Arbeidsmarkedsstatistikk 1995 Hefte I Hovedtall

Transkript

1

2 C 35 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Arbeidsmarkedsstatistikk 995 Hefte I Hovedtall Labour Market Statistics 995 Volume I Main Results Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 996

3 Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Tall kan ikke forekomme Category not applicable Oppgave mangler Data not available Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication Null Nil Symbol Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit av den brukte enheten employed 0 Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit av den brukte enheten employed 0,0 ISBN ISSN Emnegruppe 06 Arbeidsliv, yrkesdeltaking Emneord Arbeidskonflikter Arbeidsledighet Arbeidsmarkedstiltak Arbeidstid Innvandrere Sysselsetting Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk

4 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk 995 Forord Denne publikasjonen gir hovedtallene fra arbeidsmarkedsstatistikken, vesentlig basert på de kvartalsvise arbeidskraftundersøkelsene. Det presenteres også tall fra Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskapsstatistikk, registerbasert arbeidsmarkedsstatistikk og statistikk over arbeidskonflikter. Noen av resultatene fra arbeidskraftundersokelsene i 995 er tidligere publisert i Ukens statistikk nr. 8, 8/9 og og nr Arbeidstakerstatistikk er tidligere publisert i Ukens statistikk nr Fra den registerbaserte arbeidsmarkedsstatistikken gis det dessuten tall på kommunenivå i Regionalstatistikk. Når det gjelder registrert arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak blir det utgitt egne statistikkhefter av Arbeidsdirektoratet. Tall fra nasjonalregnskapet presenteres primært i NOS Nasjonalregnskapsstatistikk. Førstefullmektig Ingrid Johnsen har stått for arbeidet med publikasjonen. Ansvarlig seksjonsleder er Helge Næsheim, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo, 9. september 996 Svein Longva Olav Ljones 3

5 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk Preface This publication contains the main results from the labour market statistics, primarily based on the quarterly Labour Force Sample Surveys. It also contains some results from the National Accounts Statistics, Registerbased Employment and Unemployment Statistics and statistics on labour conflicts. Some of the results from the Labour Force Sample Surveys were published in the Weekly Bulletin of Statistics nos. 8, 8/9 and and no Employee statistics were published in the Weekly Bulletin Statistics no The publication has been prepared by Mrs. Ingrid Johnsen. Responsible Head of division is Helge Nwsheim, Division for Labour Market Statistics. Statistics Norway Oslo, 9 September 996 Svein Longva Olav Ljones 4

6 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk 995 Innhold Figurregister 9 Tabellregister 0 Tekstdel 7. Begreper 7. Nasjonalregnskapsstatistikk (tabellene-3) 7.. Formål 7.. Sammenheng med annen sysselsettingsstatistikk 8 3. Arbeidskraftundersokelsene (tabellene 4-80) Formål Begreper Utvalg Frafall Estimeringsmetode Undersøkelsesuker Brudd tidsserien Feilkilder og mål for usikkerheten ved resultatene 3.9. Gruppering etter næring 3.0. Gruppering etter konkurransetype 3.. Gruppering etter offentlig og privat virksomhet 3.. Gruppering etter yrke 3.3. Gruppering etter utdanningsnivå og fagfelt 3.4. Gruppering etter yrkesstatus 3.5. Sosioøkonomisk gruppering 3.6. Gruppering etter ekteskapelig status 3.7. Gruppering av gifte kvinner med barn og yngste barns alder 3.8. Gruppering etter alder 4. Arbeidstakerstatistikk (tabellene 8-84 ) 4.. Datagrunnlag 4.. Formål Begreper Referansetidspunkt Datakvalitet Brudd i tidsserien Gruppering etter antall år bosatt Gruppering etter alder Gruppering etter bostedskommune Gruppering etter innvandrerbakgrunn 3 5. Registrerte arbeidsledige ved arbeidskontorene og personer på arbeidsmarkedstiltak (tabellene 85-9 ) Datagrunnlag Begreper Gruppering etter yrke Gruppering etter alder Gruppering etter innvandrerbakgrunn Ledighetens varighet Referansetidspunkt 4 5

7 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk 6. Arbeidskonflikter og tapte arbeidsdager (tabellene 9-94 ) Datagrunnlag Omfang Gruppering etter næring 4 Tekst på engelsk 5 Figurdel 30 Tabelldel 35 Nasjonalregnskapsstatistikk 35 Arbeidskraftundersokelsene 38 Arbeidstakerstatistikk 30 Registrerte arbeidsledige ved arbeidskontorene og personer på arbeidsmarkedstiltak 33 Arbeidskonflikter og tapte arbeidsdager 39 Vedlegg. Oversikt over statistikk som inneholder sysselsettingsopplysninger og som utarbeides eller offentliggjøres av Statistisk sentralbyrå 4. Spørreskjema for Arbeidskraftundersokelsene i Utdrag av Standard for næringsgruppering på engelsk 69 Utkomne publikasjoner Arbeidsmarkedsrelaterte publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå 7 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk 7 6

8 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk 995 Contents Index of figures 3 Index of tables 4 Text. Concepts. National accounts statistics (tables -3).. Purpose.. Relation to other employment statistics Labour force sample surveys (tables 4-80) Purpose Concepts Sample Non-response Estimating procedure Survey weeks Break in the time-series Reliability of data Classification by industry Classification by competing type Classification by public and private sector Classification by occupation Classification by educational level and field of study Classification by status Socio-economic groups Classification by marital status Classification of married women with children and by age of the youngest child Classification by age 8 4. Employee statistics (tables 8-84 ) Sources Purpose Concepts Reference date Quality of data Break in the time-series Classification by years of residence Classification by age Classification by place of residence Classification of immigrants 9 5. Unemployed persons at the Employment Offices and government measures to promote employment (tables 85-9 ) Source Concepts Classification by occupation Classification by age Classification of immigrants Duration of unemployment Reference period 9 6. Labour conflicts and working days lost (tables 9-94 ) 9 7

9 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk Figures 30 Tables 35 National accounts statistics 35 Labour force sample surveys 38 Employee statistics 30 Unemployed persons at the Employment Offices and government measures to promote employment Labour conflicts and working days lost 39 Annexes. Statistics containing information on employment published by Statistics Norway 4. Questionnaire for the Labour Force Sample Surveys Extracts of Standard Industrial Classification 69 Publications Publications related to labour market from Statistics Norway 7 The most recent publications in the series Official Statistics of Norway 7 8

10 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk 995 Figurregister. Personer i alder 6-74 år etter arbeidsstyrkestatus 30. Personer i alder 6-74 år etter hovedsakelig virksomhet Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk Sysselsatte i alt og sysselsatte i inntektsgivende arbeid 3 5. Sysselsatte etter næring. Prosent 3 6. Sysselsatte etter næring Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn 3 8. Arbeidsledige (AKU) etter alder Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige ved arbeidskontorene og personer i arbeidsmarkedstiltak Personer meldt til arbeidskontorene som helt arbeidsledige i prosent av personer i arbeidsstyrken. Fylke

11 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk Tabellregister Nasjonalregnskapsstatistikk. Sysselsatte personer og utførte timeverk, etter kjønn 35. Sysselsatte personer etter næring Utførte timeverk etter næring 37 Arbeidskraftundersøkeisene Historisk oversikt 4. Personer i arbeidsstyrken etter alder og kjønn Personer i arbeidsstyrken etter alder og kjønn. Prosent av alle personer i hver gruppe Personer i arbeidsstyrken etter kjønn og utdanningsnivå Gifte kvinner i arbeidsstyrken i grupper for tallet på barn under 6 år og alder på yngste barn 4 8. Sysselsatte etter næring. Region 4 9. Sysselsatte etter kjønn og arbeidstid i prosent av sysselsatte i alt Faktisk arbeidstid for sysselsatte etter kjønn og yrkesstatus. Timer pr. uke 45. Arbeidsledige (AKU) etter alder og kjønn 46 Aktivitettarbeidsstyrkestatus. Personer i alderen 6-74 år i alt, i arbeidsstyrken, utførte timeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeidsmarkedstiltak Personer i alderen 6-74 år i alt, i arbeidsstyrken, sysselsatte, arbeidsledige og utførte ukeverk etter kjenn Personer i alderen 6-74 år etter kjenn, alder og arbeidsstyrkestatus. Årsgjennomsnitt Personer i alderen 6-74 Ar etter kjønn, alder og arbeidsstyrkestatus. Kvartalstall 5 6. Personer i alderen 6-74 år etter kjønn, ekteskapelig status og arbeidsstyrkestatus Personer i alderen 6-74 Ar etter arbeidsstyrkestatus. Region Personer i alderen 6-74 år etter utdanningsnivå og arbeidsstyrkestatus Personer i alderen 6-74 år etter arbeidsstyrkestatus, utdanningsnivå/fagfelt Personer i alderen 6-74 år etter kjønn og sosioøkonomisk gruppe 60. Personer i alderen 6-74 år etter sosioøkonomisk gruppe. Region 6. Personer i alderen 6-74 år etter kjønn, alder, hovedsakelig virksomhet og deltidssysselsetting 6 Personer i arbeidsstyrken 3. Personer i arbeidsstyrken etter utdanningsnivå, kjønn og alder Personer i arbeidsstyrken etter utdanningsnivå, kjønn og alder, i prosent av alle personer i hver gruppe Personer i arbeidsstyrken etter kjønn, ekteskapelig status og alder Personer i arbeidsstyrken etter kjenn og ekteskapelig status. Region 66 Sysselsatte 7. Sysselsatte etter kjønn, ekteskapelig status og alder 67 Avtalt/vanlig arbeidstid 8. Sysselsatte etter kjønn, ekteskapelig status og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke Sysselsatte etter kjønn, alder og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke Sysselsatte etter kjønn, yrkesstatus og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke Sysselsatte etter kjønn, sosioøkonomisk gruppe og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke 7 3. Sysselsatte i alt og sysselsatte kvinner, etter avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke og næring Sysselsatte på deltid etter kjønn, ekteskapelig status, alder og hovedsakelig virksomhet 75 Næring 34. Sysselsatte etter kjønn, yrkesstatus og næring Sysselsatte i alt og sysselsatte kvinner, etter næringshovedgruppe Sysselsatte lønnstakere etter næringshovedgruppe Utførte timeverk (0 000) pr. uke/i uken, etter næringsområde Faktisk arbeidstid pr. uke/i uken i de enkelte næringsområder Sysselsatte og utførte timeverk i skjermede og konkurranseutsatte næringer. 85 0

12 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk Sysselsatte i alt og sysselsatte kvinner, etter alder og næring Sysselsatte i alt og sysselsatte kvinner, etter næring. Region Sysselsatte etter næring. Region. Prosent Sysselsatte etter utdanningsnivå og næring Sysselsatte i offentlig og privat virksomhet etter enkelte næringer Sysselsatte i offentlig og privat virksomhet etter alder og kjønn 94 Yrke 46. Sysselsatte etter autoritet i yrket, kjønn og yrke Sysselsatte i alt og sysselsatte kvinner, etter yrke Sysselsatte etter kjønn og yrkesgruppe Sysselsatte i alt og sysselsatte kvinner, etter yrkesstatus og yrke Sysselsatte i alt og sysselsatte kvinner, etter alder og yrke 0 5. Sysselsatte i alt og sysselsatte kvinner, etter yrke. Region Sysselsatte etter yrke. Region. Prosent Sysselsatte etter utdanningsnivå og yrke Sysselsatte etter kjønn, alder og sosioøkonomisk gruppe 08 Biarbeidsforhold 55. Sysselsatte i alt og sysselsatte med flere arbeidsforhold etter kjønn og næring i hovedarbeidsforholdet Sysselsatte i alt og sysselsatte med flere arbeidsforhold etter yrke i hovedarbeidsforholdet Sysselsatte med flere arbeidsforhold etter yrke og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke i hovedarbeidsforholdet Sysselsatte med flere arbeidsforhold etter yrke i hovedarbeidsforholdet og samlet avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke Gifte kvinner i arbeidsstyrken 59. Gifte kvinner i arbeidsstyrken, i grupper for tallet på barn under 6 år og alder på yngste barn i alt og i prosent av gifte kvinner i alt i hver gruppe Gifte kvinner i arbeidsstyrken, i grupper for kvinnens alder og tallet på barn under 6 år i alt og i prosent av gifte kvinner i alt i hver gruppe 4 6. Gifte kvinner i arbeidsstyrken, i grupper for kvinnens alder og alder på yngste barn i alt og i prosent av gifte kvinner i alt i hver gruppe 5 Sysselsatte gifte kvinner 6. Sysselsatte gifte kvinner etter avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke, tallet på barn under 6 år og alder på yngste barn 6 Sysselsatte, midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid 63. Sysselsatte, midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid, etter kjenn og fraværsårsak 7 Undersysselsatte 64. Undersysselsatte etter kjønn og alder. 000 og i prosent av alle deltidssysselsatte i hver gruppe Undersysselsatte kvinner og menn etter någjeldende avtalte/vanlige arbeidstid pr. uke og ønsket arbeidstid Undersysselsatte i alt og undersysselsatte kvinner etter næring Undersysselsatte i alt og undersysselsatte kvinner etter yrke 0 Arbeidsledige (AKU) 68. Arbeidsledige (AKU) etter kjønn, alder og om de har hatt inntektsgivende arbeid siste måneder 69. Arbeidsledige (AKU) etter måte å søke på 70. Arbeidsledige (AKU) etter hovedsakelig virksomhet 7. Arbeidsledige (AKU) etter sokingens varighet 7. Arbeidsledige (AKU) etter sokingens varighet og alder Arbeidsledige (AKU) etter yrkeserfaring, yrke og næring Arbeidsledige (AKU) etter kjønn og tidligere sysselsetting i skjermede og konkurranseutsatte næringer Arbeidsledige (AKU) etter kjønn, hovedsakelig virksomhet og ønsket arbeidstid pr. uke. Tilbud av ukeverk (6 37,5 timer) 5

13 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk Ikke sysselsatte 76. Ikke sysselsatte etter kjønn, ekteskapelig status og hovedsakelig virksomhet Ikke sysselsatte etter hovedsakelig virksomhet. Region Ikke sysselsatte etter hovedsakelig virksomhet. Region. Prosent Ikke sysselsatte etter alder og hovedsakelig virksomhet 8 Personer utenfor arbeidsstyrken 80. Personer utenfor arbeidsstyrken etter kjønn, alder og ønske om inntektsgivende arbeid. De som ønsker arbeid uten å ha søkt de siste 4 ukene, etter viktigste grunn til ikke å søke 9 Arbeidstakerstatistikk 8. Arbeidstakere i alderen 6-74 år i alt og som er innvandrere, etter landbakgrunn og kjønn Arbeidstakere i alderen 6-74 år etter landbakgrunn, antall år bosatt i Norge og alder Arbeidstakere i alderen 6-74 år etter landbakgrunn og utvalgte næringer Arbeidstakere i alderen 6-74 år i alt etter landbakgrunn og bostedsfylke 3 Registrerte arbeidsledige ved arbeidskontorene og personer på arbeidsmarkedstiltak 85. Arbeidsledige registrert ved arbeidskontorene, og personer på arbeidsmarkedstiltak Registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak etter yrke Registrerte arbeidsledige etter kjønn, alder og ledighetens varighet Registrerte arbeidsledige etter landbakgrunn Registrerte arbeidsledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak etter landbakgrunn og antall år bosatt i Norge Personer på arbeidsmarkedstiltak Utgifter til arbeidsmarkedstiltak 38 Arbeidskonflikter og tapte arbeidsdager 9. Arbeidskonflikter etter varighet. Berørte lønnstakere og tapte arbeidsdager Arbeidskonflikter etter tapte arbeidsdager Arbeidskonflikter. Berørte lønnstakere og tapte arbeidsdager, etter næringsområde 40

14 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk 995 Index of figures. Population aged 6-74 by labour force status 30. Population aged 6-74 by main activity Persons in the labour force, employed persons and man-weeks worked Employed persons and persons at work 3 5. Employed persons by industry. Per cent 3 6. Employed persons by major industry division Persons in the labour force and employed persons by age and sex 3 8. Unemployed persons by age and sex Unemployed persons, unemployed persons registered at the Employment Offices and persons by government measures to promote employment Unemployed persons registered at the Employment Offices as per cent of the labour force. County 34 3

15 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk Index of tables National Accounts Statistics. Employed persons and man-hours worked, by sex 35. Employed persons by kind of activity Man-hours worked by kind of activity 37 Labour Force Sample Surveys Historical time series 4. Persons in the labour force by age and sex Persons in the labour force by age and sex. Per cent of all in each group Persons in the labour force by sex and level of education Married females in the labour force in groups for number of children at ages under 6 years, and age of the youngest child 4 8. Employed persons by major industry division. Region 4 9. Employed persons by sex and working hours per week as per cent of employed persons total Actual working hours per week, by sex and status. Hours per week 45. Unemployed persons by age and sex 46 Activity/Labour Force Status. Population aged 6-74, total, in the labour force, man-hours worked, unemployed persons registered at the Employment Offices and employed persons by government measures to promote employment Population aged 6-74, total, by labour force status and number of man-hours worked Population aged 6-74 by sex, age and labour force status. Annual average Population aged 6-74 by sex, age and labour force status. Quarterly figures 5 6. Population aged 6-74 by sex, marital status and labour force status Population aged 6-74 by labour force status. Region Population aged 6-74 by level of education and labour force status Population aged 6-74 by labour force status and level of education/programmes Population aged 6-74 by sex and socio-economic group 60. Population aged 6-74 by socio-economic group. Region 6. Population aged 6-74 by sex, age, main activity and part-time employment 6 Persons in the Labour Force 3. Persons in the labour force by level of education, sex and age Persons in the labour force in groups by level of education, sex 6nd age, as per cent of all in each group Persons in the labour force by sex, marital status and age Persons in the labour force by sex and marital status. Region 66 Employed Persons 7. Employed persons by sex, marital status and age 67 Settled/usual working hours 8. Employed persons by sex, marital status and settled/usual working hours per week Employed persons by age, sex and settled/usual working hours per week Employed persons by sex, status and settled/usual working hours per week Employed persons by sex, socio-economic group and settled/usual working hours per week 7 3. Employed persons, total and employed females, by settled/usual working hours per week and major industry division Part-time workers by sex, marital status, age and main activity 75 Industry 34. Employed persons by sex, status and major industry division Employed persons, total and employed females, by major industry group Salaried employees and wage earners, by major industry group Number of man-hours worked (0 000) per week/in the survey week, by industry division Actual working hours per week/in the survey week, by industry division 83 4

16 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk Employed persons and number of man-hours worked in sheltered and competing industries, total and per cent Employed persons, total and employed females, by age and industry Employed persons, total and employed females, by major industry division. Region Employed persons by major industry division. Region. Per cent Employed persons by level of education and major industry division Employed persons in public and private sector by some industry division Employed persons in public and private sector by age and sex 94 Occupation 46. Employed persons by authority of occupation, sex and occupation Employed persons, total and employed females, by occupation Employed persons by sex and occupation Employed persons, total and employed females, by status and occupation Employed persons, total and employed females, by age and occupation 0 5. Employed persons, total and employed females, by occupation. Region Employed persons by occupation. Region. Per cent Employed persons by level of education and occupation Employed persons by age, sex and socio-economic group 08 Secondary employment 55. Employed persons total and employed persons with a secondary employment by sex and industry division of the main employment Employed persons total and employed persons with a secondary employment by occupation in the main employment Employed persons with a secondary employment by occupation and settled/usual working hours per week in the main employment 58. Employed persons with a secondary employment by occupation in the main employment and settled/usual working hours total per week Married females in the Labour Force 59. Married females in the labour force, in groups for number of children at ages under 6 years and age of the youngest child, total and as per cent of total married females in each group Married females in the labour force, in groups for age and number of children at ages under 6 years, total and as per cent of total married females in each group 4 6. Married females in the labour force, in groups for age of the female and of the youngest child, total and as per cent of married females, total in each group 5 Employed married females 6. Employed married females by settled/usual working hours per week, number of children at ages under 6 years and age of the youngest child 6 Employed persons temporarily absent from work 63. Employed persons temporarily absent from work during the survey week, by sex and reason for absence.. 7 Involuntary part-time employment 64. Underemployed persons by sex and age. 000 and as per cent in each group Underemployed persons by sex, present settled/usual working hours per week and desired working hours Underemployed persons total and underemployed females by major industry division Underemployed persons total and underemployed females by occupation 0 Unemployment (LFS) 68. Unemployed persons by sex, age, and if they have been at work sometime during the last months 69. Unemployed persons by method of job search 70. Unemployed persons by main activity 7. Unemployed persons by duration of job search 7. Unemployed persons by duration of job search and age Unemployed persons by work experience Unemployed persons by sex and work experience in sheltered and competing industries Unemployed persons by sex, main activity and desired working hours per week. Number of man-weeks (of 37.5 hours) supplied 5 5

17 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk Non-employed 76. Non-employed persons by sex, marital status and main activity Non-employed persons by main activity. Region Non-employed persons by main activity. Region. Per cent Non-employed persons by age and main activity 8 Persons not in the Labour Force 80. Persons not in the labour force by sex, age and wanting/not wanting paid work. Persons wanting work without seeking during the last 4 weeks, by the main reason for not seeking 9 Employee statistics 8. Employees aged 6-74, total and immigrants by sex and country of birth Employees aged 6-74, total and immigrants by region of birth, number of years of residence in Norway and age Employees aged 6-74, total and immigrants by region of birth and selected industries Employees aged 6-74, total and immigrants by county of residence and region of birth 3 Unemployed persons at the Employment Offices and government measures to promote employment 85. Unemployed persons registered at the Employment Offices and persons by government measures to promote employment Unemployed persons registered at the Employment Offices, by occupation Unemployed persons registered at the Employment Offices, by sex, age and duration of unemployment in Unemployed persons registered at the Employment Offices, total and immigrants by region of birth Unemployed persons registered at the Employment Offices and persons by government measures to promote employment total an immigrants by region of birth and the number of years of residence in Norway Persons by government measures to promote employment Expenditure on government measures to promote employment 38 Labour conflicts and working days lost 9. Labour conflicts by duration. Number of salaried employees and wage earners involved and working days lost Labour conflicts by number of working days lost Labour conflicts. Salaried employees and wage earners involved and working days lost, by industry division. 40 6

18 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk 995. Begreper I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. I den grad enkelte av de statistikk-kildene som benyttes i denne publikasjonen, avviker fra disse retningslinjene, blir dette redegjort for under de avsnitt hvor de ulike kildene presenteres hver for seg. Forøvrig vises det til vedlegg for en oversikt over annen statistikk som inneholder sysselsettingsdata. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer i yrkesaktiv alder klassifiseres etter deres tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For de norske arbeidskraftundersøkelsene (AKU) har SSB valgt tidsperioden en uke (undersøkelsesuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget. Mens AKU tidligere var basert på én undersøkelsesuke i kvartalet, er tallene f.o.m.. kvartal 988 et gjennomsnitt for tre uker i hvert kvartal, dvs. én uke i hver måned. Overgangen til månedlig datainnsamling har gitt brudd i tidsserien, jf. pkt Sysselsatte er personer i alderen 6-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i undersøkelsesuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Gruppa sysselsatte består altså av sysselsatte i inntektsgivende arbeid (som faktisk utførte slikt arbeid i undersøkelsesuka) og sysselsatte midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid. Personer som er inne til førstegangs militæreller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på. sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.. Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i undersøkelsesuka. Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet. Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i undersøkelsesuka. Arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken utgjør til sammen personene i gruppa ikke sysselsatte. Worte timeverk/faktisk arbeidstid omfatter alle timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær pga. ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikter mv. Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve undersøkelsesuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid i denne publikasjonen er det gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene). Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, ta kontakt med nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned. Spørsmålene om undersysselsetting ble tatt med i spørreskjemaet f.o.m.. kvartal Nasjonalregnskapsstatistikk (tabellene -3).. Formål Nasjonalregnskapet er et omfattende system for sammenstilling og bearbeiding av økonomisk statistikk. Formålet med nasjonalregnskapsstatistikken er å gi en helhetlig og konsistent beskrivelse av samfunnsøkonomien, både når det gjelder utvikling og struktur. Nasjonalregnskapet inneholder blant annet tall for sysselsatte personer, sysselsatte normalårsverk og utførte timeverk. Alle sysselsettingstørrelsene er fordelt på lønnstakere/selvstendige, kjønn og næring. Statistisk sentralbyrå gjennomfører for tiden en omfattende hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. Dette innebærer at begreper og definisjoner tilpasses nye internasjonale retningslinjer, og at det tas i bruk nye statistikkkilder og beregningsmetoder. Næringsfordelingen i det reviderte nasjonalregnskapet bygger på SSBs reviderte Standard for næringsgruppering (NOS C 8), utgitt i 994, som igjen er basert på EU-standarden NACE Rev.. Det er foreløpig publisert reviderte tall tilbake til 988. Næringsfordelte tall fra arbeidskraftundersøkelsene er foreløpig basert på den gamle Standard for næringsgruppering (SNS nr., 983), da den reviderte standarden først ble tatt i bruk i AKU f.o.m

19 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk Sysselsatte I arbeidsstyrken Arbeidsledige Utenfor arbeidsstyrken Syssel- Syssel- Personer Personer Skole- Pensjo- Andre Personer Skole- Pensjo- Andre Arsatte i satte inne til opptatt elever/ nister/ personer opptatt elever/ nister/ personer beidsinn- midler-. gangs med studen- personer uten med hus- studen- personer uten uføre tekts- tidig fra- militær- hus- ter som sluttet arbeid arbeid ter som sluttet i arbeid givende værende tjeneste arbeid søkte i arbeid som hjemme ikke arbeid som arbeid fra inn- eller hjemme arbeid som søktemv. somsøkte som ikke tekts- sivilar- mv. somsøkte arbeid ikke arbeid ikke søkte givende beids-søkte arbeid søkte søkte arbeid arbeid tjeneste arbeid arbeid arbeid.. Sammenheng med annen sysselsettingsstatistikk Sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet beregnes på grunnlag av statistikk fra mange forskjellige kilder. Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) bestemmer totalt antall sysselsatte personer. Nasjonalregnskapet inneholder imidlertid, i motsetning til AKU, også tall for utlendinger i utenriks sjøfart. Andre viktige datakilder er arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret, Statens Sentrale Tjenestemannsregister og SSBs strukturstatistikk for de ulike næringene. Ved beregninger av utførte timeverk brukes overtids- og fraværsstatistikk. I nasjonalregnskapet er det lagt stor vekt på at det i hver næring skal være rimelig grad av konsistens mellom sysselsettingstall og lønnstall. For offentlig forvaltning og enkelte andre næringer blir sysselsettingstallene i stor grad beregnet på grunnlag av lønnstall fra offentlige regnskaper mv. 3. Arbeidskraftundersøkelsene (tabellene 4-80) 3.. Formål Etter prøveundersøkelser høsten 97 har Statistisk sentralbyrå (SSB) fra og med. kvartal 97 gjennomfort kvartalsvise arbeidskraftundersøkelser (AKU) etter utvalgsmetoden. Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. 3.. Begreper Begrepene i AKU er definert i tråd med de internasjonale anbefalinger skissert i pkt.. Personene i de aldersgruppene (6-74 år) som er med i AKU, har en splittet i grupper og undergrupper ettelderes tilknytning til arbeidsmarkedet i undersøkelsesuka slik skissen ovenfor viser. Arbeidsledige ifølge AICU (tidligere kalt "arbeidssøkere uten arbeidsinntekt") må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige ved arbeidskontorene, som Arbeidsdirektoratet gir tall for. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg ved arbeidsformidlingen, og en del av dem som går på arbeidsmarkedstiltak (om lag 0 prosent av personene på tiltak blir klassifisert som arbeidsledige i AKU). På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet). Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. En oversikt over endringer i begrepsdefinisjonene siden 97 er gitt i pkt Utvalg For undersøkelsene fra og med. kvartal 975 blir følgende utvalgsplan brukt: Utvalget til en undersøkelse er trukket i to trinn. Første trinn består av 0 geografiske områder (utvalgsområder). Som utvalgsområder har en valgt kommuner. På første trinn er alle kommunene i landet inndelt i 0 strata etter geografisk beliggenhet, kommunetype og innbyggertall. Byer med over innbyggere er egne strata som da består av ett utvalgsområde. Fra hvert stratum er det så trukket ett utvalgsområde med sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet. Innen hvert uttrukket utvalgsområde trekkes så på annet trinn familieenheter tilfeldig på grunnlag av adresseregisteret for utvalgsområdene (fram til 3. kvartal 985 var det bo-husholdning som var trekkeenheten). Til hver kvartalsundersøkelse t.o.m.. kvartal 988 ble det på denne måten trukket ut om lag familieenheter med i alt vel 000 personer i de aktuelle aldersgruppene. Fra. kvartal 988 ble utvalget gradvis utvidet, og utgjorde personer ved utgangen av 988. Ved utgangen av 989 var utvalgsstørrelsen kommet opp i 000 personer. økningen av utvalget 8

20 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk 995 ble sluttført i. kvartal 990, og utgjør fra da av personer i kvartalet. De familiene som ble trukket ut, var med i undersøkelsene to kvartaler på rad, og deretter de to samme kvartalene året etter. Hver uttrukket familie ble altså bedt om å være oppgavegiver 4 ganger (innføringen av ny utvalgsplan fra 975 medførte imidlertid at ingen av dem som var med i utvalget i 974, var med i 975.) I hver familie prøver en å innhente opplysninger om forholdet til arbeidsmarkedet i undersøkelsesuka for alle familiemedlemmer i alderen 6-74 år Frafall Tallet på personer som ikke treffes hjemme, som nekter å la seg intervjue, som er syke eller som en av andre årsaker ikke får opplysninger om, har for AKU i 994 og 995 variert mellom 5,0 og 7, prosent av det opprinnelig uttrukne utvalget. Frafallsprosenten har ellers vært som følger: kvartal 0,6 9, 8, 6,4 5,9 5,. kvartal,3 9, 7,9 6,3 5,7 7, 3. kvartal,4 0,0 8, 6,4 6, 6,8 4. kvartal 9,5 0, 7,3 6, 5,0 6,4 Om lag 65 prosent av frafallet gjelder personer som det ikke var mulig å treffe, mens nær 0 prosent skyldes nekting. Tallet på personer en har fått opplysninger fra, har etter dette vært: Oppblåsningsfaktorene beregnes for 09 grupper etter etterhåndsstrata på denne måten: Ni oi ni Ni = Antall personer i stratum i ni = Antall i utvalget i stratum i oi = Oppblåsningsfaktor for stratum i Grupperingen av befolkningen og utvalget på de 09 strata er basert på opplysninger i det sentrale personregisteret, arbeidstakerregisteret og skattemanntallet. De 09 etterhåndsstrata bygger på disse kjennemerkene: Først grupperes befolkningen i 6 grupper etter alder og kjønn. Hver av disse gruppene splittes etter om personen er registrert sysselsatt eller ikke (med unntak av aldersgruppene 6 og 7 år). Gruppene for registrert sysselsatte splittes ytterligere opp etter næring (unntatt aldersgruppene 8-9, 0- og år). En del av de personer som er registrert sysselsatte, samt de personer som ikke er registrert sysselsatte, splittes ytterligere etter alder og/eller etter bostedskommunenes sentralitet. Det er dessuten 5 strata for uførepensjonister. Denne måten å etterstratifisere på ble iverksatt fra. kvartal 987, og det er utarbeidet nye tallserier tilbake til 980 etter det nye opplegget. Virkningene av den nye etterstratifiseringen er beskrevet i pkt Undersøkelsesuker I perioden har en hatt følgende undersøkelsesuker i AKU:. kvartal. kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Om lag 80 prosent av dem som er med i AKU, gir opplysningene selv. Resten av intervjuobjektene får en opplysninger om ved å spørre nære familiemedlemmer Estimeringsmetode De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 6-74 år. Estimeringen bygger på at hver person i utvalget regnes å representere flere personer. Hvor mange personer som representeres av én person i utvalget, oppblåsningsfaktoren, varierer, men med et gjennomsnitt på 40 i Årsgjennomsnitt er beregnet som uveid gjennomsnitt av kvartalstallene. 9

21 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk 3.7. Brudd i tidsserien Endringer i begrepsdefinisjoner, spørsmålsutforming, estimeringsmetoder og undersøkelsesuker har medført enkelte brudd i tidsserien for tall fra AKU. Flere av disse bruddene er varige brudd som skyldes endringer i spørreskjema mv., mens andre er tilfeldige brudd pga. endringer i undersøkelsesukene. a) Varige brudd Fra og med 975 ble det tatt i bruk ny estimeringsmetode i AKU. Det førte til at befolkningstallet i 975 ble 000 høyere enn det ville ha blitt etter gammel estimeringsmetode, mens sysselsettingstallet ble høyere. Fra og med. kvartal 976 ble det tatt i bruk et nytt spørreskjema. Det medførte at tallet på personer sysselsatt som familiearbeidere og tallet på midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid ble høyere i 976 og seinere, enn om en hadde brukt det gamle skjemaet. På denne måten ble flere personer regnet som sysselsatte. I tråd med seinere ILO-tilrådinger har SSB i 987 gått over til å regne de vernepliktige som sysselsatte. Tallene f.o.m. 980 er justert i samsvar med dette. Denne definisjonsendringen medførte at flere personer ble regnet som sysselsatte, vesentlig i aldersgruppa 0-4 år. Fra. kvartal 987 er det gjort endringer i estimeringsmetoden for AKU (jf. pkt. 3.5). Det er laget en ny tidsserie tilbake til 980, slik at det på dette tidspunkt vil være et brudd i tidsserien. Formålet med den nye estimeringsmetoden var å oppnå reduserte standardavvik (jf. pkt..7). Den nye metoden har dessuten gitt som resultat en reduksjon i nivåtallet på sysselsettingen med personer i gjennomsnitt for årene Ifølge ILO-tilrådingene skal alle familiemedlemmer uten fast avtalt lønn (familiearbeidere) regnes som sysselsatte. Tidligere var det en betingelse at tallet på utførte arbeidstimer i undersøkelsesuka var 0 timer eller mer for at en familiearbeider skulle klassifiseres som sysselsatt. Denne betingelsen ble opphevet i 987, med den følge at om lag flere personer ble regnet som sysselsatte. Datafilene fra AKU inneholder opplysninger om familiearbeidere med under 0 timers arbeidstid bare tilbake til. kvartal 986. På dette tidspunkt får vi derfor et brudd i tidsserien over tallet på sysselsatte. Fra. kvartal 988 ble det tatt i bruk et nytt spørreskjema i AKU. Endringene i spørreskjema skal med to unntak ikke gi merkbare brudd i tidsserien. Unntakene er faktisk arbeidstid/utførte timeverk (ukeverk) og viktigste aktivitet for personer utenfor arbeidsstyrken, hvor det er laget en annen inndeling i aktiviteter. Bruddet i tidsserien for arbeidstid skyldes for det faste at det nye spørreskjemaet i mye større grad får med arbeidstida også i biarbeidsforhold (ekstrajobber). For det andre oppgir nå færre sin avtalte arbeidstid når vi spør om faktisk arbeidstid. Dette skyldes at det f.o.m.. kvartal 988 spørres om både avtalt og faktisk arbeidstid, mens det tidligere bare ble spurt om faktisk. Gjennomgående ligger avtalt arbeidstid noe lavere enn faktisk arbeidstid. Det er også enkelte andre endringer i spørreskjemaet som kan ha gitt brudd i tidsserien for utførte timeverk (ukeverk). Fra. kvartal 988 gikk en også over til månedlig datainnsamling i AKU. Mens tallene tidligere var basert på én undersøkelsesuke i kvartalet, er tallene f.o.m.. kvartal 988 et gjennomsnitt for tre uker i hvert kvartal. Årsgjennomsnittet for sysselsatte i 088 kan ha blitt inntil høyere enn det ville blitt med det gamle opplegget. Bruddet i tidsserien er særlig stort i 3. kvartal, da mange skoleelever blir klassifisert som sysselsatte pga. feriearbeid. Overgangen til månedlig datainnsamling påvirker også tallet på sysselsatte som var midlertidig fraværende pga. ferie, og derigjennom tallet på utførte timeverk (ukeverk). For arbeidsledige synes det ikke å være noe vesentlig brudd i tidsserien pga. overgangen til månedlig datainnsamling. b) Tilfeldige brudd Undersøkelsesukene i. kvartal 990 ble lagt slik at. påskedag kom med i undersøkelsesuka for april, mens undersøkelsesuka for juni ble lagt en uke seinere enn i 989. Dette har særlig påvirket tallene for utførte timeverk (ukeverk). Den faktiske reduksjonen i utførte ukeverk fra. kvartal 989 til. kvartal 990 kan anslås til (mot ifølge ukorrigerte tall). En tilsvarende justering av å'rsgjennomsnittstallene gir som resultat en nedgang i utførte ukeverk på om lag (mot ukorrigert) fra 989 til 990. I. kvartal 99 kom Kristi Himmelfartsdag med i undersøkelsesuka for mai, og undersøkelsesuka for juni ble lagt en uke tidligere enn i 990. I. kvartal 990 inngikk. påskedag i undersøkelsesuka for april. Det medfører brudd i tidsserien for utførte ukeverk forårsaket av flere ulike faktorer, som riktignok utjevner hverandre til en viss grad. Et skjønnsmessig anslag tilsier at reduksjonen i tallet på utførte ukeverk i realiteten var i størrelsesorden mellom. kvartal 990 og. kvartal 99 (mot ukorrigert). For årsgjennomsnittet skulle dette bety en nedgang på ukeverk fra 990 til 99, mot ukorrigert. I 99 skjedde det en omlegging i et register som brukes ved estimeringen av AKU-tallene. Dette førte til et for høyt sysselsettingstall i 99 i forhold til årene før og etter. Effekten anslås til sysselsatte. 0

22 Norges offisielle statistikk Arbeidsmarkedstatistikk Feilkilder og mål for usikkerheten ved resultatene Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse målings- og bearbeidingsfeil. Dette gjelder både ved utvalgsundersøkelser og totaltellinger. Målingsfeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av minnesfeil, misforståelse av spørsmålet e.l. avgir feil svar eller ved at intervjueren krysser av i feil rubrikk på spørreskjemaet. Bearbeidingsfeil er feil koding av f.eks. næring og yrke, eller feil som oppstår ved overføring av opplysningene fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium. Gjennom manuell skjemarevisjon og maskinelle kontroller prover en å avsløre og rette opp slike feil. Det er imidlertid på det rene at en ikke kan oppdage alle feil av denne typen. Utvalgsskjevhet kan oppstå ved at personer som i arbeidsmarkedsammenheng har en spesiell atferd, ikke blir representert i utvalget i samme grad som i befolkningen. Det kan f.eks. skje ved at det er særlig høyt (eller lavt) frafall blant uttrukne personer som tilhører gruppa. Det kan også skyldes svakheter ved det registeret som utvalget trekkes fra. Utvalgsusikkerhet er ikke en feil i egentlig forstand, men et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. SSB har ikke foretatt nøyaktige beregninger av størrelsen på standardavviket for estimatene (anslagene) i denne publikasjonen, men oppstillingen ovenfor antyder størrelsesordenen av standardavviket (s) for forskjellige estimerte verdier av kvartalstall og årsgjennomsnitt. En ser at standardavvikenes størrelsesorden er vesentlig mindre for årsgjennomsnitt enn for kvartalstall. Dette skyldes at den statistiske usikkerhet (målt ved standardavviket) avtar når tallet på observasjoner øker. Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± s med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet. For å få et inntrykk av hvor stort et slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan en se på intervallet M ± s, hvor s finnes i etterfølgende tabell. Størrelsesorden av standardawiket (s) Kvartalstall Årsgjennomsnitt I prosent Absolutte av tall estimert verdi Absolutte tall , , , , , , ,0 00 5, , , , , , , , , , 900, ,5 300, ,4 3 00,6 En har videre to feiltyper som skyldes ,9 at resultatene 3 900, , , bygger på et utvalg av befolkningen, nemlig utvalgsskjevhet og utvalgsusikkerhet , , , , , , , ,3 Følgende eksempel illustrerer bruken av tabellen: I prosent av estimert verdi I tabell finner en at årsgjennomsnittet for arbeidsledige i 990 var 000. Verdien av s er ca. 300, slik at intervallet fra ca til ca antyder størrelsen på et 95-prosents konfidensintervall for årsgjennomsnittet. Vurdering av endringer i tallene fra en undersøkelse til en annen bør skje med varsomhet. For de grupper der bruttostrømmene inn og ut av gruppa er relativt små i forhold til gruppas størrelse, vil det ikke være å undervurdere standardavviket på endringstallene for gruppa om en antar at det er tilnærmet likt standardavviket for tallet på gruppas størrelse. Ved grupper der bruttostrømmene er forholdsvis store i forhold til gruppa selv (i første rekke arbeidsledige), må standardavviket multipliseres med en faktor lik,3. Konfidensintervallet for endringene kan ha slike yttergrenser at en ikke kan si noe sikkert om det har vært aning eller nedgang i tallet på personer i befolkningen med gitte kjennemerker Gruppering etter næring Næringsgrupperingen er i samsvar med Standard for næringsgruppering (SNS nr., 983), som bygger på 968-utgaven av International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC). Som nevnt i pkt... ble SSBs reviderte standard (NOS C 8, 994) først tatt i bruk i AKU f.o.m I neste årspublikasjon vil imidlertid AKU-tallene være fordelt i samsvar med den nye standarden.

23 Arbeidsmarkedstatistikk 995 Norges offisielle statistikk 3.0. Gruppering etter konkurransetype Gruppering på skjermede og konkurranseutsatte næringer bygger på nasjonalregnskapets produksjonssektorer gruppert etter konkurransetype (se NOS Nasjonalregnskapsstatistikk 99, vedl. ). Konkurranseutsatte næringer inkluderer utvinning av råolje og naturgass, oljeboring og drift av rørledninger. 3.. Gruppering etter offentlig og privat virksomhet Definisjonen av offentlig og privat virksomhet er ikke nøyaktig den samme i AKU og nasjonalregnskapet. AKU baserer seg på den juridiske eieformen til bedriftene, slik den oppgis av intervjuobjektene. De blir spurt om bedriften som vedkommende arbeider i, er et personlig eid firma, aksjeselskap, organisasjon, kommunal, fylkeskommunal etter statlig virksomhet. Som privat virksomhet regnes også aksjeselskap som er helt eller delvis offentlig eid. I noen tilfeller vil det være problematisk for intervjuobjektet å oppgi riktig kategori, f.eks. når det gjelder privateide institusjoner som får sine driftskostnader dekket av det offentlige. I AKU medregnes såvel offentlig forvatltning som offentlig forretningsdrift under "offentlig virksomhet" (så fremt den ikke er organisert som aksjeselskap). Denne klassifiseringen atskiller seg fra nasjonalregnskapets begrep "offentlig forvaltning" (se tabell og 3). Det er funksjonell aktivitet og ikke eieform som hovedsakelig er benyttet som kriterium i grupperingen. Offentlig forretningsdrift er her inkludert i "næringsvirksomhet". Dette innebærer f.eks. at en offentlig eid virksomhet som Norges Statsbaner (NSB) og postverket klassifiseres som offentlig virksomhet i AKU-statistikken, men ikke som offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet. Slike forskjeller i definisjon fører til at AKU-tallet på sysselsatte i offentlig virksomhet i 994 var om lag høyere enn nasjonalregnskapets tall for offentlig forvaltning. 3.. Gruppering etter yrke Yrkesgrupperingen følger Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (Arbeidsdirektoratet 965), som bygger på International Standard Classification of Occupations (ISCO) utgitt i Gruppering etter utdanningsnivå og fagfelt Utdanningsgrupperingen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk (SNS nr. 7, 989). Tallene fra 976 og seinere kan ikke sammenliknes med tall fra , da en brukte 970-utgaven av Standard for utdanningsgruppering Gruppering efter yrkesstatus Grupperingen av de sysselsatte etter yrkesstatus er foretatt slik: Selvstendige yrkesutøvere Lønnstakere Familiemedlemmer uten fast avtalt lønn Familiemedlemmer uten fast avtalt lønn er personer som tar del i arbeidet i en bedrift som eies av et annet familiemedlem. Som eksempler kan nevnes hjemmeværende voksne barn som deltar i arbeidet på familiens gård, og en person som hjelper til i ektefellens forretning. For at en familiearbeider skulle klassifiseres som sysselsatt, var det t.o.m. 985 satt en minimumsgrense på 0 arbeidstimer i undersøkelsesuka. Denne betingelsen gjelder ikke lenger, og alle familiearbeidere regnes som sysselsatte f.o.m. 986, jf. pkt Sosioøkonomisk gruppering Grupperingen er i samsvar med Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status i offentlig norsk statistikk (SNS nr. 5) utgitt i Gruppering etter ekteskapelig status I tabeller med gruppering etter ekteskapelig status er både enker, enkemenn, skilte og separerte klassifisert som.* gifte. Dette er ikke registeropplysninger, men opplysninger gitt av intervjuobjektene. Gifte kvinner omfatter også samboende Gruppering av gifte kvinner med barn og yngste barns alder Opplysningene om barn blir fra. kvartal 988 hentet fra personregisteret, mot tidligere fra egne spørsmål i AKU. Det betyr at fra da av blir bare kvinnenes biologiske og eventuelt adopterte barn under 6 år talt opp, mot tidligere alle barn under 6 år bosatt i leiligheten. Sammenligninger viser at tallene for gifte Iwinner i arbeidsstyrken med barn reduseres med i 987 og 988 når vi går over til å bruke registertall. Yngste barns alder er regnet i fylte år ved utgangen av året Gruppering efter alder Alder er regnet i fylte år ved utgangen av året. 4. Arbeidstakerstatistikk (tabellene 8-84) 4.. Datagrunnlag Arbeidstakerstatistikken bygger på datamateriale fra arbeidstaker-iarbeidsgiverregisteret, som ble etablert i forbindelse med innføringen av den nye sykepengeordningen. juni 978. Rikstrygdeverket har det administrative ansvar for registeret.