Området er befart av Jon T. Klepsland i løpet av få timer den 29. juli Befaring er konsentrert om Sundhaugen og sletta vest mot Barduelva.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Området er befart av Jon T. Klepsland i løpet av få timer den 29. juli Befaring er konsentrert om Sundhaugen og sletta vest mot Barduelva."

Transkript

1 Sundhaugen* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2007 Kommune: Bardu Inventør: JKL Kartblad: 1433 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 617 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Sundhaugen ligger helt nord i Bardu kommune langsmed Målselva, like sør for Bardufoss flyplass. Lokaliteten er avgrenset mot privateid areal i sørøst. Mot sør og nordøst er lokaliteten avgrenset mot h.h.v. sterkt hogstpåvirket og grantilplantet skog. Et mulig utvidelsesalternativ nordover for å inkludere en større evje nordvest for Stormyra er stiplet på kart. Eiendomsstrukuren og forstlige inngrep nord og sørvest for Sundhaugen gjør at avgrensingsforslaget ikke blir godt arrondert i forhold til helhet i landskapstrukturer og skogtyper. Vegetasjonen er i all hovedsak fattig innenfor hovedforslaget. Furu dominerer skogbildet. I tillegg er bjørk vanlig, spesielt langs Barduelva og på nordsiden av Sundhaugen der bjørka er dominant. På sørsiden av Sundhaugen inngår også noe osp og litt selje. Sundhaugen-området skiller seg noe ut i landskapet ved å fremdeles ha en del eldre og kompakt furuskog over et relativt stort areal. Skogen bærer likevel tydelig preg av lang og intensiv skogbrukshistorie og har ingen urskogstrekk. Skogstrukturen varierer ganske mye innenfor avgrensingen grunnet ulik tidspunkt for hogstinngrep og ulik praksis i forhold til uttak og skogpleie. Deler av området er ensaldret ungdomsfase-skog, noe er ganske nylig gjennomhogd, mens andre deler viser relativt godt sjiktet gammelskogsstruktur med øvre trealder på år. Dødved mengden er generelt lav og kontinuiteten i dette substratet er brutt. Små partier med eldre skog har likevel enkelte gadd og unntaksvis spredte yngre læger. Overveiende fattig vegetasjon og mangel på gammelskogsstrukturer er klart begrensende faktorer for artsmangfoldet. Ingen rødlistearter er påvist, og bare et fåtall svake signalarter for eldre furuskog ble funnet. Få gammelskogsstrukturer, brudd i dødved kontinuiteten og gjennomgående surt bunnsubstrat er klart begrensende faktorer for artsmangfoldet. De viktigste egenskapene ved furuskogen er at den er relativt produktiv og at deler av skogen står på elvetransporterte sedimenter i lavlandet. Dette i kombinasjon med at gjennomsnittsalderen er relativt høy med innslag av furuer opp mot 200 år. Lokaliteten vil kunne bidra til inndekking av den regionale skogvernmangelen furuskog på breelvsedimenter i mellomboreal sone i Nord-Norge. Samlet vurderes området som lokalt verneverdig. Feltarbeid Området er befart av Jon T. Klepsland i løpet av få timer den 29. juli Befaring er konsentrert om Sundhaugen og sletta vest mot Barduelva. Tidspunkt og værets betydning Været var pent og varmt. Årstiden var gunstig med tanke på de fleste ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av registranten med bakgrunn i DN sitt ønske om supplerende undersøkelser av skogareal med potensielle biologiske verneverdier på statsgrunn i Troms. Undersøkelsen er en fortsettelse av de naturfaglige registreringene av mulige skogvernområder i Troms foretatt i løpet av Nærmere bestemt er deler av statskogsarealet rundt Sundhaugen i Bardu kommune befart og funnet verneverdig. Tidligere undersøkelser Kommunen er tidligere kartlagt for naturtyper (Strann et al. 2005a) og i den forbindelse er et deltaområde like sørvest for Sundhaugen avgrenset som svært viktig (privateid grunn). Det foreligger for øvrig et gammelt funn av den rødlistete orkidéen marisko (NT) fra Sundlia i Bardu med koordinater som stemmer med Sundhaugen (Høiland 1986). Funnstedet ligger derfor formodentlig innenfor (eller i nærheten av) avgrensingsforslaget. Registranten kjenner ikke til andre naturfaglige registreringer innenfor aktuelt område. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger helt nord i Bardu kommune ved Barduelva, ca 4 km sør for Bardufoss flyplass. Naturgrunnlag Topografi Sundhaugen er en avrundet bergformasjon (ca 120 meter høy) som er omgitt av mer eller mindre topogent sletteland av myr, furumoer og myrskog. På nordsiden av Sundhaugen finnes små trinnformete skrenter, for øvrig er landskapet uten skarpe profiler.

2 Geologi Sundhaugen består av silikatrik glimmergneis, muligens med innslag av baserike bergarter (marmor, amfibolitt) (Gustavsen 1974). Slettene ut mot Barduelva består av tykke elv- og breelvavsetninger (NGU 2007b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (620 daa). Lokaliteten ligger i følge Moen (1998) i mellomboreal sone og svakt oseanisk seksjon (O1). Økologisk variasjon Området er lite variert både med hensyn til topografi, vegetasjonsutforminger og skogtyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er i all hovedsak fattig innenfor hovedforslaget. Under furu er det stort sett blåbærmark, enten blåbær-krekling-utforming eller blåbær-skrubbær-utforming avhengig av substrat og dreneringsforhold. I mer bjørkerike områder er det ofte småbregnevegetasjon. I moserike utforminger på nordsiden av Sundhaugen inngår knerot og linnea. Noe ombrotrof tuemyr finnes vest for Sundhaugen. I nærheten finnes også små areal med fattig til intermediær myrskog med bjørk, vier og spredt furu. Også ytterst langs Barduelva er det blåbærskog, men bjørk overtar dominansen fra furu. Bærlyngfuruskog utgjør små areal på veldrenerte morenerygger. Furu dominerer skogbildet. I tillegg er bjørk vanlig, spesielt langs Barduelva og på nordsiden av Sundhaugen der bjørka er dominant. På sørsiden av Sundhaugen inngår foruten bjørk en del osp og sparsomt selje. Bjørk dominerer trolig skogbildet omkring evja nordvest for Stormyra (del av alternativt utvidelsesareal) og sannsynligvis er deler av denne skogen forsumpet. Skogstruktur og påvirkning Sundhaugen-området skiller seg noe ut i landskapet ved å fremdeles ha en del eldre og kompakt furuskog over et relativt stort areal. Skogen bærer likevel tydelig preg av lang og intensiv skogbrukshistorie og har ingen urskogstrekk. Skogstrukturen varierer ganske mye innenfor avgrensingen grunnet ulik tidspunkt for hogstinngrep og ulik praksis i forhold til uttak og skogpleie. I større detalj så er forslagsgrensen i nordøst lagt midt oppe i lia fordi nedre del har vært gjenstand for småflatehogst og deretter tilplantet gran (som i denne regionen er et fremmed treslag) og derfor ikke egner seg for vern. Gran er også plantet inn i skjerm under bjørk et stykke lenger opp i lia. Hogst og tilplanting i dette området er foretatt for ca 10 (± 5) år siden. Mot toppen av Sundhaugen finnes et fåtall grove overstandere av furu (over 200 år) som av uviss årsak er satt igjen ved tidligere gjennomhogst. På toppen og nedover lisidene er furuskogen ellers ganske svakt fleraldret med typisk øvre alder på ca 120 år. Skogen er fremdeles ganske tett ettersom den ikke er kommet i en fase med oppløsning, men snarere tilhører en mellomtilstand mellom sen optmalfase og aldersfase. Spredte yngre læger (selvtynningsstokker) finnes. Tettheten av gamle stubberester er for øvrig høy. På nordsiden av Sundhaugen ligger det en del grove nedkappete furuer fra samme tidsrom som flatehogstene nedenfor (dvs år gamle). På elve- og breelvslettene varierer skogstrukturen mye mellom ganske storvokste bestand i tidlig og full aldersfase med øvre trealder på typisk 120 år (men stedvis også inntil år), og yngre likealdrete og ganske tette bestand (ungdomsfase-skog), til mer eller mindre kraftig plukkhogde bestand med spredte trær i flere aldersgrupper. Dødved mengden er generelt lav og kontinuiteten i dette substratet er brutt. Små partier med eldre skog har likevel enkelte gadd og unntaksvis spredte yngre læger. Furutrær i +150 års alderen er f.ø. ganske strukturrike med grov barkstruktur og en del mellomgrove tørrgreiner. Stubber av ulik alder, størrelse og kvalitet er vanlig i hele området. Ospa på Sundhaugen er forholdsvis småvokst (inntil 30 cm dbh) og krokete og er ikke kommet i fase med dødved produksjon. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Sundhaugen Artsmangfold Få gammelskogsstrukturer, brudd i dødved kontinuiteten og gjennomgående surt bunnsubstrat er klart begrensende faktorer for artsmangfoldet. Ingen rødlistearter er påvist, og bare et fåtall svake signalarter for eldre furuskog ble funnet. Rutetømmersopp og svillesopp er påvist på h.h.v. furulåg og furustubbe. Et mer verdifullt trekk ved furuskogen er at det i eldre bestand ofte er gode forekomster av mørkskjegg-arter (Bryoria spp.) herunder mye furuskjegg Bryoria fremontii som fungerer som brukbar signalart for eldre, noenlunde fuktige furuskoger i mer eller mindre kontinentale strøk. Området har muligens også betydning for enkelte gammelskogstilknyttete mykorrhizadannende sopparter, men slike ble ikke påvist i 2007, noe som trolig delvis kan tilskrives et litt tidlig inventeringstidspunkt. Ingen arter er registrert under feltarbeidet.

3 Avgrensing og arrondering Lokaliteten er avgrenset mot privateid areal i sørøst. Mot sør og nordøst er lokaliteten avgrenset mot h.h.v. sterkt hogstpåvirket og grantilplantet skog. I vest utgjør Barduelva en naturlig yttergrense, men ut fra tilgjengelig kartgrunnlag ser det ut til at den ytterste flanken er privateid. Grenseforslaget er derfor trukket inn for å harmonisere med statskogs eiendomsgrense. Eiendomsstrukuren og de forstlige inngrepene gjør at avgrensingsforslaget ikke blir godt arrondert i forhold til helhet i landskapstrukturer. Lokaliteten er f.ø. liten i areal og utvidelsesmulighetene er også begrensete. En alternativ utvidelsesmulighet er skissert på kart. Dette gjelder skogarealet omkring en større evje nordvest for Stormyra og sør for Åsen-Evjan. Arealet er ikke befart, men avstandsobservasjoner gav inntrykk av at skogen er løvdominert og rimelig intakt. For øvrig har østre del av Sundhaugen (privateid) fortsatt rimelig intakt, eldre furuskog som med fordel kunne vært inkludert i et eventuelt verneområde. Andre inngrep En delvis oppgradert og delvis nyanlagt grusvei snor seg inn i området i fra sør og over breelvslettene nord til Stormyra. Et par hytter ligger like utenfor avgrensingsforslaget ved Barduelva. Relativt store areal i sør er nylig gjennomhogd, dels plukkhogd, dels nesten flatehogd. Noe av dette skogarealet er likevel inkludert i avgrensingsforslaget av hensyn til arrondering og restaureringspotensial. Vurdering og verdisetting Lokaliteten er vurdert som verneverdig grunnet relativt stort areal med lavtliggende og forholdsvis høyproduktiv, eldre furuskog som delvis står på sandige fluviale og glasifluviale sedimenter. Kombinasjonen med eldre furuskog på slike sedimenter er blitt sjeldent i hele landet. En alternativ avgrensing som omfatter løvdominert skog omkring en stor evje nord for Sundhaugen er gitt. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til løvskogens tilstand og biologiske kvalitet, men avstandsobservasjoner tyder på at arealet er rimelig intakt. Hovedavgrensingen vil kunne bidra til inndekking av den regionale mangelen furuskog på breelvsedimenter (mellomboreal sone i Nord-Norge) (Framstad et al. 2003). Som det kommer fram i kapitlene ovenfor er det få forhold som ved området som trekker i positiv retning i verdivurderingen av delkriterier. De viktigste egenskapene ved furuskogen er at den er relativt produktiv og at mye står på elvetransporterte avsetninger i lavlandet. Videre er gjennomsnittsalderen forholdsvis høy og skogen er stedvis rimelig godt aldersspredd med innslag av opp mot 200 år gamle trær. Ingen kjerneområder er utfigurert ettersom ingen deler av områder peker seg ut som klare naturtypelokaliteter. Avgrensingsforslagets begrensete størrelse, samt mangel på viktige gammelskogselement, få signalarter, ingen påviste rødlistearter og en beskjeden økologisk variasjon trekker helhetsinntrykket ned. Arronderingen vurderes også som relativt dårlig grunnet eiendomsforhold og nyere tids inngrep. Samlet vurderes området som lokalt verneverdig. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sundhaugen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Totalt for Sundhaugen * * 0 * 0 * * * * * * * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Høiland, K Lokalitetsliste over utsatte planter i Nord-Norge. Vedlegg til Økoforsk rapport 1986:1/1986:2 Utsatte planter i Nord- Norge - Konfidensiell rapport. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2007b. NGU 2007b. Kvartærgeologiske kart: Strann, K-B., Frivoll, V., Iversen, M., Tømmervik, H. & Johnsen, T Biologisk mangfold, Bardu kommune. NINA Rapport s.

4 Sundhaugen (Bardu, Troms). Areal 617daa, verdi * mE mE Åsen mN 374 Evjan 229 Hammarsletta Stormyra Øverli 214 Sundlia Sundheim Sund- 194 haugen 195 Lauvli Elvemoen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Alternativ grense Omr. for vurdering Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 34 Kartgrunnlag N50 Produsert Brandsegg

5 Bilder fra området Sundhaugen Eldre, relativt storvokst furuskog på toppen av Sundhaugen. Foto: Jon T. Klepsland Sundhaugen midt i mot er kledd med furuskog. På sletta nedenfor er det ganske nylig anlagt driftsvei og deler av skogen er hogd ut. Foto: Jon T. Klepsland Eldre furuskog rik på mørkskjegg-arter Bryoria spp. i nord. Foto: Jon T. Klepsland Furu er felt nær toppen av Sundhaugen på nordøstsiden om lag på samme tid som mindre flater ble hogd ut og tilplantet gran lenger ned i lia. Foto: Jon T. Klepsland