ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE EILERT SUNDT

Transkript

1 ÅRSPLAN 2016 SiO BARNEHAGE EILERT SUNDT

2 1 Innholdsfortegnelse: s.2..om barnehagen s.3.. SiOs visjon og verdier s.4 Barnehagens innhold, lek og læring s.7..danning s.8..omsorg s.9...barns medvirkning s.10...overgang bhg/skole s.11 Fagområdene s.12 Kommunikasjon, språk & tekst s.13 Kropp, bevegelse & helse s.14 Kunst, kultur & kreativitet s.15...natur, miljø & teknikk s.15 Etikk, religion & filosofi s.16..nærmiljø & samfunn s.16 Antall, rom & form s.17..fellesskap & tradisjoner s.17..tur s.18 Felles aktiviteter 2016 s.19 Planlegging, dokumentasjon & evaluering s.19.planlegging s.20.dokumentasjon s.22.evaluering s.23.sikkerhet s.24.foreldresamarbeid s.24.foreldresamtaler s.24...foreldremøter s.25.foreldreråd & SU

3 2 Om SiO barnehage Eilert Sundt Driften av barnehagen startet i august Barnehagen har seks avdelinger med til sammen 76 barn og 21 ansatte. Vi er mange som samles i barnehagen daglig, det er derfor viktig for oss å skape et godt samarbeid og et trygt fellesskap for alle. Barnehagens åpningstid er fra kl.7.30 til kl og personalet går i et tredelt vaktsystem som varierer noe fra avdeling til avdeling. Avdelingene i barnehagen er fordelt på to etasjer, de eldste barna er i andre etasje. Når barnet begynner i barnehagen starter en ny tilværelse. Den første tiden er tilvenningstid vi tilvennes barnehagen og hverandre. Barna skal bli kjent med rutiner, barna og oss voksne. Vår primære oppgave er å skape trygghet og tilhørighet. Barnet skal bli sikker på at mamma eller pappa alltid kommer tilbake, og at de voksne i barnehagen er der for dem. Hvor lang tid et barn trenger på å bli trygg er individuelt, og vi planlegger derfor tilvenningstiden i samarbeid med dere. I løpet av de første fjorten dagene i tilvenningstiden inviterer vi til en oppstartsamtale.

4 3 «Vi vil skape en bedre hverdag for alle studenter.» SiOs visjon Vi er mange som jobber i SiO, og noe av det som knytter oss sammen er vår felles visjon og verdibank. SiO barnehage er en del av velferdstilbudet i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Vi ønsker at barnehagetiden skal stå igjen som en minnerik og gledesfylt erfaring for både foreldre og barn. Studentspesifikke tiltak i SiO barnehage. SiO Barnehage har flere tiltak rettet spesielt mot studentforeldre. Vi håper det kan bidra til å gjøre studentforeldres studiehverdag enklere. Vi har blant annet lørdagsåpen barnehage, sommeråpent, utvidet åpningstid og eksamensgaranti. Les mer på «Nær Målrettet Oppfinnsom» SiOs verdier Det er viktig for oss at verdiene skal være synlige i hverdagen. Disse vil komme til uttrykk på ulike måter. For eksempel vet vi at det betyr mye for barnet at barnehagedagen begynner godt. En god start er viktig for barnets opplevelse også av resten av barnehagedagen. Sammen med dere vil vi derfor legge til rette for at dagen skal begynne best mulig. Vi skal være imøtekommende og oppmerksomme, vi vil bidra til en god opplevelse både

5 4 morgen og ettermiddag, og sammen med dere skal vi følge barnets behov og initiativ. Barnets beste er vår rettesnor. «Vi tar vare på barndommens magi!» SiO barnehages slagord Barnehagens innhold lek og læring For oss i SiO Barnehage Eilert Sundt er barns lek førsteprioritet, fordi barns lek er indremotivert og deres viktigste inngangsport til all læring. Leken er barns autentiske uttrykksform og derfor deres viktigste beskjeftigelse. Humor, fantasi, nysgjerrighet og spontanitet er lekens nøkkelord og de voksne har respekt for barns mange og ulike lekeuttrykk. Lek, vennskap, samhandling og læring er grunnsteiner i en barnehagehverdag og voksnes handlinger og holdninger i møte med barns ulike erfaringer har avgjørende betydning. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse, motivasjon og engasjement barna ønsker å fylle dagen sin med lek. I SiO Barnehage Eilert Sundt har vi kontinuerlig oppmerksomheten vår rettet mot lekens vilkår og barns handlingsrom.

6 5 Barnet er i leken og går fullt og helt opp i den. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. For oss er det viktig at barns lek og samhandling observeres og veiledes av voksne som viser respekt for barns ulike uttrykk. Når barnet ditt svarer: «I dag har jeg lekt» - da har barnet ditt blant annet gjort seg erfaringer med: Å ta initiativ Å lytte til andre Å lede og bli ledet Regler og normer Vennskap Å øve konsentrasjonen Empati Å bygge selvfølelse og selvtillit Konfliktløsning og forhandling Å vise omsorg Bruk av sansene Mestringsfølelse Turtaking Å øve tålmodigheten Livsglede og humor Motoriske ferdigheter Kreativitet Å bli utfordret Å bearbeide opplevelser Samhold Å være en del av fellesskapet Egen identitet og egne grenser

7 6 Vi vet at med anerkjennende og kunnskapsrike voksne rundt seg, kan barn tidlig vise at de bryr seg om hverandre, de kan løse konflikter og ta andres perspektiv og dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Med utgangspunkt i hele barnet skaper vi rom for lek og læring. For å gi leken best mulig vilkår: Så tilbyr vi rom for fysisk lek og rom for å være stille rom for å være mange, og rom for å være få. Er barns initiativ og behov og deres rett til trygghet, omsorg, ytringsfrihet, lek og medvirkning vår rettesnor. Er leker og formingsmateriell til enhver tid tilgjengelig. Uteleken er en selvfølgelig del av barnehagens lekemiljø og der får barna større plass til førstehåndserfaringer og livsutfoldelse. Voksne skal derfor bidra til at hele uteområdet er tilgjengelig for alle, og til at alle barn får den støtte og oppmuntring de trenger for å utforske utelekens muligheter.

8 7 Danning Danning er en livslang prosess og handler blant annet om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering samtidig som det rommer alt dette. Vennskap og trygge relasjoner er en forutsetning for opplevelse av glede, humor og mestring og for læring. Det er først og fremst i trygge og oppbyggende samspill med andre at vi lærer. Vennskap gir barn muligheter for nytenkning og utvikling på egne premisser. Her i barnehagen verner vi om vennskap, og vi voksne lærer mye gjennom å observere barns ulike leke- og relasjonserfaringer. Hver vennskapsrelasjon er en unik relasjon med sin unike historie. Barn ønsker å beskytte sine vennskapsrelasjoner Vennskap kommer til uttrykk på mange og ulike vis (Inspirert av Anne Greve) Det er viktig at danningsbegrepet gis konkret mening i praktiske situasjoner i hverdagslivet. Vi har aktiviteter der barna lærer å samarbeide med hverandre. Vi legger opp til aktiviteter der barna selv velger hva de vil gjøre.

9 8 Vi har et felles arrangement der alle barna deltar en gang i måneden, for eksempel høstfest, vinterfest osv. I første etasje har vi fellessamling hver mandag og fredag. Slik blir vi bedre kjent med hverandre. Vi blir kjent med ulike høytider ut i fra barnegruppens sammensetning. Omsorg. Barn bryr seg om hverandre og lærer av hverandre. Grunnleggende trygghet og anerkjennende, støttende voksne sikrer barn gode erfaringer i samhandling og vennskap. Omsorg handler om relasjonen mellom personalet og barna, men også om barnas omsorg for hverandre. Å gi barna muligheten til å gi og ta i mot omsorg, bidrar blant annet til utvikling av empati og sosial kompetanse. Omsorgsforpliktelsen krever at vi viser oppmerksomhet og åpenhet for det unike hos hvert enkelt barn, i barnegruppen og i hverdagssituasjoner. Det som oppleves som god omsorg for ett barn, er ikke nødvendigvis det samme for alle. Den gode omsorgen oppstår og kommer til syne i hvert enkelt møte med andre mennesker. Det krever at vi har evne til innlevelse og evne og vilje til samspill, nærhet og lydhørhet.

10 9 I barnehagen har omsorg en verdi i seg selv og skal komme til uttrykk i alle situasjoner i hverdagslivet; når barn leker, ved påkledning, måltid og i stellesituasjoner. Glede, humor, engasjement, innlevelse og god omsorg skal prege barnehagens hverdagsliv. Barns rett til medvirkning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stadfester at barnehagen må gi rom for barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barnas rett til medvirkning, omsorg, lek og ytringsfrihet skal ivaretas og dette må integreres i arbeidet med barnehagens innhold. Det krever kompetente og engasjerte voksne som vet at barn uttrykker seg både kroppslig og verbalt. Alle barn på SiO Barnehage Eilert Sundt skal møtes og gå hjem med opplevelsen av å bli hørt, sett og forstått. Det er viktig å skille mellom hva barn kan bestemme og hva voksne må bestemme. Å la barn medvirke i barnehagen er ikke det samme som å la barna bestemme alt, det handler om at de voksne må inneha evne til å ta barnas perspektiv. Barns rett til medvirkning handler om den voksnes delaktighet, evner, muligheter og ansvar. Vi ser på barns rett til medvirkning både som en arbeidsmåte og en væremåte.

11 10 Overgang fra barnehage til skole Førskolen I SiO Barnehage Eilert Sundt barnehage legger vi vekt på at hvert enkelt barn gis mulighet til å utvikle allsidig kompetanse som kan bidra til å gjøre overgangen mellom barnehage og skole til en positiv opplevelse. Dette skal gjøres i samarbeid og dialog med foreldregruppen. Derfor holdes det også eget foreldremøte for skolestarterne. Barnehagen skal bidra til at barna stoler på at de kan, at de har øvd seg på å hevde sin mening, lytte til andre og hjelpe hverandre. Skolestarterne skal oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole. Et viktig særpreg ved SiO Barnehage er at barna hos oss bor i forskjellige bydeler og skal begynne på forskjellige skoler. Dette danner noe av grunnlaget for hvordan vi legger opp førskoleopplegget. Gradvis skal barna få erfaring med å kunne konsentrere seg om konkrete oppgaver, kunne hjelpe hverandre og rekke opp hånden. Barna skal kunne lytte og ta ordet etter tur. Dette øver vi på hele året. Vi øver oss på konkrete oppgaver som for eksempel å skrive eget navn, og vi har en utforskende og lekende tilnærming til bokstaver og tall, matematikk og språk. Vi øver oss på friminutt og leker skolegårdsleker sammen med barna.

12 11 Barna vil med støtte fra oss voksne lære å gå på toalettet på egenhånd, kle på seg, rydde og holde orden i egne ting. SiO Barnehage har utarbeidet en brosjyre for skolestart som deles ut til alle foreldre med skolestartere. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Fagområdene. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver definerer syv fagområder som barnehagen skal gi barn erfaringer og opplevelser i gjennom barnehagetiden. For hvert fagområde er det formulert forpliktende mål. Disse målene vil selvsagt variere innenfor de ulike barne- og aldersgruppene, og dette vil formidles av oss til dere via for eksempel ukes- og månedsbrev. I barnehagen jobber vi tverrfaglig, det vil si at i de ulike temaer og opplegg vi har, vil flere fagområder oftest være representert. Hvert fagområde favner vidt og aspekter ved de ulike områdene vil alltid være med oss i hverdagsaktiviteter, temaarbeid og i leken. De yngste formidler for eksempel synspunktene sine gjennom følelsesmessige uttrykk, og vi må vise at vi tar disse følelsesmessige uttrykkene på alvor. Vi tenker at det å

13 12 ha innflytelse og medvirkning handler om å sette sine egne spor. De voksne må respektere barnets uttrykk og fange opp selv det minste tegn. Det kan for eksempel være tegn som viser oss hva barnet retter oppmerksomheten sin mot, hvor blikket er festet eller hva pekefingeren er rettet mot. På denne måten erfarer barnet at det kan gjøre noe med sin situasjon og påvirke sitt eget liv. Dere kan lese mer om fagområdene i Rammeplan for barnehagen som dere vil finne på avdelingen og på kontoret. Fagområdene er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. I løpet av tiden barna er i barnehagen skal de lære å kommunisere følelser og behov, de skal lære å løse konflikter, dele erfaringer med hverandre og skape positive relasjoner i lek og samvær. Språklig utvikling skjer i samhandling med andre, det er ikke nok å høre språk det må erfares både verbalt og nonverbalt. Språket må brukes aktivt av barnet, og den voksne må delta og lytte. Leken er en viktig arena når barn lærer språk. I leken kan barnet se, høre, bevege seg, ta på ting og gjøre noe med ting. Å lære språk tar tid og barnet må erfare at det er nyttig å kunne bruke språket. Vi må derfor legge til rette for at barnet får lyst til å snakke, erfare at de selv

14 13 forstår og at andre har lyst til å snakke med dem. Da vil barnet etter hvert bruke språkets funksjoner som å spørre, svare og fortelle. For de større barna er lærelyst og språklig og sosial kompetanse noe av det viktigste de kan ta med seg videre inn i skolen. Derfor er det viktig at barnehagen og de ansatte inviterer til utforskning, nysgjerrighet, trygghet og glede - altså et godt leke- og læringsmiljø. Dette gjøres blant annet gjennom at: Personalet er lydhøre og observante overfor barns non-verbale og verbale uttrykk. Vi benevner det vi ser sammen med barnet og vi setter ord på handlinger. Vi leker med ord, leser bøker, synger og dramatiserer eventyr, både med og uten bruk konkreter. Vi bruker verbalspråket i alle hverdagssituasjoner, og snakker med barna - ikke til dem. 2. Kropp, bevegelse og helse Gjennom bevegelse og fysisk aktivitet lærer barnet å kjenne seg selv, andre og verden rundt. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og fysisk aktivitet noe som har betydning for utviklingen av sosial kompetanse. Vi legger til rette for aktiv lek inne og ute, og bidrar bevisst til barnas utvikling av både fin- og grovmotorikk.

15 14 Vi har samlingsstunder, felles og avdelingsvis med dans og bevegelsesleker. Vi arrangerer aktivitetsdager som ski og akedag, Tour de Eilert, og felles turer. Vi benytter oss av svømmebasseng på Domus Athletica og av gymsal på Blindern. Vi legger til rette for at måltidene skal være preget av gode samtaler og hygge, og at barna får ro og tid til å spise maten selv (Varmmaten blir levert av Barnehagematen fire dager i uken). 3. Kunst, kultur og kreativitet Fagområdet har stor plass i hverdagslivet i barnehagen vår. Vi leker oss med ulike materiell og eksperimenterer sammen med barna. Formingsmateriell, litteratur og instrumenter er tilgjengelig for barna til enhver tid. Prosessen er viktigere enn resultatet. Barna skal få oppleve mestringsfølelse og få eksperimentere med ulike materialer. Vi legger til rette for at barna kan utvikle egne prosjekter, veiledet og støttet av oss. Vi søker inspirasjon utenfor barnehagen sammen med barna, vi går på teater, konserter, utstillinger og lignende.

16 15 4. Natur, miljø og teknikk Uteliv og friluftsaktiviteter er en viktig del av barnehagens hverdagsliv. Med utgangspunkt i barnas interesser og nysgjerrighet bidrar vi til å stimulere til sanseopplevelser, utforsking og iakttagelser. Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved å være ute sammen. I hverdagen setter vi av tid til å undre oss sammen med barna- og vi voksne har som oppgave å fange barns oppmerksomhet, og å snakke med dem om det vi opplever sammen. Vi legger til rette for naturopplevelser gjennom hele året. Vi drar på fellestur en gang i uken, samt på spontane turer i nærområdet det er ikke destinasjonen som er målet, men turen! Vi markerer årstidene i form av ulike arrangementer. Barnehagen kildesorterer. 5. Etikk, religion og filosofi Barn som går i barnehagen skal forlate barnehagen med en etisk grunnholdning og god sosial kompetanse. Vi voksne må derfor være gode rollemodeller slik at barna lærer å respektere ulikheter i uttrykks- og væremåte, levesett og religion. Vi voksne skal være tilgjengelige og lydhøre for store og små spørsmål og barna skal få oppleve at det er rom til undring og selvstendige tanker. Vi stiller spørsmål og bringer inn temaer som skaper refleksjon undring og nysgjerrighet er både viktig og gøy!

17 16 Barna får hjelp med konfliktløsning og til å markere sin rolle i fellesskapet. Vi hjelper barna å stole på at de kan, og at de mestrer. Barna skal få hjelp til å utvikle sin sosiale kompetanse og slik bedre forstå egne og andres behov. 6. Nærmiljø og samfunn Barna i vår barnehage skal gradvis oppleve at de er en del av et stort fellesskap, og at hver enkelt spiller en stor rolle i barnegruppa. Hvordan vi benytter nærmiljøets mange rom og muligheter, spiller en rolle for hvordan barna også senere finner sin plass i verden og på hvordan de behandler og benytter dens mange muligheter. Vi tar for eksempel ofte i bruk Blindern- Sognsvanns- og Majorstua-området til både planlagte og spontane turer, med alt hva de kan tilby av ulike former for utfoldelse og undring som for eksempel bibliotek, matpakke- og lekeplasser, naturstier, Barnekunstmuseet, Vigelandsparken, fotballbaner og akebakker. 7. Antall, rom og form Matematikken er overalt i barnehagen og vi har en lekende tilnærming til den som til alle de andre fagområdene. Vi sorterer og systematiserer lekene sammen med barna, og legger til rette for at de får utfordret sin matematiske forståelse.

18 17 Vi konkretiserer begreper som over/under/ved siden av/bak/foran, høy/lav, stor/liten osv. Vi spiller spill med tallbegreper, former og figurer. Vi setter ord på likheter og ulikheter og eksperimenterer med ulikt materiale, måler, veier og sammenlikner. Fellesskap og tradisjoner Det er viktig for oss i barnehagen å skape trygghet, samhørighet og trivsel på huset. Barnehagen er stor, vi er mange og vi vil at alle barn og voksne skal finne seg til rette hos oss. Dette preger hverdagslivet og samarbeidet mellom avdelingene, og vi samarbeider om felles aktiviteter og om daglige felles gjøremål. Foreldre er alltid velkomne til å være med! Tur Vi har turgruppe som arrangerer fellestur hver uke. Avdelingene drar sammen i smågrupper. Turgruppa har utarbeidet noen slagord som skal være førende for det å gå på tur i vår barnehage. Her er et utdrag: Turen er målet, ikke destinasjonen. Tid og rom for undring. Barna skal oppleve glede ved å være på tur. Vi skal dyrke fantasien og/i mulighetene som oppstår.

19 18 Vi er ute og vi går på tur til alle årstider og i all slags vær. Vi ønsker at barna skal få oppleve og erfare naturens mange uttrykk, at vi sammen med dem skal undre oss over naturens veksling og mangfoldighet og at de skal få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Felles aktiviteter 2016 Måned Januar Februar Mars April Mai Juni September Oktober November Desember Aktivitet Vinterfest Fastelaven Karneval Påskefrokost Kunstutstilling Prosjektmåned Maifest Tour de Eilert Sommeravslutning Høstfest Prosjektmåned FN-dagen Lysfest Luciafeiring Juleteater Nissefest

20 19 Planlegging, dokumentasjon og evaluering Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Dokumentet gir oss som arbeider i barnehage forpliktende rammer for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Planen angir forpliktende mål, krav til det sosiale samspillet og syv fagområder barna skal ha erfaring med. Planlegging Barnehager skal utarbeide en årsplan. Den er et forpliktende arbeidsdokument for ansatte og fungerer også som informasjon for foreldre og andre vi samarbeider med. En barnehage er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Barnehagens mål og innhold presenteres gjennom årsplanen. I tillegg til at årsplan er en del av planleggingsarbeidet i SiO Barnehage Eilert Sundt. Hver fredag sender avdelingene ut et ukesbrev med en oppsummering av uken som er gått. Dere kan også følge med på tavlen på avdelingen, hvor viktige beskjeder og oppdateringer kan finnes. Hver måned sender avdelingene i tillegg ut et månedsbrev der aktiviteter og innhold blir evaluert. Barnegruppas aktiviteter tilrettelegges og gjennomføres med utgangspunkt i barnas initiativ og interesser fordi barns

21 20 rett til medvirkning gir alle barn rett til å si og uttrykke sin mening om alt vi gjør sammen. Barn lærer også mest av å være med å påvirke innholdet i sin egen hverdag. Dette utfordrer oss alle til å være åpne for alt det verdifulle som kan komme ut av selv det minste hverdagsøyeblikk. Voksne må ha et bevisst forhold til barns mange og ulike uttrykksmåter. Å være låst i for mange planer eller av liten tid skaper lite rom for spontanitet, allsidig læring og glede. Dokumentasjon Daglig informasjon om hva barna har gjort er en del av dokumentasjonsarbeidet i barnehagen. Foreldre, ansatte og barn kan med utgangspunkt i dette følge med på at innholdet i barnehagen er allsidig, og preget av at barnas stemmer blir hørt. Vi legger vekt på å dokumentere det som skjer, ikke resultater av hva vi gjør. Prosessene i arbeidet kan gi oss verdifull informasjon om barnas interesser, og om hva og hvordan barn lærer. I alt dokumentasjonsarbeid i barnehagen må vi også kritisk se på vår egen arbeids- og væremåte i relasjon til barnas lek, opplevelse og hverdagsliv. Slik kan vi alltid bli bedre, i en hverdag der ingen dag er lik. Vi legger vekt på å synliggjøre trivsel, glede og tilhørighet og kartlegger ikke enkeltbarns ferdigheter. Det vil alltid finnes mange og ulike forklaringer på hvorfor barn er som de er derfor baserer vi våre observasjoner mer på en helhet og

22 21 hva/hvorfor/hvordan, fremfor å trekke barnet og væremåten ut av kontekst. Vi ser hele barnet! Vi ser også på dialog/samtale med foreldre og hverandre som en del av dokumentasjonsarbeidet. I disse samtalene utveksles opplevelser, erfaringer og informasjon, og det er en viktig arena for å gi et innblikk i det enkelte barnets liv i barnehagen. Barn trenger vår hjelp til å binde barnehagehverdagen og hverdagslivet med sine primære omsorgspersoner sammen slik at deres verden får mer mening og sammenheng. Den skriftlige delen av dokumentasjonsarbeidet består av årsplan, månedsbrev/månedsevaluering og ukesbrev, i tillegg til den daglige informasjonen. Årsplanen viser også sammenhengen mellom arbeidet og fagområdene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Vi utgir ikke skriftlig dokumentasjon om barna til andre instanser uten foreldres samtykke, og deler heller ikke vår kunnskap om enkeltbarn med andre. I særskilte tilfeller kan det være påkrevet å dele informasjon om enkeltbarn med andre samarbeidsinstanser. I slike tilfeller gjøres det alltid i samarbeid med barnets foreldre (foruten tilfeller hvor slik informasjonsutveksling kan innebære fare for barnets liv og helse, for eksempel i vold og/eller overgrepssaker).

23 22 Digitale verktøy skal være en ressurs og et tilskudd til resten av det faglige innholdet i barnehagen, og i evaluerings- og dokumentasjonsarbeidet. Vi bruker derfor for eksempel bilder fra lek, turer, fellesaktiviteter og arrangementer aktivt i samtale med barna. Evaluering SiO barnehage Eilert Sundt som pedagogisk virksomhet vurderes fortløpende. Det viktigste området i dette arbeidet er hverdagslivet på avdelingene og derfor må kvaliteten på relasjonene mellom barna og mellom barn og voksne evalueres kontinuerlig. Vi jobber kontinuerlig med voksen-barn samspill i vår barnehage. Alle som jobber hos oss vil få personlig veiledning, samt også nødvendig opplæring og veiledning i ICDP som er en metode basert på Marte Meo. De erfaringene vi får gjennom møter og samtaler med foreldre og med hverandre bringes inn i det daglige arbeidet. Vi vil hele tiden justere tilbudet til beste for det enkelte barn og barnegruppa. Vårt vurderingsarbeid retter seg mot vårt arbeid og mot barnehagens relasjonelle, estetiske og fysiske miljø.

24 23 Sikkerhet. I SiO Barnehage legger vi stor vekt på at alle ansatte er orientert om de krav til sikkerhet vi er pålagt å overholde. SiO Barnehages beredskapsplan er kjent for alle. Alle ansatte blir kurset i brannvern og livreddende førstehjelp. Vi har egne beredskapsplaner som brannverninstruks og kriseplan dersom akutte hendelser skulle oppstå. Lekeplassen blir sjekket daglig, og feil og mangler rettes kontinuerlig. SiO Barnehage har utarbeidet forholdsregler når det gjelder sykdom, og avdelingene på huset har i tillegg en sikkerhetsperm. Hjelp oss å ta vare på barnas sikkerhet: Lukk alltid portene når dere kommer og går. Vær nøye med hva dere oppbevarer i vognene. Bruk barnas sykkelstativ ved lekeskuret. Gi alltid beskjed til en ansatt når dere henter barnet. Gi oss alltid beskjed dersom andre skal hente barnet.

25 24 Foreldresamarbeid Lov om barnehager slår fast at barnehagen skal drives i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det er barnehagens ansvar å ta initiativ til en aktiv og åpen dialog med foreldrene, og å oppfordre foreldre til å være delaktige i virksomheten vår. Dette fordi det er til barnets beste. Samarbeidet mellom barnehagen og barnas hjem er svært viktig. Foreldre har verdifull informasjon om barnet sitt som vil bidra til å skape et godt samarbeid om barnets trivsel hos oss. For å kunne etablere gode samarbeidsrutiner, inviterer vi til samtaler og møter i tillegg til den daglige kontakten. Vi er opptatt av at alle foreldre skal være informert om barnehagen og avdelingens indre liv og legger vekt på å sjekke ut om dere har tilstrekkelig kunnskap om oss. Foreldresamtaler Dette er en samtale hvor hvert enkelt barns trivsel og utvikling er det viktigste, og vi trekker opp linjene for samarbeid mellom det enkelte barns hjem og barnehagen. Vi inviterer foreldre til disse samtalene, men er når som helst tilgjengelige for samtale på foreldres initiativ dersom det er noe dere vil snakke med oss om. Foreldremøter Vi inviterer til foreldremøter. Hensikten med foreldremøtene er blant annet at vi skal gi informasjon om barnehagen og den enkelte avdeling. Det er et forum hvor dere foreldre kan

26 25 ta opp og drøfte saker som opptar dere, både med oss i barnehagen og med andre foreldre, og hvor vi kan diskutere innholdet i barnehagen. Vi ønsker at foreldre skal være med på å prege hverdagslivet i barnehagen. Foreldreråd og Samarbeidsutvalg Alle foreldre i barnehagen utgjør foreldrerådet. Rådet skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Hver avdeling velger en forelder som skal representere avdelingen i barnehagens samarbeidsutvalg, SU. SU skal blant annet være kontaktskapende, samordnende og rådgivende organ i barnehagen, og skal være med på å sikre samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene. Gjennom SU har foreldrene mulighet til å påvirke driften av barnehagen. SU skal blant annet fastsette barnehagens årsplan, være med på å arrangere foreldremøter, og ellers bidra til å skape et godt samarbeid mellom ansatte og foreldre i saker som angår oss. SU, vårsemesteret 2015: Leder av SU: Lene Undheim Epost: lene.undheim@gmail.com Avdeling 1-2: Maja Kleive Epost: ml.kleive@gmail.com Mari Løken Epost: mariloken@gmail.com Avdeling 3-4: Gunnvor Kjersem Hildre Epost: gkhildre@gmail.com Kristine Lausten Boeskov Epost: kristineboeskov@gmail.com Avdeling 5-6: Line Røde Kjeldsberg Epost: lkjeldsberg@yahoo.no Lene Undheim Epost: lene.undheim@gmail.com

27 26 Fakta om SiO barnehage Eilert Sundt Avdeling 1-2: 20 barn fra 8 mnd til 3 år 2 barnehagelærere 4 assistenter Avdelingens mobilnummer: Avdeling 3-4: 20 barn fra 8 mnd til 3 år 2 barnehagelærere 4 assistenter Avdelingens mobilnummer: Avdeling 5-6: 32 barn fra 3 til 6 år 2 barnehagelærere 4 assistenter Avdelingens mobilnummer: Kontor: Barnehagens styrer er Bente Andersen. Hun kan treffes på kontoret i første etasje eller på mobilnummer , el mobilnummer Barnehagens styrerassistenter er Bjørg Lillian Hansen og Lene Chatrin Hansen. De er stedfortredere i styrers fravær.

28 VI TAR VARE PÅ BARNDOMMENS MAGI!