Utskriftsvennlig PDF Alle artikler i et dokument

Transkript

1 Deloitte ifokus Januar 2010 Utskriftsvennlig PDF Alle artikler i et dokument Artiklene i dette dokumentet presenteres i ren tekst og kan dermed være begrenset med tanke på illustrasjoner og linker. For fulle versjoner av artiklene anbefaler vi å lese nyhetsbrevet online. Fortsatt vekst innen detaljhandel Av Torgeir Dahle Til tross for en økonomisk utfordrende periode har verdens 250 største selskaper innen detaljhandel klart å øke salget med 5,5 % det siste året. Disse selskapene har nå et totalt salg på ca. 21,5 billioner kroner. De økonomiske nedgangstidene har riktignok påvirket bunnlinjen til gigantene, lønnsomheten er nå på 2,4 % mot 3,7 % året før. Deloitte har for trettende år laget rapporten Global Powers of Retailing som rangerer de 250 største selskapene innen detaljhandel i verden. Rapporten ser også på trendene og utsiktene for bransjen. To-tredeler av de 184 selskapene som har lagt frem resultatene sine for regnskapsåret fra 1. juli 2008 til 30. juni 2009 opplevde en nedgang i lønnsomheten, mens 30 av selskapene tapte penger. De europeiske selskapene hadde en nedgang i lønnsomheten fra 4,1 % til 2,7 %, mens nord-amerikanske selskaper hadde en nedgang fra 3,6 % til 2,4 %. Selskapene i Afrika og Midtøsten opplevde en økning i lønnsomheten. Flere norske selskaper blant verdens største - Foregående år var meget krevende for en rekke bransjer, og detaljhandel har også merket nedgangstidene. Salgsveksten var ikke like høy som tidligere år og lønnsomheten ble redusert. En del selskaper kjøpte seg salg med store annonsekampanjer og dette påvirket bunnlinjen negativt i betydelig grad. Det er riktig å si at vi nå ser tegn på at pilene er i ferd med å snu for denne industrien i takt med en bedring av den generelle verdensøkonomien, sier Torgeir Dahle, partner i Deloitte. De ti største selskapene er de samme som i fjor med Wal-Mart på topp med nesten 2300 milliarder kroner i inntekt. Franske Carrefour og tyske Metro er henholdsvis verdens andre og tredje største detaljhandelsselskap. Vi finner også tre norske selskaper på listen: Reitangruppen AS (88. plass), Coop Norge A/S (172. plass) og Norgesgruppen ASA (177. plass). Svenskene er også godt representert på lista med blant annet IKEA (30. plass), Hennes & Mauritz (60. plass) og ICA (61. plass). Må satse på flere kanaler Detaljhandel gjennom flere kanaler fortsetter å vokse, men netthandel utgjør fortsatt en liten del av salget. I gjennomsnitt utgjør netthandelen 6,6 prosent av totalsalget for verdens 100 største detaljhandels-selskaper.

2 Blant supermarkeder og andre matforhandlere utgjør netthandelen kun 0,9 prosent. - Internett og sosiale nettverk kommer til å bli en større utfordring og mulighet for detaljhandels-selskaper det neste tiåret. Selskapene må møte forbrukerne der de er og det er nødvendig å ha gode flerkanalstrategier på plass, sier Dahle. Dessuten vil sosiale nettverk være med på å gjøre detaljhandelsindustrien mer gjennomsiktig ved å gi forbrukerne større tilgang til informasjon om forhandlere, produktene deres og prisen. Dette kan være med på undergrave marginene ved å senke prisene til nivået til den mest desperate selgeren. På den andre siden er sosiale nettverk en ny måte man kan kommunisere med forbrukere på. Andre fakta fra rapporten Detaljhandlere i voksende markeder gjør det stadig bedre. Ikke bare konkurrerer de med globale giganter på hjemmemarkedet sitt, men flere begynner å bli konkurransedyktige i andre markeder og noen har til og med begynt å investere i vestlige markeder. Dette er typisk nisjebedrifter og ikke fullsortiments-detaljister. Rapporten sier også at land som har lånt mye for å finansiere et overdrevent forbruk kan oppleve lavere forbruksvekst ettersom husholdninger kjemper for å rette opp balansen igjen. Mye av den økonomiske veksten i disse landene vil bli drevet av eksport og investeringer av næringslivet og staten. På den andre siden, vil de landene som hadde en vekst som var sterkt drevet av eksport til land som har lånt mye, ikke lenger kunne avhenge av de markedene og vil trolig skifte fra eksport-orientert vekst til vekst drevet av forbruk i hjemlandet. Vekstraten til detaljhandelen i Storbritannia og USA vil trolig vokse saktere det neste tiåret, mens en større andel av veksten vil skje i land med store overskudd, spesielt i de voksende markedene. Oversikt over de 10 største selskapene og norske selskaper på topplisten. Selskap Land Rangering Salg i 2008 (US$mil) CAGR (%) Wal-Mart USA ,4 Carrefour Frankrike ,3 Metro Tyskland ,8 Tesco Storbritannia Schwarz Tyskland ,3 Unternehmens Treuhand KG The Kroger Co. USA ,2 The Home Depot, USA ,9 Inc. Costco Wholesale USA ,2 Corporation Aldi GmbH & Co. Tyskalnd ,1 Target Corp. USA ,1 Reitangruppen AS Norge ,6 Coop Norge A/S Norge N/A Norgesgruppen ASA Norge ,1

3 Mulige konsekvenser av økt utenlandsgjeld Mange land har som følge av finanskrisen økt utenlandsgjelden til nivåer vi ikke har sett i fredstid. Økonomien i mange land viser nå tendenser til forbedring, men dette vil ikke nødvendigvis gjelde for alle. Kapitalkostnaden vil for de med høy utenlandsgjeld kunne påvirke hvor raskt de klarer å få ny vekst i økonomien. Hør podcast via link i nyhetsbrevet. Skaper IKT verdier? Av Rune Raknes IKT kan skape verdier ved å øke inntekter, redusere kostnader, øke utnyttelsen av virksomhetens eiendeler og bedre markedets oppfatning og forventninger til virksomheten. Virksomheter bruker i snitt 5.9 % av sine utgifter på IKT for å realisere denne verdiskapingen. i Gode ledere bør derfor kunne svare på spørsmålet om IKT bidrar til å øke virksomhetens verdi. Hvordan kan IKT skape verdier? Figuren under illustrerer ved hjelp av et verdikart ii hvordan IKT kan skape verdier. Verdikartet viser eksempler på områder hvor IKT kan bidra til å øke inntekter, bedre driftsmarginen, utnytte eiendeler bedre og bedre omgivelsenes oppfatning av virksomheten. Bedriftens verdi Inntektsvekst Driftsmargin Utnytte eiendeler Forventninger Identifisere og fokusere på kunder med høy verdi vha CRM systemer Forbedre kunderelasjoner vha CRM systemer Redusere innkjøpskostnader med bedre utnyttelse av ERP-systemer Effektivisere IT prosesser Konsolidere IT leverandørportefølje Effektivisere applikasjonsportefølje Konsolidere datasentere Vedlikeholde eiendeler bedre vha vedlikeholdssystemer Bedre finansiell styring av eiendeler vha eiendelsreskontro Informer og samhandle med kunder og aksjonærer på en bedre måte vha web 2.0 Forbedre styringsinformasjon vha styringssystemer som grunnlag for informasjon til interessenter IKT har mest direkte effekt på verdien ved å forbedre forretningsprosesser og bruk av forretningsinformasjon, slik at inntekter øker og driftsmargin bedres. Indirekte skaper IKT verdier ved å maksimalisere kvalitet og minimere kostnader på de IKT prosesser som er nødvendige for å planlegge, innføre og forvalte IT. Hvordan finner du ut om IKT skaper verdier? De fleste virksomheter har etablert styringsmodeller og løsninger som gir innsikt i utviklingen på de parametere som påvirker virksomhetens verdiskaping. Denne tilnærmingen er dokumentert i en rekke rammeverk og metoder som Balanced Scorecard, Six Sigma og Economic Value Added. Forslag til standardiserte styringsparametere er tilgjengelige fra organisasjoner som Supply Chain Council og Product Development and Management Association. Måling av IKT verdiskaping kan inkluderes i denne type styringsmodeller ved å definere hvordan IKT påvirker de forretningsfokuserte styringsparametere. Den logiske sammenhengen kan for eksempel være at IKT

4 bidrar til 10 % av den verdiskapingen som presise leveranser til kunder gir. Denne logikken forutsetter at den forretningsmessige verdien av presise leveranser er definert. Den forretningsmessige verdien kan for eksempel defineres som at 1% bedring i leveransepresisjon gir 2 millioner kroner i verdiskaping. Måling av IKT verdiskaping gjennom kontinuerlig mål- og resultatstyring er den beste løsningen. Det er imidlertid mange virksomheter som av forskjellige grunner ikke har implementert løsninger og rammeverk som muliggjør måling av IKT verdiskaping kontinuerlig. Alternativet er å vurdere verdiskapingen periodisk. Dette gir mulighet for en pragmatisk og fleksibel tilnærming. Det blir også enklere å involvere eksterne ressurser som kan gi en uavhengig vurdering med friske øyne. En slik vurdering kan ta utgangspunkt i verdikartet som tidligere diskutert: Bedriftens verdi Inntektsvekst Driftsmargin Utnytte eiendeler Forventninger Direkte verdiskaping Indirekte verdiskaping Prosess Informasjon Styring IT Tjenester IT Aktiviteter IT Organisering Teknisk løsning IT Kompetanse IT Ressursforbruk Figur 1 Direkte og indirekte verdiskaping Direkte verdiskaping Direkte verdiskaping er viktig, men også vanskelig å måle. Det kreves som regel en omfattende gjennomgang av virksomhetens verdikart og den sammenheng det er mellom verdiskaping og IT. Verdi skapes direkte ved at IKT støtter prosesser, muliggjør bruk av informasjon og gir styringsmuligheter (se Figur 1). Utfordringen ved vurdering av direkte verdiskaping er å isolere verdiskaping grunnet IKT fra andre innsatsfaktorer. Blant annet på grunn av denne utfordringen, vil en vurdering ofte ha et kvalitativt fokus i stedet for et kvantitativt fokus på kroner. En kvalitativ vurdering kan vurdere hvordan IKT konkret påvirker virksomhetens styringsparametere: Bidrar eksempelvis IKT til å redusere omløpshastigheten på lager, slik at virksomheten når målsetningen om å minimere lagerbindinger? Hvis svaret er ja på dette spørsmålet taler det for at IKT støtter opp under verdiskaping i lagerprosessene. Indirekte verdiskaping Indirekte bidrar IKT til verdiskaping ved å optimalisere kvalitet og effekt og minimere kostnader på de IKT tjenester, aktiviteter, tekniske løsninger og den organisering og kompetanse som er nødvendige for å planlegge, innføre og forvalte IT. IKT Tjenester IKT Tjenester leveres av virksomhetens IKT funksjon til IKT brukere og inkluderer blant annet programvarens støtte til gjennomføring av arbeidsoppgaver, kommunikasjon, brukerstøtte og presentasjon av informasjon. Brukerne avtaler hvilke IKT tjenester som er nødvendige for å støtte opp om forretningsprosesser i SLA er (Service Level Agreements), hvor også de måleparametere som er viktige for å sikre at IKT tjenestene støtter verdiskaping bør inkluderes.

5 En vurdering av om IKT tjenestene bidrar til verdiskaping bør baseres på brukernes vurdering av om IKT tjenestene er i tråd med de behov brukerne har for å utøve sine oppgaver, slik de er definert i SLA. Rent praktisk kan vurderingen gjøres ved intervjuer eller internettbaserte undersøkelser, hvor utvalgte brukere gis anledning til å vurdere tjenestene. Brukerne inkluderer både eksterne kunder og interne medarbeidere. IKT aktiviteter Det er over tid vokst frem en standard oppfatning av hvordan IKT aktiviteter med god kvalitet skal leveres. Det er derfor mulig å gjøre en fornuftig vurdering av om IKT bidrar til verdiskaping ved å vurdere IKT aktivitetene mot etablerte standarder og oppfatninger av hvordan IKT skal leveres. Eksempler på denne type standarder og oppfatninger er CMMI iii, ITIL og COBIT iv En vurdering basert på bruk av CMMI vil anta at en aktivitet med høy modenhet bidrar mer til verdiskaping enn en aktivitet med lav modenhet. Begrunnelsen for dette er at erfaring og oppfatning om IKT aktiviteter, slik den er beskrevet i CMMI, tilsier at dette er den beste måten å gjennomføre aktiviteter på som gir mest verdiskaping. Antagelsen og begrunnelsen vil nok i mange tilfeller ikke være helt riktig i virksomhetsspesifikke omgivelser, men vurderingen vil likevel i de fleste tilfeller være god nok. Figuren under viser et eksempel på vurdering av modenheten på virksomhetens IKT aktiviteter (se tekst rundt sirkelen). Modenhet er definert i 5 nivåer, basert på CMMI (se sirkel 1 til 5). Vurderingen per aktivitet reflekteres ved streken som er dratt mellom skjæringspunktene. Figur 2 Modenhet på IKT aktiviteter IKT organisering Organiseringen av rollene som skal gjennomføre aktivitetene i funksjonelle ansvarsområder og styringsstrukturer bør også vurderes. Vurderingen er ofte kvalitativ med utgangspunkt i erfaringer fra andre virksomheter med forskjellige organisasjonsmodeller og strukturer. Eksempler på denne type vurderinger er om det er hensiktsmessig å organisere IKT funksjonen sentralt eller distribuert, om IKT ansvar skal fordeles

6 etter prosesser eller teknologi, hvor mye styring og kontroll virksomheten skal ha over IKT og hvordan styringen skal gjennomføres. IKT kompetanse På samme måte som for IKT aktiviteter finnes det utbredte standarder, som gir retningslinjer for hvilke mennesker/roller og hvilken kompetanse man bør ha i en IKT funksjon. På samme måte som for aktiviteter antas det med denne tilnærmingen at standardene beskriver de rollene og kompetansen som gir mest verdiskaping. SFIA v er et eksempel på et rammeverk som foreslår og beskriver roller og tilhørende kompetanse. Ved å sammenligne virksomhetens roller og kompetanse mot dette rammeverket kan man få indikasjoner på områder hvor det er behov for å styrke fokus og kompetanse. Teknisk løsning Tilsvarende er det etablert en rekke standarder som bidrar til det som oppfattes som generelt gode tekniske målsetninger. Eksempler på slike målsetninger er portabilitet, integrasjon og effektiv bruk av ressurser. Dette kan være et utgangspunkt for å vurdere om virksomhetens IKT er hensiktsmessig fra et teknisk perspektiv. Andre elementer i en vurdering kan være løsningens utbredelse og alder og i hvilken grad tekniske muligheter utnyttes (for eksempel SaaS vi, Grønn IT, SOA, mobilitet og Open source) IKT ressursbruk Endelig bør det vurderes om ressursbruken står i et riktig forhold til kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som leveres. Den enkleste tilnærmingen til dette er å vurdere om ressursbruket er fornuftig i forhold til sammenlignbare virksomheter. Eksempler på relevante og sammenlignbare tall for ressursbruk er: - IKT kostnader som % av driftsutgifter - IKT kostnader per ansatt - IKT ansatte som % av totalt antall ansatte - Fordeling av kostnader på hardware, software, personale, eksterne ressurser og annet - Fordeling av kostnader på IKT områder som Helpdesk, Management og Datasenter Konklusjon Bedre tilgang til standarder og beste praksis som det kan måles mot, har gjort det enklere og mindre ressurskrevende å vurdere om IKT bidrar til verdiskaping. Virksomhetens ledere bør gjennomføre aktiviteter som beskrevet i denne artikkelen, slik at de kan svare på spørsmålet om IKT skaper verdi: Vurdere om IKT skaper verdi ved å støtte prosesser, muliggjøre bruk av informasjon og gi styringsmuligheter Vurdere om IKT tjenestene skaper verdi ved å være de tjenester brukerne har behov for Vurdere IKT aktiviteter, organisasjon og kompetanse mot etablerte standarder og beste praksis som gir den beste verdiskaping Vurdere den tekniske løsning mot de standarder og beste praksis som gir den beste verdiskaping Vurdere om omfanget på ressursbruken er fornuftig i forhold til sammenlignbare virksomheter

7 Finanstilsynets regnskapskontroll for 2009 I denne artikkelen oppsummeres de viktigste forholdene Finanstilsynet (tidligere kredittilsynet) peker på i sitt Rundskriv. nr 20/2009 Enkelte regnskapsmessige forhold basert på regnskapskontrollen i IFRS plikt for noterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap Fra 1. januar 2011 har foretak med noterte verdipapirer som ikke utarbeider konsernregnskap plikt til å utarbeide årsregnskap etter IFRS, jfr endring i regnskapsloven 3-9. Finanstilsynet begrunner denne utvidelsen i IFRS-plikten med hensynet til sammenlignbarhet av regnskapene. Forsinket periodisk finansiell rapportering overtredelsesgebyr og suspensjon Årsrapport skal offentliggjøres senest fire måneder etter regnskapsårets utgang. Halvårsrapport og kvartalsrapport skal offentliggjøres senest to måneder etter regnskapsperiodens utgang. Disse fristene anses som absolutte og enhver fristoverskridelse vil normalt sanksjoneres. Etter vphl annet ledd har Kredittilsynet adgang til å ilegge overtredelsesgebyr... dersom foretakets finansielle rapportering ikke er i samsvar med lov eller forskrift når overtredelsen har skjedd forsettelig eller uaktsomt. Fristene anses som absolutte, og en enhver fristoversittelse vil normalt sanksjoneres Finanstilsynet vil fra og med for rapporteringen for fjerde kvartal 2009, i utgangspunktet suspendere finansielle instrumenter fra notering og stoppe handel på alternative markedsplasser, ved manglende periodisk rapportering. Suspensjon vil normalt iverksettes to måneder etter fristen for årsrapportering og én måned etter fristen for delårsrapportering. Forhåndsvarsel om suspensjon vil bli sendt foretaket før suspensjonen iverksettes. Informasjon i noter og årsberetning for IFRS Etter en gjennomgang av årsregnskapene for 2008, konkluderer Kredittilsynet med at noteopplysningene har vært mangelfulle. Dette gjelder primært opplysninger om finansielle instrumenter og låneavtalevilkår etter IFRS 7, samt opplysninger om estimater brukt til å måle gjenvinnbart beløp for kontantgenererende enheter som inneholder goodwill. Det påpekes også at opplysninger om vesentlige forhold i årsregnskapet, som etter IFRS skal presenteres i noter, ved flere tilfeller kun presenteres i årsberetningen. Nedskrivning av obligasjoner klassifisert som anleggsmidler Rundskrivet omtaler nedskrivning av obligasjoner klassifisert som anleggsmidler etter norske regnskapsregler. Kredittilsynet understreker at sannsynligheten for at obligasjonene blir tilbakebetalt i sin helhet ved forfall ikke er relevant i nedskrivningsvurderingen. I forarbeidene legges det til grunn at markedskurs lavere enn anskaffelseskost for finansielle anleggsmidler må være ensbetydende med en ikke forbigående verdiendring som skal medføre nedskrivning. Ledelseserklæringer Ledelseserklæring skal etter vphl. 5-5 vedlegges årsrapporten. Finanstilsynet har gjennomgått et utvalg av årsregnskaper for 2008 og funnet at hver femte årsrapport manglet ledelseserklæring, i tilegg hadde hvert sjuende foretak inkludert ledelseserklæringen i årsberetningen. Finanstilsynet har presisert at ledelseserklæringen skal gis separat og ikke som en del av årsberetningen.

8 Revisjonsberetninger meldeplikt ved presisering og/eller forbehold Et foretak har etter vphl. 5-5 femte ledd plikt til å sende melding til Finanstilsynet dersom revisor har funnet at regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger, eller gitt presiseringer eller tatt forbehold i revisjonsberetningen. Melding til Finanstilsynet skal sendes så snart revisjonsberetningen er mottatt. Revisjonsberetninger teknisk kvalitet Finanstilsynet har gjennomgått revisjonsberetningene til noterte foretak, disse ble funnet i foretakenes elektroniske regnskaper i PDF-format. Finanstilsynet har påpekt at relativt mange av disse revisjonsberetningene har så lav teknisk kvalitet at de er lite lesbare (både ved utskrift og ved lesing på skjerm). Finanstilsynet presiserer at foretakene må sørge for at revisjonsberetningene har en teknisk kvalitet som gjør denne lesbar i alle versjoner av årsrapporten.

9 Opptaksregler og løpende forpliktelser endringer fra og med 2010 Av Espen Johansen Oslo børs vedtok 15. Desember 2009 enkelte endringer i Opptaksregler for aksjer og Løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper. Endringene i løpende forpliktelser innebærer blant annet at kravet om å offentliggjøre årlig reserverapport for olje- og naturgasselskaper også blir gjeldende for mineralselskaper som kun driver letevirksomhet. Tilsvarende er det innført krav om å fremlegge en reserverapport med ekspertuttalelse i forbindelse med søknad om opptak til notering på Oslo Børs eller Oslo Axess. Endringer i opptaksreglene og løpende forpliktelser for mineralselskaper herunder olje- og naturgassselskaper Opptaksreglene Det har vært en plikt for mineralselskaper herunder olje- og naturgasselskaper til å fremlegge en reserverapport med ekspertuttalelse i forbindelse med søknad om opptak til notering på Oslo Børs eller Oslo Axess. Ved endring i opptaksreglene 15. desember 2009 er virkeområdet for plikten utvidet slik at denne også omfatter selskaper som kun driver leting etter olje, gass og andre mineralressurser. For olje- og naturgasselskaper er virkeområdet for opptakskravet dermed brakt i samsvar med virkeområdet for de løpende reserverapporteringsplikter for noterte selskaper. Endringen trer i kraft 1. januar Dette innebærer at endringen vil få betydning for selskaper som innleverer søknad om børsnotering etter dette tidspunkt, og det nye kravet vil således bli praktisert første gang for opptakssaker til behandling i børsstyret i februar Løpende forpliktelser Det innføres plikt til offentliggjøring av årlig reserverapport for olje- og naturgasselskaper. Endringen er nærmere omtalt i børssirkulære 9/2009 hvor det fremgår at endringen trer i kraft 1. januar 2010 og at selskapene således i 2010 vil være forpliktet til å offentliggjøre årlig reserverapport for Det presiseres i dette sirkulæret at Børsens fokus i 2010 vil være å gi assistanse og veiledning i implementeringsfasen fremfor håndheving og sanksjonering. I børssirkulære 10/2009 utvides kravet om utarbeidelse av reserverapport for mineralselskaper til også å omfatte selskaper som kun driver letevirksomhet. Andre forhold I opptaksreglene er kravet om 500/100 børsposteiere for opptak til notering på Oslo Børs og Oslo Axess erstattet av et krav om 500/100 aksjeeiere som eier aksjer med en verdi på minst NOK Bakgrunnen for endringen er at det ikke opereres med begrepet børsposteiere i det nye handelssystemet TradElect og at dette begrepet også bortfaller i handelsreglene. I løpende forpliktelser er det presisert at primærnoterte utenlandske selskaper som ikke er underlagt allmennaksjelovgivningens regler om innkalling til generalforsamling må sende slik innkalling tidsnok til at aksjeeiere har mulighet til å møte opp. For selskaper registrert i annen EU/EØS-stat er det imidlertid ikke ment å stille strenger regler enn det som følger av nasjonale regler fastsatt på bakgrunn av aksjonærdirektivet. Det er også presisert at verdipapirhandellovens prospektkrav kommer til anvendelse også for utenlandske selskaper med Norge som vertsstat.

10 God regnskapsskikk - obligatoriske endringer for 2010 Av Gunlaug Nordheim Wilter og Kirsten Lucie Jacobsen Det ble i 2009 vedtatt en rekke endringer i regnskapsreglene for foretak som avlegger regnskap etter regnskapsloven og god regnskapsskikk. Bakgrunnen for endringene er dels et ønske om å fjerne ubegrunnede avvik mot IFRS, dels et ønske om å oppnå forenklinger. I vedlagte artikkel omtales endringene i god regnskapsskikk som trer i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2010 eller senere. Merk at tidligere anvendelse er tillatt. I desember-utgaven av ifokus omtalte vi endringer som gjelder for årsregnskapet for Dette er endring i regnskapsloven 3-3/ 3-3a Opplysninger i årsberetningen om tiltak mot diskriminering og i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Last ned vedlegget via nyhetsbrevet online. Ny rapporteringsplikt for revisor Revisor skal etter ligningsloven underskrive foretakets næringsoppgave, oppgave over avgitt og mottatt konsernbidrag og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp. Hvis revisor ikke finner å kunne underskrive en eller flere av disse oppgavene, skal revisor begrunne manglende underskrift overfor den revisjonspliktiges ledelse i nummerert brev. Etter endring i revisorloven, som har umiddelbar ikrafttredelse, skal revisor også sende denne begrunnelsen til skattekontoret, jfr revisorloven 6-2. Lovendringen er en oppfølging av Skatteunndragelsesutvalgets utredning, og begrunnes med at revisors attestasjon, eller manglende attestasjon, på skatterapporteringen gir skatte- og avgiftsmyndighetene viktig informasjon i kontrollarbeidet. Blant annet kan begrunnelsen brukes i forbindelse med utvelgelse av kontrollobjekter. Revisor skal unnlate å underskrive næringsoppgaven og/eller kontrolloppstillingen når forhold som beskrevet under foreligger, jfr. Attestasjonsstandard SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter. Hvis foretaket hindrer revisor i å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis, eller hvis revisor, på grunn av begrensninger i revisjonens utførelse som skyldes omstendigheter som ikke er forårsaket av foretaket, ikke kan innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Hvis revisor avdekker feil som ikke er ubetydelige, og feilen ikke korrigeres. Hvis revisor avdekker vesentlige brudd på bokføringslov og forskrift (næringsoppgaven). Hvis revisor avdekker vesentlige brudd på reglene for bokføring og rapportering av lønn og trekk eller behandling av skattetrekksmidler (kontrolloppstillingen).

11 NRS (V) Pensjonsforutsetninger - oppdatert pr Beregningsforutsetningene i NRS (V) Pensjonsforutsetninger er oppdatert basert på markedssituasjonen pr Foretak som har innhentet pensjonsberegningen på et tidligere tidspunkt, må vurdere om endringene i forutsetningene fra beregningstidspunktet til balansedagen har vesentlig effekt på regnskapet. I så fall må det foretas en oppdatering av beregningen på balansedagen. Det anbefales at foretakene kontakter sin aktuar for å innhente en vurdering av hvilken eventuell virkning endringene i forutsetningene vil ha. For foretak som legger til grunn en risikofri diskonteringsrente, er økningen i diskonteringsrenten kun på 0,1%- poeng, men det har også skjedd en økning i forventet lønnsvekst og pensjonsregulering som virker i motsatt retning av diskonteringsrenten. For foretak som legger til grunn en diskonteringsrente som inkluderer risikopåslag, er diskonteringsrenten uendret idet økningen i den risikofrie renten er oppveid av en reduksjon av risikopåslaget. Endringen av lønnsvekst og pensjonsregulering vil således medføre en høyere påløpt forpliktelse per og en høyere pensjonsopptjening for Beregninger foretatt av aktuarer indikerer at netto virkning av de oppdaterte forutsetninger sammenlignet med forutsetninger per august kan medføre en økning i pensjonsforpliktelsen på under 5%. Virkningen vil imidlertid variere ut fra populasjonen i den enkelte ordning. Med bakgrunn i utviklingen på børsene frem mot årsskiftet, anbefales foretakene å innhente et oppdatert anslag på pensjonsmidlene per i den grad det foreliggende estimat ikke allerede har tatt høyde for denne utviklingen. Følgende veiledende forutsetninger er fastsatt pr 31.12: Gjennomsnittelig diskonteringsrente ved ca. 25 års varighet på pensjonsforpliktelsen Risikopåslag for de som benytter NRS 6 og velger å estimere en foretaksobligasjonsrente 4,50% ca 0,90% Avkastning ved plassering i livselskap ca 5,70% Gjennomsnittelig lønnsvekst (inkl. karrieretillegg) ca 4,50% Regulering av pensjon under opptjening i folketrygden ca 4,25% Pensjonsregulering (minimum/maksimum) ca 1,40% De angitte beregningsforutsetningene i denne veiledningen er beheftet med stor usikkerhet. Usikkerheten gjelder særlig med hensyn til anslagene på realrente, inflasjon og reallønnsutvikling, herunder den innvirkning disse parametrene har på øvrige beregningsforutsetninger. Beregningsforutsetningene i veiledningen utgjør kun et utgangspunkt for foretakets egne vurderinger i forbindelse med fastsettelsen av egne forutsetninger. Det enkelte foretak må selv fastsette forutsetningene basert på en konkret vurdering for den enkelte pensjonsordning. Forhold hos det enkelte foretak og i den enkelte pensjonsordning kan medføre behov for å avvike fra enkelte av anbefalingene. Av denne grunn

12 anmodes regnskapsavleggerne å lese bakgrunnen for fastsettingen av de anbefalte forutsetninger i veiledningen. IAS A(l) krever at det skal opplyses om hvordan foretaket har kommet frem til forventet avkastning på pensjonsmidlene. Begrunnelse for øvrige forutsetninger skal også opplyses i noter dersom dette er vesentlig for å forstå pensjonsforpliktelsen (IAS ). i Kilde: Gartner IT Key Metrics Data All statements in this report attributable to Gartner represent Deloitte s interpretation of data, research opinion or viewpoints published as part of a syndicated subscription service by Gartner, Inc., and have not been reviewed by Gartner. Each Gartner publication speaks as of its original publication date (and not as of the date of this article. The opinions expressed in Gartner publications are not representations of fact, and are subject to change without notice. ii Verdikart er Deloitte s metode for å forstå hvilke faktorer som påvirker virksomhetens verdi iii Capability Maturity Model Integration iv Control Objectives for Information and related Technology v Skills Framework for the Information Age vi Software as a Service