Forskningsleder Oddmund Oterhals. Samferdselskonferansen 2014, Kristiansund, 27. mars 2014

Transkript

1 Forskningsleder Oddmund Oterhals Samferdselskonferansen 2014, Kristiansund, 27. mars

2 Nybygg fra Vard Aukra, juni 2013 Innstilt til Årets skip på NorShipping Et NyFrakt-resultat Samarbeid mellom vareeier, rederi, skipskonsulent og verft Effektiv og miljøvennlig verdikjede i havbruk Produksjon og distribusjon står for like store klimagassutslipp

3 Fra Moderne transport «Kvitbjørn» kommer Daglig lakseferge Trøndelag-Europa Det første av Nor Lines to nybygg ble i helgen sjøsatt ved verftet TsujiHeavy Industries like utenfor Shanghai i Kina. Sjøsettingen er en milepæl på veien mot miljøvennlige logistikkløsninger i Nord-Europa. De to Nor Lines-skipene blir satt i selskapets ruter fra Nederland via Oslofjorden langs kysten til Hammerfest. De trønderske oppdrettsregionene vil forsyne Europa med fisk med egen, daglig lakseferge fra Ytre Namdal og Hitra/Frøya. Det vil redusere antall laksetrailere på veiene med flere tusen

4 Tørrbulk 2007 Utenriks losset lastet Industri-og konsumvare fra kontinentet til Norge distribueres i vesentlig grad via havneterminal i Gøteborg og sentrallager i Sør-Sverige og Osloregionen

5 Hitra(Frøya) Hitra kommune Salmar AS Netter Analyse Varestrømmer tonnfiskut(50 % Salmar) via laksevegen(60-80 trailereprdag) Hitra/Frøya bidrar til 40 % av eksportinntektene for Sør-Trøndelag fylke Det er startet utbygging av en havneterminal på Hitra(Jøstenøya Hitra kysthavn) Konkrete planer om laksebåt som skal frakte kjølevare tilbake Ønskelig å utvikle sjøtransportløsninger som blir komplementære i forhold til Trondheim Havn Planlagte investeringer i størrelsesorden 1 mrd NOK terminalen utgjør 50 MNOK Hitra/Frøya ligger utenfor prioriterte vegstrekninger og her kunne sjøtransportløsninger spart samfunnet for store vegutbygginger Samkjøring med annen last til/fra Trondheim vil være avhengig av både havneutvikling lokalt og bedre infrstruktur mot Trondheim

6 Kristiansund Vestbase Kristiansund og Nordmøre Havn Varestrømmer Ca80 % avstrømmenei regionengårvia Vestbase Hydro AluminiumSunndalsøraskiper tonnmed båtavtotalproduksjon De viktigste strømmene for Vestbase: Varekategori Lastet Losset Dekkslast tonn tonn(retur) Bulk (ex Shell) tonn tonn 95 % kommerpåbil Antall fartøyanløp: 2400 Antall biler: 4500 Oljeekspressen går med bil langs kysten fra Stavanger/Bergensområdet til Krs Offshorebasene var opprinnelig planlagt som sjø/sjø-terminaler Basene inngår ikke i den ordinære kysttransporten(strenge sikkerhetsregimer) Det ligger et stort land-til-sjø-potensiale i offshore basevirksomheten

7 Ålesund Ålesundregionens Havnevesen Bring Tyrholm& Farstad ÅRH er Norges største fiskeeksporthavn og Norges tredje største containerhavn I Ålesund blir Gudbrandsdalen kalt eksportvegen Varestrømmer(2010): Vare Losset Lastet Fisk tonn tonn Oljeprodukter tonn tonn Steinprod/sement tonn tonn Salt tonn tonn Samling for eksport Lossing for videre distribusjon med bil Totalt tonn tonn Containerstatistikk Losset Lastet Med last Tomme Stor retningsubalanse

8 ISPS-godkjentehavneri Midt-Norge Kilde: Kystverket 121 ISPS-godkjente havneanlegg i Midt-Norge Disse administreres av 8 havneorganisasjoner

9 Bedriftsintervjuoppsummert Det er flere landbaserte transportkorridorer og sammensatte logistikkløsninger som med hell kunne/burde løftes over til sjøløsninger Dette vil kreve storstilt samling av last og utbygging av effektive havneterminaler med store investeringer Økte krav til Just-In-Time og rettidighet har gjort fleksible billøsninger til vinnere slike løsninger kan endres inkrementelt Logistikkaktørene følger markedets etterspørsel og har ikke incitament til å gå fra-land-til-sjø

10 Grunnlagfor videreføring Analyse av godsstrømmer på regionalt nivå Flytte transpoprtkorridorer fra land til sjø Finne hensiktsmessige incentivordninger Miljøregnskap Måle og redusere samlet drivstofforbruk og klimagassutslipp Samling av last i effektive korridorløsninger med færre noder og høy lastfaktor Intermodale knutepunkt Effektive terminaler for veksling mellom land og sjø Koordinering av intermodale transportløsninger Stamnett av havner

11 Varegrupper med potensiale for økt bruk av sjøtransport Figuren er utarbeidet på grunnlag av data fra 13 av bedriftene i utvalget 1) Andre varer: Davit-og portsystemer, hengerchassis, motorer, mek., hydr. og el. komponenter

12 Konklusjon Sjøtransport Romsdal Anleggsutvikling MRH må løpende tilpasse anlegg og utstyr til endringer i transportmønster og etterspørsel etter nye tjenester eller anlegg Organisering av bedriftssamarbeid om felles transportløsninger MRH (og logistikkoperatørene) er i posisjon for å avdekke transportbehov som kan kombineres Bedre organisering, systemer og kommunikasjon med bedriftene Bedriftene etterlyser bedre kommunikasjon om anlegg-, transport-og andre tjenestetilbud, med dokumenthjelp, EDI, sporing osv. Styrking av agentleddet Sjøtransportløsninger blir lite markedsført

13 Sjøportalen-prosjektet Utvikling og utprøving av webportal for organisering av felles sjøtransportløsninger for bedrifter i Romsdalsregionen ikuben-initiativ s m - Møreforsking Molde - Molde Romsdal Havn - MoldegaardMaritime Logistics - Timpex

14 Utviklingsprosjektenei FR-regi Forprosjekt FR ( ) Små rederi, imperfekt marked, lav investeringsevne Strategi: Flåtefornying og miljøforbedring Soria Moria-erklæringen 2005: Fra land til sjø Stø kurs: Maritim strategi 2007 NyFrakt I ( ): Miljøbegrunnet fornyelsesprogram Analyse av flåteutnyttelse, varestrømmer, havnestruktur og rammebetingelser Utvikling av mer miljøvennlige og kostnadseffektive fartøykonsept NyFrakt II ( ): Tilrettelegging for iverksetting av reell fornyelse

15 Utgangspunkt FR etablerte i 2006 en strategi for fornyelse av kystfrakteflåten, med stikkordene fornyelse, flåtestruktur, logistikk og miljø Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer: Stø kurs o Norsk nærskipsfart skal bli et mer miljøvennlig og konkurransedyktig alternativ til veitransporten slik at mer gods kan fraktes med skip Regjeringen satser på miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsflåten Utviklingen av transportarbeid/-omsetning i 2008: o Sjøtransport 4,7 % o Biltransport 8,0 % o Jernbanetransport 8,2 % Hvordan skal vi snu denne trenden?

16 Konsortium -interessenter Fraktefartøyenes Rederiforening Rederi Skipskonsulenter Verft Leverandører Vareeiere Industri- og havneorganisasjoner Finansieringsaktører - meglere Myndigheter FoU-instanser En nasjonal dugnad

17 NASJONALT STAMNETT? Kystfrakteflåten er gammel og forurensende (30 år) Næringen består av små rederi med gjennomsnittlig to fartøy hver og utnyttelsesgraden er lav (67 %) Transportarbeidet langs kysten er fragmentert mange havner mange varestrømmer

18 Avgifter og gebyrer Kategori SJØ VEG BANE Førstegangsgebyr Vektårsavgift Infrastrukturavgift (kraftpris, nettleie) Årsgebyr Omregistreringsavgift Energiavgift NOR/NIS registrene Autodieselavgift Konsesjonsavgift Årsgebyr NIS Statlige Bunkersoljesølskade sertifikat Kystgebyr Losberedskapsgebyr Losingsgebyr Sikkerhetsgebyr ISPS avgift CO2 avgift CO2 avgift (på diesel) CO2 avgift Miljø NOx avgift Smøreoljeavgift NOx avgift Smøreoljeavgift Miljødifferensiert årsavgift Smøreoljeavgift Svovelavgift marint drivstoff Dekkavgift og Batteriavgift Kaiavgift Anløpsavgift Havneavgifter Vareavgift Passasjeravgift Isavgift Trafikkavgift ISPS avgift Lastebilavgift Jernbanevognavgift Levering av vann og strøm Vederlag Renovasjonsavgift Ankring, sjøsandopptak, bruk av bøyer Arbeidslønn pr. mann/time Fortøyning / Løsskast Privatavgifter Klarering, Megling Bomavgift, Fergebilletter Godstogavgift (noen havner) 18

19 Et NyFrakt-resultat: Gassdrevetbulkskip 20 % lavere energiforbruk pga skrogform 20 % redusert CO2-utslipp ved gassdrift Svovel og Nox-partikler blir nesten eliminert

20 Innhold NyFrakt II 1. Prising kostnadsbilde finansieringsmuligheter 2. Miljøbegrunnet flåtefornyelse myndighetsdeltakelse? 3. Vareeierdeltakelse kontraktsmegling 4. Utvikling av prospekt - prosjektfinansiering 5. Selskapsetablering egenkapitalskaffing 6. Modeller for eierskap drift av skip oppdragsadministrasjon NyFrakt er et tilretteleggings- og samarbeidsforum Reell fornying betyr 30 nye fartøy pr. år

21 Hva skal til for å lykkes med sjøtransporten? En effektiv flåte med god utnyttelsesgrad Effektive havneterminaler Samarbeid mellom vareeiere og transportører Utnyttelse av innovasjonsevnen i den norske maritime klyngen God samordning med transporten på land Kort sagt: En effektiv kystlogistikk

22 Kan nærskipsfarten alene påvirke dette? Nei vi må utvikle infrastruktur for kombinasjoner av transportformer (NTP inkl. kystlogistikk) Nei vi må utvikle systemløsninger sammen med vareeierne Nei vi må samarbeide med landaktørene og spesielt havneoperatørene/agentene Og vi må utvikle effektive skip og samseilingsløsninger! Endring i transportmønster krever samarbeid og vesentlige tiltak til effektivisering av terminaler og lasting/lossing Dette krever store infrastrukturinvesteringer

23 Takk for oppmerksomheten! M/S With Junior levert fra Moen Slip til Egil UlvanRederi i