Christine Eike, folkeminneviter, ble tilsatt i stipendiatstillingen i august 1989 med arbeidssted ved Eiktunet kulturhistorisk museum på Gjøvik.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Christine Eike, folkeminneviter, ble tilsatt i stipendiatstillingen i august 1989 med arbeidssted ved Eiktunet kulturhistorisk museum på Gjøvik."

Transkript

1 BARNDOM OG OPPVEKST I OPPLAND. ENDRINGSPROSESSER AV CHRISTINE EIKE PUBLISERT I OPPLAND DISTRIKTSHØGSKOLE SKRIFTSERIEN NR ISBN ISSN Styringsgruppens forord. Høsten 1987 nedsatte Oppland fylkeskulturstyre et utvalg for å arbeide med prosjektet: "Barndommens historie i Oppland". Utvalget utarbeidet en søknad til NAVF under programmet "Kulturog tradisjonsformidlende forskning" på forskningsprosjektet: "Barndom og oppvekst i Oppland. Endringsprosesser ". Det ble bevilget midler til en forskningsstipendiat i 2 år. Christine Eike, folkeminneviter, ble tilsatt i stipendiatstillingen i august 1989 med arbeidssted ved Eiktunet kulturhistorisk museum på Gjøvik. Utvalget fortsatte som styringsgruppe for prosjektet, og har bestått av: Arnfinn Engen, fylkeskonservator, Oppland fylke, Jahn Børe Jahnsen, lektor, Fagernes videregående skole, Oleiv Rye, kulturkonsulent, Oppland fylke, Anne-Lise Svendsen, konservator, Eiktunet kulturhist. museum, Tore Pryser, 1.amanuensis i historie, Oppland distriktshøgskole, Harald Thuen, 1.amanuensis i pedagogikk, Oppland distriktshøgskole. I sluttfasen av prosjektet ble det over KULT-programmet bevilget tilleggsmidler for videoformidling av materialet. Stipendiat Jan Anders Diesen ved registudiet, Oppland distriktshøgskole, ble engasjert for å forestå dette arbeidet i samarbeid med Christine Eike. I tillegg til foreliggende forskningsrapport, som er prosjektets hoveddokumentasjon, har Christine Eike publisert en rekke artikler i fagtidsskrifter og lokalpresse hvor deler av materialet blir presentert. Videoproduksjonen består av tre 25 min. programmer samt to produksjoner som ble utarbeidet i forbindelse med presentasjonen av prosjektet på Inforamamessen "Barndom i Norge" oktober Oppland distriktshøgskole, november 1991 På vegne av styringsgruppen

2 Tore Pryser Harald Thuen

3 Forfatterens forord. Eiktunet kulturhistorisk museum v/ konservator/bestyrer Anne- Lise Svendsen har tilrettelagt min arbeidsplass i den perioden prosjektet har pågått. Gjennom regelmessige møter med styringsgruppa, dagsseminarer og konferanser har det hele tiden vært å hente både inspirasjon og konstruktiv kritikk. Den positive og aktive interessen, spesielt fra førsteamanuensis Tore Pryser, ODH, og førsteamanuensis Harald Thuen, ODH, har fremtvunget resultater og en viss forpliktelse til å holde et stramt tidsskjema. Mange impulser hentet jeg også gjennom den personlige kontakten til professor Bjarne Hodne, institutt for kultur- og samfunnsfag, avdeling for folkloristikk samt hans medarbeidere, UiO, førsteamanuensis Dagfinn Slettan, historisk institutt UiT, historikeren Berit Gullikstad, Lokalhistorikeren Trøndelag Folkemuseum, historikeren Tora Korsvold, forsker ved Norsk senter for barneforskning, Trondheim, historikeren Jan Eivind Myhre, forsker ved Avdeling for historie, Institutt for kultur og samfunnsfag, UiO, Professor Michael Mitterauer og Dozent Reinhard Sieder, begge: Institut für Wirtschafts- und Sozialgeschichte, Universität Wien samt staben rundt dem. "Toten-treff" (et samarbeid mellom Friundervisningen, Toten økomuseum og Toten historielag), Øystre Slidre historielag og kultursjefen i Øystre Slidre, Toralf Baldersheim, var behjelpelig med å skaffe informanter. Min mann, Gunnar Eike, har lest manuskriptet og rettet norskfeilene, lektor Jahn Børe Jahnsen har tatt seg av den vanskelige oppgaven å få min transkribering av båndene med Valdresdialekt til å bli litt mer akseptabel. En takk går til dem alle. Til slutt noen ord om den erfaringsbakgrunnen jeg stiller med. Når det gjelder forskning basert på kvalitative kilder har den svært mye å si, derfor refereres den her. Egen barndom og oppvekst skriver seg fra Wien, Østerrike i årene. Jeg tok min doktorgrad ved universitetet i Wien i 1967 i faget Germanistik med Anglistik som støttefag. Det jeg hadde spesialisert meg på innen Germanistik var den eldre delen, som i 1960-årene var svært omfattende. Den dreide seg om språkhistorie, litteraturhistorie, kultur- og religionshistorie, folkeminne/etnologi (Volkskunde) og Skandinavistik. Min "Dissertation" var over et emne i norsk folkeminne/etnologi og stoffet til den samlet jeg på Norsk Folkemuseum NEG og folkeminneinstituttet, Oslo. I ettertid har jeg forstått at vi ved universitetet i Wien ved dette instituttet og på den tiden fikk en svært tverrfaglig opplæring. Også antropologien hadde en sentral plass, siden paralleller fra hele verden og alle kulturer stadig ble trukket inn.

4 I Norge har jeg senere hatt en god del kontakt med folkeminneinstituttet UiO. Jeg velger derfor å kalle meg folkeminnegransker. Det å være opprinnelig utlending i et forskningsprosjekt som det foreliggende, mener jeg, kan ha sine fordeler. Det gir den nødvendige distansen til stoffet. Å stå fjernere fra det hele, gir større oversikt. Alle informanter visste også at jeg opprinnelig ikke er norsk og var derfor meget imøtekommende og forklarte en del mer inngående av den grunn. At det også kan ha sine ulemper, er klart. Faren er naturlig at man kan feiltolke utsagnene, fordi man ikke har "knekt koden". Min snart 20-årige erfaring fra norsk skole skulle imidlertid kunne bøte noe på den ulempen.

5 INNHOLD Styringsgruppens forord Forfatterens forord A. Innledning Side Barndom, oppvekst og endringsprosesser -definisjon 1 Barndom i ulike kulturer 4 Barndom i historisk perspektiv 5 Tverrfaglighet og egen vitenskapelig forankring 8 Egne kilder og metoder a. Kilder b. Metoder 13 Egen teori og spørsmål til materialet 15 I. Familie og nærmiljø 1. Definisjon og historisk tilbakeblikk Bolig og utstyr Store forskjeller Store forbedringer i etterkrigstiden 25 Vann og strøm 27 Utstyr Fra storfamilie til det "ensomme barnet". 32 Barnetallet går ned 32 Store barneflokker og søsken sett fra barnas synsvinkel 32 Slekta rundt barnet 35 Andre voksne i nærmiljøet 39 Vennekontakt blir viktigere Nabosamhold. Lokalpatriotisme og "de andre" 44 Bearlag, dugnad og nabosamhold 44 Nattefriere og guttekriger 47 Geografiske forskjeller. Bydeler og deler av bygda Fra dagliglivet: bordskikk, helse og hygiene Bordskikk 54 Helse og hygiene Forandringer på det indre plan. 63 Liv og død 63 Vise følelser Rett og galt Konklusjon familie og nærmiljø 75 II. Skole og arbeid 1. Skole 77 a. En skolehistorisk skisse 77 b. Førskole c. Skole: forholdet elev - lærer Tiltale 80 Autoritet med menneskelige trekk 83 Forskjellsbehandling 85 Problemer 86 Etter hvert mindre avstand 88

6 d. Forholdet elev - elev 91 Mobbing 91 Sosiale forskjeller 95 Jente - gutt 101 e. Forholdet hjem - skole 104 Lekser 104 Videre skolegang f. Konklusjon skole Arbeid a. Definisjon 109 b. Historisk tilbakeblikk 110 c. Ulønnet arbeid 112 Generasjonen født 1920 eller før 112 Mellomgenerasjonen 117 Den yngste generasjonen 122 d. Lønnet arbeid 124 Flytende overganger: Lønnete - ulønnete oppgaver 124 Forbruk 126 Økonomiske vilkår generelt 127 Hva kunne/kan barna tjene penger på? 131 e. Konklusjon arbeid 135 III. Lek og fritid 1. Lek 137 a. Frihet fra de voksne 137 Når utfolder den frie leken seg? 141 Hvor utfolder den frie leken seg? 143 Hva lekte/leker barna? 149 Hvem lekte/leker barna med? 154 b. Sammen med de voksne 161 Ved hvilke anledninger lekte/leker barn og voksne sammen? 162 "Stjernestunder" 163 Spontan lek med voksne slektninger 164 Spontan lek med naboer 165 Ikke fullt så positive minner 165 Leker lært av de voksne og videreført av barna 166 c. Konklusjon lek Fritid a. Tidsbegrep - fritidsbegrep b. Ubundet fritid 172 Skumringstime, søndag og ferie 172 Bøker og blad, radio, kino og TV 179 c. Bundet eller organisert fritid 183 De eldre generasjoners syn på utviklingen 183 Hva er barna med på og hvordan opplevdes/oppleves det? 185 Sosiale forskjeller 185 Kjønnsforskjeller 188 Endringer, regionale særtrekk og opplevelser ellers 190

7 Hvorfor blir barna med og hvordan oppleves fritidsledere? 193 d. Konklusjon fritid 197 IV. Hovedkonklusjon 199 V. Kilder I 1. Kildehenvisning - utrykte kilder I 2. Informanter II 3. Litteratur som er sitert III VI. Vedlegg XIV 1. Spørrelista brukt ved intervjuene XIV 2. Oversikt kommuner XVI Øystre Slidre XVI Østre Toten XVII Gjøvik XIX

8 1 A. INNLEDNING. Barndom, oppvekst og endringsprosesser. Barndom: er det tiden med de varme lange sommere og den uforpliktende lek i frihet for ansvar - slik våre barndomsminner ofte vil ha oss til å tro, eller den perioden i livet der vi blir utsatt for vedvarende og invalidiserende overgrep fra de voksnes side - slik den sveitsiske psykoanalytikeren Alice Miller (1985) så gripende skildrer? Siden psykoanalysens inntreden på arenaen er vi iallfall i vår del av verden overbevist om at barndomstiden preger oss for resten av livet. En god start er helt avgjørende og de aller fleste ønsker at barna skal få den. Men hva er av det gode og hva er av det onde? Ulike historiske perioder danner seg ulike forståelsesrammer for nettopp det (sml. F. Seidenfaden 1990,s. 30). Og kan vi helt utelukke at all sosialisering, sivilisering eller kultivering, eller hva enn vi velger å kalle barns oppdragelse, nødvendigvis må gjøre litt vondt? Eller for å si det med den svenske dikteren Karin Boye: Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det for nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont for det som växer och det som stänger. Fra Karin Boye: Ja visst gör det ont. Vi bare håper at det skal skje "i den tillit som skaper världen" (K. Boye 1935). Hvordan barndommen generelt arter seg til ulike tider og på ulike steder i verden, henger nøye sammen med synet på hva barn er for noe. Ifølge psykologen Per Olav Tiller (1989, s. 20 ff) brukes begrepet barn hos oss i fire ulike betydninger, nemlig barn som befolkning, livsfase, generasjon og relasjon. Og han sier videre (s. 23 f.): Den forskningen som tar for seg barn i betydningen barndom eller livsfase, ser barn i et utviklings- eller livsløpsperspektiv. Barndommen er en periode, et stadium som ligger forut for ungdom eller voksen alder. Det er den tidligste fasen i livet. Ofte blir den betraktet som en periode av forberedelse til voksen status som samfunnsmedlem. Det skulle dermed være opplagt at den foreliggende monografien behandler barndom i betydningen livsfase. Den inkluderer imidlertid også interessen "for verdien av barndom som eksistensform" (Tiller 1989 s. 8), ikke bare som en forberedelse til noe annet. Den aldersmessige avgrensningen foretas ved ca. 4-5-årsgrensen nedover og ca. 15-årsgrensen oppover. Siden forskningsprosjektet hovedsaklig bygger på minnestoff, må det starte med den alderen folk klarer å huske noe ifra.

9 Avgrensningen oppover er mer problematisk. Det er overgangen fra barn til ungdom som setter grensen, men denne overgangen varierer til ulike tider og i ulike sosiale lag. Konfirmasjonen rundt 15-årsalderen var, iallfall i første del av vårt århundre, en viktig markering. For en del år siden sluttet den obligatoriske skolegangen etter 7 års folkeskole, og dermed var 14-årsalderen et viktig skille. I dag flyter barndoms- og ungdomstiden over i hverandre og det fins gradvise overganger. Ett skille er 13-årsalderen: her begynner tenårene og grunnskolens ungdomstrinn. Det er viktig å huske at begrepet ungdom har både en fysisk komponent (pubertet), en psykisk komponent (adolescens) og en sosial komponent (sosialt regelverk: rettigheter og plikter; sml. den østerrikske sosialhistorikeren M. Mitterauer 1986, s. 21). I denne monografien legges det mest vekt på hvor intervjupersonene selv setter grensen mellom barn- og ungdom eller voksenalder, men stort sett dreier avhandlingen seg om den livsfasen vi kan kalle småbarnsalderen og skolealderen. "Oppvekst" er tiden der en vokser opp og dermed nesten synonymt med ordet "barndom". Å "vokse opp" kan brukes i betydningen "modning", altså en psykisk prosess, eller mer verdinøytralt: at man vokser seg større rent fysisk. Oppvekst har derfor også en nøye sammenheng med hva vi anser som "voksen". I dagens forstand er den voksne et menneske som har utviklet en selvstendig og individuell personlighet. Den tyske evolusjonsteoretikeren Jürgen Habermas (1976, s. 63 ff.) skiller mellom forskjellige trinn i identitetsdannelsen: fra spedbarnets "naturlige identitet" over barnets "gruppe- og rolleidentitet" til den voksnes "jeg-identitet". Rent historisk, sier Habermas, fantes det i vår del av verden en periode der barnets "gruppe- og rolleidentitet" også var karakteristisk for den voksne. Rolleforventningene dominerte i interaksjonsprosessen og først på nivået "jeg-identitet" kan vi forvente en bevisst refleksjon over tidligere internaliserte adferdsmønstre. Dette samsvarer også med det den tyske sosiologen Norbert Elias(1976 s. LXXIV) sier: Die Distanz zwischen dem Verhalten und dem ganzen psychischen Aufbau der Kinder auf der einen, der Erwachsenen auf der anderen Seite vergrößert sich im Laufe des Zivilisationsprozesses. Med andre ord er også begrepet "voksen" underlagt historiske og kulturelle forståelsesrammer og med vår egen forståelse er slett ikke det siste ordet sagt. Her er "barndom og oppvekst" brukt for å understreke prosesskarakteren, uten å frata perioden dens egenverdi. Hele monografien vinkler stoffet fra intervjupersonenes synsvinkel. Dermed står den subjektive opplevelsen sentralt. "Innenfraperspektivet i selvbiografiene avdekker en periode i oppveksten som kan defineres som barndom", sier folkeminnegranskeren Bjarne Hodne (1986, s. 134). Begrepet barndom utstyres her av meg nettopp med dette innenfraperspektiv. Begrepet oppvekst ilegger jeg også storsamfunnets ulike tilretteleggelser, altså de oppvekstvilkår vi tilbyr våre barn og de oppvekstvilkår andre generasjoner 2

10 3 sørget for. Likevel: det blir hovedsaklig fokusert på opplevelsen av disse. Endringsprosesser understreker de historiske forandringer barndommen er underlagt. At vår verden endrer seg hele tiden, er vi klar over. Tydeligst og mest dramatisk fortoner dette seg når vi setter en historisk epoke i kontrast til vår egen tid. Mindre klart for oss har vi hvorfor forandringene skjer. Hva er årsak og hva er virkning? Både historikere, etnologer og sosiologer har beskjeftiget seg med endringsprosesser. Siden Inge Krokann i 1942 har kalt forandringene i det norske bondesamfunn fra omtrent midten av forrige århundre for "det store hamskiftet", har det kommet en rekke bidrag til "hamskiftelitteraturen", både innenfor historie og andre fagområder. Krokann (1976) ser den ideologiske og materielle siden ved bondesamfunnets livsform i sammenheng og berører også mentalitetsmessige aspekter. Bygdesosiologen Reidar Almås (1977) har siden betegnet perioden fra omkring 1960 som "det nye hamskiftet". Historikeren Dagfinn Slettan (1989) vil heller bruke "en omkledning plagg for plagg" istedenfor "hamskifte"-karakteristikken: Alle elementer endres ikke like raskt. Vi står overfor den spennende brytningen mellom forandring og stabilitet og tilpassing av gamle mønstre til nye rammer. Å forklare endring innebærer også å forstå det stabile. I stedet for en hamskiftemodell kan det være fruktbart å tenke i en "knippemodell" der noen elementer skiftes ut, kanskje flere ganger, mens andre består(s. 12). Etnologen Liv Emma Thorsen (1989, s. 6 f.) går grundig inn på mentalitetsendringer og fremhever at fortiden i vår tankeverden eksisterer som en dimensjon i nåtiden, understreker altså en viss usamtidighet i utviklingen. "De tankesystemene som strukturerer våre vaner og visse områder av vår dagligdag, endres svært langsomt", sier hun. Likevel mener hun at de siste år har det skjedd såpass store samfunnsøkonomiske og sosiale endringer over kort tid, at nye og gamle tankemønstre står i kontrast til hverandre. Den som leter etter endringer i mentalitetene eller det ubevisste i kulturen, retter søkelyset mot krakeleringer i den kulturelle ferniss. Det er i bruddflatene det nye oppstår (s.s.7) Ved å undersøke kulturelle spenningsfelt i forskjellige generasjoners livsløp, karakterisere og sammenlikne dem, "er det mulig å avdekke mentalitetsendringer også over korte tidsspenn", sier hun. Den tyske sosiologen Norbert Elias (1976) understreker prosesskarakteren i Europas sivilisasjonshistorie. Han har tatt i bruk begrepet "Figuration" som betegner den gjensidige avhengigheten og de mønstre hvordan mennesker er flettet inn i hverandre (s.s. LXVII) Individ og samfunn er to sider av samme sak, sier han (s. XVIII). Han tar stilling mot sosiologen Talcott Parson som reduserer sivilisasjonshistorien til "tilstander" og sier:

11 4 Die umfassende soziale Entwicklung /../ ist ein Figurationswandel, der im Hin und Her der Vor- und Rückbewegungen - auf längere Sicht betrachtet - über viele Generationen hin in ein- und dieselbe Richtung geht. Diese gerichtete Strukturwandlung lässt sich als Faktum nachweisen, gleichgültig, wie man sie bewertet. Samtidig som han fremhever at "Entwicklung" langt fra behøver å være synonymt med "Fortschritt" (s. XXIV) har han prøvd å lage en teori: Schließlich und endlich wurde dann in dem vorläufigen Entwurf einer Theorie der Zivilisation ein Modell der möglichen Zusammenhänge zwischen dem langfristigen Wandel der menschlichen Individualstrukturen in der Richtung auf eine Festigung und Differenzierung der Affektkontrollen und dem langfristigen Wandel der Figurationen, die Menschen miteinander bilden, in der Richtung auf einen höheren Standard der Differenzierung und Verlängerung der Interpendenzketten und auf eine Festigung der "Staatskontrollen", ausgearbeitet. (s. X) Han skriver et stort anlagt verk om selvkontrollens og individoppfatningens historie. En tiltagende drifts- og affektkontroll foregår både på samfunnsnivået og på individplanet. Det lille barnet gjennomgår i sin sosialisering denne "historien" i miniatyr. Selvkontrollen blir til slutt så "internalisert" at vi ikke lenger er klar over den. Angsten for ytre fiender forvandles i løpet av sivilisasjonsprosessen til en indre angst: til "overjegets" nådeløse stemme. Selv om det her er snakk om endringer over mange århundre, er det likevel fruktbart å ha hans teori in mente når vi undersøker forandringer i vårt århundre. Barndom i ulike kulturer. Synet på barnets natur er mer kulturbestemt enn vi vanligvis er villige til å tro. Dette går klart fram av en sammenligning av vår vestlige kultur med andre kulturer. I de fleste kulturer defineres barnet med utgangspunkt i en tenkt opposisjon mellom "natur" og "kultur". Barnet representerer da "naturen" mens voksensamfunnet er representant for "kulturen". "Naturen" kan da enten sees som "det ekte" og barnet betraktes som "det uskyldige", eller "naturen" er det samme som "det dyriske" som må siviliseres. Oppdragelsesmodeller varierer også sterkt: fra de voksnes aktive inngripen og systematiske påvirkning, til et fatalistisk syn som ser på utviklingen som naturlig og uunngåelig. Den voksne kan da heller være "hjelperen" enn "tukteren" overfor barnet. (Sml. den svenske sosialantropologen G. Dahl 1984 s. 10 f.). Den tyske professor i komparativ pedagogikk Fritz Seidenfaden (1981, s. 100 ff.) har sammenstilt fire aspekter som ofte kjennetegner "primitive" (her uten negativ ladning) kulturers barndom:

12 5 - Barnet sikrer sosial status for foreldrene - Barnet garanterer en trygg alderdom - Barnet garanterer at gruppen fortsatt vil bestå - Barnet er gjenstand for religiøse forestillinger. Det er da viktig å ha i tankene følgende spørsmål når det gjelder barndommens historie, sier Seidenfaden (1981 s. 100): Gjennom hvilke påvirkninger og tiltak fremmer en kultur eller en historisk epoke bestemte personlighetstrekk og undertrykker andre? Det må innrømmes at en bare kan forstå denne prosessen hvis en alltid stiller dette spørsmålet samtidig: I hvilken sammenheng står disse personlighetstrekk, som er utviklet eller undertrykt hos barnet, med det allmenne kulturmønster eller samfunnets normer? Barndom i historisk perspektiv. Konsentrerer vi oss nå om vår vestlige kultur så har synet på barnet, enkelt sagt, skiftet fra det "anti-sosiale" til det "asosiale" til det moderne bilde av barnet som det "pro-sosiale", en idé som vi har fått i arv av Rousseau. Barnet er grunnleggende sosialt motivert og kompetent (sml. P.O. Tiller 1989 s. 38 f.) Pedagogen Harald Thuen (1987 og 1989 s. 25) sier at for Norges vedkommende så har vi fra andre halvdel av det forrige århundret av kommet til "den bevisste sosialiseringens tidsalder". Og utviklingen av vårt århundres skiftende oppdragelsesideer går i store trekk fra ønsket om å ha dydige barn til ønsket om å ha flinke barn, og vår tids ønske om å ha lykkelige barn (sml. psykologen M. Rudberg 1983). Den svenske idéhistorikeren Ronny Ambjörnsson (1978, s.92)) mener at tidligere tider oppfattet barna som uberegnelige og ufornuftige. Han beskriver utviklingen i korte trekk slik: fra et samfunn der barna var deltagere uten å være spesielt beskyttet til et samfunn der barndommen er en period av förberedelse, kännetecknad av på samma gång en total oansvarighet inför det produktiva livet och en lika total oansvarighet för den egna utvecklingen. Den norske samfunnsforskeren Cato Wedel (1984, s. 63) sier om barndommen i historisk perspektiv: Det er en rekke sosiale forordninger som har skapt barndommen som vi nå begrepsfester den, og det er i høy grad staten som har stått bak disse. Generelt kan en si at de aller fleste av disse forordninger har gått ut på å beskytte barn og samtidig gi dem tilbud som er forbeholdt dem. Internasjonalt fins det ulike framstillinger og teorier angående utviklingen av barndommen i den vestlige sivilisasjonen. Det er vanlig å vise til den franske sosialhistorikeren Philippe Ariès' etter hvert klassiske verk "Barndommens historie" (1980) som første gang utkom i Han tar utgangspunkt i middelalderens Europa. Utviklingen har gått fra frihet til større tvang. Ifølge han er begrepet "barndom" et relativt nytt fenomen. Det er ikke

13 eldre enn tre- firehundre år. I middelalderen, mener Ariès, ble de minste barna nærmest oppfattet som en slags små husdyr som en ikke helt tok på alvor. Fra 7 års alderen gikk de rett inn i de voksnes verden, der de i arbeid, klesdrakt, sosial omgang og lek ble sidestilt med de voksne. Det kunne skje også fordi de voksne den gang var "barnsligere" enn vår egen tids voksne: I middelaldersamfunnet, som vi tar som utgangspunkt, fantes ikke barndomsfølelsen. Det betyr ikke at barna ble neglisjert, forlatt eller foraktet. Barndomsfølelsen er ikke sammenfallende med hengivenhet for barna - den tilsvarer en bevissthet om det særegne ved barndommen, denne særegenheten som er det vesentligste skillet mellom barnet selv og den unge voksne. Denne bevisstheten fantes ikke. Det var derfor barnet tilhørte de voksnes samfunn og ikke lenger skilte seg fra det straks det kunne leve uten morens, ammens eller vuggerskens stadige omsorg. Dette samfunn av voksne virker ofte barnslig på oss i dag. Det er sikkert et spørsmål om mental alder, men også om fysisk alder, fordi dette samfunnet delvis besto av barn og svært unge mennesker. (Ariès 1980, s. 153) Barnets utdannelse etter 7-årsalderen var det ikke familien som tok seg av, men miljøet rundt barnet: naboer, venner, herskap og tjenere, unge og gamle. Barnet lærte ved å hjelpe de voksne. Det lærte også verdier og normer samt sosial omgang på denne måten På tallet skjer så, ifølge Ariès, et avgjørende skifte i de voksnes syn på barnet. Det lille barnet blir et vesen man leker og kjæler med. Det litt større barnet er også uskyldig og svakt og må derfor vernes, men samtidig bearbeides gjennom oppdragelse. Barnet blir skilt ut fra voksenverdenen, opplæringen skjer i stigende grad i skolen sammen med jevnaldrende. Skolen erstatter dermed læretiden i utdannelsen. Samtidig lukker familien, som i middelalderen var åpen mot omverdenen, seg om barnet. Denne "oppdagelsen" av barndommen, som Ariès kaller det (s.s. 56 ff.), hører først og fremst hjemme i den nye borgerklassen. Samtidig med den nye familiefølsen trer en ny klassefølelse inn på den historiske arenaen. Grensene mellom de sosiale klasser blir mer markerte. Historikeren Ellen Schrumpf (1988, s. 11) skriver følgende om norske forskeres syn på Ariès: Selv om de fleste synes å akseptere hovedtrenden i Ariès synspunkter, har det etter hvert blitt reist flere innvendinger mot ham. /.../ Norske historikere har utfylt Ariès og tillempet hans teorier til norske forhold. E. Bull hevder at om barndommen i det europeiske borgerskapets historie er en oppfinnelse fra tallet, ble oppfinnelsen ikke overført til den norske arbeiderklassen før tiårene omkring Han regner da med at et liv som i høy grad var preget av pliktbundet arbeid, ikke var noe barndomsliv (Bull 1984, s. 78). Historikeren Ståle Dyrvik (1980, s. 14) påpeker også med rette at denne utviklingen, som startet innen storborgerskapet i sentrale deler av Vest-Europa, brukte år for å "trengja ut til alle utkantane og ned til alle sosiale laga". Norge er i så 6

14 måte et av disse utkantstrøk. Historikeren Jan Eivind Myhre mener at tiden omkring siste århundreskiftet representerte "et slags andre steg henimot de voksnes etablering av barndommen som en egen kategori" i Norge (1991, s. 42). Dagfinn Slettan (1984, s. 72) viser at barnearbeid innen jordbruket fortsatte helt frem til rundt Langt inn i vårt århundre var det her ikke snakk om noen utpreget "skånetid" for barna. Så snart barna kunne klare sin del, var de sammen med de voksne om arbeidet. Folkeminnegranskeren Bjarne Hodne (1984, s. 12) hevder på grunnlag av barndomsminner at "utviklingen mot kjernefamilien var kommet svært kort både i byen og på landet i årene omkring , og ansvaret av sosialiseringen av barna lå hos et større fellesskap." Og psykologen P.O. Tiller(1989, s. 32.) har denne kommentar til Ariès: /../på samme måten som Amerika eksisterte før det ble oppdaget og gitt navn av europeere, må barndommen ha eksistert før begrepet for fenomenet. Den andre internasjonale teoretikeren som ofte blir sitert er den amerikanske psykohistorikeren Lloyd de Mause. Han tar et helt motsatt standpunkt sammenlignet med Ariès. Han sier (1974, s. 1): The history of childhood is a nightmare from which we have only recently begun to awaken. The further back in history one goes, the lower the level of child care, and the more likely children are to be killed, abandoned, beaten, terrorized, and sexually abused. Den historiske drivkraften er, ifølge han, å finne i psykogene forandringer i personlighets- og karakterstrukturen, ikke i teknologien eller økonomien. Middelalderens foreldre karakteriseres her som "dårlige", mens dagens oppdragelse er "hjelpende" og "understøttende". Barnet vet bedre enn foreldrene hva det behøver på hvert stadium av sitt liv og foreldrene har lært seg innfølingsevne overfor barnet. De Mause' syn er at det stadig går framover i historiens løp. Monica Rudbergs kommentar til de Mause er Mangel på innlevelse i tidligere tiders foreldresituasjon, utfylles av den åpenbare mangelen på distanse til nåtidens oppdragelsesmoter. De Mause gir uttrykk for en slags historisk "etnosentrisitet" (Rudberg 1983, s. 19) Et nyere syn på barndommens historie forfektes av den amerikanske mediaøkologen Neil Postman (1984, s. 31 ff.). Han knytter framveksten av barndommen til oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. Den nye trykkepressen skapte en symbolverden som krevde en forestilling om hva det vil si å være voksen. Denne forestillingen utelukket barn som dermed ble utstøtt fra de voksnes verden. Han hevder videre om vår egen tid (1984 del II) at barndommen er tapt. De nye mediene har fordrevet barndommen. Kløften mellom voksenverdenen og barneverdenen forsvinner. Bildemediene avslører alt, barnet får tilgang til de voksnes verden, er dermed blitt til "voksenbarnet". Ellen Schrumpfs kommentar til Postman er (1988, s. 13): 7

15 8 Mot Postman kan det hevdes at barn ikke blir voksne ved å iaktta voksenverdenen. Atskillelsen av barnas verden fra de voksnes verden er nettopp et kjennetegn ved vår tid. Det at barn ikke deltar i de voksnes aktivitet, lang avstand fra hjem til arbeidsplasser, barn isolert fra samfunnet med dagmammaer og i barnehager legger grunnlaget for denne atskillelsen, og den kan ikke oppveies av billedmedienes innflytelse på barnas forestillinger. Mediene gir dessuten i liten grad informasjon om den "virkelige" voksenverdenen. Bare brokker av den blir presentert, ofte svært livsfjerne og outrerte brokker. Det skulle dermed være ganske klart at av de mest siterte internasjonale teoretikerne angående barndommens historie, så har bare Ariès fått en viss anerkjennelse blant norske forskere, med den moderasjonen og tillempingen som er anført ovenfor. Tverrfaglighet og egen vitenskapelig forankring. Barndommen som forskningsobjekt har lenge vært forbeholdt psykologer og antropologer. Pedagoger har også interessert seg for skolehistorie og oppdragelsesidealene, altså barnehistorie sett "ovenfra". Norske barns historie, sett fra barnas synsvinkel derimot, har helt til rundt 1980 vært et forsømt område. Kvinneforskning og familiehistorie er for så vidt emner der også barn har hatt sin plass og den var noe tidligere ute. Med FNs barneår 1979 kom også barn på dagsorden som historisk forskningsobjekt. Forskningsnytt nr hadde et temanummer om "å være barn i gamle dager". Artiklene er skrevet av forskere engasjert av "Samarbeidsgruppen for studiet av familie og individ i de siste to hundre år", under ledelse av historikeren dr. philos Anne-Lise Seip. Heimen nr hadde barnehistorie i søkelyset og artiklene var basert på hovedoppgaver i historie. I 1984 kom boka "Barn av sin tid", redigert av Bjarne Hodne og Sølvi Sogner. Her gikk både historikere, folkeminnegranskere og etnologer sammen om å belyse de ulike sider ved barns historie. Redaktørene skriver i innledningen at de dermed håper å "stimulere interessen for emneområdet og føre til flere publikasjoner" De sier videre (1984, s. 7): For det er ikke tvil om at interessen er der, både blant norske forskere og blant forskere i andre land. Den har vokst fram samtidig med og i forlengelse av en interesse for den private sfære og de "tause" i samfunnet. I Norge har det særlig vært arbeidsfolk og kvinner som er blitt trukket fram i lyset i et forsøk på å se historien "nedenfra". Det er naturlig å ta skrittet fullt ut og studere befolkningspyramiden nedenfra. Hva slags historie har barna, de mennesker som skulle reprodusere samfunnslivet? En slik artikkelsamling kunne ikke først og fremst bygge på rene faktaopplysninger. De siste to hundre års nedskriving av minnestoff, som tradisjonelt har vært forvaltet av folkeminneforskere, er trukket inn i stor grad, supplert med en aktiv innsamling av tradisjons- og minnestoff i de senere år. Kildemateriale er med andre ord innsamlet

16 9 folketradisjonsmateriale fra hele landet om skikk og tro i forbindelse med spedbarn og spedbarnsstell, samt eldre menneskers beretninger om sin egen barndom. Vi kan si at tre områder innen norske barns historie er ganske godt dekket i dag. Historikere og pedagoger har fokusert en god del på barnearbeid, institusjonshistorie samt samfunnets utvidete ansvar for barna fra det 19. århundre av (det siste se Anne-Lise Seip 1984 kap. 10). Dessuten har folkeminnegranskere fra gammelt av interessert seg for skikk og tro i forbindelse med spedbarnsstell, dåp og konfirmasjon samt oppdragelsen ved hjelp av "busemenn". Bånsuller, barnerim og leker (helst de voksnes tradisjon for barn) finner vi mye av også i eldre litteratur. Samtlige eldre bygdebøker har da også hele kapitler viet til dette, samt historien om bygdenes skoler og lærere. Etnologer og folkeminnegranskere begynte å interessere seg for barnas lek med fornyet styrke i 1970-årene, denne gangen fra barnas synsvinkel. Veteranene her er Åse Enerstvedt og Berit Østberg, antagelig etter forebilde av det engelske ekteparet Opie. I de siste år har også antropologer, sosiologer og pedagoger samt musikkvitenskapsmenn begynt å interessere seg mer og mer for norske barns lek og læring gjennom den. Det foreliggende forskningsprosjekt prøver å få tak i barndommens historie i dette århundre i hele sin bredde. Det har hele tiden lagt vekt på tverrfaglighet. Dette understrekes blant annet ved at styringsgruppen har vært flerfaglig sammensatt. Den har bestått av historikere, pedagoger og etnologer. Tverrfaglighet innen barneforskningen er for så vidt ikke noe nytt. De ovenfor siterte bøker/ artikkelsamlinger har forfattere innen ulike faggrupper. Norsk senter for barneforskning, Trondheim, gir dessuten ut et tidsskrift som kommer med fire nummer per år. Ulike forskere kommer til ordet der. I dette prosjektet er det derimot nytt at selve forskeren skulle forene flere fag i en og samme avhandling. Tverrfaglighet vil tvinge seg mer og mer frem, hvis forskere ønsker å bli hørt av allmennheten som forskningen egentlig skal "betjene". Den høye graden av spesialiseringen vi har vært vitne til innen ulike fagområder fører til en "in-group" av forskere, der færre og færre forstår hva det hele dreier seg om. Men tverrfaglighet er ikke uten problemer og fallgruver. Ikke bare forventes det av forskeren at han/hun skal holde seg orientert i hva som skrives om emnet barn og barndom i dag, vedkommende skal i tillegg sette seg inn i det kompliserte begrepsapparat som brukes i de enkelte forskningsretninger, i deres forskjellige metoder og teorier samt de diskusjoner som pågår innen et og samme fag. Det var også hele tiden lagt vekt på en viss internasjonal orientering, spesielt er det mye å hente hos historikere og etnologer fra universitetet i Lund, Sverige. Dessuten har undertegnete prøvd å holde seg noenlunde orientert i tyskspråklig forskning, noe som faller litt tungt for de fleste nordmenn. Egentlig er det hele en uoverkommelig oppgave, hvis dette skal gjøres grundig. Faren er til stede at det hele blir både alt og ingenting som ikke tas alvorlig av noen faggruppe. Det føles derfor nødvendig å ha en viss faglig forankring i en bestemt forskertradisjon. Selv velger jeg å kalle meg for folkeminnegransker. Folkeminne har vært det fagområde, der minnestoff og folks hverdagsliv hele

17 tiden har stått sentralt. Lenge var det kun det gamle norske bondesamfunn som ble belyst, men det har forandret seg de siste tiårene. Nå er det også andre sosiale grupperingers hverdagsliv, samt byen, som har kommet i fokus. Et sted, der folklorister, etnologer og historikere kunne møtes var i interessen for den angloamerikanske "oral-history"-bevegelsen, der historikeren Edvard Bull med sine arbeiderminner var foregangsmann i Norge. Men allerede ved spørsmålet om hva en "muntlig kilde" er for noe, skilles deres veier (se Alver 1991, s. 159 f.). Personlig har jeg valgt intervjuet som det kildematerialet som gir meg den beste opplevelsesfortelling. Jeg legger hele tiden vekt på å få frem den virkeligheten som vi bare kan få tak i gjennom kvalitative kilder. Som folkeminnegransker er jeg ikke bare opptatt av hva som blir sagt og om det er virkelig det som hendte, men like mye i hvordan det ble sagt og hva opplevelsen førte til. Jeg er med andre ord opptatt av et "innenfraperspektiv", av den fortolkingen den enkelte informant har, av informantens subjektivitet og av forholdet mellom individ og kultur. Siden jeg selv skapte det meste av mitt kildemateriale er jeg delaktig i en skapelsesprosess, der mine egne fortolkninger også er involvert. Eller som etnologen Liv Emma Thorsen (1989, s. 61) sier: Subjektivitet er ett av kjennetegnene ved de skapte kildene, og da fortrinnsvis intervjuet. Forskeren er delaktig i å frambringe kilden, og trekker derfor sine holdninger med inn i materialet. I en nylig utkommet bok om feltarbeid og forståelse, framheves nettopp interaksjonen mellom forskeren selv og den virkeligheten som studeres, et forhold som gjør en positivistisk posisjon umulig /../ Denne interaksjonen fører til at forskeren som drar på feltarbeid for å etablere et kildemateriale ikke begir seg ut på en dannelsesreise, men er medvirkende i en skapelsesprosess. Først når forskeren er seg dette bevisst, vil resultatet preges av autensitet. I likhet med Thorsen legger jeg opp til en hermeneutisk tolkning (s.s. 59 ff.) der forskeren stadig skifter posisjon: fra helheten, til delene og til en ny helhet. Erkjennelsesprosessen begynner allerede fra det øyeblikk forskeren prøver å få tak i egnete informanter(se Eike 1991), den fortsetter gjennom hele intervjurunden, der vi tar i bruk all vår innlevelsesevne og alle våre sanser. Her danner vi oss allerede et første bilde av en helhet, av et mønster, en helhet som stadig får nye nyanser og detaljer, bekreftelser eller avkreftelser gjennom samtalene. Så begynner detaljarbeid med utskriften og tilrettelegging av materialet for videre tolkning og gransking av delene. Gjennom å trekke inn andres refleksjoner om lignende forhold kan vi gi vår egen forståelse en overbevisende overbygging. Det sier seg derfor selv at ikke alt kan dokumenteres, siden innlevelsesevne, det å kunne "fornemme" informanten, sjeldent kan trekkes frem med sitater eller tall. Egne kilder og metoder. a. Kilder Den foreliggende undersøkelsen bygger hovedsaklig på 50 10

18 intervjuer foretatt av forskeren i tre generasjoner i by (Gjøvik), flatbygd (Østre Toten) og fjellbygd (Øystre Slidre). Alle intervjuer (ca. 1 1/2 samtaletime per person) er tatt opp på bånd og samtlige er transkribert, derav 29 av forskeren selv. De utgjør bortimot 2000 sider. Det dreier seg om halvstrukturerte livsløpsintervjuer med hovedvekt på barndom. Alle informanter fikk spørsmål innen følgende emner angående oppvekst: personalia, familiens levebrød, bolig, døgnrytme, arbeid, barnehage og skolegang, forholdet til de voksne, forholdet til andre barn, lek, fritid ellers, organisert fritid, normer og tabuer, å bli voksen, oppdragelse av eventuelle egne barn. Men intervjupersonene skulle også i størst mulig utstrekning få snakke og assosiere fritt. I utgangspunkt var det planlagt å se på forandringene ved å sammenligne noenlunde like aldersgrupper. Den første generasjonen skulle være født rundt 1920 eller litt før, den mellomste i 1940-årene og den yngste rundt Stort sett har jeg holdt meg til dette, men noen unntak finnes. Dette skal jeg komme tilbake til. Jeg startet arbeidet med selve forskningsprosjektet ved å undersøke flere generasjoner i en og samme familie. Tanken bak dette var at forandringer i familiens indre liv kunne kartlegges bedre på denne måten og at det skulle bli klarere hva som skyldes endrete samfunnsforhold. Dette lot seg ikke gjennomføre i det lange løp. Den mest tungtveiende grunnen til at jeg lot den opprinnelige planen falle, var at dette ville ha gitt et skjevt bilde. Alle i mellomgenerasjonen eller den yngste generasjonen ville ha vært bofast på et og samme sted i flere generasjoner og med slekta rundt seg. Det fins imidlertid mange innflyttere i dag, spesielt i by- og tettsteder, men også på bygda. Mobiliteten har blitt større. Jeg måtte også få tak i den virkeligheten. Den andre grunnen var at jeg fant et nokså klart mønster gjennom flere generasjoner i barndom og oppvekst i en og samme familie. For å få det varierte bildet av ulike oppvekstmiljøer som jeg ønsket, måtte jeg ha foretatt atskillig flere familieintervjuer enn jeg maktet på den korte tiden som forskningsprosjektet hadde fått tildelt. Intervjuobjektene består av 26 kvinner /jenter og 24 menn/gutter. Informantenes bakgrunn og oppvekstmiljø er representativ for den enkelte kommunes varierte næringsgrunnlag. Den sosiale grupperingen av oppvekstmiljøet er med andre ord mangfoldig. Når det gjelder den eldste generasjonen er noen få informanter født en god del år før Det gjelder en mann på Østre Toten f og en mann og en kvinne fra Gjøvik født henholdsvis 1907 og Strengt tatt var deres barndom over i Det er to grunner for hvorfor jeg tillot meg denne friheten med god samvittighet. For det første har jeg drevet med lokalhistoriske intervjuer med sterke innslag av livserindringer fra Gjøvik og Toten siden Fem av disse informantene er født rundt 1920, fire mellom 1910 og 1920, resten enten før eller senere. Jeg antok derfor å ha ganske bra kunnskaper om de eldres oppvekstvilkår, spesielt på Gjøvik. For det andre oppfattet jeg arbeidstittelen mer symbolsk enn helt bokstavelig. 11

19 Endringsprosesser starter lenge før et gitt årstall (sml. også etnologen Liv Emma Thorsen 1989 s. 6) og det måtte være tillatt å ta en titt på eldre minner også, for å få en forestilling om utviklingslinjer. Av den grunn blir dels også de to minneoppgavene (fra 1964 og 1981) og trykte livserindringer fra de tre kommuner trukket inn. Ved den første minneoppgaven måtte folk være født før 1900, ved den andre før Den bakre grensen 1920 i forskningsprosjektet er valgt for å understreke at det ikke skulle legges spesielt vekt på krigsminner. Verdenskriger er unntakstilstander og krever en egen undersøkelse. Når det gjelder den mellomste generasjonen er to personer født tidligere enn 1940, begge er fra Gjøvik. Den ene er en mann f. 1932, den andre en mann f. 1938, begge er fedre til intervjuede ungdommer i "riktig" alder. Også her har jeg god samvittighet p.g.a. en del intervjuer i denne generasjonen fra før og overbevisningen om at det kan være nyttig å få kjennskap til de mellomliggende år også. Prosesser foregår ikke bare punktvis. Men det er ikke krigsminner det fokuseres på. Angående den yngste generasjonen er en informant, en gutt fra Gjøvik, født Det var nærmest for å se hvordan et tilpasset intervju fungerte med hensyn til dagens barn. Det viste seg at dette krever en egen teknikk og at et intervju på bånd med etterfølgende transkribering er altfor ressurskrevende i forhold til resultatet. Det ble for mange ledende spørsmål og for mange ja/nei svar fra informanten. Med de avvik som er beskrevet ovenfor, tilhører 17 av informantene den eldste generasjonen, 18 den mellomste, 15 den yngste. 15 av de 50 prosjektintervjuene er fra Gjøvik, 16 fra Østre Toten, og, siden jeg hadde minst forhåndskunnskap til fjellbygda: 19 fra Øystre Slidre. Fordelingen etter generasjoner er som følger: Gjøvik 5/5/5, Østre Toten 5/6/5 og Øystre Slidre 7/7/5. For å kunne trekke linjene helt fram til i dag måtte jeg også ha informasjon om dagens barn, ikke bare ungdommen. Siden jeg fant et godt samsvar mellom det foreldre sa om oppdragelse av egne barn og det de unge sa om den oppdragelsen de fikk i de familieintervjuer jeg foretok, syntes jeg det var forsvarlig å legge til grunn det dagens foreldre forteller om sine egne barns barndom også. En god del i mellomgenerasjonen har barn som ennå er i barneårene i dag. Blant intervjupersonene fins det også en del lærere og deres iakttakelser er likeledes verdifulle. Dessuten fins det en undersøkelse av 180 førskolebarn i Oppland fra høsten 1987 som resulterte i en utstilling og en barnekulturkonferanse på Lillehammer samme året. Småbarnas kulturmønstring ble kalt "Hva gjør deg glad" og året etter utkom en bok om den begivenheten(e. Buer 1988). I 1988 kom meldinga fra Østre Toten om barne- og ungdomsarbeidet som bygger på en undersøkelse om lokalmiljø og fritid gjennom tegne- farge- og skriveoppgaver i barnehagene og barneskolene (Røberg 1988). Det fins også en rapport fra en undersøkelse om Gjøvik kommune , der ungdommer uttaler seg om hvordan de opplever ulike sider av oppvekstmiljøet i kommunen (Halvorsen 1987). I 1990 ble det utført et prosjektarbeid ved kvinneuniversitet i Løten om 12

20 fødselsdagsfeiringen i Hedmark og Oppland (Hjermstad m.fl.) som bygger dels på intervjuer med dagens barn. Etter hvert fins det også en rekke undersøkelser fra ulike faglige hold som kartlegger situasjonen for dagens barn generelt. Det trekkes også inn undersøkelsen om sangleker i skolegården i Gjøvik (Eike 1982), Sparebankenes lekeaksjon fra 1979 (stoffet ligger ved Etno-folkloristisk institutt, Bergen), statistikk, bøker og artikler om de tre kommuners allmenne historie, der det er formålstjenlig, samt fotografier fra Toten, Valdres og Gjøvik. Forskningsprosjektet har samlet et stort billedmateriale, både fra arkiv og private album, som allerede har vært flittig benyttet i foredrag, utstillinger og tre videoer laget i samarbeid med Oppland Distriktshøgskole. b. Metoder. Det er altså først og fremst minnemateriale som legges til grunn. Derfor kan den foreliggende monografien karakteriseres som en mellomting mellom en undersøkelse av barn som objekt og barn som subjekt (sml. Å. Daun 1982 s. 42 ff.), siden det dreier seg om folks egne barndomsminner, men ofte fra et perspektiv i ettertid. Det har blitt skrevet mye om bruken av muntlige kilder og oral history (sml. bl.a. Hodne m. fl. Muntlige kilder og Norveg ) Også L.E. Thorsen har forfattet et helt kapittel om sider ved det å skape sitt eget kildemateriale, i sin doktoravhandling (1989). Selv har jeg skrevet en artikkel om innsamlingssituasjonen og indirekte informasjon (Eike 1991), om gleder og problemer under intervjurunden. Jeg skal ikke referere alt dette her, bare komme med noen tilleggsbetraktninger. Fordelen med egne intervjuer er at forskeren får stoffet meget nært inn på livet. Han/hun kan stille de spørsmål man ønsker å få svar på og komme med tilleggsspørsmål der det trengs en forklaring. Han/hun "fornemmer" informantene og deres miljø med alle sanser og kan derfor også trekke slutninger hvorvidt intervjuobjektet er pålitelig eller ei. Likevel kan subjektivitet ikke utelukkes, verken fra informant eller intervjuer. Siden barndomsminnene fortelles retrospektivt må vi også regne med at de fortolkes i ettertid, at enkelte elementer blir forsterket, andre forminsket. Spesielt gjelder dette minner som fortelles i kontrast til nåtiden, slik som tidligere tiders nøysomhet, arbeidsbyrde og "eldoradoer" på gata (samtale med Tora Korsvold. Se også L.E. Thorsen 1989, s. 72). Vi må også regne med feilerindring, spesielt angående årstall og navn (sml. Kjeldstadli 1981, s. 70f). Det skal imidlertid ikke glemmes at vi ved bruken av muntlige kilder er ute etter subjektive opplevelser og holdninger, ikke det rent faktiske. Og Seidenfaden (1981 s. 114) sier om det: Finnes det i det hele tatt barndom som en ren faktisitet? Barndom er noe som folk har opplevd, husker, noe som hadde en bestemt erfaringskvalitet for dem, og nettopp dette er også en viktig realitet som det gjelder å få fram. Det som hukommelsen holder fast ved, vurderingene i ettertid, vil også være det som har bestemt vårt bevisste liv. Det er derfor minst like reelt som fakta er. Og: er ikke det meste i 13

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEARET 2014/2015 HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2014/2015 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres?

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei.

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei. Siste trinn, Torill. Tenk det, nå har vi snakket oss gjennom mange trinn. Når vi så på at det er nyttig for instruktørene i alle fall, som igjen kan være en god samtalepartner for foreldrene. Men i denne

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer