Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunstyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Leiar SP Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP Terje Træet Medlem H Ole Bergesen Medlem H Harald Rydland Medlem KRF Varamedlemar Funksjon Representerer Lisa Instefjord Gilje Varamedlem SP Sverre Sæterbø Varamedlem SP Karl Magne Engesund Varamedlem AP Simen Løland Aarskog Varamedlem H Hilde Karin Vedøy Eiken Varamedlem KRF Solveig Lambach Fitjar Varamedlem KRF Grete Marit Veka Maraas Leiar Bente Fitjar Utvalssekretær Side1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 8/16 Godkjenning av protokoll 033 PS 9/16 Saker handsama etter delegering 033 PS 10/16 Meldingar 033 PS 11/16 Årsmelding skule og barnehage 004 PS 12/16 Årsmelding 2015, helse, sosial og omsorgssektoren. PS 13/16 Plan for kompetanseutvikling i grunnskulen 2016 A29 PS 14/16 Søknad om endring i skjenkeløyve - Fitjar Fjordhotell AS U60 PS 15/16 Auka personalressursar til flyktningetenesta. F30 PS 16/16 Lege-/helsesenter i kommunen - val av løysing G20 PS 17/16 Utleige av plassar i sjukeheim til Stord kommune PS 18/16 Legeheimlar i Fitjar kommune PS 19/16 Ymse 033 Side2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/3 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 8/16 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Protokollar frå møte og Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner protokollar frå og Atle Tornes Rådmann Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 08:00-08:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Leiar SP Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP Terje Træet Medlem H Ole Bergesen Medlem H Harald Rydland Medlem KRF Forfall: Namn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Atle Tornes Rådmann Anne-Berit H. Johansen Helse- og sosialsjef Kristin Meland Utvalssekretær Grete Marit Veka Maraas Terje Træet Vigdis Røen Leirvik Leiar Kristin Meland Utvalssekretær Side10 1

11 Saksnr Innhald Lukket PS 7/16 Mogeleg avtale om sal av plassar i sjukeheimen på Fitjar. PS 7/16 Mogeleg avtale om sal av plassar i sjukeheimen på Fitjar. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner i prinsippet at det vert inngått samarbeidsavtale med Stord kommune med intensjon om å selja 2 ledige sjukeheimsplassar i Fitjar bu- og beh. senter frå våren Endeleg avtale med økonomidel, vert å godkjenna i Utval for oppvekst og omsorg og Formannskapet i møtene i april Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Representanten Grete Marit Veka Maraas (SP) kom med slikt framlegg til endring i pkt. 1 som då skal lyde slik: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner i prinsippet at det vert inngått samarbeidsavtale med Stord kommune med intensjon om å leiga ut 2 ledige sjukeheimsplassar i Fitjar buog beh. senter frå våren Etter drøfting av saka i utvalet la administrasjonen fram følgjande tilleggspunkt 2 og 4: 2. Avtalen må gjelda for eit år i første omgang, men med gjensidig oppseiingsfrist min. 6 mnd. 4. Parallelt vil arbeidet med å sjå på eigne kostnader på sektoren halde fram, og må gjerast ferdig i god tid før budsjettet for Utvalet hadde ingen merknader til dette og det ligg føre slikt; Vedtak: (Samrøystes) 1. Utval for oppvekst og omsorg godkjenner i prinsippet at det vert inngått samarbeidsavtale med Stord kommune med intensjon om å leiga ut 2 ledige sjukeheimsplassar i Fitjar bu- og beh. senter frå våren Avtalen må gjelda for eit år i første omgang, men med gjensidig oppseiingsfrist min. 6 mnd. 3. Endeleg avtale med økonomidel, vert å godkjenna i Utval for oppvekst og omsorg og Formannskapet i møtene i april Parallelt vil arbeidet med å sjå på eigne kostnader på sektoren halde fram, og må gjerast ferdig i god tid før budsjettet for Side11 2

12 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/3 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 9/16 Utval for Oppvekst og omsorg Følgjande saker er handsama etter delegering: DS 11/16 Vedtak om vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester DS 12/16 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for ***** for perioden og for heile skuleåret DS 13/16 Fornying av handikapparkering DS 14/16 Enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp DS 15/16 Vedtak og svar på søknad om dispensasjon frå utdanningskravet DS 16/16 Enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp DS 17/16 Skenkeløyve for einskildhøve 5. mars Fitjar Sjø og Camping AS DS 18/16 Enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp DS 19/16 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for perioden og for heile skuleåret DS 20/16 Endringsvedtak, vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester DS 21/16 Vedtak vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester DS 22/16 Dåfjorden barnehage kommunalt tilskot til drift 2016 DS 23/16 Årskog barnehage kommunalt tilskot til drift 2016 DS 24/16 Fjellheim FUS friluftsbarnehage AS kommunalt tilskot til drift 2016 DS 25/16 Fitjar soknerådsbarnehage kommunalt tilskot til drift 2016 Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side12

13 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2016/3 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 10/16 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Brev frå Fitjar Hotelldrift as, dat , med vedlegg Brev frå Fylkesmannen vedk. tilskot til rusarbeid, dat Brev frå Justis- og beredskapsdepartementet, vedr. beredskapsråd og vold i nære relasjoner, dat Referat frå samarbeidsutvalet ved Øvrebygda skule Samarbeidsavtale «Two teachers in the Class» Årsmelding 2015 FOU-enhet for samhandling Årleg melding2015 Samhandlingsutvalet Munnlege orienteringar: NAV Forvaltningsrapport Prosjekt helse/konsulent Arbeidsgrupper Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek meldingane til vitande. Atle Tornes Rådmann Side13

14 Fitjar Kommune V/ Andreas Moe Larsen Postboks FITJAR Fitjar, Svar på brev av med påfølgende telefonsamtaler. Vedr. Vedtak Styret har hatt opp dette som egen sak på styremøte og vil følge dette opp på styremøta framover,, styret vil derfor gå gjennom alle skjenkekontroller framover. Administrasjonen ved hotellet har tatt denne saka opp til drøfting og funne en felles forståing av at hotellet må skjerpe sine rutiner når det gjelder servering av personer som er beruset samt at når ute restauranten stenger så må det bedre vakthold til. Barpersonalet har fått en klar instruks i forhold til kva er en beruset person og vil hånheve dette bedre, samt at vaktene må vere meir oppmerksom i forhold til at personer kan være beruset på dette tidspunktet av kvelden og må slå hardt ned på dette og vise personane vekk fra hotellet. Vedlegg instruks for barpersonell Utgangen til ute restauranten skal og vil vere betjent i døra av en vakt fra revyen er slutt til hotellet er stengt. Styret og administrasjonen vil ta dette opp på kvart personalmøte fram til revyen 2016 starter og presisere viktigheten av å ha gode rutiner for at ikkje slikt skjer igjen. Med helsing Ronald Hareide Odd Sverre Larsen. 7".7 Dagl. Leder For styret Fitjar Hotelldrift as Side14

15 vikrig /WFot Sofri isse aa KOMME, 1-1. I denne forskrift legges følgende definisjoner til grunn: - Alkoholfri drikk: Drikk som inneholder under 0,7 volurnprosent alkohol Alkoholsvak drikk: Drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol - Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkoho ' Første4/keisciftto/d~rikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Eadret vedforskftft 21iuni (ikraft1juli2005) baig, utievenng og siejenkingav aikonoisvak drikk og alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 må ikke skje til personer under 18 år, salg, utlevering og skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3 må ikke skje til personer under 20 år, selv om vedkommende viser em skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre. Ansatte på salgs- og skjenkesteder har ved tvil om alder rett og plikt til å kreve legitimasjon. Salg eller utlevering av alkoholholdig drikk må ikke skje til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kapittel 4. Særlig om skjenking j 4-1. Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. 'ersomen person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for it veukommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand. j 4-2. Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenkes på en slik måte at 'edkommende må antas å bli åpenbart påvirket Sitter flere personer sammen og en eller flere av dem er åpenbart påvirket av rusmidler, må det ikke serveres alkoholholdig Irikk til noen av dem før den eller de påvirkede er fjernet Det må påses at personer som ikke fyller alderskravene i alkoholloven 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester Det må påses at gjestene ikke nyter medbrakt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater kjenkestedet Brennevin kan bare skjenkes i mengder å 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails Den som har bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk, plikter også å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og/eller alkoholsvake rikker, og som må regnes som en naturlig erstatning for alkoholholdig drikk. Alkoholfrie og alkoholsvake drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister. WårPlivåPv??ållfe?lejr j@nj2...cstedet gi%2 19& å føre et rimelig utvalg av slike Alminnelig skjenkebevilling kan inkludere selvservering fra kjøleskap på hotellrom. Det må påses at alkoholholdig og alkoholsvak drikk ikke er tilgjengelig fot mindreårige. Side15

16 1-4. Definisjon av salg, skjenking og engrossalg Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser Aldersgrense. Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer må ikke skje til noen som er unde 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent må ikke skje til noen sol er under 18 år. Den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, må ha fylt 20 år, og den som selger eller skjenker annen alkoholholdig drikk, må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke servitør med kokk- eller servitørfagbrev, eller ve salg av drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol når en person over 18 år har daglig filsyn med salget. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for lærlinger og andre under opplæring. Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbeyilling eller som kan drive engrossalg, eller som er tilvirket eller innført med hjemmel i 4-2 tredje ledd. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til ovemattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf. ):D.. som r 4-6. Hjemmel for forskrifter om alkoholfrie drikker. Departementet kan gi forskrifter om skjenkesteders plikt til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie festdrikker og andre alkoholfrie drikker, om deres plikt til å ha slike drikker med i sine vinkart, prislister 0.1.og om serveringen av dem Forbud mot bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie Det er forbudt å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie, og å la dette skje. Forbudet er likevel ikke til hinder for bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie i privat sammenheng. Endret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (i kraft 1 jan 1998, med unntak av annet ledd, som trådte i kraft 1 jan 2001 Mg. res. 21 des 2000 nr. 1345). 8-6a. Forbud mot utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed Det er forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed Forbud mot salg og skjenking til rusmiddelpfivirkede personer Det er forbudt å selge eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket. Side16

17 Sakshandsamar, innvalstelefon Mona Fauskanger, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse Fitjar kommune Postboks Fitjar Melding om tilskot i 2016 til kommunalt rusarbeid - kapittel 765 post 62 Fylkesmannen viser til søknad av om tilskot til kommunalt rusarbeid: Oppfølgingsteneste Nav Fitjar eit årsverk kr Fylkesmannen gir med dette eit tilskot på kr til vidareføring av stilling i oppfølgingsteneste Nav Fitjar i Fitjar kommune over kapittel på statsbudsjettet for I følgje rapportering for 2015 har Fitjar kommune kr i ubrukt tilskot frå Det blir trekt frå tildelingsbeløpet og utbetaling for 2016 blir kr På kapittel 765 post 62 har vi kr til fordeling. Det er vesentleg mindre enn kva kommunane har søkt om. Søknadane er difor berre delvis innvilga og det er lite rom for tildeling til nye tiltak/stillingar. Avgjerda om tildeling er ikkje eit enkeltvedtak. Det er ikkje høve til å klage på vedtaket eller vilkåra for tildeling. Føremål med tilskotet er å bidra til kapasitetsvekst ved å tilføre midlar til årsverk som på sikt skal finansierast av kommunen. Det er såleis venta at kostnadane til tiltaket etter kvart blir innlemma i kommunen sitt budsjett. Tilskotet kan difor bli redusert ved seinare tildeling. Krav til stadfesting Tilskotet blir utbetalt når Fylkesmannen har fått tilbake utfylt stadfesting, sjå vedlegg. Ver venleg å fylle ut og sende stadfestinga til fmhopostmottak@fylkesmannen.no snarast. Bruk av midlane Tilskotet skal disponerast til årsverk og kan ikkje nyttast til andre utgifter eller investeringar. Midlane kan som hovudregel ikkje omdisponerast til andre formål. Dersom midlane ikkje blir brukte etter føresetnadene, skal dei betalast attende til Fylkesmannen, sjå vedlagte tilskotsreglement. Rapportering Innan skal kommunen rapportere til Fylkesmannen i Hordaland om midlar som ikkje blir brukte inneverande år. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: Side17

18 Ubrukte midlar Tilskotet skal brukast dette budsjett- og kalenderåret. Dersom tilskotet ikkje blir brukt fullt ut, kan kommunen: Betale midlane tilbake til Fylkesmannen, kontonummer , merkt med kapittel 765, post 62 og vårt saksnummer. Fylkesmannen skal informerast om dette på førehand. Søke Fylkesmannen om overføring av ubrukte midlar i 2016 til bruk i Føresetnaden for slik godkjenning frå vår side, er at prosjektet eller aktiviteten blir vidareført. Vi gjer merksam på at midlar som ikkje er nytta i 2016, blir trekt frå neste års tildeling av tilskot. Krav til rapportering Rapporteringa skal vere i samsvar med regelverket for tilskotet. Vi gjer særskilt merksam på følgjande: Spesifikke krav til rapportering på måloppnåing, jamfør regelverket for tilskotsordninga punkt 11 og punkt 3. Spesifikke krav til rekneskapsrapportering med attestasjonar, jamfør regelverket for tilskotsordninga punkt 11. Rapportering av årsverk psykisk helsearbeid og kommunalt rusarbeid IS-24/8 for Kommunen skal sende årsrapport/sluttrapport og rekneskapsrapport per for tiltak som det er gitt tilskot til Fylkesmannen innan Om rekneskapsrapportering Det skal førast separat rekneskap for tilskotet, skilt frå resten av rekneskapen for eksempel med ein prosjektkode. Rekneskapen skal vise kva utgifter som er dekte av tilskotet, og skal vere skilt frå rekneskap for eigne midlar og/eller midlar frå andre. Rekneskap for tilskot på kr eller meir må vere revisorattestert. Revisor skal få kopi av dette brevet ved revisjon eller avtalte kontrollhandlingar knytte til dette tilskotet. Rekneskapet skal vere revidert i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående rekneskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en rekneskapsoppstilling. Revisorstadfesting av rekneskap skal sendast Fylkesmannen innan Rapportar/resultat frå eventuelle offentlege kontrollar eller tilsyn skal fortløpande sendast til Fylkesmannen. Kontroll og dokumentasjon Rekneskapsdata og dokumentasjon av opplysingar som ligg til grunn for søknaden eller utrekninga av tilskotsbeløp, skal oppbevarast for eventuell kontroll i minimum fem år frå det tidspunktet kommunen fekk meldinga om tilskot. Fylkesmannen har rett til å kontrollere at tilskotet blir brukt etter føresetnadane, jamfør 10 andre ledd i Bevilgningsreglementet. Vi gjer merksam på at Riksrevisjonen har høve til å 2 Side18

19 kontrollere om tilskot blir brukt etter føresetnadane, jamfør lov om Riksrevisjonen 12 andre ledd. Ver venleg å skrive vårt saksnummer 2015/15195 på all brevveksling. Med helsing Rune Fjeld ass. fylkesmann Mona Fauskanger førstekonsulent Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg: 1. Stadfesting 2. Regelverk for tilskot til kommunalt rusarbeid Kopi til: Fitjar kommune v/anne Berit Hovstad Johansen Postboks Fitjar 3 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 FOU-ENHET FOR SAMHANDLING FOUSAM Årsmelding 2015 Side40

41 FOUSAM ÅRSMELDING Side41

42 Innhold 1. Sammendrag 4 2. FOUSAM 5 3. Finansiering 6 4. Organisering 7 5. Arbeidsmetoder, satsingsområder, oppgaver og aktiviteter Arbeidsmetoder Satsingsområder Oppgaver Prosjektstøtte Publikasjoner Faglige nettverk Arbeidsgrupper Kompetanseheving Brukermedvirkning Forskning Samhandlingsarena Konferanser Dialogkonferanser Workshops og kurs Kommunikasjon og markedsføringsaktivitet Kommunikasjonsstrategi Representasjon Image- og markedsføringsmateriell Online kommunikasjon Arrangementer Prosjektstøtte Profilartikler Intern kommunikasjon Veien videre 27 FOUSAM ÅRSMELDING Side42

43 FOUSAM ÅRSMELDING Side43

44 1. Sammendrag FoU-enhet for samhandling (FOUSAM) er en felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna helseforetak, Høgskolen Stord/Haugesund og 18 kommuner i regionen. Finansieringen er delt likt mellom de tre samhandlingspartene. Medarbeidere i enheten har til sammen bred og tverrfaglig kompetanse. Ved utgangen av 2015 hadde teamet totalt 3.9 stillinger. Læring- og mestringsteamet (LMS-teamet) i Helse Fonna som er organisatorisk lagt til FOUSAM, styrker enheten med ytterligere 1.8 stillinger. FOUSAM har hatt 14 interne møter og to teamsamlinger sammen med hele LMSteamet i fjor. Viktig tema har vært utviklingen av gode samarbeids- og arbeidsprosesser i teamet og FOUSAM sin rolle som fasilitator i faglige nettverk, arbeidsgrupper og prosjekt. FOUSAM sin rolle som fasilitator bygger på «Practice Development»-tilnærming (PD). Flere i teamet har tilegnet seg kompetanse på PD som er en tilnærming der en fasilitator styrer prosesser med mål om å få til godt samarbeid som utgangspunkt for å utvikle gode helsetjenester. Internt i FOUSAMteamet har PD-metodologien blitt brukt til å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og strukturer og har bidratt til å effektivisere arbeidet og kommunikasjonen i teamet. Satsingsområdene til FOUSAM er foreslått av partene og står uendret fra Til sammen har FOUSAM gitt prosjektstøtte til 16 samhandlingsprosjekter og har fulgt opp sju faglige nettverk og fire arbeidsgrupper i To doktorgradsstipendiater er tilknyttet enheten i tillegg til forskergruppen «Helseteam for eldre» som bistår med rådgiving og videreutvikling av «Helseteam for eldre»-modellen. En oppgave FOUSAM har er å skape samhandlingsarenaer i regionen. I 2015 har enheten invitert til forskings-, erfaringsog dialogkonferanser og gjennomført 20 kurs i samarbeid med partene. I tillegg har FOUSAM arrangert prosjektledersamling, firedagers kurs i helsepedagogikk og ØHkompetansepakke som en del av kompetansehevingen enheten tilbyr. FOUSAM skal bidra til økt brukermedvirkning i samhandlingsfeltet. For å sikre reell brukermedvirkning i regionen har enheten ansatt egen erfaringskonsulent og utarbeidet et eget system for ivaretagelse og oppfølging av brukerrepresentanter på alle nivå. Det ble gjort en kartlegging av alle pårørende- og brukerorganisasjonene i Helse Fonna-regionen og en har begynt med utvikling av en brukerbank. I tillegg ble det arrangert samlinger for brukerorganisasjoner og erfaringsformidlere. Det er fortsatt behov for å gjøre FOUSAM bedre kjent hos partene og i regionen. Kommunikasjonsaktivitetene i 2015 hadde derfor som mål å sikre en felles forståelse av nytteverdien FOUSAM har. I tillegg har FOUSAM støttet alle prosjekter, nettverk og arbeidsgrupper med forskjellig markedsføringsmateriell. FOUSAM er arenaen der kommunene, foretaket og høgskolen kan utvikle utdanning, forskning, innovasjon og utvikling i fellesskap. Med sin struktur med likeverdig trepartssamarbeid og eierskap, er FOUSAM et godt utgangspunkt for å arbeide med utfordringene Samhandlingsreformen gir. Men for å kunne bidra til bedre samhandling og helsetjenester trenger FOUSAM fremover større forutsigbarhet, enda mer kompetanse og ressurser fra alle parter, og sikrere økonomi. Det er igjen tid for å revidere og videreutvikle strukturen i FOUSAM. Gjennom tettere samarbeid og integrasjon mellom de allerede involverte parter kan vi for eksempel arbeide mot en senterfunksjon innen innovasjon og samhandling. Vi vil jobbe med en strategi, i 2016, for veien videre. FOUSAM ser frem mot et 2016 med høy aktivitet og god samhandling. FOUSAM ÅRSMELDING Side44

45 2. FOUSAM Sammen om bedre helse FOUSAM er en felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna helseforetak, Høgskolen Stord/Haugesund og 18 kommuner. Samarbeidet om enheten er forankret i forpliktende avtaler mellom partene, i tillegg til samarbeidsavtale med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Mandat og oppgaver er gitt av Samhandlingsutvalget (SU) som er ansvarlig styringsorgan. Sammen løser kommunene, helseforetaket og høgskolen utfordringene i Samhandlingsreformen, tilpasset regionens struktur og behov. Kommunikasjonsavdelingen i Helse Vest RHF presenterte FOUSAM som ukens innovasjonsprosjekt i januar I august 2015 ble FOUSAM kåret til «Årets Samhandlere». Æresprisen ble overrakt av Helse- og omsorgsminister Bent Høie under den nasjonale Rehabiliteringskonferansen i Haugesund. FOUSAM ÅRSMELDING Side45

46 3. Finansiering Finansieringen av FoU-enhet for samhandling er delt likt mellom de tre samhandlingspartene. Kommunene bidrar ved innbetaling per innbygger. Høgskolen Stord/Haugesund og Helse Fonna bidrar tilsvarende i form av stillingsressurser. Regnskap 2015 Inntekter Overføring Inntekt Sum inntekter Kostnader Lønn Lønnskostnad og frikjøp Erfaringskonsulent Sum lønnskostnader Driftskostnader Møter, konferanser og arrangement Brukerrepresentasjon Øvrige driftsutgifter Sum driftsutgifter Sum kostnader (lønn og driftsutgifter) Resultat / overført til Helse Fonna sitt bidrag med personell: kr Helse Fonna bidrar med ressurser i form av FoU-rådgivere. I 2014 valgte Helse Fonna også organisatorisk å legge Læring- og mestringsteamet til FOUSAM, derav størrelsen på bidraget. HSH sitt bidrag med personell og driftsutgifter: kr Høgskolen Stord/Haugesund bidrar med ressurser i form av leder og FoUrådgivere. HSH dekker også kostnader knyttet til kontor, regnskapsføring og andre administrative tjenester for FOUSAM. FOUSAM ÅRSMELDING Side46

47 4. Organisering Medarbeidere i FoU-enhet for samhandling har til sammen bred og tverrfaglig kompetanse. Leder av FOUSAM er ansatt i full stilling, kommunikasjonsrådgiver i 50 prosent-stilling og erfaringskonsulent i 20 prosent-stilling. Rådgiverne er ansatt hos en av de tre partene og har deltidsstilling i enheten. FOUSAM-teamet hadde en periode i 2015 totalt 4.5 stillinger (3.9 stillinger ved utgangen av 2015). Læring- og mestringsteamet (LMS-teamet) i Helse Fonna er organisatorisk lagt til FOUSAM og styrker enheten med ytterligere 1.8 stillinger totalt. FOUSAM-leder har administrativt ansvar. Leder har også faglig ansvar for LMSteam og FoU-rådgivere i tillegg til personalansvar for kommunikasjonsrådgiver, erfaringskonsulent samt to FoUrådgivere. Leder Marianne H. Wennersberg Kommunikasjonsrådgiver Claudia Mocci Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen Stord/Haugesund Erfaringskonsulent Liv Alsaker Sande Høgskolen Stord/Haugesund (f.o.m ) FoU-rådgivere (ressurser gitt av samarbeidspartene) Astrid Håland Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Helse Fonna Sølvi Heimestøl Helse Fonna Knut Skaug Helse Fonna (t.o.m ) Christense E. Ek Læring- og mestringsteam, Helse Fonna Lars Malvin R. Kvinge Høgskolen Stord/Haugesund Kristin Ådnøy Eriksen Høgskolen Stord/Haugesund Christine Øye Høgskolen Stord/Haugesund FoU-rådgivere Tove V. Agdestein Perm. fra Stord kom., ansatt i HSH (t.o.m ) Kristin Ingvaldsen Folven Høgskolen Stord/Haugesund (f.o.m ) Læring- og mestringsteam i Helse Fonna Christense Eileraas Ek Leder LMS-team Sigrid Bøthun LMS-team, Klinikk for psykisk helsevern Kari Vik Stuhaug LMS-team, Klinikk for psykisk helsevern Aase Borgen Haktorsen LMS-team, Klinikk for psykisk helsevern Liv Esther Jacobsen Helsesekretær LMS-team, somatikk Jorunn Sekse LMS-team, rådgiver koordinerende enhet Helse Fonna Koordinator for Samhandlingsutvalget (SU-koordinator) Margareth Worre Bårdsen SU-koordinator (t.o.m ) FOUSAM ÅRSMELDING Side47

48 5. Arbeidsmetoder, satsingsområder, oppgaver og aktiviteter FOUSAM har hatt 14 interne møter og to teamsamlinger sammen med hele Læringog mestringsteamet (LMS-teamet). Leder i FOUSAM har deltatt i samtlige møter i Samhandlingsutvalget. Viktig tema har vært utviklingen av gode samarbeids- og arbeidsprosesser i teamet og FOUSAM sin rolle som fasilitator i faglige nettverk, arbeidsgrupper og prosjekt Arbeidsmetoder FOUSAM legger til rette for gode samarbeids- og arbeidsprosesser i faglige nettverk, arbeidsgrupper og prosjektgrupper. Her er både erfarne brukere, ulike profesjoner og nivåer i helsetjenesten og fagpersoner i høgskolen representert. Alle grupper har en kontaktperson i enheten som følger arbeidet og fungerer som fasilitator. I hvor stor grad kontaktperson er involvert i selve arbeidet er noe ulikt og blir vurdert ut fra behov. FOUSAM sin rolle som fasilitator bygger på «Practice Development»-tilnærming. Flere i FOUSAM-teamet har tilegnet seg kompetanse på «Practice development» (PD). PD er en tilnærming der en fasilitator styrer prosesser med mål om å få til godt samarbeid som utgangspunkt for å utvikle gode helsetjenester. Det er sterkt fokus på at behandlingskulturene ikke kan være effektive uten at også arbeidsfellesskapet er personorientert. Godt samarbeid fordrer et godt klima der deltakerne er trygge nok til å delta i dialog og fremme egne meninger. Grunnlaget ligger i respekt, felles forståelse og eierskap til oppdrag og mandat, like muligheter for alle og deling av kunnskap og kompetanse. Innen PDmetodologien er det utviklet ulike aktiviteter og pedagogiske verktøy som fremmer samarbeid, inkludering og deltakelse i den hensikt å utvikle praksiser. I tillegg brukes det i noen grad evalueringsmetoder hentet fra PD-metodologien. Internt i FOUSAM-teamet har PDmetodologien blitt brukt til i å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og strukturer, og metoden har bidratt til å effektivisere arbeidet og kommunikasjonen i teamet. FOUSAM har erfart at det er viktig med god møtestruktur for å sikre framgang i arbeidet og at alle blir møtt på sine behov. Møtestrukturen FOUSAM har utviklet tar i bruk kreative PD-verktøy. I hvilken grad denne møtestrukturen nyttes i faglige nettverk, arbeidsgrupper og prosjektgrupper, er opp til den enkelte gruppe og kontaktperson i FOUSAM. FOUSAM tilbyr veiledning i bruk av denne strukturen. PDtilnærmingen benyttes også målrettet i enkeltprosjekt. Fokus er da å styrke kvaliteten på prosjektet ved å klargjøre mål og visjoner, involvere prosjektdeltakere, bidra til godt og likeverdig samarbeid og ved å bidra til at prosjektet jobber i henhold til sitt mandat Satsingsområder Satsingsområdene er foreslått av partene og vedtatt i Samhandlingsutvalget. Satsingsområdene står uendret fra 2014: Brukermedvirkning Forebygging og tidlig intervensjon Kronisk sykdom Kommunalt ØH-tilbud Lindrende behandling Læring & mestring Psykisk helse og rus Rehabilitering Velferdsteknologi FOUSAM ÅRSMELDING Side48

49 5.3. Oppgaver Samhandling for gode pasientforløp FOUSAM bidrar til å utvikle bedre pasientforløp og helsetjenester ved å Gi prosjektstøtte fra planlegging til evaluering og implementering Etablere og følge opp faglige nettverk og arbeidsgrupper Kartlegge kompetansebehov og koordinere kompetansetiltak Sikre reell brukermedvirkning Stimulere til forskning og innovasjon Skape en samhandlingsarena gjennom forskings- og erfaringskonferanser samt workshops for helsepersonell, politikere og brukere Ivareta sekretariat for Samhandlingsutvalget Prosjektstøtte FOUSAM har gitt prosjektstøtte til 16 samhandlingsprosjekter i Alle prosjekter har en navngitt kontaktperson i FOUSAM. Nye prosjekter inngår en skriftlig kontrakt med enheten om hva FOUSAM og kontaktperson skal bidra med i prosjektarbeidet. Se for mer informasjon om hva enheten kan bidra med i prosjekter. I 2015 mottok to nye prosjekter samhandlingsmidler fra Helse Vest, og begge gjennomføres i samarbeid med FOUSAM: «Barn og unge sin helsetjeneste utvikling av standardiserte pasientforløp ved BUPene i Helse Fonna» «Oppfølging av pasientar med behov for samansette tenester med fokus på re-innleggingar» FOUSAM ÅRSMELDING Side49

50 Tabell 1: Oversikt over prosjekt i samarbeid med FOUSAM i 2015 Navn på prosjekt ACT-team Brukarråd i samband med planlegging av interkommunal legevakt og ØH-plassar (avsluttet i mars 2015) Familieambulatoriet Deltakende kommune Haugesund Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal Kommunene i Helse Fonna Prosjekteier: Helse Fonna HF Kontaktperson i FOUSAM Sigrid Bøthun og Tove Agdestein (til juni 2015) Sigrid Bøthun Sølvi Heimestøl Gruppebasert undervisning og trening videreføring Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal Lars Kvinge Helseteam for eldre Helseteam for eldre KOLS-prosjekt, fase 3 (KOLS-team) (avsluttet i april 2015) Korleis betra samhandlinga mellom 1. og 2. linjetjenesta for å gi pasienter med rus, dobbel- eller trippel-diagnose eit betre og meir samanhengande behandlingstilbud Læring- og mestringstilbud for personer med KOLS (avsluttet i juli 2015) Samhandling om læring- og mestringstilbud i pasientforløp mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste for hjertepasienter (videreføring) Rus/Somatikk Samhandlingsprosjekt mellom Tysvær kommune og klinikk for psykisk helsevern Trygghet i eget hjem Et velferdsteknologiprosjekt med utprøving av videokommunikasjon mellom hjemmetjenesten og hjemmeboende brukere med KOLS Velferdsteknologi Oppfølging av pasientar med behov for samansette tenester med fokus på re-innleggingar Barn og unge sin helsetjeneste utvikling av standardiserte pasientforløp mellom BUP Haugesund, BUP Stord og kommunane i Helse Fonna Bokn Bømlo Tysvær Odda, Ullensvang, Jondal, Folgefonna DPS Karmøy Potensielt alle, men foreløpig deltar kommunene Haugesund, Karmøy, Sveio, Stord, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Odda/Ullensv. Prosjekteier: Helse Fonna Samarbeidsparter: Haugaland A- senter, psykiatrisk ungdomsteam, Korus vest, Helsedirektoratet, KORFOR Tysvær Haugesund Haugalandet Prosjekteier: Helse Fonna Samarbeidsparter: Haugesund og Stord kommune Prosjekteier: Helse Fonna Samarbeidsparter: kommuner i Helse Fonna Knut Skaug og Lars Kvinge Knut Skaug og Lars Kvinge Marianne H. Wennersberg og Knut Skaug Sigrid Bøthun Tove Agdestein Christense E. EK og Tove Agdestein (til august 2015) Sølvi Heimestøl Astrid Håland Astrid Håland Astrid Håland og Marianne H. Wennersberg Sølvi Heimestøl Sølvi Heimestøl FOUSAM ÅRSMELDING Side50

51 Publikasjoner/rapporter Prosjektrapporter Alle prosjektrapporter inngår i FOUSAM sin rapportserie og følgende rapporter er publisert i Titlene lenker til rapportene som ligger på FOUSAM sin nettside. Kommunalt tverrfaglig trenings-, læringog mestringstilbud for personer med KOLS: evalueringsrapport, Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten: sluttrapport, Andre publikasjoner som ble publisert i 2015 Rapport fra arbeidsgruppe intravenøs behandling/behandlingshjelpemidler, nov Brukermedvirkning i FOUSAM retningslinjer og satser, mars 2015 Rapport fra arbeidsgruppe brukerinvolvering, mars 2015 Rapport fra samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Helse Fonna, feb FOUSAM årsmelding 2014, feb Evaluering av Helsepedagogikkurset med fokus på ungdom, feb Rapport fra samhandlingsseminar mellom kommunene i Sunnhordaland og Stord sykehus, Helse Fonna, feb Prosedyrer for transfusjon av blodprodukt i kommunehelsetjenesten og opplæringsplan for helsepersonell som skal utføre slike transfusjoner, jan Faglige nettverk Faglige nettverk blir opprettet for å sikre gode pasientforløp på tvers av nivå. Hovedfokus i nettverkene er fagutvikling, pasientforløp og oppfølging av viktige områder i samarbeidsavtalene mellom foretak og kommunene. Nettverkene skal også ha oversikt på arena og kanaler for samarbeid på feltet. Samhandlingsutvalget etablerer og godkjenner faglige nettverk mellom Helse Fonna og kommunene, slik det er beskrevet i samarbeidsavtalene (tjenesteavtale 6, pkt. 2 og tjenesteavtale 2, pkt. 11). Alle nettverk har en kontaktperson i FOUSAM. Fagseminar og liknende arrangeres i samarbeid med enheten. Nettverkene utarbeider årlig handlingsplan og rapporterer utført aktivitet til FOUSAM. Mer informasjon om nettverkene, mandater og handlingsplaner ligger på FOUSAM sine nettsider ( Akuttberedskap Fagnettverk for akuttberedskap skal føre videre og utvikle samarbeidet innenfor krise- og beredskap og skal utvikle den akuttmedisinske kjeden. Leder: Ingerid Paulsen, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Margareth Worre Bårdsen (t.o.m ) Barn og unge Fagnettverk med fokus på barn og unge er tverrfaglig sammensett og har representanter fra både skole/barnehage, helse og forebyggende arbeid, brukerutvalget, høgskole og ulike områder i spesialisthelsetjenesten. Nettverket skal bidra til koordinering av kompetansetilbud, utviklingsarbeid og tiltak/prosjekt, for slik å sikre likeverdige FOUSAM ÅRSMELDING Side51

52 tjenester til barn og unge i Helse Fonna sitt opptaksområde. I tillegg skal nettverket sikre system for å bringe opp aktuelle tema for fellesprosjekt og ha oversikt på kompetansedeling og tilbud. Leder: Linda Hellen, Bømlo kommune og representant for Sunnhordalandskommunene Kontaktperson i FOUSAM: Sølvi Heimestøl Fagnettverk for læring og mestring Fagnettverk for læring og mestring har representanter fra kommuner, foretak og brukerorganisasjoner i hvert geografisk område: Haugesund (Haugalandet), Stord (Sunnhordland) og Odda (Hardanger). Nettverket skal bidra til at opplæring av pasient- og pårørende og mestringstilbud blir en del av pasientforløp på tvers av nivå. Det utarbeides årlig en handlingsplan for utvikling av læring- og mestringstilbud i området og en plan for gradvis overføring av de LMS-tilbudene som skal etableres i kommunene. I tillegg skal nettverket bidra til brukermedvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av LMStilbud samt at foretak og kommuner har oversikt på og er kjent med aktuelle tilbud. Leder Haugalandsregionen: Christense Eileraas Ek, Helse Fonna, LMS-teamleder Leder Hardanger regionen: Jorunn Sekse, Helse Fonna Leder Sunnhordland regionen: Sigrid Bøthun, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Christense E. Ek Geriatrisk fagnettverk Geriatrisk fagnettverk har som mål å skape et levende nettverk for kompetansebygging, spredning og implementering av geriatrisk og alderspsykiatrisk fagkunnskap i praksisfeltet. Nettverket skal bidra til deling av erfaringer og kompetanse og skal samhandle om å sikre gode pasientforløp og helhetlige tjenester for eldre med sammensatte lidelser og behov. I tillegg skal nettverket utarbeide undervisningsmateriell ut i fra nasjonale føringer, samt spre og implementere mest mulig lik praksis innenfor pasientsikkerhet i de ulike organisasjonene. Fokusområdene er legemidler, fallforebygging, ernæring, trykksår og demens. Leder: Målfrid Christoffersen, Helse Fonna (t.o.m ) Kontaktperson i FOUSAM: Astrid Håland IKT-nettverk IKT er et område som stadig er i endring, og som har behov for et kontinuerlig fokus. Skal en få til samhandling som understøtter helhetlige behandlingsforløp er gode og funksjonelle IKT-løsninger en forutsetning. IKT-nettverket ble etablert for å sørge for at dette fokuset blir ivaretatt. Nettverket skal arbeide for enkel, sikker og rask tilgang til og overføring av pålitelig informasjon i samhandling mellom kommunene og foretaket. Leder: Paula A. Nordbø, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Sølvi Heimestøl Kreftomsorg og lindrende behandling Fagnettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling er et samarbeid mellom kommunene i Helse Fonnaområdet, Helse Fonna helseforetak, Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB), Høgskolen Stord/ Haugesund, Kreftomsorg Rogaland og Kreftforeningen Distrikt Vestlandet. Nettverket skal bidra til kompetanseheving, samarbeid og bedre samhandling på alle nivå i helsetjenesten innen kreftomsorg og lindrende behandling, stimulere til fagutvikling og sikre samarbeid med prosjektgrupper og forskningsgrupper på området. FOUSAM ÅRSMELDING Side52

53 Hovedmål er at kreftpasienter og andre pasienter med behov for lindrende behandling, og deres pårørende, skal oppleve trygghet og motta helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Leder: Grete Skeie Sørhus, Vindafjord kommune Kontaktperson i FOUSAM: Astrid Håland Tuberkulosenettverk Tuberkulosenettverket skal se på hele pasientforløpet av tuberkulosepasienter i både spesialist- og kommunehelsetjenesten og skal bidra til bedre oppfølging av standardiserte rutiner innen screening, diagnostisering og behandling. Nettverket skal bl.a. kartlegge behov og utfordringer som er relatert til å ivareta oppgaver knyttet til tuberkuloseforskriftene og skal sikre god dialog mellom de ulike etatene som er involvert i tuberkulosekontrollen. Leder: Knut Skaug, Helse Fonna (t.o.m ) Kontaktperson i FOUSAM: Knut Skaug (t.o.m ) Arbeidsgrupper FOUSAM etablerer og godkjenner arbeidsgrupper på oppdrag fra SU. Arbeidsgrupper blir opprettet for å sikre gode pasientforløp på tvers av nivå og sektorer. De skal følge opp viktige områder i samarbeidsavtalene, avklare konkret ansvars- og oppgavefordeling og fremme fagutvikling og utvikling av felles prosedyrer. Alle dokumentene som ble utarbeidet av arbeidsgruppene kan lastes ned under Arbeidsgruppe intravenøs behandling og behandlingshjelpemidler Samhandlingsutvalget har fått tilbakemelding på at det er behov for tydeligere definisjoner i tjenesteavtale 1 når det gjelder ansvars- og oppgavefordelingen i forbindelse med intravenøs behandling og behandlingshjelpemidler. I slutten av 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Haugesund kommune, Karmøy kommune og Helse Fonna. Gruppen har utarbeidet endringer/forenkling av punkt 4 i tjenesteavtale 1 om intravenøs behandling og behandlingshjelpemidler. Forslaget skal brukes som grunnlag for gjennomgang av samarbeidsavtalene våren Kontaktperson i FOUSAM: Margareth Worre Bårdsen Arbeidsgruppe blodtransfusjon i kommunehelsetjenesten Personer med institusjonsplass som har behov for blodtransfusjon, kan få dette utført av kommunehelsetjenesten i sin hjemkommune dersom avstand til sykehus eller omsyn til personen gjør dette nødvendig. Transfusjon utført i kommunen skal ha samme kvalitet og faglige standard som tilsvarende tjeneste i sykehus. Arbeidsgruppens mandat og mål var å legge til rette for dette. Arbeidsgruppen har utarbeidet prosedyrer for transfusjon av blodprodukt i kommunehelsetjenesten og prosedyrer for teoretisk og praktisk opplæring av helsepersonell. Prosedyrene er i tråd med gjeldende lover og forskrifter og fremmer kunnskapsbasert praksis med lokal tilpassing. Kontaktperson i FOUSAM: Tove V. Agdestein FOUSAM ÅRSMELDING Side53

54 Arbeidsgruppe hospitering Kommuner i Helse Fonna-området, Helse Fonna helseforetak og Høgskolen Stord/ Haugesund har inngått en gjensidig hospiteringsordning som bygger på overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtale 6, «Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling». Arbeidsgruppen har utarbeidet en ny rutine for hospitering som er gjeldende fra januar 2016 og avløser gammel avtale fra Hovedintensjonen med den nye rutinen er en forenkling av tidligere avtale og at ny prosedyre tydeliggjør flere faggrupper som mål for hospitering. Kontaktperson i FOUSAM: Astrid Håland Arbeidsgruppe for vurdering av oppretting av fagnettverk innen habilitering og rehabilitering Samhandlingsutvalget gav FOUSAM i oppdrag å innkalle berørte instanser for å vurdere oppretting av et fagnettverk innen rehabilitering og habilitering. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe som konkluderte med at det på nåværende tidspunkt (nov. 2015) ikke er behov for et nytt nettverk. Gruppen er av den oppfatning at det er mulig å ivareta innspill og utfordringer fra partene i eksisterende strukturer. Derimot ser arbeidsgruppen behov for en drøfting om hvordan koordinerende eining (KE) med «utøvende linje» og regional overbygning, praktisk skal være knyttet til FOUSAM. Målet med en slik gjennomgang er å sikra at en på best mulig vis bidrar med praksis som underbygger og forsterker begge parter sine oppgaver i samhandlingsfeltet. SU støtter dette og vil nedsette en ny arbeidsgruppe som skal klargjøre samhandling mellom KE og FOUSAM. Kontaktperson FOUSAM: Sigrid Bøthun Kompetanseheving FOUSAM tilbyr ulike kompetansehevingstilbud i samarbeid med partene. Enheten bidrar med alt fra kartlegging av kompetansebehov, planlegging og utvikling, praktisk gjennomføring og evaluering. ØH-kompetansepakke i Tysvær kommune Kompetansepakken ØH-døgntilbud er et sammensatt tilbud som består av en hospiteringsdel, der alle får hospitere to dager hver i Mottakelsen ved Haugesund sykehus, og en teoridel med to fagdager. Hospiteringsdelen for Tysvær kommune ble planlagt og gjennomført i desember 2015, mens fagdagene ble planlagt i 2015 og gjennomført i januar FOUSAM sin rolle er å planlegge og å organisere gjennomføring av kompetansepakken i samarbeid med kommunene og Haugesund sykehus, Helse Fonna. Nye kommuner som starter opp ØH-døgntilbud får samme tilbud om kompetanseheving. Prosjektledersamling FOUSAM arrangerer samling og kurs for prosjektledere som har et samarbeid med enheten. I disse samlingene går en gjennom prosjektprosessen fra a-å og gir tips om hvordan man best kan jobbe sammen i prosjekt. Vi informerer om hva FOUSAM kan bidra med og hvordan vi støtter prosjekter. Samlingene er en god anledning til diskusjon og samtaler med kollegaer. Mer enn 30 deltakere fra kommuner, helseforetak og høgskolen samt brukerrepresentanter deltok på prosjektledersamling i mars FOUSAM ÅRSMELDING Side54

55 Deltakerne fikk vite hvordan FOUSAM kan bidra på ulike måter i prosjekter enten det dreier seg om vurdering av en idé, hjelp til søknad om midler eller skriving av en prosjektplan, sluttrapport, evaluering og implementering. I en parallellsesjon bestående av deltakere som tidligere har deltatt på prosjektledersamlingen, ble erfaringer fra prosjekter som har vært i drift noen tid drøftet. Bruk av media i prosjektarbeid og å være prosjektleder og samtidig endringsagent var også tema. Prosjektledersamling i mars Helsepedagogikk En gang i året blir et fire dagers kurs i helsepedagogikk arrangert av LMS-teamet i FOUSAM. Tilbudet er for erfarne brukere og tilsatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten som er engasjert i frisklivs-, læring- og mestringstilbud for pasienter og pårørende. Målet med kurset er å sette fagpersoner og brukere bedre i stand til å gjennomføre kurs og opplæring innen helsefeltet, særlig med pasienter og pårørende som målgruppe. Det blir undervist om pedagogiske verktøy som skaper involvering og engasjement, og deltakerne får praktisk øvelse i bruk av reflekterende team, metoder innen motiverende intervju og løsningsfokusert tilnærming samt øvelse i å arbeide i grupper for å planlegge kurs. I tillegg inviterer LMS-teamet i FOUSAM til dagseminar for helsepedagogisk påfyll og fagdager særskilt for erfaringsformidlere i samarbeid med erfaringskonsulenten i FOUSAM. Mer enn 20 brukere og fagpersoner fullførte kurset i helsepedagogikk i februar og mars Gruppearbeid og rollespill, praktiske øvelser i smarte måter å stille spørsmål på, teori og bakgrunnsstoff inviterte til refleksjon og engasjement gjennom de fire kursdagene. Erfaringskonsulenter delte sine erfaringer i kurset der brukermedvirkning og det å dele på rollene som eksperter var sentrale tema. Presentasjonene fra kurset finnes på helsepedagogikk. FOUSAM ÅRSMELDING Side55

56 Brukermedvirkning Retningslinjer og rutiner for brukermedvirkning Et av oppdragene til FOUSAM er å bidra til økt brukermedvirkning i samhandlingsfeltet. En arbeidsgruppe for brukermedvirkning med representanter fra Brukerutvalget, Høgskolen Stord/ Haugesund, LMS-teamet og FOUSAM har utarbeidet et forslag til oppfølging og ivaretakelse av brukermedvirkning, organisering og administrering, samt retningslinjer og rutiner. Disse ble vedtatt av Samhandlingsutvalget og tatt i bruk fra mars Erfaringskonsulent i FOUSAM For å sikre gjennomgående brukermedvirkning i FOUSAM ble det også ansatt en erfarings-/brukermedarbeider i 20 prosent-stilling i teamet. Erfaringskonsulenten skal ha oversikt i brukerfeltet, være kontaktperson for brukere i ulike prosjekter og kvalitetssikre brukermedvirkning i prosjekt og arbeidsgrupper. Liv Alsaker Sande, sosionom og journalist med bruker- og pårørendeerfaring begynte i stillingen 1. april Hun har siden da deltatt som brukerrepresentant i flere arbeidsgrupper og faglige nettverk både i FOUSAM og Helse Fonna regi. Hun har også holdt foredrag om brukerrollen for ulike grupper og forsamlinger, blant annet under erfaringskonferansen til FOUSAM og under Sped- og småbarnsdagene på Stord. Brukerbank Erfaringskonsulenten i FOUSAM og samhandlingskoordinatoren i Helse Fonna jobber sammen med fagnettverk for læring- og mestring om å utvikle en brukerbank. Arbeidet er forventet å være ferdig på vårparten Brukerbanken skal være et verktøy for å rekruttere brukerrepresentanter til råd og utvalg, forskning og utviklingsprosjekter i FOUSAM og Helse Fonna regi. Oversikt over brukerorganisasjoner Høsten 2014 begynte arbeidsgruppen for brukerinvolvering med en kartlegging av alle pårørende- og brukerorganisasjonene i Helse Fonna-regionen. Resultatet ble en liste på over 100 brukerorganisasjoner fra Ullensvang i nord til Karmøy i sør som ble publisert våren Målet er at oversikten skal komme til nytte og bli et viktig redskap både mellom fagfeltet i kommunene, foretaket og brukerbevegelsen og mellom de ulike brukerorganisasjonene. Den er også et redskap når det skal rekrutteres nye brukerrepresentanter. Oversikten er publisert på FOUSAM sine nettsider under brukermedvirkning. Samling for brukerorganisasjoner I vår 2015 ble det gjennomført samlinger for brukerorganisasjonene på Stord, i Odda og i Haugesund. Målet med disse samlingene er at brukerorganisasjonene skal bli kjent med hverandres tilbud og utveksle erfaringer, samt at brukerbevegelsen og fagfeltet skal knyttes tettere sammen. Tilbakemeldingene fra de frammøtte var at dette var en nyttig arena for erfaringsutveksling og bygging av nettverk mellom organisasjonene og fagfeltet. Samling for erfaringsformidlere I tillegg ble det gjennomført en samling for erfaringsformidlere våren deltakere fra ulike lag og organisasjoner var med på denne ettermiddagssamlingen der målet var å gi erfaringsformidlere råd og tips i viktig jobb. FOUSAM ÅRSMELDING Side56

57 Forskning Forskningsaktivitet i prosjekter Familieambulatoriet På oppdrag fra styringsgruppen for Familieambulatoriet gjennomfører FOUSAM en evaluering av arbeidet i Familieambulatoriet. Kristin Ådnøy Eriksen, førsteamanuensis ved HSH/FOUSAM og Sølvi Heimestøl, rådgiver i FOUSAM, har ansvaret for evalueringen. Evalueringsrapporten skal være klar i løpet av mars En del av datamateriale skal analyseres med tanke på vitenskapelige publiseringer. Stipendiater To doktorgradsstipendiater er tilknyttet FOUSAM. Astrid Fjell, Høgskolen Stord/Haugesund «En modell for forebyggende hjemmebesøk identifisering av risiko, health literacy og compliance hos eldre mennesker som bor hjemme i Norge.» Det overordnede målet med prosjektet er å undersøke og evaluere en modell for forebyggende hjemmebesøk hos eldre mennesker i forhold til helseutfall, risikovurderinger, helsekommunikasjon og etterlevelse av råd og anbefalinger. Funn fra forskningslitteraturen viser at eldre ofte ikke oppfatter hensikten med hjemmebesøkene eller følger opp anbefalinger og råd gitt på besøkene. Disse funnene indikerer at utøver av hjemmebesøkene må ha gode kommunikasjonsevner og kunne tilpasse kommunikasjonen i hjemmebesøkene til den enkelte eldre. Else Cathrine Rustad, Høgskolen Stord/ Haugesund «Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer ved overføring fra sykehus til kommunehelsetjeneste.» Forskning har rettet et kritisk blikk på helsetjenestetilbudet til eldre pasienter, hvor flere helsetjenesteytere, med ulike finansieringssystemer, ulikt kompetansebelegg og til dels mangelfull samhandling sammen skal gi et helhetlig pleie- og behandlingstilbud til den eldre pasientgruppen. Utilstrekkelig samhandling mellom helsetjenestenivåene kan medføre pasientskader, feilmedisinering og økt forekomst av reinnleggelse i sykehus. Hensikten med studien er å få mer kunnskap om hvordan eldre pasienter, over 80 år, deres pårørende og sykepleiere ved spesialisthelsetjeneste og kommunal omsorgstjeneste erfarer overføringen fra pleie og behandling på sykehus til kommunale omsorgstjenester i hjemmet eller ved døgnbasert kommunal institusjon. I tillegg har FOUSAM samarbeid med doktorgradsstipendiat Heidi B. Bringsvor, Helse Fonna «Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring av symptomer hos personer med KOLS.» Dette er en randomisert, kontrollert intervensjonsstudie. KOLS utgjør et stort helseproblem, og er økende. Tidlig rehabilitering er viktig og det vektlegges i dag at kommunehelsetjenesten i større grad skal ivareta opplæring, omsorg og behandling av personer med KOLS. Denne studien har til hensikt å teste effekten av et kunnskapsbasert «selfmanagement»-program i kommunehelsetjenesten. Per i dag er inkluderingen av deltakere avsluttet, og studien er inne i en fase med intervensjonsgjennomføring og datainnsamling. Intervensjonen vil pågå frem til sommeren FOUSAM ÅRSMELDING Side57

58 Forskergruppe «Helseteam for eldre» Forskergruppen består av representanter fra kommune, helseforetak, høgskolen, FOUSAM, Karolinska Institutt, Universitetet i Stavanger samt Sykehusapoteka Vest HF og har møter 2-3 ganger per semester. Hensikten med forskergruppen er å bistå med rådgiving og videreutvikling av «Helseteam for eldre»-modellen og å bruke innsamlede data til forskning og utviklingsarbeid. Forskergruppen kan også, på bestilling fra kommunene som har vært involvert, gjøre analyser av det innsamlede datamaterialet til bruk til driftsformål. Forskergruppen holder på med skriving av en vitenskapelig artikkel som blir den første artikkelen i doktorgradsarbeidet til stipendiat Astrid Fjell. Deltakelse på arrangementer innen forskning Vil du bli innovasjonspionér? Workshop om forskning og innovasjon i og for kommunesektoren. Arrangert av Forskningsrådet i samarbeid med Universitet i Stavanger, Regionalt forskingsfond Vestlandet og Greater Stavanger. FOUSAM bidro med foredrag. Nasjonal konferanse «Friskliv, Læring og Mestring med brukerne i sentrum». Arrangert av Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse. FOUSAM deltok med postere og faginnlegg. FOUSAM ÅRSMELDING Side58

59 5.4. Samhandlingsarena FoU-enhet for samhandling arrangerer erfarings-, forsknings- og dialogkonferanser samt workshops og kurs. En oversikt over kommende arrangementer og et glimt fra tidligere konferanser finnes på arrangementer. Forsknings-, utviklings- og innovasjonskonferanse Oktober 2015 arrangerte FOUSAM sin årlige forsknings-, utviklings- og innovasjonskonferanse. Tema denne gangen var «Brobygging mellom forskning og praksis» Konferanser Hensikten med erfaringskonferansene er i hovedsak å dele informasjon om pågående prosjekter og inspirere prosjektdeltakerne som er involvert. I tillegg skal erfaringskonferansene stimulere til nye prosjekter. Forskningskonferansene skal formidle nasjonal og internasjonal forskning om samhandling. Erfaringskonferanse Samhandling om pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp var hovedtema for erfaringskonferansen som ble arrangert i mai 2015 på Høgskolen Stord/Haugesund i Haugesund. Rundt 60 deltakere fra både kommuner, helseforetak, høgskolen samt brukerorganisasjoner deltok og diskuterte muligheter og utfordringer i samhandlingen mellom kommune og helseforetak. Forskningskonferansen i oktober deltakere fra kommuner, helseforetak, høgskolen samt brukerorganisasjoner var samlet i aulaen på Høgskolen Stord/ Haugesund, kampus Stord. Under konferansen ble Forskningsrådets program «Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester HELSEVEL» presentert samt en rekke spennende forskningsprosjekter. Brukerperspektivet i FoU-arbeid var også et tema som ble diskutert med eksempler på lokalt og nasjonalt nivå Dialogkonferanser FOUSAM arrangerer dialogkonferanser der fagfolk og ledere møtes på tvers av nivå. Erfaringskonferansen i mai Presentasjoner, bilder og rapport fra konferansene finnes på Tema i 2015 har vært utskriving av pasienter fra sykehus til kommune og kommunikasjon/informasjonsutveksling i forbindelse med det. Konferansene har vært på oppdrag i samarbeid med områdemøtene i regionen der ledere i både kommune og foretak har hatt et eierforhold til samlingen. FOUSAM har vært praktisk arrangør og sammen med FOUSAM ÅRSMELDING Side59

60 kommune/foretak utformet program, lagt til rette for erfaringsutveksling og dialog i møtene. Samlinger for brukerorganisasjonene i Sunnhordland, Indre Hardanger og på Haugalandet. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av samlingene Workshops og kurs FOUSAM arrangerer et stort antall samlinger og kurs, alene eller i samarbeid med flere parter. Enheten bidrar med blant annet planlegging, budsjetthåndtering, praktisk gjennomføring, ledelse av selve samlingen/kurset, evaluering og sluttrapport. I 2015 arrangerte FOUSAM følgende samlinger og kurs: Januar Kursdag for tverrfaglig helsepersonell tema KOLS. Kursdagen ble arrangert for å presentere resultatene av samhandlingsprosjektet KOLS i Tysvær kommune. Februar Kurs i Helsepedagogikk Om gruppebasert opplæring av pasient og pårørende (del 1 og 2). Samarbeid mellom brukerutvalget i Helse Fonna og FOUSAM. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av kurset. Åpningsseminaret til Familieambulatoriet Barn og unge eksponert for alkohol og andre rusmidler i fosterlivet. Samarbeid mellom FOUSAM-prosjektet «Familieambulatoriet», Kompetansesenter rus region vest Stavanger, Rogaland A-senter og Fylkesmannen i Rogaland. Mars Kurs i Helsepedagogikk Om gruppebasert opplæring av pasient og pårørende (del 3 og 4). Samarbeid mellom brukerutvalget i Helse Fonna og FOUSAM. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av kurset. Prosjektledersamling Hva trengs for å lykkes? Prosjektledersamlingen er en del av FOUSAM sitt kompetansehevingstilbud. April Møteplass med fokus på hverdagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis. Arrangert av implementeringsgruppen i hjemmerehabilitering som er et resultat av FOUSAM-prosjektet «Hjemmerehabilitering» og et samarbeid mellom koordinerende eininger i kommunene, Høgskolen Stord/ Haugesund, Stord sykehus og kommunene Stord, Bømlo og Fitjar. Kurs i rusmedisin for fastleger. Arrangert av prosjektet «Rus og somatikk» som er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna, Haugaland A-senter (HAS), KORUS Vest Stavanger og FOUSAM. Juni Samling for gamle og nye erfaringsformidlere. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av samlingen. Arbeidsseminar «Samhandling til barnets beste». Samarbeid mellom Helse Fonna, KoRus Vest, BarnsBeste, Haugalandsløftet og FOUSAM. September Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, Kvinnherad (del 1 og 2). Samarbeid mellom Kvinnherad Demensforening, Kvinnherad kommune, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, VESS-kommuner (del 1). Samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, kommunene Etne, Sauda, Suldal og Vindafjord, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. Oktober Pårørende ved rusproblem. Rusavhengighet en familiesykdom? FOUSAM ÅRSMELDING Side60

61 Samarbeid mellom kommunale tjenester i Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, NAV og FOUSAM. Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, Kvinnherad (del 3 og 4). Samarbeid mellom Kvinnherad Demensforening, Kvinnherad kommune, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, VESS-kommuner (del 2 og 3). Samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, kommunene Etne, Sauda, Suldal og Vindafjord, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. November Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, VESS-kommuner (del 4). Samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, kommunene Etne, Sauda, Suldal og Vindafjord, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. Topplederforum Sped- og småbarnsdagene. Arrangert av arbeidsgruppen for sped- og småbarnsdagene representert ved FOUSAM, Haugalandsløftet, Sunnhordland interkommunale barnevernstjeneste, Odda kommune, Barne- og familietjenesten i Bømlo kommune, BUP Stord og BUP Haugesund. Arbeidsgruppen er knyttet til Fagnettverk barn og unge. Opplæring i Newborn Behavioral Observation (NBO). Arrangert av FOUSAM-prosjektet «Familieambulatoriet» i samarbeid med BUP Haugesund og Helse Fonna helseforetak. Pårørende en ressurs for hvem? Fagdag om voksne pårørende sin situasjon og behov. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av kurset. FOUSAM ÅRSMELDING Side61

62 6. Kommunikasjon og markedsføringsaktivitet Det er fortsatt behov for å gjøre FOUSAM bedre kjent hos partene og i regionen. Kommunikasjonsaktivitetene i 2015 hadde derfor som mål å sikre en felles forståelse av nytteverdien FOUSAM har. Mer trafikk på nettsiden, flere abonnenter av FOUSAM sitt nyhetsbrev og god medieomtale viser at FOUSAM har lykkes med sine kommunikasjonstiltak. I januar 2015 presenterte kommunikasjonsavdelingen i Helse Vest RHF FOUSAM som ukens innovasjonsprosjekt. I februar 2015 framhevet Fylkesmannen i Hordaland i en melding om Samhandlingsreformen FOUSAM som et godt eksempel på samarbeid i vår helseregion. I august 2015 ble FOUSAM kåret til «Årets Samhandlere». Æresprisen ble overrakt av Helse- og omsorgsminister Bent Høie under den nasjonale Rehabiliteringskonferansen i Haugesund Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategien følges opp med hovedfokus på utvidelse av kontaktnettverket. Per i dag sender FOUSAM ut informasjon til rundt 500 kontaktadresser (+ 67 prosent sammenlignet med 2014) Representasjon FOUSAM har blitt presentert i ulike fora Topplederforum Områdemøter (Haugalandet, Sunnhordland og Hardanger) Rogaland fylkeskommune Representanter fra KS Seksjonsledermøte klinikk psykisk helsevern, Stord Ledermøte Stord DPS Direktør, seksjonsleder Stord sykehus Brukerråd, klinikk psykisk helsevern Stord Brukerutvalget i Helse Fonna Turnusleger Møte i PKO (praksiskonsulentordningen) Forskningsdagene ved Høgskolen Stord/ Haugesund Avdeling for helsefag, Høgskolen Stord/ Haugesund Refleksjonsgrupper for studenter i videreutdanning, Høgskolen Stord/Haugesund, kampus Stord Sykepleierstudenter Bachelor, Høgskolen Stord/Haugesund, kampus Haugesund Forskningsprogrammøte klinisk omsorgsvitenskap, Høgskolen Stord/Haugesund Videreutdanning Eldre helse samfunn Samlinger for Brukerorganisasjonene, Hardanger, Sunnhordland og Haugaland Regional samling LMS Oppstartsmøte for nettverk innen barn og unge Møte i styringsgruppen for faglig nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling FOUSAM ÅRSMELDING Side62

63 Nettverkssamling Sunnhordland innen læring og mestring Nettverkssamling for PårørendeForskning Nettverk for fysioterapiledere nasjonalt, Stavanger Forskningsgruppe Universitetet i Stavanger Fagråd forskning Helse Stavanger ØH-kompetansepakke Rehabiliteringskonferansen Prekonferanse Helse Vest Innovasjonsseminar Helse Stavanger Nasjonal konferanse «Friskliv, Læring og Mestring med brukerne i sentrum» Møteplassen rehabilitering og habilitering, Helse Fonna Arbeidsgruppe spe- og småbarnsdagene Brukernes hus, dialogmøte, Folkets gave og div. brukerorganisasjoner Brukermedvirkning, infomøte og prosjektverksted Universitetet i Stavanger 6.3. Image- og markedsføringsmateriell I 2015 ble det publisert 5 utgaver av nyhetsbrevet «Samhandlingsnytt». 80 personer abonnerer på nyhetsbrevet (+ 57 prosent sammenlignet med 2014). Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant leserne som evalueres våren «Samhandlingsnytt» kan lastes ned på samhandlingsnytt. 2 brosjyrer om FOUSAM oppdatert («Sammen om bedre helse» og «Prosjekt i samarbeid med FoU-enhet for samhandling») FOUSAM-standardpresentasjon oppdatert (34 slides) 20 innlegg i forskjellige media (bl.a. Haugesunds avis, og Flere prosjekter har fått god medieomtale i fagmedia og i større og mindre lokale aviser i regionen (bl.a. Fagblad for lungesykepleiere, avisene Sunnhordland og Bømlo-nytt). Eksempler på FOUSAM i media FOUSAM ÅRSMELDING Side63

64 6.4. Online kommunikasjon Nettside Nettsiden ( er stadig under utviklingen. Per i dag inneholder den rundt 330 sider (sammenlignet med 160 sider i 2014). 670 dokumenter er lagret (150 nye dokumenter i 2015). Facebook Fra april 2015 ble det mulig å følge FOUSAM på Facebook. Mellom april og desember 2015 ble det publisert 59 innlegg på FOUSAM sin facebookside. Innlegget som nådde flest personer var informasjon om ny erfaringskonsulent («Hils på erfaringskonsulenten!» nådde 1720 personer). 166 personer følger FOUSAM sin facebookside (likerklikk per ). I 2015 ble det publisert 108 nyhetsinnlegg på nettsiden (51 nyheter om FOUSAM, 33 nyheter om arrangementer og 24 kalenderinnlegg). I sommer 2015 ble hele nettpresentasjon innholdsmessig oppdatert med spesiell fokus på informasjon om nettverk, arbeidsgrupper og prosjekter. Ny fane i hovednavigasjonen er «verktøykassen» som inneholder måleinstrumenter og spørreskjemaer til bruk i evaluering av prosjekt eller kurs i tillegg til retningslinjer for brukermedvirkning, læringsressurser (e-læringskurs) og nyttige lenker. I alt finnes det 51 lenker og dokumenter i verktøykassen. Trafikk på nettsiden: sidevisninger i 2015 (+ 25 prosent sammenlignet med 2014). E-post-kommunikasjon E-post-nyhetsbrev «Nytt fra FOUSAM på nett» (7 utgaver i 2015) Bearbeidelse av online-forespørsler (80 forespørsler i 2015) «Nytt fra FOUSAM på nett» FOUSAM ÅRSMELDING Side64

65 6.5. Arrangementer Markedsføring av konferanser, kurs og workshops. FOUSAM har designet og utviklet følgende i 2015: 13 invitasjoner/program 1 brosjyre 3 e-postsignaturer 7 påmeldingsskjemaer og 4 påmeldingsoversikter (via Questbackprogram) Presentasjoner (f.eks. til prosjektledersamlingen, erfaringskonferansen) Informasjonsmapper til deltakere (f.eks. til prosjektledersamlingen og forskningskonferansen) Fotografering (f.eks. på erfarings-/ forskningskonferansen og topplederforum) 5 kursbevis 2 evalueringsskjemaer 6.6. Prosjektstøtte Omfatter støtte til nettverk, arbeidsgrupper og prosjekter. Nettverk 4 mandater 5 oversiktsdokumenter (f.eks. kontaktoversikt, kursoversikt, tiltaksoversikt) Arbeidsgrupper 2 rapporter 4 retningslinjer/prosedyrer 6 skjemaer 1 oversiktsdokument Eksempler på mandat, oversiktsdokument, skjema som kan fylles ut elektronisk Prosjekter Eksempler på invitasjoner Eksempler på brosjyre og fotografering 5 brosjyrer 9 plakater 4 informasjonsskriv 20 spørreskjemaer (til registrering, evaluering osv.) Maler til prosjektarbeid (bl.a. kursrapport, kontrakt/avtale med prosjekt) Annet kommunikasjonsmateriell (bl.a. presentasjoner, logoer, hustavle, dørskilt) Eksempler på presentasjoner Eksempler på brosjyre, infoskriv, presentasjon FOUSAM ÅRSMELDING Side65

66 Eksempler på spørreskjemaer 6.7. Profilartikler Omlagsmapper, klistremerker FOUSAM-rådgivere deler ut omslagsmapper med informasjonsmateriell og navneskilt til deltakere på Forskningskonferansen Intern kommunikasjon Oppbygning av en felles lagringsplass til FOUSAM-dokumenter. Alle som jobber i enheten har tilgang via FOUSAM sin nettside. Fellesområdet inneholder mer enn 140 mapper og rundt 890 dokumenter. FOUSAM ÅRSMELDING Side66

67 7. Veien videre Det er nå fire år siden samhandlingsreformen trådte i kraft, og det forelå ved inngangen av 2016 en rekke rapporter og evalueringer av reformen, alle med ulikt fokus i forhold til reformens måloppnåelse. «Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen» oppsummerer i sin sluttrapport «Råd for vegen videre» at reformens mål oppleves som nødvendige og riktige i kommunene. Videre hevdes det at de forpliktende samarbeidsavtalene har vært en viktig brikke for å styrke samhandlingen i helsevesenet og reformen har ført til en økning og bedring i både det interkommunale samarbeidet og i samarbeidet mellom kommune og foretak. Helt konkret vises det til at det nå er økt fokus på behovet for helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av tjenestenivåene. Tor Åm, leder av det nasjonale nettverket, har uttalt at vi nå ser positive effekter av at kommunene og sykehus har etablert arenaer for dialog på overordnet nivå. Det nasjonale nettverket beskriver i detalj områder der det er behov for videreutvikling eller endring og foreslår tiltak som vil bidra til å oppnå målene med reformen. Et av tiltakene som foreslås er at kommune og sykehus må etablere gode helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem med beskrivelse av hvordan pasientsikkerhet, brukermedvirkning og rehabilitering skal ivaretas og det bør utvikles helhetlige pasientforløp innen psykisk helse og rus. Partene bør samarbeide om brukermedvirkning for å bygge «Pasientenes helsetjeneste», ta i bruk brukerundersøkelser på tvers av nivåene og videreutvikle arenaer for dialog. Videre pekes det på utfordringer rundt helsetjenestenes organisering, ledelse og kompetansen hos helsepersonell. Her foreslås det å jobbe mer med kulturen, holdninger, kompetansebygging og rekruttering. Det kreves bedre samarbeid mellom kommunene, helseforetakene og utdanningsinstitusjonene. Det anbefales en strategisk planleggingsarena mellom partene som for eksempel et årlig strategimøte, og at gjensidig veiledningsplikt og krav til kunnskapsutveksling innføres. Innenfor forskning og innovasjon er nettverket klare på at kommunene bør få ansvar for forskning og utdanning i tjenestene, tilsvarende spesialisthelsetjenestens ansvar. For at både små og store kommuner skal kunne ta et slikt ansvar bør kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner etablere arenaer der man kan utvikle utdanning og forskning i fellesskap. Utdanningssektoren bør etablere videreutdanninger som er praksisrelevante, pasientnære og som har fokus på pasientforløp og samhandling. Hensikten er nok å forberede studentene på kravene som stilles til helsepersonell for å gi helsetjenester av godt kvalitet. Kompetanse, mangel på sådan, trekkes også frem som en utfordring, både av det nasjonale nettverket og i Riksrevisjonens «Undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen». Flere og mer komplekse oppgaver i de kommunale helse- og omsorgstjenestene krever økt kompetanse på flere områder, men denne kompetansehevingen har ikke økt i takt med behovet. I en undersøkelse gjennomført av Telemarksforskning på sykepleieres erfaringer med Samhandlingsreformen («Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Sykepleieres erfaringer.») uttrykker sykepleierne at den faglige kvaliteten ivaretas på en god måte, men at det finnes områder der en også har behov for økt kompetanse. FOUSAM ÅRSMELDING Side67

68 Anbefalingen fra det nasjonale nettverket er å sikre nødvendig fag- og samhandlingskompetanse blant ansatte i tett samarbeid mellom tjenestene og utdanningssektoren. Dyktige praktikere fra kommunehelsetjenesten bør inn i utdanningssektoren for å sikre kunnskapsoverføring. Disse rapportene og evalueringene av Samhandlingsreformen er av interesse også for vår region. Hvordan har FOUSAM svart på utfordringene i Samhandlingsreformen? FOUSAM kjenner seg igjen i denne oppsummeringen og opplever å ha vært nyttig for samhandlingen i vår region. Vi har vært Samhandlingsutvalgets utøvende organ og har, i takt med utvalgets prioriteringer, bidratt til å svare på utfordringene i reformen. FOUSAM er bevisst sin oppgave som samhandlingsarena og ser at arbeidet med enhetens formål om felles forståelse, kultur og språk, er viktig for å gi alle parter like forutsetninger for å delta i samhandlingen. Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere og FoU-rådgivernes erfaringer, underbygger at vi sammen får til mye. Et eksempel er alle prosjektene som er gjennomført i regionen. Vi erfarer at kommunene i vårt område tar initiativ til prosjekter, ønsker å delta i prosjekter og ser behovet for å knytte til forskning. FOUSAM har både oversikt, kontakter hos partene, kan sette dem i kontakt med hverandre og tilby oppfølging og hjelp i utvikling og ledelse av prosjekter. FOUSAM er arenaen der kommunene, sykehuset og høgskolen kan utvikle utdanning, utvikling, innovasjon og forskning i fellesskap. Samhandlingsreformen har vært en retningsreform. Det innebærer at den ikke har et definert endepunkt og har dermed gitt rom for lokale tilpasninger innenfor helselovgivningens grenser. Forventingene i reformen stiller likevel store krav til endringer i helse- og omsorgstjenestene som er store og komplekse organisasjoner der omstilling krever tid. Ut fra erfaringer FOUSAM har gjort seg i samhandlingsfeltet, kan vi se de samme utfordringene som nettverket peker på. Samarbeidet kan bli enda bedre i vår region, enda flere kommuner kan involvere seg i prosjekt og faglige nettverk. Vi jobber med å utvikle forskningsprosjekter sammen og vi jobber med å knytte forskere fra sykehus og høgskole tettere sammen, også til praksisfeltet i kommunene. FOUSAM med sin struktur med likeverdig trepartssamarbeid og eierskap, er et godt utgangspunkt for å arbeide med både utfordringer og løsninger som nettverket viser til og noe er vi godt i gang med. Vi utnevner arbeidsgrupper og nettverk på oppdrag fra SU, som arbeider med konkrete samhandlingsutfordringer og vi, samt faglige nettverk, kobles på evaluering og implementering av samarbeidsavtalene. FOUSAM tar videre ansvar for brukerundersøkelser i samhandlingsfeltet (for eksempel kommunale ØH-døgntilbud), vi har evaluert hospiteringsordningen slik at den nå er enklere, mer fleksibel, involverer Høgskolen Stord/Haugesund og passer bedre til samhandlingsreformen. Vi ivaretar kompetansepakker til kommunene ut fra innmeldt behov. FOUSAM er en felles arena der partene sammen kan utvikle prosjektideer, søke om midler og ivareta prosjekter. Kravet om brukermedvirkning i tjenestene har FOUSAM tatt på alvor. Vi har ansatt egen erfaringskonsulent og utarbeidet et eget system for ivaretagelse og oppfølging av brukerrepresentanter på alle nivå. Når det gjelder andre forslag fra nettverket og nasjonale føringer om å skape en enda bedre helsetjeneste, med innovative løsninger for og med pasienten, ser vi muligheter, men samtidig behov for å FOUSAM ÅRSMELDING Side68

69 tenke lengre og større om FOUSAM som enhet. FOUSAM vil fremover uansett bidra til å: videreutvikle de eksisterende nettverkene og bidra til å etablere nye nettverk for å utbedre samhandling for bedre pasientforløp øke brukerinvolvering i nettverkene og FoU-prosjekter for å fremme offentlig innovasjon sikre kompetanseoverføring og kompetanseutvikling på tvers av tjenestenivåene for å øke kvaliteten på tjenestene øke implementeringen av innovasjonsprosjekter med påfølgende evaluering For å kunne bidra til bedre samhandling og bedre helsetjenester, trenger FOUSAM fremover; større forutsigbarhet, mer kompetanse og ressurser fra alle parter, og sikrere økonomi. Det er igjen tid for å revidere og videreutvikle strukturen i FOUSAM. Gjennom tettere samarbeid og integrasjon mellom de allerede involverte parter kan vi for eksempel, arbeide mot en senterfunksjon innen innovasjon og samhandling. Vi vil jobbe med en strategi, i 2016, for veien videre. FOUSAM ser frem mot et 2016 med høy aktivitet og god samhandling. FOUSAM ÅRSMELDING Side69

70 FOUSAM ÅRSMELDING Side70

71 FoU-enhet for samhandling ved Høgskolen Stord/Haugesund Bjørnsonsgate 39, 5528 Haugesund Telefon: E-post: FOUSAM ÅRSMELDING Side71

72 ! r le g me ld ing S amhand lin gs utvale t Bokn kommune Bømlo kommune Etne kommune Fitjar kommune Haugesund kommune Jondal kommune Karmøy kommune Kvinnherad kommune Odda kommune Sauda kommune Stord kommune Suldal kommune Sveio kommune Tysnes kommune Tysvær kommune Ullensvang herad Utsira kommune Vindafjord kommune Årleg melding Samhandlingsutvalet Side72

73 Samansetting av utvalet Medlemmer Nora Olsen Sund Karmøy kommune Gunn Haraldseid HSH Marianne H. Wennersberg FOUSAM Kari Ugland Helse Fonna Laila Nemeth Helse Fonna (tom mars 2015) Reidun Mjør Helse Fonna (fom april 2015) Berit Haaland Helse Fonna Kenneth Eikeset Helse Fonna Andreas Moe Larsen Fitjar kommune Nils Magne Kloster Brukarutvalet Jostein Havnerås Brukarutvalet (tom oktober 2015) Laura S. Seltveit Brukarutvalet (fom november 2015) Oddvar Larsen Kvinnherad kommune Aslaug Tangeraas Sauda kommune Leiar Kari Ugland. Nestleiar Andreas Moe Larsen Arbeidsutvalet (AU) Kari Ugland, leiar av Samhandlingsutvalet Andreas Moe Larsen, nestleiar av Samhandlingsutvalet Marianne H. Wennersberg, leiar av FOUSAM Margareth W. Bårdsen, Samhandlingskoordinator Samhandlingskoordinator og fast referent i utvalet Margareth Worre Bårdsen Årleg melding Samhandlingsutvalet Side73

74 Samhandlingsutvalet Samhandlingsreformen som trådte i kraft tar utgangspunkt i tre hovudutfordringar: For liten innsats for å fremje helse og førebygge sjukdom Pasientane sine behov for heilskapelege og koordinerte tenester blir ikkje besvart godt nok Demografisk utvikling og endring i sjukdomsbilete vil krevje endring i måten vi yter helsetenester på, om vi skal oppretthalde eller betre tilbodet i åra som kjem Samhandlinga mellom Helse Fonna HF og kvar av dei 18 samarbeidande kommunane vert regulert i eit sett med avtalar som skal bidra til å møte utfordingane. Desse avtalene skal styrast, utviklast og følgjast opp gjennom ein etablert samhandlingsstruktur som er beskriven i ein overordna samarbeidsavtale inngått av partane. Samhandlingsutvalet er eit partssamansett samarbeidsutval mellom Helse Fonna HF og kommunane som har inngått overordna samarbeidsavtale, og Partane fremjer saker gjennom representantane. Det er inngått eit trepartssamarbeid mellom helseføretaket, kommunane og Høgskolen Stord/Haugesund om ei felles forskings-og utviklingseining (FOUSAM). Samhandlingsutvalet består av fire representantar frå kommunane, fire representantar frå Helse Fonna HF og to brukarrepresentantar. Leiar av FOUSAM har møte- og talerett i utvalet. I tillegg har Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) ein representant med møte- og talerett som endrar status til reelt medlem i saker som omhandlar felles FOU-eining for samhandling. Samhandlingsutvalet erfarar at det kunne vært større kontinuitet på den kommunale representasjonen i utvalet, og kommunane har støtta forslag til endringar av funkjsonstid. Saka vil bli fulgt opp i samband med evaluering av overordna samarbeidsavtale. Nytt i 2015 var oppretting av arbeidsutval (AU) som førebur saker til Samhandlingsutvalet. Fast på agenda for møte i utvalet er: Presentasjon av nettverk, arbeidsgrupper og prosjekt. Oppfølgjing av Handlingsplanen og kvalitetsindikatorar Orientering frå FOUSAM Fousam Felles forsking og utviklingseining, FOUSAM er eit sentralt verktøy for Samhandlingsutvalet i oppfølginga av dei prioriterte områda. FOUSAM skal bidra til å sikre betre pasientforløp og helsetenester til store pasientgrupper, og satse på lærings og meistringstilbud og bidrag til oppretting av mellom anna faglege nettverk.fousam arrangerer årleg Erfaringskonferanse og Forskningskonferanse for alle partane i trepartssamarbeidet; kommunar, sjukehus og HSH. Fousam utarbeidar ein eigen årleg melding som blir godkjend av Samhandlingsutvalet før den Årleg melding Samhandlingsutvalet Side74

75 blir sendt til samarbeidspartane. Samhandlingsutvalet har støtta forslag frå FOUSAM om utprøving av ordning med erfaringskonsulent i 20% stilling knytt til trepartsamarbeide. Ordninga vil bli evaluert i Samarbeid og aktivitet Samhandlingsutvalet har hatt 7 møter i Referat frå alle møter og samlingar i regi av Samhandlingsutvalet blir lagt på nett. Samhandlingsutvalet har, og vil fortsatt halde fokus på intensjonane i Samhandlingsreforma. Brukarane skal oppleve ei samanhengande helseteneste på tvers av forvaltningsnivåa! Med grunn i dette vedtok Samhandlingsutvalet at fokus på oppfølging av brukarundersøkingar og relevant statistikk skulle bli prioritert. Utvalet har difor arbeida fram ein tiltaksplan for prioriterte områder; «Handlingsplan for oppfølging av tenesteavtalar ». Samhandlingsutvalet har vurdert at tenesteavtalane 2,3,4 og 5 saman med ny avtale om følgjeteneste må bli betre implementert i organisasjonane og utvalet har satt handfaste mål for å følgje utviklinga. For å sikre oppfølginga av dei definerte måleområda er dei sett inn i Samhandlingsutvalet sitt årshjul. Handlingsplanen vil bli evaluert i Samhandlingsutvalet er gjennom året halde orientert om utviklinga av elektroniske meldingar og innføringa av nytt naudnett. Kommunalt ØHD Ved utgangen av 2015 er det 6 kommuner i Helse Fonna som har etablert eit tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald (ØHD). Samhandlingsutvalet følgjer utviklinga av tilbodet, mellom anna utnyttingsgrad og brukartilfredshet. Det er gjennomført felles møte med alle dei kommunale ØHD-einingane og helseføretaket, og diskutert tiltak som skal bidra til at tilboda blir nytta, slik at brukarane får eit fagleg godt og nært tenestetilbod. Samhandlingsutvalet har initiert gjennomføring av brukarundersøkingar ved alle kommunale ØHD i regi av FOUSAM. På same måte er det utarbeida kompetansepakke for alle nye ØHD tilbod, og erfaringa med opplæringa er særs god. Hospitering Samhandlingsutvalet har sett behov for revidering av hospiteringsordninga, og har initiert arbeid med å utarbeide ein ny rutine for hospitering.tilbodet er nå utvida til å gjelde for fleire faggrupper som legar, sjukepleiarar, jordmødre, helsefagarbeidarar, fysitoterapeutar, ergoterapeutar, ernæringsfysiologar og undervisningspersonell. Gjennomføringa er meir fleksibel, det vil bli gjennomført ein fortløpande registrering av hospitantar og Samhandlingsutvalet vil følgje evaluering av ny rutine. Årleg melding Samhandlingsutvalet Side75

76 Samhandlingsnytt Samhandlingsutvalet har i 2015 publisert nyhende gjennom 5 utgåver av Samhandlingsnytt. Det er rundt 80 personar/ressursar som abonnerer på Samhandlingsnytt. Toppleiarforum Det vart arrangert toppleiarforum 12. november i Haugesund med stor deltaking frå partane. Fokus for toppleiarforum var pasientens helseteneste og dagen starta med spennande foredrag som innleiing til spørsmål og diskusjon. Nasjonalt tilsyn med samhandling 2015 med erfaringar frå kommune og føretak samt innlegg frå fylkesmannen i Hordaland ved fylkeslege Helga Arianson, var eitt av to hovedfokusområde på Toppleiarforum. I tillegg fikk tilhøyrarane presentert innhald og føringar i Primærhelsemeldingen ved Petter Øgar, ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet og Nasjonal helse- og sykehusplan ved statssekretær Anne Grete Erlandsen. Områdemøter Etablering av områdemøter er forankra i overordna samarbeidsavtale. Det er halde seks områdemøte i 2015, to i kvar av dei tre somatiske sjukehusområda Stord, Odda og Haugesund. Møta bidrar til å sikre informasjon frå Samhandlingsutvalet og styrke samarbeide mellom kommunar og føretaket. Områdemøtet består av øvste helsefagleg leiing i tilhøyrande kommunar, klinikkdirektørar og samhandlingssjef i føretaket. Koordinator for Samhandlingsutvalet (SU koordinator) deltek i alle møta, og representantane i Samhandlingsutvalet tar del når dei har anledning. Samarbeidsseminar/dialogmøte Samhandlingsutvalet har sett behov for å betre samhandlinga mellom kommunar og sjukehus for tilsette i pasientnære stillingar, slik at tilsette kan finne område for betring av praksis. Utvalet har difor initiert samarbeidsseminar der målgruppa er tilsette frå tingarkontor, ulike leiarnivå og tilsette i pasientbehandlinga i kommunar og i føretaket. Evalueringane frå samlingane er jamt gode, og samarbeidsseminar/dialogmøte er anbefalt av Samhandlingsutvalet som ein god arbeidsform å nytte framover. Årleg melding Samhandlingsutvalet Side76

77 Rekneskap 2015 Inntekter Overført frå Innbetaling frå kommunane Sum Utgifter Lønn Koordinator Brukerrepresentantar SU Sum Driftsutgifter Møter, konferanser, arrangement og bevertning Brukerrepresetasjon Telefon (SU koordinator) Andre kostnader Sum Sum utgifter Resultat Disponering av overskudd *Overføres til *Årsak til overskot skuldast for høye estimerte kostnadar til lønn for samhandlingskoordinator.dette er innbetalingar som er gjort av kommunane i 2014 og Det påløper ingen kostnadar for kommunane til koordinatorfunksjonen i 2016 då helseføretaket finansierer ordninga dette året. Overskotet vil bli balanseført og komme til fratrekk på kommunanes forplikting frå Årleg melding Samhandlingsutvalet Side77

78 Fitjar kommune Arkivkode: 004 Saksmappe: 2016/34 Sakshandsamar: John Karsten Raunholm Dato: SAKSFRAMLEGG Årsmelding skule og barnehage Utval sak Utval Møtedato 11/16 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Årsmelding 2015 frå skulesjefen Årsmelding 2015 Rimbareid barne- og ungdomsskule Årsmelding 2015 Øvrebygda skule Årsmelding 2015 Selevik skule Årsmelding 2015 Fitjar kulturskule Årsmelding 2015 Fitjarstølane barnehage Saksopplysningar: Årsmeldingane for 2015 for skule og barnehage er dei årsmeldingane som er utarbeidde på den einskilde skule og i den kommunale barnehagen. Årsmeldingane gir informasjon om verksemda i kvar eining. Skulesjefen har ut frå desse årsmeldingane laga ei samla årsmelding for skule og barnehage. For at utvalet skal ha tilgang til informasjon om kvar eining, er årsmeldingane viktig grunnlagsinformasjon om drifta. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek årsmeldingane frå skulesjef, skular og barnehage 2015 til vitande. Atle Tornes Rådmann Side78

79 Mål og måloppnåing for 2015 SKULE OG BARNEHAGE 1. Ved oppstart av skuleåret har skulesjefen har innført null toleranse i høve til krenkjande åtferd. 2. Rimbareid skule er med i ungdomsskulesatsinga UIU. Tema klasseleiing. 3. Alle barnehagane er med i prosjektet være saman. Jf. styrkinga av barnehagebudsjettet. Fokus på den autoritative vaksenrolla. 4. Ny leseplan for Fitjar kommune er teken i bruk. 5. Ny kvalitetsplan for skulane i Fitjar kommune vedteken Fitjar vaksenopplæring (norskopplæring for dei med rett og plikt norsk og samfunnsfag)introduksjonsprogrammet starta opp i august. 7. Vidareutvikla MOT programmet. Fitjar har no utdanna eigne MOT informatørar, UMM arar og signalbærarar med MOT. 8. «Rigga» barnehage, skular og vaksenopplæring til mottak av flyktningar. Året som gjekk Felles Ved skulekontoret har arbeidet med å førebu mottak av flyktningane teke mykje tid. Skulekonsulenten har vore tilsett i 100 % stilling. Dette skuldast at 40 % av stillinga har vore kopla opp mot flyktningane som flyktningkoordinator. Arbeidet med flyktningane har vore meir omfattande enn tenkt både for skulekonsulent og skulesjef slik at arbeidet opp mot barnehagane og skulane ikkje har vore tilfredsstillande. Samarbeidet mellom skulekontoret, Fitjarstølane barnehage og dei tre skulane Selevik, Øvrebygda og Rimbareid fungerer fint og det vert gjennomført faste samarbeidsmøter i regi av skulekontoret. Dialog og felles refleksjonar med fokus på gode løysingar gir grunnlag for vidare utvikling. Norskopplæring for arbeidsinnvandrarar vart gjennomført hausten Det var då 11 deltakarar på kurset. Vinteren 2015 vart det ikkje starta opp kurs sidan det var svært få søkjarar. Frå hausten 2015 vart det starta opp med norsk og samfunnsfag opplæring for flyktningane (introduksjonslova) og andre med rett og plikt til norskopplæring. Opplæringa finn stad i kultur og idrettsbygget. Skulane Barn og unge har gode forutsetningar for å få eit godt skuletilbod med dei rammene ein har ved skulane i Fitjar. Uvissa kring ei eventuell overflytting av 7. klassane frå Øvrebygda og Selevik skule skapte også hausten 2015 stort engasjement i høve til budsjettet. Dette viser at det er engasjement og vilje for å bevara dagens strukturar. Skulane har gjennom målretta arbeid hatt fokus på førebyggjande arbeid, vurdering for læring og lesedugleik. For første gong hadde me hausten 2015 ein felles planleggingsdag for personalet ved alle skulane i Fitjar. Samlinga fann stad i kultur og idrettsbygget. I samband med denne samlinga innførte skulesjefen frå skulestart null toleranse i høve til krenkjande åtferd. Noko som er med på å auka fokuset på det førebyggjande arbeidet. Rimbareid skule blei dette året med i ungdomsskulesatsinga UIU. Fokus er retta inn mot klasseleiing og heile skulen er med. Med utgangspunkt i den nye kvalitetsplanen for skulane i Fitjar kommune gjennomførte skulekontoret «minitilsyn» ved skulane Selevik og Øvrebygda. Fokus var retta mot dei nasjonale prøvane og elevundersøkinga. Me hadde samtale med elevråda, rektor og personalet. Ny leseplan for skulane i Fitjar kommune vart ferdig i Lesing er ein grunnleggjande dugleik som ein heile tida må arbeida vidare med. Side79

80 Utviklingsarbeid Utviklingsarbeid er krevjande og må gjennomførast over tid. Nyare forskningsbasert viten viser at det kollektive arbeidet i skulane må styrkjast. Gjennom felles diskusjonar vil personalet kunna utvikla nye modellar for den gode læringsøkta ute blant elevane. Gjennom vedteken skulebruksplan har ein fått forankra viktige fokusområdet for åra som kjem. Dei 4 hovudområda ein vil arbeida med er elevane sitt læringsmiljø, lesing, kvaliteten i elevane sitt læringsutbyte og skulebasert vurdering. Førebyggjande arbeid Gjennom fleire år har ein arbeidd aktivt og målbevisst for å få på plass gode program for det førebyggjande arbeidet ute ved skulane. Dette byrjar no å få si endelege form. I løpet av året har me fått utdanna eigne MOT informatørar slik at desse no står klare til å gjennomføra programmet lokalt. I tillegg har me utdanna UMM arar (9. klasse) som skal vera til hjelp i arbeidet, m.a. med fokus på 7. trinnet. Helsetenetsta har også styrka tilbodet sitt m.a. gjennom samtalegrupper for gutar og jenter på 7. trinnet. IKT i grunnskulen Også dette året vart det kjøpt inn nye datamaskinar. Budsjettet vart redusert i 2015 slik at hovudfokus vart retta inn mot nye elevmaskinar. Elevane på ungdomstrinnet har no sin eigen PC og det fungerer godt. Barnetrinna ved skulane har bra tilgang på utstyr, men her er ein del maskinar moden for utskifting. Dat same gjeld for ein del av lærar pc ane. I haust har det vore ein god del utfordringar både i høve til pålogging og e post. Slike periodar er svært utfordrande og fører til «slitasje mellom skulane og IKT avdelinga». Det har vore behov for auka kommunikasjon. Me har oppretta eit fast møtepunkt mellom IKT avdelinga og Rimbareid skule 1 gong kvar månad. Dette har vore opplevd som positivt frå begge partar. Innkjøp av ny programvare vert viktig framover. Dette er nyttige og nødvendige hjelpemiddel i mange fag. Tilsette må få den kompetansen som skal til for å handtera desse hjelpemidla på ein så god måte som mogeleg. Elevane sitt fysiske og psykososiale læringsmiljø Skulesjefen innførte frå skulestart 2015 nulltoleranse i høve til krenkjande åtferd. Rektorane og dei tilsette fekk i oppgåve å formidla dette vidare. Krav om tiltak etter Opplæringslova 9a skal liggja ute på heimesidene til skulane slik at føresettte lett kan melda i frå om noko som ikkje er greit. Det førebyggjande arbeidet ute på skulane vert godt organisert. Gjennom felles skuleleiarsamlingar vert dette temaet teke opp. Arbeidet mot mobbing og krenkjande handlingar har aldri vore betre. Mange verktøy har blitt teken i bruk. Zippys venner det er mitt val og MOT er gode døme på dette. Gjennom elevundersøkinga og lokal spørjeundersøking får skulane viktig informasjon om korleis dei reelle tilhøva er. Viktigast av alt er imidlertid det daglege fokuset som personalet ute ved skulane har. Sjå høyra fanga opp rettleia. Ny plan mot mobbing er under arbeid. Alle skal vera tydelege vaksne som set grenser. Alle i skulemiljøet må bli høyrt i dette arbeidet. Elevrådet skulemiljøutvalet og leiinga ved skulane må stå samla saman om eit felles fokus om null toleranse i høve til mobbing og krenkjande handlingar. Skuleleiarane har vore på opplæring hos Fylkesmannen og dei har også fått kompetanse i å gjera enkeltvedtak. Elevane sitt læringsutbyte Resultata av dei nasjonale prøvane (lesing, engelsk og matematikk) viser framgang. Kommunen ligg litt under medelen på 5. trinnet nasjonalt, men hevdar seg godt samanlikna med dei andre Sunnhordlandskommunane. På 8. og 9. trinnet ligg elevane om lag kring landsmedelen nasjonalt. Eksamenskarakterane vart litt under medelen. Talet på grunnskulepoeng auka frå sist år, og ligg over snittet i Hordaland fylke. Side80

81 Fitjar kulturskule Kulturskulen arbeider ut i frå sin tenesteomtale der visjonen er: Fitjar kulturskule skal vera ein kulturell ressurs for alle i Fitjar kommune. Langt på veg lukkast kulturskulen i sine målsettingar. Skulen har ei jamn og god drift og har forholdsvis mange elevplassar. I Fitjar kommune har om lag 33 % av grunnskuleelevane plass i kulturskulen dette er over den nasjonale målsettinga på 30 %. Pr hadde kulturskulen 173 elevplassar fordelt på 145 elevar. I tillegg får barnehagane i Fitjar kommune tilbod om «musikkleik» gjennom kulturskulen sitt personale. Fitjar skulekorps fekk i 2015 kulturprisen. Dei vann 2. divisjon i NM for Brass og tok ein flott 4. plass i 1. divisjon. Korpset har også teke aktivt del i friluftslivets år, «korps på tur», der dei har hatt utekonsertar på Rimsvarden, i Breiavikjo og ved Osternes festning. Kulturskulen fekk vist mange av kvalitetane sine i ein flott konsert i kyrkja like før jul. Barnehagane Den samla kapasiteten ved alle barnehagane i kommunen gjer at Fitjar kommune ved hovudopptaket 2015 innfridde retten til barnehageplass. Talet på plassar i nabokommunen var ved utgangen av i plassar. Fjellheim FUS Friluftsbarnehage AS har teke opp fleire barn jf. godkjenninga si frå 2008 slik at kommunen har greidd å sikra barnehageplass til alle. Fitjarstølane barnehage har vore mottakar av 4 flyktningebarn dette året. Integreringa ser ut til å gå fint og det vert etter kvart lettare å kommunisera (med foreldre og barn) sidan dei lærer fort det norske språket. Være sammen har vore hovudfokuset dette året. Personalet har vore på kurs og nokre av barnehagane er med i lokalt og regionalt nettverk. Gjennom prosjektet vil barna få kunnskap om korleis dei kan handtera ulike situasjonar i samhandling med andre. Visa empati og utvikla evne til å regulera seg sjølv i ulike situasjonar der dei vaksne er gode rollemodellar. Økonomi Skule og barnehage(ansvar 2000) hadde eit mindreforbruk på kr i 2015, mot eit meirforbruk på kr i Det positive avviket skuldast i hovudsak mindre kostnader til pensjon i Statens pensjonskasse, kr inkl. arbeidsgjevaravgift. Kommunen hadde høgare kostnader til private barnehagar og styrka tilbod enn budsjettert. Statstilskotet til vaksenopplæring for innvandrarar vart vesentleg høgare enn forventa, mellom anna på grunna av mottak av flyktningar, og me hadde større refusjon for elevar frå andre kommunar enn budsjettert. Talet på barnehageplassar vart auka med 6 plassar frå hausten 2015 på grunn av tilflytting. Rammetilskotet for drift av barnehagar er basert på barnetalet pr. 1. juli året før budsjettåret, korrigert for barn som får kontantstøtte. Det er eit veksande negativt avvik mellom rammetilskotet og kostnadene til barnehage. Innvandrarar frå EØS-området treng ikkje melda flytting før etter 6 månader, mot normalt 8 dagar, og retten til barnehage er basert på skjeringsdato 1. september. Begge tilhøva har medført eit etterslep i rammetilskotet for Fitjar. Kommunen vil og ha kostnader til barnehage for barn som ikkje har rett til plass, eller som er komne til kommunen etter at rammetilskotet vart fastsett, dersom dei får plass i barnehage. Side81

82 Arbeidsmiljø HMT Fitjar kommune har gode rutinar for HMT i skulane og kommunal barnehage. Dette året har alle sendt inn risiko og sårbarheitsanalysar for den daglege drifta. Dette har gitt god kunnskap for det vidare arbeidet med å førebyggja uønska hendingar. Gjennom kvalitetslosen har no skulane blitt flinkare til å melda frå om «uønska hendingar» i skulane. Alle rektorane og barnehagestyrar gjennomfører medarbeidarsamtalar med dei tilsette. I desse samtalane vert det m.a. sett fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Skulane og barnehagen har eigne møteplassar for dei tilsette med tanke på å skapa eit godt arbeidsmiljø. Nye tilbod gjennom velferdsklubben i Fitjar kommune, har gitt tilsette høve til å samlast på tvers av einingane noko som gir felles kommunal samkjensle. Personalet Sjukefråvær Et har vore lågt sjukefråvær i skular og barnehage dette året. Personalsituasjonen og kompetanseheving Grunnskulen i Fitjar har godt kvalifisert personale. Ved utlysinga av ledige lærarstillingar våren 2015 kom det inn heile 49 søkjarar. Også i Fitjarstølane barnehage er personalsituasjonen god. Personalet er stabilt med mange års røynsle frå barnehagen. Fitjar kommune har gode ordningar for vidare- og etterutdanning. Dette året har 1 lærar hatt frikjøp etter statleg / kommunal avtale i faget rekning som grunnleggjande dugleik. 5 skuleleiarar har gjennomført vidareutdanninga sakshandsaming i skule og barnehage. I tillegg har mange tilsette frå skulane og barnehagen vore på ulike kurs og nettverksamlingar. John Karsten Raunholm skulesjef Side82

83 Årsmelding 2015 Rimbareid skule Side83

84 Årsmelding 2015 Rimbareid skule Årsmelding 2015 Mål og måloppnåing for 2015 Frå handlingsplanen for skuleåret 2014/2015 finn me følgjande fokusområde: - Elevane sitt læringsmiljø - Lesing - Kvaliteten i elevane sitt læringsutbyte - Skulebasert vurdering Vidare finn me følgjande fokusområde frå handlingsplanen skuleåret 2015/16: - Elevane sitt læringsmiljø - Klasseleiing - Lesing - Elevane sitt læringsutbytte Året som gjekk Læringsmiljø Det fysiske læringsmiljøet er bra, særleg i den nye delen av skulen. Framleis er det nokre plassar der det manglar blending, og det er nokre mindre manglar med små grupperom o.l. nokre stader i bygget. I bygget med gymsalen er det trong for eit større renovasjonsarbeid både når det gjeld garderobar, lagerplass og kjøken. Me har eit jamt fokus på det psykososiale læringsmiljøet. Skulen har ein 0-visjon for mobbing, og målet er at elevane ved Rimbareid skule skal ha høg sosial kompetanse og eit godt sjølvbilete. Skulen sin «Handlingsplan mot mobbing» har vore under revidering hausten 2015 og denne vil bli ferdigstilt og behandla i utvala våren I løpet av 2015 har me jobba jamleg med førebyggjande program på alle hovudtrinn: «Zippy s venner» på trinn, «Det er mitt val» på trinn og «MOT» og «Alle har en psykiske helse» på trinn. Våren 2015 fekk me kursa to av lærarane på skulen som 1 Side84

85 Årsmelding 2015 våre eigne MOT-informatørar. MOT har i løpet av 2015 blitt godt implementert i arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet på skulen. Fadderordninga og fellesaktivitetar for ulike trinn og for heile skulen bidreg positivt til eit betre psykososialt læringsmiljø. Felles lunsj i Amfiet, songtundar, karneval, Julespelet, Kardemommeby, Sommarfesten, Leirskule og felles ekskursjonar er berre noko av det elevane var med på i På hausten gjennomførte skulen ei mindre mobbeundersøking som er meint å komplettera den større «Elevundersøkinga» og vera med å halda eit kontinuerleg fokus på arbeidet mot mobbing på skulen. Resultata frå denne undersøkinga tyder på at me ikkje har særskilte utfordringar ved vår skule, men likevel enkeltresultat me må sjå nærmare på. Sjølve Elevundersøkinga blei gjennomført på tampen av året. Elevundersøkinga syner at elevar ved Rimbareid skule stort sett har det det trygt og godt på skulen, med enkelte unntak. Målsettinga er sjølvsagt at vi ikkje skal ha mobbing ved skulen vår, og undersøkingane gjort denne hausten syner at vi er på rett veg, men at vi fortsatt må «halde trykket» oppe for å nå målet. Lesing Leserettleiarane ved skulen laga ein ny leseplan som stod ferdig tidleg på året Det har vore arbeidd med å implementera denne i heile skulen, og få ei felles forståing for at alle lærarar er leselærarar. Dette arbeidet må halda fram. Det har og vore fokus på tidleg innsats i høve leseopplæringa. Styrkingstimar er brukt til å styrka leseopplæringa på dei lågaste trinna og «Jul til jul»-programmet har vore nytta for å fange opp dei svakaste lesarane med ekstra lesetrening frå jul i 1.klasse til jul i 2.klasse. 2 Side85

86 Årsmelding 2015 Klasseleiing Frå hausten 2015 har skulen vore med i satsinga «Ungdomstrinn i Utvikling» i regi av Utdanningsdirektoratet. Me har valt å ha heile skulen frå trinn med i satsinga og kallar det difor «Skule i Utvikling». Her er klasseleiing vårt fokusområde, noko som var valt på bakgrunn av skulen sine resultat i «ståstedsanalysen» og avdi me ser på god klasseleiing som grunnleggjande for god undervisning i alle fag. Me skal gjennom satsinga bli godt kjende med, og jobba etter prinsippa for god klasseleiing. Vidare mål er blant anna å motivera elevane til auka innsats i læringsarbeidet og at læraren visar tydelege forventningar til elevane si læring. Høgskulen i Bergen er vår samarbeidspartnar i denne satsinga. Gjennom hausten 2015 jobba me hovudsakleg med temaa «Organisasjonslæring» og «Struktur og reglar». Som eit resultat av dette arbeidet blei det rett før jul 2015 utarbeidd felles reglar / klasseromsrutinar for heile skulen. Satsinga i samarbeid med Udir og HiB vil gå fram til jul Elevane sitt læringsutbyte Gjennom året har skulen halde fram arbeidet med systematikken rundt lokalt arbeid med læreplanane. Ein har vidareført arbeidet frå fjoråret med fordeling av kompetansemål på trinn i fleire fag enn norsk, matematikk, engelsk og kroppsøving. Årsplanane følgjer kommunal plan med tydeleggjering av kompetansemål, grunnleggjande ferdigheitar og vurderingspraksis. Gjennom året har Rimbareid skule hatt jamlege samlingar for å framleis sikra implementeringa av teknikkar og vurderingspraksis frå «Vurdering for læring» i den daglege undervisninga. Satsinga «Skule i Utvikling» og «Vurdering for læring» har mange fellestrekk. Målet i år har vore at alle klassar aktivt brukar teknikkar som me har lært i VFLskuleringa og alle undervisningsøkter startar med klargjering av mål og plan for økta. Kvar økt blir oppsummert med tanke på om måla er nådde. Alle vekeplanar har målformuleringar som er tydelege for elevane. Nasjonale prøvar blei gjennomførte for 5., 8. og 9. trinn hausten I lesing og engelsk ligg resultata om lag på landsgjennomsnittet slik dei gjorde i fjor. I rekning har resultata gått frå å liggja under gjennomsnittet i fjor til å liggja nærare landsgjennomsnittet i år. Det er sett ned ei gruppe ved skulen, med 3 Side86

87 Årsmelding 2015 representantar frå alle hovudtrinn og leiinga, som skal utarbeide ein plan for kva tiltak me bør setje i gong for å løfte resultata i rekning vidare framover. Litt av bakgrunnen for dette er at skulen har kome ut med nokre svake eksamensresultat i matematikk, slik trenden diverre også er nasjonalt. I arbeidet med resultata følgjer Rimbareid skule Plan for oppfølging av Nasjonale Prøvar i Fitjar Kommune. Personale Rimbareid skule har mange tilsette, til saman 77 personar om me tel med lærarar, assistentar, reinhaldspersonale, vaktmeistrar og lærlingar. Lærarar og assistentar utgjer 69 personar. Med så mange tilsette er det stadige utfordringar i høve til sjukefråver, og arbeid med å få tak i vikarar. Tilgangen på kvalifiserte vikarar har vore varierande i løpet av året. Det blir særskild vanskeleg når fleire av ringevikarane går inn for folk i lengre sjukemeldingar. Me har også hatt personar på kortare kurs og på lengre etterutdanning. Frå hausten 2015 har me hatt ein person på vidareutdanning i «Rekning i alle fag» Framover treng me også meir kompetanse i faga spesialpedagogikk, spansk, tysk og andrespråkspedagogikk. Med omsyn til nye krav til fagkompetanse for å kunna undervisa i hovudfaga norsk, matematikk og engelsk treng me også styrka kompetansen i desse faga. Rimbareid skule Side87

88 ÅRSMELDING ØVREBYGDA SKULE Mål og måloppnåing 2015 Øvrebygda skule er ein firedelt barneskule med 63 elevar skuleåret 2014/2015 og 58 skuleåret 2015/2016. Elevtalet vil liggja på rundt 60 elevar framover. Me er opptatt av å leggja til rette for eit godt læringsmiljø i klassane, og at me gjennom året gjennomfører felles arrangement der heile skulen er med. I utviklingsplanen for skulen har me tre hovudområde 2014/2015: I Elevvurdering med fokus på vurdering for læring(vfl) II Lesing i alle fag III Garden vår- utvikling av undervisningsopplegg knytt opp mot Rydland gard I handlingsplanen(tidlegare Utviklingsplan) har me eit hovudfokusområde 2015/2016 I Lesing i alle fag I Elevvurdering med fokus på vurdering for læring Dette område har lærarane arbeidd med i klassane, og det er større fokus for mål for opplæringa, og lærarane bruker metodar dei har lært gjennom vfl i undervisninga si. Handbok for vurdering, læring og utvikling er også eit godt verktøy for lærarane både i undervegsvurdering og halvårsvurdering. I foreldresamtaler i lag med elevane får elevane både vurdering av kor langt dei er komne, men og tydlege framovermeldingar om kva dei må arbeida meir med. II Garden vår Skulen vår har fått nasjonale prosjektmidlar frå «Den naturlege skulesekken» kr- til å utvikla eit undervisningsopplegg om aktivitetar på garden gjennom eitt år hausten Elevar i 3. og 4. klasse var med i prosjektet. Sommaren 2015 avslutta me det. Gjennom skuleåret 2014/2015 fekk me følgja aktivitetane på ein gard gjennom eitt år. Hovudmålsetninga med desse prosjekta er opplæring i berekraftig utvikling. Elevane skal arbeida både etter kunnskaps- dugleiks- og haldningsmål som skal rusta dei for framtida. Prosjektet var forankra både i den generelle læreplanen, men og etter kompetansemåla i LK-06. Når me sjekka ut kva elevane hadde fått med seg, var det positive å høyra kva dei hadde lært. Prosjektet var utfordrande organisatorisk, og desse erfaringane er viktige å ta med seg viss me skal gjennomføra det igjen. Det er viktig for skulen å ta lokalmiljøet i bruk som læringsarena, sjølv om Side88

89 det gir nokre utfordringar. Tanken var at ein skulle gjennomføra eit liknande prosjekt anna kvart år slik at alle elevane i løpet av barneskulen skulle få ta del i det. Då må det leggjast inn økonomiske ressursar til det, og skulen må forankra det betre i skulen sine planar. Me har i stor grad nådd måla me sette oss for prosjektet. II Lesing i alle fag I Fitjar blei det nedsett ei gruppe som skulle utarbeida ein ny leseplan for fitjarskulen. Denne planen er utgangspunktet for arbeid med lesing i alle fag. I skuleåret 2014/2015 arbeidde dei aktivt i klassane med lesing der me fekk opp bokkassar frå biblioteket, og der me aktivt stimulerte til meir lesing På foreldremøtet hausten 2015 blei den nye leseplanen presentert. I klassane les dei mykje, og me har lagt til rette for meir lesing på skulen både av dei vaksne og at elevane les sjølve. Me har også hatt ein eigen lesedag på tvers av klassane i bokløype. Personalet i småskulen har vore på nettverkssamlingar begynnaropplæring i lesing, og me har også hatt to nettverksamlingar med Selevik skule. Samla sett er me godt i gong, og me ser også at me må gjera noko med biblioteket vårt viss det skal vera «hjarta» i skulen sitt arbeid med lesing. Det står att ein del arbeid, slik at det er viktig at me heldt fokuset på arbeid med lesing. Arbeidet med lesing vil halda fram i 2016, og vil vera hovudfokusområde for skulen framover. Her må me arbeida mykje med systemarbeid med gode læremidlar og tilrettelegging i klasseromma og skulebibliotek. Me må arbeida vidare med gode lese- og læringsstrategiar, og følgja elevane i leseutviklinga med gode tilpassingar og tiltak for dei som treng ekstra hjelp og støtte. Tidleg innsats er nøkkelen for å lukkast! Side89

90 2. Året som gjekk Øvrebygda skule legg vinn på å skapa eit godt læringsmiljø i klassane. Difor arbeider me med å utvikla gode rutinar i klassane, og der me legg til rette for god læring. Sosial kompetanse er viktig for å få eit godt miljø blant elevane. Me ser at nokre elevar har vanskar med å finna seg til rette, og dette arbeider me heile vegen. Året 2015 var det «Friluftsåret» og me prøvde å setja fokus på det. Me hadde to flotte dagar ved Storavatnet, og på sommarfesten var temaet Friluftsåret gjennom fakta, song, dikt, dans og sketsjar m.m. 3. Personale: Rektor: ca 62 % Undervisningspersonale og rektor: 7,65 ( 2014/2015) 8,04(2015/2016) Lærarpersonale : 10 Assistentar skule/leksehjelp/sfo: 179 % 3 tilsette Kontor: 12 % Reinhald: 96 % - to tilsette. Øvrebygda skule har eit stabilt personale med lite utskiftingar. Sjukefråveret er lågt, og medarbeidarane gir uttrykk for god trivsel. Personalet har lang erfaring, og fem av lærarane er blitt seniorar- ein over 60 år. Begge reinhaldarane er over 60 år og kontortilsett er passert 69 år. Skulen må difor på sikt rekruttera personar i fleire nye stillingar. Rektor har våren 2015 tatt vidareutdanning i sakshandsaming i bhg-skule. Skulen har gjennomført ståstadanalyse og brukt noko tid på det i personalet. Me har vore med på samlingar i begynnaropplæring. Ingen av lærarane har tatt vidareutdanning i VISJONEN FOR SKULEN STÅR FAST: Øvrebygda skule skal vera trygg og god for alle og gi faglege utfordringar! Fitjar, Sigbjørn Aarland Side90

91 Årsmelding Selevik skule Mål og måloppnåing Konkrete målsetjingar for utviklingsarbeidet ved skulen. Utviklingsområde 1: Lesing - Alle brukar leseplanen på eige trinn. - Skape større engasjement for lesing. - Auke elevane si leseforståing. - Krafttak på trinn Utviklingsområde 2: Vurdering for læring - Øve elevane i å vurdere seg sjølv og i å setje seg eigne læringsmål. - Samtale med elevane om faglege mål og utvikling. - Halvårleg vurderingssamtale/utviklingssamtale med foreldre og elev. Alle lærarar skal bruke den nye leseplanen for Fitjar - på eige trinn. Det skal vere fokus på leseog læringsstrategiar. Me ønskjer å skape eit større engasjement for lesing, og har difor leseprosjekt om hausten og våren. På hausten deltek klasse på leseaksjonen «Bokslukarprisen». 7. klasse deltek på leseaksjonen «Tid for ti» om vinteren. På våren har me eit felles leseprosjekt for heile skulen, over 3 veker. Me nyttar høgtlesing på alle trinn. Det er bokkassar i alle klasserom, og det er aktiv bruk av skulebiblioteket. Elevane har fast lånetid kvar veke. Me har fast bruk av rettleia lesing på trinn som er eit lite krafttak på trinn. Kontaktlærarane har elevsamtale med «sine» elevar ca kvar 14. dag. Her er det snakk om ein samtale med vekt på fagleg, og sosialt innhald. Når ein har elevsamtalar ofte, kan ein nytte samtalane på ulikt vis kvar gong, med innhald etter behov. Kontaktlærarane har halvårlege vurderingssamtalar/utviklingssamtalar med foreldre og elev. Nasjonale prøver og brukarundersøkingar Deltakarar på nasjonale prøvar: 5 av 5 elevar. 4 av 5 elevar med norsk som førstespråk, og 1 elev med norsk som andrespråk. På grunn av få elevar på kvart klassesteg gjev ikkje resultata av nasjonale prøver noko god peikepinn på om skulen som heilskap når eit betre læringsutbytte. Til det varierer elevane sine føresetningar for mykje frå eit år til eit anna. Selevik skule har scora høgare i engelsk i år, enn i fjor. I rekning scora dei litt lågare, enn i fjor, og i lesing scora dei ganske likt som i fjor. Side91

92 Me har jobba meir med overføringa av resultata nedover på trinna. Faglærarane har presentert resultatet av dei nasjonale prøvane og innhaldet i desse prøvane, til dei andre kollegaene. Resultata er blitt diskutert, og ein er blitt merksame på kva ein treng å jobba vidare med. Me har eit ønskje om å jobbe oppover mot ungdomsskulen for å få til eit betre samarbeid omkring resultata der; slik at me kan justere undervisninga dersom resultata på 8. trinn krev det. Elevundersøkingane viser at elevane trivselen er veldig bra ved Selevik skule, og dei synes at det er eit trygt miljø på skulen/i klassen. Foreldreundersøkinga har hatt for få deltakarar til at me kan tolke noko ut frå denne. 2. Året som gjekk. Utvikling og særskilde satsingar. Nytt av året er at me har byrja med ei sosial samling for heile skulen fastsett ein gong i månaden. Me samlast i eit klasserom og alle som vil kan delta. Elevane melder seg på i forkant. Det er underhaldning av ulikt slag: pianospeling, song, dans, diktlesing, vitsar, osv. Veldig populært! Me fekk òg kjøpt inn nytt lydanlegg i haust som har vore flittig brukt i sosial samling. Spesielt kjekt var dette lydanlegget då me hadde årets julefest. Lydanlegget består av miksepult, trådlause «myggar», mikrofonar og høgtalarar. I år kunne alle høyre kva elevane sa når dei stod på scenen, og det var bra for det var over 100 gjester den kvelden! Miksepulten var det ein 7.klassing som styrte (veldig stas). Me har FYSAK fastsett på elevane sine timeplanar. Desse øktene inneber fysisk aktivitet med fagleg innhald. Dette gjer at elevane får minst ein halv time fysisk aktivitet kvar dag. Me har fruktstund kvar dag på alle klassetrinn. I år vert det kjøpt inn frukt av skulen. Frukta blir delt opp i første friminutt, og servert. Eit populært innslag alle et mykje frukt! Side92

93 Me har framleis felleslunsj kvar fredag - for elevar og vaksne. Det fungerer som eit koldtbord med skiver, sunt pålegg og drikke. Elevane går og forsyner seg, og set seg ved langbord. Dette er ei god sosial setting. Alle elevane, og dei vaksne sit i lag og et. Her får dei øve på bordskikk, og å ta generelt omsyn til kvarandre i ei litt anna setting. I år er lunsjen og frukta - sponsa av bedrifta til ein pappa som har eit barn i 1. klasse. (Dei vaksne på skulen betaler sjølv). På hausten - og våren, har me trivselsleiarar ute i nokre friminutt. Dette er elevar frå storskulen som styrer ein aktivitet i eit friminutt. Til stor begeistring særleg for dei yngste. Skulen har si eiga heimeside: som me oppdaterer etter kvart som elevane har vore med på t.d. konsertar, turar, ol. 3. Personale Årsverk pedagogisk personale: 4,9 Årsverk anna personale: 0,44 Ingen SFO. Sjukefråvêr har vore som forventa/normalt. Bemanningssituasjonen er god. Side93

94 Årsmelding Fitjar kulturskule 2015 Årsmelding 2015 Fitjar kulturskule 1 Side94

95 1. Mål og måloppnåing for 2015 Kulturskulen arbeider ut i frå sin tenesteomtale der visjonen er: Fitjar kulturskule skal vera ein kulturell ressurs for alle i Fitjar kommune. Vidare skal kulturskulen yta tenester til kommunen sine innbyggjarar, skular, barnehagar og til det frivillige lag og organisasjonslivet. I tenesteomtalen er kulturskulen sitt pedagogisk grunnsyn skissert, og alle tilsette i kulturskulen forpliktar seg til å arbeide ut frå det. Vidare arbeidar kulturskulen i tråd med «Utviklingsplan for Fitjar kulturskule » vedteken i kommunestyre 20. juni 2012, med dei satsingsområda som ligg der. Nasjonal målsetting Langt på veg lukkast kulturskulen i sine målsettingar. Skulen har ei jamn og god drift og har forholdsvis mange elevplassar samanlikna med kommunar med omtrent same innbyggjartal. Dei siste åra har det på nasjonalt plan vore ei målsetjing at 30% av grunnskuleelevane skal vera elevar i kulturskulen. I Fitjar kommune har om lag 33 % av grunnskuleelevane plass i kulturskulen. Elevtal og elevtalsutvikling Kulturskulen hadde pr elevplassar, fordelt på 145 elevar. Dette er ein nedgang på 12 elevplassar frå I tillegg får barnehagane i Fitjar kommune tilbod om «Musikkleik» gjennom kulturskulen sitt personale. På venteliste står 36 elevar. Kulturskulen har hausten 2015 freista å «reinske» opp i ventelistene då mange elevar har venta i lang tid, og kanskje ikkje lenger er reelle søkjarar. Dette er nok hovudårsaken til at ventelista er redusert med 15 elevar samanlikna med 2014, då ein hadde 51 elevar på venteliste. Fitjar skulekorps Kulturskulen har eit tett og godt samarbeid med Fitjar skulekorps, og sel dirigenttenester til korpset. Ordninga er organisert slik at dirigenten er tilsett i Fitjar kulturskule og Fitjar skulekorps refunderer 75 % av dei faktiske utgiftene kulturskulen har for denne stillinga. Stillinga som dirigent er på 0,10 årsverk. Omdømme Kulturskulen syner godt igjen i lokalmiljøet, og me opplever at kulturskulen har eit godt omdømme blant innbyggjarane i kommunen. Våre elevar deltek aktivt i det frivillige musikklivet i Fitjar som t.d. konsertering i kyrkja og i bedehusa. Elevane vert og nytta som ein ressurs i grunnskulen. Studentar frå HSH Fitjar kulturskule har i løpet av 2015 hatt studentar frå Høgskolen Stord Haugesund (HSH) i praksis. Dette er positivt både for kulturskulen og HSH. Årsmelding 2015 Fitjar kulturskule 2 Side95

96 2. Året som gjekk 2015 var eit år med store endringar med tanke på drift. Då tidlegare rektor Anne Lene Østvold Jordåen overtok som rektor i Stord kulturskule i 2015 var det lengre periodar med redusert administrativ leiing i Fitjar kulturskule. Dette har sjølvsagt bydd på utfordringar, men noverande rektor vurderer det likevel som om at dei fleste og viktigaste oppgåvene har vore ivaretekne og at desse utfordringane ikkje har gått utover elevane i kulturskulen. Hausten 2015 overtok noverande rektor, og etter ein periode prega av arbeid med å gjera seg kjent og setje seg inn i oppgåver og drift kjenner ein no på ein følelse av betre oversikt og god drift har ikkje vore like aktivt som 2016 med tanke på til dømes større oppsetningar, men det føreligg heller ikkje ressursar i kulturskulen til å ha store årlege prosjekt. Likevel har me hatt fleire flotte konsertar, teaterframsyningar og kunstutstillingar. Nytt av året var og at me flytta julekonserten til Fitjar kyrkje, noko me opplevde som positivt. Arrangementa våre er godt besøkte, og tilbakemeldingane positive. Nedanfor er det kort skissert kva type arrangement og om lag kor mange som var i publikum. Når Kva Kvar Elevar Publikum 29. februar Sjokoladekonsert Amfiet, Rimbareid barne og ungdomsskule 20. mars Barnehagekonsert, tema «Dyr». Biblioteket 23. april Sjokoladekonsert Amfiet, Rimbareid barne og ungdomsskule april Teaterførestillingar basert på «Henrik And» og «Frosken og den spesielle dagen.» Barnehage og skule framsyningar. Kultursalen, Fitjar kultur og idrettsbygg 16. juni Sommarkonsert Kultursalen, Fitjar kultur og idrettsbygg 2.oktober Sjokoladekonsert Amfiet, Rimbareid barne og ungdomsskule 16 drama/teater elevar 23 song og instrumentalelevar 11. desember Julekonsert Fitjar kyrkje 54 song, drama, dans og instrumentalelevar Alle barnehagane i kommunen Barnehagane og skulane i kommunen I tillegg kjem deltaking ved ei rekke andre arrangement som Ungdommens kulturmønstring, Minikonsertar for kommunestyret, Dansens dag(på Stord), kunstutstillingar m.m. Årsmelding 2015 Fitjar kulturskule 3 Side96

97 Fitjar skulekorps Fitjar skulekorps har delteke i fleire konkurransar mellom anna NM for Brass, der dei vann 2. divisjon og på Sotrafestivalen 2015 der dei fekk 4. plass i 1. div. Elles arrangerer skulekorpset eigne konsertar, samt deltek på ei rekke andre lokale arrangement. Samarbeid med biblioteket Kulturskulen har samarbeida med biblioteket om musikalske forteljarstunder, der born under 1 år var i målgruppa. I tillegg har lærar frå kulturskulen samarbeid med bibliotekar om ei framsyning for 1. trinnet og ei for barnehagane, begge med fokus på musikk knyta opp til litteratur. 3. Personalet Kulturskulen har totalt 2,67 årsverk, av dette er 0,4 årsverk administrasjon (rektor) og 2,27 årsverk pedagogisk personale. Årsverka er fordelt på 10 medarbeidarar, 5 kvinner og 5 menn. Kulturskulen er effektiv i si organisering og får mykje ut av dei forholdsvis små ressursane ein har til rådigheit. Kulturskulen har pr (GSI rapporten) 185 elevplassar, noko som tilseier at me har 82 elevar pr. årsverk. Personalet i kulturskulen har alle deltidsstillingar og arbeidar i andre kommunar i tillegg, noko som er utfordrande for alle partar, men me opplever god kontinuitet i arbeidet og driv til å finna gode løysingar. Pedagogisk grunnsyn Personalet i kulturskulen arbeider aktivt med «å sjå» og ta omsyn til den einskilde elev, og undervisninga skal leggjast mest mogleg til rette for kvar elev, slik at alle elevar opplev utvikling og mestring. Lærarane er godt kvalifiserte og syner stort engasjement for elevane i opplæringa. Arbeidsmiljø Personalet i kulturskulen opplever arbeidsmiljøet som trygt, stabilt og godt. Personalet har særs lite sjukefråvær. Det har ikkje vore langtidssjukemeldingar og heller ikkje saker som angår HMT. Våren 2014 gjennomførte kulturskulen ei risikovurdering av arbeidsmiljøet og fann det naudsynt å gjennomføra målingar av lyd/støynivået på arbeidsplassane. Rapport føreligg som syner at det må gjerast nokre endringar for nokre av lærarane. Dette har vore arbeidd med i 2015, men grunna administrative utfordringar i 2015 vert dette arbeidet vidareført og prioritert i Kompetanseutvikling Det er utfordrande å finne kurs og kompetanseutvikling som er like relevant for alle, samt at økonomien i kulturskulen ikkje strekk til med tanke på deltaking på kurs og konferansar i særleg grad. Personalet deltek imidlertid på interkommunal kursdag saman med dei andre kulturskulane i Sunnhordland. Årsmelding 2015 Fitjar kulturskule 4 Side97

98 Kriterier for opptak av elevar til Fitjar kulturskule. Det er ei målsetting at Fitjar kulturskule skal drive effektivt og utnytte sine ressursar maksimalt. Det skal difor takast omsyn til å laga gruppeundervisning der det er mogeleg og naturleg. Opptak av elevar skjer etter fylgjande reglement: Elevane delast i 2 grupper: 1. Elevar som har plass og skal vidareføra tilbodet 2. Nye elevar Gruppe 1: Elevar som har elevplass/vidareføring av tilbod 1. Elevar som allereie har plass, beheld denne 2. Elevar som flytter til Fitjar kommune frå annan kommune der dei har hatt plass i kulturskulen, skal prioriterast. 3. Elevar som har vore sjukemeldte eller liknande, skal prioriterast. Gruppe 2: Nye elevar 1. I hovudsak skal elevar prioriterast etter søkedato, den som har stått lengst på ventelista får plass fyrst. I enkelte høve kan ein avvike frå dette, det gjeld ved gruppeundervisning og av omsyn til timeplanlegging. Det skal alltid takast omsyn til å få plass til flest mogleg elevar og best utnytting av resursane. Elevar vert berre sett på søkjarliste om dei oppfyller dei krav kulturskulen har til alder på dei ulike tilboda* 2. Elevar som ikkje har tilbod i kulturskulen skal prioriterast fyrst, men om eleven har plass ved storgruppeundervisning vert dei prioritert på lik line med elevar som ikkje har plass. Med storgruppeundervisning meinast tilboda innan: aspirantopplæring til Fitjar skulekorps, dans, drama/teater og visuelle kunstfag. 3. Elevar med særskilde behov kan etter vurdering prioriterast plass. 4. Foreldre/føresette som søkjer om fleire tilbod samtidig, vil dersom dei får tilbod om ein eller fleire plassar bli stroken frå dei andre ynskja og må søkje på nytt om det er ynskje om plass på fleire tilbod. * Aldersgrenser for dei ulike tilboda: Frå fylte 4 år: Dans Frå 1. trinn: Fiolin, piano Frå 2. trinn: Tverrfløyte Frå 3. trinn: Aspirantopplæring til Fitjar skulekorps, gitar, song, el-bass Frå 5. trinn: Drama/teater, visuelle kunstfag, band Årsmelding 2015 Fitjar kulturskule 5 Side98

99 Reglement for Fitjar kulturskule Skuleåret Skuleåret går over 38 veker og fylgjer med det grunnskulen si skulerute med dei fridagar, plandagar og feriar som ligg der. Søknadsfristar Det er moglege å søkje om plass gjennom heile skuleåret. Hovudopptaket av elevar vert gjort i overgangen mai/juni, vert det ledige plassar i løp av skuleåret tek ein inn elevar fortløpande. Det skal nyttast elektronisk søknadsskjema, det er å finna på Fitjar kommune si heimeside. Oppseiingsfristar Elevar må binda seg for minst eit halvt år, og eleven/føresette må senda skriftleg oppseiing av elevplassen dersom eleven skal slutte. Elevar som sluttar ved nyttår må seie opp plassen seinast 1. desember. Elevar som sluttar til sommarferien må seia opp plassen seinast 15. mai. Elevar som seiar opp plassen midt i semesteret må betale for heile semesteret. Elevavgift Elevavgifta vert sett av kommunestyret, oppdatert pris ligg på Fitjar kommune si heimeside. Leige av instrument Kulturskulen har tverrfløyter og fiolinar til utleige, oppdatert pris ligg på Fitjar kommune si heimeside. Undervisningsstader Fitjar kulturskule har sentralisert undervisning, knyta til Rimbareid barne og ungdomsskule eller Fitjar kultur og idrettsbygg. Oppmøte Eleven forpliktar seg til å møte førebudd til undervisninga, om eleven er borte meir enn 3 veker på rad og ikkje melding om dette er gitt til lærar, kan eleven miste plassen i kulturskulen. Øving For at eleven skal få utbyte av undervisninga, må han sjølv ha instrument heime og vera viljug til å øve. For elevar som får undervisning i piano og slagverk, skal dei ha tilgang til å øve på instrument som har full storleik. Avlysing av undervisninga Når lærarar vert sjuke, vil kulturskulen engasjere vikarar. Av og til kan det vera vanskeleg på kort varsel. Når det skjer, kan det bli naudsynt å avlyse timen. I slike høve skal kulturskulen varsle føresette, det vert gjort ved utsending av sms. Føresette/kundar kan krevje refusjon i elevavgifta om kulturskulen har avlyst undervisninga meir enn tre gangar i eit semester. Årsmelding 2015 Fitjar kulturskule 6 Side99