Klimaregnskap for Tromsø kommune. En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaregnskap for Tromsø kommune. En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet"

Transkript

1 Klimaregnskap for Tromsø kommune En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet

2 Side 1 Klimaregnskap for Tromsø kommune Oppdragsgiver: Tromsø Kommune Forfatter: Hogne Nersund Larsen Emneord: Klimaregnskap, klimafotavtrykk, lokal klimahandling, kommunal tjenesteyting Dette klimaregnskap innholder i hovedtrekk: En kort introduksjon om Tromsø kommune En introduksjon til klimafotavtrykk En detaljert gjennomgang av klimagassutslipp forårsaket av kommunal aktivitet Overordnede tiltaksvurderinger og diskusjoner rundt antagelser om elektrisitetsmikser Et estimat av klimafotavtrykk av private husholdninger i Tromsø kommune For mer informasjon kontakt: MiSA v/hogne Nersund Larsen Telefon: Epost: hogne@misa.no Adresse: Web: Telefon: MiSA AS, Richard Birkelandsvei 2B, NO-7491 Trondheim, Norge (kontor), (mobile) Illustrasjon: Bilde av Tromsø frem/bakside er tatt av Kai-Marius Pedersen Trondheim, 30. Mars, 2009

3 Side 2 Sammendrag Totale utslipp av klimagasser som følge av Tromsø kommune sin virksomhet (drift) for 2007 er kalkulert til å være i underkant av tonn CO 2 ekvivalenter. Av dette er knapt 10 % direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff og fyringsolje, samt ca 16 % fra produksjonen av elektrisitet som kommunen kjøper inn direkte, antatt en nordisk elektrisitetsmiks. Direkte utslipp og utslipp fra elektrisitetsproduksjon er det som normalt tas med i et konvensjonelt klimaregnskap, og viser at man ofte overser omtrent ¾ av utslippene. I figur 1 vises en oversikt over aktiviteter og innkjøp som bidrar til de totale klimagassutslipp forårsaket av Tromsø kommune sin virksomhet. Energi: Elektrisitet, fyringsolje, varmeleveranse Transport: Drivstoff, kjøp av transporttjenester, kjøp av transportmidler, reise ansatte Infrastruktur: Drift vei og bygg; vedlikehold, materialer til vedlikehold, renhold etc. Materiell: Forbruksvarer; klær, mat, bøker, kontorrekvisita etc. Inventar: Kontorutstyr, datamaskiner, medisinsk utstyr, møbler, leker etc. Tjenester: Tjenester fra andre kommuner, fylkeskommune, stat og private Annet 12% 24% 18% 11% 3% 9% 23% Figur 1: Bidrag fra ulike innkjøp til samlede klimagassutslipp Innkjøp av energi er identifisert som det viktigste området Innkjøp av energi og drift av med et bidrag på over tonn CO 2 ekvivalenter. infrastruktur er områder Tromsø Området infrastruktur, i hovedsak vedlikehold av bygg og kommune bør rette tiltak mot! veier dominerer, bidrar også med over tonn. Andre aktivitet og innkjøpsgrupper som bidrar til klimafotavtrykket er transport (12 %), materiell (9 %) og inventar (3 %). Vi ser også at kjøp av tjenester som erstatning for kommunal tjenesteproduksjon bidrar med 11 %. Betydningen av energi og infrastruktur fører til at enheten for Bygg peker seg ut som den viktigste i henhold til utslipp av klimagasser, da den er ansvarlig for både innkjøp av energi til alle kommunale bygg, samt vedlikehold. At infrastruktur er viktig forsterkes ytterligere ved at enhet for veier og parker pekes ut som den med nest mest utslipp av klimagasser, mye grunnet ansvar for snøbrøyting og vedlikehold av veier. Skoler, Barnehager og Pleie & Omsorg er tre avdelinger som utgjør omtrent like

4 Side 3 store bidrag til klimagassutslipp, ved at de bidrar til utslipp av i underkant 5000 tonn CO 2 ekvivalenter hver. I spesielt Skoler og Pleie & Omsorg er transport og forbruksmateriell viktige områder. Viktigheten av forbruksmateriell kan gjøre dette til egnede enheter å vurdere for miljøvennlige innkjøpsstrategeier. Med unntak av barnehager har kommunene i liten grad kjøp av tjenester som erstatning for kommunal tjenesteproduksjon. Dette er i kontrast til de fleste andre store norske byer, som har høyere innkjøp av tjenester fra andre kommuner, fylkeskommuner og private. En rangering av bidraget til klimafotavtrykk for de ulike kommunale er vist i figur CO 2 ekvivalenter [1000 tonn] BYGG VEIER OG PARKER SKOLE PLEIE OG OMSORG BARNEHAGE VANN OG AVLØP SOSIALTJENESTEN ØVRIGE TJENESTER KULTUR KOMMUNEHELSE BARNEVERN ADMINISTRATIVT BRANN & REDNING BYUTVIKLING POLITISK STYRING Figur 2: Bidrag fra ulike kommunale enheter til samlede klimagassutslipp Analysen i dette klimaregnskap viser at en stor andel av klimafotavtrykket til Tromsø kommune er utenfor de geografiske grenser til kommunen. Dette bør ikke sees på som å utvide ansvarsområdet til kommunen, men heller som økte muligheter for klimagassreduksjoner. Når man ser på sensitivitet i forhold til ulike antagelser som elektrisitetsmiks, ser vi hvordan resultatet varierer, og da spesielt med hensyn på bidrag til indirekte utslipp utenfor kommunegrensene. Igjen bør høyere utslippsintensiteter fra elektrisitetsproduksjon ikke sees på som økt ansvarliggjøring, men som en mulighet for å finne de mest mulige kostnadseffektive energi- og klimahandlingstiltakene i et helhetlig globalt perspektiv. Å ta med indirekte utslipp, lokalisert i kommunen, Norge eller i utlandet, bør ikke ses på som økt ansvarliggjøring, men heller som økte muligheter for å bidra til globale reduksjoner av klimagassutslipp

5 Side 4 Innhold 1 Tromsø kommune Forklaring av klimafotavtrykk Klimafotavtrykk for Tromsø kommune sin virksomhet Oversikt over klimafotavtrykk Klimaregnskap; klimafotavtrykk for Tromsø kommune Bidragsanalyse på detaljert innkjøpsart Detaljanalyse; skolesektoren Tiltaksvurderinger Sensitivitetsanalyse på elektrisitetsmikser Estimat av privat klimafotavtrykk Videre arbeid... 20

6 Side 5 1 Tromsø kommune Med sine rundt innbyggere er Tromsø Nordens største by nord for Polarsirkelen. Næringsvirksomhet preges av variasjon med alt fra fiskeri til satellitteknologi. Til tross for den nordlige beliggenheten, på høyde med nordkysten av Alaska, preges Tromsø av et moderat havklima. Dette medfører en gjennomsnittstemperatur i januar måned på moderate -4,4 ºC, men kan ofte by på betydelige snømengder. Et av satsningsområdene til Tromsø kommune er miljø, og i 2008 kunne kommunen legge frem sin Klimaplan , der det blir det lagt vekt på at Tromsø kommune selv skal gå foran som et forbilde på områder som miljøvennlig innkjøpsstrategi, miljøvennlig transport og redusert reisevirksomhet. Tromsø er også med i Fremtidens byer, et nettverk som sammen skal møte klimautfordringene, der et av fire hovedpunkt er forbruk og avfall. Med dette ble behovet for et forbrukerbasert klimaregnskap for Tromsø kommune sin egen virksomhet avdekket. Med å benytte klimaregnskapet utviklet i denne rapport, har Tromsø kommune et godt grunnlag for videre jobbing for å redusere sine utslipp i henhold til de målsetninger nevnt, uten å la det gå på bekostning av kvaliteten av kommunale tilbud. Nedenfor vises kort noen utvalgte nøkkeltall og kvalitetsindikatorer for Tromsø kommune for år 2007, det året analysen er gjennomført for. Indikator Tromsø Norge Folkemengde Landareal (km²) Brutto driftsutgifter per innbygger (kr) Andel pleie- og omsorgsplasser med enerom 90,3 91,9 Grunnskolepoeng 37,9 38,5 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,9 84,2 Tabell 1: Nøkkeltall og kvalitetsindikatorer for Tromsø kommune for 2007 (kilde: SSB) Klimaplanen til Tromsø fokuserer hovedsakelig på å redusere utslipp fra forbrenning av fossilt brensel, i form av energi til oppvarming eller i forbindelse med transport. Dette er naturlig da dette er viktige områder innad i kommunen. Dette klimaregnskapet vil i tillegg vurdere alle indirekte utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester til kommunens drift, og vil fungere som et godt supplement til eksisterende klimaplan

7 Side 6 2 Forklaring av klimafotavtrykk I miljøsammenheng har begrepet økologisk fotavtrykk eksistert som et lettfattelig mål på miljøprestasjon siden det ble utviklet på tidlig 1990 tall. Metoden forsøker å omregne alle typer direkte og indirekte miljøpåvirkninger (utslipp, arealbruk, ressursbruk) til et ekvivalent areal av jordkloden, for på denne måten å oppnå et enkelt tall som mål på bærekraft. En spesifikk variant av det økologiske fotavtrykket er; klimafotavtrykket. Et såkalt klimafotavtrykk er et mål på de totale direkte og indirekte utslipp av drivhusgasser som forårsakes av en eller annen form for konsum; det være seg fra privatpersoner, kommuner eller bedrifter. Sammenligning av produkter og tjenester må se på de samlede miljøkonsekvensene gjennom livsløpet, fra vugge til grav. To mye brukte vitenskaplige metoder: - Livsløpsvurdering: (eng: Life Cycle Assessment, LCA), enkeltstående miljøanalysemetode blant annet i standarden ISO Kryssløpsanalyse: (eng: Input-Output Analysis, IOA), benytter økonomiske transaksjoner og utslipp fra ulike sektorer i en økonomi i blant annet miljøberegninger Klimafotavtrykk måles som regel i kg CO 2 -ekvivalenter målt i et hundreårsperspektiv (GWP100). Metoder som benyttes for å beregne klimafotavtrykk er livsløpsvurderinger (LCA) og kryssløpsanalyse (IOA). KlimaKost benytter elementer fra begge disse metodene, en kombinasjon som i litteraturen ofte refereres til hybrid-lca. Hovedstyrken til bruk av kryssløpsanalyse er at den i motsetning til rene prosessanalyser også inkluderer tjenestesektorer og flyt av varer til disse. Dette er åpenbart nødvendig i analyser av kommunal virksomhet. Å uttøve tjenester, som skole og helse, har ofte ingen direkte utslipp fra drivstoff, fyringsolje etc., men disse genererer indirekte utslipp gjennom at man må kjøpe inn varer og tjenester fra andre, nødvendig for tjenesteproduksjonen. Klimagasser som inngår i modellen er: CO 2, CH4, N 2 O, CO, HFC,PFC og SF6. Introduksjonen av også ikke-karbon baserte klimagasser gjør at vi refererer til KlimaKost som en analyse på klimafotavtrykk, og ikke bare karbonfotavtrykk. Vi ser også at vi antar et bidrag fra karbonmonoksid (CO), under antagelsen om at CO omdannes til CO 2 i atmosfæren. For de fleste forbrenningsprosesser er dette ikke noe signifikant bidrag, med unntak for vedfyring og enkelte ineffektive forbrenningsmotorer.

8 Side 7 I lokal klimahandling har man tradisjonelt fokusert på å estimere de klimagassutslipp som skjer innen det geografiske området (kommune) eller virksomhetsområde (en bedrift eller konsern) som man undersøker. Dette har imidlertid sine begrensninger som mål på bærekraft, da man enten overser betydelige utslipp knyttet til å produsere innsatsfaktorer som kjøpes inn, eller domineres av store punktutslipp der all produksjon blir eksportert. Opplagt fører ikke flytting av industri fra et sted til et annet (ut av kommunen eller konsernet), til reduserte globale klimagassutslipp, selv om de lokale klimagassutslippene er forandret. Forskjellen på geografiske systemgrenser og et klimafotavtrykk Oppstrøms (import) Tromsø kommune Nedstrøms (eksport) er skjematisk illustrert i Figur 3. Et Offentlig Husholdning geografisk perspektiv betyr ganske enkelt å trekke en kuppel over det Geografisk perspektiv området eller den virksomheten Transport Industri man ønsker å se på, mens et klimafotavtrykk i stedet ser på de Offentlig Husholdning utslipp som genereres på grunn av et forbruk, uavhengig av hvor disse Klimafotavtrykk utslipp måtte forekomme. Vi ser Transport Industri også hvordan klimagassutslipp fra Figur 3: Geografisk versus forbrukerperspektiv industriproduksjon, der produkter blir eksportert utenfor det området man ser på, ikke blir regnet med i et klimafotavtrykk av det aktuelle området, men heller blir ansvarliggjort de som faktisk konsumerer varene. Livsløpsperspektivet som klimafotavtrykksberegningene benytter gjør slike analyser uavhengige av industriaktivitet og muliggjør sammenligninger mellom for eksempel ulike kommuner. Kommunal aktivitet er identifisert som et av Direkte utslipp dekker ofte bare mellom 5- de områder der behovet for analyser av 10 % av de totale klimagassutslipp en klimafotavtrykk er størst. Studier vi har kommune forårsaker gjennomfør viser at kun en andel på mellom 5-10 prosent av totale utslipp er identifisert til å være direkte utslipp (oljefyr, drivstoff til egne transportmidler) fra kommunal virksomhet, og bare prosent er antatt å skje innen kommunegrensene. Opplagt medfører dette sine begrensinger som mål på bærekraft.

9 Side 8 Klimakostanalysen gjennomført i dette klimaregnskap benytter hovedsakelig et såkalt top-down perspektiv. Dette innebærer en helhetlig tilnærming som inkluderer alle typer forbruk, både varer og tjenester. Dette er en svært effektiv metode for å unngå ufullstendige klimafotavtrykk, selv om detaljgraden naturligvis går noe ned. Et ufullstendig klimafotavtrykk er forenklet illustrert i Figur 4, der man har valgt å ta med utvinning og produksjon av drivstoff i klimafotavtrykket av transport, mens man har utelatt selve produksjonen av bilen, og de råvarer som inngår der. Lag 3 Lag 2 Lag 1 Lag 0 Indirekte utslipp Direkte utslipp Figur 4: Ufullstendige klimafotavtrykk Ufullstendig klimafotavtrykk Ufullstendige klimafotavtrykk oppstår ofte i konvensjonelle bottom-up livsløpsanalyse (LCA) der man på forhånd bestemmer hvilke områder man skal se på, uten å være klar over hva som bidrar mest til totale utslipp. Bottom-up analyser er også tidskrevende i innsamling av data og lite standardiserbar. Top-down analyser har også sine begrensinger. En overordnet tilnærming er svært effektivt til å identifisere problemområder der fokus bør settes inn, men dette går nødvendigvis noe på bekostning av detaljnivå. Man er altså i stand til å se om innkjøp En klimakostanalyse identifiserer av matvarer er et område kommunen bør ha fokus problemområder, ikke om innkjøp på, men ikke om epler eller pærer er det man bør av epler er bedre enn pærer. satse på. Til å belyse mer spesifikke problemstillinger, som om hva klimagevinsten av økologisk matvarer eller biodrivstoff vil være, trengs mer spesifikke livsløpsanalyser. Disse vil så skreddersys det aktuelle problemområde identifisert i klimakostanalysen. Disse kan så inkluderes i klimakostmodellen for den spesifikke kommunen for kontinuerlig å forbedre detaljgraden. En første Klimakostanalyse bør imidlertid brukes for å identifisere hvilke kommunale aktiviteter og innkjøpsgrupper man bør fokusere på i klimaarbeidet. Analysen kan enkelt benchmarkes internt fra år til år ved utvikling av tidsserier på klimafotavtrykket, og også eksternt opp mot andre kommuner for sammenligninger ved å normalisere resultat på for eksempel antall innbyggere, antall kommunalt ansatte, brutto driftsbudsjett etc.

10 Side 9 3 Klimafotavtrykk for Tromsø kommune sin virksomhet 3.1 Oversikt over klimafotavtrykk Tromsø kommune sin virksomhet er ansvarlig for utslipp tett opp mot tonn CO 2 ekvivalenter. Av Figur 5 ser vi hvordan klimafotavtrykket fordeler seg på ulike geografiske inndelinger. Direkte utslipp er utslipp først og fremst knyttet til forbrenning av drivstoff og fyringsolje. Indirekte utslipp er delt inn i tre geografisk soner; Tromsø, Norge og resten av verden, alt etter hvor utslippene generert av et konsum av Tromsø kommune er antatt å forekomme. Merk at her er spesielt grensen mellom Tromsø og resten av Norge bare et estimat. Direkte utslipp Indirekte, Tromsø Indirekte, Norge Indirekter, utland Klimafotavtrykk [1000 tonn CO 2 ekvivalenter] F igur 5: Oversikt klimafotavtrykk S ammenlignet med mange andre Så mye som 90 prosent av klimagassutslippene bykommuner har Tromsø et rela tivt forårsaket av Tromsø kommune er indirekte utslipp, h øyt bidrag fra direkte utslipp, hvorav over en femtedel er lokalisert i utlandet tilsvarende omtrent 10 % av de samlede utslipp. Selv om dette er en re lativt liten andel, er det mer enn hva som er funnet for andre større byer i Norge. Dette skyldes at T romsø kommune har relativt lite innkjøp av tjenester ( for eksempel transporttjenester) sammenli gnet med andre store norske byer. Som kompensasjon må kommunen uttøve tjenester selv, noe som for eksempel fører til et høyere innkjøp av drivstoff til egne kjøretøy. Utslipp i utland er i stor grad knyttet til produksjon av den elektrisitet som benyttes i produksjon av varer kommunen importerer direkte eller som er importert som innsatsfaktorer til norsk produksjon av varer levert til Tromsø kommune. Eksempler på kommunale innkjøp som genererer høye andeler av utslipp i utlandet er eksempelvis innkjøp av medisinsk materiell, arbeidsklær og kontorutstyr som datamaskiner og lignende.

11 Side Klimaregnskap; klimafotavtrykk for Tromsø kommune Tabell 2 oppsumerer hovedresultatet av klimafotavtrykkanalysen av Tromsø kommune. Resultatet presenteres for de ulike kommunale enheter (skole, barnehage osv.) og innkjøpsområde (energi, transport osv.). Innkjøpsområdene, forklart i egen boks lengre ned, er en samling av relevante aktivitet og enkeltinnkjøp gjort av de ulike kommunale enhetene. Kommunal enhet: Energi Transport Infrastruktur Materiell Inventar Tjenester Annet SUM POLITISK STYRING ADMINISTRATIVT BYGG SKOLE BARNEHAGE KOMMUNEHELSE SOSIALTJENESTEN PLEIE OG OMSORG BARNEVERN KULTUR VEIER OG PARKER BYUTVIKLING BRANN & REDNING VANN OG AVLØP ØVRIGE TJENESTER SUM Tabell 2: Klimaregnskap etter kommunal enhet og innkjøpsområde (tonn CO 2 -ekvivalenter) Av Tabell 2 ser vi at Byggenheten har det klart største bidraget til det samlede klimafotavtrykket. Dette skyldes at den administrasjonsmessig representerer de to innkjøpsområder med størst utslipp: energi og infrastruktur. Videre ser vi at enheten for veier og parker er viktig, hovedsakelig på grunn av sommervedlikehold av vei, samt snøbrøyting som alene er estimert til å ha et bidrag på ca 3000 tonn CO ekvivalenter. 2 Det er verdt å merke seg at forbruksmateriell er relativt viktig, spesielt innen skole og helseenhetene. Samlet forårsaker produksjon av materiell og inventar kommunen kjøper inn mer klimagassutslipp enn de totale transportutslipp, direkte pluss indirekte. Dette er et argument for fokus på miljøvennlige

12 Side 11 innkjøpsstrategier i disse enheter. Barnehager peker seg ut som den eneste kommunale enhet med betydelige innkjøp av tjenester fra andre. Dette kan ha sammenheng med forsøk på å oppnå full barnehagedekning. Vi deler det kommunale forbruket inn i 7 hovedkategorier, som vist i tabell 2: - Energi: bruk av elektrisitet, fyringsolje og varmeleveranser - Transport: drivstoff, transporttjenester, innkjøpte transportmidler, ansattreiser - Infrastruktur: omfatter drift og vedlikehold av større anlegg som vei og bygninger - Materiell: bruk av forbruksmateriell med relativt kort levetid, som mat, papir, klær - Inventar: kontorutstyr, datamaskiner, møbler, leker til skole og barnehager etc. - Tjenester: inkluderer kjøp fra andre kommuner, stat og private - Annet: innkjøp av ting som faller utenfor de kategorier ovenfor 3.3 Bidragsanalyse på detaljert innkjøpsart I 3.2 så vi på klimaregnskap per innkjøpsområde. I Klimakostmodellen har vi imidlertid mulighet for å gå ned på hvert enkelt innkjøp (artsinnkjøp) kommunen foretar, i henhold til detaljnivået i kommuneregnskapet. For Tromsø kommune involverer dette omtrent 300 ulike arter. Figur 6 viser de 25 viktigste innkjøp/aktivitet gjort av kommunen totalt, uavhengig av kommunal enhet. Antatt at elektrisitetsforbruket kjøpes fra et felles-nordisk Ikke overraskende er kraftmarked, er innkjøp av dette det klart viktigste enkeltbidrag. innkjøp av elektrisitet Mer overraskende er det kanskje at snøbrøyting er nest størst. (antatt en nordisk elektrisitetsmiks) det enkeltinnkjøp med høyest bidrag. Andre viktige arter med høyt bidrag er: snøbrøyting, vedlikehold, fyringsolje, drivstoff og matvarer. At snøbrøyting kommer opp som den aktivitet med nest høyest bidrag til klimafotavtrykket er overraskende, men er samtidig et spennende funn. For andre kommuner

13 Side 12 er innkjøp av veisalt funnet viktig, og det viser at drift av vei er et viktig kommunalt virksomhetsområde. 10 CO 2 ekvivalenter [1000 tonn] 'El. kraft ' ' Snøbrøyting' 'Overfør ing til priv./ priv. org.' 'Vedlikehold av bygninger' 'Olje, parafin og ved til oppvarming' 'Drift av egne transportmidler' 'Matvarer' 'Sommervedlikehold, veier' 'Kjøp av div. tjenester' 'Husleie' 'Ikke oppgavepl. reiseutgifter' 'Kjøp av renholdstjenester' 'Inventar og utstyr' 'Opplæring og kurs' Figur 6: 25 viktigste bidrag til klimafotavtrykk 'Drift leide transportmidler' 'Driftstilskudd/avtaler leger, fysioterapeuter' 'Skyssutgifter til/fra skole' 'Varmeleveranse' 'Vedlikehold div. anlegg' 'Kjøp omsorgstjenester fra private' 'Konsulenttjenester' 'Materialer vedlikehold div. anlegg' 'Vedlikehold utomhus' 'Materialer til vedl. hold bygninger' 'Annet forbruksmat., råvarer og tjenester' Bruk av fyringsolje, i figur 6 illustrert ved innkjøpart Olje, parafin og ved til oppvarming, har som i mange andre kommuner også et viktig bidrag for Tromsø. Over 2000 tonn CO 2 ekvivalenter er beregnet å resultere fra dette. Omtrent samme mengde er beregnet å komme fra forbrenning av drivstoff til egne kjøretøy, som inngår i innkjøpsart drift av egne transportmidler. Det er videre verd å merke seg at innkjøp av Matvarer i størrelsesorden har like stort bidrag som fyringsolje og drivstoff. Vi ser også hvordan overføringer, tilskudd og kjøp fra andre har bidrag i figur 6. Grunnen til dette er at en komplett klimafotavtrykkanalyse også inkluderer utslipp fra det å kjøpe en tjeneste (for eksempel en transporttjeneste fra et privat selskap) i stedet for å gjennomføre en tjeneste selv (kjøpe inn kjøretøy og drivstoff). Det er viktig å være klar over at også innkjøp av tjenester vil generere indirekte klimagassutslipp. Ulike kommunale enheter har ulike artsinnkjøp som bidrar til klimafotavtrykket. I Tabell 3 ser vi litt av den ulike strukturen, der de tre viktigste innkjøpene for de ulike kommunale enhetene er listet opp. Vi ser hvordan reiser, møter, bevertning og kursvirksomhet er viktig for politisk styring og administrative oppgaver. For byggenheten, som er funnet å være den desidert største, ser vi at innkjøp av elektrisitet, fyringsolje og vedlikeholdstjenester bidrar mest. For Skole og Pleie & Omsorg er transport og matvarer viktige områder.

14 Side 13 Kommunal enhet: Bidrag 1 Bidrag 2 Bidrag 3 POLITISK STYRING Reiseutgifter Bevertning Kontorrekvisita ADMINISTRATIV Opplæring & kurs Kjøp av div. tjenester Reiseutgifter BYGG El. kraft Vedlikehold av bygninger Olje, parafin, ved SKOLE Skyssutgifter til/fra skole Matvarer Spesialunderv. BARNEHAGE Overføring til private Kjøp av div. tjenester Matvarer KOMMUNE-HELSE Driftstilskudd helsepers. Kjøp av div. tjenester Medikamenter SOSIAL-TJENESTEN Husleie El. kraft Overføring til private PLEIE OG OMSORG Matvarer Drift leide transportmidler Kjøp omsorgstj. BARNEVERN Reiseutgifter Utgiftsgodtgjør. fosterhjem Opphold barnevernin. KULTUR Kjøp av div. tjenester Opplæring og kurs Reiseutgifter VEIER OG PARKER Snøbrøyting Drift av egne transportmidler El. kraft BYUTVIKLING Reiseutgifter Konsulenttjenester Kjøp av div. tjenester BRANN & REDNING Drift egne transportm. Inventar og utstyr Annet forbruksmat. VANN OG AVLØP El. kraft Vedlikehold av ytre anlegg Vedlikehold div. anlegg ØVRIGE TJENESTER Driftstilskudd helsepers. Forsikring Datatjenester Tabell 3: Betydningsfulle innkjøpsarter for klimafotav trykket til ulike kommunale enheter i Tromsø Klimafotavtrykk [Kg CO 2 ekvivalent per elev] 3.4 Detaljanalyse; skolesektoren I tillegg til å gå i detalj på innkjøpssektorer åpner Klimakostanalysen muligheten for å gå i detalj på de ulike kommunale enheter. Dette er gjort for skoleenheten i en detaljanalyse presentert i Figur 7. For sammenligning er klimafotavtrykket normalisert i henhold til antall elever i de ulike skolene. Merk at innkjøp av energi ikke er tatt med da dette ansvarliggjøres byggenheten Figur 7: Klimafotavtrykk for grunnskoler i Tromsø 'Store lva skole' ' Skjelnan skole' 'Prestvannet skole' 'Kaldfjord skole' 'Kvaløysletta skole' 'Tromstun skole' 'Stakkevollan skole' 'Borgtun skole' 'Solneset skole' 'Kroken skole' 'Sandnessund skole' 'Reinen skole' 'Hamna skole' 'Slettaelva skole' 'Sommerlyst skole' 'Bjerkaker skole' 'Krokelvdalen skole' 'Selnes skole' 'Grønnåsen skole' 'Mortensnes skole' 'Lunheim skole' 'Fagereng skole' 'Gyllenborg skole' 'Workinnmarka skole' 'Tromsdalen skole' Annet Kjøp av tjenester fra andre Inventar og utstyr Matvarer Undervisningsmateriell Transport skoleformål

15 Side 14 Resultatene er gruppert i innkjøpssektorer relevante for skoleenheten, og viser at klimafotavtrykket varierer fra bare drøyt 200 kg til nesten 550 CO 2 ekvivalenter per elev. Siden skoler har et høyt innkjøp av materiell og inventar er dette et egnet område å undersøke videre med tanke på systemer for miljøvennlige innkjøp. Det er verdt å merke seg at av de 6 miljøsertifiserte skolene i Tromsø kommune er det bare Fagereng Skole som kommer ut på nederste halvdel av denne rangeringen. Indirekte utslipp fra innkjøp av varer og tjenester fanges altså i lite grad opp i miljøsertifiseringer av kommunale bygg. Tabell 4 viser mer detalj på artsinnkjøp som bidrar til klimafotavtrykket til skoleenheten i Tromsø. Dette kan videre kombineres med detaljnivået på de ulike enhetene illustrert i Figur 7, som sammen vil gi et svært verdifullt verktøy for beregning av klimafotavtrykk, både på hvem som forårsaker hva, men også hvilket spesifikt innkjøp som forårsaker det. # Innkjøp av: CO 2 -ekvl. # Innkjøp av: CO 2 -ekvl. #1 Skyssutgifter til/fra skole 763 #21 Formingsmat. til undervisning 65 #2 Matvarer 373 #22 Råvarer/varekjøp 61 #3 Spesialund. Andre komuner 271 #23 Møter og konferanser 60 #4 Drift leide transportmidler 255 #24 Utstyr og leker 56 #5 Bøker til undervisning 254 #25 Bevertning 48 #6 Opplæring og kurs 241 #26 Telefontjenester 44 #7 Ikke oppgavepl. reiseutgifter 215 #27 Oppgavepl skyss og reiseutg. 43 #8 Kjøp av div. tjenester 212 #28 El. kraft 42 #9 Betaling til andre kommuner 207 #29 Avgifter, gebyrer og lisenser 38 #10 Inventar og utstyr 200 #30 Skyssutgifter spesialundervisning 30 #11 Undervisningsmateriell 175 #31 Kjøp av renholdstjenester 27 #12 Papir/materiell til undervisning 135 #32 Velferdstiltak ansatte 20 #13 EDB-utstyr 134 #33 Bøker til skolebibliotek 19 #14 Annet forbruksmat., råvarer sov 101 #34 Overføring til private/ 18 #15 Matvarer til undervisning 91 #35 Aviser, tidskrifter, faglitteratur 18 #16 Kontorrekvisita 88 #36 Annonser og reklame 17 #17 Husleie 76 #37 Programvare 14 #18 Skyssutgifter syke&skadede elever 76 #38 Kostgodtgjørelse 14 #19 Leie/leasing kontor/kopimaskiner Annet (#39 - #293, artsnivå) 216 #20 Leirskoleopphold SUM 4857 Tabell 4: Betydningsfulle innkjøpsarter for klimafotavtr ykket til skolesektoren (tonn CO 2 -ekvivalenter)

16 Side 15 4 Tiltaksvurderinger Et klimaregnskap er først og fremst en oversikt over alle klimagassutslipp forårsaket av en virksomhet, og inkluderer normalt sett ikke en tiltaksanalyse. Detaljgraden til en klimakostanalyse åpner imidlertid for betraktninger rundt tiltaksvurderinger. I Tabell 5 er det gitt seks punkter vi mener Tromsø kommune bør fokusere på for å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet. Tiltakene er fokusert rundt energi, infrastruktur og miljøvennlige innkjøp i deler av kommunevirksomheten. I tillegg har vi tatt med et punkt på innkjøp av mer klimavennlig drivstoff, hvorpå vi spesifiserer at gevinsten av denne må vurderes i et livsløpsperspektiv. Utfasing av bruk av fyringsolje mot mer klimavennlige energikilder bør ha høy prioritet. Her er det også mulighet i samtidig å gjennomføre tiltak mot private husholdninger, gjennom for eksempel panteordninger på gamle oljekjeler, og derav få et reduksjonspotensial mange gang så stort som det illustrert i Tabell 5. Mye av det samme kan sies om mer miljøvennlig drivstoff, der kommunen kan gå foran med et godt eksempel, og også etablere nødvendig infrastruktur for bruk av dette, som for eksempel nødvendige pumpestasjoner. Tiltak mot bygg er noe mer utfordrende. Bygg har lang levetid, og valg man gjør i planlegging og konstruksjon er ofte noe man må leve med gjennom hele byggets levetid. I tillegg til ren energieffektivisering er derfor det å introdusere livsløpsbetraktninger på miljø ved planlegging av alle nye bygg viktig. Her bør det tas, i større grad enn det som er vanlig i dag, hensyn indirekte utslipp fra materialbruk i konstruksjon og vedlikehold, samt å holde indirekte utslipp nede i selve driften av bygget. # Tiltak CO2-ekvivalenter (tonn) #1 Utfasing av fyringsolje ~ 2000 #2 Energieffektivisering bygg ~ 3000 #3 Livsløpsbetraktninger infrastruktur ~ 3000 #4 Miljøvennlig innkjøpsstrategi skole, barnehage og helse ~ 3000 #5 Innkjøp av drivstoff med lavere livsløpsutslipp ~ 2000 #6 Krav til miljøprestasjon i innkjøpte tjenester fra andre ~ Totalt, tiltak #1-6 ~ Tabell 5: Tiltaksvurdering av kommunal aktivitet med estimat av reduksjonspotensial

17 Side 16 Reduksjonspotensialet kan i noen tilfeller beregnes ganske nøyaktig, eksempelvis for drivstoff og fyringsolje. For andre tiltak, som livsløpsbetraktninger på infrastruktur, er reduksjonspotensialet bare grove estimat. Et totalt reduksjonspotensial er estimert til å være i størrelsesorden 1/3 av det totale klimafotavtrykk. Det er viktig å være klar over at en kommune aldri vil kunne oppnå full klimanøytralitet i sin sterkeste betydning, der kjøp av kvoter ikke er en mulighet til å kjøpe seg fri. Vi anbefaler derfor at Tromsø ikke gjør som Unngå moteordet; klimanøytralitet. Tromsø enkelte andre byer: vedta mål om oppnåelse av kommune vil aldri bli klimanøytral, med full klimanøytralitet. Dette ønsker mange å mindre det vil skje med kjøp av kvoter. oppnå med kun å se på direkte utslipp, samt innkjøpt elektrisitet. Som vist er dette langt i fra tilstrekkelig, og i fremtiden vil disse byene være sårbare for argumentasjon fra mer vitenskapelige analyser, som den gjennomført i dette klimaregnskapet. Vi anbefaler heller Tromsø, gjennom en måloppnåelse av lanserte tiltak, sammen med egne tiltak på reduksjon av klimagasser, å profilere dette som et forsøk på å bli en lavutslippsby ( low carbon city ). Tromsø kommune er også en betydelig innkjøpsmakt. Miljøkrav bør derfor settes til dem kommunen kjøper inn sine varer og tjenester fra. Får kommunen dokumentert en forbedret miljøprestasjon hos sine underleverandører, vil dette kunne godskrives kommunen som sluttforbruker i et konsumentbasert klimaregnskap som Klimakost. Unngå bruk av for mange Mange helhetlige miljøanalyser som er gjennomført lider av indikatorer! Dette vil bare indikatorsyken; en skog av indikatorer er satt opp for å prøve å virke forvirrende fange opp alle mulige slags effekter. Dette kan være forvirrende, o 2 og vi har derfor i denne analysen hatt h vedfokus på bare en enkelt indikator; tonn CO ekvivalenter i et livsløpsperspektiv. For sammenligning kan denne normaliseres på for eksempel antall innbyggere i kommunen, antall ansatte eller per krone benyttet. For deler av kommunal virksomhet kan det allikevel være gunstig å separere ut egne indikatorer. Dette har vi vist eksempel på i analysen av skolesektoren der vi benytter CO 2 ekvivalenter per elev som en indikator. Dette vil effektivt kunne sammenligne skole mot skole, både innad og mot skoler i andre kommuner, fra år til år. Denne indikatoren vil også fungere godt som mål på tiltaksvurderinger. For andre enheter vil andre indikatorer være passende. I enhet for Bygg vil det for eksempel være naturlig å normalisere på ting som totalt boligareal. Slike indikatorer vil altså kunne si om en forandring i klimafotavtrykket skyldes en økt/et redusert ansvarsområde (antall elever, kvadratmeter bygg) eller om det er et tegn på forandring i spesifikk miljøprestasjon.

18 Side 17 5 Sensitivitetsanalyse på elektrisitetsmikser KlimaKost åpner for flere antagelser for elektrisitetsmiks. Vi har så langt inkludert Norsk (NO), Nordisk (N) og Europeisk (UCTE) sammensetning av kraftproduksjonen. Disse er aktuelle på 3 ulike nivå. Det første er elektrisitet kjøpt inn av kommunen, det andre er elektrisitet som benyttes i den norske økonomien, og til sist er det elektrisitet som blir benyttet i produksjonen av importerte varer. Dette gir 9 ulike kombinasjonsalternativer, hvorav flere er mulige løsninger. I vår klimafotavtrykkanalyse av Tromsø har vi benyttet antagelsen N-N-UCTE, som betyr at en antar en nordisk miks av den elektrisitet kjøpt inn av Tromsø og den norske økonomien, samt en europeisk miks for importerte varer. Valget av en nordisk miks baserer seg først og fremst på at elektrisitet veksles åpent på et fellesnordisk marked. Reduserer kommunen sitt forbruk av elektrisitet bør dette gunstiggjøres i henhold til klimagassutslipp. På samme måte vil en økning av elektrisitetsforbruket i større grad føre til redusert eksport eller økt import og/eller ny utbygging av produksjon i Norge, som i sum er antatt å tilsvare noe i nærheten av en nordisk miks. Det bør imidlertid påpekes at dette gjør at utslippene ikke er adderbare i den forstand at hvis man gjør en slik analyse for alt norsk sluttforbruk, vil man få utslipp som er langt større enn de totale norske utslippene. Det er også urealistisk å eksportere all norsk elektrisitet til utlandet. På grunn av dette så fungerer antakelsen om nordisk miks best på marginen, og er derfor et egnet valg i tiltaksvurderinger. Fordi valg av elektrisitetsforsyning i prinsippet er et metodisk valg uten en gitt beste løsning, velger vi å vise resultatet for et utvalg tilnærminger. Disse er gitt i Figur 8. Direkte Indirekte, Tromsø Kommunens kjøp av elektrisitet Indirekte, Norge Indirekte, utland N-N-UCTE N-NO-UCTE NO-NO-UCTE NO-NO-NO Klimafotavtrykk [1000 tonn CO 2 ekvivalenter] Figur 8: Sensitivitetsanalyse av elektrisitetsmikser

19 Side 18 Grunnantagelsen, N-N-UCTE før illustrert i figur 5 utgjør nå den øverste stolpen i figur 8, bare at man nå har skilt ut kommunens direkte innkjøp av elektrisitet. Den neste stolpen, N-NO-UCTE viser resultatet hvis en antar at den norske økonomien har en norsk elektrisitetsproduksjon, samtidig som man antar at den elektrisiteten kommunene kjøper inn er en nordisk miks. Dette kan være et ok alternativ i handlingsplaner. En vil da naturlig anta større kontroll over egne innkjøp av elektrisitet, og en vil dermed også tillegge denne mer vekt. Den tredje kolonnen i Figur 8, anvist som NO-NO-UCTE, viser resultatet der både norsk økonomi og elektrisitet direkte til kommunen er antatt å ha en norsk produksjon. Dette fungerer bra i en deskriptiv beskrivelse av situasjonen, men mindre bra for marginalberegninger i tiltaksanalyser. I en tiltaksanalyse er det nettopp marginaleffekten av en økning eller reduksjon i forbruk man ønsker å vurdere effekten av. Antagelse om norsk produksjon av elektrisitet fungerer bra i deskriptive analyser ( så mye utslipp er det ), men mindre bra i analytisk tiltaksvurderinger ( dette er forandringen i utslipp grunnet et tiltak ) Den nederste stolpen viser resultatet hvis en antar norsk elektrisitetsmiks i alle ledd, også i importerte varer. Dette viser viktigheten av to ting; for det første ser vi viktigheten av elektrisitet som er inkorporert importerte varer. Motivasjon til å kjøpe lokalt produserte varer er altså mer enn bare å redusere transportbehovet, da man for å holde klimafotavtrykket nede også må unngå varekjøp fra land med skitten kraftproduksjon. For det andre viser det viktigheten av at en analyse har minst to ulike utslippsintensiteter for å fange opp ulikeheter i nasjonalt produserte og importerte varer. Det kommer klart frem at betydningen av elektrisitetsmiks er stor, både når det gjelder elektrisitet innkjøpt direkte til kommunen, men også den elektrisiteten som brukes til å produsere varer og tjenester som kommunen bruker. Klimafotavtrykket dobles når vi går fra den reneste antakelsen til den mest utslippsintensive. Slike effekter fanges i svært liten grad opp av andre analyser, i høyden kan det korrigeres for elektrisitetsmiks kjøpt inn direkte til kommunen, men det er jo likegyldig om elektrisitetsforbruket senkes gjennom redusert vareproduksjon eller redusert sitt eget forbruk av elektrisitet. Det er derfor svært viktig å kunne justere elektrisitetsbruken i produksjon av varer og tjenester i bakgrunnsøkonomien. Som vi ser er reduksjonen i den norske og utenlandsk økonomien, grunnet antagelser om elektrisitetsproduksjon, større enn kommunens eget innkjøp av elektrisitet.

20 Side 19 6 Estimat av privat klimafotavtrykk Denne analysen har fokusert på kommunens egen virksomhet. Det er viktig for kommunen å få oversikt over de utslipp de direkte har kontroll over. Allikevel vil klimafotavtrykket fra private husholdninger i Tromsø kommune være langt høyere enn de klimagassutslipp som er forårsaket av kommunen selv. Det er her viktig å se om det kan være områder der kommunen kan gå inn å påvirke husholdningers vaner og forbruksmønster for å redusere det private klimafotavtrykket. Tabell 6 viser et estimat av klimafotavtrykket for husholdninger i Tromsø. Estimatet bygger på en kryssløpsanalyse (IOA) på nasjonalt nivå, justert for inntektsnivået i Tromsø kommune. Resultatet viser at det private klimafotavtrykket i Tromsø kommune er estimert til rundt 770 ktonn CO 2 ekvivalenter. Ser man bort fra annen offentlig virksomhet (for eksempel fylkeskommunal) og klimagassutslipp fra ny kapitalinvesteringer (for eksempel bygging av ny skole), er altså det totale klimafotavtrykket for Tromsø estimert til omtrent 819 ktonn CO 2 ekvivalenter. Dette er langt mer enn de totale klimagassutslipp som er antatt å skje innen de geografisk grenser av kommunen, som av SSB er estimert til 170 ktonn CO 2 ekvivalenter (2007). Disse resultatene illustrerer klart at Tromsø er en forbrukskommune, ikke en produksjonskommune. Kommunen burde derfor åpenbart satse på mer miljøvennlig forbruk. Dette innebærer for offentlig forbruk eksempelvis miljøstyringsverktøy for klimavennlige innkjøp. Aktuelle tiltak for å redusere utslipp fra privat forbruk er holdnings- og informasjonskampanjer og støtteordninger rettet mot utbredelse av mer miljøvennlige energi- og transportløsninger. # Innkjøp av: CO 2 -ekvl. # Innkjøp av: CO 2 -ekvl. #1 Elektrisitet, gass, fjernvarme 177 #11 Mat og drikkevarer (U) 18 #2 Drivstoff (D) 70 #12 Petroleums og kjemikalieprodukter 18 #3 Eiendom 43 #13 Jordbruk (U) 16 #4 Mat og drikkevarer 42 #14 Reisetjeneste 16 #5 Hotel og restauranter (U) 39 #15 Fyringsolje (D) 16 #6 Veitransport 27 #16 Petroleums og kjemikalieprodukter (U) 15 #7 Grossisthandel 25 #17 Vanntransport 12 #8 Småhandel 24 #18 Transportkjøretøy (U) 12 #9 Hotel og restaurant Annet (#19 - #119, IO nivå) 156 #10 Jordbruk SUM 770 Tabe ll 6: Bidrag til privat klimafotavtrykk etter innkjøpssektorer (1000 tonn, U = utlandet, D = direkte utslipp)

21 Side 20 7 Videre arbeid Tromsø har et detaljert og bra regnskap som egner seg godt som grunnlag for klimaregnskap. Vi anbefaler Tromsø å bruke informasjon tilgjengelig i denne rapporten både i tiltaksanalyser for reduksjoner i eksisterende klimagassutslipp, samt inn mot systemer for miljøvennlige innkjøpsstrategier. Tromsø kommune har som mange andre kommuner satt seg mål for klimagassreduksjoner. Dette baserer seg i stor grad på å redusere utslipp innen de geografiske grensene til kommunen, og begrenses ofte til stasjonær og mobil forbrenning. Videre ser man ofte at mål på reduksjoner av klimagasser nærmest kopiert fra nasjonale målsetninger, uten å ta hensyn til lokale faktorer som vil påvirke geografiske utslipp. Klimagassutslipp er et globalt problem. Det globale resultat av klimagassutslipp vil være Det er av liten interesse hvor utslippene de samme uavhengig av hvor de skjer; velg tiltak som genereres av et forbruk er lokalisert. som reduserer globale utslipp! Dagens globaliserte verden understreker behovet for alternative kalkuleringsperspektiv. Man vet at et forbruk i en norsk kommune genererer utslipp i andre deler av landet eller verden. Ønsker man et mål på bærekraft er det derfor langt fra tilstrekkelig bare å se innen egne kommunegrenser. Det å legge ned lokal vareproduserende industri, for så å se virksomheten flytte til lavkostland som Kina, kan vise seg å være svært dårlige miljøtiltak så lenge det samlede globale forbruket er det samme. En vare produsert i Kina har per i dag ofte mange ganger så mye klimagasser inkorporert i seg som tilsvarende vare produsert i Norge. Dette skyldes bruk av mer forurensende teknologi, mindre utslippskontroll, og spesielt en mer utslippsintensiv produksjon av elektrisitet. Vi anbefaler at Tromsø kommune i tillegg til de målene de har satt på geografisk reduserte klimagassutslipp, også setter mål på å redusere sitt klimafotavtrykk. Dette vil sikre reelle klimagassreduksjoner globalt, og være et mye bedre mål på bærekraft. Innsats bør settes inn både mot kommunens egen virksomhet (feie for egen dør), men det ligger også store potensialer i å rette tiltak mot private husholdninger. I forbindelse med denne rapport medfølger en online klimakalkulator med et utvalg resultater.

22 Om KlimaKost - Kommune KlimaKost - Kommune er et verktøy for utvikling av detaljerte klimaregnskap basert på klimafotavtrykkanalyser. Bruk av regnskapstall fra kommunene gjør dette mulig på standardiserte og kostnadseffektive måter. KlimaKost- Kommune kan benyttes som en enkeltstående analyse, eller kan inngå som en del av en energi og klimahandlingsplan. Analysen vil inkludere en kortfattet rapport som denne, samt en flash - kalkulator til bruk online. Klimafotavtrykk kalkuleres med bruk av sist tilgjenglige vitenskapelige metoder slik som: kryssløpsanalyse, livsløpsanalyse og verdikjedeanalyser. Analysene er enkelt oppdaterbar fra år til år, og kan enkelt benchmarkes opp mot andre kommuner. For mer informasjon, se: Om MiSA MiSA - Miljøsystemanalyse er en ung forsknings- og konsulentbedrift med utspring fra Program for industriell økologi ved NTNU. Vi har en helhetlig tilnærming til miljø, og jobber kontinuerlig med utvikling og anvendelse av metoder for vurdering av miljøprestasjon og strategisk bruk av miljøinformasjon. Adresse: Innovasjonsenter Gløshaugen, Richard Birkelandsvei 2b NO-7491 Trondheim Telefon: (+47) / (+47) Web:

klimak st - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune

klimak st - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune Hva er et karbonfotavtrykk? I miljøsammenheng har begrepet økologisk fotavtrykk eksistert som

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

- Komplette klimafotavtrykk

- Komplette klimafotavtrykk - Komplette klimafotavtrykk 66,7 kt CO2e 30 20 kt CO 2 e. 10 0 Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Forbruksvarer Energi Reise og transport

Detaljer

Oversikt detaljbudsjett 2014 resultatenheter/ansvarsrammer

Oversikt detaljbudsjett 2014 resultatenheter/ansvarsrammer Vedlegg til Budsjett 2015 og Økonomiplan 2015-2018 resultatenheter Side 1 av 150 10101 Fast lønn 1001 Byrådsadministrasjon 10140 Byråd 10 838 000 10401 Overtid 1001 Byrådsadministrasjon 10140 Byråd 50

Detaljer

Oversikt detaljbudsjett resultatenheter/tjenesterammer

Oversikt detaljbudsjett resultatenheter/tjenesterammer 10101 Fast lønn 1001 Politisk styring 10150 Politisk styring 1764500 10801 Lønn ordfører, varaordfører 1001 Politisk styring 10150 Politisk styring 1203555 10802 Lønn frikjøp 1001 Politisk styring 10150

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

Klimaregnskap for kommuner i Østfold

Klimaregnskap for kommuner i Østfold Klimaregnskap for kommuner i Østfold - Klimafotavtrykk av kommunal virksomhet Kjøp av tjenester 22 % Bygg og infrastruk tur 22 % Forbruks materiell og utstyr 22 % Energi 22 % Transpor t og reise 12 % Hogne

Detaljer

Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020 Journalpost:18/103884 Arkivsak: 18/2617-3 Saksnummer Utvalg/komite Dato 094/2019 Fylkesrådet 26.03.2019 073/2019 Fylkestinget 10.04.2019 Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 2 Per bidrag 3 Per tjeneste 3 Utvikling 4 Hotspot-analyse 5 Vurdering privat

Detaljer

KLIMAREGNSKAP HURUM KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP HURUM KOMMUNE KLIMAREGNSKAP HURUM KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 2 Per bidrag 3 Per tjeneste 3 Utvikling 4 Hotspot-analyse 5 Vurdering privat

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

KLIMAREGNSKAP FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNE

KLIMAREGNSKAP FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNE KLIMAREGNSKAP FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNE En klimakostanalyse av fylkeskommunens tjenesteproduksjon Foto: Susanne Forsland Innhold Bakgrunn... 1 Metode... 3 Resultater... 4 Hovedresultater klimaregnskap...

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet Av Hogne Nersund Larsen 10.10.2016, Trondheim 1 Innhold Oppsummering 2 Metode 3 Resultater 4 Per bidrag 5 Per tjeneste 6 Utvikling

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Dag Bertelsen, SINTEF Teknologi

Detaljer

Klimaregnskap for Lier kommune. En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet

Klimaregnskap for Lier kommune. En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet Klimaregnskap for Lier kommune En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet Side 1 Klimaregnskap for Lier kommune Oppdragsgiver: Lier Kommune Forfatter: Hogne Nersund Larsen Emneord:

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av kommunens virksomhet INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 3 Per bidrag 3 Per tjeneste 4 Utvikling 4 Hotspot-analyse 6 Scope-fordelt

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Klimaregnskap for Trondheim Bilkollektiv. Et notat på klimafotavtrykk av virksomheten

Klimaregnskap for Trondheim Bilkollektiv. Et notat på klimafotavtrykk av virksomheten Klimaregnskap for Trondheim Bilkollektiv Et notat på klimafotavtrykk av virksomheten Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Richard Birkelandsvei 2B 7491 Trondheim NORWAY

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017 Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte

Detaljer

Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn. En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene

Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn. En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 7014 Trondheim NORWAY PHONE

Detaljer

KLIMAREGNSKAP 2018, LILLEHAMMER KOMMUNE

KLIMAREGNSKAP 2018, LILLEHAMMER KOMMUNE KLIMAREGNSKAP 2018, LILLEHAMMER KOMMUNE Innhold Klimaregnskap 2018, kommunal virksomhet... 2 Fakta - utslippsstatistikk for kommunal virksomhet... 5 Kjøp av FN-godkjente klimakvoter for kommunens kvotepliktige

Detaljer

Potensial og barrierer for lokale klimatiltak.

Potensial og barrierer for lokale klimatiltak. Illustrasjon av Daniel Nordland gode.nyheter@gmail.com Potensial og barrierer for lokale klimatiltak. 08.05.18 Webinar, Miljødirektoratet. Eivind Selvig og Hege Westskog Medforfattere: Carlo Aall, Helene

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15. Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15. juni 2016 Suksesskriteriene i Arendal Klimanøytrale Arendal Engasjerte enkeltpersoner

Detaljer

Miljøeffektivitet i norske virksomheter. Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl

Miljøeffektivitet i norske virksomheter. Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Miljøeffektivitet i norske virksomheter Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Renere produksjon Livsløpsanalyser Industriell økologi Strategisk instituttprogram Miljøstyring i norske

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Improving products and organizations through systems understanding

Improving products and organizations through systems understanding Klimaregnskap for Grønne energikommuner En klimafotavtrykkanalyse av kommunal virksomhet et MiSA produkt Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Richard Birkelandsvei

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et

Detaljer

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Asfaltdagen 2015 29.01.15. Roar Telle Veiteknisk Institutt MILJØVENNLIGE ANSKAFFELSER Skal miljøparametere være et tildelingskriterium

Detaljer

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP Oddbjørn Sandstrand- Dahlstrøm Energi og miljø, Asplan Viak TEKNA KLIMA 29.05.2019 AGENDA Fordeler og utfordringer klimaregnskap som styringsverktøy har for prosjektet.

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Tekset 2016 Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert Rådgivning 1 Meny Hva er miljøregnskap? Verktøyet LCA LCA innen

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Revisjon av regional klimaplan

Revisjon av regional klimaplan Revisjon av regional klimaplan Charlotte Lassen 30. April 2019 Foto: Susanne Forsland Revisjon av regional plan Fylkestinget har, som del av regional planstrategi, vedtatt at gjeldende plan Regional plan

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Lokale retningslinjer for elevpermisjoner

Lokale retningslinjer for elevpermisjoner Byråd for utdanning Forslag til Lokale retningslinjer for elevpermisjoner Forslag til vedtak: Forslag til lokale retningslinjer for elevpermisjoner vedtas. Retningslinjene gjøres gjeldende fra og med skoleåret

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

GRØNN BARNEBY Anita Nygaard Malmo anita.nygaard.malmo@tromso.kommune.no Rådhuset 9299 Tromsø Tlf: 77790084

GRØNN BARNEBY Anita Nygaard Malmo anita.nygaard.malmo@tromso.kommune.no Rådhuset 9299 Tromsø Tlf: 77790084 TROMSØ KOMMUNE GRØNN BARNEBY Anita Nygaard Malmo anita.nygaard.malmo@tromso.kommune.no Rådhuset 9299 Tromsø Tlf: 77790084 ALLE SKOLER I TROMSØ KOMMUNE 31.05.07 NB! LES ALT! Dette er ment å være endelig

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Driftsregnskap 2011. 1 Birkenes kommune (2011) - År/Periode 2011 1-12 07.06.2012

Driftsregnskap 2011. 1 Birkenes kommune (2011) - År/Periode 2011 1-12 07.06.2012 1 Ansvar: 1032 Boligtilskudd 147000 Overført til andre (private) 175.000,00 0 175.000 155000 Avsetning til bundne fond 402.000,00 0 402.000 177003 Etabl.tilsk. - tilbakebet. -277.000,00 0-277.000 181002

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Klimanøytrale boformer på Brøset

Klimanøytrale boformer på Brøset Klimanøytrale boformer på Brøset Arbeidsnotat om klimautslipp og klimanøytralitet miljøsystemanalyse environmental systems analysis MiSA AS og IVT BAT Side 1 Improving products and organizations through

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Budsjett 2011. Budsjett 2010. Budsjett 2009. Budsjett 2012. Budsjett 2013. Båtsfjord Budsjettrapport: Skoler. Beskrivelse

Budsjett 2011. Budsjett 2010. Budsjett 2009. Budsjett 2012. Budsjett 2013. Båtsfjord Budsjettrapport: Skoler. Beskrivelse Båtsfjord rapport: Skoler 3000 Drift Nordskogen skole 1.0100.202.0 Lønn administrative lederstillinger 1.0123.202.0 Lønn samlingsstyrere 1.0124.202.0 Lønn mediate/itansvarlig 1.0184.202.0 Svangerskapslønn

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Klimanettverk Østfold Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli Agenda Klima- og energiarbeidet i Østfold Bakgrunn for Klimanett Østfold Sosial kapital og erfaring

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T Vi skal i dag se at kommunale bedrifter - tar grønne valg - har god kontroll på sine miljøutslipp - er opptatt av å

Detaljer

Teknisk. 1.0150. Lønn ingeniører 224 019 170 000 170 000 170 000 170 000 170 000. 1.0400. Overtid 1 061 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000

Teknisk. 1.0150. Lønn ingeniører 224 019 170 000 170 000 170 000 170 000 170 000. 1.0400. Overtid 1 061 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Teknisk Konsekvensjustert budsjett 8000 Administrasjon teknisk 1.0100. Lønn administrative lederstillinger 1 039 398 620 000 766 316 766 316 766 316 766 316 1.0150. Lønn ingeniører 224 019 170 000 170

Detaljer

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Klima og transport Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Ønsker fra arrangøren Vi vil gjerne presentere resultater og status

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Grimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer