Kristallögat. Han slo gjennom med romanen Magnetisørens femte vinter i 1964 (filmatisert 1998). Romanen Styrtet engel en kjærlighetsroman kom ut i I løpet av sitt forfatterskap har Enquist utviklet en egen dokumentarisk stil, der historiske dokumenter, intervjuer og brev inngår som en del av fortellingen. Denne stilen viser også et politisk engasjement som gjenspeiler seg i hans romaner. Legionærene (1968) er en dokumentarisk roman om en gruppe baltere som i 1946 ble utlevert fra Sverige til Sovjetunionen. For denne boken fikk Enquist Nordisk Råds litteraturpris Enquists roman Livlegens besøk, om J.F. Struensee, den sinnsforvirrede, danske kong Christian VIIs livlege, vakte stor oppsikt og ble raskt en uhyre populær bok i hele Skandinavia da den kom ut i Samme blide skjebne ble også Lewis reise (2001) til del, som mottok en slags bokanmeldernes trampeklapp. Lewis reise handler om Lewi Pethrus, som stiftet pinsemenigheten i Sverige og Skandinavia, og om hans venn, dikteren Sven Lidman, men kanskje like mye om kjærlighet, svik, om arbeiderbevegelsen og Sverige gjennom hele det forrige århundret. Boken om Blanche og Marie (2004) handlet om Marie Curie og mentalpasienten Blanche Wittman. For selvbiografien Et annet liv fikk han den store svenske August-prisen i Lignelsesboken (2013) sees på som en forlengelse av selvbiografien, i romanform. Per Olov Enquist er også en fremtredende dramatiker og har skrevet flere filmmanuskripter. Han har bl.a. samarbeidet med filmskaper Jan Troell på Hamsun (1996) og den rystende Il Capitano Trippelmorderen (1992). Som dramatiker fikk han et stort internasjonalt gjennombrudd med debutstykket Tribadernas natt (1975), om August Strindberg. I 1984 kom TV-dramaet Strindberg. Ett liv. Enquist har samarbeidet med journalist og forfatter Anders Ehnmark på flere stykker, bl.a. Doktor Mabuses nye testamente (1982), en kriminalhistorie fra fremtiden. Enquist samarbeidet med Ingmar Bergman i Bildmakarna på Dramaten. Emil Johnsen Emil Johnsen er utdannet fra skuespillerlinjen ved Teaterhögskolan i Gøteborg , og har siden arbeidet i Stockholm og Oslo innen spillefilm, TV-serier og teater. Teater i utvalg: Nationaltheatret: Freddy i I Hired a Contract Killer, Juristen i Salong og pappan til Emilie i Foreldremøte. Riksteatret: Fritz Moen, Haugesund Teater: Romeo i Romeo og Julie. Det Norske Teatret: Stian/Fredrik i Det Stykke natt, Oscar i Vinterlangt, Over open avgrunn og Antichrist. Oslo Nye Teater: B. Borge i De dødes tjern. Dramaten: Prins Johan i Gustav Vasa. TV: Størst av alt (NRK), En uppstoppad hund (SVT Drama), Arkivet (TV3). Film: Ego, Behandlingen, Isolerad, Uskyld, Upperdog, Varg Veum, Cornelis, Kommandør Treholt,Thali-Ihantala 1944 og Kim Novak badade aldrig i Genesarets sjö. Priser og utmerkelser: Vant Jean Carmet-prisen ved filmfestivalen i Angers, Frankrike, som beste skuespiller (2011), nominert til Rising Star ved Filmfestivalen i Stockholm 2010 og Kritikerprisen for Teater Petronella Barker Petronella Barker er utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Roller i utvalg, Nationaltheatret: Yana i Gaucho, Cathleen i Lang dags ferd mot natt, Natalja i Tre søstre, Svigerdatteren i Vinterforvaring, Fru Sørby i Vildanden, Tekla i Kreditorer, Hedda Tesman i Hedda Gabler, Ånden i Markens grøde, Leone i Neger og hunder i kamp og Rebekka West i Rosmersholm, som hun fikk en Heddaprisnominasjon for. Oslo Nye Teater: Ofelia i Hamletog, Edvarda i Pan. Barker har hatt roller i flere av Ole Anders Tandbergs oppsetninger i Sverige, bl.a. Agnes i Brand på Göteborgs Stadsteater. De siste to årene har hun jobbet ved Stockholms stadsteater, hvor hun har spilt bl.a. Rita i Lille Eyolf, Sonhustrun i Leka med Elden og Jelena i Onkel Vanja. Film i utvalg: Sweetwater, Thranes metode, Hawaii, Oslo, Den brysomme mannen (Amandaprisnominasjon) og Victoria i Frøydis Armand Frøydis Armand debuterte ved Nationaltheatret som Regine i Gengangere i 1972 og har siden vært ansatt ved teatret. Her har hun tolket nærmere 90 roller, blant andre flere av Ibsens skikkelser: Bolette i Fruen fra Havet, Hedda i Hedda Gabler, Nora og Fru Linde i Et dukkehjem, Hjørdis i Hærmennene på Helgeland, Gina Ekdal i Vildanden, Rottejomfruen i Lille Eyolf, Gunhild Borkman i John Gabriel Borkman, Moren i Brand. Andre roller i utvalg: Lucy Brown i Tolvskillingsoperaen, Desdemona i Othello, Mary Cavan Tyrone i Lang dags ferd mot natt, Den eldre kvinna i Dødsvariasjonar, den kvinnelige hovedrollen i Kirsebærhaven, Oline i Markens grøde, Dorothy Solanas i Valerie Jean Solanas og Mor Aase i Peer Gynt. Film: Hustruer 1, 2 og 3. Tildelt Gösta Ekmans ærespris, Per Aabels ærespris og Aase Byes legat i 2007.

17 32 Hovedscenen Styrtet engel Eindride Eidsvold Eindride Eidsvold er utdannet ved Statens Teaterhøgskole , og har vært ansatt ved Nationaltheatret siden Roller i utvalg, Nationaltheatret: Osvald i Gengangere, tittelrollen i Erasmus Montanus, flere roller i Sult, Bernhard i Et deilig sted, tittelrollen i Tartuffe, Ejlert Løvborg i Hedda Gabler, Gregers Werle i Villanden, Geissler i Markens grøde, Gottfried i Himmelweg, Johannes Rosmer i Rosmersholm, Trigorin i Måken, Fatzer i Fatzer og medvirkende i Elephant Stories, Sonic Hamlet og Jeg forsvinner av Arne Lygre. Våren 2013 var han med i delillos - livet er en liten dings. Nils Bech Nils Bech jobber som sanger og performancekunstner. Har de siste årene opptrådt på b.l.a. den 54de Venezia Biennalen, Roskilde Festivalen, Øyafestivalen, Hovefestivalen, New Museum & Sculpture Center; New York og Institute of Contemporary Art London, i tillegg til Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsenter og Kunsthall Oslo. Han fremførte bestillingsverket One Year til Ultimafestivalen 2013 og performance på nederlandske museet Witte de Witte. Har gitt ut albumene Look Back (2010) og Look Inside (2012) på Fysisk Format. Kjersti Horn Kjersti Horn er utdannet regissør ved Dramatiska Institutet i Stockholm Etter utdannelsen har hun arbeidet ved et stort antall scener i Norden, blant forestillinger kan nevnes: Jeg var Fritz Moen på Teater Manu/Riksteatret, Peer Gynt ved Rogaland Teater, Folkeutrydning eller leveren min er meningsløs på Den Nationale Scene, Valerie Solanas skal bli president i Amerika på Nationaltheatret, Dumbshow på Dramaten i Stockholm, Natta synger sine sånger, Moskva 9. Oktober og Anna Karenina på Stockholms Stadsteater, samt Ett Drömspel på Malmö Stadsteater og samtidsoperaen Khairos ved Den Norske Opera og Ballett. Erika Magnusson Erika Magnusson jobber som scenograf, kunstner og kostymedesigner. Hun er utdannet ved Konstfack og Dramatiska Institutet, Sverige. Øyvind Wangensteen Øyvind Wangensteen begynte sitt engasjement ved Nationaltheatret i 1988, og er for tiden ansatt som teatrets faste lysdesigner. Han har gjort lysdesign for et syttitalls produksjoner. Oppdrag ved Nationaltheatret i utvalg: Vinter, Sluttspill, Til Damaskus, Gengangere, Brødrene Karamasov, Flaggermusen, Fanny og Alexander, Blodig alvor, Galileo, Ti liv! Komilab nr. 3, Rockeulven, Anna Karenina, Peer Gynt og Sokrates forsvarstale.han har hatt lysdesign ved de fleste teatre i Norge, bl.a. Gjengangere ved Den Nationale Scene, Tater ved Oslo Nye Teater, Desse Auga ved Rogaland Teater, Isslottet ved Den Norske Opera & Ballett, Jeppe ved Trøndelag Teater og Bibelen ved Det Norske Teatret. Han fikk Heddaprisen i 2011 for Lysdesignet til Ti liv! Komilab nr. 3 på Torshovteatret. Marianne Kjærsund Marianne Kjærsund er utdannet dansepedagog ved høgskolen i Bodø I tillegg har hun studert idrett grunnfag ved Norges Idrettshøgskole og Ettårig forstudium i dans i Oslo. Kjærsund har etter endt utdannelse arbeidet kontinuerlig som frilans dansekunstner. Hun har vært medskapende danser i helaftens produksjoner av Malin Hellkvist Sellén, Elle Sofe Henriksen, Henriette Pedersen, Hooman Sharifi, Karen Foss, Inger-Reidun Olsen, Maja Roel, Luis Della Mea, Mia Habib og Gustavo Lesgart.Dette er tredje teaterproduksjon hun gjør som koreograf i samarbeid med Kjersti Horn. Hun har tidligere medvirket i Jeg var Fritz Moen og Søstra mi ved Riksteateret. Marianne underviser samtidsdans bl.a. ved Profesjonell Dansetrening i Norge(Proda), Spin Off ettårig forstudium i dans, Skolen for Samtidsdans, Sunnhordland Folkehøgskole og Akademi for Scenekunst i Fredrikstad. Mottaker av Statens kunstnerstipend for 3 år i Erik Hedin Erik Hedin er utdannet lyddesigner og komponist ved Dramatiska Institutet i Stockholm (2006). Produksjoner i utvalg: Mitt namn er Rachel Corrie (Det Norske Teatret 2008), Alfa og Omega Edvard Munch (Oslo Nye Teater 2009), Hustyrannen (Nationaltheatret 2010), Anna Karenina (Stockholm Stadsteater 2010), Jeg var Fritz Moen (Riksteatret / Teater Manu 2010), Peer Gynt (Rogaland Teater 2010 / Stavanger Symfoniorkester / Festspillene i Bergen 2011), Onkel Vanja (Nationaltheatret 2013). Erik Hedin underviser og foreleser over hele Norden på temaet «auditiv dramaturgi». I 2013 er Erik tildelt arbeidsstipend for kunstnere fra Kulturrådet. Greta Bremseth Greta Bremseth ble ansatt på Nationaltheatret i Hun er utdannet maskør ved Dramatiska Institutet i Stockholm ( ). Hun har jobbet ved Kungliga Dramatiska Teatern i to år, og ett år ved Den Norske Opera. Blant hennes siste produksjoner, Nationaltheatret: Abigails party, Forvandlingen, Bankerått, Hustyrannen, Pinocchio, Salong, Reisen til julestjernen og Diktator mot dikter. Njål Helge Mjøs Njål Helge Mjøs er ansatt som dramaturg ved Nationaltheatret. Han er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo og holder en mastergrad fra A.R.T./MXAT Institute for Advanced Theatre Training at Harvard University, inklusiv et tre måneders opphold ved Moskva kunstnerteaters teaterskole. Han har siden 2009 arbeidet som dramaturg ved Rogaland Teater, hvor han også har arbeidet med bearbeidelser og oversettelse. Forestillinger i utvalg: Misantropen, Sonny, Peer Gynt, Haugtussa, Kosmisk frykt, Vi som er hundre (Rogaland Teater), Blackbird (Riksteatret/ DNT), Julius Caesar (American Repertory Theatre) og Et dukkehjem (Den Nationale Scene). Ingrid Margrethe Beier Ingrid Margrethe Beier er utdannet cembalist fra Norges Musikkhøgskole med master i kammermusikk og soloinstrument fra samme institusjon. Hun har bl.a. akkompagnert Blokkfløytistene på flere konserter. Marte Wexelsen Goksøyr Marte Wexelsen Goksøyr er samfunnsdebattant, skuespiller og foredragsholder. Wexelsen Goksøyr har vært med i Askepott, i dokumentaren Bare Marte og i Jeg svarte på en drøm sammen med Eindride Eidsvold på Amfiscenen, Nationaltheatret. I 2012 kom boka Jeg vil leve, som hun fikk Livsvernprisen for. Sebastian Tjørstad Sebastian Tjørstad er utdannet i bl.a. historie, pedagogikk og sosiologi fra Universitet i Oslo. Han har blant annet studert i Italia, bodd i Mosambik og Sør- Afrika, og snakker italiensk, engelsk og portugisisk. Tjørstad er komiker og har egne stand-up show. Kristoffer Rodriguez Kristoffer Rodriguez er utdannet innen media ved Lundheim Folkehøgskole. Rodriguez samarbeidet med skuespiller Emil Johnsen på teaterstykket Det stykke natt. Han har bl.a. også vært med i Isak Heims nyeste musikkvideo.

18 34 Hovedscenen Styrtet engel HANDLINGSRESYMÉ Hva er egentlig kjærlighet? En ung mann er forestillingens forankringspunkt. Han befinner seg i morgengryet, mellom drøm og virkelighet. Kan vi begripe det uforståelige? Hva er rammen for det å være menneske? Hvorfor gjør vi hverandre ondt? Er vi verdt å elske? Sentralt for den unge mannens situasjon er opplevelsene med sin venn, K, og hans kone. K og konen har et ambivalent forhold til hverandre. De er skilt, men fortsetter likevel å treffes i en slags ordløs besettelse. Samtidig forelsker konen seg i en tjuetoårig, suicidal mann, kalt Gutten, som er innlagt for mord på en liten pike. Kontakten mellom de to fører til at Gutten, uten noen forståelig grunn, tar livet av datteren til K og konen hans. På tross av en slik ondskap dras begge, på uforklarlig vis, mot den unge drapsmannen i et forsøk på å forstå. «Det går ikke an å forklare kjærlighet», forsvarer Ks kone seg. Det er kjærlighetens dilemmaer hovedpersonen desperat forsøker å kretse inn. I en vev av drømmer, lapper og notater til seg selv insisterer han på å nærme seg et svar, eller kanskje heller finne det riktige spørsmålet? I drømmene «er ingenting uforklarlig», hevder mannen, og et flettverk av skjebner kommer til syne for ham i disse åpenbaringene: I drøm dukker Ruth Berlau opp, elskerinnen til den tyske dramatikeren Bertolt Brecht. Hennes ubesvarte og ulykkelige kjærlighet har ført henne inn i galskapen, og i en hatteeske bærer Ruth alltid med seg en kopi av sin elskedes hode. Historien om Pasqual Pinon er på samme vis en fabel om lidelse, skam og ambivalent kjærlighet. Pinon er et monster med et slags dobbelthode; et mannshode nederst og et kvinnehode, kalt Maria, øverst. Fra en tilværelse dypt i mørket av en gruve blir de satt fri og synliggjort; Pinon blir attraksjon på et omreisende tivoli. I den unge mannens drømmer dukker det også opp et bilde av en mann levende begravd bak en hinne av is, en isgrav. Hva betyr alt dette? Sammensatte fortellinger krysser hverandre. Via disse søker mennesket å forstå, ettersom «det som gir den tyngste og vanskeligst tilgjengelige innsikten, det fører ikke ubønnhørlig fra det ene til det andre. Det må betraktes med årvåkenhet, helt til, plutselig.» Emil Johnsen

19 36 Hovedscenen Styrtet engel Utgitt av Nationaltheatret. Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Redaktør: Hanne Liseth. Foto: Gisle Bjørneby. Layout: Marcus Tøstie. Trykk: Grøset Trykk AS. Opplag: 2000, september Adresse: Johanne Dybwads plass 1, Postboks 1225 Vika, 0110 Oslo. Billettbestilling: eller Kr 50,