Veier i rekordfart. Til AfrikA. Spesiell ferie. Skremmende. Fremskritt mener Side 2. Følg med på for generelle oppdateringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veier i rekordfart. Til AfrikA. Spesiell ferie. Skremmende. Fremskritt mener Side 2. Følg med på www.frp.no for generelle oppdateringer"

Transkript

1 Spesiell ferie Morten Ø. Johansen har feriert hos politiet denne sommeren. Side 10 og 11 Skremmende Norsksomaliske Kadra Yusuf tar et oppgjør med somaliere som misbruker velferdssystemet. Side 4 Til AfrikA Stortingsrepresentant Peter N. Myhre ønsker å se hvordan bistandspengene blir brukt. Side 6 og 7. Nr årgang Veier i rekordfart Samferdselspolitisk talsmann Bård Hoksrud (bildet) har latt seg imponere over hvor effektivt man bygger motorveier i Polen. Norge har mye å lære av Polen, som bygger 20 ganger så mye motorvei som Norge, til sammen 2500 km på syv år, sier Hoksrud. Side 12 og 13 Fremskritt mener Side 2 Følg med på for generelle oppdateringer

2 2 Leder I nyhetsbildet... Øynene på målet Valg vinnes ikke gjennom de siste hektiske ukene før et valg, men gjennom iherdig og kontinuerlig arbeid, hver dag, hver uke, hver måned år etter år. Pokker!... hvorfor er jeg egentlig her? (Foto: Scanpix) Det er derfor viktig at lokale politikere som fikk velgernes støtte i 2007, går inn i seg selv og gjør opp sitt eget regnskap i sine respektive kommuner. Det er nå nemlig bare ett år til velgerne skal felle sin dom over det arbeidet som er lagt ned når det gjelder den lokale samfunnsutviklingen. Kommune- og fylkeslag som kom i posisjon for tre år siden, bør lese sine valgprogram og politiske avtaler med lupe. Har Fremskrittspartiet innfridd? Har vi oppfylt det vi lovet, har vi gjort det vi kan, har vi lyktes med å være ombudsmannen vi så gjerne ønsker å være for alle og enhver i hele vårt langstrakte land? Hør her, folkens. Glem alt Terje har sagt om monstermaster. Her bestemmer jeg! Fremskritt har allerede besøkt to kommuner der partiet har ordførerposisjonen. Og vi vil avlegge samtlige av FrPs 17 ordførerkommuner et besøk før velgerne skal gå til urnene i september neste år. Det gjør vi nettopp for å se nærmere på hvilke grep som er gjort, slik at vi kan dele disse med andre kommuners FrP-medlemmer gjennom reportasjer her i avisen. Det viktigste er uansett at man har fokus på løftene som er gitt innbyggerne, og at disse har førsteprioritet i tiden frem mot valget dersom de ikke allerede er oppfylt. For FrP ønsker å være et parti som leverer, som innfrir og som ikke løper fra løfter og lover og lyver, slik man dessverre ser at skjer. Én politiker som virkelig har et forklaringsproblem, er statsminister Jens Stoltenberg. Han har riktignok jobbet iherdig med å fortelle velgerne hva han og regjeringen har gjort gjennom fem år med regjeringsmakt, men selvskryt som velgerne ikke kjenner seg igjen i, kan vise seg å bli fatalt. Når barnevernet ikke fungerer, eldreomsorgen er mer blass enn skinnende, ressursmangelen i politiet er skrikende, skoler legges ned, asylsøkere forsvinner og NAV er uten kontroll ja, da faller troverdigheten på steingrunn. Eller kanskje vi skal si som et mageplask i et basseng uten vann, fordi løftet om at bassengene skulle fylles aldri er blitt oppfylt av den rødgrønne regjeringen. Da hjelper det ikke at man proklamerer at fanen skal holdes høyt og det gjennom å komme med nye og tomme løfter. Katastrofale meningsmålinger og den ene nedturen etter den andre, har fått Arbeiderpartiet til å skryte enda mer av seg selv på sine nettsider. Denne gangen trekker de frem hele tre områder de er stolte av under parolen «Regjeringen leverer». Det må være snakk om feillevering, sett med våre øyne. For om vi ser nærmere på områdene, skjønner de fleste at dette er nødskrik fra synkende i en lekk livbåt. Vi har Europas laveste arbeidsledighet, noe Ap tar æren i nettartikkelen. Sannheten er at arbeidsledigheten egentlig burde vært lavere dersom Stoltenberg hadde satt i gang tvingende nødvendige prosjekter som utbygging av infrastruktur, endret rammevilkårene for næring og lagt bedre til rette for innovasjon. Ved siden av dette holdes ledigheten kunstig lav gjennom en gigantisk offentlig sektor som sysselsetter cirka 20 prosent av landets yrkesaktive befolkning. Det andre punktet Ap skryter av er samhandlingsreformen som ble presentert i vår, og som hevdes å legge grunnlaget for bedre pasientbehandling og bedre helse for innbyggerne. Samhandlingsreformen kan ikke karakteriseres som annet enn nok et mageplask som vil skape frustrasjon hos forventningsfulle kommuner, ansatte i helsesektoren og syke i helsekø. Det siste punktet som trekkes frem er regjeringens internasjonalt anerkjente klimasatsing. Denne skryter forfatterne av nettartikkelen uhemmet av, mens regjeringen ennå ikke har klart å få i stand den store månelandingen om Co2-rensing her hjemme på berget. Til og med «raddisene» i Natur og Ungdom har kåret statsministeren til årets klimaversting. Så enhver lokalpolitiker i fremskrittsbevegelsen bør gå i seg selv: Vær aktiv og hold øynene på målet. Det er det som teller til sist. Glad for NHO-forslag Bård Hoksrud (FrP) er glad for at en ny NHO-rapport slår fast at veier og jernbane kan bygges opptil 50 prosent fortere enn i dag. MORTEN WOLD Rapporten «Raskere og smartere samferdselsutbygging» ble overlevert samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) i går. Flerårlig FrP har lenge påpekt at veier og jernbane kan bygges mye raskere dersom det er politisk vilje til det, og dersom det bevilges penger i et flerårig perspektiv slik at prosjektet er garantert å kunne ferdigstilles, sier Hoksrud, som er FrPs samferdselspolitiske talsmann. NHO-rapporten anbefaler nye finansierings- og prosjektløsninger som er «politisk lite kontroversielle», og er et svar på Kleppas utspill om at næringslivet burde komme med innspill til hvordan landet skal klare et etterlengtet løft på både vei og jernbane. Prosjektfinansiering Det vanskeliggjør bygging av infrastruktur når prosjektene er avhengig av en årlig bevilgning over statsbudsjettet. Det må satses på bygging av lengre parseller, der finansieringen er i orden før SPARER: Samferdselspolitisk talsmann, Bård Hoksrud, hevder NHO-rapporten som er offentliggjort, underbygger det FrP har ment i lang tid. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes). spaden settes i jorden, sier Hoksrud. Men slik prosjektfinansiering har fått liten støtte fra finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og hans kumpaner i regjeringen og finansdepartementet. Hoksrud håper rapporten får samferdselsministeren til å våkne: Innsparing Entreprenører peker på fordelen av utbygging av lengre parseller, blant annet for å få maksimal utnyttelse av maskinparken. Da slipper den flyttes frem og tilbake. Slikt gir gevinst, sier Hoksrud og peker på at utvidelse av jernbanen mellom Oslo og Ski kan gi innsparinger på tre milliarder kroner ved reell prosjektfinansiering. Tyngde Ifølge NHO-rapporten sparer man inn to av milliardene som følge av raskere gjennomføring, sier Hoksrud. Han mener det gir rapporten tyngde at det er NHO, noen av landets største transportorganisasjoner, de største entreprenørene og fagforbund som Byggenæringens Landsforening, som står bak den. De har tyngde, og uttaler det samme som FrP har påpekt i lang tid. Dersom FrP kommer i regjering etter valget i 2013, vil vi garantert søke å gjennomføre infrastrukturprosjekter over lengre strekninger og med prosjektfinansiering over flere år, sier Hoksrud. Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo. Ansvarlig redaktør: Geir Almåsvold Mo. Forretningsfører: Erland Vestli. Redaktør: Børge Sandnes Redaksjonssekretær: David Lande Journalister: Monique Watne Cathrine Brynildsen Redaksjonen: Tlf , Telefaks , Servicesekretariat: Sentralbord Abonnement: Telefon , Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300, Halvår kr 180,. Bankgiro: Grafisk produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS.

3 Nyheter 3 Kulturmidler til å grine av GRINE: Ib Thomsen, kulturpolitisk talsmann i FrP, rister på hodet over regjeringens bevilgninger og mener støtten til både Vibeke Løkkebergs film Gazas tårer og Ibsen-festival i India er til å grine av. (Foto: Børge Sandnes) Mens Vibeke Løkkeberg lager filmen Gazas tårer og får 2,8 millioner i støtte, sier FrPs Ib Thomsen at regjeringens bruk av kulturmidler er til å grine av. BØRGE SANDNES En hån mot de som prøver å skape et godt kultur- og fritidstilbud i Norge, mener kulturpolitisk talsmann, Ib Thomsen. Flere kulturprosjekter med offentlig støtte den siste tiden, har fått Ib Thomsen til å se rødt. Nå krever han opprydding og fornuftigere bruk av kulturkronene som fordeles til de ulike prosjektene. Propaganda Vibeke Løkkeberg er aktuell med filmen Gazas Tårer, som etter hennes syn skildrer den riktige versjonen av Midtøsten-konflikten. Løkkeberg har mottatt 2,8 millioner kroner fra den norske stat for å produsere filmen. Dette får Thomsen til å reagere sterkt. Jeg reagerer på at Løkkeberg har fått offentlig støtte til å lage en propagandafilm, sier Thomsen. Han var til stede på Filmens Hus, hvor Løkkeberg viste utdrag fra filmen og er ikke nådig i sin karakteristikk av verken henne eller filmen. Bløffet Jeg synes det er utrolig at en slik middelmådig regissør får så mye penger, til en film som er så ensidig. Kanskje hun har bløffet til seg pengestøtten, sier Thomsen. Han legger til at Norsk Filminstitutt må ta en del av skylden for at prosjektet har blitt realisert. Her har Norsk Filminstitutt gjort en meget dårlig jobb. Massiv kritikk I en krig er det alltid to sider. Her bør man også vise lidelsene på den israelske siden, særlig siden man har fått så mye statstøtte, slik at bildet blir mer balansert. Løkkeberg har også høstet massiv kritikk fra NRK- og TV2- korrespondenter i Midtøsten, som hun offentlig har kritisert for på sin side å gi et uriktig bilde av konflikten gjennom TV-skjermen. I tillegg har hun laget en film på sviktende grunnlag siden hun aldri selv har vært på Gaza. Og når hun samtidig kritiserer norske medier for å vise for lite av konflikten, blir det for dumt, mener han. Kriterier Thomsen mener FrP av mange har fått et ufortjent dårlig rykte i kulturpolitikken. Jeg er opptatt av norsk film. Jeg mener vi skal bruke mange penger på norsk film. Det er imidlertid viktig å se på kriteriene for å tildele midler til ulike norske filmprosjekter. Det må i større grad vektlegges hva folk har lyst til å se, og ikke hva Løkkeberg og andre har lyst til å lage, påpeker han. Det har kommet svært mange gode norske filmer de senere årene, som har gitt nordmenn gode kulturopplevelser i kinosaler landet rundt. Dette vil FrP ha mer av. Ibsen-millioner En annen sak som får Thomsen til å reagere, er den årlige Ibsenfestivalen i India som også er finansiert med norske kulturkroner. Her bruker Utenriksdepartementet hele 11 millioner kroner for å arrangere en Ibsen-festival i India. Festivalen er knapt nok besøkt, og har fått omfattende kritikk fra flere hold. Jeg tror disse pengene kunne vært brukt svært annerledes, forklarer Thomsen. Meningsløst Selv er han en stor tilhenger og beundrer av Ibsen, og forteller at han skal selv på to forestillinger i løpet av høsten. Men det blir i Norge. Jeg mener man skal være stolt Kanskje hun har bløffet til seg pengestøtten? Ib Thomsen. av, og vise frem, norsk kultur. Det er for meg derfor meningsløst at vi bruker 11 millioner av skattebetalernes penger på å arrangere en Ibsen-festival i India, samtidig som norske kulturinstitusjoner forfaller. Han utdyper at kultur og opplevelse er noe folket vil, og skal ha. Spesielt gjelder dette barn og ungdom. Opplevelse og glede Jeg mener det er svært mye som kan gjøres innenfor norsk kulturliv som gjør at man skaper opplevelse og glede landet over. Vi kan begynne med å se hvordan vi bruker pengene. Det er store rom for forbedringer. Thomsen går så langt som å hevde at å bruke 11 millioner skattekroner på dette er en hån mot alle de som prøver å skape et godt kultur- og fritidstilbud i Norge. Eksport Norsk kultur skal selvfølgelig utvikles og eksporteres, men det er viktigere for meg å sørge for at den oppvoksende generasjonen i Norge får et godt kulturtilbud, hvor også Ibsen kan inngå. For meg virker det som om regjeringen kaster kulturkroner ut av vinduet for moro skyld. Det er egentlig grunn til en komplett gjennomgang av hva pengene går til, avslutter han.

4 4 Nyheter MER KONTROLL: Kadra Yusuf hevder mange somaliere utnytter det norske velferdssystemet og at man nå må begynne å sette krav til somaliere og andre innvandrere som kommer til Norge. Per-Willy Amundsen (FrP) deler denne oppfatningen. (Foto: Scanpix) Svært skremmende Ifølge Kadra Yusuf utnytter mange somaliere det norske velferdssystemet. Dette er forkastelig og svært skremmende, sier Per-Willy Amundsen (FrP). MONIQUE WATNE Ifølge SSB er det 2,5 ganger så mange enslige forsørgere blant somaliere som blant øvrige innvandrere. Norsksomalieren Kadra Yusuf, som tidligere har blitt banket opp og også fått en rekke trusler mot seg fordi hun har vært åpen om å sette fokus på enkelte problemer innenfor det somaliske innvandrermiljøet i Norge, sier til VG at dette er et «tankekors». Videre sier hun at mange somaliere skiller seg av økonomiske årsaker, mens de i virkeligheten fortsatt bor sammen. Hun sier med andre ord at mange somaliere utnytter det norske velferdssystemet. Kadra Yusuf er en dame det står stor respekt av. Hun er tøff, og tør komme med sanne og kontroversielle uttalelser. Jeg tror absolutt hun har rett. Det er mange med innvandrerbakgrunn som utnytter det norske velferdssystemet, og det er først og fremst somaliere som utpeker seg i mest negativ retning, sier Per-Willy Amundsen, FrPs innvandringspolitiske talsmann. FrP-politikk Amundsen presiserer videre at det Kadra kommer med, er det samme som FrP har sagt i lange tider. Problemstillingen er ikke ny. Hun er inne på noe vesentlig. Flere personer i innvandrermiljøer, og spesielt i somaliske miljøer, har total mangel på respekt for norske lover og regler, sier han, og fortsetter: Det er ille nok at de ikke ønsker å bli integrert og blir avhengige av det norske velferdssystemet. Det er enda verre når de misbruker det ulovlig. Dette er et system vi har bygget opp gjennom mange år, sier han. NAV vet Magne Fladby, direktør for NAV Kontroll og innkreving, sier til VG at de kjenner til risikoen for denne typen juks blant somaliere. Kadra Yusuf er en dame det står stor respekt av. Hun er tøff, og tør komme med sanne og kontroversielle uttalelser. Vi får tips om at dette er utbredt blant somaliere. Dette er et stønadsområde hvor vi har stort fokus på å avdekke misbruk, sier han til avisen. Krav Kadra Yusuf mener man nå må begynne å sette krav til somaliere og andre innvandrere som kommer til Norge. Amundsen deler denne oppfatningen. Det er viktig at man setter inn langt større ressurser for å bekjempe denne typen kriminalitet. Man må fysisk sjekke om man har rett til overgangsstønad, barnebidrag, studieordninger, osv. Det er lett å avsløre slik svindel. Man må bare ta tak i det, sier han. Videre sier Amundsen at innvandrere ikke automatisk skal få ta del i alle godene til velferdsstaten. Man må vise at man er villig til å lære språket, sette seg inn i lover og regler, og å søke etter jobb. Man må rett og slett la seg integrere. Først da kan man få statsborgerskap og fulle rettigheter. Slik fungerer det i Danmark, og det burde også fungere slik her til lands, konkluderer han. Skjer det noe der du bor? Vi ønsker tips om Små og Store Saker

5 Nyheter 5 Støtter forslag Solveig Horne (FrP) støtter utspillet fra Kvinnepanelet om deling av pensjonspoeng, mellom ektefeller. I dag er det ingen automatikk i at den ektefellen som har vært hjemme med barn, får nyte godt av den andre ektefellens pensjonspoeng hvis ekteskapet ryker. Dette er et fornuftig forslag. Vi har flere ganger fremmet forslag om såkalt ektefelledelt beskatning. Å dele pensjonspoengene er et skritt i riktig retning, sier Horne til Aftenposten. Hun mener at en deling bør gjelde uansett om man skilles eller ikke. Kong Olav ville ha snudd seg i graven Christian Tybring-Gjedde er kraftig provosert over kronprinsparets deltakelse i utenriksminister Jonas Gahr Støres 50-års lag. FrP-topp sier til VG at kronprinsparet blir brikker i Gahr Støres maktspill hvis de deltar i ministerens private 50-årslag. Jeg tror folkekongen Olav ville snudd seg i graven av å se kronprinsen og kronprinsessen i det selskapet. Det ville aldri skjedd i hans tid, sier FrPeren til VG. Han mener dette oser av sammenblanding av kongehuset og regjering. Wiborg tråkker til Slike sykler vil Erlend Wiborg gjerne ha i sin hjemkommune Moss. Med et tilbud om bysykler hadde også lokallagets gruppeleder tatt pedalene fatt. CATHRINE BRYNILDSEN Da jeg bodde i Oslo brukte jeg ofte bysykkel. Det hadde jeg fortsatt med hvis tilbudet hadde vært det samme i Moss, sier Wiborg. Nå sykler han sjelden, men har store planer om å komme i gang. Det hadde gjort det lettere å komme frem, særlig når trafikken står bom stille gjennom sentrum av Moss en ettermiddag, sier han. Det er en av grunnene til at Wiborg nå har fremmet et forslag om å gi byens innbyggere tilbud om bysykler. Da jeg bodde i Oslo brukte jeg ofte bysykkel. Erlend Wiborg Liten, men mange Flere større byer i Norge har bysykkelordning. Deriblant Oslo, Drammen og Trondheim. En ordning som har vist seg å være populært blant innbyggerne. Derfor SMIDIG: Bystyremedlem og gruppeleder i Moss FrP, Erlend Wiborg, mener at tilbud om bysykler kan bidra til at innbyggerne velger bort bil, og at dette kan ha en positiv effekt på rushtidsproblematikk. (Foto: Cathrine Brynildsen) har Erlend Wiborg, FrPs gruppeleder i bystyret i Moss, nå foreslått at hans hjemby skal få den samme ordningen til tross for at Moss er en by med langt færre innbyggere enn Oslo, Drammen og Trondheim. Moss er landet nest minste by i areal, men en by med sterk befolkningstetthet. Derfor har jeg tro på at en slik ordning vil kunne fungere bra, sier Wiborg. Gratis for kommunen Han ser for seg at Moss kommune kan skaffe seg tilbudet gratis, og på grunn av kommunens vanskelig økonomiske situasjon er det en nødvendighet. Forslaget mitt går ut på at et privat firma som for eksempel ClearChannel får gratis plass av kommunen til å sette ut sykkelstativer og sykler, i tillegg til å drifte tilbudet. Kostnadene finansieres ved reklamesalg på syklene og sykkelstativene, i tillegg til en liten abonnementsavgift for brukerne, sier Wiborg. Vil ha med flere Wiborg vet ennå ikke om resten av bystyret i Moss setter pris på forslaget hans og vil gå inn for det, men tilbakemeldingene har vært udelt positive. Derfor ønsker han nå at resten av Østfoldkommunene ser på forslaget hans. Vi har et eget gruppelederskriv. Jeg lager Østfolds og der kan man komme med tips og forslag til gode saker. Sykkelsaken vil garantert være å finne i dette skrivet, fortsetter han. En rekke av byene i Østfold sliter med tett trafikk i rushtiden, og Wiborg mener bysyklene kanskje kan føre til at folk velger bort bilen når trafikken er som verst. I alle fall dersom avstanden ikke er stor. Men først må tilbudet være der. Kristiansand FrP holder Åpent medlemsmøte Med Per-Arne Olsen. Torsdag 9. september kl For spørsmål eller annen praktisk informasjon kontakt Steinar Bergstøl Andersen, tlf: Møtet avholdes i Kristiansand FrPs lokaler i Tordenskjoldsgate 2

6 6 Nyheter Vil se med egne øyne EGNE ØYNE: Stortingsrepresentant Peter N. Myhre reiser til Afrika for å se virkningene av norsk bistand med egne øyne. Løver kommer han trolig nærmere på Stortinget enn på Afrika-reisen. (Foto: Cathrine Brynildsen) Stortingsrepresentant Peter N. Myhre (FrP) kommer trolig nærmere løvene på Løvebakken enn i Afrika, dit han skal for å se at bistandspengene fra Norge har ført til utvikling. CATHRINE BRYNILDSEN I dag setter Myhre, som er inne i sin første stortingsperiode og er medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, seg på flyet med retning Etiopia. Etter 14 timer på flyet skal han i løpet av de neste halvannen ukene også besøke Tanzania og Rwanda. Det blir besøk i tre land som i løpet av de siste tiårene har fått en stor del av de norske bistandsmidlene. Myhre vil se at pengene brukes til det de skal, og at tiltakene virker. Jeg vil se en utvikling etter alle disse årene med støtte fra Norge, sier Myhre. «Fest og fjas» Stortingsrepresentanten, som har lang fartstid fra politikken, frykter at deler av pengene ikke går til å hjelpe en trengende befolkning i det hele tatt. Det er flere land som har fått bistandshjelp fra Norge i mer enn 60 år. Jeg vil rett og slett se om hjelpen har virket og om det har ført til at landene har hatt en utvikling, sier Myhre. Flere steder går norske bistandsmidler rett inn i statsbudsjettene til det enkelte landet. Da er det vanskelig å kontrollere hva pengene brukes til. Jeg vil derfor se om pengene virkelig brukes på befolkningen og at de ikke går til «fest og fjas» for landets statsmakter, fortsetter han. Det finnes i følge Myhre flere Finansierer presidentens helikopter, champagne og høy sigarføring. Peter N. Myhre eksempler på at norske bistandsmidler har gått til både å finansiere presidentens helikopter og til champagne og høy sigarføring. Eller at Norge med sine midler har vært med på å støtte ekstreme grupper. Jeg håper jeg slipper å ta med meg slike historier hjem, sier han. Åpent sinn Stortingsrepresentanten fra Oslo reiser til Afrika med et åpent sinn og tar det for gitt at han får høre sannheten om bruken av den norske støtten både fra norske hjelpeorganisasjoner og fra lokale og nasjonale myndigheter. Myhre skal møte begge sider på sin reise i de tre landene. Skulle det derimot være alvorlige brister i pengebruken vil han varsle både regjering og utviklingsministeren. Sterke inntrykk Myhre har tidligere besøkt et afri-

7 Nyheter 7 PÅ VENT: Over en tredjedel av innsatte i norske fengsler har utenlandsk opprinnelse. Mange av dem venter på å sone i hjemlandet, men få blir sendt hjem. Lukrativt land for kriminelle kansk land. En reise til Liberia har gjort at han sitter igjen med sterke inntrykk. Det var et land preget av ekstrem fattigdom og situasjonen var svært alvorlig for særlig jenter og kvinner. Jeg håper virkelig at tilstandene er bedre dit jeg skal nå, sier han. Han er klar over at mange av landene i Afrika har en lang vei å gå, men at bistandshjelp kan virke mot sin hensikt dersom landets ledelse tar pengene. Myndighetene i en rekke land ønsker ikke å bruke penger på befolkningen som er lut fattig. Man vil heller at befolkningen skal forbli i den tilstanden fordi det gjør dem ute av stand til å handle, sier Myhre. Det virket Han henviser likevel til at enkelte land har klart å komme seg ut av elendigheten gjennom bruk av det Myhre velger å kalle «råkapitalisme.» Nord Korea var lenge et fattigere land enn sine naboer i sør. Nå er landet en viktig aktør i verden og har klart å bygge opp en verdensledende industri. Det er derfor viktig at de pengene vi sender også brukes til å gi landene mulighet til næringsutvikling. Det kan skje gjennom utbygging av infrastruktur som motorveier, havner og flyplasser. Det gjør det mulig for virksomheter å etablere seg, konkluderer Myhre. Per Sandberg (FrP) synes det er ubegripelig at justisministeren tillater at det i gjennomsnitt tar halvannet år å sende utenlandske kriminelle tilbake for soning i hjemlandet. Dette fører til mer kriminalitet, sier han. MONIQUE WATNE Regjeringen har ved flere anledninger påpekt at utenlandske kriminelle med norsk dom skal sone i hjemlandet. Likevel viser det seg at det i gjennomsnitt tar 476 dager fra dom til utsendelse. Det kommer frem i Aftenposten. Nestleder Per Sandberg (FrP), som også er leder av justiskomiteen på Stortinget, mener det er på høy tid at justisminister Knut Storberget (Ap) begynner å gjøre jobben sin. Det er dette jeg har påpekt i over ett år. Jeg har etterlyst fremdrift på dette området, men ingenting skjer. Justisministeren gjør en slett jobb. Han gjør rett og slett ikke jobben sin, forklarer Sandberg. Våre naboland 1122 av de 3696 innsatte som sitter i norske fengsler er utenlandske borgere, ifølge Kriminalomsorgen. Det tilsvarer rundt 30 prosent. Rundt 150 av disse personene var i fjor kvalifisert til soning i hjemlandet. Likevel var det kun 30 personer som ble overført. Sandberg har flere ganger foreslått at Norge må se mer mot våre naboland Sverige og Danmark, siden de opererer annerledes enn det vi gjør her i Norge. Han føler han ikke får gehør. Disse landene har klart å få i stand intensjonsavtaler med andre land. Vi er derfor en sinke i forhold til disse landene, sier Sandberg. Han kjøper derfor ikke argumentet om at årsaken til de lange «ventetidene»har med mye papirarbeid å gjøre. Når andre land klarer dette arbeidet, så burde vi også klare det. Storberget snakker så varmt om at han har vært i flere møter med justisministre i andre land, men ingenting skjer. Det kommer bare store ord uten innhold ut fra munnen til den mannen, forteller FrP-politikeren. Lukrativt Sandberg sier man nå ikke noen tid å miste. Norge har blitt en magnet for kriminelle fra mange land. Mange folk som lever i nød i andre land vet at kriminelle har det fint her i Norge. De vet at kriminelle får kost, losji og dagpenger hvis de blir tatt for å bedrive kriminelle aktiviteter. Det sier seg derfor selv at det virker lukrativt å dra til Norge for å gjøre ulovlige ting, sier han. FAKTA Soningsoverføring Overføring av domfelte mellom de nordiske landene skjer nærmest automatisk. Soningsoverføring utenfor Norden er regulert av den europeiske overføringskonvensjonen, som bygger på frivillig overføring. Mange land, deriblant Norge, har i tillegg ratifisert en tilleggsprotokoll som innebærer at innsatte også kan overføres mot sin vilje. Ved tvangsmessige overføringer fra Norge til land utenfor Norden kreves det et utvisningsvedtak etter rettskraftig dom. Overføring skjer rent praktisk via Interpol, og politimyndighetene i det aktuelle landet kommer til Norge og henter personen. Kilde: Aftenposten

8 8 Nyheter Raser mot UDI DUMPES I OSLO: De fleste asylsøkere kommer til hovedstaden. Nå ønsker UDI at politiet også skal dumpe kriminelle asylsøkere i samme i by. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes) UDI oppfordrer politiet til å dumpe kriminelle asylsøkere på gaten i Oslo. Mazyar Keshvari (FrP) er sjokkert. MONIQUE WATNE Temperaturen på Norges to ventemottak for asylsøkere har vært høy i sommer. Asylsøkere som har fått avslag på søknaden om opphold gjorde opprør og satte fyr på mottakene. Nå er det igjen rabalder rundt disse ventemottakene. UDI har nemlig bestemt at dersom tidligere beboere ved ventemottakene blir anholdt av politiet for vold, trusler og lignende, og fjernet fra mottaket av politiet, vil de samtidig bli utskrevet fra mottaket. Når de eventuelt slippes ut fra politiets varetekt ber UDI lokale politimyndigheter å vise asylsøkerne til Oslo, hvor de igjen kan søke om plass på asylmottak i UDIs lokaler i Hausmannsgate, dersom de ønsker det. De kan derfor selv velge om de vil søke om ny plass på asylmottak. Sprengt Mazyar Keshvari (FrP), lederen av helse- og sosialkomiteen i Oslo kommune, ble svært opprørt da han fikk høre dette. Som helse- og sosialpolitiker i Oslo reagerer jeg med harme og finner det helt uforsvarlig at UDI legger opp til å dumpe enda flere kriminelle asylsøkere i Oslos gater. Det er direkte uforsvarlig og uakseptabelt å utsette landes hovedstad for den type behandling, sier han. FrP-politikeren mener Oslo rett og slett ikke har mulighet til å ta seg av alle disse asylsøkerne. Oslo har allerede majoriteten av alle asylsøkere og flyktninger vi har her i landet. Alle legale og illegale innvandrere havner her i hovedstaden. Derfor er kapasiteten på alle helse- og sosialpolitiske områder sprengt fra før. Frarøver Keshvari sier at nok er nok, og at den nye regelen fra UDI er et ytterligere bevis på at regjeringens asylpolitikk ikke fungerer. Regjeringen dumper igjen alle sine problemer på Oslo. Og ikke nok med at vi ikke blir kompensert for dette på noen måte, men staten frarøver oss også milliarder av kroner hvert år. Dette fører til at ingen av instansene som skal jobbe med asylsøkerne er i stand I sommer advarte Per-Willy Amundsen (FrP) om følgene hvis man ikke internerte asylsøkere som satte brann på to ventemottak. FrP fikk rett i sine spådommer, sier han. til å gi et forsvarlig tilbud, sier han, og fortsetter: Det er Oslos innbyggere som til syvende og sist må betale prisen for denne vanvittige politikken, forklarer han. Lukkede mottak FrP-politikeren tror en ordning med lukkede mottak er den eneste veien å gå. Må interneres MONIQUE WATNE Etter bråket på Fagerli og Lier ventemottak i juli ble 65 asylsøkere flyttet til Haslemoen i Hedmark. Nå sliter transittmottaket med slåsskamper, branntilløp og falske brannalarmer. Bare i forrige uke var det over 20 brannutrykninger til mottaket, skriver avisen Østlendingen. Det var dette vi advarte mot Alle disse problemene hadde vært unngått dersom man hadde hatt lukkede mottak. Asylsøkerne ville da vært under kontroll fra de ankom landet, til de fikk opphold eller avslag på sine søknader. Lukkede mottak er også til det beste for asylsøkerne selv. De vil få mye mer trygghet i hverdagen, presiserer han. i sommer. Vi advarte UDI mot at de gikk inn og omplasserte personene som sto for det opprinnelige bråket. Disse personene burde heller bli internert. De burde rett og slett vært buret inne, sier Per-Willy Amundsen, FrPs innvandrerpolitiske talsmann. Det viste seg dessverre at vi fikk rett. Hvis FrP hadde sittet ved makten, hadde alt dette vært unngått, fortsetter han.

9 Nyheter 9 Tiltak for familier Vil ha øremerkede midler I HJEMMET: FrPs familiepolitiske talskvinne, Solveig Horne, mener barnevernet må spille mer på lag med foreldrene og sette inn tidligere tiltak i hjemmet. (Foto: Børge Sandnes) CATHRINE BRYNILDSEN Solveig Horne krever i et brev til barneminister Audun Lysbakken (SV) at han kommer til Stortinget med en tiltakspakke for barnevernet. Horne har en vond følelse av at situasjonen i barnevernet er fullstendig ute av kontroll og viser til den senere tids medieoppslag. Hun peker på skyhøye lønninger til fosterfamilier, ulik praksis i det statlige og offentlige barnevern, manglende stillinger og fravær av verktøy til å hjelpe barn som er i belastende miljøer. Hjelp familien Horne mener det bør brukes mer ressurser på å hjelpe familier i deres eget hjem før drastiske tiltak som flytting av barn settes inn. Barnevernet bør spille mer på lag med foreldrene. Det tror jeg ville forhindret at enkelte barn må tas ut av hjemmet og flyttes til fosterfamilier. Men da må barnevernet komme tidligere inn i familien enn det de gjør i dag, sier Horne. Hun påpeker også at det er viktig at barn ikke blir kasteballer i systemet og at det er det kommunale barnevernet som kjenner de forskjellige barna best. Øremerkede midler budet, men også la private instifrps familiepolitiske talskvinne tusjoner få komme på banen. tar også til orde for at midlene til Forskjellige barn krever forskjelbarnevernet øremerkes for å sikre lige tiltaksmuligheter, sier hun. at pengene går til barna som trengjennomgang ger hjelpen. Vi hører stadig vekk om kom- FrP-politikeren mener det er vikmuner som bruker disse pengene tig å gjøre noe raskt. Vi har ingen tid å miste. Det til noe helt annet. Slik kan det ikke være, sier Horne, som sam- virker som om barneminister tidig mener at tilbudet til barne- Lysbakken er mer opptatt av symvernsbarn bør bli mer mangfoldig. bolpolitikk og festtaler. Nå må vi I dag er tilbudet ensidig. Jeg tenke på barna, fortsetter Horne tror det er viktig ikke bare å som kan tenke seg en gjennombenytte seg av det offentlige til- gang av hele byråkratiet. Praktiske opplysninger og påmelding Følgende organisasjonsledd har rett til å melde på kandidater til kommunalpolitisk konferanse 2010: Lokallagsstyrer v/ leder Fylkesstyrer v/ fylkesleder Fylkestingsgrupper v/ gruppeleder Vi må bruke mer ressurser på tidlig å hjelpe familier i hjemmet i barnevernssaker. Det mener Solveig Horne, FrPs familiepolitiske talskvinne. kompol 10 Påmelding for lokallagene gjøres på For fylkesleddene via e-post. Det bes om at det foretas en samlet påmelding fra ditt lokallag. Bekreftelse for deltakelse samt nærmere kursinformasjon vil bli tilsendt påmeldte deltakere før kursstart. Det vil garantert bli rift om plassene så det er ingen grunn til å vente med påmeldingene. innen 24. september. Hvor? Scandic BergenPåmelding City Hotel PåmeldiNgsfrist? Innen 24. september Påmeldingen er bindende fra og med påmeldingsfristen. Kursavgiften vil kun bli Når? oktober 2010 refundert ved dokumentert gyldig fravær (legeattest). Det må betales for de Pris? kr 1900, påmeldte selv om de skulle unnlate å komme på kurset. Det faktureres da full pris. Hvor: Når: Påmelding: Booking: Pris: Scandic Bergen City Lørdag 16. til søndag 17. oktober Innen 24. september Kr. 1900,Dekker konferansen og overnatting i dobbeltrom, samt Vi må se på både det statlige og det kommunale barnevernet. I dag er det et sammensurium uten like. I stedet for at det skal være sånn at staten har ansvar for noe og kommunen noe annet, bør det kommunale tilbudet styrkes, sier Horne. Hun tror at ting kunne vært løst bedre og raskere dersom staten ikke måtte inn i så mange saker som i dag. Vi må gå til selve kjernen og det er å gi familier tidlig hjelp i hjemmet, avslutter hun.

10 10 Nyheter ferierte hos po For noen er glattceller, trange budsjetter og kriminalitetsbekjempelse den ultimale ferie. BØRGE SANDNES Mens de fleste av oss har tilbrakt late dager på stranda, reist til varmere strøk eller hygget seg på bilferie med håp om at lovens lange arm også har tatt ferie, er det noen som har gjort det motsatte. Signaler i kofferten Medlem av justiskomiteen, Morten Ø. Johansen (FrP), har tvert i mot arbeidet iherdig og oppsøkt det ene lensmannskontoret etter det andre, med en etter hvert tettskrevet notatblokk. Når Stortinget trer sammen igjen, har han en rekke signaler med seg i kofferten fra de som håndhever lover og regler, gitt av nettopp Stortinget. På sin rundreise har Johansen Hensikten er jo at politiet skal kunne gjøre en best mulig jobb. Stortingsrepresentant Morten Ø. Johansen (FrP) besøkt Dovre lensmannskontor, Mosjøen politikammer, Narvik politikammer, Bodø politikammer, Mo i Rana politikammer og Rennebu lensmannskontor. Hvorfor har du valgt å bruke ferien din til å banke på dørene til lokale lensmannskontorer rundt omkring i landet? Det er viktig for meg som justispolitiker i FrP å vite mest mulig om fagfeltet og hva som er den faktiske situasjonen innen politietaten. De som vet dette best er de som har det som daglig arbeid og føler utfordringene på kroppen hver dag, forklarer Johansen. Hvordan ble du mottatt? Den var overveldende. Jeg ble meget godt mottatt av politimestre, stasjonssjefer og lensmenn i spissen for sine medarbeidere. De var utrolig imøtekommende og åpne i sine VELKOMMEN: Medlem av justiskomiteen, Morten Ø. Johansen, ble varmt tatt i mot på lensmannskontorene han besøkte. Her sammen med (f.v.) politibetjent Jørn Morten Sletta og politiførstebetjent Arne Granlund ved Dombås lensmannskontor. (Alle foto: Helene Sørbu) MO I RANA: Fra venstre: Etterforskningssjef John Arve Stenberg, leder i Helgeland PF Anita Brattaas Mikalsen og nestleder i Rana FrP Helge Karstensen. innspill. Jeg fikk det klare inntrykk av at de snakket rett ut fra sitt politifaglige hjerte. Og de var godt forberedt. Han forteller at flere også var både overrasket og veldig fornøyd med at en stortingsrepresentant kom på besøk på denne måten. Jeg fikk inntrykk av at de satte stor pris på det, forteller Johansen. Til tross Han er klar på at FrP ønsker å gjøre endringer innen politiet, men trenger tilbakemeldinger fra etaten. Vi ønsker å gjøre endringer innen politiet. Men da må man først vite hvordan politiet ser på sin egen situasjon, så kan man lufte egne tanker og forslag for så å få tilbakemelding på dette, forklarer han. Han utdyper videre at disse tilbakemeldingene, sammen med politiets egen beskrivelse av egen situasjon, er et godt grunnlag for videre arbeid med forslag som FrP ønsker å fremme. På denne måten kan vi få et enda bedre politi som kan gjøre en enda bedre jobb. Jeg vil presisere at politiet i dag gjør en fenomenal jobb, ikke på grunn av de ressurser de har, men heller på tross av, legger han til. Materiellmangel Johansen kan fortelle at politiets ressurssituasjon var et tilbakevendende tema. Virkeligheten ute i distriktene stemmer ikke med den som regjeringen med statsråd Storberget i spissen forfekter. Et lensmannskontor fikk ikke brukt skriveren sin. De manglet blekkpatron. Blekkpatroner; det taler vel for seg selv. Politiet har ikke akkurat romslige budsjetter for å si det mildt. Men det blir nesten komisk når man hører slike problemstillinger, smiler han. Ikke rosenrødt Jeg hørte gjentatte ganger om nedslitt og manglende utstyr. Prioritering mellom å investere i utstyr eller å ansette nye politifolk, overskridelser på overtidsbruk, biler som havarerer og ikke økonomi til å skaffe nye osv. Det tegnes et klart bilde av at situasjonen innen etaten ikke er så rosenrød som statsråden prøver å gi inntrykk av. Johansen har en rekke eksempler å ta av etter rundturen sin. Ta for eksempel Narvik. Distriktet har store fjellområder med grense til Sverige. De har fire snøscootere, men ingen til å kjøre

11 Nyheter 11 litiet BODØ: Justispolitikeren ble også ønsket hjertelig velkommen ved Bodø politikammer. Her sammen med fra venstre: Leder i Bodø FrP, Øystein G. Wik, krimsjef Arne Hammer og politimester Tone Vangen. dem. Mo i Rana har scootere, men de er utrangerte og man har ikke økonomi til å skaffe nye. Bodø (Salten Politidistrikt) med lang kyst, men ingen båt. Og slik kan jeg fortsette, sier Johansen. Han forteller at den såkalte budsjettøkningen har politiet ikke sett så veldig mye av. Men han understreker at alle han snakket med var stolte av yrket sitt og den jobben de gjorde. De gjør jobben meget godt med de ressursene de har, men de både ønsker og kan gjøre mye mer. Politiske nykker Dersom du var justisminister, hvilke endringer kunne politietaten forventet seg da? PELLE: Selv om politiets bilpark i Bodø ikke er like gammel som denne originale Pelle Politibil, var det stort behov for å utbedre kjøretøyene. Skal vi gjøre endringer innen politiet er det viktig at disse bygger på politifaglige vurderinger og erfaringer, og ikke bare politiske nykker, som dagens regjering har en tendens til å være tilhenger av. Johansen forklarer at han ville benyttet seg av erfaringer man har, og gjennomført en analyse av politiet og dets oppgaver. Dette skulle selvsagt, sammen med forslag til løsninger, gjennomføres med hjelp og støtte fra politiet. Hensikten er at politiet skal kunne gjøre en best mulig jobb. Disse løsningene kunne innebære endringer i strukturen, som for eksempel en god del færre distrikter, det vil si administrative enheter. Poenget er at politiet skal være ute blant folk der ting skjer. Jo flere folk ute og til å etterforske, jo bedre for samfunnet, utdyper han. I følge Johansen vil en grundig gjennomgang kunne resultere i et bedre grunnlag for å si noe om økonomi. En ting skal være helt klart; politiet skulle fått de økonomiske ressursene de trengte for å kunne gjøre den jobben som samfunnet har pålagt dem og som politiet selv absolutt også vil gjøre. Det høres jo enkelt ut. Hvorfor er ikke det allerede gjort? Ja, det høres kanskje enkelt ut, men det vil kreve en god del jobb å gjennomføre dette. Det er mange aspekter som det vil ta alt for lang tid å komme inn på nå. Ta bare enkelte ting som adskilt drifts- og investeringsbudsjett, avgiftsfritak på kjøretøy, kompetanseheving og utvikling, kriminalitetsbildet og geografiske og demografiske hensyn, lister han opp. Det er en stor jobb, men jeg ville gjort den sammen med, og i dialog med, politiet. Og jeg ville ha lyttet til politiets råd. Og ikke minst; jeg ville brukt de rådene jeg fikk, avslutter han. Økonomiske utfordringer Leder i Politiets Fellesforbund (PF), Arne Johannessen, kjenner seg godt igjen i erfaringene Morten Ø. Johansen har gjort seg. BØRGE SANDNES Økonomi synes å være den største utfordringen når vi spør Johannessen. Det er mange utfordringer i politietaten, men den aller største er økonomi. Det blir feil å nyutdanne flere politifolk, når det ikke finnes ressurser for å ansette dem etter endt utdannelse, forteller Johannessen til Fremskritt. Han understreker at stillingene finnes, men pengene mangler. Økonomi er også den store hemskoen når det gjelder materiell, ifølge Johannessen. Vi har store investeringsbehov, særlig på IT- siden. Der har vi et etterslep på en milliard kroner. I tillegg må vi videreføre nødnettet til resten av landet. Det er kun oppe og går på Østlandet. Utviklingen skjer hurtig. Også i de kriminelle miljøene. Derfor mener Johannesen at politiet hele tiden må følge med, også på det området. På det organisatoriske planet har vi behov for å utvikle kunnskap om nye kriminalitetsformer. Vi trenger å samordne politidistriktene og andre samarbeidsetater, fastslår han og legger til at det bør bli et større fokus på lederrollen i politiet. Ansatte ved flere lensmannskontorer er frustrert over mange og lange transportoppdrag, som binder opp politifaglige ressurser. Det er mange måter å møte det problemet på, og vi er klar over at det brukes mye tid og ressurser på transport. Man bør i større grad ta i bruk lyd og bilde, forklarer Johannessen. Han trekker særlig fram fengslingsmøter og spesielt forlengelse av varetektssaker, hvor ny teknologi kunne blitt benyttet i større grad. Teknologien er allerede utviklet og vi ville ha spart masse penger og sluppet all denne kjøringen frem og tilbake dersom systemet ble brukt. Det er også for få plasser som er øremerket varetekt. Transportene blir derfor lange for å frakte fangen til nærmeste ledige varetektscelle, legger han til. Morten Ø. Johansen har klare formeninger om hva han ville tatt tak i dersom han hadde sittet som justisminister. Det har Johannessen også. FORVENTNINGSFULL: Dersom FrP får regjeringsmakt og justisministerposten, kan Morten Ø. Johansen få besøk av Arne Johannessen (bildet), som forventer at løfter innfris. (Foto: Politiets Fellesforbund). Jeg ville utfordret han på ekstra bevilgninger i politiet. Jeg ville også tatt med meg alle løftene og uttalelsene fra FrP i opposisjon og bedt om handling, er beskjeden til Johansen. Hva synes du om at stortingsrepresentanter oppsøker dine medlemmer, er det noe du anbefaler flere å gjøre? Helt åpenbart og et ubetinget ja de burde reise rundt i etatene og få kunnskap om hvordan tilstanden er, og se hvordan politiarbeid fungerer i praksis, sier Johannessen.

12 12 Nyheter Må lære veiby Polen er i full gang med å bygge 2500 kilometer motor- og ekspressvei. Vi har mye å lære av Polen, sier FrPs Bård Hoksrud. MORTEN WOLD Sammen med stortingskollegaene Ingebjørg Godskesen og Jan- Henrik Fredriksen, samt to rådgivere, var Hoksrud i forrige uke på studietur i Krakow for å se hvordan Polen effektivt bygger motorveier i stor skala. FrP-politikerne har hatt møter med både polske veimyndigheter og entreprenører. Hoksrud, som er 2. nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, er veldig imponert over det man får til i Polen: Kun to mil Ap, SV og Sp bygger nesten ikke motorveier i Norge, og vil faktisk bygge kun to mil ny motorvei i året de neste ti årene. Polen har verken olje eller gass, men bygger likevel 20 ganger så mye motorvei hvert år, sier Hoksrud. Strenge miljøkrav, dårlige grunnforhold og andre faktorer gjør at det er nesten like dyrt å bygge motorvei i Polen som i Norge. Mens det koster litt over 100 millioner kroner per kilometer i Norge, koster motorvei i Polen 80 millioner kroner per kilometer. Bård Hoksrud mener man bør kunne bygge like billig i Norge. Mens man i Norge har en transportplan som ikke blir fulgt, følger Polen sin bindende femårige transportplan der det legges til rette for å bygge lange parseller av gangen. Hvis Norge følger Polens eksempel, vil det bli vesentlig billigere å bygge. Det er også verdt å merke seg at det nesten ikke kreves inn bompenger i Polen, sier Hoksrud. Lanserte plan Gjennom møtevirksomhet i Polen har FrP-delegasjonen kartlagt at det finnes store, internasjonale entreprenører som ser på Norge som et interessant marked for veibygging dersom det legges til rette for større utbygging av motorveier enn kun to mil i året. Det har vært interessant å se nye motorveiparseller her i Polen. Hjemme i Norge tror vi ofte at vi vet best, men ved å besøke andre steder ser vi ofte at det finnes land som er langt flinkere enn oss også på dette området, sier Hoksrud. PÅ BEFARING: Stortingsrepresentantene (f.v.) Jan-Henrik Fredriksen, Bård Hoksrud og Ingebjørg Godskesen på befaring på motorveiparsellen Krakow-Szarów, som åpnet i okto Som en følge av at Polen og Ukraina skal arrangere EM i fotball i 2012, satses det nå stort på utbygging av infrastruktur. I 2007 lanserte man en plan om å bygge 2500 km nye ekspress- og motorveier, hvorav 80 prosent Ap, SV og Sp bygger nesten ikke motorveier i Norge. Bård Hoksrud skal være helt ferdige i Forskjellen mellom motorveier og ekspressveier, er at sistnevnte har lavere fartsgrense (110 km/t istedenfor 130 km/t). Ekspressveier er bompengefrie, mens motorveiene kan ha bompenger. For eksempel vil bompenger dekke fremtidig vedlikehold av motorveien Krakow-Tarnów, mens selve byggingen av den var hundre prosent statsfinansiert, sier Hoksrud. Han mener det var spennende å se veiutbyggingen på motorveien E40/A4, som går fra tyske autobahn A4 gjennom Polen og forbi Krakow og videre til Ukraina. Strekningen har seks felter nærmest Krakow, men smalner inn til fire når man kommer lenger fra byen. Utbygging av motorveier lønner seg. Mens det på den gamle veien var mange dødsulykker, har det hittil bare vært én på den nye strekningen, sier Hoksrud som et apropos til at det ser ut til å gå mot en ny og dyster rekord i antall trafikkdrepte i Norge i inneværende år. Møtte utbygger FrP-delegasjonen møtte også markedsdirektør Antonio Silvestre i entreprenørselskapet Mota Engil Central Europe. Han bekrefter at de ser på Norge som et interessant marked for å ekspandere, men at motorveiutbyggingen her foreløpig er for liten til at det vil lønne seg. Vi ble fortalt at det må foreligge planer om minst 500 km ny motorvei, med utdeling av kontrakter på minst 200 km i året, sier stortingsrepresentant Jan- Henrik Fredriksen. Og hver parsell bør være på

13 Nyheter 13 gging av Polen ber (Foto: Brage Baklien). minst 20 km på grunn av alt arbeidet med prosjektorganiseringen. Det må være en forutsigbarhet som gjør at man på forhånd kjenner kontraktsmengden som blir utlyst, sier stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen. BYGGES UT: Som man ser av dette kartet har Polen snart et sammenhengende motorveinett fra nord til sør og fra øst til vest. De grønne linjene markerer eksisterende motorveier, de røde er strekninger under bygging og de stiplede linjene markerer strekninger som er under planlegging. (Kilde: Wikipedia). Lund kan noe som ikke alle kan Lund Frp er det første lokallaget i Norge som har arrangert integreringskurs. Det høster laget lovord for. CATHRINE BRYNILDSEN Etter 23 år som lærer i Aftenskolen, syntes FrPs Jan Jegtvik det var på tide å dra i gang et kurs i sin egen hjemkommune Lund i sør Rogaland. Og det var ikke et hvilket som helst kurs sett med FrPøyne. Han inviterte samtlige innbyggere til et kurs i integrering. Kommunen med sine 3100 innbygger ble flere da Sana asylmottak åpnet i Frykten for å få flere fremmede mennesker med annen bakgrunn og kultur til bygda var stor hos mange. De fleste var redd for konsekvensene. En av dem var Jan Jegtvik selv. På asylmottaket bor det i dag 107 mennesker og disse skal integreres og ikke minst leve i det lille tettstedet Moi. Det satte Jegtvik på ideen om et eget kurs som kunne føre Lunds innbyggere nærmere beboerne på mottaket. Først ut Lund FrP er dermed det første lokallaget som har tatt dette grepet, i samtlige postkasser i kommunen ble det lagt en invitasjon. Det resulterte i at 16 meldte seg på kurset som skulle gjøre dem bedre kjent med Norges innvandringshistorie, samt historikken og politikken i de landene hvor flyktningene på Sanamottaket kommer fra. Vi laget et 40 sider stort kompendium, inviterte foredragsholdere og hadde gruppearbeid, med stor suksess, forteller en stolt studieleder i Lund FrP. Kurset er omtalt i gode ordelag både på redaksjonell plass og i lederen i avisa Dalane Tidende. «Lund Fremskrittsparti har staket en fornuftig og riktig kurs når de nå har gjennomført et integreringskurs for Lunddøler», skriver avisens leder. For mottakskommuner Kurset har også i følge Jegtvik ført til at lokallaget har fått flere medlemmer. Han håper nå at andre lokallag, og kanskje særlig de som har et asylmottak i sin kommune, følger Lunds eksempel.

14 14 Nyheter Bergen klar til Kompol Bergen er vertsby for årets kommunalpolitiske konferanse (Kompol). Utvalgets leder Helge Andre Njåstad håper mange finner veien til byen mellom de syv fjell i oktober. CATHRINE BRYNILDSEN Den 16. og 17. oktober skal Bergen fylles av FrP-ere fra hele landet. Helge Andre Njåstad er stolt av at Bergen er vertsby for det som kan bli selve starten på et godt kommunevalg om et år. Kompol ble en suksess da den ble arrangert i Fredrikstad for to år siden. Da fant mer enn 200 lokal- og fylkespolitikere veien til det som er ment som arena til inspirasjon for å drive en god valgkamp og ikke minst gjøre et godt lokalvalg neste år. I posisjon Njåstad gleder seg til å vise partifeller hva det er mulig å få til med Fremskrittspartiet i posisjon, og Arena til inspirasjon for å drive god valgkamp. Helge Andre Njåstad han håper konferansen kan føre til et brakvalg for FrP i Han ser frem til å starte valgkampen og ikke minst til å få besøk av partileder Siv Jensen. Hun åpner hele konferansen som har et tettpakket program over to dager. VERTSBY: Bergen er vertsby for årets kommunalpolitiske konferanse. Ordfører Gunnar Bakke gleder seg til å vise frem byen sin. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes) Program På programmet denne oktoberhelgen står, foruten partilederens visjoner frem mot 2011, også foredragsholdere fra Danske Venstre, Os-ordfører Terje Søviknes og professor ved Høgskolen i Hedemark, Thomas Nordahl. Det største temaet for i år er å formidle historiene fra kommuner hvor Fremskrittspartiet er i posisjon - og det med stor suksess. En av disse kommunene er Bergen, hvor en reduksjon av eiendomskatten har ført til at kommunens innbyggere har måttet betale 110 millioner mindre i skatt. Vi gleder oss og håper at mange finner veien til til Bergen, sier Njåstad. Bakke klar for besøk Ordfører Gunnar Bakke gleder seg til å ta imot partikollegaer fra hele landet til årets Kompol i Bergen. CATHRINE BRYNILDSEN Gunnar Bakke er snart eksamensklar. Neste år avgjør velgerne om han og Fremskritts- partiet har bestått i deres første periode med ordfører. I følge Bakke er stemningen god. Det virker som om folk er fornøyd. Det jeg er aller mest stolt av er at eiendomskatten snart er borte. Siden 2003 har vi, sammen med Høyre, redusert denne med mer enn halvparten, sier en stolt ordfører. Konferanseby Bergen er en konferanse by og vi er vant til store arrangementer. Jeg håper at de som kommer hit 16. og 17. oktober også får tid til å nyte byen litt. For den har så mye å by på, fortsetter Bakke - som gleder seg til å vise fram Bergen i det som forhåpentligvis kan karakteriseres som godt vestlandsvær. Ordføreren er rask til å svare når vi spør om hva FrP-ere bør se dersom de aldri har vært i byen hans tidligere: Fløybanen og Bryggen, kommer det kontant. Det å komme opp i høyden og se utover byen er en like flott opplevelse hver gang. Det er en grunn til at nettopp Fløybanen er Bergens største turistattraksjon, sier han.

15 Nyheter 15 Ti punkter for Samarbeidssuksess fremtidskolen Med ti punkter skal FrP bedre dagens skole. Stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug presenterte punktene for kommunalpolitisk utvalg denne uken. CATHRINE BRYNILDSEN VIKTIG: Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegård (H), mener utdanning bør være én av de viktigste sakene under neste års valgkamp. (Foto: Cathrine Brynildsen) Skal vi sikre Norges konkurransekraft i fremtiden må skolene prioritere basisfag, mener Hanekamhaug, medlem av utdanningskomiteen på Stortinget. Mindre musikk Hun var svært klar på forandringene som må gjøres for å bedre den norske skolen. Vi må ha mer matte og mindre musikk, sa hun under møtet med utvalget som fant sted i formannskapssalen i Oslo rådhus tirsdag. Vi har en situasjon der 20 prosent av elevene går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Nær en tredjedel fullfører ikke videregående, og vi sliter med å gi både de faglige svakeste og de faglige sterkeste elevene et godt nok tilbud, hevder hun. Ti punkter Dette vil FrP gjøre noe med gjennom blant annet å styrke opplæringen i matte, naturfag og TI PUNKTER: Mette Hanekamhaug la denne uken frem de ti punktene som FrP mener vil gi Norge en bedre skole. (Foto: Cathrine Brynildsen) norsk. Samtidig vil partiet sikre elevene opplæring som er tilpasset deres nivå. Derfor har FrP nå laget en ti punkts liste som skal gjøre den norske skolen bedre enn den er i dag. Hanekamhaug ba medlemmene av det kommunalpolitiske utvalget ta med seg punktene hjem og forsøke å få dem gjennomført. FrPs ti Punkter For en bedre skole: Prioritere basisfagene Øke lærerens status Ansette rektor på åremål Kartlegge faglig nivå tidligere og gi individuell oppfølging Innføre lærerutdanning på masternivå Innføre fritt skolevalg Gi karakterer fra femte klasse Pusse opp slitte skolebygg Slå hardt ned på mobbing Gjenreise skoledisiplin Skolesamarbeidet mellom Frp og Høyre i Oslo har vært en suksess. Det mener skolebyråd Torger Ødegård (H). CATHRINE BRYNILDSEN Ødegård fortalte om det vellykkede samarbeidet for kommunalpolitisk utvalg tirsdag. Han la blant annet vekt på at de to partiene har gått inn for at det skal gjennomføres kartlegging av resultater for samtlige elever fra 1. til 13. trinn. Samtidig skal det være en åpenhet om disse resultatene. Regjeringen vil hemmeligholde disse resultatene, mens vi mener det er viktig at både for foreldre, politikere og andre får et innblikk i dem. Det vil gi oss muligheten til å sette inn de rette virkemidlene for å bedre nivåer, sa skolebyråden. Samtidig har Oslo innført skriftlig tilbakemelding til foreldre med elever helt ned i første klasse, og beskjed om skolens helhetlige resultater får foreldrene hjem i posten. I stedet for at elevene skal måtte velge den nærmeste skolen har de to partiene også valgt å innføre fritt skolevalg. Som Ødegård sier: Dette er viktige valg, og de må man få gjøre selv. Skillelinjer Skolebyråden mener utdanning bør bli én av de viktige sakene under valgkampen ved neste års kommune- og fylkestingsvalg. Her kan velgerne se de klare skillelinjene mellom et Høyre-FrP-samarbeid og den sittende regjeringens politikk, mener Ødegård. Det er nå det begynner har ordet Høsten har meldt sin ankomst og selv om det fortsatt kan virke lenge til, er det ikke mer enn et drøyt år til kommune- og fylkestingsvalget. De aller fleste meningsmålingene de siste månedene har vist at FrP har omtrent samme oppslutning som ved stortingsvalget i fjor høst. Naturligvis er det positivt og helt klart inspirerende for oss politikere. Det viktigste er likevel at det legger et ytterligere press på oss folkevalgte når det gjelder forpliktelser og faktisk holde de løftene vi ga både ved fjorårets stortingsvalg og ved forrige kommune- og fylkestingsvalg. Når vi skriver august 2010, har vi ingen tid å miste frem mot valget neste høst. Jeg vil oppfordre alle dere hardt arbeidende lokalpolitikere og tillitsvalgte rundt om i hele Kommune-Norge til å starte valgkampen nå. Vi må alle brette opp ermene og vise hva vi er laget av. Det at FrP har gjort det stadig sterkere også på kommunenivå de siste årene, må ikke på noen som helst måte oppfattes som en hvilepute. De gode resultatene må tvert imot være en spore til videre hardt arbeid. Vi skal være tilfreds med det FrP-styrte kommuner har maktet å gjennomføre. En rekke viktige saker har blitt gjennomført og i de kommunene FrP er i posisjon, har vi bevist at vi kan holde løfter og gi velgerne de vi har lovet. Det betyr imidlertid ikke at vi er i mål på langt nær. Innenfor områder som eksempelvis helse, eldreomsorg, rus og psykiatri, politi og integreringspolitikk er det fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål. Vi har forslagene og løsningene, men har i altfor mange kommuner så langt ikke fått slippe til. Det blir feil å skylde på velgerne. Vi må ta innover oss at det faktisk er vi politikere som ikke har vært flinke nok til å få frem vårt budskap. Her har vi alle både på sentralt og lokalt nivå en viktig jobb å gjøre. Personlig gleder jeg meg til å reise rundt i landet og snakke med dem vi faktisk er satt til å gjøre en jobb for. Inntrykkene både positive og negative - samt de mange sterke historiene vi politikere blir servert i forbindelse med valgkamper, er vel verdt å lytte til. Slike historier gjør et dypt inntrykk på meg. For eksempel når jeg får høre at to yngre småbarnsforeldre sliter med dårlig råd. Ikke fordi de ikke vil jobbe, men fordi justisministeren fristet tobarnsmoren til å søke på politihøgskolen ved å love flere politistillinger, eller at helse- og omsorgsministeren lovet tobarnsfaren større stillingsbrøker kort tid før han bestemte seg for å ta utdanning som sykepleier. Velgerne går til valgurnene neste høst, men startskuddet for valgkampen går nå!

16 16 KroniKK Skatt er ikke et null-sum-spill Christian Tybring-Gjedde (FrP) Stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen KroniKK La meg slå det helt kategorisk fast: Det finnes ingen korrelasjon mellom økt skatt og bedre velferd. Dersom det forholdt seg slik, så ville vi til enhver tid hatt det skattenivået hvor alle våre velferdsbehov var dekket. Fallitterklæring Ingen bruker mer penger på helse per innbygger enn Norge, og kun USA bruker mer penger på utdanning. Hvorfor har vi da store utfordringer i helsevesenet og lange køer? Og hvorfor scorer norsk skole svakt på internasjonale kunnskapstester? Når Aps partisekretær Raymond Johansen og næringsminister Trond Giske snakker varmt om mer skatt for å kunne betale for fremtidens eldreomsorg, så er det ikke bare en politisk fallitterklæring, men også et vitnesbyrd om manglende kunnskaper om økonomiske sammenhenger. Konkurranseutsatt En krone mer i skatt blir aldri en krone i mer velferd. Ikke først og fremst fordi innkreving av skatt medfører effektivitetstap i økonomien, men fordi inndragning av folks inntekter gjennom skatt har store negative ringvirkninger. For hver ytterligere krone staten krever av den enkelte vil privat velferd reduseres tilsvarende. Dette vil Det blir stadig dyrere å drifte Norge. igjen føre til redusert privat etterspørsel, mindre aktivitet i økonomien og på sikt mindre behov for ansatte i private virksomheter. Og det stopper ikke der. Erfaringen viser at inndragning av kjøpekraft vil føre til høyere lønnskrav. Ikke minst vil vi se en slik effekt i land med kollektiv lønnsdannelse, slik som i Norge. Dette er kostnader som vil bli overført produksjonen, og gjøre norske varer dyrere, og derigjennom ramme norsk konkurranseutsatt næringsliv. LUNKEN: Forfatteren hevder at finansminister Sigbjørn Johnsen vil komme bedre ut av det dersom lønnsmottakere får beholde mer av egen inntekt, i stedet for at han øker skattetrykket. (Foto: Børge Sandnes) Ført bak lyset Norske eksportbedrifter er en integrert del av en global økonomi, og det er derfor naivt å tro at man kan introdusere særnorske skatter eller avgifter, og samtidig opprettholde norsk konkurransekraft. At næringsministeren gjennom VG sier at han ønsker å øke skattene uten at slik inndragning av kjøpekraft skal ramme norske bedrifter og arbeidsplasser er i beste fall naivt, men mer trolig et bevisst forsøk på å føre det norske folk bak lyset. Egenbetalingssystem I et slikt perspektiv gjenstår kun pensjonistene. Men muligens er det nettopp det regjeringen er i gang med. Først ved innføringen av kildeskatt for norske pensjonister bosatt i utlandet, og nå ved forslag til økt skatt på pensjoner. Med andre ord et egenbetalingssystem for eldreomsorg via skatteseddelen. Det blir stadig dyrere å drifte Norge. Fem år med rødgrønn regjering har gitt oss et rekordhøyt antall ansatte i offentlig administrasjon, velfungerende institusjoner er blitt tvangsflyttet fra hovedstaden, offentlig forvaltning har fremdeles tre nivåer med 18 fylkeskommuner og 430 kommuner. Stadig flere mennesker er blitt satt utenfor det regulære arbeidsmarkedet, og i dag har mer enn 25 prosent av samtlige nordmenn mellom år ulike offentlige ytelser som hovedinntekt. Kostnadsdrivende Videre velger den rødgrønne regjeringen å forvalte en innvandringspolitikk som ikke er bærekraftig og som i realiteten er import av fattigdom med tilhørende store sosiale, kulturelle og finansielle kostnader. Så før statsråder, stortingspolitikere, politiske kommentatorer og andre rødgrønne apologeter innleder jakten på nye inntektskilder, så bør de først finne tiltak som begrenser veksten i kostnadsdriverne i de offentlige budsjettene. Men det evner ikke dagens regjering. Delvis på grunn av manglende politisk vilje, delvis på grunn av intern uenighet, men kanskje først og fremst fordi den rødgrønne regjeringen ikke har noen visjoner for hvor den ønsker å lede landet. Etter fem års offentlig forbruksfest begrenser regjeringens ambisjoner seg til daglig administrasjon. Og den er svært dyr. Pisse i buksa Fremskrittspartiet vil gå motsatt vei. Istedenfor å innføre nye skatter og avgifter, vil vi sikre statens inntekter gjennom vekst i økonomien. Vi tror at folk flest lar seg motivere av lønnen de får utbetalt. Vi tror derfor at det norske folk vil tilby mer av sin arbeidskraft dersom skattene reduseres. Jo mer vi får beholde av egen inntekt, jo mer kan hver og en av oss benytte på den velferden vi selv ønsker å prioritere. Pengene forsvinner ikke. Noen vil velge å spare, noen vil investere, noen vil konsumere og atter andre vil gi til barn eller barnebarn. Alle disse alternativene er hver på sin måte positivt for økonomien. Større økonomisk aktivitet vil igjen føre til økte inntekter til staten i form av skatter, avgifter, moms og arbeidsgiveravgift. Vi kjenner alle til uttrykket om «å pisse i buksa for å holde seg varm». Økt skatt for å løse landets velferdsutfordringer vil fungere på akkurat samme måte.

17 Leserbrev 17 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) Klimautslepp, kva er det? Klimautslepp må vere eit begrep skapt av nokon med låg intelligens, truleg ein miljøaktivist eller kanskje Gro Harlem Bruntland. Har nokon sett eit utslepp av klima? Klima er eit begrep nytta om vær og temperaturar over ein periode på minst 30 år. Kan vi sleppe ut klima? Kan vi sleppe ut varmare vær eller istider? Har vi menneske nokon gong hatt innverknad på klimaet? Det er ingen ting som tyder på det. Klimaet her i Skandinavia har vore dominert av lange istider og korte mellom-istider. Etter siste istid steig temperaturen kraftig og brått for om lag 9000 år sidan. Temperaturauken her på Vestlandet var kanskje over fem grader i løpet av tusen år. Var det på grunn av eit stort klimautslepp? Menneskeskapt kunne det ikkje være, for her var berre nokre huleboarar. Heile vår sivilisasjon har vakse fram i tidsrommet etterpå. Spørsmålet er kor lenge denne sivilisasjonen kan eksistere dersom jorda held fram med sine syklusar med lange istider og korte mellomistider. Når neste istid kjem, så vil det ikkje bli mat nok til dei store folkemassane som har vakse fram på kort tid. Truleg er grensa nådd alt no. Fokuseringa på klimautslepp er ei total avsporing av ein debatt om jorda si framtid. Utslepp av klimagassar vil aldri bety nokon ting for klimaet og Co2 har aldri ført til auka temperatur på kloden. Politikarane står framfor enorme problem med å redusere jorda si folketalsvekst. På same tid må det skaffast nok mat. Dersom politikarane ikkje tek signala på alvor, men held fram med å surfe på klimabylgja, så vil det gå retteleg ille. Det er tragisk å sjå kor mykje ressursar vi brukar på såkalla klimatiltak til ingen nytte. Klimaplaner er eit spel for galleriet. Ikkje ein einaste klimaplan kan hindre at vi snart får ei ny istid. Det er det einaste sikre vi kan seie om framtida. Magne Dvergsdal Skei i Jølster Bygger vi oss til fant? Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes norske veier tar liv Mens Statens havarikommisjon har slått fast at dødsulykken i Alta 1. januar 2009, der tre mennesker omkom, ene og alene skyldtes den dårlige veistandarden, løper regjeringen fra ansvaret. Jeg er flau på de rødgrønnes vegne. Det er uakseptabelt at veier tar liv. Denne uken la havarikommisjonen frem sine konklusjoner etter ulykken på fylkesvei 13. Kommisjonen fastslår at det ikke fantes feil på kjøretøyet, at farten i ulykkesøyeblikket var ca 40 km/t og at ulykken skjedde utelukkende på grunn av veiens dårlige forfatning. Norske veier tar liv. Dårlige veier fører til alt for mange dødsulykker. Med regjeringens manglende satsing på veiutbygging er det den som må bære ansvaret. En personbil fikk skrens som følge av spordybden, kom over i motgående kjørefelt og krasjet med en liten lastebil. Ved ulykken i Alta har havarikommisjonen slått fast at spordybden på stedet var hele 48 millimeter, mens det maksimalt tillatte er 17,5 millimeter. Det sier mye om det manglende vedlikeholdet på norske veier. Med FrPs satsing på samferdsel vil det bli mer midler til både vedlikehold og bygging av nye veier landet rundt. Regjeringen løper fra ansvaret, både for denne og andre ulykker på norske veier. I den forbindelse er det nok å vise til at Susanne Bratli (Ap) brukte to innlegg i Stortingets debatt 10. juni 2010 på å prøve å bortforklare at dårlige veier fører til dødsulykker. Dette er svært skuffende fra en tidligere styreleder i Trygg Trafikk. Som en følge av ulykken tilrår havarikommisjonen at det vurderes innført kriterier for hva som skal regnes som forsvarlig sikkerhetstilstand på offentlige veier. Det har FrP foreslått i Stortinget tidligere, bare for å oppleve at de andre partiene har stemt det ned. Nå vil jeg fremme forslaget på nytt. Bård Hoksrud Stortingsrepresentant Jeg lurer litt på hva som er årsaken til at nye norske veier ikke tåler en norsk vinter lenger. Hva er årsaken til at nye veier ikke lenger bygges dype nok med hensyn til grunnfyllingen slik at de blir telesikre når de først bygges? Dette til tross av at det brukes millioner på konsulenter og planleggere til forundersøkelser i lang, lang tid før spaden overhodet stikkes i jorden Er det slik at de som i dag bygger veiene, enten det er Mesta eller noen andre, ikke ser seg råd til å bygge riktig og godt nok en gang for alle, eller er det for dårlige Positive nyheter I TV2-nyhetene søndag 21. august var det som vanlig reportasjer om flom og andre katastrofer rundt om i verden. Og om at Iran på nytt truer Israel med atomvåpen. Men det var også reportasjer om at verden går fremover i positiv retning på flere miljøområder. konsulenter/geologer/eksperter i planleggingsfasen? Alle nye veiprosjekter har i dag en vesentlig stor bompengefinansiering, og det vil med andre ord si at brukerne, og ikke minst næringslivet, i dag finansierer et produkt som slettes ikke holder mål. Nye veier faller i dag sammen som en vettskremt kakedeig når telen går ut av bakken. Dette er fakta når det gjelder den nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand, og nå senest på nye riksvei 2 øst for Kløfta og nye E6 nord for Om en skipsreder som med ny teknologi har fått laget en motortype på sine båter, har klart å redusere tonnevis med Co2- utslipp og drivstofforbruk. Om en fiskeoppretter som har klart å lage opprettsanlegg som forhindrer lakselus og forurensing. Og en reportasje om en som hadde klart Jessheim. Her krangles det nå om hvem som har ansvaret for dette. Dette går ut over norske veibrukere, som får svi på pungen, først ved at bilene våre ristes og skakes i filler, og dernest, når veiene må utbedres, er det også vi veibrukere som må betale denne merkostnaden i tillegg. Hva pokker er det som feiler dette landet vi bor i? Er vi også på veisektoren på vei til å bygge oss til fant? Erik Karstensen Vear å lage et enkelt vannrenseanlegg som kan drives av solcellepanel i utilgjengelige områder. Alt dette er norsk innovasjon og oppfinnelser som bringer håp for miljøet og fremtiden. Magnar Lid Bergen Skjer det noe der du bor? Vi ønsker tips om små og store saker

18 18 OrganisasjOn FrS informerer Kunnskap er makt Kunnskap er makt. Disse tre ordene har jeg gjort til min «lov». Grunnen er at det stadig vekk viser seg at de som har tilegnet seg mye kunnskap, alltid «vinner slaget». NY JOURNALIST: Cathrine Brynildsen er ny journalist i Fremskritt. (Foto: Børge Sandnes) Ny journalist i Fremskritt Etter å ha jobbet i snart 20 år i lokalpressen i Østfold har Cathrine Brynildsen (39) funnet veien til hovedstaden og Fremskritt. BØRGE SANDNES Etter tre år som frilansjournalist hadde jeg lyst til å gjøre noe nytt. Jeg hadde lyst til å fortsette som journalist, men på en annen måte. Nyopprettede Midtsund FrP hevder seg på kursstatistikken. Litt mer fra innsiden, sier Cathrine Brynildsen - som synes politikk er spennende fordi det handler mye om hverdagen og livet. Vi tenker kanskje ikke over det, men ofte gjøres det beslutninger og vedtak som får konsekvenser for mange enkeltmennesker. Jeg vil ikke være med på å ta disse beslutningene, men jeg vil gjerne fortelle om dem, sier hun. Lokal Tidligere har hun dekket lokalpolitikken i Moss gjennom jobb som redaksjonssjef i Moss Dagblad. Aktivt nytt lag BØRGE SANDNES Høsten er her Mossingen, som nå bor i Sarpsborg, har også fem års fartstid fra radio i NRK Østfold, tre år som videoreporter og nyhetsanker i TV Østfold. De siste årene har hun tilbrakt som frilansjournalist i Radio Prime i Fredrikstad, Moss og Sarpsborg samt jobbet som nettjournalist i Moss Avis. Det er spennende å være på plass i Oslo og alle her på kontoret har tatt imot meg med åpne armer. Det har vært veldig hyggelig, sier 39-åringen - som foruten jobben som journalist er lykkelig gift på tolvte året og er mamma til tre gutter. Lokallaget som teller 24 medlemmer har i år allerede avholdt tre kurs. I tillegg har lagets studieleder Stig Otto Dyrseth allerede flere kurs på planen for lokallaget ut over høsten. Leder Knut Magne Kirkeland forteller at samtlige har liten politisk erfaring og at det derfor har det vært viktig å tilegne seg kunnskaper gjennom kurs. Vi har som mål å komme inn i kommunestyret neste år. Da må vi ha godt kvalifiserte kandidater, forteller Kirkeland, som berømmer innsatsen til studieleder Dyrseth. Som leder i FrS er jeg selvfølgelig opptatt av kurs og skolering. Men ikke for kursenes og skoleringens skyld. Resultatene av kurs og skolering er derimot vesentlig for meg. Det blir avholdt kurs i regi av både FrS/HO og fylkeslagene. Det er flott og det skal vi fortsette med. Men de viktigste kursene blir avholdt i lokallagene. Det hjelper ikke hvor flinke folk vi har i ledelsen og på Stortinget hvis vi ikke har dyktige medarbeidere rundt om i alle lokallag. Vi har et valg å vinne. Men det er jo så lenge til? Nei, det er bare drøyt 12 måneder til folket skal avgjøre hvem som skal styre kommuner og fylkeskommuner her i landet. Skal vi få det resultatet vi ønsker, hjelper det ikke bare med ballonger og brosjyrer. Vi må ha skolerte og motiverte folk, som har lokal tilknytning. Uansett om du bor på Lindesnes eller Nordkapp, så må vi dra lasset sammen i samme retning. Samlinger, som kurs, hjelper oss med det. Vi er over medlemmer. Min påstand er: Vi har alle noe og lære og vi har alle noe å bidra med. La oss benytte oss av kunnskapsutveksling lokalt. Kompetanseavdelingen og FrS er til for å hjelpe. Du som medlem må etter min mening stille krav til ditt lokallags studieleder. Fortell han/henne hva du ønsker mer kunnskap om. Studielederen har påtatt seg vervet som kunnskapsminister i lokallaget. Det er fastslått i FrP at alle medlemmer minst en gang i året skal motta tilbud om kurs. Da er det naturlig at innbydelsen kommer fra lokallaget. Lokallagets studieleder må stille krav til fylkeslagets studieleder. Fylkeslagets studieleder har påtatt seg vervet for å bistå og hjelpe lokallagene. Kontakten mellom fylkes- og lokallag er vesentlig for å bidra til å øke aktiviteten og kompetansen. Og sist men ikke minst. Alle kan søke hjelp og bistand hos FrS og kompetanseavdelingen. Vi er til for dere. For egen del kan jeg si: Jeg er aldri lenger unna enn en telefon. Det skal være gøy. Det skal være moro å være medlem av FrP, og vi skal trives med det. Og hvis vi gjør det, og har kunnskapene, tenk hvor enkelt det blir å fortelle andre om hvorfor de skal stemme FrP. Eller kanskje til og med bli medlem. Kurs er også sosialt. Det er moro å gå på kurs. Vi møter masse hyggelige mennesker. Ofte blir det artige diskusjoner og mye latter, og ikke minst så sitter vi igjen med mye nyttig kunnskap. Lykke til med en morsom skoleringshøst. Anni Skogman Leder FrS Medlemshjørnet Endelig er høsten på vei, noe som betyr mange gode og spennende FrP-aktiviteter rundt i hele landet. Du anbefales å sjekke opp hvilke kurs og aktiviteter ditt lokallag skal arrangere fremover, og melde deg på. Dette finner du ut på nettsiden til laget ditt eller ved å ta kontakt med lokallaget. Er du nytt medlem og ikke fått deltatt på et FrP-kurs ennå, er tiden inne for det nå. Neste års valg er rett rundt hjørnet - og kunnskap gir makt. Det å sette seg på skolebenken en helg kan gi deg utrolig mye nyttig og spennende kunnskap, enten du ønsker å være aktiv som politiker eller om du ønsker å drive med lobby-virksomhet i nabolaget ditt. Årsmøtetid Høsten er også årsmøtetid for lokallagene. I perioden 1. september til 15. november skal samtlige lokallag avholde sitt årsmøte. Det er mange medlemmer som aldri har vært på et årsmøte før, det bør endres på. Man må huske på at det er på et årsmøte man kan være med å skape politikken og fremtiden. Som medlem av FrP har du adgang til å møte på årsmøtet i ditt lokallag - noe vi her vil oppfordre deg til å gjøre. Kontingent Vil til slutt minne de av våre medlemmer som til nå ikke har betalt sin medlemskontingent om at slik betaling må være registret i det sentrale medlemsregisteret innen 31. august. Om så ikke skjer, vil du miste retten til å stemme og velges på lokallagets årsmøte. Hilsen Kompetanseavdelingen August 30. Sør-Trøndelag FrP Medlemsmøte september 1. Midtsund FrP Politikerskolen 1, organisasjon 1. Telemark FrP Politikerskolen 2, politisk 4. Moss FrP Strategikurs 4. Trondheim FrP Fagdag for bystyregruppen 10. Aust-Agder FrP Politikerskolen 1, kommunikasjon 11. Aust-Agder FrP Politikerskolen 2, politisk 11. Askøy FrP Politikerskolen 1, kommunikasjon 11. Vestby FrP Lokalpolitisk programkurs 17. Hordaland FpU Valgkampkurs 25. Aust-Agder FrP Politikerskolen 2, organisasjon 25. Rogaland FrP Kursweekend 27. Østre Toten FrP Web-kurs 30. Sentralstyret Sentralstyremøte

19 Nyheter 19 Kontant nei til sharialån DiskRimineRenDe: Å ta opp lån strider mot islam, og mange muslimer i Norge kvier seg derfor for å ta opp huslån. Finanspolitisk talsmann Ulf Leirstein mener at man kan ikke lage et opplegg som tilbys kun til folk av en bestemt religion. (Foto: Børge Sandnes) Ulf Leirstein (FrP) mener det blir feil av norske banker å tilby en type lån til folk med én religion, men til ingen andre. Det er diskriminering, sier han. MONIQUE WATNE Shire Abdullahi sier til Klassekampen at han ikke vil ta opp huslån, siden det strider mot islam. Han er ikke alene. Mange andre muslimer i Norge vegrer seg også for å ta opp lån fordi det strider mot deres religion. Nå kan virkeligheten bli en annen. Klassekampen har vært i kontakt med flere banker, blant andre DnB Nor og Nordea, og disse er ikke fremmede for at de i fremtiden kan tilby såkalte sharialån. Vi kikker på en løsning med sharialån. Vi har foreløpig ikke satset på dette, men vi sjekker markedet med jevne mellomrom. Innen et par år kan vi ha sharialån i Norge, sier Thomas Midteide ved DNB Nor til avisen. Diskriminering Ulf Leirstein, FrPs finanspolitiske talsmann, er klart i mot slike sharialån. Man kan ikke lage et opplegg som tilbys kun til folk av en bestemt religion. Dette er dypt diskriminerende, sier han. «Renter» Et sharialån er en måte å unngå den islamske renteproblematikken. Et slikt lån blir gjennomført ved at banken selv kjøper opp det kunden Dette er dypt diskriminerende. Ulf Leirstein ønsker å låne penger til, eksempelvis bosted. Deretter kjøper kunden bostedet avdragsvis fra banken. Avdragene til banken inkluderer et prispåslag. Slik tjener banken sine penger, mens kunden unngår å betale renter. Jeg har ingenting i mot at bankene lager egne opplegg, eksempelvis at de kjøper opp en leilighet, og at man betaler avdrag. Vi kaller det rente, men kanskje vil de i slike tilfeller kalle det noe annet. Det jeg har problemer med, er hvis dette opplegget kun skal bli forelagt for muslimer. Da blir det jo ren og skjær diskriminering, forklarer Leirstein. Likeverdige Ifølge SSB er personer i dag medlem av muslimske trossamfunn. Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, tror at flere private aktører kommer til Invitasjon Seminar om justispolitikk Sted og tid: Stortinget, fredag 24. september å komme på banen med slike tilbud når flere blir medlemmer. Leirstein sier at hvis de gjør det, må de tilby det samme lånet til alle. I Norge er vi likeverdige. Alle har de samme rettighetene, sier han. Program: : Per Sandberg, leder i justiskomiteen: Velkommen til justisseminar : Ingelin Killengreen: Hvorfor er politiet i evig krise? : Tor Langbach, direktør i Domstolsadm.: Hvilke behov har domstolene mot 2015? : Lunsj : Arne Johannessen, leder Politiets Fellesforbund: Politiet i evig krise? : Geir Bjørkli, leder Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund: Alt vel i kriminalomsorgen? : Hvilke innspill har vi fått i dag v/ Hans Frode Asmyhr, medlem justiskomiteen : Innspill til Frps justisfraksjon v/ Åse Michaelsen, medlem justiskomiteen : Oppsummering v/ Morten Ørsal Johansen, medlem justiskomiteen Påmelding:

20 20 Nyheter Vant vervekampanjen Sigbjørn Framnes vant FrPs vervekampanje. BØRGE SANDNES CATHRINE BRYNILDSEN Medlemsansvarlig Anne Grethe Hauan sparket i gang en storstilt vervekampanje før sommeren. Nå er vinnerne kåret. Kriteriene var å verve flest medlemmer gjennom uke 23, og at disse betalte kontingent innen 1. august. Det er en fornøyd medlemsansvarlig som akkurat har snakket med de ivrige medlemsververne og overbrakt dem nyheten. Samtlige av dem kan logge inn på FrP-butikken og fornye garderoben før valget neste år. Førstepremie var et gavekort på 1500 kroner og det gikk til Sigbjørn Framnes fra Stord FrP. Jeg er imponert over innsatsen til samtlige som har deltatt i denne vervekonkurransen. Det finnes mange ildsjeler som gjør en fantastisk jobb rundt om i landet hele tiden, forteller Hauan. Hun håper at slike aksjoner, som er initiert av FrP sentralt, kanskje kan bidra til større interesse for å øke medlemsmassen. Brosjyrer Vinneren Sigbjørn Fram-nes forteller Fremskritt at hemmeligheten bak vervesuksessen ligger i å være synlig. Løsningen er alltid å være aktiv og synlig, sier han. Framnes vant med syv medlemmer, hvorav seks allerede har betalt medlemskapet innen fristen som var 1. august. FrP-eren fra Stord har alltid med seg partibrosjyrer til bruk dersom han treffer noen som kan virke interessert i politikken. Jeg har brosjyrer i bilen og i sekken, forklarer Framnes - som syns det var enda enklere å verve da partikontoret sendte over en bunke med gratis vervemateriell. Inn på nettet Framnes er glad for at han vant, og for premien på 1500 kroner, SYNLIG: De fleste i Stord kjenner nok Sigbjørn Framnes best med hendene fulle av FrP-brosjyrer. (Foto: Cathrine Brynildsen) m e n han er også skuffet over at han ikke klarte å verve enda flere medlemmer. - Stord er en Ap-bastion og det er ikke lett å få folk til å melde seg inn i FrP, forklarer han. Konkurransen gikk ikke bare ut på å verve flest mulig medlemmer, men også å få de man vervet til å betale kontingenten. Framnes tror han vant fordi han sørget for å registrere dem selv via nettet. - Det er lett å si ja der og da når man tar imot vervematerialet, men så gjør man ikke noe mer med det. Jeg tror derfor det var lurt å registrere dem selv med en gang, avslutter han. Frustrasjon Arthur Knudtzen fra Hurdal FrP fikk andreplass, og et gavekort på tusen kroner. Når vi ringer ham, har han forklaringen klar på hvorfor medlemmene strømmer til i Hurdal. Hurdal er en av de tre kommunene i Norge med høyeste kommunale skatter. I tillegg har de som styrer kommunen shoppet over evne, noe som synes å resultere i eiendomsskatt. Mange er frustrerte og ser Fremskrittspartiet som eneste løsning, forklarer han. Facebook Knudtzen, som vervet seks personer den aktuelle uken, har ikke ligget på latsiden. Han vervet til sammen hele 21 nye medlemmer den måneden. Alle medlemmene som han har vervet, har han hentet gjennom nettsamfunnet Facebook. Jeg har brukt Facebook siden kommunen er stor, og mange fra kommunen er knyttet til nettsamfunnet. Jeg har søkt på kommunenummer og tatt kontakt med personer som jeg finner der. I tillegg markedsfører jeg FrPs politikk gjennom kommentarer i forhold til dagsaktuelle spørsmål og linker opp saker fra Fremskrittspartiets nettsider. Bruk Facebook, oppfordrer han. Tredjeplassen gikk til Geir Tjugum fra Kongsvinger FrP som vervet hele 12 medlemmer. Av disse har fire betalt kontingenten innen fristen, derfor ble det tredje plass på Tjugum. Han har gravd i medlemsregisteret og funnet tidligere medlemmer som har falt ut av listene. Jeg har rett og slett satt meg ned og funnet frem til tidligere medlemmer og spurt om de vil bli med på laget igjen. Dette har blitt svært godt mottatt, og de fleste har kommet om bord igjen, forteller Tjugum. Vi gleder oss - Det blir mykje damer, røper Jan Ivar. TV-program om rikinger følger nordfjordingen Jan Ivar Vik på jobb, fest og i jakta etter kjærleiken. (Firda). Rotfast Innvandrere bør slå rot på bygda. Liv Signe Navarsete (Sp) hevder at innvandring har blitt en viktig nøkkel for å opprettholde folketallet i distriktene. (Nationen). Overraskende Politiet fikk meldinger om en mann som overrasker forbipasserende og onanerer foran dem. En 48 år gammel mann ble pågrepet i Kristiansand for onanering midt i sentrum. Mannen var iført morgenkåpe midt på natten. (Fædrelandsvennen). Kanskje like greit... Orgasmekirken i Skåne får ikke registrere seg som trossamfunn. Orgasmekirken er basert på en livstro der orgasmen er det høyeste mål, men får ikke slippe til i Sverige. (Vårt Land). Slutt med det! Navn: BLI MED PÅ LAGET Jeg ønsker medlemskap i Fremskrittspartiet // e-post: SKRIV MED BLOKKBOKSTAVER Adresse: Postnr.: Sted: Tlf. priv.: Tlf. arb.: Mobil: Kommune: Fylke: E-post: Fødselsdato: Da kastet Pascal sukkerbunnen rett i trynet på meg, og skjelte meg ut foran alle de andre. Hilde Garborg Vårlid (21) føler seg trakassert av kjendiskokken Pascal Dupuy, etter at hun jobbet som lærling hos ham i Tollbugata i Oslo i (Dagbladet). Hovedmedlem kr 300,- pr. år 1 Husstandsmedlem * kr 150,- pr. år 2 Honnørmedlem ** kr 150,- pr. år 3 Ungdomsmedlem kr 150,- pr. år 4 FpU kr 50,- pr. år 5 Dato: Sign. evt. verver: * Medlemsnummer og/eller navn på hovedmedlem: ** Fødselsdato (dag/måned/år) / Alderspensjonist Uførepensjonist Sign. nytt medlem: Tillitsverv/medlemsnr.: Fremskrittspartiet Svarsending OSLO Neste avis: Lørdag 11. september 1 Lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Forholdsmessig kontingent beregnes for første år. 2 Lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Hovedmedlemmets medlemsid./medlemsnummer eller navn MÅ oppgis. 3 Alderspensjonist 67 år (husk fødselsdato) / uførepensjonist må dokumenteres med vedlegg. 4 Ungdomsmedlem mellom 15 og 30 år som ønsker medlemskap i både Fremskrittspartiets Ungdom og Fremskrittspartiet. 5 Ungdom mellom 15 og 30 år som KUN ønsker medlemskap i Fremskrittspartiets Ungdom. Når ditt medlemskap er registrert i det sentrale medlemsregister vil velkomstbrev og kontingentkrav bli tilsendt. Ved innmelding samtykker jeg i at FrP kan sende informasjon pr SMS og/eller e-post.

Sommerpatruljen 2011

Sommerpatruljen 2011 Sommerpatruljen 2011 Bakgrunn Hovedmålet for valgkampen 2011 er å gjøre det beste kommunevalget noensinne. Vi skal øke vår oppslutning i de store byene og komme i posisjon i langt flere kommuner enn i

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41

Innhold. Nummer 4 29.9.8. 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 Nummer 4 29.9.8 Innhold 1 Mobilisering mot rakettskjold bakgrunn og tips til aktiviteter Se også vedlegget til denne saken. 2 Rød grønn kampanjeuke i uke 41 3 Distriktssekretærordning på høring i lokallag

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Lokalisering av nytt sykehus i Drammen. Strategi for høsten 2013

Lokalisering av nytt sykehus i Drammen. Strategi for høsten 2013 Lokalisering av nytt sykehus i Drammen Strategi for høsten 2013 Bakgrunn Vestre Viken HF skal til høsten beslutte hvor det nye sykehuset i helseregionen skal ligge First House skal bistå Drammen kommune

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

DØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? www.frp.no

DØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? www.frp.no DØRBANKING - Avmystifisering Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post:

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylke Vest-Agder fylke består av 15 kommuner 170.377 innbyggere pr 1. januar 2010 Areal på 7.281 km 2 Norges

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv Sikkerhet på nettet Hva finner vi på nettet? Internett har mange gode tilbud. Nedenfor finner du noen av de områder du kan søke informasjon om: Kunst Musikk Historie Vitenskap Filmer Helse/Medisin Spill

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

av og med forfatter og coach Gitte Jørgensen

av og med forfatter og coach Gitte Jørgensen av og med forfatter og coach Gitte Jørgensen Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 Sømna. "Det er en bølge i Skandinavia nå, som handler om at vi kvinner er trette av å være at være effektivitetsmaskiner og

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Mulig samordning av bomstasjonene i Salten

Mulig samordning av bomstasjonene i Salten Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2013 78297/2013 2010/9909 143 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/223 Formannskapet 18.12.2013 14/6 Bystyret 13.02.2014 Mulig samordning av bomstasjonene

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN KOMMUNEVALG 07 SMÅBEDRIFTER ET STUDIEOPPLEGG FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TRINN 1 HEFTE 3 1 LAGET AV TORE NILSEN Et studieopplegg KOMMUNEVALG Dette studieopplegget

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Næringslivets viktigste saker i valgkampen - Matcher dette med partienes prioriteringer?

Næringslivets viktigste saker i valgkampen - Matcher dette med partienes prioriteringer? Næringslivets viktigste saker i valgkampen - Matcher dette med partienes prioriteringer? Vi har spurt våre medlemsbedrifter om hvilke saker de mener er de viktigste for dem. Samtidig har vi spurt de politiske

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige.

Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige. Reisebrev fra Norrlansveckan 2012. Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige. Det er noe hustrig og kaldt hjemme skal bli fint og komme til litt varme, vi har fikset litt

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Valgprogram 2015-2019

Valgprogram 2015-2019 ØRLAND SV Valgprogram 2015-2019 TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Som alle andre partier er Ørland SV opptatt av konkrete saker. I de viktigste sakene kan du stole på SV. Men for mange velgere er det også

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer