REFERAT. Stabssjef. MØTESTED: Fylkeshuset i Troms DATO: 21. juni 2018 VARIGHET:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REFERAT. Stabssjef. MØTESTED: Fylkeshuset i Troms DATO: 21. juni 2018 VARIGHET:"

Transkript

1 1 REFERAT Løpenr.: 39294/18 Saknr.: 13/ Ark.nr.: 120 V07SAKSARKIV Saksbeh..: Synnøve Lde Dat: GJELDER: REFERAT FRA MØTE I STYRINGSGRUPPA JUNI 2018 MØTESTED: Fylkeshuset i Trms DATO: 21. juni 2018 VARIGHET: Til stede på møtet: Trms fylkeskmmune v/stein Ovesen (leder) Fylkesmannen i Trms v/ Bård Magne Pedersen KS Trms g Finnmark v/tm Mikalsen møtte fr Steinar Strelv sm er vara fr Hege W. Fagertun Sametinget i Nrge v/rune Fjellheim Sametinget i Sverige v/ Per Gustav Idivuma Trms Reindriftssamers fylkeslag v/ Per Mathis Oskal Svenske Samers Riksfrbund v/ Niila Inga Frfall: Vestre Sne v/ Jhan Aslak Lgje Raymnd Wasara, Svenske samers Riksfrbund (bservatør) Landbruksdirektratet var invitert, men møtte ikke. Fra administrasjnen: Per Elvestad, Fylkesmannen i Trms Raim Valle, Trms fylkeskmmune Stine Larsen Ls, Trms fylkeskmmune Synnøve Lde, Trms fylkeskmmune Sakliste: 1. Gdkjenning av innkalling g dagsrden 2. Gjennmgang av planprgram 3. Gjennmgang av høringsinnspill g merknadsbehandling 4. Veien videre 5. Neste møte 6. Eventuelt 1

2 2 1. Gdkjenning av innkalling g dagsrden Ingen merknader til innkalling g dagsrden. Innkalling g dagsrden ble gdkjent. Ingen saker til eventuelt. 2. Gjennmgang av planprgram v/synnøve Lde Hvedtrekkene i planprgrammet ble gjennmgått i tråd med presentasjnen sm er vedlagt referatet. Ingen diskusjn 3. Gjennmgang av høringsinnspill g merknadsbehandling v/synnøve Lde Utkast til merknadsbehandling var utsendt på frhånd. Hvedtrekkene i merknadsbehandlingen ble gjennmgått i tråd med presentasjnen sm er vedlagt referatet. Det tas frbehld m fylkesrådets behandling. I gjennmgangen av merknadsbehandlingen ble knkrete endringer vektlagt: - Innspill fra Fylkesmannen i Trms: Kap. 5. Frmål, avsnitt 2 kan leses sm at reginal plan vil bestå utelukkende av arealdel, g ikke samfunnsdel. Merknadsbehandling: Det vil presiseres i teksten side 30 avsnitt 2 at planen gså har en tekstdel/samfunnsdel. - Innspill fra Fylkesmannen i Trms: mråder der landbruk g reindrift har felles interesser g kan dra nytte av hverandre bør mtales i planprgram under kapittel m kmbinasjnsnæring. Eksempel på slikt samarbeid er lkalmatsatsing. Merknadsbehandling: Det vil bli lagt inn tekst sm mhandler slikt samarbeid sm her tas pp i kap under Kmbinasjnsnæring, side i planprgrammet. Samebyene har gså gitt innspill på dette. - Innspill fra Sametinget i Sverige: Infrmativt innspill sm mhandler næringsrganisering av reindriften på svensk side. Merknadsbehandling: Det tas inn i kap. 4 i planprgrammet en ne mer mfattende beskrivelse av rganisering vedrørende reindrift g reindriftsfrvaltning på svensk side. - Innspill fra Landbruksdirektratet, Alta: Det er behv fr å gjøre en knsekvensutredning (KU) i tilknytning til planarbeidet. Merknadsbehandling: Dette er allerede vurdert sm nødvendig g er mtalt i kap i planprgrammet. - Innspill fra Landbruksdirektratet, Alta: det savnes en henvisning til pbl 5-1 m medvirkning. Merknadsbehandling: Dette vil bli tatt inn i kap 6 sm mhandler Organisering g medvirkning. - Innspill fra Landbruksdirektratet, Alta: ber Trms fylkeskmmune mtale føringene sm ny Strtingsmelding m reindrift gir fr arbeidet med reginal plan (St. Meld 32 ( ). Merknadsbehandling: Det vil bli tatt inn en krt mtale av Strtingsmeldingen i planprgrammets kap 2. 2

3 3 - Innspill fra Könkämä sameby v/fam Blind: angående feil begrepsbruk i planprgrammet, et gdt eksempel er mtalen av «svenske g nrske rein». Reinen har ikke nasjnalitet eller statsbrgerskap. Merknadsbehandling: Planprgrammet vil gjennmgås med henblikk på denne type begrepsbruk, i den grad begrepsbruken avviker fra etablert bruk i lvgivning m.v. - Innspill fra Könkämä g Lainivuma samebyer: Kap 2.9 s. 18 mhandler Alders tids bruk. I avsnitt 2: Innvendinger til frmulering m at «flere avklaringer i rettssystemet inkluderer grenseverskridende reindrift». Det er heller slik i prinsippet at samtlige samiske «landrettighetsmål»/rettssaker m rettigheter til land angående reindrift i Trms, har hatt samebyer sm parter. Merknadsbehandling: Teksten på side 18 vil krrigeres fra «flere» til «svært mange». - Innspill fra Könkämä g Lainivuma samebyer: Kap 4 side 26 i planprgrammet beskriver Reindriften i Trms en tredeling, g i denne sammenheng mtales at samebyer har rett til smmerbeite innenfr seks delmråder i Trms fylke. Dette er ikke en krrekt mtale, men det er slik at samebyene ifølge alders tids bruk (sedvane) har rett til å beite i de mråder der de tradisjnelt har beitet. Merknadsbehandling: Teksten her vil bli endret slik at samebyenes ppfatning av situasjnen kmmer frem. - Innspill fra Könkämä g Lainivuma samebyer samt Saarivuma sameby: Innspill på at det i Kap 2.3 m Kmmunenes rlle, på side 12 g 13 i utkast til planprgram, påstås at reinbeitedistrikter/siidaer har mer rett å utøve innflytelse ver Reginal plan fr reindrift enn samebyer. Det vil si være part i saker (berørt), eller ha rettslig klageinteresse, knyttet til kmmunal saksbehandling. Merknadsbehandling: Avsnitt 8 side vil bli rettet pp slik at det tydeliggjøres at dette gså gjelder samebyene i tilknytning til planlegging g kmmunal saksbehandling, g hvr reindriften er berørt. - Innspill fra Könkämä g Lainivuma samebyer: Språklig misvisning. I kap 2.4 på side 13 mtales at reindrift i Trms er viktig fr ttaliteten av samisk reindrift, deriblant bidrar til å ppretthlde levende lkalsamfunn utenfr Trms blant annet «mange mindre samiske lkalsamfunn på svensk side.» Det påpekes at frmuleringen bidrar til å frminske betydningen av reindriften sm utøves av samebyene. Merknadsbehandling: Ordet «mindre» vil tas ut av teksten. - Innspill fra Könkämä g Lainivuma samebyer: Relevansen av utkast til nrsksvensk reinbeiteknvensjn fr utfrmingen av reginal plan fr reindrift. Innspillet mhandler at stre deler av Trms fylke utgjør knvensjnsmråde fr samebyene. Dette må hensyntas i utfrmingen av reginal plan fr reindrift. Merknadsbehandling: Trms fylkeskmmune er av den ppfatning at det sm er gjrt er innenfr rammen av arbeidet med nrsk-svensk reinbeiteknvensjn så langt. Eventuelle behv fr endringer sm følge av ny knvensjn må tas stilling til når denne freligger. - Innspill fra Mauken/Trmsdalen rbd.: I kap 5.1 mtales at planen skal legge grunnlag fr en kunnskapsbasert differensiert frvaltning. Det er behv fr en utdyping av hva sm ligger i begrepet «kunnskapsbasert differensiert frvaltning.» Merknadsbehandling: Dette vil bli gjrt i planprgrammet, i kap 5.1, avsnitt 5. 3

4 4 På møtet ble følgende knkrete innspill fremmet: Svenske samers riksfrbund: På side 93 i merknadsbehandlingen, angående fylkeskmmunens merknad til innspill til avsnitt 8 side i kap 2.3 Om kmmunenes rlle. SSR freslår å stryke sistedel av setning «... når de er part i en sak». Og erstatte med «... når reindriften er berørt». Kmmentar fra sekretariatet: Dette tas til etterretning g innarbeides. Sametinget i Nrge: Sametinget har gjennmgått merknadsbehandlingen sm fylkeskmmunen har gjrt, g sett på det er markert med T.E. g har følgende tilbakemeldinger: s. 10 g 11: TFK: Belyse samarbeid m kmbinasjnsnæring. Ok, gdt innspill sett fra vår side. s. 11: TFK: endring kap 5, avsnitt 2. Ok. s. 28: Innspill fra Sametinget i Sverige, presisering av rganiseringen på svensk side. OK. s. 31: Landbruksdirektratet i Alta: presisering m medvirkning pbl 5-1. Ok. s. 33: Landbruksdirektratet i Alta: føring fra st.meld. I g fr seg k. Husk gså på Sametingsmelding m reindrift g føringene her. s. 55: Könkämä sameby: Begrepsbruk. OK. s. 105: Mauken/Trmsdalen reinbeitedistrikt: Kunnskapsdifferensiert frvaltning. OK. s.66, 88, 90, 93 angår svensk side: Reinbeiteknvensjnen er sentral i dette mrådet. Man må frstå knflikten, g det må gjenspeiles i dkumentet. Så lenge rettighetene ikke er avklart, kan flere prblemer i reindrifta i mrådet ikke løses. Utestenging av reindrift fra svensk side er i strid med flkeretten g lappekdisillen. Vi må være tydeligere på at det må til en rettighetskartlegging verfr reindrifta i fylket. Man må finne en løsning sm alle parter kan leve med på lang sikt. Sametinget står på arbeidsgruppa sitt avleverte frslag til reinbeiteknvensjn fra mars Kmmentar fra sekretariatet: Sametingsmelding m reindrift mtales krt i kapittel 2. Utkastet til planprgram gjennmgås med sikte på at knflikten rundt reinbeiteknvensjnen gjenspeiles på en måte sm gjør at man frstår hvedtrekkene i knflikten. Hvedpunkter fra generell diskusjn rundt planutkast, merknadsbehandling g presentasjner: Sametinget i Sverige: legger seg på samme linje sm Sametinget i Nrge ad reinbeiteknvensjnen. Ønsker å være vertydelig hva gjelder rettsgrunnlaget sm hviler på alders tids bruk. Det har ikke å gjøre med at de stiller spørsmål med dagens reindrift i Trms. 4

5 5 Trms Reindriftssamers fylkeslag: Enig i at grenseverskridende reindrift må beskrives bedre i planprgrammet. Fylkesmannen i Trms: Det er kmmet sterke g knkrete innspill fra samebyene når det gjelder rettsgrunnlaget, dette må være med. Knvensjnsarbeidet er ikke avsluttet, mye er uavklart på nasjnalt nivå g det innebærer at vi må erkjenne de begrensinger dette medfører fr planarbeidet. Svenske Samers Riksfrbund: Frnøyd med resnnementene sm kmmer frem her. KS Trms: Viser til uttalelsen fra Kvænangen ad Vest-Finnmark, hvrdan er samarbeidet rundt frvaltningen? Fylkesmannen i Trms viste til etablert praksis g samarbeidsavtaler rundt frvaltningen g presiserte at innsigelsesadgangen gjelder fylkesvis. Fra neste år er embetene i Trms g Finnmark slått sammen. Sametinget i Nrge: Det har vært krevende fr Sametinget å gå inn i reindriftsplitikken da kunnskapsgrunnlaget på mrådet er mangelfull. Fr de andre primærnæringene, fiskerinæringen g landbruksnæringen, freligger mfattende kunnskapsgrunnlag der gså deler av akademia g frvaltning er bygd pp rundt disse. Dagens reindriftsplitikk handler mye øklgi g dyr g mindre m menneskene i næringen. De elementer sm handler m hvrdan næringen fungerer sitter hs næringen selv (tradisjnell kunnskap), men ikke nødvendigvis hs andre. Da er det vanskelig å ta de rette beslutningene. Det er et kunnskapshull, g er en av årsakene til at man ikke får grep m det kulturelle. Det er behv fr et akademia sm kan bidra med kunnskap m reindriftsnæringen sm kan brukes gså i frvaltningen. Denne kunnskapsmangelen frsterkes i tillegg av at det ppfattes sm et prblem at hvis flk fra næringen skal en være invlvert i frvaltningen, da stilles det spørsmål ved habilitet. Sametinget ser det sm viktig at det er str kmpetanse m næringen i frvaltningen. Man må ha frståelse fr at næringen fr eksempel ikke vil snakke m kategrisering av mråder frdi samfunnet ikke frstår hva dette innebærer sett fra næringen, man snakker ikke samme språk, selv m rdene kan være de samme. Dette er «mderprblemet» sm ingen snakker m. Uten gdt kunnskapsgrunnlag blir frvaltningen av næringen frt styrt av majritetens interesser, der bestandsfrvaltning blir viktigere enn næringsfrvaltning. Trms Reindriftssamers fylkeslag: Innlegget fra Sametinget i Nrge er veldig viktig g gdt frmulert. Det er nettpp det sm er g har vært prblemet fr næringen. Den tause kunnskapen i reindriften er gså utfrdrende å få frem. Tradisjnell kunnskap må bli en del av beslutningsgrunnlaget fr frvaltning g plitikk. Fremhever at bærekraft ikke bare et ansvar fr næringen. Trms fylkeskmmune: Mye enig i dette ad mderprblemet. Vi må se m det gså er andre kilder fr finansiering sm kan nyttes, slik sm Interreg-midler. Sametinget i Sverige: Opptatt av den ssiale dimensjn ved reindriften, kan dette inngå? Hva er verdien av reindrift fr samfunnet? Hva m reindrifta ver natten ble brte, hvilke kstnader ville det ha fr samfunnet? Ut fra histrien har det vært lett å sette seg i en fferrlle, man må kmme seg brt fra denne tankegangen g se seg sm en jevnbyrdig part gså kunnskapsmessig. Men vi må i lære av histrien! 5

6 6 Kmmentar fra sekretariatet: Vi har vektlagt den kulturelle dimensjnen, men den ssiale kmpnenten er en av tre hveddeler i FNs bærekraftsmål g reindriftsplitikken i Nrge bygger i utgangspunktet på bærekraftsmål. Sametinget i Sverige: Spørsmål m planen blir juridisk bindende. Kmmentar fra sekratariatet: Planbestemmelser er juridisk bindende, g planretningslinjer kan gså være bindende. Fylkesmannen i Trms: Frutsigbarhet er et viktig tema i dette planarbeidet. Stiller spørsmål til fylkeskmmunen m det er ønskelig at styringsgruppen kmmer med en anbefaling i frhld til bruk av bestemmelser. Kmmentar fra Trms fylkeskmmune: Vi ppfatter at det er bred enighet m dette i styringsgruppa g legger til grunn tidligere signaler m at vi ønsker å gå så langt sm verhdet mulig i frhld til å bruke de verktøyene sm er tilgjengelig. Frbehld må tas ad plitisk behandling i fylkesrådet g endelig behandling i fylkestinget. Sametinget i Nrge: Spør m det vil bli utarbeidet inngrepskart? Det er viktig å unngå dbbeltarbeid. Kmmentar fra sekretariatet: Det gjennmføres en inngrepskartlegging (Nrut) i utvalgte samebyer/reinbeitedistrikt sm gså innbefatter kumulative virkninger av inngrepene. Fr øvrig vil vi primært basere ss på kartmateriale utarbeidet av andre myndigheter, der næringen har bidratt med innhld. Fylkesmannen i Trms; samebyene må bidra med infrmasjn til kart, ellers er det ikke mulig å lage tilsvarende kart sm fr reinbeitedistriktene. Sametinget i Sverige: Hvrdan skal man frstå at viktige kmmuner sm berører samebyene ikke har avgitt høringssvar, sm Bardu, Målselv g Balsfjrd? Kmmentar fra sekretariatet: Det har vært en bred høringsprsess der det har vært mulig å avgi høringsuttalelse. Enkelte høringsinstanser, sm de nevnte kmmuner har valgt å ikke avgi nen uttalelse. Det samme gjelder fr eksempel samtlige reinbeitedistrikter tilhørende Vest-Finnmark. Antallet høringssvar er innenfr det nrmale ved reginale planprsesser. 4. Veien videre v/raim Valle Overrdnede prblemstillinger ble gjennmgått i tråd med presentasjnen vedlagt referatet. Se gså utkast til merknadsbehandling. Høringen viser ønsker m en ttal gjennmgang av situasjnen fr spesielt samebyene, der reindrift bare er en del av deres ttale livssituasjn. Bestillingen fra fylkestinget sm planmyndighet er reginal plan fr reindrift. Må se hen til kapasitet i sekretariat/tilgjengelige ressurser. 6

7 7 Høringsinnspill m.v. spriker med tanke på ønsker m vekting av de ulike reindriftstilpasninger i Trms. Vi er nødt å se helheten. Høringsinnspill berører gså tema sm deklnisering. Dette er tema sm er nytt fr fylkeskmmunen, men sm vi må se på i det videre arbeidet. Prblemstillinger rundt frutsigbarhet vs. Fleksibilitet går igjen, jf. diskusjn under pkt. 4. Ny rganisering i arbeidet med selve reginal plan. Vi tar brt arbeidsgruppene. I stedet gjennmføres større (hørings-)møter/seminarer, samt at planfrum (jf. pbl) tas i bruk. Næringen inviteres til møtene i planfrum. Mulighetene fr særmøter ppretthldes. Trms fylkeskmmune kan gså kmme ut g møte grupper dersm det er mer praktisk. Det beste vil være å ta i bruk allerede eksisterende møtearenaer. Trms fylkeskmmune ser på mulighetene fr å dekke kstnader knyttet til møtene fr å sikre faktisk medvirkning fra næringen. Utgangspunktet er Trms fylkeskmmunes gdtgjøringsreglement. På bakgrunn av innspill i arbeidet så langt tas Crprate Scial Respnsibility (CSR), eller bedriftenes samfunnsansvar, inn sm en del av planen g utkast til planprgram, med utgangspunkt i regjeringens handlingsplan m næringsliv g menneskerettigheter. FPIC (Free Prir and Infrmed Cnsent, eller frhåndsinfrmert samtykke) er viktig, men lite erfaring med det på lkalt/reginalt nivå. Vi vil se hen til lvprpsisjn ad knsultasjnslv sm er behandlet i Sametinget g sm vil fremmes fr Strtinget. Hvedpunkter fra generell diskusjn rundt veien videre: Sametinget i Nrge: CSR-knseptet er veldig bra. Knsekvensutredningssystemet er det knseptet sm er vanskeligst krevende særlig ad kartlegging av fremtidige virkninger g kumulative effekter av inngrep. Skeptisk til at man gjør KU g så ikke frhlder seg til resultatet av denne i etterkant. En mekanisme fr «vedvarende virkningsvurdering» er partnerskapsavtaler sm gir muligheter fr justeringer i ettertid (etter at KU er avsluttet), dersm dette skulle bli nødvendig. Sametinget i Nrge: Presisering av betydningen av FPIC (Free Prir and Infrmed Cnsent, eller frhåndsinfrmert samtykke): Infrmed man skal være i stand til å kunne fatte en infrmert beslutning, det vil si at man skal være i stand til å innhente den infrmasjn sm man trenger fr å kunne ta beslutningen. Kmmentar fra sekretariatet: Utredninger gjennmføres i tråd med kapittel 5 i utkast til planprgram. Eksterne utredninger m.v. bestilles av Trms fylkeskmmune g følger regelverket fr ffentlige anskaffelser. Det er ikke aktuelt å dekke utgifter til egne eksperter m.v. fr berørte parter. Sametinget i Sverige: Vi må se på ttaliteten i dette arbeidet. Viktig at vi lykkes. Trms fylkeskmmune: Lykkes vi her, så kan vi sette standard fr denne typen planarbeid. 7

8 8 5. Neste møte Neste møte datfestes ikke. Styringsgruppen ønsker møte til høsten, etter fylkesrådets behandling, fr å diskutere prsess, fremdrift g vinkling på det videre arbeid med reginal plan fr reindrift. 6. Eventuelt Ingen saker til eventuelt. Referat v/sekretariatet. Referatet gdkjennes av styringsgruppen ved sirkulasjn på e-pst. 8