Rapport fra akustikkmåling Rådhuskinoen, Kinosal Åsnes i Hedmark

Transkript

1 Rapport fra akustikkmåling Rådhuskinoen, Kinosal Åsnes i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: Rådhuskinoen på Flisa er et tradisjonsrikt lokale i et større bygg med bibliotek, rådhus, kafe og kino/teatersal. Salen er nylig pusset opp, og fra anbudsbeskrivelsen av prosjektet har vi hentet denne spesifikasjonen: "Det skal leveres og monteres teleskoptribune, nye seter til galleri og 4 mobile stolrekker i samme utførelse som teleskoptribune i Rådhuskinoen i Flisa. Salen skal brukes til kulturarrangement som konserter, teater, kino osv. Det skal leveres utstyr tilpasset denne type bruk, med tanke på akustikk, stabilitet, siktlinjer og komfort." Akustikkrapport NMR0425_01 Side 1 av 16

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Volum og romstørrelse... 5 Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 5 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy (med ventilasjon på høyeste fart):... 9 Konklusjon... 9 Sammenfatning av måledata... 9 Konklusjon... 9 VEDLEGG Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 16 Akustikkrapport NMR0425_01

3 SAMMENDRAG Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra Åsnes musikkråd målt de akustiske forholdene i Rådhuskinoen på Flisa etter oppussing/rehabilitering. Hensikten med målingene er å finne ut hvilke musikkformer rommet egner seg til etter oppussingen. Rommets totale volum er på 1730 m 3. NB i beregningen av salens totalvolum er kun 40% av scenevolumet inkludert, siden åpningen mellom scene og sal er liten. I NS8178 vurderes delvis innebygde scener ( titteskapscener ) med liten sceneåpning som ikke egnet til musikkformål. Etter Norsk musikkråds anbefalinger er en åpning på minst 80% av tverrsnittet nødvendig for å oppnå god akustisk kobling mellom scene og sal. Netto riggplass på scenen er målt til ca 75 m 2 (innenfor teppene). Det er noe i minste laget for et fullt utbygd janitsjarkorps. Nettovolum pr person (publikum + utøvere) skal iflg NS8178 være min 10 m 3 /person for akustisk musikk. Med full sal og 50 musikere på scenen, blir faktoren i denne salen (1730/318) 5,4, noe som vil dempe rommet ytterligere ift det som er målt i tom sal. Gjennomsnittlig målt etterklangstid i rommet er 0,77 sekunder, det vurderes etter NS8178 som meget kort, men så vidt innenfor nedre grense for forsterket musikk (alt som formidles via PA). Bassfaktoren er målt til 1,7-1,9. Dette er langt over grenseverdi (+/- 1,3 både for akustisk og forsterket musikkformidling), se fig 2. Bakgrunnsstøyen i rommet er 40 dba ved full fart på ventilasjonssystemet, noe som er godt over maksimalkravet i NS8178. Ved omluftstilling er verdien 24 dba, og innenfor kravet til konsertlokaler. Hovedkonklusjon Den ekstremt store forskjellen i etterklangstider mellom bass og mellomtone- /diskantområdet skaper store utfordringer både for forsterket og akustisk musikk. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for å bøte på problemene. Salens hovedutfordringer ligger i to forhold: 1) liten sceneåpning, som gjør at lydenergien fra akustiske ensembler i stor grad blir igjen i scenerommet og 2) stor grad av demping og dype dragere i salen, som gjør at lydtapet bakover i salen blir stort. Til sammen gjør det all musikkformidling i salen helt avhengig av full PA/monitor uansett hva slags ensemble som skal bruke den. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0425_01 Side 3 av 16

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Åsnes musikkråd har bestilt målingen for å finne ut hvilke musikkformer rommet egner seg til etter oppussingen. Musikkrådet har fått tilbakemeldinger fra enkelte brukere om at det ikke er gode akustiske forhold i rommet. Bruksområde for rommet Rådhuskinoen er i hovedsak brukt til kino, med ukentlige visninger. Salen er spillested for Teater Innlandet, og til lokale revyer. Kulturskolen og frivillig kulturliv bruker den til konserter og forestillinger, og den er også i bruk til DKSforestillinger. Kinoen leies ut av Åsnes kommune, og er godt utstyrt med lys- og lydteknikk. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom Øvecelle (passe for 1-2 utøvere) Øvingsrom Lite ensemblerom (passe for 3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (passe fpr utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (for over 24 utøvere, dvs fullt kor/korps/ orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Side 4 av 16 Akustikkrapport NMR0425_01

5 Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er kanskje det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minst 120 m m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. Etterklangstid I et rom på ca 1730 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 1,6-2,0 sekunder for framføring av akustisk lydsvak musikk, for akustisk lydsterk musikk 1,3-1,6 sekunder. For formidling av musikk via PA, skal etterklangstiden være 0,7-0,9 sekunder. Forholdet mellom etterklangstiden i bassområdet og mellomtoneområdet (bassfaktor), bør være mellom 1,0 og 1,3 for lydsterk og lydsvak akustisk musikk. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. Lokalet plassert etter NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk Rådhuskinoen, Flisa 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Akustikkrapport NMR0425_01 Side 5 av 16

6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk Figur 2.1: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale forsterket musikk Figur 2.2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Side 6 av 16 Akustikkrapport NMR0425_01

7 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0425_01 Måledato Oppdragsgiver Åsnes musikkråd Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Erik Wang Sign Godkjent av Roy Botten Sign Kommune, fylke Åsnes, Hedmark Hus, rom Rådhuskinoen, Kinosal Type bruk Kino-/teatersal Publikumskapasitet 318 Konserter sist år Sjanger Alle Hovedbruksformål Kino og teater Volum Sal: 1444 m 3 Scene: 727 m 3 Beregnet totalvolum: 1730 m 3 Merk: Totalvolum er beregnet som 100% av sal + 40% av scene Lengde/bredde/høyde Total 21,0 x 13,6 x 5,0 m Scene 8,2x 12,5 x 7,1 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær kino-/teatersal med titteskapscene. 318 publikumsplasser fordelt på tre seksjoner: 50 (løse seksjoner) på gulvet foran scene, 144 i skyveamfi og 124 faste stoler bakerst. Alle stoler er av typen Plaza Plus fullstoppede kinostoler. Mellom skyveamfiet og de bakerste stolradene er det et tverrgående dele med lydbord og HC-plasser. Scene: Volum: 727 m 3. Tregulv, delvis på betong og delvis på bjelker (foran proscennium). Store mengder scenetekstil (300 g molton); 5 par sideben, for- og bakteppe, 5 sett kapper i taket. Åpningen mellom sal og scene er 40% av salstverrsnittet. Overflate / konstruksjon Tak: Gips, malt 5 stk 75 cm dype tverrgående dragere for hver 4. meter Vegger: Delvis panel, delvis perforerte trefiberplater - malt. Stendere og 10 cm isolasjon bak. Gulv: Vinylbelegg under fremre seksjon og skyveamfi. Tepper, både på gulv og opptrinn i amfiet og bakre seksjon. Etterklangstid, tom sal 0,77 sek Bassfaktor 1 1,72 Bassfaktor 2 1,94 Bakgrunnsstøy 40 dba (full ventilasjon) 24 dba (omluft) Kommentar til etterklangstid Brukere (akustiske ensembler) melder om et dødt lokale, med svært kort etterklang i mellomtone/diskant. Kinoen (forsterket musikk) opplever at det blir mye romling og ullen lyd når subber plasseres på forscenegulvet. Kommentar til Ventilasjonsanlegget støyer kraftig i høyeste stilling. bakgrunnsstøy Kommentar til Meget lytt fra tilstøtende rom lydisolasjon Kommentarer vedr målingen Skyveamfi i ytterste posisjon, og alle publikumsplasser montert (318 stoler). Dypt polstrede kinostoler. Øvrige kommentarer Ingen spesielle. Målt relativ luftfuktighet: 48 %. Målt temperatur: 21 C C Akustikkrapport NMR0425_01 Side 7 av 16

8 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 1,30 1,24 1,39 1,49 1,47 1,17 1,05 0,91 0,83 0,82 0,77 0,75 0,73 0,74 0,73 0,71 0,67 0,65 0,62 Side 8 av 16 Akustikkrapport NMR0425_01

9 Bakgrunnstøy (med ventilasjon på høyeste fart): Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Konklusjon Sammenfatning av måledata Gjennomsnittlig etterklang er svært kort (0,77 sek) - spesielt i diskant- og mellomtone. I bassen (under 250 Hz) er det vesentlig lengre etterklang, og til dels store variasjoner (alt fra 1,- til 1,8 sek) mellom målepunktene. Bassfaktoren blir ekstremt høy (1,7-1,9) og gir balanseproblemer for både akustisk og forsterket musikk. Bakgrunnsstøyen ble målt til 40 dba med ventilasjonsanlegget på fullt, og 23 dba ved omluftstilling. Grenseverdi for konsertlokaler i NS8178 er 25 dba. Lydtapet fra scene til sal oppfattes som meget stort (NB ikke målt). Konklusjon Målingene viser at denne salen har store utfordringer med å gi god lyd, både for forsterket og akustisk musikk. Både sal og scene er ekstremt godt dempet pga stoppede stoler, veggkonstruksjon som demper, tepper på amfi og galleri, samt store mengder absorberende scenetekstiler. I tillegg er åpningen mellom scene og sal meget liten (kun 40% av salstverrsnittet), noe som vil "fange" det aller meste av lydenergien inne i scenerommet (se snitt-tegning s 14). Bassfaktoren (forholdet mellom etterklang i mellomtone og bass) er ekstremt høy, og skaper store balanseproblemer for alle bruksområder. Akustikkrapport NMR0425_01 Side 9 av 16

10 VEDLEGG Bilder Salen fra inngang v scenen, merk skyveamfi med teppe i opp-/inntrinn Salen sett fra bakerste rad på galleriet, merk de dype tverrdragerne i taket. Side 10 av 16 Akustikkrapport NMR0425_01

11 Fra v side på forscenen, merk lav takhøyde bakerst i salen Detalj som viser veggkonstruksjonen med perforerte plater og panelbord Akustikkrapport NMR0425_01 Side 11 av 16

12 Detalj polstret stol Detalj stol - front Detalj som viser takkonstruksjonen og luftdyser i salen Akustikkrapport NMR0425_01 Side 12 av 16

13 Fra scenen, merk sideben og høyttaleroppheng foran proscenniet Snorloft med kapper, merk høydeforskjellen på åpning og scenetak Akustikkrapport NMR0425_01 Side 13 av 16

14 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportmalen og de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler.for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Tegninger av rommet og måleposisjoner Snitt Snitt av sal og scene, merk hvordan takkonstruksjonen og øvre del av sceneåpningen virker som effektive stoppere for akustisk lydspredning mellom scene og sal (særlig de bakre delene). Side 14 av 16 Akustikkrapport NMR0425_01

15 Måleposisjoner (merk at stoler ikke er som tegnet) Angivelse av målepunkter. H= høyttalerposisjoner TR = etterklang BR = bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0425_01 Side 15 av 16

16 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Etterklangstid Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Lydsvak musikk (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. Lydsterk musikk (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Titteskapscene Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no