Folkehelseoversikt Sør-Aurdal kommune, januar Foto: Monica Muldbakken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelseoversikt Sør-Aurdal kommune, januar 2016. Foto: Monica Muldbakken"

Transkript

1 Folkehelseoversikt Sør-Aurdal kommune, januar 2016 Foto: Monica Muldbakken

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Folkehelse oversikten og innhenting av opplysninger Oppdatering OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS Satsingsområder - hovedutfordringer Hovedsatsing grunnlag for alle satsingsområdene Barn 0-6 år Barn i skolealder, 6-19 år Lærings- og mestringstilbud Økt satsing på å få inaktive i alle aldre i aktivitet Hverdagsmestring helsetjenester Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Oversikt over tiltak i alle sektorer og forslag til nye tiltak Tilbud i regi av jordmortjenesten, helsestasjonen og skolehelsetjenesten Tilbud i regi av frisklivssentralen, fysioterapitjenesten og psykisk helse Aktiviteter ved Frivilligsentralen Status helsetilstand og påvirkningsfaktorer med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet Personer som bor alene Botid i kommunen Oppvekst- og levekårsforhold Trivsel i kommunen Bolig/boforhold Arbeidsforhold Inntekter og utgifter personlig økonomi Mottakere av sosialhjelp Arbeidsledighet Sykefravær Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Separasjoner Barnevern Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen 63 Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 2

3 4.3.2 Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging Støy Drikkevannskvalitet Skolemiljø opplevelse av trivsel/mobbing og resultat fra Ungdata Sosial støtte Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Trafikkulykker Helserelatert atferd Deltakelse i aktiviteter Tid brukt på ulike medier Fysisk aktivitet Kosthold Røyk og snus Alkohol Helsetilstand Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger Forventet levealder Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- skjelettlidelser Søvnproblemer Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer Kreft Tannhelse VEDLEGG Oppdateringer og endringer Årshjul - oppdatering Folkehelseoversikten i Sør-Aurdal kommune er utarbeidet av folkehelsekoordinator Ida Blåfjelldal med utgangspunkt i folkehelseoversikter fra Nord-Gudbrandsdalen v/hege Lorentzen. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 3

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne heretter kalt folkehelseoversikten. Plikten til å ha folkehelseoversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Folkehelseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunens oversikt over folkehelse skal bl.a. baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til folkehelseoversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Dette dokumentet er den skriftlige folkehelseoversikten for Sør-Aurdal kommune. Det ivaretar både kravet om å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene og kravet til å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Vedtatt av Kommunestyret: 25. februar 2016 Folkehelseoversikten er tilgjengelig for alle kommunens innbyggere på Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 4

5 2 Informasjon om oversikten 2.1 Kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Østlandsforskning SSB og kostra Kommunen UNGDATA Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Folkehelseoversikten for 2016 har resultater fra levekårsundersøkelsen. I 2014 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i Oppland i regi av Oppland Fylkeskommune og Østlandsforskning. Det henvises til eget avsnitt om «Levekårsundersøkelser i Oppland». «UNGDATA»-undersøkelsen for Sør-Aurdal ble sist gjennomført i Denne gjennomføres på nytt i februar 2016, og resultatene blir lagt inn i oversikten når de foreligger. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat et år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene. Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Der verdiene er standardiserte, er det angitt i diagrammene. Det er også viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Levekårsundersøkelser i Oppland I 2014 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i Oppland i regi av Oppland Fylkeskommune og Østlandsforskningen (ØF-notat 14/2014). Sør-Aurdal kommune deltok ikke på levekårsundersøkelsen, men tall for Valdres blir trukket fram som representative for Sør-Aurdal, grunnet like trender i de andre Valdreskommunene. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 5

6 Undersøkelsen i 2014 ble sendt ut til personer over 16 år. I og med at ikke alle i populasjonen deltok i undersøkelsene, var det en fare for at utvalget ikke var representativt. Hvis de som ikke kom med i eller ikke svarte på undersøkelsen hadde karakteristika som skilte seg fra populasjonen som svarte, ville utvalget bli skjevt. Dette ble det tatt hensyn til ved vekting av data mht alder og kjønn. I 2014 ble det i tillegg foretatt en vekting i forhold til befolkningsstørrelse i kommunene, og det ble gjort analyser av betydningen av fullført utdanningsnivå. Når tallene tolkes med forsiktighet, er resultatene fra levekårsundersøkelsen viktig å bruke i folkehelsearbeidet i kommunene. I diagrammene er det nøyaktige tallet angitt. UNGDATA Ungdata er en undersøkelse som blir gjennomført på ungdomsskoleelever og videregåendeelever. Siste undersøkelse var i Det skal gjennomføres en ny i februar Spørreskjemaet inneholder spørsmål om hvordan ungdom bruker fritiden sin, om trivsel og hva slags forhold de har til skole, venner og voksne i nærmiljøet. det vil også bli stilt spørsmål om vanskelige sider ved det å være ung, slik som mobbing, psykisk helse, vold og rusmidler. I tillegg kommer opplysninger som foreldrenes utdanning og sosiale status. 2.2 Folkehelse oversikten og innhenting av opplysninger Drøfting av årsaker, konsekvenser og ressurser Ved vurdering av årsaker er det etter anbefaling i merknader til folkehelseforskriften tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg er vurderingen basert på lokale erfaringer. Vurderingen av årsaksforhold, konsekvenser og ressurser har blitt gjennomført etter innhenting av opplysninger. Følgende har vært involvert: rådmannen, assisterende rådmann, tjenesteleder helse og familie, tjenesteleder i tilrettelagte tjenester, tjenesteleder i oppvekst og kultur, tjenesteleder i institusjon og hjemmebaserte tjenester, personalsjef, plansjef og folkehelsekoordinator. I tillegg har statistikk blitt drøftet med Nav og kommunelege. Den praktiske bruken og oppdatering av oversikten i kommunen er drøftet med rådmann, plansjef og folkehelsekoordinator. I henhold til veileder til arbeidet med folkehelseoversikter «God oversikt en forutsetning for god folkehelse», bør det utarbeides en relativ kort oppsummering av status og identifisering av kommunens folkehelseutfordringer og ressurser. Oppsummeringen står under kapittel 3 i dokumentet, samtidig som det er mulighet for å se statistikkene og mer kunnskap om statistikkene lenger bak i dokumentet. Årsaker, konsekvenser og ressurser/helsefremmende og forebyggende tiltak er beskrevet i kapittel 3. Oppsummering av status, hovedutfordringer og ressurser er beskrevet i kapittel Oppdatering Folkehelsekoordinator har ansvar for å ta kontakt med ledelsen i kommunen innen utgangen av januar hvert år for å avtale hvordan oppdateringen skal skje. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 6

7 3 Oppsummering: Utfordringer, ressurser og status 3.1 Satsingsområder - hovedutfordringer Hovedsatsing grunnlag for alle satsingsområdene I Sør-Aurdal er det mange med lav utdanning og lav inntekt. I tillegg peker vi oss ut på statistikk over legemiddelbruk, som kan bety at vi har høyere andel livsstilsrelaterte sykdommer og en høyere andel av psykiske lidelser. Derfor er det viktig at det tas høyde for og blir iverksatt tiltak for utjevning av sosiale helseforskjeller. For å lykkes med folkehelsearbeidet i Sør-Aurdal må tiltakene gi en langtidseffekt og de må også treffe målgruppen, slik at det bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller, og at det ikke blir enda flere tiltak som treffer de som trenger det minst. Det er også kjent at jo tidligere hjelpen settes inn, jo bedre forutsetninger er det for å lykkes. Derfor er hovedmålgruppen for folkehelsearbeidet barn og unge i Sør-Aurdal. Mange av utfordringene i Sør-Aurdal er også utfordringer som ses på landsbasis. Utjevning av sosiale helseforskjeller er også et nasjonalt satsingsområde. De sosiale helseforskjellene i Norge har i de senere år økt, de friske har blitt friskere og de syke har blitt sykere. Folkehelsetiltak er viktige for å sikre en bærekraftig utvikling over tid, og for å kunne gi samfunnsøkonomisk bæring. Vi skal forebygge mer for å reparere mindre. I Sør-Aurdal vil den viktigste vinningen av gode og målrettede folkehelsetiltak være å gi innbyggere og brukere en bedre forutsetning for å mestre egne liv på kort eller lang sikt. Et godt folkehelsearbeid i Sør-Aurdal vil være å treffe de som har utfordringer i dagliglivet, og gi kunnskapsbasert veiledning og støtte til å kunne håndtere disse utfordringene selv. Det kan også være å ta høyde for lavinntektsfamilier ved planleggingen av tjenestetilbud. Like viktig er det å trekke frivillige lag og organisasjoner inn i folkehelsearbeidet, disse er en viktig ressurs for å nå målene. Det handler om å fremme god helse. God helse er heller ikke bare fravær av sykdom, men også mestring av livet og sykdom. Sør-Aurdal skal ha økt fokus på motivasjon og mestring, og slik jobbe for å gi innbyggerne flere muligheter. Dette kan gi økt livskvalitet for den enkelte og deres familier Barn 0-6 år Sør-Aurdal har i flere år hatt fokus på «Tidlig inn»-begrepet, og det har blitt satt i gang flere tiltak som skal være med å sikre tidlig intervensjon. Blant annet ses et tydelig og etablert tverrfaglig samarbeid i barnehagealder med barnehage, helsestasjon, psykisk helse, barnevern, fysioterapi og PPT. Det er også ansatt en barne- og familieveileder på helsestasjonen. I barnehagene er det ansatt en spesialpedagog som skal følge opp barn med vedtak om oppfølging, men som også skal arbeide forebyggende. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 7

8 «Sterke barn i Valdres» er et prosjekt som startet opp i 2015 med bakgrunn i at barnehage, helsestasjonen og fysioterapitjenesten opplever store sprik i motoriske ferdigheter hos barn. Ved å jobbe for å nå målet med prosjektet: «Gi alle barn i Valdres like muligheter for motorisk utvikling og kroppskontroll tross sosiale ulikheter», vil man kunne være med på å forebygge ulike helseplager, i tillegg overvekt. Tilnærmet alle barn i 3-4 årsalderen i Sør-Aurdal er i barnehage, og fysioterapeut sikrer slik at alle får erfare og øve på spesifikke motoriske ferdigheter og bevegelse i kroppen gjennom barnehagehverdagen. Mål: Bidra til at alle barn i Sør-Aurdal i alderen 0-6 år gis like muligheter Tiltak: - Oppstart og utvikling av «Sterke barn i Valdres» Barn i skolealder, 6-19 år På landsbasis ses en økende grad av inaktivitet og overvekt blant barn og unge, dette er også erfaringer fra Sør-Aurdal. Idrettslagene i Sør-Aurdal registrerer økt frafall i organisert aktivitet, spesielt fra 12-årsalderen. I den forbindelse ble det utført en spørreundersøkelse blant barn og unge våren 2015 for å gi barn og unge en mulighet til å påvirke aktivitetstilbudet i Sør-Aurdal. En stor andel ønsker at det er tilbud om flere aktiviteter enn det er tilbud om i dag, men ønskene er svært varierte og det er få alternativer som peker seg ut. Det ses på muligheter for å ha et mer utfyllende tilbud med fokus på mestring for både foreldre og barn i barneskolealder, samt trygge familier til livsstilsendringer. Her kan både frisklivssentralen, helsestasjonen, skole og frivillige lag kobles inn og sammen. Statistikken over lavinntektsfamilier i Sør-Aurdal ligger over landsgjennomsnittet. Lokale opplysninger, som Helsestasjonen, bekrefter at det er mange familier som har utfordringer knyttet til økonomi. Det er derfor viktig at utformingen og planleggingen av ulike tjenestetilbud tar høyde for dette, bl.a. hva slags utstyr som kreves for å kunne delta på aktiviteter som blir arrangert i skole/barnehage/fritid, eller at det kan utarbeides en ordning/bytteordning for utstyr som eksempel. Mål: Bidra til at barn og ungdom opplever mestring og glede ved fysisk aktivitet Bidra til at barnefamilier trygges til endringer i egne liv for å mestre hverdagen Bidra til at barn i barnefamilier med økonomiske utfordringer kan være med på aktiviteter arrangert av skole/barnehage/fritid Tiltak: Tilbud om aktivitet til ungdommer uten tilbud om annen organisert aktivitet Samarbeid mellom helsestasjonen, frisklivssentralen, skole og frivillige lag om et tilbud til barn og barnefamilier Jobbe med muligheter for og kartlegging av behov for utstyr i ulike aktiviteter, evt. etablere bytteordning/utstyrssentral Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 8

9 3.1.4 Lærings- og mestringstilbud Frisklivssentralen er en viktig del av å kunne tilby et forebyggende og helsefremmende tilbud i kommunene, sammen med fysioterapitjenesten, psykisk helsetjeneste og helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Sammen kan disse fungere som arena for lærings- og mestringstilbud, og det er et mål at frisklivssentralen i Sør-Aurdal skal være en viktig og likeverdig del av kommunens tjenestetilbud. Det er også et mål at frisklivssentralen skal ha høyt faglig nivå innen områdene motiverende samtale, kosthold og fysisk aktivitet, enten alene eller sammen med andre tjenester. Den skal også nyttes som en kunnskapsformidlende sentral i samarbeid med de andre tjenestene. Frisklivssentralen skal jobbe for å være en viktig og prioritert tjeneste i kommunens folkehelsearbeid, med jevnlig kontakt med aktuelle henvisere og god informasjon til aktuelle brukere. Frisklivssentralen skal i samarbeid med andre tjenester arrangere enkelte kurs og gruppetilbud lokalt. Mange sentraler har tilbud om BraMat-kurs, kurs i depresjonsmestring og kurs i belastningsmestring. Det er også et mål at disse kurskonseptene fra Helsedirektoratet skal kunne nyttes i Sør-Aurdal. Mål: Ha et godt tverrfaglig samarbeid som gir innbyggerne et lærings- og mestringstilbud. Være en kunnskapsbasert samarbeidende tjeneste med et godt helsefremmende og forebyggende tilbud Tiltak: Tilby ulike kurs Økt satsing på å få inaktive i alle aldre i aktivitet Når det skal igangsettes tiltak for å få inaktive i aktivitet, er det avgjørende at tiltakene er lavterskel-tilbud. Når man skal definere noe som lavterskeltilbud, skal det ikke kreves henvisning for å delta. Friluftsliv i Sør-Aurdal: Det er et godt opparbeidet sti- og løypenett i kommunen. Gjennom Gjensidiges skilt- og kloppeprosjekt har svært mange turer i Sør-Aurdal blitt skiltet og kloppet, disse skal GPS-merkes, slik at de er tilgjengelige til allment bruk. Turkarusellen Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 9

10 «Bruk beina i Sør-Aurdal» er et samarbeid mellom kommunen og idrettslagene, og er et lavterskeltilbud med turbeskrivelser i Sør-Aurdal. Det jobbes for et økt fokus på å få barn og unge til å bruke turkarusellen mer. I Sør-Aurdal er det også gode fiskemuligheter, og mange aktive jaktlag. Mål: Tiltak: Få flere inaktive i aktivitet - Frisklivssentralen som formidlende enhet til eksisterende aktiviteter i Sør-Aurdal. - Økt satsing på friluftsliv som lavterskeltilbud. - Fronte ulike kampanjer gjennom Helsedirektoratet. - Stimulere til at frivillige lag og organisasjoner igangsetter lavterskeltilbud som etterspørres Hverdagsmestring helsetjenester I Sør-Aurdal viser befolkningssammensetningen og befolkningsframskrivingen at det blir en utfordring med økende andel eldre over 67 år. Samtidig skal man også tenke at eldre med god helse er en viktig og kanskje til tider uutnyttet ressurs innenfor frivillig arbeid. Både på landsbasis og lokalt ser man behov for en holdningsendring blant innbyggere og personalet for å kunne tilby tjenester på en annen måte. «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag» Kåre Hagen (Arendalkonferansen 2011) Hverdagsmestring er en tilnærmingsmåte som skal bidra til at brukere og innbyggere kan mestre hverdagen selv. En slik tilnærmingsmåte vil ha direkte innvirkning på den enkeltes livskvalitet. Det handler i stor grad om å snu om et tjenestetilbud til å ha fokus på brukerens egne mål og ressurser, og sette i gang tiltak utfra den enkeltes behov for å kunne mestre hverdagen. Dette vil bidra til økt kvalitet i tjenesten. Tidligere kan man tenke at spørsmålene fra hjelpeapparatet for å kartlegge behov har vært stilt slik: «Hva kan jeg hjelpe deg med?», mens spørsmålet får et annet svar når det kan stilles slik: «Hva kan jeg bidra med slik at du kan klare å mestre dette selv?» Det er viktig med klare målsetninger ved hjelpen som ytes fra tjenesteapparatet. Mål: Bidra til at flere brukere og innbyggere finner sine egne ressurser og mestrer hverdagen selv Tiltak: Fallforebyggende brosjyre Kompetansehevende tiltak blant de ansatte i Sør-Aurdal Fallforebyggende treningsgruppe for eldre Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 10

11 3.2 Helsefremmende og forebyggende tiltak / ressurser i kommunen Oversikt over tiltak i alle sektorer og forslag til nye tiltak Et tiltak kan bidra positivt til flere faktorer, men er bare ført ett sted. Listen er ikke uttømmende. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Eksisterende tiltak Frivillige lag og foreninger med aktivitet i hele kommunen Oppkjørte skiløyper og merkede turstier Frivilligsentralen som viktig sosial møteplass: Småbarnskafé, dagsenter, seniordans m.m. God helsesøstertjeneste Stimulere til utvikling av sosiale møteplasser, herunder lavterskeltilbud det planlagte kulturbygget m/svømmebasseng kan bli en slik møteplass Treningstilbud for barn og voksne i ulike deler av kommunen Desentralisert tilbud høyere utdanning (OPUS, NAV) Språkopplæring særskilt for minoritetsspråklige elever Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger Aktive informasjonskanaler til innbyggere og nyinnflyttere på sosiale medier og nettsider Forslag til nye tiltak Øke bevissthet blant personalet i skoler og barnehager om betydningen av fysisk aktivitet og rett kosthold Etablering av leilighetskompleks/boligtomter/flere omsorgsboliger i områder som sikrer at innbyggere(spesielt eldre) har tilgang til nødvendige servicefunksjoner. Prioritere gode oppvekst- og bomiljøer. Stimulere til utvikling av sosiale møteplasser, herunder lavterskeltilbud den planlagte Sør-Aurdalshallen kan bli en slik møteplass, med funksjoner som svømmehall, idrettshall, kultur- og skolelokaler Vurdere og ev. iverksette tiltak som sikrer at eldre kan bo hjemme lengst mulig Videreutvikle biblioteket som møteplass Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 11

12 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Eksisterende tiltak Frivillige lag og foreninger Oppkjørte skiløyper og merkede turstier Frivilligsentralen som viktig sosial møteplass: Småbarnskafé m.m. Åpen helsestasjon, barselkurs Foreldreveiledningsprogram til enkeltpersoner og grupper ved helsestasjonen(cos-p- Circle of Security Parenting) Desentralisert tilbud høyere utdanning (OPUS, NAV) Bibliotek med bøker, media og datatjenester gratis til disposisjon for brukerne Leksehjelpsordning Gode barnehager og gode skoler Planer for å sikre overgang barnehage / skole Informasjon om forebyggende tiltak for barn og unge på alle foreldremøter for 1. klasse. PPT, psykisk helse, helsesøster, barnevern og fysioterapi Fokus på grunnleggende ferdigheter (lesing og matte) øker mestring og reduserer risiko for frafall «Tidlig Inn»-samtale ved jordmortjenesten i Valdres Forslag til nye tiltak Utarbeide strategi for bekjentgjørelse av forebyggende tjenester som helsestasjon, fysioterapi, frisklivssentralen og psykisk helsearbeid. Bevisstgjøring og prioritering/tilrettelegging for gode sosiale møteplasser i kommunen Legge til rette for sentrumsnære boliger Prosedyre i skolen som skal sikre at begynnende fravær fanges opp tidlig (samarbeid skole og helsestasjon) UTSETT(ÖPP) inn i arenaer for foreldre. Et forebyggingsprogram for foreldre til ungdommer, med mål om å utsette barns alkoholdebut. Forebyggende rusarbeid. Gode rutiner for «overgangen mellom helsestasjonen og over i barnehagen» Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 12

13 FYSISK, KJEMISK, BIOLOGISK OG SOSIALT MILJØ (MILJØRETTET HELSEVERN) Eksisterende tiltak Frivillige lag og foreninger Oppkjørte skiløyper og merkede turstier Frivilligsentralen som viktig sosial møteplass: Småbarnskafé m.m. Stirydding ved frivillige Ballbinge, gressbane, skatebane, skøytebane Kulturskole Ungdomsmusikal ved Valdres Vidaregåande Skule Barseltreff i regi av helsestasjonen Verktøy for arbeid med miljørettet helsevern er utarbeidet Radonkartlegging gjennomført Det er et mål å ha folkehelseperspektiv i alt planarbeid Forslag til nye tiltak Flere arenaer / sosial møteplasser som motvirker sosial isolasjon og ensomhet Øke fokus på kommunes fortrinn - utnytte lokale naturgitte forhold Bevisstgjøring og prioritering/tilrettelegging for gode sosiale møteplasser i kommunen Tilrettelegge og arbeide for gang- og sykkelveier eller andre områder for fysisk aktivitet i Sør-Aurdal SKADER OG ULYKKER Eksisterende tiltak Beredskapsplan og handlingsplan for beredskapsarbeid revideres årlig Årlig rullering av trafikksikkerhetsplan «Når krisen rammer» - brosjyre til bruk ved oppfølging etter kriser og katastrofer Nasjonale aksjoner: Hyttekampanjen branndag for hyttefolk. Aksjon boligbrann 3 dager med hjemmebesøk der de tilbyr gjennomgang av boligen(eldre er blitt prioritert). Åpen brannstasjon Brannvernuka. Valdres brannforebyggende avdeling: Fremme informasjon til befolkningen, ha tilsyn på oppbevaring av farlige stoffer, tilsyn på bygg. Brannøvelser. Forslag til nye tiltak Fokus på brannforebygging ved hjemmebesøk hos eldre Fallforebyggende treningsgruppe for eldre (fysioterapien) Fallforebyggende og brannforebyggende brosjyrer Større åpenhet rundt risikogrupper som innvandrere, eldre aleneboende og rusavhengige, og få til en rutine/et system slik at hjemmetjeneste/helsestasjon/annet hjelpeapparat kan sjekke tilstanden i boligen og legge plan for videre oppfølging/varsling til aktuelle instanser. Revidere trafikksikkerhetsplan for Sør-Aurdal. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 13

14 HELSERELATERT ATFERD Eksisterende tiltak FYSAK, aktivitetsdager, kroppsøving Fysisk aktivitet (som også gir sosial trening) i hverdagen i skolene Frisklivssentralen med kompetanse til kurs i BraMat, Røykeslutt og Depresjonsmestring Røykeforbud i offentlige rom, jf. Røykeloven Aktiviteter i regi av lag og foreninger Kulturskole Matombringing i regi av Lions Seniordans Ungdomsklubb Prosjekt «Sterke barn i Valdres» Aktivitetsoversikt lag og foreninger i Sør-Aurdal Forslag til nye tiltak Flere gang- og sykkelveier og gatelys Arbeid med og fokus på sunne levevaner i barnehage og skole Sunne alternativ i kiosker ved kommunale arrangementer Aktivitetstilbud til barn og unge som er lite fysisk aktive/etablere gruppe for barn og ungdom uten tilbud om annen fysisk aktivitet Stimulering til etablering av lavterskelgågruppe for voksne. HELSETILSTAND Eksisterende tiltak Etablering av forsterket helsestasjon Valdres Lokal Medisinske Senter intermediære senger og ø.hj. senger Svangerskapskontroll, jordmor eller lege med bl.a. fokus på psykisk helse Hjemmebesøk ved jordmor eller helsesøster Rådgivende samtaler / helseundersøkelser, helsestasjon og skolehelsetjeneste Barselgrupper på indikasjon (støtte foreldreferdigheter) helsestasjon som trekker inn andre fagpersoner avhengig av tema Gruppesamtaler i grunnskolen, skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Skole og barnehage inngått samarbeid med Lions opplæring gitt i «Det er mitt valg» til barnehageansatte og lærere trinn Tidlig innsats for barn utsatt for risiko (rus, vold, depresjon), helsestasjon, fyisoterapitjenesten og barnevern Barnevaksinasjonsprogram, helsestasjon Smittevernarbeid Frisklivssentral som arbeider med «hele mennesket» Oppstart med Tidlig Inn-samtale ved jordmortjenesten Forslag til nye tiltak (Øke) fokus på medikamentbruk og sykeliggjøring Etablere gode rutiner for tilrettelegging for gravide på alle arbeidsplasser i kommunen Tiltak for mer kunnskap om kosthold ved jordmortjenesten i Valdres Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 14

15 3.2.2 Tilbud i regi av jordmortjenesten, helsestasjonen og skolehelsetjenesten Sør-Aurdal kommune ønsker å sikre gode og trygge oppvekst- og levevilkår for alle barn og unge i kommunen. Arbeid på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten er en naturlig del av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen. Formålet er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og å forebygge sykdom og skader. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten når alle barn og unge i kommunen. Helsestasjonen i Sør-Aurdal har et spesielt ansvar for barn og unges (0-18 år) psykisk helse. Helsestasjonen er godkjent som ammekyndig helsestasjon. Kontaktperson: Fagleder helsestasjonen Hanne Norunn Enstad Enger, Forutsetninger for å lykkes i det helsefremmende og forebyggende arbeidet Tilstrekkelige ressurser, bemanning, tid og kompetanse Gode veiledere, retningslinjer og rutiner God planlegging og struktur på arbeidet Bruk av forskningsbaserte metoder Evne til grensesetting - for å kunne prioritere de viktigste oppgavene Godt tverrfaglig samarbeid (med bl.a. foreldre, skole, barnehage, PPT, barnevern, BUP, habiliteringstjenesten, familievernkontoret) Aktiviteter pr. januar 2016 Helsestasjon 0-5 år - Hjemmebesøk til nyfødte - Grupper og individuelle konsultasjoner - Hjelp/råd ved amming - Veiledning om barns grunnleggende behov, vekst og utviking - Samtale og veiledning rundt det å være foreldre - Vaksinering av barn etter anbefalt vaksinasjonsprogram - Undersøkelse av barn, henvisning til samarbeidspartnere /spesialister - Oppfølging av barn med spesielle behov - Oppfølging av familier i vanskelige livssituasjoner - Smittevernarbeid, herunder tuberkulosearbeid - Helseopplysning - Foreldreforberedende kurs /samlivskurs Skolehelsetjenesten - Skolestartsundersøkelse - Helseundersøkelser og rådgivning/veiledning med oppfølgning/henvisning ved behov - Forebyggende psykososialt arbeid - Oppfølgning av elever med spesielle behov - Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever - Undervisning og bistand i gruppe/klasse/foreldemøter - Samarbeid om habilitering av elever med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede - Vaksinering av elever etter anbefalt vaksinasjonsprogram Helsestasjon for ungdom Ingen bestemt åpningstid, men ungdommer opp til 20 år, kan ta kontakt med helsestasjonen med ønsket tema, eks. Seksualitet, samliv og prevensjon, Seksuelt overførbare infeksjoner og sykdommer, Chlamydiatesting, Uønsket svangerskap og abort, Graviditetstest, Menstruasjon, Psykiske problemer, Fysisk aktivitet, Kosthold, Alkohol, tobakk og narkotika, Rusmisbruk, Spiseforstyrrelser, Slanking, Kroppen, Kjærlighetssorg, Mobbing, Tvangsekteskap, Kjønnslemlestelse, Seksuelle overgrep, Vold, Problemer hjemme eller på skolen. Dette er et supplement for skolehelsetjenesten. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 15

16 3.2.3 Tilbud i regi av frisklivssentralen, fysioterapitjenesten og psykisk helse Sør-Aurdal kommune ønsker å gi tjenester som gjenspeiler helhet for brukere av tjenesten. Dette oppnås ved samhandling mellom de ulike tjenestene. Derfor vil vi samordne og kunne se tilbudet fra tjenester som har en forebyggende rolle i kommunen i sammenheng. Frisklivssentralen Frisklivssentralen støtter og hjelper personer som står i fare for eller allerede har utviklet en livsstilssykdom, man trenger ikke å være syk for å ta kontakt. Lege, tannlege, helsesøster eller annet helsepersonell kan skrive ut resept, eller de kan velge å ta kontakt med frisklivssentralen på eget initiativ. Det tilbys endringsfokuserte samtaler i en periode på 3 eller 6 måneder. Kontaktperson: Frisklivsveileder Ida Blåfjelldal, Aktiviteter pr. januar 2016 Tilbud om individuelle samtaler og oppfølging i 3 til 6 måneder. Kurstilbud i samarbeid med andre tjenester, som BraMat-kurs, Kurs i Depresjonsmestring og Røyke- og snussluttekurs. Fysioterapitjenesten Fysioterapitjenesten i Sør-Aurdal har oppfølging av barn/unge, voksne og eldre. Sett fra et forebyggingsperspektiv har vi bl.a. hovedansvar for hjelpemiddelformidling. Dette innebærer søknadsskriving, formidling/opplæring/oppfølging av hjelpemidler (i samarbeid med bl.a. vaktmester og hjemmetjenesten) og hjemmebesøk(gjennomsnitt ca 1-2/uke)/tilrettelegging i hjem. Vi er også deltagende i tildeling av omsorgsbolig i samarbeid med tildelingskontoret. I samarbeid med helsestasjonen, skole og barnehage er fysioterapitjenesten med og holder fødselsforberedende kurs, 4- månedersgruppe, 5 års observasjon, ergonomirunder (foreldremøte) i 1.klassene og deltar i ressursteam skole/barnehage ved behov. Helsestasjon, skole, barnehage henviser direkte til fysioterapeut dersom dette er hensiktsmessig for enkeltbarn. Kontaktperson: Fysioterapeut Anette Nørstebøen Fossnes, Psykisk helsetjeneste Gi mennesker i alle aldre med ulike livsbelastninger, psykiske lidelser og/eller rus/avhengighetsproblem tjenester som kan bedre deres livskvalitet. Ønsker å bidra til forebygging og en mest mulig selvstendig tilværelse. Møter brukere med respekt, åpenhet og kvalitet. Tjenesten tildeles etter søknad og tilrettelegges ut fra den/de enkeltes behov. Tjenesten gir tilbud om individuell oppfølging i nettverksperspektiv, i form av støttesamtaler og/eller nettverksmøter/åpen samtale. Dersom ønskelig eller ut fra brukerens behov kan det tilrettelegges for samarbeid med andre instanser(eksempelvis, fastlege, NAV, DPS). Tjenesten har også dagsenter i Bagn, og ulike gruppetilbud som for eksempel svømming og turgruppe. Tilbudet gjelder for alle aldere. Tjenesten er tilgjengelig hovedsakelig på dagtid, mandag fredag. Tjenesten bidrar i forebyggende arbeid, i samarbeid med andre tjenester i og utenfor kommunen. Kontaktperson: Fagleder psykisk helse Jorunn Eid Haug, Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 16

17 3.2.4 Aktiviteter ved Frivilligsentralen Frivilligsentralen er kort sagt en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe. Frivilligsentralen er et sted hvor gleden over å bruke deg selv er den betalingen du får. Målsettingen er å skape en trygg møteplass for alle innbyggerne i alle aldre i kommunen. Frivilligsentralen skal være en plass for gode sosiale nettverk, der det er mulig «å gi og få». Det skal også være en base for oppsøkende virksomhet til innbyggere for etablering av nettverk. Samarbeidspartnere er frivillige organisasjoner som Rotary, Lions, Røde Kors besøkstjeneste, folkehelsekoordinator, tilrettelagte tjenester, hjemmetjenesten, skole og foreldre. Kontaktperson: Daglig leder Ester Kulterud, Forutsetninger for å få varige og gode tilbud Et nettverk med gode og stabile frivillige som opplever at de gjør noe godt for andre Frivillige som gjør en innstas gjennom året Administrasjon og politikere som spiller på lag, oppsøker sentralen og som forstår den store nytteverdien av jobben som gjøres En samlingsplass med god plass der det er lett å få til aktiviteter En frivilligsentral som ikke overtar pålagte kommunale oppgaver Aktiviteter pr. januar 2016 Leksehjelp: Ved Bagn Skule to ganger per uke, tirsdager og torsdager fra kl Aktivitetstilbud for eldre: Ved Hedalsheimen onsdager og Solbraut torsdager med middag og annen aktivitet som loddtrekning, klesbutikk, konserter, trim. Dagsenter for demente: I kjelleren ved Sør-Aurdalsheimen tirsdager. Erindringsaktiviteter, middagsservering. Diskotek/dans på Fossvang en gang hver måned med matservering og levende musikk. Ungdomsklubb i samarbeid med foreldre. Matombringing til eldre i kommunen, utkjøring av Rotary. Utleie av lokaler til andre frivillige lag og foreninger, til aktiviteter som seniordans, flerkulturell kvinnekafé. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 17

18 3.3 Status helsetilstand og påvirkningsfaktorer med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser Dette kapittelet er en oppsummering av befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand - med vurdering av mulige årsaker og konsekvenser. Det henvises til kapittel 4 for kilder, utfyllende opplysninger, diagrammer/tabeller og ytterligere statistikk. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Befolkningsendringer Folketall Gradvis tilbakegang i folketall. 530 færre innbyggere fra 1986 til per 1. januar Nettoinnflytting Variasjon om nettoinnflytting har vært positiv eller negativ. Mindre gradient i senere år. Fødsler Varierende tall siste år, i 2010 ble det født 17 barn, mens det i 2011 ble født 35 barn i Sør-Aurdal. Befolkningsframskriving 2040 (SSB) Befolkningsframskriving for Sør- Aurdal kommune basert på utvikling frem til (3133 personer) (og middels vekst) viser en svak nedgang i innbyggertallet til 3111 personer i Om man ser på statistikk over folketallet i Sør-Aurdal frem til 2016 som viser gradvis nedgang, kan befolkningsframskrivingen fremstå som urealistisk. Det viktigste i statistikken over befolkningsframskrivingen, er å se på endringer i befolkningssammensetningen. Framskrivingen viser færre innbyggere i alle aldersgrupper under 66 år. I aldersgruppen 67+ forventes en økning på over 200 personer fra 2014 til Etnisitet Gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sør-Aurdal kommune de siste årene. Økningen er lavere enn i de andre kommunene i Valdres. Antallet var 189 personer i Det tilsvarer 6 % av innbyggerne. Utflytting: Utdanning, etablering av familie, muligheter for arbeid for hele familien, pensjonister flytter dit barn/barnebarn etablerer seg, for få naturlige møtearenaer, ønske om et bredere tilbud av ulike aktiviteter (ikke alle går på ski og spiller fotball ) høy terskel for å prøve å etablere nye virksomheter, fagmiljø, behov for et større miljø, ønske om å være mindre synlig, lite mangfold i tjenestetilbud i forhold til større steder. Tilflytting: Økt innvandring, tilknytning, gode oppvekstvilkår, natur, friluftsliv, Lavere dødelighet, lavere fruktbarhet og aldring av store fødselskull. Utfordringer og større press på helse- og omsorgstjenestene.utfordri nger knyttet til arbeidskraft i kommunen. Arbeidsinnvandring hindrer ytterligere nedgang i folketall. Helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Utfordringer med integrering. Lite sosialt nettverk. Endringer i alderssammensetning kan gi utfordringer relatert til tjenesteproduksjon. En stadig voksende gruppe med friske eldre (bl.a. en ressurs som frivillige), men også et sykdomsbilde mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer bl.a. demens. Utfordringer og større press på bl.a. helse- og omsorgstjenestene. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 18

19 Personer som bor alene Andel personer som bor alene i Sør-Aurdal har økt fra 16,8 % i 2005 til 17,3 % i I landet som helhet var andelen 18,3 % i Botid i kommunen/regionen Ulikheter i botid med variablene alder, inntekt og utdanningsnivå. De med grunnskole/realskole har ofte lengre botid enn de som har bachelorgrad i Valdres. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Ref. folkehelseinstituttet Stabilitet i nabolag påvirker trivsel, trygghet og generell helse positivt. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Trivsel i kommunen I Valdresregionen trives 88 prosent av befolkningen godt i sin kommune mot 77 prosent i landet. Kjønn, alder, utdanningsnivå og inntektsnivå har ikke signifikant betydning for hvor godt man trives i kommunen. 15 prosent av de spurte i regionen tenker på å flytte, og viktige flyttemotiver er mulighet for relevant arbeid, familietilknytning og kort avstand til familie og venner. Ønske om å bli: Tilknytning til sted, familie og venner. Natur og god tilgang til friluftsliv. Arbeidsforhold. Ønske om å flytte: Mulighet for relevant utdanning og arbeid, kort avstand til familie og venner. Nedgang i folkemengde hvis nettofraflytting blir stor. Boforhold / bolig Valdres samlet Enebolig: 71,2 % har, og 60 % ønsker. Rekkehus: 2,9 % har. 5,7 % ønsker. Leilighet: 5,1 % har. 18 % ønsker. Bofellesskap: Under 1 % har. 3,1 % ønsker. I aldersgrupper 67+ ønsker 8 % bofellesskap. Servicetilbud: 2 % har. 14,5 % ønsker, men andelen stiger til 40 % for de som er 67 år eller eldre. Sentrumsnær: 25 % har. 36,5 % ønsker, men andelen stiger til 41 % i alderen 50 år eller eldre. Nær natur: 51,6 % har. 47,5 % ønsker. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 19

20 Arbeidsforhold 64,5 % i Valdres i 2014 hadde heltidsstillinger, i følge levekårsundersøkelsen. De resterende hadde deltidsstillinger. De med heltid i regionen anga oftest at de hadde den arbeidssituasjonen de ønsket seg sammenlignet med innbyggere i deltidsstillinger. De med lav bruttoinntekt anga sjeldnere at de hadde den arbeidssituasjonen de ønsket i forhold til stillingsstørrelse sammenlignet med de med middels og høy bruttoinntekt. 37,1 % hadde flere arbeidsforhold. Største andelen var selvstendig næringsdrivende i tillegg til arbeidstakere. Inntekter og utgifter Personlig økonomi Lavinntekthusholdninger I 2012 var den 14,8 % som var litt i høyere enn i landet som helhet (10,1 %). Høyest var prosenten i 2008 med 16,3 %. I aldersgruppen 0-17 år har også ligget høyt i andel personer i husholdninger med lav inntekt i samme periode. Andelen var høyest i 2008 (17,9 %) og lavest i 2011 (11,5 %). I landet som helhet var den 10,2 % i 2012, sammenlignet med Sør-Aurdal samme år 17,5 %. Statistikken også omfatter de som har ønsket å arbeide deltid. Økonomi og utgifter (2014) I levekårsundersøkelsen i 2014 rapporterte 22 % av de spurte i Valdres at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende: løpende utgifter, en ukes ferie utenfor hjemmet i året, PC og internett-tilgang, eie en bil, betale for undersøkelse og behandling hos tannlege. I barnefamilier rapporterte 7 % at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende, at barn/unge i husstanden: har eget rom, kan ta med venner hjem, får delta i og selv ha bursdagsfeiring, kan delta på fritidsaktiviteter, har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter. Lav arbeidsledighet påvirker positivt. Sesongarbeid med dagpenger deler av året negativt. Lav inntekt medfører at barn ikke får deltatt i aktiviteter på lik linje med venner. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 20

21 Mottakere av sosialhjelp Det har vært svingninger i andelen sosialhjelpsmottakere i Sør-Aurdal kommune, både i aldersgruppen år og år. I perioden var andelen 7,5 % (20 personer) i den yngste aldersgruppen og 4,8 % (73 personer) i den eldste. Sett under ett, har mottakere av sosialhjelp i aldersgruppen år, ligget under gjennomsnittet i Oppland, mens tallet i aldersgruppen år har ligget noe over. Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Sør-Aurdal har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet de siste årene, og ligger jevnt godt under landsgjennomsnitt og Oppland. I 2013 hadde Sør-Aurdal en arbeidsledighet på 1,1 %. Arbeidsledigheten i aldersgruppen år var 2,0 % samme år. I oktober 2015 var 1,5 % av arbeidsstyrken helt arbeidsledige (23 personer). Kilde: NAV Andel med nedsatt arbeidsevne og uføretrygdede påvirker arbeidsledigheten. Nedgang i antall industriarbeidsplasser senere år påvirker negativ. Arbeidsledighet kan ha en negativ innvirkning på helsetilstand. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 21

22 FORTS. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykefravær (legemeldt) Legemeldt sykefravær i Sør-Aurdal har variert mye i årene Andel kvinner er høyere enn andel menn, lik som på landsbasis. Bør ses i sammenheng med statistikk over legemidler. Arbeidsavklaringspenger Andelen som mottok arbeidsavklaringspenger i Sør- Aurdal kommune i perioden (årlig gjennomsnitt) var 6,1 %. Det tilsvarte 113 personer. Uføretrygd Andelen uføretrygdede i Sør-Aurdal kommune i aldersgruppen år har hatt en gradvis nedgang siden 2000, med stigning i kurven siden Høyest i perioden med 12 %(43 personer årlig), mens det i perioden var 11,2 %(33 personer). Andelen uføretrygdede i aldersgruppen år har svinget noe. I perioden var det 23,4 %(221 personer årlig), mens det i perioden var 21,8 %(215 personer årlig). I perioden var det 11,2 % som var uføretrygdet i kommunen i alderen år(årlig gjennomsnitt). Statistikken viser at det er flere kvinner enn menn som er uføre, lik landsbasis og Oppland. Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Sør-Aurdal kommune har gjennom flere år hatt en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 1995 viste statistikken at 43,4 % hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå, mens statistikken i 2008 viste at andelen var 14,5 %. Andelen har hatt en svak økning etter I 2013 var andelen i alderen 30 til 39 år på 17,6 %. Årsakene er komplekse og sammensatte: fysisk og psykisk sykdom, belastninger i livssituasjon, livsstilsfaktorer, usikker arbeidssituasjon, utdanningsnivå, holdninger til og praksis i forbindelse med sykmeldinger og uføretrygding, jobbtilbud i området og bortfall av arbeid for innbyggere uten høyere utdanning. Foreldres utdanning påvirker de yngre generasjonene. Ved nedsatt arbeidsevne, øker risikoen for langvarig sykefravær og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet. Sosiale helseforskjeller. Kostnader for kommunen/ samfunnet. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 22

23 Frafall videregående skole Frafallet i videregående skole for elever fra Sør-Aurdal var høyest i perioden med 32,7 % årlig (landet 24,5 %). Frafallet i videregående skole lå i under landsgjennomsnittet og Oppland med 23,6 %. I siste periode for har det hatt noe stigning til 26,1 %. Dette tilsvarer et årlig antall på nærmere 12 personer. Separasjoner Fra 2000 til 2013 varierte antall separasjoner i kommunen fra 3 til 12 i året. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Barnevern I 2014 hadde 6 % av barn i Sør- Aurdal i alderen 0-17 år barnevernstiltak. For landet sett under ett var det 4,8 % samme år. Barneverntjenesten for Sør-Aurdal er et interkommunalt samarbeid mellom fire kommuner, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Her er det viktig å kunne lese økning i statistikk som en positiv utvikling, siden det kan være et tegn på at man har fanget opp og satt inn bistand tidligere enn før. Psykiske eller psykososiale problemer, manglende motivasjon, skoletretthet, feilvalg, for mye teori og lite praktiske fag, endret holdning til fravær fra skole forplikter mindre, fysisk sykdom, vanskelige hjemmeforhold, graviditet/ barn og rusproblemer. Mangel på arbeid, dårlig økonomi. Flere familier med behov for bistand, lavere terskel for kontakt / melding, barnevern fanger opp flere, ev. en kombinasjon i tillegg til interkommunalt samarbeid som fører til mer ressurser og større avstand (lettere å ta kontakt). Risikofaktorer for barn: foreldres psykiske sykdom, rusmiddelmisbruk, vold, fattigdom. Sosiale forskjeller. Redusert funksjon og psykiske plager voksne og barn. Tidlig identifisering og iverksettelse av tiltak for barn som er utsatt for risikofaktorer øker sannsynlighet for at barna klarer seg bra. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 23

24 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK, OG SOSIALT MILJØ (MILJØRETTET HELSEVERN) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen Andel av de spurte i levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014 som opplevde at de hadde bra tilgang på nevnte tilbud i nærområdet: Kollektivtransporttilbud(20%) Mulighet for å treffe naboer og andre mennesker på offentlige møteplasser, ungdomsklubb, kafeer, frivilligsentraler med mer(52 %) Bra tilrettelagt idretts- og aktivitetstilbud(74 %) Bra tilgang til merket sti og løypenett sommer og vinter(86 %) Bra tilgang til trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier som er tilgjengelig for alle (rullator, barnevogn, rullestol med mer)(45 %) Forhold som ble vurdert til å være ganske eller svært viktig av 75 % eller flere av de som svarte på levekårsundersøkelsen, mht det å bo i Valdres: Trygghet i nærmiljøet - ikke trafikkfarlig, lite kriminalitet, barnevennlig (90 %) Godt oppvekstmiljø for barn (81 %) Godt sosialt miljø på stedet (86 %) God kontakt med folk i nabolaget (79 %) God tilgang til offentlige tjenester (barnehage, skole, helse) (81 %) Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv (87 %) Liker den naturtypen som omgir stedet (84 %) Gode muligheter for å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser (76 %) Godt klima, god utsikt, bra med sol og lignende (85 %) Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper (86 %) Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 24

25 Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging I Valdres var det mellom 7 og 11 % som anga at de hadde problemer med bevegelse og/eller tilgjengelighet, særlig de over 70 år. Det var 3,5 % som anga at de hadde problemer med å lese informasjon fra offentlig tjeneste i kommunen. Støy Totalt sett få som var middels, mye eller ekstremt mye plaget med støy om natten. Litt over 2 % var middels, mye eller ekstremt mye plaget av støy fra veitrafikk om natten, 7 % var litt plaget, og ca. 90 % hadde ikke plager. I regionen opplever de over 50 år sjeldnere støyplager enn de under 34 år. 86 % i regionen rapporterer at de ikke har støyplager tidlig og/eller sent, samlet sett(oppland 81 %). 14 % i Valdres rapporterer en eller flere støyplager(oppland 19 %). Drikkevannskvalitet I 2013 var det tilfredsstillende analyseresultater for Sør-Aurdal kommune på 77,3 % av personene som var tilknyttet vannverk inkludert i statistikken (se tekst til diagram). For de resterende 22,7 % var det mangelfulle eller usikre data. Bebyggelse langs trafikkerte veier. Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Risiko for smitte av for eksempel e.coli hvis ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 25

26 FORTS. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK, OG SOSIALT MILJØ (MILJØRETTET HELSEVERN) Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Opplevelse av trivsel I perioden 2009/ /15 (årlig gjennomsnitt) oppga 88,4 % av elevene på 7. trinn og 81,9 % på 10. trinn at de trivdes på skolene i Sør- Aurdal. Tall fra skoleporten viser stabil verdi i trivsel på 7. trinn. Noe lavere og mer varierende på 10. trinn, med variasjoner fra 4,5 i til 3,8 i (skala 1-5). Opplevelse av mobbing I perioden var det årlige gjennomsnittet for opplevelse av mobbing 7,5 % på 7. trinn og 8,9 % på 10. trinn ved skolene i Sør-Aurdal kommune. Resultatene ved måling av årlig gjennomsnitt viser en reduksjon av opplevelse av mobbing fra 2006 frem til 2015, totalt sett. Sosial støtte I Valdres oppga 70 % som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014 at de sjelden eller aldri var ensomme. 23 % var det av og til, og 6 % var det ofte. Nesten 3 % visste ikke om de savnet å ha noen nær som de kunne snakke fortrolig med. For Valdres kommer det frem at særlig de med lav bruttoinntekt oftere savner sosial støtte enn de med middels og høy bruttoinntekt. Mobbing: Sammensatte og komplekse forklaringer avhengig av skolemiljøet, læringsmiljøet, hjemmemiljøet og individuelle faktorer. Lettere å mobbe gjennom sosiale medier Flytting, samlivsbrudd og familiestrukturer i endring. Lange avstander og lite kollektiv transport. Trivsel påvirker motivasjon for å lære, som igjen påvirker risikoen for frafall fra skolen Mobbing kan føre til fysiske og psykiske plager, reduksjon av funksjonsevne og tap av livskvalitet. Ensomhet, psykiske plager. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 26

27 SKADER OG ULYKKER Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker I perioden ble det lagt inn 38 personer fra Sør-Aurdal på sykehus etter ulykker (i årlig gjennomsnitt). Rundt 9 av innleggelsene skyldtes lårbensbrudd (inkludert hoftebrudd). Tallene har vært relativt stabile de siste årene, og Sør-Aurdal kommer positivt ut med færre skader og ulykker enn de andre Valdreskommunene. Generelt: Vet pr. i dag lite om årsaker. Hoftebrudd: Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stille-sittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og syn. Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag, dårlig strøing om vinteren m.m.), dårlige sko og klær. Redusert funksjon og livskvalitet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser (et hoftebrudd koster mellom og en million kroner det første året). Trafikkulykker Siden 1999 har det vært 27 dødsulykker(29 drepte) i Valdres, 6 dødsulykker med 7 drepte i Sør- Aurdal kommune. Det var ingen dødsulykker i Valdres i I perioden ble 970 skadd i trafikkulykker i Valdres, 174 personer av disse ble skadet i trafikken i Sør- Aurdal. Juli er den måneden som er mest ulykkesutsatt. Store konsekvenser for helse og livskvalitet avhengig av ulykkens alvorlighetsgrad. Økonomiske konsekvenser for berørte og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 27

28 HELSERELATERT ATFERD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Deltakelse i aktiviteter Foreninger, politisk arbeid og/eller natur-, frilufts-, og miljøorganisasjoner: 48 % har vært aktive. 52 % har ikke vært aktive i Valdres. De med videregående og høyere utdanning var oftere aktive i organisasjonsvirksomhet enn de med grunnskole. De med høy bruttoinntekt var oftere aktive enn de med middels, som igjen var oftere aktive enn de med lav bruttoinntekt. Musikk/sang/teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett: 72 % deltok. 28 % deltok sjelden eller aldri. De yngre de deltar oftere enn personer over 67 år. Kvinner deltar oftere enn menn. De med bachelorgrad eller høy bruttoinntekt anga at de oftere deltok i aktiviteter enn de med grunnskole eller lav bruttoinntekt. Museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino, kirke, bedehus, idrettsarrangement, bibliotek, kafe, ungdomsklubb og/eller andre møteplasser: 71 % besøkte. 29 % besøkte svært sjelden eller aldri. Kvinner rapporterte oftere at de besøkte møteplasser enn menn. De med bachelorgrad besøkte oftere møteplassene enn de med videregående, som igjen besøkte møteplassene oftere enn de med grunnskole/realskole. Tid brukt på ulike medier i Valdres Andel bruk mer enn to timer en gjennomsnittsdag(levekårsunders.) (andel ingen tid i parantes): Se på TV: 40 %(5 %). Høre på radio/musikk: 29 %(10 %). Lese aviser, ukeblad, bøker: 6 %(7 %). Spille dataspill/tv-spill: 1 %(84 %). Bruk av sosiale medier: 3 %(45 %). Surfe på nettet: 3 %(30 %). I gjennomsnitt brukte innbyggerne i Valdres litt over 1,5 timer daglig på dataskjerm i fritiden og rundt 2,5 timer på TV/DVD/Video. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 28

29 Fysisk aktivitet 48 % oppga at de drev med lett fysisk aktivitet tre timer eller mer pr. uke og 27 % at de drev med hard fysisk aktivitet (svett/andpusten) tre timer eller mer. 14 % drev med lett fysisk aktivitet i mindre enn 1 time eller ingen og 31 % hard fysisk aktivitet mindre enn 1 time eller ingen pr. uke. Det var forskjeller når det gjaldt lett og hard fysisk aktivitet de med høy utdanning(bachelorgrad eller mer) er oftest i lett/hard fysisk aktivitet i tre timer eller mer pr. uke. Menn, de over 67 år og de med lav utdanning var mest fornøyd med sitt fysiske aktivitetsnivå. Kosthold Generelt: 46 % vurderte eget kosthold til å være hovedsakelig sunt og 47 % at det var sunt og usunt. 6 % ønsket et sunnere kosthold. Levekårsundersøkelsen viste noen forskjeller mellom ulike grupper av mennesker i Valdres: Kvinner spiste mer frukt, bær, grønnsaker og salat enn menn Menn drakk hyppigere brus/saft med sukker enn kvinner. Det samme gjaldt de mellom 16 og 35 år sammenlignet med de eldre. De med høyere utdanning spiste mest frukt, bær og grønnsaker, og drikker også mest vann. De oppfylte oftest anbefalingen om fire måltider eller mer hver dag. Tid foran skjerm (spesielt blant gutter), kjøring til og fra aktiviteter, mye organisert aktivitet mindre hverdagsaktivitet. «Tidsklemmen» i hverdagen går utover tid til fysisk aktivitet og kosthold/matlaging. Økt tilgang på usunne matvarer og drikkevarer økonomi og tilgjengelighet. Amming: Feilinformasjon (internett og familie), kulturelle forskjeller. Dårlig motorikk. Utvikling av livsstilssykdommer på sikt. Regelmessig fysisk aktivitet har positiv effekt på stress, smerter, generell fysisk og psykisk helse og livskvalitet. Dårligere tannhelse. På sikt utvikling av livsstilssykdommer. Uten frokost dårligere konsentrasjon, humør og arbeidslyst. Et kosthold som er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer er bra for helsen. Amming: Negative konsekvenser for mors og barnets helse. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 29

30 FORTS. HELSERELATERT ATFERD Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Røyk og snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har hatt en gradvis tilbakegang de senere årene. 10 års glidende gjennomsnitt ga en andel på 22 % i 2008 og 14 % i Sør- Aurdal har hatt samme nivå som landsgjennomsnittet. 18,5 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014 anga at de røykte (daglig eller av og til). Rundt 3,5 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å røyke. (33,5 % hadde sluttet.) Rundt 9 % brukte snus (daglig eller av og til). Rundt 1 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å bruke snus. Kopiering av vaner hos foreldre, jevnaldrende og søsken (rolle-modellering), holdninger, normer og regler i omgivelsene, ønsket om å framtre som voksen, mestring av tristhet, ensomhet og depresjon, vektkontroll. Nedgang gir mindre risiko for luftveissykdommer (astma, emfysem, bronkitt, kronisk obstruktiv lungesykdom), kreft og hjerte- karsykdommer og redusert dødelighet. Røyking under graviditet kan bl.a. føre til lav fødselsvekt og større risiko for luftveisinfeksjoner hos barna. Alkohol Av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014, anga 15 % at de drakk 4-7 alkoholenheter pr. uke (gjennomsnitt siste tre måneder) og litt over 4 % mellom 8 og 13 enheter. Rundt 1,5 % anga at de drakk mer enn 14 enheter pr. uke. 34 % hadde ikke drukket alkohol de siste tre månedene. Inntak av større mengder alkohol gir større risiko for uhell, skader, ulykker og sykdommer. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 30

31 HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger 72 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014 opplevde at helsa var god eller meget god. På spørsmålet om de hadde et godt liv, svarte 87 % at de hadde det ofte eller nesten alltid. I underkant av 94 % opplevde ingen eller litt begrensninger i vanlig sosial omgang med familie eller venner siste 4 uker pga fysisk helse eller følelsesmessige problemer. 91 % opplevde ingen alvorlige begrensinger siste 6 måneder pga. bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel eller hemninger pga kroppslig eller psykisk sykdom, skade eller lidelse. I regionen er det de yngre (16-34 år) med høy utdanning og høy inntekt som oftest opplever og vurderer at helsa er god. De som er 67 år og eldre har høyest skåre på grad av subjektivt velvære. Forventet levealder Forventet levealder i Sør-Aurdal var 83,1 år for kvinner og 76,7 år for menn i årlig gjennomsnitt i perioden Sosiale helseforskjeller. For personer med fullført videregående var forventet levealder i perioden (årlig gjennomsnitt) 83,9 år for kvinner og 79,2 år for menn. For personer med grunnskole som høyeste utdanning var den lavere 80,2 år for kvinner og 76,9 år for menn. På landsbasis er det en jevn stigning i forventet levealder når utdanningsnivået øker. Diabetes (sukkersyke) Gradvis økning i bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes fra 2007 til 2013 i Sør-Aurdal. I perioden var det årlige gjennomsnittet på 44,4 per 1000 dvs. 91 personer i alderen år som brukte disse medikamentene. Det er en høyere andel menn som bruker medikamentene i Sør-Aurdal. Sykdomsårsak: Arv, overvekt, for lite fysisk aktivitet. Skade av blodårer og indre organer, økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon, nyresvikt, nedsatt syn, nedsatt følsomhet i beina, impotens hos menn. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 31

32 Hjerte- og karsykdommer I Sør-Aurdal kommune var det noe økning i bruk av medikamenter mot hjerte- og karsykdommer(unntatt kolesterolsenkende) 0-74 år fra 2007 til 2013, med en liten tilbakegang i siste periode. Det var en større andel menn som brukte medikamentene årlig i gjennomsnitt i perioden I perioden var det 494 personer(årlig gjennomsnitt) som brukte hjerte- og karsykdommer, mens det i perioden var 557 personer 308 menn og 249 kvinner. Sykdomsårsak: Arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. For tidlig sykdom og død. Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 2007 til Andelen var noe høyere blant menn enn kvinner. I perioden var det 302 personer (årlig gjennomsnitt) som brukte kolesterolsenkende medikamenter. I perioden var det 367 personer 127 kvinner og 210 menn. Bruk av primærhelsetjenesten: I perioden fikk 398 personer (årlig gjennomsnitt) fra Sør-Aurdal som var i kontakt med fastlege eller legevakt, en hjerte- og karsykdomsdiagnose. Bruk av spesialisthelsetjenesten: Det har vært en svak nedgang i personer med dag- og døgnopphold fra personer fikk diagnose hjertekarsykdom ved innleggelser i perioden i årlig gjennomsnitt. Her ligger Sør-Aurdal lavest i Valdres. Dødelighet, 0-74 år: Det har vært en gradvis reduksjon i dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer både for menn og kvinner - i Sør-Aurdal siden Totalt døde 3,4 personer pga. hjerte-/ karsykdom i perioden i årlig gjennomsnitt. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 32

33 FORTS. HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Lungesykdommer Medikamenter mot KOLS og astma: For Sør-Aurdal vises en stabil bruk av disse medikamentene i aldersgruppen år fra 2007 til I perioden ble det i årlig gjennomsnitt hentet ut minst en resept av 118 personer i nevnte aldersgruppe. Sykdomsårsak: Røyking, forurensning i arbeidsmiljøet eller utendørs, arvelige faktorer, allergi og overfølsomhet. Pustebesvær, hoste, tretthet, psykiske og sosiale konsekvenser. Bruk av spesialisthelsetjenesten: For Sør-Aurdal er tallene for pasienter som årlig hadde dag-, eller døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med diagnosen KOLS, anonymisert. Dette tyder på få innleggelser. I gjennomsnitt for Valdreskommunene for øvrig, ligger samtlige under landsgjennomsnittet. Smerter Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Den totale bruken av smertestillende medikamenter på resept fra 2005 til 2013 i Sør-Aurdal kommune har hatt en svak økning. Det er en høyere andel kvinner enn menn som tar ut resepter på smertestillende, i likhet med landsgjennomsnittet. I perioden (årlig gjennomsnitt) ble det hentet ut minst en resept av 794 personer i kommunen. Ikke reseptbelagte smertestillende er ikke med i denne statistikken. Mange lidelser kroniske muskel- skjelettlidelser blant de vanligste smertetilstandene. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til frafall fra arbeidslivet før pensjonsalderen. Graviditet og helseplager Jordmortjenesten ser økende tendens av overvekt blant gravide i Valdres. Dette er et ømfintlig og sårt tema for mange gravide. Muskel- skjelettlidelser Bruk av primærhelsetjenesten: 830 personer i alderen 0-74 år med diagnose muskel- skjelettplager eller - sykdommer (ikke brudd) fra Sør- Aurdal kommune var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Graviditet og fødsel oppfattes mer som en sykdom enn en normaltilstand, forventninger om at alle skal være «glade og friske», konkurranse-samfunnet. For lite fysisk aktivitet. Arv, over-, under- og feilbelastning, skader. Sykemeldinger Større påtrykk etter keisersnitt. Diabetes. Redusert livskvalitet, sykefravær, uføretrygd. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 33

34 Søvnproblemer 36 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014 oppga at de hadde søvnproblemer flere ganger i uken. Søvnproblemer omfatter en eller flere av følgende: våkner med hodepine, kjenner seg søvnig, om dagen, våkner for tidlig og får ikke sove igjen, våkner gjentatte ganger om natta og/eller har vanskelig for å sovne om kvelden. Psykiske lidelser Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Det har vært en gradvis økning i bruk av antidepressiva og noe nedgang i bruk av sovemidler og beroligende midler i Sør-Aurdal kommune fra 2007 til personer kvinner og 193 menn - hentet ut minst en resept for medikamenter mot psykiske lidelser i perioden (årlig gjennomsnitt). Kommunen har høyere bruk enn de andre kommunene i Valdres. Bruk av primærhelsetjenesten: 336 personer fra Sør-Aurdal kommune med diagnose psykiske symptomer eller lidelse var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Det er færre pasienter per tusen i Sør-Aurdal kommune med diagnosen psykiske lidelser eller sykdommer som har hatt kontakt med fastlege/legevakt enn i de andre kommunene i Valdres. Sør-Aurdal ligger under nivået til landet som helhet. Det er flest som er diagnostisert med angst- og depresjonslidelser. Sammensatte årsaker fysiske psykiske lidelser, livsstil, databruk som påvirker døgnrytmen, endret døgnrytme for barn ved helgesamvær etter samlivsbrudd, nattamming. Tap av nære relasjoner, samlivsbrudd, konflikter, psykiske plager, rusmisbruk eller vold i familien, mobbing på skolen, digital mobbing, ensomhet, traumatiske opplevelser, arvelige faktorer. Et høyere krav til teoretisk kunnskap i skolen og mindre praksisfag kan også være belastende i tillegg til mer konkurranse i hverdagen (for eksempel i forhold til hvor mange som liker deg og dine innlegg på nett) kan også være årsak til belastninger barn og unge. Psykiske lidelser. Konsentrasjonsproblem er manglende mestring i det daglige. Sykefravær. Nedsatt arbeidsevne, sykefravær, uføretrygd, større dødelighet. Konsekvenser for barn. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 34

35 FORTS. HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning: I perioden (årlig gjennomsnitt) var mellom 95 og 96 % av barna i 2 årsalderen og rundt 80 % av barna i 9 årsalderen i Sør- Aurdal kommune fullvaksinerte mht barnevaksinasjonsprogrammet. (Data for HiB og pneumokokk vaksine for 9- åringer er ikke oppgitt.) Kreft Nye tilfeller av kreft: Antall krefttilfeller per i Sør-Aurdal kommune etter 1994 har gradvis økt. I perioden var det 20 personer i kommunen som fikk diagnosen kreft (nye tilfeller) i årlig gjennomsnitt. Kreftdødelighet, 0-74 år: Dødelighet ser ut til å ha hatt en gradvis nedgang fra 1995 til 2012 i Sør-Aurdal kommune, men dette er svært små tall og statistisk vanskelig å sammenligne. I perioden var det nesten 4 dødsfall i årlig gjennomsnitt i Sør-Aurdal. Helsestasjon når nesten alle barn i kommunen. Chlamydia ubeskyttet sex, manglende kunnskap. Utvikling av kreft: Livsstilsfaktorer som røyking, stoffer i miljøet, fedme, kosthold, alkohol, infeksjoner og fysisk aktivitet påvirker kreftrisiko. Stabil dødelighet: bedre behandling, tidlig oppdagelse. Lite smitte i befolkningen. Chlamydia problemer med å bli gravid og større risiko for graviditet utenfor livmoren. Lidelser og kostnader. Tannhelse 74 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014 opplevde tannhelsen som god eller meget god. De eldste og de med lav utdanning oppgir sjeldnere at de har god eller meget god tannhelse. Fylkestannlegen opplyser om at tannhelsen i Sør-Aurdal er god, og pga. små kull, kan små tall gi store variasjoner i statistikken over fyllinger 5-, 12- og 18-åringer. Viktigst er å ha fokus på god tannhelse i alderen 12 til 18 år, for å legge et godt grunnlag for resten av livet. God tannhygiene Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 35

36 4 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Folketallet i Sør-Aurdal kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Det har jevnt over vært en gradvis nedgang i antall fødsler pr år i kommunen. Sett bort ifra 5 år mellom har befolkningsveksten vært negativ. Pr. 1. januar 2015 var det innbyggere i Sør-Aurdal. Kilde: SSB Andelen personer over år øker i befolkningen. Fram til 2020 øker andelen åringer. Deretter stiger andelen over 75 år. Størrelsen på de ulike aldersgruppene i befolkningen har betydning for planlegging av framtidige helsetilbud. Behovet for helsehjelp øker særlig fra 80 år. (kilde: Befolkningsutvikling blir generelt sett vurdert som en viktig indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Diagram : Folkemengde antall. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 36

37 Diagram: Inn- og utflytting, Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB.no Diagram: Befolkningssammensetning per Kilde kommunehelsa Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 37

38 4.1.2 Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving for Sør-Aurdal kommune basert på utvikling frem til (3133 personer) (og middels vekst) viser en svak nedgang i innbyggertallet til 3111 personer i Om man ser på statistikk over folketallet i Sør-Aurdal frem til 2016 som viser gradvis nedgang, kan befolkningsframskrivingen fremstå som urealistisk. Det viktigste i statistikken over befolkningsframskrivingen, er å se på endringer i befolkningssammensetningen. Framskrivingen viser færre innbyggere i alle aldersgrupper under 66 år. I aldersgruppen 67+ forventes en økning på over 200 personer fra 2014 til Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB.no Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 38

39 4.1.3 Etnisitet Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sør-Aurdal kommune de siste årene. Økningen er lavere enn i de andre kommunene i Valdres. Antallet var 189 personer i Det tilsvarer 6 % av innbyggerne. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Diagram: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Kilde kommunehelsa Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 39

40 4.1.4 Personer som bor alene Andel personer som bor alene i Sør-Aurdal har økt fra 16,8 % i 2005 til 17,3 % i I landet som helhet var andelen 18,3 % i Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram: Personer som bor alene, Andel personer (alle aldre) som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 40

41 4.1.5 Botid i kommunen I Valdresregionen sett under ett er det ulikheter i botid med variablene alder, inntekt og utdanningsnivå. Gradienten i utdanningsnivå trekkes frem. Her viser det seg at de med grunnskole/realskole(5,7 % i kort botid), ofte har lengre botid enn de som har bachelorgrad(19,3 % i kort botid). Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 13/2014. Dersom det er stadige utskiftninger i nabolaget, påvirker det trivsel, trygghet og den generelle helsen. Kilde: Helsedirektoratet. Bolig - kunnskapsgrunnlag Botid er tatt med som en bakgrunnsvariabel i levekårsundersøkelsene. Diagram: Botid i Valdres og Oppland, 2014 Valdres og Oppland: Andeler med botid inntil 9 år, år og 50 år eller mer av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: «Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014». Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 41

42 4.2 Oppvekst- og levekårsforhold Trivsel i kommunen Et positivt funn er at de som bor i Valdres synes å trives bedre i sin kommune enn landet sett under ett. I regionen trives 88 prosent av befolkningen godt i sin kommune mot 77 prosent i landet. Kjønn, alder, utdanningsnivå og inntektsnivå har ikke signifikant betydning for hvor godt man trives i kommunen. 15 prosent av de spurte i regionen tenker på å flytte, og viktige flyttemotiver er mulighet for relevant arbeid, familietilknytning og kort avstand til familie og venner. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 13/2014. Kommunen skal i henhold til folkehelseloven bl.a. fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kunnskap om innbyggernes trivsel i kommunen kan være et nyttig verktøy i folkehelsearbeidet. God folkehelse innebærer at flest mulig trives i hverdagen. Diagram: Trivsel med å bo og leve Valdres og Oppland, 2014 Andeler i Valdres, Oppland og landet som trivdes godt, svært godt, verken godt eller dårlig og dårlig/svært dårlig, med å bo og leve i kommunen - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Svært dårlig/dårlig er samlet til en kategori grunnet tall på landsbasis. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 42

43 Diagram: Ønske om å bo i kommunen, 2014 Andeler Valdres og Oppland i 2014 som vurderte å flytte eller tenkte å bli boende i egen kommune - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 43

44 4.2.2 Bolig/boforhold Resultater fra levekårsundersøkelsen i 2014 når det gjaldt boliger/boforhold status i dag og hva som var viktig ved et ønske om å bytte bolig. Valdres samlet Enebolig: 71,2 % har, og 60 % ønsker. Rekkehus: 2,9 % har. 5,7 % ønsker. Leilighet: 5,1 % har. 18 % ønsker. Bofellesskap: Under 1 % har. 3,1 % ønsker. I aldersgrupper 67+ ønsker 8 % bofellesskap. Servicetilbud: 2 % har. 14,5 % ønsker, men andelen stiger til 40 % for de som er 67 år eller eldre. Sentrumsnær: 25 % har. 36,5 % ønsker, men andelen stiger til 41 % i alderen 50 år eller eldre. Nær natur: 51,6 % har. 47,5 % ønsker. Kategorien «ønsker» eller «mener det er viktig» omfatter både de som har og ønsker å ha - den aktuelle boligen i dag og de som ønsker å bytte bolig og har nevnt aktuelle bolig som en kvalitet ved boligbytte. Servicetilbud er bolig med pleie/omsorg, vaktmester, snømåking etc. Sentrumsnær er bolig beliggende nær lokale tjenestetilbud og sosiale møteplasser. Natur er bolig beliggende nær natur/grøntområde. En eventuell diskrepans mellom dagens situasjon og hvilke ønsker innbyggerne i kommunen har for fremtidig bolig, er interessant for boligplanlegging. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 44

45 Diagrammer: Type bolig i dag og ønsker for framtiden enebolig, rekkehus, leilighet, bofellesskap, servicetilbud, sentrumsnært, natur 2014 Andeler i Valdres som har/har ikke, som ønsker/ønsker ikke de boligtypene ved et boligbytte - av de som svarte på levekårsundersøkelsen, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/ Arbeidsforhold 64,5 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen og som var i arbeid - i Valdres i 2014 hadde heltidsstillinger. De resterende hadde deltidsstillinger. Undersøkelsen viste at de med heltid i regionen oftest rapporterte at de hadde den arbeidssituasjonen de ønsket seg sammenlignet med innbyggere i deltidsstillinger. De med lav bruttoinntekt anga sjeldnere at de hadde den arbeidssituasjonen de ønsket i forhold til stillingsstørrelse sammenlignet med de med middels og høy bruttoinntekt. I Valdres hadde 37,1 % flere arbeidsforhold. Den største andelen av disse var selvstendig næringsdrivende i tillegg til arbeidstakere. Undersøkelsen omfattet ikke spørsmål om årsaker til og konsekvenser av å ha flere arbeidsforhold. At de som ønsker det, har anledning til å arbeide deltid, sikrer fleksibilitet både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det fører sannsynligvis også til at flere er i arbeid enn det ellers ville ha vært. Mange deltidsansatte ønsker likevel å arbeide heltid eller å arbeide mer enn avtalt uten at de får anledning til det. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet. Samtidig har ufrivillig deltid en viktig kjønnsdimensjon, idet de aller fleste Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 45

46 som arbeider ufrivillig deltid, er kvinner. Tallet på deltidsansatte som ønsker lengre arbeidstid pr. uke, er høyest i kvinnedominerte yrke uten krav til høyere utdanning. Kilde: Meld. St. 29 ( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Diagram: Heltids- og deltidsarbeid, 2014 Andeler med deltids- og heltidsarbeid av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for regionen Valdres og Oppland. ØF-notat 14/2014. Diagram: Antall arbeidsforhold, 2014 Andeler med en eller flere arbeidsforhold av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for regionen Valdres. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 46

47 4.2.4 Inntekter og utgifter personlig økonomi Lavinntekt: Fra 2005 til 2012 har andel personer i Sør-Aurdal kommune i husholdninger med lav inntekt ligget over landsgjennomsnittet og Oppland fylke, selv om kurven viser noe nedgang fra I 2012 var den 14,8 % som var litt i høyere enn i landet som helhet (10,1 %). Høyest var prosenten i 2008 med 16,3 %. I aldersgruppen 0-17 år har også ligget høyt i andel personer i husholdninger med lav inntekt i samme periode. Andelen var høyest i 2008 (17,9 %) og lavest i 2011 (11,5 %). I landet som helhet var den 10,2 % i 2012, sammenlignet med Sør-Aurdal samme år 17,5 %. Ved tolkningen må det tas hensyn til at statistikken også omfatter de som har ønsket å arbeide deltid. Personlig økonomi: I levekårsundersøkelsen i 2014 rapporterte 22 % av de spurte i Valdres at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende: løpende utgifter en ukes ferie utenfor hjemmet i året PC og internett-tilgang eie en bil betale for undersøkelse og behandling hos tannlege I barnefamilier rapporterte 7 % at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende, at barn/unge i husstanden: har eget rom kan ta med venner hjem får delta i og selv ha bursdagsfeiring kan delta på fritidsaktiviteter har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. «Barn og ungdommer i lavinntektsfamilier opplever sin helse som dårligere enn barn og ungdommer flest gjør, og disse forskjellene er enda større når vi spør foreldrene,» (Sandbæk og West Pedersen, 2010) Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 47

48 Diagram: Lavinntekt (husholdninger), EU60, alle aldre, Diagram: Lavinntekt (husholdninger), EU60, 0-17 år, Forklaring diagrammer denne siden for alle aldre og alder 0-17 år: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 48

49 samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Diagram: Samlet mål på økonomien, 2014 Andelen som har økonomi til å betale løpende utgifter en ukes ferie utenfor hjemmet i året PC og internett-tilgang i husstanden eie en bil betale for undersøkelse og behandling hos tannlege Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 49

50 Diagram: Samlet mål på barnefamiliers økonomi, 2014 Andelen med økonomi til at barna har eget rom kan ta med venner hjem får delta i og selv ha bursdagsfeiring kan delta på fritidsaktiviteter har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter Andeler med økonomi til å klare eller ikke klare definerte utgifter til barn/unge - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014 i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for Valdres og Oppland fylke. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 50

51 4.2.5 Mottakere av sosialhjelp Det har vært en del svingninger i andelen sosialhjelpsmottakere i Sør-Aurdal kommune, både i aldersgruppen år og år. I perioden var andelen 7,5 % (20 personer) i den yngste aldersgruppen og 4,8 % (73 personer) i den eldste. Sett under ett, har mottakere av sosialhjelp i aldersgruppen år, ligget under gjennomsnittet i Oppland, mens tallet i aldersgruppen år har ligget noe over. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Diagram: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.snitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 51

52 Diagram: Mottakere av sosialhjelp, år, 3 års glidende gj.snitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 52

53 4.2.6 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Sør-Aurdal har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet de siste årene, og ligger jevnt over godt under landsgjennomsnitt og Oppland. I 2013 hadde Sør-Aurdal en arbeidsledighet på 1,1 %. Arbeidsledigheten i aldersgruppen år var 2,0 % samme år. I oktober 2015 var 1,5 % av arbeidsstyrken helt arbeidsledige (23 personer). Kilde: NAV Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram: Arbeidsledighet, Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Årlige tall. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 53

54 4.2.7 Sykefravær Legemeldt sykefravær i Sør-Aurdal har variert mye i årene Andel kvinner er høyere enn andel menn, lik som på landsbasis. Bør ses i sammenheng med statistikk over legemidler. Muskel- og skjelettlidelser, kroniske smerter og psykiske lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Legemeldt sykefravær menn år, Sykefraværsprosenten viser antall dagsverk som er tapt på grunn av legemeldt sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Her er det både tatt hensyn til omfanget av deltidsarbeid og om man er helt eller delvis sykemeldt. Sykefraværsstatistikken er produsert i samarbeid med NAV. Kilde: ssb.no Diagram: Legemeldt sykefravær kvinner år, Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 54

55 Sykefraværsprosenten viser antall dagsverk som er tapt på grunn av legemeldt sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Her er det både tatt hensyn til omfanget av deltidsarbeid og om man er helt eller delvis sykemeldt. Sykefraværsstatistikken er produsert i samarbeid med NAV. Kilde: ssb.no Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 55

56 4.2.8 Arbeidsavklaringspenger Andelen som mottok arbeidsavklaringspenger i Sør-Aurdal kommune i perioden (årlig gjennomsnitt) var 6,1 %. Det tilsvarte 113 personer. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Arbeidsavklaringspenger år, 3 års glidende gjennomsnitt 2013 Andel på arbeidsavklaringspenger i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 56

57 4.2.9 Uføretrygd Andelen uføretrygdede i Sør-Aurdal kommune i aldersgruppen år har hatt en gradvis nedgang siden 2000, med stigning i kurven siden Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Høyest i perioden med 12 %(43 personer), mens det i perioden var 11,2 %(33 personer). Andelen uføretrygdede i aldersgruppen år har svinget noe. I perioden var det 23,4 %(221 personer og 3 års glidende gjennomsnitt), mens det i perioden var 21,8 %(215 personer). I perioden var det 11,2 % som var uføretrygdet i kommunen i alderen år(årlig gjennomsnitt). Statistikken viser at det er flere kvinner enn menn som er uføre, slik det også vises på landsbasis og i Oppland. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Diagram: Andel med varig uførepensjon år, 3 års glidende gjennomsnitt, Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 44 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 57

58 Diagram: Andel med varig uførepensjon år, 3 års glidende gjennomsnitt, Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen fra 45 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 58

59 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Sør-Aurdal kommune har gjennom flere år hatt en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 1995 viste statistikken at 43,4 % hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå, mens statistikken i 2008 viste at andelen var 14,5 %. Andelen har hatt en svak økning etter I 2013 var andelen i alderen 30 til 39 år på 17,6 %. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 Diagram: Grunnskole som høyeste utdanning, år, Andel personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Årlige tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 59

60 Frafall videregående skole Frafallet i videregående skole for elever fra Sør-Aurdal var høyest i perioden med 32,7 %(årlig gjennomsnitt). I landet som helhet var det 24,5 % i samme periode. Frafallet i videregående skole lå i under landsgjennomsnittet og Oppland med 23,6 %. I siste peride for har det hatt noe stigning til 26,1 %. Dette tilsvarer et årlig antall på nærmere 12 personer. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Diagram: Frafall i videregående skole, 3 års glidende gjennomsnitt, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 60

61 Separasjoner Fra 2000 til 2013 varierte antall separasjoner i kommunen fra 3 til 12 i året. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram: Antall separasjoner i kommunen, Separasjoner etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 61

62 Barnevern I 2014 hadde 6 % av barn i Sør-Aurdal i alderen 0-17 år barnevernstiltak. For landet sett under ett var det 4,8 % samme år. Barneverntjenesten for Sør-Aurdal er et interkommunalt samarbeid mellom fire kommuner, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Her er det viktig å kunne lese økning i statistikk som en positiv utvikling, siden det kan være et tegn på at man har fanget opp og satt inn bistand tidligere enn før. Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet Diagram: Barn med barnevernstiltak i barnevernet, Antall barn med tiltak i barnevernet, prosentandel av innbygggere 0-17 år. Kilde: SSB / Kostra Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 62

63 4.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen Andel av de spurte i levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014 som opplevde at de hadde bra tilgang på nevnte tilbud i nærområdet: God kollektivtransporttilbud: 20 % Mulighet for å treffe naboer og andre mennesker på offentlige møteplasser, ungdomsklubb, kafeer, frivilligsentraler med mer: 52 % Bra tilrettelagt idretts- og aktivitetstilbud: 74 % Bra tilgang til merket sti og løypenett sommer og vinter: 86 % Bra tilgang til trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier som er tilgjengelig for alle (rullator, barnevogn, rullestol med mer): 45 % Forhold som ble vurdert til å være ganske eller svært viktig av 75 % eller flere av de som svarte på levekårsundersøkelsen, mht det å bo i Valdres: Trygghet i nærmiljøet - ikke trafikkfarlig, lite kriminalitet, barnevennlig (90 %) Godt oppvekstmiljø for barn (81 %) Godt sosialt miljø på stedet (86 %) God kontakt med folk i nabolaget (79 %) God tilgang til offentlige tjenester (barnehage, skole, helse) (81 %) Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv (87 %) Liker den naturtypen som omgir stedet (84 %) Gode muligheter for å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser (76 %) Godt klima, god utsikt, bra med sol og lignende (85 %) Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper (86 %) Nærmiljøene der vi lever og bor kan enten fremme eller hemme mulighetene for god helse. Helsefremmende nærmiljøer legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. Et viktig virkemiddel for å påvirke til sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Det gjelder både tilrettelegging for gange og sykling, men også ved at lokale tjenester og tilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet slik at det er mulig å være aktiv i nærmiljøet. Videre er det viktig at en i nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet gjennom grønne områder, gang- og sykkelveier, lekeplasser og liknende. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 63

64 Diagram: Kollektivtransport, offentlige møteplasser, idretts- og aktivitetstilbud, merkede og opplyste stier, løyper og veier 2014 Andel som rapporterte at de hadde kollektiv transport, offentlige møteplasser, idretts- og aktivitetstilbud, merkede og opplyste stier, løyper og veier i nærområde - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014 i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Vurdering av forhold som var viktig for de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014, der 1 er uviktig og 5 svært viktig for de forskjellige forholdene. Arbeid/utdanning: Relevante utdanningsmuligheter for partner. Relevante utdanningsmuligheter for deg. Mulighet for relevant arbeid for partner. Mulighet for relevant arbeid for deg. Kort reise til arbeid/utdanningssted. Barns oppvekstmiljø: Godt oppvekstmiljø for barn. Godt barnehage og skoletilbud. Gode muligheter for lek og utfoldelse. Relevant utdanningsmuligheter for barn/unge. Sosialt miljø: God kontakt med folk i nabolaget. Lett å finne venner. Lett å bli akseptert som den jeg/vi er. Godt sosialt miljø på stedet. Familietilknytning og/eller stedstilknytning: Bolig/eiendom har tilhørt familien eller slekten. Har sterk identitet knyttet til stedet/regionen. Familietilknytning. Aktiviteter og erfaringer har skapt en spesiell tilknytning til stedet. Kort avstand til familie og venner Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 64

65 Fysisk miljø med klima, støy, bebyggelse, innsyn: Godt klima, god utsikt, bra med sol og lignende. Bebyggelsen og type strøk. Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper. Slippe innsyn, innblanding og sosial kontroll fra naboer Tilgjengelighet til ulike typer goder: Variert og godt tilbud av butikker og forretninger. Bra kulturtilbud (kino, revy, kafeer ol). God tilgang til offentlige tjenester (barnehage, skole, helse). Boligpris. Fysisk miljø med natur og friluftsliv: Liker den naturtypen som omgir stedet. Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv. Gode muligheter for å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/ Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging I Valdres var det mellom 7 og 11 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014 som anga at de hadde problemer med bevegelse og/eller tilgjengelighet. Bevegelse: å bevege seg i og rundt egen bolig, bevege seg i sitt nærmiljø, å komme seg til natur- og friluftsområde i kommunen Tilgjengelighet: til offentlige bygg i din kommune, kultur- og idrettstilbud, butikker og servicetilbud eller offentlig transport i kommunen). Det var 3,5 % som anga at de hadde problemer med å lese informasjon fra offentlig tjeneste i kommunen. I regionen var det særlig de som var 70 år eller eldre som hadde utfordringer når det gjaldt bevegelse og tilgjengelighet. Offentlige tjenester, infrastruktur, kulturliv og næringsliv må understøtte en aktiv og trygg aldring ved å legge til rette for deltakelse og inkludering. Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse. Tilgjengelighet omfatter alt fra fysisk tilgang til bygninger, sosiale møteplasser og arrangementer, tilrettelegging av transport og gangveier, til kognitive forutsetninger for å ta i bruk dataverktøy og automatiserte løsninger. Kilde: Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Diagram: Problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging i Valdres og Oppland, 2014 Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 65

66 Andel som rapporterte en eller flere problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014, i prosent. Diagram: Problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging i Valdres etter alder. Bevegelse: å bevege deg i og rundt egen bolig, bevege deg i ditt nærmiljø, å komme deg til naturog friluftsområde i din kommune Tilgjengelighet: offentlige bygg i din kommune, kultur- og idrettstilbud, butikker og servicetilbud i din kommune, offentlig transport i din kommune Informasjon /Annet: å lese informasjon fra offentlig tjeneste i din kommune, annet Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/ Støy Det var totalt sett få som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres 2014 som var middels, mye eller ekstremt mye plaget med støy om natten. Litt over 2 % var middels, mye eller ekstremt mye plaget av støy fra veitrafikk om natten, 7 % var litt plaget, og ca. 90 % hadde ikke plager. I regionen opplever de over 50 år sjeldnere støyplager enn de under 34 år. Hele 86 % i regionen rapporterer at de ikke har støyplager tidlig og/eller sent, samlet sett. I Oppland er det 81 %. 14 % i Valdres rapporterer en eller flere støyplager, mot 19 % i Oppland sett under ett. Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade.. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy. Søvnforstyrrelser er trolig den største helseplagen som følge av trafikkstøy. Kilde: Folkehelseinstituttets temasider om hørsel og støy, 2014 Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 66

67 Diagram: Andel som rapporterer en eller flere plager med støy tidlig og/eller sent(veitrafikk, tog, industrianlegg/næringsvirksomhet, servering/utesteder og nabostøy), 2014 Andeler som rapporterte en eller flere plager med støy tidlig og/eller sent(veitrafikk, tog, industrianlegg/næringsvirksomhet, servering/utesteder og nabostøy) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/ Drikkevannskvalitet I 2013 var det tilfredsstillende analyseresultater for Sør-Aurdal kommune på 77,3 % av personene som var tilknyttet vannverk inkludert i statistikken (se tekst til diagram). For de resterende 22,7 % var det mangelfulle eller usikre data. Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Kilde: Folkehelseinstituttet Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 67

68 Diagram: Drikkevannskvalitet (hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet), 2013 Andelen personer tilknyttet vannverk med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen mtp, E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Årlige tall. God drikkevannsforsyning: Tilfredsstillende analyseresultater. For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er kriteriene at minst 12 prøver må være analysert og minst 95 % av disse må være tilfredsstillende. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende her definert som under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i året. For samlekategorien må begge parameterne, både hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, være tilfredsstillende. Mindre god drikkevannsforsyning: Ikke tilfredsstillende analyseresultater For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er ikke tilfredsstillende definert som vannverk med avvik i mer enn 5 % av prøvene, med minimum 12 prøver analysert. For leveringsstabilitet er ikke tilfredsstillende her definert som mer enn 30 minutter ikke-planlagte avbrudd per år. For samlekategorien er ikke- tilfredsstillende her definert som enten ikke tilfredsstillende hygienisk kvalitet eller ikke tilfredsstillende leveringsstabilitet eller ikke tilfredsstillende på begge parameterne. Mangelfulle eller usikre data: Det er mangelfulle data/tatt for få prøver til å kunne si noe sikkert om drikkevannskvaliteten. Minst 12 prøver må være analysert mht. E.coli for å kunne si at resultatene er tilfredsstillende for hygienisk kvalitet. Denne kategorien omfatter også de som mangler data (eller har registrert resultater for sent). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 68

69 4.3.5 Skolemiljø opplevelse av trivsel/mobbing og resultat fra Ungdata 2013 Ved vurdering av trivsel og mobbing, bør en se på både data både fra skoleporten og kommunehelsa. Skoleporten oppgir data fra enkelt år. Kommunehelsa oppgir 5-års glidende gjennomsnitt og gjør det mulig å vurdere trender over tid. Opplevelse av trivsel I perioden 2009/ /15 (årlig gjennomsnitt) oppga 88,4 % av elevene på 7. trinn og 81,9 % på 10. trinn at de trivdes på skolene i Sør-Aurdal. Tall fra skoleporten viser stabil verdi i trivsel på 7. trinn. Noe lavere og mer varierende på 10. trinn, med variasjoner fra 4,5 i til 3,8 i Opplevelse av mobbing I perioden var det årlige gjennomsnittet for opplevelse av mobbing 7,5 % på 7. trinn og 8,9 % på 10. trinn ved skolene i Sør-Aurdal kommune. Resultatene ved måling av årlig gjennomsnitt viser en reduksjon av opplevelse av mobbing fra 2006 frem til 2015, totalt sett. Resultater fra Ungdata-undersøkelsen 2013 Ungdommene i Sør-Aurdal kommer positivt ut i en rekke spørsmål, sammenlignet med andre Valdreskommuner. Det er en stor andel som trives på skolen, som har fortrolige personer å snakke med, og som scorer høyt på god kontakt med foreldre. Det er lite/ingen alkohol og hasj. Det er en del dataspilling i Sør-Aurdal. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 69

70 Diagram: Trivsel på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Trivsel på skolen, 7. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever på 7. trinn som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 70

71 Diagram: Trivsel på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Trivsel på skolen, 10. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever på 10. trinnsom trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 71

72 Diagram: Mobbing på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Mobbing på skolen, 7. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever i 7. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 72

73 Diagram: Mobbing på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram: Mobbing på skolen, 10. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt, Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Resultatene av Ungdataundersøkelsen i Valdres 2013 Det er ofte små forskjeller mellom kommunene. De fleste har god eller okay familieøkonomi, 8 % har dårlig råd. Største delen stoler på sine foreldre og omvendt. God transparens mellom foreldre og ungdommene (kjenner venner, vet hvor ungdommene er). En tredjedel av foreldrene vet ikke hvor barna er og hvem de er sammen med. Større tilfredshet med lokalmiljøet i Sør-Aurdal, Etnedal og Øystre Slidre. Høy andel trives på skolen og er fornøyd med karakterene de får. (Litt flere gutter mistrives enn jenter). Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 73

74 Skoletrivselen størst i Etnedal, minst i Vestre Slidre og Vang. 17% gjør aldri eller nesten aldri lekser, 7% mer enn 2 timer. Ca. 10 % har vært utsatt for plaging, trusler eller utfrysning. Høy andel er med eller har vært med i organiserte fritidsaktiviteter. 96% bruker internett i fritiden, 27% mer enn 3 timer. 17% spiller dataspill mer enn 3 timer daglig, 18% 1-3 timer daglig. 60% har ikke lest bøker den siste måneden (utenom skolebøker). Mange har en eller flere venner de kan stole på. Sør-Aurdal har den høyeste andelen. 16% har ingen faste venner og 5% har ingen venn de kan stole på. Når det kom til spørsmål om status, er høyeste status å kunne stole på en, bra utseende, flink i idrett, god på skolen og ha moteriktige klær. Å drikke seg full, røyke sigaretter eller hasj øker hos et fåtall status (9% alkohol, 6 røyke, 1 hasj, ingen betydning hos 33%) Være god til å slåss: 24%. I Sør- Aurdal er største andelen blant kommunene som sier det minker statusen. Høy andel som sier det minker statusen å røyke hasj. Høyest andel i Sør-Aurdal som mener at moteriktige klær ikke betyr noe for statusen. Ved problemer snakker ungdommene med mor, far, en god venn og søsken. I Sør-Aurdal er høyest andel som ville snakke med mor og far, lavest i Vang. I Sør-Aurdal og Etnedal er villigheten til å snakke med noen fra helseapparatet ved problemer høyest (generelt lav prosent som kunne tenke seg å henvende seg til offentlige etater, dog høyere i Valdres enn i Gudbrandsdalen). Jenter er betydelig mer bekymret (46/25%), føler at alt er et slit (36%), en tredje del har søvnproblemer, føler seg stiv og anspent (27), Ulykkelig, trist eller deprimert. 28% føler seg ensom (16%). Andelen av ungdommer som ikke er plaget med ensomhet er størst i Sør-Aurdal og Etnedal. Flest er fornøyd med helsa si i Sør-Aurdal. Størst tro på fremtiden i Sør-Aurdal og Etnedal. Det er flest som ikke har lov å drikke alkohol i Sør-Aurdal og Etnedal. Litt i underkant av 10% drikker regelmessig hver uke i VG 2 og 3. Høyeste andel i Sør-Aurdal og Etnedal (> 80%) som aldri drikker. Ca. 5% drikker 1-3/måneden. Nesten 80% har vært tydelig beruset i de høyeste skoletrinn. Når det gjelder holdninger til egen og foreldrenes alkoholbruk blir foreldrene sett på som viktige forbilder, de skulle ikke være beruset i barnas nærvær, det er flaut når de drikker for mye. Foreldrene blir mer lyttet til enn jevnaldrende når det gjelder syn på rusmiddelbruk. Halvparten sier at foreldrene bør følge bedre med. Mange ungdommer overnatter heller hos andre, for å unngå at foreldrene ser dem beruset. Halvparten synes foreldrene er naive og uvitende om barnas rusvaner. 1/3 av guttene har selv kjørt beruset moped eller har sittet på som passasjer når sjåføren var beruset. Ingen har brukt hasj i Sør-Aurdal og Etnedal, veldig få har blitt tilbudt hasj, færrest i Sør-Aurdal og Etnedal. Det er lettest å få tak i hasj i VG2, lettest å få tak i Nord-Aurdal og Vang (>30%), vanskeligst i Sør-Aurdal og Etnedal(ca. 10%). 36% av guttene har foreldre som har bekymret seg for deres dataspill. Hos 30% har det ført til krangling og konflikt. 15% har forsøkt å slutte uten å ha klart det, 10% har vært borte fra skolen pga. dataspill Sosial støtte I Valdres oppga 70 % som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014 at de sjelden eller aldri var ensomme. 23 % var det av og til, og 6 % var det ofte. Nesten 3 % visste ikke om de savnet å ha noen nær som de kunne snakke fortrolig med. For Valdres kommer det frem at særlig de med lav bruttoinntekt oftere savner sosial støtte enn de med middels og høy bruttoinntekt. Ensomhet og mangel på sosial støtte forringer livskvaliteten, påvirker menneskers mestringsressurser og medfører risiko for dårligere helse. Vi kan derfor se på dette som utfordringer som er av spesiell interesse i folkehelsearbeidet. Forskningen på ensomhet og sosial støtte har brukt ulike spørsmål og rapporterer litt ulike tall. Et fellestrekk ved resultatene er at de tyder på at deltagelse er en viktig samlende faktor; det å ikke være i utdannelse, arbeid eller annen aktivitet påvirker naturlig nok muligheten for å knytte og opprettholde bånd. Dårlig helse og/eller økonomiske problemer kan også påvirke mulighetene for deltagelse. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 74

75 Diagrammer: Ensomhet og fortrolige venner (sosial støtte), 2014 Forklaring begge diagrammer: Andeler i Valdres og Oppland i 2014 som rapporterte forskjellige opplevelser av ensomhet og av å ha noen som de kunne snakke fortrolig med - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 75

76 4.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker I perioden ble det lagt inn 38 personer fra Sør-Aurdal på sykehus etter ulykker (i årlig gjennomsnitt). Rundt 9 av innleggelsene skyldtes lårbensbrudd (inkludert hoftebrudd). Tallene har vært relativt stabile de siste årene, og Sør-Aurdal kommer positivt ut med færre skader og ulykker enn de andre Valdreskommunene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Diagram: Sykehusinnleggelser lårbensbrudd, 3 års glidende gj.snitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med lårbensbrudd per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 76

77 Diagram: Sykehusinnleggelser etter skader og ulykker, 3 års glidende gj.snitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank Trafikkulykker Siden 1999 har det vært 27 dødsulykker(29 drepte) i Valdres, 6 dødsulykker med 7 drepte i Sør-Aurdal kommune. Det var ingen dødsulykker i Valdres i I perioden ble 970 skadd i trafikkulykker i Valdres, 174 personer av disse ble skadet i trafikken i Sør-Aurdal. Juli er den måneden som er mest ulykkesutsatt. Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Men våre muligheter for å forebygge ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt. Kilde: Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 77

78 Diagram: Ulykker med personskader i veitrafikken i Sør-Aurdal fordelt på måneder, Diagram: Dødsulykker i veitrafikken fordelt på ulykkessted, Antall dødsulykker i veitrafikken i Valdres fordelt på kommune der ulykken skjedde. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 78

79 Diagram: Antall skadde og drepte i veitrafikken i Sør-Aurdal, Antall skadde i veitrafikken i Sør-Aurdal fordelt på år ulykkene skjedde. Kilde: SSB Diagram: Antall skadde i veitrafikken, ulykkessted, Antall skadde i veitrafikken i kommunene i Valdres. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 79

80 4.5 Helserelatert atferd Deltakelse i aktiviteter Følgende viser deltakelse i forskjellige aktiviteter (de siste 6 månedene) for de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014: Foreninger, politisk arbeid og/eller natur-, frilufts-, og miljøorganisasjoner: 48 % har vært aktive. 52 % har ikke vært aktive. Musikk/sang/teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett: 72 % deltok. 28 % deltok sjelden eller aldri. Museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino, kirke, bedehus, idrettsarrangement, bibliotek, kafe, ungdomsklubb og/eller andre møteplasser: 71 % besøkte. 29 % besøkte svært sjelden eller aldri. I Valdres oppga de med videregående og høyere utdanning at de var oftere aktive i organisasjonsvirksomhet (som nevnt i pkt. 1) enn de med grunnskole. De med høy bruttoinntekt var oftere aktive enn de med middels, som igjen var oftere aktive enn de med lav bruttoinntekt. De yngre oppga at de deltar oftere enn personer over 67 år i aktiviteter (som nevnt i pkt 2). Kvinner deltar oftere enn menn. De med bachelorgrad eller høy bruttoinntekt anga at de oftere deltok i aktiviteter enn de med grunnskole eller lav bruttoinntekt. Kvinner rapporterte oftere at de besøkte møteplasser (som nevnt i pkt. 3) enn menn. De med bachelorgrad besøkte oftere møteplassene enn de med videregående, som igjen besøkte møteplassene oftere enn de med grunnskole/realskole. Frivillig sektor representerer en betydelig ressurs og bidrar til engasjement, meningsfulle aktiviteter og utfører viktige samfunnsoppgaver. Et rikt og mangfoldig organisasjonsliv er av stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd. Frivillighet er viktig som folkehelseressurs, og kan knyttes til blant annet livskvalitet, psykisk helse, friluftsliv og idrett, trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Mennesker som deltar i frivillig arbeid ser ut til å ha bedre tilfredshet med livet og bedre mestringsfølelse enn de som ikke deltar. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, fant forskerne som gjennomførte HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at alle som konsumerte kultur i en eller annen form, opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og hadde mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke var så opptatt av kultur. Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende. Kilde: Bedre helse med kultur. En artikkel fra NTNU Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 80

81 Diagram: Deltakelse i foreninger og organisasjoner, 2014 Andeler i Valdres og Oppland som rapporterte at de hadde vært aktive / ikke aktive i forskjellige foreninger og organisasjoner- av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Diagram: Deltakelse i aktiviteter, 2014 Andeler i Valdres og Oppland som rapporterte at de hadde deltatt/ikke deltatt i forskjellige aktiviteter - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 81

82 Diagram: Besøk på møteplasser, 2014 Andeler i Valdres og Oppland som rapporterte at de hadde besøkt/ikke besøkt forskjellige møteplasser - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 82

83 4.5.2 Tid brukt på ulike medier Følgende viser hvor stor prosentandel som ikke brukte tid og som brukte mer enn to timer på forskjellige medier «en vanlig dag» (gjennomsnittsdag) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014: Ingen tid Se på TV: 5 % 40 % Høre på radio/musikk: 10 % 29 % Lese aviser, ukeblad, bøker: 7 % 6 % Spille dataspill/tv-spill: 84 % 1 % Bruk av sosiale medier: 45 % 3 % Surfe på nettet: 30 % 3 % Mer enn 2 timer For detaljer i tidsbruk, henvises det til diagrammene de påfølgende sider. I gjennomsnitt brukte innbyggerne i Valdres litt over 1,5 timer daglig på dataskjerm i fritiden og rundt 2,5 timer på TV/DVD/Video. «Et perspektiv vi ofte glemmer når barn og nye medier diskuteres, er verdi- og utdanningsdimensjonen. I en kronikk av Brandtzæg og Endestad (2003) i Dagbladet i fjor understrekes det at de nye mediene gir barn og unge tilgang til verdifull informasjon som de kanskje ikke kunne fått tak i andre steder. De muliggjør også lek og kommunikasjon, uavhengig av tid og rom. Flere studier kan også påvise at videospill kan føre til positive helseeffekter både innen psykisk rehabilitering og utvikling av sosiale ferdigheter (Griffiths, 2004). Elektroniske spill gir barn nye muligheter til å prøve ut grenser og leke det de aldri vil bli (Jones, 2004). Videre brukes elektroniske spill i terapeutiske sammenhenger (Griffiths, 1997a, 1997b). Alle barn, som voksne, trenger forandring og et aktivt liv, noe også Gerard Jones (2004) påpeker. Impulser fra forskjellige hold kan bidra til likevekt. Det blir viktig å gi barna kompetanse til å håndtere medieverdenen på en fornuftig måte.» Kilde: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 41, nummer 11, 2004 Tiden i ro bør begrenses og deles opp med små aktive pauser. Lang tid foran pc, tv eller annen skjerm bør unngås. Det anbefales å forsøke å inkludere minst fem minutter med å stå, gå eller drive med lett aktivitet pr. time med skjermbruk. Det gjelder også på arbeid, og også for dem som ellers er mye i aktivitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 83

84 Diagram: Tid brukt på å se TV en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på å høre på radio/musikk en «vanlig dag», 2014 Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 84

85 Diagram: Tid brukt på å lese (aviser, ukeblad, bøker) en «vanlig dag», 2014 Forklaring til alle diagrammene: Andeler i Valdres og Oppland og tid brukt på ulike medier en «vanlig dag» (gjennomsnittsdag) - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Diagram: Tid brukt på å spille datapill/tv-spill en «vanlig dag», 2014 Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 85

86 Diagram: Tid brukt på sosiale medier en «vanlig dag», 2014 Diagram: Tid brukt på å surfe på nettet en «vanlig dag», 2014 Forklaring til alle diagrammene: Andeler i Valdres og Oppland og tid brukt på ulike medier en «vanlig dag» (gjennomsnittsdag) - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Diagram: Tid brukt på ulike aktiviteter inkludert medier, Dovre 2013 Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 86

87 4.5.3 Fysisk aktivitet I levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014 anga 48 % at de drev med lett fysisk aktivitet tre timer eller mer pr. uke og 27 % at de drev med hard fysisk aktivitet (svett/andpusten) tre timer eller mer. 14 % drev med lett fysisk aktivitet i mindre enn 1 time eller ingen og 31 % hard fysisk aktivitet mindre enn 1 time eller ingen pr. uke. Det var forskjeller når det gjaldt lett og hard fysisk aktivitet de med høy utdanning(bachelorgrad eller mer) er oftest i lett/hard fysisk aktivitet i tre timer eller mer pr. uke. Menn, de over 67 år og de med lav utdanning var mest fornøyd med sitt fysiske aktivitetsnivå. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig at barn skal oppnå normal vekst og utvikling og for å kunne utvikle motorisk kompetanse, muskelstyrke og kondisjon. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minimum 60 minutt hver dag. I tillegg bør barn og unge utføre aktiviteter med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir større muskelstyrke og styrker skjelettet. Helsedirektoratet anbefaler videre at voksne er moderat fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke. Det vil si å utføre aktiviteter som gir raskere pust enn vanlig, for eksempel rask gange. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 75 minutter aktivitet med høy intensitet hver uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 87

88 Diagrammer: Lett fysisk aktivitet, 2013/2014 Andeler med tid brukt på lett fysisk aktivitet av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014 i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Diagrammer: Hard fysisk aktivitet, 2013/2014 Andeler med tid brukt på hard fysisk aktivitet av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014 i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 88

89 4.5.4 Kosthold Generelt: 46 % vurderte eget kosthold til å være hovedsakelig sunt og 47 % at det var sunt og usunt. 6 % ønsket et sunnere kosthold. Måltider: 85 % spiste frokost, 73 % lunsj og 86 % middag daglig. Frukt, bær og grønnsaker: 53 % spiste frukt og bær, og 49 % spiste grønnsaker en eller flere ganger daglig. Fisk: 56 % spiste fisk mer enn 2 ganger i uken. Brus: 12 % drakk brus/saft med sukker, og 13 % drakk kunstig søtet brus/saft mer enn 5 ganger i uken. 17 % drakk brus/saft med sukker og 13 % drakk kunstig søtet brus/saft 2 4 ganger i uken. Søtsaker/kaker: 18 % spiste søtsaker/kake oftere enn 5 ganger i uken og 36 % 2-4 ganger i uken. Levekårsundersøkelsen viste noen forskjeller mellom ulike grupper av mennesker i Valdres: Kvinner spiste mer frukt, bær, grønnsaker og salat enn menn Menn drakk hyppigere brus/saft med sukker enn kvinner. Det samme gjaldt de mellom 16 og 35 år sammenlignet med de eldre. De med høyere utdanning spiste mest frukt, bær og grønnsaker, og drikker også mest vann. De oppfylte oftest anbefalingen om fire måltider eller mer hver dag. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan sykdom forebygges. Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Matvarer merket med Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen. Det anbefales bl.a. å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Kilde: Helsedirektoratet. Kostholdsråd. De fleste trenger påfyll av energi om morgenen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten droppes. Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus eller saft. En halv liter brus eller saft inneholder cirka 50 gram sukker. Det tilsvarer 25 sukkerbiter. Kilde: Matportalen.no, Helsedirektoratet Virkemidlene for å fremme sunne valg ligger i all hovedsak utenfor helsesektoren, og samarbeidet med andre sektorer, frivillige organisasjoner og private aktører er viktig. Dette er en felles oppgave. Ansvaret på tvers av sektorer må i større grad synliggjøres. Kilde: Meld.St.34 Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 89

90 Diagram: Vurdering av eget kosthold, 2014 Diagram: Antall måltider pr. dag, 2013/2014 Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 90

91 Diagram: Daglige måltider, 2013/2014 Forklaring til diagrammer: Andeler med vurdering av eget kosthold og antall og type måltider pr. dag av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014 i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Diagram: Inntak av frukt/bær, grønnsaker, vann/farris, 2014 Andeler med daglig inntak av frukt og bær, grønnsaker og vann/farris av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014 i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 91

92 Diagram: Inntak av brus og søtsaker, 2014 Andeler med inntak av brus/saft og søtsaker/kaker mer enn to dager i uken i Valdres og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØFnotat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 92

93 4.5.5 Røyk og snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har hatt en gradvis tilbakegang de senere årene. 10 års glidende gjennomsnitt ga en andel på 22 % i 2008 og 14 % i Sør-Aurdal har hatt samme nivå som landsgjennomsnittet. 18,5 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres i 2014 anga at de røykte (daglig eller av og til). Rundt 3,5 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å røyke. (33,5 % hadde sluttet.) Rundt 9 % brukte snus (daglig eller av og til). Rundt 1 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å bruke snus. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Bruk av snus øker risikoen for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule og har flere andre negative effekter. Snus øker risikoen for dødfødsel og for tidlig fødsel. Kilde: Helsedirektoratet. Sykdom og helseskader ved snus. Undersøkelser i Norge har vist tydelige sosioøkonomiske forskjeller i røyking blant voksne, men ikke for bruk av snus. Kilde: ØF-notat 13/2014 Diagram: Røyking, gravide vinner, 10 års glidende gjennomsnitt, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 93

94 Diagram: Røyking, 2014 Andeler som ikke røyker og røyker (i forskjellige grad) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres, ØF-notat 14/2014. Diagram: Bruk av snus, 2013/2014 Andeler som ikke bruker snus og bruker snus (i forskjellige grad) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Valdres og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Valdres. ØF-notat 14/2014. Folkehelseoversikt Sør-Aurdal / Januar 2016 Side 94

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/-

Detaljer

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune

Folkehelseoversikt. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] Nord-Aurdal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirknings-faktorer [År] 2015 Folkehelseoversikt h Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 19.11.2015 Nord-Aurdal kommune Foto: Monika L. Karlsen I Innhold Folkehelseoversikt

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015

Folldal kommune. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Folldal kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Folldal kommune 2013-2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk.

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lom kommune 2013 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold,

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Vestre Toten kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu

Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: 14.06.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Riarhaugen bosenter, Melbu Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Sør-Fron kommune Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6

1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 OPPSUMMERING: UTFORDRINGER, RESSURSER OG STATUS... 6 Kunnskapsgrunnlag Folkehelse Ringebu kommune 216 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 2.1 Levekårsundersøkelsen i Oppland 6 2.2 Oppdatering 6 3

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal arbeiderparti

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften)

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 16.03.2012 Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Ref.: 201104748/RagS Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Pensjonistforbundet

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kommune 215 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gausdal kommune Oktober 2014 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Gausdal kommune Oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK... 5 3 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING...

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. Regionalenheten Øystre Slidre kommune Bygdinvegen 1989 2940 HEGGENES Vår ref.: 201404134-4 Lillehammer, 9. februar 2015 Deres ref.: SYVHAN - 14/6486 Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015

Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Folkehelseoversikt Lesja kommune, august 2015 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM FOLKEHELSEOVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og statistikk... 5 2.2 Årsaksforhold, konsekvenser

Detaljer

Folkehelseoversikt Sel kommune, mars 2016

Folkehelseoversikt Sel kommune, mars 2016 Folkehelseoversikt Sel kommune, mars 2016 Oppsummering utfordringsbilde, ressurser og status side 9-26 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG... 4 2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN... 5 2.1 Kilder og

Detaljer

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen».

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen». Innholdsfortegnelse Organisasjonskart Rollebeskrivelse Rådmannen Styringsgruppe Folkehelsekoordinator Ledere av arbeidsgrupper Eksterne referanser Interne referanser Fremdriftsplan med milepæler Innhold

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Hvordan har vi brukt UngData?

Hvordan har vi brukt UngData? UUng i Agder 2016 Hvordan har vi brukt UngData? Tone Worren Kløcker, Rådgiver Folkehelse og levekår DET SYSTEMATISKE FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelse og levekårsrapport 2014 Planstrategi 2016-2020, Arendal

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1 2 Har det betydning for budsjettarbeidet å vite hvordan innbyggerne i Fauske har det? 3 Sitat: «Det er blant annet denne informasjonen som

Detaljer