RAPPORT 2013:10 EN ANALYSE AV BOLIGMARKEDET I TO SØR TRØNDELAGSREGIONER «KYSTEN ER KLAR» «BLILYST»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT 2013:10 EN ANALYSE AV BOLIGMARKEDET I TO SØR TRØNDELAGSREGIONER «KYSTEN ER KLAR» «BLILYST»"

Transkript

1 RAPPORT 2013:10 EN ANALYSE AV BOLIGMARKEDET I TO SØR TRØNDELAGSREGIONER «KYSTEN ER KLAR» «BLILYST» Áila Márge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Stig Karlstad

2

3 Tittel: Forfattere: Norut Alta Arbeidsnotat: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Emneord: En analyse av boligmarkedet i to Sør Trøndelagsregioner «Kysten er klar» «Blilyst» Áila Márge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Stig Karlstad 2013:10 Sør Trøndelag fylkeskommune Vigdis Nygaard Denne rapporten er en analyse av boligmarkedet i to kommunegrupper i Sør Trøndelag med til sammen 17 kommuner. Den tar for seg hver enkelt kommune i «Kysten er klar» samarbeidet (Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Hitra og Frøya), og «Blilyst» samarbeidet (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Selbu, Holtålen og Røros). Rapporten beskriver dagens boligmarked i enkeltkommunene, og ser dette i sammenheng med befolknings og sysselsettingsutviklingen. Videre analyseres kommunens tilrettelegging for boligutvikling, og erfaringer fra privat næringsliv mht. rekruttering og boligformidling. Deretter følger en felles analyse hvor alle 17 kommunene ses i sammenheng. Boligmarked, Kysten er klar, Blilyst, tomter, reguleringsplan, boligpolitikk, startlån, kommunale boliger Dato: November 2013 Forsidebilde: Utgiver: Rørostunet moderne boløsninger på bygda. Illustrasjon: Lerche arkitekter AS Norut Alta AS, Kunnskapsparken, Markedsgata 3, 9506 ALTA Telefon: Epost:

4

5 Norut Alta Rapport 2013:10 Forord Denne analysen tar for seg boligmarkedet i to samarbeidsregioner i Sør Trøndelag fylke; «Kysten er klar» som dekker de ytre kystkommuner og «Blilyst» som er innlandskommuner i fjellregionen. 11 kystkommuner i Sør Trøndelag inngår i samarbeidet «Kysten er klar». Ambisjon for kommunesamarbeidet er å være den mest spennende kystregionen i Europa basert på de ressurser, fortrinn og kvaliteter som regionen har, og jobber innenfor tre hovedsatsningsområde rer: Omdømmebygging og gode bolysttiltak. Kompetanseutvikling. Helhetlig arealforvaltning. Kommunesamarbeidet omfatter Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Hitra og Frøya, og Sør Trøndelag fylkeskommune. Blilyst er et utviklingsprogram for 6 kommuner i Sør Trøndelag. Verdiene som ligger til grunn for Blilyst er å ville, å våge og å vokse. Satsingsområdene fra 2011 til 2014 er: Stedsutvikling og omdømmebygging, Kompetanse og næringsutvikling Naturbasert reiselivsutvikling Kommunesamarbeidet omfatter Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Selbu, Holtålen og Røros, og Sør Trøndelag fylkeskommune. I september 2012 ble det gjennomført et seminar i Trondheim hvor kommunene i samarbeid med Sør Trøndelag fylkeskommune så på muligheten for å gjennomføre en kartlegging og utarbeide felles verktøy for å møte utfordringene med riktig type og nok boliger i kommunene. Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av et ønske om å foreta en boligmarkedsanalyse av de aktuelle kommunene for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for å sette i verk tiltak. Analysen er gjennomført av forskerne Áila Márge Varsi Balto, Vigdis Nygaard og Stig Karlstad ved det regionale forskningsinstituttet Norut Alta. Tilrettelegging av statistiske data er gjort av forsker Ivar Lie.

6 Analysen er gjort på oppdrag av Sør Trøndelag fylkeskommune. Datamateriale til analysen er hovedsakelig samlet inn gjennom telefonintervjuer med nøkkelpersoner i kommunene og noen bedrifter. Vi vil takke alle som har stilt opp og delt sin kunnskap med oss. Alta, november 2013 Even Stenberg Konstituert direktør Norut Alta as Vigdis Nygaard Seniorforsker Norut Alta as

7 Norut Alta Rapport 2013:10 Innhold FORORD... 5 INNHOLD INNLEDNING KOMMUNEANALYSE METODE FOR INNSAMLING AV INFORMASJON/DATA METODISKE UTFORDRINGER OSEN KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNAL TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING ROAN KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNAL TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING ÅFJORD KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNAL TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING BJUGN KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNAL TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING ØRLAND KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNENS TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING RISSA KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNENS TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING... 50

8 7.5 OPPSUMMERING AGDENES KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNAL TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING SNILLFJORD KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNAL TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING HEMNE KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNAL TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING HITRA KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNAL TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING FRØYA KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNAL TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING OPPDAL KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNENS TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING RENNEBU KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNENS TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING MIDTRE GAULDAL KOMMUNE... 97

9 Norut Alta Rapport 2013: BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNENS TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING SELBU KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNENS TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING HOLTÅLEN KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNENS TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING RØROS KOMMUNE BEFOLKNINGS OG NÆRINGSUTVIKLING BOLIGTILBUDET I KOMMUNEN KOMMUNENS TILRETTELEGGING FOR BOLIGUTVIKLING ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING OPPSUMMERING OPPSUMMERING OG REGIONALE VURDERINGER STRUKTURELLE UTFORDRINGER UTFORDRINGER KNYTTET TIL NÆRINGSLIV OG ARBEIDSKRAFT UTFORDRINGER KNYTTET TIL KOMMUNAL ORGANISERING OG SATSING MENTALE UTFORDRINGER BRUK AV STARTLÅN KOMMUNALE BOLIGER BEHOV FOR ET BEDRE FUNGERENDE PRIVAT UTLEIEMARKED ANBEFALINGER VEDLEGG STATISTISKE DATA

10 1 Innledning De 17 kommunene i «Kysten er klar» og «Blilyst» regionen har ulike utfordringer både innad i sin region, og mellom de to regionene. Noen opplever folkevekst og stor innflytting, og kan ha problemer med å tilby gode boliger der de trengs. Andre opplever befolkningsnedgang, og ønsker å legge til rette for større tilflytting/tilbakeflytting. Noen har en stor utenlandsk arbeidsinnvandring som en følge av mangel på arbeidskraft i visse næringer. Slike eksempler er øykommunene Hitra og Frøya med ekspansjon i oppdrettsnæringen, og fjellkommunen Midtre Gauldal med en stor næringsmiddelbedrift. Flere kommuner står også overfor store utbygginger som vil føre til nye arbeidsplasser og tilflytting. Slike eksempler er bygging av ny kampflybase på Ørland og vindkraftutbygging på Fosen. I disse tilfellene kan virkningen av tilflytting komme ikke bare i utbyggingskommunene, men også i nabokommunene. Dette forutsetter imidlertid at det finnes tilgjengelige og attraktive boliger, og at kommunene kan imøtekomme ulike bokvaliteter og ønsker. Flere av kommunene er tiltrekkende for fritidsformål; kystkommunene med en attraktiv skjærgård og innlandskommunene med fjell og skisport. Regionene har en nærheten til Trondheim flere kommuner kan oppleve et press for å legge til rette for hyttebygging og bruk av fraflytta boliger til fritidsformål. Kommunenes politikk på dette området varierer, og styrer til en viss grad utviklingen. Erfaring fra andre deler av landet viser at stor etterspørsel og generelt høyt prisnivå på fritidsboliger og tomter til fritidsformål kan påvirke tilbudet og prisnivået på boligmarkedet. Presset på boligmarkedet i de ulike kommunene påvirkes også av nærhet til større bolig og arbeidsmarkedet, slik som Rissas, Selbu og Midte Gauldal sin nærhet til Trondheim, Snillfjord og Agdenes til Orkdal osv. Kommunens størrelse (areal og befolkningsmessig), endinger i befolknings og næringsstrukturen samt bosetningsmønster, er andre viktige faktorer som påvirker tilbud og etterspørsel på boligmarkedet. Avstanden mellom kommunene i regionene er variabel med noen som ligger forholdsvis isolert til, mens andre har en god kommunikasjon med mulighet for pendling over kommunegrensene. Pendlingstallene viser noe mobilitet mellom bostedskommune og arbeidskommune både innad i regionen og mellom regionen og Trondheim. Hvor befolkningen velger å bo i dag og fremtiden, kan avhenge av flere forhold som arbeid, attraktivitet, nærhet til familie og venner, og ikke minst vurderinger rundt risiko og tilbud i boligmarkedet. 4

11 Norut Alta Rapport 2013:10 Tidligere forskning 1 viser at mekanismene i boligmarkedet i distriktskommuner skiller seg vesentlig fra byer og pressområder hvor forholdet mellom tilbud og etterspørsel i stor grad reguleres i det private boligmarkedet. De to regionene som her analyseres består av både presskommuner med visse voksesmerter og kommuner som opplever befolkningsnedgang og begrenset ny næringsaktivitet. Presskommunene kan derfor oppleve utfordringer i boligmarkedet som ligner på de som finnes i større byer og regionsentra, mens de mindre, mer perifert beliggende kommunene har kjennetegn som likner typiske distriktskommuner. Dette utfordrer regiontankegangen ved at kommunene delvis konkurrerer om å tiltrekke seg nye innbyggere, men at det også er et potensial for et samarbeid på tvers av kommunene for i fellesskap å løse boligmarkedsutfordringene. I pressområder er ofte kommunens rolle i boligpolitikken konsentrert rundt tilrettelegging for tomteutvikling og bistand til personer og grupper som har vansker med selv å komme seg inn på boligmarkedet (boligsosialt arbeid), mens boligutvikling overlates til det private markedet. I typiske distriktskommuner med få private utbyggingsaktører kan det være behov for at det offentlige, og primært kommunen, engasjerer seg på en mer aktiv måte, også ved å stimulere til samarbeid med næringslivet. 1.1 Kommuneanalyse Dette arbeidsnotatet presenterer en analyse av boligmarkedet i hver enkelt kommune. I det første kartet nedenfor vises «Kysten er klar» kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Hitra og Frøya. I det andre kartet vises «Blilyst» kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Selbu, Holtålen og Røros. 1 Nygaard, V. red (2010) En analyse av små, usikre eller stagnerende boligmarkeder. Norut Alta Rapport 2010:13. 5

12 Osen Roan Åfjord Bjugn Frøya Ørland Brekstad Rissa Hitra Agdenes Snillfjord Kyrksæterøra Hemne Orkanger Stjørdal Trondheim Kart: Ivar Lie, Norut Alta Orkanger Stjørdal Trondheim Rennebu Støren Midtre Gauldal Selbu Holtålen Oppdal Oppdal Røros Røros 6

13 Norut Alta Rapport 2013:10 Den kommunale analysen gir et bilde av nåsituasjonen på boligmarkedet ved blant annet å beskrive den kommunale boligmassen, tomtesituasjonen og planstatus for fremtidig tomteog boligutvikling. Her er vi interessert i å se om den kommunale tilretteleggingen og tempoet i denne er i tråd med de behovene og kravene innbyggerne og potensielle tilflyttere uttrykker. Her vil vi også komme inn på næringslivets behov for rekruttering og om boligmarkedet er med på å begrense bedrifters mulighet til å etablere seg eller ekspandere i regionen. Disse utviklingstrekkene vil ses i sammenheng med endringer i befolkningsutviklingen, sysselsettingsutviklingen og næringsutviklingen i kommunen, samt hvordan kommunal og annen innsats påvirker boligmarkedet. Samarbeider kommunen med private utbyggingsaktører, næringsliv, finansieringsinstitusjoner samt statlige og fylkeskommunale myndigheter? Er det slik at denne innsatsen er med på å tette gapet mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, eller er det behov for en sterkere innsats? I analysen prøver vi å få fram hvilke mekanismer som er i sving på det lokale boligmarkedet og hvordan ulike aktører opptrer og samhandler. Formålet med den kommunale studien har vært å identifisere utfordringer de ulike kommunene har i sitt boligmarked, og om disse kan være et hinder for etableringer både for bedrifter og for enkeltpersoner som ønsker å bosette seg i kommunene. Vi har særlig vært interessert i å kartlegge forholdet mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedene, og hvordan kommunens engasjement i boligpolitikken påvirker disse forholdene. Det skal gjøres en analyse av utfordringene og mulighetene i disse kommunene, og kostnadene og risikoen for den som skal etablere seg. Det er viktig å få fram noen gode historier om hvordan det jobbes på disse feltene, og hvilke erfaringer som er høstet i de forskjellige kommunene. Gjennom dette ønsker en å få belyst hvordan ulike boligutfordringer krever ulike løsninger. 7

14 Tette gapet mellom tilbud og etterspørsel Analysemodell kommune INNSATS kommunal privat andre aktører Eksisterende boligmasse Endringer i befolkningss. sysselssetting næringsutv. Endring Skaper et boligmarked med tilbud og etterspørsel Nåstatus boligmarked Kommune x, y Veien videre Nye behov Nye løsninger Nye tiltak Nye samarbeidskonstellasjoner Etter de 17 kommuneanalysene vil det vil bli foretatt en oppsummerende regional analyse hvor alle de kommunene sees under ett. Vi vil trekke fram forskjeller og likheter fra kommuneanalysene, og nåsituasjonen vil være utgangspunkt for å drøfte regionale drivkrefter/mekanismer/impulser som kan påvirke boligmarkedet i regionene. Her vil vi blant annet belyse forhold som innbyggeres mobilitet der ulik bo og arbeidskommune muliggjøres av utbygde og planlagte samferdselstiltak, som korter ned reisevei. Hvordan vil slike forhold virke inn på boligmarkedet i regionen i fremtiden? De kommunene som har et godt boligtilbud, er best forberedt, tilrettelegger for tilflytting, vil trolig ha større sjanse for å holde på sine innbyggere og få tilflytting. I arbeidet med å styrke enkeltkommuners attraktivitet, kan det oppstå en situasjon med konkurranse om bofaste og tilflyttere mellom kommunene. Det vil derfor være viktig å identifisere områder/tiltak hvor kommunene kan samarbeide, og andre områder hvor den enkelte kommune bør operere på egenhånd og i en potensiell konkurranse med andre. Det kan derfor være nyttig å se noe 8

15 Norut Alta Rapport 2013:10 fram i tid hvilke konsekvenser manglende samarbeid kan få, og hvilke muligheter et samarbeid kan gi regionen som et hele. 1.2 Metode for innsamling av informasjon/data Tre ulike datakilder er brukt i arbeidet med rapporten; offentlig statistisk på kommunenivå, skriftlig dokumentasjon om boligrelaterte forhold fra kommunen, samt intervjuer med informanter på kommunenivå. Vi har brukt statistikk samlet inn fra SSB og boligmarkedsstatistikken. Her følger en beskrivelse av dataene som er brukt, og hvilke årstall de er hentet fra. Når disse dataene refereres til i teksten i kommunekapitlene, vil de ikke forklares ytterligere. Data på innbyggertall i kommunen har vi valgt å bruke 1. januar 2013, siste tilgjengelige begynnelse på et år. Tall på befolkningsutvikling har vi hentet for siste femårsperiode og for siste tiårsperiode Tiårsperioden viser oss de litt lange trendene, mens femårsperioden gir en indikasjon på endringer de siste årene. Tallene angis som prosentvis endring for den gitte perioden. Den samme argumentasjonen har vi brukt for å vise sysselsettingsutviklingen i to tidsperioder, med siste tilgjengelige tall fra 4. kvartal Her måtte vi gå to år lenger bak i tid da det ikke forelå tall for 2012 og 2013 da datautkjøringen ble gjort. Så her har vi altså brukt tiårsperioden og femårsperioden , men med tall fra utgangen av året. Beregningen av sysselsettingsutviklingen er gjort ut i fra registrert arbeidssted. I Noen kommuner i «Kysten er klar» regionen har stor pendling over kommunegrenser. Vi bruker tall på innpendling fra 4. kvartal 2011, basert på sysselsatte på arbeidssted, og hvor bostedet er i en annen kommune. Tallene angis som prosent av den totale sysselsettingen i innpendlingskommunen. Tall på utpendling viser til bosatte i kommunen som finner sitt arbeid i en annen kommune, i prosent av sysselsatte med bosted i kommunen. Vi har også data på hvilke kommuner det pendles mest til eller fra. Boligdata som er brukt er hovedsakelig presentert som gjennomsnitt i løpet av en femårsperiode da variasjoner mellom år kan gi store utslag i små kommuner med få enheter. Tidsperiodene som brukes er avhengig av hvilke år det finnes tilgjengelig data for, og vi har brukt de siste, mulig oppdaterte årene det finnes data for. Vi bruker tidsperioden for gjennomsnittspris av omsatte boligeiendommer, omsatte fritidseiendommer, antallet omsatte boligeiendommer, nybygging ved antallet igangsatte boliger, og pris på omsatte fritidsboligeiendommer. Denne tidsperioden bruker vi også på data om antall startlån brukt i % av alle boligomsetninger, gjennomsnittlig startlånsbeløp i % av alle omsetninger med startlån, og alle omsetninger totalt. Startlån tas opp av kommunene fra Husbanken til videre utlån til innbyggere, og gir en indikasjon på kommunens engasjement og villighet til å bidra 9

16 til at flere skal kunne skaffe seg en egen bolig. Det er også forbundet en viss risiko ved at kommunen må bære deler av tapet ved misligholdte lån. Siste tilgjengelig år hvor det finnes data på boligmassen (antallet boliger i kommunen og andel eneboliger) er fra Når vi bruker data på boligenes prisstigning, regnes disse ut som et årlig gjennomsnitt fra femårsperiodene til Statistikken presenteres på kommunenivå, og brukes under analysene av hver enkelt kommune. Vi har også valgt å sette statistikken sammen i tabells form bak i arbeidsnotatet slik at det skal være mulig å sammenligne tall mellom kommunene og i forhold til et snitt for landet, for distriktskommuner med små, usikre og stagnerende boligmarkeder og Sør Trøndelag fylke. Vi har innhentet skriftlig dokumentasjon fra kommunene. Strategidokumenter, planer for samfunns og boligutvikling. Status for byggeklare tomter, reguleringsplaner og områdeplaner. Boligsosialt arbeid, kommunale boliger Det er gjennomført intervju med nøkkelpersoner: kommuneadministrasjon (næringssjef, rådmann, plansjef/teknisk, startlånsansvarlig, andre nøkkelpersoner) en bedrift som har hatt utfordringer med å skaffe boliger til ansatte Oppdragsgiver har vært behjelpelig med å finne kontaktpersoner inn i den enkelte kommune. Det har hovedsakelig vært en hovedkontaktperson som har god oversikt over boligmarkedet i kommunen, og denne har anbefalt andre personer som kan utfylle bildet ytterligere. Antallet personer vi har snakket med i hver kommune har variert. I de minste kommunene har det vært nok med en eller to som har god oversikt over boligmarkedet. I de større kommunene har vi måttet snakke med flere personer, ofte opp mot 4 5 for å få et fullstendig bilde. Intervjuet med hovedinformanten har vært på rundt en time, mens lengden på intervju med supplerende informanter som har fått et begrenset antall spørsmål å svare på, har vært av kortere varighet. Vi har gjennomført ett bedriftsintervju i hver kommune. Valg av bedrift er hovedsakelig fremkommet i dialog med hovedinformanten i kommunen, og hvor kriteriet har vært at det er en stor og viktig arbeidsplass i kommunen som har eller har hatt utfordringer med å finne bolig til sine ansatte. Til sammen er det gjennomført ca. 65 intervjuer. Alle intervjuene er gjennomført over telefon, og dokumentinnhentingen er gjort via e mail eller kommunenes hjemmesider. Informasjonsinnhentingen til dette prosjektet er gjort fra februar til november Dette er viktig å ha i mente da informasjon fort blir utdatert. Således gir rapporten et 10

17 Norut Alta Rapport 2013:10 øyeblikksbilde slik boligmarkedssituasjonen var på det tidspunktet informasjonen ble samlet inn. 1.3 Metodiske utfordringer En utfordring når det meste av datagrunnlaget består av personintervju, er at forskjellige informanter kan ha ulike syn og oppfatninger om det det spørres om. Hvilke utfordringer og type informasjon som vektlegges vil også avhenge av informantens posisjon i kommunen. Et begrenset antall intervjuer kan derfor påvirke fremstillingen slik den gjengis, og i dette prosjektet har det ikke vært ressurser til å sjekke alle fakta ved å få flere til å uttale seg om de samme problemstillingene. Intervjuformen over telefon og ikke direkte besøk hos informantene og kommunene, har ikke gitt forskeren mulighet til å betrakte det studerende objekt boligmarkedet ved selvsyn. Vi har valgt ikke å bruke navn på våre informanter eller sitere informantene direkte. Analysen omfatter et stort antall kommune hvor mye faktainformasjon og vurderinger er samlet inn. Intervjuene i denne analysen er gjort av tre ulike forskere, og kommunene er fordelt mellom disse. Intervjuguiden har vært den samme for alle intervjuene, og utskrivingen og analysen i kommunekapitlene følger samme oppbygging og disposisjonen. Det kan likevel være ulike måter å skrive på, og vektleggingen av de forskjellige temaene kan variere noe mellom forskerne. Bruk av statistiske data har også noen utfordringer som går på at vi har med små kommuner å gjøre og at små endringer kan gi store utslag. Få enheter og omsetninger gir et tynt grunnlag for å kunne slutte noe om den reelle utviklingen. Likevel vil det kunne belyse noen viktige utviklingstrekk, retningen på utviklingen, og farten på utviklingen. De statistiske dataene som er hentet er primært brukt til å belyse en utvikling som har foregått over noe tid, og med etterslep i rapportering vil det være data som i hvert fall er 1 2 år gamle, i enkelte tilfeller 3 4 år. Intervjudataene har den fordelen at de belyser situasjonen slik den er i dag og kan derfor utfylle de mer historiske dataene. I noen kommuner kan ting endret seg på forholdsvis kort tid, og dette er noe som de statistiske dataene ikke nødvendigvis har fanget opp. 11

18 2 Osen kommune Osen kommune er en kystkommune lengst nord i Sør Trøndelag med et areal på 387,1 km2. Kommunen grenser til Roan i Sør Trøndelag og Namdalseid og Flatanger i Nord Trøndelag. Nærmeste byer er Namsos (76 km) og Steinkjer (81 km). Osen har veiforbindelse med de andre bygdene sør på Fosenhalvøya ved Rv. 715, som fortsetter oppover Steinsdalen til Namdalseid med forbindelse videre til Namsos og Steinkjer. Seter i nord har forbindelse via fylkesvei til Rv. 766 i Flatanger. Osen kommune har lange tradisjoner som landbrukskommune, og næringen har satt sitt preg på bosetningsmønsteret. Kommunen har flere grender, i tillegg til stor grad av spredt bosetting for øvrig. Mulighet for å bo landlig anses som en verdi som kommunen ønsker å opprettholde og videreføre. Hoveddelen av bosetningen ligger i Steinsdalen og ved kysten rett utenfor. Administrasjonssenteret Osen ligger her ved Steinsdalselvas utløp. Det er også noe bosetting på Seter nord for Svesfjorden og på Skjervøyene helt i sørvest. 2.1 Befolknings og næringsutvikling 1. januar 2013 hadde Osen kommune 1010 innbyggere. Folketallet har gått en del tilbake siden den annen verdenskrig, og den siste tiårsperioden med 8 %. Det har ifølge en informant i kommunen sammenheng med at arbeidsmarkedet er lite i kommunen. De viktigste næringene er jordbruk med hovedvekt på husdyrhold, fiske og virksomheter knyttet til lakseoppdrett. Industrien er beskjeden; her finnes bl.a. pukkverk og plastrørfabrikk. Antallet aktive innenfor jordbruk synker. Fiskeri er den næringen som har størst verdiskapning i kommunen i dag. Aktiviteten er imidlertid ikke så stor at den kan bidra til å forhindre fraflytting, er vurderingen fra en informant i kommunen. Sysselsettingen har sunket i samme takt som befolkningstallet, med 7 prosent fra Osen grenser heller ikke til andre kommuner eller tettsteder med et større arbeidsmarked, slik at pendlingsmulighetene er begrenset, og kommunen utgjør en egen bo og arbeidsregionen. Statistikken viser imidlertid at Osen har relativt mye utpendling for arbeid i annen kommune, med 27 prosent utpendling i Innpendlingen i 2011 var på 12 prosent. Ifølge en informant i kommunen finnes det et utviklingspotensial blant de etablerte bedriftene, men en ekspandering er avhengig av flere ting. Pallefabrikken er knyttet til oppdrettsindustrien som igjen kan påvirke den naturlige fiskebestanden i havet. Utvikling og ekspandering henger sammen med hverandre. Disse bedriftene oppleves som rimelig stabile i dag. 12

19 Norut Alta Rapport 2013:10 Den kompetansen som bedriftene har behov for finnes i kommunen, men det det er noe utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Det kommer avløsere fra Latvia, Polen og Litauen. Den utenlandske arbeidskraften strømmet til for et par år siden. Per dags dato er det bare utlendinger i avløseryrket. Det påvirker derimot ikke boligmarkedet ettersom avløserne bor på gården de jobber på. De har fast stilling og skatter til kommunen. 2.2 Boligtilbudet i kommunen Prisen på omsatte boliger i Osen kommune lå i gjennomsnitt på 0,66 millioner mellom Det tyder på at boligene ikke oppnår høye priser på markedet, og Osen har lavest gjennomsnittpris på boliger blant kommunene på kysten i Sør Trøndelag. Boligmarkedet er lite variert og 90 % av boligmassen var eneboliger i Kommunen som er en landbrukskommune har mange gårdsbruk. Det har vært en nedgang i antall aktive bruk, men disse gårdene omsettes heller sjelden på det frie markedet. Boligene som ligger nærmest butikker og skole (kommunesenteret) ligger høyere i pris enn de som ligger mer perifert. I kystsonelinja derimot, har ikke avstand til fasiliteter noe å si. Fritidsboligmarkedet påvirker og presser prisene opp i disse områdene. Det private boligmarkedet i kommunen er lite, og boligeiere ønsker verken å leie ut eller å selge boligene sine. Ofte blir fraflytta boliger stående som feriehus. Det er en generell trend på kysten. I 2011 var 32 prosent av boligene i kommunen fritidsboliger. I regulerte boligfelt var det i 2011 totalt 21 boligtomter tilgjengelig. I kommunens arealplan er det eldre regulerte områder for boligutvikling i Lian og Lauvåsen, i tillegg til to nye regulerte boligområder. Områdene som er avsatt og utvidet i planforslaget er Seter med 18 dekar og Sundet med 3 dekar. Det anses for å dekke etterspørselen for en tiårsperiode, med forbehold om at det ikke skjer noen store endringer på arbeidsmarkedet. Utfordringene på boligmarkedet er at det omsettes få boliger. I Osen var det 11 omsetninger per 1000 boliger mellom I realiteten utgjør det omtrent 7 boliger i gjennomsnitt årlig. Osen har det laveste antallet omsetninger blant kystkommunene i Sør Trøndelag. 5 av disse omsetningene var nybygg. Sett i sammenheng med antall omsetninger på Osen er andelen nybygg forholdsvis høy, men i forhold til andre kommuner er den fortsatt lav. Blant de brukte boligene som omsettes, er det for det meste eldre boliger som omsettes. Boligprisene i kommunen ligger såpass lavt at mange ikke anser det som lønnsomt å bygge nytt. Nybygg vil sannsynligvis selges med tap. Prispolitikken på de kommunale tomtene er at disse selges til kostpris, omtrent for en tomt. Tomteprisene anses for å være billig og de nye regulerte boligområdene vurderes for å ligge attraktivt til med nærhet til fasiliteter som butikk og skole. Kommunen samarbeider i liten grad med private utbyggere, men er i ordinær dialog og følger de vanlige 13

20 prosedyrene for regulering av private og kommunale boligtomter for private utbyggere som ønsker å bygge for videre salg. Kommunen har per dags dato fire kommunale boliger. Ettersom det er behov for flere, har kommunen i samarbeid med en privat utbygger planlagt å bygge ytterligere fem kommunale boliger. De kommunale boligene brukes i hovedsak som gjennomgangsboliger til kommunalt ansatte som har behov for det. Dersom de får en situasjon hvor folk får økt behov for bolig på sosialt grunnlag, vil de kunne få utfordringer med kapasitet på kommunale boliger. Kommunen har imidlertid ikke hatt behov for sosiale boliger tidligere, og det er per dags dato bare 6 arbeidsledige i kommunen. Det er mulighet for å leie boligene for andre også, dersom boligene står ledig. De kommunale boligene er eldre boliger og leieprisene er ganske lik det private markedet. Det er forholdsvis billig å bo i Osen kommune. De nye kommunale boligene bygges med 2 soverom og er på 80 kvm, og skal fungere som gjennomgangsboliger. Kommunen må ha et tilbud til folk som etablerer seg i kommunen, men ønsker å leie før de eventuelt kjøper eller bygger bolig. 2.3 Kommunal tilrettelegging for boligutvikling En informant i kommunen påpeker at de sliter de med å få politisk gjennomslag for en tankegang om at flere boliger kan føre til økt sysselsetting. Den tradisjonelle tankemåten er at arbeidet må være på plass før man kan skaffe seg bolig. Informanten er av den oppfatning at det kan fungere motsatt også. Attraktive boliger gjør kommunen attraktiv, og innbyggere som ønsker å bli vil finne løsninger for å skaffe arbeid også. I kommuneplanens arealdel , vedtatt i 2011, framkommer det at de fra kommunens side ønsker planrevisjonen for å tilrettelegge for en videre utvikling av Osen til å bli og å være en kommune hvor industri, fiskeri og landbruk har en god sameksistens. Kommunen har ingen kommunale tilskudd til boligetablering, men bruker startlån aktivt. Statistikken viser at 36 % av alle boligomsetninger fra 2008 til 2012 hadde startlån som finansiering. Gjennomsnittlig startlånbeløp har ligget på 36 % av kjøpesummen i det samme tidsrommet. Antallet boligomsetninger totalt er ikke så høyt slik at kommunen mener det trekker opp prosenttallene. De vurderer ikke det årlige totalbeløpet de videreformidler hos Husbanken for å være stort. Startlån prioriteres til unge nyetablerere og til de som ikke har tilstrekkelig med egenkapital til boligkjøp, og er behovsprøvd. Tendensen er ifølge en informant i kommunen at startlån sjeldent brukes til nybygg. I stedet brukes det ofte i forbindelse med kjøp av brukt bolig. Kommunen har ikke noe standardbeløp eller rast prosent av kjøpesummen de går etter når det gjelder startlånstildeling. Normalen er imidlertid opp til 30 %, men prosentsatsen kan overstiges dersom det er behov. Ved enkelte tilfeller finansieres opp til 100 % med startlån. Fra kommunen ser de behov for et mer aktivt engasjement fra Husbanken i kommunens boligmarked med de forskjellige tilskuddsordningene som de har. 14

RAPPORT 2013:10 EN ANALYSE AV BOLIGMARKEDET I TO SØR TRØNDELAGSREGIONER «KYSTEN ER KLAR» «BLILYST»

RAPPORT 2013:10 EN ANALYSE AV BOLIGMARKEDET I TO SØR TRØNDELAGSREGIONER «KYSTEN ER KLAR» «BLILYST» RAPPORT 2013:10 EN ANALYSE AV BOLIGMARKEDET I TO SØR TRØNDELAGSREGIONER «KYSTEN ER KLAR» «BLILYST» Áila Márge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Stig Karlstad Tittel: Forfattere: Norut Alta Rapport: ISBN: Oppdragsgiver:

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk

Detaljer

Landskonferansen for regionråd 2011

Landskonferansen for regionråd 2011 Landskonferansen for regionråd 2011 Framtidens kommune Norge. Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grunnleggende ståsted Livet leves i kommunene Reformtrykket enormt fra sektordepartementene - samhandlingsreformen

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Status for kommunereformen

Status for kommunereformen Status for kommunereformen Orientering for KS høstkonferanse 2016 Alf-Petter Tenfjord Tilråding 2020 2025 Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Ørland Agdenes Frøya Hitra Snillfjord Hemne Orkdal Skaun Trondheim

Detaljer

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Boligetablering i distriktene!! ; !B!;

Detaljer

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017 Ett Trøndelag Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke Anne Caroline Haugan Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Nettverkssamling

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

«Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene. Seniorrådgiver Tove Krattebøl

«Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene. Seniorrådgiver Tove Krattebøl «Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene Seniorrådgiver Tove Krattebøl Utfordringene Ca 50% av kommunene i Norge har små, usikre eller stagnerende boligmarkeder (19 % tomme hus / 37

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

Finansiering av IKS et

Finansiering av IKS et Finansiering av IKS et Problem 42 eiere I 2017 Fra 2018 40 eiere Fra 2020?? eiere Selskapsavtalens 5 5 Eiernes betalingsforpliktelser og eiernes andel i selskapet Deltakerne betaler årlig inn midler til

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 18/2012

// PRESSEMELDING nr 18/2012 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 21.12.2012 Nedgangen i ledighet stopper opp - For første gang på to år er det en økning i ledigheten sammenlignet med samme periode året før, sier Bente Wold Wigum,

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR ROAN - SAMFUNNSDEL 2015 MÅL OG STRATEGIER Vedtatt i kommunestyret den 25. juni 2015, sak Oppdragsnavn: Kommuneplan for Roan Samfunnsdel 2015 Oppdragsgiver: Roan kommune Revisjon 02 Dato

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp Målene med KVP Værnes 7. november 2016 Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bekjempe fattigdom Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett på Lundskogen - valg av utbyggingsmodell og salg av tomt TYDAL KOMMUNE Arkiv: L71 Arkivsaksnr: 2016/103-4 Saksbehandler: Grete Sandvik Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Oppføring av boliger med kommunal tildelingsrett

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nye Trøndelag Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben Ett Trøndelag Leka Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos Overhalla Osen Namdalseid

Detaljer

Fylkesmannen i Trøndelag så langt

Fylkesmannen i Trøndelag så langt Fylkesmannen i Trøndelag så langt Prosessen 15.01.16 27.04.16 20.05.16 11.11. 04.07.16 14.11.16 01.03.17 01.01.18 Trøndelagsmøtet og brev fra Sanner Felles fylkesting Kgl.res. Lederavtalene Omstillingsavtale

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING September 2014 Data fra næringsindikatorer 2011-2013 2013 2012 2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Resultat Resultat Resultat Økonomi Ø1: God økonomistyring

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score Har mange aktører

Gode på Utfordringer Planer Skala score Har mange aktører Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Har

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Del 2: Statusvurdering. Oppsummering av utfordringene. Offentlig. (max 2 sider foruten tabellen)

Del 2: Statusvurdering. Oppsummering av utfordringene. Offentlig. (max 2 sider foruten tabellen) Del 2: Statusvurdering Offentlig (max 2 sider foruten tabellen) Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Tiltak for å få folk

Detaljer

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunereformen Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mål med reformen Større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet, for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting

Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Av Hans Olav Bråtå og Per Kristian Alnes Østlandsforskning Kommunal- og moderniseringsdepartementets Nettverk for regional og kommunal

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Kommunekonferansen Plan og politikk Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag - demografi og utviklingsmuligheter

Kommunekonferansen Plan og politikk Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag - demografi og utviklingsmuligheter Kommunekonferansen Plan og politikk 2014 Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag - demografi og utviklingsmuligheter www.rennebu.kommune.no Kommentar v/ola T. Lånke, ordfører Rapport om regionale tyngdepunkt

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 6/2010

// PRESSEMELDING nr 6/2010 // PRESSEMELDING nr 6/2010 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 30.04.2010 Ledigheten går ned i Sør-Trøndelag Mens ledigheten i landet øker, går ledigheten ned i Sør-Trøndelag. Ved utgangen av april er

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Lars H. Vik BEHANDLING UTTALELSE DATO

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Lars H. Vik BEHANDLING UTTALELSE DATO Postadresse: Notat Strategier for Fosen Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: SAKSBEHANDLER / FORFATTER Lars H. Vik BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Arnt-Ivar Kverndal Skriv Prosjektnr

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Fylkesbildet. Vårkonferansen 16. mai Stule Lund Anne Gråberg Kommunal- og samordningsstaben

Fylkesbildet. Vårkonferansen 16. mai Stule Lund Anne Gråberg Kommunal- og samordningsstaben Foto: Grethe Lindseth Fylkesbildet Vårkonferansen 16. mai 2017 Stule Lund Anne Gråberg Kommunal- og samordningsstaben Trøndelag 2017 8 8 14 9 6 3 48-1 -1 +1 137 233 innbyggere Ø 5 967 +6,3 % siste 10

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Plan, bygning og oppmåling

Plan, bygning og oppmåling Plan, bygning og oppmåling Det Kongelige Miljøverndepartement Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 200802290 /MT 18016/2009/L14/KNUBER 02.09.2009 UTTALELSE - FORSLAG TIL STATLIGE PLANRETNINGSLINJER

Detaljer

NAVs Bedriftsundersøkelse Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt

NAVs Bedriftsundersøkelse Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt NAVs Bedriftsundersøkelse 2017 Arbeidsmarkedet regionalt og lokalt Presentasjon Presentasjon // // 30. 30. 31. 31. mai mai og og 1. 1. juni juni Resultater arbeidsmarkedsområder Makroer Digitalisering

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016

Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016 Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016 Kl Programpost 09.30 Kaffe/te og litt å bite i 10.00 Åpning ved fylkesmann Brit Skjelbred 10.15 De nye kommunene

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post: HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Utprøving og testing av nye verktøy i 5 kystkommuner i

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

RAPPORT 2014:6 BOLIGMARKEDSANALYSE SOLUND KOMMUNE

RAPPORT 2014:6 BOLIGMARKEDSANALYSE SOLUND KOMMUNE RAPPORT 2014:6 BOLIGMARKEDSANALYSE SOLUND KOMMUNE Vigdis Nygaard Tittel: Boligmarkedsanalyse Solund kommune Forfattere: Vigdis Nygaard Norut Alta RAPPORT: 2014:6 ISBN: 978-82-7571-243-9 Oppdragsgiver:

Detaljer

Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år

Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Vedlegg Bakgrunn for anmodningen - særskilte utfordringer de nærmeste år Pr. 31.03.2013 var det 4 402 mennesker i asylmottak med lovlig opphold som ventet på å få flytte til en kommune. Av disse var det

Detaljer

Sammenslåing kommune, region og etater

Sammenslåing kommune, region og etater Sammenslåing kommune, region og etater Muligheter, utfordringer og løsninger Alf-Petter Tenfjord Mange reformer og mange endringer Kommunereform Andre reformer - Politi - NAV - Helse - Barnevern - Skatt

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. gjennom økt fokus utviklingsarbeid.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. gjennom økt fokus utviklingsarbeid. Del 2: Statusvurdering Offentlig (max 2 sider foruten tabellen) Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Utviklingskapasitet

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune - Vurdering av innføring av nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) etter 7 i konsesjonsloven.

Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune - Vurdering av innføring av nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) etter 7 i konsesjonsloven. Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L70 Arkivsaksnr: 2016/840-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/2016 02.06.2016 Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Felles rådmannssamling, KSST og KSNT, 30. mai 2017 Trøndelag 2017 8 8 14 9 6 3 48 137 233 innbyggere +6,3

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer