Norsk Vann. Vann og avløp i hytteområder. bulletin nr 1 mars Side side 36. side 2. side 18. side Kokehendelsen i Oslo 1997

Transkript

1 Norsk Vann bulletin nr 1 mars 2009 Vann og avløp i hytteområder Side Stor fotokonkurranse Felles VA-norm i Rogaland Kokehendelsen i Oslo 1997 EUREAU viktig for norsk VA side 2 side 18 side side 36

2 2 bulletin Nytt, felles bildearkiv for VA: Bli med på fotokonkurranse! Av Ivar Helleberg, Norsk Vann Har du ett eller flere gode VA-bilder kan du bli med i Norsk Vanns fotokonkurranse. Vi etablerer nå et felles bildearkiv på norskvann. no. Alle kan delta, forutsetningen er at bildene har et motiv som er aktuelt i VA-sammenheng. Målet med fotoarkivet er at Norsk Vanns medlemmer skal ha et rikholdig felles fotoarkiv for bruk til nettsider, trykksaker, presentasjoner og annet informasjonsarbeid. Alle inviteres til å levere bilder til arkivet. Krav til bildene Motivet skal være relevant for VA, det vil si for eksempel VA-anlegg, vassdrag og resipienter, slamdisponering osv. Både eksteriør- og interiørbilder er aktuelle, det samme gjelder folk i arbeidssituasjoner (anlegg, drift, kontroll, laboratorier osv). Der bildene viser identifiserbare personer er det fotografens ansvar å innhente tillatelse fra disse. Historiske bilder er også av interesse, gi i så fall gjerne en nærmere beskrivelse av motivet. Alle bilder skal leveres digitalt. Bildene må ha en så god teknisk kvalitet at de er godt egnet for videre bruk. Oppløsningen bør være best mulig og minst x piksler. Jury Bildene bedømmes av en tremannsjury bestående av to ansatte i Norsk Vann og en som oppnevnes av Hedmarken Digitale Fotoklubb. Premiering Premieringen består av fire gavekort. Det deler ut to gavekort à kr 500 som trekkes blant alle innsendte bilder som etter juryens skjønn tilfredsstiller forutsetningene for å delta. Det deles videre ut to ekstra gavekort à kr 500 til de to bildene som får best bedømmelse av juryen. Resultatet av konkurransen med vinnerbilde publiseres i neste nr av bulletin. Bruk av bildene Bildene skal kunne brukes av alle medlemmer i Norsk Vann til ikkekommersiell virksomhet. Andre kan gis tillatelse etter nærmere avtale. Ved all bruk skal fotografens navn oppgis, dersom ikke annet avtales med fotografen. Deltakelse Frist for deltakelse i denne konkurransen er tirsdag 5. mai. Send bilde(r) som vedlegg i e-post til ih@norskvann.no og oppgi tittel og beskrivelse av motiv, gjerne navn på sted og andre opplysninger av interesse, samt fotografens navn, adresse, telefon og e-post.

3 bulletin Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Utdrag av innholdet: direktørens hjørne Benchmarking: Vil vi bli bedre? 4 Rammebetingelser i endring 6 10 Høring av forvaltingsplaner 10 VA-jus 11 Ny kloakk i Sandnes 20 Tilbakestrømssikring i pumpestasjoner 22 Nytt regnvannsrenseanlegg på VEAS Tromsø med flott VA-informasjon 30 Arrangementer Internasjonalt Velkommen til Årskonferansen 2009 i Larvik 34 Kompetanse og rekruttering 38 VA-profilen 40 Nytt innsamlingsverktøy for vedlikehold 42 FOU-nytt Vårløsning Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Ivar Helleberg (ih@norskvann.no), tlf / (direkte) Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2317 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nød vendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 4. mai Send oss gjerne aktuelt stoff, eller kontakt oss. Se adresse ovenfor. Grafisk utforming og trykk: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Einar Melheim, direktør i Norsk Vann Krisepakker: Ikke glem VA-ledningene! I Regjeringens tiltakspakke som ble fremlagt 26. januar, er det foreslått øremerket 3,2 milliarder kroner til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg. Det er viktig at også «nedgravd» og «usynlig» infrastruktur, som vann- og avløpsledninger, blir tatt med i vurderingen når kommunene skal prioritere sine tiltak. Langt og gammelt ledningsnett Det er et udiskutabelt behov for satsing på ledningsfornyelse. Statistikk fra SSB for 2007 viser at årlig fornyelse av det kommunale vannledningsnettet er omlag 0,70 % og av det kommunale avløpsnettet 0,45 %. Det er store forskjeller, fra kommuner som har godt over 2 % utskiftingstakt til kommuner som har bortimot ingen fornyelse. En bærekraftig utskiftingstakt bør på landsbasis være mer enn 1 % årlig, for å unngå å overlate regningen til kommende generasjoner og for å sikre tjenestekvaliteten. Dette innebærer bortimot en dobling av fornyelsestakten i forhold til i dag. «det er gode argumenter for at kommunene nå i en begrenset periode benytter statlige krisepenger til en forsering av ledningsfornyelsen» Rask sysselsettingseffekt Kommunene benytter i stor grad private entreprenører til å gjennomføre arbeider på ledningsnettet. I en periode har kapasitetsmangel i offentlig og privat sektor begrenset muligheten til å få gjennomført nødvendige tiltak i vann- og avløpssektoren. Fornyelse av vann- og avløpsledninger vil derfor være et særdeles effektivt motkonjunkturtiltak, med snarlig effekt for sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen. Bærekraftig gebyrfinansiering På sikt må målet være at alle kommuner har en bærekraftig ledningsfornyelse fullt ut finansiert av gebyrinntekter fra abonnentene. I det lange løp er det andre tiltak enn statlige tiltakspakker som vil være viktige rammebetingelser fra statens side, herunder FoU, rådgivning og aktive og kompetente tilsynsmyndigheter. Men det er gode argumenter for at kommunene nå i en begrenset periode benytter statlige krisepenger til en forsering av ledningsfornyelsen!

4 4 bulletin VA I SAMFUNNET Vil vi bli bedre? Av Erland Staal Eggen, Energidata Consulting Asle Aasen, Bergen Kommune Gjennom Energidata Consultings (EDC) benchmarkingsprosjekt konkurrerte 10 regionale VA-virksomheter i 2008 på kvalitet og effektivitet. Prosjektet målte sterke og svake sider i virksomhetene langs de viktigste resultatdimensjoner, og ledelsen fikk objektive styringsreferanser som kan understøtte strategiutvikling og motivere organisasjonene til å gjennomføre ønskelige endringer. Dette er en forkortet artikkel: Les komplett artikkel på norskvann.no> Fag/prosjekter>Eksempler og erfaringer mulig jevne prestasjoner i samtlige resultatdimensjoner, mens andre legger størst vekt på effektivitet eller på kvalitet. Men enkelhet er viktig for alle. For å lette arbeidet for deltakerne er derfor datainnsamlingen koordinert med Norsk Vanns nøkkeltallrapportering. Det er gode grunner til at noen viktige samfunnsoppgaver organiseres som monopoler, men dagens inntektsregime er rettet mot finansiering av utbygging og gir få incentiver til resultatorientering og forbedring. Systematisk sammenlikning med andre (benchmarking) kan kompensere for fraværet av konkurranse. EDCs benchmarkingsopplegg er utviklet i samarbeid med deltakende VA-virksomheter, og gir ledelsen en «radar» for å styre mot vedtatte mål etter objektive referanser. Bildet på radarskjermen er vist under. En posisjon langs diagrammets ytterkant er beste resultat, og virksomhet NN (rød linje) er sammenliknet med middelet av de 10 deltakerne (blå linje). Vi ser at NN har jevnt over middels score med unntak av kostnad pr. kunde som var relativt høy dette året. Det er ikke mulig å bli best i alt. Noen virksomheter styrer mot mest Rettferdig effektivitetssammenlikning Det må skilles mellom effektivitet i driften av det etablerte VA-systemet og hvor effektivt dette systemet er i forhold til upåvirkelige rammebetingelser gitt av områdets struktur, befolkning mv. For å klare dette, er det utviklet en matematisk modell av VA-virksomheten hvor det er tatt hensyn til alle ledd i verdikjeden og vesentlige kostnadsdrivere. Modellen beregner hvor mye innsats som kreves for å håndtere en m 3 vann i områder med helt ulik topografi, befolknings struktur og grad av urbanisering. Denne innsatsen eller rammen beregnes i form av en midlere kostnad pr. m 3 og år for hvert område. Virksomhetenes effektivitet kan så bestemmes ved å sammenlikne aktuell kostnad pr. m 3 med rammekostnaden. Den virksomheten som har lavest kostnad i forhold til rammen, er den mest effektive og blir referansen for beregning av effektiviseringspotensialet for de andre. Samlet kostnad pr. m 3 påvirkes selvfølgelig av rammebetingelsene,

5 bulletin men benchmarkingsresultatene gir ingen sammenheng mellom rammebetingelser og effektivitet. Dette betyr at ulikheter i rammebetingelsene fanges opp av modellen og muliggjør en reell og rettferdig sammenlikning av effektivitet. Effektiviseringspotensialet består av to deler: En del som sier hvor mye driften må forbedres - og en del som sier hvor mye VA-systemet må forbedres for å bli like effektiv som den beste virksomheten i gruppen. Modellen beregner potensialet pr. aktivitet i verdikjeden som illustrert i figuren der rødt angir driftspotensialet og gult systempotensialet. Tjenestestandard og arbeidsmiljø Tjenestestandard sammenliknes ved å betrakte de viktigste kvalitetsindikatorene. For avløp er dette bl.a. omfang av kjelleroversvømmelser, antall kloakkstopp, mengde overløpsutslipp osv., som vist på figuren på forrige side der virksomhet NN er sammenliknet med middelet av de 10 deltakerne. Analysen munner ut i en samlet score og indikerer hvordan standarden kan forbedres. Med 100% tjenestestandard som det maksimalt oppnåelige, får den beste virksom heten i gruppen en score på 96%, mens den svakeste oppnår 43%. Bedre VA: Flere kommuner blir med Av Ole Lien, Norsk Vann 43 kommuner tar nå i bruk det nye benchmarkingsverktøyet bedreva og vil få vurdert standard og enhetskostnader på VAtjenestene. Det nye internettbaserte verktøyet vil dessuten gi alle interesserte innsyn i resultatene. Av de 43 kommunene er det 20 nye som nå blir med på benchmarkingen, mens de øvrige har vært med tidligere. Mens det før var nesten bare store kommuner, har vi nå også fått med noen mindre. Muligheten til å delta på ulike nivåer har gjort det enklere å bli med for små kommuner. Til sammen representerer de 43 kommunene nesten 2,4 mill. innbyggere eller omtrent halvparten av landets befolkning. Med flere kommuner blir de samlede resultatene mer representative og det blir flere å sammenligne mellom. Det skal derfor bli spennende å se resultatene av årets benchmarking når disse er klare til sommeren. Martin Opdal, Bergen kommune og Asle Aker, Ringerike kommune i diskusjon under benchmarkingsmøtet Begge foto: Ole Lien Arbeidsmiljøet kan sammenliknes på tilsvarende måte ved å hensynta de viktigste arbeidsmiljøindikatorene som fravær, arbeidsuhell, skader, turn-over, overtid, ubekvem arbeidstid mv. Denne sammenlikningen ble ikke utført i Populært tilbud fra Energidata Consulting i samarbeid med Norsk Vann Energidata Consultings Effektivitetog kvalitetssammenlikning benytter bare et utvalg av de nøkkeltallene Norsk Vann samler inn, men gir et avgjørende bidrag til å gjøre informasjonen forståelig og anvendelig. 30 kommuner deltok på informasjonsmøtet om benchmarking 27. januar

6 6 bulletin RAMMEBETINGELSER I ENDRING Akkreditering av prøvetaking Myndighetene bør utsette fristen! Av Ole Lien, Norsk Vann Fristen for å etablere akkreditert prøvetaking av avløpsrenseanlegg etter forurensningsforskriften kapittel 14 var som kjent Ved fristens utløp var ingen virksomhet akkreditert for prøvetaking her i landet. Prosessen med å bli akkreditert viser seg langt mer krevende enn tidligere antatt, og myndighetene bør nå gi anleggseierne en ny og romslig frist. I følge Norsk Akkreditering hadde 8 virksomheter som vil dekke ca. 60 renseanlegg søkt om akkreditering før årsskiftet, mens det i henhold til SFTs tall skal være i alt 392 renseanlegg her i landet med krav om akkreditert prøvetaking. Norsk Akkreditering forventer videre at ca. 5 virksomheter vil kunne få akkrediteringsstatus i løpet av første halvår Erfaringene fra virksomheter som har kommet lengst i arbeidet med å bli akkreditert viser at dette er mer ressurs- og tidkrevende enn antatt da dette kravet ble innført. Noen av utfordringene for de som har kommet lengst med akkrediteringsprosessen er: hvor omfattende må systemet være? hvordan skal systemet bygges opp? hvilke konkrete krav stilles egentlig til f.eks. tekniske løsninger og til kompetanse hos personellet? Dette er forhold som ikke er tydeliggjort i standarden for akkreditering, NS-EN ISO/IEC 17025, eller i andre veiledende dokumenter. Det er også en rekke tekniske utfordringer som må løses. Mange eksisterende renseanlegg har en fysisk utforming som gjør det vanskelig eller nesten umulig å tilfredsstille alle ideelle krav til korrekt prøvetaking. Dette gjelder også vannføringsmåling i forbindelse med prøvetakingen, både på hovedstrøm og overløp. Utbedring av slike fysiske forhold vil mange steder kreve store ombygginger. I slike tilfeller vil det bli et spørsmål om hvor store investeringer som er forsvarlig å bruke på dette. Dette er forhold som forurensningsmyndighetene bør ta stilling til. Det har også vist seg svært krevende å dokumentere at vannføring måles innenfor en usikkerhet på ± 10 % ved prøvetaking slik forurensningsforskriften krever. Det finnes eksempel på at renseanlegg har måttet engasjere eksterne ekspertorganer til slik dokumentasjon og med dertil høye kostnader. Et annet forhold som bidrar til at akkreditering tar tid, er at Norsk Akkreditering, som behandler søknader om akkreditering og gir godkjenninger, har begrenset kapasitet. Enkelte søkere har allerede erfart ventetid under prosessen. Telemarksforsking-Bø har på oppdrag for KS utarbeidet rapport om eierstyring av kommunalt eide selskaper. Formålet med utredningen har vært å framskaffe et faglig fundament for en diskusjon om kommunal organisering og eier- Smådrypp Alt i alt er inntrykket at det å få etablert akkreditert prøvetaking ved alle anlegg som har dette kravet, fortsatt vil måtte ta lang tid. Vi mener at forurensningsmyndighetene her må vise stor forståelse for de utfordringene som anleggseierne har og gi utsatte og romslige frister. Eventuell bruk av sanksjonsmidler må absolutt avventes inntil videre! Midt oppe i alle utfordringene er det også viktig å formidle noen positive erfaringer fra de som har kommet lengst med akkrediteringsprosessen. De har gjennomgående møtt en positiv holdning fra driftsoperatører ute på anleggene som skal utføre den praktiske prøvetakingen som kontrahert personell. Selv om det ennå er tidlig, ser det også ut til at kvaliteten på prøvedata vil bli bedre med akkreditert prøvetaking, hvilket jo er hele hensikten med ordningen. Prosessen med å komme dit er imidlertid krevende. Innholdet i denne artikkelen er for øvrig brukt i et brev til SFT i februar, se under norskvann.no > Samfunn > Norsk Vann mener. Se også artikkel på side 32. Politisk styring av selskaper og samarbeid i kommunene skap, som kan legge grunnlaget for utarbeidelse av eierskapsstrategier og eierskapsmeldinger i kommunene. Se mer info og last ned rapporten fra

7 bulletin Foto: Ivar Helleberg Veiledning om dispensasjoner fra deponiforbudet Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Avfallsbesittere som har behov for deponering av nedbrytbart avfall etter 1. juli 2009, bør snarest kontakte driftsansvarlig for deponiet. Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall ble fastsatt av Miljøverndepartementet 27. juni 2008 og trer i kraft 1. juli Forbudet er tatt inn i lovverket gjennom endring av avfallsforskriftens kap. 9 og gjelder avfall med TOC-innhold over 10 % eller glødetap over 20 %. SFT har utgitt en veiledning som angir prosedyrene for fylkesmannens behandling av søknader om dispensasjon fra forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall. Veiledningen kan lastes ned fra Avfallsbesittere som vil ha et behov for deponering av nedbrytbart avfall etter 1. juli 2009, må kontakte driftsansvarlig for deponiet snarest mulig. Det er driftsansvarlig for deponiet som må søke om tillatelse til fortsatt deponering av nedbrytbart avfall. SFT angir i veiledningen at det forutsettes at tilstrekkelig alternativ behandlingskapasitet er etablert innen 2013, og at det bør maksimalt gis dispensasjon til deponering av nedbrytbart avfall frem til Det vil ikke være nødvendig å søke om dispensasjon for de avfallsfraksjoner som har fått varig unntak fra deponiforbudet i avfallsforskriften: gateoppsop forurenset jord og forurensede muddermasser ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer Det nye regelverket er i overensstemmelse med de synspunkter Norsk Vann fremmet i sin høringsuttalelse til deponiforbudet. Ved å ha fått et varig unntak for problemfraksjonene fra avløpsrenseanlegg, ligger det til rette for en fortsatt bærekraftig utnyttelse av avløpsslammet fra renseanleggene i jordbruket og på grøntarealer.

8 8 bulletin RAMMEBETINGELSER I ENDRING Nytt regelverk av betydning for VA-sektoren Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt regelverk blir fortløpende omtalt og kan lastes ned i fulltekst fra norskvann.no > VA-regelverk > Regelverks-databasen. Ny offentleglov m/forskrift Gir styrket rett til innsyn i offentlig virksomhet, herunder i selvstendige rettssubjekter som det offentlige har en dominerende innvirkning på. Ny offentleglov m/forskrift trådte i kraft ved årsskiftet 2008/2009. Den nye offentleglova erstatter den tidligere offentlighetsloven og ble fast satt allerede i mai Den nye loven gir en styrket rett til innsyn i offentlig virksomhet, herunder også innsynsrett når det gjelder selvstendige rettssubjekter som det offentlige har en dominerende innvirkning på gjennom eierandel eller gjennom rett til å utpeke medlemmer i de styrende organene. Etter loven ble fastsatt, har det vært arbeidet med en forskrift til offentleglova, som ble fastsatt i oktober Forskriften gir bl.a. nærmere avgrensing av lovens virkeområde når det gjelder selvstendige rettssubjekt, regler om betaling for innsyn, regler som presiserer innsynsretten og retten til kopier. Ny portal for «Offentlig elektronisk postjournal» er ventet å være på plass i løpet av Mindre gebyrendring i drikkevannsforskriften Timesats for tilsynsgebyr er hevet til 460 kr for bl.a. hyttevannverk og ikke-godkjenningspliktige vannforsyningssystemer. Gebyrnivået for øvrige godkjenningspliktige vannforsyningssystemer er ikke endret. Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 23. desember 2008 noen mindre endringer i drikkevannsforskriften 17 om avgift og gebyr for tilsyn og kontroll. Endringene trådte i kraft 1. januar Timesats for tilsynsgebyret er hevet fra 435 kr til 460 kr for kategoriene hyttevannverk, ikke-godkjenningspliktige vannforsyningssystemer og vannforsyning på skip/ innnretninger til sjøs. Satsen for øvrige godkjenningspliktige vannforsyningssystemer er opprettholdt på 0,05 kr/kubikkmeter vann produsert. Internkontroll-justering i drikkevannsforskriften «Matdepartementene» har fastsatt endringer i en rekke forskrifter på matområdet, herunder drikkevannsforskriften, som følge av implementering av «EUs hygienepakke». Endringen i drikkevannsforskriften medfører ingen realitetsendring i forhold til eksisterende regelverk. Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet fastsatte 22. desember 2008 «Forskrift om oppheving og endring i forskrifter som følge av fastsettelse av forskrift om næringsmiddelhygiene, forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse, forskrift om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum og forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr» I praksis er det fastsatt endringer i endel norske forskrifter, som følge av implementering av nytt hygieneregelverk på matområdet («EUs hygienepakke»). Endringen i drikkevannsforskriften er som følger: «5 nytt fjerde ledd skal lyde: Vannverkseier skal kartlegge mulige farer forbundet med drikkevannets helsemessige trygghet og ha styring med punkter og prosesser som er kritiske. 5 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.» Endringen er i overensstemmelse med krav til vannverkene gjennom eksisterende regelverk, jf. veiledning til drikkevannsforskriften om hvordan internkontrollkravet i 5 skal forstås og etterleves. Endringen trer i kraft «når departementet bestemmer». Nytt datterdirektiv til rammedirektivet for vann Direktiv om miljøkvalitetskrav innen vannpolitikken ble vedtatt 16. desember 2008 og gir miljøkvalitetsstandarder (EQS) for 33 prioriterte stoffer. EQS-verdiene i datterdirektivet er nærmere kriterier for å kunne avgjøre om målet for god vannstatus iht. rammedirektivet for vann er oppnådd. Datterdirektivet er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen, men vurderes å være relevant og akseptabelt. Mindre gebyrendring i forurensningsforskriften Nye gebyrsatser fra 1. januar 2009 for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser, kontroller og systemrevisjoner. SFT fastsatte 8. desember 2008 forskrift om endring i forurensningsforskriften. Endringene gjelder kun størrelsen på gebyrer for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser, kontroller og systemrevisjoner.

9 bulletin Endringer i husleieloven kan gi flere vannmålere Lovendringene gir adgang til å avtale at leieren skal betale for utleierens utgifter til vann og avløp i tillegg til leien, når utgiftene skal betales etter målt forbruk. I statsråd 16. januar 2009 ble det sanksjonert en lov om endringer i husleieloven, som kan medføre noe økt bruk av vannmålere i utleieboliger. Kongen bestemmer når endringene trer i kraft. 3-1 første ledd og 3-4 første og andre ledd i husleieloven blir som følger (endringer i kursiv): 3-1. Leien Leien skal fastsettes til et bestemt beløp. Det kan likevel avtales at utleierens utgifter ved forbruk av elektrisitet og brensel skal fordeles forholdsmessig mellom brukerne av eiendommen, jf Det samme gjelder utleierens utgifter til vann og avløp når disse utgiftene skal betales etter målt forbruk Betaling for elektrisitet og brensel mv. Er det avtalt at leieren skal bidra særskilt til utleierens utgifter ved forbruk av elektrisitet eller brensel i eiendommen, kan leieren kreve at utleieren hvert år legger fram regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen av disse på eiendommens husrom. Det samme gjelder hvis leieren skal bidra særskilt til utleierens utgifter ved forbruk av vann og avløp i eiendommen. I eiendom med felles anlegg for levering av varme eller varmt vann kan et flertall på to tredjedeler av leierne kreve at det blir installert apparat for måling av den enkeltes forbruk. Det samme flertall av leierne kan kreve at det blir installert apparat for måling av den enkeltes forbruk av vann og avløp. Utleieren kan i så fall over et tidsrom på ett år utlikne omkostningene ved slike installasjoner på samtlige leiere i eiendommen. Norsk Vann mener Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vanns høringsuttalelser og henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på norskvann.no > Norsk Vann mener. Direktivforslag om forbrukerrettigheter Norsk Vann ber norske myndigheter ha fokus på tre forhold ved direktivet, som kan ha betydning for vann- og avløpstjenestene i Norge. Justisdepartementet har hatt på norsk høring EUs forslag til direktiv om forbrukerrettigheter. Det nye direktivet vil erstatte fire eksisterende direktiver og bidra til harmonisering, forenkling og supplering av forbrukerregelverket i EU. Norsk Vann har avgitt uttalelse til forslaget 23. januar 2009, der vi drøfter sider ved direktivet som kan ha betydning for abonnementsvilkår på vann- og avløpsområdet i Norge. Vi ber norske myndigheter ha særskilt oppmerksomhet på disse tre områdene i sin oppfølging av Finanskrisen: Bruk av hasteprosedyre i offentlige anskaffelser Fornyings- og administrasjonsdepartementet redegjør for muligheten til hasteprosedyre, som innebærer at tiden fra kunngjøring av konkurranse til kontraktsignering kan reduseres fra ca. 80 til 30 dager. I anskaffelsesforskriften 19-2 reguleres tidsfrister som gjelder ved begrenset anbudskonkurranse for kjøp over EØS-terskelverdiene åpner for å kutte disse fristene, dersom det «...i hastetilfeller er umulig å anvende fristene i ». I praksis vil bruk av hasteprosedyren redusere tiden fra ca. 80 til 30 dager fra kunngjøring til kontraktsinngåelse. direktivforslaget overfor EU og ved norsk implementering av direktivet: Behovet for klargjøring av direktivets bilag III, om kontraktsvilkår som formodes å være urimelige, når det gjelder abonnementsvilkår for vann og avløp i kommunene, jf. Høyesteretts avgjørelse i Stavangersaken samt standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Behov for klargjøring av hvordan direktivets artikkel 31 om gjennomsiktige kontraktsvilkår skal forstås, jf. Høyesteretts premiss 43 i Stavanger-saken. Behov for endring av forbrukerkjøpsloven ved implementering av direktivet, på området som gjelder vannleveranser og mangelsbegrepet, jf. forbrukertvistutvalgets praksis og standard abonnementsvilkår for vann og avløp. ESA har i en pressemelding 14. januar 2009 sagt at finanskrisen kan forsvare bruk av hasteprosedyren både i 2009 og Fornyings- og administrasjonsdepartementet redegjør for bruk av hasteprosedyren i et brev av 16. januar Departementet presiserer at tiltakene som vil følge av Regjeringens krisepakke samt andre anskaffelser med klare sysselsettingsstimulerende effekter, må antas å gi grunnlag for bruk av hasteprosedyren. For innkjøp under terskelverdiene gjelder nasjonalt fastsatte regler, som ikke inneholder minimumsfrister utover «tilstrekkelig tid».

10 10 bulletin SAKER PÅ HØRING Forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for 30 vann områder: VA-sektoren må engasjere seg! Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Vannregionmyndighetene sender primo 2009 på høring forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for 30 vannområder i 1. planperiode, jf. EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Norsk Vann oppfordrer andelseierne til å engasjere seg i lokale høringer. Norsk Vann vil avgi en generell uttalelse og ber om evt. innspill fra andelseierne innen 15. mars. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) gjennomfører som kjent EUs rammedirektiv for vann i norsk rett (vanndirektivet). Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i vann; både vassdrag, grunnvann og kystvann. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. Vannforskriften deler landet inn i ni vannregioner basert på nedbørfelt, med én fylkesmann som myndighet i hver vannregion. I hver av de 9 vannregionene skal det utarbeides helhetlige forvaltningsplaner med miljømål, og tiltaksprogrammer med miljøforbedrende tiltak der hvor miljøtilstanden ikke er god. I første omgang rettes fokus mot de vannforekomstene der miljøutfordringene er størst (første planperiode). Det er valgt ut 30 vannområder i første planperiode, og for disse vannområdene sendes det i disse dager ut på høring forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. For øvrige vannområder er fristen 2015 for å legge frem en forvaltningsplan med tiltaksprogram. 1. halvdel av 2009 vil gå med til høring av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for første planperiode, og til høsten skal det gjennomføres behandling i fylkesting samt sentral godkjenning. I 2010 skal forvaltningsplanene for de 30 første vannområdene settes i verk. Forvaltningsplanene m/tiltaksprogrammer skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionene. Norsk Vann vil oppfordre sine andelseiere om å engasjere seg i de lokale høringene som pågår 1. halvår Forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for de 30 vannområdene sendes på høring i januar-februar, med litt ulike høringsfrister (juni-juli). Høringsdokumentene blir lagt ut på der man kan finne frem til aktuelt vannområde ved å klikke seg inn på aktuell vannregion på et Norges-kart. Norsk Vann vil avgi en generell høringsuttalelse til samtlige 30 vannområder. Vi satser på å ha vår generelle uttalelse klar ultimo mars, slik at den også kan være et innspill til andelseierne i deres arbeid med egne høringsuttalelser. Vi ber derfor om at innspill fra andelseierne til Norsk Vanns generell høringsuttalelse, sendes toril. hofshagen@norskvann.no innen 15. mars. Alle høringsdokumenter kan lastes ned via norskvann.no > Saker på høring. Smådrypp Mindre endring av drikkevannsforskriften Mattilsynet foreslår nye regler, bl.a. i drikkevannsforskriften, om virksomhetenes plikt til å identifisere seg overfor Mattilsynet ved organisasjonsnummer eller fødselsnummer. Norsk Vann ber om innspill fra andelseierne innen 15. april. Mattilsynet har sendt på høring forslag til forskriftsendringer som ivaretar Mattilsynets behov for å kreve opplysninger for en entydig identifisering av pliktsubjekter ifm. vedtak, klagebehandling etc. og for at Mattilsynets nye tilsynsdatasystem MATS skal kunne fungere slik det er forutsatt. Forskriftsendringene innebærer bl.a. forslag til ny 10 b i drikkevannsforskriften om opplysningsplikt. Norsk Vann vil avgi uttalelse til forslaget. Vi ber om at synspunkter fra andelseierne sendes kjetil.furuberg@norskvann. no innen 15. april.

11 bulletin Norsk Vanns regelverkssider er åpnet Av Toril Hofshagen, Norsk Vann VA-JUS Det er ikke lenger nødvendig å logge seg inn som bruker for å få tilgang til Norsk Vanns regelverkssider. Vi håper med dette at flere får nytte av Norsk Vanns hjelpemidler på regelverksområdet. VA-sektoren har kompliserte juridiske rammebetingelser, og Norsk Vanns regelverkssider er et mye brukt medlemstilbud. For å gjøre det enklere for medlemmene å benytte hjelpemidlene på regelverksområdet, har Norsk Vann nå åpnet disse sidene. Det er dermed ikke lenger nødvendig å logge seg inn som bruker for å få tilgang til mye brukte hjelpemidler som regelverks-databasen, VA-jus databasen og selvkostveiledningen. Under menyvalget «Regelverk innen VA» til venstre i hovedmenyen på kan du finne følgende regelhjelpstilbud: Regelverks-databasen, som er en database over lover, forskrifter og veiledninger som gjelder VA-sektoren, og med lenker direkte til gjeldende versjon av regelverket. På denne siden legges det også ut nyheter om regelverksendringer VA-jus databasen, som er en tematisk inngangsportal til ulike juridiske problemstillinger, der disse blir belyst på bakgrunn av regelverk og rettspraksis Veiledning i selvkostberegninger for VA-tjenestene produsert i kommuner og VA-selskaper Utvalgt stoff om EU-direktiver, standarder og godkjenningsordninger Aktuelt fra domstolene; dvs. dommer som er særlig relevante for VA-sektoren Eksempler på praktisering av regelverket og artikler og annet stoff om tolkninger av regelverket

12 12 bulletin VA I HYTTEOMRÅDER Vann og avløp i hytteområder Utbygging av offentlig vann og avløp til norske hytteområder får stadig større omfang. Vi har sett på utbyggingen på Hvaler kommune og på Norefjell i Krødsherad. VA i Bykle er belyst med tanke på juridiske aspekter ved prosjektet. Alle prosjektene kombinerer VA-utbygging til den faste befolkningen med tilbud om påkobling til fritidshyttene. Drikkevann og avløp Tur retur Hvaler Fredrikstad Av Helge Hagen, frilans skribent I Hvaler kommune henter de drikkevann fra Frevar (Fredrikstad vann-, avløps-, og renovasjonsforetak). Avløpet sendes tilbake til Frevar for rensing. Det er snakk om cirka tre mil tur-retur på det lengste. Utbyggingen av vann- og avløpsnettet i Hvaler kommune har foregått siden En hovedgrunn til at den nevnte løsningen ble valgt, er behovet for forsyning av drikkevann, opplyser Tore Trondsen i kommunens vann- og avløpsetat. Sammen med Odd Magne Ulvund, Jon Birger Eriksen og Per Kåre Rubach er vi blitt grundig informert om det interessante prosjektet. Mange gode grunner Hvaler var den siste kommunen i Østfold som ble pålagt krav om rensing av avløp (1995). Kommunen på sin side hadde interesse av å løse drikkevannsutfordringen siden det er dårlig med lokale vannkilder i øykommunen. Dessuten var mange av kilene (trange og grunne blindfjorder) i ferd med å gro igjen på grunn av overgjødsling. En god løsning for de rundt regnet hyttene på Hvaler var også et argument. Hyttene ligger spredt; det samme gjør boligeiendommene til kommunens fastboende innbyggere (cirka 4.000). Prosjektet ble planlagt med tanke på samkjøring av vann og avløp i samme traseer. Miljøhensynene var også medvirkende i dette valget. Landskap og berggrunn er karakteristiske, sårbare og verdifulle elementer på Hvaler. Derfor ble valget å gå fleksibelt og forsiktig fram. Ledningene legges helst der det er naturlige muligheter til å kamuflere grøftene uten å sprenge. Mottoet er at når arbeidene er gjort, skal inngrepene være usynlige. Sjøledninger og avløpsledninger under trykk bidrar til å kunne gjennomføre dette. Positive hyttefolk Hytteeierne på Hvaler har stort sett mottatt prosjektet med entusiasme. Det var også kommunen helt avhengig av. Prosjektet har til nå kostet cirka 200 millioner kroner, og en slik sum kunne ikke belastes de fastboende alene. Siden det ble byggestopp for hytter på Hvaler i 1972, har det foregått en sterk hevning i standarden. Inntrykket fra kommunens folk er at hytteeierne har råd til å bidra gjennom påkobling til offentlig vann og avløp. Belønningen er at standard og komfort økes, og at forurensende, ulovlige løsninger blir borte. Strategien har ikke vært at kommunens «detektiver» krabber rundt under hyttene til folk. Det har heller ikke vært nødvendig, får vi vite. Så langt har viljen til å rydde opp selv vært altoverskyggende. Prinsippet er at kommunen bygger ut og driver hovednettene, mens hytteeierne må bekoste stikkledningene. Påkoblingsavgiften er i dag kroner for vann og avløp til sammen, uavhengig av beliggenhet Foto: Helge Hagen VA-utbyggingen i Hvaler kommune strekker seg fra Fredrikstad til Skjærhalden der bildet er tatt. Personene på bildet jobber med vann og avløp i kommunen. Fra venstre: Jon Birger Eriksen, Odd Magne Ulvund, Tore Trondsen og Per Kåre Rubach.

13 bulletin De to bildene viser hvordan grøftene for vann- og avløpsledninger legges fleksibelt, og i størst mulig grad tar hensyn til naturgitte forutsetninger. Her er en naturlig sprekk i fjellet benyttet til grøft. Når ledningene er lagt, er grøfta fylt igjen. Naturlig vegetasjon er etablert og inngrepet er usynlig (bildet til høyre). Foto: Hvaler kommune og størrelse. Til de private ledningene må hytteeierne regne med en kostnad som kan variere fra kroner til kroner, avhengig av avstander, terreng og grunnforhold, og om det er flere hytter som kan samarbeide. Prosjektmålet Gjennom de første 10 årene av prosjektet var målet størst mulig tilkobling fra både hytter og fastboende, slik at kostnadene ble fordelt på så mange som mulig. I januar 2009 var cirka 1800 hytter og 1600 boliger tilkoblet. Årlig tilkommer cirka 200 nye abonnenter, de fleste er hytteeiere. Kommunen trenger nå et pusterom, særlig fordi det trengs en forsterkning av vannforsyningsnettet. Videre framdrift omfatter en ny vannledning fra Fredrikstad, for å øke kapasitet og leveringssikkerhet. Hvaler og Fredrikstad har innledet et samarbeid om dette. Lov å tenke nytt Prinsippet for trykkavløp på Hvaler har vært at kommunen sammen med bransjen har gått i bresjen for å få til fleksible avløpsløsninger, i særdeleshet for hytter i det sårbare kystlandskapet. Viktige prinsipper for å få til løsninger har vært at «vannet er den billigste grøfta. Det er lov å tenke nytt». Sammenslutninger i lokale andelslag som bygger ut lokale stikkledningsnett, har blitt en suksess der Hvaler har vært en foregangskommune. Kilde: Evaluering VA, Utbygging av vann- og avløpsnettet i Hvaler kommune i perioden I knutepunktet for kommunens VA-systemer (Norderhaug på Vesterøy) ligger det ledninger i tre etasjer. Avløpsledningene krever god belastning. Ledningene blir isolert i overgangssonen land/sjø. Private pumpeledninger kreves 100 prosent belastet. Foto: Hvaler kommune

14 14 bulletin VA I HYTTEOMRÅDER Vann og avløp på Norefjell Av Gudbrand Halmrast, Krødsherad kommune og Helge Hagen, frilans skribent Det nye vannverket på Noresund sto ferdig i I 2008 ble vannverket godkjent av Mattilsynet. For både hyttefolk på fjellet og fastboende i Krødsherad innebærer dette leveranser av sikkert, godt og nok drikkevann. Utsikt over Krødsherad fra Norefjell. Drikkevannet hentes fra kilder i løsmasser ved Krøderen. Avløpet fra hyttene på Norefjell sendes ned lia til Noresund renseanlegg. Foto: Utlånt av Krødsherad kommune Løsningen har tekniske sider som er svært spesielle i norsk sammenheng. Blant annet er det en samlet løftehøyde for vannet på 768 meter. En av de seks pumpestasjonene løfter alene vannet 455 meter. Det krever høyt trykk! Noe enklere er det å ta hånd om avløpet. Det slippes ned lia og renses i kommunens renseanlegg på Noresund. I forhold til nye utbyggingsplaner på fjellet, har renseanlegget nådd sin kapasitetsgrense. Løsningen vil bli påbygg med fordobling av kapasiteten i det nåværende renseanlegget, eller bygging av helt nytt renseanlegg. Litt historikk Etter vinter-ol i 1952, da storslalåm og utfor ble arrangert på Norefjell, ble det bygget hytter av tradisjonell standard i området. Slik var situasjonen helt fram mot Etter hvert ble det påvist lokale samarbeid om vannforsyning til hyttene, samt diverse «kreative» løsninger for innlagt vann og avløp. Forurensning kunne påvises, og det ble også erkjent at verken avløpsrensing eller vannforsyning kunne skje oppe på fjellet. Krødsherad kommune hadde ikke økonomi til å bygge ut et felles vann- og avløpsanlegg. Norefjell vann og avløpsselskap (NVA) ble stiftet av private investorer som i økonomiske oppgangstider etter 1980, øynet store muligheter for Norefjell. Selskapet bygget avløpsledninger i alpinbakken ned til et midlertidig renseanlegg i bunnen av bakken. Vannforsyningen kom fra en gravd brønn på fjellet, supplert med smeltet vann fra snøkanonene. Selskapet NVA fikk raskt problemer med svak økonomi og dårlige driftsresultater. Løsningen ble da at hele selskapet ble overdratt til Krødsherad kommune. Økonomien bedret seg sterkt etter at kommunen overtok. Gode løsninger I samarbeid utviklet NVA og kommunen løsninger som innebar at kommunen skulle bygge nytt grunnvannsanlegg med nok kapasitet både til Noresund tettsted og bebyggelsen på fjellet. Kommunen skulle også gjøre nødvendig utvidelse av kommunens avløpsrenseanlegg. NVA kjøper drikkevann til Norefjell fra kommunen, og betaler kommunen for avløpsrensing. NVA eier og bygger ut transportsystemene.

15 bulletin Ved Norefjellstua er det 1400 kubikkmeter basseng for drikkevann og pumpestasjon. Foto: Utlånt av Krødsherad kommune Det trengs kraftig motor for å løfte vann 455 meter. Foto: Utlånt av Krødsherad kommune Godt og sikkert drikkevann Vannverket på Noresund ligger på en flate ved Krøderen der kilden er grunnvann som er naturlig infiltrert fra innsjøen. Vannet er av meget god kvalitet, og kilden har stor kapasitet. Det er satt ned to brønner med diameter 300 mm i en dybde på 22 meter. Hver av brønnene er testet med et uttak på 40,5 liter per sekund. Brønnpumpene som benyttes, har hver en kapasitet på 20 liter per sekund. Øvrig teknisk informasjon kan leses på nettsidene til Norsk Vann, der hele saken skrevet av Gudbrand Halmrast i Krødsherad kommune, foreligger uavkortet. Se norskvann.no > Fag/Prosjekter/Eksempler og erfaringer Transportsystemet Transportsystemet vil bli ferdig utbygd i 2009 og vil da omfatte: meter med grøfter Seks pumpestasjoner for vann og fire for avløp Seks høydebasseng med samlet volum på kubikkmeter Overvåking Anlegget for styring og overvåking har vist seg å være driftssikkert. Noe av det viktigste er at feilmeldinger kommer så raskt at feil som regel blir rettet før abonnentene blir berørt. All signaloverføring er trådløs. A-alarmer sendes som tekstmelding til driftsoperatør og til vakttelefon. Krødsherad kommune har tre operatører til å drifte kommunens vann- og avløpsanlegg på Noresund, ved Krøderen og på Norefjell. Økonomi Når siste del av utbyggingen er gjennomført i 2009 har Norefjell Vann- og Avløpsselskap gjennom de siste seks åra investert nærmere 60 millioner for at Norefjell skal kunne utvikles i tråd med vedtatte planer. Selskapet måtte få kommunal garanti for nødvendige låneopptak, men utbyggingen har ikke belastet kommunens budsjett med en eneste krone. Utbyggingen er fullt og helt finansiert gjennom tilkoblingsavgifter og årsavgifter. Tilkoblingsavgiften for en leilighet/hytte på 100 m² er i dag kr for både vann og avløp.

16 16 bulletin VA I HYTTEOMRÅDER Mange juridiske utfordringer Av Helge Hagen, frilans skribent og Sigbjørn Åge Fossdal, tjenesteleder i Bykle kommune Bykle er en høyfjellskommune der næringsgrunnlaget hovedsakelig er inntekter fra kraft og turisme. Foto utlånt av Bykle kommune. Utbygging av offentlig vann og avløp i hytteområder byr på juridiske utfordringer. Temaet er grundig belyst i Bykle kommune, der folketallet mer enn tidobles når hyttefolket er på besøk. Høyfjellskommunen Bykle i Aust- Agder har cirka 1000 innbyggere som eier bolig og er registrert i folke registeret (A-innbyggere). I tillegg kan folketallet komme opp i når eiere av fritidsboliger/ leiligheter og hotellgjester inntar kommunen. (B-innbyggere). Kommunal VA-utbygging dimensjoneres etter totalbelastningen av A- og B-innbyggere, men kommunal hjemmel for å kreve påkobling til nett fritar fritidsbebyggelse. Utbyggingsvedtaket I kommunens utbyggingsvedtak heter det blant annet: «Det blir lagt offentlig anlegg for vann og avløp fram til yttergrenser for sammenhengende områder av fritidsboliger.» Med mindre det er nødvendig for å nå bakenforliggende områder med fritidsboliger, er det opp til utbygger/eiere å planlegge og bygge ut VA-tekniske anlegg for området. Problemstillinger knyttet til dette er privat eller offentlig utbygging, og driftsansvar, tilknytning, økonomi og kommunens virkemidler. I tilsvarende utbygginger har kommunen stått for utbygging av hovedledningsnettet. Interne fordelingsnett har blitt bygd ut i privat regi, med privat driftsansvar. Den kommunale praksis med at kommunen ikke har overtatt driftsansvar, er omdiskutert. Hytteeiere i kommunen ønsker kommunal drift. Juridisk vurdering I forprosjektet til utbyggingen ble det gjort juridisk vurdering vedrørende overtakelse av private VAanlegg. Blant annet heter det at «i byggeområdene er det forutsatt at grunneier/hytteeiere ved velforening selv står for utbygging av VAanleggene. Disse anleggene er i sin helhet definert som stikkledninger fra hovedledningsnettet. Dette innebærer at kommunen bygger og drifter hovedledningsnettet med vannverk, renseanlegg og pumpestasjoner. Øvrige anlegg utbygges og driftes privat.»

17 bulletin Lovverket I plan- og bygningsloven omtales plikt til tilkobling, men eksisterende fritidsbebyggelse fritas til tross for at hyttene inngår i kommunens dimensjoneringsgrunnlag og tekniske installasjoner. Fylkesmannen i Aust-Agder er klar på at kommunen plikter å overta privat opparbeidet fordelingsnett i samsvar med loven, dersom kommunen har stilt krav til utførelse og kvalitet på ledningsnettet, og at dette gjelder uavhengig av plikten til påkobling med nevnte unntak. I forhold til plan- og bygningsloven kan problemstillingen eksemplifiseres med at 100 hytter bygger ut VA med tilkobling til kommunalt ledningsnett. Er dette ledningsnettet å betrakte som et hovedledningsnett med plikt til kommunal overtakelse, eller et stikkledningsnett uten slik plikt? Definisjonen «stikkledningsnett» fritar altså kommunen for overtakelse av ledningsanlegget til kommunal drift. Men hvem definerer hva slags nett som faktisk er bygd ut? Kan kommunen frita seg for ansvaret, og kan kommunen i reguleringsbestemmelser frita seg for kommunal overtakelse? Foto utlånt av Bykle kommune. Utbyggingsområdet for VA i Bykle ligger cirka 800 meter over havet. Jordsmonnet er skrint med mye fjell i dagen. Det stiller krav til skånsom utførelse av naturinngrepene, herunder utbygging av vann og avløp. Stort prosjekt Hovedledningsnettet i utbyggingsområdet ved Hovden representerer cirka 27 km vann- og avløpsledninger. Avløpsrenseanlegget er dimensjonert for pe. Utbyggingen omfatter dessuten høydebasseng for vannforsyning, 16 avløpspumpestasjoner og trykkøkningsstasjoner for vann. Kostnadsrammen (2006) er på 142 millioner kroner. Det er cirka 500 hytter fra 1970-tallet i området. Cirka 600 nye hytter er godkjent. Skal privat og kommunalt utbygde om råder betale likt? Eiendommer i områder som er utbygd i privat regi, og der kostnadene er fordelt mellom berørte eiendommer, ilegges samme tilknytningsavgift som eiendommer tilknyttet kommunalt nett med stikkledninger. Et spørsmål som reiser seg, er med hvilken hjemmel kommunen kan kreve dette? Størst mulig tilknytning Kommunen ønsker selvsagt størst mulig tilknytning fra eksisterende bebyggelse til kommunalt ledningsnett. Kommunen yter et planleggingstilskudd på 2000 kroner per eiendom/tomt. VA-planen skal vise hvordan samtlige eiendommer/tomter i feltet kan knyttes til det offentlige anlegget uten at det forplikter til tilknytning. Interessen for tilkobling har økt fra cirka 60 prosent til cirka 85 prosent per i dag. Informasjon fra Norsk Vann Plan- og bygningsloven er ennå ikke ferdigbehandlet i Stortinget (komitéinnstilling forelå 26. februar og Odelsting- og Lagtingbehandling gjenstår). Norsk Vann tar derfor sikte på å kommentere de juridiske problemstillingene som trekkes opp fra Bykle og juridiske nyheter vedr. tilknytning av fritidsbebyggelse i neste nr. av bulletin.

18 18 bulletin EKSEMPLER OG ERFARINGER Felles VA-norm for kommunene i Rogaland Av Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune Å ha felles kommunaltekniske normer i en region har en rekke praktiske og samfunnsøkonomiske fordeler. I Stavanger-regionen har man vært bevisst på disse fordelene siden midten av 70-tallet, og siden den gang har det eksistert interkommunale VA-normer i regionen. Fra å omfatte kun noen få kommuner er samarbeidet utvidet kraftig de seneste årene. Normkomiteen ønsker imidlertid en ytterligere utvidelse og har en klar målsetning om at alle kommuner i Rogaland skal slutte seg til samarbeidet. Samarbeid mellom kommuner om kommunaltekniske normer er ikke et nytt fenomen i Stavanger-regionen. Allerede i 1977 hadde Stavanger og Sandnes kommune utarbeidet felles kommunaltekniske normer, og i praksis ble disse normene benyttet av flere kommuner enn de to som hadde utarbeidet og vedtatt dem. I 2002 utga Norsk Vann (som da het NORVAR) rapporten «Mal for forenklet VA-norm». Dette var ment som en hjelp til kommunene med å få på plass en beskrivelse av krav som stilles til prosjektdokumenter, teknisk utførelse av VA-anlegg og til sluttdokumentasjon. Målet var at den skulle egne seg for et størst mulig spekter av kommunene i landet. Basert på denne rapporten ble det utarbeidet en ny norm i Stavanger-regionen. I dette arbeidet ble også Sola og Randaberg kommune involvert, både for at de skulle få innvirkning på en norm de allerede langt på vei benyttet og for å styrke det faglige miljøet som jobbet med normer i regionen. I 2003 ble det vedtatt å ta normen i bruk i de fire kommunene. Normen har siden den gang gjennomgått en rekke forbedringer og endringer. I dag er den nettbasert og består av lokale og sentrale bestemmelser samt ni lokale vedlegg. På et tidspunkt da normkomiteen følte at normen var på et godt nivå ble det besluttet å utvide samarbeidet til å omfatte samtlige kommuner i Rogaland. Det ble invitert til et felles informasjonsmøte på Stavanger Airport Hotell i Sola der normens innhold ble presentert og kommunene ble invitert til å delta. Responsen var god, og i etterkant av møtet har det sakte men sikkert blitt med flere og flere kommuner i vår felles VA-norm. I skrivende stund består samarbeidet av følgende ni kommuner: Forsand, Gjesdal, Haugesund, Karmøy, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune. Utover disse ni har seks kommuner signalisert at de ønsker å knytte seg til normen, og flere av disse er i ferd med å fatte politiske vedtak som vedtar bruken av normen. Se figur som skisserer deltagelsen. Med interesse og glede har vi registrert at ingen kommuner har sagt at de ikke ønsker å delta, noe som styrker vår tro på at vi på sikt skal få med alle de 26 kommunene i Rogaland i samarbeidet. Blant kommunene som enten er med eller som planlegger å bli med er det et stort mangfold. Fra landets minste kommune til kommuner som i norsk målestokk regnes som storbykommuner. Dette vitner om at Norsk Vann sitt mål om at normen skal være av en så generell karakter at den egner seg for bruk i alle kommuner uavhengig av størrelse, er nådd. Det kan nevnes en rekke fordeler med å ha en felles norm i en region, men det kan også nevnes potensielle utfordringer eller problemer. Organiseringen av arbeidet kan være en slik utfordring. I et forsøk på å effektivisere arbeidet samtidig som alle kommuners interesser skal ivaretas er arbeidet med normen i Rogaland inndelt i undergrupper og et styre. Slik det fungerer i dag har vi fire undergrupper satt sammen av ulike kommuner som kommer med forslag og innspill til styret, og vurderer spesielle problemstillinger dersom styret ber om dette. Styret består av lederen i hver gruppe samt en sekretær, og har som hovedoppgave å revidere normen og de lokale vedleggene og å komme med innspill til endringer i normen til den sentrale kommiteen som jobber med malen for VAnormen på nasjonalt nivå. Alt styret foretar seg baseres på innspill fra undergruppene.

19 bulletin Etter hvert som flere kommuner slutter seg til normen vil denne strukturen vurderes endret. I første omgang vil trolig dette gjøre seg gjeldende i en utvidelse av antall grupper. Hvordan denne organiseringen fungerer er det for tidlig å vurdere da arbeidsformen og det utvidete samarbeidet er forholdsvis nytt. Alle involverte er imidlertid positive og tror at vi har kommet fram til en god løsning. Et annet moment som kan være utfordrende med hensyn på samarbeid er lokale løsninger og ulik praksis som ikke kan eller vil endres. Langt på vei håndteres dette av normens generelle karakter, men det kan være enkelte bestemmelser i normen som ikke kan gjennomføres umiddelbart i hver kommune. Som en midlertidig løsning har kommuner dette gjelder for utarbeidet et eget skriv med unntak fra normen som benyttes som vedlegg til normen for sin kommune. På sikt er imidlertid målsetningen å få normen slik at den uten unntak kan benyttes av alle kommunene som deltar. Å få alle kommuner i Rogaland med i samarbeidet er en klar målsetning. Dette vil gi samtlige kommuner en god og oppdatert norm samtidig som alle aktører som jobber med vann og avløp i regionen har samme rammer å forholde seg til uavhengig av hvilken kommune de jobber i. Resursene hver enkelt kommune vil bruke på normarbeidet vil bli betraktelig lavere enn om hver kommune skulle ha sin egen komité som reviderte og vedlikeholdt sine egne normer. Dersom det viser seg at det lar seg gjøre å innføre en felles VA-norm for hele Rogaland melder et naturlig spørsmål seg: Er Norge så stort at det er behov for et mylder av ulike normer som krever vedlikehold og revisjoner, eller kan det på sikt la seg gjøre å få en felles VAnorm som gjelder for samtlige kommuner i landet? va-norm.no Av Trond Andersen, Norsk Vann Det har vært en jevn økning av antall kommuner som har tatt i bruk Norsk Vanns mal for VA-norm de siste årene, og ved utgangen av 2008 var det 115 kommuner som bruker denne. Det pågår for tiden en omlegging av internettutgaven, og den nye versjonen ventes ferdig medio Bruk av VA-norm er gratis for både privatpersoner og private firma, og dette gjør det enkelt for alle aktører å finne ut hva som er kommunens krav til VAtekniske anlegg. Kommunen kan henvise entreprenører, rørleggere, konsulenter mv. til kommunens VA-norm som ligger på nettet, så det er derfor en rimelig og meget effektiv metode for kommunen å publisere sine krav på. Kommunen slipper å legge betydelige ressurser i å utarbeide en egen VA-norm, og vedlikeholde denne i forhold til endrede myndighetskrav ol. VA-normen gir faglig oppdatert informasjon, samt korrekte henvisninger (lenker) til alle VA-relevante lover, forskrifter, normer og standarder. Den inneholder imidlertid ikke generelle bestemmelser for sanitære installasjoner (private installasjoner), men gir kommunene mulighet til å publisere sine bestemmelser på no. Mange av detaljkravene som det henvises til, eller som VA-norm er basert på, finnes i VA/Miljøblad, og for å få tilgang til disse må det tegnes abonnement på VA/Miljø-blad, se no/va-blad/. VA/Miljø-bladene har nettopp fått ny layout, og disse sendes i disse dager ut til de som abonnerer på papirversjonen. Kommunene kan legge inn sine egne lokale bestemmelser. Dette er tilleggskrav, og der det er motstrid gjelder de lokale bestemmelsene foran de generelle bestemmelsene. I den kommende internettutgaven kan kommunene velge bort de generelle bestemmelsene, slik at bare de lokale bestemmelsene vises. Noe av intensjonen med en felles VA-norm er at en får mest mulig like bestemmelser fra kommune til kommune, og det anbefales derfor at kommunen bør ha en god grunn for å innføre lokale bestemmelser. Regionvise samarbeid om dette (som i Rogaland) er derfor bra, siden en da kan få ensartede regler innenfor en region. For mer informasjon om va-norm. no eller VA/Miljø-blad henvises det til egne hjemmesider, eller ta kontakt med Norsk Rørsenter, tlf: , e-post: va-blad@rorsenter.no.

20 20 bulletin EKSEMPLER OG ERFARINGER Halve Sandnes får ny kloakk Av Gaute Sigmundsen, Kommunalteknikk i Sandnes kommune Alle foto: Sandnes kommune Avløpssystemet i Sandnes kommune blir kraftig oppdatert i desse dagar. Den 1. juli skal 13 km ny avløpsleidning setjast i drift. Anlegget er dimensjonert for personekvivalentar og har klar miljøstrategi: Ingen forureining av nærliggande vassdrag. Ein har forsøkt å legge pumpestasjonen inn i terrenget med eit mest mogleg naturtilpassa preg. Gjennom Sandnes sentrum går det no eldre avløpsleidningar som overfører spillvatn både frå den sørlege delen av kommunen og strekket frå nabokommunen Gjesdal. - Kapasiteten på desse leidningane har sjølvsagt ei øvre grense, forklarer prosjektleiar Bjørn Oma i Kommunalteknikk. - Me har lenge vore klar over at tidspunktet for denne grensa nærma seg kvikt på grunn av mykje nybygging både i Gjesdal og Sandnes. Prosjekt «Avløp vest» - Derfor er «Avløp vest» blitt eit kjend omgrep i fagmiljøet, seier Oma. - Alt i 2000 begynte me å vurdera om det kunne vera mogleg å legga nye leidningar i den vestre delen av kommunen, utanom sentrum. Dette blei skikkeleg interessant då det blei aktuelt å bygga ny riksveg 44. Då kunne me legga leidningar i gang/sykkelvegen. Dette blei eit viktig punkt i samarbeidet med Vegvesenet om ny riksveg 44. «Avløp vest» er eit samleomgrep som omfattar fleire prosjekt. Desse gjeld både leidningar og pumpestasjonar, forklarar prosjektleiaren. Strekket går frå Bogafjell og andre område i sør, via Godsterminalen, langs den nye traséen for riksveg 44, mot vest ved Soma, via Bærheim til kommunegrensa mot Stavanger ved Forusbéen. I desse dagar blir pumpestasjonar ferdigstilt, det males og monterast, leidningsnett kontrollerast. Prøving av pumper tar til første juni og første juli er opningsdato for Avløp vest. Totalt meter nye avløpsledingar i kommunen skal koplast saman med interkommunale leidningar på kommunegrensa mot Stavanger, orienterer Oma. Den siste av pumpestasjonane blir ikkje ferdig til opningsdatoen. Sjølv om han kjem sist, vil han bli den fyrste i systemet. Stasjonen blir bygd ferdig til ferien og ferdigstilt utpå hausten. Det vil bli brukt mellombelse løysningar til den siste stasjonen er i drift. Utfordringa med vatn- og avløpsledingar er å få innhaldet til å renna den retninga som det skal. Ja, i over sju av dei 13 kilometrane i «Avløp vest» renn ikkje spillvatnet av seg sjølve, fortel Thore Marton Sviland. Det må pumpast. Seks nye pumpestasjonar skal pumpa spillvatnet til saman omlag 110 meter oppover.