Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2001 nettversjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2001 nettversjon"

Transkript

1 INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2001 nettversjon EU og ny arbeidsinnvandring Entreprenører med innvandrerbakgrunn Direktørkapitalismen og dens kranke skjebne Lederlønn og eierskap Hjernemakt

2 Søkelys på Arbeidsmarkedet 1/2001 Årgang 18 Utgis med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet hvert halvår av Institutt for samfunnsforskning, Munthes gate 31, P.B. 3233, Elisenberg, 0208 Oslo. Redaksjon: Marianne Røed (redaktør), Hanna Marie S. Jensen (redaksjonssekretær), Erling Barth, Fredrik Engelstad, Trygve Gulbrandsen, Geir Høgsnes, Ragnhild Steen Jensen, Pål Schøne og Hege Torp. Materialet i dette tidsskriftet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel. Abonnement kr. 200,- pr. år kan bestilles ved innbetaling på bankgiro Merk talongen «Søkelys». Ved bestilling av mer enn 10 eksemplarer er prisen kr. 150,- pr. årsabonnement. ISSN Omslag: Abalone as Trykk GCS Hurtigtrykk

3 Innhold Redaksjonelt «Markedet er en nyttig tjener, men en farlig herre»...1 Sysselsetting og mobilitet Espen Bratberg, Kjell Erik Lommerud, Øivind Anti Nilsen og Alf Erling Risa Utdanning og etablering i arbeidsmarkedet...3 Grete Brochmann EU og den nye arbeidsinnvandringen...9 Anne Lise Ellingsæter og Lars Gulbrandsen Kontantstøtten stor reform med små virkninger...15 Anne Krogstad Entreprenører med innvandrerbakgrunn. Tre lokalsamfunn, fire markeder...27 Ledighet Inés Hardoy Arbeidsmarkedstiltak for ungdom: Hvorfor er empiri om tiltakseffekter så sprikende?...41 Arne Mastekaasa og Hege Torp Arbeidsløsheten vil holde seg lav...51 Lønnsutvikling Francis Sejersted Struktur og legitimitet. Refleksjoner over direktørkapitalismens kranke skjebne Trygve Gulbrandsen Utbytte og lederlønn i eierstyrte bedrifter. 59 Erling Barth og Pål Schøne Mobilitet fra offentlig til privat sektor hva betyr konjunkturendringer og lønn? Hilde Thoresen Opsjoner i arbeidsforhold Arbeidsmiljø og avtaleverket Per Erik Solem Diskriminering av eldre i arbeidslivet Søkelys på Norden Nina Smith Indvandreres integration på arbejdsmarkedet udfordringer for det danske velfærdssamfund Forskningstema Fredrik Engelstad Hjernekraft får gjerne makt. Kunnskap og makt i arbeidslivet

4 Bidragsytere utenfor redaksjonen Espen Bratberg Dr. polit., sosialøkonom, 1. amanuensis ved Universitetet i Bergen. Grete Brochmann Dr. polit., sosiologi, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Anne Lise Ellingsæter Dr. philos., sosiologi, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Lars Gulbrandsen Dr. philos., statsvitenskap, forskningsleder ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Oslo. Inés Hardoy Cand polit., sosialøkonomi, stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Anne Krogstad Dr. polit., sosialantropologi, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Kjell Erik Lommerud Dr. oecon, professor ved Universitetet i Bergen. Arne Mastekaasa Dr. philos., professor ved Universitetet i Oslo. Øivind Anti Nilsen Dr. oecon., 1. amanuensis ved Universitetet i Bergen. Alf Erling Risa Dr. philos., professor ved Universitetet i Bergen Francis Sejerstad Cand philol., historie, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Nina Smith Cand. oecon., nationaløkonomi, professor ved Universitetet i Århus, Danmark. Per Erik Solem Cand psychol., forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Oslo. Hilde Thoresen Cand polit., statsvitenskap, vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo.

5 Til eksterne bidragsytere Redaksjonen i Søkelys på arbeidsmarkedet mottar gjerne bidrag fra eksterne forskere innenfor feltet økonomi/arbeidsliv. Manuskripter må ikke overstige 10 sider (enkel linjeavstand), inkludert figurer, tabeller, noter og litteraturhenvisninger.

6 Søkelys på arbeidsmarkedet 2001, årgang 18, «Markedet er en nyttig tjener, men en farlig herre» (Lord Beveridge, 1944) Det er ideologisk strid i den sosialdemokratiske bevegelse. Også denne gangen dreier det seg om en variasjon over temaet: «plan eller marked» eller det «plan-fløyen» vil kalle privatisering av velferdsstaten og det «markeds-fløyen» vil kalle konkurranseutsetting av offentlig produksjon. I Norge flammet konflikten opp på LO-kongressen. Fløyene ble representert av de to viktigste representantene for ansatte i offentlig og privat sektor. At Kommuneforbundets Jan Davidsen er den fremste i «plan-fløyen», mens Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen i denne sammenheng representerer markedstilhengeren, underbygger den gamle innsikten om at ideologi og (egen)- interessekamp går hånd i hånd. Kommuneforbundet er det viktigste LO-forbundet i offentlig sektor. I ly av det offentlige produksjonsmonopolet har fagbevegelsen hatt en sterk innflytelse på lønnsdannelsen i denne sektoren og oppnådd gode resultater for de lavtlønnede, som utgjør tyngdepunktet i medlemsmassen. Fellesforbundets medlemmer er i denne sammenheng skattebetalere og brukere av offentlige tjenester. Man skal heller ikke se bort fra hvordan medlemsbasen for de to forbundene kan påvirkes av stridens utfall. Konkret dreier diskusjonene seg om i hvilken grad tjenester som gjennom hele velferdsstatens historie hovedsakelig har vært produsert av offentlige monopoler skal eksponeres for konkurranse fra private tilbydere. Spørsmålet er i første omgang (på kort sikt) ikke om hvilket tilbud borgerne skal få fra velferdsstaten, men om hvordan dette tilbudet skal produseres. Både tilhengere og motstandere argumenterer imidlertid med at karakteren av tilbudet på lengre sikt påvirkes av hvordan produksjonen organiseres. Som kjent er allerede deler av den offentlige produksjonen konkurranseutsatt. Spørsmålet er derfor ikke om en skal konkurranseutsette, men hvor en skal sette grensen mellom produksjon som egner seg og ikke egner seg for dette. Teoretisk sett dreier diskusjonen seg om hvilke organisasjonsformer som gir produsentene insentiver til å frembringe den gode balansen mellom kvalitet og kostnader. Konkurransetilhengernes beste kort er markedsmekanismens evne til å signalisere brukernes behov og korrigere kostnadskrevende produksjonsmåter. Motargumentet fra «plan-fløyen» er at markedet ikke klarer å fange opp kvalitetsdimensjonen i produktet. Vinneren blir derfor den som klarer å redusere kostnadene mest. Dette argumentet tilsier at de faktiske brukerne er dårlig representert på etterspørselssiden. Hvis dette er tilfellet, er det ikke sikkert at prioriteringen mellom kvalitet og kostnader blir bedre når politikerne eller offentlige byråkrater styrer produksjonsprosessen. Det er imidlertid mulig at konkurranseutsetting kan bidra til å synliggjøre konflikten mellom kostnader og kvalitet. Empiriske studier, noen fra Norge, men først og fremst fra utlandet, tyder på at det er til dels betydelige effektivitetsgevinster å hente ved konkurranseutsetting. Det er rimelig å tro at slike analyser gir et sikrere resultat når kvaliteten på produktet er relativt lett måle. Vi føler oss dermed tryggere på de positive resultatene når de gjelder for eksempel renhold og kantinedrift enn når de gjelder omsorgsoppgaver. Studiene

7 2 Redaksjonelt tyder på at det er konkurransen som genererer gevinsten ikke privatiseringen. Dvs. også offentlige produsenter blir mer effektive når de konfronteres med private utfordrere. Et problem er at private monopoler etter en tid kan erstatte det offentlige. Empirien tyder på at privatisering i slike tilfeller ikke gir effektivitetsgevinster. En stor bekymring er at markedsorientering av produksjonen over tid undergraver den politiske kontrollen med velferdstilbudet. Når overskudd er suksesskriteriet for driften, blir det lett et naturlig neste skritt at folk får tilbud om ekstratjenester mot privat betaling. En slik utvikling vil undergrave det sosialdemokratiske prinsippet om at tilbudet av grunnleggende velferdsgoder skal være uavhengig av antall kort i lommeboka. Empirien (og teorien) gir gode argumenter for at strategien med konkurranseutsetting bør prøves ut på forskjellige områder og kan bli et viktig ledd i moderniseringen av offentlig sektor. En klar betingelse bør være at slike reformer ikke påvirker de politiske beslutningene m.h.t fordelingen av velferdsgodene. LO kan bli en viktig sosialdemokratisk vakthund i en slik prosess, men en god vakthund sitter ikke på bakbena og stritter i mot. Kommuneforbundets absolutte nei til å eksponere sykehusenes støttefunksjoner for privat konkurranse, minner i denne sammenheng mest om snever (egen)interessekamp.

8 Søkelys på arbeidsmarkedet 2001, årgang 18, Espen Bratberg, Kjell Erik Lommerud, Øivind Anti Nilsen og Alf Erling Risa Utdanning og etablering i arbeidsmarkedet I denne artikkelen omtales de viktigste funnene i noen forskningsprosjekter der det blir fokusert på de unges etablering i arbeidsmarkedet. I analysene er både tid fra utdanningsslutt til start i første jobb, lønn og varigheten i jobb benyttet som suksessmål. Tallmaterialet, som består av individspesifikke data, gjør det mulig å kontrollere både for individkarakteristika av familiær, utdannings- og inntektsmessig karakter samt eventuell sektortilknytning. I alle de ulike prosjektene finner vi at utdanning spiller en viktig rolle for de unges etablering i arbeidsmarkedet. Offentlig støtte til utdanningssystemet blir sett på som viktig i de fleste land. Men hvorfor skal vi egentlig subsidiere utdanning? Et generelt svar er at den samfunnsmessige avkastningen av utdanning er større enn den private. Mer konkret betyr dette at deler av den totale gevinsten ved å ta utdanning går til andre enn det individet som tar utdanningen. Når dette er tilfellet og utdanningssystemet ikke er subsidiert, vil befolkningen velge et utdanningsnivå som er lavere enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt (optimalt). Den private avkastningen av utdanning kan måles langs flere dimensjoner; høyere lønn, økt sannsynlighet for å komme rakst i arbeid etter endt utdanning og for å bli værende i yrkeslivet etter at man er kommet inn. Hvis utdanning reduserer sannsynligheten for arbeidsløshet og reduserer lengden av en eventuell arbeidsledighetsperiode, er dette i utgangspunktet like verdifullt for arbeidssøkeren, og for samfunnet. Dersom en person blir arbeidsløs, vil vedkommende delvis bli kompensert gjennom arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp, arbeidsmarkedstiltak og gjennom andre ordninger innenfor velferdsstatens rammer. Dette reduserer de private kostnadene ved arbeidsledighet og er en årsak til at de privatøkonomiske fordelene ved utdanning er mindre enn de samfunnsøkonomiske. Det sysselsettingsfremmende aspektet ved utdanning er kanskje spesielt viktig i forhold til ungdom. Ungdommen er en gruppe med en ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er også mulig at opplevelser tidlig i karrieren vil ha negative konsekvenser på lang sikt for dem som måtte få en skjev start. Fra en utdanningspolitisk synsvinkel blir det derfor spesielt viktig å studere hvordan utdanning påvirker unge menneskers arbeidslivserfaringer og sysselsettingsmuligheter. Denne artikkelen oppsummerer resultatene fra tre forskningsprosjekter ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen, om hvordan utdanning og andre faktorer påvirker det en kan kalle de tidlige arbeidsmarkedsovergangene i et menneskes liv: 1 Hvor lang tid går det fra avsluttet utdanning til en finner sin første jobb? Hvor lang tid blir en i sin første jobb? Hva bestemmer lønnen? Hvilke faktorer bestemmer om en slutter i sin første jobb? Havner de som slutter i arbeidsledighet i videre utdanning, eller i omsorgsarbeid utenfor arbeidsmarkedet? De omtalte prosjektene er tidligere rapportert i Nilsen og Risa (1999), Bratberg og Nilsen (2000) og Nilsen, Risa og Torstensen (2000). Til grunn for alle disse tre prosjektene ligger en antagelse om at et viktig aspekt ved den samfunnsmessige avkastningen av utdanning er å få ungdom vel etablert i arbeidsmarkedet så snart som mulig etter endt utdanning. Datamaterialet Alle de tre prosjektene benytter seg av KIRUT-databasen, som administreres av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. KIRUT (Klienter Inn, Rundt og Ut av Trygdesystemet) baserer seg på ulike registerdata som gir detaljert informasjon om

9 4 Espen Bratberg, Kjell Erik Lommerud, Øivind Anti Nilsen og Alf Erling Risa sosioøkonomiske bakgrunnsvariable, arbeidsmarkedsdeltakelse og trygdeytelser for enkeltindivider i et tilfeldig utvalg på 10% av den norske befolkningen i aldersgruppen Den detaljerte informasjonen omfatter blant annet alder, kjønn, familiestatus, utdanning, inntekt, lengden av ulike arbeidsforhold og ledighetsperioder. Basens størrelse gjør at en kan studere nokså spesialiserte problemstillinger som berører en relativt liten andel av individene i basen, uten at det oppstår problemer med manglende representativitet. Kostnaden ved å bruke registerdata er at disse kun inneholder «harde fakta». De gir derfor ikke muligheter for å studere mer kvalitative aspekter ved individenes arbeidsmarkedserfaringer. KIRUT-basen inneholder i dag informasjon for perioden De studiene vi her skal diskutere, benytter seg mest av data fra de første årene i denne perioden. Dette var en periode hvor den norske økonomien opplevde arbeidsledighetsproblemer. Ønsker en å studere i hvilken grad utdanning lettere får ungdom i arbeid, lettere skaffer dem gode jobber og så videre, er det naturlig å konsentrere seg om perioder hvor adgangen til yrkeslivet har vært vanskelig. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad funnene som gjelder for vanskelige perioder i arbeidsmarkedet kan overføres til perioder med nesten full sysselsetting. Overgangen skole arbeid Bratberg og Nilsen (2000) er en empirisk studie av hvilke forhold som påvirker overgangen skole arbeid: Hvor lenge varer jobbsøkingsfasen? Hva er lønnen i første jobb? Hvor lenge blir en værende i den første jobben? Det fokuseres spesielt på hvordan lengden av utdanning påvirker disse variablene (se f. eks. Jensen og Westergaard- Nielsen (1987) og Wadensjö (1996) for studier av overgangen skole arbeid i de nordiske landene). Utvalget som benyttes i denne studien er individer født mellom 1954 og 1976 som avsluttet utdanningen mellom januar 1989 og september Disse individene følges ut 1994 (som var så langt KIRUT-dataene gikk da analysen ble startet opp). Det endelige utvalget ble til slutt på individer. 2 Den økonometriske analysen i dette prosjektet er basert på et simultant ligningssystem for hvert individ hvor de enkelte ligningene beskriver henholdsvis søketid, timelønn og jobbvarighet. Den simultane analysen av søketid, lønn og jobbvarighet gjør at vi tar hensyn til at de tre suksessmålene avhenger av hverandre samtidig som mange av forklaringsvariablene (kjønn, sivil status, antall barn under 11 år, alder, fødeland, ektefelles inntekt, antall år med arbeidserfaring) innvirker både på søketid, lønn og jobbvarighet. For referansegruppen dem med videregående skole som høyeste utdanning er gjennomsnittlig søketid 30 uker. Dette kan karakteriseres som en ganske lang søketid. Ytterligere utdanning bringer imidlertid søketiden raskt ned. Dersom man har 15 års utdanning, det vil si tre års universitets- og høyskoleutdanning, reduseres perioden fra skole til arbeid med 16 uker sammenlignet med de som har 12 års utdanning. Ledighetsperioden er altså under halvparten for de med 15 års utdanning sammenlignet med dem som bare har videregående skole. Effekten av en utdanning utover 15 år synes å være liten når det gjelder å redusere perioden fra skoleslutt til arbeid. Når vi ser på varighet i jobb, finner vi at individene som har års utdanning (lavere høyskole eller universitetsutdanning) er de som blir lengst i jobb. Både de med kortere og lengre utdanning er kortere i første jobb. Blant dem med års utdanning finner vi de fagspesialiserte utdanningene som for eksempel sykepleiere, lærere og sosionomer. Disse yrkene er sterkt representert i offentlig sektor. Derfor kan en mulig forklaring være at jobbvarighet i første jobb for de med års utdanning ikke er et resultat av utdanningslengde i seg selv, men av sektortilknytning og graden av fagspesialisering i utdanningen. Lærlinger er en spesielt interessant gruppe ungdommer. De som har tatt en lærlingeutdanning får jobb 20% fortere enn andre med videregående skole og blir i jobben 12% lengre. En mulig

10 Søkelys på arbeidsmarkedet 2001, årgang 18, grunn til dette kan være at dersom lærlingen skifter arbeidsgiver etter avlagt fagprøve, vil den bedriftsspesifikke delen av opparbeidet fagkunnskap miste sin verdi. Dermed blir det mindre attraktivt å bytte arbeidsgiver. Vi understreker at søkeperioden er målt som den tid det tar fra en avsluttet utdanning til individet er registrert i Arbeidstakerregisteret. Dette kan gjøre søkeperiodene for lange, hvis enkelte kortvarige jobber ikke blir rapportert til registret. Denne feilkilden er kanskje mest aktuell for grupper med lav utdanning. Likevel vil vi karakterisere effekten av utdanning på søketid og jobbvarighet som sterk. Ser vi på kjønnsforskjeller, finner vi at kvinner har kortere søkeperioder, får lavere lønn og blir lengre i den første jobben. Dette kan tyde på at kvinner har en lavere reservasjonslønn (den laveste lønnen de aksepterer å arbeid for) enn menn. En mulig forklaring på det kan være at mange unge kvinner trenger en arbeidsmarkedstilknytning for å tjene opp rettigheter i forbindelse med svangerskap. En annen forklaring kan knyttes til den sterke kjønnssegregeringen i det norske arbeidsmarkedet. Bare det faktum at kvinner er overrepresentert i offentlig tjenesteyting, kan forklare de nevnte funnene. I de offentlige sektorene er lønnsnivået lavere, samt at jobbsikkerheten og fleksibilitet i forbindelse med nødvendig omsorg er bedre. Dette kan være at slike jobbkvaliteter vektlegges sterkere av kvinner enn av menn. Varighet av jobb etter skoleslutt Nilsen og Risa (1999) studerer varighet av jobb for ungdom som nettopp har avsluttet utdanningen sin. Datamaterialet tar utgangspunkt i 4723 individer som avsluttet utdanningen mellom oktober 1989 og oktober Av disse gjenfinner vi 2172 individer i full jobb (mer enn 20 timer) i begynnelsen av Disse følges til slutten av Det registreres om individene fortsetter i jobb, går ut til ledighet eller til «annet». Det er viktig å understreke at vi her følger den gruppen som i utgangspunktet har klart å skaffe seg jobb. Sammenlignet med de som ikke fikk jobb kan dette være en gruppe med uobserverbare egenskaper som påvirker jobb-varigheten i positive retning. Det motsatte kan også være tilfellet. Resultatene fra analysen kan dermed ikke uten videre generaliseres til hele ungdomspopulasjonen. Dette er en mindre kompleks studie enn Bratberg og Nilsen (2000) i den forstand at en ikke forsøker samtidig å studere jobbsøkeprosessen og varighet av første jobb, men starter opp med dem som har fått sin første jobb. På den annen side inkluderer Nilsen og Risa (1999) informasjon om type utdanning 3 og individenes sektortilhørighet. Datamaterialet analyseres separat for menn og kvinner. 4 Et spesielt trekk ved Nilsen og Risa (1999) er at en fokuserer på «varighetsavhengighet». Sagt folkelig forsøker en å undersøke om det er noen «varm i trøya»-effekt av å være i en jobb, slik at sannsynligheten for å miste jobben eller slutte reduseres etter hvert som en har vært lenger i jobben. 5 Først litt om den deskriptive statistikken i dette datamaterialet. Menn har større sannsynlighet for å bli arbeidsledige (26,1%) enn kvinner (20,1%). Selv om kvinner har noe større sannsynlighet for å havne i «annet»-kategorien enn menn, er det fremdeles litt flere kvinner som forblir i fulltidssysselsetting enn menn. Husk at dette er en periode med sterkt økende ungdomsledighet. P.g.a. det kjønnsdelte arbeidsmarkedet rammet økningen menn mer enn kvinner menn jobbet i bygg og anlegg og industri (som reduserte sysselsettingen), mens kvinner er overrepresentert i offentlig sektor, med økende sysselsetting. Samtidig kan det tenkes at kvinner med risiko for ledighet, bruker de «dårlige tidene» til å få barn. Materialet viser at sannsynligheten for å gå arbeid til arbeidsløshet minsker med 75,6% når en får et barn. 6 Basert på disse funnene ser det derfor ut for at den norske familiepolitikken, som blant annet gir mødre som har fødselspermisjon et meget sterk oppsigelsesvern, fungerer etter målsettingen. Av kvinnene i utvalget er det 20% som får et barn i løpet av analyseperioden.

11 6 Espen Bratberg, Kjell Erik Lommerud, Øivind Anti Nilsen og Alf Erling Risa Nilsen og Risa (1999) tester for varighetsavhengighet i materialet. Når alle bakgrunnsvariablene (alder, sivil status, antall barn under 7 år, indikatorvariabel for hvorvidt man får et barn eller ikke i løpet av perioden for varighetsanalysen) er tatt hensyn til, finner de ingen spor av negativ varighetsavhengighet. Det betyr at det ikke er noen «varm-i-trøya»-effekt. Dette er en skuffelse for arbeidsmarkedspolitikken: Det holder altså ikke bare å få ungdommen inn i sin første jobb. Husk imidlertid at dette er et selektert utvalg som klarte å skaffe seg jobb nokså snart etter skoleslutt. Det kan godt være en «varm-i-trøya»-effekt for dem som har mer vansker med å komme inn i arbeidsmarkedet. F. eks. kan det tenkes at de som har de laveste kvalifikasjonene får bedriftsspesifikk basistrening/opplærling slik at både arbeidstakeren og arbeidsgiveren vil tape på at arbeidstakeren slutter når de første er ansatt. For individ med høyere kvalifikasjoner og utdanning kan det være at den gitte treningen eller opplærlingen vil være av en mer generell karakter. Dermed kan en varighetseffekt gjøre seg gjeldende for de relativt ressurssvake, mens den ikke gjør seg gjeldende for den sterkere gruppen. Når det gjelder sannsynligheten for å bli arbeidsløs, betyr utdanningslengden mye. I forhold til ungdom med høyest utdanning (3 år eller mer på høyskole og universitetsnivå), vil 9 11 års utdanning (ungdomsskole eller 2-årig videregående) øke sannsynligheten for ledighet med 165% for kvinner og 114% for menn. Dette er kraftige utslag. For kvinner er effekten av utdanningslengden på sannsynligheten for ledighet ikke entydig synkende med utdanningsnivå. Det viser seg blant annet at sannsynligheten for ledighet er høyere for kvinner med års utdanning (lavere høyskole og universitetsutdanning) enn for de med utdanning på laveste nivå (ungdomsskole eller 2-årig videregående). Dette er ikke lett å forklare. Når det gjelder type utdanning og sektordummier er det slik at type utdanning spiller en signifikant rolle for kvinner når det gjelder å holde seg i jobb, mens for menn ser det ut til at sektortilknytning betyr mer. Kanskje dette skyldes at den sektor- eller bransjeinndelingen som er gjort er mer finsiktet for tradisjonelle mannsyrker enn for offentlig og privat tjenesteyting, hvor mange kvinner arbeider? Overgang ut av første jobb Nilsen, Risa og Torstensen (2000) studerer betydningen av utdanningslengden for overgangen ut fra en jobb tidlig i karrieren til eventuelle andre tilstander. 7 I de fleste land er ungdomsledigheten mye høyere enn for andre grupper (se f. eks. Summers 1990 og Layard et al. 1991). Dette skyldes ikke at ungdom mer enn andre blir langvarig ledig når de først blir ledige, men at strømmen ut i arbeidsledighet er større for ungdomsgruppen. I dårlige tider er det de yngste de med kortest ansiennitet som må gå først. I dårlige tider ansetter bedriftene færre nye medarbeidere. Dette rammer unge arbeidssøkere siden de for en stor del er nybegynnere på arbeidsmarkedet. Datasettet omfatter ungdom (18 29 år gamle) fra årene 1989 og 1990 og som er i arbeid og har en arbeidsinntekt over kroner. Til sammen et utvalg på drøyt personer. Spørsmålet som stilles er; i hvilken tilstand gjenfinner vi finner ungdom som var i arbeid i januar 1989 i desember 1990; i arbeid, som arbeidsledige, under utdanning eller i «annen tilstand»? I analysen estimeres sannsynligheten for å befinne seg i en av de fire tilstandene på observasjonstidspunktet. 8 I datamaterialet er det slik at 70% av dem som har jobb ved utgangen av observasjonsperioden har hatt den samme jobben i minst to år. En forsøker altså ikke å fange opp såkalt «round-tripping», det vil for eksempel si at noen ungdommer kan ha mistet jobben i løpet av denne perioden, men er tilbake i arbeidsmarkedet ved slutten av perioden. Analysen kan sies å være noe mindre kompleks enn analysen i Bratberg og Nilsen (2000), siden lønn og inntekt her ses på som eksogene størrelser. Bakgrunnsvariablene inkluderer familievariable (gift, barn under 11, interaksjon gift-barn, ektefelles inntekt), erfaring (basert på pensjonspoeng), lengde på utdanning, alder, egen inntekt, stats-

12 Søkelys på arbeidsmarkedet 2001, årgang 18, borgerskap, lokal arbeidsledighetsrate og sektordummier. Økt utdanningslengde øker sannsynligheten for å forbli sysselsatt, og minsker sannsynligheten for å havne i residualkategorien «annet». Effekten er signifikant og svært sterk. Marginaleffekten av å øke utdanningslengden med ett år, er at sannsynligheten for å havne i ledighet synker med 1,5 prosentpoeng. Siden sannsynligheten for å havne i ledighet i utgangspunktet er 5,8% for gjennomsnittsindividet, betyr dette at sannsynligheten for å havne i ledighet er blitt redusert med 25,9%, alt annet likt. Vi får således bekreftet bildet av at økt utdanning er en god forsikring mot ungdomsarbeidsledighet. I dette arbeidet rapporteres det ikke separat hvilke sektordummier som slår ut, bare et mål som sier at sektortilknytning betyr relativt mye. Lokal ledighet slår sterkt ut. Ett prosentpoengs økning i lokal ledighetsrate, øker sannsynligheten for å gå ut i ledighet for denne ungdomsgruppen med 38,9 prosentpoeng. Fokuserer vi på forskjeller mellom kvinner og menn, finner vi at tradisjonelle kjønnsforskjeller synes å slå ut. Barn betyr ikke noe for menns tilpasning, mens kvinner berøres. For gifte kvinner øker sannsynlighet både for å bli i jobb og sannsynligheten for å forlate arbeidsstyrken med antall barn. Det første funnet kan være et resultat av at de kvinnene som har valgt arbeid til tross for mange barn er en spesielt ressurssterk gruppe. Resultatet kan derfor være drevet av såkalte selv-seleksjonseffekter. Økt ektefelleinntekt øker sjansen for at kvinner forlater arbeidsstyrken, mens dette ikke er tilfellet for menn. Kritiske merknader Disse analysene av overganger i ungdomsarbeidsmarkedet støtter hypotesen om at utdanning spiller en viktig rolle når det gjelder å få ungdom godt etablert i jobbmarkedet: Søketid går ned, jobbvarighet går opp, sjansen for å gå fra sysselsetting til arbeidsledighet reduseres. Dette er selvfølgelig ikke noe fullstendig samfunnsregnskap for utdanningspolitikken, men styrker klart oppfatningen av at man kan løse ledighetsproblemene blant ungdom ved å satse på utdanning. Avslutningsvis ønsker vi å komme med noen kritiske merknader som også kan åpne opp for framtidige forskningstemaer. Studier av avkastningen på utdanning har en tendens til å lide av et grunnleggende problem: Skyldes den positive avkastningen av utdanning høyere lønn, lavere sannsynlighet for arbeidsløshet utdanningen i seg selv eller at gruppen som velger høy utdanning har spesielle egenskaper? Det kan også tenkes at det er en jobbkonkurranse i arbeidsmarkedet slik at de med høyest utdanning står foran i køen for de mest attraktive jobbene, men hvis det blir flere med høy utdanning, så vil antallet «gode jobber» ikke øke. Utdanningspolitikk kan ses på som å løfte grupper som i dag har lav utdanning opp på et høyere utdanningsnivå, og det er ikke sikkert at disse nye gruppene vil få den samme avkastningen av utdanning som dem som alt i utgangspunktet har høy utdanning. De analysene som er rapportert i denne artikkelen svarer ikke på disse spørsmålene. For å få et tak på problemstillingen, bør man studere situasjoner hvor utdanningslengden har økt uavhengig av individuelle valg (eksogent) for store grupper. I Norge har vi hatt utdanningsreformer, som ungdomsskolereformen, som har gjort nettopp dette. Effekten av ungdomsskolereformen med fokus på individenes suksess og avlønning i arbeidslivet er beskrevet i Aakvik, Salvanes og Vaage (2001). Vi har i analysene mye brukt lengden på utdanning som variabel, uten å skille mellom ulike typer utdanning. Det er klart at ulike typer utdanning med samme lengde kan ha helt forskjellig virkning på sannsynligheten for en god etablering i arbeidsmarkedet for ungdom. Her er det behov for videre forskning. Analysene våre forsøker å skille fra hverandre hva som skyldes utdanning, hva som skyldes kjønn, og hva som skyldes sektortilknytning. Sektorindikatorene i de tre omtalte studiene er av betydning, noe som

13 8 Espen Bratberg, Kjell Erik Lommerud, Øivind Anti Nilsen og Alf Erling Risa forteller at det er viktig for tidlig «arbeidsmarkedssuksess» hvilke sektorer individene kommer inn i. Likevel kan det tenkes at andre spesifiseringer med hensyn på utdanningstyper, eller andre og finere sektorinndelinger, kan gi andre resultater. Er det slik at forhold vi tilskriver utdanning (eller kjønn) egentlig skyldes sektortilknytning til visse sektorer innen offentlig sektor? Det kunne derfor være interessant å dele opp datamaterialet annerledes, og da kanskje legge spesiell vekt på en finere inndeling innenfor offentlig sektor og kanskje mindre fint innen industribransjene i privat sektor. En motivasjon for våre analyser er en hypotese om at erfaringer i ungdomsarbeidsmarkedet kan få langsiktige konsekvenser for folks karriereløp. Er dette sant? Her finnes det noe forskning internasjonalt (se for eksempel Margolis, Simonnet og Vilhuber 1999), men lite empirisk forskning om norske forhold. Noe av grunnen er nok at individspesifikke data som slike analyser må baseres på, har frem til de aller siste årene vært vanskelig tilgjengelig i Norge. Videre krever slike analyser at det enkelte individ kan følges over mange år. Nødvendig informasjonsmengde blir derfor betydelig og kan være vanskelig å skaffe til veie. Empirisk økonomisk forskning om overganger i arbeidsmarkedet, spesielt for ungdom, og hva utdanning har å si for disse, er i Norge i sin spede begynnelse. Men trass i alle forbehold som kan og bør tas, er konklusjonen vår at økt utdanningslengde ser ut til å ha sterke positive virkninger. Dette støtter opp om den utdanningsorienterte ungdomspolitikken som har vært ført. Noter 1. Prosjektene er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom programmet «Kompetanse, Utdanning og Verdiskaping». 2. Siden disse individene observeres i perioder av ulik lengde, er varigheten av jobbsøking og jobb trunkert (ikke målt lenger enn en maksimumsperiode) for å gjøre observasjonene sammenlignbare. Søketiden trunkeres på 80 uker, mens jobbvarighet trunkeres på 90 uker. 3. I alt er det benyttet en oppdeling med 10 ulike typer utdanning, blant annet; allmenn, humaniora, undervisning, industri og håndverk, helse og tjenesteyting. 4. På samme måte som i Bratberg og Nilsen (2000), er det kontrollert for familiære forhold, alder og inntekt. 5. Varigheten estimeres ved hjelp av en såkalt Weibull competing risk-modell hvor alle individene er i full jobb til å begynne med, mens de blir definert som «fortsetter i jobb, «går ut til ledighet eller til «annet» som utgangstilstander. 6. Sannsynligheten er her definert som den momentane sannsynligheten for å gå fra en tilstand til en annen. 7. Til forskjell fra Bratberg og Nilsen (2000) er det her ikke noe krav om at det kun er første jobb som analyseres. 8. Analysen er en multinomisk logit-analyse med et «competing risk»-perspektiv i det vi har fire mulige utgangsposisjoner. Litteratur Aakvik, A., K. G. Salvanes, og K. Vaage (2001), «Measuring the Effect of a School Reform on Educational Attainment and Earnings», Mimeo, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. Bratberg, E. og Ø. A. Nilsen (2000), «Transitions from School to Work and the Early Labour Market Experience», Oxford Bulletin of Economics and Statistics 62(S1), Jensen P. og N. C. Westergaard-Nielsen (1987), «A Search Model Applied to the Transition from Education to Work», Review of Economic Studies 54(3), Layard R., S. Nickell, og R. Jackman (1991) Unemployment. Oxford: Oxford University Press. Margolis, D. N., V. Simonnet, og L. Vilhuber (1999), «Early Career Experiences and Later Career Outcomes: A Comparison of the United States», France and Germany, Mimeo, Université de Paris 1. Nilsen, T. S. og A. E. Risa (1999), «Duration in work after leaving school», TSER-STT Working Paper, Nilsen, Ø. A., A. E. Risa og A. Torstensen (2000), «Transitions from Employment among Young Norwegian Workers», Journal of Population Economics 13(1), Summers L. H. (1990) Understanding unemployment. Cambridge, MA: MIT Press. Wadensjö, E. (1996), The Nordic labour markets in the 1990's. Elsevier, North-Holland.

14 Søkelys på arbeidsmarkedet 2001, årgang 18, Grete Brochmann EU og den nye arbeidsinnvandringen Demografi og konjunkturer har brakt et nytt tema på dagsorden i Vest-Europa: Import av arbeidskraft er nødvendig for å opprettholde levestandarden på lengre sikt. EUkommisjonen har nylig tatt til orde for felles, mer liberal politikk for arbeidsinnvandring i Vest-Europa. Dette kommer samtidig som forbundskansler Schröder foreslår sju års karantene før nye EU-medlemsland i øst skal få tilgang på arbeidsmarkedet i Unionen. Diskusjonen om å liberalisere innvandringspolitikken fremstår for mange som ny og fremmed etter mange år med samling om en strengt regulert innvandringspolitikk og i perioder med betydelig arbeidsløshet. Innvandring har siden 1970-tallet blitt betraktet som et vesentlig problem i store deler av Vest-Europa. Myndigheter og befolkninger har stort sett vært samstemte i oppfatningen om at innvandring er noe en bare unntaksvis skal akseptere. Det største unntaket har siden 80-tallet vært flyktninger og asylsøkere. Nå hevder mange eksperter at den strenge inntakspolitikken begrenser velferdsutviklingen for innbyggerne, og er til skade for landenes økonomi. Det helsevesenet, som i fremtiden skal ta seg av en stadig aldrende befolkning, vil være avhengig både av et tilstrekkelig antall skattebetalere til å finansiere systemet, og av personer som faktisk utfører omsorgsarbeid. Rettferdiggjøringen av det gamle kontrollregimet nasjonalstatssuvereniteten og tanken om etablerte, bofaste, lojale borgere har i stigende grad kommet på kollisjonskurs med realitetene: Internasjonalisering og krav til fleksibilitet og arbeidskraftsmobilitet for å henge med i den internasjonale konkurransen. Demografi og konjunkturer Ved årtusenskiftet har økonomiske oppgangstider synliggjort etterspørsel i deler av arbeidsmarkedene som ikke kan tilfredsstilles nasjonalt. I tillegg til dette, kanskje konjunkturbestemte presset, peker langsiktige demografiske prognoser i samme retning: Vest-Europa vil trolig ha en for liten arbeidsfør befolkning til å opprettholde velferdsnivået i årene som kommer. Problemer knyttet til demografiske skjevheter har blitt erkjent over hele Europa, og i flere land er utsiktene dystrere enn i Norge på grunn av svært lave fødselstall. I Spania var fødselsraten 1,2 barn per kvinne, noe som tilsier at Spania i 2050 vil ha verdens høyeste andel eldre i befolkningen. Hele 37 prosent av befolkningen vil da være over 65 år (mot 17 prosent i år 2000), i følge en FNundersøkelse, hvis ikke spanske kvinner begynner å føde flere barn, og hvis ikke landet åpner for mer innvandring. Andre EUland har tilsvarende bekymringer. EUs befolkning økte med 0,2 prosent i 1998, takket være netto innvandring. Tyskland har hatt nedgang i folketallet. Tyske kvinner føder i dag færre barn enn nødvendig for å opprettholde befolkningen, og en netto innvandring på er ikke nok til å kompensere for fødselsunderskuddet. 1 Flere av landene har i likhet med Norge begynt å vurdere en liberalisering av den strenge politikken når det gjelder arbeidsinnvandring. Tyskland, Irland og Nederland har vært tidlig ute med å lempe på deler av regelverket for å sikre seg helt nødvendig arbeidskraft. Tyskland begynte allerede på 1980-tallet å ta i bruk såkalt kortsiktig kontraktsarbeid, hentet fra nabolandene i Øst-Europa. Sent på 90-tallet hadde behovet for særlig IT-ekspertise vokst seg stort, og myndighetene så seg nødt til å hente arbeidskraft fra land utenfor Europa. De vest-europeiske landene rike, med en raskt aldrende befolkning, en lav fødselsrate, og en stigende vegring mot enkelte typer fysisk arbeid har hver for seg blitt

15 10 presset til å revurdere «stoppolitikken» fra 70-tallet. Felles politikk i EU? Ved årtusenskiftet ble liberalisering av arbeidsinnvandringspolitikken også satt på dagsorden i EU-sammenheng. EU har til nå ikke hatt noen samlet politikk på dette området. Arbeidsinnvandring og bevegelsesfrihet for tredjelandsborgere (personer uten statsborgerskap i noen av medlemslandene) har vært kontroversielle temaer innen EU i hele integrasjonsprosessen. Fram til årtusenskiftet hadde EU i realiteten bare lyktes i å forme felles politikk på asyl- og flyktningspørsmål, og også her med store begrensninger. Innvandringspolitikk har historisk i all hovedsak vært et nasjonalt anliggende. Grensekontroll rettet mot andre lands borgere har vært en sentral side ved staters suverenitetsutøvelse. Gjennom etableringen av EUs indre marked i 1993 endret dette bildet seg på mange måter. Nedbygging av grensekontroll og økt bevegelighet av arbeidskraft var to viktige pilarer i EUfilosofien. Gjennom større mobilitet og friere flyt av varer og tjenester skulle den europeiske integrasjonen utvikles videre. Men det europeiske fellesskapet og det nye bevegelsesrommet var bare ment å gjelde statsborgere i medlemslandene. Eller i det minste hadde man ikke tenkt godt nok gjennom hva det indre marked og Den europeiske union ville bety for innvandrere og innvandring. En bivirkning av integrasjonsprosessen i Europa var nemlig en svekkelse av de nasjonale mulighetene til å kontrollere innvandring fra såkalte «tredjeland» land utenfor fellesskapet. De åpne grensene internt i EU kunne innebære at innvandrere fra tredje-land som kom inn i ett medlemsland, fikk fri tilgang til hele markedet. Med andre ord, en afrikansk innvandrer som først greide å komme seg inn i Italia, kunne reise videre til Tyskland eller Frankrike uten å bli hindret, og en illegal filippinsk hushjelp i Spania kunne teste ut det tilsvarende markedet i Belgia. Det «svakeste leddet i kjeden» når det gjaldt Grete Brochmann ekstern kontroll, ville derfor kunne bety mye for kontrollen med innflyttingen til EU, hvis EU-landene ikke hver for seg opprettholdt grensekontrollen overfor tredjelandsborgere. EU-landene var ikke enige om dette ved innføringen av det indre markedet i 1993, og spørsmålet er ennå ikke avklart. I praksis har kontrollen de fleste steder blitt løsere, med muligheter for stikkprøver overfor personer som ikke «ser europeiske ut». Denne praksisen har igjen ført til mye opposisjon blant annet fra Europaparlamentet på grunn av mulighetene for diskriminering. Etter Amsterdam-toppmøtet i 1997 har asyl- og innvandringspolitikk blitt integrert i EUs overnasjonale beslutningsstruktur. Det ble imidlertid lagt inn en bufferperiode på 5 år før man skulle ta stilling til om området skulle være gjenstand for flertallsavgjørelser. EU-landenes fellesanliggende i forhold til innvandrings- og asylpolitikken har i all hovedsak vært kontroll strategier for å hindre innvandring. Den nye situasjonen i Vest-Europa, der flere medlemsland ser seg nødt til å åpne opp for arbeidsinnvandring, setter noen av bekymringene på hodet: Tredjelandsinnvandring eller i hvertfall enkelte typer arbeidsinnvandrere har blitt nødvendig for å tilfredsstille etterspørselen i arbeidsmarkedet. Foreløpig har den nye selektive etterspørselen etter ekstern arbeidskraft vært noe medlemslandene har måttet håndtere alene til dels i sterk konkurranse med hverandre. Mange land har vært på jakt etter spesielt høyt utdannete IT-eksperter, men også ufaglært arbeidskraft i enkelte sektorer. EU-kommisjonens ståsted Gjennom et ferskt notat fra Kommisjonen har temaet imidlertid blitt satt på dagsorden i EU-sammenheng (COM 2000). Kommisjonen, som ofte har inntatt en mer liberal holdning i innvandringsspørsmål enn Rådet og medlemslandene individuelt, tar her til orde for en kontrollert liberalisering av politikken for arbeidsinnvandring. Kommisjonen foreslår også at en slik politikk integreres i

16 Søkelys på arbeidsmarkedet 2001, årgang 18, den generelle innvandrings- og asylpolitikken i EU. I tillegg til at arbeidsmarkedet har endret seg i medlemslandene de siste årene, nevnes de demografiske utviklingstrekkene og økningen i illegal innvandring som hovedgrunnene til at EU-politikken bør liberaliseres. Demografien tilsier at etterspørselen i markedet ikke bare vil være et konjunkturbestemt blaff: Europa vil i mange år fremover ha for få unge i arbeidsdyktig alder til å brødfø en aldrende befolkning. Bekymringen over den stadig økende strømmen av illegale innvandrere til EU settes også i sammenheng med «0-innvandrings-politikken» i medlemslandene. Når det ikke finnes legale kanaler for arbeidsinnvandring til området, og mange nærområder har et overskudd av unge arbeidssøkere, er det ikke til å undres over at mange prøver å komme seg inn via uoffisielle kanaler. Organisert menneskesmugling utført av mafialiknende grupper har blitt en særdeles brutal konsekvens av restriksjonspolitikken. Denne grenseoverskridende kriminaliteten har EU-landene satt inn mange krefter for å stoppe, foreløpig med svake resultater. Europol har forsiktig kalkulert med at over personer klarer å ta seg illegalt inn i EU hvert år. Ulike EU-land har som følge av dette, pragmatisk lansert såkalte «amnestier» med jevne mellomrom, for å lovliggjøre disse illegale samfunnsmedlemmene, og dermed få dem inn i ordnede forhold med ordinære rettigheter og plikter. Disse amnestitiltakene er et uttrykk for at flere av medlemslandene har gitt opp å oppspore og utvise personer med illegalt opphold. Samtidig er amnestipolitikken et kraftfullt signal til potensielle migranter utenfor Europa at det er verd å prøve. 2 Kommisjonen foreslår i samme notat at en gradvis og kontrollert åpning av arbeidsinnvandringen bør sees i sammenheng med en overordnet og sammensatt tilnærming til hele migrasjonsfeltet (a comprehensive approach), der politiske, økonomiske og humanitære sider ved migrasjon settes i sammenheng. Partnerskap med senderlandene er en viktig ingrediens i denne strategien, som EU-kommisjonen har vært en sterk tilhenger av over lengre tid. Notatet fra Kommisjonen er et ledd i et langsiktig arbeid for å legge flest mulig sider ved medlemslandenes kontroll og integrasjonspolitikk overfor tredjelandsinnvandrere inn under EUs myndighetsområde. Per i dag er sentrale deler av denne politikken stadig innenfor nasjonalstatenes myndighetsområde. Kriterier for tildeling av asyl, kriterier for tildeling av arbeidstillatelse og integrasjonspolitikk/velferdsstatspolitikk overfor innvandrere er stadig medlemslandenes gebet. Utvikling av en felles tilnærming til arbeidsmigrasjon vil berøre svært viktige og kontroversielle sider ved statenes nasjonale arbeidsmarkeds- og sosialpolitikk, og vil synliggjøre interessemotsetninger mellom medlemsstatene. Med den innvandringssituasjonen landene har hatt de siste årene, med overvekt av innvandrere som får opphold med humanitær begrunnelse (asylsøkere, flyktninger og familiemedlemmer av allerede innvandrete), har velferdsstatenes sosialbudsjetter blitt sterkt belastet. I fraværet av en felles EU-politikk på dette området, har man fått det som ofte kalles race to the bottom-mekanismer mellom mottakerlandene: Regjeringene har prøvd å underby hverandre når det gjelder tildeling av goder til spesielt asylsøkere, for å kutte utgifter, og for å unngå å fremstå som vesentlig mer attraktive enn andre for potensielle søkere. Denne prosessen har enkelte steder gått så langt at myndighetene har blitt anklaget og stevnet for brudd på menneskerettigheter. Britiske myndigheter har nylig blitt pålagt å gi asylsøkere tilbake rettigheter til dagpenger i stedet for matkuponger som ble innført for et par år siden. Eventuelle minimumsstandarder knesatt av EU sentralt i dette farvannet, ville høyst sannsynlig innebære merkostnader for land som mottar mange asylsøkere, og «byrdefordeling» har tidligere ikke vært noe EUlandene har greid å bli enige om. Arbeidsmigranter står i en annen stilling overfor velferdsbudsjettene, så lenge de er sysselsatt. Foreløpig har enkelte EU-land

17 12 Tyskland i første rekke prøvd å tiltrekke seg arbeidskraft fra tredjeland uten å måtte gi fulle rettigheter til velferdsstatens goder. Ulike Green card ordninger skulle sikre Tyskland mot at arbeidskraften slo seg til for godt, og derav ble en belastning for myndighetene gjennom eventuell arbeidsløshet og alderdom. Tysklands hodepine De tyske forsøkene på å skaffe seg arbeidskraft, men ikke innvandring, har møtt uforutsette problemer: Det har nemlig vist seg at det er vanskelig å fylle opp den barberte kvoten regjeringen fikk støtte for i Forbundsdagen. Mange av søkerne er ikke kvalifisert; et stort antall kan ikke snakke tysk eller engelsk, som har vært et krav; og det har vist seg at skattenivået i Tyskland blir vurdert som så høyt at de best kvalifiserte foretrekker USA. I tillegg ser det ut til at fremmedfiendtligheten i den tyske befolkningen kan virke avskrekkende på noen. Det har utviklet seg et inntrykk i Vest- Europa om at regionen er så attraktiv at man kan bestille den etterspurte ikke-oecdarbeidskraften med øyeblikkelig virkning. I stedet har det vist seg at vilkårene er av stor betydning når vi snakker om kvalifisert arbeidskraft, og i særdeleshet den internasjonalt mest ettertraktede ekspertisen, symbolisert gjennom den kultiverte indiske ITingeniøren. Ved begynnelsen av år 2001 strever fortsatt tyske myndigheter i motbakke. Bare litt over 2000 arbeidstillatelser er utstedt, man har måttet utvide arbeids- og oppholdstillatelsen til 5 år, og det diskuteres andre tiltak som skal gjøre de tyske jobbene mer attraktive. Arbeidsgivere forskjellige steder i landet har også begynt å legge press på politikerne for å la flyktninger med arbeid få bli. Dette sparker bein under den offensive tilbakevendingspolitikken tyske myndigheter har fulgt siden begynnelsen av 1990-tallet. Den motstrebende holdningen til ny innvandring vi ser i Tyskland, finner vi igjen over hele Vest-Europa Norge inkludert. De samme anfektelsene reflekteres for tiden også i holdninger til EU-utvidelsen østover. I stedet for å se søkerlandenes arbeidskraft Grete Brochmann som et bidrag til å løse Vest-Europas problem, har fri bevegelse av arbeidskraft blitt et vesentlig konflikttema: Forbundskansler Gerhard Schröder insisterer i dag på en overgangsperiode på sju år for nye medlemsland i øst, når det gjelder tilgang på det vest-europeiske arbeidsmarkedet. Hvorvidt dette er en «angstrefleks» fra tidligere tider som vil bli justert i prosessen, er foreløpig vanskelig å si. Andre EU-land har vært tilbakeholdne med å tone flagg, mens krefter i Norge (bl.a. NHO) har inntatt helt motsatt holdning: I valget mellom ulike internasjonale kilder for tiltrengt arbeidskraft uttrykkes ønske om at søkerlandene til EU skal ha fortrinnsrett. 3 Søkerlandenes dilemma Schröders standpunkt er uansett ikke egnet til å smøre forhandlingsprosessen, og utspillet har grepet inn i et skjørt landskap på flere måter. Grensekontrollspørsmål er allerede et av de mest kontroversielle temaene i samarbeidet østover. Etter Murens fall og opphevingen av utreisekontrollen i øst, har grenselogikken snudd seg øst-vest: Jernteppet har på sett og vis blitt gjenreist på vestlig side. Folk slipper gjerne ut i øst, men har problemer med å komme seg inn i vest. I tillegg har mange østeuropeiske land fått oppleve å bli innvandringsland, eller snarere transiland til vest for mennesker som kommer fra andre regioner. Grensevaktene i søkerlandene har fått en ny oppgave i å holde utlendinger ute, snarere enn å holde sine landsmenn inne. EU-landene særlig Tyskland og Østerrike har derfor bistått transittlandene teknisk og økonomisk for å skjerpe grensekontrollen. I tillegg har de inngått bilaterale avtaler om at transitlandene skal akseptere retur av personer som havner i Vest-Europa. Randsonen av land utenfor EU i øst har følgelig måttet ta en vesentlig byrde for særlig Tyskland og Østerrike når det gjelder den økende strømmen av det som betraktes som illegitime asylsøkere og illegale migranter. Flere av transitlandene har allerede fått satt sin nyvunne suverenitet på prøve.

18 Søkelys på arbeidsmarkedet 2001, årgang 18, «Vi ønsker ikke å bli behandlet som annenrangs borgere av EU. Vi har nok problemer med anti-eu-holdninger som vi har på hjemmebane», uttalte nylig en polsk diplomat til Financial Times. 4 Noe av aggresjonen forklares også ved at søkerlandene står i en klemt posisjon mellom EU på den ene siden, og av ikke-søkende naboland på den andre. EU-prosessen har skapt et hierarki i øst, der søkerland som Tsjekkia, Ungarn, Polen og Romania er nødt til å nedprioritere de delikate forbindelsene med sine tidligere forbundsfeller (for eksempel Russland, Ukraina, Moldova, Hviterussland og Balkan) til fordel for EU-tilpasningen. Dette blir av flere vurdert som ødeleggende for den skjøre stabiliseringsprosessen Øst- Europa samlet har stått overfor etter 1989 (Grabbe 2001). Kontroversene øst-vest i Europa i grensekontrollspørsmål vitner om vegring på vestlig side i forhold til å åpne for arbeidsmigrasjon selv fra naboland man er i ferd med å inkludere i familien. Men også søkerlandene kan komme til å overraske. En nylig offentliggjort studie utført av EUkommisjonen tyder på at antallet østeuropeere som vil flytte vestover er betydelig overdrevet (OECD 2001). Noter 1. Tall fra Eurostat. Referert i New York Times, 8. mai Siden 1970-tallet har om lag 1,8 millioner mennesker fått slike amnestier i EU-landene (COM (2000) 757 final). 3. Dagens Næringsliv, torsdag 11. januar Financial Times, 8. mars 2001 (Forfatters oversettelse). Litteratur Commission of the European Communities (2000), Communication from the Commission to the Council and the European Parliament on a Community Immigration Policy. COM (2000) 757 FINAL. Grabbe, H. (2001), «Stabilizing the East while keeping out the Easterners: Internal and External Security Logics in Conflicts». Paper presentert på ISA Annual Convention, Chicago, februar. OECD (2001), Migration Policies and EU enlargement. The case of Central and Eastern Europe. Paris:OECD.

19

20 Søkelys på arbeidsmarkedet 2001, årgang 18, Anne Lise Ellingsæter og Lars Gulbrandsen Kontantstøtten stor reform med små virkninger Da kontantstøtten ble innført 1. august 1998 var det en forutsetning at ordningen skulle evalueres. Evalueringen av de kortsiktige virkningene er nettopp avsluttet i regi av Norges Forskningsråd. 1 Reformens effekter hittil viser seg å være beskjedne. Sett i lys av reformens politiske og tilsiktede målsettinger, men også i forhold til de mange fryktede utilsiktede konsekvenser er dette overraskende. Hvorfor tok «alle» feil? Kontantstøtteordningen er en av tidenes mest omstridte politiske reformer. Reformen har utløst en usedvanlig polarisert debatt. En viktig grunn til dette synes å være at grunnleggende skillelinjer i norsk familiepolitikk kommer til overflaten (Håland 2001). Det er ikke uvanlig å se kontantstøtteordningen som et prinsipielt veiskille i norsk familiepolitikk. Reformen kan betraktes som et omfattende sosialt eksperiment, der småbarnsforeldres handlingsrom i forhold til lønnsarbeid og barnetilsyn påvirkes gjennom en ny type økonomisk incitament. Kontantstøtte ble innført for familier med ett-åringer med virkning fra 1. august 1998, og utvidet til å gjelde også to-åringer fra 1. januar Støtten skulle tilfalle foreldre som ikke brukte statlig subsidierte barnehager til sine barn, og støttebeløpet skulle tilsvare statstilskuddet for en heldags barnehageplass for denne aldersgruppen. Bruk av deltids barnehageplass skulle gi rett til avkortet støtte. 2 I 2000 ble det utbetalt 3012 millioner i kontantstøtte. Ved utgangen av 2000 mottok 76,9 prosent av foreldre til ettåringer og 67,8 prosent av foreldre til toåringer kontantstøtte. Mål: Mer tid, valgfrihet og likhet Hovedmålet med kontantstøtteordningen var å bedre småbarnsfamilienes muligheter til en god barneomsorg (St prp nr 53 ( )). Familiene skulle gis muligheter til selv å ivareta en større del av omsorgen for egne barn. Familiene skulle gis reell valgfrihet når det gjaldt hvilken omsorgsform de ønsket for sine barn. Det skulle bli mer likhet i de statlige overføringene den enkelte familie mottok til barneomsorg, uavhengig av hvordan tilsynet ble ordnet. På forhånd var det uttrykt bekymring for at kontantstøtten ville ha utilsiktede virkninger på noen samfunnsområder. Det gjaldt i første rekke virkninger for arbeidsmarkedet, for etterspørselen etter barnehageplasser og for likestillingen mellom kjønnene. Data og metoder Evalueringen av de kortsiktige effektene av kontantstøtten bygger på en samlet vurdering av resultatene fra en rekke forskningsprosjekter som ble utført i forbindelse med evalueringen (for en oversikt se Baklien, Ellingsæter og Gulbrandsen 2001). Her vil vi kort nevne at den viktigste datakilden for prosjektene er de to Kontantstøtteundersøkelsene som på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) like før og like etter innføringen av reformen (henholdsvis våren 1998 og våren 1999). Disse er dokumentert i Rønning (1998) og i Reppen og Rønning (1999) og tidligere bredt rapportert i Hellevik (1999 og 2000). I alle de kvantitativt baserte prosjektene som inngår i Forskningsrådets evaluering, er dette enten den eneste eller den mest sentrale datakilden. Det gjelder Hellevik og Koren (2000), Rønsen (2001), Lande (2001), Knudsen (2001), Sletvold (2000) og Håkonsen, Kornstad, Løyland og Thoresen (2001). I de to siste arbeidene er også data fra SSBs løpende Arbeidskraftsundersøkelser (AKU) benyttet, særlig gjelder dette i Håkonsen et al. Data fra Kontantstøtteundersøkelsene kan altså bare belyse endring som ble registrert svært kort tid etter at reformen ble innført. Data fra

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Kjell Hugvik, fylkesdirektør NAV Nordland Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Arbeidsmarkedet i Nordland 3.380 helt ledige 2,8 % av arbeidsstyrken 251 helt ledige fra OECD

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk International Migration Outlook: SOPEMI 2009 Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009 Sammendrag på norsk Innvandring til OECD-land har gått påtagelig opp over de siste tjue

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Midlertidige ansettelser og sysselsetting

Midlertidige ansettelser og sysselsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden. Fafo Østforum 30. september 2010

Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden. Fafo Østforum 30. september 2010 Rekruttering av kompetansearbeidskraft fra tredjeland til Norden Fafo Østforum 30. september 2010 Lov og regelverk i Norge Ny utleningslov i 2008 gjelder fra 2010 Arbeidsinnvandring fra tredjeland: Generelt

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika -10-5 0 5 10 15 20 25 30 Prosentpoeng Lønnstilskudd

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer