Versjon Klima- og energiplan Nissedal kommune

Transkript

1 Versjon Klima- og energiplan Nissedal kommune

2 KEP Nissedal versj Innleiing Viktige føringer for kommunens energipolitikk Energiressurser Vasskraftressursar Bioenergiressursar Andre energiressurser Totalt klimagassutslipp og totalt energiforbruk Beregningsgrunnlag utslippstall Totale utslipp av klimagasser Totalt stasjonært energiforbruk Næringsliv Status Vurderinger Målsettinger og tiltak Husholdninger og hytter Status Vurderinger Målsettinger og tiltak Arealplanlegging med fokus på energiløsninger Status Vurderinger Målsettinger og tiltak Avfall Status Vurdering Målsettinger og tiltak Transport Status Vurderinger Målsettinger og tiltak Landbruk Status Vurderinger Målsetning og tiltak Kommunens egen virksomhet Kommunens bygningar og anlegg Kommunens egen transport Kommunens innkjøp Kommunens påvirkerrolle

3 KEP Nissedal versj Innleiing Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene, må vi gjøre det der folk bor og arbeider. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om energibruken, og det er bred politisk enighet om at dette skal prioriteres. Kommunen har ulike roller og virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp, og er en viktig aktør i lokalsamfunnet. Kommunen er tjenesteyter, myndighetsutøver, eiendomsbesitter og en betydelig innkjøper av varer og tjenester, og har ikke minst et ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode bomiljø. Nissedal kommune har selv gjennomført en rekke tiltak i forbindelse med sin bygningsmasse. Spesielt nevnes krav om vannbåren varme i bygninger og satsingen på SDanlegg i kommunens bygninger. Dette har gitt betydelige reduksjoner i kommunens energiforbruk. Klima- og Energiplanen er først og fremst kommunens egen plan, men kommunen kan ikke alene løse alle oppgaver knyttet til reduksjon av klimagassutslipp. Nissedal kommune legger derfor opp til en stor grad av involvering fra andre aktører i kommunen for at de ambisiøse målsettingene skal oppnås. Det vil si at innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner må trekkes med i arbeidet. Nissedal kommune vedtok i kommunestyresak 31/08 å sette ned en styringsgruppe for utarbeidelse av en klima- og energiplan. Denne styringsgruppa har denne sammensetningen: Ordfører Anne-Nora Oma Dahle Kommunestyremedlem Carl Erik Winther Larsen Einingsleiar teknisk drift Kai Halvor Juva Fagperson energi Arild Hamre (VTK) Styringsgruppa sine to hovedoppgaver har vært å opprette en arbeidsgruppe for utarbeidelse av en klima- og energiplan, og å legge til rette for at planen blir behandlet politisk. Styringsgruppa nedsatte en arbeidsgruppe med tre faste medlemmer: Ole Johnny Roaldstad (leder) Kai Halvor Juva Sverre Sæter Håkon Skatvedt (sekretær) Arbeidsgruppa har etter behov benyttet seg av følgende ressurspersoner innen respektives fagområder: Alfred Eilefstjønn, IATA (avfall) Halvor Fjone (skogbruk) Magne Skarprud (landbruk) Arild Hamre, VTK (energi) Vest-Telemark Bilruter (transport) Sveinung Seljås (arealplanlegging) Johannes Skarprud (skole) Anne Margrethe Espelid (kultur) 3

4 KEP Nissedal versj Arbeidsgruppa har hatt fire møter: 25/5-09, 23/9-09, 15/9-09 og 17/ I møtet den 17/11-09 vart klima- og energiplanen overlevert til styringsgruppa for forberedelse til politisk behandling. Ved utarbeidelsen av denne klima- og energiplanen har man hatt som forutsetninger at: Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energi- og klima. Planen skal være en integrert del av kommunen sin plan- og styringssystem Planen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energibruk og klima i kommunen sin bygningsmasse, og tilsvarande for klimautslipp, energiforsyning/infrastruktur for energi i heile kommunen Energi- og klimamåla skal tallfestes. Det skal settest et minimumsmål på 10% for redusert energibruk /klimagassutslepp for hele kommunen Energi- og klimaplanen skal beskrive tiltak for å nå måla Planen skal ha ein tidshorisont på 5 år Arbeidsgruppen har lagt til grunn at målet om reduksjon i utslipp av klimagasser forutsetter at de sentrale myndigheter tar sin del i form av bedrede rammebetingelser. Dette kan være endringer i lover og forskrifter, endringer i avgifts- og skattesystemet, skjerpede krav til utslipp fra biler, industri m.v., støtteordninger og andre incentiver, for å nevne det viktigste. Enova SF har støttet utarbeidelse av planen med kr ,- Innleid konsulent har vært Norsk Enøk og Energi. Telemark Fylkeskommune har støttet arbeidet med kr ,- 4

5 KEP Nissedal versj Viktige føringer for kommunens energipolitikk Internasjonale forpliktelser Kyotoavtalen sier at det norske CO 2 utslippet i perioden ikke skal være høyere enn 1 % over 1990-nivået. Nasjonale mål Stortingsmelding 34: Norsk klimapolitikk ( , 2007, Klimameldingen) med merknader inngått i fbm Klimaforliket Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030 og om lag 2/3 av Norges utslippsreduksjoner tas nasjonalt. alt. Det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn som presentert i NOU 2006:18 Lavutslippsutvalget, og at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader C sammenlignet med førindustrielt nivå. Lavutslippsutvalget (Rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge ) Lavutslippsutvalget ble opprettet i mars 2005 av regjeringen Bondevik II. Utvalgets hovedoppgave er å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt en «nasjonal klimavisjon for 2050». Utvalget utredet ulike scenarier for hvordan et «lavutslippssamfunn» kan utvikles i løpet av en 50-årsperiode. Utvalget skisserer blant annet scenarier hvor de nasjonale utslippene av klimagasser reduseres med % innen Utvalgets hovedkonklusjon er at å redusere norske utslipp med to tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt. 5

6 KEP Nissedal versj Målsettinger fra fylkesplanen for Telemark Handlingsprogram 2009: (utdrag) Klimautslipp: Den økonomiske krisen har satt den globale klimakrisen i bakgrunnen. Men den er fortsatt like aktuell. Telemark har fastlands-norges største klimautslipp fra industri, havner med stor skipstrafikk og store byområder med lav kollektivandel. Derfor har vi både et stort ansvar og en stor mulighet til å bidra til de nasjonale klimamålene gjennom samferdselstiltak, næringsutvikling osv. Bærekraftig infrastruktur: Våren 2009 skal Stortinget vedta Nasjonal Transportplan for perioden Her er det viktig å få gjennomslag for de store infrastrukturtiltakene som det er enighet om i Telemark. En moderne og balansert infrastruktur bidrar til å redusere klimautslipp, samtidig som det er viktig for utviklingen i næringslivet, arbeidsplasser, bosetting og offentlig velferd i Telemark.. Økt kompetanseutvikling: Telemark har et relativt lavt utdanningsnivå, som må heves. Både klima- og finanskrisa øker kravene til omstilling i arbeidslivet og tilsier kvalitetsutvikling på alle nivå, fra grunnskolene til forskningsinstitusjonene. Kommunale vedtak Egne bygg med vannbåren varme. annet som måtte stå i kommuneplanen, næringsplanen, landbruksplanen osv? Kommunens virkemidler og roller Generelt har hver kommune et ansvar i forhold til utslipp av klimagasser innenfor sitt område. I rapport fra CICERO 2005:06 anslås det at om lag 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk og det er forutsatt at om lag 25 % av all transport er lokal transport. Kommunen kan aktivt bruke de virkemidler man rår over i sine ulike roller. Dette er i hovedsak: I egen organisasjon og virksomhet. Som forvalter av PBL, utnytte mulighetene. I undervisningsrollen, gi kunnskap til skoler og barnehager om klima og energi Som pådriver overfor lokalt næringsliv, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor egen befolkning og lokale organisasjoner, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor nabokommuner, fylkeskommunen og stat - spesielt er dette relevant for avfall- og transportløsninger. Informasjonsspredning, sikre oppfølging av klima- og energiplanen og informere om utviklingen, både internt og eksternt Avfallshåndtering gjennom deleierkap i IATA Energiløsninger gjennom eierskap i det lokale everket. For å oppnå resultat som forutsatt er det viktig at kommunen gir føringer, setter av ressurser på tiltakene og legger opp til en stor grad av involvering fra andre aktører i lokalsamfunnet for at målsettingene skal oppnås, dvs. innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner. For sektorene transport og avfall vil et regionalt samarbeide være nødvendig for å oppnå resultater. Energiressurser 6

7 3 Energiressurser Nissedal kommune er rik på energiressursar, særleg vasskraft. Nissedal har også betydelege bioenergiressursar innanfor sine områder. Nissedal har også gode moglegheiter til å utnytte varmepumpeteknologi for å hente gratis varme frå omgivnadane (luft, vatn, jord, fjell m.m.). IATA IKS ved Treungen har store energiressursar i restavfallet, rivingsvirke og deponigass. Det er positivt at IATA har tatt i bruk deponigassen til produksjon av straum og at man arbeider med planer om storstilt utnytting av de andre ressursene. Utover dette har Nissedal mange soltimar, denne energien blir i dag berre utnytta i form av passiv solvarme. Nedanfor følgjer ein grov oversikt over tilgjengelege lokale energiressursar. 3.1 Vasskraftressursar Eksisterande kraftverk Produksjonen av elektrisitet er vesentleg større enn kommunen sitt forbruk. Nissedal utnytter allereie det meste av sine vasskraftressursar, desse er: Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Fjone kraftverk Nisserdam kraftverk 2 12 Tjønnefoss kraftverk 6 39 Høgefoss kraftverk Dynjanfoss kraftverk Berlifoss kraftverk 9,5 55 Trontveit kraftverk 0,11 0,57 Naurak kraftverk 0,4 1,2 Skogbuåna kraftverk 0,86 2,5 Sum kraftproduksjon Potensielt utnyttbare vassdrag Auken i kraftprisane den seinare tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammevilkåra er avklart, og etter fleire år med uvisse har regjeringa gått inn på ein støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år for mindre vasskraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter Oversikt frå NVE på saker til behandling Bjønntjønn minikraftverk i Heimdøl 3,5 GWh Minikraftverk Heimdøla 0.79 GWh Minikraftverk Norbøåni 3 GWh Minikraftverk - Sitjeåi 0.12 GWh 7

8 3.2 Bioenergiressursar Nissedal kommune har betydelege bioenergiressursar innanfor sine område, grovt kan vi gå ut frå at Nissedal har 6 % av Telemark sine totale skogsressursar. Dette tilsvarer om lag 43 GWh. Av dette blir berre brøkdelar utnytta, då først og fremst til vedproduksjon. Det finnes ikkje oversikt over ressurstilgangen på kommunenivå, men det er gjort overslag på fylkesnivå. I tilegg kjem andre bioenergiressursar som IATA rår over. Dette er rivingsvirke, restavfall, slam ( for metangassproduksjon) og metangass frå deponi. Dette er betydelige ressurser, hvor bare metangass frå deponi i dag utnyttes til strømproduksjon. Rivingsvirket selges ut av kommunen og restavfallet deponeres. Det foreligger imidlertid omfangsrike planer om å utnytte disse ressursene i fbm etablering av en pelletsfabrikk. Det henvises til kapittel 10 Avfall for nærmere informasjon. Det er ingen større sagbruk i kommunen, tilgangen på avfallsflis er derfor beskjeden. Det er imidlertid to bedrifter som utnytter eget tre-avfall til oppvarming av egne lokaler. 3.1 Andre energiressurser Varme fra grunnen, fjord/sjø, luft mv. til varmepumper i prinsipp ubegrenset Kjøling fra fjord/sjø og borehull i prinsipp ubegrenset Solenergi til varmtvann, romoppvarming og lignende betydelig potensiale Nissedal har mange soltimer og solenergi kunne vært utnytta i langt større grad. Med varmepumper kan lavtemperatur energi hentes ut fra omgivelsene og leveres med temperaturer passende til oppvarmingsformål, dvs gr. C. Varmepumpa bruker litt strøm, men henter ut 2-3 ganger så mye fra omgivelsene og er derfor svært miljøvennlig. 8

9 4 Totalt klimagassutslipp og totalt energiforbruk 4.1 Beregningsgrunnlag utslippstall For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, er nettstedene til Miljøstatus og Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet. Vest-Telemark Kraftlag AS har også bistått med faktatall fra den lokale energiutredningen som de årlig utarbeider. For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential, GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksyd, CO 2 (dvs. CO 2 -ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Nedenfor er GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode listet opp, sammen med en beskrivelse av de viktigste kildene. Betegnelse/navn Kjemiskbetegnelse GWP Bruksområde/kilde gml./nye 2007 Karbondioksid CO2 1 Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Metan CH4 21/25 Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Nitrogendioksid (lystgass) Hydrofluorkarbon (HFK) N2O 310/298 Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossile brensler er en annen kilde. Eks HFK-134a 1300/1430 Kuldemedier i kjøle- og fryseanlegg, brannslukningsmidler, drivgasser til produksjon av isolasjonsmaterialer (stivt skum), og som isolasjonsmateriale i høyspenningsanlegg. Perfluorkarbon (PFK) PFK-14 (CF 4 ) 6500 Produksjon av aluminium og magnesium. Svovelheksafluorid SF / Samme som PFK (se over) Figur 4-1 Kilde: SFT ( aspx) Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten over ser vi for eksempel at lystgass har 310 ganger så mye oppvarmingspotensiale som en tilsvarende mengde CO2 sett i et hundreårs perspektiv. 9

10 4.2 Totale utslipp av klimagasser Tonn CO2- ekvivalenter Totale utslipp av klimagasser , Nissedal Utslipp i alt Mobil forbrenning i alt Prosessutslipp - Luftutslipp fra avfallsdeponier Næringsliv i alt Prosessutslipp - Landbruk Stasjonær forbrenning - Husholdninger Figur 4-2 Kilde SSB Totaler utslipp av klimagasser i Nissedal har lenge vært stabilt på om lag tonn CO2-ekv., men hadde en økning på drøyt 10% fra 2005 til Fordeling av klimagassutslipp 2007, Nissedal Skip og båter, avgasser 0,2 % Prosessutslipp - Annet 1,0 % Veitrafikk 50,7 % Annen mobil forbrenning 26,8 % Stasjonær forbrenning - Husholdninger 2,9 % Stasjonær forbrenning - Andre næringer 3,9 % Prosessutslipp - Landbruk 13,7 % Prosessutslipp - Luftutslipp fra avfallsdeponier 0,8 % Figur 4-3 Kilde SSB Figuren viser at veitrafikken er desidert størst, deretter kommer andre mobile kilder( maskiner m.v.) 10

11 Tonn CO 2 -ekv % av totalt utslipp Utslipp i alt % Prosessutslipp Landbruk % Luftutslipp fra % avfallsdeponier Industri og % bergverk Annet % Totalt % Mobil Veitrafikk % forbrenning Skip og båter, % avgasser Annen mobil % forbrenning Totalt % Stasjonær Industri og % forbrenning bergverk Andre næringer % Husholdninger % Totalt % Figur 4-4 Kilde SSB Oversikt over tallmaterialet fra SSB fra 1991 til

12 4.3 Totalt stasjonært energiforbruk Vi har tall for strømforbruket fra 1998 til 2007, og for annen energi fra årene 1991, 1995, 2000, 2001, GWh 35 Totalt stasjonært energiforbruk, Nissedal Ved, treavfall, avlut. Gass Parafin Fyringsolje Elektrisitet I alt Figur 4-5 Kilde SSB Serie fra 1991 til 2007 Strømforbruket er desidert størst, og utgjør 78% av totalen. Bruken av bioenergi er også betydelig. GWh Totalt energiforbruk alle sektorar, Nissedal I alt Industri, bergverk Husholdninger Tjenesteyting Figur 4-6 Kilde SSB Serie fra 2000 til 2007 Det har vært en økning i energiforbruket for husholdninger(inkl. hytter) og tjenesteyting. Industri minker. 12

13 Det totale, stasjonære energiforbruket i Nissedal kommune har hatt en økning siden 2000 og fram til i dag. Elektrisitet er den dominerende energikilden i kommunen, og forbruket er på over 25 GWh. Ca 5 GWh av energiforbruket er bioenergi. Tallene under er ikke graddagskorrigerte 1. År Ved, treavfall, avlut Gass Parafin Fyringsolje Elektrisitet I alt ,2 0,3 0,3 2,8 6, ,9 0,3 0,3 1,4 5, ,5 0,9 0,2 1,1 20,0 29, ,5 0,5 0,3 1,0 22,0 31, ,0 1,0 0,2 1,0 22,9 30, ,7 1,3 0,2 1,3 23,0 31, ,2 0,8 0,0 1,1 25,1 32,2 Figur 4-7 Kilde SSB Med kategorien fossilt brensel menes forbruket av gass, parafin og fyringsolje. Fra 1991 til 2007 har forbruket gått ned med ca 1,5 GWh. Fórfabrikken brukte tidligere en del fyringsolje, men produksjonen er nå lagt ned. Forbruket av fossilt brensel avhenger av flere andre faktorer, som blant annet pris og temperatur. Fokuset på klimagassutslipp de siste årene kan også ha påvirket nedgangen i forbruket. Det er dette forbruket som kommer på utslippstatistikken til Nissedal. 1,9 GWh vil si det samme som omtrent 530 tonn CO 2. 1,9 GWh er samtidig det teoretiske konverteringspotensialet i kommunen. I følge VTK er det ikke elkjel-abonnenter i Nissedal. Mye av fyringsolja og gassen er antagelig bruk av back-up og kan således vanskelig fases helt ut. Fossilt brensel GWh 3,5 Fossilt brensel, Nissedal 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, I alt Industri, bergverk Hushaldingar Tjenesteyting Figur 4-8 Kilde SSB 1 Graddagene er definert som summen av absoluttverdien til differansen mellom gjennomsnittstemperaturen over døgnet og 17 C for alle dager kaldere enn denne grensen. Det innebærer at jo høyere graddagstallet er, jo kaldere er klimaet 13

14 Bioenergi Bioenergiforbruket i kommunen har variert litt de siste årene, og var på topp i år Forbruket hadde en jevn og stor økning fram til år Fra 2005 til 2007 har forbruket stabilisert seg på omtrent 5 GWh. Totalt har bioenergiforbruket økt fra litt over 3 GWh i 1991 til ca 5 GWh i Forbruket av bioenergi er avhengig av blant annet strømpriser, parafinpriser og om det er kalde eller milde vintre. Det er sannsynlig at vedforbruket i husholdningene er større enn det som kommer fram i statistikken, i og med at mange har tilgang på egen ved. Disse tallene kommer ikke fram i statistikken til SSB. GWh 8 Ved, treavfall, Nissedal I alt Industri, bergverk Husholdninger Tjenesteyting Figur 4-9 Kilde SSB 14

15 5 Næringsliv 5.1 Status Næringslivet har sine utslipp av klimagasser knyttet til: Energibruk i bygninger Produksjonsprosesser Transport Indirekte utslipp gjennom innkjøp og avfall Klimagassutslipp fra energiforbruk i bygg og prosessutslipp Næringslivets utslipp fra energibruk i bygninger og produksjon, har variert fra ca 800 til ca 450 CO 2 - ekvivalenter. I 2007 lå utslippet på i underkant av 600 tonn CO 2 -ekvivalenter. Det meste av utslippene er fra Stasjonær forbrenning andre næringer, noe som omfatter utslipp fra stasjonær forbrenning innen privat tjenesteyting, primærnæringer, offentlig forvaltning og avfallsforbrenning. Tonn CO2- ekvivalenter Næringsliv i alt, utslipp av klimagasser , Nissedal Næringsliv i alt Prosessutslipp - Industri og bergverk Stasjonær forbrenning - Andre næringer Prosessutslipp - Annet Stasjonær forbrenning - Industri og bergverk Figur 5-1 kilde SSB Det er lite industri i Nissedal kommune, og den industrien som er har hatt et energiforbruk som jevnt har gått nedover fra ca 3 GWh i 2000 til rett over 1 GWh i Energiforbruket til tjenesteytinga har økt fra 8 GWh i 2000 til ca 9,3 GWh i Det benyttes noe fyringsolje i tjenesteytinga, men strøm er helt klart den mest brukte energikilden. Det er et par trebearbeidende bedrifter som benytter treavfall til oppvarming av egen bygningsmasse. 15

16 Tjenesteyting GWh Industri og tjenesteyting Nissedal Industri, bergverk Tjenesteyting Figur 5-2 Kilde SSB GWh Tjenesteyting, Nissedal I alt Ved, treavfall, avlut. Gass Fyringsolje Elektrisitet Figur 5-3 Kilde SSB Transport Utslippet fra næringslivet er ikke spesifisert i tallene fra miljøstatus, men utslippet fra tungtrafikken i Nissedal var i 2007 på ca 1500 tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette er en tredobling siden I tungtrafikk regnes all godstrafikk, busser og lignende. Det henvises til transportkapitlet. Indirekte utslipp gjennom innkjøp og avfall De indirekte utslippene knyttet til innkjøp av varer, tjenester, reiser utenfor kommunen osv. er sannsynligvis betydelige, men kunnskap og opplysninger om dette er mangelfullt og lite tilgjengelig. 16

17 IATA IKS har tilbud til alle storhusholdninger/næringskunder om henting av avfall. Avfallet skal sorteres i ulike fraksjoner: Restavfall, matrester, papir, glass/småmetall, drikkekartong, plast og papp. Dunker kjøpes direkte av avfallselskapet og er i kundens eie. For utslipp av klimagasserknyttet til avfall, henvises det til egne kapitler. 5.2 Vurderinger Energieffektivisering Næringslivet kan antagelig gjøre mye i forhold til reduksjon av energibruk i bygningsmassen, dvs. energieffektivisering. Reduksjon av energiforbruk vil dessuten gi varige lavere driftsutgifter, som vil slå direkte og positivt ut på lønnsomheten. Trolig er bevisstheten om egen energibruk i bedriftene ikke i fokus, slik at det er grunn til å anta at sparepotensialet er betydelig. Erfaringer viser at man med enkle tiltak og uten særlige investeringer kan spare 10 %, dette tilsvarer da samlet ca 1 GWh eller om lag kr i reduserte driftsutgifter pr. år. Med noe større innsats og investeringer bør 20 % reduksjon være innen rekkevidde. Det er betydelige støttemuligheter hos Innovasjon Norge og Enova for næringslivet, både til energieffektivisering og energiomlegging. Bedrifter kan også organisere seg i nettverk og samarbeide med Enova om et prosjekt på energieffektivisering For den delen av reiselivet som ønsker å ha en grønn profil, vil fokusering på energieffektivisering og bruk av fornybar energi ha en betydning i markedsføringen. Tiltak på dette området vil dessuten være obligatorisk dersom bedriften vil søke miljøsertifisering. Så vidt vi vet, er ingen bedrifter miljøsertifisert. Alternativ energi lokal verdiskaping Noen få bedrifter i Nissedal kommune bruker fyringsolje og gass i flg. SSB. Dette forbruket gir en indikator på hvor mye energi som kan konverteres til fornybar energi. Her er det kun snakk om 1,7 GWh, eller kwh. Arbeidsgruppens representanter mener at det stort sett er bruk av backup i kombinasjon med metangass ( IATA) eller biokjeler, slik at dette forbruket vanskelig kan fases helt ut. Fórfabrikken brukte tidligere en del fyringsolje, men produksjonen er nå lagt ned. Arbeidsgruppen peker på noen muligheter for alternativ energibruk: På Sundsmoen næringsområde (bildet til høyre) kan det ligge til rette for utbygging av et nærvarmenett. Én bedrift benytter allerede eget treavfall til bioenergi. Dette kan være en basis. Graving av grøfter er billig, da det storsett er sand / morenemasser. Øvrige bedrifter må på ulike vis konverteres til vannbåren varme. Dette kan være lett i verkstedhaller, men kostbart i kontorbygg og lignende. Prosjektet kan være verdt å undersøke nærmere. 17

18 IATA bruker egen spillvarme til sin produksjon, men har noe spillvarmeoverskudd. IATA kan få betydelige spillvarmemengder for salg, dersom planlagte utbygginger finner sted. I tillegg vil man ha mye disponibel metangass. Det reguleres derfor et nytt næringsområde i umiddelbar nærhet til avfallsanlegget. Nye energikrevende virksomheter kan da få tilgang til billig og miljøvennlig energi. I IATAs utbyggingsplaner ligger også en stor pelletsfabrikk. Pellets bør være et svært aktuelt brensel for næringsbygg, boliger og hytter, dersom utbyggingen realiseres. For bygninger med stort varmtvannsforbruk også på sommeren, som campingplasser og sjukehjem, kan solenergi også være aktuelt. Utfordringen for alle alternative energikilder er særlig i forhold til å oppnå den ønskelige lønnsomheten. Innovasjon Norge og Enova har imidlertid støtteordninger som skal avhjelpe dette. Energifleksibilitet i nye bygg Nye bygg bør bygges med vannbåren varme, slik at de har den nødvendige fleksibilitet til å utnytte ulike lokale energikilder, som varmepumper og bioenergi. Kommunen er et godt forbilde så måte, Fleirbrukshuset er bygd med vannbåren varme og har derfor mulighet til å benytte bioenergi, varmepumpe m.v. i framtida. Utbygging av hyttefelt er en stor næring i Nissedal. Det har i mange år vært en voldsom utbygging av hytter og fritidsboliger. Hyttene er store og energiforbruket deretter. Utbyggingsmønsteret har stort sett vært forholdsvis spredt utbygging, med store tomter. Det har vært lite konsentrert utbygging av varme senger eller lignende. Det legges full infrastruktur fram til alle hyttene. Det er ikke gitt noen føringer i fht energiløsninger, og i hovedsak benyttes det elektrisitet til all oppvarming. Det finnes imidlertid større utleiehytter som har varmepumpe som oppvarmingskilde. Fra everket opplyses det om at strømforbruket er mye større på de nye hyttene enn de gamle. Det er ikke uvanlig at nye hytter bruker over kWh årlig. Kommunen er åpne for å ta opp energi som tema med utbyggerne, men finner det vanskelig å pålegge disse løsninger som ikke er lønnsomme. Kostnaden for infrastruktur kan legges i tomteprisen, men konkurransen er hard og prisnivået er viktig faktor. Miljøvennlige energiløsinger kan imidlertid ha betydning i fht. markedsføringen og prisen. Et par steder i Norge har det nå blitt bygd ut hyttefelt med nærvarme-basert oppvarming. Det er da satt opp en flisfyr i nærheten og varme blir distribuert i isolerte plastrør i samme grøft som annen infrastruktur, fram til hver hytte, denne må da ha installert vannbåren varme. Grunneier kan således bli leverandør av ferdig varme og ha en langsiktig inntektskilde, basert på flis fra egen skog. Et eksempel på slik løsning er Fjellsnaret i Uvdal, hvor bioenergi er en del av en bredere miljøsatsing. Tiltak i forhold til utbygginger av nye hyttefelt og turistområder er nærmere omtalt i kapittel om arealplanlegging. 18

19 Miljøprofilering Det er også en trend at kunder begynner å stille miljøkrav til produkter og tjenester. Dette kan gjelde innen reiselivsnæringen, men også offentlige kunder som kommunen, fylkeskommunen og statlige bedrifter. Disse får skjerpede føringer fra myndighetene i forhold til å vurdere miljøkriterier til sine innkjøp. Det vil derfor ikke bare være billigste pris som teller, miljøkriterier får også sin betydning. Bedrifter som følger opp dette, vil derfor få et konkurransefortrinn i en anbudssituasjon. Tiltak på dette området vil dessuten være obligatorisk dersom bedriften vil søke miljøsertifisering Miljøfyrtårn Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Stiftelsen miløfyrtårn arrangerer kurs for konsulenter og sertifisører. Vanligvis stiller kommunen med kvalifisert person for sertifisering av bedriften. Mer info på Indirekte utslipp knyttet til varer og tjenester. Disse indirekte utslippene er sannsynligvis betydelige, men kunnskap og opplysninger om dette er mangelfullt og lite tilgjengelige. Det er vanskelig å angi hva man konkret kan gjøre i forhold til dette, men ved for eksempel å miljøsertifisere bedriften, vil dette være en del av problematikken. Indirekte utslipp knyttet til næringsavfall Det henvises til avfallskapitlet 19

20 5.3 Målsettinger og tiltak Målsettinger Bedre energieffektivitet i næringslivet og redusere avhengigheten av strøm. Biofyrt nærvarmeanlegg på Sundsmoen kommunale industriområde. 3 bedrifter i Nissedal skal være miljøfyrtårnsertifisert innen 2012 En ny hyttegrend basert på flisfyrt nærvarme, innen 2015 En campingplass med solfangeranlegg for varmtvann innen 2012 Øke forbruket av lokalproduserte varer Mål og tiltak for transport, avfall og landbruk se tilhørende kapitler. Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar 1 Igangsette energieffektiviserings- og energiomleggingsprosjekt i samarbeid med næringslivet. 2 Ta kontakt med bedriftene på Sundsmoen og diskutere muligheter for nærvarmeanlegg. Utrede investeringer, lønnsomhet og organisering 3 Kommunens skal arbeide for miljøfyrtårnsertifisering av bedrifter 4 Kommunen skal koble campingplasser med solfangerprodusenter. 5 Arrangere møte mellom kommune, næringsliv og lokale matprodusenter og produsenter av andre varer. 6 Ta opp energispørsmål med utbyggere av hyttefelt 7 Regional rådgiverfunksjon?????????? Ta opp temaet i dialogmøter med næringslivet. Informere om støtteordninger fra Enova. Informere næringslivet om miljøfyrtårnordningen og kommunale miljøkriterier i forbindelse med innkjøp. Dusjanlegg på campingplasser forbruker mye varmt vann, og solvarme er derfor velegnet. Hensikt å bli kjent med produsentene deres produkter og deres behov. Gjøres som en del av ordinær saksbehandling. 20

21 6 Husholdninger og hytter 6.1 Status Tallene for energibruk og klimagassutslipp for husholdningene, inkluderer også hyttene. Husholdningene og hyttene har sine utslipp av klimagasser knyttet til: Energibruk i boligene/hyttene Transport Indirekte utslipp gjennom innkjøp og avfall Når det gjelder energibruk i boliger / hytter utgjør utslippet av klimagasser kun 2,9 % av det totale utslippet i Nissedal kommune. Utslipp av klimagasser fra energiforbruk i husholdninger og hytter Klimagassutslippene fra husholdninger har økt med nesten 80 tonn CO 2 -ekvivalenter fra 1991 til 2007, dvs, ca 30 % økning. Utslippet i 2007 var beregnet til 328 CO 2 -ekvivalenter. I dette inngår også hytter. I samme periode øker bruken av biobrensel og det blir mindre forbruk av fossilt brensel som parafin og fyringsolje. Tonn CO2- ekvivalenter Husholdning, utslipp av klimagasser , Nissedal Figur 6-1 Kilde SSB Det totale energiforbruket til husholdningene i Nissedal kommune har hatt en økning siden Vedforbruket økte med nesten 2 GWh fra 1991 til SSBs statistikker viser ingen bruk av parafin eller fyringsolje. Utslippene av klimagasser skal normalt følge forbruket av fossile brensler. Forbruket av fossilt brensel i kommunen gir altså ingen direkte utslipp av CO 2 -ekvivalenter, mens tallene fra Miljøstatus viser at utslippet ligger på ca 325 tonn CO 2 -ekvivalenter. Det er imidlertid et utslipp av metan fra forbrenning av ved som kan gi et betydelig bidrag i kommuner med mye vedfyring og lite sentralfyring og hyttegass. For husholdningene i Nissedal utgjør 21

22 metan fra Ved ca 30 % av de totale klimagassutslippene. Forbruk av ved og fossile brensler utvikler seg ikke helt i takt, derfor kan utslippene ha en litt annen trend enn forbruk av fossile brensler 2. GWh 25 Hushaldingar, Nissedal I alt Ved, treavfall, avlut. Gass Fyringsolje Elektrisitet Parafin Figur 6-2 Kilde SSB Strømforbruk pr. innbygger Strømforbruk per innbygger i husholdninger, vises i grafene under. Strømforbruket per innbygger i Nissedal kommune ligger på ca 6500 kwh/år, og har vært tilnærma konstant på dette nivået de siste åra, slik figur 8.3 viser. (Forbruket til hytter og fritidshus er trukket i fra.) kwh Strømbruk per innbygger i husholdninger : Kilde: SSB Sammenligning kommuner i Vest Telemark Figuren over viser registrert strømforbruk (blå søyler) og klimakorrigert strømforbruk (røde søyler). Klimakorrigert vil si at fyringssesongen i de ulike kommunene er satt likt og at oppvarmingsbehovet er justert deretter. 2 Kilde: Ketil Flugsrud, SSB 22

23 Energibruk i hytter Som vi ser av grafen ved siden av har strømforbruket i hytter og fritidshus økt kraftig siden Totalt sett har strømforbruket til hytter doblet seg i løpet av de siste 3 år. Det er mange nye hyttefelt som er under bygging og planlegging i Nissedal kommune, strømforbruket til hytter vil derfor øke i årene framover. Det totale energiforbruket til hyttene og fritidshusene kommer ikke fram i statistikken til SSB, fordi dette ligger inne i tallene for husholdninger. Vi kan imidlertid gå ut fra at bruken av ved og gass i hytter og fritidshus også har økt de siste årene. GWh Elforbruk hytter og fritidshus Kilde VTK. Strømforbruk i hytter Transport Andelen utslipp fra lette kjøretøy i Nissedal, er totalt ca 4200 tonn CO 2 -ekv. Husholdningenes/privatbilenes andel av dette framgår ikke, men er trolig en stor del av dette. For husholdningenes del, er transport den desidert største kilden til direkte utslipp av klimagasser. Det henvises til kapittel om avfall. Indirekte utslipp gjennom innkjøp og avfall Det kreves energi til produksjon av varer, det kan også være prosessutslipp i fbm. produksjonen, varene må transporteres og det kan være at varene fører til klimagassutslipp når de til slutt ender som avfall. Utslippene framkommer i den kommunen eller det landet varene er produsert, dvs. det er ikke lokale utslipp, men like fullt globale utslipp. Dette kan være utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjon av mat, all slags forbrukssvarer, biler, reiser, byggevarer, osv. De indirekte utslippene er betydelige men ikke beregnet. Avfall fra hus og hytter blir nærmere behandlet i kapittel om avfall. 23

24 6.2 Vurderinger Energibruk i husholdninger Husholdningene kan utvilsomt gjøre mye i forhold til reduksjon av energibruk i heimen. Dette kan være alt fra bedre brukervaner og enklere enøktiltak som sparepærer og sparedusjer, til større enøkinvesteringer som etterisolering, installasjon av varmepumper mv. Med enkle tiltak og uten særlige investeringer kan husholdningene spare 10 %. Går man ut fra at en gjennomsnittlig husstand har et energiforbruk på kwh per år, dette tilsvarer da ca drøyt 2000 kwh og nærmere 1500 kr i reduserte utgifter pr. år. Med noe større innsats og investeringer er større reduksjoner fullt mulige. Mange i Nissedal har installert luft-luft varmepumper. Forhåpentligvis har dette faset ut noen parafinovner og redusert strømforbruket. Erfaringen er også at bruken av ved reduseres noe. Enova har flere støtteordninger til husholdninger som vil investere i enøktiltak, og har hittil gitt støtte til over 9000 husstander. Tilskuddsordningen gir mulighet for husholdninger til å søke om tilskudd til: Pelletskamin, prisområde ca kr Støtte kr Pelletskjele, prisområde ca kr Støtte kr Sentralt styringssystem for elektriske og/eller vannbårne varmeløsninger. Prisområde ca kr Støtte kr Væske/vann varmepumpe, prisområde ca kr Støtte kr Luft/vann varmepumpe, prisområde ca kr Støtte kr Solfangere til oppvarming, prisområde ca kr Støtte kr Kjøpsveiledere for luft- luft varmepumper og de andre teknologiene nevnt over, finnes på Enova har også en svartjeneste på nettsiden, samt på tlf VTK vil innføre fjernavlesning av målere fra 2013, dette kan gi bedre oppfølging av energiforbruket i den enkelte husholdning. Påvirkning i fht energibruk i husholdningene kan også skje ved å engasjere skoleelevene. Energibruk i hytter De siste årene har det vært en drastisk økning i strømbruk på hytta sammenliknet med hjemmeboligen. I perioden 1994 til 2001 økte strømforbruket på hyttene i Norge med 58 %, mens forbruket i samme tidsrom kun økte 2 % i boligsektoren. Hyttene har en høyere standard, de er større og stadig flere bruker hyttene sine mer enn før. Dette øker strømforbruket betydelig. Mange hyttefelt som tidligere var uten strøm, har fått lagt inn elektrisitet. For de nye hyttene vil temperaturstyring være et viktig tiltak for å minimere strømforbruket. Det finnes gode løsninger for å ringe hytta varm. Således kan hytta holdes på en lav, men frostfri temperatur i vinterhalvåret. Varmtvannsberederen kan slåes av ved avreise. Disse styringene krever imidlertid at everket installerer god kapasitet i elnettet, for å ivareta de store effektuttakene som oppstår når alle hyttene skal ha varme samtidig. Det finnes etter hvert også pelletskaminer som kan fjernstyres. Ovnen kan da varme opp hytta i løpet av kort tid, på en klimavennlig måte, uten å belaste strømnettet. For eldre hytter som har fått tilgang til strømnettet og foretatt en komfortheving, vil mer tradisjonelle enøktiltak som isolering av loft og kjeller, utskifting av vinduer osv. være aktuelt. 24

25 Arbeidsgruppen mener at det er vanskelig for kommunen å gjøre noe i forhold til energibruk i eksisterende hytter, man har til nød en viss påvirkningsmulighet i fht energisparing, oppvarmingsmetode m.v. Transport (husholdningene) Husholdningenes største post for utslipp av klimagasser, er transport. Avstandene til arbeid, skole, arrangementer, butikk m.v. kan være store. Busstilbudet er dårlig og mest tilgjengelige alternativ er privatbilen, om ikke avstanden er slik at man kan sykle eller gå. Reisevaner har i denne sammenheng stor betydning. Det er et faktum at de fleste reiser/kjøreturer er korte, tre av ti bilturer i Norge er turer på under tre kilometer, slik at potensialet for å sykle eller gå mer, bør være tilstede også i Nissedal. Behovet for transport vil antagelig ikke bli mindre i fremtiden, og derfor er vi nødt til å finne tiltak som kan bidra til at vi løser vårt transportbehov på en mer miljøvennlig måte. Mer bruk av sykkel og gange har flere fordeler enn reduserte utslipp av klimagasser, det gir den nødvendige, daglige mosjon, gir bedre helse og betydelige kostnadsreduksjoner. For barn og unge, med akseptabel avstand til skole, er det spesielt viktig at gode vaner med å gå/sykle blir innarbeidet. Det samme gjelder for voksne med korte avstander til arbeidet. Det er imidlertid en forutsetning at det er tilrettelagt med trygge sykkelstier og fortau, slik at sikkerheten er ivaretatt i trafikken. Det henvises til transportkapittelet for mer informasjon. Indirekte utslipp gjennom innkjøp og avfall fra husholdninger Ved kjøp av en vare er det ikke opplyst om hvor stort utslipp varen har forårsaket. Det finnes imidlertid en del miljømerkede produkter, som tilsier at produktet er mindre miljøskadelig en andre tilsvarende produkter. Merkingen baseres på hele produktets livssyklus og kravene skjerpes hele tiden. Det er ulike ordninger for miljømerking: Likevel kommer man ikke unna at det gjennomsnittlige, norske forbruket er svært høyt på verdensbasis. Vår høye levestandard fører utvilsomt til et stort forbruk av ressurser og store utslipp av (indirekte) klimagassutslipp. Det mest effektive man kan gjøre, er antagelig å redusere forbruket og utskiftingstakten, gjerne også sørge for gjenbruk istedenfor bruk og kast. Nissedal kommune har gode avfallsordninger som ivaretar avfallet på en god måte. Husholdningenes oppgave er å følge opp sorteringsordningene i praksis, slik at den videre avfallshåndteringen fungerer som forutsatt. De husholdningene ne som har hjemmekompostering og benytter komposten som gjødsel i egen hag, gjør en bra innsats for miljøet. Det er redegjort for avfallsproblematikken i kapitlet om avfall. Avfall fra hytter Hyttene har den samme avfallssortering som husholdningene og samme hentefrekvens som storhusholdningene. Mer om avfall fra hytter finnes i kapittelet om avfall. 25

26 6.3 Målsettinger og tiltak Målsettinger Redusere totalforbruk av elektrisitet pr. innbygger i husholdninger med 15 % innen Fase ut all forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen Mål om at hytter og boliger skal installere pelletskamin eller reintbrennende ovn. Øke forbruk av lokale varer. Mål og tiltak for transport, avfall og landbruk se tilhørende kapitler. Tiltak Beskrivelse Kommentar Ansvar 1 Kunnskapsformidling om energi, enøk og klimagassutslipp. Ha dialog med bygningseiere, på kommunens internettside, i media m.v. Legge ut tips og råd om energisparing og omlegging på kommunens hjemmeside. Engasjere skoleelevene i dette temaet Invitere leverandører av energirelaterte produkter. 2 Arrangere energidag for boligeiere For andre tiltak, se kapittel om kommunens egne virkemidler. 26

27 7 Arealplanlegging med fokus på energiløsninger 7.1 Status Nissedal kommune har en kommuneplan gjeldende for perioden , vedtatt i kommunestyresak 50/07. Arealdelen viser langsiktig bruk av arealer til ulike formål. Bostedene i kommunen er konsentrert om kommunesenteret Treungen og grendene Fjone, Nissedal og Felle. Treungen er forholdsvis tettbygget og har et sentrumsmessig preg. Kommunen har også en betydelig hyttebebyggelse/ fritidsbygg med tyngdepunkt oppover mot Gautefallheia og Kyrkjebygdheia. Her er bygd mange høgstandard hytter for heilårsbruk. Dessuten er det mange campingplasser rundt Nissevann og en del hytter som er mest for sommerbruk. Det er også mye reiselivsvirksomhet knytta til disse områdene, både sommer og vinter. Kommunen har tradisjonelt ikke satt noen krav til energiløsninger for noen typer utbygging. Det er flere mindre boligområder med godkjente planer for utbygging. De største framtidige utbyggingene er knytta til hytter / fritidsbustader. Kyrkjebygdheia, Gautefallheia og Felle er de største, med flere utbyggingsområder hver. Her er mye bygd, men det er óg mange ledige tomter. Dette er i all hovedsak høgstandard hytter. Deler av dette blir ventelig ganske konsentrert bebyggelse. Det er noen næringsarealer i Treungen- området og Nissedal. Utviklingen framover forventes å skje først og fremst på Langmoen industriområde, hvor det nå reguleres for de store utbyggingsplanene til IATAs energianlegg. I den forbindelse legges det også til rette for annen industri som kan dra nytte av IATAs virksomhet. For eksempel ser man at det være gunstig å få inn virksomheter som kan dra nytte av IATAs spillvarme, til sin produksjon. 27

28 7.2 Vurderinger Kommunen kan bringe temaet energi opp på dagsorden i fbm. reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og byggesaker, i større grad enn hva som er praksis i dag. Strømforsyning er nevnt som infrastruktur som skal være på plass før utbygging, men også andre energiløsninger bør vurderes. I kommuneplanen framgår det føringer om at : All arealbruk skal støtte opp om, og utvikle gode bumiljø og arbeidsplassar. Vidare bygging av fritidsbustader skal ha miljøperspektiv der nøkternhet i storleik og energi- og ressursbruk er berande element. I kommuneplanen framkommer også det faktum at : Det er fleire solskinnstimar pr. år her enn dei fleste andre stader i Norge. Det er også åpenbart at Nissedal er rikt på bioenergi -ressurser. Kommunens grep i fht utvikling av Langmoen industriområde og legge til rette for komplementær virksomhet, er viktig for å tenke helhetlig i forhold til å koble bedrifter og ressurser. Kommunens hjemler til å pålegge utbyggere alternative løsninger har hittil vært svake. Ny planlov, som ble gjort gjeldende fra , gir kommunen vesentlig bedre hjemler til å styre utviklingen. Av relevante punkter kan nevnes: Kommunen kan i ei generell avgjerd slå fast at det i nye utbyggings-område skal leggjast til rette for vassbòren varme. Kommunen kan fastsetje krav om tilrettelegging for vassboren varme i kvar einskild reguleringsplan. Plan- og bygningsloven gir ikkje heimel til å bestemme kva slags energiberar som skal brukast. Kommunen kan gjennom lokale klima- og energiplanar byggje på ein grunnleggjande idé for dette. Kommunen kan vedta rekkefølgjebestemmingar (utbyggingsplan) slik at eit område ikkje kan byggjast ut før energiforsyninga er løyst. Gjennom utbyggingsavtalar med kommunen vil utbyggjaren måtte ta på seg utbygginga av infrastruktur. Med den nye TEK en (Teknisk forskrift, gjort gjeldende fra ), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 40 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning. (Unntak for forbruk mindre enn kWh/år. ) For boliger medfører TEK 07 strengere krav til isolasjons egenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene i fht. bygg av tømmer /laft. For fritidsboliger er kravene er som følger: Fritidsboliger < 50 m2 omfattes ikke av TEK 07 Fritidsboliger mellom 50 og 150 m2 reguleres ved minstekravene i TEK 07. (Dvs ikke krav til energiforsyning/ energikilde) Fritidsboliger > 150 m2 betraktes som småhus i TEK 07 Man kan for endel bygg-typer unngå vannbåren varme, men mange vil likevel velge dette, fordi det åpner for sentralvarmeanlegg basert på bruk av varmepumpe, ulike typer bioenergi med videre. På lang sikt er det ønskelig å ha løsninger som ikkje er låst opp til elektrisitet med de prisvariasjoner dette innebærer. 28

29 Utbyggere som oppfører bygg for så å selge disse, vil i mange tilfeller investere minst mulig i byggets varmeanlegg fordi det antas at man ikkje tjener inn dette utlegget ved et salg. Kommunen kan med den nye planloven sette mer makt bak et eventuelt krav om vannbåren varme, slik at man for eksempel kan legge til rette for nærvarme basert på bioenergi. Likevel må krav om slike løsninger være basert på at de er fornuftige og økonomisk gjennomførbare. Dette kan best løses og avklares i en dialog med utbygger. Det er imidlertid fleire eksempler på at også utbyggere av fritidsbebyggelse finner fram til økonomisk lønnsomme nærvarmeløsninger. For endel kundegrupper oppfattes dette som et positivt miljøtiltak. Høsten 2009 er en ytterligere skjerping av kravene i TEK 07 ute på høring, blant anna gjelder dette en økning av fornybar-andelen til 60 80% og et forbud mot oljefyring. Den nye versjonen blir TEK 10. Materialbruk og utslipp av klimagasser I forhold til materialbruk i bygg er det stor forskjell på utslipp av klimagasser knytta til produksjonen ( Klimafotavtrykk ). Noen produkter forårsaker store utslipp av klimagasser mens andre har lave utslipp eller negativt utslipp, dvs. binding av karbon. For eksempel vil bruk av sement (til betongbygg) stål og aluminium medfører store utslipp, mens bruk av trevirke kan bety netto binding (fjerning) av karbon, altså motsatt effekt. Utstrakt bruk av trevirke vil med andre ord være et godt klimatiltak. For kommunen og skogeierne vil dette være et gode med de store skogressursene man rår over. Likeledes vil dette gi større muligheter for lokal trebearbeidende industri. Figur 7-1 : Produksjonsmessige klimabelastninger for ulike materialer, oppgitt per kilo 29

30 7.3 Målsettinger og tiltak Nye bygg skal i størst mulig grad være bærekraftige og benytte energiforsyningen fra lokale energikilder. Ved oppføring av nye bygg skal avfall taes hånd om på forsvarlig vis. Tiltak Beskrivelse Ansvar 1 I reguleringsplaner og bebyggelsesplaner skal det settes krav til at ulike energiløsninger skal vurderes. Innarbeides i eksisterende rutiner 2 Utbyggere og byggherrer skal i byggesaksbehandlingen oppfordres til å tenke energiøkonomisering og benytte alternative energikilder 3 Utbyggere og byggherrer skal i byggesaksbehandlingen oppfordres til å vurdere materialbruk ut frå et livsløpsperspektiv, med vekt på lave utslipp av klimagasser. Innarbeides i eksisterende rutiner Innarbeides i eksisterende rutiner 4 Det skal foreligge avfallsplaner i den enkelte byggesak og gjennomføring skal dokumenteres i etterkant. Innarbeides i eksisterende rutiner 30

31 8 Avfall 8.1 Status Gammelt organisk avfall i deponier forårsaker utslipp av klimagassen metan (CH 4 ). En enhet metan tilsvarer 21 enheter CO 2 -ekvivalenter. Utslippene fra deponier i Nissedal er svært lave og utgjør kun ca 1% av samlet utslipp av klimagasser i kommunen. Tonn CO2- ekvivalenter Klimagassutslipp fra avfallsdeponier, , Nissedal Figur 8-1: Kilde SSB Deponiet ligger på Langmoen og ble etablert i 1992 og drives av IATA IKS. Avfallsanlegget mottar avfall fra kommunene Nome, Drangedal, Nissedal og Åmli. I tillegg mottar man avfall fra Renovest. Restavfallet legges i deponiet. Deponiet avgir metangass, men denne gassen blir pumpa ut og brukt til å drive en gassgenerator som kontinuerlig produserer ca 320 kw, dvs 2,8 GWh fornybar energi pr. år. I tillegg får man en betydelig andel varme fra motoren, på omtrent det dobbelte nivå, dvs. om lag 6 GWh / år. Når metangassen forbrennes i motoren, omdannes den til den langt mindre klimaskadelige gassen CO2, slik at utslippene av klimagasser blir lave og dette er årsaken til de lave utslippene. Avfall Avfall genereres i store mengder årlig, både fra næringsvirksomhet, hytter og husholdninger. Kommunen har ansvar for å håndtere husholdningsavfallet på vegne av innbyggerne. Det næringsavfallet som oppstår ved bedrifter og offentlig virksomhet, har den enkelte virksomhet selv ansvar for. Hyttene er også pålagt å følge de samme avfallsystemer som husholdningene. Avfallet fra husholdninger og hytter har økt betydelig de siste årene i takt med økt velstand og utbygging. Husholdningsavfallet hentes og tas hånd om av det interkommunale avfallsselskapet IATA Iks på vegne av kommunen. IATA har ikke fordelte tall for hver enkelt kommune, men basert på fordeling på folketallet får Nissedal disse tallene (2008) : Mengden restavfall fra husholdninger er om lag 330 tonn/ år Mengden pr innbygger i Nissedal er om lag 150 / 236 kg/år ( uten / med hytter) Mengden næringsavfall er om lag 250 tonn / år Om lag 15% driver med heimekompostering av matavfallet. 31