GRUNNLAGSDOKUMENT FOR KOMMUNAL PLANSTRATEGI - NEDRE EIKER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRUNNLAGSDOKUMENT FOR KOMMUNAL PLANSTRATEGI - NEDRE EIKER 2012-2015"

Transkript

1 GRUNNLAGSDOKUMENT FOR KOMMUNAL PLANSTRATEGI - NEDRE EIKER Datert: av 31

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI LOVENS KRAV TIL PLANSTRATEGI GRUNNLAGSDOKUMENTET BEFOLKNINGSUTVIKLING FOLKEHELSE NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING BOLIGBYGGING MILJØ KLIMAGASSUTSLIPP VASSDRAG OG VANNKVALITET NATURMANGFOLD INNKJØP KLIMA REGIONALT PERSPEKTIV TRANSPORT LANGSIKTIG AREALBRUK KOMMUNENS ØKONOMI KOMMUNENS TJENESTEOMRÅDER SENTRALADMINISTRASJON HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR TEKNISKE TJENESTER KONKLUSJON av 31

3 1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 1.1 Lovens krav til planstrategi Plan og bygningslovens 10-1 sier: Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov for perioden. Strategien må vedtas innen 11. oktober Planstrategien er ikke et juridisk dokument men vil være retningsgivende for kommunens virksomhet. Planstrategien skal tilpasses kommunes behov og skal inneholde kommunens strategiske valg knyttet til utvikling av kommunesamfunnet, herunder langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Dette betyr at vi på overordnet nivå må se på helheten i kommunens samlede tjenester i et langsiktig perspektiv. Det er valgt et tidsperspektiv på 30 år. I planhierarkiet ligger planstrategien på toppen og skal legge premissene for øvrige planer og ressursbruk. Planstrategien skal konkretiseres i praktisk politikk i valgperioden (4-års perspektiv). Det skal som en del av strategien oppgis hvilke planer som skal igangsettes, rulleres eller videreføres i valgperioden og eventuelt hvilke tema som skal være viktig i disse prosessene. 1.2 Grunnlagsdokumentet Til grunn for de strategiske veivalgene og politiske prioriteringene av planer må det ligge en vurdering knyttet til nåsituasjonen og utfordringer som kommunen står overfor. Graden av befolkningsvekst er førende for dimensjoneringen av kommunens tjenestebehov, bruk av arealer og generell samfunnsutvikling. I dette dokumentet beskrives hvordan en årlig befolkningsvekst på ca. 1 % påvirker kommunen frem mot Prosjektgruppen har vært ansvarlig for innhenting av nødvendig informasjon til grunnlagsdokumentet. Samfunnsutvikling har koordinert og ferdigstilt dokumentet. 3 av 31

4 2 BEFOLKNINGSUTVIKLING Nedre Eiker har over flere tiår hatt en jevn årlig befolkningsvekst på ca. 1 %. Per hadde kommunen innbyggere. 97,7 % av befolkningen bor i tettbygd strøk. Innbyggertallet øker med rundt 250 personer per år. Befolkningsveksten henger sammen med fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Tabell 1. Befolkningens fordeling på kommunens tettsteder Krokstadelva Solbergelva Steinberg Mjøndalen Åsen Ytterkollen Uoppgitt bosted SUM Kommunen har en jevn fordeling av menn og kvinner i befolkningen. Andelen innvandrere utgjør ca. 7 % av befolkningen der 2/3 er fra Europa. Befolkningsvekst er grunnlaget for kommunens utvikling, men gir også utfordringer for tjenesteproduksjon, infrastruktur, investeringsbehov og arealbruk. Menneskene må ha boliger, arbeid og få dekket sine behov der de bor. Befolkningsveksten og endringen i alderssammensetningen danner grunnlag for vurdering av utfordringer på de øvrige tema. Om kommunen opprettholder dagens vekst vil den i 2040 ha økt med mennesker 1. Dette tilsvarer SSBs alternativ med middels vekst. Det må tas stilling til hvorvidt det i neste kommuneplanrullering skal fastsettes en annen vekstrate. Med høy vekst (1,6 %) vil kommunen vokse med over innbyggere og med lav vekst (0,7 %) øker innbyggertallet med personer de neste 30 år. Høy vekst gir større press på arealer og økt behov for tjenester og infrastruktur. Lav vekst vil kunne gi dårligere utnyttelse av offentlig infrastruktur og tjenester, men medføre mindre press på sårbare arealer. Konsekvenser av å endre veksten er ikke vurdert mer inngående. 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har ulike beregnede vekstalternativer. De baserer fremskrivninger på samfunnsutviklingstrender og registrert veksten over tid. På kommunenivå fremskrives befolkningen frem til år kriterier til grunn: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring. Det er stor usikkerhet ved fremskrivningene. SSB oppgir middelsvekst alternativet som mest sannsynlig. Kilde: 4 av 31

5 Tabell 2. Befolkningsvekst til Nedre Eiker kommune med lav, middels og høy vekst (SSB). Vekstalternativer fra SSB: Lavvekst (LLML) Middelsvekst (MMMM) Høyvekst (HHMH) Årlig gjennomsnittsvekst ,7 % 1,1 % 1,6 % Innbyggertall i Vekst i perioden Vekst i perioden Tabell 3. Fremskrevet folkemengde (MMMM), , femårsintervaller, egne alderskategorier. Prosentfordeling. Tabell 4. Fremskrevet folkemengde i antall personer (MMMM), , femårsintervaller, egne alderskategorier. Kommunen kan indirekte styre befolkningsveksten ved utlegging av boligområder og bestemmelser om hvor tett og høyt det kan bygges. I praksis er ikke sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst så klar. Selv i perioder med lav boligutbygging har kommunen opplevd vekst. Dette fordi kommunen ikke kan forutse hvordan mennesker flytter og hvor mange mennesker som vil bebo den enkelte boenhet. Avklare vekstnivået kommunen skal basere planleggingen på. Avklare faktorer som påvirker befolkningsutvikling og -vekst. 5 av 31

6 3 FOLKEHELSE Folkehelseinstituttets Folkehelseprofil for Nedre Eiker viser følgende hovedtrekk i forhold til landsgjennomsnittet 2 : - Drikkevannskvaliteten er bedre - Andel uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig - Færre personer legges inn på sykehus for personskade - Flere røykere (Vurdert etter andel gravide som røker ved første svangerskapskontroll) - Flere bruker legemidler mot psykiske lidelser - Hjerte- og karsykdommer, KOLS, astma og type 2-diabetes ser ut til å være mer utbredt Fra 1/ er alle tjenester i kommunen pålagt å jobbe med folkehelse. Per i dag er det de frivillige organisasjonene som gjør den langt største jobben for eksempel idrettsforeninger, kulturorganisasjoner, interesseorganisasjoner og brukerorganisasjoner. Det gjennomføres folkehelsetiltak innen de fleste kommunale tjenester fra sikring av kloakk og drikkevann i Teknisk sektor til Aktiv Eikers engasjement for fysisk trening, ernæring og mot røyking. Aktiv Eiker er også et samhandlingsprosjekt mellom Øvre- og Nedre Eiker. Det gjennomføres flere konkrete prosjekter rettet mot overvektsproblematikk blant barn fra fødsel til de går ut av videregående. Kommunen har god og økende kunnskap om forbyggende helsearbeid. På grunn av mange alvorlige behandlingssaker klarer ikke kommunen å benytte statsbudsjettets rammetilskudd til folkehelsearbeid og forebyggende helsearbeid. Økende inaktivitet og livsstilsykdommer Økende vekt både blant barn og voksne, Psykiatriske sykdommer kombinert med alkoholmisbruk. Demens og behandling av flere sykdommer med lang varighet (økt antall eldre) Innbyggere stiller høyere krav til behandlings- og omsorgsytere. Spenning mellom forebygging og behandling 4 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING Kommunen har yrkesaktive og 67 % av disse arbeider utenfor kommunens grenser. Pendlerstrømmene går i hovedsak østover. Egendekningen på arbeidsplasser er ca. 60 %. Dette er meget lavt sammenlignet med fylkets øvrige kommuner. 2 Folkehelseprofil for Nedre Eiker, januar 2012, Folkehelseinstituttet 6 av 31

7 Tabell 5. Sysselsatte, inn- og utpendling for Nedre Eiker Yrkesaktive Arbeider og bor i NEK Innpendlere til NEK Utpendlere fra NEK Arbeidsplasser i NEK Kommunen har flest sysselsatte innenfor bransjene: Offentlig virksomhet og privat tjenesteyting (ca. 25 %), varehandel (ca. 25 %), helse og sosialtjenester (ca. 21 %) og bygg- og anlegg (ca. 17 %). Sysselsatte i industrien er nede i ca. 12 %. Jordbruk og skogbruk sysselsetter få personer i Nedre Eiker (ca. 1 %). Det er i Nedre Eiker registrert selskap (desember 2010). Ca. 700 av disse er aksjeselskaper. I kommuneplanen er det avsatt ca. 370 daa til næring. Det vil ta flere år å regulere disse til utbygging. Totalt næringsareal i kommunen er daa. Dette er lavest innenfor Buskerudbyområdet. For å oppnå 100 % egendekning må antall arbeidsplasser økes med ca I tillegg vil befolkningsveksten kreve ca nye i perioden frem til Øke egendekningen av arbeidsplasser. Avklare fremtidige næringsarealer i tilknytning til transportmessig infrastruktur. Tilrettelegge næringsarealer som møter næringslivets behov for fleksibilitet. 7 av 31

8 5 BOLIGBYGGING Tabell 6. Boligtyper og beboere 3 Boligtype Antall bolighus Antall ikke bolighus Antall personer Beboere snitt fødselsår Enebolig med boenhet Enebolig med 2 eller flere boenheter Tomannsbolig Rekkehus Store boligbygg Bofellesskap med tjenester Bygninger som 7 789* tradisjonelt ikke er bolig * Personer ikke koblet 148 til adresse Totalt * Til denne gruppen hører bl.a. hytter, fritidsboliger, skogs og utmarkskoier, garasjer, boligbrakker - I enebolig med en boenhet bor det gjennomsnittelig 2,7 personer. - I tomannsboliger bor det gjennomsnittelig 2,3 personer per boenhet. Bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, vedtatt , fastsetter fremtidig boligstruktur. I den indre sentrumskjernen tillates fem etasjer og minimum 40 % BYA. I den ytre sentrumskjernen tillates det bygg med opp til fire etasjer og minimum 30 % BYA. På områdene tettest inn mot sentrum kan det bygges tettere (maks. 35 % BYA) enn i områdene lengre fra sentrum (maks. 30 % BYA). Balansere boligutbyggingen etter innbyggernes behov i forskjellige livsfaser. Boligutbygging som tar hensyn til klimapolitiske målsettinger og legger grunnlaget for nye kollektivtrafikkløsninger. Planmessig transformasjon innenfor og i randsonen av kommuneplanens sentrumsavgrensing og langs eksisterende kollektivnett. Balansere arealbruken mellom bolig og næring i sentrumsområdene. 3 Bygningsdelen i matrikkelen koblet mot et anonymisert uttrekk fra folkeregisteret. 8 av 31

9 6 MILJØ For mer utfyllende stoff om miljø vises det til Miljøplanens grunnlagsdokument Utvikling, status og utfordring. 6.1 Klimagassutslipp Transport Figur 1. Klimagassutslipp Nedre Eiker Nedre Eiker er en gjennomfartskommune. Gjennom kommunen går E 134, FV 283 og FV 35. I tillegg kommer trafikk på kommunale veier. Privatbiler på veiene har i perioden i snitt sluppet ut tonn CO 2 -ekvivalenter årlig. Dette utgjør 52,6 % av total utslipp av klimagasser i Nedre Eiker. I overkant av boliger langs veiene i kommunen er utsatt for luftforurensning og/eller støy. Samarbeide med andre aktører (eks. Buskerudbyen) for å bidra til redusert transportbehov og mer miljøvennlig transport. Energi Det totale energiforbruket (stasjonært og mobilt forbruk) i Nedre Eiker er ca. 600 GWh. Dette utgjør kwh per innbygger og 2,85 tonn CO 2 -ekvivalenter. Forbruket 9 av 31

10 fordeler seg med 53 % elektrisitet, 33 % fossilt brensel til transport, 7 % fossilt brensel til andre formål og 6 % biobrensel. Utbygging som bidrar til redusert energiforbruk per bebygd m 2. Avfall I 2009 hentet Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) tonn avfall fra husholdningene i Nedre Eiker. 60 % av avfallet ble sortert og gikk til materialgjenvinning eller energiutnytting, som reduserer klimagassutslippene med tonn CO 2 ekvivalenter % av avfallet ble deponert. RfDs mål er 65 % gjenvinning og 5 % til deponi. Stikkprøvene viser at husholdningsavfallet fra Nedre Eiker ikke er tilfredsstillende sortert. Redusere forbruket og få riktig sortering av avfallet. Øke forståelsen for at alt avfall skal leveres inn og behandles på en forsvarlig måte. 6.2 Vassdrag og vannkvalitet Vannkvaliteten i Drammenselva har de siste tiårene blitt bedre og den har et rikt fiske- og dyreliv. Spredt avløp og overløp av avløpsvann er bidrag til forurensning av Drammenselva og enkelte sidebekker. Siden 2000 har fosforinnhold i Drammenselva vært relativt lavt. I 2010 var også bakterieinnholdet tilfredsstillende og Drammenselva hadde badevannskvalitet. Mange sidebekker i Nedre Eiker har god vannkvalitet med mye fisk. I tettbygde områder er bekkene delvis lagt i rør. Ved flom er enhver bekkelukking et fareelement. Flomvannet fører med seg kvist, hageavfall og løsmasser som kan tette rørene. En del av dette forårsakes av at elver og sidebekker benyttes til dumping av avfall. Tilfredsstille kravene i Vannforskriften innen Tilstrekkelig beredskap for ettersyn langs sidebekker og ved lukkingspunkter (kulverter). 6.3 Naturmangfold Nedre Eiker har et spesielt ansvar for å ta vare på de 46 rødlistearter som er registrert i kommunen. Utviklingen med tettbebyggelse og oppsplitting av grøntdrag kan ha redusert artsmangfold og bestander. 4 Vestregionens klimaprosjekt. 10 av 31

11 Ivareta naturmangfoldet gjennom arealplanlegging og tilstrekkelig kunnskap. Bevare en helhetlig grønnstruktur. 6.4 Innkjøp Miljø har ikke vært et sentralt tema i Nedre Eikers innkjøpspolitikk. Gjennom BTVinnkjøp har Nedre Eiker kommune 5 sentrale innkjøpsavtaler. I følge BTV-innkjøp sitt strategidokument fra september 2010, skal det settes krav om miljøvennlige produkter og miljøbevisste leverandører. Fastsette kriterier for miljøvennlig innkjøp og bevisstgjøre innkjøpere og brukere om kriteriene. 7 KLIMA FNs klimapanel 6 har konkludert med at det er meget sannsynlig 7 at menneskeskapte utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 årene. Siden den industrielle revolusjon på siste halvdel av 1800-tallet, har utslipp av klimagasser vært økende og den globale temperaturen steget med ca. 1 C. Norge er intet unntak. På Østlandet har den største temperaturøkningen kommet etter 1988, ca 1,5 C i forhold til årsmiddel for normalen Nedbørsmengdene har økt på Østlandet de siste drøyt 100 årene. Etter midten av 1990-tallet har gjennomsnittlig års nedbør økt med ca. 10 %. 9 For å møte klimaendringer med økt flomfare har Nedre Eiker siden 2006 hatt et flomsikringsprosjekt i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tilpasse kommunens bygningsmasse og infrastruktur til følgene av klimaendringer. Gjennomføre flomsikringstiltak langs Drammenselva og sidebekker. Ta hensyn til oppdatert kunnskap om klimaendringer i hele kommunens virksomhet. 5 BTV Innkjøp er innkjøpsenheten til Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner. 6 Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). 7 meget sannsynlig betyr større enn 90 % sannsynlighet. 8 Meteorologisk institutt. 9 Meteorologisk institutt. 11 av 31

12 Andre samfunnsaktører må gjennomføre beredskaps- og tilpasningstiltak for sine ansvarsområder, eksempelvis vei og jernbane. 8 REGIONALT PERSPEKTIV Nedre Eiker deltar i flere regionale samarbeid. Vestregionen I 1992 inngikk Nedre Eiker samarbeid med seks andre kommuner vest for Oslo i Vestregionsamarbeidet. I dag er 16 kommuner medlemmer. Vestregionsamarbeidet har fire satsingsområder: - Bærekraft og klima - Kunnskapsutvikling og verdiskaping - Samfunnsbygging og kultur - Interessepolitikk/regional utvikling Rådet for Drammensregionen Rådet for Drammensregionen er et samarbeid mellom åtte kommuner som ble etablert i Drammensregionen har tre satsingsområder: - Regionens kompetanse og verdiskaping - Kommunal oppgaveløsning - Regionens rolle som innovatør i samfunnsutviklingen Osloregionen I 2005 etablerte 56 kommuner i hovedstadsregionen samarbeidet Osloregionen. Osloregionen har fire satsingsområder: - Utbyggingsmønster, arealbruk, transport og klima - Verdiskaping, næringspolitikk og kompetanse - Profilering og markedsføring av Osloregionen internasjonalt - Sosial infrastruktur Buskerudbyen Samarbeidsprosjekt etablert i 2010 mellom de fem kommunene Lier, Drammen, Øvre og Nedre Eiker og Kongsberg, samt organene Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen region sør, Jernbaneverket region øst og Kystverket sørøst. Partene samarbeider om: - Klimavennlig areal- og transportutvikling. - Redusere omfanget av reiser med privatbil i forhold til Øke andelen kollektivreiser og bruk av sykkel. - Felles areal- og transportplan for Buskerudbyområdet. 12 av 31

13 Forholdet mellom regionale samarbeidsorganer og det lokale folkevalgte selvstyre. Finne riktig nivå på hva det skal samarbeides om og hvordan. Samarbeide om areal- og transportplanlegging. Regionale samarbeidsorganers plass ved mulig fremtidig justert kommunestruktur. 9 TRANSPORT Infrastrukturmessig er kommunen godt utbygd med E 134, RV 283 og jernbanen som går på langs av kommunen. Videre finnes flere fylkesveger og lokale veger som går både på tvers og på langs. Denne infrastrukturen er samtidig en utfordring for kommunens funksjon mellom tettstedene da langsgående linjer ofte vil fremstå som barrierer for forbindelser på tvers. Det er i perioder kødannelser i forbindelse med rushtrafikken på ettermiddag. En stor andel av trafikkarbeidet i kommunen er gjennomgangstrafikk på hovedtrafikkårene. Inn- og utpendling for kommunen tilsier at ca personer skal transporteres til og fra jobb daglig. Reisevaneundersøkelsen 2005 (RVU) viser at 92 % velger bilen som transportmiddel for arbeidsreiser. Figuren viser valgte reisemåter for alle typer reiser. Figur 2. Reisemåter for alle typer reiser, Nedre Eiker. 13 av 31

14 I snitt utfører hver innbygger i Nedre Eiker 3,52 turer daglig, gjennomsnittlig reisetid er 74 minutter og total reiseavstand per dag er 39 km. 61 % av bilturene skjer uten passasjerer. Over av innbyggerne har under 600 meter til en bussholdeplass. Togstasjonene betjener deler av tettstedene Steinberg, Krokstadelva og Mjøndalen. For størstedelen av befolkningen er bussen det nærmeste kollektivtilbud. Rutetilbudet er ikke tilfredsstillende. Det er få avganger på busslinjene som forbinder dalsidene, bussene har for dårlig korrespondanse med toget og toget stopper kun 1 gang i timen. Samarbeidsprosjektet Buskerudbyen arbeider for å løse utfordringer for areal og transport. Redusere bilbruken. Oppgradering av kollektivtilbudet og tilrettelegging av gang- og sykkelveier. Utvikle et system der transportaktørene fungerer godt sammen. Utbedre og tilpasse vegsystemene til utbyggingsområder og trafikkstrømmer. Tverrforbindelsen mellom kommunes tettsteder. 10 LANGSIKTIG AREALBRUK Status Det overordnede landskapsbildet i Nedre Eiker er flat elveslette med bratte åssider som reiser seg inn mot marka. I åssidene ligger boligfelt. Elvesletta er enten tett bebygget eller oppdyrket. Den dyrka jorda på elvesletta tilhører noe av landets beste matproduserende arealer. Nedre Eikers totale areal er 121,6 km 2. Jordbruksareal i drift er 8,4 km 2 ( ). Arealbruken innenfor bebygde arealer og grønnstruktur i henhold til gjeldende kommuneplan : Tabell 7. Arealbruk i Nedre Eiker Formål KM 2 Boligformål 7,81 Næringsformål 1,23 Grønnstruktur 2,42 Tjenesteyting 0,56 Sentrumsformål 0,54 11 Boligbebyggelsen i Nedre Eiker er tett. I overkant av innbyggere skal fordele seg på 7,81 km 2. Det vil gi en befolkningstetthet på ca personer per km 2. I bebygget område skal innbyggeren dele på 2,42 km 2 grøntområder. I gjennomsnitt personer per km Buskerudstatistikken 11 Tallene viser både bebygde arealer og ubebygde arealer for de ulike arealformål 14 av 31

15 Kommunen har en ytre grense for utbygging mot marka på nordsiden som gir rom for utvikling og planlegging på lengre sikt. På sørsiden har den ytre grensen for utbygging vært mer flytende og stort sett fulgt fastsatte utbyggingsområder i kommuneplanen. Avveie bruken av arealer på elvesletta med hensyn på jordvern, kulturlandskap og videre utbygging. Ingen entydig utbyggingsgrense mot marka på kommunens sørside. Ingen langsiktig vernepolitikk med prioritering av områdene for dyrka mark. Utvikle godt og tilgjengelig datagrunnlag for arealplanlegging. Behov for et helhetlig plansystem som ivaretar fellesløsninger for sentrumsutviklingen og andre større avgrensede områder. 11 KOMMUNENS ØKONOMI Nedre Eiker kommune er en vekstkommune og etterspørselen etter barnehager, skoler, omsorgstjenester og nødvendig infrastruktur øker. Samtidig er Nedre Eiker en minsteinntektskommune med en stram økonomi. Virksomhetene har trange budsjettrammer og mange virksomheter klarte ikke målsettingen om budsjettbalanse i Fylkesmannen anbefaler at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette, men kom på rett vei i 2010 med ett positivt netto driftsresultat på 15,5 millioner kroner. Ved å disponere overskuddet i 2010 til inndekning av akkumulert underskudd vil det være igjen 10,1 millioner kroner å dekke inn senere år. 15 av 31

16 Netto driftsresultat Netto driftsresultat Figur 3. Netto driftsresultat i millioner kroner, Premieavvik Nedre Eiker har et bokført premieavvik på pensjoner på 39,3 millioner kroner. Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering (utgiftsføring) ble innført i Premieavviket føres som en inntekt i driftregnskapet og er med på å bedre resultatet. Det betyr at resultatet i denne perioden akkumulert er 39,3 millioner for godt og derfor skulle akkumulert underskudd vært 39,3 millioner høyere. Premieavviket for 2012 er estimert av KLP til 32 millioner kroner. Dette påvirker likviditeten. Premieavvik kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Figur 4. Premieavvik av 31

17 Utvikling i gjeld Kommunens gjeld er økende og egenfinansieringen er lav. Dette gir seg utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. Nedre Eiker kommune har en stadig økende gjeldsgrad og en stadig synkende egenkapitalgrad. Lån og egenkapital % % % % % % % Langsiktige gjeld Egenkapital % Figur 5. Lån og egenkapital, i millioner kroner, Lav skatteinngang per innbygger. Mangler et disposisjonsfond. Tilpasse økonomien til politiske prioriteringer. Statens manglende forutsigbarhet ved overføringer og inndekning ved nye forskrifter, lovendringer og oppgaver. 17 av 31

18 12 KOMMUNENS TJENESTEOMRÅDER 12.1 Sentraladministrasjon Økonomi og regnskap: Økonomi og regnskapsavdeling er organisert bra i forhold til oppgavene som skal utføres. Innkjøpsfunksjonen er desentralisert, noe som ikke er optimalt mht kompetansebygging og oppfølging av rammeavtaler. ehandel er introdusert, men ikke implementert. En ikkeintegrert ehandelsløsning er innført som pilotprosjekt. Tilpasse innkjøpsorganisasjonen til nye krav om ehandel Innkjøpspolitikk som ivaretar miljøpolitiske mål Innkjøpspolitikk som sikrer best mulig kvalitet til lavest mulig pris Personal: Kommunen er avhengig av en offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom medarbeider og bruker eller innbygger. Det er et gap mellom kommunens ressurser og forventninger fra omgivelsene, som vil bli enda større i fremtiden. Kommunen leverer befolkningsnære og bemanningsintensive tjenester i en lokal økonomi. De samme effektivitetsgevinster som i privat sektor er ikke mulig å oppnå i kommunen, men lønnsnivået må likevel følge utviklingen. Når lønnsnivået øker sterkere enn produktiviteten, blir kommunesektoren stadig dyrere å drive. Kommunen har arbeidskraftutfordringer knyttet til høyt sykefravær og antall uføre, stor andel deltidsansatte og problemer med rekruttering av kompetent arbeidskraft. Det er stor avgang/gjennomtrekk fra sektoren og lav avgangsalder. Det er liten rekruttering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn til høyere fag- og lederstillinger, liten rekruttering av medarbeidere med redusert funksjonsevne. Det kreves en betydelig innsats for å forvalte arbeidskraften optimalt. Demografisk endring gir behov for økt bemanning Demografisk endring tilsier at flere er på vei ut enn inn i arbeidsmarkedet. Sterk konkurranse om kompetent arbeidskraft. Evnen til utvikling og nyskaping for å utnytte personalressursene bedre. Dårlig omdømme påvirker unges utdanningsvalg og generell rekrutteringsevne. 18 av 31

19 Informasjon og kommunikasjon: Kommunen har god dialog med lokale medier. Kommunens nettsider får god score i Direktoratet for forvaltning og IKTs (DIFI) tester. Kommunens intranett inneholder en del utdatert informasjon og innholdet er ikke godt nok strukturert. Medarbeiderundersøkelsen fra 2009 viser at et stort flertall av de ansatte synes de får tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb. Informasjon som er tilpasset målgruppene og til enhver tid er oppdatert, korrekt og godt strukturert. Utvikle elektroniske selvbetjeningsløsninger Bedre kommunikasjon internt og eksternt for å tilpasse tjenestene etter befolkningens behov og sikre åpenhet og medvirkning. Gode rutiner for krisekommunikasjon Helse og omsorg NAV: NAV Nedre Eiker ble etablert i Innbyggere gis bistand til jobb, ved sykdom, rehabilitering, behandling eller kvalifisering og omskolering. De som har ekstra store bistandsbehov får dette i form av sosiale tjenester, nødhjelp, hjelp til bolig eller oppfølging i livskriser eller med rusproblemer. Sykefraværet i Nedre Eiker har de siste årene vært høyt sammenlignet med andre kommuner i fylket. Brukerundersøkelser viser at innbyggerne i Nedre Eiker er tilfredse med tjenestetilbudet, selv om det gjenstår noe med kontorets kapasitet for å behandle alle saker hurtig nok. Flere pensjonister per arbeidende skatteyter Stort forbedringspotensial med boligoppfølgingen. Redusere tilpasningsproblemene på arbeidsmarkedet og få flere langtids sykemeldte tilbake til arbeid. Mobilisering av arbeidskraft til bransjer med etterspørsel Redusere veksten i antall innbyggere på velferdsytelser Opprettholde et godt og effektivt velferdstilbud til innbyggerne Øke deltakelsen i arbeidslivet for unge i risikosonen, innvandrere og flyktninger 19 av 31

20 Tjenestekontoret: Tjenestekontoret behandler alle søknader og tildeler alle tjenester innenfor helse- og omsorgstjenestene. Boligtildeling er på et nivå som nesten tilsvarer etterspørselen, med unntak av boliger til rus/psykiatri. Tjenestekontoret har også en viktig funksjon i forhold til vederlagsberegninger (betalingen for de enkelte tjenestene). Flere boliger til utviklingshemmede og flere institusjonsplasser de neste fem årene. Flere eldre med behov for tjenester og institusjonsplasser Flere pasientgrupper med sammensatte hjelpebehov Ensomhet blant eldre Flere ønsker å bo hjemme og forventer godt tjenestetilbud Institusjonstjenesten: Består av tre institusjoner med 97 plasser. Fordelt mellom Bråta Institusjon med 32 plasser, Spinnerisletta med 8 plasser og Solberglia med 57 plasser. Bråta er en institusjon som har spesialenheter som Lindrende og Rehabiliteringsenhet. Bråta skal inneholde 32 korttidsplasser, men for tiden er det kun 5 rom som fungerer som korttidsplasser fordi mange brukere trenger langtidsopphold. Institusjonstjenesten har 102 årsverk, der over 90 % er fagutdannet. Institusjonstjenesten fikk i august 2011 egen lege på Solberglia i 60 % stilling og fra 1.januar 2012 har også Bråta egen lege i 100 % stilling. Dette gir brukerne en bedre medisinsk oppfølging og er en fordel for å møte samhandlingsreformen når den trer i kraft 1.januar Behov for flere institusjonsplasser (44 plasser frem til 2020 og 156 frem til ). Rekruttere rett personell på rett plass og beholde arbeidsstokken. Utnytte teknologien som utvikles slik at tid kan frigjøres til å jobbe brukerrettet med god omsorg. 12 Rapport, Forprosjekt Nytt sykehjem 20 av 31

21 Tjenester til utviklingshemmede: Kommunen mangler tilbud til utviklingshemmede med store atferdsproblemer og behov for forsterkede tilbud. Disse tjenestene må kjøpes. De mange deltidsstillingene i virksomheten har negativ innvirkning på kontinuitet, faglig arbeid og lik praksis og er utfordrende i forhold til sykefravær. Virkesomheten har mangel på vernepleiere Virksomheten mangler ca. 10 tilrettelagte boliger. Det er mange som ikke har dagtilbud, og mange har et ufullstendig eller direkte feil tilbud. Det bør være større samarbeide om/med brukerne og brukere må ikke fraskrives ut i fra diagnoser Økt antall utviklingshemmede med tjenestebehov Behov for flere boliger og dagtilbud tilpasset brukergruppen Flere utviklingshemmede med demens og psykiske lidelser Gi helseforebyggende tiltak og aktivitetstilbud Ansatte med kompetanse som kan dekke de ulike behov Interkommunalt samarbeid om tjenester Hjemmetjenesten: Det har vært stort fokus på spissing av tjenester, kvalitetsforbedrende tiltak og sikring av tjenesten. Som et ledd i dette arbeidet har kommunen kjøpt sykepleietjenester. Det har vært og vil fortsatt være et mål å styrke den sykepleiefaglige dekningen i virksomheten. Virksomheten har rekruttert ti nye sykepleiere. Tjenesten har ca. 600 brukere. Det er 70 leiligheter med stasjonær basebemanning betjent av hjemmetjenesten. Driftstilpassing i hjemmetjenesten ble iverksatt i Driftstilpasningene skal gi en bedre kvalitet på tjenesten med rett person på rett plass til rett tid. Endringene vil gi en bedre kapasitetsutnyttelse og større fleksibilitet på hjemmetjenesten. Utdanne og rekruttere nok helsepersonell til å håndtere økningen i befolkningen. Høyere levealder og behov for helsetjenester til de eldste eldre. Konkurrere om høyt lønnede spesialister Behov for kompetanse på teknologiske hjelpemidler 21 av 31

VURDERING AV KONSEKVENSER VED BEFOLKNINGSVEKST 3 ALTERNATIVE VEKSTNIVÅER

VURDERING AV KONSEKVENSER VED BEFOLKNINGSVEKST 3 ALTERNATIVE VEKSTNIVÅER Kommunal planstrategi 2012-2015 VURDERING AV KONSEKVENSER VED BEFOLKNINGSVEKST 3 ALTERNATIVE VEKSTNIVÅER Datert: 10.04.2012, justert 18.04.2012 og 14.05.2012. Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN...

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? Nettverk for regional og kommunal planlegging, 6.-7. desember 2016 Tron Myrén Regional planstrategi et verktøy for

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret 09.09.14 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Rådmannens forslag Strategidokument 2015 2018 Rådmann Inger Anne Speilberg 06.11.2014 1 Strategidokument 2015-2018 MÅL og ØKONOMI de neste 4 år Vårt viktigste styringsdokument Oppdragsdokument for; Helhetlig

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen 1 Velferdsbeskrivelse Rælingen 1.1 Presentasjon av kommunen Rælingen kommune tilhører AV- gruppe 7 som består av SSBs kostragruppe 7. Hva er det som kjennetegner Rælingen og kommunegruppen? Kjennetegn

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Nøkkeltall Bamble kommune

Nøkkeltall Bamble kommune Bamble kommune Nøkkeltall Bamble kommune Innbyggere: 14.140 Areal: 304 km2 Kystlinje: 72 km Tettsteder: Stathelle, Langesund og Herre Viktigste næringer: Petrokjemisk industri, mekanisk og offshore industri,

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 60/13 - vedtatt i kommunestyret 17.9.13 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Siden gjeldende kommuneplan er under rullering, og Vegårshei kommunestyre skal vedta

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2013

OVERORDNET STYRINGSKORT 2013 OVERORDNET STYRINGSKORT 2013 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2013 Samfunn: 1. 1950 innbyggere innen 2018 (oppnådd pr. 1.7.12, ytterligere vekst er imidlertid fortsatt et mål) 2. Sikre

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2016-2019 Innholdsfortegnelse Planstrategi... 2 Det kommunale plansystemet... 2 Nåværende planhierarki... 4 Planhierarkiet i Marnardal 1.1.2016:... 5 Kommunedelplan Øyslebø

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid?

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Kommunaldirektør Tor Åm NSH, kommuner og psykisk NSH-konferanse; Kommuner og psykisk helse, Oslo 12 februar 2007 helsearbeid, Oslo 12.2.07, Tor Åm Utfordringer

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret 08.09.15 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2. Rask og sikker

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2011-2015 Rådmannens forslag Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2012 i sak 080/12. VEDTAK I SAK K-080/12: 1. Planstrategi for Spydeberg kommune med forslag

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Nedre Eiker kommune - trygghet og samhold Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Foto: Tor Kjell Knudsen Innhold Innhold...2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Hensikt...3 2 Kommunens virkemidler...3 3

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Høyres valgprogram 2015 Nord-Aurdal

Høyres valgprogram 2015 Nord-Aurdal Nord- Aurdal Høyres valgprogram 2015 Nord-Aurdal Ja, vi vil og vi kan! Høyres overordnede mål for kommunestyreperioden 2015-2019: Gode kommunale tjenester for alle Orden i økonomien Ryddig gjennomføring

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer