Sykehus for flaggermus Taus vår på Vestlandét. Åpent polhav og endret klima TYNN IS

Transkript

1 Sykehus for flaggermus Taus vår på Vestlandét Åpent polhav og endret klma PÅ - 4 TYNN S -

2 Mljøagentene Leder Klmaendrngenes prs Kjøp av kvoter skal g statsansatte ltt bedre samvttghet når de set ter seg på utenlandsflyet. Både Naturvernforbundet og Framt den våre hender selger slke <kvoter», hvor man gjennom tltak andre land reduserer utslppere av klmagasser. Dette kan være et vktg supplement tl å redusere antall flyreser, men det vktgste r selvsagt å velge tog fremfor fly. Flytra.ken er allerede for høy. En måned etter at Jens Stoltenberg lanserte kvotekjøp sn nyttårstale pre senterte statsmnsteren og mljøvernm nsteren regjerngens klmanformasjons kampanje. Og februar lovte statsmns teren at «Norge skal være en pådrver og et foregangsland arbedetfor dfå stand en ny klrnauvtale tl å etterfølge Kyoto-avtalen.» Parallelt med den retorske opptrappn gen pa klmaområdet foregår en drakamp om hvor mye eller lte ndustren Norge skal betale for sne utslpp. løpet av våren skal regjerngen legge frem stt for slag tl kvotesystern for klmagasser. Sys temet skal vrke Kyoto-peroden fra 28 tl 212. Fnansdepartementet har fore slått at ndustren må. betale for en bety delg del av sne utslpp, følge et nternt notat fra departementet som Dagbladet omtalte februar. Departementet foreslår en gradvs nnstrammng hvor ndustren betaler for 4 prosent av kvotene 28 og alle kvotene 212. Uansett hvlken regnemåte man leg ger tl grunn er det avgjørende at v får et stramt kvotemarked. Erfarngene fra prøveperoden v nå er nne, vser med all tydelghet behovet for et skkkelg sys tem. Bade Norge og FU har tldelngene vært så rause at ndustren praktsk talt har vasset gratskvoter. Dermed har ogsâ effekten pä utslppene vært tlnærmet null. Stoltenberg og mange andre har påpekt behovet for å få USA, Kna, nda og andre store vktge land med på en fremtdg avtale. Skal v overbevse andre land, må v både ha vlje og evne tl å redusere egne utslpp. Norge og EU må vse verden at kvotesystemene man har fått på plass, faktsk vrker tl å få ned utslppene. Da må kvoteprsen opp. Audun Garberg Natur&mljo Utgver: Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 11 Oslo, Norge. Besoksadresse: Grensen 9b, Oslo. Tf: E-post: redaksjanen(naturvern.no Telefaks: nkgro: \edaktør: Audun Garberg aglnaturvern. no Journalster: Tor Bjarne Chrstensen tbcjpnaturvern.no Krstan 5. Aas kaag naturvern. no Annonser: HS Meda, tf Desgn/lay-out: dedbsgn, Ketll Berger Sats og trykk: GRØSLTTM Abonnement nsttusjoner: kr. 36,- Enkeltpersoner: kr. 24,- Bestlles hos Naturvernforbu ndets med lemsservce, Postboks 342 Sentrum, 11 Oslo, Norge Tf Telefaks: medlreg@naturvern.no Naturvernforbundet nnestar kke for mljøvennlgheten tl de bedrfter, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & mljø. Hr Q,,r F!!]!., ømt, 14 Natur & mljø er tlsluttet Fagpressens Redaktørplakat 2H1 148 l ] «V har en el-bl» Norske bedrfters nnsats for å redusere klmautslpp fra transport varerer sterkt. 4 Kjemper for skføret Skkjendser går sammen for å kjempe mot klmaendrngene. Møt Gudmund Skjeldal. Å hevde at menneske 5kapte klmaendrnger kke fnnes, erpå nvå med å s at Spar penger med solasjon God solasjon er god økonom. 23 Sykehus for flaggermus På mottak sover flaggermus votter. naturen blr det sannsynlgvs færre og færre av dem. 2 Fraflyttede fuglefjell Overfske gjør at sjøfuglen slter. - - Helt ko-ko Årets fugl snylter på andre. FASTE SDER korthet 1,43 Nytt fra Natur vernforbundet arter truet Utbyggng og Fotokonkurranse 3 jorda erfat skogbruk de største Debatt 4(. truslene Furuskog med Tundraen 5 hemmelgheter smelter Mljoplanleggng Dv Hva betyr de sære Hvs permafrosten Kommunale - nskrpsjonene forsvnner kan det mljøvernledere er Forsdefoto: Bryan furuene øvre bl skkkelg varmt, en truet art, men & Cherry Alexander Dvdal? kke Sk. 3 Photography NATUR & MLJO 7 13

3 Hvs Det Dette Fremover SKRTTELLERE Gjør norske bedrfter egentlg noe for å kutte sne utslpp fra transport? Natur & mljø har spurt 15 av Norges største bedrfter, og forskjellene er store. Enkelte drver nnovatve prosjek ter på feltet, andre nøyer seg med en sykkelaksjon og kanskje en skrtteller tl jul. Skuffende, sn nyttårstale annonserte statsmnster Jens Stoltenberg at staten skulle redusere sne utslpp på mange måter, og frem holdt kjøp av CO,-kvoter for utenlandsreser med fly som ett eksempel. Samtdg nvterte han resten av Norge med på en dugnad. bare noen gjor dette, betyr det lte. Hvs mange blr med, betyr det mye. V ønsker å sette et eksempel. V håper at bedrfter, organsasjoner og andre land vl følge etter, sa Stoltenberg. Men hvordan står det tl norsk nærngslv? Blr oppfordrngen fra stats mnsteren fulgt opp? Prøver norske bedrfter å fnne områder der de kan kutte utslpp fra sn vrksomhet og a ro lt målrettet med dette? Transport er (fl neste alle bedrfter trengt, g le sk toren der klmagassn tsl on oke. 23,7 mlloner flyrestu l ho Norge fjor, en oknntg s e»ttt. Samtdg ktt uln l l lk n ned nesten prsu l. l v l lk ken okerer ottttsl lotlobmukerav trallslort.(t t» osk.mtslp pene? Skrtteller juk jve s htn l tj ner ble plukket l. n l, hele 14 av dsse l.l.ptt.nne. tter gjentatte plrrnger var det bare knnewable Energy Cor praton (REC) som valgte å kke svare. De 14 andre bedrftene beskrver et sett med svært ulke tltak, alt fra utvklng av hydro gen- og elhler (Hydro, Statol) va egen syk kereparasjonsservce (Telenor) tl å bevsst ha få parkerngsplas ser tlgjengelg for ansatte (Statkraft, Pos ten). De fleste nevner vdeokonferanser for å unngå møtereser, men bare DnB NOk tallfester vdeok ransenes vrkn n l har redusert fsl k n med 6,6 prs»! l l l vdt konferanser ble tatt mer bruk. 1 le rs er mange av bedrftene med <Sykle l jhhen»-kampanjen, en årvss aksjon ra Norges mosjons- og bedrftsdrettsfor hund. Det vrker også som om skrtteller er en populær julegave tl de ansatte dsse bedrftene. Rullesk Telenor utmerker seg med flest og mest kreatve tltak når det gjelder å få ansatte tl å bruke andre fremkornstmdler enn bl tl og fra jobb. tllegg tl bedrftsavtale med sykkelreparatør har de markedsdager for sykler og andre sportsartkler og spes altlretteleggng for bruk av rullesk. Det er det ngen andre bedrfter som nevner. er vel å ta å s at det er mange som benytter rullesk tl og fra jobb, men v har det mnste mange som sykler. V har en godt tlrettelagt sykkelparkerng som er lagt nne på torget ved hovedkon toret for å unngå tyverer, forklarer nfor masjonssjef Sctl?ngehrgtsen Telenor. Kjøper kvoter Statn er d eneste bedrften blant de spurte sn kjoper klmakvoter for å kom penstre nr sne utslpp fra flyreser, slk Stthr oppfordret tl nyttårstalen. V begynte med en slk ordnng jun og vr det første norske selskapet som gjorde det. Vår ordnng erbredere nf regjerngens, og med at v kompen hde for nnenlands og utenlands, samt for utslpp ved oppvarmng og.vkjolng av kontorlokalene. 1-vert år tar v st l ng tl hvem v kjøper kvotene fra. r kjøper v fra Verdensbankens karbon fond, forteller nformasjonsdrekttr Gule Wang Statol. Flybuss og bodesel 1-lydro Sunndal sponser flyhusservce mel lom Sunndalsøra og Molde lufthavn, mens Telenor betaler Oslo Sporveer for a fa et godt kollektvtlbud tl stt hovedkontor pa Fornebu. Statol har mer enn halvert sn tankblflåte gjennom kjoreplanleggng og utreder mulgheten for at dsse skal gå på oo prosent bodesel. Telenor-ansatte som kjøper mljovennlg frmabl får økono msk støtte fra bedrften og Hafslund har n el-bler som dekker det meste av blhe hovet Oslo. Posten har fre bodesel-bler 2 Hvor mange mljøbler (etanol, el, hybrder eller hydrogen) har bedrften sn blpark? og samarbeder med andre om å utvde bruken av slke bler. Det gjennomføres mange bra tltak lten skala, som andre bedrfter senere kan lære av. Men får det noen reell vrknng på utslppene? Skuffet Jeg ma nnrømme at jeg er ltt skuffet, ser Rune Drægn GRP. lan arbeder med transport, og gr råd tl bedrfter som vl gjøre sn transportvrksomhet mer mljovennlg. er store og vktge bedrfter, med store ressurser og mange mulgheter tl å sett verk tltak. Da blr det ltt puslete å s «v har en el-bl», ser Drægn. mener Rune Drægn GRR drftenes satsng på mljovennlg transport Skrtteller julepresang, og kanskje en sykk ukjn, og ne, er den nnsatsen mange norkse bedrft.,, :j /n, fremme mljøvennlg transport. c 1 Har bed rften gjort konkrete tltak for å redusere transportbehovet? 3 Har bed. rften bevsst redusert bruken av bl og fly tl fordel for andre, mer mljovennlge trans portmdler? 4 Vl! Mange av bedrftene ser strategplaner og årsrapporter at de skal satse på mljø. Drægn savner konkretserng av løftene, samt overskter over hva som faktsk gjøres. vl mange av kundene tl dsse selskapene kreve at de feer for egen dør når det gjelder mljø. Da er det vktg a kunne svare pa hvlke tltak man faktsk gjør, og dsse bør være mer omfattende enn snlle tltak som fungerer mer som alb, som «sykle tl jobben-kampanjen» kan gjøre. Det er et fnt tltak, men monner lte seg selv, ser Drægn. Krstan 5. Aas, Audun Harberg og Tor Bjarne Chrstensen kompensere for klmautslppene ved flybruk ved å fnansere klmatltak nnen andre sektorer? 5 Har bedrften gjennomført tltak for å opp muntre ansatte tl å benytte gange, sykkel eller kollek tvtrafkk på reser tl og fra arbed? STOREBRAND Sentral belggenhet Alle ansatte har fått skrt forhold tl kollektvtransport. teller. Avtale med NSB om rabatt Vl kartlegge mljøpå- Tlrettelagt for syklng, pa tog. Har el-bl som frtt kan vrknngen av ansattes fly- Vl først kartlegge, skal vur- egne sykler tl utlån arbeds Vdeokonferanser benyttes av ansatte tl møter. reser. dere kompenserng. tden. HYDRO Reduserer antall deltakere på nterne møter som avhol- Har to el-bler Porsgrunn, des utenfor bedrftsstedet. var medspller oppstarten av Har kke redusert bruken Støtter opp om Sykle tl Sterk vekst nettmøter, Mljobl Grenland. av fly. jobben-kampanjen. elefonmøter og vdeomøter. Apner hydrogenstasjon Medvrket tl oppstart av Egen busstjeneste mellom Mye godstrafkk på skp. Porsgrunn 27, vl kjøpe en flybuss Sunndalsøra-Molde de ulke kontorstedene Oslo. Redusert bruk av hydrogenbl selv, lufthavn. ngen planer om å kom- dalog med kollektvkjøretøyer nne på metall- Bruker deselbler med lavt Refunderer kke kjørng tl pensere for flybruk med selskap om plasserng av verkene. C 2-utslpp flyavganger der det går buss. kvotekjøp. stoppesteder. STATOL Kjøper kvoter for utslpp av CO>, for å kompensere for bler. utslpp fra resevrksomhet og drft av klmaanlegg. Norge, og vl lansere desel og Frvllg mljøavgft, nklud Har to Toyota Prus hybrd- Har lansert E85-drvstoff Åpnet hydrogenstasjon bensn med 5 prosent nnb- ert kompensasjon, nnføres 26 på Forus ved Stavanger. landng av bodrvstoff. kke besvart, for kunder Sverge. kke besvart. TELENOR Lagt vekt på bruk av sykkel, rullesk eller løpng tl hoved kontoret på Fornebu. 7 Markedsdager der ansatte kan handle drettstøy tl lave prser. Sykkelreparasjon, avtaler med leverandører av sykler og utstyr, markedsdager for dette.

4 1 Har bed- Hvor mange Har bed- Vl bedrften Har bedrften. rften gjort mljøbler rften bevsst kompensere gjennomført konkrete tltak for å (etanol, el, hybrder redusert bruken av for klmautslppene tltak for å oppredusere transport- eller hydrogen) har bl og fly tl fordel ved flybruk ved å muntre ansatte tl behovet? bedrften sn bl- for andre, mer fnansere klma- å benytte gange, park? mljøvennlge trans- tltak nnen andre sykkel eller kollek portmdler? sektorer? tvtrafkk på reser tl og fra arbed? DNBNOR Høgskolen Telemark, Avdelng for allmennvtskaplege fag Bachelor forurensng og mljø t?(cjr, Bø Fastprs med returrett: Nå kan du tjene penger på den strømmen du kke bruker Trm- og sykkelaksjoner Utvdet bruk av vdeo- Kompensasjon for kl- hvert år. møter ga 16,6 prosent reduk- Har noen få elektrske bler mautslpp fra flyreser er tl Oppfordres tl bruk av sjon flybruk 26. tl budtransport. Se svar på spørsmål 1 vurderng. kollektvtrafkk. SAS BRAATHENS ngen kampanjer, men Jobber med å redusere rabatt på Flytoget og syk drvstofforbruk på flygnn- ngen mljøbler, men eer Vurderer kvotekjøp for kelparkerng garasjen ved gene. kun fem bler. kke aktuelt for bedrften. utenlandsreser. hovedkontoret. HAFSLUND Aktv styrng av blflåten, Er en beskjeden flybruker, GPS-systemer for korteste Har 9 el-bler. Dsse tar en har det meste av vrksom rutevalg og mest mulg bruk betydelg del av transportbe- heten Oslo, Akershus og av fellestransporter. hovet Oslo. Østfold. Ne, se spørsmål 3. Alle ansatte får skrtteller. UNVERSTETET OSLO Prøver å samordne egne kjøreoppdrag. Har en hybrdbl. kke besvart kke besvart STATKRAFT Har sykkelaksjon. Kun 17 parkerngsplasser på 35 4 studenter og c Utdannnga gr %_ topp kvalfkasorar tl utfordrande og menngsfylte jobbar, m.a. med arbed nnan forurensngskontroll (vatn, avfall, støy osv), helse-, mljø og skkerhet (HMS) eller som mljøkonsulent. Bevsstgjørng og tlrette- Aktuelt å se på kom- Helsekampanje: Oppfor leggng for bruk av vdeo- og Hovedkontor nær Lysaker penserende tltak vedrørende drer tl trm og bevegelse. telefonkonferanser. Tre el-bler ved hovedkon- stasjon. utslpp av klmagasser fra Tlrettelagt for syklng tl Begrense fysske møter. toret Oslo. Lav parkerngsdeknng. persontransport. og fra jobben. Tf E-post: nv@ht.no STABBURET Arbeder kontnuerlg med optmalserng av godstrans port. Mye telefonmøter og vd eokonferanser. Samordner transport på Vl r&se mnst mulg av blant annet salgsmøter, buss hensyn tl mljø, kostnader og Sykle tl jobben-kampanje stedenfor hver sn bl. ngen. tdsbruk. Ne. hvert år. ; v.ht.nola VARA Reser vurderes ut fra Transport av enketmedar behov, møter på telefon/ bedere: Ne. Under vurderng Første vdeo/nett anbefales. Transport av gods: Ja, har prnspp er å vurdere om Behov for utstrakt rese- blant annet flyttet transport eser kan unngås eller slås Har gjennomført sykkel- og vrksomhet lkevel ngen. av gods fra bl tl båt. sammen. skrttellerkampanjer. NORSKE SKOG Mljøhensyn skal vurderes ved valg av transportmddel. Tlbrngertjeneste fra Strateg der hver fabrkk Tlrettelagt for tnlrle, nærmeste kollektvknute først og fremst skal betjene web-basertc noter. punkt. stt nærområde, reduserer Kun absolull cdvrndge Klmapolcyen er under Deltar Sykle tl jobbenbehovet for godstransport. ngen. reser foretas. vurderng, kampanjen.,- v POSTEN Arbedes kontnuerlg med Er med Sykle tl jobbenbedre utnyttelse av blpark og kampanjen. samkjørng. Kontorer med 2 Nye postkassetter som gr ansatte rett ved Oslo bedre stablng og større vol- Sentralstasjon: Lett med umer hver bl. kollektvtrafkk, begrenset Ruteoptmalserng foretas parkerng. kontnuerlg. Plotprosjekl nrl lydn Utbredt kompskjørng. Velger togtransport der Texaco, KEA og t,ru ngen planer om å kom- Vl tlrettelegge kollek dette fyller kvaltetskravene. bler pa bocl( sl l k pensere for utslpp. tvtlbud ved ny termnal Etablert eget flynett, som omradet. Vl fokusere pa reduserte Lørenskog, krav om 5 fylles opp med annen last når Skal vurdro rlvrll bruk lenytter togtransport der klmautslpp fra hele vrksom- prosent kollektvandel for å få det er ledg kapastet. av bodnal. delte er tlgjengelg. heten frem mot 211. byggetllatelse. Med denne nye avtalen forhandskjoper du dtt sannsynhge stromforbruk. Bruker du mndre enn antatt, vl TEV kjope tlbake overskytende strøm tl markedsprs. Jo hoyere mar kedsprsen er på det tdspunktet, jo større blr dn gevnst. Du får altså forutsgbare kostnader samtdg som du kan tjene penger hvs du sparer strom. En bonus: avtalen er basert på 1 % vannkraft. hyggelg ekstra AKER KVÆRNER Sykle tl jobben-kampanje Samarbeder red lokale, myndgheter for tlretteleg gng av bussruter, koordnerer bldelng. Vurderer kollektvtrans Ja, vurderer vdeo/telcfon/ o..ykkr, l,,.l og kke tatt noen bestem- portmulgheter ved beslut nettmøte ved hver forretnng ltnerk vd fl vd hvert melse, men folltcr utvkln- nnger om plasserng av nye srese. rk,l kor Ja, se spørsmål 1 og 2. gen. anlegg og kontorer. RENEWABLE ENERGY CORPORATON (REC) kke besvart. kk hv.r kke besvart. kke besvart. kke besvart. Green World økologsk kaffe Dette er okologsk dyrket kaffe, helt uten bruk av sproytemdler og kunstgjodsel. Green World okologsk kaffe er blandet av hoytvoksende utvalgte Arabca bonne dyrket under deelle klrnatske forhold og jordsmonn. Green World okologsk kaffe har en mld og behagelg rund smak. Green World er Debomerket, som betyr at varen du kjoper er henhold tl regelverket for okologsk produksjon. wwwgreenwor/d. no j \NNSON klcnt r o1 kaff. sdn H66 TRONDHEM ENERGVERK telefon 245 kundeservce@tev.no 61 NATUR & MLJØ 1.7

5 - Det Veksten Uansett www. toyota. no korthet Toget over øresund har bltt en dundrende sukses. Statussymbolet som vser at du tenker på mer enn deg selv Svenskene vl rense lystgass mye brukt smertelndrer ved fødser. Toyota Prus - ;- Velkommen tl en provetur du aldr vl glemme Toyota Prus tar vare pä den energen den selv skaper. Hvs du kjører nedoverbakke eller bremser, omdannes frksjonsenergen tl batterkraft. Toyota Prus merkes kke av mljøet ved lav hastghet. Kjører du bytrafkk eller ved lav hastghet bruker Prus og slpper ut. Du overvåker blens forbruk på det mdtmonterte dsplayet. Toyota Prus slpper ut ett tonn mndre CO2 pr ar enn en konvensjonell famlebl. Toyota Prus er hele 9% resrkulerbar. rbfld Toyota Prus har 8 ar/ 6. km garant pa batterceller og hybrdteknolog. -_ Les mer pa - L t TODAY TOMORROW TOYOTA Prus fra kr ,-. nkluderer trakt., rrgstrennqs- og levernrjsomkostnnqr kr. 7.1,-. Prus leveres med Toyo[a Eurocare nkludert prsen. V bar ogs plrstg tlbud pa Toyota Forskrng OCJ fnanserng fra Toyota Fnancal Servces. mportør Toyota Norge AS, Drammen. Avbldet modell er med ekstrutstyr, Prus: Forbruk 11det kjørng:,431/ml. Utslpp CO2 14 g/km. Klmavennlg odse Na skal svenske fødser bl en lystg opplevelse, også for mljøet. Lystgass gr kortvarg smertelndrng, og brukes Norge speselt ved tann behandlng, fodser og operasjoner. tllegg får den folk tl å smle og le, og den har bltt brukt som rusmd del. vlen medaljen har en baksde. Foder du med lystgass som bedø velse, gr gassen den samme kl maeffekten som bruk av 6o lter bensn. Lystgassens klmaeffekt er nemlg 31 ganger sterkere enn CO2. Derfor har Karolnska Huddnge (.lnverstetssjukhuset atenfor Stockholm gjennomført ren seforsok. Forsøkene er så vellyk kede at Stockholms låns landstng (tlsvarer norsk fylkeskommune) vl nnføre rensng på alle sykehus med fodeavdelnger. Traf kkeksplosjon Mer enn 7,5 mlloner men- sten skyldes at flere og flere øresundstogene har nesker reste med Øresund- svensker velger å arbede avganger hvert 2. mnutt stoget mellom Malmø og København, som har et bedre om dagen og hver tme hele København fjor. Det er en arbedsmarked og høyere natten. Lkevel er togene trafkkvekst på 8 prosent, lønnnger enn Sverge. stadg overfylte, og det ds og tlsvarer nær 21 oo tog- har slått alle kuteres å ølce frekvensen pä resende hver dag. Bltrafk- prognoser, og v vet det har togene. Tl sammenlgnng ken over broen var på 8oo vært trangt pa en del avgan- har Flytoget Oslo mer enn bler hver dag. Dette betyr at ger. Pa kort skt ser v fram tre mlloner færre passasje broen har hatt trafkkvekst tl å få levert nye tog, ser rer, selv om det har dobbelt hvert ar sden apnngen, og Gösta Ahlberg, som er tra- sa hyppge avganger som det meste av veksten har fkkdrektør for Skånetraf- Øresundstoget. kommet på tog. Mye av vek- ken, en pressemeldng. Forbyr mljogfter T mljogfter bør forbys forhruksprodukter, mens elleve andre hør reguleres strengere enn dag. Forslaget kommer fra Statens forurensnng stlsyn. dreer seg om et stort antall plastproduk ter, speselt de som er laget av PVC. Det vl også påvrke en del tekstlprodukter og et stort spekter hyggevarer, ser nger Grethe England SF1 tl løournalen. Ren energ rett under føttene -8 Fnner varme bakken: Professor Jefferson Tester. Jordvarme kan nnen 23 produsere lke mye elek trstet USA som dagens atomkraftverk. Det vser en rapport fra et ekspertpanel ved Massachusetts nsttute oftechnology. Rapporten pa 372 sder fokuserer på mulg hetene for å hente opp varme fra granttlag mndre enn t klometer under overflaten. Varmen kan hentes opp ved å sende vann ned et borehull, slk at vannet flommer varmt opp et annet hull. Deretter kan damp brukes tl å produ sere elektrstet. hvordan man regner, er dette en ekstremt stor ressurs som er teknsk M jøvekst Norges Naturvernforbund fkk crka 75 flere medlemmer 26. Organsasjonen har nå underkant av 8 ooo medlem mer totalt. Natur og Ungdom fkk over 6oo flere medlemmer og kom ut av fjoråret med drøyt 54 medlemmer. tlgjengelg for oss dag, ser rapportens hovedfor fatter Jefferson Tester tl tdsskrftet New Scentst. Fkspertgruppen anbefaler myndghetene å bruke ml lard dollar fordelt over 5 ar for å utvkle teknolog og teste den ut. NATUR & MLJØ 1,7 9

6 Jeg «Vår Herre gav oss denne mulghet tl å gl», synger DeLllos om skgång. Den tdlgere elte løperen Gudmund Skjeldal er bekymret for at mennesket selv ødelegger gl-mulgheten med menneskeskapte klmaendrnger. v Kampanjen Hvt Vnter fkk enorm pres seomtale da den ble lansert tdlgere vnter. Med Skjeldal og Vegard Ulvang spssen, og vntersportsstjerner som Kjetl Andre Aamodt, Espen Bredesen, Frode Estl, Danel Franck, Mart og Pål Gunnar Mkkespass, Bente Skar og Jens Arne Svartedal på lsta over støttespllere, stl ler man sterkt kampen om spalteplass. Men sa er det heller kke ofte at drettsutø vere fronter en så poltsk kampanje. mener v er poltske aktører mye oftere enn hva v tenker over. Hvlket drvstoff v bruker på blen, er poltsk. Fva v velger å varme opp huset med, er poltsk. Gjennom handlng kan v nsprere andre tl å gjøre en nnsats, ser Skjeldal. La opp etter kamespsng Handlng sto han selv for mdt pä 9-tal let. Etter flere års eltesatsng pa landsla get langrenn, kronet med andreplass på 5o-klometeren Holmenkollen, la Skjeldal opp. Broren Krsten fortsatte helt tl forrge sesong, mens Gudmund følte at sponsorpress, forbruksjag og kommersa lserng hadde bltt for presserende. en legendarsk takk-for-maten-tale tl hoved sponsor SAS, som hadde spandert mddag på langrennsgutta 1993, langet Skjeldal ut mot flytrafkkens klmakonsekvenser, og avrundet talen med: «Mddagen var svært god. (...) Tlgje meg at rettane har hsmak av dårleg samvt. Stundom lvet lyt en vel svelgja kamelar også. Tusen takk for maten!» Uangrpelg Skjeldal beskrev s t opphrtd.l fra elte dretten boka t fls 1n,: åkk oqfarvcl tltoppln ll.son ht g 995.dag beskrver ha seg sel v so mer pragma sk, og blr mldt heskjmet når boka fr knoor bordet, \t journalst 1 NATUR & MPLJO 7

7 Kampanjen Jeg Jeg Kan V - V V Snø Jeg fjor V V V Manglende V V ( Knut Langeland Bergens Tdende mener at «det som fremsto som en overkant radkal beslutnng for 3 år sden, lar seg enkelt hegrpe dag». Skjeldal har, på grunn av sn prnsppfaste handlng, bltt en uangrpelg talsmann mot klmaend rnger. Kanskje det er en av grunnene tl at vt Vnter ble en stor suksess? har bredt ltt om seg, men den er kke unk. Flere steder verden har det bltt startet kampanjer for å holde vn teren hvt. Selvfølgelg kan v bl anklaget for å ha egostske motver, vntersports utøvere er jo avhengg av snø. Men jeg mener at alle motv er lke vktge og rktge bare de fører tl handlng. Klma endrngene må v bremse, og selv om det fnnes verre konsekvenser av endrngene enn dårlg skføre, er det slk at alle monner drar, ser Skjeldal. nsprert av hytte og Dammann Etter langrennskarreren ble han cand. phlol med dehstore som hovedfag, og har arbedet som skrbent og lærer. var en sann lærer som plaget elev ene med å snke nn klma uventede sammenhenger, nnrømmer han. Mljøengasjementet har alltd vært der. Med en oppvekst på Skjeldal, e lta grend noen hundre meter overfor Bulken nær Voss. og fjellturer tl en støl ved et kraftg regulert fjellvann, lærte han tdlg hvor dan mennesket utnyttet, og tl tder utbyt tet, naturen. hadde en refeks på at det er for gale at v skal slse så mye med strømmen at fjellet blr seende ut som et måneland skap. Senere leste jeg bøkene tl Erk Dam mann og ble mer oppmerksom på globale problemer, speselt klmaendrnger. Som eksamen på gymnaset skrev jeg en stl om at v kunne mste snøen på grunn av klmaendrnger, og fkk dårlg karakter på grunn av at det var uvant for sensoren å tenke snø sammenheng med mljø, for teller Skjeldal. Den første saken vt Vnter satte fokus Jeg -mener v er poltske aktører mye oftere enn hva v tenker over. Hvlket drvstoffv bruker på blen, er poltsk. Hva v velger å varme opp huset med, er poltsk. Gjennom handlng kan v nsprere andre tl å gjøre en nnsats, L Gudmund Skjeldal mars 1993, da han ble nummer 2 på 5 klometer langrenn Holmenkollen. Ett år etter hoppet han av verdenscup srkuset. US(nNX Rune Rette Ne på, var utslpp fra bler. Skjeldal og de andre deltakerne ønsker drvstoff med mndre klmaeffekter, og møtte mannsterke opp ved E8-pumpa på Storo Oslo. Na har det kommet flere pumper med 8 prosent boetanol og 15 prosent bensn, men Skjeldal nnrømmer at dette bare er et lte skrtt. man egentlg s at hoetanol er klmavennlg? Ne. Men det er bedre enn bensn og desel. Enda bedre er det å ta buss og tog, men kke alle kan gjøre det, speselt kke tl skrenn som ofte arrange res pa steder som lgger avsdes tl. V må prøve a gjøre hverdagen sa klmavennlg som mulg, og da er E8 5 en lten del av løs nngen, ser Skjeldal. lan er opptatt av å unngå skarpe skl lelnjer klmadebatten. ma vse løsnnger og forbedrnger, stedenfor å forlange fullkommenhet. Jeg tror de fleste vet at flyturer, blturer og stort forbruk fører tl utslpp, men det er lett å bl passv overfor det. Gode rollemodeller lcan g nsprasjon [l at alle kan bedre seg ltt, ser Skjeldal. For mye oljemakt Men Skjeldal mener Norge kke legger tl rette for de gode løsnngene. Sverge er det 631 pumper med E8 5. Norge er det planlagt seks. )et er kke vanskelg å skjønne at oljeselskapene har mer makt Norge enn Sverge, og ønsker å selge bensn og desel uten a bl palagt å selge alternatve drvstoff, slk de nå blr Sverge, ser Skjeldal. (an mener alle mllardene Norge har pa bok gjør det lettere å spekulere populsme, ved å g en følelse av at man alltd kan gjøre mer og bedre nnen alle sektorer. er et oljeland. V er som Qatar eller Duha. Dermed hør v ta ansvar for å få frem alternatvene. V har penger tl det. Satsngen pa solenerg som er for tda er bra, men jeg ønsker å få med flere bedrf ter og personer tl a gjøre det rktge. Skal v komme ut av oljesølet må alle bdra, og vse eksempler. V må bruke munn-tl munn-metoden for å spre løsnngen pa problemene, ser Skjeldal engasjert. Han ser kke for seg at Fvt Vnter skal bl en konkurrent tl de etablerte mljoor gansasjonene. holder pa så lenge v er et frskt st, og ønsker kke å bl en byråkratsk organsasjon. Tre tl fem år er vel det mak smale, tenker Skjeldal. Hmmelsk korrekturlakk Bjørn Dæhle og Ole Enar Bjørndalen er to av Norges største nasjonale koner. Uttrykk som «a hoppe etter Wrkola» og «Hvor var du da Bra brakk staven?» hadde vært utenkelg uten snøen og vnterdret ten. Snø har formet det norske snnelaget og den norske kulturen. Tramteateret sang hatesanger om snø: «Fyller meg med snne/sperrer alle nne/vnter n gjør meg bare sprø», mens Anne Grete Preus har beskrevet snøen poetsk som «hmmelsk korrekturlakk over felstavet sommer». følge sangen «Norge rødt, hvtt og blått» har snøen tl og med kommet nn flagget - art. er vktg for nordmenn, fastslår Skjeldal. og Vegard tenkte at snø var en nasjonal streng å splle på. Samtdg har vnterdretten en unk possjon Norge. Både Nansen og Ulvang klarte å gå over Grønland mens det ennå er snø og s der. hvs klmaendrngene fortsetter, blr kan skje fremtdens manndomsprøve å ro over Nordpolen? Krstan 5. Aas (tekst) og Jo Straube (foto) Vntersport og klma/mljø på nett: sustanable_sopes/ mat! vasaloppet.htm «Radda Vasaloppet!» Sverge startet en kampanje for å redde snøforholdene under det trad sjonsrke Vasaloppet fjor. Nå har alle v ntersportsforbundene gått sammen for å redde vnteren. Kampanjedeltakerne frykter at ku maendrngene skal føre tl at snøen forsvnner fra Dalarna, slk at det trad sjonstunge løpet kke kan arrangeres. Løpet har vært arrangert sden 1922, for å mnnes Gustav Vasas flukt fra solda tene tl kong Chrstan hadde v mange arrange menter, og fkk stor medeoppmerk somhet og 35 deltakere, samtdg som v fkk nformert deltakerne om klmaproblemene. år skal v også ha semnar, nformasjon og teater, ser L han Lundn fra Naturskyddsförenngen Dalarna. Vasalopet Et av fjorårets arrangementer var «Vasaløpet år 24». Hvs snøen forsvn ner, må jo Vasaloppet gjennomføres tl fots, tenkte Naturskyddsförenn gen. Dermed ble det arrangert «frem tds-vasalopp» Mora sentrum, med tdlgere skstjerner. Vasalopp-vnnere, mljøvernere og andre som deltakere. Under det tradsjonelle målseglet, som for anlednngen var hengt opp mdt btû!yu.t öt TÜ1l[1b rtto._ - -,.. gågaten Mora, sprang blant annet Staf fan Larsson og Torgny Mogren. Arrangørene av Vasaloppet er svært postve tl klmasatsngen, og har gått sammen med de svenske forbundene for sk, skøyter, shockey og bandy for å mnske sn klmapåvrknng. De har dannet «Koalton Vnter», som vl halv ere el-forbruket og forsøke å redusere utslppene fra transporten tl løp og stevner. Naturskyddsförenngen støtter forbundene denne jobben. håper å nå drettsfolket med dette samarbedet, for å påvrke alle tl å bl mer khmavennlge, ser Lundn. Drøfter tltak. Skkonge Torgny Mogren og generalsekretær Svante Axelsson Svenska Natur skyddsförenngen stlte opp på «Vasalöpet» Mora Sverge fjor. Løpet gkk tl fots, for å vse hva som kan skje med skføret når klmaet endres. Snofrtt om 35 år? Norges Skforbund har kke vurdert etablerng av en lgnende koalsjon Norge, men vl drøfte sn rolle når det gjelder klma- og mljøutfordrnger vnter. naturlg vnter er et stort problem for oss, særlg når det gjelder rekrutterng og breddedrett. Enkelte vl velge å kke gå på sk, mens andre vl rese lenger for å oppsøke vn teren, noe som gjen øker utslppene. Problemene er svært sammensatte, og v må forsøke å sette noen mål for hva v skal gjøre for å redusere mljøpåvrknn gen fra vår aktvtet. Men jeg kan kke forskuttere hva resultatet blr, ser organsasjonssjeftruls Jahnsen Norges Skforbund. 12 NATUR & MLJØ 7 NATUR & MLJØ

8 fornøyd De forholdene Furuskogen 1 - Furuskog særklasse vnter fkk Norge flere nye nasjonalparker og andre verneom råder. Et av de mest karakterstske er det llle landskaps vernområdet ved øvre Dvdal nasjonalpark. Nordvest for grensen tl Øvre Dvdal nasjonalpark lgger et 19 kvadratklome ter stort nyopprettet landskapsvernom råde. Her fnner v et av landets få store områder med gammel furuskog. Landskapsvernområdet ble opprettet samtdg med utvdelsen av nasjonalpar ken. Det skjedde rett før jul, da regjern gen tllegg banket gjennom nasjonalpar kene Renhemen, Varangerhalvøya og Seland, samt en rekke andre verneområ der. Fornøyd Den gamle furuskogen Øvre Dvdalen strekker seg 12 klometer fra landskaps vernområdets nordlge grense og sørover langs begge breddene av Dvelva tl et stykke nn nasjonalparken. Mellom ls dene øst og vest er skogbeltet fra noen fä hundre meter bredt, opp tl om lag roo meter på det bredeste. Om lag halvparten av furuskogen lå allerede nnenfor den gamle grensen tl Øvre Dvdal nasjonal park. )en andre halvparten ble lke før jul omfattet av et nytt landskapsvernområde. lans Prestbakmo Naturvernforbundet Troms har fulgt vernearbedet Dvda len sden den spede starten rundt 196. Øvre Dvdal nasjonalpark ble vedtatt opprettet 1971, og arbedet med å utvde vernet har pågått sden Nasjonalparkpla nen ble lagt frem Prestbakmo forteller at det først var under utrednngsarbedet Fylkesmannen satte gang for et par år sden at naturver dene furuskogen Dvdalen kom frem. Nå er han tatt betraktnng med størrelsen på verneområ det. delene som nå har bltt land skapsvernområde var kke med planene Stortnget opprnnelg sluttet seg tl Det var veldg postvt at det kom med. Det var sterk motstand mot dette både kommunen og blant nnbyggerne Dvdalen. De argumenterte med verden av området, at lokalbefolknngen ble overkjørt, at man kke fkk hugge trær og så vdere. Men det har jo kke vært skogs hogst dette området sden rundt år gamle trær Lengre oppe skrånngene hvor hjørke skogen domnerer, har det vært utstrakt hogst forbndelse med rensdrft. Men furuskogen nne nasjonalparken har aldr vært hogd. landskapsvernområdet har det vært noe plukkhogst tdlgere, men også her har størsteparten gam melskogpreg. landskapsvernområdet fnner man dessuten den mest produktve og varerte skogen, mens skogen nne nasjonalparken står på tørrere og mndre nærngsrk jord, høyere oppe. Furutrær kan bl mange hundre år gamle. Det lengstlevende treet forskerne har funnet Dvdalen levde mellom crka Dvdalen er et av de få gjenværende områdene med gammel furuskog Norge. Dermed blr den også et nøkkelområde for at de sjeldne artene furuskogen skal overleve. 133 og 1981, og ble med andre ord om lag 65 år gammelt. Og forskerne kan kon stantere at det landskapsvernområdet fortsatt gror grønne barnåler på e rundt 6oo år gammel furu. Deretter kan døde trær stå lang td som gradvs uttørkede stammer, førde går bakken og brytes langsomt ned. Eldste dokumenterte alder på et furutre på bakken Dvdalen er 6oo år. Dvdalen er en fantas tsk rk og fn lokaltet, sannsynlgvs blant de beste Norge. Det er veldg mye gammel skog og ren furuskog. Xl har også dokumentert at den er veldg arts rk gruppene sopp, nsekter og lav, ser førsteamanuenss Arve Elvebakk ved Unverstetet Tromsø. På oppdrag fra Fylkesmannen har han og medarbedere kartlagt de sjeldne artene knyttet tl den gamle furuskogen. Grobunn for arter Den lange nedhrytnngstden har gtt grobunn for flere sopparter som har spesal sert seg pa nedhrytng av gammelt trevrke fra harskog. Over 2 arter vedboende sopp er funnet Dvdalen. Tl sammenlg nng har man regstrert ltt over 3 hele Troms fylke. De speselle forholdene den gamle furuskogen llustreres av at hele 27 av soppartene området står oppfort på den norske rødlsta over truede arter. Mange av dsse artene forekommer bare noen få steder også Dvdalen. sn rapport fra området skrver Elvebakk og kollegene «nnen ondt rsøkelsesområdet ble detfunnet et svært stort antall rødlstearter og mange andre sjeldne arter En stor andel av dsse artene blefunnet en eller noen få ganger og opptrer trolg med meget små populasjoner Dvdalen.» Forskerne påpeker at det aller meste av gammel furuskog er uthogd. Dermed blr Dvdalen et nøkkelområde for at de sjeldne artene skal overleve. Samsk bruk Da furuskogen ble kartlagt gjorde for skerne også et annet overraskende funn. flere av de gamle furutrærne var deler av barken fjernet og enkelte hadde nskrp sjoner. V skjønte kke hva dette var for noe, forteller Arve Elvebakk. Daterng av mer kene vste at de stammet fra peroden mel lom 65 og Det vste seg at det har vært omfat tende samsk bruk av furoskogen Dv dalen. Dette var kjent og ble dskutert tdlg på 19-tallet, men gkk senere glemmeboken, ser Elvehakk. Den samske bruken av furuskogen fkk forskerne ogsa bekreftet fra Sverge hvor eldste regstrerte barkmerke stammer fra år 8oo før Krstus. Sankngen av bark var trolg knyttet tl relgøse forestllnger. larken ble skavet av på forsommeren, rstet kokegroper jorda og brukt som kosttlskudd. Turmulgheter Naturen Dvdalen byr på mange turmu lgheter. Hans Prestbakmo er selv vrg frluftsmann og besøker ofte området. Sammen med kona og to hunder tlbrakte han fjor vår 3 dager sammenhengende lavvo den sørlge delen av nasjonalpar ken, noe han beskrver som en flott opp levelse. For de mer moderat eventyrlystne tlbyr Turstforenngen overnattngsmu lgheter Dvdalshytta, en kort dagsmarsj fra busstoppet Frhetsl. Alternatvt kan man ankomme den gamle furuskogen va en skogve nn tl den nordlge delen av landskapsvernområdet. * Audun Garberg Førsteamanuenss Arve Elvebakk ved Unverstetet Tromsø ved et karakterstsk merke fra samsk barksankng. NATUR & MLJØ 17 15

9 Fugleplakater og CD VNTERFUGLER To plakater og CD tl spesalprs! ELTEL SL DE POLS EL DRER ET ngen steder går den globale oppvarmngen raskere enn Polhavet, hvor smeltende s truer med å skape store endrn ger fremtdens klma. Nærmere tusen forskere står nå klare for å utforske verdens sste ukjente hav et forsøk på å løse vår tds store Klmaet. [ Ku.. _.. _._ -.. Medlemsprs 25 kroner frem tl 1. ma smnmum 25..,, : BestUes på: naturvern.no/salg salg@naturvern.n- telefon

10 Å V En sen det arktske havet Øverst på kloden slåss en kamp pa to fronter, en kamp den kommer tl å tape. Nedcnfra angrpes den av varmt vann fra tropene som golfstrømmen slynger opp langs Svalbard. Ovenfra samarbeder mlde luftstrømmer med sola om å bryte ned sen. Om noen tår, kanskje før, vl havet mellom Nord-Amerka og Sbr være sfrtt om sommeren. Det vl g rngvrknnger for jordas vær som ngen aner relçkevdden av. va som vl skje, har klmaforskerne bare noen foreløpge teorer om, men n tng er pa det rene: Det skjer som en følge av menneskenes utslpp av klmagasser. Jorda er flat hevde at menneskeskapte klmaend rnger kke fnnes er pa nva med å s at jorda er flat, ser Olav Orhem, rådgver Norges forsknngsråd. Han var med da senatorene Hllary Clnton og John McCan besøkte Svalbard 24 for å se klmaendrngene på nært hold, og han var med da Natur & mljø og journalster fra en rekke andre norske meder reste med kystvakten tl Ny-Âle sund på Svalbard fjor høst, blant annet for å se på breer som trekker seg tlbake. ser raskere klmaendrnger Ark ts enn noe annet sted verden. Bare de sste femt årene har temperaturene der steget dobbelt så raskt som ellers verden. Polsen og breene smelter raskt. Det store spørsmålet er hva som skjer med Golf strømmen når mengden smeltevann øker, ser Orhem. Drver havstrommene V befnner oss på kystvaktfartayet Senja på ve opp Grønlandshavet langs Svalbard. Havdsen stger opp og legger seg som et tykt hvtt teppe rundt de majestetske topp ene på Prns Karls Forland. Hadde det kke vært for Golfstrømmen, vlle det vært s og kke ds som nnhyllet fjellene, slk det er på den andre sden av havet. Der lgger Grønland under en ggantsk skappe. På den sden strømmer tungt og kaldt fra Polhavet ned mot Atlanterhavet og skaper et skaldt klma. Omformngen av s og vann Polhavet og strommene Det fran ske for skerskpet Tara skal drve over polhavet mot Nord polen. r r r4 Frdtjof Nansen stter og røyker ppe foran Fram. Fra skpets sde henger hunde- og bjørnesknn tl tørk. çs / Følger Nansens kjølvann lot Frdtjof Nansen seg drve, ed sen over Polhavet mot Nord polen. Nå gjør det franske forskerskpet Tara det samme. Da Nansen og hans besetnng lot seg fryse nn sen Sbr, ante de lte om hva som ventet dem. Før Nansen gjorde sne oppda gelser, trodde man at Polhavet var grunt og at det skjulte et ukjent land, som var vug gen tl mange av våre dyre- og plantearter. «Det vste seg at dybden holdt seg mel lem 33 og 39 m. Dette var en over raskende opdagelse. Man hadde hdtl altd gåt ud fra at polarbassnet måtte være grundt, med mange ukjendte oer og lande», skrver Nansen sn bok Fram over Polhavet. Nansen foretok hele veen målnger av vanntemperaturene, også det med over raskende resultater. «Dsse vandtemperaturer er flere hen seender merkelge. Først synker tempera turen, som det sees fra overfaden nedover tl Som.; derefter stger den tl 28 m., synker gjen ved 3 m., og stger på ny ved 325 m. (hvor den var +,49); så synker den, for atter at stge ved 45 m.; derpå synker den jevnt nedover tl 29 m., og stger så langsomt mot bunden», skrver Nansen. Forskerne på Tara ønsker også å gjøre nye oppdagelser. De skal studere effektene av den globale oppvarmngen. Ekspedsjo nen er del av EU-prosjektet DAMOCLES, som forsker på endrnger sjøs, atmos fære og hav Arkts. aprl blr en nterna sjonal forskergruppe, med en forsker fra Norsk Polarnsttutt fløyet tl Tara for å foreta målnger. sentral del av Norsk Polarnsttutts bdrag dette prosjektet omhandler utvk lngen av overflaten tl snø og s når tempe raturen stger. Kald fnkornet snø refekte rer solstrålene mye bedre enn oppvarmet grovkornet snø. Dette vl ha stor betydnng en klmaoppvarmng, ser Sebastan Ger land ved Norsk Polarnsttutt. Tara startet sn ferd september 26 og er ventet å komme ut mellom Svalbard og Grønland september 28. Fram brukte Ff1 v. vw 1! v. Dr] tre år på den samme turen. På grunn av at sen er bltt tynnere, går sdrften nå 4 prosent raskere enn på Nansens td. Nansens mål var å nå Nordpolen ved å la seg drve frem av sen. lsdrften førte mdlertd Fram på en sorlgere bredde grad, og 1896, etter to overvntrnger Polhavet, forlot Nansen og Hjalmar Johan sen Fram og bega seg mot Nordpolen på sk. En snau måned senere måtte de snu, ved 86 grader nord. Det var da klart at de kke kom tl å rekke frem tl polpunktet og tlbake tl Fram løpet av den korte arktske sommeren. Turen tlbake ble svært krevende, og de to polfarerne måtte overvntre på Frans Josefs Land, der de lvnærte seg på tran, hvalrosspekk og sbjørnkjøtt tok de seg frem tl Kvtøya ved hjelp av en selvbygd kajakk. Der møtte de en brtsk ekspedsjon under ledelse av Frederck George Jackson. Doktor Nansen, presume, utbrøt Jackson da de to tlfeldg møtte hverandre. Sommeren 1896 ble Nansen forent med stt mannskap på Fram Tromsø. 18 NATUR & MLJØ 1.7 NATUR & MLJØ

11 Polhavet Dette Hvlken Golfstrømmen - V Det Ford Gronlandshavet er en kraftg pumpe som drver den glohale havsrkulasjonen. Nå kan dette systemet være endrng. Store endrnger V kan forvente store endrnger kl maet når sen Polhavet smelter, ser Cecle Maurtzen, professor ved Meteoro logsk nsttutt. 1-lun er prosjekteder for den norske delen av tdenes største forsknngspro sjekt Arkts, Closng thc oop. Det sdekte havets hemmelgheter skal avslores. løpet av de to kommende årene skal forskere fra en lang rekke land erobre Polhavet fra luften, gjennom sen og under vann. Store mengder sbrytere, forsknngsfartøy, fly, helkoptre og under vannsbåter, fullastet med topp moderne utstyr, vender nå kursen mot l olhavet. Kunnskapshullene skal tettes, srkelen skal sluttes. Closng thc loop. Samspll mellom hav og s spller en helt avgjørende rolle for klmaet. Her er det et samspll mellom hav, s og luft. sen har en essensell rolle. Den reflekterer sollyset og beskytter van net mot oppvarmng. Når den forsvnner, vl havet lgge hlottlagt for solstrålene, ser Maurtzen. 1-lun sammenlgner Clo5ng the oop med arbedet som FNs klrnapanel gjør. er en stor nternasjonal fars knngsdugnad. V får nå en undersøkelse på klmasystemet Arkts som ngen ser konsekvensene av. Jeg tror det vl snu opp ned på teorer og hypoteser som nå er opplest og vedtatt, ser Maurtzen. Den jo. aprl reser forskere fra Meteo rologsk nsttutt på et tre ukers tokt for å studere hvor mye varmt vann som strøm mer nn tl Arkts og hvor mye s og ferskvann som strømmer ut av Polhavet. betydnng vl en større strøm av ferskvann fra Arkts få? Det er et av spørsmålene v skal forsøke å g svar pa, ser Maurtzen og fortsetter entusastsk: Det er helt fantastsk å få være med på dette. Mange av oss har drømt lenge om å sette ut dsse målenstrumentene. Folaråret er en genun anlednng tl å øke forståelsen av Arkts og fremtdens klma, ser Maurtzen. Hvor ender Golfstrømmen? Kystvaktfartoyet Senja runder Brogger halvoya og seler rolg nn Kongsfjorden mot Ny-Âlesund. V står oppe på hroa og speder nnover fjorden med mannska pets suverene kkkert. En sel dupper døsg vannskorpen, før den brått forsvnner ned dypet. Det lyser turkse brefronter, opptl tredve-ført meter høyer, mellom stele fjell. kke rart Wllem Barents dopte dette landet for Sptsbergen, spsse fjell, da han oppdaget det Vår ferd ender her ved 79 grader nord, men den sste llle resten av Golfstrømmen fortsetter vdere nordover, nn Polhavet. 1-vor den ender, er gjenstand for undersøkelse et annet prosjekt Closnq thc loop. er den største varme klden nn Polhavet. Det er hovedsak den varmen som kvtter seg med sen, men v vet kke helt hvor det varme van net tar veen, ser Frank Nlsen, forsker ved Unverstetssenteret på Svalbard (UNS). Sammen med kollegaer fra UNS legger han snart ut på takt Polhavet for å fnne havstrømmenes endestasjon. alt seks norske forsknngsnsttu sjoner deltar Cosng the loop. Foruten Meteorologsk nsttutt og UNS, er Norsk l olarnsttutt, Fskerhøgskolen, Hav forsknngsnsttuttet og Unverstetet Bergen med. Prosjektet er del av Det nter nasjonale polaråret. Det er Arkts det skjer V flyr med propellfly fra flyplassen Ny- Ålesund tl Longyearbyen. Mellom sprek ker skylaget skmter v store sbreer. Vel dge tepper av s, fulle av revner og sprek ker, sger gjennom daler på sn ve mot havet. Noen beveger seg hele to meter om dagen. Golfstrømmen er kke varmere her enn at to tredeler av oygruppen er dekket av breer, men nå er de gamle sformasjo nene endrng. løpet av dette århundret vl de mnste breene være borte, og de største vl være på full retrett. Brevannet vl renne ut Kongsfjorden, havne hav strømmenes vold og blande seg med smel tevannet fra Polhavet på ve mot varmere breddegrader. På veen vl det passere Grønland, som har nok vann tl a drukne de fleste av verdens byer, hvs det går med skappen som med breene på Svalbard. Og v tenker at det er her, Arkts, det skjer. ler, langt borte fra oljergger, bltrafkk og parlamenter, formes morgendagens klma. Det er ht verden nå vender blk ket, for å fnne svar. Jeg tror helt skkert utforskngen av Arkts vl by på overraskelser. For å s det slk, vlle det være mer overraskende om det kke blr noen overraskelser, ser Olav Orhem. Tor Bjarne Chrstensen Polfarere Lv Arnesen har vært ute en vnternatt før. Hun var den første kvnnen som gkk alene på sk tl Sydpolen. Nå går hun tl Nordpolen sammen med Ann Bancroft. Ferden over Polhavet kommer tl å bl svært kald, særlg mens solen ennå står lavt på hm melen. - l L på uskker s gjør noe ekstremt for å sette søkelyset pä den alvorlge stuasjonen verden er stlt overfor. Målet er å nformere og tenne folk. Hvs tanken endres, kan handln v gene forandres også, ser Arnesen. Årets ekspedsjon blr Arnesens og Ban crofts andre forsøk på å gå over Polhavet tl Nordpolen. Forrge forsøk, 25, endte dramatsk en konflkt om poltursmen mellom franske og russske turoperatører. Russerne hevdet sn rett og nektet fransk mennene a fly nn forsynnger tl de to polfarerne ved hjelp v <mafalgnende metoder», følge Arnesen. Etter bare 2 dager på skene ble de to fløyet ut. Denne gangen tar de kke sjansen på å bl stanset av russerne, men går fra Canada. Ulempen er at de må gå mot drvsen deler av veen. --Da gjelder det å holde motet oppe når en ser pa G S-en at teltet har drevet tre ml tlbake løpet av natten. Det kan bl to skrtt frem og tre tlbake, ser Arnesen. lsbjørner, kulde og råker Det er pa ngen måle en ufarlg ferd de to. -- damene legger ut på, men så harde vært ute en vnternatt før. Bokstavelg talt. Arnesen har krysset Grønlandssen og var den første kvnnen som gkk alene på sk tl Sydpolen, uten å få forsynnger underves. 21 krysset hun Antarkts sammen med llancroft, og 25 hadde de skkert nadd frem tl Nordpolen, om de kke hadde bltt stoppet. Pa den turen ble de angrepet av en sbjørn. Også på årets ekspedsjon ma de regne med a stfte nær mere bekjentskap med nnpåsltne sbjørner, og kulden kommer tl å være ubarmhjertg, særlg den første tden mens solen ennå står lavt på hmmelen. ngen badetempe ratur Polhavet Dessuten m. de to passe seg for apent vann og raker. Polhavet %,_ Når Lv Arnesen og Ann Bancroft gjør et r1yt., - forsøk på å gå tl Nordpolen denne vårfl,er det for å rette søkelyset på den globale opp-. varmngen. Fortsetter utvklngen, kan de to bl blant de sste som krysser verdens nordlgste hav på sk. E..-. smelter. løpet av de sste årene har sen gjennomsntt smeltet en halv meter. Det blr kjempespennende å se hvor dan sen er, ser Arnesen, som ramlet. svannet under ekspedsjonen 25, uten tørrdrakt. første jeg tenkte var: Jeg kan kke merke noe tl at Polhavet er bltt varmere. Resten av turen rrterte jeg meg over hvor dumt det var å tenke akkurat det, forteller Arnesen. un er slett kke tvl om at den globale oppvarmngen er en realtet. sen er tynnere nå, gar sstrom mene fort prosent raskere enn på Nan sens td. Fortsetter utvklngen, kan v bl de blant de sste som går på sk over Polha vet, ser Arnesen. Etter å ha nådd Nordpolen, skal polfar nerne gå forskrngsskpet Tara mote. Tara følger Nansens rute og skal la seg drve med sen gjennom Polhavet. Derfra blr de plukket opp og fløyet hjem ma, hvs alt går som planlagt. Folg polferden på pc-en Det kommer, som vanlg, tl å være stor aktvtet pa Arnesens og Bancrofts hjem mesde forbndelse med eksepedsjonen ( De to, som begge har vært lærere, kommer tl. skrve rapporter og legge ut blder dag lg, slk at skoleklasser og andre kan følge polferden på sne pc-er. Klmaforskere fra Meteorologsk nsttutt, Ccero og Bjerk nes, sentre for klmaforsknng, vl svare på spøprsmål fra publkum. Den som går på Al Gores klmaforedrag Krstansand 13. mars får høre Arnesen drekte fra polsen. Al Gore spurte om jeg kunne rnge ham. Da svarte jeg ja, ser Arnesen. Tor Bjarne Chrstensen Vannet Vlle

12 Det Da Det Dsse Dette hvor Energt pset Huseer og artkkelforfatter Dag A. Høystad har satt seg som mål å redusere stt strømforbruk med 9 prosent. hver utgave av Natur & mljø deler han sne erfarnger med leserne. Enorme mengder klmagasser kan slppe ut dersom perma frosten smelter. Dsse utslppene er kke tatt med fremskrv nngene fra FNs klmapanel, selv om temperaturstgnngen er raskest nord. Tner permafrosten kan klmaet løpe løpsk, frykter hovedforfatter FNs klmapanel. Fremskrvnngene den nye rapporten fra FNs klmapanel tar lten grad hensyn tl utslpp fra permafrosten. Forskerne vet rett og slett for lte om omfanget. Gunnar Myhre, forsker ved nsttutt for geofag på Unverstetet Oslo, har vært en av hoved forfatterne tl den nye hovedrapporten fra FNs klmapanel (PCC). lan er svært bekymret for utvklngen områder med permafrost. Dette er et av områdene hvor det vr kelg er grunn tl bekymrng. Her er det lagret mye karbon som kan slppes ut som CO2. Enda mer alvorlg er det hvs det slp pes ut form av metan. Frykter klmaet løper løpsk permafrosten lgger store mengder orga nsk materale. Etter hvert som permafros ten smelter, starter forråtnngsprosessen, og karbonet frgs. Med lte oksygen under forråtnngen øker sjansen for at karbonet frgs form av metan, som har langt ster kere klmaeffekt enn CO2. Myhre frykter at denne «tlhakekob lngseffekten» - klmaendrnger påvrker forhold som gjen fører tl større klmaendrnger hdrar tl at v kke len ger får mulgheten tl å stanse klmaend rngene. begynner klmaet å løpe lopsk, påpeker klmaforskeren. Enorme mengder er områder med permafrost tempe raturstgnngen er størst. V har rëgstrert 7 prosent reduksjon utbredelsen av per- - mafrost på den nordlge halvkule sden 19. Maksmumsdybden er redusert med,3 meter sden mdten av forrge århun dre, ser Myhre. Permafrosten lagrer et sted mellom 5 og ooo ggatonn karbon, anslår forsknng som er publsert etter at grunnlagsarbe det tl PCC-rapporten var lagt. Tl sam menlgnng er de menneskeskapte utslp pene på om lag 8 ggatonn karbon årlg. er uansett snakk om enorme mengder. Dsse mengdene med karbon og metan kan bdra betydelg grad tl okt drvhuseffekt, fastslår klmaforsker Ketl saksen ved Meteorologsk nsttutt, som har bdratt tl PCC-rapporten på dette omradet. V må nok forvente en kraftgere reduksjon utbredelsen av permafrost enn det v har sett de sste o årene. Man forventer jo en kraftgere oppvarmng \.. / tårene fremover enn de v har lagt bak oss, påpeker saken. Frykter ras Målnger Meteorologsk nsttutt har gjen nomført Jotunhemen og på Svalbard vser tydelg at permafrosten varmes opp. dataene vser at det er store endrnger på gang våre områder. De sste varme årene slår kraftg ut, forteller sak sen. rekordsomrene 22, 23 og 26 var det aktve laget hvor permafrosten tner 2 prosent dypere enn tdlgere år. kan få betydnng for skrånn gers stabltet. Hvs man har en varm som mer vl områder som tdlgere har vært frosne kunne tne og skl ut ulke former for skred. Alpene er dette et økende pro blem. Audun Garberg 17 velpasserte kroner o 1) () s o CO o o7o o () Når arbedene er gang forbn delse med nybygg eller renoverng er det god grunn tl å spare. kke pa nengene, men på klowattmene,kwh). alle fall om man selv senere skal stå for drftskostnadene. Dessverre er det heller sjelden at utbyggere tenker på det, så lenge få spør etter energkostnaden ved kjøp og lee av bolg og nærngs bygg. Det koster å legge ekstra sola sjon, velge de aller beste vnduene og nstallere varmegjenvnnng pa ventlasjonsluft og avlopsvann. Men når håndverkerne lkevel er svng vl ekstrakostnadene kke være veldg store. La oss s at du vl gjøre et energforbedrende tltak. F.kstrakostnaden for energtltaket er oo kr som du fnanserer med økt huslån. For lånet med 4 prosent rente og 3 års nedheta lngstd må du betale 584 kroner (L o o : per år. Med en energprs på krone per kwh betyr det at energforbru ket må ned med mnst 584 kwh per år for at det skal bl lønnsomt. Eller sagt på en annen måte, det er lonnsomt a nvestere opp tl 17 kro ner per kwh spart. For beregnng av dtt eget prosjekt er det mulg å bruke bankenes lånekalkulatorer. Denne måten å vurdere lønnsom het på gjør langt flere tltak lønn somme enn det som vanlgvs har vært tatt med begrepet lnergø Konomserng. Ettersolerng 2 J) ) V) o 1) o fl u 3 - Z.O7 Vanlge energløsnnger gr utlstrekkelg solasjon og manglende varmegjenvnnng. Penger spart ved byggng og oppussng renner derfor fort ut gjen ved bruk. Det er lønnsomt å nvestere opptl 17 kroner per klowattme spart. 3 Legg cm ekstra solasjon på loftet en vanlg bolg fra 7-tallet, og du sparer kwh per år. Dermed lønner det seg å nvestere 42 ooo 68 kroner ekstraso lasjonen. Samme regnestykke kan gjøres for utskftng av vnduer, ettersolerng av vegger og gjdnvn For mer nformasjon se ww._,.._. ern.no/sparstrom ( nng av varme der det lgger tl rette for det. À bygge hus etter dagens man gelfulle forskrfter er ngen god d. Lavenergholger med halvert energforbruk koster o oo kroner ekstra. Da får du løsnnger som gr deg lavere energkostnader så lenge bygget står. Det er god butkk å ta opp et ekstra lån for å fnansere dette. Lånekostnadene blr høyere, men det vl mer enn oppvees av lavere energkostnader. tllegg kommer mljogevnsten og trolg også en høyere verd på huset ved salg eller utlee. Snart blr det oblgatorsk med energmerkng ved salg og utlee. Når man blr tvunget tl å vse energkostnadene ved bruk vl forhåpentlgvs også forbrukerne etterspørre de gode løsnngene. Norges største kraftverk Med 2 mlloner bygg som samlet står for halvparten av landets totale elektrstetsforbruk bør energfr gjørng bygg bl Norges nye og største kraftverk. LØnnsomme tl tak som nevnt over kan nnen 22 frg mer enn o TWh elektrstet samtdg som all bruk av fyrngsolje og parafn utfases. Det er lonnsomt, det er mljøvennlg og det er pa tde å sette gang. Dag A. Høystad Dette kan du spare ved å ettersolere 15 centmeter taket: Enebolger ferdgstlt mellom : ca 38 kwh, : ca 26 kwh, : ca 14 kwh : ca 11 kwh Beregnngene baserer seg på en enetasjes enebolg på 18 kvadrat meter grunnflate med kjeller og kaldt loft, og er basert på et kl matsk landsgjennomsntt. (Klde: Galva AS) 22 NATUR & MLJØ 1.7 NATUR & MLJØ

13

14 Verdens Før V En Mange Flaggermus Jeroen van der Kooj pleer nordflag.. germusen Torl landets eneste flag germusmottak Nttedal. Sannheten er mdlertd at de er harm løse og nyttge skapnnger, hvs en ser bort fra de bloddrkkende vampyrartene Sør-Amerka. Men selv om mytene er avlvet, har kke moderne vtenskap og forsknng gred å fravrste flaggermusen alle dens hemme lgheter. Flaggermushosptal Nttedal kontnenter, havdyp og høye fjell er utforsket og oppdaget, men v vet fortsatt lte om flaggermus, ser Jeroen van der Kooj Norsk Zoologsk Forenng. Natur & mljø besøker ham på Norges eneste flaggermusmottak Nttedal. Her har en rekke skadde dyr fra hele landet fått plee og omsorg sden 21, da mottaket åpnet. Soveposene er speselt populære, ser van der Kooj og peker på noen små votte lgnende poser som henger ned fra taket, med åpnngen ned, slk at flaggermusene kan krype opp dem. Råderck, Lotta og Troll løpet av 26 huserte over 2 flaggermus mottaket, alle med egne navn. Råderck ble funnet forkommen Oslo rådhus. ma ble han rngmerket og kunne flakse ut natten, frsk og rask. Verre gkk det med flaggermusungen Lotta. Hun ble funnet utenfor kolonen sn Mandal og sendt tl mottaket jul. For dognet var omme døde hun. Bedre lykke hadde Troll, som dukket opp på en plattform Norske havet september, fullstendg utmattet. Troll ble sendt mcd helkopter og fly tl Gardermoen, hvor han ble hentet og frak tet tl mottaket. Etter forng og stell ble han sendt vdere tl Grmstad, der han ble sluppet fr. oktober. Taletrengt langtdspasent Nå er det bare to flaggermus mottaket. Skmmelfaggermusen Rnus har krøpet nn oppunder taket og flyter vnterdvalen mottakets konstante dvaletemperatur på fem grader Celsus. et bur nne huset har van der Kooj nordflaggermusen Torl. Den er skadd vngen etter et møte med en katt og er langtdspasent påvente av helbred. Van der Kooj tar henne ut og lar henne krype oppover armen sn. Flaggermus er akroba ter luften, men heller klønete når de skal ta seg frem på fast grunn. Kjenn her, ser van der Kooj og strek ker ut den ene vngen. En tynn elastsk hud er spendt mellom forben og bakben. Fre av «fngrene» på forarmen går ut som spler og danner den karakterstske vngeformen med tre buer nederst. Den femte fngeren er en skarp klo som står opp av vngen. Høyfrekvente tkkende lyder smeller rommet. Torl lker behandlngen dårlg og skrker for å komme løs. kan bare høre noen få av flagger musenes lyder. Det meste går på frekven ser våre ører kke kan fange opp, ser van der Kooj og fnner frem en ultralyddetek tor. Det er som å stå ved en gegerteller nærheten av en radoaktv klde. Torl sen der en strøm av ntense klkkende skrk et forrykende tempo fra en munn full av sylskarpe tenner. Uløste gåter og datamangel detektorene kom på 198-tallet var det nesten umulg å kartlegge flaggermu senes utbredelse. Derfor vsste v knapt noe om flaggermusene før den td. Nå kan v bestemme art ut fra hvlken frekvens de skrker på. Kunnskapen har bltt bedre, men v står fortsatt med en rekke uløste gåter, ser van der Kooj. Hvor er flaggermus om vnteren? Er det arter som trekker, og hvor drar de hen? Hvordan er artenes utbredelse Norge og hvor levedyktge er de? Karakterstsk nok står fre av de seks rødlstede flaggermusene oppført under kategoren «datamangel» på den nye nor ske Rødlsta. Det betyr at det vurderes som meget sannsynlg at arten vlle havnet på lsten dersom det fantes tlstrekkelg med nformasjon. Børstefaggermusen og bredørefaggermusen er plassert denne kategoren, men artene er trolg krtsk truet eller utdødd fra norsk natur. De sste tårene er de verken sett eller hørt her tl lands, og det fnnes kun noen få obser vasjoner tdlgere på goo-tallet. Datamangelen gjelder også trollflaggermus og storfaggermus. Trollfaggermusen er kun kjent fra noen få steder på Vestlandet, 4 der den først ble oppdaget 199-tallet, og man vet kke om arten formerer seg Norge. Storfaggermusen er trolg noe mer utbredt, men det er uskkert om arten har en reproduserende bestand Norge. Går tlbake over hele Europa Skjeggflaggermusen og skmmelfagger musen fnnes det nok kunnskap om tl â plassere dem kategoren «nær truet». Sverge har skjeggflaggermusen gått kraftg tlbake. Hvorvdt det samme har skjedd Norge, er uvsst. rekke flaggermusarter har gått kraftg tlbake store deler av Europa. Stuasjonen er trolg den samme Norge, ser van der Kooj. Tlbakegangen kommer som en følge av utbyggng, hogst, ntensvt jordbruk, sprøytemdler og bruk gftge stoffer forbndelse med behandlng av trevrke. Det er per dag ngen områder Norge som er vernet som vktg leveområde for flaggermus. arter er knyttet tl vassdrag og våtmarksområder, hvor det er mye nsekter. De lker blandngsskog og er avhengg av god tlgang på gamle trær. Ved flatehogst og utbyggng splttes land skapet opp. Det reduserer flaggermusenes tlholdssteder. Det tas generelt svært lte hensyn tl flaggermus Norge, slår van der Kooj fast. Naturlg radarsystem Flaggermusenes evne tl å manovrere om natten var lenge et mysterum. Deres evne tl å ta seg gjennom skog og kratt stummende mørke ble sett på som overnaturlg. Det var først etter at radaren ble oppfunnet at hemmelgheten ble avslørt. Flaggermusene skrker og ved hjelp av ekkoet danner de seg et blde av hva som er fremfor dem. De kan sklle mellom en olabukse og en fjellbukse ved å tolke lydrefeksjonen. En flygende flagger mus roper omtrent t ganger sekundet. Samtlge arter Norge lever av nsekter og edderkopper og jakter om natten. De spser alt fra orsmå knott og mygg tl som merfugler, bller og nattfly, alt avhengg av art og størrelse. Noen nattfly og spnnere har utvklet et organ som oppfatter sgnalene fra flag germusene. Når de hører flaggermusen komme, lar de seg falle raskt tl bakken. På den måten unngår de å bl fanget. Men de lurer kke langørefaggermusen. Tak ket være de store ørene oppfatter den nsektenes vngeslag og slpper å sende ut lyder. På den måten får de utnyttet en matklde som er utlgjengelg for andre flaggermus. De elleve flaggermusartene Norge utgjør bare en lten del av flaggermusorde nen. Det fnnes crka tusen ulke flagger musarter på verdensbass. Flaggermusene er den nest største pattedyrordenen, bare slått av gnagerne, og utgjør hele 22 pro sent av jordens 46 pattedyrarter. 6 mlloner år De flygende pattedyrene har vært på jor den mnst sekst mlloner år. Van der Kooj og de mange flaggermusentusas tene Norsk Zoologsk Forenng lover å arbede for å skre dem en fremtd Norge. er ntellgente og fasc nerende dyr. Det kan godt hende du har flaggermus vnterdvale på loftet. Det er kke farlg, men ta kontakt med oss slk at v får regstrert dem bedre, ser van der Kooj, som ser frem tl en ny sesong med fullt belegg på flaggermusmottaket. Tor Bjarne Chrstensen 26 NATUR & MLJØ 1.7 NATUR & MLJØ

15 -- Det Per Arten Fagrkt fellesskap 33 truet arter av nedbyggng Menneskers utbyggng by og land er hovedårsaken tl at arter som rød skogfrue og fjellreven og er truet Norge. Over 33 arter er truet som følge av are albruk Norge. Utbyggng og skogbruk utgjør den største trusselen mot planter og dyr som er på retrett norsk natur. Fer, To, [)rrfle Chrrrtcflrefl Fagpressen - / Den Norske Fagpresses Forengr nteresseorgansasjonen for serøse fagblader og tdsskrfter Norge. 23 blader tlfredsstller de strenge kravene for medlemskap. Det bladet du holder hånden er ett av dem. først og fremst på stt område 3 nsekter, planter, fsk, pattedyr og edder kopper har noe tl felles. En lang rekke av dem står oppført på Rødlsta ford leveom rådene deres påvrkes av mennesker. Nes ten 39 arter står oppført på lsten. 85 pro ent står der på grunn av arealpåvrknng. er helt klart at arealbruk er den største og mest betydelg påvrknngen på arter som er truet norsk natur, ser var Myklebust, drektør Artsdatabanken, som lke før jul publserte den nye norske Rødlsta. dag er utbyggng av bolgområ der, veer og annet den største enkeltfak toren tl artenes tlbakegang. Skogbruk og jordbruk spller ogsä en betydelg rolle. Den senere tden har også gjengrong av kulturlandskap hatt en negatv påvrk nng på artsmangfoldet. takt med kl maendrngene venter v at dette vl bl et stadg større problem, ser Myklebust. lopet av 27 kommer Artsdataban ken tl undersøke nærmere hvlke påvrk fnger de ulke naturtypene utsettes for. Rød skogfrue, damfrosk og ål Et søk Artsdatahanken database vser at 2137 arter er truet av utbyggng og annen arealpå vrknng uten for jord- og skog bruksområder. Ser v på arter som er truet av hogst og utbyggng Foto t skogen, kommer 155 arter opp, mens det jordbrukslandskapet er arter som er utsatt som følge av arealbruk. Sammenlgner v med forurensnng og kjemsk påvrknng, er 476 arter truet av det, mens 194 er utsatt for klmaendrn gene. Verst er det for artene som står oppført under kategoren krtsk truet. Her fnner v rød skogfrue, damfrosk, ål, trønderlav, fjellrev, dverggås og en rekke nsekter, lavarter, sopper, alger, moser og andre arter. Lavart på full retrett Noen eksempler llustrerer hvlke folger menneskers arealbruk får. Bare de sste femt årene er utbredelsen av trønderlav redusert med 8o prosent. De vktgste trus lene er flatehogst, plukkhogst, endrng av lokale fuktghetsforhold, samt generell reduksjon av leveområdene. Arten er rprodk JC Sohoo dag forsvunnet på to av de fre lokal tetene hvor den har vært påvst Norge etter 1994, følge Rødlsta. Rød skogfrue har gått tlbake med mellom 3 tl 5 prosent de sste hundre årene. har crka 23 ntakte eller tro lg ntakte forekomster mens crka 12 forekomster er forsvunnet, vesentlg ved skogsdrft og nedbyggng, står det Rødlsta. Krtsk truet som merfugl Sommerfuglen blodengmott er krtsk truet som følge av tråkk, motorferdsel, forskjellge former for utbyggng og slta sje på vegetasjon. Norge er arten funnet fre elcsem plarer pä fre lokalteter aller nnerst Oslofjorden. Sannsynlgvs har den fort satt små populasjoner området. Ford leveområdene er små på grunn av den pågående utbyggngen, er forekomstene svært sårbare, står det Rødlsta. Tor Bjarne Chrstensen.NATLR & 7LJO 17 29

16 den V for er Det Barnehagen Det Sk Jeg ved Først V Sk rådhus stter m øvernrådgver Anta Myrmæl foran datamasknen. Med enkle tastetrykk får hun opp et kart over kommunens 165 kvadratk ometer. Her kan v se hvor ulke naturtyper fnnes, hvor man har nngrepsfre områder eller fremmede arter - å nevne noe. Kartla naturen Kunnskapen på kartene stammer blant annet fra en fersk kartleggng stftelsen Bofokus (tdlgere Sste sjanse) har gjen nomført kommunen. Første undersø kelse av naturtyper Sk kommune ble gjennomført allerede Alle verd fulle naturtyper ble plottet nn på kom munens kart. Deretter ble kommunens sakshehandlere sendt på kurs; skal det legges en lednng eller bygges et hus, vl de kunne se hvorvdt det er regstrert ver dfull natur området. For det er nettopp slke arealendrnger som sum utgjør den største trusselen mot norske arter (se også sak sde 29). Når poltkerne tl slutt skal ta et valg, får de hvert fall all nformasjon om natur og arter områdene, ser skogbestyrer Re dar Haugen. Skeptsk tl å sgnere Om lag en tredel av skogen Sk er kom munal. Av den kommunale skogen er 7 prosent vernet, mens det 38 prosent av skogen skal tas speselle hensyn ved hogst, blant annet tl naturtyper, vlt og rasteplasser. Redar Haugen forteller at bologenes totale lste over verdfull natur såkalte bruttolsta lagt tl grunn for kommunens skogforvaltnng. Her har man kke forhandlet bort naturverder og kommet frem tl en redusert «nettolste» slk skogeere vanlgvs gjør. må fee godt for egen dør hvs v forventer at prvate grunneere skal gjøre stt, påpeker laugen. For etter at resultatet fra den første kartleggngen var klar sendte kommunen brev tl de prvate grunneerne og ha dem forplkte seg tl å avstå fra hogst kart lagte nøkkelbotoper. Mange grunneere var skeptske tl å underskrve en avtale, men drøyt t år etter kan kommunens skoghestyrer fastslå at heller ngen av nøkkelhotopene på prvat grunn er hogd. Langhus et par ml nord for kommu nesenteret lgger Dalsåsen, et betydelg område planlagt for bolgbyggng. Deler av tomta lgger perfekt tl, vestvendt, nær ve og jernhane et veletablert boområde. Men da bologene Bofokus kartla tom ten, fant de verdfull natur og flere truede arter. Nettopp den vestvendte skrånn gen var fuglelvet speselt rkt, og her gror også et varert utvalg av ulke tresorter. Området er av nasjonal verneverd, fastslo hologene. var toft å gå løs på noe som alle rede var vedtatt for utbyggng, ser Hau gen. Men poltkere, admnstrasjon og hologer sto på samme sde og det mest verdfulle området ble tl slutt omregulert tl natur og frluftslv. Ved hoområdet Boleråsen fant man stor salamander dammen etter at et felt var lagt ut tl holgtomter. Etter flere år med byggestans, fant man løsnngen: to erstat nngsdammer ble bygget på frområder nærheten. og andre var med på en flyttesjau der v fanget amfber og flyt tet vannplanter, forteller Flaugen. dag fungerer en av dammene godt, mens den andre tørket ut fjor og skal bygges om når snø og tele slpper taket. Bekjemper fremmede arter Men selv om de fleste arter kan føle seg ltt tryggere Sk enn andre steder lan det, gjelder det kke fremmede arter som kjempebjønnkjeks og beraskogsneglen. Hver lokaltet med kjempebjønnkjeks er kartlagt og samarbed med grunneerne har kommunen laget planer for bekjem png. Planten blr enten gravd opp med rota eller gftsprøytet, men Flaugen og Myrmæl understreker at det er snakk om moderate mengder gft sprøytet drekte på bladene. blr nok vanskelg å utrydde kjempebjønnkjeksen, men målet er å holde bestanden på et mnmumsnvå, forteller Myrmæl. Beholdt eksperten Da den statlge støtten tørket ut på 9-tal let kvttet mange norske kommuner seg med mljøvernrådgverne, men Sk har beholdt sn mljøvernrådgver fulltds stllng. har aldr vært tvl om at v fortsatt skulle ha spsskompetanse på mljøvern. Det står også stl med at kommunene får mer og mer ansvar for forvaltnngen, ansvar som tdlgere lå hos fylkesmannen, ser Haugen. kan kke forstå hvordan kom muner uten mljøkompetanse håndterer dette. Hvs de kke har kartlagt naturver dene vet de heller kke hvor konflktene er, ser Anta Myrmæl. Arbedet for bologsk mangfold har bltt langt merke tl utenfor kommunens grenser. 24 fkk Sk homangfold prsen tl Samarhedsrådet for bologsk mangfold (Sahma), høytdelg overlevert av daværende mljøvernmnster llørge Brende ved Bråtetjern Sk. Og arbedet har jevnlg bltt fulgt opp, med nye kartleggnger gjennomført av nnled ekspertse. vår skal poltkerne behandle forslaget tl Landskapsøkologsk plan for kommuneskogene. nnbyggerne Hva kan andre kommuner lære av Sk? og fremst at man må kartlagge all verdfull natur og vlt kommunen. Og at man må ha kompetanse tl å bruke kunnskapen forvaltnngen. tllegg mener v det er vktg å drve utadrettet vrksomhet for å nformere befolknngen og poltkerne, forteller Myrmæl. får kke gjort mye hvs kke befolk nngen er nformert og nteressert. Det er en vktg årsak tl at v bruker lokalpressen aktvt. tllegg tl utspll lokalme da, får alle hus stander tlsendt en mljøkalender og kommunen deler ut sn egen mljøprs tl noen som har gjort en ekstra ordnær nnsats. Nye utbyg gngsplaner Sk kommune med sne 27 nnbyg gere lgger mndre enn en halvtmes togtur fra hoved staden, noe som nok bdrar tl et betydelg lokalt utbyggngspress. E flåjgsefer Det blr store utfordrnger fremover med det presset v har for utbyggng av både bolger, ndustr og drettsanlegg, ser Myrmæl. 1jun skal poltkerne behandle kom muneplanen. Da må de også ta stllng tl et prvat regulerngsforslag for Taralsrud åsen, hvor en prvatperson foreslår omfat tende utbyggng nnenfor markagrensa E6. tllegg kommer nasjonale prosjekter, som ny fl8 og dobbeltspor på jernbanen. Her har lokalpoltkerne prakss kke særlg stor nnflytelse. slke store prosjekter er det vktg med gode mljøoppfølgngsprogram, både under anleggsperoden og drften, påpe ker Haugen. Audun Garberg Mljøvernråd gver Anta Myrmæl og skogbestyrer Redar Haugen besøker {, Dalsåsen. Her l: ble utbyggn gen stanset da bologer fastslo at området har nasjonal verneverd. Admnstrasjonen Sk er bedre enn pol tkerne. Poltkerne er rett og slett dårlge sjefer, ser Sten Martnsen, leder Naturvernforbundet Sk. Han vser planene om utbyg gng av motorcrossbane Assurdalen, med tlhørende gjenfyllng og rørleggng av en bekk, samt fyllnger med store stenmasser. Området er regulert for formålet og utbygger hevder han har poltkerne på sn sde. Saken skal opp tl poltsk behandlng vår. V har ngen motorcrossbane Sk dag, og slk jeg ser det er behovet for en slk bane konstruert, mener Martnsen. Han frykter avrennng fra stenmassene tl drkkevannet Gjersjøen. Det foreløpg sterkeste kortet mot planene er mdlertd at Oppegård kommune har levert nnsgelse på grunn av den forven tede støyplagen. Naturvernforbundet Sk har også en annen utfordrng stt arbed for å bevare vk tge naturområder. t år har de forsøkt å få vernet Gaupestensmarka kommunene Sk, Enebakk og Hobøl. Naturverdene området har aldr vært vurdert som helhet av bologer ford det lg ger tre kommuner, forteller Martnsen. Nå har lokallaget led nn sn egen bolog for å kartlegge truede arter og annen natur områ det. Rapporten legges frem løpet av våren. 31 NATUR & MH.J 1.7 NATUR & MLJU

17 Gjennom V Motorferdselloven Regjerngen _Nytt fra Naturvernforbundet En planlagt utbyg gng av et spa-hotell vl spse Vestfold: deler av frområdet Bat terstranda Larvk. Stranda er en yndet badeplass, og den eneste rest av det opprnnelge strandmljøet nær Larvk sentrum. Planene møtte motstand hos fylkesmannen Vest fold, men kommunen ønsket kke å endre hotelplanene som er ntert Vernepausen som NNV var redd for at ml jøvernmns ter Helen Bjørnøy hadde nnført, ser ut tl å være avblåst. vnter ble fem nye, større områder vernet. øvre Dvdal nasjonalpark Troms ble utvdet (se sak sde ) og }emmeldalen naturreservat Hedmark ble opprettet. tllegg ble den store Renhemen nasjonalpark Oppland og Møre og Romsdal opprettet, kranset av sju landskaps vernområder og ett naturreservat. Det har også bltt opprettet to nye nasjonalparker Fnnmark: Varan gerhalvøya og Seland. høsten har mljovern mnsteren vrkelg fått opp farten gjennomførngen av Nasjonalpark planen. Følger hun dette tempoet av Sten Erk Hagen og Mlle-Mare Treschow. Dermed blr det Ml jøverndepartementet som avgjør saken. Naturveruforbundet har engasjert seg sterkt mot planene, og håper at mljøvernmnster Helen Bjørnøy vl s ne tl utbyggngen, som de mener er strd med nasjo nal strandsonepoltkk. vdere er planene havn før tden, ser Lars llaltbrekken, leder NNV. Hummer vern for dårlg NNV mener myndg hetenes tltak for å skre hummeren er for dårlg. Den norske bestanden av hummer er på et hstorsk avmål, og både forskere og fskere er enge om at noe må gjøres, melder NRK Sørlandet. Det eneste tltaket som er gjennom ført tl nå er frednng av hummeren ved fre små lokalteter, som skal tjene som referanseområder. Veg og tog langs Mjøsa Akershus/Hedmark: Statens Vegvesen og Jernbanever ket anbefaler a legge både ny toglnje og ny motorveg nær Mjøsa, uten lengre tunneler enn nødvendg. Dermed vl nye deler av Mjøsas strandsone bl nedbygd. NNV er skuffet over anbefalngene fra transportetatene. mener man kke tar hensyn tl strandsonen langs Mjøsa. V kunne fått en forbedrng av E6 uten frefelts motorve, men med mdtdeler, tllegg tl en annen løsnng for jernbanen, ser leder Lars Halt brekken tl NRK. -Jan mener NNVs forslag vlle ha bltt bllgere, og vlle ha spart store deler av strandsonen langs Norges største nnsjø. Følger kke loven Fnnmark: Poltkerne ds pensasjonsutvalget Tana, som gr dspensasjoner tl kjørng utmark, har gtt flere av sne egne medlemmer dspensa sjoner som er mer lberale enn de har nnvlget andre. Dette, samt en hel rekke andre dspensasjoner, har NNV Fnnmark klaget nn for fylkesmannen. Fylkesmannen Fnnmark har tdlgere gtt en rekke kommuner påpaknng for å ha en for lheral prakss, både når det gjelder kjørng med snoscooter og barmarkskjarng. delegerer myndghet tl å g dspensasjoner tl kommunalt nvå. Forutsetnngen er selvsagt at kommunene følger loven. Det gjør kke fana, ser Dag T. Elgvn NNV Fnnmark. Fylkesmannen har na stanset nærmest all scooterkjørng et område Tana, grunnet hensynet tl nbete. Kjemper mot hotell, Mljøprs tl Fred rksen Avblåser vernepause Den delen av Batterstranda som er lengst bort på bldet vl bl nedbygd hvs hotelpla nene blr god kjent. Stranda er et mye brukt frluftsområde for folk Larvk. \ \\\s Raser mot vassd rags vedtak Rogaland: Jørpelandselva skal bygges vdere ut, og kraftproduksjonen fra vassdraget skal okes med 63 GWh. Utbyggn gen er noe redusert av hensyn tl naturen, men langt fra nok, mener Erk Thorng NNV Rogaland. temmer Jørpe landsvassdraget og fyller lommene tl selskapene Lyse og Scana. Nok n gang har den hellge allansen dv nærngslv, poltkere og fagfo rennger utmanøvert mljøbeve gelsen. SV Strand og Rogaland har vært klnkende klare favør av opprustnngsalternatvet. Men hva hjelper det når SVs bdrag regjern gen er en av tdenes svakeste ml jøvernmnstre? Helen Bjørnøy lot seg overkjøre Hattehergvassdra get, og nå gjentar hun «suksessen». Det er åpenbart vktgere for SV å skaffe landet full barnehagedek ung enn å oppfylle mljøløftene Sora Mora-erklærngen, ser Thorng. NNV og andre mljoorgansa sjoner gkk opprnnelg nn for et alternatv der kraftproduksjonen ble økt med 32 GWh uten å pavrke vannforngen elva nevneverdg. Torbjørn Fredrksen ferd med å gjøre det han lker best: nsprere barn og unge tl å bl glade naturen. Vest-Agder: Lederen Naturvernforbundet Vest-Agder, Torbjorn Fredrksen fra Mandal, er tldelt Vest-Agder fylkeskommunes mljøprs. Hovedbegrunnelsen er arbedet Fredrksen har gjort blant barn og unge for å skape nteresse for naturen. «Torbjorn Fredrksen har, som representant for Naturvernfor bundet, besøkt skoler, barnehager, lag og forennger rundt fylket. Han aktvserer barn gjennom blant annet å snekre fuglefo rngsautomater som så settes ut trærne», skrver juryen. Fredrksen ble tldelt prsen ved en tl stenng for fylkestnget Krstansand. 321 NATUR U MLJØ 1.7 NATUR U MLJØ 1.7 3

18 Uttak Klmaendrngene og Nytt fra Naturvernforbundet NORGES NATURVERNFORBUND BL MED PÅ An melder sten brudd NNV Østfold har anmeldt Jogra Stenndus Østfold: tr, som drver stenbrudd på Skrverøya ved Halden, tl pol tet. Leder Magne Staal NNV lal den mener bedrften drver ulovlg. av sten fra Skrverøya startet som et prøveprosjekt på slutten av 8o-tallet. Sden har utta ket bare fortsatt uten nødvendge planer. Det tl tross for at kom munen flere ganger har bedt om slke. Vdere har stenbruddet bredt seg langt utover det området som kommuneplanen er.avsatt tl stenuttak. Blant annet er deler av våtmarksområdet fylt med sten blokker, ser Magne Staal tl 1-lalden Arbederblad. lalden kommune har også flere ganger vært krtske tl drften av stenbruddet. Selv om det ble krevd en regulerngsplan for området allerede T994, ble det kke lagt frem en slk plan før november fjor. Drften av stenbruddet har mdlertd fortsatt hele tden. Reagerer på snøeksport Telemark: Snø fra Rauland ble januar kjørt tl den dan ske byen Skve, for å lage vnterstemnng sentrum av byen. En skløype ble anlagt byens brat teste gågate, og det ble gjennomført showrenn og oppvsnnger, samt at løypa var åpen for publkum flere tmer. Leder Tormod Svartdal NNV Telemark synes kke det passer seg å frakte snø lange veer med lastebl for å skape en llusjon av vnter. fører tl dra matske konsekvenser for andre mennesker verden. Samtdg skaf fer v oss skføre vårt eget land og Danmark. Det er rett og slett helt på trynet, ser Svartdal tl NRK. Ogsä svenske Karlstad, normalt snørke Värmland, ønsker å kjøpe snø fra Rauland. 8okt 342 Sentrum 11 Oslo, Norge Besøksadr.: Grensen 98, Oslo Bankgro: TL Faks: E-post: naturvern@naturvern.no nternett: Med lemskontngent: Hovedmedlem kr 35,- Pensjonster og studenter: kr175,- Famlemedlemskap (evt. nkl, ett medlemskap Mljoagentene): kr 42,- Student-/pensjonstfamle (evt. m/ Mljoagentenel: kr 2,- Lvsvang medlemskap (nkl. Natur & mljøl: kr 7,- Medlemmer av Norges Naturvernforbund er automatsk medlem av det lokal- og fylkeslag vedkommende sokner tl. ØSTFOLD: Postadr.: Postboks 22, 172 Sarpsborg. Besoksadr.: Fylkeshuset Sarpsborg. TL: , E-post: ostfoldc naturvern.no, Web: no/ostfold. Leder: Pal Bugge, Tf: OSLO OG AKERSHUS: Post ogbesoksadr.: Mardalsvn. 12, 461 Oslo. Tlf , Faks , E-post: noarsnoa. no, Web: Daglg leder Gjermund Andersen, E-post: gjermundanoa. no. HEDMARK: Postadr.: Postboks 139, 231 Hamar. E-post; hedmarka naturvern.no, Web. no/hedmark. Kontaktperson; Lars Mæhlum, TL OPPLAND: Postadr.: Postboks 368, 261 Lllehammer. E-post opplandgnaturvern.no, Web; www. naturvern.no/oppland. Leder; Kjell Fredrk Lovold, TL (m), E-post: kjefresonlne.no BUSKERUD: Postadr: 3322 Darbu. TL; , Faks; E-post: buskerud.v naturvern.no, Web: no/buskerud. Fylkessekr: Per Øysten Klunderud VESTFOLD: Postadr.; Øvre Langgt. 27,311 Tønsberg. E-post: vevtfoldl, naturvern.no, Web. no/vestfold. Kontaktprr.ron; Bernt Bakkevk, TL TELEMARK: Post- og besoksadr.; Vetle Mulesv. 16, 3944 Porsgrunn. TL , E-post: telemarka naturvern.no, Web: no/telemark. Fylkessekr.: Krst Arvesen Neshem AUST-AGDER: mvtadr: Postboks 327, 483 Arendal. E-post: austagderkunaturvern.no, Web; VEST-AGDER: Postadr.; Boks 718, 4666 Krstansand. TL , Fax; , E-post: vestagderss naturvern.no, Web; no/vest-agder. Leder; Torbjorn Fredrksen. TL ROGALAND: Postadr.. Postboks 441,42 Stavanger, Besøksadr.: Løkkev. 45, Stavanger. TL ,Faks: ,Epost: rogalandpnaturvern.no, Web: HORDALAND: Postadr.: Boks 121 Sentrum, 5811 Bergen, Besoksadr. Jacobsfjorden, Bryggen, Bergen. TL; , Faks; , E-post: hordaland(,s naturvern.no, Wcb. no/hordaland SOGN OG FJORDANE: Postadr: 8okt 47, 68S3 Sogndal. E-post: sognfjordanersnaturvern.no, Web; www. n at u rev rn. no/sognogfjo rd ane. Fylkessekretær; Astrd Kalstvet, TL MØRE OG ROMSDAL: Postadr.: v/øysten Folden, 663 Tngvoll. E-post; moreromsdalsrnaturvern. no, Web; no/moreogromsdal. Leder; Øysten Folden, TL , SØR-TRØNDELAG: Postadr; Boks 76, 747 Trondhem, Besoksadr. Munkegt. 27, Trondhem. TL , Faks; , E-post; sortrondelag.vnaturvern. no, Wcb: trondelag. Fylkessekretcer. Alette Sandvk NORD-TRØNDELAG: Postadr. Boks 132,772 Stenkjer. E-post; nordtrondelagssnaturvern.no, Web; Leder; Per Flatberg, TL k, NORDLAND: Postadr. 8okt 144,L 862 Mo Rana. E-post; nordland.s naturvern.no, Web; no/nordland. Leder. Erlng Solvang, TL: TROMS: Postadr.: 8okt 924, 9251 Tromsø. E-post; tromsg naturvern.no. Web. no/troms FNNMARK: Postadr.: c/o Vgds Sn, Bergeby, 984 Varangerbotn. E post: fnnmarkvnaturvern.no, Web; Leder: Heaka Skum, TL BARENTSHAVKONTORET: Postadr.; 8okt 1,882 Lenes. Kontaktperson; Gunnar Album. E-post: albumreonlne.no, TL; , Fakv: NATUR OG UNGDOM: Postadv: Pb 4783 Sofenberg, 56 OSLO, Besoksadr.: Torggt. 34, Oslo, E-post: nfokvnu.no, TL; , Faks; Leder. Bord Lahn Ta kontakt med organsasjonsavdelngen dersom lsten skal endres. Tf /15. E-post: dasnaturvern.no LO OPPTUREN og velg flotte premer! Engasje nentet for natur og mljø er rekordstort. For Naturvernforbun det peker alle pler oppover: V er mer synlge meda, og får flere hen vendelser fra folk flest, poltkere, nærngslv og embetsverk. V har aldr hatt flere besøkende på Det kan være vanskelg å måle nnflytelse. Men v vet at v er med på å sette dagsorden alle de vktgste debattene om naturvern, kl mautslpp og andre forurensnnger. Og resulta tene kommer: Naturen vlle kke vært den samme uten oss. Stadg flere ser at mljoutfordrn gene vokser, og at Naturvernfor bundet gjør en helt nødvendg jobb. Oppturen er gang. V tar den økende opp- merksomheten som en utfordrng: V har store planer om å bl enda mer synlge, engasjere L nye medlemmer flere, oppnå bedre resultater og bl flere medlemmer. Blr du med på oppturen? Søylene på denne sden vser hvor mange nye medlemmer v har fått de sste årene. Lengst tl høyre ser du en søyle som ennå kke fnnes. Den vser målet v har satt oss for ver vennsatsen 27. Når du gjør en nnsats og verver en venn eller flere, bdrar du tl å fylle søylen tl å gjøre vår stemme ster kere. Den stemmen trengs mer enn noen gang nye medlemmer 1 27 ;;---- nye medlemmer? 34 NATUR&MLJO1 7 PS: V har aldr hatt fnere vervepremer heller. Bla om og se hva du vl ha!

19 Naturbutkken Bestll produkter med skjemaet på neste sde, eller på Bergans hoftesekk Praktsk 1oftekk fra rgans, sold utfo rese. Volum: 5 lter, drkketlaske 11ter med. Ekstra lormer gr plass tl penger, nokler el. Ordnær prs: 3,- - Medlemsprs: 25,- Verveprs: hoved nedlem Fj elknv 2 cm lang knv av utsokt kvaltet. Skattet er laget av rnasurbjork og eggen er laget av 3 lags lamnert rustfrtt stal Torkle og slre ekte lar. Ordnær prs: 55,- Medlemsprs: 475,- Verveprs: 2 hoved medlemmer - Bergans ryggsekk Lett, tunksjonell 3 lters k altetssekk. deell tl [t re; skole og jobb. Ordnær prs: 45,- Medlemsprs: 375,- Verveprs: 2 hoved mcdl cmm er Fuglemater, håndlaget tre Sold, handsnekret og mljorktg fugle maler. 1-lolder smafuglene med mat ogsa om d t reser bort noen dager. Ordnær prs: kr 26,- Medlemsprs: kr 2,- Verveprs: 1 hovedmedlem Leve som elver Pr,ktbok om norske ssd rag, som ser el enes ferd tra fjell tl kyst. k s du Lrer pa h orfor elver er verdt ta vare pa, fnner du kanskje noen svar denne boka. Ordnær prs: 36,- Medlensprs: 3,- Verveprs: 2 hovedmedlemmer Aschehougs små naturhåndbøker llonster, «Fsker», «Fugler», «ra r og busker>, «Smakrvp», «Spor og sportegn» Ordnær prs pr stk: 1,- Medlemsprs pr stk: 8,- Verveprs: hovedmedlem pr stk Stteunderlag mykt ull tl glede og nytte. Spesallagd for Norge s Naturvernforbund a Roros Twe e d. En flott gave! 15 x 45 en. Ordnær prs: 2,- Medlemsprs: 15,- Verveprs: hoved medlem Soppknv l:ole1eknv rne d horste tl soppture n. Håndtak tre og knvblael rust rtt stal me d kanvasveske. Ordnær prs: 12,- Medlemsprs: 1,- Verveprs: hovedmedlem Fuglesang-CD Termos Stalterrnos som ronner 1, med Naturvern Forbundets logo. Ordnær prs: 2,- Medlemsprs: 16,- Verveprs: hovedmedlem Dobbel CD med 197 nordske fuglearter, enkelt fnne fra n. Ordnær prs: 295,- Medlemsprs: 22,- Verveprs: hovedmedlem Fuglekasser, håndlaget tre Blanes og smafugle; hullapnng 28 mm. Kjottnes mm, hullapnng 32 mm. Ordnær prs: 25,- Medlemsprs: 2,- Verveprs: hovedmedlem ) Desgnteppe tl tur og hjem: Nydelg mykt ullte p pe fra Roros Twe e d nytt ee sgn for Norge s Natur ernforhund. 135 x 133 cm. vorfor s\ e ve de t bl, nar man kan e lske det gronne? Ordna r prs: 1.1,- Medlernsprs: 8,- Verveprs: 4 hoved medlemmer VNTERF1JGLER Skbag Romshg og sold skpose. leskylter skene under transport og lagrng. Rommer to par sk og staver. Ordnær prs: 45,- Mcdlemsprs: 2,- Verveprs: hovedmedlem Fugleplakater Fre flotte fugleplakater med vare anlgste fugler. Plakatene maler 45x65 cm. Ordnær prs: 6,- Medlemsprs: 45,- Sett med alle fre plakater: Ordnær prs: 19,- Medlemsprs: 14,- Verveprs: hovedmedlem Vervetorget - Fnn nformasjon om hvordan du samler vervepoeng og bestller premer på 2 desgnlykter (alene Stage skfter uttrykk alt etter h a du legger. Frske blomster, stener eller kastanjer, ann. Sukkertov eller sand. Slpp fantasen los. Verveprs: hovedmedlem øks og sag fra Fskars Øks og sa n men legghar sag. l raktsk p tur, en k altetsgave tl na turvenner. J:r. bskars. Verveprs: 3 hovedmedlemmer 4 å.- Pod mm Tdens uun ærlge tlbehor? Arkv ere r muskk, fler og blder, og fnner det fram raskt og enkelt. God lyd gjeng\ e lse, kan ogsa bru kt s sa n men med T ol rado. 18 tmers hattertd. \ e rd: kr [8,-. Verveprs: 12 hovedmedlemmer Bergans Kompakt telt Vndstahlt og romslg telt som er raskt c montere. Topp kvaltet. 2 manns kr 9.)t),_ 3 manns kr 2 699,- Verveprs: 8/12 hovedmed lemmr Fujflm FnePx Z1 Ul tra kompakt dg ta kamera med v deo, r bra blder o flm Funksjoner lomme - Format. Opplosnng 5,1 Megapkser, 3 x zoom og stor skjerm (2,4 LCD). Lynraske funksjoner, skarpt objektv og hoye lys nnstll nger L (opptl 15 ). Verd kr 3 795, Verveprs: 15 hovedmedlemmer Eller verv 6 medlemmer og fà kaneraet for kr 17,- T-skj orte Kvalte ts t skjorte okologsk dyrke t bomell. Svart behagelg og god passform. n tredje t skjorte e r sort med Naterve rn torbunde ts logo pa hryste t. Ordnær prs: 2,- Medlemsprs: 15,- Verveprs: hovedmedlem -;= Kombbrlle l3rlle tl sykkel, - bat og skttr. God passtorm, ned e t elastsk bnd som holder brllen pa plass. Passer tor mann og kvnne. Verveprs: 2 hovedmedlemmer Bakke 3VS fleecej akke n lett fleecejakke som sol erer og samtdg gr god fukt transport, :ra Stormberg. Verveprs: 3 hovedmedlemmer Rado: Tvol Model One Rado stlren desgn. Den enkle fasaden skjuler avansert teknolog, kval tetslyd og gode n otta ksegen skaper. Verd: kr 13,-. Verveprs: 8 hovedmedlemmer Dette el g tale kamc rae t konhne re r a anse rte funk sjone r med hruker ennl ghe t. lar bade automatkk og manu e l le nnstllnge r. Ve er kun 337 g, og har he le 1 x zoom (37 37 mm) samt \ de ofunksjon. Verd kr 3 e)95,. Ally kano Samme nle gghar kano, tl sports og fr tdsbruk. Kanoen er e nke l montere og tale r slag. Verv samme n me d venner og skaft fe lle s padle gle de. Ve rd: kr 1199,. Verveprs: 3 hovedmedlemmer Vk Mcrofleece jakke Fn le tt fee ce jkke som sole re r og samtdg gr god fukttransport. bra Stormnhe rg. Verveprs: 1 hovedmedlem Fujflm Fnepx S55 Vervep rs: 15 hovedmedlemmer.1 v Kajakk Hasle Explorer ROtcsjonsstopt havkajakk med e sk rnode sgr, 14 res rkute rbar polv e tyle n. Stodg og re tnngsstabl, med gode padle e ge nskape r ape n sjo. Vanrte tte skott foran og akter. T.e ngele : 52 e m, bre dde : 6 cm, vekt: 24 kg. Are, spruttre kk og vest bestlle s se parat. Ve rd: kr 12,. Verveprs: 25 hovedmedlemmer.

20 NYTT MEDLEM REGSTRERES HER Velg medlemskap: J los s dm,, dlem 35 kr/år J,mlr medlem 42 kr/år J Stdent/pensjonstmedlem 175 kr/år Student/pensjonstfamle 2 kr/år J Natur og Ungdom, nnmeldng kr. 5 Natur og Ungdom (NU) er Naturvernforbundels ungdoms. organsasjon, for ungdom opp tl 5 år. Kontngenten betales tl NU. Delte gr kke vrrvepoeng. For fan>l,emedlensk,p oppg navn og fodsrl%ctat, tor famle,r,edlemmene. nkludert f.mrlt.m.dlensk.p t kan l> t,,rrn få grats,>ell,nskap v1,lj.g,,l,.n,. Sett kryss toran fl,flflet på barnet,tett, s. k,,l g sr TS 1t Gro Jeg betaler gave/medlemskap over AvtaleGro. Trekk mn konto hver(t): POSTNR. J måned J kvartal J halvår J år Belast mtt kontonummer Beløp per trekk kr.: J 5 J ltt) j 2 Annel beløp kr: gjemt ekstra gaver tl Naturvernft,rl r,,tl v v) å opprette en hetalngsavtak. s,,m dekker mer enn kontngenten. Om avtalen ku,, gjeldr.r kontngent oppfordrer v tl årlge trekk. Sender du krtpongen egen konvolutt, bruk adresse: Norges Naturvernforbund, l ostboks 342 St ntrrtn, 11 Oslo NAVN, BETALER: ADRESSE: NAVN, NYTT MEDLEM ADRESSE POSTNR. POSTSTED: POSTSTED F. DATO TEL.NR E-POST VERVER/CVER VUlg vervepreme eller spar poeng MEDL.NR Nytt J medlem Gavemedlemska p, send vulkonstptkke tl: [] lk,r gas.mt d nsk.p: lv,s du vl b, t,,le m tle,nskapet ogsa lr mt,l, n, o)spr t_ ter str Æ t,,w ;ro (nedenfor), tvs du kun vl g netlt mskap t, sv ar s, nd, r deg faktum. :J Jeg ønsker kke å motta varsel forkant av betalng. Jeg ønsker skattefradrag for gaver mellom 5 12 kr/år (gjelder kke kontngent),.. LLL og oppgr personnummer for rapporter- Fnansavtaleloven krever at man ng tl skattedrektoratet: setter en øvre ramme for trekk, og v har satt den tl kr «5 pr trekk. Dtt, for å ta høyde for tr, ntvtge endrnger bet,,,,,gs.,, t,,l,,.\,g nne) L v l,j - Kr. Dato/underskrtl KD:(FyllesutavNNV) Norges Naturvernforbunds bankkonto er Norges Naturvernfrhund Svarsendng Oslo Du kan regstrere nye medlemmer på: naturvernno/medlem e-mal: naturvern@naturvern.no telefon Medlemsfordeler Du far medlemsmagasnet Natur & Mtljo fre ganger,tret, rtbatt pt stlgsartkler, og hals prs pa kundekort hos NSB som gr 3 å rthatt t tog resene. [amlemedlemskapel får ett barn grats medlemskap Mljongentene, og far tlsendt 4 tktvtetspakker,tret med nsprerende dder og mljo oppdrag. Medlemmer og stottespllere over hele landet er Naturvernforbundets ktgste ressurs tl å mote de oksende mljottford rngene! BESTLL HER ADRESSE t OSTNUMMttR F.VT. MFt)LvMSNR Nllvl)l.tv\l JA NE t ttsts,rtt) TLF F.l t> topost Adressaten betaler for sendng Norge O,$tnbo., es O Posten Norge Bl med på... Aktvtetskalender Få mer løpende nformasjon på: NASJONALE ARRANGEMENTER Landsmøte Norges Naturvernfobund 1. 2.jun Landsmøte 27 på Torpomoen Ål Hallngdal. Møtet åpner fredag 1. jun kl Mer nformasjon: OPPLAND wwwnaturvern.no/oppland Naturperler Oppland. mars kl. 19. Lysbldeforedrag med Tom Helgesen, som er en av forfatterne tl boka «Naturperler Oppland», på Frst Hotel Breseth, Lllehammer. Arr. FNF Oppland. Årsmøte 14. aprl kl Naturvernforbundet Oppland arrangerer årsmøte på Lands Musem Dokka. Tema, foruten årsmøtesaker er Dokkadeltaet Våtmarkssenter. OSLO OG AKERSHUS,wwnoa.no Årsmøte for Naturvernforbundet Oslo og Akershus 18. aprl Mer nformasjon: BUSKERUD www naturvern. nolbuskerud Årsmøte. mars NaturvernfOtbundet Buskerud arrangerer årsmøte Vestfossen. 12. mars Åpent møte mars Naturvernrbundet Buskerud nvterer tl åpent møte Vestfossen der Oskar Puchmann vser blder og presenterer boka «Tlbakeblkk norske landskap endrng». 19. mars Slåttekurs 5. 8.jul Slåttekurs på Ryghsetra Nedre Eker. De fre sste åra har kurset vært full tegna, så ta kontakt om du har ambsjoner om å delta. Mer nformasjon: Årsmøte 15. mars Naturvernforbundet Telemark arrangerer årsmøte. Mer nformasjon kom mer på Sykkeldag 14. aprl kl 12 Vårens tradsjonelle Sykkelmekkedag for Mljøagentene Grenland, på Menstad Ungdomsskole. Påmeldng tl Krst Arvesen Neshem, telefon Tur Grenlands-skjærgården 5.ma kl Vårens vakreste eventyr, tur Grenlands-skjærgården med undervsnngsbå ten Dkkon arrangeres av Naturvernforbundet og Mljøagentene. Påmeldng tl Krst Arvesen Neshem, telefon , nnen MAKS 7 delta kere. Husk rednngsvest og grllmat. Sykkeldag 12.ma kl Sykkelmekkedag med Mljøagentene Bø, på Automobl Bø. Påmeldng tl Lars Sanden Lvet skogen 2. jun kl. 12. V lærer om lvet skogen med Halvor Semb. V lager skogsorkester, med seljefløyte, hurre og purkefele. Arrangeres av Naturvernforbundet og Mljøa gentene. Påmeldng tl Krst Arvesen Neshem, telefon Bevertur 9. jun kl Bevertur med Mljøagentene Bø, påmeldng tl Lars Sanden. Fuglesangtur Husk også Naturvernforbundet Mdt-Telemarks tradsjonelle fuglesangtur, nærmere nformasjon fås ved henvendelse tl Chrstne Hvtsand. HORDALAND no/hordaland/ Årsmøte 17. mars kl. 15. våre lokaler på Bryggen. Mer nformasjon MØRE OG ROMSDAL no/moreromsdal/ Naturglede-arrangement 14. aprl Verksteder og tur. Målgruppe: lokallagsmedlemmer Rauma og Møre og Romsdal. Mer nfo kommer på SØR-TRØNDELAG www. naturvern.no/sor-trondela,g/ Årsmøte Suhm-huset. Mer nformasjon 8. mars Mljøproblemer hverdagen 25. aprl, kl. 19. hva kan v gjøre med dem. Foredrag ved Sgny R. Overbye Grønn hver dag. Suhm-huset. NORD-TRØNDELAG www. naturvern. na/nord-trondelag/ Årsmøte Lørdag 1. mars kl. 11. Naturvernforbundet Nord-Trøndelag arrangerer årsmøte med et temamøte om bologsk mangfold, Artsdatabanken og den nylg utkomne rødlsta fra kl. 11., før det formelle årsmøtet begynner kl Møtet blr sannsyn lgvs Levanger. nformasjon: Kontaktperson: Per Flatberg, , , per.flatberg start.no ANTALL ANTALL. ANTALL ANTALL ARTKKEL ARTtKKEL ARTtKKEL ARTtKKEL Norges Naturvernforbund Svarsendng Oslo TELEMARK www. naturvern.no/telemark/ Ake og sklekdag mars kl Ake og sklekdag for Mljøagentene Bø, ved lavvoen på Høgskolen evt fjellkrken ved Jønnbu (avhenger av snøforhold).påmeldng tl Lars Sanden Arrangement tl kalenderen: Send nformasjon tl Dag Arne Syver nsen, dasnaturvern.no. ANTALL ARTtKKEL Bestll gjerne varer på: naturvern.no/salg salg@naturvern.no. Ved salg kommer porto tllegg. NATUR & MLJØ