INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ...3 Summary...6 Bakgrunn...7 Avfallshåndtering i byggenæringen regelverk...8 Miljøstandardisering...12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE Forord ...3 Summary...6 Bakgrunn...7 Avfallshåndtering i byggenæringen regelverk...8 Miljøstandardisering...12"

Transkript

1

2 2

3

4 4

5 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Summary Bakgrunn Avfallshåndtering i byggenæringen regelverk Avfallsforskriften Hvem har ansvaret for avfallet? Krav om innhold i avfallsplan, miljøsaneringsplan og sluttrapport NS 3420 del C - beskrivelsestekster Miljøstandardisering Bærekraftige bygninger ISO/TC 59 SC Miljøstandardisering av bygg CEN/TC 350 Sustainability of construction works Produkter til byggverk vurdering av innhold av farlige forbindelser CEN/TC 351 Construction Products Assessment of release of Dangerous substances Beregnet levetid ISO/TC 59/SC 14 Design Life prns 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan i bygg-, anleggs og eiendomsnæringen Oppsummering Avfallshåndtering erfaring og praksis Avfallshåndtering - satsinger og veiledere Miljøriktig materialvalg - veiledere Erfaring fra to utvalgte byggeprosjekt Fornebu Pilestredet Park Oppsummering Referanser...24

6 6 1 Summary This study is part of the project Future rehabilitation strategies for physical infrastructure, funded by the Norwegian Research Council as SIP (Strategic Institute Programme). Introductorily a State of the art report were written describing the infrastructure included in this project (roads, railways, water and sewer systems, tunnels and underground power stations and harbours) and how maintenance and rehabilitation is done. In the State of the art report it was found that preseparation at site, waste management and recycling of materials during rehabilitation of tunnels were not solved optimally, and improvements should be sought. The waste management seems to be done more systematically and proper in construction projects and rehabilitation of buildings. Therefore it was decided to do a review of how the waste management is done during rehabilitation of buildings, and how this is organised by regulations and laws. One of the most central regulations for waste management in Norway is Regulation on recycling and treatment of waste Chapter 15 About the construction waste. In this regulation requirements are given to submit waste plan and environmental restoring plan to the council for approval before any work can start. Waste producers shall also deliver the final report to the municipality when the project is finished. In addition, other Norwegian Standards and regulations and European and International standards regulating the waste management are accounted for. Also a new standard soon to come regarding environmental programme and environmental follow-up programme for construction and building are mentioned. A national plan of action no. 2 for construction and building are mentioned, this plan summarize goals and how to accomplish the goals for the construction and building industry. It is referred to information and practical guidelines on how to do the waste management at site. Several guidelines are made to help the builder to evaluate the substitution of hazardous chemicals, to reduce the risk for environment, health and safety (Substitution duty). Finally a brief summary of the experience with waste management in to rehabilitation projects including rehabilitation of buildings and outdoor areas is given; Fornebu and Pilestredet Park.

7 7 2 Bakgrunn I forbindelse med arbeidet med rapport Status for infrastruktur i Norge kom det frem at innenfor avfallshåndtering og gjenvinning har anleggsnæringen et forbedringspotensial. Det kan synes som om byggenæringen har kommet atskillig lenger, og det ble derfor bestemt at det skulle skrives en rapport som redegjør for rammebetingelser knyttet til avfallshåndtering i byggenæringen, og eventuelle erfaringer med praksis. Hensikten er at rapporten skal utgjøre et bakteppe og et hjelpemiddel for å gjøre en tilsvarende vurdering av hvordan avfallshåndteringen gjennomføres innenfor infrastruktur (tunneler spesielt), og hvordan denne eventuelt kan forbedres.

8 8 3 Avfallshåndtering i byggenæringen regelverk I det følgende beskrives regelverket knyttet til håndtering av byggavfall ved nybygging, ombygging, rehabilitering og riving av tiltak. I henhold til Avfallsforskriften er det også krav om kartlegging av bygningsdeler, tekniske installasjoner, inventar etc. som kan være farlig avfall (Miljøverndepartementet, 2008). Dette gjøres ved en miljøsaneringsbeskrivelse. 3.1 Avfallsforskriften Regelverket for håndtering av byggavfall er hovedsakelig knyttet til Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 15. Forskriften er hjemlet i Forurensningsloven. I følge avfallsforskriften, 15-1 er formålet med forskriften følgende (Miljøverndepartementet, 2008): Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygge- og rivingsvirksomhet, samt forebygge ulovlig disponering av slikt avfall. Forskriften gjelder uansett om tiltaket er søke- eller meldepliktig og kravene til hvilke tiltak som omfattes settes ut fra areal- og vektgrenser (Avfallsforskriften, 15-2). Det er litt ulike grenser for når det kreves kun avfallsplan eller både avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse (virkeområde). Grensene er knyttet til både størrelsen på bruksarealet og antall tonn avfall. I Byggforskserien : Avfallshåndtering i byggesaker planlegging og dokumentasjon (Byggforskserien, 2009) er følgende beskrevet om avfallsforskriftens virkeområde: For følgende tiltak skal det være avfallsplan: oppføring, samt utvidelse av bygning, som omfatter mer enn 300 m 2 bruksareal oppføring og utvidelse av konstruksjoner og anlegg om tiltaket forventes å generere mer enn 10 tonn avfall For følgende tiltak skal det være både avfallsplan og miljøsaneringsplan: 1. rehabilitering i form av fasadeendringer, vesentlige endringer og vesentlige reparasjoner av bygninger som berører del av bygning som overskrider 100 m 2 bruksareal 2. riving av bygning eller deler av bygning som overskrider 100 m 2 bruksareal 3. rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg om tiltaket forventes å generere mer enn 10 tonn avfall Det er et krav om at minst 60 vektprosent av avfallet sorteres på byggeplassen (kildesortering). Det er ikke krav om antall fraksjoner det skal kildesorteres i. Dette vil variere fra byggeprosjekt til byggeprosjekt, avhengig av hvilke materialtyper som brukes, hvor god plass det er til ulike containere for kildesortering etc. se figur 1 for eksempel på fraksjoner.

9 9 Figur 1 Krav om avfallsplan innebærer at det må foretas en beregning av avfallsmengder før tiltaket kan starte opp. Minst 60 vektprosent av avfallet skal kildesorteres på byggeplass (Byggforskserien, 2009) Hvem har ansvaret for avfallet? I avfallsforskriften (kap. 15) defineres avfallsprodusent, som fellesbetegnelse for tiltakshaver (ansvarlig for byggeprosjektet) og den ansvarlig utførende i henhold til plan- og bygningsloven. Tiltakshaver og entreprenør må avklare seg i mellom hvem som har ansvaret for avfallet som oppstår i forbindelse med riving/bygging. Dette kan nedfelles for eksempel i tilbudsbeskrivelsen, og bør uansett gjøres så tidlig som mulig. Det er landets kommuner som er forurensingsmyndighet for byggeavfallet. Kommunene skal kreve og godkjenne avfallsplaner og miljøsaneringsplaner. Dette inkluderer at avfallsprodusenten leverer en sluttrapport til kommunen. I tillegg skal kommunen føre tilsyn med at avfallet blir lovlig håndtert. Det er utarbeidet en egen veileder for kommuner knyttet til byggeavfall (SFT 2007 b) Krav om innhold i avfallsplan, miljøsaneringsplan og sluttrapport Statens forurensingstilsyn (SFT) har utarbeidet veiledere til avfallsforskriften, både for avfallsprodusenter (med flere) og kommuner. Veilederne kan lastes ned via eller (Bygningsteknisk etat, BE). Videre er det laget skjemaer som beskriver hva avfallsplan, miljøsaneringsplan og sluttrapport skal inneholde. Disse kan også lastes ned og fylles ut digitalt. I avfallsplanen skal det beskrives hvilke fraksjoner det skal sorteres i og forventede avfallsmengder. Aktuelle avfallsfraksjoner kan være: Trevirke Papir, papp, kartong

10 10 Glass Metaller Gips Betong, tegl, leca EE-avfall Videre skal forventede mengder farlig avfall settes opp. Dette kan for eksempel være: Oljeholdig avfall Maling, lakk, lim fugemasser Kvikksølvholdig avfall Lysstoffrør Trykkimpregnert trevirke Avfallsplanen skal ikke omfatte disponering av gravemasser fra byggevirksomhet. Forurenset masse må håndteres i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2. Det er ikke alltid like enkelt å beregne hvor mye avfall som genereres av hver enkelt fraksjon og samlet. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har utarbeidet en veileder for hvordan dette kan gjøres (SFT, 2007 a). Avfallsprodusenten skal sørge for å kartlegge bygningsdeler, bygningstekniske installasjoner, inventar og liknende som vil utgjøre farlig avfall. Dette utgjør innholdet i miljøsaneringsplanen. Det er et krav at en miljøsanering gjennomføres av personell med relevant utdanning og praksis. Farlig avfall kan inneholde for eksempel asbest, bly, PCB, KFK/HKFK. Figur 2 viser eksempel på asbestsanering. Figur 2 Asbestsanering av fasadeplater på bygningsfasade (Byggforskserien, 2009).

11 11 Tabell 1 er hentet fra skjemaet for miljøsaneringsplan, og illustrerer deler av hva som skal fylles ut. Tabell 1: Utdrag fra skjemaet for miljøsanering. Bygningsdel, bygningsmateriale, bygningsinstallasjon Helse- eller miljøfarlig stoff Vanlig plassering Registert mengde (div) Beregnet mengde Bygningsplater inne Bygningsplater utv. Rørisolasjon Ventilasjonskanaler Gulvbelegg Asbest Bak vedovner og badstuovner, på vegger og himling i fyrrom Eternittplater på vegger og tak På rørbend i sentralvarmeanlegg, gjerne i selve fyrrommet Firkantede eternittkanaler Vinylfliser Av overordnede opplysninger skal det bla. opplyses hvem miljøkartleggingen er gjennomført av m/ dato og hvem miljøsaneringen er gjennomført av. Videre skal det foreligge opplysninger om hvor i bygningen de miljøfarlige stoffene finnes. I de byggeprosjektene hvor man ikke kan benytte skjemaet fra SFT (andre bygg enn bolig- og fritidsbebyggelse opp til 400 m 2 ) må det utarbeides en egen beskrivelse. Sluttrapport angis i samme skjema som avfallsplanen. Sluttrapporten skal inneholde faktisk mengde (tonn), avvik (tonn) og disponeringsmåte (mengde og leveringstid) for både ordinært avfall og farlig avfall. I skjema for miljøsanering gis en detaljert redegjørelse for eksempel faktisk mengde asbest fordelt på bygningsdeler etc., samt avviket, i tråd med tabell 1. Den samlede mengden asbest oppgis i skjema for avfallsplan (under farlig avfall). Det kan forekomme avvik mellom beregnet avfallsmengder og faktiske avfallsmengder, og det kan være ulike årsaker til dette. Dersom dette avviket er vesentlig, skal dette redegjøres for særskilt. I henhold Byggforskserien står det at vanligvis regnes det som vesentlige avvik dersom: Faktisk, total avfallsmengde avviker med mer enn 50 vektprosent i forhold til planlagt samlet avfallsmengde for hele tiltaket En eller flere avfallsfraksjoner fra tiltaket går til en annen type disponering enn det som er oppgitt i avfallsplanen 3.2 NS 3420 del C - beskrivelsestekster NS 3420 del C omfatter miljøsanering, demontering, riving og hulltaking. Denne delen av NS 3420 kom i ny utgave i 2008 (Standard Norge, 2008). Dette er standardiserte beskrivelsestekster som benyttes i entrepriser for miljøsanerings-, demonterings- eller rivearbeid. Det finnes for eksempel standard beskrivelsestekster for fjerning av fuger med PCB og tilhørende avfallshåndtering.

12 12 4 Miljøstandardisering Miljø og bygninger er tema i flere internasjonale standardiseringskomiteer. Standardene setter rammeverk for hvilke miljøtema 1 som skal inngå ved miljøvurdering av bygg eller ved valg av miljøindikatorer. Avfall inngår som sentralt miljøtema i standardene, både for å sikre kartlegging av farlig avfall (hazardous waste), men også for å redusere bruk av råmaterialer og fremme resirkulering. I dette kapittelet gis det en oversikt over et utvalg eksisterende standarder og relevant pågående standardiseringsarbeid innefor miljø/bærekraft og bygninger. Hensikten er å vise de mest sentrale standardene som omfatter viktige miljøtemaer, inkludert avfallshåndtering. 4.1 Bærekraftige bygninger ISO/TC 59 SC 17 Standardiseringsarbeidet innenfor tema bærekraftige bygninger har resultert i flere internasjonale standarder (ISO, 2009). Med bærekraftighet inkluderes både økonomiske og økologiske (miljømessige) påvirkninger, samt sosiale forhold. ISO/TS :2006: Sustainability in building construction - Sustainability indicators - Part 1: Framework for development of indicators for buildings. Standarden gir retningslinjer for utvikling av og valg av indikatorer for måling av bærekraft i bygninger. ISO 21930:2007: Sustainability in building construction - Environmental declaration of building products. Standarden legger premissene for hvordan miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD) av byggevarer skal utformes basert på standardene for livssyklusvurderinger (Life Cycle Assessment, LCA). En miljødeklarasjon dokumenterer ressursforbruk og miljøpåvirkninger gjennom hele produktets livsløp (råvareuttak, produksjon, bruksfase og avhending). Mengde avfall og scenarier for avfallshåndtering inngår i en deklarasjon. Hensikten med miljødeklarasjoner, i tillegg til å dokumentere miljøegenskapene til et produkt, er å kunne sammenlikne produkter som tilhører samme produktkategori. ISO/TS :2006: Sustainability in building construction - Framework for methods of assessment for environmental performance of construction works - Part 1: Buildings Standarden gir et rammeverk for hvilke tema som skal inkluderes ved miljøvurdering av nye eller eksisterende bygninger. Den omfatter alle fasene for et byggs livsløp; design, bygging, drift, rehabilitering og avhending. Det pågår for øyeblikket en revisjon av ISO/TS : Miljøtema: tema som underinndeler begrepet miljø.

13 13 Figur 3 illustrerer et eksempel på et boligprosjekt (Pilestredet Park) som hadde fokus på miljø (mer om Pilestredet Park i avsnitt 4.3). Figur 3 Bilde tatt fra Pilestredet Park hvor det er blitt foretatt en rehabilitering av gamle rikshospitalet til et attraktivt og miljøvennlig boligområde med fine uteområder (Statsbygg, 2009). 4.2 Miljøstandardisering av bygg CEN/TC 350 Sustainability of construction works Gruppen har de siste 2-3 årene jobbet med miljøstandardisering av bygg og arbeider nå med nye standarder innenfor temaene (CEN, 2009): Del 1: Generelt rammeverk Del 2: Rammeverk for vurdering av miljøprestasjon Del 4: Rammeverk for vurdering av økonomisk prestasjon/yteevne Del 3: Rammeverk for vurdering av sosial prestasjon Felles for forslagene til standarder er at de skal legge livssyklustankegangen til grunn (LCA), der alle fasene av en bygnings livsløp inkluderes ved vurdering av miljøprestasjon. 4.3 Produkter til byggverk vurdering av innhold av farlige forbindelser CEN/TC 351 Construction Products Assessment of release of Dangerous substances Hygiene, helse og miljø arbeides det med i både CEN/TC 350 og 351 (CEN, 2009). Noen av de temaene som arbeidet i CEN/TC 351 skal omfatte er: Regulerte farlige stoffer i forhold til byggevaredirektivet Utslipp til jord, grunnvann og overflatevann

14 14 Emisjoner til inneluft Innhold av farlige forbindelser i produktet Bruksscenarier Liste med uten testing ( without testing (WT)), og uten videre testing ( without further testing (WFT)) CEN/TC 351 har to arbeidsgrupper (Work Groups, WG) og 5 emne grupper (Task Group, TG) (Wærp et al., 2008): WG 1 "Utslipp" fra byggeprodukter til jord, grunnvann og overflatevann WG 2 Emisjoner fra byggeprodukter til inneluft 5 TG er: "Handelsbarrierer", "Horisontal testing", "Uten testing/uten videre testing", "Utfylle prøvetaking" og "Innhold" Arbeidet har en tidsramme på 5 år (oppstart i 2007). I Byggevaredirektivet 2 er det 6 essensielle krav som kreves oppfylt. Dette er i følge teknisk forskrift (TEK) 5-1 (Miljøverndepartementet, 2007): mekanisk motstandsevne og stabilitet brannsikring hygiene, helse og miljø sikkerhet ved bruk støyvern og energisparing og varmeisolering 4.4 Beregnet levetid ISO/TC 59/SC 14 Design Life ISO/TC 59/SC 14 Design Life utvikler standarder for livsløpsplanlegging og levetidsprosjektering (ISO, 2009). Standardserien ISO Buildings and constructed assets - Service life planning består av en rekke standarder som tar for seg systematikk for levetidsplanlegging: ISO :2000 Buildings and constructed assets - Service life planning - Part 1: General principles ISO :2001 Buildings and constructed assets - Service life planning - Part 2: Service life prediction procedures ISO :2002 Buildings and constructed assets - Service life planning - Part 3: Performance audits and reviews ISO :2004 Buildings and constructed assets - Service life planning - Part 6: Procedures for considering environmental impacts ISO :2006 Buildings and constructed assets - Service life planning - Part 7: Performance evaluation for feedback of service life data from practice 2 Rådsdirektiv 89/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter vedrørende byggevarer. Kilde: Teknisk forskrift (TEK) 5-1 Byggevarers egenskaper og dokumentasjon.

15 15 Figur 4 illustrerer hvor viktig tilgjengelighet og yteevne kan være. Figur 4 Bilde illustrerer tilgjengelighet og yteevne, hvor deformasjoner og brudd må vurderes over tid. Foto: Prof. M. Holicky in (Brandt, 2007) Det er for tiden 4 standarder under utvikling, samt at del 1 er under revisjon. To av de mer interessante standarder som nå er under utvikling er (Wærp et. al 2008): ISO/FDIS Buildings and constructed assets - Service life planning - Part 5: Life cycle costing ISO/PRF Buildings and constructed assets - Service-life planning - Part 8: Reference service life and service-life estimation 4.5 prns 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan i bygg-, anleggs og eiendomsnæringen Standarden knyttet til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan er utarbeidet i regi av Standard Norge i samarbeid med representanter fra både bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner. Per desember 2008 er forslaget til standarden på høring (Standard Norge, 2008) Hensikten med en egen standard for miljøprogram og oppfølgingsplaner er å fastlegge miljømålene for et prosjekt (miljøprogram) og å vise hvordan den konkrete miljøoppfølgingen skal foregå (oppfølgingsplan). Prosjekt i prns 3466 defineres som alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet og omfatter således også infrastruktur i form av veg, jernbane, havner og tunneler etc. Miljøprogrammet skal gjøres for alle faser av et prosjekts livsløp, og skal inneholde vurderinger av prosjektets miljøpåvirkninger med hensyn til i) naturmiljø, ii) forurensning og iii) ressursforbruk. 4.6 Oppsummering Eksisterende og kommende standarder innenfor miljøvurdering av byggevarer, konstruksjoner og hele bygg legger viktige premisser for hvordan miljøinformasjon blir utformet og vurdert nasjonalt, som internasjonalt. Avfallsmengder, type avfall og scenarier for avfallshåndtering inngår som viktig miljøtema i standardene.

16 16 5 Avfallshåndtering erfaring og praksis Byggvirksomhet førte til 1,24 millioner tonn avfall i 2004, viser beregninger fra SSB (SSB, 2006). Tyngre bygningsmaterialer som tegl og betong utgjorde om lag halvparten av den totale mengden. Byggvirksomhet henspeiler på byggeaktivitet uavhengig av hvem som utfører aktiviteten, men omfatter ikke privat oppussing. 60 prosent av avfallet fra byggvirksomhet ble registrert levert til avfallsanlegg i De resterende 40 prosent, i hovedsak tyngre bygningsmaterialer, trevirke og metaller, ble disponert på annet vis. En stor del av dette ble disponert eller behandlet på byggeplassene. I tillegg har en del, i hovedsak tre og metaller, blitt levert direkte til materialgjenvinning og/eller til industrianlegg. Figur 5 viser et bilde av en container med metall for gjenvinning, og figur 6 viser et bilde fra et avfallsmottak med blandet avfall. Figur 5 Container med metall for gjenvinning, Foto: K. Holthe.

17 17 Figur 6 Bilde fra et avfallsmottak (blandet avfall). Foto K. Holthe. På grunn av få og delvis svake grunnlagsdata har statistikken imidlertid vært beheftet med stor usikkerhet. Tall fra anleggsvirksomhet har ikke vært rapportert inn og det er kun gitt et estimat i statistikken. SFT gjennomførte en kontrollaksjon våren 2008 med tilsyn hos 55 entreprenører og 4 byggherrer. Fokuset i aksjonen var substitusjon av helse- og miljøfarlig stoff og farlig avfall på byggeplass. Resultatet av aksjonen viser at entreprenører og byggherrer mangler oversikt over hvilke kjemikalier de bruker på byggeplass, videre er rutinene for håndtering av farlig avfall for dårlig (SFT, 2008). Det blir gjennomført tilsvarende kontrollaksjon i Avfallshåndtering - satsinger og veiledere Byggenæringen har flere satsinger der bygg- og anleggsavfall står i fokus. For å styre disse målene må byggenæringen iverksette en rekke tiltak. Noen av disse tiltakene iverksettes gjennom bransjesatsingen Byggemiljø - byggenæringens miljøsekretariat som ligger under BNL og Norsk handlingsplan nettverk (NHP). Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall(nhp2) er utarbeidet av ulike deltakere i næringen (NHP nettverket, 2007). NHP2 oppsummerer næringens mål, omfatter farlig avfall, avfallsminimering, gjenvinningsandel og forsvarlig håndtering. Figur 7 viser framsida av NHP2. Næringens mål er: Alt farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig og sikker måte Alt bygg- og anleggsavfall skal søkes minimert og sikres høyest mulig gjenvinning og forsvarlig håndtering Innen skal minst 80 % av byggavfallet gå til gjenvinning.

18 18 Figur 7 Framsida til NHP2 (NHP nettverket, 2007). Det er utarbeidet veiledningsmateriell for avfallshåndtering (avfallsminimering, kildesortering og farlig avfall) og miljøriktig valg av materialer. Veiledningsmaterialet er for bruk i ulike faser i byggeprosessen (for eksempel prosjektering, byggeplass) og for ulike typer prosjekt (nybygg, rehabilitering, riving). Her listes noen av de aktuelle veilederne og en kort innføring i innholdet: i) "Avfallshåndtering på byggeplass" er revidert og ferdigstilt desember Veilederen gir tips om hvordan utføre avfallshåndtering på byggeplass. ii) Det er utarbeidet kursmateriell for innføring av 15 i avfallsforskriften (krav om avfallsplan) (SFT, 2007 b).

19 19 Dette kursmateriellet er fritt tilgjengelig for bruk og kurset har følgende tema: Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner hvorfor? Avfallsplaner hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Lovverk for BA-avfall Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen håndterer de ulike fraksjonene I presentasjonen angis entreprenørenes erfaringer med innføring av avfallsplaner (kilde for hvordan dette er kartlagt ikke oppgitt): Avfallshåndtering må inn i kontraktene mellom tiltakshaver/byggherre og entreprenør Avfall må inn som fast post på alle byggemøter Entreprenørene må få økt kunnskap om kildesortering og miljøfarlig avfall i bygg Det må planlegges og tilrettelegges for å få til en vellykket avfallshåndtering Avfallsmottaker gir ofte lite opplysninger om muligheter og løsninger for kildesortering iii) Det er utarbeidet foldere til bruk på byggeplass: Farlig avfall i bygg- og anleggsprosjekter- hva er farlig avfall og hvordan skal det håndteres Elektrisk og elektronisk avfall i bygg- og anleggsprosjekter hva er EE-avfall og hvordan skal det håndteres iv) Norges miljøvernforbund (NMF) har utviklet en handlingspakke for bygg og anlegg, tilgjengelig på Pakken omfatter 25 fraksjoner som oppstår i BAbransjen. Handlingspakken er for bruk i bedrift og skole og inneholder bl.a.: En gjennomgang av fraksjoner Oversikt over utstyr og leverandører Oversikt over avsetningsmuligheter Priser på alle fyllplasser i fylket Regneeksempler på hvor mye man kan spare Oversikt over aktuelt lovverk 5.2 Miljøriktig materialvalg - veiledere Miljøriktig materialvalg kan påvirke avfallshåndtering i fremtida. Det er utarbeidet flere veiledere til bruk i ulike deler av byggeprosessen: Byggemiljøs materialvurderingsliste, (Byggemiljø, 2009). Listen tar for seg materialers tekniske og miljømessige egenskaper. Den tar for seg kjemikalier som kan finnes i materialgruppen, miljøbelastning: råmaterialer, utslipp og avfall, arbeidsmiljø og inneklima og tekniske egenskaper. Listen tar for seg materialgrupper og går ikke på spesifikke produkt. Kjenner du substitusjonsplikten og ditt ansvar som byggherre?- veileder (Byggemiljø, 2009). Vurdering av helse- og miljøfarlige stoffer på byggeplasser (substitusjonsplikten)- veileder. (Byggemiljø, 2009). Disse folderne beskriver hvordan man kan utføre denne plikten som byggherre og på byggeplass. Begge disse veilederne er tilgjengelige via

20 20 Alle som planlegger å bruke eller bruker produkter med stoffer som kan være en risiko for helse og miljø har i følge produktkontrolloven 3a plikt til å vurdere om de kan bruke mindre farlige alternativer (SFT, 2005). 5.3 Erfaring fra to utvalgte byggeprosjekt I det følgende gis det en kort oppsummering av erfaringer med avfallshåndtering i to byggeprosjekt; Fornebu og Pilestredet Park. Oppsummeringen angir krav, måloppnåelse og de ulike aktørers rolle. Statsbygg har hatt flere utviklingsprosjekter, der avfallshåndtering og gjenbruk av masser har stått sentralt, spesielt på Fornebu og i Pilestredet Park. Erfaringene herfra er blant annet oppsummert i rapport Miljøhensyn i utviklingsprosjektene (Statsbygg, 2005). Vi gir en kort oppsummering av mål og oppnådde resultater: Fornebu På Fornebu har grunneierne i Bærum kommune, Oslo kommune og Statsbygg stått for utvikling av området. Gjennom en overordnet miljøoppfølgingsplan konsentrert om prioriterte tema og krav om at utbyggere utvikler miljøplaner har man oppnådd gode resultater på flere områder. Oppryddingsprosjektet hadde krav om 75 vekt % gjenbruk av oppgravde masser før ferdigstillelse. Her oppnådde man 96 vekt %. Disse massene var i stor grad lettere forurensede (jord-)masser, der det i liten grad foreligger klare myndighetskrav for disponering. Behandlet forurensede masser, asfalt, betong og stein har også gått til direkte gjenbruk på Fornebu, se figur 8. Det er jobbet aktivt med erfaringsinnhenting for dokumentasjon og disponering av masser, spesielt masser med forurensning av PCB og PAH. Infrastrukturprosjektet omfatter utbygging av veianlegg, infrastruktur og terrengformasjon, se figur 9. Her har man satt krav til at kvalitetsmasser kjøpt utenfra skal utgjøre maks 10 vekt % av total mengde kvalitetsmasser brukt i anleggene. Videre at kildesortert avfall skal utgjør min 70 vekt % av total avfallsproduksjon. Figur 8 Til venstre vises masser sortert for gjenbruk, og til høyre vises testing av gjenbrukt asfalt (Statsbygg, 2004). Det skal lages massedisponeringsplaner for alle entrepriser, for å minimere transport. Det er oppnådd 95 % gjenbruk og gjenvinning i infrastrukturprosjektet. Andelen kildesortert avfall er ca 91 % (Tallene fra utgangen av 2004). Veianlegg og grøfteanlegg bygges med en stor andel

21 21 resirkulerte materialer (knust asfalt og betong). Nye veianlegg er bygget med knust asfalt og betong i veikroppen. Knust betong er benyttet som omfyllingsmasse i grøfteanlegg. Figur 9 Til venstre vises planting av trær i egenprodusert jord på Fornebu og til høyre brukt armeringsjern samlet for resirkulering (Statsbygg, 2004) Infrastrukturprosjektet har drevet omfattende utvikling for å utnytte massene på Fornebu. Det er etablert egen forsøksvei på Fornebu i forbindelse med RESIBA prosjektet Resirkulert tilslag i bygg og anlegg og Statens vegvesens prosjekter for økt utnyttelse av resirkulert asfalt. Det drives fortsatt FoU-arbeid på området. RESIBA er et prosjekt som ble påbegynt 1999 og avsluttet i juni Prosjektet ble finansiert av ØkoBygg-programmet (statlig finansiert gjennom GRIPsenteret). Veileder for bruk av resirkulert tilslag er utarbeidet av prosjektet RESIBA. Dette er et prosjekt som har hatt som mål å implementere langsiktig bruk av resirkulerte tilslagsmaterialer på en rekke områder innenfor bygg og anlegg. Deltakerne i prosjektet var Veidekke ASA, Sintef Byggforsk, BA Gjenvinning AS, Statens vegvesen, Kontrollrådet for betongprodukter mfl. Veilederen informerer om mulige bruksområder for resirkulert tilslag. Noen bruksområder som er presentert i veilederen, vil være teknisk og økonomisk mer aktuelle enn andre. Veilederen er ikke ment som en håndbok for prosjekterende, men skal gi en oversikt over hvilke vurderinger som bør legges til grunn ved bruk av materialet Pilestredet Park På tomta til det gamle rikshospitalet er det bygd sunne hus i en grønn lunge. Oslo kommune og Statsbygg forpliktet seg i et miljøoppfølgingsprogram da de startet opp rehabiliteringen, figur 10 viser et bilde av den karakteristiske fontenen i Pilestredet Park.

22 22 Figur 10 Fontenen ved Pilestredet Park (Pilestredet Park, 2009). Her ble det stilt kvantifiserbare mål til prosjektets miljøytelse innenfor sentrale miljøutfordringer. Å stille kvantifiserbare mål har man god erfaring med. Tabell 2 under viser en oppsummering av miljømål og oppnåelse innenfor temaet avfallshåndtering i rivefasen (Statsbygg, 2005). Tabell 2: Oppsummering av miljømål og oppnåelse innenfor temaet avfallshåndtering (Statsbygg, 2005). Miljømål for avfallshåndtering Avfallshåndtering Mål Minst 90 % gjenanvendelse av rivemasser Resultat (i vektprosent av de totale rivemassene) Fase 1: 98,5 % gjenanvendelse Fase 2: 98,3 % gjenanvendelse Grad av innfrielse Godt innfridd Gjenanvendelsen av rivematerialer: Min. 0,25 % for direkte gjenbruk til likeverdige formål og min. 25 % material-gjenvinning Fase 1: 2,7 % direkte gjenbruk (forutsatt at det som er blitt lagret til Gjenbrukshuset og utomhusprosjektet, blir fullt utnyttet) og 95,8 % materialgjenvinning Fase 2: 2,9 % direkte gjenbruk og 95,4 % materialgjenvinning Målene anses som meget godt oppfylt. Gjenanvendelsen skal skje i Pilestredet Park eller så nært Pilestredet Park som mulig. Av 2,7 % som gikk til direkte ombruk i fase 1, ble det meste (98 %) brukt lokalt. I fase 2 fikk man omsetning for all teglen i et nybygg utenfor Pilestredet Park. Målet var ikke kvantifisert, men anses innfridd da det normale er at nesten null gjenbrukes lokalt. 100 % sanering av helseog miljøfarlige stoffer ved riving Det er ingen indikasjoner på eller tilbakemeldinger om at gjenvinningsmasser har inneholdt forurensning. Kravet anses som innfridd. I Pilestredet hadde man lokalt knuseverk og stor grad av direkte gjenbruk. I tillegg ble mange bygningselementer tatt ut til direkte ombruk, blant annet til et gjenbrukshus i Pilestredet Park (Parkhuset).

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON 16.02.2017 Oslo Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner

Detaljer

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Guro Kristine Milli og Mirja Emilia Ottesen 1 Avfallsplaner og kildesortering hvorfor? God planlegging

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Christian Helland Seksjon Tilsyn Tilsynets arbeidsoppgaver 1. Kommunen har etter pbl. 25-1 plikt til

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Chr Helland Seksjon Tilsyn Seksjonsleder Øystein Andersen Gruppeleder Anya Therese Markus Gruppeleder

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner hvorfor og hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Svandalsflonatunnelen Avfallsplan for oppgradering av tunnelen M U L T I C O N S U L T 1. Innledning Det ble den 3. november 212 utført befaring og prøvetaking i Svandalsflonatunnelen på E134 i forbindelse

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...3 1 Summary...6 2 Bakgrunn...7 3 Regelverk i forbindelse med avfallshåndtering i anleggsnæringen...8 3.1 Forurensningsloven...8 3.2 Avfallsforskriften...8 3.2.1 Hvem

Detaljer

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden Silje Wærp silje.waerp@sintef.no Tid for tre - tre for tiden Trondheim, 30. oktober 2008 1 2 Byggesektoren: 40% bransjen Energibruk Produserte

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.kliff.no Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av konstruksjoner

Detaljer

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE MILJØSANERINGSBESKRIVESLE Prosjekt Byggherre Dovre u-skole Dovre kommune I forbindelse med at Dovre u-skole på Dombås skal renoveres/ombygges er det gjennomført en miljøkartlegging av bygget med hensyn

Detaljer

Plan- og bygningsloven og avfallsplaner.

Plan- og bygningsloven og avfallsplaner. Plan- og bygningsloven og avfallsplaner. Hva skjer? STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tidsløp for nye forskrifter til plan- og bygningsloven 12. februar 2008: Kommunalkomiteen avgir sin innstilling til Stortinget

Detaljer

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are YTRE MILJØ 16-06-M Vår dato: Vår referanse: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 1 for prosjekt 01.12.2015 1115401 HIT L-bygget Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad,

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL STANDARDER - EPD NS-EN-ISO 14025:2006 Environmental labels and declarations Type III environmental declarations Principles and procedures ISO 21930:2007

Detaljer

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Oslo 30. mars 2011 Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 TEK10 1-1 Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.klif.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving

Detaljer

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011 Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening Klimautfordringen- enkle svar? Klimaspor byggevarer Vi tror på standardisering Merkejungel-

Detaljer

Japansk for Opphøyet portal

Japansk for Opphøyet portal MILJØ KARTLEGGING DOKUMENTASJON Japansk for Opphøyet portal Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvorfor? Dokumentasjon Hva er miljø? MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre

Detaljer

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Oslo 6. sept. 2011 Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Anders Kirkhus 1 TEK10 1-1 Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet,

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? MATHIEU VEULEMANS 95, Byggavfallskonferanse 5, Oslo Kongressenter Presentasjon Hva er byggevareforordningen? Hva

Detaljer

AVFALL og AVFALLSPLANER

AVFALL og AVFALLSPLANER AVFALL og AVFALLSPLANER FORMÅL MED TEK Sikre viktige kvaliteter i nye bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø OVERORDNEDE MILJØMÅL ENERGI: Lavt

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Resirkulert tilslag en ressurs på avveie. Jacob Mehus Norges byggforskningsinstitutt Gjenbruksprosjektets informasjonsdag 2004

Resirkulert tilslag en ressurs på avveie. Jacob Mehus Norges byggforskningsinstitutt Gjenbruksprosjektets informasjonsdag 2004 Resirkulert tilslag en ressurs på avveie Jacob Mehus Norges byggforskningsinstitutt Gjenbruksprosjektets informasjonsdag 2004 Innledning og bakgrunn Byggavfall Byggavfall en betydelig utfordring - store

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Byggavfallskonferansen 2017 Næringens nye mål og tiltak i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall nr. 4; NHP4

Byggavfallskonferansen 2017 Næringens nye mål og tiltak i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall nr. 4; NHP4 Byggavfallskonferansen 2017 Næringens nye mål og tiltak i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall nr. 4; NHP4 v/ Leder av NHP-nettverket Rannveig Ravnanger Landet, BNL NHP NHP-nettverket har

Detaljer

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, 11-12 okt. 2006 Tema: Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Siv. ing. Geir Sandberg Miljørådgiver Avfall Norge - Farlig avfall i bygg- og rivingsavfall Temaer:

Detaljer

Veileder for kommuner AVFALLSFORSKRIFTEN KAPITTEL 15 OM BYGGAVFALL

Veileder for kommuner AVFALLSFORSKRIFTEN KAPITTEL 15 OM BYGGAVFALL Veileder for kommuner AVFALLSFORSKRIFTEN KAPITTEL 15 OM BYGGAVFALL 2356 2007 Forord Byggavfall utgjør i dag en av de største avfallsstrømmene våre. Hvert år oppstår det størrelsesorden 1,5 millioner tonn

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt E16 Sandvika-Wøyen Statens vegvesen Region Øst Overordnede mål for avfallshåndtering Statens vegvesen skal i følge Håndbok 211 om avfall: Kartlegge virksomhetens

Detaljer

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Anne Sigrid Nordby Arkitekt PhD, kretsløpsdesign Avdeling for energi og miljø

Anne Sigrid Nordby Arkitekt PhD, kretsløpsdesign Avdeling for energi og miljø Arkitekt PhD, kretsløpsdesign Avdeling for energi og miljø Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel Infrastruktur Vann og Miljø Stavneblokka Innovasjonsprosjekt med Gaia

Detaljer

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Hotell 33 19. mars 2013 Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap: NBL as

Detaljer

SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer

SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer Seminar om "grønne" innkjøp av bygg og byggevarer Jan Olav Hjermann SINTEF CerCficaCon 3. November 2015 1 Temaer Kort om Miljøvurdering av

Detaljer

3 grunner til å kildesortere på byggeplass: Penger å spare

3 grunner til å kildesortere på byggeplass: Penger å spare Avfallshåndtering på byggeplass Nybygging, riving og rehabilitering skaper svært store mengder avfall. Prisen for å levere blandet avfall til deponi er økende og myndighetene stiller stadig strengere krav

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø Ytre miljø 8-5 Ytre miljø Bygningens livsløp omfatter alle trinn, fra produksjon av byggematerialer, oppføring, drift, vedlikehold og til slutt riving. Materialer og produkter som inngår i byggverk bør

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

Håndtering av betong som avfall og behovet for EPD er som dokumentasjon

Håndtering av betong som avfall og behovet for EPD er som dokumentasjon Fra idé til virkelighet Håndtering av betong som avfall og behovet for EPD er som dokumentasjon Energi- og miljørådgiver Olav Rønningen Oktober 2012 Miljøarbeid i Kruse Smith Energi og miljø Energieffektive

Detaljer

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen Materialgjenvinning av byggavfall Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen Foto: NASA Sirkulær økonomi 2015 Sirkulær økonomi handler om (tall for avfallsdelen): - økonomisk vekst

Detaljer

BREEAM Nor og produktdokumentasjon

BREEAM Nor og produktdokumentasjon BREEAM Nor og produktdokumentasjon SINTEF Certification, Kontakt- og informasjonsmøte for produktdokumentasjon 06.mars 2012 Silje Wærp Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk silje.warp@sintef.no 1 Kategori i

Detaljer

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016 Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016 Miljøkartlegging av bygg multiconsult.no Forberedelse før kartlegging - Samle info om bygget - Flyfoto - Byarkiv gamle tegninger - Info

Detaljer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Anne Sundet Tangen Miljøvernavdelingen Fylkesmannens verdigrunnlag Kvalitet Dristighet Nytenkning Respekt Åpenhet Fylkesmannsembetet Fylkesmannens hjemmeside Våre

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016. Oslo, 06.02.2014

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016. Oslo, 06.02.2014 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016 Oslo, 06.02.2014 Eirik Rudi Wærner Arbeidgiver: Hjellnesconsult AS Representerer: Rådgivende ingeniørers Forening Er også styreleder i

Detaljer

Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009

Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009 Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009 Regelverk Internkontrollforskriften Produktkontrolloven: Substitusjonsplikten Produktforskriften Forbudte og regulerte stoffer og produkter Reach Datablad Kandidatlisten

Detaljer

14.8 Teknisk sjekkliste A15: Plan for avfallshåndtering på byggeplass

14.8 Teknisk sjekkliste A15: Plan for avfallshåndtering på byggeplass BREEAM-NOR 2012 Teknisk sjekkliste A15 377 14.8 Teknisk sjekkliste A15: Plan for avfallshåndtering på byggeplass Sjekkliste A15a - Rutiner for å overvåke avfall på byggeplassen og for å sette mål for å

Detaljer

Brød & Miljø - 13.10.2010. Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen

Brød & Miljø - 13.10.2010. Norgips Norge AS. Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. v. Frank Gulliksen Brød & Miljø - 13.10.2010 Utvikling av miljøvennlige produkter og god miljødokumentasjon. Norgips Norge AS v. Frank Gulliksen Norgips Norge AS: Kortfakta: Norgips (Tørkop Svelvik kommune) Norges største

Detaljer

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget

Detaljer

Byggherrens Miljøplan. for. Sandefjord kommune

Byggherrens Miljøplan. for. Sandefjord kommune SHA plan Rev.nr.: 0.1 Side 1 av 15 Byggherrens Miljøplan for, Sandefjord kommune 0.1 02.10.2013 Miljø plan Erik Østby Måns Davidson Rev Dato Tekst Laget/revidert Sjekket Godkjent Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Effektiv miljøledelse forutsetter: bedriftskultur, normer og verdier med betydning for miljøet utvikles personlig engasjement

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Avfall Norge 08.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 9-8. Avfallssortering. Kravet om at minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår skal sorteres i ulike avfallstyper

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 0.7 FOR PROSJEKT CAMPUS ÅS SAMLOKALISERING, ENTREPRISE K207 GRUNNARBEIDER

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 0.7 FOR PROSJEKT CAMPUS ÅS SAMLOKALISERING, ENTREPRISE K207 GRUNNARBEIDER Vår dato: 11.03.2015 Vår referanse: MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 0.7 FOR PROSJEKT 1000501 CAMPUS ÅS SAMLOKALISERING, ENTREPRISE K207 GRUNNARBEIDER Prosjektleder: Statsbygg v/prosjektdirektør

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer NFFA . KLIF Fylkesmannen MD NFFAs medlemmer DSB Strålevernet Foto Weee Recycling Ftalater (gulv- og takbelegg, membraner, vinyltapet, PVC-isolerte kabler, fugemasser m.m.) Treimpregneringsmidler (overflatebehandlet

Detaljer

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11 Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:

Detaljer

PRODOK - økt kunnskap om produktdokumentasjon i byggenæringen

PRODOK - økt kunnskap om produktdokumentasjon i byggenæringen PRODOK - økt kunnskap om produktdokumentasjon i byggenæringen Informasjonsmøte, 11. juni 2009 Sertifiseringsleder Birgit Risholt, SINTEF Certification SINTEF Byggforsk 1 Hvorfor trenger vi PRODOK? Krav

Detaljer

Hva er miljøprogrammering?

Hva er miljøprogrammering? Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015 Protecting People, Property and the Planet BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015 Part of the BRE Trust Energi Helse og innemiljø Materialer Transport Avfall Ledelse Arealbruk/Økologi

Detaljer

BREEAM-NOR 2012 Wst 1 Avfallshåndtering på byggeplass 256. Ant. poeng tilgj. Minstestandard

BREEAM-NOR 2012 Wst 1 Avfallshåndtering på byggeplass 256. Ant. poeng tilgj. Minstestandard BREEAM-NOR 2012 Wst 1 Avfallshåndtering på byggeplass 256 10.0 Avfall Ant. poeng tilgj. Emne Minstestandard Vareh. Kontor Indust. Utdan. P G VG E O Wst 1 Avfallshåndtering på byggeplass 3 3 3 3 - - - -

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Baga Easy minirenseanlegg med biomoduler 5-50 p.e.

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Baga Easy minirenseanlegg med biomoduler 5-50 p.e. SINTEF Certification Nr. 20111 Utstedt: 20.09.2011 Revidert: Gyldig til: 20.09.2016 Side: 1 av 2 SINTEF Byggforsk bekrefter at Baga Easy minirenseanlegg med biomoduler 5-50 p.e. tilfredsstiller krav til

Detaljer

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED: Vår dato: 01.07.2013 Vår referanse: Prosjektleder: Inger-Johanne Tollaas Miljøansvarlig: Inger-Johanne Tollaas MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT 12247 SVV STEINKJER KONTORSTED: Ansvar for

Detaljer

MIKADO MILJØ KARTLEGGING DOKUMENTASJON. Japansk for Opphøyet portal M I K A D O

MIKADO MILJØ KARTLEGGING DOKUMENTASJON. Japansk for Opphøyet portal M I K A D O 1 MIKADO MILJØ KARTLEGGING DOKUMENTASJON Japansk for Opphøyet portal De fleste vil nok tenke på et spill med trepinner, og det er vel på mange måter det vi driver med. Knut Fjulsrud 2 Mål med prosjektet

Detaljer

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesens strategi for gjenbruksbetong Avfall er en ressurs på avveie Statens

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Bygningsplater 1. Representerer EPDen en bygningsplate som tilfredsstiller gitte krav? Har bygningsplaten funksjoner som tilfredsstiller gitte krav, eller har bygningsplatene

Detaljer

ØKT MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL

ØKT MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL MARS 2015 NHP-NETTVERKET ØKT MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL Adresse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 www cowi.no MARS 2015 NHP-NETTVERKET ØKT MATERIALGJENVINNING

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse

Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning. Katharina Bramslev Grønn Byggallianse Fremtidens materialer med tanke på ombruk og gjenvinning Katharina Bramslev Grønn Byggallianse TEK10: Miljøkrav til materialer Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning..

Detaljer

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Egenskaper blokk Elementer ID-kode / TAG Designegenskaper Areal leieavtale Vedlikehold Rapportering offentlige Kommune Arbeidstilsynet etc Digital dokumenter

Detaljer

PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon

PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon PRODOK matriser angir minimumskrav til produktdokumentasjon ved omsetting av byggevarer i Norge. Matrisene er veiledende dokumenter som kan brukes av

Detaljer

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) E T N Y T T I G V E R K T Ø Y F O R B R A N S J E N O D D B J Ø R N DA H L S T R Ø M B YG G AV FA L L S KO N F E R A N S E N 2 0 1 6 - S I R K U L Æ R Ø KO N O M I AGENDA UTVIKLING

Detaljer

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 Nyttiggjøring av avfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 - Om forurensningsloven 32 og nyttiggjøring av avfall - Krav om tillatelse? - Avfall

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø

Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø Hvordan utformes kontrakter i byggebransjen for å sikre en god avfallshåndtering? Pia Kruse, Miljøsjef, Ytre Miljø Skanska Globalt Europa, USA og Latin Amerika 55000 ansatte > 100 år i Norge Ca. 4400 ansatte

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Reine og ureine massar og andre definisjonar Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Fylkesmannen Statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra

Detaljer

Utvidelse administrasjonsbygg SNJ

Utvidelse administrasjonsbygg SNJ IVAR Utvidelse administrasjonsbygg SNJ Risikovurdering av ytre miljø Utarbeidet 27042015 Utvidelse av adm bygg på SNJ - Risikovurdering ytre miljø 2 / 7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Beskrivelse

Detaljer

Miljøgiftene har vi kontroll på dem?

Miljøgiftene har vi kontroll på dem? Miljøgiftene har vi kontroll på dem? Hvordan få kartleggingene gode nok? Øivind Spjøtvold Miljørådgiver COWI 1 Miljøgiftene har vi kontroll på dem? Nei 5 lag ikke helt Men vi gjør så godt vi kan 2 Miljøgiftene

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. NHP2, 15. mai 2007 Utarbeidet av og for byggenæringen

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall. NHP2, 15. mai 2007 Utarbeidet av og for byggenæringen Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall NHP2, 15. mai 2007 Utarbeidet av og for byggenæringen 2007-2012 Forord Foreliggende Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall viser byggenæringens

Detaljer

MILJØRINGEN. 25. mai 2016-Hamar. Regelverk ved mottak av forurensede masser.(b/a Bransjen) Mottak av alunskifer. Bjørn Rosenberg

MILJØRINGEN. 25. mai 2016-Hamar. Regelverk ved mottak av forurensede masser.(b/a Bransjen) Mottak av alunskifer. Bjørn Rosenberg MILJØRINGEN Seksjon Ressurs og miljø 25. mai 2016-Hamar Regelverk ved mottak av forurensede masser.(b/a Bransjen) Mottak av alunskifer Bjørn Rosenberg Agenda Hvem er ØG AS? Litt om regelverket Hva skal

Detaljer

HVORFOR TRENGER VI EPD?

HVORFOR TRENGER VI EPD? HVORFOR TRENGER VI EPD? HVORFOR TRENGER VI EPD? EPD er en forkortelse for Environmental Product Declaration (miljø deklarasjon). EPD utarbeides i henhold til internasjonale ISO-standarder (ISO 14025 /

Detaljer

Inspeksjonsrapportnummer: I.MVAVA

Inspeksjonsrapportnummer: I.MVAVA Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Solvår Reiten, 38 17 66 79 Vår referanse: 2009/5114 Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapportnummer: 2009.044.I.MVAVA Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn

Detaljer

YM-plan. Ytre miljøplan. Her kan du sette inn et bilde fra prosjektet. Versjon

YM-plan. Ytre miljøplan. Her kan du sette inn et bilde fra prosjektet. Versjon YM-plan Ytre miljøplan Her kan du sette inn et bilde fra prosjektet Prosjekt/kontrakt nr: / Versjon 2010-04-16 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato:

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Vinduer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Vinduer BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Vinduer 1. Representerer EPDen et vindu som tilfredsstiller gitte krav? I dette punktet finnes svar på om vinduet som er beskrevet i EPDen dekker de funksjonene

Detaljer

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Scandic Hotel KNA 2. september 2014 Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Nasjonalparkkonferansen 2013. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet

Nasjonalparkkonferansen 2013. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet Nasjonalparkkonferansen 2013 Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet Trondheim 5. november 2013 Seniorrådgiver Martin Finstad Riksrevisjonens formål Gjennom revisjon, kontroll og veiledning

Detaljer