PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN VED FÅSET SKOLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN VED FÅSET SKOLE"

Transkript

1 PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN VED FÅSET SKOLE Tilpasset Fåset skole etter plan fra Steigen skole 1

2 INNHOLD Side Innledning 3 Plan for lese- og skriveopplæringen ved Fåset skole 4 Utdrag fra veiledningsheftet Lesing er 6 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 9 Felles tiltak på skolen Kompetansemål etter 2. trinn 13 Mål og tiltak på 1.trinn 13 Mål og tiltak på 2.trinn 16 Kompetansemål etter 4.trinn 19 Mål og tiltak på 3.trinn 20 Mål og tiltak på 4.trinn 23 Kompetansemål etter 7.trinn 26 Mål og tiltak på 5.trinn 28 Mål og tiltak på 6.trinn 33 Mål og tiltak på 7.trinn 38 2

3 INNLEDNING Vi hadde et ønske om at planen skal være så praktisk som mulig. Det skal være en plan som forplikter lærerne i forhold til bestemte tiltak på det enkelte klassetrinn. Norskfagets særskilte ansvar for leseopplæringen gjorde at vi først og fremst forholdt oss til kompetansemålene for dette faget. Planen skal være en del av et arbeid som skal kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen på Fåset skole. I planen for Steigen skole finnes en del vedlegg med tips og utdrag fra fag litteratur. Disse er ikke tatt med her. Faglig forankring I planen fr Steigen skole støttet de seg til Lesesenterets / Utdanningsdirektoratets veiledningshefter knyttet til lesing, erfaringer fra og videreutvikling av praksisen fra prosjektet Forebygging av lese- og skrivevansker på småskoletrinnet som lærerne på småskoletrinnet var med i. Lærere på mellomtrinnet var med på arbeidet i Nord-Østerdalen knyttet til Gi rom forlesing, Både i prosjektperioden og i arbeidet med Gi rom for lesing samarbeidet Nord- Østerdalen med Bredtvet kompetansesenter. De ønsket å bygge videre på den kunnskapen vi fikk gjennom Jørgen Frost m.fl. Sammenheng muntlig språk, lesing, skriving Planen er en lese- og skriveplan fordi vi har lang og god erfaring med at elevene knekker lesekoden gjennom skriveaktivitetene sine. Lesing og skriving har på mange måter gjensidig innvirkning på hverandre. Kompetansemålene for utviklingen av det muntlige språket er tatt med fordi det legger grunnlaget for en god lese- og skriveutvikling. Helhet i opplæringen fra 1.-7.trinn Med denne planen ønsker vi å se en helhet i opplæringen fra 1. til 7.trinn. Vi vil ha noen temaer og tiltak som går igjen på alle trinn, og vi vil ha noen felles tiltak på skolen lagt til bestemte perioder i skoleåret. Dette vil synliggjøre arbeidet med lesing og skriving på skolen. Meningsfulle aktiviteter På småskoletrinnet er vi opptatt av at elevene skal oppfatte lesing og skriving som meningsfulle aktiviteter. Elevene leser og skriver fordi det har verdi i seg selv på det nivået de til enhver tid er. De skal ikke bare øve seg på å lese og skrive for å bli flink til det en gang i framtiden. Gjennom denne måten å tenke lese- og skriveopplæring på ønsker vi å bli mer bevisst på også når det gjelder mellomtrinnet. En konsekvens av dette blir at alle klasserommene skal preges av mye kreativ skriving. Det skal skapes tekster som har underholdningsverdi for andre, tekster som bearbeider fagstoff og tekster der elevene får bearbeide / formidle egne tanker, meninger og følelser. En del av elevenes arbeider skal stilles ut og verdsettes, være tilgjengelige for medelever. Skolen skal også ha tilstrekkelig med lesestoff som dekker elevenes forskjellige mestringsnivåer i lesing. Uansett ferdighetsnivå i lesing skal elevene bli bevisst bøkenes underholdningsverdi og verdi som kilde til kunnskap. 3

4 PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN VED FÅSET SKOLE PLANEN BYGGER PÅ: Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2006 Justert læreplan i norsk fra skoleåret Dokumenter knyttet til Gi rom for lesing Pedagogisk plattform og satsingsområder for skolene i Tynset Strategier: Organisering - Nord-Østerdal har fremdeles lese- og skriveopplæringen som et prioritert område. - Vedlikehold og utvikling av kompetanse gjennom nettverksarbeid. - Gi rom for lesing! - Plan for lese- og skriveopplæringen fra barnehagestart til 10.klasse utvikles i kommunen. - Ekstra ressurser til lese- og skriveopplæringen i 2.klasse prioriteres fortsatt. - Undervisningen organiseres slik at oppfølging gjennom bl.a. intensive lesekurs kan gjennomføres for elever med særlig behov for dette. - Vurderingene gjøres av Pedagogisk-psykologisk rådgivingstjeneste og skolene i fellesskap. Utfordringer - Ny teknologi må være tilgjengelig for tekstskaping og språktrening. - Fortsatt økonomisk prioritering av leseopplæring på småskoletrinnet. - Rom for systematisk bruk av intensive leseopplæringsmetoder - Gode rutiner ved overgang fra barnehage til barneskole og fra barneskole til ungdomsskole. Rammer - Plan for forebygging av lese- og skrivevansker i Nord-Østerdal - Gi rom for lesing strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet Samarbeidspartnere - PP-tjenesten for Nord-Østerdal - Øvrige kommuner i Nord- Østerdal 4

5 UTDRAG FRA VEILEDNINGSHEFTET LESING ER (LESESENTERET / UTDANNINGSDIREKTORATET 2008) Kapittel 1 og 6 Heftet Lesing er. er en veiledning i leseopplæring for lærere i grunnskolen, og bør være et felles utgangspunkt for lærerne og ledelsen ved skolen i arbeidet med å utvikle og lage en plan for leseopplæringen. Utdragene er valgt ut fordi de støtter opp under temaer som er særlig viktig i vår lese- og skriveplan. Disse temaene bør være utgangspunkt for jevnlig drøftinger i personalet. Fra kapittel 1 Innledning Lesing og læring Vi kan ikke drive med leseopplæring uten å vite noe om hvordan elevene lærer. Hva som påvirker og stimulerer elevenes læring, er et stort og viktig spørsmål, og i dette veiledningsmateriellet tar vi i utgangspunkt i et konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk syn på læring. Et konstruktivistisk syn på læring ser på læring som noe som skjer i eleven selv, i elevens hode, om vi vil. Forutsetningene for at læring skal skje, er at eleven er aktivt deltakende og ser sammenhenger mellom ny og gammel kunnskap. Et konstruktivisitisk læringssyn legger dessuten vekt på helheten. Det vil si at vi lærer språk i naturlige sammenhenger. Et sosialkonstruktivistisk syn på læring bygger på et konstruktivistisk syn, men legger enda sterkere vekt på at læring skjer i fellesskap og samhandling med andre. Fordi vi lærer i samhandling med andre, må også leseopplæringen legge til rette for samhandlinger og sosiale praksiser hvor elevene får være sammen om tekster. Språket former tanken. Derfor blir samtalene elevene imellom også et uttrykk for hva de har lært og en måte å gjøre kunnskapene til sine egen på. Læring og språk For å uttrykke vår egen læring trenger vi språket. Når elevene skal gi uttrykk for sin egen læring, trenger de blant annet språket. De trenger et mangfold av begreper som uttrykker det de har lært. 5

6 Kunnskapsløftet og lesing De grunnleggende ferdighetene gjennomsyrer alle skolens fag. Men hva vil det si? Jo det vil si at alle lærere er leselærere, også naturfaglæreren og læreren i KRL. Det betyr at naturfaglæreren må lære elevene å lese naturfaglige tekster. Læreren må vise hvordan elevene skal lese og skrive slike teksttyper. Kunnskapsløftet legger også større vekt enn tidligere på at elevene skal lese, skrive og bruke fagtekster. Lesing og skriving Kunnskapsløftet fremhever vekselvirkningen mellom lesing og skriving: Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese, og lesekompetanse gjennom å skrive. Gi rom for læring Det å skape en kultur for læring i klasserommet er blant lærerens viktigste oppgaver. Undersøkelser viser at norske lærere ofte har lave forventninger til elevene. Det er synd, for mye læring kan skapes ut av lærerens engasjement og tro på at elevene kan mestre. Å gi rom for læring i klasserommet betyr også å kunne se alle elevene og deres muligheter og forutsetninger for læring. Det er viktig å gi utfordringer som elevene mestrer. Skal det skapes et aktivt rom for læring og læringskultur i skolen, må skolen som organisasjon jobbe med lesing og grunnleggende ferdigheter over tid. Det må skapes et forum der lærernes tanker, refleksjoner og faglige oppdateringer om hva som fremmer læring, stadig blir debattert. 6

7 Fra kapittel 6 Skolens plan for lesing, en plan for kompetanseheving i personalet Hva skal skolens plan for lesing inneholde? Planen bør være et grunnlag for det daglige arbeidet med tekster og lesing i klasserommet og vise linjer og sammenhenger i leseundervisningen fra de overordnede målene til undervisning av enkeltelever. Læringsmål fra Kunnskapsløftet Planen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det skal ikke være nødvendig for skolen å lage egne læringsmål utover de kompetansemålene vi finner der. En analyse av kompetansemål og synet på lesing som grunnleggende ferdighet som utvikles i alle fag, må være grunnlaget for arbeidet med å bedre elevens leseopplæring. Dynamiske og statiske mål Når vi skal utvikle leseferdighetene til elevene, må vi strekke oss både mot statiske og dynamiske mål. Statiske mål er faste, lette å kartlegge og lette å sette sluttstrek ved. Eks.: Målet er å kunne alle bokstavene. Målet er å kunne ti nye ord knyttet til et fagområde. Å ha dynamiske mål vil si at målene stadig er bevegelige og i endring. Da er det prosesser vi vurderer. Eks.: Gjøre antakelser, fortelle, beskrive, argumentere, reflektere er prosesser eleven er inne i. I arbeid som krever slike aktiviteter, vil alle elevene være i en refleksjonsprosess, men de er på ulikt refleksjonsnivå. Emner i leseopplæringen Å skape engasjement og ambisjoner for lesing Å utvikle språklige ferdigheter Å kunne kode om Å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring Leseplanen skal inneholde konkrete tiltak knyttet til disse temaene. Vurdering Hvordan og når skal vi vurdere elevenes leseferdighet? Skolens leseplan må inneholde planer for vurdering av elevenes leseferdigheter og leseforståelse. I dette ligger vurdering av elevenes engasjement og ambisjoner for lesing, de språklige ferdighetene, kodingsferdighetene, og hvordan de forstår og bruker ulike tekster. Observasjon og vurdering må foregå kontinuerlig, men det kan være hensiktsmessig å sette faste tidspunkt eller perioder i løpet av skoleåret hvor vi vier vurdering av elevenes leseferdighet mer tid. 7

8 Har skolene forutsetninger for å skrive en plan for leseopplæring? Det må være en sammenheng mellom innholdet i skolens plan for lesing og den kompetansen personalet har. Det har liten hensikt å kopiere en annen skoles plan hvis vi ikke kjenner til de begrepene som brukes, og den tankegangen som ligger til grunn for planen. Planen for lesing er nyttig først når alle lærerne på skolen vet hva den inneholder, kjenner begrepene og er fortrolige med tankene som ligger til grunn. Personalet bør derfor ha en felles plattform når det gjelder kunnskap om lesing, leseopplæring og leseundervisning. Skolens arbeid med leseplanen vil samtidig innebære en kompetanseheving av personalet. Kompetanseheving av personalet må være en planlagt og ønsket utvikling. Her er skoleeier, kommunens ledelse og rektorer avgjørende. Kompetanseheving knyttet til leseopplæring og -undervisning i et personalet er tidkrevende, gjerne med innsats over flere år. Det er også så ressurskrevende at skoleeier/rektor må vurdere i hvilken grad det er kapasitet til å arbeide med andre større prosjekter. 8

9 LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET med justert læreplan for norsk fra skoleåret GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET, LESING OG SKRIVING I NORSK forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Samtaler om tekster har en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike sjangere og aktiviteter. Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på. Men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget har et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og være deltaker i samfunnet. I MATEMATIKK forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. Det innebærer også å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte problemer og løsningsstrategier med andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. En lager tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagram. I tillegg bruker en matematiske symboler og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk innebærer å tolke og bruke tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde matematiske uttrykk, diagram, tabeller, symboler, formler og logiske resonnement. 9

10 I RELIGIONS-, LIVSSYNSKUNNSKAP OG ETIKK forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i RLE innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne skrive i RLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer, og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i RLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. I NATURFAG forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. I SAMFUNNSFAG forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendelser i fortid og nåtid, å greie ut om steder og fakta og å bruke definisjoner, begrep og faguttrykk til å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur. Det innebærer å kunne presentere resultater av egne arbeider tydelig og forståelig for andre, og å kunne samtale om sine egne og andres presentasjoner. Skriftlig og muntlig uttrykksevne vil si å kunne reflektere over meningsinnholdet i tekster, bilder, film og gjenstander, og å kunne sammenlikne, argumentere og drøfte verdier i informasjon og kilder, i hypoteser og i modeller. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. 10

11 FELLESTILTAK PÅ SKOLEN FOR ELEVENE Mål Tiltak Tidspunkt Høytlesing på alle trinn. Se plan for trinnene. Ivareta, og utvikle leselyst Tema LESELYST: enten opplegg fra NORLI, eller prosjekt LESELYST som er innkjøpt i Tynset kommune Noe felles for skolen og noe for hvert trinn eller noen trinn sammen. (eks faddere og fadderunger) Hver klasse lager statistikk på hvor mange bøker de leser, når vi har leselyst prosjekt. September - oktober Ivareta og utvikle skriveglede Ha en liste over anbefalte høytlesingsbøker, bøker og mindre fortellinger. 10 ORD 10 SETNINGER EN FORTELLING Vi skriver bøker - henter inspirasjon fra lokale forfattere og illustratører. Hele året 2 ganger i året, samtidig som vi har fokus på skriving hver dag i klasserommet. Kartlegging av lese- og skriveferdighet Se egen plan for kartlegging utarbeidet av Tynset kommune. 11

12 FOR LÆRERNE og LEDELSEN Kompetanseheving av personalet Strategi for implementering av planen på skolen: Fellestida på skolen settes jevnlig av til drøfting av planen, planlegging av tiltak som skal gjennomføres og faglig utvikling i forhold til temaer planen tar opp. Lærerne er forpliktet til å holde seg à jour med planen for leseog skriveopplæringen og lese litteratur som beskriver og støtter opp om tiltakene i planen. Kurs og konferanser om lese- og skriveopplæring bør prioriteres. Informasjon til foreldrene Lese- og skriveopplæringen skal være tema på foreldremøte hvert år. Vedlegg Evaluering Alle lærerne har ansvar for å supplere med tips og ideer til planen. En på skolen må ha et spesielt ansvar for å samarbeide med lærerne om oppdatering av planen på dette området. Planen må evalueres etter to år. 12

13 Kompetansemål etter 2.trinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse bruke enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk Mål og tiltak på 1.trinn Hovedtema: Å utforske tale- og skriftspråket Utvikle det muntlige språket og begrepsforståelsen Forstå at språket har en innholdsside og en formside, utvikle språklig bevissthet og fonologisk bevissthet spesielt Bli fortrolig med sammenhengen mellom tale og skriftspråk 13

14 MÅL FOR ELEVEN MUNTLIGE TEKSTER Utvikle det muntlige språket og begrepsforståelsen Kunne bruke et situasjonsuavhengig språk - kunne desentrere - kunne formulere seg sammenhengende - vite at en tekst skal ha en plan eller en struktur. Kunne sitte i ro og ha glede av høytlesing. Kunne samtale om innholdet i høytlesingsboka. Kunne lytte til andre i samtalen. Kunne uttrykke egne følelser og meninger. Situasjonsavhengig språk vil si at barnet først bare kan referere til noe som er til stede her og nå, og at det bruker peking, blikk og kroppslige signaler for øvrig for å gjøre seg forstått. Situasjonsuavhengig språk vil si at barnet kan kommunisere uavhengig av den situasjonen det er i her og nå. Barnet må kunne sette ord på alt som skal formidles, må kunne bruke verb i fortid og framtid. Gå fra her-og-nå-språk til der-og-da-språk Forstå at språket har en innholdsside og en formside, utvikle språklig bevissthet, og fonologisk bevissthet spesielt. Kunne huske to til tre regler utenat. Kunne rime på egen hånd. Vite hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er. Kunne gjenkjenne og lage sammensatte ord. Kunne klappe antall stavelser i ord. Kunne uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon. Kunne finne første og siste lyd i ord. Kunne sette lyd foran et ord, oppfatte det nye ordet (eks: k foran ost?) Kunne ta vekk lyd fra et ord og få et nytt ord. Kunne si hvor lydene lages i munnen. Kunne si lydene i to- til fire-lyds ord analyse. Kunne sette sammen lyder til to- til fire-lyds ord, syntese. TILTAK Tilrettelegge for situasjoner der den enkelte elev vil føle seg trygg nok til å ville prate. Trene evnen til å ha oppmerksomheten rettet mot et samtaletema. Utnytte naturlige situasjoner til språk- og erfaringsbasert begrepsstimulering daglig. Legge til rette for at alle elevene må delta i samtale, samtale med medelever som de er trygge på. Øve på å høre sin egen stemme. Samtale om dagligdagse temaer med et situasjonsuavhengig språk, temaer fra fag og egne opplevelser. Vektlegge verdsetting og oppfølging av elevens utsagn. Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærers side. Daglig høytlesing (der elevene ikke gjør andre aktiviteter samtidig) og samtale om innholdet. Bruke fortellerstol. Gi enkeltelever forkunnskaper som gir dem forutsetninger for å delta i klassesamtalen. _ Trene rim og regler. Lære noen få rim ekstra godt. Bruke språkleker (Jørgen Frost) minst 20 minutter daglig. Arbeid med språkleker i klassen og på mindre grupper. Lekestemning når en arbeider med språkleker! Mye bruk av elevenes egne navn i språklekene. Utforske språket. Introdusere alle lydene i løpet av skoleåret. Lære elevene hvor lydene lages i munnen gjennom å fokusere på munnform, leppestilling og tungestilling. Bruke Vaske-huset -leken. 14

15 SKRIFTLIGE TEKSTER Bli fortrolig med sammenhengen mellom tale og skriftspråk. Kunne forstå at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i ord i skriftspråket. Kunne gjenkjenne alle store og små bokstavene. Kunne ta i bruk bokstaver, valgfritt små eller store, i barneskriving. Kunne lage sine egne små skriftlige produkter. Kunne bruke bokstavplansjer som støtte for barneskrivingen sin. Kunne skrive navnet sitt. Kunne eksperimentere med skriving på pc. Kunne lese eller gjenkjenne navnene til de andre elevene i klassen. Knekke lesekoden på to til fem-lyds ord. Bruke pekefinger ved lesing. La elevene møte store og små bokstaver i klasserommet; på navnelapper, plakater, skilt, beskjedtavle, store og små bokstavplansjer. Lærerens skrift store/små bokstaver. Daglig skriving med bokstaver, bruke Børnestaving som metode. Elevene skriver både fagtekster og fortellende tekster ut i fra temaer klassen jobber med. Bruke både håndskrift og pc som skriveredskap. Elever som er klar for det, lærer å skrive de små trykkbokstavene på riktig måte. Elevene lager sine egne stavelsesbøker, lydbøker etc. Tekster lages i fellesskap som dikteringer, jfr LTG. Dikteringer bearbeides etter LTG-metoden. Ha materiell tilgjenglig for på eget initiativ lese bok, skrive, tegne, spille bokstavspill, bruke legobokstaver/tavle etc Verdsette elevenes arbeider ved å bruke dem / ta vare på dem. Tilrettelegge for mange situasjoner der elevene kan lære av hverandre: mediert læring lære av kompetent jevnaldrende. Ha pc er lett tilgjengelig for elevene. Ikke vent og se! Elevene kommer med ulik skriftspråklig kompetanse til skolen. Det blir viktig raskt å finne ut hver enkelt sitt ståsted og sette inn tiltak som styrker lese- og skriveinnlæringen allerede fra første trinn. 15

16 Mål og tiltak på 2.trinn Hovedtema: Videreutvikle ferdigheten i å formulere seg muntlig Øke ordforrådet Lære enkle formelle sider av skriftspråket. Skrive og lese enkle tekster Automatisere skrivemåten av trykkbokstavene Kommentar: Viktig at 1. og 2.trinn sees på som en helhet der elevene vil utvikle seg i forskjellig tempo og på forskjellig måte i retning av målene. På 2. trinn må lærer sikre seg at målene på 1.trinn er nådd. Tiltak fra 1.trinn må integreres i tiltakene for 2.trinn hvis målene på 1.trinn ikke er nådd. MÅL FOR ELEVEN Elevene skal ha nådd målene for 1.trinn. MUNTLIGE TEKSTER Videreutvikle det muntlige språket, dvs. formuleringsevne, forståelse og øke ordforrådet. Kunne fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Kunne samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger. Kunne beskrive hva bildene til teksten i boka forteller. Kunne variere oppbyggingen av en setning på minst to måter. Kunne lage spørsmål til en setning og til enkle sammenhengende, kjente tekster. Kunne lytte til andre og gi respons. Kunne spørre om ords betydning og være med på å fundere over det. Kunne forklare hva ord betyr. Kunne sortere ord i kategorier. SKRIFTLIGE TEKSTER Lære enkle formelle sider av skriftspråket. Kunne noe om bruken av punktum og spørsmålstegn, stor bokstav. Kunne bruke mellomrom mellom ordene. Skrive og lese enkle tekster Kunne gjenkjenne, skrive og lese alle de små og store bokstavene. Ha kjennskap til diftongene. TILTAK Nødvendig repetisjon fra 1.trinn. Daglig tilrettelegging (for eksempel på morgensamling i kroken ) for at elevene får formidle informasjon, opplevelser- smått og stort. Sette av fast tid til felles samtale om bøkene elevene leser / høytlesingsboka. Arbeide med innholdet i teksterinnholdsforståelse, førforståelse og hypoteser (eks: Hva tror du kommer til å skje? Hva tror du mor tenker, føler?) Nye ord må inngå i den daglige samtalen i klassen. Mime nye ord. (eks: rusle og marsjere) Bruke motsatt betydning som støtte for forklaringen av nytt ord. Skrive til bilder. Øve på enkel setningsstuktur. Bruke ordkort og øve på å lage setninger, variere setningsdannelsen for eksempel til spørsmål. I størst mulig grad meningsfull lesing og skriving. Tekstskaping er en sterkt prioritert aktivitet. Produsere egne tekster to-tre ganger i uken. Tilrettelegge for at elevenes skriving og 16

17 Kunne forskjellen på konsonanter og vokaler. Kunne danne ord med alle bokstavene. Kunne skrive enkle lydrette ord. Kunne skrive korte setninger. Kunne skrive enkle tekster. Kunne skrive de vanligste ikke-lydrette småordene som jeg, og, men. Kunne bruke pc til tekstskaping. Ha forståelse for at ord kan skrives på en annen måte enn vi sier dem. Ha mot og iver etter å gå løs på de ikkelydrette ordene, ord med lyder som lages av flere bokstaver. Kunne lese enkle tekster med god flyt, sammenheng og forståelse. Kunne lese ord med konsonantforbindelser. Kunne lese de vanligste ikke-lydrette småordene som jeg, og, men osv. Kunne lese ord med diftonger. Kunne sette sammen lyder til ukjente ord. Kunne velge blant bøker, kjenne seg selv og vite hva som er passe vanskelig. Kunne bruke enkle strategier for leseforståelse. Kunne reflekterer over leste tekster. Kunne stille enkle spørsmål til lest tekst. Kunne lese og handle etter enkle instruksjoner. Kunne finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing. lesing blir verdsatt og til glede for andre. Elevene skriver både fagtekster og fortellende tekster. Bruke figurbøker. Bruke både håndskrift og pc som skriveredskap. Elevenes arbeider skal vises på klasserommet. Tekster lages i fellesskap, dikteringer. Dikteringer bearbeides etter LTG-metoden. Bruke rød og blå blyant for å markere konsonanter og vokaler. Repetere lyd-bokstavforbindelsene etter behov. Lærer fører oversikt over hvilke lyd-bokstavforbindelser elevene er sikre på. Sammenhengende skrift, løkkeskrift, innføres når det enkelte barn har automatisert sammenhengen mellom alle lyd-bokstavforbindelsene. Anvende både analytisk og syntetisk metode. Lettlesbøker, forskjellige lesebøker og andre barnebøker må være lett tilgjengelig i klasserommet. Bruke individuelt tilpasset lesebok og lekse. (Eleven skal beherske 90% av teksten.) Leselekse hver dag, med bruk av lesekort som underskrives av foreldre Sette av fast tid til stillelesing. Daglig høytlesing (der elevene ikke gjør andre aktiviteter samtidig) og samtale om innholdet. Trene på leseflyt gjennom repetert lesing. Lese både fagtekster og fortellingsbøker. Arbeide med leseforståelse: - bruke lette nok tekster - lære elevene å reflektere over hensikten med lesingen - tegne fra tekster - bruke overskrifter og illustrasjoner som støtte for tekstforståelsen - la elevene lage spørsmål til hverandre om teksten - bruke mye samtale om språk og innhold 17

18 Automatisere skrivemåten av trykkbokstavene. Kunne skrive alle trykkbokstavene på riktig måte. Kunne vurdere sin egen skrift. Bokstavenes skrivemåte læres gjennom elevenes arbeid med tekstskaping og gjennom individuelt bokstavprogram, antall aktiviteter velges etter behov. Vedlegg 4 Ha små plansjer limt fast på pulten som viser skriveretning på bokstavene. Vedlegg 5 Jevnlig bruk av bokstav- og orddiktater Bruke penbok. Klassesamtaler om skrift. Se på skrift fra andre land. Bokstavhus på veggen. 18

19 Kompetansemål etter 4.trinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer framføre tekster for medelever Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder vurdere og sammenligne egne og andres tekster foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord, lyd og bilde lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge forstå noe svensk og dansk tale beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon variere setningskonstruksjon 19

20 Mål og tiltak på 3.trinn Hovedtema: Klare å forholde seg bevisst og reflektert til talespråket Automatisere leseferdighetene Styrke leseforståelsen Utvide ordkunnskapen Nyansere arbeidet med tekstskaping Etablere en god håndskrift MÅL FOR ELEVEN Elevene skal ha nådd målene for trinn. MUNTLIGE TEKSTER Klare å forholde seg bevisst og reflektert til talespråket Kunne formidle konkrete budskap. Kunne fortelle med sammenheng og flyt. Kunne gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og TV-programmer. Kunne framføre tekster for medelever. TILTAK Nødvendig repetisjon fra 1.-2.trinn Daglige tilrettelegging (for eksempel på morgensamling i kroken ) for at elevene får formidle informasjon, opplevelser- smått og stort. Eleven får bevisst oppfølging/støtte fra lærer, dvs. indirekte veiledning for å konkretisere budskapet. Bruke Fabeldyret som støtte for struktur i muntlig og skriftlig fortelling. Fortelle om et konkret, kjent tema for klassen, eks.et dyr. Fortelle eventyr (eventyrets faste struktur støtter eleven i gjenfortellingen). Beskrive situasjoner medelever gjette hva de tenker på. Sette av tid der elevene får formidle arbeidene sine muntlig til medelever. Elevene framfører egne arbeider på samlingsstunder og hyggekvelder. SKRIFTLIGE TEKSTER Automatisere leseferdighetene Kunne lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse. Kunne øke lesehastigheten uten at det går utover sikkerhet og forståelse. Kunne ta i bruk økt kunnskap om ord i utviklingen av leseflyt. Kunne bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære. Tilegne seg gode strategier for lesing av vanskelige ord. Lese- og skrivetiltak som støtter hverandre gjensidig. (lese og skrive kj-) Arbeid med rettskriving må integreres i arbeidet med tekst. Sørge for at alt lesestoff (også leselekser) er tilpasset elevens mestring. (90-95% mestring) Bruke høytlesing, stillelesning og felleslesning systematisk. Bruke forskjellig lesemotiverende materiell som spill og dataprogram. Leselekse 3 ganger pr. uke, en del leses høyt 20

21 Ha nysgjerrighet på ord,- oppbygging, skrivemåte og forståelse. Øke kunnskapene om ords oppbygging og skrivemåte. Kunne lese stille uten lyd og munnbevegelser. med voksen (ivareta kvaliteten på lesingen ved nødvendig repetert lesing) og resten av leksen er stillelesing for å ivareta mengdetrening. Bruk av lesekort som underskrives av foreldre. Tiltak for de elever som skårer nær eller under kritisk grense. Styrke leseforståelsen Videreutvikle ordforrådet Kunne forstå innholdet i en setning, forstå sammenhengen mellom setningene og oppfatte handlingsmønstre. Kunne bruke lesing til læring. Kunne gjenfortelle en tekst. Kunne stille enkle spørsmål til en tekst. Kunne lese bøker uten bildestøtte. Kunne forutsi hva som kommer i en tekst. Kunne nyansere lesing etter leseformål. Utvide ordkunnskapen, dvs. ordenes struktur og oppbygning Ha motivasjon for å ville vite hvordan ord skrives riktig. Tiltak for å videreutvikle ordforrådet Se tiltak hentet fra boka: språk og leseveiledning-i teori og praksis Arbeid med førforståelse, hypoteser og oppsummering. Les og lær innføres og brukes på en enkel måte. Se også artikkel i Fagbok i bruk). Arbeide med leseforståelse: - bruke lette nok tekster - aktivere bakgrunnskunnskap, gjerne med bruk av tankekart - lære elevene å reflektere over hensikten med lesingen - lære elevene å finne strukturen i en tekst - finne nøkkelord i en fagtekst - tegne fra tekster - bruke overskrifter og illustrasjoner som støtte for tekstforståelsen - la elevene lage spørsmål til hverandre om teksten - bruke mye samtale om språk og innhold - bruke tankekart - lære å ha en spørrende innstilling til teksten ( når foregår handlingen? Hvem handler det om? Hva er det som foregår? Hvor foregår det?) - øve på å omforme teksten til sitt eget språk (gjenfortelle) Høytlesing minst to ganger i uka (der elevene ikke gjør andre aktiviteter samtidig) og samtale om innholdet. Skape motivasjon for å bli nysgjerrig på ord. Ha som felles, språklig utforskningsfelt. Elevstyrte aktiviteter med utgangspunkt i en tekst fra en av lærebøkene, eks: 21

22 Kunne samle detaljert informasjon om ord. Kunne gjenkjenne orddeler raskt når en leser. (forstavelser, kjerne og endelser) Kunne lage sine egne huskeregler for ords skrivemåte. Kunne slå opp i ordbok. Nyansere arbeidet med tekstskaping Kunne skrive i ulike sjangere. - en fortelling med struktur (begynnelse, handling og avslutning) - brev - dikt - sakpreget tekst Kunne ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning. Etablere en god håndskrift Kunne skrive en sammenhengende og funksjonell håndskrift. - lete i teksten etter ord med bestemt struktur - kategorisere ord etter struktur - lete etter ord med flere stavelser - lage gode oversikter over ordkategorier som henges opp på veggen eller settes inn i en egen arbeidsbok - skille ord i en tekst i lydrette og ikkelydrette ord, avgjøre hva som ikke er lydrett, lage sin egen huskeregel - kategorisere etter ulike måter ord kan begynne og slutte på Bruke ferdiglaget materiale når elevene er blitt engasjert og bevisstgjort hensikten med å arbeide med ordkunnskap gjennom elevstyrte aktiviteter. - bruke diktat og ukas ord hver uke - alternativ til diktat: liten gjenfortelling eller lage liten tekst til bilde der elevens oppmerksomhet er på rettskriving Lære om og bruke eventyr som sjanger. Skrive brev som sendes til noen. Skrive juledikt og vårdikt. Skrive sakpreget tekst knyttet til temaene klassen holder på med. Skrive egne tanker og meninger. Bruke tankekart. Lage fagtekster knyttet til tema. Ha skrift som eget tema. Ha forventninger til elevens skrift i det daglige arbeidet. Etter hvert ta i bruk løkkeskrift. 22

23 Mål og tiltak på 4.trinn Hovedtema: Klare å forholde seg bevisst og reflektert til talespråket Automatisere leseferdighetene Styrke leseforståelsen Utvide ordkunnskapen Nyansere arbeidet med tekstskaping Etablere en funksjonell håndskrift MÅL FOR ELEVEN Elevene skal ha nådd målene for trinn. MUNTLIGE TEKSTER Klare å forholde seg bevisst og reflektert til talespråket. Kunne beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaringer, opplevelser og egne meninger. Kunne begrunne egne tekstvalg og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og TVprogrammer. Kunne samtale om litteratur, kunne begrunne egne litteraturvalg. SKRIFTLIGE TEKSTER Automatisere leseferdigheten Kunne lese barnelitteratur med flyt, sammenheng og forståelse. Kunne lese de fleste vanlige ord raskt, direkte og uten lydering. TILTAK Hvis nødvendig repetere temaer fra trinn. Ulike oppgaver med selvstendig, muntlig framstillinger Praktisere gode regler for gruppesamtaler. Sette av nok tid til muntlig aktiviteter. Trene på å lage presise forklaringer av ord og begreper Øke ordforrådet gjennom:ukas ord, ord-spill, ordbank (rammer på veggen, ordboks), føleforklare-lek, skjermlek Arbeid med automatisering Lese- og skrivetiltak som støtter hverandre gjensidig. (lese og skrive kj-) Arbeid med rettskriving må integreres i arbeidet med tekst. Bruke elevstyrte aktiviteter Sørge for at alt lesestoff (også leselekser) er tilpasset elevens mestring. (90-95% mestring) Bruke høytlesing, stillelesning og felleslesning systematisk. Bruke forskjellig lesemotiverende materiell som spill og dataprogram. Leselekse hver dag, en del leses høyt med voksen (ivareta kvaliteten på lesingen ved nødvendig repetert lesing) og resten av leksen er stillelesing for å ivareta mengdetrening. Bruk av lesekort, underskrives av foreldre Tiltak for de elever som skårer nær eller under kritisk grense. 23

24 Styrke leseforståelsen Videreutvikle ordforrådet Kunne forstå innholdet i en setning, forstå sammenhengen mellom setningene og oppfatte handlingsmønstre. Kunne bruke lesing til læring. Kunne gjenfortelle en tekst. Kunne stille enkle spørsmål til en tekst. Kunne lese bøker uten bildestøtte. Kunne forutsi hva som kommer i en tekst. Kunne nyansere lesing etter leseformål. Kunne foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Utvide ordkunnskapen, dvs. ordenes struktur og oppbygning Ha motivasjon for å ville vite hvordan ord skrives riktig. Kunne samle detaljert informasjon om ord. Kunne gjenkjenne orddeler raskt når en leser. (forstavelser, kjerne og endelser) Kunne lage sine egne huskeregler for ords skrivemåte. Kunne slå opp i ordbok. Tiltak for å videreutvikle ordforrådets Se 3. trinn Arbeid med førforståelse, hypoteser og oppsummering. Les og lær innføres og brukes på en enkel måte Arbeide med leseforståelse: - bruke lette nok tekster - aktivere bakgrunnskunnskap, gjerne med bruk av tankekart - lære elevene å reflektere over hensikten med lesingen - lære elevene å finne strukturen i en tekst - finne nøkkelord i en fagtekst - tegne fra tekster - bruke overskrifter og illustrasjoner som støtte for tekstforståelsen - la elevene lage spørsmål til hverandre om teksten - bruke mye samtale om språk og innhold - bruke tankekart - lære å ha en spørrende innstilling til teksten ( når foregår handlingen? Hvem handler det om? Hva er det som foregår? Hvor foregår det?) - øve på å omforme teksten til sitt eget språk (gjenfortelle) Høytlesing minst to ganger i uka (der elevene ikke gjør andre aktiviteter samtidig) og samtale om innholdet. Skape motivasjon for å bli nysgjerrig på ord. Ha som felles, språklig utforskningsfelt. Elevstyrte aktiviteter med utgangspunkt i en tekst fra en av lærebøkene, eks: - lete i teksten etter ord med bestemt struktur - kategorisere ord etter struktur - lete etter ord med flere stavelser - lage gode oversikter over ordkategorier som henges opp på veggen eller settes inn i en egen arbeidsbok - skille ord i en tekst i lydrette og ikkelydrette ord, avgjøre hva som ikke er lydrett, lage sin egen huskeregel - kategorisere etter ulike måter ord kan begynne og slutte på 24

25 Nyansere arbeidet med tekstskaping Kunne skrive en fortelling med variert språk (ordforråd og setningsstruktur) Kunne beherske / ta i bruk et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaringer, opplevelser og egne meninger skriftlig. Kunne gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder. Kunne vurdere og sammenligne egne og andres tekster. Etablere en funksjonell håndskrift Kunne skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Bruke ferdiglaget materiale når elevene er blitt engasjert og bevisstgjort hensikten med å arbeide med ordkunnskap gjennom elevstyrte aktiviteter. - bruke diktat og ukas ord hver uke - alternativ til diktat: liten gjenfortelling eller lage liten tekst til bilde der elevens oppmerksomhet er på rettskriving Gi god tid til tekstskaping på skolen. Veiledning underveis fra lærer. La elevene utveksle ideer. Arbeid spesifikt med språklige virkemidler. Gi elevene et redskap når de skal vurdere andres og egen tekst, en liten liste med virkemidler de skal se etter. Bruke både håndskrift og pc som skriveredskap. Tydelige forventninger fra lærer om at elevene skal arbeide med skrift og orden. Elevenes arbeider brukes til noe som skaper motivasjon for å gjøre en innsats med skrift. Litteratur: Språkleker, praktisk del, J.Frost og A. Lønnegaard Språkleker, teori, J.Frost og A. Lønnegaard Børnestavning hva så? A.M. Bjerre og J. Friis Nej farfar! For vi børnestaver.. A.M Bjerre og J. Friis Lek med språket! B.E. Hagtvedt og H. Pàlsdòttir Leik og læring, Lesesenteret Ny start for skriftspråklig utvikling, Lesesenteret Bok i bruk på første til fjerde trinn, Lesesenteret Kartlegging av leseferdighet, Idèheftet / veiledningsheftet 2.-3.klasse Lesing er.. kap.5 Lese med forståelse, Lesesenteret Veiledningsheftet til Kartlegging av leseferdighet p på 2.trinn, Utdanningsdirektoratet 2008 Lærerveiledning til Vi kan lese 3.klasse, Odd Haugstad Leselyst og skriveglede, ( LTG-boka ), Signy Holm 25

26 Kompetansemål etter 7.trinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster formulere tolkninger av leste tekster uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster bruke oppslagsverk og ordbøker bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene 26

27 Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk 27

28 Mål og tiltak på 5.trinn Hovedtema: Klare å forholde seg bevisst og reflektert til talespråket Å lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og kompleksitet Å skrive mer krevende tekster Ortografi Håndskrift Bruke pc som skriveredskap Bruke oppslagsverk og ordbøker Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler Overgangen fra fjerde til femte trinn er sårbar. Det er viktig at det er et tydelig fokus på at elevene skal videreutvikle både de muntlige og skriftlige språkferdighetene sine på mellomtrinnet. Dette må formidles både til elever og foreldre. Svake lesere får ofte for store leseutfordringer når de kommer på femte trinn. Lesing av for vanskelige tekster, kan hindre den videre leseutviklingen. Derfor er det svært viktig at lærer er nøye med å gi elever som trenger det tilpassede tekster og at de følges opp flest mulig ganger i løpet av ei uke. Sikker avkoding, hastighet, forståelse og evne til innlevelse i teksten skal utvikles videre. Pedagogisk dilemma: Hvor mye undervisningstid skal en bruke på lesing? Skal elevene bygge opp sin leseerfaring, få bred lesekompetanse må det brukes tid. Vi må ikke glemme at jo større leseerfaring eleven har, jo lettere blir det senere å arbeide med språkets formelle sider. En omfattende leseerfaring er en forutsetning for all lesing, det vil si innenfor de fleste andre skolefagene. Det er viktig at lesingen jevnlig er tema for bearbeiding gjennom klassesamtaler. Elevene må veiledes for å utvikle seg videre. Høytlesing tar tid. En skal ikke undervurdere betydningen av at lærer leser høyt for elevene også på mellomtrinnet. Mål og tiltak Vi velger å se mål og tiltak for femte til sjuende trinn under ett. Prinsippene for leseopplæringen vil være den samme på alle trinnene, men mestringsnivået vil være forskjellig. MÅL FOR ELEVEN Elevene skal ha nådd målene for trinn. MUNTLIGE TEKSTER Klare å forholde seg bevisst og reflektert til talespråket. Kunne opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner. Kunne lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Kunne drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og TILTAK Tiltak fra 1.-4.trinn må tas i bruk etter behov. Opptre på hyggekvelder, kulturhalvtimer. Bruke små, spontane skuespill i klasserommet knyttet til temaer i fagene. Muntlige presentasjoner sammen med veggavis / power point presentasjon. Tilrettelegge for gode samtalesituasjoner som fremmer dialogen mellom elevene. 28

29 grupper av mennesker. Kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold. Kunne gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer. Kunne presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. SKRIFTLIGE TEKSTER Å lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og kompleksitet. Automatisere leseferdigheten Kunne lese skjønnlitterære og sakprosatekster tilpasset aldersnivået med stor sikkerhet, god hastighet og god forståelse. Lærer modellerer gode dialoger med elevene. Elevene må få en momentliste å drøfte og vurdere tekster ut i fra. Vedlegg 11 La enkeltelever få introdusere temaer som klassen skal i gang med. Framføre små temaer for fadderungene. Framføring av temaer elevene har jobbet med. Arbeid med automatisering: Anvende tekster tilpasset den enkeltes mestringsnivå, også når det gjelder fagtekster. Avsette tid for den enkelte elev til å lese bok i klasserommet. Tiden må ikke være for kort slik at lesingen blir avbrutt før alle er kommet godt i gang. Veilede elevene i bokvalg. Arbeide med språklige detaljer som stavelser, sammensatte ord, morfemer (ordets minste meningsbærende enhet), bøying av ord, høyfrekvente ord, ikke-regelrette ord, komplekse ord m.m. Jobbe med grammatikalske strukturer og syntaks. Leselekse hver dag, lesekort som underskrives av foreldre. Bruke ulike lesemåter som stillelesing, høytlesing (elevene leser for hverandre), veiledet lesing (lærer veileder eleven /gruppe med elever i lesing) Se boka Lese for livet Elevene leser forberedt tekst for hverandre. Leseglede Utvikle leseglede og iver etter å erverve seg kunnskaper gjennom å lese. Høytlesing for elevene minst to ganger i uka, variere mellom interaktiv lesing (lesing der en samtaler om teksten underveis) og lesing uten avbrudd av samtale om teksten, bruk gjerne noveller / fortellinger som en blir fortere ferdig med enn boka. Bruke skolebibliotekaren aktivt. God tilgang på alderstilpassede faktabøker. 29

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I NORSK. FOR 5. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Gro Anita S Arnesen verk: Zeppelin Lesebok (gul), Zeppelin Språkbok (blå) og arbeidsbøker til begge disse. UK E TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Læreplan i norsk Sira skole

Læreplan i norsk Sira skole Læreplan i norsk Sira skole Læringsmål i norsk for 1. klasse lytte til høytlesning og kunne lytte til andre som forteller lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om disse leke og improvisere

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Grunnskolekontoret Bodø kommune 1 Kommunal rammeplan for læreplan i norsk for Bodøskolen inneholder: Kompetansemålene plassert på

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD LÆRERVERK: ZEPPELIN 6 FORFATTERE: DAGNY HOLM OG BJØRG GILLEBERG LØKKEN FORLAG: ASCHEHOUG MÅLENE ER FRA

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen, Elisabet B. Langeland, Ida P. S. Myrvang, Karianne Flagstad Moen, Kirsten G. Varkøy, Kristin

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 3-5 - mestre sentrale regler i formverk og ortografi - bruke ordbøker - bruke bilder i presentasjoner - vurdere tekster - bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon - opptre i ulike roller gjennom

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 7. Lærer: Brynjulf Bakklund Muntlige tekster Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2013/14 Obj100 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2013/14 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan Norsk

Årsplan Norsk Årsplan Norsk 2019 2020 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere:Hege Almås, Eli Aareskjold og Mia Skjøld-Lorang Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15. Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: Faste lese- og skriveaktiviteter:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15. Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: Faste lese- og skriveaktiviteter: Obj115 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15 Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: - Å utvikle gode lesemåter, slik at de får bedre innholdsforståelse og høyere lesefart.

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

MÅL OG TILTAK PÅ 4. TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 4. TRINN MÅL OG TILTAK PÅ 4. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38 Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38 Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der

Detaljer

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Årsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad

Årsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Norsk 2016 2017 Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, 3. Gjenfortelle og forklare hva leseleksen handlet om forklare og reflektere over innholdet i muntlige Lytte til ulike

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold

Detaljer

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og

Detaljer

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 5 Zeppelin lesebok 5 Zeppelin arbeidsbok til språkbok 5 Zeppelin arbeidsbok til lesebok 5 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter

Detaljer

HALVÅRSPLAN. Isfjorden barneskole. Trinn: Periode: VÅR. FAG: Norsk

HALVÅRSPLAN. Isfjorden barneskole. Trinn: Periode: VÅR. FAG: Norsk HALVÅRSPLAN Trinn: Periode: VÅR FAG: Norsk Område Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere

Detaljer

Årsplan 6. trinn i norsk skoleåret Fra Læreplan i norsk

Årsplan 6. trinn i norsk skoleåret Fra Læreplan i norsk Årsplan 6. trinn i norsk skoleåret 2016-2017 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn: Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016

Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016 Kompetansemål etter 4.årstrinn: Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016 «Årsplanen er et levende dokument. Det er vanskelig å tidfeste alt, endringer kan komme» Muntlig Kommunikasjon: Skriftlig

Detaljer

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold

Detaljer

ÅRSPLAN Bibliotekbok Har bibliotektid tirsdag. Lager en oversikt på i-pad over bøkene de leser. Finner ord en trenger å øve på.

ÅRSPLAN Bibliotekbok Har bibliotektid tirsdag. Lager en oversikt på i-pad over bøkene de leser. Finner ord en trenger å øve på. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: Norsk Trinn: 7. Lærer: Kari Oftebro Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Kompetansemål i læreplanen Hele året

Detaljer

Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik

Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Årsplan i norsk 6. trinn

Årsplan i norsk 6. trinn Årsplan i norsk 6. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: 34-36 kommunikasjon: Foredrag Uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Presentere

Detaljer

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD) Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Unneberg skole. Fortellerstund Klassens time Møter i forbindelse med elevråd Leker i klasserom, gymsal og på tur Rollespill

Unneberg skole. Fortellerstund Klassens time Møter i forbindelse med elevråd Leker i klasserom, gymsal og på tur Rollespill Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne samhandle med andre lek, dramatisering, samtale og diskusjoner. forstå noe svensk og dansk tale. lytte etter, gjenfortelle,

Detaljer

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla. Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen ÅRSPLAN Skoleåret: 2015-2016 Trinn: 4. Fag: Norsk Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse 34 35 Ordkunnskap Rettskriving Grammatikk

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema

Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema Uk e Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema Grammatikk og språk Arbeidsmåte Vurdering 34 -Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille

Detaljer

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Lærebøker i lesing/leseforståelse, Hydén, Schubert m.fl. Lesing i fagene, Mer lesing i fagene, tekster fra nasjonale prøver

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto. Årsplan Norsk 3.trinn, Salto. Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Læringsmål/Kriterier fra Sfj.kom. (eleven skal kunne...) 35 36 37 Ny Start Side 4 23 Stor forbokstav Setninger Jeg-fortelling Tonefall

Detaljer

Lokal læreplan for Norsk, 6.kl. Vartdal skule. 2015-2016

Lokal læreplan for Norsk, 6.kl. Vartdal skule. 2015-2016 34-36 Kommunikasjon Kommunikasjonsmodel len, sender, mottakar og bodskap. 37-38 lese og uttrykkje forståing og leseopplevingar bruke varierte lesestrategiar for å lese ulike typar tekst i ulikt tempo referere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING NORSK Navn Lytte til andre, uttrykke seg og grunngi egne standpunkter

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal og Bjelland skole Fag: Norsk Klasse:. Lærer: Line Fjeldsgård Kompetansemål etter 7. trinn: Muntlig kommunikasjon Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom

Detaljer

Årsplan Norsk

Årsplan Norsk Årsplan Norsk 2019 2020 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Espen Sandnes, Mia Skjøld-Lorange og Harald Emil Verpe Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2015/16 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer