Min favorittlærer 20 Intervju 22 Portrett 26 Frisonen OKTOBER 2014 Lærerne som forsvant UTDANNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Min favorittlærer 20 Intervju 22 Portrett 26 Frisonen 33 3. OKTOBER 2014 Lærerne som forsvant UTDANNING"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Det er bedre med ja enn nei Intervju 22 Lektorens oppgjør Portrett 26 Eivor blogger for bedre barnehager Frisonen 33 Med fantasien som hobby OKTOBER 2014 utdanningsnytt.no Lærerne som forsvant 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør OKTOBER 2014 utdanningsnytt.no 12 Innhold Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Hovedsaken: LÆRERE SOM RØMTE Møt seks tidligere lærere som har funnet seg helt andre jobber. Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Hun har alltid likt å skrive, men først da fast jobb, studier og familie fylte Liv Mossiges liv nesten til randen, kom romanen, som gis ut i disse dager. Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Intervju 22 Aktuelt 25 Reportasje 26 Portrett 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kurs 52 Minneord 54 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Turid Kårhus irettesatte oss mildt når det var nødvendig, samtidig som hun støttet oss, sier Trud Berg, snart biblioteksleder i Bodø, om sin favorittlærer. 2 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 28 xx Portrett Minst personer har lest Eivor Evenruds innlegg «Kjære Caroline» om barn og språk, opplyser Mediehuset Nettavisen, som driver bloggsida der den pedagogiske lederen blogger. 26 Rådgivere forener krefter De vil kjempe mot ulikhetene i pedagogiskpsykologisk tjeneste i norske kommuner. Nå går rådgiverne i PPT sammen i et nytt faglig råd for å bli hørt. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet I 2025 vil skolen mangle mellom og lærere, mens mangelen på barnehagelærere vil være mellom og , ifølge Statistisk sentralbyrå. Utdanning har møtt seks personer som har forlatt læreryrket for noe de synes er bedre. Illustrasjon: Egil Nyhus Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Ikke lenger forsvarlig Da tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) fjernet klassedelingstallene for over 10 år siden, kom det mange protester fra lærerhold. Lærerne var redde for at kommunene og fylkeskommunene ville benytte anledningen til å stappe flere elever inn i hvert klasserom for å spare penger. I stedet for en fast norm for hvor mange elever det kunne være i en klasse, het det fra skoleårets start i 2004 at «klassene eller gruppene ikke må være større enn at det er pedagogisk forsvarlig og trygt.» I forbindelse med endringen ble det snakket mye om fleksibilitet og kommunalt selvstyre. Vi fikk relativt raskt se hva det innebar i praksis: I noen tilfeller måtte en enkelt lærer ta ansvar for både 30, 40 og opp til 50 elever. De aller fleste forstår at det ikke er holdbart. Eller forsvarlig. Da de rødgrønne partiene kom til makten høsten 2005, ble det gitt signaler om at det ville komme endringer igjen. I første omgang ble det lagt vekt på å styrke kommuneøkonomien, slik at kommuner og fylkeskommuner ikke ble tvunget til å stramme inn så kraftig som tidligere. Da Kristin Halvorsen (SV) overtok som kunnskapsminister etter valget i 2009, kom hun på landsmøtet i Utdanningsforbundet samme høst med klar beskjed om at lærertettheten skulle økes. Hun ville ikke si eksakt når eller hvordan, men ingen var i tvil om hvor hun ville. Så gikk ukene, månedene og årene uten at så mye skjedde, men til slutt og da mener vi det nesten bokstavelig kom det et konkret forslag på bordet: Det skulle komme noen hundre nye lærerstillinger som skulle fordeles på de skolene som hadde størst behov for det. Før det rakk å få noen særlig virkning, kom valget i fjor høst og de blåblå partiene overtok regjeringskontorene. Da var ikke lærertetthet lenger noe tema, det var bare etter- og videreutdanning det ble snakket om. For Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen betyr det åpenbart ikke så mye hvor mange elever hver enkelt lærer daglig har ansvar for, bare lærerne har den kompetansen de trenger og får det faglige påfyllet de har behov for. Nå har Aftenposten satt saken på dagsordenen igjen, og forrige uke kunne vi lese om lærere i Oslo som har opp til 30 elever i én klasse. En av lærerne ga uttrykk for at det gikk greit, men Utdanningsforbundet er likevel bekymret: Det er stor forskjell på om det er 15 eller 28 elever du skal innom på én time. Du skal rekke å vise omsorg, se dem, skape trygghet og gi tilpasset opplæring, sa hovedtillitsvalgt Hilde Berntsen. Hun la til at stadig flere lærere opplever at de ikke får gjort en god nok jobb. Kunnskapsministeren har flere ganger vist at han er en lyttende og åpen statsråd, lytt gjerne ekstra godt denne gangen. 3 UTDANNING nr. 16/3.oktober 2014

4 Aktuelt Ap åpner for å beholde kontantstøtten Arbeiderpartiet åpner nå for å beholde kontantstøtten, i alle fall for de minste barna. Hvis vi skal være et parti med tiden, må vi lytte til familiene og forstå det de står i, sier partileder Jonas Gahr Støre til NRK. Mobbing Djupedal vil endre loven Voksne bagatelliserer elevers opplevelse av mobbing, viser forskning. En lovendring må til for å ansvarliggjøre de voksne, mener Øystein Djupedal. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Paragraf 9 i Opplæringsloven stiller krav til elevenes arbeidsmiljø, men når barn og foreldre likevel ikke opplever at de blir hørt, må skoleeier og skoler få tydeligere forpliktelser, sier Djupedal til Utdanning. Psykososialt skolemiljø og digital mobbing var temaet for en konferanse i Oslo 18. september. Konferansen ble arrangert av utvalget som skal foreslå tiltak for å redusere mobbing i skolen. Utvalget ledes av tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal. Elevenes rettssikkerhet er ikke godt nok ivaretatt med dagens lovverk. Derfor trenger vi et ris bak speilet. Utvalget vurderer nå hvordan vi skal innføre det, sa Djupedal. Barneombud Anne Lindboe foreslår blant annet et akutt-team som kan rykke ut til skolene. Altfor ofte får vi i Barneombudet tilbakemelding fra barn og unge som tror de selv er ansvarlige for å stoppe mobbingen. Elever som opplever mobbing må ha noen voksne de kan gå til, sa hun. Hun foreslår blant annet et akutt-team som kan rykke ut til skolene. Hvilke konkrete forpliktelser utvalget foreslår, er ennå ikke vedtatt. Økonomiske sanksjoner vurderes som mulighet. Involver foreldre Abah Aden fra Foreldreutvalget for grunnskolen sa at det er viktig å involvere foreldre. Foreldre må finne ut av hva barna gjør på nett, sa Aden. Selv truet jeg med å slette barnas profiler dersom de ikke fortalte meg hva de gjør på Facebook og Instagram og andre sosiale medier, sa hun. Hun ba også foreldre og lærere følge med på barnas følelsesmessige reaksjoner på meldinger de får tilsendt, enten på sosiale medier eller mobiltelefon. Elevenes rettssikkerhet er ikke godt nok ivaretatt med dagens lovverk. Derfor trenger vi et ris bak speilet. Utvalget vurderer nå hvordan vi skal innføre det, sa Øystein Djupedal, leder for utvalget for å redusere mobbing i skolen. Aden mener det kan bidra til å avdekke mobbing i en tidlig fase. Elevorganisasjonen vil ha egne rådgiverstillinger som ivaretar det psykososiale skolemiljøet og en bedre skolehelsetjeneste. Det sa Aina Nilsen, sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen. Innvandreres situasjon i skolen ble også berørt. Forsker Hildegunn Fandrem har avdekket at elever med innvandrerbakgrunn oftere er utsatt for mobbing enn andre elever. Gode relasjoner er vesentlig Det som først og fremst kan forebygge mobbing, er gode relasjoner mellom elever og et godt psykososialt miljø på skolen. Lærere må legge til rette for mestringsoppgaver og elever må få medinnflytelse. Det hevder forskerne Sigrun Ertesvåg og Edvin Bru fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. De største problemene med mobbeforskningen er at den i stor grad er basert på selvrapportering. Derfor er kriteriene ofte subjektive, sa Sølvi Lillejord, leder for Kunnskapssenteret for utdanning. Senteret har samlet 417 forskningsrapporter om mobbing. De har også sett på hvilke forskningsmiljøer som samarbeider nasjonalt og internasjonalt. Skoler med mye mobbing kjennetegnes av svak ledelse, lite samarbeid mellom lærerne og lærere som mangler autoritet i klasserommet. Forskningen viser at dagens unge har mindre toleranse for hva de oppfatter som mobbing. 4 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

5 Det blir ikke streik i barnehagene Utdanningsforbundet og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er blitt enige om årets lønnsoppgjør etter mekling på overtid og streiken uteblir dermed. Avtalen skal nå sendes ut på uravstemning blant Utdanningsforbundets medlemmer på PBL-området. ifølge NRK. Ungdom usynlige i nyhetsmediene Ungdom i alderen år er så godt som usynlige i nyhetsmediene. Det er et av hovedfunnene i en fersk medieanalyse i regi av «Hvor har du det fra?» Kampanjen for journalistikken, ifølge en pressemelding fra kampanjen. Høgre utdanning Bakgrunn > Tall fra Elevundersøkelsen for 2013 viser en nedgang i andelen elever som oppgir at de blir mobbet to eller tre ganger i måneden fra 6,8 prosent i 2012 til 4,2 prosent i > I Elevundersøkelsen for 2013 ble det for første gang laget et skille mellom ulike typer mobbing. Nesten 11 prosent av elevene oppgir at de er blitt gjort narr av eller er blitt ertet to til tre ganger i måneden eller mer. Rundt 8 prosent av elevene sier de opplever å bli holdt utenfor, spredt løgner om, eller får negative kommentarer om utseendet. > I Medietilsynets undersøkelse, som ble offentliggjort tidligere i år, oppgir barn og unge at de blir utsatt for digital mobbing. Digital mobbing Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er opptatt av digital mobbing, som han mener voksne må ta alvorlig: Før kunne man tross alt trekke seg fysisk unna mobbing. I dag kan et menneske mobbes 24 timer i døgnet på sosiale medier, sa Røe Isaksen under konferansen. Djupedal lover at utvalget skal lytte til forskere og arbeide kunnskapsbasert. Utvalget skal levere sin innstilling i mars. Forskerne pekte på viktigheten av god ledelse både hos skoleeiere, på skolen og i klassen. Utvalget lover å foreslå tiltak som skal gjøre både skoleeier, skoleledere og lærere tryggere i sine roller. Masterstudiet i leiing blir det første masterstudiet til Dronning Mauds Minne Høgskolen heilt på eigen kjøl. ARKIVFOTO PAAL M. SVENDSEN Vil ha master i barnehageleiing Dronning Mauds Minne Høgskolen har søkt om å få starte masterstudium i barnehageleiing. TEKST Kirsten Ropeid Prorektor Ivar Selmer-Olsen seier til Utdanning av dei ventar svar på søknaden frå Nokut, institusjonen som har til oppgåve å sikre kvalitet i høgare utdanning, før årsskiftet. Er svaret positivt, vil det likevel vere usikkert om dei kan starte opp masterstudiet hausten Men frå 2016 vil dei heilt sikkert vere i gong. Søknad om kunstfag-master Medan dei ventar på svar, skriv dei på ein søknad om å få starte eit masterstudium i kunstfag for barnehagelærarar, fortel Selmer-Olsen. Tror de det vil melde seg mange søkjarar til masterstudiet? Vi må jo tru det. Dette vil bli den einaste masterutdanning i leiing som er retta heilt og fullt mot barnehage, seier Selmer-Olsen. Stadig fleire med mastergrad Høgskolen tilbyr allereie barnehagestyrarar ei etterutdanning i barnehageleiing som gjer 30 studiepoeng. Dette tar dei ved sida av jobben. Det nye studiet vil gi 120 studiepoeng. Difor har vi røynsle i å undervise i emnet. Dessutan har vi nå eit forskingsprosjekt om barnehageleiing. Så både når det gjeld undervisning og forsking, ligg vi godt an, seier Selmer Olsen. Det blir stadig fleire barnehagelærarar med mastergrad. Da er det naturlege at styrarane følgjer med. I større perspektiv vil dette vere viktig for heile profesjonen, held han fram. Dronning Mauds Minne Høgskolen tilbyr allereie masterutdanning i barnehagepedagogikk og spesialpedagogikk i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), universitetet i Trondheim. Masterstudiet i leiing blir det første masterstudie vårt heilt på eigen kjøl, seier Ivar Selmer-Olsen. > HOLD DEG OPPDATERT PÅ UTDANNINGSNYTT.NO 5 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

6 Aktuelt Boko Haram anklages for blodig angrep på lærerskole Studenter og ansatte flyktet i panikk da væpnede menn stormet en lærerskole i byen Kano i Nigeria. Minst 13 personer ble drept og 34 såret, ifølge politiet. Politiet mistenker at angriperne tilhører den ytterliggående islamistiske gruppa Boko Haram, melder NTB. Sverige Löfven vil satse på skolen Sveriges kommende statsminister, Stefan Löfven, har lovet å satse i alt 3,5 milliarder svenske kroner på skolen. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Å høyne læreryrkets status, øke kvaliteten i lærerutdanningen og innføre rett til leksehjelp var blant Socialdemokraternas valgløfter. De vil investere minst 2 milliarder kroner i mindre klasser fra førskolen til 3. trinn. De lover økt lærertetthet og å satse på tidlig innsats, samt 1000 flere spesiallærere og spesialpedagoger i skolen. Elever som ikke har nådd læringsmålene for trinn, skal få følge sommerskole i opptil fire uker. Svenske elever har hatt obligatorisk niårig grunnskole i over 50 år. Nå vil Socialdemokraterna også ha obligatorisk videregående skole. Opplæringskontrakter Arbeidsledigheten for svenske ungdommer som ikke har fullført videregående skole, er mer enn dobbelt så høy som for dem som har fullført høgskole- eller universitetsutdanning. Derfor vil Socialdemokraterna innføre en opplæringskontrakt for unge under 25 år, som mangler slutteksamen fra videregående. I kontrakten heter det at den unge arbeidsledige skal få en individuelt tilpasset opplæringsplan som tilsvarer pensum på videregående skole. Noen vil også bli tilbudt voksenopplæring eller høyskole på heltid. Socialdemokraternas leder Stefan Löfven feirer valgseieren med kona Ulla og venner på restaurant Hubertus i Stockholm. Nå venter hverdagen, ikke minst å holde de mange valgløftene. FOTO LOTTE FERNVALL, AFTONBLADET / SCANPIX Dyktige og engasjerte lærere Socialdemokraterna vil gi lærerne rett til kompetanseutvikling, tid til å drive med, og utvikle, egen undervisning og mulighet til karriereutvikling. Socialdemokraterna danner sannsynligvis regjering i Sverige etter valget 14. september, men partiet vil ikke samarbeide med innvandringskritiske Sverigedemokraterna. Derimot åpner de for et samarbeid med andre borgerlige partier. De rødgrønne partiene Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet fikk til sammen 43,7 prosent av stemmene. I Sverige spår mediene at Löfven kommer til å danne regjering sammen med Miljöpartiet og med støtte fra Vänsterpartiet. Miljöpartiet har lovet 3,75 milliarder til skolen til blant annet økt lærerlønn. Mogleg samanslåing av kultur og utdanning Kulturdepartementet og utdanningsdepartementet blir slått saman i den nye svenske regjeringa, spår svenske analytikarar. Eg gjettar at Gustav Fridolin blir minister for eit departement slått saman av Utdanningsdepartementet og Kulturdepartementet, sa Mats Söderlund, leiar for Samarbeidsnemnda for kunstnarlege og litterære yrkesutøvarar, nyleg til avisa Dagens Nyheter. Gustav Fridolin representerer Miljöpartiet i Riksdagen. Han er folkehøgskolelærar og har vore aktiv i både Lärarförbundet och Svenska folkhögskolans lärarförbund. Fridolin har engasjert seg i både kulturspørsmål og utdanningsspørsmål, seier Söderlund til avisa. Også tidlegare kulturminister for Sosialdemokratene, Bengt Göransson, trur, eller i alle fall vonar, at det blir ein departementsfusjon. Eg meiner det var ei ulukke at vi delte utdanningsdepartementet i to og oppretta eit eige kulturdepartement i I den augneblinken var skolen utan kultur og redusert til berre ein utdanningsinstitusjon, seier han. 6 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

7 Stor mottakelse for nye Oslo-lærere Nylig var alle nye lærere i Oslo og deres rektorer bedt til mottakelse i Oslo rådhus. Byen er eget tariffområde og kom til enighet med lærerne om en ny tariff- og arbeidstidsavtale allerede i mai i år. Kunnskapsministeren: Mye å gjøre etter lærerstreiken Nylig møtte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) partene i lærerkonflikten for å diskutere norsk skoles framtid. Alle er interessert i å bygge en kunnskapsskole. Det er tillit å bygge på, men vi har mye å gjøre, sier Isaksen til NTB etter møtet. Barnehagelærerutdanning Som nyutdannet 26-åring fikk Katrine Arvesen lederansvar for tre assistenter. Utdanningen hadde ikke helt forberedt meg på det ansvaret, sier Arvesen, som er pedagogisk leder i Foss barnehage i Lier i Buskerud. Her med styrer Karianne Viken (t.h.). FOTO ERIK M. SUNDT Ikke helt forberedt på lederrollen Forskning har vist at nyutdannede barnehagelærere opplever et stort gap mellom lederkompetansen fra utdanningen og kravene de møter i yrket. Utdanningsinstitusjonene prøver imidlertid å skjerpe seg. TEKST Jørgen Jelstad Høsten 2013 ble det innført en ny barnehagelærerutdanning som blant annet prioriterer mer undervisning i ledelse. Trondheim: Ledelse skal stå sentralt Gjennom en evaluering av for noen år siden fikk man bekreftet det man trodde, nemlig at de nyutdannede førskolelærerne syntes de hadde for lite kompetanse i ledelse, skriver Hans-Jørgen Leksen i en e-post til Utdanning. Han er rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim (DMMH). Han sier de derfor har styrket undervisningen i ledelse i barnehagelærerutdanningen. I tredje studieår er det blant annet 15 studiepoeng i «Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid». Det er imidlertid begrenset hvor mye en bachelorutdanning kan inneholde, og Leksen viser til at de tilbyr masterprogrammer i ledelse. Han mener at ledelse er noe som også må læres gjennom praksis i yrkeslivet, men at utdanningen skal gjøre sitt for å forberede studentene. Vi er i ferd med å utvikle en profil hvor ledelse står sentralt, skriver Leksen. Agder: Skal være lederutdanning Mitt inntrykk er at mange ikke er forberedt på at de også skal lede personalet, og at de strever med dette når de kommer ut i yrket, skriver Ingeborg Eidsvoll Fredwall, studieleder for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Agder, i en e-post til Utdanning. Hun sier ledelse er et gjennomgående tema i den nye barnehagelærerutdanningen, hvor studentene også får ledelsesutfordringer i praksisperiodene. Intensjonene i den nye barnehagelærerutdanningen er jo nettopp at den skal være en lederutdanning, skriver Fredwall. Oslo og Akershus: Har endret opplegget På Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus sier instituttleder Mette Tollefsrud at ledelse er styrket i den nye barnehagelærerutdanningen gjennom egne emner og som gjennomgående tema. Det gjenstår å se hvilke tilbakemeldinger de nyutdannede gir etter endt utdanning. De første studentene i den nye utdanningen er ferdige høsten 2016, skriver Tollefsrud i en e-post til Utdanning. > Les mer om de unge lederne i barnehagen i hovedsaken i Utdanning nr UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

8 Aktuelt Får egne Nav-kontorer på videregående skoler Tre videregående skoler i Vest-Agder har fått eget Nav-kontor på skolen som en del av et prøveprosjekt for å hindre at elever dropper ut. En veileder fra Nav er daglig på skolen, deltar i møter og har jevnlige samtaler med de utsatte elevene, melder NRK. Lærerutdanning Kravet om å tilby mastergrad fra høsten 2017 kan føre til at studiesteder som tilbyr lærerutdanning, må slå seg sammen. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT Isaksen er åpen for fusjon Å bevare lærerutdanningene som selvstendige enheter, er ikke noe mål. Flere sier selv at det vil være naturlig å fusjonere med andre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. TEKST Kari Oliv Vedvik Når lærerutdanningen blir en femåring mastergrad fra og med høsten 2017, vil flere institusjoner som tilbyr lærerutdanning slite med å oppfylle kravene som stilles til en masterutdanning. Blir noen nedlagt? Flere tilbydere vil få problemer med å tilby selvstendige mastere. Campusene kan jo bestå, selv om det fusjoneres. Andre tilbydere sier at de kan heve kompetansen til ønsket nivå for å møte kravene til førstekompetanse som kreves for å tilby mastergrad, sier Røe Isaksen til Utdanning. Kommer du til å ha en gjennomgang av kompetansen blant dem som utdanner lærere? Nei, vi har ikke selvstendige planer om noe slikt. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen godkjenner alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning. Statsråden har den siste tiden besøkt nesten alle offentlige utdanningsinstitusjoner som utdanner lærere. Praktisk pedagogisk utdanning i endring Kunnskapsministeren varsler også en gjennomgang av praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Han har ikke konkludert, men sier til Utdanning at han vil se på hvordan studiet kan bli mer relevant og praksisnært. Kritikken mot PPU har handlet om studiets innhold. Jeg ønsker også å se på om det skal være mulig å begynne å jobbe i skolen for så å ta PPU etterhvert, i større grad enn i dag. Nærmere praksisfeltet En spørreundersøkelse blant studenter og nyutdannete kandidater fra PPU har dannet grunnlag for en offentlig utredning. Svarandelen var helt nede i tre prosent ved noen studiesteder. Hvor sikre er da tallene som viser misnøye med PPU? Det har vært flere debatter om PPU og innholdet i studiet. Denne rapporten er med på å underbygge de signalene, svarer statsråden. Deltakerne i spørreundersøkelsen var misfornøyd med studiets relevans, og da især undervisningen i pedagogikk. I tillegg ønsket deltakerne et mer praksisnært studium. Vil høre på lærerutdannerne Vi kommer til å ha en gjennomgang for å finne ut hvordan vi kan løfte studiet. Vil dere ha nasjonale retningslinjer for PPU? Det har vi ikke diskutert ennå. Kommer det endringer i forbindelse med PPU i regjeringens strategiplan? Nei, det er noe vi jobber med på sikt. Vil dere høre på hva de ulike studiestedene som tilbyr studiet har å si? Det vil være helt naturlig, sier kunnskapsministeren. Utdanning får nytt trykkeri Dette er den siste utgaven av Utdanning som blir trykket hos Aktietrykkeriet i Fetsund i Akershus. De legger dessverre ned sin trykkerivirksomhet etter å ha holdt på i mange år. Vi takker for meget godt samarbeid gjennom snart 13 år! Fra og med neste utgave trykkes Utdanning hos Sörmlands Grafiska i Katrineholm i Sverige. Det er et stort trykkeri som trykker mange av de svenske fagbladene og tidsskriftene. Vi ser fram til et godt samarbeid også med dem. 8 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

9 Krefter i Høyre vil avvikle kontantstøtten i Oslo Unge Høyre foreslår å gjennomføre en prøveordning med å avvikle kontantstøtten i Oslo. Håpet er at ordningen blir droppet i Oslo allerede neste år, skriver Klassekampen. Unge Høyre har nå sendt forslaget til programkomiteen i Oslo Høyre, melder NTB. Åpne barnehager en støtte for familier som sliter Det finnes omtrent 200 åpne barnehager i Norge, men de blir stadig færre. En ny studie viser at åpne barnehager kan være en støtte for foreldre som ikke snakker så godt norsk, er arbeidsløse eller uføretrygdede, ifølge forskning.no Oslo kommunes budsjett 2015 Oslo satsar på dei skoleflinke Tiltak for fagleg sterke elevar blir presentert som eit satsingsområde for Oslo i det nye budsjettet. TEKST Kirsten Ropeid Byrådet foreslår å etablere eit engelskspråkleg offentleg grunnskoletilbud ved Manglerud skole, basert på læreplanar utarbeidd av International Baccalaureate Organization (IBO). Tilbodet skal starte hausten Dette er likt prosjektet ved privatskolen der kronprinsesse Ingrid Alexandra går. Vidare heiter det i budsjettpresentasjonen at Blindern vidaregåande skole (vgs) er planlagt utvida med ungdomstrinn frå Skolen har i dag IB-program på vidaregåande nivå og vil med ungdomstrinn frå 2019 få eit IB-tilbod der òg. Dessutan vil byrådet setje i gong forsøk med toårig studiespesialisering ved Hersleb vgs i Ved Foss vgs vil byrådet satse på særlege musikktalent, i tillegg til heilt nye tilbud i real- og helsefag ved Ullern vgs og i estetiske fag ved nye Edvard Munch vgs. Oslobarnehagene skal bli bedre for 70 millioner Byrådet i Oslo vil bruke 70 millioner på kvalitetsutvikling og 30 millioner på informasjonsog kommunikasjonsteknologi i barnehagene. Byråd Anniken Hauglie (H) trekker fram at det er ønskelig med bedre kvalitetsstyring, kvalitetsstandarder og kompetanseheving av ansatte. Kommunen vurderer også ferdighetsmål i norsk som barna skal nå før skolestart. Styrere skal få stipend for å ta nasjonal styrerutdanning, nyansatte assistenter får introduksopplegg, og det legges til rette for at assistenter tar fagbrev. Forskjellene i foreldrebetaling øker Barnehage og aktivitetsskole blir litt billigere for dem med lavest inntekt. Kulturskolen blir dyrere for alle, hvis budsjettforslaget får gjennomslag. Byrådets forslag til skole- og barnehagebudsjett i 2015 for Oslo er lagt fram. Det vedtas 11. desember. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT Skolebudsjettet i Oslo er historisk dårlig Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, konstaterer at Oslo kommune har kutta 74 millioner kroner i skolebudsjettet sammenlikna med i fjor. Det gjør årets budsjett til et historisk dårlig budsjett, ifølge Vilno. Vi ser allerede nå at blant anna de store elevgruppene i Oslo-skolen er en utfordring for om Oslo-skolen når sine ambisjoner, sier Vilno til Utdanning. Kutta til skole er mindre enn det som var venta. Det er naturligvis fint at kutta ikke er så store som frykta, men de er store nok til å gjøre dette til et historisk dårlig budsjett, sier Vilno. I budsjettet signaliserer byrådet en satsing på de skoleflinke. Er det lurt? Den biten har vi ikke fått sett særlig på ennå. Jeg oppfatter satsinga på undervisning ut fra International Baccalaureate som et tilbud til barn av utenlandske foreldre som er innom Oslo ei tid. At de får et kommunalt tilbud, synes jeg er greit. Budsjettet gir fare for kutt i barnehagene Bydelene i Oslo vil med Byrådets budsjettforslag få 190 millioner kroner mindre enn i fjor. Leder i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, sier det er usikkert hvordan kutta slår ut for barnehagene. Det blir først tydelig når bydelene har laga sine budsjett. Før har vi sett at de kutter i ledelse og i fagsentrene, sier han. 9 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

10 Aktuelt navn Det fineste og skjøreste er tillit Yrkesfagelevene er nasjonens kronjuveler, mener Jette Christensen. Hun leder Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg, som skal legge fram sin rapport i desember. TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO Stortinget Jette Christensen (31) Hvem Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, fra Hordaland. Aktuell Leder kunnskapsutvalget i Arbeiderpartiet, har besøkt 30 kunnskapsmiljø, skal besøke 20 til. Et navn som nevnes i forbindelse med nestlederspørsmålet i partiet. «Til hverdags tenker jeg over hvilke produkter jeg legger i handlekurven.» Er det noe som har overrasket deg i ditt møte med de 30 kunnskapsmiljøene? Noe jeg vil trekke frem, som jeg riktignok ikke er overrasket over, men mer imponert av, er alt engasjementet, nytenkningen og ønsker alle lærerne jeg møter har til det beste for elevene og vår felles fremtid. Noe overraskende er det hvor stor ulikhet det er når det gjelder bruk av IKT i opplæringen. Hva er bra med norsk utdanning og forskning? At kunnskapen er tilgjengelig for alle, at vi har visjoner på vegne av alle og at vi kombinerer det med å være verdensledende innenfor en rekke forskningsområder. Det er ingen motsetning mellom bredde og satsing, tvert imot. Hva kunne vært bedre? Overgangene. Det er der vi som samfunn og mennesker er mest sårbare. Mellom skoleleddene, mellom skole og yrkesliv, fra forskning til iverksetting. Også er det avgjørende for fremtiden å løse frafallsgåten, for den enkelte og fellesskapet. Skillet mellom kunnskap og kompetanse må viskes ut og vår nasjonale kronjuvel; yrkesfagelevene, fortjener en solid satsing. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg har studert under Frank Aarebrot og fikk oppfylt det ønsket. Hvem ville du gitt straffelekse? Kunnskapsministeren. Skolen kan ikke være det eneste stedet i samfunnet der teknologiutvikling ikke ønskes velkommen. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Tillit. At vi stoler på hverandre er en av de viktigste faktorene for velferd og økonomisk vekst og et av det fineste og skjøreste trekkene ved det norske samfunn. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Løper. Hvem er din favorittpolitiker? Einar Førde. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Jeg forsøker å bruke politikken og er veldig engasjert i et demokratibyggingsprosjekt for kvinner i opposisjonen i Egypt. Og til hverdags tenker jeg over hvilke produkter jeg legger i handlekurven. Hva har du tvitret om denne uka? Alt fra skole og teknologiutvikling til mangel på likestilling i musikkbransjen. Hvilke tvangshandlinger har du? Det er en lidelse jeg heldigvis har sluppet unna. 10 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

11 Pilkonferansen 2014 Trondheim, november 2014 Praksisnær og forskningsbasert lærerutdanning ideal og virkelighet Nasjonal konferanse om lærerutdanning i Trondheim Lærerutdanning er et høyt prioritert område, både i Norge og internasjonalt. Felles utfordringer på tvers av landegrensene er å utvikle en lærerutdanning som både er praksisnær og forskningsbasert. Det nasjonale PIL-prosjektet ble initiert av Kunnskapsdepartementet i I løpet av tre år utviklet syv ulike lærerutdanningsinstitusjoner nye praksismodeller. Styringsgruppen for PIL ønsker nå å invitere til en konferanse, der søkelyset delvis rettes mot effekten av prosjektet: Hvilke langsiktige resultater er synlige etter PIL-satsingen, og hva kan vi lære av disse? I tillegg ønsker styringsgruppen gjennom denne konferansen å diskutere hvordan Norge i bredere forstand kan utvikle en lærerutdanning som både er praksisnær og forskningsbasert. Vi vil legge vekt på internasjonale trender og erfaringer, på forskningsresultater og på politiske prioriteringer. Konferansen i Trondheim vil i tillegg til de syv PIL-prosjektene omfatte foredrag og presentasjoner fra forskning, skole og politikk, nasjonalt og internasjonalt. Blant annet vil politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet orientere om regjeringens videre arbeid med norsk lærerutdanning. På konferansen ønsker vi å samle lærerutdannere, forskere, lærere, skoleledere, organisasjonsrepresentanter og politikere, til to dagers faglig utvikling. Konferansedeltakelse inklusive lunsj torsdag/fredag og festmiddag torsdag er gratis, men overnatting må deltakerne bekoste selv. Påmelding til konferansen og reservasjon av hotellrom skjer via konferansens nettside. Vel møtt til konferanse i Trondheim, 27. og 28. november! Blant foredragsholderne: Statssekretær i KD, Bjørn Haugstad Professor Elaine Munthe Rektor Lars Petter Eggesbø Research Manager Peter Gray Professor Kåre Heggen Forsker Øystein Gilje Professor Jens Rasmussen Rektor Petter Aasen Program og påmelding:

12 Hovedsaken Rømme 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 lærerne De var lærere, men valgte av ulike årsaker å forlate yrket. Men i hjertene sine er de fortsatt lærere og snakker varmt om tidligere kollegaer, elever og barn. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken LÆRERFRAFALL Lærerne som gikk Mange som forlater læreryrket, bærer med seg et savn videre: Savnet etter det faglige, elevene og det å kunne utgjøre en forskjell er med de fleste lenge etterpå. TEKST Kari Oliv Vedvik ILLUSTRASJON Egil Nyhus En ny stim Med matematikk og naturfag i fagkretsen er Nils Ingvar Egeland en lærer skoleverket skriker etter. Men den unge mannen orket ikke byråkratiseringen og fant seg et friere yrke. Lærerutdannete i andre yrker Om lag årsverk ble utført av personer med lærerutdanning i andre sektorer enn skole i I skolen, fra grunnskole til høyere utdanning, ble det utført om lag årsverk årsverk ble utført av ansatte med barnehagelærerutdanning utenfor skoler og barnehager i I barnehagene utførte det pedagogiske personellet rundt årsverk. I 2025 vil skoleverket mangle mellom og lærere, mens mangelen på barnehagelærere vil være mellom og (Alle tallene over er fra Statistisk sentralbyrå.) Ansatte tilsvarende 1639 årsverk oppfyller ikke kompetansekravet i grunnskolen i skoleåret 2013/2014. Totalt er det årsverk i grunnskolen, viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem. Nils Ingvar Egeland har valgt en hverdag som er bedre betalt og en turnus som også gir han frihet til å gjøre andre ting. Jeg får ikke brukt meg faglig, og utdannelsen min er ikke mye verdt her jeg står og renser nøter eller fôrer fisk. Det som er flott, er at jeg får være ute, jeg får skikkelig betalt og slipper å fylle ut endeløse rapporter som nesten ingen leser, sier den unge mannen, som gikk ut fra lærerskolen i fjor. Med en mor som var lærer, skulle en tro at Egeland visste hva han gikk til da han startet på lærerutdanningen. Min mor var såpass effektiv og dreven at jeg ikke la merke til at hun brukte tid hjemme til skoleaktiviteter. Hva er bra med skolen? Jeg trivdes veldig bra i praksisperiodene. Da merket vi lite til byråkratiseringen. Det var veldig gøy. Jeg liker spesielt godt uteskole og alternative opplegg. Det var moro når en så at en lyktes. Den perioden jeg hadde et vikariat, var det undervisningen og det å jobbe med elevene som var lystbetont. Hva kunne vært annerledes? Det må jobbes med holdningene. Jeg hører så ofte, når det er snakk om lærere, at de bare syter til tross for at de bare har fri. Anseelsen til læreryrket må høynes, i alle lag i samfunnet. Det må komme fra toppen. Nils Ingvar Egeland (26), Flekkefjord Lærer i kun noen måneder Nå driftstekniker på lakseoppdrett og fangstmann på våren Kommer du til å undervise igjen? Jeg håper det. Å jobbe med mennesker er bedre enn å jobbe med fisk. Det er gøy å undervise og planlegge opplegg. Kunne jeg ha valgt, ville jeg ha hatt ansvaret for gutter på ungdomstrinnet som trenger spesiell oppfølging. Jeg er utdannet lærer, ikke byråkrat. Skal jeg være lærer, så må jeg få lov til å være det og ingenting annet. Egeland har tenkt å melde seg som lærervikar for å holde kunnskapene ved like og få undervist igjen. I tillegg har han begynt på ny utdanning. Jeg har begynt på akvakultur, betalt av arbeidsgiver. Selv om jeg bare hadde en kort karrière som lærer, var det å få være med elevene noe jeg minnes med glede. For ikke så lenge siden fikk jeg en klem av en tidligere elev. Det var veldig stas. 14 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

15 En ny port En ny start Selv om Tom Forsmo har forlatt skolen som arbeidsgiver, er han der så ofte han kan. Gründeren har utviklet sin egen arbeidsplass. Allerede mens han gikk på videregående skole, tok Tom Forsmo vikartimer som lærer. Det fortsatte han med gjennom hele lærerstudiet. Jeg har alltid vært levende opptatt av læring, og jeg sluttet ikke fordi jeg var lei av skolen. Jeg har aldri opplevd skolen som en dårlig arbeidsplass. Hadde jeg ikke brent for ideen min og følt at jeg måtte begynne som gründer, hadde jeg fortsatt vært der, sier Forsmo. For to år siden virkeliggjorde han drømmen sin og begynte for seg selv. Han startet et abonnementsbasert læringsnettverk for deling av kunnskap, arbeidsmetoder og læringsressurser i skolen. Ved de skolene jeg har jobbet, har det vært en god kultur for å dele kunnskap og undervisningsopplegg som fungerer. Der var det helt vanlig å gå og overvære undervisningstimene til kollegaer. En trenger ikke å finne opp kruttet selv hver gang, men dele opplegg som viser seg å gi godt læringsutbytte. Hva var bra i skolen? På mine skoler hadde vi veldig godt arbeidsmiljø og lite sykefravær. Det hjelper på budsjettene. Jeg kan ikke komme på at det var gode ideer som ble stoppet fordi vi ikke hadde råd til det. Hva kunne vært bedre? Enkelte kunne vært kjappere til å sette i gang tiltak der det var behov for det. Ja, det er krevende i starten å sette inn ekstra ressurser på elever som trenger det. Men gjør det likevel! Ofte virker det, og en trenger ikke bruke mer tid på å bekymre seg for den eleven. Tom Forsmo (41), Bodø Lærer og inspektør i til sammen 13 år Nå daglig leder i eget firma For ti år siden gikk førskolelærer Mona Elverum ut i svangerskapspermisjon og forlot jobben i barnehagen. I dag er hun miljøterapeut i en bolig for psykisk utviklingshemmete. Med fire barn hjemme ble det å ta seg av andres barn i tillegg til sine egne, en for tøff hverdag. Det ble litt for mye. Etter hvert begynte jeg som helgevikar i omsorgsbolig. I dag har jeg en 65 prosent nattestilling. Jeg jobber ti nattevakter i måneden og tjener like mye som jeg ville ha gjort i en 90 prosent stilling som førskolelærer. Elverum går turnus og jobber dermed hver tredje helg. I boligen der hun jobber, er det noen på jobb døgnet rundt, året rundt. Det vil si at noen må være på jobb også alle høytider. Det går helt fint. Vi har en meget dyktig leder som setter fornøyde ansatte høyt. Det får hun når vi for eksempel får jobbe når det passer oss best, og får fri når vi ønsker det. Dette kalles: Ønsketurnus, og den blir flittig brukt i hele enheten. Da kan vi jobbe inn, for så å få fri i lengre perioder. Og akkurat nå passer dette meg helt perfekt. Jeg har overskudd til mer og føler at jeg strekker til både på jobb og hjemme. Får du brukt utdannelsen din? I og med at jeg er nattevakt, treffer jeg bare brukerne om morgenen. Da sier det seg selv at jeg ikke får brukt mine pedagogiske egenskaper noe særlig. Jeg gikk i dagturnus en periode, da følte jeg at jeg kunne benytte kunnskap jeg har i langt større grad. Ellers bidrar jeg på møter, deler erfaringer og kan gi råd til kollegaer. Kunne noe ha vært bedre i barnehagen? Det var en del trange garderober som gjorde det fysisk tungt, men jeg tror mye er rettet opp. Ofte er det bare enkle grep som skal til for å lette hverdagen i barnehagen. Den ubundne tiden en har til forberedelser og planlegging, var vanskelig å skjerme, minnes Elverum. Kommer du til å jobbe i barnehage igjen? Kanskje en gang i fremtiden. Ennå har vi en litt for hektisk hverdag her hjemme, men jeg savner det å få brukt meg faglig. Jeg har en venninnegjeng der alle er utdannete førskolelærere, og vi møtes med ujevne mellomrom. Etter en kveld sammen med dem, der vi alltid diskuterer faglige spørsmål, kjenner jeg at det hadde vært godt å få benyttet meg av kunnskapen min. Mona Elverum (44), Stjørdal Førskolelærer i ti år Nå miljøterapeut i bolig 15 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

16 Hovedsaken LÆRERFRAFALL En ny havn En ny arena Allerede i 1977 entret Thidemann skolesystemet og ble idrettslærer ved Steinkjer gymnas, som det het den gang. Før det hadde hun også vært lærervikar i ett år ved Straumsnes barne- og ungdomsskole. Etter to år på Steinkjer begynte jeg på videreutdanning, men vendte tilbake til skolen igjen i 1984 og ble i tre år. Hvorfor sluttet du? Jeg vil ikke si at jeg «rømte» fra noe, men gikk til noe som der og da syntes mer interessant. Anne Thidemann har brukt årene etter lærergjerningen i jobber innen næringsliv og organisasjoner, som blant andre Norsk Industri og Energi Norge. I tillegg har hun blant annet vært president i Norges Friidrettsforbund. Anne Thidemann (61) Lærer i tre perioder, til sammen seks år Cand.scient. med fagene sosiologi, pedagogikk og idrett (hovedfag) Nå bransjedirektør for trening i arbeidsgiverorganisasjonen Virke FOTO VIRKE /CAROLINE ROKA Drømmen var å bli lærer, men etter noen år i yrket fikk Anne Thidemann andre spennende utfordringer. Opplæring og formidling går likevel som en rød tråd gjennom nesten alt hun har gjort. Hva var bra med skolen? Elevene. Men det kan også være en belastning å være tilgjengelig så å si døgnet rundt. Jeg støtter lærernes kamp for frihet til å legge opp ubundet tid selv. Det er også tøft å være så tilgjengelig for elever og foreldre. Å være lærer er ikke bare en jobb, det er en tilstand. Kommer du til å undervise igjen? Jeg tenker noen ganger på at jeg kanskje fremdeles skulle vært lærer. Noe av det flotteste jeg vet er å se tidligere elever lykkes. Jeg er på Facebook med svært mange av mine gamle elever og sender ofte en hilsen fra «gammellæreren» når jeg ser at de har gjort noe jeg liker. Kanskje det kan bli en spennende deltidsjobb når jeg om noen år blir pensjonist? Etter nesten tre år i læreryrket hadde Hanne Kanten fått nok. Nå jobber hun beinhardt sju måneder i året og har fri de fem andre. I barnehagen drømte hun om å bli arkeolog, men valgte å ta fire års høyere utdanning for å bli lærer. I dag driver hun Sarpsborg Marina sammen med sin mann Anders Kanten. Hvor lenge var du lærer? Jeg hadde to årsvikariater i Oslo-skolen og jobbet nesten ett år i Sarpsborg før jeg gikk over til å være på marinaen på fulltid. Jeg sluttet rundt påsketider i år. Hvorfor sluttet du? Læreryrket var ekstremt slitsomt. Undervisningstiden ble preget av at vi måtte hindre bråk og konflikter. Jeg ble sjokkert over oppførselen til enkelte barn. Mange foreldre manglet tillit til skolen. Det var utmattende hele tiden å måtte gruble over hvordan man burde takle ulike situasjoner og det å føle at alt en gjør, blir evaluert av andre voksne til enhver tid. Ekteparet Kanten var på utkikk etter en jobb der de kunne være sine egne sjefer. Vi satset alt på å få denne jobben og ble overlykkelige da det gikk bra. Nå bor vi i en campingvogn på marinaen sammen med katten vår og har ikke engang bil. Alle pengene vi tjener, skal gå til de fem månedene med ferie. En drømmesituasjon for oss. Hva var bra med skolen? Forståelsen, humoren og samholdet lærerne imellom var veldig bra. Det skjer mye spennende og morsomt hver eneste dag. Friheten til å styre en del av arbeidsbyrden når det passet meg, var bra. Hva kunne vært bedre? Det burde bli mer effektive sanksjoner mot elever som forstyrrer undervisningen. Det er belastende 16 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

17 Hanne Kanten (28) Sarpsborg Lærer i nesten tre år Styreleder på Sarpsborg Marina AS, med hovedansvaret for butikken, baren og kjøkkenet. En ny hverdag Han ønsket å fortsette å undervise i ennå noen år, men da forslaget om ny arbeidstidsavtale ble presentert i mai, leverte John Steffensen sin oppsigelse. ikke å gjøre noe, mens det å iverksette tiltak med møter og alt det innebærer, også er en belastning. Så har vi jo de berømte tidstyvene med møter og kartlegging som sløser vekk dyrebar tid og krefter. Kommer du til å undervise en gang i framtiden? Den jobben jeg har nå, ønsker jeg å beholde til jeg blir gammel. En skal aldri si aldri. Det er trygt å ha en solid utdannelse i bakhånd og vite at man alltid kan få seg jobb i fremtiden. Er det noe du savner fra din tid som lærer? Etter alt det som har skjedd med KS og streiken, savner jeg ikke skolen. Jeg har fulgt nøye med via media og Facebook, og jeg priset meg lykkelig over at det ikke lenger angikk meg. Det er ingen som takker deg den dagen du stuper. Selv om det viste seg ikke å gå igjennom etter den første uravstemningen, har jeg ingen tro på at det slutter her. Økt binding har jeg null tro på, det er definitivt ikke veien å gå, sier Steffensen. Hva bør gjøres for å få flere til å stå i yrket? Det bør satses på lærere, og det må blant annet gjenspeiles i betydelig bedre lønn. I tillegg må arbeidsgiver gjøre sitt for at lærerne kan få tilbake tilliten og høyne respekten for læreryrket. Når Steffensen tenker tilbake, kan han huske at han ofte prioriterte elevene også når han skulle hatt fri. Ett av mange eksempler var da vi brukte en hel frilørdag og flere kvelder på skolen for å gjennomføre et valgfagopplegg. Ikke fikk vi noe ekstra betalt, og ikke ventet vi det heller. Men det var før arbeidsgiver begynte med minuttelling, da var det lystbetont å finne på noe ekstra, sier pensjonisten. Før han gikk av, begynte han gjerne dagen klokka halv sju. Morgentimene ble brukt til å forberede opplegg til mange timers undervisning. Før kunne jeg gå hjem og ta en pause etter undervisningstimene, hvis vi ikke hadde møter eller samarbeidstid. Dette kunne jeg ikke etter at vi måtte være tilgjengelige fram til et visst tidspunkt. Da ble den siste klokketimen på jobb ofte brukt til å prøve å holde seg våken, uten at noen hadde bruk for meg, forteller Steffensen. Hva er bra med skolen? Det er mye som er bra. I dag er vi kanskje litt mer bevisst på hvorfor vi gjør ting enn tidligere. Jeg lærte meg jo også etter hvert hva som fungerte og hva som ikke fungerte. En kan ikke gjøre alt en blir pålagt. Det er viktig at nyutdannete lærer seg å velge hva som er viktig å prioritere uten å slite seg helt ut. Kommer du til å undervise igjen? Jeg elsker å undervise, og skulle jeg få abstinenser, kan jeg jo ta noen vikartimer. Da kan jeg gå hjem etter undervisningsøkta og slippe mange av ettermiddagsmøtene. Lærer vil jeg være til jeg går i grava. Det er den jobben som ligger mitt hjerte nærmest. John Steffensen (62) Bergen Lærer i 38 år Nå ufrivillig pensjonist Arbeidstakere velger det beste tilbudet Arbeidstakere som ikke synes det er attraktivt å jobbe der de er, begynner å se seg om etter noe annet. Det gjelder også lærere og barnehagelærere, påpeker professor Torberg Falch. Professor i samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Torberg Falch, har forsket på avgang fra læreryrket. Både norsk og internasjonal forskning viser at der det er krevende arbeidsforhold, er det stor utskifting. Lærere flytter til skoler som kan tilby høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser, eller finner seg jobber utenfor skolen, sier Falch til Utdanning. For å få lærere til å fortsette i yrket må flere forhold styrkes. Forskeren beskriver lærerens roller som mer rigide og fastlåste enn i andre yrker. Frihet til å ta initiativer og utvikle egne ideer sammen med andre bør styrkes. Tillitsforholdet mellom lærere, ledelse og kommune, og mellom lærere seg imellom, må bedres. Dessuten må lærerne få flere karrièremuligheter. Torberg Falch mener mangelen på kvalifiserte lærere ikke har noe å gjøre med kapasiteten på lærerutdanningene. Skal det bli attraktivt å søke utdanningen, må også det å jobbe som lærer bli attraktivt. Hvordan en skal gjøre læreryrket mer attraktivt, er det ikke et enkelt svar på. Det må alle være med på, både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Lønna er ikke spesielt svak forhold til andre i offentlig sektor med tilsvarende utdannelse og arbeidsbyrde, sier Falch. 17 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

18 Kort og godt «Ingen er utlært før han har lært å tie.» Arne Garborg, norsk forfatter ( ) Sjøfartshistorie Besøksrekord på Norsk Maritimt Museum Helse Store helseforskjeller blant barna i Bergen Bergen kommune har laget en geografisk barnehelsestudie. Kosthold, tannhelse, røyking, søvn, psykisk helse, sosialt nettverk og fritidsaktiviteter er emner i rapporten. Loddefjord, Slettebakken, Solheim, Flaktveit og Olsvik har større opphopning av utfordringer enn andre, sier helsebyråd Hilde Onarheim (H) til NRK. Voksenopplæring Ny generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet Norsk Maritimt Museum, tidligere Norsk Sjøfartsmuseum, feirer hundreårsjubileum i år. FOTO NORSK MARITIMT MUSEUM Gro Holstad (bildet) overtok 1. september som generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet (Vofo). Hun har blant annet vært assisterende generalsekretær i Diabetesforbundet. Vofo arbeider for flere og bedre læringsmuligheter for voksne utenfor det formelle utdanningssystemet. FOTO VOKSENOPPLÆRINGSFORBUNDET Allerede ved utgangen av august hadde vel gjester besøkt Norsk Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo i år. Det er mer enn det totale besøkstallet for hele 2013, melder museet i en pressemelding. Museumsdirektør Espen Wæhle sier det interaktive Internett Last ned Prøysen-inspirerte episoder I forbindelse med et Alf Prøysen-jubileum særlig rettet mot barn og unge skapes nå seks nedlastbare episoder om og med Alf Prøysens forunderlige verden. Målgruppen for podkasten er barn fra tre-fireårsalderen til sju år. Hver episode blir på om lag 8-12 minutter. Podkasten skal kunne streames og lastes ned fra eller prøysenfest. Planlagt lansering er ca. 20. oktober, ifølge en pressemelding fra Tine V. Tyldum, prosjektleder i det nasjonale nettverksforumet Musikk og Ungdom. opplevelsessenteret «Norge er havet» bidrar til interessen. Der får de besøkende blant annet oppleve norsk maritim næring gjennom flere installasjoner og spill. 26. september åpnet også utstillingen «Til sjøs!», som speiler hverdagslivet om bord i mer enn 1000 år av norsk sjøfartshistorie. Vurdering Lav publiseringsaktivitet ved Høgskolen i Nesna Ved Høgskolen i Nesna er antall publikasjonspoeng per tilsatt i undervisnings- og forskerstillinger bare to tredjedeler av gjennomsnittet for de statlige høgskolene, viser en vurdering fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, ifølge nifu.no Barnehage Svein Rambekk hedret som barnehageleder Svein Rambekk i Melkeveien barnehage på Heistad er hedret som Årets barnehageleder av PBL (Private Barnehagers Landsforbund), skriver Porsgrunns Dagblad. Prisen er på kroner og går til «en spesielt dyktig leder i en av PBLs medlemsbarnehager». 18 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

19 Ut i verden Canada Langvarig lærarkonflikt er over Lærarane i den kanadiske delstaten British Columbia går attende til jobb etter å ha streika sidan slutten av mai. Ein ny avtale skal vonleg sette stopp for nesten 30 år med konflikt mellom lærarorganisasjonen og styresmaktene. TEKST Harald F. Wollebæk Kirgisistan Lærarar kjempar for snittløn Den største lærarorganisasjonen i Kirgisistan trugar med streik dersom ikkje lærarane kjem opp på gjennomsnittsløna i det sentralasiatiske landet i løpet av neste år. Forhandlingane mellom delstatsstyresmaktene og lærarorganisasjonen BC Teachers Federation enda med ein seksårig kollektiv avtale. Han inneber ein lønsauke på 7,25 prosent i løpet av denne perioden. Dessutan skal lærarane få 100 minutt til førebuing og etterarbeid i veka, og det er sett av 400 millionar kanadiske dollar til fleire lærarstillingar, melder det kanadiske kringkastingsselskapet CBC. Ifølgje nyhendebyrået Canadian Press har det dei siste 30 åra vore eit svært dårleg tilhøve mellom delstatsstyresmaktene og lærarorganisasjonen, med strid om mellom anna arbeidsvilkår, retten til sentrale avtalar og klassestorleik. Den nye avtalen vert derfor omtalt som historisk. No kan vi arbeide saman med dei aller viktigaste i utdanningssystemet, lærarane, i staden for å krangle og slåst heile tida, seier statsministeren i British Columbia, Christy Clark. Avtalen vil gje meir ressursar til elevane, sikre fleire spesialistar og lærarar og verne lærarane sine konstitusjonelle rettar, seier leiar Jim Iker i BC Teachers Federation til CBC. Lærarorganisasjonen BC Teachers Federation sin leiar Jim Iker (til venstre) har stått i fronten for lærarstreiken i delstaten British Columbia i Canada. FOTO JONATHAN HAYWARD/AP/NTB SCANPIX Utsett skulestart Om lag elevar og meir enn lærarar har vore omfatta av streiken, som førte til at starten på skuleåret vart utsett. Lærarorganisasjonen har vorte kritisert av foreldre som meiner streiken har råka borna for hardt. Ved eit høve vart ei streikemarkering i byen Vancouver møtt av motdemonstrantar frå det eksil-kinesiske miljøet i byen med krav om at dei skulle komme seg attende på jobb, skriv den Hongkong-baserte avisa South China Morning Post. Ifølgje forbundsleiaren Asylbek Toktogulov tener lærarar i gjennomsnitt rundt 920 kroner i månaden, og i somme delar av landet ligg dei under det styresmaktene reknar som minimum ein kan leve av, om lag 650 kroner. Gjennomsnittsløna i landet er om lag 1375 kroner, seier forbundsleiaren ifølgje nyhendebyrådet AKI Press. Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS! ELEVOPPGAVER / MILJØ OG KLIMA / SPILL / SEKSUALUNDERVISNING / BARNS RETTIGHETER / KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL NÅ OVER 80 MATERIELL Ulike kilder alt på et sted! Oppdatert og aktuelt materiell! Stort utvalg i forskjellige fag! kostnadsfrie undervisningsmateriell 19 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

20 Trud tar Turids med til Stormen Min favorittlærer I oktober skal Trud Berg begynne i ny jobb, som leder for Stormen bibliotek i Bodø. Da blir ballasten fra favorittlæreren Turid Kårhus god å ha. Eleven Hvem Trud Berg (41). Påtroppende leder for nye Stormen bibliotek i Bodø. Elev ved Romedal ungdomsskole i Stange i Hedmark FOTO BIRGIT RØE MATHISEN Læreren Hvem Turid Kårhus (58). Jobbet 18 år ved Romedal ungdomsskole, blant annet som kontaktlærer for elevråd og ansvarlig for Operasjon Dagsverk. Nå stabsleder ved Høgskolen i Hedmark. TEKST Birgit Røe Mathisen Hos Turid Kårhus fikk Trud Berg tillit, frie tøyler og ansvar for fellesskapet. Det tar hun med seg i ny jobb som biblioteksleder. Entreprenørskap var ikke oppfunnet da jeg gikk på ungdomsskolen, men i ettertid ser jeg at det var det det var, sier den nye sjefen for Stormen bibliotek i Bodø. Trud Berg snakker om årene på Romedal ungdomsskole i Stange i Hedmark. Dit kom hun i 1987, fra en liten barneskole med sju elever i klassen til en ungdomsskole med fem paralleller og mye aktivitet. Trud engasjerte seg tidlig i Operasjon Dagsverk og arbeid mot apartheid. Turid Kårhus karakteriserer Romedal ungdomsskole som en skole der de var opptatt av hele mennesket, og å gi elevene mulighet til å utvikle engasjement og kreativitet. FOTO PRIVAT Elever med tusen baller i lufta Skolen sydet av liv. Miljøet var kreativt og engasjert. Det var en ny hverdag for oss alle. Vi hadde mange ideer og fikk teste ut det meste. Vi fikk ansvar og ble sett for den vi var, forteller hun. Og den fremste representanten for det, var Turid Kårhus Stengel, kontaktlærer for elevrådet og ansvarlig for Operasjon Dagsverk. Hun var også Truds gymnastikklærer. Berg husker Turid som en sprudlende glad, leken og faglig dyktig lærer. Vi hadde tusen baller i lufta, og Turid var jo ansvarlig for alt. Hun irettesatte oss mildt når det var nødvendig, samtidig som hun støttet oss. Vi fikk tillit til å prøve og feile. Det lå et brennende samfunnsengasjement i bunnen hos oss alle. I ettertid ser jeg at vi fikk enormt mye veiledning og støtte til å utvikle dette, forteller Berg. Ingen begrensninger Turid Kårhus, som hun heter i dag, husker godt både Trud og medelevene. Jeg følte av og til at jeg løp litt etter dem, men de hadde et stort engasjement og var ressurssterke elever, sier hun. Turid Kårhus arbeidet i 17 år ved Romedal ungdomsskole, før hun ble ansatt hos Fylkesmannen i Hedmark. I dag er hun stabsleder ved Høgskolen i Hedmark. Vi hadde en veldig tydelig kultur på skolen, der vi ga rom for engasjement og vekst. Fellesdelen av læreplanen sto sterkt. Vi var opptatt av at elevene skulle utvikle seg til å bli hele mennesker og bruke kompetansen sin bredt, ikke bare faglig utvikling, sier Kårhus. For Trud Berg har samfunnsengasjementet vært 20 UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev Abonnement 2014 Utdanningsforbundet Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev hvilket abonnement passer for deg? Er du skoleleder, lærer, styrer i barnehage, barnehagelærer, rådgiver,

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Meråker videregående - Årsmelding for 2012

Meråker videregående - Årsmelding for 2012 Meråker videregående - Årsmelding for 2012 1. Personalsituasjonen Nøkkelopplysninger Nøkkelopplysninger for personalet følger av tabellen nedenfor. Antall ansatte 46 Antall årsverk 40,25 Kvinner 16 12,52

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

NOKUT-konferansen om høyere utdanning 2015

NOKUT-konferansen om høyere utdanning 2015 NOKUT-konferansen om høyere utdanning 2015 i samarbeid med Universitetet i Bergen 19. og 20. mai Grieghallen, Bergen NOKUT-konferansen i samarbeid med Universitetet i Bergen Vi står ovenfor store endringer

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Spørringen høsten 2012

Spørringen høsten 2012 Nils Vibe Spørringen høsten 2012 Noen utvalgte resultater Hotell Bristol 12. april 2013. For Fylkesmannen i Oslo og Akershus NIFU NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Seksjon Helse og Sosial Hordaland AVD.743 SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL Invitasjon til Nasjonal konferanse 20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Scandic Bergen City Mandag

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Rettleiing av nyutdanna førskulelærarar og lærarar Rettleiar om krav til pedagogisk bemanning Tariff 2012 Finansiering av barnehagar

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå

Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Høgskolen i Hedmark. Muligheter og ansvar for å løfte befolkningens utdanningsnivå Skolefaglig dag i Hedmark. Dialogmøtet med kunnskapsminister Kristin Halvorsen, 22.5.2012 v/ rektor Lise Iversen Kulbrandstad,

Detaljer

Framtidens barnehage

Framtidens barnehage Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds

Detaljer