Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom

Transkript

1 Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom 1

2 Under et opphold for jenter med Retts syndrom på Frambu laget vi et opplegg som skulle forsøke å ivareta disse elevenes behov for å orientere seg i rutiner som de er en del av. Vi var også opptatt av å lete etter alternative former for kommunikasjon samt mulighet for selvstendig valg av aktivitet. Utgangspunktet for dette opplegget var kunnskapen om at jenter med Retts syndrom gjerne har en styrke i forhold til musikk og bilder. Vi ville derfor prøve om vi kunne dele opp dagen og forberede eleven på neste aktivitet ved hjelp av bilder og musikk. Behov for dagkasse Det er viktig for opplevelse av trygghet at omgivelsene er så forutsigbare som mulig, men det er ikke enkelt å forberede en elev med svak orienteringsevne om hva dagen skal inneholde. Ved å knytte faste musikkstykker til de ulike rutinesituasjoner håpet vi på at elevene etter mange gjentakelser ville knytte dette sammen. På sikt håpet vi å kunne forberede elevene på neste post på programmet ved å spille disse musikkstykkene fast før situasjonens oppstart og samtidig se på bilder av situasjonen. Dagkasse basert på musikk og bilder Til bildene trengte vi et digitalt kamera. Mange moderne kameraer er små og lette og tar gode bilder. Mange har også mulighet for små videosnutter med lyd. Bilder ble tatt av eleven i rutinesituasjoner på hjemmeskolen og overført til PC. Deretter valgte vi musikk som skulle knyttes til hvert bilde. Utgangspunktet for dette valget var musikk som eleven kjente og responderte positivt på samtidig som musikkens karakter skulle passe til aktiviteten på bildene. Ca. 2 minutter av hvert musikkstykke ble overført og lagret som MP3 fil på PC. Denne bildeserien med musikk skulle med tiden utgjøre dagkasse for eleven. Men først måtte hver rutinesituasjon med tilhørende musikk innøves hver for seg. Vi begynte med en aktivitet, bading i basseng, som eleven likte veldig godt. Vi tok med CD-spiller og musikkstykket som vi hadde valgt, og spilte dette i svømmehallen - hver dag. Etter mange gjentagelser viser vi eleven bildet av svømmebassenget samtidig som vi spiller tilhørende musikk like før vi skal gå i badet. Vi snakker om at vi skal bade. Dette må nok også gjøres mange ganger før vi kan forvente en gjenkjennelse av situasjonen hos eleven. Senere innfører vi et annet musikkstykke som skal bety at badetiden er over og vi skal opp av vannet. På denne måten har vi tenkt å bygge opp musikksignaler som forberedelse til og oversikt over de ulike aktiviteter i løpet av en dag. 2

3 Kommunikasjon Disse bildene burde også kunne gjøre det mulig for eleven selv å fortelle om dagen sin. De kan også være en oversiktlig måte å sette nye omsorgspersoner inn i dagens behov. For å få til dette på en god måte må vi få bildene opp på dataskjermen. Til dette brukte vi programvaren ACDSee. Dette er et program som gir anledning til det meste av bildebehandling og i tillegg kan vi lage en bildeserie hvor hvert bilde kan utstyres med tale, tekst eller musikk. Denne bildeserien kan brennes på en CDplate eller overføres til en USB-penn og vises på hvilken som helst PC uten at det er nødvendig med installering av noen ekstra programvare. Bildene kan eleven presentere manuelt ett og ett forutsatt at vedkommende kan betjene en museknapp, bryter, trykkebrett eller berøringsskjerm. Ett trykk gir neste bilde m. tekst eller lyd, og derved mulighet til å formidle situasjoner og opplevelser. Bildeserien kan også settes til å skifte bilde automatisk med tilpasset valg av hastighet. Denne metoden kan også gi eleven adgang til å formidle andre opplevelser. Ved hjelp av bilder som er automatisk ledsaget av en stemme som forteller, kan hun vise en ferietur, presentere familien og hjemstedet, eller andre situasjoner som er sentrale for eleven. På samme måte kan man lage sekvenser med begreper man vil trene eller vedlikeholde kunnskap om. For elever som styrttrykker bildene uten å gi seg tid til å reflektere over det som vises, anbefaler vi Musse. Her kan også elevene vise ett og ett bilde med følge av tekst, tale eller musikk, men eleven får ikke trykket frem neste bilde før den tilhørende lydfilen er ferdig spilt. Dette kan imidlertid ikke vises på maskin hvor denne programvaren ikke er installert. Det er ofte vanskelig å finne metoder til å kommunisere med disse elevene ut fra en felles oppmerksomhet. Tydelige bilder på skjermen hvor det samtidig skjer en handling kombinert med lyd og fremkalt av eleven selv vil være en god metode for samhandling og kommunikasjon. Selv om det er samhandlingspartner som trykker på bryteren og fremkaller selve handlingen, er den felles oppmerksomheten på skjermen likevel et godt utgangspunkt for felles opplevelse og kommunikasjon. Med tilrettelagt bruk av bryter eller annen betjeningsmåte i en kombinasjon med bilder eller musikk, mener vi at bruk av datamaskin vil kunne bidra vesentlig til glede og stimulering samt forberedelse til aktiviteter og til samhandling med andre for jentene med denne diagnosen. Denne metoden kan også brukes som kontaktbok mellom skole/daginstitusjon og hjem / bolig. T. eks. 5 bilder ledsaget av tekst gir eleven mulighet til å fortelle om dagen sin mens intrykkene er ferske. Det samme kan hjemmet gjøre hvis eleven har opplevd noe spesielt han/hun gjerne vil fortelle om på skolen. 3

4 Betjening av datamaskinen Berøringsskjerm, trykkeplate eller en form for bryter som er satt fast på bord kan være aktuelle styringsenheter for mange. Berøringsskjerm som er innfeldt i en skråstillt plate vil antaglig gi en god arbeidsstilling. Da kan armene hvile på platen og skjermen blir lett tilgjengelig for berøring samtidig som synsvinkelen blir god. For noen elever med Rett syndrom kan betjening med bryter som ligger i fanget være det riktige. Noen vil ha best mulighet for valg ved hjelp av bryter knyttet til øyepeking, men dette er foreløpig svært kostbart. Jenter med Retts syndrom har nedsatt eller manglende evne til å utføre viljestyrte bevegelser, og dette innvirker på tale, bruk av hendene og andre sammensatte bevegelser. Dette medfører ofte at vanskene øker jo ivrigere de blir. Det er derfor spesielt viktig at eleven med Retts syndrom ikke opplever noen form for stress ettersom dette i seg selv fremkaller spenninger og hindrer viljestyrt handling. Selv om det tar lang tid før eleven setter i gang aktiviteter er det viktig å observere selv små bevegelser i retning av bryter eller annen styringsenhet. Jentene trenger tid til å oppfatte og til å gi respons. Den enkeltes behov og forutsetninger må nøye kartlegges i forhold til egnethet og tilpasninger når datamaskin med utstyr skal vurderes som hjelpemiddel. Programvarer til stimulering og aktivisering Det kan være vanskelig å finne oppgaver som elevene med Retts syndrom forstår hensikten med. Struktur, oversikt og visualisering i kombinasjon med lyd er viktige rammebetingelser i undervisningen av disse barna. Det er også viktig å avgrense handlingsmulighetene når man forsøker å utvikle / vedlikeholde bestemte ferdigheter. Dataskjermens fysiske avgrensing og lysende flate kombinert med tidsmessig avgrensing av aktiviteten (aktivitet på skjermen utløst av ett trykk) kan hjelpe på konsentrasjon og legge til rette for opplevelse. For å legge til rette for trening i turtaking og oversiktlig bruk av programvaren er det viktig at handlingssekvensene i programmene ikke lar seg avbryte av uhensiktsmessige trykk på bryter eller annen styringsenhet. Det er også viktig at skjermbildene i programvarene som brukes til disse elevene ikke forsvinner av seg selv, men står fast til eleven aktivt trykker på bryter eller annet. Elevene trenger tid til å oppfatte skjermbildet og gi respons. I kombinasjon med betjening av datamaskinen tilpasset barnets ferdigheter har vi gode erfaringer med disse programvarene: Leketøysbutikken som gir barnet anledning til å fremkalle en enkelt handlingssekvens med ett leketøy som beveger seg og gir lyd ved ett trykk på bryter eller annen innenhet. Det lar seg ikke gjøre å avbryte sekvensen før den er ferdig. 4

5 Programmet har ryddig struktur, tydelige og fargesterke tegninger og lett identifiserbare lyder. Andungen hvor ett trykk på skjerm eller museknapp fremkaller en tegning med sterke farger. Neste trykk på skjermen gir karakteristisk lyd til tegningen. Programvaren har flere innstillinger. Neste steg kan være at tegningen er delvis gjemt bak en stor sky. Dette gir anledning til å gjette eller samtale om hva som vil fremkomme ved neste trykk. Bildet står på skjermen til eleven foretar et nytt trykk. Steg for steg gir eleven anledning til å fremkalle en farget tegning bit for bit. Når bildet er ferdig animeres det og vi hører musikk. Programmet har en struktur som gjør at det er svært velegnet til å trene på å ta tur. Her er mange valg. Fra todelt bilde til tyvedelt og med ulike former for fremkalling. Bildet står på skjermen til eleven foretar et nytt trykk. Abrakadabra gir eleven anledning til å bygge opp ett bilde med ett trykk av gangen på bryter eller annen innenhet. Programmet har 3 nivåer med fra 4 til 8 trykk for å fullføre bildet som animeres på siste trykk. Fine tegninger med sterke og klare farger. Trivelig musikk til animasjonene. Kid Pix Studio er et meget godt tegneprogram for barn. Her er ferdige bakgrunner, noen detaljer fra naturen og en mengde tegneverktøy og stempler som stimulerer til kreativitet samtidig som det også er flott til skribling. Denne programvaren har vi brukt i kombinasjon med berøringsskjerm. Vi satte da opp programmet slik at det er mulig å tegne lange fargerike border på skjermen som gir respons i form av sprakende farger og lyd. Barna måtte håndledes ved at hjelper holdt rundt barnets hånd og styrte fingeren over skjermglasset. Elevenes kroppspråk viste tydelig at dette var en trivelig form for samhandling og øynene fulgte intenst borden som beveget seg med sprakende farger og lyd. Kid Pix lar seg dessverre ikke installere på maskiner med operativsystemet Vista. Selvstendig valg av aktivitet Jenter med Retts syndrom har gjerne stor glede av å se på video med bevegelse til musikk. Vi hadde to videosnutter, hver med varighet på noen minutter som eleven likte svært godt. Den ene ble overført til datamaskinen og koblet direkte opp mot en trykkeplate som var utstyrt med et bilde fra filmen. Ved å trykke på brettet ble videoen startet og eleven kunne se denne så mange ganger hun ville. Vi tenker oss at neste skritt kan være å dele opp platen i to felt og knytte den andre delen direkte til den andre videoen. Trykkebrettet kan da utstyres med bilder fra begge filmene. Dette kan gi eleven mulighet til å sette på en av to filmer selv. Hvis eleven kun kan bruke en-bryter, er det likevel mulig å legge til rette for at eleven kan uttrykke ønsker. Ved å utstyre omgivelsene med store og tydelige bilder fra de dataprogrammene eleven liker å bruke, kan hun signalisere med øynene eller annen form for kroppspråk hvilket hun vil ha startet. Deretter kan hun vise bilder eller lign. med en-bryter. 5

6 Musikkvideoer vil være en viktig trivselsfaktor for elevene med Retts syndrom og disse finnes lettest tilgjengelig på DVD. Eleven bør ha relativt stor skjerm for å få klare og tydelige bilder. Det er mange som selger datautstyr og mange som kan koble sammen maskiner og utstyr tilpasset brukeres behov. Disse har vi kontakt med: Microdaisy med webside tlf utgir felleskatalog fra de fleste leverandører. De forhandler maskiner, trykkebrett, brytere, de fleste programvarer og gir god brukerstøtte. E-post: Normedia med webside: tlf som forhandler programvare og maskiner / spesialutstyr. E - post: kontakt@normedia.no Ablecon AS i Åsgårdstrand tar oppdrag over hele landet. De har erfaring med spesialundervisning og er også kreative problemløsere. Webadresse: telefon og e-post : post@ablecon.no For øvrig henviser jeg til informasjonsmatriell som finnes på : Frambu oktober 07 Wenche Spilhaug (spes. ped) 6