OLE BRUMM OG TIGERGUTT VÅREN 2014

Transkript

1 OLE BRUMM OG TIGERGUTT VÅREN 2014 BAMSEFAR/KLATREMUS 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR.S,3 BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDE s.6 OLE BRUMM GRUPPA VÅREN s.8 UKEPLAN.....s.16 DAGSRYTMEN..s.17 2

3 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR! Da er vi i full gang med et nytt år- fylt med nye muligheter. Januar er en måned som ikke har oppsatte planer, men det betyr ikke at vi ikke har fylt dagene med lek og moro. Vi har som dere vet fortsatt med tur på onsdager for alle gruppene. Denne dagen er hellig på vår side. Vi storkoser oss på tur, både store og små. Det er litt kaldt i været, så fortsett å sørge for at ditt barn har det han/hun trenger på plassen spesielt viktig dagen før en turdag. Gjør det til en rutine på tirsdag ettermiddag- se at alt ligger i kurven, klar for onsdagens påkledning. Usikker på hva som trengs? Spør oss Vi nyter det faktum at temperaturen er relativt stabil og at det er SNØ!!! Jippi Akebrett og ski er flittig i bruk. De ivrigste på ski tar ikke av seg skiene under lek engang, og senest i dag lekte de Rødt og grønt lys med ski på bena. Herlig! Det har vært et par dager hvor gradestokken har vist mer enn 10 blå, noe som indikerer at de som sover ute i vogn, skal legges inne. Her følger vi kommunehelsesøsters anbefalinger, men har du et annet ønske så snakk med oss. Nettsiden: Håper alle nå har passord og bruker siden?! Om du ikke har begynt å bruke siden vil du gå glipp av mye informasjon om ditt barns hverdag. Blant annet viktige datoer som Karneval, foreldretreff, OL-dag og andre eventer. I dette heftet vil det ikke ligge ved viktige datoer som det pleier. Dette ligger nå under ukeplan, hvor alle våre viktige datoer er lagt inn på aktuelle dager, samt enkelte andre faste gjøremål. Vi vil også føre inn fredagens rett fra Kreativ Catering for de av dere som liker å vite hva vi skal spise som varm mat. Vi legger ut påminnelser om viktige dager, men det er like greit å logge seg inn og notere dager dere tenker det er verdt å notere seg. Færre lapper å forholde seg til, og lettere å finne all info på ett sted. Vi vil fortsette å legge ut månedsskriv, bilder og annen aktuell informasjon. Adressen: 3

4 Foreldresamtaler: Vi vet nå at Bamsefar og Klatremus har foreldresamtaler i uke 12 og 13. Vi vil henge opp skjemaer som dere kan sette dere opp på ønsket tid. Førstemann til mølla! Finnes det ikke en tid som passer, så ta kontakt med Tone, Torbjørn eller Ina, så finner vi helt sikker et annet tidspunkt. Planleggingsdag: Vi har hatt planleggingsdag nå i januar hvor vi evaluerte høstens planer og vi la nye planer for dette halvåret. Som dere vil se av årsplanen vil vi i år ha fokus på Voksenrollen i lek. Et aktuelt og spennende tema, synes vi. Les mer om dette litt lengre bak i dette lille heftet. For de av dere som er interessert i evalueringene vi har gjort, så er det bare å spørre en av oss om å få lese. Lesevenner: I samarbeid med Sofiemyrtoppen skole, avdeling Sofiemyr(elever/lærere på 4 trinn) og barnehagene i nærmiljø har vi meldt oss på prosjektet Lesevenner. Dette er et tilbud som kun gjelder for de aller eldste barna, Tigerguttgruppa. Elevene forbereder seg godt i forkant på aktuelt lesestoff, og lese bøkene for oss når vi kommer. Dette vil foregå en fast dag i uken, oppstartet i uke 9, og vil vare frem til påskeferien. Ipad- bruk: Som dere vet har vi en ipad som er i bruk på avdelingene. Som oftest er denne i bruk om morgningen eller om ettermiddagen. Vi føler litt på at dette er i levering- og hentesituasjonen, og ønsker å si litt om bruken av denne ipaden. Barna må sette seg opp på liste. De kan leke mens de venter på sin tur, eller de kan velge å se på andre som bruker den. Barna får 10 minutter før de må bytte til neste mann på listen. 10 minutter er det de får pr. dag. 4

5 Vi har lastet ned bøker og spill som vi mener er pedagogisk forsvarlig. I begynnelsen lastet vi ned enkelte spill som vi nå vil fjerne. Vi ser i ettertid at enkelte av disse spillene er lite stimulerende, og vi ønsker jo at ipaden skal være et pedagogisk verktøy. Vi bruker også ipaden som oppslagsverk, men nettet vårt er litt tregt, så det hender også at vi bruker private mobiler eller PC, som nå har fast plass på pulten til Klatremus. Nye barn: To nye barn begynner hos oss i løpet av dette halvåret. Velkommen til Emrik og Johanna Emrik (lillebroren til Trym) skal starte på Bamsefar, og Johanna(lillesøsteren til Ylva) skal begynne på Klatremus. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med dere begge to! Bursdagsbarn i januar: Hipp hurra i bøtter og spann for alle som har hatt bursdag i januar! Jeg nevner i fleng: Petter 5 år, Lin 5 år, Ina 45 år, William 3 år, Helene 4 år, Tone 32 år, Håvard 5 år og Ylva som er den aller først 6 åringen! Vinterferien er i uke 8. Vi setter pris på om alle som vet at barna skal ha fri denne uken, gir beskjed på avdelingen så raskt som mulig. Det er alltid noen i personalet som ønsker fri, men om de får dette innvilget eller ikke avhenger av hvor mange barn som kommer 5

6 BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDE 2014 VOKSENROLLEN I LEK Hvert år velger vi oss ut et område som vi setter ekstra fokus på. Dette gjør vi for å sikre oss progresjon i arbeidet, og for å utvikle kompetansen vår. I 2013 var barnehagens fokusområde IKT. Målet var at IKT skulle bli en naturlig del av hverdagen til barn og voksne, vi skulle øke personalets kompetanse og utvikle barnehagens hjemmeside. Vi føler vi nådd alle målene men vil selvfølgelig fortsette arbeidet. De ansattes personlige og pedagogiske kompetanse er den viktigste forutsetningen for å skape gode barnehager. Barnehagens kvalitet skapes og utvikles i den enkelte barnehage. Barnehagen har fått en ny rolle i utdanningssystemet, dette må følges opp med kompetanseutvikling i personalgruppa. Personalets kompetanse er helt avgjørende for å styrke barnehagen som pedagogisk institusjon. Videre er det i dag et stort fokus på barnehagen som læringsarena. Dette ønsker vi å se i sammenheng. Hva er det vi som pedagoger kan. Hva bør vi kunne? Hva er det barn trenger å lære? Når lærer barn? Voksenrollen i lek «Leken er helt sentral i den gode barndom!» Og det er nettopp det vi ønsker å gi barn i Sofiemyråsen barnehage en god barndom. Vårt fokus i 2014 er derfor voksenrollen i lek. Karakteristisk for lek er at den er frivillig, morsom, lystbetont, spontan og drives av en indre lyst. Barna leker for lekens skyld og målet med leken er leken i seg selv. Leken gir mulighet til å bearbeide og prøve ut følelser og handlinger i den trygge late somrammen. Barn utvikler og tilegner seg en sammensatt kompetanse gjennom lek. Barn selv setter ord på at det å få delta i lek og få venner er grunnlaget for egen trivsel og meningsskaping i barnehagen. Som vi ser har leken en enorm egenverdi og nettopp derfor ønsker vi å ha fokus på leken i året som kommer. Det er vår oppgave som voksne i barnehage å være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i 6

7 deres lek. De voksnes væremåter, holdninger, prioriteringer og valg har en enorm betydning for barns opplevelse av seg selv som betydningsfulle deltakere i barnehagens lekende fellesskap. For de aller fleste barn faller leken helt naturlig. For enkelte barn derimot kan leken være en utfordrende arena. For disse barna har de voksne en særdeles viktig rolle. Ved å sette fokus på oss selv og egen praksis omkring lek har vi som mål at leken skal bli verdsatt i enda større grad. 7

8 VELKOMMEN TIL OLE BRUMM GRUPPA VÅREN 2014 Vi fortsetter å dele barnegruppa etter alder for å gi barna de aktivitetene og utfordringene som samsvarer med deres ferdigheter og utvikling. Ditt barn kommer som i høst til å gå på Ole Brumm gruppa. Ukeplanen vil være lik som i høst, altså gruppedager mandag(ute), onsdag(tur) og torsdag(inne). Da samles Ole Brummene til morsomme og lærerike aktiviteter. Gruppetiden starter som før 9.30 så det er fint om alle er i barnehagen til den tid. Spesielt onsdager er det viktig at alle er i barnehagen til 9.30, da går vi! Skulle dere ikke rekke dette ønsker vi at dere gir beskjed. Det er fortsatt 18 barn på Ole Brumm gruppa denne våren: Bamsefar MICHELLE THOMAS PETTER HÅVARD ERLE KRISTOFFER ELINE JENS EVELYN HELENE Klatremus YLVA ARTIN LIN TRYM SOFIE LINNEA CASPER MATHEA De voksne på Ole Brumm gruppa er Geir, Kaya, Pernille og Torbjørn. Torbjørn har det overordnende ansvaret for planlegging og gjennomføring av aktivitetene på gruppa. Alle planene for Ole Brumm gruppa er blitt utformet og skal bli gjennomført ut i fra rammeplanens innhold og mål. 8

9 Turdag Som nevnt er det turdag på onsdager. Vi fortsetter suksessen med turmat og alle har betalt 200,-. På turdagen skal alle ha med sekk med sitteplate og drikke, resten ordner vi. Om dere velger å ta med kakao, saft osv. er det fint om dere tar med litt vann også. Vann er den beste tørstedrikken! Om dere skal ha med noe annet spesielt på tur får dere fortløpende beskjed. Vi går fra barnehagen kl ! Ole Brum gruppa går ofte på langturen til «Ole Brum-plassen» og er ofte ute 3-4 timer. Da sier det seg selv at gode klær er ekstremt viktig for at barna skal få en god opplevelse. For lite klær eller klær som ikke passer fratar barna mye av gleden ved å være ute i naturen. Ha det i bakhodet da dere handler inn klær Klær Klær superviktig for at barna skal få gode dager i barnehagen! Det er viktig med riktig størrelse, god passform og «klær etter vær». Det er viktig for at de skal få en fin opplevelse av det å være ute. Luer som sklir ned i øynene, for store votter og hetter på regnjakka (sydvest gir barna større bevegelsesfrihet!) fratar barna noe av gleden ved å være ute. Mange investerer nå i den sekken barna skal ha i barnehagen. Jeg vil derfor understreke at det er viktig med en passe stor sekk, med stropper til å feste over brystkassa. Dette fordi barnas skuldre ikke klarer å holde i mot bæreselene på sekken, noe som gjør at de sklir ned på armene. Dette er ingen god måte å bære sekk på! Bare et lite tips 9

10 FOKUSOMRÅDE VÅREN 2014 På Ole Brumm gruppa denne våren vil fokusområde være barns lek. Vi ønsker å tilrettelegge for god og variert lek på gruppa. Vi vil dele barnegruppa inn i mindre lekegrupper (6barn + 1voksen) hvor det skal arbeides med ulike temaer og ulike leketyper. I månedsskrivene som kommer ut hver måned kan dere lese om hvilke leketyper og aktiviteter som har vært i fokus på gruppa. Gruppeaktivitetene vil bli planlagt fra måned til måned slik at det blir mer rom for barns medvirkning og færre aktiviteter som faller bort. Derfor er det superviktig at dere leser skrivene slik at dere kan følge opp hjemme Ønsker dere å se detaljerte planer er det bare å ta kontakt! Under har dere mulighet til å lese litt om hva lek faktisk er og hvilken rolle vi voksne har i den. Litt om lek: Lek er en helt sentral aktivitet for barn og har stor betydning for barns utvikling. Lek kan forekomme på utrolig mange måter. Et barn kan elske å perle eller bygge med lego, og også klatre i trærne, løpe i en søledam, bygge en hytte sammen med en venn, late som om de er sjørøvere, indianere, nisser, og mye annet. For et annet barn kan det å klatre i trær oppleves som skummelt, og det vil heller gjøre noe annet. Barn leker på ulike måter. Kjennetegn på lek: -Formålsløshet Barn leker fordi de liker å leke og fordi de har lyst til det. De har ikke spesielle mål for leken som for eksempel å bli sterk, lære språk eller utvikle sin sosiale kompetanse. -Frivillighet Lek er alltid frivillig. Et barn som liker å spille fiolin kan oppleve det som en lek å øve litt, mens for et annet barn kan det oppleves som noe det gjør fordi det har blitt fortalt at det 10

11 skal gjøres, og kanskje det får en premie eller lignende for det. Det kan da ikke sies å være lek. -Attraktivt, og oppslukende Lek vil også oppleves som attraktivt i seg selv. Det er noe barnet gjør fordi det liker aktiviteten i seg selv, ikke for å oppnå noe annet. Barnet har ingen opplevelse av tid når det leker. Det kan gå helt opp i leken og være oppslukt av den aktiviteten det holder på med. -Redusert selvbevissthet I lek opplever barna en redusert selvbevissthet Det betyr at de er mindre opptatt av å være flinke, se bra ut i forhold til andre osv. I visse typer lek, rollelek og fantasilek så kan de også være andre enn seg selv. -Improvisasjon Et annet kjennetegn ved lek er improvisasjon. Det vil si at barna ikke låser seg fast i et rigid sett av regler og retningslinjer som styrer adferden deres. Leken trenger ikke følge en logisk eller rasjonell linje. Det kan komme overraskende skifter i leken, og barna kan gjøre mange ting som ikke ville passe inn på en normal måte i andre sammenhenger. Hvorfor er leken viktig for barn og hva betyr leken for barns utvikling? Lek har ikke alltid vært sett på som viktig, hverken av voksne flest eller av fagpersoner. Tidligere snakket man gjerne om lek som noe uviktig, og som en slags tull og tøys som barnet drev med, og i hvert fall ikke like viktig som det voksne driver med. Men dette synet på lek har endret seg helt. I de siste tiårene har det vært gjort mye forskning om 11

12 lek, og vi vet i dag at leken er veldig viktig for mange sider ved barnets utvikling. For eksempel så er det et tegn på både fysisk og mental sunnhet at et barn leker. Det er også et tegn på at noe ikke stemmer når et barn sjeldent eller aldri leker. -Sosial, språklig, emosjonell, kognitiv, motorisk og moralsk utvikling Det har derfor blitt fokusert mye på lek spesielt i barnehager, men etter hvert også i skolen. Vi vet i dag at leken kan stimulere alle sider ved barnets utvikling. Dette gjelder både språklig, sosial, emosjonell, kognitiv, moralsk og motorisk utvikling. Leken er også med på å utvikle kreativitet, problemløsningsevne og å lære barnet noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk. For eksempel så vil et lite barn eksperimentere med å slippe noe ned på bakken eller kaste noe. Det finner da ut at tingen faller i bakken, og kanskje at noe også går i stykker, eller spretter. Og når det leker med andre barn eller voksne så vil det lære hvordan ulike mennesker reagerer på ulike ting som skjer i leken. For eksempel om noen slår seg, noen ler av noe som blir sagt eller gjort, noen blir sinte eller lei seg for eksempel om et barn tar noe fra et annet. De lærer også å ta initiativ selv, finne på historier og aktiviteter, og å følge andres initiativ og ideer. De lærer seg også å forhandle om hvilke regler leken skal ha, hvem som skal gjøre hva, å dele på leker osv. -Utforske verden Leken er også en aktivitet det går an å eksperimentere med. Det er mange ulike måter å utrykke seg på, og mange ulike måter å gjøre ting på. Barnas frie lek er mye friere og mindre styrt av voksnes regler og forventninger til hvordan ting skal gjøres. Dette gir barna mulighet til å selv å få opplevelse av å ha kontroll, ta egne initiativ, kunne følge sine egne impulser og ideer uten å bli styrt og ledet i så stor grad som de blir når voksne bestemmer hva som skal skje. Denne opplevelsen av indre styring, og selv å ha kontroll er helt sentral i utviklingen av ens egen selvopplevelse. -Fri lek, basert på egen motivasjon og eget initiativ Leken er først og fremst knyttet til en opplevelse av at noe er morsomt, gledesfullt, og at det er noe barnet føler lyst til å gjøre av egen fri vilje, helt på eget initiativ, eller ved å ha lyst til å delta på noe andre inviterer til av fri vilje. Barnet tenker ikke på at nå lærer jeg 12

13 noe, nå er jeg flink eller lignende. Dette gir en opplevelse av det som kalles flyt, hvor barnet opplever at det har liten indre motstand, at de kan glemme seg selv og bare være tilstede i aktiviteten de holder på med. Det gir en sterk opplevelse av frihet og utfoldelsesmulighet. Ulike typer lek: Man kan dele barns lek opp i ulike typer. Disse vil lett gå over i hverandre, og barn kan skifte fra det ene til det andre raskt. Det er også viktig å huske på at dette er kategorier voksne har laget, og ikke er noe barn tenker på når de leker. Denne våren vil vi tilrettelegge for alle disse typene lek som er nevn under. Rollelek: Barn vil ofte late som om de er en rolle. Det kan enten være mor eller far, politi eller røver, en hest eller en hund, butikk, en figur de har sett på TV eller teater, som for eksempel Kaptein Sabeltann, byggmester Bob eller en annen figur. I denne form for lek så prøver barn ut forskjellige måter å være på, snakke på, oppføre seg på og så videre og de henter inspirasjon til sin lek og fantasi fra andre mennesker og ting de ser rundt seg. Fysisk lek: Mye av barns lek består av å løpe rundt, klatre på noe, skli ned en sklie, huske, hoppe av husken og andre fysiske ting. Det å bruke kroppen til noe som spennende og utfordrende er for de fleste barn morsomt. Konstruksjonslek: Her bygger barna noe, enten det er med lego, klosser, sand, plastelina eller noe annet. De kan både bygge etter en bruksanvisning, som i lego, eller de kan bygge helt fritt ut fra sin egen fantasi. De får her brukt sin finmotorikk og systematisk tenkning i forhold til å konstruere det de ser for seg. Regellek: Noen typer lek er mer styrt av regler, og har et konkret mål. Mange spill, for eksempel brettspill, eller mer fysiske spill, som fotball, kanonball og boksen går har konkrete regler, og et mål. Men yngre barn vil ha et fleksibelt forhold til reglene, og målet kan mer være å ha det moro, enn å følge reglene. Ofte vil barn som spiller noe 13

14 sammen finne på regler underveis, eller de endrer regler for å ha det moro. Noen spill krever at reglene følges helt nøyaktig, og da kan vi stille spørsmål ved om det fremdeles er lek, i hvert fall i den forstand som vi har beskrevet i definisjonen over. Sangleker: Barn liker ofte å synge, og det finnes mange leker og regler som er bygget opp rundt sang. Ofte vil barn lære disse av voksne, og vil også kunne bruke de selv i sin egen lek. Spesielt morsomt for barna er det når de endrer på teksten selv, og finner på ting de selv synes er morsomme. Digital lek: Dataspill er blitt stadig mer populært, og også for stadig yngre barn. Det er viktig at barn, og da særlig eldre barn og ungdom, er vant med og komfortable med bruk av data og andre tekniske hjelpemidler. Og også at de kan fortolke og forstå medieverden. Dette kalles digital kompetanse. En utfordring i forhold til denne typen lek er at den kan for noen virke så stimulerende at de mister interessen for annen lek, og avhengighet kan bli et problem for noen. For et barn, ungdom eller voksen som har et tvangspreget forhold til for eksempel spilling, så er aktiviteten ikke lenger å betegne som lek, men som en avhengighetstilstand som ikke fungerer positivt for personen. Det er også viktig å huske at denne type lek gir en annen og langt mer begrenset sosial samhandling, og liten fysisk bevegelse, for de fleste typer digitale spill. Selv såkalte sosiale medier gir redusert sosial samhandling og menneskelig kontakt, fordi vi ikke har et levende menneske, med kroppsspråk, ansiktsuttrykk og så videre foran oss. Den voksnes rolle i leken(barnehagens fokusområde 2014): -Trygt lekemiljø Voksne kan ha mange ulike funksjoner og roller i forhold til barns lek. Voksne er oftest ansvarlig for det fysiske miljøet barn oppholder seg i, og blir derfor ansvarlige for å tilrettelegge for at barn kan leke, utforske og utfolde seg på en naturlig måte der de oppholder seg mest. Det kan for eksempel innebære å fjerne farlige ting, og 14

15 sørge for et godt og trygt lekemiljø. Samtidig er det ofte leker som er tilpasset barnets alder og interesser. -Delta i leken på barnas premisser, og ta initiativ til lek Videre kan voksne også være med på barnets lek, og svare på de invitasjoner til lek som barnet kommer med. Det er da viktig at den voksne lar barnet styre store deler av leken, og gir positiv respons på barnets påfunn og fantasi. For eksempel om barnet tildeler den voksne en rolle, du er en politimann, eller barnet finner på regler for leken. Vi kan også ta initiativ til lek, og invitere barnet med på ulike typer lek, eller foreslå lek for barnet. -Observere leken, og hjelpe til Vi kan også observere barnas lek, og se om det er noen av barna som faller utenfor leken, som ikke klarer å være med på de andres lek av ulike grunner, og se om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe disse barna. Vi kan også se etter om det er noen av barna som opptrer på en slik måte at det forstyrrer eller ødelegger leken, for eksempel ved å slå, ta ting fra andre og lignende. Å observere barns lek kan gi oss nyttig informasjon om barns utvikling, og det er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole. Vi gleder oss til å ta fatt på våren med denne superfine gruppa Er det noe dere lurer på, er det bare å gripe fatt i en av oss Geir, Kaya, Pernille og Torbjørn 15

16 UKEPLAN 2013/14 Oversikt over hvem som er hvor?! Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Gruppedag MØTEDAG! TURDAG! Gruppedag. Avdelingsdag! Kengu og Nasse Nøff inne Ole Brum og Tigergutt ute Det er gruppetid fra Flott om barna er her innen det. Bamsefar og Klatremus har avdelingsmøte fra Da vil Mikkel rev og Brumlemann voksne passe våre barn. De har møte fra Da passer vi Brumlemikk barna. Alle barna må ha med seg tursekk med sitteplate, matpakke og drikke+ bleieskift til de som trenger det. Kengu og Nasse Nøff Ute Ole Brum og Tigergutt inne Det er gruppetid fra Flott om barna er her innen det. Smøre selv. Ledermøte Tigergutt gruppa Varmmat 16

17 BARNEHAGENS DAGSRYTME Barnehagen åpner Frokost på en av avdelingene Frokosten avsluttes og vi starter med påkledning for de som skal ut Aktiviteter på avdeling eller gruppe starter, også turdager måltid Påkledning for det som skal ut. Hvilestund eller soving etter bleieskift for de som skal det måltid, hvor det også blir servert frukt Bleieskift Barnehagen er stengt. Vi setter veldig pris på om dere ringer før om barnet tar fri eller er sykt. Dette hjelper oss i planleggingen av dagen! 17