Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato Tid 10:15

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato 04.05.2015 Tid 10:15"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato Tid 10:15 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 8/15 Godkjenning av protokoll fra og innkalling til /15 Bruk av kollektivtransport for mennesker med nedsatt funksjonsevne - oppfølging av interpellasjon 12/14 i Fylkestinget 10/15 Uttalelse til Revidert Østlandspakke - Innspill til Nasjonal Transportplan Eventuelt 1. Evaluering/oppsummering av Akershus eldreforum 2015 Innspill til sluttrapport 2. Eventuelle forberedelser til landskonferansen for fylkeseldreråd mai på Strand hotel Fevik, Aust-Agder 3. Adressater til brev vedr. oppnevning av medlemmer til Akershus eldreråd

4 Sakertilbehandling 4

5 Sakertilbehandling 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for samferdsel /15 Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Bruk av kollektivtransport for mennesker med nedsatt funksjonsevne - oppfølging av interpellasjon 12/14 i Fylkestinget Innstilling Hovedutvalget tar til orientering det arbeidet Ruter gjør for at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne kan reise kollektivt. Sammendrag Saken omhandler muligheter for tilrettelegging for å få flere funksjonshemmede til å reise kollektivt. Hovedutvalget skal ta stilling til konkrete forslag fremmet i interpellasjon i fylkestinget I denne saken gjennomgås tiltakene som ble fremmet og mulighetene for gjennomføring. Fylkesrådmannen oppfatter at Ruter har fokus på de forhold som tas opp, og anbefaler derfor at det ikke gis mer konkrete føringer for hvilke tiltak som skal iverksettes. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Representanten Vilde Lofthus Rooth (Ap) foreslo i interpellasjon til fylkestinget seks punkter av forhold rund kollektivtransport for funksjonshemmede. Fylkestinget ba om at forslagene ble fulgt opp i egen sak. Lofthus Roots foreslo følgende: 1. det utformes et klart reglement for betaling på buss og tog for funksjonshemmede mennesker med og uten ledsager 2. mulighet for to rullestolplasser på buss utredes 6

7 3. det gjennomføres en informasjonskampanje rundt behandling av mennesker med nedsatt funksjonsevne hos Ruter 4. mulighet for utvendig system for opprop av bussruter utredes 5. ved innkjøp av nye billettautomater skal disse ha talesystem. Det er et mål at infrastrukturen utformes på en måte som gjør at alle kan benytte denne uavhengig av funksjonsnivå. Det pågår en rekke prosjekter som omhandler tilretteleggingen for mennesker med nedsatt funksjonshemning i kollektivtrafikken. Østlandssamarbeidet gjennomfører et forprosjekt som har til hensikt å utvikle et klarere og enklere regelverk for funksjonshemmede. Gjennom dette arbeidet søkes det å utforme og samordne felles klarere regler, billettbestemmelser og forretningsregler. Vegdirektoratets prosjekt om «Nasjonal billettering» er også aktuelt. Her deltar Akershus fylkeskommune gjennom Ruter (ref. vedtak i fylkestinget sak 15/14.) Resultatet fra forprosjektet i Østlandssamarbeidet vil bli søkt innarbeidet i det nasjonale billettprosjektet. Ruter arbeider med universell utforming ved alle sider av sin virksomhet. Det er utarbeidet en «Tilgjengelighetsstrategi» og et «Handlingsprogram for universell utforming». Konklusjonene fra strategien er tatt videre opp i Ruters K2012. Med flere tusen stoppesteder og et regelverk som stadig skjerpes, knytter det seg en rekke utfordringer til dette arbeidet. Transportøkonomisk institutt etterspør i disse dager en gruppe personer for å intervjue og analysere årsaks- og virkningsforhold mellom barrierer og funksjonshemmedes bruk av kollektivtransport. På tross av flere år med fokusering på universell utforming i kollektivtransporten, ser det ut til at man ikke har lykkes med å få flere til å reise kollektivt. Dette er kunnskap som må legges til grunn i det videre arbeidet for universell utforming. Problemstillinger og alternativer Ruter har vurdert de aktuelle forslagene og gitt følgende tilbakemeldinger: 1. Klarere regler for betaling på buss og tog for funksjonshemmede mennesker med og uten ledsager Ruters billetthåndbok omhandler rabatter, regler og bestemmelser, også for ledsagere og om ledsagerbevis. Hovedregelen er at rullestolbrukere reiser gratis, mens ledsager betaler honnørrabatt. Det er kommunene som utsteder ledsagerkort. Ulike hensyn er forsøkt ivaretatt i regelverket. Det kan hevdes at likebehandling tilsier at funksjonshemmede skal betale samme pris som funksjonsfriske, mens det på den annen side kan sies at likebehandling må tilsi lavere takst for funksjonshemmede, særlig for de som ikke kan reise alene. En sentral utfordring har vært hvordan de funksjonshemmede, som ikke har ledsager, skal kunne kjøpe billett på egen hånd. Dette er bakgrunnen for at det i sin tid ble besluttet at rullestolbrukere reiser gratis. Ruter gjennomførte i 2012 et «Forprosjekt Universelt utformet billettsalg». I dette arbeidet deltok også representant fra aktuelle brukergrupper. Hensikten med forprosjektet var å kartlegge billettsalget i forhold til universell utforming, samt utarbeide forslag til ulike løsningsmodeller for billettsalg, slik at systemet kan tilrettelegges for alle brukergrupper. Resultatet er tatt med videre i arbeidet for å gjøre reisen enklere. Ruter mener at de har kommet et godt stykke på vei 7

8 med ulike betalingsløsninger. Det bør også nevnes at de reisende ved behov kan betale for transporttjenesten hos en av Ruters kommisjonærer og salgssteder i Oslo og Akershus. I Akershus (fra sone 2) kan billetter fortsatt også kjøpes av bussjåfør uten tillegg i pris. Det er ønske å utvikle et klarere, og dermed også enklere, regelverk for funksjonshemmede. Det henvises derfor igjen til det pågående arbeidet i Østlandssamarbeidet samt Vegdirektoratets prosjekt om nasjonal billettering. 2. Utredning av to rullestolplasser på buss Kollektivtrafikken har hatt en kraftig vekst i Oslo og Akershus de senere årene. Det er en bred enighet om at det må tilrettelegges for en utvikling hvor kollektivtrafikk, gange og sykkel tar trafikkveksten, og dette må søkes gjennomført på en kostnadsoptimal måte. Den kraftige veksten medfører at det blir trangere om plassen, noe som rammer både funksjonsfriske og funksjonshemmede. Ruter følger utviklingen løpende og setter inn ekstra busser der det er størst behov. På regionbusser (klasse 2-busser) er det mange som har lange reiser og det er et stort ønske om å sitte. Det er dessuten regler om at bussene skal være dimensjonert slik at skolebarn normalt skal kunne få sitte av sikkerhetshensyn. Ruter har erfaring fra tidligere anbud hvor de har satt inn busser med færre sitteplasser. Reaksjonene fra markedet har vært entydig negative på denne type endringer. Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport innebærer at alle busser registrert i kl. II og III etter , og som går i trafikk på basis av ruteløyve, skal være utstyrt med minst 1 rullestolplass. Reglene tilsier at midtgangen/plassen om bord skal kunne romme én referanserullestol med lengde 1200 mm og bredde 700 mm. Med unntak for gamle trikkevogner er alle Ruters transportmidler utformet i samsvar med kravet. Generelt registrerer Ruter få reisende med rullestoler på regionbusser. Ruter har vurdert konsekvensene av å tilrettelegge for to rullestoler på buss. Regionbussene er klasse 2 busser med lengde meter. Bussene har ulik setekonfigurasjon, men har vanligvis sitteplasser. En rullestol trenger areal til å stå, samt plass for å navigere. Følger man krav for rullestol/uu anslår Ruter et areal tilsvarende 4-6 sitteplasser vil bortfalle for å gi plass til en ekstra rullestol. Redusert setekapasitet vil gi et redusert tilbud til barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som ikke benytter rullestol. For å opprettholde setekapasiteten vil man i dimensjonerende tid måtte sette inn en ekstra buss med sjåfør. Dette kan medføre økte utgifter til økt produksjon i størrelsesorden %. Om det skal tilrettelegges for to rullestolplasser på buss som en del av naturlig utskiftning av bussparken vil dette kreve en ny materialstrategi og ta over 10 år. Da har Ruter estimert en kostnadsøkning på nærmere 30 %. 3. Informasjonskampanje rundt behandling av mennesker med nedsatt funksjonsevne hos Ruter 8

9 Ruter arbeider med å sikre bedre service i samarbeid med sine leverandører og deres sjåfører. Selskapet har retningslinjer for hvordan førere og konduktører skal forholde seg til passasjerer og reisende. Dette følges jevnlig opp i dialogmøter med operatørene. Ruter har tidligere hatt, og vil igjen ta kontakt med brukerorganisasjonene for å få innspill til informasjonskampanje og gjennom hvilke informasjonskanaler som kan benyttes. Ruter vil så utarbeide tilpasset informasjon slik at brukergruppene blir godt orientert om kollektivtilbudet og hvordan man tar dette i bruk med tanke på bevegelighet, kjøp av billett med videre. 4. Utredning av system for utvendig opprop av bussruter Alle busser i trafikk har system for utvendig opprop. Førerne bruker det ved behov, men det er ikke innført et system for automatisk utvendig opprop eller krav om manuelt opprop. Utvendig opprop på knutepunkter hvor det kan være flere busser samtidig, mener Ruter vil kunne forvirre svaksynte og blinde, slik at formålet med reglene med universell utforming ikke oppnås. I tillegg finnes det støyforskrifter som legger begrensninger på bruk av høyttalere av hensyn til naboer. Det er derfor ulike hensyn som må avveies. Norges Blindeforbund har reist spørsmålet om krav til automatisk utvendig holdeplassannonsering på T-bane, trikk og buss i Oslo og Akershus. Saken ble behandlet av Likestillings- og diskrimineringsnemda 1. oktober 2014, sak. 14/2014. Nemdas konklusjon er at «Ruter ikke handler i strid med kravet om universell utforming ved at det ikke er tilrettelagt for automatisk utvendig holdeplassannonsering.» Ruter har videreutviklet sanntidssystemet for mobiltelefoner. Sanntidsinformasjon er derfor tilgjengelig for alle stoppesteder. Smarttelefoner kan innstilles slik at sanntidsinformasjonen blir opplest for brukere. Det er dermed et system for opprop av bussruter for de som har mulighet til å bruke smarttelefoner. Sanntidsinformasjonen er ikke så nøyaktig som ønskelig. Det er derfor et behov for å videreutvikle systemet. På noe lengre sikt ser Ruter også på andre tekniske muligheter som vil gjøre det enklere for blinde og svaksynte å benytte tjenestene. 5. Billettautomater med tale Ruter har hatt et prosjekt med innkjøp av nye billettautomater. Det er lagt opp til automater med strenge krav til universell utforming. Det er ennå ikke besluttet å bestille nye automater. I påvente av nye automater henviser Ruter til sine kommisjonærer og til muligheten til å kjøpe billett på smarttelefoner med talesystem. Fylkesrådmannens anbefalinger De tiltak som er skissert ovenfor viser at noe er oppnådd, men at det kreves et kontinuerlig fokus og arbeid for å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i kollektivtrafikken. Fylkesrådmannen oppfatter at Ruter jobber aktivt med problemstillingen, og at Ruter i sine strategier og prosjekter gjør helhetsvurderinger for å ivareta ulike gruppers behov. Fylkesrådmannen oppfatter at Ruter har fokus på de forhold som tas opp i interpellasjonen, og anbefaler derfor at det ikke gis mer konkrete føringer for hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er samtidig et poeng å videreutvikle gode system for alternativ transport som kan omfatte både bestillingstransport og TT-transport. 9

10 Det er behov for mer kunnskap om hvorfor mange med nedsatt funksjonsevne ikke reiser kollektivt. Foruten utvikling av infrastruktur, kan usikkerhet og forventninger om problemer knyttet til kollektivreisen, være faktorer for hvorfor ikke-brukere ikke reiser. Det handler om både behov for trygg transport og verdighet i et likebehandlingsperspektiv. Dersom dette forskningsarbeidet gir oss økt kunnskap om faktorer som kan bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne i større grad vil benytte kollektivtilbudet, er det naturlig at Ruter følger opp og legger denne kunnskapen til grunn i sitt videre arbeid. Dersom det vil medføre behov for økte midler eller andre tilrettelegginger vil Ruter på ordinær måte ta dette opp med fylkeskommunen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 10

11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 37/15 Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel /15 Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Uttalelse til Revidert Østlandspakke - Innspill til Nasjonal Transportplan Innstilling Fylkestinget gir sin tilslutning til «Revidert Østlandspakke », som Østlandssamarbeidets innspill til Nasjonal Transportplan og som Østlandssamarbeidets Kontaktutvalg fattet vedtak om i de 6 nedenforstående punktene: 1. Revidert Østlandspakke skal bidra til å følge opp nasjonale målsettinger gitt gjennom klimaforliket i 2008 og Nasjonal transportplan Samtidig viser den de store utfordringene man har på Østlandet og de viktigste samferdselspolitiske tiltak for å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. 2. Utvikling av jernbanen: Hele InterCity-utbyggingen må forseres, slik at den blir fullført innen Dette er viktigste samferdselstiltak for Oslo kommune og alle fylkeskommunene på Østlandet, og er således disse fylkenes førsteprioritet. Regjeringen og Stortinget må snarest fatte nødvendige vedtak slik at planarbeid og utbygging tilpasses en slik fremdriftsplan. Nødvendige tiltak må iverksettes når KVU-en for Oslo-Navet foreligger våren 2015, slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals etter at InterCity-utbyggingen er fullført. Tilbudet på de øvrige jernbanene på Østlandet må også styrkes. Kapasiteten må økes ved bygging av nye kryssingsspor slik at det kan kjøres halvtimes ruter på faste minutt-tall i rushtidene. Dette vil forsterke utviklingen av et helhetlig og effektivt kollektivtrafikksystem. Økt persontransport med jernbane er avhengig av at kapasitet og regularitet bedres. Dette betinger økt satsing på vedlikehold og fornyelse, i tillegg til utbygging av nye dobbeltspor. 3. Mer effektiv og miljøvennlig godstransport: 11

12 Økt godstransport med jernbane er helt avhengig av at påliteligheten og regulariteten til jernbanen økes. I tillegg til InterCity-utbyggingen er det nødvendig med økt satsing på vedlikehold og utbygging av kryssingsspor. Arbeidet med oppgradering av Alnabruterminalen bør starte umiddelbart, og terminalen bør utbygges i takt med forventet behov. Når KVU-en om godsterminaler i Oslofjordområdet foreligger, må det igangsettes prosesser for å sikre arealer til nødvendige avlastningsterminaler til Alnabru. Elektrifisering av gjenstående jernbanestrekninger vil bidra til mer effektiv og klimavennlig godstransport ikke minst vil dette være viktig for den økende tømmertransporten. 4.. Fortsatt utbyggingen av hovedvegene: Utbygging av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene på Østlandet må fullføres av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet. Staten må ta ansvar for minst 50 % av finansieringen av bompengeprosjekter på Østlandet (utenom Oslopakke 3). Ved kostnadsøkninger må Statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes. Følgende riksvegutbygginger bør prioriteres: o Hovedvegene i de fem nasjonale transport-korridorene gjennom Østlandet o Gode transportårer utenom Oslo (Ring 4 utenom Oslo) o Økte rammer for å styrke trafikksikkerheten Etter forvaltningsreformen er fylkeskommunene blitt landets største vegeier. Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til i løpet av år å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av fylkesveger overtatt fra staten, og settes i stand til å ruste opp viktige beredskapsveger. 5. Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig: Rammen for ordningen med gjensidig forpliktende, langsiktige bymiljøavtaler må utvides, og ordningen må omfatte flere byområder enn de ni det er lagt opp til i dag. Avtalene må tilpasses forholdene avhengig av bystørrelse og konkrete utfordringer. Fylkeskommunene må få nødvendige midler til å opprettholde og styrke kollektivtilbudet. Fylkeskommunene anbefales å ta et sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene, men det forutsetter at fylkeskommunene settes økonomisk i stand til å gjennomføre sitt utvidete ansvar for kollektivtrafikk og knutepunktutvikling. Kommunene må i samarbeid med fylkeskommunene og andre relevante aktører sørge for at bolig- og næringsutbygging i størst mulig grad skjer tilknyttet kollektivknutepunktene. 6. Klimahensyn må ivaretas i samferdselspolitikken: Nasjonale mål om at økningen i persontransporten skal kunne tas med kollektivtrafikk sykkel og gange må tillegges stor vekt i areal- og transportutviklingen. Utbygging av infrastruktur for el-biler er viktig, samt utvikling og bruk av alternativt drivstoff som biogass og hydrogen. Tilpasningstiltak for klimaendringer må innarbeides innen all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. 2 12

13 Akershus fylkesting ber også om at følgende 2 vedtakspunkter tas med som Østlanssamarbeidets innspill til Nasjonal Transportplan : 7. Akershus og Oslo har i dag over 60 prosent av alle jernbanereiser i landet. For å tilrettelegge for et godt helhetlig kollektivtilbud kreves det en god samordning mellom Ruters omfattende kollektivtilbud og jernbanetilbudet som staten har ansvar for. For å sikre en mer robust og effektiv samordning mellom lokale og regionale togtjenester med resten av kollektivtilbudet, bør det derfor vurderes om ikke Akershus fylkeskommune og Oslo kommune bør overta kjøpsansvaret for disse reisene på vegne av Samferdselsdepartementet. 8. For Norge er den grensekryssende strekningen mellom Halden og Trollhättan svært viktig både for gods- og passasjertrafikken. Det er lagt opp til at Intercity-utbyggingen med dobbeltspor fra Oslo til Halden skal sluttføres i Det bør derfor være et mål at videreføringen med utbygging av et sammenhengende dobbeltspor fram til Trollhättan på svensk side, også ferdigstilles i Hele jernbanestrekningen Oslo -Gøteborg vil da fremstå som et moderne og fremtidsrettet jernbanenett av høy kvalitet og vil innebære betydelige fordeler både for befolkning og næringsliv i Norge og Sverige. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Østlandssamarbeidet oversendte 17. mars 2015 «Revidert Østlandspakke » til høring med frist 8. mai Vedlagt følger protokoll fra Østlandssamarbeidets Kontaktutvalg behandling av saken i møtet 6. mars, samt en ajourført høringsversjon av Revidert Østlandspakke (Vedlegg ). Etter høring i fylkeskommunene er det lagt opp til sluttbehandling i Østlandssamarbeidets Kontaktutvalg 5. juni Den endelige versjonen av Østlandspakke blir deretter oversendt NTP sekretariatet og Samferdselsdepartementet. Østlandspakka er et felles samferdselspolitisk dokument for de åtte fylkeskommunene som deltar i Østlandssamarbeidet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Østlandspakka ble første gang utarbeidet i 1999, som innspill til de statlige transportetatene i deres arbeid med Nasjonal transportplan (NTP) Østlandspakka ikke er en fullstendig tiltakspakke der alle gode lokale tiltak for å forbedre samferdselsinfrastrukturen på Østlandet er tatt med. Østlandspakka omfatter kun de viktigste hovedsatsingene og strategier som alle fylkeskommunene i samarbeidet bør kunne slutte seg til. I «Høringsutkastet til Nasjonal Transportplan » som vil foreligge vinteren 2016 vil hver enkelt fylkeskommune ha anledning til å ta inn forslag av mer lokal interesse. Problemstillinger og alternativer Hovedmålet med Østlandspakka er et opplegg for forsert samferdselsutbygging på Østlandet, med sikte på mer effektiv person- og godstransport, reduksjon i ulykker og reduserte miljøulemper. Østlandspakka har helt siden 1999 bygget på en felles strategi for regional utvikling med en balansert utvikling basert på byer i flerkjernestruktur og utbygging av viktige transportkorridorer. Østlandspakka har fokus på jernbane og veg. Østlandet er navet i det nasjonale transportsystemet, og de viktigste forbindelsene mellom Norge og utlandet går gjennom landsdelen. Et velfungerende transportsystem på Østlandet er avgjørende for hele landet. 3 13

14 Hovedpunktene i den «Reviderte Østlandspakke ». Klimaforliket i 2008 og Nasjonal transportplan har lagt vesentlige føringer for den nasjonale transportpolitikken som blant annet innebærer at: Veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Økning i belønningsordningen for kollektivtrafikk Styrke jernbanens rolle i transportsystemet. Investeringer i jernbanen skal økes, særlig rundt de største byene Legge fram en samlet godsstrategi, hvor det bl.a. legges til rette for overgang fra godstransport på veg til transport på sjø og bane InterCity-utbyggingen og andre jernbaner på Østlandet InterCity-utbyggingen vil gi redusert reisetid til Bergen, Trondheim og Göteborg. 50 minutter raskere til Lillehammer er også 50 minutter raskere til Trondheim. Nytt siden forrige Østlandspakke er at Ringeriksbanen er en del av InterCity-satsingen. Videre vil den redusere reisetiden Oslo - Bergen med 60 minutter. Framtidig sammenknytning for Vestfoldbanen med Sørlandsbanen vil videre redusere reisetiden og binde deler av Agder, nedre Telemark og Vestfold sammen til én region. Det er dessuten viktig at man forbedrer trafikktilbud på de mange sidebanene i Østlandsområdet, det være seg Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen, Kongsbergbanen, Bratsbergbanen, Sørlandsbanen og Østfoldbanens Østre linje. Disse banene har stor pendlertrafikk og betjener byer og sentra som er viktige for å til en helhetlig utvikling av flerkjernestrukturen på Østlandet. Samarbeid mellom Norge og Sverige er avgjørende for bedre togtilbud til utlandet. Utbedring av jernbanen fra Halden til svenskegrensen og videre opprustning til Öxnered /Trollhättan i Sverige vil gi store forbedringer både for gods- og persontrafikk til og fra Sør-Sverige og Kontinentet. En forbedret jernbaneforbindelse til Oslo og Stockholm vil også være av stor betydning for både gods- og persontrafikken på Østlandet. Den nye tunnelforbindelsen mellom Danmark og Tyskland under Fehmarn Belt vil fra 2021 innebære en betydelig reduksjon i reisetid både med tog og bil. Forbindelsen vil være svært viktig for norske transporter til og fra Kontinentet. Østlandssamarbeidet mener: InterCity-utbyggingen må forseres slik at den blir fullført innen Dette er viktigste samferdselstiltak for Oslo kommune og alle fylkeskommunene på Østlandet, og er således disse fylkenes 1. prioritet. Regjeringen og Stortinget må snarest fatte nødvendige vedtak slik at planarbeid og utbygging tilpasses en slik framdriftsplan. Nødvendige tiltak må iverksettes når KVU-en for Oslo-Navet foreligger våren 2015, slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals etter at InterCity-utbyggingen er fullført. Tilbudet på de øvrige jernbanene på Østlandet må også styrkes. Kapasiteten må økes ved bygging av nye kryssingsspor slik at det kan kjøres halvtimes ruter på faste minutt-tall i rushtidene. Dette vil forsterke utviklingen av et helhetlig og effektivt kollektivtrafikk-systemet. Økt persontransport med jernbane er avhengig av at kapasitet, pålitelighet og regularitet bedres. Dette betinger økt satsing på vedlikehold og fornyelse, i tillegg til utbygging av nye dobbeltspor. Mer effektiv og miljøvennlig godstransport Hovedutfordringen er å redusere veksten i lastebiltransport og frakte mer gods på sjø og bane. For å snu nedgangen i langdistanse godstransport med bane, er det avgjørende med økte midler til vedlikehold for å redusere de mange driftsavbruddene. Videre må det i påvente av nye dobbeltspor bygges ut nødvendige kryssingsspor. Økt pålitelighet og regularitet er avgjørende for at jernbanen skal styrke sin stilling innen godstransport. Alnabru sammen med Oslo havn er navet for godstransport på Østlandet og Norges viktigste omlastingssted for godstransport på 4 14

15 jernbane. En oppgradering og utbygging av jernbaneterminalen på Alnabru bør starte raskt og skje i takt med forventet vekst. Østlandssamarbeidet mener: Økt godstransport med jernbane er helt avhengig av at påliteligheten og regulariteten til jernbanen økes. I tillegg til InterCity-utbyggingen er det nødvendig med økt satsing på vedlikehold og utbygging av kryssingsspor. Arbeidet med oppgradering av Alnabruterminalen bør starte umiddelbart, og terminalen bør utbygges i takt med forventet behov. Når KVU-en om godsterminaler i Oslofjordområdet foreligger, må det igangsettes prosesser for å sikre arealer til nødvendige avlastningsterminaler til Alnabru. Elektrifisering av gjenstående jernbanestrekninger vil bidra til mer effektiv og klimavennlig godstransport ikke minst vil dette være viktig for den økende tømmertransporten. Utbygging av vegene er fortsatt viktig Østlandet med Oslo er navet i det nasjonale hovedvegnettet, og framkommeligheten her har stor betydning for trafikken mellom øvrige landsdeler og til utlandet. Østlandssamarbeidet støtter derfor en nasjonal strategi for riksvegutbygging som prioriterer hovedårer mellom regioner og landsdeler med vekt på veger med mange ulykker og køproblemer. Fjerning av flaskehalser for tungtransporten er også viktig. Målet for Østlandspakka er på lengre sikt firefelts motorveger og andre former for møtefrie veger (to- og trefelts veger) i alle de fem nasjonale transportkorridorene og i øvrige deler av riksvegnettet på Østlandet. Østlandssamarbeidet mener: Utbygging av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene på Østlandet må fullføres av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet Staten må ta ansvar for minst 50 % av finansieringen av bompengeprosjekter på Østlandet (utenom Oslopakke 3). Ved kostnadsøkninger må Statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes At følgende riksvegutbygginger bør prioriteres: Hovedvegene i de fem nasjonale transportkorridorene gjennom Østlandet Gode transportårer utenom Oslo Økte rammer for å styrke trafikksikkerhet Etter forvaltningsreformen er fylkeskommunene blitt landets største vegeier. Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til i løpet av år å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av fylkesveger overtatt fra staten, og settes i stand til å ruste opp viktige beredskapsveger. Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig Klimaforliket i 2008 og Nasjonal transportplan har lagt vesentlige føringer for den nasjonale transportpolitikken. Det forutsettes at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Staten har et overordnet ansvar for å sikre fylkeskommunene en økonomi som gjør dem i stand til å løse de oppgavene de er tillagt. Økt tilbud i kollektivtransporten vil kreve økte offentlige tilskudd. Østlandssamarbeidet mener: Rammen for ordningen med gjensidig forpliktende, langsiktige bymiljøavtaler må utvides, og ordningen må omfatte flere byområder enn de ni det er lagt opp til i dag. Avtalene må tilpasses forholdene avhengig av bystørrelse og konkrete utfordringer. Fylkeskommunene må få nødvendige midler til å opprettholde og styrke kollektivtilbudet. 5 15

16 Fylkeskommunene anbefales å ta et sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene, men det forutsetter at fylkeskommunene settes økonomisk i stand til å gjennomføre sitt utvidete ansvar for kollektivtrafikk og knutepunktutvikling. Kommunene må i samarbeid med fylkeskommunene og andre relevante aktører sørge for at bolig- og næringsutbygging i størst mulig grad skjer tilknyttet kollektivknutepunktene. Fylkeskommunene har ansvar for store deler av kollektivtransporttilbudet, og de har en viktig rolle i arealplanleggingen. Fylkeskommunene bør ha et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunktene og tilliggende områder. I finansiering og utvikling av det enkelte knutepunkt vil den etablerte ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene ligge til grunn. Transport og klima gjensidige utfordringer Transport er hovedkilden til klimagassutslipp på Østlandet. Transportbehovet for personer og gods må søkes redusert gjennom konsentrert arealbruk og bruk av virkemidler for å stimulere til miljøvennlig transport. Klimaendringene skaper utfordringer for veg- og jernbanenettet og annen infrastruktur i transport-sektoren Østlandssamarbeidet mener: Nasjonale mål om at økningen i persontransporten skal kunne tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange må tillegges stor vekt i areal- og transportutviklingen. Utbygging av infrastruktur for el-biler er viktig, samt utvikling og bruk av alternativt drivstoff som biogass og hydrogen. Tilpasningstiltak for klimaendringer må innarbeides innen all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune har gjennom deltakelse både administrativt og politisk kunne påvirke innholdet i forslag til revidert Østlandspakke. Forslaget er omforent. Kontaktutvalget fattet vedtak i 6 punkter i samsvar med hovedkonklusjonene, og fylkesrådmannens tilrår at de samme 6 punktene tas med i innstillingen. Fylkesrådmannen foreslår dessuten noen tilleggspunkter av regional betydning som med fordel kan tas med. Dette er det redegjort for nedenfor. Kollektivtrafikkens utfordringer og muligheter med hovedvekt på jernbanen Fylkesrådmannen er enig i at utbyggingen av et effektivt og attraktivt jernbanesystem bør ha har høyest prioritet. Dette er statens ansvar, men fylkeskommunen har en viktig rolle i samspillet med det øvrige kollektivtrafikksystemet. En mer pålitelig, driftssikker og raskere jernbane vil skape et godt grunnlag for utviklingen av attraktive bolig-, arbeids- og serviceregioner på Østlandet. Dette innebærer en vesentlig bedre utnyttelse av infrastruktur og menneskelige ressurser og vil i tillegg avlaste hovedstadsområdet. I Østlandsområdet foretas over 80 % av dagens jernbanereiser i landet. Det bør gjennom en bevisst areal- og transportpolitikk legges til rette for en bedre utnytting av dagens infrastruktur med jevn fordeling av trafikken inn og ut av Oslo, spesielt i rushtiden Det er viktig så raskt som mulig å få ferdig utbygget InterCity-Triangelet på strekningene Oslo - Halden, Oslo - Skien og Oslo Lillehammer. IC-Triangelet kjernen i landets jernbanenett og porten til utlandet. Etter initiativ fra Samferdselsdepartementet er Ringeriksbanen mellom Hønefoss og Oslo nå også tatt inn som en del av InterCity systemet på Østlandet. Fylkesrådmannen er derfor enig i at siktemålet må være å få en rask utbygging av et sammenhengende dobbeltspor for hele InterCity systemet på Østlandet innen 2027, noe Jernbaneverket mener er realistisk. 6 16

17 Forslag til Revidert Østlandspakke er i hovedtrekk i tråd med Høringsutkastet til «Regional plan for Areal og Transport i Oslo og Akershus» og nylig vedtatte Samferdselsplan , men er naturlig nok mer fokusert på de store regionale strukturene. ATP/Samferdselsplanen har tydeligere fokus på kollektivtransport, og fokuset på hovedvegutbygging er i større grad knyttet opp mot behovet for kollektivfremkommelighet og fremkommelighet for næringstransport. Totalt er det 60 millioner togreiser på landsbasis og 50 prosent av disse togreisene finner sted i Akershus som er det viktigste jernbane fylket i landet. Ruter har ansvaret for samordningen av 290 millioner kollektivreiser i Oslo og Akershus (T-bane, Buss, Trikk, Båt). Mer enn 90 prosent av kollektivreiser i regionen er «interne» i Oslo og Akershus, men hvert fjerde tog trafikant i regionen har omstigning til Ruters omfattende trafikknett. En rask utbygging av Fornebubanen er spesielt viktig i regional sammenheng, da denne betjener en svært stort arbeidsplass konsentrasjon. Videre kommer det fremover utredninger om andre viktige kollektiv infrastruktur prosjekter som KVU Kollektivbetjening fra Groruddalen til Lørenskog og videre mot Skedsmo (Romeriksbanen) og KVU Oslo Navet som begge vil kreve store kollektiv investeringer. Her har Staten signalisert at de har et stort finansielt delansvar her (50%) og det samme kan sies om statens finansielle ansvar i Oslopakke 3, hvor det også bør ligge på minst 50% for utbyggingen av statlige riksveger. På grunn av begrensninger i kapasiteten til vegsystemet til/fra, og i, Oslo sentrum vil det i framtiden legges det opp til mer bussmating til tog i Akershus, til InterCity- systemet og til grenbanene Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen mv. Et slikt opplegg vil bidra til et helhetlig og miljømessig godt kollektivtilbud for hele Oslo og Østlandsregionen, men betinger at NSB stiller med tilstrekkelig togmateriell for å tilby trafikantene en reise av god kvalitet. Dette vil følgelig innebære at flere reisende derfor vil ankomme Oslo sentrum med tog. Det er derfor viktig med en god samordning mellom togtilbudet og Ruters øvrige kollektivtilbud. Skal den statlige satsingen få effekt er det derved viktig at de økonomiske rammene setter fylkeskommunene i stand til å ta sin del av ansvaret. Hver gang det i dag oppstår en «togstans» opplever dessverre mange trafikanter store forsinkelser. Ruter har i dag samordningsansvaret for all kollektivtrafikk utenom tog i Oslo og Akershus, og har i dag opparbeidet en betydelig kompetanse når det gjelder av samordningen av kollektivtrafikktjenester fra ulike transportører. Ved Utnyttelse av strekningskapasitet i makstimen 2012 Kapasitetsutnyttelse (i %) Allerede høy utnyttelse av kapasiteten Befolkningsvekst gir behov for mer kapasitet fylkestingets behandling av forrige «Revidert Østlandspakke » mai 2011 ble det fattet vedtak om at Ruter bør overta oppkjøpansvaret for lokale- og regionale togreiser på vegne av Samferdselsdepartementet. Det foreslås at dette gjentas. Slik ordning ville medføre en mer 7 17

18 robust og effektiv samordning mellom de lokale og regionale togtjenestene med den øvrige kollektivtrafikken i regionen. Videre, ved eventuelle togproblemer vil Ruter kunne lettere håndtere omdirigeringer og omdisponeringer av transportmateriell enn i dag. Den kanskje største utfordringen fylkeskommunen har innen kollektivtrafikken er å fortsatt ha økonomisk evne til videre utvidelse av tilbudet. Det er derfor viktig at NTP, slik det ble gjort for fylkesveger ved forrige NTP, adresserer behovet for å styrke fylkeskommunenes inntektsramme gjennom inntektssystemet. Dette både for å kunne finansier den opptrappingen nasjonal politikk forventer og for å kunne finansiere nye statlige krav, som f.eks. stortingets vedtak ved Representantforslag om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020, som lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter nulleller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.» Komiteen forutsetter at dette gjøres på en slikmåte at det ikke fører til redusert kollektivtilbud. Bymiljøavtalene vil gi 50% tilskudd til prioriterte investeringsprosjekter, med vil ikke bidra til finansiering av driften av kollektiv Akershus fylkeskommune har i de senere år behandlet mange saker relatert til jernbanens infrastruktur og NSBs jernbanetilbud. Akershus fylkeskommune deltar i dag i 5 «Jernbanefora» som representerer ulike banestrekninger og hvor deler av jernbanen ligger i Akershus (Bergensbanen, Gjøvikbanen, Hovedbanen/Gardermobanen, Kongsvingerbanen Østfoldbanen). Hovedbudskapet i mange av de ulike jernbanefora er å få synliggjort deres rolle i forhold til stambanene/intercity systemet og hvordan forholdene kan bedres på kort og lang sikt gjennom: Bedre samordning av statlig og regional kollektivtrafikk Økt vogn- og sporkapasitet for å bedre punktligheten til togtrafikken Utbygging av flere krysningsspor på sidebanene(gjøvikbanen og Kongsvingerbanen) Gjenoppretting av persontog tilbudet mellom Dal og Eidsvoll bør (HUS sak- 22/14). Utbygging av lengre plattformer på stasjonene Vurdering av 2-etasjers tog på kort sikt ut i fra dagens plattformer og krysningsspor Bedre håndteringen av avvikssituasjoner. I tilknytning til revisjon av NTP utføres en bred samfunnsanalyse for godstransport på landsbasis og Alnabru godsterminals rolle i denne sammenheng. Når det gjelder godstrafikken fra Østfold/utlandet er det lagt opp til den bruker Østfoldbanen til Alnabru og ikke den nye Follotunnelen som vil ferdigstilles i Fylkestingets har tidligere fattet et vedtak om behovet for en «en ny Bryndiagonal med kobling til ny Follobane slik at økte godsmengder på tog, ikke baseres på dagens jernbane strekning gjennom den tettbebygde delen av Follo». Jernbaneverket utarbeidet høsten 2013 en utredning kalt «Ny forbindelse mellom Sørkorridoren og Alnabru godsterminal». Det ble sluttet at oppfølgingen av dette utredningsarbeidet ble stilt i bero inntil utredningsutarbeidet med en KVU for økt transportkapasitet gjennom Oslo var ferdigstilt(juni2015). Fylkesrådmannen vil på denne bakgrunn komme tilbake til spørsmålet om mulighetene om en framtidig «Bryndiagonal» fra syd korridoren til Alnabru godsterminal. Oslo og Akershus har i lengre tid arbeidet aktivt for å forbedre driftsbetingelser for både passasjer- og godstrafikkens på jernbane til og fra utlandet. Dette har skjedd gjennom politisk og administrativt arbeid i de regionale samarbeidsorganer som Østlandssamarbeidet, Samarbeidsalliansen for Osloregionen, Gøteborg-Oslo Samarbeidet (GO) og i Samarbeidsorganisasjonen Den Skandinaviske Arena (DSA) Akershus fylkeskommune har deltatt aktivt i Interregprosjektet COINCO /8 million City som ble avsluttet høsten Fylkesutvalget behandlet sluttrapporten fra prosjektarbeidet i sitt møte 8/12-14 og fattet bl.a. følgende vedtak: 8 18

19 «For Norge er den grensekryssende strekningen mellom Halden og Trollhättan svært viktig både for gods- og passasjertrafikken. Det er lagt opp til at Intercity utbyggingen med dobbeltspor fra Oslo til Halden skal sluttføres i Det bør derfor være et mål at videreføringen med utbygging av et sammenhengende dobbeltspor fram til Trollhättan på svensk side, også ferdigstilles i Hele jernbanestrekningen Oslo -Gøteborg vil da framstå som et moderne og framtidsrettet jernbanenett av høy kvalitet og vil innebære betydelige fordeler både for befolkning og næringsliv i Norge og Sverige». Vegsystemets utfordringer og muligheter Fylkesrådmannen har noen synspunkter til to av de omtalte «Transportkorridorer 1 og 2» i den «Reviderte Østlandspakken». Dagens vegsystem for stamvegene er sentralisert mot Oslo sentrum. Det synes å være et stort behov, spesielt for næringslivets transporter, å tilrettelegge for bedre omkjøringsmuligheter utenom Oslo sentrum. Store Ringveg (Ring3) har i dag store framkommelighets problemer og som trolig vil forverres ytterliggere i tiden framover. Både Hadelands-forbindelsen nord for Oslo og Oslofjordbindelsen syd for Oslo kan i dag betraktes som deler av en mulig Ringåre 4 utenom Oslo. I Østlandspakken er det gitt noen vurderinger av andre deler av en helhetlig «Ring 4» rundt Oslo. Det sies her: Transportkorridor 1 Rv22 og Rv111: Utbygging av Rv22 til firefelts veg mellom Lillestrøm og Fetsund er i henhold til NTP forutsatt fullført i første fireårsperiode. Det er lagt opp til å gjennomføre en KVU for Rv22/Rv111 Fetsund Sarpsborg Fredrikstad. I tillegg til at vegen har mye lokal og regionaltrafikk, er dette en alternativ rute til E6 nord ved Lillestrøm og E6 sør ved Fredrikstad og således en østre del av en «Ring 4» rundt Oslo. Transportkorridor 2. Tverrforbindelser vest og nord for Oslo (Rv35 og E16: Strekningen Hokksund-Jessheim på Rv35 og E16 danner deler av en Ring 4 rundt Oslo på vest- og nordsiden. Ifølge gjeldende NTP skal strekningen Eggemoen - Jevnaker - Olum stå ferdig som møtefri tofelts veg innen Østlandssamarbeidet mener at parsellene Rv35 Hokksund - Vikersund og E16 Hønefoss - Roa bør bygges ut innen Viktige prosjekter videre er strekningen Hokksund - Hønefoss. Fylkesrådmannen mener derfor det bør igangsettes et mer systematisk utredningsarbeid for å se på mulighetene få realisert en mer helhetlig «Ring 4» utenom Oslo i løpet av de neste årene. For å tydeliggjøre dette er det foreslått tatt inn (Ring4 utenom Oslo) som tilføyelse i vedtakspunkt 4, tredje kulepunkt. Helt avslutningsvis vil fylkesrådmannen gi sin tilslutning til klimapolitiske mål som Østlandssamarbeidet trekker opp med satsing på kollektivtrafikken, sykkel og gange samt mer bruk av miljøvennlig drivstoff i form av elektrisitet, biogass og hydrogen. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget gi sin tilslutning til Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet vedtakspunkter med den mindre tilføyelse til vedtakspunkt 4.Videre foreslås 2 tilleggs punkter med en påpeking av at Ruter bør få en mer sentral rolle i administrasjonen av jernbanetilbudet i Oslo og Akershus samt at det er nødvendig med et sterkere statlig engasjement for å forbedre togforbindelsen mellom Østlandsregionen og Sverige. Oslo,

20 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Tom Granquist Vedlegg: 1 Høringsutkast revidert Østlandspakke - mars Protokoll fra kontaktutvalgets behandling av høringsutkast til revidert Østlandspakke 3 Revidert Østlandspakke høring 10 20

21 REVIDERT ØSTLANDSPAKKE I n n s p i l l t i l N a s j o n a l t r a n s p o r t p l a n HØRINGSUTKAST MARS

22 Innhold Innledning 3 Kontaktutvalgets vedtak 6. mars Store utfordringer Nasjonale utfordringer gjelder også på Østlandet Befolkningen på Østlandet vil øke sterkt God transportinfrastruktur viktig for regionforstørring Behov for bedre framkommelighet Godstrafikken forventes å øke kraftig Finansieringen er alltid en utfordring 9 2. Transport er grensekryssende Transportsystemet på Østlandet er viktig for hele landet Globaliseringen EUs transportpolitikk InterCity-utbyggingen og andre jernbaner på Østlandet Statlige mål og forutsetninger for jernbaneutbyggingen InterCity-strekningene Ny Oslotunnel Andre jernbanestrekninger på Østlandet Mer effektiv og miljøvennlig godstransport Ambisjoner for vekst i godstrafikk på bane Nedgangen i godstrafikk på bane må snus til vekst Terminaler Godstrafikk på IC- strekningene Utenlandstrafikk Havner og jernbane Tømmer Utbygging av vegene fortsatt viktig Klare forbedringer, men fortsatt stort utbyggingsbehov Statlige riksvegbevilgninger til Østlandet må økes Oslopakke 3 og andre bypakker Hovedprioriteringer i Østlandspakka (utenom Oslopakke 3) Vegprosjekter i Oslo og Akershus (Oslopakke 3) Trafikksikkerhet Finansieringen av fylkesvegene må bli bedre Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig Ulike utfordringer i byene og distriktene Kollektivtrafikken må gjøres attraktiv Organisering og ansvar Effektive knutepunkter er nødvendig for et godt kollektivtilbud Belønningsordningen og bymiljøavtaler Ekspressbussene en viktig medspiller Finansiering er den største utfordringen Transport og klima gjensidige utfordringer Transportsektoren gir store utslipp av klimagasser Klimaendringene har store konsekvenser for transportsektoren Klimahensyn må tillegges vekt i framtidig transportpolitikk 37 2 REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - innspill til Nasjonal transportplan

23 Innledning Østlandspakka er et felles samferdselspolitisk dokument for de åtte fylkeskommunene som deltar i Østlandssamarbeidet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Østlandspakka ble første gang utarbeidet i 1999, som innspill til de statlige transportetatene i deres arbeid med Nasjonal transportplan (NTP) Østlandspakka er siden blitt revidert hvert fjerde år, sist i forbindelse med transportetatenes arbeid med NTP Hovedmålet med Østlandspakka er et opplegg for forsert samferdselsutbygging på Østlandet, med sikte på mer effektiv person- og godstransport, reduksjon i ulykker og reduserte miljøulemper. Østlandspakka har helt siden 1999 bygget på en felles strategi for regional utvikling med en balansert utvikling basert på byer i flerkjernestruktur og utbygging av viktige transportkorridorer. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg og fagpolitisk utvalg for samferdsel har sluttet seg til et arbeidsopplegg der høringsutkast til Revidert Østlandspakke behandles i kontaktutvalget 6. mars Etter høring i fylkeskommunene er det lagt opp til sluttbehandling i kontaktutvalget 5. juni Arbeidsopplegget sikrer at vesentlige momenter fra kontaktutvalgets behandling i mars 2015 kan oversendes til de statlige transportetatene, som innspill til deres arbeid med etatenes forslag til NTP Opplegget sikrer også sluttbehandling av revidert Østlandspakke i siste møte i nåværende kontaktutvalg, før fylkestingsvalget høsten Den vedtatte tidsplanen gjør at det ikke fullt ut vil være mulig å ta hensyn til de mange utredninger, inkl. konseptvalgutredninger (KVU), som nå er i gang som del av arbeidet med ny NTP Fagpolitisk utvalg for samferdsel har derfor lagt til grunn at sentrale elementer fra utredninger og KVU-er må kunne innarbeides i Revidert Østlandspakke etter hvert som resultatene blir offentliggjort. Østlandspakka har fokus på jernbane og veg, som er de områdene innen samferdsel fylkeskommunene mener det er viktigst å stå sammen om. Luftfart og sjøtransport blir i mindre grad omtalt spesifikt. 23 REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - innspill til Nasjonal transportplan

24 Kontaktutvalgets vedtak 6. mars Revidert Østlandspakke skal bidra til å følge opp nasjonale målsettinger gitt gjennom klimaforliket i 2008 og Nasjonal transportplan Samtidig viser den de store utfordringene vi har på Østlandet og de viktigste samferdselspolitiske tiltak for å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. 2. Utvikling av jernbanen: Hele InterCity-utbyggingen må forseres slik at den blir fullført innen Dette er viktigste samferdselstiltak for Oslo kommune og alle fylkeskommunene på Østlandet, og er således disse fylkenes 1. prioritet. Regjeringen og Stortinget må snarest fatte nødvendige vedtak slik at planarbeid og utbygging tilpasses en slik framdriftsplan. Nødvendige tiltak må iverksettes når KVU-en for Oslo-Navet foreligger våren 2015, slik at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals etter at InterCity-utbyggingen er fullført. Tilbudet på de øvrige jernbanene på Østlandet må også styrkes. Kapasiteten må økes ved bygging av nye kryssingsspor slik at det kan kjøres halvtimes ruter på faste minutt-tall i rushtidene. Dette vil forsterke utviklingen av et helhetlig og effektivt kollektivtrafikksystemet. Økt persontransport med jernbane er avhengig av at kapasitet og regularitet bedres. Dette betinger økt satsing på vedlikehold og fornyelse, i tillegg til utbygging av nye dobbeltspor. 3. Mer effektiv og miljøvennlig godstransport: Økt godstransport med jernbane er helt avhengig av at påliteligheten og regulariteten til jernbanen økes. I tillegg til InterCity-utbyggingen er det nødvendig med økt satsing på vedlikehold og utbygging av kryssingsspor. Arbeidet med oppgradering av Alnabruterminalen bør starte umiddelbart, og terminalen bør utbygges i takt med forventet behov. Når KVU-en om godsterminaler i Oslofjordområdet foreligger, må det igangsettes prosesser for å sikre arealer til nødvendige avlastningsterminaler til Alnabru. Elektrifisering av gjenstående jernbanestrekninger vil bidra til mer effektiv og klimavennlig godstransport ikke minst vil dette være viktig for den økende tømmertransporten. 4. Fortsatt utbyggingen av hovedvegene: Utbygging av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene på Østlandet må fullføres av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet. Staten må ta ansvar for minst 50 % av finansieringen av bompengeprosjekter på Østlandet (utenom Oslopakke 3). Ved kostnadsøkninger må Statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes. Følgende riksvegutbygginger bør prioriteres: Hovedvegene i de fem nasjonale transport-korridorene gjennom Østlandet Gode transportårer utenom Oslo Økte rammer for å styrke trafikksikkerhet Etter forvaltningsreformen er fylkeskommunene blitt landets største vegeier. Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til i løpet av år å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av fylkesveger overtatt fra staten, og settes i stand til å ruste opp viktige beredskapsveger. 4 REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - innspill til Nasjonal transportplan

25 5. Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig: Rammen for ordningen med gjensidig forpliktende, langsiktige bymiljøavtaler må utvides, og ordningen må omfatte flere byområder enn de ni det er lagt opp til i dag. Avtalene må tilpasses forholdene avhengig av bystørrelse og konkrete utfordringer. Fylkeskommunene må få nødvendige midler til å opprettholde og styrke kollektivtilbudet. Fylkeskommunene anbefales å ta et sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene, men det forutsetter at fylkeskommunene settes økonomisk i stand til å gjennomføre sitt utvidete ansvar for kollektivtrafikk og knutepunktutvikling. Kommunene må i samarbeid med fylkeskommunene og andre relevante aktører sørge for at bolig- og næringsutbygging i størst mulig grad skjer tilknyttet kollektivknutepunktene. 6. Klimahensyn må ivaretas i samferdselspolitikken: Nasjonale mål om at økningen i persontransporten skal kunne tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange må tillegges stor vekt i areal- og transportutviklingen. Utbygging av infrastruktur for el-biler er viktig, samt utvikling og bruk av alternativt drivstoff som biogass og hydrogen. Tilpasningstiltak for klimaendringer må innarbeides innen all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. 7. Forslag til revidert Østlandspakke sendes Oslo kommune og fylkeskommunene på Østlandet til høring med frist 8. mai Kontaktutvalgets foreløpige vedtak til revidert Østlandspakke og foreliggende versjon av Østlandspakka sendes de statlige transportetatene og Samferdselsdepartementet som innspill til arbeidet med Nasjonal transportplan REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - innspill til Nasjonal transportplan

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan

Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan Saknr. 15/2138-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan 2018-2027 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NASJONAL TRANSPORTPLAN

HØRINGSUTTALELSE NASJONAL TRANSPORTPLAN Det kongelige Samferdselsdepartement Postmottak 8010 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Jon Petter Arntzen 26.06.2016 2014/17814-25 EMNE N00 Telefon: 90108389 Deres dato Deres referanse

Detaljer

Fagpolitisk utvalg for samferdsel. møte 22. mai 2015

Fagpolitisk utvalg for samferdsel. møte 22. mai 2015 Arkivreferanse 2012/2760-30 Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 22. mai 2015 Sted: Akershus fylkeskommune, fylkestingsal. Tid: 10.00 14.00 Saker: 06/15 13/15 1 Møtested: Akershus fylkeskommune, fylkestingsal

Detaljer

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt:

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt: Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11., 12. og 13.04.2011 Sak: 15/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg/endring Arkivsak: 10/1074 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - INNSPILL

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

FORSLAG TIL REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN

FORSLAG TIL REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN Saknr. 10/1074-6 Ark.nr. Q32 &58 Saksbehandler: Per Olav Bakken FORSLAG TIL REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

REVIDERT ØSTLANDSPAKKE

REVIDERT ØSTLANDSPAKKE REVIDERT ØSTLANDSPAKKE Innspill til Nasjonal transportplan 2018-2029 Vedtatt i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 5. juni 2015 Omslagsfoto: Bilkø E18 - Jernbaneverket v/kristian Borg Flirt tog Jernbanemagasinet

Detaljer

VEDLEGG til revidert Østlandspakke. Fylkeskommunenes uttalelser til foreløpig versjon av revidert Østlandspakke

VEDLEGG til revidert Østlandspakke. Fylkeskommunenes uttalelser til foreløpig versjon av revidert Østlandspakke VEDLEGG til revidert Østlandspakke Fylkeskommunenes uttalelser til foreløpig versjon av revidert Østlandspakke juni 2011 Fylkeskommunenes uttalelser til foreløpig versjon av Revidert Østlandspakke Akershus

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Revidert Østlandspakke

Revidert Østlandspakke Revidert Østlandspakke - Innspill til Nasjonal transportplan 2018-2027 Versjon 2015-02-04 Innledning Østlandspakka er et felles samferdselspolitisk dokument for de åtte fylkeskommunene som deltar i Østlandssamarbeidet:

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013 Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Hedmark Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark Hanne Varhaug Søberg, fylkesdirektør Hedmark Gro Lundby, fylkesordfører Oppland Ivar Odnes, fylkesvaraordfører Oppland

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Revidert ØSTLANDSPAKKE Innspill til NTP 2018-2027

Revidert ØSTLANDSPAKKE Innspill til NTP 2018-2027 Revidert ØSTLANDSPAKKE Innspill til NTP 2018-2027 28. Oktober 2014 Komité for Samferdsel, miljø og overordnet planlegging Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Hovedmålene Skape større bolig-, arbeids- og

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken.

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken. Behandling i fylkestinget - 14.06.2016: Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken... Rune Hagestrans fremmet følgende felles endringsforslag: Nasjonal transportplans

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.12.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 02.12.2013 Tid: 10:15 11:45

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.12.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 02.12.2013 Tid: 10:15 11:45 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.12.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 02.12.2013 Tid: 10:15 11:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen B a kgru n n og form å l Jernbanepolitisk plattform utarbeides av Hedmark og Oppland fylkeskommuner i samarbeid med

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold

Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Arkivsaksnr.: 16/898 Lnr.: 7874/16 Ark.: 113 N00 Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold HØRING - NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029 Lovhjemmel: Rådmannens

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Saknr. 15/4818-3 Saksbehandler: Øystein Sjølie Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Samferdsel i Follo-Ikke bare Follobanen og E 18?

Samferdsel i Follo-Ikke bare Follobanen og E 18? Samferdsel i Follo-Ikke bare Follobanen og E 18? Senior Rådgiver Tom Granquist, Akershus fylkeskommune 4. Februar 2016 Utfordringer innenfor samferdsel InterCity-utbyggingen Mer godstransport med bane

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Noen har fått det bedre: Dal-Drammen: 2 togavganger i timen! Eidsvoll-Kongsberg: Går på Gardermobanen og fungerer godt for pendlerne fra Eidsvoll. Flere korte togsett

Detaljer

REFERAT. Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 24. januar 2014. Fagpolitisk utvalg samferdselsgruppe Til stede: Forfall: Til stede

REFERAT. Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 24. januar 2014. Fagpolitisk utvalg samferdselsgruppe Til stede: Forfall: Til stede REFERAT Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 24. januar 2014 Akershus Buskerud Hedmark Fagpolitisk utvalg Adm. samferdselsgruppe Til stede: Forfall: Til stede Tim Holmvik (H) Ruth Solveig Birkeland (SV)

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/11317 Saksprotokoll - Nasjonal transportplan Transportetatenes forslag - Høring

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/11317 Saksprotokoll - Nasjonal transportplan Transportetatenes forslag - Høring Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: 07.06.2016 Sak: 41/16 Resultat: Innstilling m/endring vedtatt Arkivsak: 16/11317 Tittel: Saksprotokoll - Nasjonal transportplan 2018-2029

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

REFERAT. Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 1. februar 2013

REFERAT. Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 1. februar 2013 REFERAT Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 1. februar 2013 Fagpolitisk utvalg Adm. samferdselsgruppe Til stede: Forfall: Til stede Akershus Anette Solli (H) Tom Granquist Ruth Solveig Birkeland (SV)

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029 Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. 2016 Vestregionen er et strategisk samarbeid som omfatter kommunene Asker,

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: 25.05.2012 kl.

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: 25.05.2012 kl. Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: 25.05.2012 kl. Forfall meldes snarest til tlf. @ eller @ Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte

Detaljer

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Utkast til AU 20.11.2013, Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Intercity-Trønderbanen IKAP: Redusert reisebehov og økt kollektivbruk Kollektivsatsing i Miljøpakken/bymiløavtale

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Saknr. 14/11605-2 Saksbehandler: Erlend Myking Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener forslag til regional plan for areal og transport

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet

KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/456 14.08.2013 KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet Vi viser til brev av 20. desember 2012 med prosjektplan for ovennevnte

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/2093 Saksprotokoll - Nasjonal Transportplan Innspill fra Hedmark og Oppland etter analyse- og strategifasen

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/2093 Saksprotokoll - Nasjonal Transportplan Innspill fra Hedmark og Oppland etter analyse- og strategifasen Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 21., 22. og 23.04.2015 Sak: 28/15 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 15/2093 Tittel: Saksprotokoll - Nasjonal Transportplan 2018-2027 - Innspill fra

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

Saksutredning (Rødts alternative saksdokument)

Saksutredning (Rødts alternative saksdokument) Saksutredning (Rødts alternative saksdokument) Saksbehandler: Eirik Tveiten Dato: 19.04.2016 Arkivref.: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet

Detaljer

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

Revidert Østlandspakke

Revidert Østlandspakke Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan 2014-2023 juni 2011 Innhold KONTAKTUTVALGETS VEDTAK 3 SAMMENDRAG 4 UTFORDRINGENE ER STORE 6 Transportsystemet på Østlandet - viktig for hele

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Saknr. 12/5811-2 Ark.nr. Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46 Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer