Selbu kommune. Årsmelding 2015

Transkript

1 Selbu kommune Årsmelding 2015

2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING Kommunens overordnede mål: Visjon og verdier Mål Kommunal tjenesteproduksjon Stedsutvikling og boligtilbud Næringsutvikling Oppvekstmiljø Kultur- og fritidstilbud Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Kommunikasjon Kommunestruktur/regionalt samarbeid Organisering Politiske utvalg Råd ÅRSBERETNING Resultatvurdering Driftstiltak Vesentlige budsjettavvik - drift Inntekter utgifter Vesentlige budsjettavvik - investering Oppsummering - økonomisituasjonen Nøkkeltall Befolkningsutvikling Driftsinntekter

4 2.6.3 Driftsutgifter Dekningsgrader Driftsresultat Investeringer Langsiktig gjeld Renter og avdrag Likviditet Soliditet Fond Etikk Diskriminering Likestilling Folkevalgte Ansatte: INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer Finansiering DRIFTSREGNSKAPET SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Tilleggsbevilgninger Konsesjonskraftsinntekter Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd og inntektsutjevnende tilskudd Utbytte fra aksjeselskaper Eiendomsskatt Pensjonsutgifter Renter og avdrag

5 5.10 Forvaltning av gjeldsportefølje SENTRALADMINISTRASJONEN Organisering Regnskapstall pr Rådmannens stab Status/hendelser i Samfunnsmedisinsk Beredskap Kommunestyre og fylkestingsvalget Ungdomsrådet Råd for eldre og funksjonshemmede Enhetens økonomiske resultat Seksjon økonomi Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Servicetorget Bemanning: Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Enhetens økonomiske resultat Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kontroll av tobakkskadeloven Seksjon personal Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Frivilligsentralen Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat

6 7 SEKTOR OPPVEKST Organisering Regnskapstall pr Sektor oppvekst I Status/hendelser i Grunnskolen SFO Barnehagene Kulturskolen Enhetens økonomiske resultat Sektorsjefens stab Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Selbu folkebibliotek Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Fritid/SLT Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Kulturskolen Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Øverbygda skole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Bell skole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat

7 7.10 Selbustrand skole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Selbu ungdomsskole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Mebonden barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Dragsten barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Tømra og Innbygda barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Vikvarvet/Øverbygda barnehager Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Kvellohaugen barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Oppfølging av politiske vedtak Oppvekst SEKTOR HELSE OG SOSIAL Organisering Regnskapstall pr Sektor HS i Sektorsjef Helse og sosial Status/hendelser i

8 8.4.2 Enhetens økonomiske resultat Hjemmetjenesten Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Hjemmetjenesten Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Institusjon/Sykehjemmet Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Nattpatrulje PLO Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat HELSE, AKTIVITET OG SERVICE Status/hendelser i Ansvar 311 Helsestasjonen Ansvar 312 Lege og psykiatritjenesten Ansvar 314 Ergo- og fysioterapitjenesten Ansvar 330 Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Ansvar 353 Kjøkken Enhetens økonomiske resultat Ansvar 321-NAV Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Oppfølging av politiske vedtak HS SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING Organisering Regnskapstall pr :

9 9.3 Sektorsjef Samfunnsutvikling Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Næring, miljø, landbruk og kultur Næring Næringsfond Miljø og friluftsliv Storviltforvaltning SKOG Landbruk Kultur Enhetens økonomiske resultat Plan og kommunalteknikk Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar Kommunale veger og plasser - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 632 og Enhetens økonomiske resultat Bygg og eiendom Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Oppfølging av politiske vedtak SU KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Regnskapstall pr KJØP AV TJENESTER FRA VÆRNESREGIONEN Regnskapstall pr Oppfølging av politiske vedtak Samlet oversikt

10 10

11 1 INNLEDNING Årsmeldingen er sammen med tertialrapportene rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året I tillegg er årsmeldingen et svært viktig grunnlag for videre rullering av økonomiplan og andre planer. Selv om den gir en detaljert sektorvis gjennomgang er det viktig å ha kommunens overordnede mål som et bakteppe. Som del av årsmeldingen legges det fram en årsberetning. Denne skal tilfredsstille kravene i regnskapsforskriftens 10. Regnskapet for 2015 legges fram og behandles samtidig med årsmeldingen. 1.1 Kommunens overordnede mål: I kommuneplanens samfunnsdel er Selbu kommunes visjon, verdiplattform og strategiske satsingsområder vedtatt. Kommunestyret har satt mål og strategier for 8 ulike satsingsområder. Disse skal være styrende for kommunens virksomhet i alle ledd. Kommuneplanens samfunnsdel er fra 2005, og iht gjeldende planstrategi skulle den ha vært revidert. Dette vil bli igangsatt i Visjon, verdier, mål og strategier vil da bli gjennomgått. 1.2 Visjon og verdier Visjonen gir uttrykk for at vi gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling vil kultivere og dyrke fram rosa Selbu, slik at folk velger seg bygda og ønsker å bygge en framtid her. I Selbu kommune skal vi gjennom samspill ha fornøyde innbyggere og stolte ansatte ved å legge til grunn våre verdier. 1.3 Mål Kommunal tjenesteproduksjon Kommunen skal, innenfor de ressurser en rår over, ha servicetilbud som til enhver tid møter innbyggernes og næringslivets behov. 11

12 For å styrke dette er Selbu Tomteselskap AS etablert. Eiere av selskapet er Selbu kommune, Selbu Energiverk og Selbu Sparebank. Selskapet skal bl.a. bistå utbyggere, erverve arealer samt overdra disse til tomtekjøpere Stedsutvikling og boligtilbud Kommunesenteret og grendesamfunn skal ha lokale særpreg og estetiske kvaliteter for å skape gode møteplasser for innbyggerne og besøkende. Det skal til enhver tid være et godt og variert boligtilbud som er i samsvar med innbyggernes og tilflytternes ønsker Næringsutvikling Eksisterende bedrifter, landbruksnæringene og nyetableringer skal gis muligheter for videreutvikling Oppvekstmiljø Barnehage- og skolemiljøet skal ha trygge og gode oppvekstmiljø for barn og ungdom med høge utviklings- og læringsmål Kultur- og fritidstilbud Kommunen skal legge til rette for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud av god kvalitet Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Alle aldersgrupper skal ha et godt helse- og velferdstilbud i gode nærmiljø. Likeså at det etablerers boligtilbud ut fra brukernes ønsker Kommunikasjon Offentlige veitilbud skal være trygg og sikker for alle trafikanter. Hovedvegnettet skal ha en standard som er tilpasset trafikkbehovet. Alle innbyggerne skal ha tilgang til elektronisk nettverk som videreutvikles i tråd med teknologisk utvikling Kommunestruktur/regionalt samarbeid Selbu kommune skal bestå som egen kommune. Kommunen skal bidra til økt verdiskaping og bosetting i Trøndelagsregionen. Hvorvidt dette målet skal opprettholdes vurderes i sammenheng med kommunereformen. 1.4 Organisering Politiske utvalg Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og består av 25 medlemmer. Valg av nytt kommunestyre for 4 år ble gjennomført høsten Dagens kommunestyre er sammensatt slik: Arbeiderpartiet 10 medlemmer Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre 8 medlemmer Høyre 4 medlemmer Sosialistisk venstreparti 2 medlemmer Miljøpartiet de grønne 1 medlem 12

13 Ordfører/varaordfører Ordfører er Ole Morten Balstad (AP) og varaordfører er Per Røsseth (felleslista SP/Krf/V) Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som er valgt blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet er sammensatt slik: Ole Morten Balstad, Arbeiderpartiet Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Sissel Pettersen Uthus, Arbeiderpartiet Anne Kari Skotnes, Arbeiderpartiet Ingeborg Sandvik, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Arnstein Trøite, Sosialistisk Venstreparti Nils Even Fuglem, Høyre Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er opprettet 3 hovedutvalg. Dette er: Hovedutvalg for oppvekst, leder Kjell Tore Aftreth, Arbeiderpartiet Hovedutvalg for helsevern- og sosial omsorg, leder Kolbjørn Uthus, Arbeiderpartiet Hovedutvalg for samfunnsutvikling, leder Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg bestående av 3 medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og 2 fra de ansatte. Utvalget ledes av Ole Morten Balstad Råd Kommunen har i tillegg 2 råd. Dette er: Ungdomsrådet Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Statistikk over saker og møter 13

14 2 ÅRSBERETNING 2.1 Resultatvurdering Selbu kommune hadde i 2013 en ubalanse i driften på - kr I 2014 er tilsvarende resultat på + kr Dette innebærer en forbedring på kr fra 2013 til Korrigert for avsetning og bruk av disposisjonsfond samt bruk av forrige års regnskapsmessige overskudd viser regnskapet for 2015 et resultat på kr Videre viser regnskap 2015 et mindreforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Rådmannen vil foreslå at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Dersom rådmannens forslag vedtas vil disposisjonsfondet etter avsetning få en saldo på kr Selbu kommune fikk i 2015 et netto driftsresultat på kr Netto driftsresultat er inntekter minus utgifter før interne finanstransaksjoner og er et godt uttrykk for kommunens økonomiske situasjon. Tilsvarende tall for 2014 var på kr Det er verdt å merke seg at justert budsjett ved utgangen av 2015 balanserer med et budsjettert netto driftsresultat på kr Dette innebærer at regnskapet for 2015 viser en forbedring av netto driftsresultat med kr i forhold til justert budsjett. Brutto driftsresultat er inntekter minus utgifter eksklusive finanstransaksjoner og avsetninger og bruk av avsetninger. Dette resultatbegrepet er dermed et godt uttrykk for kommunens driftsøkonomi. Som tabellen ovenfor viser er kommunens brutto driftsresultat i 2015 positivt for første gang siden På bakgrunn av at Selbu kommune de siste fem år i tilegg har «mistet» ca 44 % av sine «lokale» inntekter (se grafen nedenfor), så sier det noe om de kraftige reduksjonene som er gjennomført i driften de senere år for å oppnå et positivt brutto driftsresultat. 14

15 2.2 Driftstiltak For å skape et bedre økonomisk handlingsrom legger rådmannen opp til at det i forkant av økonomiplanprosessen i 2016 foretas en kartlegging av aktuelle tiltak som kan redusere driftsnivået. Kartleggingen tar utgangspunkt i KOSTRA-tallene for de ulike tjenestene, med hovedfokus på områder hvor KOSTRA-tallene indikerer et potensiale for innsparinger. Undervies i prosessen vil rådmannen legge fram et strateginotat for Formannsskapet med sikte på å få fram politiske signaler vedr ulike veivalg. Det legges videre opp til også i 2016 å gjennomføre månedlige kontroller av budsjettrammene og en kontinuerlig dialog med de enkelte enhetslederne i forbindelse med økonomistyringen. 2.3 Vesentlige budsjettavvik - drift I store trekk er det godt samsvar mellom regulert budsjett og regnskap. Vesentlige budsjettavvik i skjemaene Økonomisk oversikt drift, Regnskapsskjema 1B drift og Regnskapsskjema 1A - drift er kommentert nedenfor Inntekter Andre salgs- og leieinntekter viser en merinntekt på ca kr 2,7 mill i forhold til regulert budsjett. Dette skyldes i hovedsak høyere avgiftspliktige gebyrer innen området vann og avløp. Nivået på salg av konsesjonskraft er avhengig av spot-prisen på elektrisk kraft og er vanskelig å fastsette nøyaktig. Overføringer med krav til motytelse viser en merinntekt på ca kr 16,5 mill. Dette skyldes at refusjon av sykelønn på ca 10 mill kun er budsjettert med kr samt ikke-budsjtterte tilskudd til flyktninger og videreutdanning av lærere. Andre statlige overføringer viser en merinntekt på ca kr 4,2 mill.dette skyldes ikke-budsjetterte prosjektskjønnsmidler på ca kr 2 mill samt for lavt budsjettert integreringstilskudd. 15

16 2.3.2 utgifter Lønnsutgifter viser en økning på ca kr 9,4 mill. Dette må sees i sammenheng med ikke-budsjettert sykelønnsrefusjon på ca kr 10 mill. Dersom det tas hensyn til sykelønnsrefusjon er lønnsutgiftene i realiteten redusert i forhold til regulert budsjett. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen viser et merforbruk på ca 3,6 mill. Merforbruket er spredt over en rekke underposter og antas i hovedsak å skyldes akkumulert behov som følge av innkjøpsstopp i Spesielt strømutgiftene og personforsikringer er budsjettert for lavt. En vesentlig årsak til merforbruket på strøm antas å være overgangen fra bruk av konsesjonskraft til strøm etter markedspris. Avsatt til bundne fond viser en regnskapsmessig avsetning som ligger ca kr 4,8 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak ikke-budsjetterte avsetninger på ansvarene Vann og Avløp. Ansvar 200 Sektorsjef oppvekst viser et mindreforbruk på ca kr i forhold til regulert budsjett. Avviket skyldes i hovedsak høyere tilskudd til voksenopplæring enn budsjettert. Ansvar 203 Flyktningetjenesten har et mindreforbruk på som skyldes at kommunen i oppstartsåret la opp til en forsiktig opptrapping av tjenesten slik at en kunne planlegge og etablere gode løsninger basert på erfaring og kunnskap fra andre kommuner som har arbeidet med flyktninger en årrekke. Ansvarene 274 Mebonden barnehage, 277 Vikvarvet og Øverbygda barnehage og 278 Kvellohaugen barnehage: Regnskap og budsjett må ses i sammenheng. Kvellohaugen hadde i utgangspunktet ikke avsatt noe budsjett. Ser man regnskapet til Kvellohaugen opp mot regnskapet til Øverbygda og Mebonden barnehager, viser det et samlet sett lite avvik. Ansvar 820 Sentral økonomiforvaltning viser et merforbruk på ca kr 1,7 mill. Dette skyldes i hovedsak redusert netto inntekt ved kjøp og salg av konsesjonskraft. 2.4 Vesentlige budsjettavvik - investering Vesentlige avvik i Regnskapsskjema 2A investering og Regnskapsskjema 2B investering er vist i tabellen nedenfor. Status og framdrift av investeringene blir beskrevet nærmere i årsmeldingen. 16

17 I Regnskapsskjema 2A investering er Avdrag på lån på kr avdrag på startlån som ikke er budsjettert. Manglende budsjettering av startlån resulterer i et udekket finansieringsbehov kr Ubalansen vil bli dekket gjennom et justeringsvedtak i Overført fra driftsregnskapet på kr er tilbakeførte renter og omkostninger i sammenheng med startlån. Redusert bruk av avsetninger og lånemidler skyldes lav aktivitet og forsinkede investeringsprosjekter. 2.5 Oppsummering - økonomisituasjonen Selbu kommune har en vekst i inntektene fra 2014 til 2015 på ca 4,9 %. Det er verdt å merke seg at noen av inntektene er usikre og kan variere fra år til år. Eiendomsskatten er en av inntektene som kan variere mye. Dersom det blir en oppheving av maksimalsatsen for kraftanlegg vil dette bety en årlig inntektsøkning for kommunen. LVK jobber med denne saken. Så langt er maksimalsatsen noe utvidet noe som har gitt en viss økning i inntekten fra eiendomsskatt for kommunen. Det ble i 2015 gjennomført alminnelig taksering av av verk og bruk i hht eiendomsskatteloven. Regnskapet viser at vi som en følge av dette i 2015 hadde en inntektsøkning av eiendomsskatten på ca kr 5,37 mill i forhold til 2014 og en økning på ca kr 3 mill i forhold til opprinnelig budsjett Konsesjonskraftsinntektene er også en inntekt som vil variere fra år til år. Pga fallende spottpriser på strøm og stadig økende innkjøpspriser ligger disse inntektene nå på kun ca kr 1,76 mill i Det er verdt å merke seg at konsesjonskraftsinntektene er redusert med ca kr 7,76 mill fra 2011 til Det gjøres oppmerksom på at Selbu kommune er i forhandlinger med Statkraft AS om innkjøpsprisen på konsesjonsksraft. Dette har så langt resultert i at Selbu kommune har tilbakeholdt betaling av konsesjonskraft på til sammen kr i påvente av at Statkraft legger fram underliggende beregninger på konsesjonskraftprisen. Dersom Selbu kommune ikke vinner fram i disse forhandlingene må den tilbakeholdte summen føres til utgift. Kommunen får advokatbistand fra LVK under forhandlingene. Utbytte fra aksjeselskaper ble i 2015 på 1,076 mill mill kr. Beløpet er ca kr 10 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Årsaken til den kraftige reduksjonen er at styret i Selbu Everk vedtok å ikke dele ut aksjeutbytte i I 2014 foretok Skatteetaten en stikkprøvekontroll vedrørende refusjon av moms for terminen mars/april Det viste seg at Selbu kommune ikke har godt nok dokumentasjonsunderlag for krav om momsrefusjon. Pr dato foreligger det dermed et krav fra Skatteetaten om tilbakeføring av kr av momsrefusjonen de siste tre år. Selbu kommune har oversendt klage på vedtaket og anmodet om lengere frist med sikte på å framskaffe manglende dokumentasjon. Dersom klagen ikke fører fram må beløpet på kr føres til utgift. Klagen på vedtaket ble oversendt Skatteetaten i juni Pr dato er det fortsatt ikke kommet noe svar. Pr i dag bruker vi det meste av inntektene til drift. Gitt den fortsatt anstrengte økonomiske situasjonen bør Selbu kommune kontinuerlig vurdere hvordan eventuelle investeringer påvirker den årlige driftsbalansen. Rådmannen vil også påpeke positive elementer i kommunens økonomi. KOSTRA-analysene viser at vi fortsatt har et vesentlig økonomisk potensiale som utgangspunkt for å foreta endringer. Kommunen har hatt/vil få en merkbar reduksjon av sine overordnede inntekter, spesielt når det gjelder salg av konsesjonskraft, utbytte fra aksjeselskaper og momskompensasjon fra investeringer. Dette er stort sett tatt høyde for i budsjett 2016 og gjeldende økonomiplan. 17

18 Nøkkeltallene nedenfor viser en positiv utvikling som det er helt nødvendig å stabilisere de kommende år. For at vi skal nå målet om et stabilt positivt netto driftsresultat er vi avhengig av fortsatte merkbare endringer i prioriteringene. Dette blir en utfordring både administrativt og politisk. 2.6 Nøkkeltall Befolkningsutvikling Diagrammet ovenfor viser folkemengden pr 1. januar i perioden Vi ser at vi har en økning på 101 personer fra 2014 til Over hele perioden er folketallet høyest i 2016 med 4132 innbyggere og lavest i 2000 med innbyggere. Figuren nedenfor viser folkemengde etter alder Driftsinntekter Neste figur viser sammensetningen av kommunens totale driftsinntekter, som utgjør 348 mill kr i Sammenlignet med 2014 er dette en økning på 4,9 %. 18

19 Av figuren ser vi at overføringer med krav til motytelse (refusjon sykepenger, fødselspenger, merverdiavgift, øremerkede statstilskudd og andre refusjoner), salgsinntekter, rammetilskudd og skatt på inntekt for formue er kommunens viktigste inntekter Driftsutgifter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsutgifter ekskl avskrivninger som utgjør kr 332,5 mill i Sammenlignet med 2014 er dette en økning på ca 3,5 %. Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgifter. Disse utgjør ca 69,3 % av driftsutgiftene eks avskrivninger i Netto driftsutgifter pr sektor Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg mellom sektorene. 19

20 Værnesregionen er fra 2015 skilt ut som egen sektor. 20

21 2.6.4 Dekningsgrader Dekningsgraden er beregnet i forhold til kommunens driftsutgifter. Figuren nedenfor viser dekningsgrad for skatt, rammetilskudd og andre driftsinntekter (eks avskrivninger). I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre direkte og indirekte skatter. For 2015 utgjør inntektene totalt 104,5 % av driftsutgiftene (eks avskrivninger). Dette betyr at driften i 2015 gir et bidrag til dekning av renter/avdrag Driftsresultat Figuren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat gir uttrykk for handlefriheten i økonomien. Netto driftsresultat viser hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan brukes til finansiering av investeringer eller til avsetninger. Selbu kommune har et positivt netto driftsresultat på 1,4 % i Anbefalt minimum er et positivt resultat på 3 3,5 %. Figuren viser tydelig den positive endringen i kommunens driftsbalanse fra I 2015-kroner er driftsresultatet på kr 4,9 mill. 21

22 2.6.6 Investeringer Figuren nedenfor viser brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. I 2015 utgjør brutto investeringsutgifter 17,6 % av brutto driftsinntekter. Anbefalt maksverdi er 15 %. Investeringsutgiftene er knyttet til både selvfinansierende og ikke selvfinansierende tjenester Langsiktig gjeld Figuren nedenfor viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser fordelt på långiver. Totalt har vi langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) på kr 329,3 mill pr Dette er en økning på kr 56,6 mill fra

23 Status på kommunens lån er som følger: Neste figur viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser lånegjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling inngår også i indikatoren. 23

24 Anbefalt maksimumsverdi er %. I 2015 ligger Selbu kommune på 94,7 %. Dette viser at vi har vesentlig mer lånegjeld enn anbefalt med vårt inntektsnivå Renter og avdrag Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter. Ekstraordinære avdrag og avdrag på videreutlån er ikke tatt med, fordi dette føres i investeringsregnskapet. En medvirkende årsak til de merkbare reduksjonen i renter og avdrag de siste tre år er at det er foretatt en refinansiering av kommunens lånemasse med sikte på lengere avdragstid. Kommunen bruker nå maksimalt tillatt avdragstid. Neste figur viser netto rente- og avdragsutgifter ført i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. For 2015 utgjør dette 3,3 %. Anbefalt maksimumsverdi er 6 %. 24

25 2.6.9 Likviditet Likviditetsgrad 1 sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har for å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Figuren nedenfor viser at vi har bedret likviditeten i 2015 i forhold til Soliditet Begrepet soliditet står for forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. God soliditet gir større handlefrihet og muligheter til å frigjøre midler til å finansiere investeringer. Figuren nedenfor viser at egenkapitalprosenten har hatt en noenlunde stabil utvikling de siste årene. Pr er den på 16,2 %, dvs det samme som i

26 Gjeldsgraden er også et uttrykk for soliditeten. Denne viser forholdet mellom total gjeld og totalkapitalen. Soliditeten er bedre jo lavere fremmedkapitalprosenten er. Forholdstallene egenkapitalprosent og gjeldsgrad gir i realiteten uttrykk for det samme Fond Tabellen nedenfor viser saldoen på en del fond pr

27 Disposisjonsfondet er det største fondet. Dette kan brukes fritt. Nedenfor vises utviklingen for fondet de siste 11 årene. 2.7 Etikk Selbu kommune vedtok i 2008 egne etiske retningslinjer. I retningslinjene inngår også at folkevalgte og ansatte skal registrere sine verv i styrevervregistret til KS. De etiske retningslinjer er med å sikre en høyere etisk standard i kommunen Diskriminering Selbu kommune arbeider for likeverd og likebehandling i tråd med kommunens verdier: Engasjement, positivitet, respekt, omtanke og åpenhet. I vårt tilsettingsreglement er det nedfelt at Selbu kommune har som mål at det så langt det er mulig skal innkalles minst én kandidat med fremmedspråklig/bakgrunn og én kandidat med nedsatt funksjonsevne til intervju på hver ledige stilling, dersom de er tilstrekkelig kvalifisert for stillingen Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. 2.8 Folkevalgte Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 7 kvinner og 18 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og ett hovedutvalg sammensatt av tre kvinner og fire menn, et annet hovedutvalg av 4 kvinner og 3 menn, og det tredje av 2 kvinner og 5 menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg. Ved valget for perioden ble kommunestyret også sammensatt av 7 kvinner og 18 menn Formannskapet og hovedutvalg oppvekst består av 4 menn og 3 kvinner, hovedutvalg helse og sosial består av 3 menn og 4 kvinner og hovedutvalg samfunnsutvikling består av 5 menn og 2 kvinner. 27

28 2.9 Ansatte: KS (Kommunenes Sentralforbund) har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene; Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). Det er der tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Lønnssystemet som er beskrevet i HTA ivaretar lik avlønning av arbeid av lik verdi for kvinner og menn. Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte (i hovedsak kvinner) rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres. Pr var det i Selbu kommune 414 ansatte i faste stillinger, fordelt på 345 ( 83,33%) kvinner og 69 (16,67%) menn. Dette fordeles på 313,4 årsverk. Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen ellers i bedriften. I 2015 har rådmannens ledergruppe bestått av 2 kvinner og 3 menn. Kommunen hadde per til sammen 2 sektorsjefer, 16 tjenesteledere og 3 seksjonsledere. Stilling som Sektorsjef for Samfunnsutvikling var ikke besatt per Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 8 menn, inkludert rådmannen. Tabell over ledere, fordelt på kjønn pr Kvinner Menn Sum Ant % Ant % Rådmannens ledergruppe Rådmann og sektorsjefer , ,67 Tjenesteledere/seksjonsledere ,7 5 26,3 Tj.ledere/seksj.ledere Sentraladministrasjonen , ,33 Sektor oppvekst Sektor helse og social Sektor bygdautvikling Selbu, Stig Roald Amundsen 28

29 3 INVESTERINGSREGNSKAPET 3.1 Investeringer Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 12 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2014 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 32 objekter for ikke fullførte tiltak. Videre er følgende tiltak bevilget av Kommunestyret i løpet av året: Dato Sak Tiltak Bevilgning 26/5 25/15 Gjelhaugen boligfelt /6 48/15 Kjøp av AL Moheim /6 47/15 Innløsning av festekontrakt Selbu prestegard /6 38/15 Ventilasjonsanlegg sykehjem og Selbustrand skole (tilleggsbevilgning) /6 43/15 Rehabilitering Selbu bygdemuseum /5 24/15 Felles nødnett, Brann og beredskap /12 85/15 Kjøp av eiendommen Kvellovegen /12 85/15 Adgangskontroll Sykehjem mm, økt ramme /12 85/15 Reguleringsplan, Selbu sentrum SUM Dette gir følgende totale investeringer pr : Vedtatte investeringer Overført fra Bevilget i løpet av året SUM Finansiering Manglende budsjettering av startlån resulterer i et udekket finansieringsbehov kr Dette foreslås dekket med bruk av lånemidler. Investeringene vil da bli finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Statstilskudd Overført fra driftsregnskap (refusjon mva) Bruk av ubundne kapitalfond Anleggsbidrag (Gjelhaugen boligfelt) SUM

30 Pr er det totalt utgiftsført kr 61,2 mill på ulike objekter i investeringsregnskapet, fordelt som følger: 30

31 31

32 Oversikt/kommentarer pr investeringsobjekt Ansvar Tjeneste Gamle objektnr Nye objektnr Objekt tall i 1000-kr Budsjett 2015 Netto forbruk 2015 (eks mva) Avvik NY MEBOND BARNEHAGE Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Barnehagen overtatt pr Ettårsbefaring avholdes i RENOVERING UNGDOMSSKOLEN Planlagt ferdigstilt: 2018 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Arbeidet pågår og renoveringstiltak vurderes også med tanke på egen utredning om nybygg eller rehabilitering av ungdomsskolen MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Ferdig høsten MED. REHAB. - NY GARDEROBE Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Etter gjennomført anbudskonkurranse i 2015 viser det seg at bevilget ramme ikke dekker faktiske kostnader med byggingen av nye garderober. Det ble besluttet at det ikke skulle legges inn en forslag om økt bevilgning. Prosjektet vurderes på nytt for investeringsprosjekter i 2017 da økt ramme er nødvendig for å få gjennomført prosjektet BYGGETR. OMSORGSBOLIGER Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 390 Status: Viser til vedtak i kommunestyret , der det vedtas 8 punkter innen boligsosialt arbeid og PLO-området, deriblandt bygging av omsorgsboliger. I 2015 ble PLO-rapporten utarbeidet, denne rapporten sammenfatter mye av det samme som vedtaket fra gjør. Administrasjonen foreslår at gjenstående midler på objekt 7404 overføres til objekt UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 270 Status: Bispedømmerådet krever noen endring av teknisk plan før den kan godkjennes, bispedømmerådets godkjennelse er nødvendig før utvidet areal kan vigsles. I tillegg gjenstår arbeider med gjerde, beplantning og deponiplass for organisk avfall OPPGRADERING, KOMMUNALE BYGG Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Objektet må sees i sammenheng med objekt Gjenstående ramme er brukt til ventilasjonsanlegg ved Selbustrand skole. Ettårsbefaring gjenstår i VEDLIKEHOLD GULV/OPPVARMING SELBU KIRKE Planlagt ferdigstilt: Ferdig Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 88 Status: Byggeregnskap gjenstår. Restbeløp forslås overført objekt BASE HJEMMETJENESTE Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Prosjektet ble ferdigstilt i 2015, ettårsbefaring gjenstår i

33 OPPGRADERING TRYGDELEILIGHETER Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 833 Status: Det er bevilget ,- inkl. mva årlig i årene 2015, 2016 og 2017 for oppgradering av kommunale trygdeleiligheter BRANN- OG AMBULANSESTASJON Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 822 Status: Prosjektet ble ferdigstilt i 2014, ettårsbefaring gjennomført i Kun sluttregnskap gjennstår UTVIDELSE SELBU KIRKEGÅRD Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 250 Status: Ikke kommet i gang. Prosjektet styres av kirkevergen der Selbu Kommune skal delta innenfor tekniske fag etter behov FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDET Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag Fylkeskommune, der en privat aktør har bygd og drifter et flisfyringsanlegg som forsyner Bell skole, Selbuhallen og Selbu videregående skole med bio-energi. Bell skole skal kobles på sommeren Forventet kostnad er betydelig lavere en bevilget da store deler av utbyggingen dekkes av entreprenøren REHAB SELBU BYGDEMUSEUM Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 667 Status: Rehabilitering av utvendig fasade ved Selbu Bygdemuseum. Anbudskonkurranse gjennomføres med innleid kompetanse fra Bygningsvernsenteret på Røros OMSORGSBOLIGER - BYGGING Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Bygging av omsorgsboliger må sees i henhold til PLO-rapport og Sentrumsplan GJELHAUGEN BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: Status: Grunnarbeider veger og noe VA-arbeider startet xx 7102 Opparbeidelse Botn-Dyrdalslia boligfelt Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: Status: Ferdig prosjektert og utlyst på anbud GRUNNVANNSANLEGG FLORA Planlagt ferdigstilt: 1.halvår 16 Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: 168 Status: Skisseprosjekt tilnærmet ferdig. Konkurransegrunnlag gjenstår 33

34 PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG Planlagt ferdigstilt: 1.halvår 16 Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: 168 Status: Skisseprosjekt tilnærmet ferdig. Konkurransegrunnlag gjenstår OVERVIK RENSEANLEGG Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Grunnundersøkelser er gjennomført. Arbeide med utslippstillatelse og anbudsdokument under arbeide RENSEANLEGG INNBYGDA Planlagt ferdigstilt: Våren 17 Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: Status: Under planlegging. Byggestart høsten VIDEREFØRING SANERING KLOAKK NESTA-HÅRSTADBAKKENE Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Utskifting av ledninger er gjennomført innenfor avsatt ramme. Opprydding våren Siste strekk i øvre gate var det ikke rom for innen rammen HØYDEBASSENG, MEBONDEN Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: Status: Tilknyttende VA-grøfter tilnærmet ferdig. Grunnarbeider + bunnplate basseng støpt NYTT RENSEANLEGG TØMRA Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Grunnundersøkelser er gjennomført. Anbudsdokument er under utarbeidelse. Eksisterende utslippstillatelse benyttes for nytt anlegg i hht avklring med fylkesmannen SØRLIA BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR Planlagt ferdigstilt: Ferdig Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 77 Status: Byggeregnskap gjenstår INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Bevilgningsramme: 705 Status: KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 514 Status: Prosjekt asfaltering tatt etappevis over flere år, planlagte tiltak i 2015 gjennomført. Et beløp bevilget også for 2016, sluttregnskap fremlegges samlet for all asfaltering. 34

35 UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 FLØNES Planlagt ferdigstilt: Ferdigsstilt Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: Status: Prosjektet er eid av Statens Vegvesen. Bevillingen er avsatt som følge av at kommunen skal bidra med anleggsbidrag på 50%. Dette anleggsbidraget er tydeligvis ikke innkrevd fra SVV's side FYSISK SPERRING GANGVEI Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: 105 Status: Uvisst om løsningen vil bli realisert INFRASTRUKTUR ØYSTRAND - GARBERG Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: Status: Områdeplan ferdig GANG- OG SYKKELVEI MOLIA Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Randi Garberg Bevilgningsramme: Status: Planlegging ferdig. Klart for utlysning mai DRAGSTEN BOLIGFELT II Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Ferdig og overtatt INVESTERINGER IT-VARIT Planlagt ferdigstilt: 2015 Ansvarlig: Kolbjørn Ballo Bevilgningsramme: 784 Status: Investeringene er gjennomført og Selbus andel er betalt. Kostnaden ble noe mindre enn forventet SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 881 Status: Prosjektet er gjennomført i egenregi. Sluttregnskap vil fremlegges i løpet av NYTT VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Prosjektet ble gjennomført i Sluttregnskap mangler NY HEIS SYKEHJEM Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 500 Status: Utskifting av heis ved Selbu Sykehjem på grunn av alder og driftsproblemer. Arbeidet er gjennomført. Ettårsbefaring og sluttregnskap i løpet av 2016/

36 ADGANGSKONTROLL NESTVED 1 OG Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 375 Status: Endret til å omhandle Selbu Sykehjem og Bo-og Servicesenter. Utføres i Ettårsbefaring i UTSTYR TIL FELLES NØDNETT Planlagt ferdigstilt: Innkjøpt i 2015 Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: 135 Status: VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM OG SELBUSTRAND SKOLE Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Underforbruk på dette objektet må sees i samenheng med overforbruk på objekt 7406, da disse to prosjektene er sett på som et samlet prosjekt, utført av samme leverandør. Ettårsbefaring gjenstår i SELBU FLERBRUKSHALL AS Planlagt ferdigstilt: Ferdig Ansvarlig: Roar Uglem Bevilgningsramme: Status: Innskuddet ble vesentlig høyere enn budsjettert OPPFØLGING VERNERUNDER Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 427 Status: Totalt bevilget ,- i 2013 og ,- i Midlene har gått til investeringer som følge av vernerunder gjennomført på alle sektorer i disse årene. 36

37 4 DRIFTSREGNSKAPET Selbu kommune hadde i 2013 en ubalanse i driften på - kr I 2014 er tilsvarende resultat på + kr Dette innebærer en forbedring på kr fra 2013 til Korrigert for avsetning og bruk av disposisjonsfond samt bruk av forrige års regnskapsmessige underskudd viser regnskapet for 2015 et resultat på kr Videre viser regnskap 2015 et mindreforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Rådmannen vil foreslå at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Dersom rådmannens forslag vedtas vil disposisjonsfondet etter avsetning få en saldo på kr Vesentlige budsjettavvik er forklart under eget avsnitt i årsberetningen og i årsmeldingen for sektorene. Avviket på ansvar 8 er forklart i neste hovedavsnitt. Se også rådmannens årsberetning foran i dokumentet. 37

38 5 SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Nedenfor kommenteres en del av postene under ansvarsområde 820 sentral økonomi. Noen av postene er kommentert i årsberetningen og gjentas derfor ikke her. 5.1 Tilleggsbevilgninger Under tilleggsbevilgninger er det avsatt midler til lønnsøkning og til generelle tilleggsbevilgninger. Generelle tilleggsbevilgninger disponeres av formannskapet. Posten for generelle tilleggsbevilgninger var i opprinnelig budsjett på kr Ved utgangen av året står kr udisponert. Dermed er det ført kr på kontoen i Dette fordeler seg som følger: Refsak Røde fjær PS 8/ Krafttak mot kreft PS 44/ Rekruttering Rådmann K-sak Fredsjubileum SUM I opprinnelig budsjett 2015 var det avsatt kr til lønnsøkninger. Fra posten for lønnsøkninger er det foretatt følgende justeringer: Helårsvirkning lokalt lønnsopp sentralt oppgjør kap Lokalt lønnsoppgjør SUM Konsesjonskraftsinntekter Netto inntekt på konsesjonskraft ble på kr 1,76 mill for Det var budsjettert med kr Konsesjonsavgifter Vi har mottatt kr i konsesjonsavgifter fra Statkraft Energi AS og kr fra Selbu Energiverk AS. Konsesjonsavgiftene avsettes i sin helhet til næringsfondet. 5.4 Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt viser en total inntekt på kr Dette er kr over budsjett. 5.5 Rammetilskudd og inntektsutjevnende tilskudd Totalt viser disse postene en inntekt på kr Dette er kr over budsjett. 38

39 5.6 Utbytte fra aksjeselskaper Vi har mottatt følgende utbytte fra aksjeselskaper i 2015: ASTI SIVA Selbu Eiendom Trønder-Energi AS Gjensidige Sum Opprinnelig budsjett var på kr Eiendomsskatt Det er i 2015 gjennomført alminnelig taksering av samtlige eiendommer i kategorien Verk og Bruk. Pr utskrevet skatt på kr 15,5 mill kr. Noe klagebehandling gjenstår. Påløpte kostnader i fb med takseringer er pr på 1,2 mill kr, det er i revidert budsjett avsatt 1 mill kr. Avvik skyldes noe økt aktivitet på klagebehandling i desember. 5.8 Pensjonsutgifter Under ansvar 850 avstemmes pensjonstrekk, pensjonsinnbetalinger til KLP/SPK samt beregnet premieavvik mv. Resultatet av disse kostnadene er vanskelig å fastsette. Satsene for pensjonstrekk på lønnsmassen ble lagt på det nivå KLP/SPK anbefalte. Ved estimering av årets pensjonsutgifter etter siste innbetaling i høst viste beregninger at området ville komme ut med et overforbruk på ca 1,5 mill.,og budsjettet ble justert tilsvarende. Ved endelig avregning ved årsslutt kom likevel dette ansvaret ut med kr i mindreforbruk. 5.9 Renter og avdrag Til sammen betalte kommunen kr i renter og avdrag på løpende lån. Dette er kr mindre enn budsjettert. Det kan nevnes at utgifter til renter og avdrag til sammen ligger kr lavere enn i Dette skyldes ettervirkninger av tidligere refinansiering med sikte på lengere avdragstid, generelt noe lavere renter samt at noen lån med faste renter har passert bindingstidspunktet. Etter refinansiering ligger kommunen omtrent på minste tillatte avdragsnedbetaling Forvaltning av gjeldsportefølje Kommunens totale lånegjeld utgjorde pr kr 329,3 mill. Det er tatt opp et sertifikatlån lån til investeringer på kr 63,413 mill. Det er tatt opp to startlån på til sammen kr 5 mill i

40 Pr har vi følgende låneportefølje: Selbu har et ansvarlig lån til Selbu Energiverk på kr

41 6 SENTRALADMINISTRASJONEN Sentraladministrasjon består av Rådmannens stab og politisk område, seksjonene Økonomi, Servicetorg og Personal, samt Frivillighetssentralen. Hvert område er kommentert i årsmelding og gir en oversikt over drifta i 2015 og oppgaver som gjennomført i Som største oppgaver (foruten daglig drift) som er påstartet og gjennomført i 2015 er: Oppstart utredningsarbeider med Kommunereform. Ansettelse av ny rådmann. Kommune og Fylkestingsvalg Alminnelig taksering av Verk og bruk - eiendomsskatt Integreringsarbeid i frivillighetssentralen. 6.1 Organisering 41

42 6.2 Regnskapstall pr

43 6.3 Rådmannens stab Ansvarlig: Ansvarsområder: Stig Roald Amundsen 100 RÅDMANN 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Ansvar 100 Rådmann Her inngår rådmannen og to rådgivere, til sammen 2,9 årsverk. Rådmannen har overordnet ansvar for koordinering av kommunens virksomhet. I dette inngår ansvar for overordnet planlegging, økonomistyring, administrasjon og saksbehandling. Rådmannen gjennomfører lønnsforhandlingene med arbeidstakerorganisasjonene og er fast medlem i arbeidsmiljøutvalget. Rådmannen er medlem i arbeidsutvalget i Værnesregionen. Rådmannen har i hele 2015 hatt den overordnede ledelsen av sektor Samfunnsutvikling. Ansvar 110 Politiske organ og tiltak Området består av utgifter til politisk styring og kontroll, herunder lønn ordfører og varaordfører samt øvrige utgifter til politisk ledelse. I tillegg føres utgifter tilknyttet valg, Ungdomsrådet, kontroll og revisjon, samt Eldreråd. Årsmelding for Ungdomsråd og Eldreråd legges frem som del av årsmelding (se neste punkt) Status/hendelser i 2015 Ansvar 100 Rådmann Samfunnsmedisinsk Lov om folkehelsearbeid pålegger kommunen «å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen» I 2015 har det blitt vedtatt at Selbu kommune skal være med i et interkommunalt samarbeide om å etablere en felles samfunnsmedisinsk enhet med kommunene Tydal, Stjørdal og Meråker. Enheten jobber for et tverrfaglig miljø rundt disse spørsmål, og koordinerer folkehelsearbeidet i kommunene, gir medisinsk rådgiving innen folkehelsearbeid, smittevern, beredskap og planarbeid. Enheten jobber strategisk overfor politikere og andre enheter når det gjelder folkehelse. Mer spesifikt kan nevnes godkjenninger innen miljørettet helsevern, tilsynsoppgaver overfor helsemessige påvirkning fra virksomheter (støy, støv, giftstoffer, tobakk mm.) Enheten skal så tidlig som mulig inn i vurderinger til byggesaker, arealplaner og kommuneplan. Samarbeidet har oppstart

44 Beredskap Selbu kommune har ikke hatt større hendelser som har krevd iverksetting av kommunens kriseledelse i Kommunereformen Kommunens arbeid med reformen organisering, oppgaver og status: Styringsgruppe: Formannskapet(FS) + repr. fra partier som ikke er representerte i FS, rådmann, sekretær og en tillitsvalgt. Prosjektansvarlig: Ordfører, prosjektleder: Rådmann Infomøte til innbyggerne planlegges ble av holdt i Bell Amfi 8/ Samarbeidsmøte med styringsgruppa i Tydal kommune ble gjennomført 13/1. Det har blitt utført spørreundersøkelse blant næringslivet og ungdommen i Selbu, samt at Kulturrådet har kommet opp med sine synspunkter. Informasjon er lagt ut på Selbu Martna n Selbu kommune deltok med 1 bod på stand i år 2015 også. Vi ser det som viktig at administrasjon og politikere sammen er tilstede for å treffe våre innbyggere og andre. I år fokuserte vi på at «Selbus flotteste friluftsområdet» skulle kåres. I avstemningen i etterkant var det området Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Stråsjøen og Prestøyan naturreservat som fikk flest stemmer. Ansvar 110 Politiske organ og tiltak Kommunestyre og fylkestingsvalget Selbu hadde en valgdeltakelse på 64,3%, landsgjennomsnittet var på 60,2%. Kretsene ytre og indre Selbustrand var for første gang slått sammen til en krets: Selbustrand. Det ble innført kortere åpningstid i Draksten krets noe som gjorde at opptellingen gikk raskere. Vi benyttet valgsystemet EVA slik at opptellingen gikk elektronisk. Rask og sikker opptelling Ungdomsrådet Ansvarlig: Tove Storhaug Selbu ungdomsråd består av ti medlemmer, sju faste og tre vara. I tillegg sitter det to representanter fra Formannskapet. 44

45 Status/hendelser i 2015 Ungdomsrådet har vært medarrangør under UKM, vært representert i styret for Frivilligsentralen og i Ungdommens Fylkesutvalg (UFU), deltatt på Ungdommens Fylkesting (UFT), gitt økonomisk støtte til ulike ungdomsarrangement, diskutert tema som bl.a. mobbing og kommunereform m.m Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik Ungdomsrådet Ungdomsrådet har et mindreforbruk. Dette skyldes at aktiviteter som var planlagt i løpet av 2015 ikke ble gjennomført. Planlagte tiltak var bl.a. turer på kino/bowling/gokart, overnattingsturer, arrangere ulike kurs (f.eks. dans, mat, selvforsvar) og etablere organisert volleyballtilbud Råd for eldre og funksjonshemmede Årsmelding Råd for eldre og funksjonshemmede Medlemmer: Personlige Varamedlemmer: Leder: Ola Stamnes Ola Engan Nestleder: Karen Jorid Uthus Sverre Balstad Medlem: Kari Rolseth Anne Marie Aftret Medlem: Gjertrud Evjen Gunn Marit Bondahl Medlem: Per Røsseth Sigrid Dyrdal Sekretær: Bjørg Astrid Larsen/Karin B Langseth Møter i 2015 Det har i løpet av 2015 vært avholdt 7 møter. Rådet har uttalt seg i behandling av: - PLO prosjektet - Budsjett og økonomiplan Årsmelding og regnskap Kommunereformen - TT-ordningen Rådet har fått orienteringer om følgende tema: - PLO prosjektet - Transporttjenesten for funksjonshemmede tildeling og kriterier Ellers har det vært under eventuelt at saker har blitt tatt opp: - Eldres aktivitetsdag - Ønske om tilrettelagt handicap-parkering ved rådhuset Rådet føler på at de får lite saker til behandling og uttalelse, da det ikke heller i år har kommet inn saker fra befolkningen, lag og organisasjoner. 45

46 6.3.5 Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 100 RÅDMANN POLITISKE ORGAN OG TILTAK Overforbruk område 110 Politiske organ og tiltak er i hovedsak knyttet til valg samt innkjøp av Ipad til folkevalgte og opplæring folkevalgte. 6.4 Seksjon økonomi Ansvarlig: Kolbjørn Ballo Ansvarsområder: 120 ØKONOMI (overordnet ) 121 Seksjon IT Seksjon Økonomi har pr årsverk. Seksjonen har det faglige ansvaret for kommunens overordna økonomiske planlegging (budsjett og økonomiplan), økonomisk rapportering til rådmannens ledermøte/formannskap/kommunestyre, låneopptak, forvaltning av kommunens låneportefølje og finanskapital. Funksjonen som eiendomskattekontor i kommunen er også tillagt seksjonen. Seksjonen har det faglige ansvaret for fakturering, lønn, innkjøp, økonomi og regnskap. Tjenester vedr disse områdene kjøpes av Værnesregionen. Det er regnskapsfaglige ansvaret ligger i Værnesregionen. Seksjonen skal være en ressurs for sektorene og tjenesteområdene på økonomisida. Seksjonen er tillagt det faglige ansvaret ift offentlige anskaffelser og innkjøpsamarbeide i Værnesregionen. En ansatt er fast medlem av fagrådet for Værnesregionen innkjøp. Det økonomiske overordna ansvaret for datautstyr og IT-tjenstester er tillagt seksjonen Status/hendelser i 2015 Budsjettrapportering: I tillegg til 2 rapporter til politisk behandling er det kjørt faste budsjettkontroller hver måned med rapportering til Rådmannen. Det er lagt vekt på en kontinuerlig dialog med de enkelte enhetslederne i forbindelse med økonomistyringen, og det er lagt vekt på riktig periodisering og bruk av riktig art og tjeneste. Budsjettrevidering: Som følge av budsjettrapportering og tett oppfølging i økonomistyringen har det vært behov for noen budsjettjusteringer gjennom året. Disse er fortløpende blitt fremlagt til behandling. Eiendomsskatt: Det er i 2015 gjennomført alminnelig taksering av verk og bruk i Selbu Kommune. Som følge av nye takster er det også blitt en omfattende klagebehandling. Klagebehandlingen for 2015 er pr Det gjenstår noe som beregnes ferdig første halvdel av

47 Øvrig: Det er gjennom året fokusert på gjennomgang, kontinuerlig kontroll og oppfølging ved månedlig rapportering. Det «ryddes» aktivt i budsjettet med tanke på å få et riktig budsjett ift til riktig konto, periodisering, tjeneste og ansvar. Det er viktig å avdekke avvik tidlig for å kunne sette inn tiltak slik at vedtatte budsjett holdes Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 120 ØKONOMI Seksjon IT Overforbruket for seksjon Økonomi skyldes i hovedsak for lavt budsjettert på tap på fordringer, lisenser og tilskudd til andre samt svikt i gebyrinntekter pga lavere rente og færre forsinkelsessaker. 6.5 Servicetorget Ansvarlig: Gerd Fuglem Ansvarsområder: 130 SERVICETORGET Bemanning: Arkivleder har vært ute i permisjon, en ansatt ved Servicetorget har innehatt vikariatet og ny person har gått i hennes vikariat. Fra mai har en person hatt arbeidspraksis der arbeidsoppgavene har vært rydding og katalogisering av eldre arkiv. Totalt 4,4 årsverk fordelt på 5 personer. En arbeidsplass med høy trivselsfaktor Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Sentralbordtjenester for kommunale kontorer i rådhuset og helse- og sosialsenteret. I tillegg er Bell skole, Selbu ungdomsskole og Selbuhallen koblet opp mot kommunens sentralbord Postbehandling. Sortering og registrering av all post for kommunale kontorer i rådhuset, sektor helse og sosial, delvis sektor samfunnsutvikling. Ansvarlig for postlista med kvalitetssikring av dokumenter. Servicemedarbeidere både for eksterne og interne brukere Sekretariat for politiske utvalg med unntak av ungdomsrådet Kassefunksjon for økonomiavdelingen Arkivledelse for hele kommunen Oppdatering av internett, innsida og facebook Superbrukere og systemansvarlige for saksbehandlersystemet ephorte som medfører opplæring av nytilsatte. Behandling av salgs- og skjenkebevillingssaker Bilagsforbereder for rådmann, ordfører, og enkelte deler for sektor helse og sosial Faktureringsgrunnlag for noen tjenester fra sektor helse og sosial Superbruker for tidsregistreringssystemet Tid Bank Fraværsregistrering sentraladministrasjon, deler av helse og sosial og oppvekst. Sentral rolle i beredskapsarbeidet Saksbehandler og sekretær for valgnemnda 47

48 Saksbehandler for startlånssøknader fram til Kommunestyre- og fylkestingsvalget er gjennomført der Servicetorget har hatt hovedansvaret for både saksbehandling og valggjennomføring. Valget ble gjennomført på en utmerket måte. Vi har hatt tilsyn på arkivet. Vi har anmodet om utsatt frist på avvik. Avvikene går på arkivlokalene, oppdatert arkivplan, katalogisering og avlevering av eldre arkiv og uttrekk fra avsluttet periode av elektronisk journal for deponering Vi har kommet ett godt stykke på vei, men denne er meget arbeidskrevende og nesten umulig å få avsatt tid i en ellers hektisk hverdag. Arbeid som må utføres i nær framtid er scanning av byggesaksarkivet Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 130 SERVICETORGET Tallene viser at vi har god kontroll på budsjettet Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Skjenkebevilgninger NOKAS har utført 29 skjenkebevillingskontroller. Det har også i år vært spesielt mye fokus på skjenkestedenes håndtering av alder og beruselse til gjester under kontrollene. De aller fleste kontrollene er derfor utført sent fredag og lørdag for å få til en best mulig kontroll av dette. Det har blitt gjennomført kontroll av stedenes internkontroll etter alkohollovens forskrift. De fleste stedene har dette på plass. Det vil bli fulgt opp også i Fokus på dialogen med de ansvarlige og kontinuerlig dialog angående rutinene rundt skjenkingen av alkoholholdig drikke. Ingen spesielle merknader til kontrollene som er gjennomført i løpet av året. Salgsbevillingskontroller: Det er gjennomført 15 salgsbevillingskontroller, uten at lovbrudd er avdekket. Hovedhensikten ved kontrollen har vært å sette fokus på butikkens rutiner rundt det å spørre på legitimasjon ved salg av alkohol. Det vil fortsatt bli fokus på kontroll av alkohol. Det har vært kontroll med plasseringen / og tildekking av alkoholholdig drikke i butikkene. Det har blitt gjennomført kontroll med salgs- og skjenkestedenes internkontroll etter alkohollovens forskrift. De fleste stedene hadde nå denne på plass. Det vil også utover 2016 bli fokus på internkontrollen. 48

49 6.5.5 Kontroll av tobakkskadeloven 6 Det er også gjennomført kontroll av tobakkskadeloven 6 samtidig med skjenkebevillingskontrollene. Det er ikke observert tilfeller hvor gjester har røyket inne i lokalene, eller andre avvik i henhold til tobakkskadeloven. 6.6 Seksjon personal Ansvarlig: Anita Røset Ansvarsområder: 170 LØNN OG PERSONAL 171 TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Kommunens personalseksjon består av 3 årsverk; personalsjef og 2 personalkonsulenter. Personalsjef har på vegne av rådmannen det administrative personalansvaret i kommunen. Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Kontinuerlig oppdatering av kunnskap om lov- og avtaleverk innen personalområdet Utarbeidelse av nye og revidering av eksisterende rutiner, retningslinjer og reglement for Selbu kommune som arbeidsgiver Bistand til sektorsjefer og tjenesteledere i enkeltsaker Videreutvikling av samarbeid med tillitsvalgte og verneombud i henhold til Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven Opplæring/kurs/informasjon Tilsettingssaker Ajourhold av stillings-/årsverk-oversikter for Selbu kommune Lokale lønnsforhandlinger Pensjon Personforsikringer Inkluderende arbeidsliv (IA) Sykefraværsarbeid Seniorpolitikk Erkjentlighetsgaver og jubileer TidBank ; drift og ajourhold av tidsregistreringssystemet i kommunen Telefonreglement Status/hendelser i 2015 Oppstart med ny bedriftshelsetjeneste fra og gjennomføring av risikokartlegging ved alle enheter. Lansering av elektronisk HMS-håndbok på kommunens Kvalitetsside/intranett. Bistand til sektorene og enhetene ved omstilling og nedbemanning i barnehagene og på renhold. Bistand ved avvikling av vikarpool ved sektor H/S. Bistand ved virksomhetsoverdragelse i forbindelse med etablering av NAV Værnes. Tilsetting av ny rådmann fra

50 6.6.2 Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 170 SEKSJON PERSONAL TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Ansvar 170 Seksjon Personal og ansvar 171 Tillitsvalgte verneombud har til sammen gått i balanse i Frivilligsentralen Ansvarlig: Ansvarsområder: Karin Galaaen 180 FRIVILLIGSENTRALEN Selbu Frivilligsentral eies av Selbu kommune, men har eget styre med representanter fra både kommunen og frivilligheten. Ellen Overvik er styrets leder. Nils Even Fuglem er representant fra formannskapet og er styrets nestleder. Hovedmålene er: Utvikle samarbeidet mellom sentralen og frivillige. Utvikle aktiviteter i og utenfor lokalene. Være en støttespiller og samarbeidspartner for lag og organisasjoner. Få til gode samarbeidsformer med kommunens eksisterende tilbud. Målet er å få til flere og bedre tilbud til folk fra alle alderslag i bygda. Få flere engasjerte frivillige, og bli et naturlig kontaktpunkt for alle grupper av innbyggere i Selbu. Sentralen skal bli en god samhandlingsarena mellom innflyttere, utenlandske innbyggere og lokale innbyggere. Sentralen skal også bidra til positiv integrering av flyktninger. Sentralen er bemannet med 1 lønnet årsverk. I tillegg har en hatt 1 i praksisplass fra NAV nesten hele året. 3 flyktninger har hatt språkpraksis, og en ungdomsskoleelev har vært utplassert ved sentralen i Det er bortimot 100 frivillige som har bidratt gjennom året Status/hendelser i ble første året med nye vedtekter for frivilligsentralen. Det ble arrangert årssamling for frivillige, med valg av de frivilliges representanter i styret. Årsmøtet ble avholdt i formannskapet. Takket være mer bemanning, har aktiviteten gjennom året vært stor. Innflyttervert-ordningen er kommet godt i gang. Vi prøver nå å besøke alle innflyttere som kommer til Selbu. De får ei mappe med info om kommunen. Det ble på våren avholdt en ryddedag i sentrum. Dette var et samarbeid mellom dagsenteret, vaktmestertjenesten og frivilligsentralen. Det var underholdning og servering til de frammøtte. Dagsenteret gjennomførte også rydderunder og tømming av søppelbeholdere gjennom sommeren. Det jobbes mye med integrering av flyktninger og andre fremmedspråklige. I og med at en ikke kom i gang med norskopplæring før i februar, var frivilligsentralen møtested for de første flyktningene som kom. Flere frivillige var med i et nyttig arbeid. Det arrangeres språk-kaféer og temakvelder rundt i kommunen. Torsdagskaféen er en nyttig møteplass for mange. Her kommer både nye og gamle selbygger, flere med barn. Mange nasjonaliteter er representert. 50

51 Mange faste aktiviteter går veldig bra. Mye av dette er etter hvert blitt selvgående, mens en sliter mer med andre tiltak. Arbeidet med å rekruttere flere frivillige må derfor fortsette. Det er mange arrangement gjennom året. De fleste er i samarbeid med andre lag og organisasjoner. Det gjøres en enorm frivillig innsats i Selbu, - både av frivillige lag og enkeltstående frivillige. Frivllighetsprisen ble i 2015 tildelt Gørlin Matheson Stokke for hennes enorme innsats for handballidretten gjennom mange år. Frivilligsentralen søker på en del midler gjennom året. Vi har vært heldig og fått penger til både kurs, integreringstiltak og innkjøp. På november 2015 fikk vi overrakt en «el-sykkeldrosje» fra Gjensidigestiftelsen og organisasjonen «Sammen på sykkel». Selbu sanitetsforening, Lion s Selbu m.fl har også gitt nyttig støtte Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 180 FRIVILLIGHETSSENTRALEN

52 7 SEKTOR OPPVEKST Årsmeldinga for sektor oppvekst inneholder regnskapstall, bemanningsoversikt og hovedinnhold i tjenestene. Årsmeldinga gir en oversikt av drifta i 2015 og oppgaver som er løst, bl.a. oppfølging av politiske vedtak. Årsmeldinga omfatter grunnskolen, skolefritidsordningen, barnehagene, PMTO foreldreveiledning, kulturskolen, flyktningetjenesten, voksenopplæring, biblioteket, konsulent fritid og SLT, og oppvekstetatens administrasjon. Sektor oppvekst er organisert med sektorsjef, stabsfunksjon og tjenesteledere. Sektoren har også ansvar for flyktningetjeneste og voksenopplæring etter opplæringslovens kap. 4A opplæring spesielt organisert for voksne, og etter introduksjonsloven rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. I tillegg kommer tjenesteområdet konsulent fritid og SLT. Alle disse tjenesteområdene er direkte underlagt sektorsjefen. 7.1 Organisering 52

53 7.2 Regnskapstall pr

54 54

55 7.3 Sektor oppvekst I Status/hendelser i 2015 Tallene på elever i grunnskolen, voksenopplæringa og kulturskolen, grunnleggende norsk, spesialundervisning og SFO er hentet fra GSI grunnskolenes informasjonssystem, telledato er Tallene på barnehagebarn er hentet fra BASIL barnehagenes innrapporteringssystem, med telledato Grunnskolen Det var 511 elever i grunnskolen pr Det er 6 flere elever enn på samme tidspunkt året før SFO 64 elever benytta seg av SFO-tilbudet. Det er 11 flere enn i Barnehagene Det var 170barn med plass i barnehagene pr Det er 13 færre barn enn året før Kulturskolen Det var i gjennomsnitt 230 elevplasser fordelt på 180 elever i elever var på venteliste ved årets slutt. Alle skolene i Selbu er med i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Det overordnede målet for satsingen har vært at skoleeier og skoler skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Satsingen delfinansieres ved hjelp av midler fra Udir, og pedagogisk konsulent er koordinator og ressursperson for kommunen slik at prosjektet er forankret hos skoleeier. Satsingen avsluttes i 2017, men målet er at arbeidet skal videreføres. Kommunene i Nea-regionen deltar i et felles kompetanseløft innenfor satsingsområdet Et godt språkmiljø for alle barn. Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet og alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser, sammen med andre barn og voksne. En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. Strategidokumentet «Kompetanse for fremtidens barnehage i Nearegionen » underbygger barnehageeiers ansvar for kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Planens intensjon og implementering avhenger av et tett foreldresamarbeid omkring språkstimulering. Kvellohaugen barnehage ble åpnet og er en 6-avdelings barnehage og erstattet Mebond- og Vikvarvet barnehage. Øverbygda og Kvellohaugen barnehage har felles ledelse etter samme ordning som Tømra- og Innbygda barnehage. Et utredningsarbeid for å vurdere om en skal rehabilitere eller bygge ny Selbu ungdomsskole ble startet opp i 2015 og en vil fortsette dette arbeidet i Enhetens økonomiske resultat Sektor oppvekst har totalt et samlet mindreforbruk i regnskapet på kr ,- for regnskapsåret Det er god økonomisk styring totalt på sektoren. Tjenestelederne viser i sin rapportering at de 55

56 har god kontroll selv om noen ansvarsområder har et overforbruk. Det vil alltid være uforutsette utgifter som kommer i løpet av et driftsår. Dette er spesielt utfordrende for skolene og barnehagene som har et driftsår, som går over to budsjettår. Det har i løpet av året kommet uforutsette utgifter knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og ved spesialundervisning knyttet til fosterhjemsplasserte barn der Selbu kjøper tjenester fra andre kommuner. Innkjøpsstopp i siste del av 2015 og vakante stillinger har bidratt til et mindreforbruk. Sektoren er fortsatt i startfasen på å bygge opp en flyktningetjeneste med tilhørende tjenestetilbud. Det ble i 2015 lagt opp til en forsiktig oppstart med tanke på bruk av midler, men behovet for å øke tilbudet må sees i sammenheng med økt bosetting, økt erfaring og kompetanse for å skape et best mulig integreringstilbud for våre nye innbyggere. Et nøkternt kostnadsnivå vedrørende flyktningetjenesten, samt høyere inntekter i form av tilskudd enn budsjettert, bidro til et mindreforbruk på sektoren. Høyere utgifter til skoleskyss enn det som ble budsjettert skyldes prisøkning. 7.4 Sektorsjefens stab Ansvarlig: Geir Håvard Mebust Ansvarsområder: 200 SEKTORSJEF OPPVEKST 203 FLYKTNINGETJENESTE 210 KONSULENT GRUNNSKOLE 211 DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD 270 KONSULENT BARNEHAGE 280 PMTO Foreldreveiledning Sektorsjefens stab består av 3,4 årsverk med følgende stillinger; sektorsjef oppvekst 1 årsverk, konsulentstilling for skole- og barnehageområdet 1 årsverk, flyktningekoordinator 1 årsverk, konsulent SLT 1 årsverk og terapeut PMTO 0,4 årsverk. Merkantile oppgaver blir utført av sentraladministrasjonen Status/hendelser i Flyktningetjeneste Flyktningetjenesten har ansvaret for opplæring, etablering og bosetting, og skal arbeide med veiledning og integrering av de bosatte flyktningene. Flyktningetjenesten er kommunens mottaksapparat for flyktninger som kommer til Selbu. Tjenesten har kommunikasjon mot IMDI og kommunens tjenesteområder, og sikrer at flyktninger knyttes til opplæring og språkpraksis. Flyktningetjenestens virksomhet reguleres i hovedsak av lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. At deltakerne skal bli boende i Selbu etter introduksjonsperioden er et viktig mål for flyktningetjenesten. Samarbeid med næringsliv og andre aktører er viktig for å integrere flyktningene i samfunnet og bidra til måloppnåelse med tanke på arbeid og utdanning. 56

57 Inkludering av innvandrere er ikke bare et kommunalt ansvar men må skje i tett samarbeid med frivillighetssentralen, frivillige lag og organisasjoner, næringsliv og bygdas befolkning. I Selbu bor det nå 31 flykninger fra Eritrea og i løpet av 2016 regner kommunen med at tallet er av dem er barn som går i barnehage og skole. Representanter fra politisk og administrativ side deltar på et læringsnettverk «Integrering av innvandrere» i regi av KS og er et ledd i å forbedre og utvikle flyktningetjenesten Selbu voksenopplæring Selbu voksenopplæring er lokalisert på Selbu videregående skole og består av to årsverk fordelt på tre stillinger. Det har i 2015 vært 19 elever med rett og plikt til opplæring etter introduksjonsloven og noen arbeidsinnvandrere med rett til opplæring har fått undervisning i norsk. Vi har også hatt noen elever som er innvandrere på selvstendig grunnlag og noen i forbindelse med familiegjenforening med nordmenn. Voksenopplæringen bidrar til at flyktningene tilegner seg norskkunnskaper slik at det blir lettere å integreres i samfunnet der målet på sikt er deltakelse i yrkeslivet. Alle flyktningene er pr i dag deltakere i språkpraksis i både kommunale og private bedrifter i Selbu, der hovedmålet er å lære norsk, men samtidig komme i kontakt med andre innbyggere og lære litt om norsk arbeidsliv. At voksenopplæringen er lokalisert på Selbu videregående skole er et godt integreringstiltak der flyktningene blir en del av et felleskap med jevnaldrende ungdommer. Selbu vgs. er en god samarbeidspartner for kommunen, ved å legge til rette og tilby tjenester som inngår i introduksjonsordningen for flyktningene, og er noe kommunen ønsker å videreutvikle PMTO foreldreveiledning Ved årsskiftet hadde Selbu kommune en PMTO-terapeut og fire PMTO-rådgivere. I løpet av 2015 ble det gjennomført 7 rådgiversaker, og det ble jobbet med 4 terapeutsaker. Det var 1 terapeutsak på venteliste. Terapeut har gitt veiledning til rådgivergruppa i henhold til kravene fra Atferdssenteret. I uke 40 ble det gjennomført to kursdager i PMTO-konsultasjon der de fire rådgiverne fikk opplæring. De to siste kursdagene ble gjennomført i uke 1, Selbu kommune har nå fire konsulenter som kan veilede ansatte i skoler og barnehager når det gjelder barn med atferdsvansker. Gjennom året er det avholdt tre møter i styringsgruppa for implementeringen av TIBIR/PMTO i Selbu. Implementeringsarbeidet ble drevet kontinuerlig gjennom hele I august hadde PMTO i Selbu en artikkel under «Folkehelsenytt» i Selbyggen. I løpet av høsten var terapeut og rådgivere på stort sett alle foreldremøter i skoler og barnehager og informerte om PMTO-tilbudet. Det er laget en informasjonsbrosjyre som er lagt igjen på alle skoler og barnehager, og delt ut til helsestasjon, legekontor og NAV. Det ble jobbet kontinuerlig med å utvikle en praktisk og hensiktsmessig organisering av PMTO i Selbu. 57

58 Det har vært tett oppfølging og samarbeid med Atferdssenteret v/ Terje Sliper (regionkoordinator PMTO) rundt implementeringsarbeidet. I PMTO-arbeidet har Selbu et samarbeid med Tydal kommune og Tydal kjøper terapitjenester fra Selbu kommune. Viktige problemstillinger videre: Rullering av implementeringsdokumentet for Fortsatt ha fokus på implementering og en hensiktsmessig organisering av PMTO-tilbudet Opprette et PMTO-team som blir felles for Selbu og Tydal Opplæring av sosiale ferdighetstrenere i Nearegionen Selbu kommune har et formelt og veletablert samarbeid med Nea-regionen. NEA-regionen er et samarbeid mellom Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu kommuner innenfor områdene barnehage og skole. Vi samarbeider om etter- og videreutdanning for ansatte i barnehager, grunnskoler og kulturskoler, ekstern vurdering i barnehager og skoler, tilsyn i barnehager, muntlig eksamen på 10.trinn og kulturskoletilbud. I 2015 har samarbeidet omfattet videreføring av skolebasert kompetanseutvikling ved ungdomsskolene, etterutdanningstilbud i form av et språkutviklingsprosjekt til barnehageansatte, erfaringsutvekslinger gjennom nettverkssamlinger for skoleledere og styrere, ekstern vurdering og sensorsamlinger for lærere på ungdomstrinnet i forbindelse med muntlig eksamen. Klæbu kommune har regionlederansvaret har en regionkonsulent ansatt i 50 % stilling. Stillingen finansieres gjennom tildeling av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og kommunale andeler fordelt mellom Tydal, Klæbu, Malvik og Selbu. Fylkesmannen legger noen føringer for innholdet i regionkonsulentordningen knyttet til informasjon, koordinering og tilrettelegging av kompetanseutviklingstiltak i barnehage, grunnskole og PPT og å bidra til utviklingen av kommunale kompetanseplaner bygd på statlige føringer og lokale satsninger Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 200 SEKTORSJEF OPPVEKST SKOLESKYSS FLYKTNINGETJENESTEN KONSULENT GRUNNSKOLE DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD KONSULENT BARNEHAGE PMTO (Foreldreveiledning) Et overforbruk på skoleskyss skyldes økte satser fra Atb, samt flere vedtak enn budsjettert. Flyktningetjenesten har et mindreforbruk som skyldes at kommunen i oppstartsåret la opp til en forsiktig opptrapping av tjenesten slik at en kunne planlegge og etablere gode løsninger basert på erfaring og kunnskap fra andre kommuner som har arbeidet med flyktninger en årrekke. Det ble derfor ikke ble ansatt miljøarbeider i 2015, slik som budsjettert. For 2016 ses dette i sammenheng med oppgaver utført av boligtjenesten og ekstra oppfølging med boveiledning og andre 58

59 miljøarbeideroppgaver som flyktningene har behov for. Ansvarsområdet må også ses i sammenheng med introduksjonsordningen der voksenopplæringen er en stor del av aktiviteten. Voksenopplæringen er styrket fra årsskiftet og det vil bli behov for ytterligere styrking. Kommunen fikk tilført ekstratilskudd for 4 flyktninger ut over opprinnelig vedtak om bosetting. I tillegg har kommunen fått tilskudd for personer som ankom gjennom familiegjenforening og dette var det naturlig nok ikke budsjettert med. Kommunen har plikt til å fatte vedtak om introduksjonsordning for flyktningene innen 3 måneder etter bosetting. Utgifter til introstønad er derfor lavere enn budsjettert da dette er avhengig av når bosetting og oppstart i introprogrammet trer i kraft. Kostnader til kjøp av tjenester fra andre kommuner, f.eks samfunnskunnskap på morsmål, ble også lavere enn budsjettert. Tilskudd på 2,1 millioner kroner for flyktningene som ankom i 2014 er avsatt på fond og skal brukes til å styrke tjenesten i årene som kommer. Vi har et mindreforbruk på lønn til lærlinger som skyldes at to lærlinger har sluttet i løpet av året. Det er i tillegg videreført et lønnsbudsjett til lærlinger fra tidligere år som er høyere enn reelle kostnader og som medfører et underforbruk. Dette er justert til riktig nivå for Kursmidler var tenkt brukt i siste del av året, men på grunn av innkjøpsstopp ble de ikke benyttet. Brukerbetaling for Dragsten barnehage på kr ,- er ført på Dragsten grunnskoletilbud ved en feil og regnskapet må sees i sammenheng med ansvar 211, Dragsten barnehage. I realiteten har Dragsten grunnskoletilbud et underforbruk på ca kr ,- noe som i hovedsak skyldes noe lavere skyssutgifter enn budsjettert. Den delen av ansvar 280 som gjelder PMTO foreldreveiledning er innenfor budsjettramme. Utgifter knyttet til PPT ble i 2015 ført på ansvar 280 selv om PPT er overført til Værnesregionen. Overføringen til Værnesregionen PPT har ført til økte kostnader på litt i overkant av ,- Vikvarvet barnehage er lagt ned og utgjør sammen med Mebond barnehage nye Kvellohaugen barnehage fra 17.august Omstillingsprosess og endring av lederstruktur er endringer som påvirker budsjett og økonomi i tillegg til tjenestetilbudet. Fra ble det vedtatt en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for de med samlet inntekt som er lavere enn kroner. I tillegg skal alle 4- og 5-åringer som bor i husholdninger som har lav inntekt få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Det er for tidlig å si noe om hva dette kan medføre i tapte inntekter for kommunen, men staten vil kompensere for tapt inntekt. 7.5 Selbu folkebibliotek Ansvarlig: Oddbjørg Øiberg Ansvarsområder: 240 BIBLIOTEKET Folkebiblioteket er en lovpålagt oppgave og i formålsparagrafen står det at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og en arena for offentlig samtale og debatt. Folkebiblioteket skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i langet. 59

60 Selbu folkebibliotek har pr ,63 årsverk fordelt på hhv 13%, 50% og 100% stillinger. Biblioteket har åpent 24 t/uke fordelt på alle dager unntatt søndager, men åpningstidene varierer litt for å nå flest mulig. Det er reduserte åpningstider om sommeren og i høytidene. Folkebiblioteket har også ansvar for biblioteksystemet i grunnskolen og tilbyr hjelp og rettledning både i forhold til det og litteratur- og skolebibliotekspørsmål Status/hendelser i 2015 Biblioteket deltok i prosjekt med fylkesbiblioteket «Biblioteket tar den lokale debatten». Biblioteket har fortsatt et godt og nyttig samarbeid med biblioteksjefene i Værnesregionen. Året ble preget av mye opplæring pga. nyansettelser, vikarer, studenter og arbeidsutprøving. Det var en liten nedgang i utlån på 1,1 % til enheter dvs. 9 utlån pr innbygger. I 2014 var utlånet på dvs 9,16 utlån pr innb. Landsgjennomsnittet for 2014 var 4,54 utlån pr innb. Besøket har økt med 7 %, fra til , noe som tilsvarer 5,14% pr. innb. Landsgjennomsnittet for 2014 var 4,2%. Vårt mål er å fortsette og videreutvikle et godt og attraktivt bibliotektilbud til alle våre brukere både i og utenfor egen kommune. Utfordringer fremover er å drive i tråd med gjeldene lover, retningslinjer og handlingsplan med tanke på kommunens økonomiske utfordringer. Arrangement og forfatterbesøk koster en del, noe det er lite rom for i dagens rammer. Likeledes muligheten til å delta i utviklingsprosjekt og nødvendig kursing. Bygningsmassen er gammel og uhensiktsmessig mtp. moderne bibliotekdrift Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 240 BIBLIOTEKET Et lite overforbruk skyldes manglende refusjon ved permisjon. Vi jobber kontinuerlig med å finne besparende løsninger i vår hverdag noe vi synes vi har lyktes med på mange områder. 7.6 Fritid/SLT Ansvarlig: Tove Storhaug Ansvarsområder: 201 FRITIDSKONS./SLT Ett årsverk, hvorav 50 % til SLT (Samordning av Lokale kriminalitets- og rusforebyggende Tiltak) i Selbu og Tydal (Tydal betaler 1/3 av lønnen). De resterende 50 % går til arbeid for barn og unge når det gjelder uorganiserte fritid- og aktivitetstilbud Status/hendelser i 2015 Ansvarsområder for ansvar 201 har i løpet av 2015 vært bl.a.: Samordning og koordinering av forebyggende tiltak og samarbeidsstrukturer, videreføring av tilbudet Kjør for livet, PMTO (foreldreveiledning), ungdomsrådet, ulike ungdomsaktiviteter, musikkverkstedet i Selbuhallen, MOT, m.m. I tillegg er det gjennomført to arrangement for sektor samfunnsutvikling: UKM (Ungdommens kulturmønstring) og konsert med Nergard i Kalvåa. Fritidskonsulent/SLT-koordinator har også vært representant i ulike utvalg, som f.eks. Politiråd, folkehelsegruppa, arbeidsgruppa for trafikksikkerhet, 60

61 arbeidsgruppa for lavterskeltilbud i Værnesregionen, Den kulturelle skolesekken (DKS), implementeringsteam for PMTO, styret for Frivilligsentralen og SLT-nettverk for Værnesregionen og Sør-Trøndelag Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 201 FRITIDSKONS./SLT Alle planlagte aktiviteter for ansvar 201 er gjennomført i løpet av budsjettåret. 7.7 Kulturskolen Ansvarlig: Frode Fredriksen Ansvarsområder: 290 KULTURSKOLEN Selbu kulturskole er en lovpålagt kommunal, selvstendig skole med egne lærere og elever. Hovedaktiviteten er organisering og gjennomføring av kulturskolens frivillige opplæringstilbud i kunstfag for barn og unge i alderen 5 19 år. Kunstfagene som tilbys er innen de tre hovedområdene musikk, visuell kunst og dans Status/hendelser i 2015 Gjennomsnittlig antall elevplasser i 2015 var 230, antall personer ca 180, som er en andel av grunnskoleelevene på ca. 35 %. Antall faglærere var 11, alle i faste delstillinger, til sammen 4,5 årsverk. Noen stillinger er bekymringsfullt små (under 20%). Undervisningen foregikk ved tre barneskoler, med base for lærerne i kulturskolens lokaler i 2. etasje på Bell skole. Ikke alle som søkte fikk plass, ventelisten var 20 søkere ved utgangen av året. Kjerneområdene ordinær musikkundervisning og visuell kunst forløp som planlagt, mens dansetilbudet ikke ble igangsatt høsten Det er usikkert om det kommer i gang igjen i Det ble igangsatt nytt betalingstilbud i samspill etter politisk vedtak. 3 grupper med 15 elever kom i gang i høsthalvåret. Dette defineres som et talenttilbud av begrenset omfang. Samspillundervisning og elevarrangementer forløp som planlagt. De fleste elevene, både musikk og visuell kunst, deltar i åpne arrangement i løpet av året. Faglig samarbeid med grunnskolen var stabilt i omfang og omfattet musikkundervisning med kulturskolelærere inn i grunnskolen på flere trinn, og medvirkning i prosjekter. Alle stillinger var besatt unntatt danselærer. Kvalitet i undervisningen er en avgjørende suksessfaktor, og det er god og riktig kompetanse blant lærerne. Sykefraværet er lavt. Kulturskolen er organisert under sektor oppvekst, noe som er en riktig organisering og fordelaktig spesielt mht samarbeid med grunnskolen. Rammeplan og tilhørende fagplan for kulturskoler er ønsket innført i landets kulturskoler fra sentralt hold. Det ønskes innført talenttilbud med omfattende satsing på enkeltelever, og også et mer omfattende grunntilbud enn dagens grunntilbud i Selbu. Det kan komme endringer i kulturskolen på grunn av dette. Det kan bli aktuelt med større kulturskole i Selbu, enten som interkommunal skole, eller ny skole som følge av endret kommunestruktur. Det vil være knyttet fordeler og ulemper ved en slike endring. Mulighet for å få større lærerstillinger er en av fordelene, og bør tillegges stor vekt. 61

62 Det er plassproblemer og mangel på undervisningsrom på dager med stort undervisningstrykk Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 290 KULTURSKOLEN Mindreforbruk i 2015 skyldes innkjøpsstopp og en vakanse i 15% stilling (dans), manglende kopierings- og serviceavtale, udisponerte ressurser til prosjekter/samspill som delvis ble lagt inn i lærernes arbeidsavtaler i stedet. I tillegg er det noen merinntekter i form av refusjoner. 7.8 Øverbygda skole Ansvarlig: Gunn Heidi Dyrdal Ansvarsområder: 215 ØVERBYGDA SKOLE Øverbygda skole hadde pr elever. 16 av disse går i SFO. Skolen har i alt 14 ansatte. 8 lærere fordelt på 7,3 årsverk, 2 barne- og ungdomsarbeidere og 1 assistent fordelt på 1,5 årsverk assistentstilling. 1 kontormedarbeider i 0,15% årsverk, 1 lærling og 1 rektor i 1 årsverk til ledelse Status/hendelser i 2015 Øverbygda skole startet sist høst med utviklingsarbeidet «vurdering for læring», dette i samarbeid med de andre skolene i Selbu og det er i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette er et satsningsområde som er tenkt å gå over 2 år, og det settes av mye tid og ressurser til dette. Skolen har også siste høst gjennomført ekstern vurdering i utviklingsarbeidet «vurdering for læring». Skolen fikk mange tilbakemeldinger på hvordan vi jobber i dag og hvordan vi kan utvikle skolen videre. I tiden etter ekstern vurdering har vi hatt stort fokus på dette temaet, vi ser allerede nå at ting blir satt mer i system. Målet med dette er å oppnå et enda større læringsutbytte for elevene våre. Ved vår skole er fortsatt LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) et nyttig arbeidsverktøy som vi benytter oss av. Det er et verktøy vi bruker i arbeidet rundt enkeltelever og læringsmiljøet generelt. Våren 2015 fikk barneskolene i Selbu utarbeidet sin egen leseplan, dette som et resultat av all satsingen som har vært gjort i forhold til å heve leseferdighetene til elevene. Dette håper vi skal være et godt arbeidsverktøy. Sist høst ble det gjennomført elevundersøkelse på klasse. Ut ifra den kan vi se at elevene trives og har det bra på skolen. Men vi har likevel hatt tilfelle av mobbing. Dette er det nulltoleranse for og det blir tatt på alvor. Her er skolens handlingsplan mot mobbing blitt brukt i arbeidet. Veien videre for vår skole i det kommende året blir å fortsette det gode arbeidet vi har startet med i utviklingsarbeidet «vurdering for læring». Samtidig som vi skal ha et høyt fokus på forebyggende arbeid mot mobbing. 62

63 7.8.2 Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 215 ØVERBYGDA SKOLE Regnskapet for 2015 viser et mindreforbruk på kr Dette skyldes først og fremst innleide vikarer som har lavere lønn enn den læreren de går i stilling for. Ved utgangen av året så mangler skolen refusjon for en fosterhjemsplassert elev, summen er der på kr Bell skole Ansvarlig: Kristin Balstad Ansvarsområder: 214 BELL SKOLE Bell skole hadde pr elever. Skolen er i utgangspunktet bygd for 200 elever og alle slags rom benyttes til undervisning. Skolen har totalt 37 ansatte. 27 lærere, 1 vernepleier, 4 barne- og ungdomsarbeidere, 1 assistenter, 2 lærlinger, 1 rektor og en sekretær. 36 elever fordelt på 1.-4.trinn benytter seg at vårt SFO-tilbud Status/hendelser i 2015 Elevundersøkelsen ble gjennomført på 7. trinn og det ser ut som elevene trives på skolen. Vi arbeider mye med forebygging. Likevel svarer noen elever at de har blitt utsatt for mobbing, og dette er noe vi tar på alvor. Vi har nulltoleranse for mobbing. Et samarbeid med foresatte rundt temaet mobbing er viktig, og det har vært og skal bli satt opp som tema på foreldremøter. Tilbakemeldinger fra foresatte er at det er nyttige og gode foreldremøter. Skolen jobber med å få på plass en ny sosial plan og et årshjul for internkontroll for elevene ved skolen. Resultat på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk lesing 5. trinn viser at skolen ligger rundt landsgjennomsnittet. Høsten 2015 ble skolen med på den nasjonale satsingen «vurdering for læring» i regi av Utdanningsdirektoratet. Det overordnede målet for satsingen er å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Prosjektet varer ut Bell skole har tilbud om skolekantine for sine elever, noe som er svært positivt for elever og voksne på skolen. Høsten 2016 feirer skolen 10 årsjubileum. Mye utleie av skolen etter skoletid fører til en del slitasje av inventar og utstyr Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 214 BELL SKOLE Bell skole har et mindreforbruk på for Tidlig innkjøpsstopp førte til større mindreforbruk enn planlagt. Det var planlagt en investering i datamaskiner og lærebøker siden Bell skole har en lav andel datamaskiner pr. elev, og en del slitte lærebøker. 63

64 7.10 Selbustrand skole Ansvarlig: Eirin Wik (konst.) Ansvarsområder: 212 SELBUSTRAND SKOLE Skolen har totalt 15 ansatte, 9 lærere, rektor,1 barne- og ungdomsarbeider,1 assistent og 1sekretær. Per er elevtallet ved skolen 72 elever Status/hendelser i 2015 Selbustrand skole er med i satsningsområdet «Vurdering for læring» sammen med de andre skolene i kommunen. Skolen gjennomfører interne digitale kurs og Stad-ped. har hatt kurs i forhold til tegn og tale. Vi har hatt 6 planleggingsdager, der en av planleggingsdagene ble gjennomført sammen med Øverbygda skole der det ble jobbet med kommunens felles satsningsområde-vurdering for læring. Resultat fra Nasjonale prøver for 2015 viser at man er litt under landsgjennomsnittet resultat i regning. I lesing og engelsk ligger vi litt over gjennomsnittet. Elever og foresatte har fått tilbakemelding på prøvene, og vi benytter resultatene for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Resultatene fra elevundersøkelsen er gode og viser at elevene trives på skolen. Likevel svarer noen få at de ikke har det bra på skolen, dette tar vi på alvor og det skal jobbes forebyggende i forhold til klassemiljø hele skoleåret. LP modellen er et nyttig verktøy som vi bruker på slike utfordringer. Skolen skal fortsette med Udir s satsing «Vurdering for læring» også i skoleåret og vil også fortsatt arbeide videre med LP modellen. Vi jobber for at alle elever skal føle seg inkludert i skolemiljøet og arbeid med å skape en god skolekultur vil alltid være viktig i vår hverdag Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 212 SELBUSTRAND SKOLE Et underforbruk skyldes at det ikke er leid inn vikarer fullt ut ved sykmeldinger. Dette pga av vanskeligheter med å skaffe vikarer. I tillegg er det økte refusjoner vedrørende fosterhjemsplasserte elever og delvis besatt stilling som rektor fra til Selbu ungdomsskole Ansvarlig: Nils T. Kjøsnes Ansvarsområder: 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Skolen har 159 elever pr. 31. desember Skolen har totalt 22 ansatte, 18 lærere, 1 rektor, 2 assistenter og 1 sekretær Status/hendelser i 2015 Klasseledelse og lesing har vært våre satsningsområder i flere år. I den forbindelse har vi laget en leseplan som omfatter fagene norsk, matematikk, samfunnsfag, KRLE og naturfag. Denne ble revidert og ferdigstilt i høst. Som en forlengelse av arbeidet med klasseledelse, har vi prioritert vurdering for læring. Ekstern vurdering, som ble gjennomført i september, hadde dette som tema. Her fikk vi verdifulle innspill på hva skolen er god på og hva vi bør jobbe med for å bli bedre. 64

65 Skolen deltar med alle lærerne i et nettkurs i vurdering for læring, Massive Open Online Course (MOOC), i regi av Høgskolen på Lillehammer. Dette vil vi jobbe med i hele For å sette fokus på hva som skjer i klasserommet og for å få bedre læring, benytter vi kollegaveiledning (lærerne) og observasjon med påfølgende refleksjonssamtale, der ledelsen er med lærerne i undervisningen, en gang i året. Tema for kollegaveiledningen og observasjon og refleksjon har vært lesing, klasseledelse og vurdering for læring. Foreldrene er skolens viktigste samarbeidspartner, og dette samarbeidet er svært viktig for læringen til den enkelte elev. Grunnskolens uke ble i høst markert med temakveld om nettvett der foreldrene deltok sammen med elevene. Selbu ungdomsskole er MOT skole. Gjennom MOT deltar vi i et holdningsskapende- og forebyggende program som skal bidra til at elevene lærer å ta gode og bevisste valg og å stå opp og si fra når det blir begått urett mot andre. Det siste er også hovedmålet med temaarbeidet menneskerettigheter og demokratiforståelse, som det blir jobbet med gjennom alle tre åra elevene går på ungdomsskolen. Som høydepunkt og avslutning på dette arbeidet gjennomføres ekskursjonen med Hvite busser til blant annet konsentrasjonsleirene Auschwitz, Sacsenhausen og Ravensbrück i Polen og Tyskland. Ekskursjonen i 2015 ble gjennomført i mars. En lærer tar videreutdanning innen mat & helse. Omfanget på studiet tilsvarer 30 studiepoeng Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Regnskapet for 2015 viser et merforbruk på kr ,-. Dette skyldes noe underbudsjettering på lærebøker og lisenser, og et overforbruk på lønn. Det er tatt grep for å redusere lønnskostnadene i Mebonden barnehage Ansvarlig: Beathe Skogmo ut juli, Cathrine Fuglem ut året Ansvarsområder: 274 MEBONDEN BARNEHAGE Mebonden barnehage hadde fram til nytt barnehageår 3 avdelinger som hadde tilhold i Innbygda og 1 friluftsavdeling som hadde oppmøte på Gimle. Fram til august 2015 hadde barnehagen 46 barn. Barnehagen hadde 12 årsverk fordelt på 16 ansatte der 5 hadde førskolelærerutdanning (inkludert styrer), 7 barne- og ungdomsarbeidere og 4 assistenter, samt 1 lærling. Det var satt inn ekstra styrking bemanningsmessig i den ene barnegruppa pga. sikkerhet. Barnehagen hadde 1 barn med norsk som andrespråk Status/hendelser i 2015 Fokuset i barnehagen ble å avslutte driften av Mebonden barnehage og fullføre planleggingen av ny barnehage. Det ble samarbeidet med Vikvarvet barnehage for å planlegge overgangen til ny barnehage. En omstillingsprosess på hele barnehagesektoren og nedbemanning førte til en del usikkerhet. 65

66 Barnehagen deltok i et satsingsområde der fokus var «Et godt språklig miljø for alle barn» og «Hvordan bidrar det fysiske miljøet for samhandling/dialog i barns lek (rollelek). Sykefraværet var høyt, 16,7 % fram til nytt barnehageår. Av dette er 2,7 % korttidsfravær Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 274 MEBOND BARNEHAGE Regnskapet må ses opp imot regnskapet til Øverbygda og Kvellohaugen barnehage da barnehagen fra inngikk i Kvellohaugen barnehage. Se kommentarer under Kvellohaugen barnehage Dragsten barnehage Ansvarlig: Vigdis Warmdal Ansvarsområder: 271 DRAGSTEN BARNEHAGE Dragsten barnehage er en enavdelings barnehage med 18 plasser beregnet på barn i alderen 0-6 år. Det har vært 5 ansatte gjennom året fordelt på 3,35 årsverk, derav styrer i 35% administrasjonstid, pedagogisk leder 100%, barnehagelærer 35%, fagarbeider 70% og assistent 95% Status/hendelser i 2015 Gjennom året har vi jobbet mye med å innrede rom til beste for barns lek og utfoldelse. Vi har delt gruppa ut i fra alder og modenhet og har utformet rommene slik at utfordringer blir tilpasset etter alder. Vi har jobbet mye i prosjekt. Barns medvirkning har spilt en stor rolle her og vi har hatt ulik fokus fra måned til måned. Vi har egen gymsal og den har vært flittig i bruk. Fra august 2014 ble vi med i et prosjekt sammen med Nea-regionen om et godt språkmiljø for alle barn, lærende organisasjoner og pedagogisk ledelse. Prosjektet har blitt videreført i 2015 og alle ansatte har vært på flere kurs i forbindelse med dette tema. Vi har mottatt veiledning fra DMMH. Vi har hatt fokus på måltidsituasjonen og vår problemstilling er: Hvordan kan voksne tilrettelegge for gode måltids-situasjoner som fremmer kommunikasjon og god språkstimulering for alle barn? På personalmøter har vi hatt fokus på refleksjon over egnen praksis ved bruk av case. I mai hadde vi ekstern vurdering med vurderingsområde «språkstimulering i hverdagssituasjoner». I mai deltok barnehagen på en felles kursdag med alle barnehager i Selbu kommune med tema «Mitt valg». Dette er et pedagogisk opplegg for barnehagen med vekt på utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus på forbyggende arbeid. Vi har gjennomført samlinger 4 dager i uka med de ulike tema som opplegget beskriver: vi vil ha et godt miljø, Vi arbeider sammen, vi tar beslutninger, vi tar vare på kroppen vår, vi tar vare på hverandre. Vi har ellers fokusert mye på sundt kosthold og ernæring med varmmat en gang i uka. Vi har i tillegg satset på å være mye ute og brukt den flotte naturen vi har rundt oss. I starten av året hadde vi tilsyn etter barnehagelovens 16. Styrer har gjennom året deltatt på- og fullført Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager- Styrerutdanningen i Midt-Norge. 66

67 Prosjektet et godt språkmiljø for alle barn, lærende organisasjoner og pedagogisk ledelse, samt sundt kosthold, ernæring og det å bruke uterommet er satsinger som også forsetter i Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 271 DRAGSTEN BARNEHAGE Regnskapet er feilført og må sees i sammenheng med ansvar 211. Brukerbetaling på kr ,- er ført på Dragsten grunnskoletilbud. I realiteten har Dragsten barnehage et underforbruk på kr ,- Dette positive resultatet skyldes i hovedsak refusjon fra NAV ved sykemelding, samt innkjøpsstopp Tømra og Innbygda barnehage Ansvarlig: Beathe Skogmo Ansvarsområder: 272 Tømra og Innbygda barnehage Pr hadde barnehagen 19,5 årsverk. Til sammen 23 ansatte i hele og delte stillinger, hvorav 11 med barnehagelærerutdanning, 7 fagarbeidere og 5 assistenter. Fra høsten 2015 var 1,4 årsverk avsatt til administrasjon og ledelse. Antall barn pr var 61, hvorav 23 småbarn og 38 storbarn og 3 var minoritets-språklige barn. Det er 5 avdelinger i barnehagen, 3 på Tømra og 2 i Innbygda og 0,9 årsverk var avsatt til spesialpedagogisk hjelp Status/hendelser i 2015 Det ble gjennomført ekstern vurdering våren 2015, med vurderingsområde; «Voksendeltagelse i lek». Barnehagen har fulgt satsingsområdene i Nearegionen; Et godt språklig miljø for alle barn, og pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagens problemstilling har vært «Hvordan ser vi barns ulike måter å kommunisere på i lek». Ansatte har fått opplæring i bruk av «Mitt valg», et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse. Barnehagen har satt dette i system og ser utvikling og nytteverdien av dette i barnegruppene. Veien videre blir å fortsette med språkprosjekt og Mitt valg. Barnehagens 5-årsplan redigeres i tråd med forslag til ny Rammeplan og med fokus på nytt grunnsyn. Vi skal jobbe med barnehagens nye visjon; «I felleskap for barnets beste». Alle avvik ved avdeling Småtroll i Innbygda er lukket og barnehagen venter på godkjenning fra kommunelege. Arbeidet med motivasjon og nærværsfaktor har ført til en reduksjon i sykefraværet fra 9.6 % i 2014 til 6,4 % i Reduksjon i barnetallet og overtallighet i faste stillinger har ført til nedbemanning ved barnehagen. 67

68 Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 272 Tømra og Innbygda barnehage Fra har barnehagen lønnet en ekstra styrer i 0,8 årsverk, pga. uavklart ledelse. Det forventes en løsning i løpet av våren Reduserte barnegrupper har ført til overtallighet av faste ansatte, og barnehagen hadde 1årsverk overtallighet høsten Dette ble løst med en oppsigelse gjeldende fra Det ble uforutsette utgifter til bemanning for et barn med spesielle behov. Dette er lagt inn i budsjett 2016, og opphører fra august Vikvarvet/Øverbygda barnehager Ansvarlig: Cathrine Fuglem Ansvarsområder: 277 VIKVARVET/ØVERBYGDA BARNEHAGER Vikvarvet og Øverbygda barnehage hadde fram til sommeren 2015 drift av 4 avdelinger. Vårhalvåret var det totalt 60 barn. Barnehagen hadde 14,38 årsverk fordelt på 20 ansatte, i tillegg til lærling. 9 førskolelærere (inkludert styrer og fagleder), 6 fagarbeidere og 5 assistenter. Ved nytt barnehageår ble Øverbygda slått sammen med Kvellohaugen barnehage med ble felles ledelse og Vikvarvet barnehage ble lagt ned. Regnskapsmessig er de fordelt på to ansvar. Øverbygda hadde ved årsslutt 27 barn, 7,3 årsverk fordelt på 10 ansatte. 4 førskolelærere, 4 fagarbeidere og 2 assistenter. Gjennom hele året har barnehagen hatt verneombudet for barnehagene Status/hendelser i 2015 Arbeid med prosjektet «Et godt språklig miljø for alle barn» var vårt faglige fokus, men hele etterjulsvinteren og våren bar preg av at Vikvarvet barnehage skulle legges ned og det var flere prosesser rundt dette med fokus på flytting og planlegging rundt organisering i Kvellohaugen barnehage og samkjøring av planer. Det var byggemøter, sammensetning av personalet, sammensetning av barnegrupper og mye møtevirksomhet med ansatte og foreldre rundt ny barnehage. Omstillingsprosess i hele barnehagesektoren og nedbemanning førte til mye uro. Sykefraværet var på 10,6 %, korttidsfravær var på 2,9 % Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik VIKVARVET/ØVERBYGDA 277 BARNEHAGER Regnskapet må ses opp imot regnskap til Øverbygda og Kvellohaugen barnehage. Se kommentarer under Kvellohaugen barnehage. 68

69 7.16 Kvellohaugen barnehage Ansvarlig: Ansvarsområder: Cathrine Fuglem 278 Kvellohaugen barnehage Barnehagen åpnet Kvellohaugen barnehage og Øverbygda barnehage er slått sammen og har felles ledelse. Regnskapsmessig er de fordelt på to ansvar, men det er mulighet til å utnytte ressurser og kompetanse på tvers. Barnehagen hadde barn, 19,2 årsverk fordelt på 26 ansatte. 9 førskolelærere (inkludert styrer og assisterende styrer), 10 fagarbeidere og 7 assistenter Status/hendelser i 2015 Kvellohaugen barnehage er ny og under utvikling og det arbeides med å få det organisatoriske og fysiske miljøet til å fungere optimalt. Etter en omstillings- og nedbemanningsprosess i barnehagene, har barnehagen manglet deler av ledelsen i oppstarten. Dette har vært merkbart og sårbart for en ny organisasjon i etableringsfasen. Vi vil arbeide med å få Øverbygda og Kvellohaugen til å fungere godt sammen og utnytte ressurser og kompetanse på tvers. Det skal arbeides med barnehagens grunnsyn. Dette er noe vi har jobbet med tidligere, men når vi nå er en ny og større barnehage, er det viktig at vi diskuterer og kommer fram til en felles plattform for barnehagen. Prosjektet «Et godt språklig miljø for alle barn» videreføres og gjennom dette prosjektet jobbe oss fram til barnehagen som lærende organisasjon. Sykefraværet var på 14,7 %, med et korttidsfravær på 2,4 %. Sykefraværet er høyt og det er ulike årsaker til sykefraværet. Vi vil i tiden framover arbeide med arbeidsmiljø og ha fokus på nærværsfaktorer og trivselsfremmende tiltak. Barnehagene i Selbu skal inn i prosjekt med Coperio bedriftshelsetjeneste «barnehageløftet», her vil det fokuseres på ergonomi og arbeidsbelastning. Sykefraværet følges opp i tråd med IA-avtalen Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 278 KVELLOHAUGEN BARNEHAGE Mebond/Øverbygda/Kvellohaugen Regnskapet må ses opp imot regnskap til Øverbygda og Mebonden barnehager. Kvellohaugen hadde i utgangspunktet ikke avsatt noe budsjett. Ser man regnskapet til Kvellohaugen opp mot regnskapet til Øverbygda og Mebonden barnehager, viser det er mindreforbruk på Ca i underforbruk på lønn når en ser refusjoner på sykepenger og fødselspenger samt lærlingestilskudd opp mot lønnskostnader. Det var mer i brukerbetaling og i underforbruk på forbruksposter skyldes innkjøpsstopp. 69

70 7.17 Oppfølging av politiske vedtak Oppvekst Oppfølging av politiske vedtak Vedtaks Saksnr Vedtak Status dato HUOPP 4/15 Feriestenging barnehagene endring av vedtektene Barnehagene feriestengt to uker i 2015 og tre uker senere år, samt jul og påske. Ordningen evalueres august FS 70/15 Selbu ungdomsskole utredning om rehabilitering eller nybygg Formannskapet er positiv til at Selbu kommune bygger ny ungdomsskole til 180 elever, menformannskapet ønsker mer opplysninger fra rådmann før endelig vedtak om nybygg fattes. Formannskapet ønsker en vurdering om deler av dagens skole kan rehabiliteres, og at det i tillegg kan bygges nytt. Er svømmehall og gymsal og andre deler av bygget av en slik forfatning at det er lønnsomt med rehabilitering? Dersom det bygges ny ungdomsskole i tilknytting til Selbu videregående skole, hvilke muligheter er det da for felles utnyttelse av bygningsmassen. Formannskapet sender saken tilbake til rådmann for å få en vurdering på om det er mulig å begrense investeringsbehovet ved bygging av ny ungdomsskole. Formannskapet ønsker saken tilbake i god tid før forslag til økonomiplan i kommende budsjettbehandling blir framlagt. Saken er under utredning. Det er gjennomført et møte med fylkesdirektør Inger J. Christensen og direktør for bygg og eiendom i fylkeskommunen for å se på om det er muligheter for samlokalisering med Selbu vgs. Formannskapet vil få fremlagt svar på dette når vi har fått gjort en vurdering av om det er mulig å redusere investeringsbehovet ved å rehabilitere deler av dagens bygning HUOPP 24/15 Nytt samspilltilbud i kulturskolen Prøveordning skoleåret 2015/16 samspilltilbud i kulturskolen for faste samspillgrupper. Evalueres våren

71 8 SEKTOR HELSE OG SOSIAL Årsmelding med regnskapstall, bemanningsoversikt og nøkkeltall for tjenestene presenteres nedenfor. Mer utfyllende beskrivelse fremkommer under hvert enkelt tjenesteområde. Værnesregionen (VR) Legevakt, Barneverntjeneste, Distriktsmedisinsk Senter (DMS) og Forvaltningskontor har utarbeidet egen årsmelding. Årsmeldingen gir et bilde av driftsåret 2014, med resultater og utfordringer organisasjonen har hatt. 8.1 Organisering 71

72 8.2 Regnskapstall pr

73 8.3 Sektor HS i 2015 Kerstin Rolseth var konstituert sektorsjef fram til da Ragnhild Wesche Kvål tiltrådte som ny sektorsjef. Samlet har sektoren et merforbruk på 223. I dette ligger at HAS- området har hatt et mindreforbruk, mens omsorgstjenestene har hatt et betydelig merforbruk på poster knyttet til lønn. Det var budsjettert med for lite på ulempelønn og vikarlønn. I tillegg kommer at det var budsjettert med avvikling av vikarpool fra 01.01, mens faktisk avvikling ikke var mulig før sent på høsten. Årsaken til at det samlet ikke ble større merforbruk skyldes økning i refusjon på ressurskrevende tjenester. 73

74 Også 2015 har vært preget av en rekke utskiftninger og nyansettelser på ledernivå, men stabilitet og økte ressurser de siste månedene av året har virket positivt. Begge de store tjenesteområdene Hjemmetjenesten 1 og Institusjon har nå fått tilsatt koordinatorer i hel stilling. Dette er en nødvendig styrking av ledelsen på disse områdene. I tillegg kommer opprettelsen av kontormedarbeiderstilling i administrasjonen som også frigjør tid for tjenestelederne startet med et høyt sykefravær, men det har vært en god utvikling gjennom året. Sektor HS samlet Sykefraværsprosent 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Totalt ,4 9,9 7,8 7,7 9,3 Det har gjennom året vært en betydelig satsing på kompetanseheving i sektoren. Det er søkt om og tildelt midler som har gjort at ansatte har deltatt på en rekke kurs og fagseminar innen demens, rehabilitering, psykisk helse og utviklingshemming mv. Dette er positivt ikke bare i forhold til å skaffe og vedlikeholde nødvendig kompetanse for å kunne yte gode tjenester, men også for arbeidsmiljø og de ansattes jobbtilfredshet. I tillegg ble sektoren tildelt midler til 2 prosjekt: lindrende behandling og ernæring. Dette er områder hvor sektoren har medarbeidere med spesiell kompetanse. Denne er brukt til utarbeidelse av rutiner og prosedyrer, og til å gjennomføre intern undervisning, slik at kompetansen heves i hele organisasjonen. Det vil bli søkt om kompetanse- og innovasjonstilskudd også i Sektoren vil ha fokus på å følge med på og søke om alle aktuelle tilskudd som kan bidra til fagutvikling og styrking av tjenestene i årene framover. Samarbeidet innen Værnesregionen har blitt videreført gjennom fagråd helse og de ulike delprosjekt i samhandlingsprosjektet. Gjennom fagrådet har det blant annet vært arbeidet med felles samfunnsmedisinsk enhet( vedtatt KS ), interkommunal koordinerende enhet( vedtatt KS ) og VR modellen- tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv. Selbu har representert Værnesregionen i faglig samarbeidsutvalg knyttet til tjenesteavtale nr.6 og 7 med St.Olavs hospital. Det ble i året gjort et omfattende arbeid med PLO-prosjektet, tilsvarende ca.1000 timer samlet i sektoren. Dette har gjort at tjenestelederne i første halvår 2015 i stor grad har måttet prioritere bort eller utsette andre oppgaver. PLO-rapporten ble overlevert rådmannen Rapporten beskriver status og utfordringer knyttet til omsorgsfeltet i Selbu, og viser til områder det må arbeides videre med. De økonomiske analysene viser at Selbu bruker mindre på omsorgstjenester enn landsgjennomsnittet og Kostragruppen. Samtidig bør det satses mer på hjemmetjenester og bygges boliger for heldøgns omsorg. Det ytes for mye tjenester til innbyggere med små behov, med begrensede ressurser går dette på bekostning av de sykeste. Med de økonomiske utsiktene kommunesektoren står overfor må de fleste innbyggerne framover forventes å ta større ansvar for å tilrettelegge for egen alderdom. På slutten av året ble det sendt inn søknad til Helsedirektoratet om deltakelse i forsøk med statlig finansierte omsorgstjenester. Dette er et prosjekt som går over 3 år. For Selbu sin del medfører dette at de regnskapsførte midlene til omsorgstjenester for 2015 vil bli øremerket til samme formål i forsøksperioden. I tillegg kommer en påplussing på 4 %. Dette skal gi muligheter til utvikling og omstilling. 74

75 8.4 Sektorsjef Helse og sosial Ansvarlig: Kerstin Rolseth/Ragnhild Wesche Kvål Ansvarsområder: 300 Administrasjon Status/hendelser i 2015 Ny sektorsjef startet 1.mars. Staben har bestått av rådgiver i 100 % stilling. Fra 1. november ble den utvidet med kontormedarbeider i 80 % stilling. Kontormedarbeider yter tjenester for hele sektoren, og har bl.a. oppgaver som tidligere lå til økonomi og servicetorg. Stillingen bidrar til at det frigjøres tid som lederne kan bruke til ledelsesoppgaver. I perioden var stillingen tjenesteleder HAS ubesatt og sektorsjef hadde de nødvendige oppgavene for området. Rådgiver har hatt ansvaret for det meste av skrivearbeidet knyttet til PLO-rapporten, og har brukt mye av sin ressurs første halvår 2015 på dette. I tillegg ble det søkt om midler til kompetanseheving og prosjekter, noe som samlet ga sektoren en ekstra ressurs på av disse er skjønnsmidler til oppfølging av PLO-prosjektet i I samarbeid med de aktuelle fagpersonene er det utarbeidet prosjektplaner knyttet til prosjektene. Kompetansemidlene har gjort det mulig for ansatte å delta på en rekke kurs og fagseminar på tross av innkjøpsstopp. Internundervisning er satt i system, og det første nyhetsbrevet til ansatte i sektoren ble gitt ut. Gjennom nyhetsbrevet får de ansatte informasjon om de ulike prosjektene som pågår, plan for internundervisning og annet aktuelt. Tilbakemelding fra de ansatte er at dette er positivt Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 300 Administrasjon Sektoradministrasjonen har i 2015 et merforbruk på 295`. Dette skyldes sluttavregning på kommunal medfinansiering for 2014 som ikke var forutsett, samt manglende budsjettering på området for fagsystemer IT for sektoren. 8.5 Hjemmetjenesten 1 Ansvarlig: Kristin Østbyhaug Ansvarsområder: 331 HJEMMEBASERT (SONE 1) Hjemmetjenesten 1 er hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenesten i Selbu kommune. Tjenesten bistår innbyggere i Selbu kommune som har behov for helsehjelp og praktisk bistand. Hjemmetjenesten håndterer også trygghetsalarmene i Selbu kommune. Trygghetsalarmer og alarmmottakstjeneste leies av SOS International. Hjemmetjenesten 1 samarbeider tett med Værnesregionen Forvaltningskontor i forhold til vedtak som fattes om helsehjelp og praktisk bistand samt Helseforetakene og Selbu sykehjem i forhold til pasientflyt. 75

76 8.5.1 Status/hendelser i 2015 Hjemmetjenesten 1 flyttet i juni 2015 inn i nyoppussede lokaler på den gamle aktivitetsstua på Selbu sykehjem. Hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten møter nå opp i samme base, som er planlagt og tilrettelagt for tjenestens behov. Det er benyttet arbeidsgrupper i forhold til arbeid med nye rutiner og prosedyrer i basen, og det har medført noe ekstra innleie det siste året. Dagtilbud for hjemmeboende demente ble i oktober 2015 formalisert med opprettelse av to stillinger i 20%. Dette ble gjort ved omdisponeringer av personale fra turnus. Kommunen mottar noe tilskudd til dette tilbudet. Vikarpool ble for Hjemmetjenesten avviklet ved oppstart av ny grunnturnus I forbindelse med dette arbeidet, er antall ansatte redusert da flere ansatte har økt sin stillingsandel. Det er i dag 4 rene helge-stillinger i Hjemmetjenesten 1, og det jobbes kontinuerlig med å redusere uønsket deltid. Gevinster med å flytte inn i ny base, samt en økning i koordinator til 100% har gitt en lavere sykmeldingsprosent i Fokus på arbeidsmiljø, og nærledelse har bidratt til et godt år for Hjemmetjenesten 1. Nøkkeltall ansatte Hjemmetjenesten 1: Årsverk inkl. hjemmehjelp i turnus 23, ,3 ** Årsverk administrasjon 2 1,5 2 Årsverk hjemmehjelp 6,2 6,7 6,7 Antall ansatte ** Sykefravær i % 1-16 dager 1,8% 2,2% 2,2% Totalt sykefravær 8,7% 10,1% 9,9% **Annen organisering Statistikk for trygghetsalarm i Selbu kommune. Nøkkeltall Antall brukere pr Antall alarmer utløst* Antall utrykninger Antall utrykninger dagtid Antall utrykninger kveld Antall utrykninger natt Alarmmottak hos SOS International vurderer henvendelsene før Hjemmetjenesten kontaktes for utrykning. Dette bidrar til at Hjemmetjenesten 1får betydelig færre henvendelser enn om vi hadde håndtert alle henvendelsene selv lokalt. Ut fra statistikken, er det tydelig at Selbus innbyggere benytter trygghetsalarmen mye i forhold til sammenlignbare kommuner. Det er få personer som benytter trygghetsalarmen mye, og genererer mange alarmer. Den jevne trygghetsalarmbruker, benytter alarmen kun for å tilkalle akutt hjelp Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 331 HJEMMEBASERT (SONE 1)

77 Regnskapstallene for Hjemmetjenesten 1 viser et merforbruk på kr. Det er mange årsaker til merforbruket. Det er ikke budsjettert med overtid eller ekstrahjelp, og dette utgjør ca kr i Lønnsutgifter til systemansvarlig PROFIL i 40 % stilling har vært belastet ansvar 331, og det er ikke budsjettert for denne posten. Pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og forsikringer har et merforbruk på ca kr i forhold til budsjett. 8.6 Hjemmetjenesten 2 Ansvarlig: Sissel Nestvold / Elin Barbro Fossen Ansvarsområder: 323 AKTIVITET (DAGSENTER) 340 NESTANSRINGEN (SONE 2) 341 RØDBERG/VI 3 (SONE 2) Enheten består av følgende tjenester: Heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk og fysisk funksjonshemming som bor i egne leiligheter. Aktivitet og dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske ledelser. Administrering og oppfølging av støttekontakter. Tjenestene er organisert i 3 ulike personalgrupper knyttet til boligene i Rødbergveien 2-4, Nestansringen 61 65, og Vi 3. I tillegg kommer Dag- og aktivitetssenteret, hvor det gis dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og lavterskeltilbud innen psykiatri. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Antall tjenestemottakere Nestansringen Antall tjenestemottakere Rødbergveien Antall tjenestemottakere Vi Antall tjenestemottakere Botiltak B 1 1 Antall oppdragsavtaler støttekontakt 30 42*/ 37** 37*/34** 31 / 29 Antall brukere dagtilbud psykisk utviklingshemmede Antall brukere lav-terskel dagtilbud psykiatri *Vedtak om støttekontakt. **Aktive støttekontakter Nøkkeltall ansatte: Årsverk ansvar 340 og 341 inkl. tjenesteleder 31,85 31,36 32,77 36,9* Årsverk ansvar 323 2,0 2,0 1 1 *Årsverkene fra ansvar 333 ble flyttet til 340 fra 1. januar ,33% økning i årsverk pga overgang til 3-delt turnus og lavere årstimetall og rettigheter i forhold til AML 14-4a. 77

78 Sykefravær dager Over 17 dager Totalt Ansvar 323 2,5 % 2,5 % Ansvar 340 2,2 % 13,2 % 15,4 % Ansvar 341 1,7 % 7,9 % 9,6 % Totalt 12,4 % Status/hendelser i 2015 I første halvdel av 2015 var det flere tilfeller av langtidssykefravær på område 340. Fraværet skyltes ikke arbeidssituasjonen, og det ble nedgang i langtidsfraværet utover året på området 340. Korttidsfraværet har vært lavt gjennom hele året. Ansvar 333 Botiltak B ble slått sammen med ansvar 340 fra 1. januar Enheten betegnes nå som Nestansringen. Samordningen av personalressursene har ført til mer fleksibel organisering av personalressursene og bruk av kompetanse ved enheten. Personalressursen ved ansvar 323 er det ikke gjort noen med i Endringen her trer i kraft i starten av Kartlegging av behov for kompetanse og personalressurser er gjennomført. Kartleggingen viser et behov for økt vernepleierkompetanse. Kurs og videreutdanning innen psykisk utviklingshemming og aldring, psykisklidelser hos psykisk utviklingshemmende og vold og trusler. En fagarbeiderstilling er om hjemlet fra fagarbeider til vernepleier på ansvarsområde 341. Tjenesteleder Sissel Nesvold gikk ut i permisjon 12.oktober, og Elin Barbro Fossen har vært konstituert fra denne datoen og ut året Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 323 AKTIVITET (DAGSENTER) BOTILTAK B NESTANSRINGEN (SONE 2) RØDBERG/VI 3 (SONE 2) : Mindre forbruk enn budsjettert på lønn støttekontakter. 333: Regnskapet gjelder ulempelønn fra 2014 utbetalt i : Merforbruk lønnsposter, men statstilskudd for ressurskrevende brukere mer enn budsjett. 341: Merforbruk på lønnsposter bla. fordi det har vært behov for ekstra personalressurser i perioder. Statstilskudd for ressurskrevende brukere mer enn budsjettert, men ikke like stort utslag som på Institusjon/Sykehjemmet Ansvarlig: Marit Hernes Ansvarsområder: 350 FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER SYKEHJEM 351 BRA-AVDELING (1.ETG SYKEHJEM) ETG. SYKEHJEM 354 ENHET FOR DEMENTE 78

79 Tjenesteområde Institusjon består langtidsavdelingen (25 plasser), demensavdelingen (8 plasser) og korttidsavdelingen (16 plasser). Tjenesteområde Institusjon tilbyr heldøgns pleie og omsorg og praktisk hjelp til mestring av dagliglivet gjennom direkte brukerrettede oppgaver, observasjon, vurdering og oppfølging av helsetilstand. Selbu sykehjem har til sammen 40 % legeressurs og tilbyr tilsyn og oppfølging av sykehjemslege. Tjenesten omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, vaskeri og rengjøring, legemidler, medisinske forbruksvarer og tekniske hjelpemidler. Betalingssatser for opphold (vederlagsberegning) reguleres av regjeringen, og inntekt for opphold i institusjon fremkommer under ansvar 350. I tillegg til langtidsplass, korttidsplass og avlastningsplass har sykehjemmet også et begrenset antall dagplasser. Tjenesten har tett samarbeid med forvaltningskontoret i Værnesregionen, som fatter enkeltvedtak om helsehjelp, og hjemmesykepleien. Selbu sykehjem har i 2015 hatt 26 nye vedtak om langtidsplass, 97 vedtak om korttidsplass og 5 vedtak om avlastningsplass. Sykehjemmet har hatt en total beleggsprosent på 92,58 %, dvs. ledig kapasitet tilsvarende 7,42 %. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft, stilles det stadig større krav til kommunens mottaksapparat når det gjelder ressurser og kompetanse, kapasitet og fleksibilitet. Tjenesteområde Institusjon har et totalt sykefravær på 8,8 % i 2015, hvorav fravær uten refusjon utgjør 2,7 % av det totale sykefraværet. Ansvar/ tjeneste Ant. pas. Ant. Årsverk Ant. Årsverk fom Ant. Ansatte fom / ,66 10, / ,6 15, / ,95 6, /2530 7, Status/hendelser i 2015 Tjenesteområde Institusjon ble styrket med 0,5 årsverk koordinator med virkning fra , og har nå 1 årsverk tjenesteleder og 1 årsverk koordinatorfunksjon/fagleder. Ansatte har gitt tilbakemelding om at en styrking av lederressursen har vært positivt. Det var planlagt nedbemanning med effekt fra , men nedbemanning ble ikke effektuert med virkning før Institusjon avviklet 2 årsverk tilknyttet vikarpoolordningen. Det ble lagt vekt på en god prosess. Ansatte ble internt omplassert og vi unngikk oppsigelser. Avviklinga vil bli evaluert i Det var budsjettert for en økning av 1,3 årsverk sykepleieressurs ved BRA-enheten, som har behov for å styrke sin sykepleiekompetanse i forbindelse med mottak av mer behandlingskrevende pasienter. Muligheten for akuttinnleggelse ved Selbu sykehjem opphørte , da Selbu kommune har avtale med VR DMS om KAD-senger (Kommunal Akutt Døgnenhet). Tilgang på legeressurs er en viktig faktor for å kunne tilby akuttinnleggelse. Selbu kommune søkte og fikk tilslag på midler til prosjektet «Kost og ernæring ved Selbu sykehjem.. Det er tilsatt prosjektleder i 10 % stilling for å sikre fremdrift i prosjektet, som startet i november

80 8.7.2 Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER 350 SYKEHJEM BRA-AVDELING (1.ETG SYKEHJEM) ETG. SYKEHJEM ENHET FOR DEMENTE Året 2015 bar også preg av fokus på økonomistyring. Det ble innført innkjøpsstopp fra september, på tross av at postene for innkjøp allerede var redusert med cirka 25 % fra 2014 til Ledige stillinger ble holdt vakant så fremt det ble vurdert som faglig forsvarlig, innleie ved fravær likedan. Ressurser og kompetanse har blitt brukt på tvers av enhetene for å sikre faglig forsvarlighet i tjenesteytingen, og regnskapet for Institusjon må således ses i sammenheng. Tjenesteområde Institusjon hadde et samlet negativt resultat på 985 for 2015.Det negative resultatet kan tilskrives sykefravær som ikke gir refusjon samt utfordringer med tilgang på tilstrekkelig kompetanse og ressurser som resulterer i bruk av overtid. I tillegg var det ikke mulig å effektivisere nedbemanning før Etterbetaling av ulempelønn fra 2014 har ikke gjort resultatet bedre. Gastroenteritt i februar 2015 medførte økt fravær og økte kostnader til innleie og overtid. Det har i tillegg vært behov for innkjøp av nødvendig medisinsk inventar og utstyr. Samhandlingsreformen medfører økte kostnader til medikamenter og medisinsk materiell. Det er ikke realistisk å budsjettere med 0 for inventar og utstyr/medisinsk inventar og utstyr for sykehjemmet. Vi ser også en økning i kostnader av transport av dagpasienter og inneliggende pasienter Nattpatrulje PLO Ansvarlig: Marit Hernes Ansvarsområder: 360 NATTPATRULJE PLEIE- OG OMSORG Tjenesteområde Nattpatrulje pleie- og omsorg tilbyr helsehjelp og tilsyn på natt til tjenestemottakere ved Institusjon/Sykehjemmet og Hjemmetjenesten Status/hendelser i 2015 Lønnsutgifter for Nattpatruljen i pleie- og omsorg ble av praktiske årsaker adskilt fra tjenesteområdene Institusjon og Hjemmetjenesten 1 under driftsåret. Nattpatruljen har både drifts- og personalmessig vært fordelt likt for disse 4 tjenesteområdene foregående år. Ved årets slutt, tilbakeføres budsjett- og regnskapstallene til de fire ansvarsområdene 351, 352, 354 og 331. Erfaringer etter et års drift, tilsier at dette er en hensiktsmessig organisering.. Den gir fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse. Nattpatruljen fikk et eget rom i basen til hjemmesykepleien der aktuell informasjon er samlet. Alt i alt gode tilbakemeldinger fra ansatte Enhetens økonomiske resultat Regnskap for nattpatruljen før overføring viste et merforbruk av lønnsutgifter på nesten kr ,-. Merforbruk tilskrives sykefravær, noe overtid og innleie av ekstrahjelp for å drifte faglig forsvarlig drift. Det har i 2015 vært en gradvis økende arbeidsmengde for nattpatruljen. Flere tjenestemottakere i hjemmesykepleien trenger tilsyn og helsehjelp, og pleietyngden på sykehjemmet øker. Det har derfor 80

81 vært nødvendig med ekstra innleie i perioder. I tillegg har nattpatruljen et forholdsvis stort sykefravær. Ingen klare tendenser til at sykefravær er arbeidsrelatert, men det har siste halvåret kommet flere avvik som kan tilskrives for lav bemanning. Fortsetter denne utviklingen, vil det ikke være mulig å drifte faglig forsvarlig innenfor dagens rammer. 8.8 HELSE, AKTIVITET OG SERVICE Ansvarlig: Ingjerd Tuset / Robert Michael Mulelid Ansvarsområder: 311 HELSESTASJON 312 LEGE OG PSYKIATRITJENESTEN 314 MEDISINSK REHABILITERING 330 FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER HJEMMEBAS. TJEN. 353 KJØKKEN SYKEHJEM Status/hendelser i 2015 Ansvarsområde 314 (Medisinsk rehabilitering) endret høsten 2015 navn til Ergo- og fysioterapitjenesten. I september 2015 overtok Robert Mulelid som tjenesteleder for Helse, aktivitet og service etter Ingjerd Tuset Ansvar 311 Helsestasjonen Helsestasjonen har gjennom 2015 hatt 3,3 årsverk, hvorav 0,3 årsverk var knyttet til jordmortjenester. Det var noe redusert kapasitet høsten 2015 pga. midlertidig redusert bemanning. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Helsestasjonsvirksomhet 0-5 år: Antall nye gravide Svangerskapskontroller * Foreldreforberedende kurs Barseltreff Antall fødte Hjemmebesøk til nyfødte Konsultasjoner ved helsesøster og lege Konsultasjoner voksne Konsultasjoner flyktninger 78 Merkantile oppgaver (brev inn/ut, reg. av vaksiner) Skolehelsetjenesten, barne- og ungdomsskolen: Samtale / konsultasjon v/ helsesøster og lege Helsestasjon for ungdom Skolehelsetjenesten, videregående skole: Konsultasjoner (herav målrettede 80 (34) 101 (47) helsesamtaler) *Fravær i jordmorstillingen fra oktober påvirker antall svangerskapskontroller i oversikten for

82 Privat avlastning: Antall vedtak Antall døgn i mnd. pr ,5 12,5 17,5 16,5 -Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler to hjemmebesøk til nyfødte; ett fra jordmor og ett fra helsesøster. På grunn av at jordmor er til stede få dager i uka ivaretar helsesøstrene mange av disse besøkene. -I skolehelsetjenesten gis mange elever bistand med samtaler og oppfølging, ikke minst knyttet til psykisk helse. Tallene fra Helsestasjon for ungdom varierer fra år til år. -Værnesregionsamarbeidet for helsesøstre fortsetter. Frosta ble med i samarbeidet i % helsesøsterressurs ble tilført helsestasjonen i forbindelse med mottak av flyktninger, og dette koordineringsansvaret for flyktningehelsetjenesten har vist seg å være mer tidkrevende enn forutsatt. Det legges vekt på å være tilgjengelig og bistå med ulike behov for helsehjelp. -Helsestasjonen har jobbet for å bli ammekyndig helsestasjon, men dette er blitt utsatt pga. midlertidig redusert bemanning fra september Ansvar 312 Lege og psykiatritjenesten Lege- og psykiatritjenesten har i 2015 hatt fire fastlegehjemler, og en av hjemlene har vært ubesatt store deler av året. Det ytes legeressurser tilsvarende 60% stilling til kommunale oppgaver i sykehjem og helsestasjon. Legekontoret har i tillegg 1 sykepleier og 2 helsesekretærer, alle i 100% stillinger. I psykiatritjenesten er det totalt 1,5 årsverk fordelt på to personer. Fra har det også vært ansatt ruskonsulent i 100% stilling. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Legetjenesten Legekonsultasjoner Sykebesøk Telefonkonsultasjoner lege E-meldinger* Annen korrespondanse* Enkle konsultasjoner (lab/skiftestue + e- resept) Psykiatritjenesten Konsultasjoner (inkl. samtaler med pårørende, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten) Hjemmebesøk KID (kurs i depresjonsmestring) Dialogmøter, samarbeidsmøter 27** VIP-gjennomføringer Selbu Vgs (veiledning og informasjon om psykisk helse) *nytt journalsystem med mulighet for mer detaljert statistikk. ** kun tall for èn av to stillinger. 82

83 - Ny hjemmeside ble opprettet i 2015, og det ble også innført selvbetjent betalingsautomat. - Legekontoret har hatt tre turnusleger og to medisinstudenter i praksis i Kommuneoverlege Elin Mikalsen sluttet Hennes fastlegehjemmel har siden vært ubesatt. Kommuneoverlegestillingen har også vært ubesatt i påvente av felles kommuneoverlege for Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal fra Redusert legekapasitet har medført færre legekonsultasjoner i forhold til Samtidig har det vært en klar økning i enkle konsultasjoner (lab-/skiftestue, e-resept m.m.). - Psykiatritjenenesten har gjennom hele 2015 hatt et aktivt og gjensidig samarbeid med Stjørdal DPS. Stjørdal DPS bistår også med veiledning overfor psykiatritjenesten. - Helsedirektoratet innvilget Selbu kommune til sammen kr til kommunalt rusarbeid i Beløpet ble overført til 2015 (bundet driftsfond), og Ruskonsulent startet i nyopprettet stilling Brukerplan ble også i 2015 gjennomført i Selbu kommune. Dette er et verktøy som både kartlegger livssituasjonen til den enkelte rusmiddelmisbruker og russituasjonen generelt i kommunen. - Kommuneoverlegefunksjonen; Miljørettet helsevern, Smittevern, Psykisk helsevern, Helsemessig og sosial beredskap, Medisinskfaglig rådgiving og Folkehelsearbeid Det har vært begrenset fokus på disse områdene i 2016, da stillingen som kommuneoverlege har stått ubesatt gjennom store deler av året i påvente av oppstart av felles Samfunnsmedisinsk enhet i Værnesregionen fra Lege Ole D. Kjeldsen har vært stedfortredende smittevernslege i 2015, men har hatt begrensede oppgaver knyttet til dette. Folkehelse er med Lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft ikke lenger et helseansvar, men et tverrsektorielt ansvar. Folkehelsegruppa i Selbu kommune i samarbeid med samfunnsmedisinsk enhet vil videre ha et ansvar for å bidra til at det holdes fokus på dette i alle sektorer og i alt arbeid der dette er relevant. I 2015 har Selbu legekontor satt 290 influensavaksiner på pasienter og helsepersonell. Dette er en nedgang fra 2014 (309), som igjen var en nedgang fra Selbu er fortsatt langt unna å nå WHO`s anbefaling om 75% dekning av influensavaksiner hos den eldre del av befolkningen. Meningkokkvaksinasjon av avgangselever ved Selbu videregående skole: Oppslutningen rundt HPV-vaksine blant 7. trinnjenter: Vaksinerte * 17 Ikke vaksinerte *tallet for 2014 inneholder sannsynligvis tall for to årskull 83

84 8.8.4 Ansvar 314 Ergo- og fysioterapitjenesten Enheten består av følgende tjenester: - Behandling og (re)habilitering - Forebyggende tiltak - Syns og hørselskontakt - Systemansvarlig for Individuell plan i SamPro - Administrering av kommunale korttidshjelpemiddellager (i samarbeid med ambulerende vaktmester på slutten av 2015) - Individuelle bestilling og tilpasning av tekniske hjelpemidler Tjenesten har hatt stabil bemanning på 4,25 årsverk fordelt på 5 ansatte de siste årene. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Fysioterapi: Antall konsultasjoner voksne/eldre Antall konsultasjoner med barn 351# Gruppetrening voksne (inkl. bass.) (ant. gr/antall 243/ / / /1193 pers) Gruppetrening barn (inkl. basseng) (ant.gr/pers) 34/73# 94/ /264 - Hjemmebesøk alle aldersgrupper Sykehjem individuelle behandling Hjelpemiddel søknader (ant./timer)(timer /140 f.o.m.2013) Hørsel- / synskonsultasjoner Forebyggende på helsestasjon., barnehage, 74(**) grunnskole, (Vend/Risk, Folkehelsearbeid og FYSAK **) Ergoterapi: Konsultasjoner (antall) Hjemmebesøk Individuelle konsultasjoner- barn Hjelpemidler (timer) 191,5 timer 167,5timer 96 timer 155,5 timer Gruppe med barn (antall gr/antall pers) 0/0 0/0 2/15 3/30 Sykehjem konsultasjoner Fysio-/ og ergoterapeut: Møter tilknyttet til brukere 193 timer 200 timer 241 timer - En del av arbeid med barn som ansees som sekundær/tertiær forebyggende spesifisert i nye grupper. # Endring i definisjon på hva som er gruppe med barn og hva som er individuell. Redusert aktivitet Vend Risk/FYSAK i 2015 (**). Ingen ungdomsgruppe på ungdomsskolen. Økt hjemmebesøk, hjelpemiddelsøknader og sykehjemstall samstemmer med Samhandlingsreformen og mål om hjemme rehabilitering. Dette gjelder spesielt ergoterapeut. Redusert aktivitet/endret møtestruktur og hyppighet i Samordningsteam for barn, unge og ungdom. 84

85 Ikke alle tall fra 2012 er ikke direkte sammenlignbare pga. endringer i statistikk fra og med I 2015 har to fysioterapeuter vært i fødselspermisjoner i deler av året. Dette har vært dekt opp med vikarer, og har i liten grad påvirket avdelingens totale kapasitet. - -Ergoterapeut har vært frikjøpt i 10% stilling gjennom hele året for å utføre funksjon som verneombud for Selbu kommune. Dette blir ikke videreført i Det ytes et spekter av tjenester, inkludert bassengtilbud for gravide, barseltreff og trimtilbud til beboere på Nestved (Eldre/funksjonshemmede). - -Kommunen gir også driftstilskudd til tre privatpraktiserende fysioterapeuter (3 x 20%) i Selbu. Dette er Anne Marit Norland Lerstad, Lisbeth Borelly og Jonny Aftret. I 2015 har Frode Fuskeland vikariert for Jonny Aftret. De privatpraktiserende fysioterapeutene leverer egne årsmeldinger Ansvar 330 Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Det er ansatt ambulant vaktmester i 100% stilling. Han skal yte tjenester knyttet til tekniske hjelpemidler, og samarbeider tett med både hjemmetjenester og Ergo- og fysioterapitjenesten. Han har også ansvar for bilparken til sektor helse og sosial. Ambulant vaktmester flyttet sommeren 2015 inn i nye lokaler (vaskehall, kontor og hjelpemiddellager) i kjelleretasjen under H/S-administrasjonen Ansvar 353 Kjøkken Kjøkkenet har totalt 4,7 stillinger fordelt på 6 personer. Driften av kjøkkenet krever også bruk av tilkallingsvikarer ved behov. Kjøkkenets hovedoppgave er å sørge for matserveringen ved Selbu sykehjem, men det lages også mat for salg på eldresenteret og matombringing (se tabellen nedenfor). Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Salg av middag, antall porsjoner Hjemmeboende Eldresenteret SUM Trenden med reduksjon i antall solgte middagsporsjoner fortsetter også i Det antas at reduksjon i matombringing henger sammen med at mange brukere velger alternative løsninger fra butikk, mens det reduserte salget på eldresenteret kan knyttes til misnøye med prispolitikken. - Alle listeriaprøver tatt fra mat og utstyr har vært negative. - Kjøkkenet har også kapasitet til å lage mat til kommunale møter, seminarer m.m., og det har blitt satt ekstra fokus på dette på slutten av året Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 311 HELSESTASJON LEGE OG 312 PSYKIATRITJENESTEN MEDISINSK REHABILITERING FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER 330 HJEMMEBASERTE TJENESTER

86 KJØKKENAVD. VED SELBU 353 SYKEHJEM SUM HELSE AKTIVITET OG SERVICE Tjenesteområdet Helse, Aktivitet og Service, har et samlet mindreforbruk (positivt avvik) på kr. Mens Ergo- og fysioterapitjenesten og kjøkkenet har gått tilnærmelsesvis i balanse, har det vært mindreforbruk på de andre tjenesteområdene. For helsestasjonen handler dette mye om reduserte lønnskostnader ved at det ikke ble satt inn vikar ved et lengre sykefravær. Også innenfor lege- og psykiatritjenesten handler det om reduserte lønnskostnader, mens det innenfor ansvarsområde 330 er flere faktorer som bidrar til et positivt avvik. Psykososialt team Psykososialt team ble aktivert tre ganger i løpet av Dette er en økning fra 2014 (2 ganger). Familieverntjeneste Familieverntjenesten i Sør-Trøndelag hatt utekontor i Selbu kommune en gang pr. måned i I tillegg har ansatte i kommunen tilbud om veiledning i brukersaker eller i form av generell kompetanseheving. Veiledningen koordineres av helsestasjonen. Tjenesten er gratis både for Selbu kommune og for den enkelte bruker. 8.9 Ansvar 321-NAV Ansvarlig: Espen N.Jakobsen/ Ragnhild Wesche Kvål Ansvarsområder: 321 NAV Status/hendelser i 2015 Kommunestyret vedtok at Selbu skulle tiltre det interkommunale samarbeidet i Værenesregionen om felles NAV tjenesteområde. Det var tenkt at dette skulle settes i verk fra , men det ble senere bestemt at det skulle vøre en prosjektperiode med implementering ut året. Endelig oppstart ble dermed utsatt til Espen Nordgård Jakobsen fungerte som tjenesteleder fram til utgangen av september. Sektorsjef hadde resten av året oppgaver knyttet til denne funksjonen, i samarbeid med prosjektorganisasjonen og NAV Værnes. Pr hadde NAV Selbu 2 kommunalt fast ansatte, begge i 100% stilling. Fra og ut året var det tilsatt midlertidig i vakant 100 % stilling. Dette var nødvendig på grunn av økning i antall forespørsler, samt oppgaver knyttet til overføring til NAV Værnes. Ekstra ressurser knyttet til dette prosjektet ble refundert fra prosjektmidler Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 321 NAV Merforbruk skyldes økning i økonomisk sosialhjelp. 86

87 8.10 Oppfølging av politiske vedtak HS Oppfølging av politiske vedtak Vedtaks dato Saksnr Vedtak Status / Budsjett og økonomiplan gangs behandling. Pkt 1h. Selbu kommune vil videreføre arbeidet med forbedringstiltak i organisasjonen med tanke på effektivisering og øke kvaliteten overfor sluttbruker. Pkt 1i. Innsparingene i hjemmetjenesten 1 og 2 vil medføre en nedbemanningsprosess og en vesentlig endring i tjenestetilbudet for brukerne. Derfor vil kommunestyret be rådmannen, i tett samarbeid medansatte, deres tillitsvalgte og de berørte brukerne, gjennomføres en Ros-analyse av endringene,før det iverksettes. Kommunestyret ber rådmannen fortsette sitt arbeid med planlegging av nye omsorgsboliger og rehabilitering av nåværende boligmasse. h. Kontinuerlig arbeid. i. Innsparingstiltak ikke gjennomført på grunn av deltakelse i forsøk med statlig finansierte omsorgstjenester. ROS- analyser ansatte er gjort. Øvrige ROS-analyser vedtatt ikke å gjennomføres- jfr. KS-vedtak (PS 15/16). Arbeid med planlegging av nye omsorgsboliger og rehabilitering av nåværende bygningsmasse: innkalt til forberedende møte

88 9 SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannen hadde gjennom hele 2015 det overordnete ansvaret for sektoren. Det ble i forbindelse med behandlingen av budsjett 2016 klart at tilsetting av sektorsjef settes på vent inntil det er avgjort hvorvidt det eventuelt etableres et interkommunalt samarbeid innen plan, miljø og landbruk i Værnesregionen. Ledelsen av avdeling Næring, Landbruk og Kultur har vært midlertidig ved konstituert tjenesteleder. Ved årsskiftet opphørte konstitueringen, og rådmannen besluttet da en midlertidig omorganisering av sektoren inntil spørsmålet om tilsetting av sektorsjef blir er avklart. Ansvaret for næring og kultur ble lagt til tjenesteleder for Bygg og eiendom, men ansvaret for landbruk og miljø ble lagt til tjenesteleder for plan og kommunalteknikk. Samtidig besluttet rådmannen at den overordnete ledelsen av sektoren skulle utøves av de to nevnte tjenestelederne i fellesskap. Begge ble fra årsskiftet trekt inn i rådmannens ledergruppe. 9.1 Organisering 88

89 9.2 Regnskapstall pr : 89

90 9.3 Sektorsjef Samfunnsutvikling Ansvarlig: Stig Roald Amundsen Ansvarsområder: 600 ADMINISTRASJON SU 610 BRANN OG FEIERVESEN (Annar Bjørnbeth) 611 PROSJEKTLEDELSE (Annar Bjørnbeth/Jostein Moslet) Status/hendelser i ADMINISTRASJON SU Det har vært administrative utfordringer knyttet til mangel på sektorsjef, eksempelvis oppfølging av overordnet av vedtak, personaladministrasjon og overordnet oppfølging av investeringer. Foruten sektorlederstilling (vakant i 2015) er det er tilknyttet 0,6 årsverk som saksbehandler/sekretariatsfunksjon. Ansvaret ble utvidet med 20% medio 2015 i forbindelse med at utfakturerings oppgaver ble flyttet hit ved naturlig avgang i sentraladministrasjon BRANN OG FEIERVESEN Ansvar 610, brann og feiervesen har et forbruk i hht budsjett. Avviket fremkommer ved at det er budsjettert noe for lave pensjonsutgifter. I 2015 er det feid 952 piper og det er registrert 50 avvik på fyringsanlegg. Brannvesenet har i 2015 hatt 41 utrykninger som er en reduksjon på 30 % fra foregående år. 90

91 Disse fordeler seg slik: 13 stk Unødige alarmer 9 stk Helserelaterte (7 stk hjertestanser) 5 stk Pipebranner 2 stk Trafikkulykker 3 stk Brann i kjøretøy 2 stk Brannhindrende tiltak 1 stk Boligbrann 1 stk Annen assistanse (redning av hund) 5 stk Annen brann (bål, sikringsskap, fyrkjele o.l.) Brannmannskapet har i 2015 gjennomført opplæring for PLIVO aksjoner (Pågående Livstruende Vold) Dette gjelder plikt til innsats der personer utsetter andre for livstruende vold, samt samvirke med og bistand til politi/ambulanse ved slik innsats. Nytt nødnett er tatt i bruk i PROSJEKTLEDELSE Det er 2 prosjektledere tilknyttet ansvaret. Ansvaret fremkommer med et underskudd på kr. Ansvaret er i utgangspunktet et selvfinansierende ansvar sett mot investeringer. Avviket kan henføres til timer som ikke er fakturerbare mot konkrete investeringsprosjekter samt noe for lav timespris. I tillegg er det ført ca kr i inntekter knyttet til prosjektledelse investering på ansvar 640 Bygg Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 600 ADMINISTRASJON SU BRANN OG FEIERVESEN PROSJEKTLEDELSE Næring, miljø, landbruk og kultur Ansvarlig: Roar Uglem Ansvarsområder: 620 NÆRING 621 LANDBRUK OG MILJØ 622 KULTUR Næring Selbu kommune har i 2015 hatt ansvaret for førstelinjetjenesten på næringsutvikling i tillegg til forvaltning av næringsfondet og RDA - midlene. Med vakanse i stillingsressurs på 50% Rådgiver Næring gjennom hele året har dette arbeidet vært nedprioritert i De mest presserende oppgavene knyttet til dette har vært løst av tjenesteleder på avdelingen. Selbu kommune har i 2015 hatt et godt samarbeid med Selbu Næringsforum gjennom gjeldende samarbeidsavtale, SNF har ikke fungert optimalt i 2015, og dette har også påvirket arbeidet i Selbu kommune både kapasitetsmessig og på kompetanse. 91

92 Næringsavdelingen har i 2015 igangsatt et større prosjekt med en gjennomgang av oppgaver og organisering av utviklingsarbeidet i Selbu. Dette skal sluttføres i 1. halvår i Avdelingen har hatt en rolle i forprosjekt og videreføring av samarbeidet i Selbusjøen Båtcruise, og som døråpner for lokale bedrifter hos Innovasjon Norge. I 2015 ble det også vedtatt og gjennomført en omorganisering av reiselivssamarbeidet i Selbu. et samarbeid med Visit Trondheim ble etablert etter ønske fra næringen, dette har ikke fungert optimalt, og vil bli grundig evaluert i år. Næring er fra slutten av året organisatorisk underlagt Bygg og eiendom, som en midlertidig løsning. Sykefraværet har vært på under 1% ved avdelingen i 2015, noe som har hatt sterkt fokus i gjennom hele året. Saksbehandling og kundebehandling har i 2015 vært tilfredsstillende både på tid og kvalitet. Overordnet målsetting om minimum 0,5% folketallsøkning ble nådd med god margin i Årsrapport 2015 fra Selbu Næringsforum Generelt Optimismen og positiviteten er stor blant Selbus mangfoldige næringsliv. Selv om enkeltbedrifter, spesielt de som er knyttet opp mot olje/gass og offshorenæringen har måttet tilpasse sin virksomhet i forhold til en næring i endring, og følgelig opplever for tiden ikke samme positive utvikling som samfunnet for øvrig. Takket være mangfoldet i næringsvirksomheten, hvor en betydelig del av bedriftene er knyttet til primærnæringene, landbruk, skog og treprodukter, er den generelle utviklingen fortsatt svært positiv. Framtidsutsiktene krever fortsatt at bedriftene må drives med stor nøkternhet, og evner å raskt kunne tilpasse og endre seg i forholdet til et endret markedsbehov. En svært positiv trend i næringsvirksomhetene i Selbu er en betydelig økt tilgang til nye og byggeklare tomter, og økt etterspørsel etter hytter og fritidsboliger, noe som har bidratt til vekst og nyansettelser for bedrifter knyttet til boliger, tre og hytte/fritidsmarkedet. Målsettingen for Selbus næringsvirksomhet er å fortsatt jobbe aktivt for å redusere handelslekkasjer til nabokommunene, etablere flere lokale arbeidsplasser ved både å utvikle eksiterende næringsliv og videreutvikle mangfoldet av lokale tilbud. Svært viktig er det å kunne sikkerhetstille at besøkende og trafikanter på RV705 i størst mulig grad benytter seg av næringsvirksomhetene i Selbu ved å markedsføre Selbu som attraktivt og tilgjengelig handelssenter også utenfor Selbus grenser. I Selbu er arbeidsledigheten fortsatt lavere enn i gjennomsnittet i Sør-Trøndelag med ca 56 arbeidsledige og 4 personer på tiltak av en mulig arbeidsstokk på totalt personer. Ekstra positivt er at et fødselsoverskudd i siste kvartal 2015 på åtte stykker bringer Selbu inn på toppen av kommunene i Trøndelag med hensyn til befolkningsvekst, hvilket innebærer en total befolkningsvekst i 2015 på 1,3 %. Næringsutvikling: Selbu Næringsforum hadde i betalende medlemmer. Det er en positiv tilgang på 9 medlemmer. Ingen næringsforeninger i nærområdet kan vise til såpass mange medlemmer ift befolkningstallet. I regi av Selbu Næringsforum er det etablert et felles kvalitetsmerke «Selbu Ekte Kvalitet» for alle produkter som har opprinnelse Selbu og holder de eksklusive kvalitetskrav som er nødvendig for å få benytte kvalitetsmerket. «Selbu Ekte Kvalitet» merket ble første gang benyttet under Trøndersk Matfestival i Trondheim hvor det var en felles stand og deltagelse fra flere småbedrifter i Selbu. 92

93 2015 er vært preget av endring i organisering. Ny daglig leder tiltrådte stilling per 1. februar Selbu Næringsforum er etablert i nye lokaler på Bjørkhov fra 2. juni Selbu behøver en aktiv og positiv holdning til næringslivet, til eksisterende og til nye etableringer. Selbu Næringsforum skal være SAMLENDE- FOROVERLENT og TILGJENGELIG og arbeide aktivt for økt bosetting, vekst og innovasjon blant Selbus eksisterende næringsliv og aktiv tilrettelegger for å få flere næringsdrivende til Selbu. Et viktig arbeidsmål for Selbu Næringsforum er å utøke engasjementet hos og samarbeidet mellom medlemmene. Uavhengig av fremtidens kommunestruktur skal Selbu Næringsforum arbeide for å sikre at samfunnet Selbu er det mest attraktive område for næringsaktivitet, landbruk, handelsvirksomhet og bostedskommune i Midt- Norge. Selbu, 10.mars Selbu Næringsforum Nils Otto Huseby Daglig leder Næringsfond 2015 Næringsfondet er forvaltet etter gjeldende regler. Rapport på STFKs midler er levert i henhold til krav fra STFK. Næringsfond - budsjett - regnskap 2015 Inntekter Budsjett Regnskap Avvik 1877/ Kons. og reg.avgifter Statkraft / Kons. og reg. avgifter SEV / Fondsmidler fra STFK Aksjeutbytte Næringsrettede tiltak RDAmidler / Renter Totale inntekter Utgifter Budsjett Regnskap Avvik Visit Trondheim, inkl oppstart Guiding i museet Kjøp av tjeneste ved prosjekt SNF Tilskudd drift SNF Bo i Selbu,markedsføring/omdømmebygging Reiselivsprosjekt Selbusjøen Stillingsressurs næring- og kultur tilsv 1 årsverk Transportstøtte Entreprenørskap/næringsliv i VGS Næringsrettede administrative tiltak Næringsrettede politiske tiltak Totale utgifter Miljø og friluftsliv 2015 Var Friluftslivets år. Åpningen av Friluftslivets år (FÅ) ble markert med overnatting ute i paviljongen på bankplassen i januar. FÅ 2015 ble også markert under familiedag/isfiskedag på Østrungen i mars, arrangert av Selbu Jeger- og Fiskerlag, Østrungen utmarkslag og Øverbygda IL avd. Trim. FÅ 2015 ble også markert på friluftsdagen på PMF. Selbu kommune støttet også opp om flere arrangementer arrangert av andre lag og foreninger. 93

94 Ifb. med FÅ 2015 ble Stråsjøen og Prestøyan naturreservat og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark kåret til Selbus flotteste friluftsområde. Lørdag 12. september ble det arrangert friluftsdag på Peder Morset folkehøgskole for 5. år på rad. Friluftsdagen ble arrangert av Selbu kommune, Peder Morset folkehøgskole og Trondheimsregionens friluftsliv i samarbeid med flere lag og foreninger i Selbu. Over 300 deltakere av både stort og smått. Enighet med PMF om å fortsette med dette som et årlig arrangement. Det ble opparbeidet en ny grillplass på stranda på Vikaengene. Skogområde ble ryddet og planert, 4 lafta benker og bord ble satt opp i tillegg til en ny stor grill. Den eksiterende rullestolstien fikk en avstikker som går inn til grillplassen. Selbu kommune var en av tre kommuner som ble nominert til Sør-Trøndelags friluftskommune. Det ble utarbeidet høringsuttalelser ifb. med offentlig ettersyn av plan for reparasjon av terskler og biotopjusterende tiltak i Nea. Arbeidet med utbedring av terskler iverksettes i løpet av Det ble utarbeidet høringsuttalelser for søknader om konsesjon for vannkraftutbygging i Råna og Mølnåa. Planten Parkslirekne (staude) er oppdaget i Rødbergvegen. Det ble utarbeidet plan for bekjempelse av lokalitet og hindring av spredning Storviltforvaltning Våren 2010 ble det gjennomført en beiteregistreringstakst for å kartlegge beitetilgangen for hjorteviltet i kommune. I 2015 ble det gjennomført en oppfølgingstakst for å se om det var noe forandring i beitetilgangen for hjorteviltet. Også denne gangen ble taksten utført av SKI (Skogbrukets kursinstitutt). Resultatet av taksten viste at det fortsatt beites hardt på skogen over hele kommunen og det ble anbefalt å redusere dagens elgstamme med ca 30 % for å hindre nedbeiting av skogen. Fellingstall 2015 tildelt Kalv hann Kalv hun 1 ½års okse 1 ½års ku Eldre okse Eldre ku Totalt felt Elg Hjort tildelt Kalv Kalv hun 1 ½års 1 ½års Totalt hann okse ku felt Rådyr SKOG Det ble i 2015 avvirket ca m 3 tømmer registrert gjennom skogfondssystemet. Medregnet ved og hustømmer ligger den totale avvirkningen på ca m 3. Dette er det andre året på rad at avvirkningen ligger langt over et normalår. Både for 2014 og 2015 har mye av hogsten vært relatert til vindfellingene etter stormen Ivar. Det er gjort en formidabel innsats med opprydding etter stormen. Men fremdeles kommer en over vindfelt 94

95 skog, og når en først er inne og tar ut slikt tømmer blir det naturlig å ta med litt ekstra for å skape stormsterke kanter. Angrep av barkbiller på stående skog var i 2015 heller ikke faretruende. Dette har vært et fokusområde for kommunen de senere årene, og forvaltningen vil fortsatt følge nøye med utviklingen framover. Innen skogkulturarbeid har det vært et bra år skogplanter er nedsatt og dekar ungskogpleie er utført. På grunn av at store arealer etter hogst skal forynges, forventes det høye plantetall også i årene fremover. I 2015 ble fire skogsbilveganlegg ferdigstilt, Nåldalsvegen, Vårvollvegen, Litjvollvegen og Tullmovegen. Et skogsbilveganlegg er i dag under arbeid; Storbakkåsvegen. I tillegg er det ventet oppstart ombygging av Sørungvegen. Samarbeidet i Skogforum Nidaros fortsetter som tidligere. Fokuset gjennom forumet er veg og ungskogpleie. Skogforumet har en pådriver som jobber med nettopp vei og ungskogpleie. Ungskogpleieprosjektet der lokale ungdommer rydder skog om sommeren har gjennomført sitt femte driftsår. Seks til åtte personer deltar på dette hvert år. Nytt for skoleåret 2015/2016 er at 10-trinn på ungdomskolen tilbyr et skogfag. Dette er et samarbeid mellom ungdomsskolen og landbruksavdelinga i kommunen. Reviderte og forbedrede skogfondsregler gir grunn til optimisme i skognæringen. De nye rammebetingelsene er tatt opp som tema i skogdager og på annen måte. Utfordringene til skognæringen ligger innenfor følgende tema: Øke avvirkningen for dermed å berge verdier som står i fare for å gå tapt gjennom råte, vindfelling og insektskader, og sikre virkesforsyningen til Kjeldstad. Bedre lønnsomheten i næringen gjennom utbygging og utbedring av hovedveinettet. Gjennomføre registreringer og bedre oppfølgingen av kulturarbeidene (markberedning, planting og etterarbeider), og utvide andelen biobrensel i energiforsyningen. Vedlikeholde og videreutvikle skogtradisjonene i Selbu gjennom skogfaglige samlinger og arrangementer Landbruk Landbruket i Selbu er i positiv utvikling. Selv om det er to stykker som har sluttet det siste året, jfr antall søknader om produksjonstilskudd, holdes produksjonen stabil og den er litt økende. Det har vært generasjonsskifte på flere bruk og det er flere unge og interesserte bønder som har overtatt gård eller står på terskelen til å overta. Dette er veldig positivt for næringa. Det har vært flere driftsutvidelser innen melkeproduksjon det siste året og flere er planlagt. I 2015 ble det levert 7,7 mill liter melk fra 43 melkeprodusenter i Selbu. Arealtallene er også stabile, ca dekar eng og beite og ca dekar korn. Det har vært noe omdisponering av jordbruksareal til 95

96 boligformål, samtidig som at det har vært noe nydyrking det siste året. Dette gjør antall dekar dyrket areal holder seg ganske stabilt. Antall vinterfôra sau har gått litt opp det siste året. Det ble registrert lite rovdyrskader på beitedyr siste år. Likevel indikerer høyt lammetap og noen observasjoner at det er jerv i enkelte beiteområder. Det ble i 2015 gitt kr i tilskudd til 13 prosjekter innen SMIL-ordningen. Og det ble gitt kr i tilskudd til drenering av jordbruksjord Kultur Kulturavdelingen er organisert politisk under hovedutvalg Samfunnsutvikling og administrativt under sektor samfunnsutvikling. Stillingsressurs: 80% kulturkonsulent og 1/3 stilling som museumskonservator. Stilling som kultur- og næringsutvikler var ikke besatt i Kulturaktiviteten i Selbu er alltid stor og 2015 ble et nytt aktivt kulturår, spesielt i regi av frivillige lag og organisasjoner. Dugnadsånden lever fortsatt og Selbu kommune vil rette en stor takk til de som legger ned frivillig arbeid i lag og organisasjoner gjennom året. Det er et bredt tilbud av revyer, festivaler, idrettsarrangement osv. Selbu Martnan ble arrangert med stor suksess med Selbu Teaterforum som ansvarlig arrangør. Pilegrimsrittet holder et stabilt deltakerantall. Julemarkedet ved bygdemuseet ble også arrangert i 2015 med stor suksess. Selbu kommune, Selbu Sparebank i samarbeid med Selbu korensemble arrangerte en utekonsert i Kalvåa med Andreas Nergård m fl. Felles barnetog for Selbu ble det også i 2015, med start ved Selbu kirke avslutning ved Bankplassen. Det var stor oppslutning og etter barnetoget ble dagen feiret i kretsene med tradisjonelle arrangement. På kvelden ble det arrangert konsert i Selbu kirke, ansvarlig Selbu Teaterforum. Takk til alle som står bak tiltakene. Kulturrådet Kulturrådet har etter hvert funnet sin plass og i 2015 ga de en uttalelse vedrørende Kommunereformen. Leder for kulturrådet deltar i styringsgruppa for Samfunnsutviklingsprosjektet. Styret har også deltatt i Kulturløft Selbu. Bygdebøkene Bygdebøkene Selbu i fortid og nåtid er digitalisert. Slektshistorien er snart 30 år gammel og skulle absolutt vært oppdatert, men det er ikke avsatt midler til det ennå. 96

97 Bygdekinoen Samarbeidet med Bygdekinoen fortsetter. Dette et godt og rimelig tilbud for Selbu kommune og bygdas befolkning. Til tross for at kulturhuset Kimen ble åpnet i 2015 var besøket i Selbu stabilt, med noen toppfilmer som topper statistikken. Det er spesielt barnefilmene som trekker flest besøkende. Selbu IL håndball har fortsatt vaktholdet og kinokiosken. De har et godt samarbeid med tilsynsvaktene i Selbuhallen. Bygdekinoen er godt fornøyd med ordningen. Selbu Bygdemuseum Museet er godt besøk og guidene får gode tilbakemeldinger på innhold og utstillinger. Besøket er stabilt, også Taterutstillingen i Vikvarvet besøkes jevnlig. I forbindelse med Anne Bårdsgård bokutgivelse og vandreutstilling er det avholdt en strikkekafe i museet, samt at det er gjennomført en registrering av strikking i privat eie. Det er utarbeidet og satt opp nytt informasjonsskilt i Kalvåa. Det er satt opp et steinanlegg utenfor bygdemuseet. Det består av et kvernsteinspar og to helleristningssteiner. Informasjonsskilt er satt opp ved anlegget. Taterutstillingen er ferdig digitalisert. Museumskonservator blir jevnlig kontaktet fra inn ut utland, spesielt i forbindelse med selbustrikkingen. Idrett og anlegg. Selbu kommune har fortsatt stor søknadsmasse til spillemidlene. Totalt ble det fremmet 13 søknader som utgjør ca. 17 mill. spillemiddelkroner til bygda i løpet av en 4-5 års periode. Ved spillemiddeltildelingen 2015 fikk anlegg i Selbu innvilget til sammen kr. 1.8 mill. Det er Selbuskogen skisenter og Selbu Fleridrettshall som har størst andel av søknadene De tradisjonelle idrettsarrangementene ble gjennomført i løpet av året. Priser Grete Ingeborg Nykkelmos idrettsfond ble tildelt Anne Beate Stokke Idrettens hederspris gikk til Oddstein Rygg. Selbus frivilligpris ble tildelt Gørlin Matheson Stokke. Den kulturelle spaserstokken Totalt fikk kommunen kr i statsmidler for Tilskudd ble brukt til diverse underholdningstilbud ved Selbu Eldresenter og på Sykehjemmet. Buss til Hell Blues festival, og seniorarrangement under Selbufestivalen. Romboleden. Konfirmantene i Selbu og Tydal bruker leden i konfirmantundervisningen. Det var noen få som gikk hele leden sist sommer. Hilde Kirkvold fra Kirkvollen pilegrimsgård tok seg av hele opplegget. Selbu O-klubb forsetter samarbeidet med kommunen når det gjelder vedlikeholdet. 97

98 UKM Selbu kommune Årsmelding 2015 Ansvarlig: Tove Storhaug Ansvarsområder: 622 Kultur Fritidskonsulent er ansvarlig for gjennomføring av UKM, i samarbeid med ungdomsrådet. I utgangspunktet var det Tydal som skulle arranger UKM i Men på grunn av manglende påmelding fra Tydal, tok Selbu ansvaret og gjennomførte på kort varsel et vellykket UKM, med Hyttbakken som arena. 73 ungdommer deltok, fordelt på 33 innslag. 21 deltakere ble videresendt til fylkesmønstring økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 622 UKM Til vanlig deles utgiftene likt mellom Tydal og Selbu. Ettersom det ikke var deltakere fra Tydal, måtte Selbu betale hele arrangementet selv i Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 620 NÆRING LANDBRUK OG MILJØ KULTUR Avviket på 1,7 mill kr ift budsjett skyldes feil i budsjett da ikke alle kostnader tilknyttet vedtatt budsjett for næringsfond ikke var lagt inn i budsjettet for ansvar 620. Fra 2016 er næringsfondet lagt til eget ansvar for å ytterligere sikre en god økonomistyring. 9.5 Plan og kommunalteknikk Ansvarlig: Ove Mogård Ansvarsområder: 630 PLAN OG OPPMÅLING 631 VEIER, PLASSER OG GATER 632 SEKSJON VANN 633 SEKSJON AVLØP Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar 630 Ansvarsområdet inngår i avdeling for plan og kommunalteknikk som har felles tjenesteleder. Ansvarsområdet viser et regnskapsresultat 160 lavere enn budsjettert. Avvikene er i all hovedsak tilknyttet lavere gebyrinntekter enn forutsatt i budsjettet på alle de tre tjenesteområdene som ansvar 630 består av. Tjenesteområdet omfatter plansaksbehandling og intern planlegging, byggesak, og kart og oppmåling. Bemanning Ansvarsområdet har i 2015 hatt 4,1 årsverk fordelt på 6 personer. Stillingen som kommuneplanlegger ble besatt 1 juli 2015, etter å ha stått vakant i 1,5 år. 98

99 Plan Selbu kommune Årsmelding 2015 Kommuneplanens arealdel Forslaget til arealdel i ny kommuneplan vedtatt i kommunestyret Vedtaket var beheftet med en rekke innsigelser fra sektormyndigheter, slik at kun deler av planen kunne gis endelig rettsvirkning. Endelig mekling over tiltakene i planen ble gjennomført høsten Etter denne meklingsrunden gjenstår uenighet om 2 tiltak avsatt til byggeområde for fritidsboliger, samt noe areal til spredt boligbygging. Disse tiltakene vil nå bli oversendt til endelig avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Egne reguleringer: Det er i 2015 arbeidet med områderegulering av arealet Øystrand-Garberg avsatt i kommuneplanen til boligformål. Områderegulering er utført av konsulentfirma Tegn_3, og planforslaget ble lagt ut på off. høring på høstparten. Den endelige planbehandlingen ble utsatt til 2016, da krav om arkeologiske registreringer på noen arealer måtte oppfylles før endelig vedtak. Det er også arbeidet med forslag til ny reguleringsplan for Selbu sentrum. Også dette arbeidet er utført av Tegn_3. Planforslaget har vil komme til politisk behandling og høring i 1.kv Private reguleringsforslag 3 private reguleringsforslag er behandlet i av disse gjelder nye boligområder i tilknytning til Selbu sentrum (Botn-Dyrdalslia og Engsetåsen). 1 område er bygdanært høystandard område for fritidsboliger (Kolvikodden). Reguleringsplaner Vedtatte planer Mindre reguleringsendringer Flere plansaker er fortsatt under arbeid ved utgangen av 2015, og på bakgrunn av innkomne meldinger om oppstart av planarbeid forventes det at antall reguleringsplaner til behandling vil øke i tiden fremover. Bygg: Det ble behandlet 188 saker i 2015, derav 14 politiske saker. Dette er i antall noe mindre enn tidligere år, grunnen er revidert plan- og bygningslov fra Det ble bygd 20 nye boenheter og 15 nye fritidsboliger. 99

100 Figur 1: Utviklingen i byggesaksmengde i perioden Saksbehandlingstiden for de fristbelagte saker ligger godt innenfor de krav som stilles til saksbehandlingstid i plan- og bygningsloven. Kommunen har derfor ikke fått redusert sine gebyrinntekter som følge av fristoverskridelse. Dispensasjonssaker har variabel saksbehandlingstid. Disse sakene er ikke fristbelagte og saksbehandlingstiden er avhengig av hvem som skal uttale seg og hvor lang tid disse bruker på uttalelsen. Normalt går det fra 1-4 måneder til vedtak foreligger på dispensasjonssøknader Kommunale veger og plasser - Ansvar 631 Drift av kommunale veger viser et merforbruk i forhold til budsjett med 73`. Det er i 2015 brukt mindre ressurser på vintervedlikehold enn det som er normalen, pga. lite snø. Det er inngått nye periodiske avtaler med entreprenører om vintervedlikehold. Beredskapstillegg ble med bakgrunn i dette utbetalt forskuddsvis, og er i all hovedsak årsak til merforbruk på slutten av året. Vedlikeholdsplanene for sommervedlikehold er delvis fulgt, med noe høyere innsats enn forutsatt pga. sparte vinterkostnader. Det er forutsatt at vedlikeholdsplanene for området skal rulleres i Av aktiviteter for øvrig kan nevnes: Kantstopp på Brauta og Borsetmoen - og utvidet busslomme i Overvik er prosjektert og anlagt med midler fra Aksjon Skoleveg. Avtaler for vintervedlikehold er inngått for perioden Fartsdempende tiltak er utført på Kulsetbrua for å redusere slitasjen på brua, samt begrense støy. Prosjektering av fortau langs Almåvegen Brukontroll utført høsten Oppfølging av ringvirkninger av vegvesenets prosjekt i Stigamælen høsten 2015 Bemanning Ansvarsområdet har i 2015 hatt 1 årsverk fordelt på 2 personer. Stillingen som veiingeniør (20 %) ble besatt i 1.kvartal, etter å ha vært vakant en kort periode. 100

101 9.5.3 VAR- områdene - Ansvar 632 og 633 Vannverk Regnskapsmessig kommer vannverk ut med merforbruk på 107. Det har i året vært lavere vedlikeholdskostnader enn forutsatt, og merforbruket skyldes økte avsetninger til fremtidig investeringer. På produksjon av vann har det anleggene fungert tilfredsstillende med ordinær drift og utskifting av enkeltkomponenter som del av vedlikeholdet. Distribusjon, dvs. nett og pumpestasjoner, har vedlikeholdet forløpt tilnærmet som planlagt med mindre uforutsette hendelser, som for eksempel lekkasjer. For vannverket for øvrig er det gjennomført oppgaver i henhold til driftsplan. Det er ikke registrert avvik i vannkvaliteten i 2015 Anleggsmassen trenger stadig utbedringer, arbeidet med rehabilitering av pumpestasjoner og kummer må intensiveres. Det forutsettes at vedlikeholdsplanen for anleggene skal rulleres i løpet av Oppknytting av flere funksjoner inn i driftsovervåkinga gjør at vi lettere og raskere får oversikt over eventuelle driftsavvik. Ut fra forbruksdata holdt opp mot forventet/normert forbruk vil fokus måtte settes på forbruksmønster/lekkasjer. Produsert vannmengde ut fra vannverk er følgende: Avløp Dragsjø m3. Storøra m3 Dragsten m3 Flora m3 Nekåbjørga m3 Totalt m3 Regnskapsmessig fremkommer avløp med et merforbuk på -72, etter en avsetning til bundne driftsfond. Behovet for større vedlikeholdsoppgaver er presserende, og avsetningene er i tråd med behovene i vann- og avløpsplan På nettsida er behovet for rehabilitering av pumpestasjoner økende og det samme gjelder flere ledningsstrekk. I 2015 er det bl.a. arbeidet med sanering av avløpsnettet i Hårstadbakkene I. Dette arbeidet vil sluttføres i I dag får vi altfor mye overløpsvann inn på renseanleggene som igjen forårsaker økte kostnader med drift av renseanleggene. Problemer med lukt fra Mebonden renseanlegg har medført at vi i 2015 igangsatte bygging av nytt luftrenseanlegg ved dette anlegget. Luktreduksjonsanlegget skal settes i drift 1.kv. 2016, og forventes å gi vesentlige forbedringer i nærområdet til anlegget. 101

102 Det er i året også startet forberedelser til bygging av nytt renseanlegg i Innbygda, til betjening av både kommunalt avløp fra boligområdene, og industrielt påslipp fra Tine SA. Prosjektering for utskiftning og nybygging av renseanlegg på Tømra og ved Overvik er også igangsatt i året. Selbu kommune må være forberedt på høyere rensekrav for en del av utslippene. Det gjenstår fortsatt behov for flere avløpsrenseanlegg, og utskiftning av eksisterende anlegg. Bemanning Ansvarsområdene har i 2015 hatt 7,4 årsverk fordelt på 8 personer. Stillingen som VA-ingeniør (80 %) ble besatt i 1.kvartal, etter å ha vært vakant en kort periode Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 630 PLAN OG OPPMÅLING VEIER, PLASSER OG GATER SEKSJON VANN SEKSJON AVLØP T O T A L T Bygg og eiendom Ansvarlig: Marius Sørensen Ansvarsområder: 640 BYGG 641 RENHOLD 642 BOLIGTJENESTEN Avdelingen har totalt 35 ansatte fordelt slik: 640 Bygg 5 stk vaktmestere i 100 % stilling 4 stk tilsynsvakter i 25 % stilling (lønnes pr time) 2 stk i administrasjon i 100 % stilling 2 stk på drift av kantine, til sammen 58% stilling 641 Renhold 23 stk renholdere fordelt på 1500 % stilling (15 årsverk) 642 Boligtj. 1 stk i 100 % stilling Status/hendelser i Bygg Avdelingen har gjennomført følgende prosjekter i 2015 Ny Base for Hjemmetjenesten Nytt skolekjøkken ved Selbu ungdomsskole Nytt ventilasjonsanlegg Selbustrand skole Nytt ventilasjonsanlegg Selbu sykehjem og Helsestasjon Salg av verkstedbygg på Bogstad Salg av kontorbygg/ industribygg Myrstad Salg av Vikvarvet barnehage Overtakelse av Kvellohaugen barnehage Gjennomført anbud og kontrahering for Bio-anlegg Bellflata 102

103 Tjenesteleder har vært prosjektleder for PLO-rapporten som ble utarbeidet i samarbeid med sektor Helse og Sosial Gjennomført anbud og kontrahert firma for vedlikehold av alle kommunale grøntområder Totalrenovering av heis ved Selbu Sykehjem Oppgradering gulv og innvendig tak på Sifa, etter pålegg fra Arbeidstilsynet I tillegg til dette utføres det løpende vedlikehold og reparasjoner av kommunens bygningsmasse av egne vaktmestere og innleide entreprenører. Er fortsatt et stort etterslep på vedlikeholdsoppgaver på bygningsmassen. Av det totale budsjettet på avdelingen, 20,3 mill i utgifter, så er det bare 14 % som benyttes til kjøp av tjenester og materialer. Se figur Figur Hovedfokus for Bygg i 2016 blir å arbeide med ENØK-tiltak for å kunne redusere utgiften på energiforbruk og å få gode tilstandsrapporter for alle bygg. Videre utredninger og planlegging av ny ungdomsskole og oppfølging av mulighetsstudien i PLO-rapporten vil være de største prosjektene i Renhold Avdelingen har gjennomgått en reduksjon på 2,78 årsverk fra I 2016 vil det være fokus på kompetanseheving og rekrutering. 642 Boligforvaltning En stor del av arbeidet ved Boligkontoret går ut på å følge opp flyktninger med boveiledning. Hovedfokus for 2016 er å få på plass en ny Boligsosial handlingsplan og å arbeide aktivt med å skaffe nok boliger til flyktninger Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 640 BYGG RENHOLD BOLIGTJENESTEN

104 Forklaringer på avdelingens økonomiske resultat. 640 Bygg Avdelingen har et avvik på 2,8 % i forhold til revidert budsjett. Det er store overskridelser på særlig to poster: 1: Konto 1180 Strømavgift, overforbruk på ,-, strømforbruket er på samme nivå som 2014, så forklaringen på overforbruket er økt kostnad pr kwh etter overgang til kjøp av strøm fra tidligere bruk av konsesjonskraft. Tiltak er fortsatt fokus på reduksjon av strømforbruk og budsjettere etter reelle kostnader pr kwh. Oversikt totalt strømforbruk siste 6 år: 2: Konto 1195 Kommunale avgifter, overforbruk på ,-. Overforbruket skyldes at det frem til 2014 har vært stipulert et vannforbruk på alle kommunale bygg, men i 2014 ble det montert vannmålere. Avlesningene for 2015 viser en økning i forbruk kontra tidligere stipulert. Det kom også en uventet kostnad på ca ,- på grunn av pålegg fra Arbeidstilsynet på utbedring av gulv og himling ved Sifa. 641 Renhold Et underforbruk på ,- etter at avdelingen fikk tilført 1,1 mill på grunn av en feil i lønnsgrunnlaget i opprinnelig budsjett. 95 % av budsjettet er lønnsmidler. Avdelingen har gjort en stor innsats med å redusere bruken av vikarer ved sykdom og ferier. 642 Boligforvaltning Det ble før 2015 vurdert at det ikke var nok arbeidsoppgaver til å fylle en 100 % stilling ved Boligkontoret, derfor ble budsjettet redusert. Det har i løpet av 2015 vært fylt på med arbeidsoppgaver fra andre avdelinger for å fylle stillingen uten at det har fulgt med lønnsmidler med disse oppgavene, derfor et overforbruk på

105 9.7 Oppfølging av politiske vedtak SU Oppfølging av politiske vedtak Vedtaks Saksnr Vedtak Status dato Plan 35/15 Områderegulering Øystrand- Garberg på høring Endelig behandling i mai 16, etter gjennomført arkeologiske undersøkelser høsten KS 85/15 Detaljregulering Selbu Sentrum Planforslag fremmes til 1.gangs behandling i April HUBU 44/13 Landbruksplan Tas til sluttbehandling våren 2016, etter en omfattende høringsprosess blant faglaga i landbruket KS 64/13 Salg av fabrikkbygg SIFA 3. gangs behandling KS 48/15 Utkjøp av tomt 50/56 fra AL Moheim KS 56/15 Vurdering av prosess i forbindelse med salg av Myrstadbygget i mars 2015 Ikke enighet om pris Enighet om kjøpet, men mangler retur av underskrevet skjøte fra AL Moheim Retningslinjer for salg av kommunal eiendom er ikke utarbeidet. Frist 1.halvår HUSU 72/15 Prinsipper for utleie av kommunale kultur-og idrettsanlegg/ lokaler Vedtak HUSU : Rådmannen trekker saken. Ny sak er ikke fremmet for HUSU, men problemstillingen er fortsatt aktuell FS 12/16 Salg av eiendom 63/50 - Branntomta Ansvaret er delegert til Rådmannen. Eiendommen er ikke solgt. 105

106 10 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER 10.1 Regnskapstall pr Det er utbetalt kr i tilskudd til kirkene i Det er dessuten utbetalt kr til andre religiøse formål, budsjettert kr Utbetalingen er skjedd etter ajourførte lister fra Brønnøysundregistrene og rundskriv fra Kulturdepartementet vedr. tilskudd til tros- og livssynssamfunn. 106

107 11 KJØP AV TJENESTER FRA VÆRNESREGIONEN Området ble etablert i Av den grunn fremkommer ikke kostnadsnivået fra Regnskapstall pr