VEDLEGG 2. Særskilte utredningsoppdrag:

Transkript

1 VEDLEGG 2 Særskilte utredningsoppdrag: Skisseprosjekt for Drivdalen skole s. 1 Rehabiliteringsbehov ved hovedkirka og kapellene s. 7 Innsparing ved bruk av videomøter s. 8 Rusarbeidet s. 9 Oversikt over private bruer s. 11 Rapport om bruk av skatehall s. 14

2 Ombygging/rehabilitering av Drivdalen skole 1. Sammendrag Arbeidsgruppen bestående av Bygg & Eiendom og Samarbeidsutvalget har sett på mulighetene for å benytte areal som allerede eksisterer samt vedtaket om et nytt inngangsparti på 30 m2 som vedtatt i Kommunestyresak 08/9. På bakgrunn av dette har gruppen laget en enkel skisse der vi mener at alle funksjoner etterstrebet vil bli oppfylt. Funksjoner flyttes til mest hensiktsmessig lokalisering og undervisningsrom er etablert i tidligere lærerrom der forholdene for undervisning er bedre enn der eksisterende undervisning foregår. Det presiseres at dette er en skisse, og at endelig løsning og kostnad først vil kunne være klar etter gjennomført forprosjekt. Estimert totalkostnad på prosjektet er på 21,3 millioner inkl mva. 2. Utredningsoppdraget I K-sak 12/53 ble følgende vedtatt: 4.10 Investering og rehabilitering av skoler: "Alle skolene skal ha et likeverdig tilbud slik skolebruksplanen fastslår. Investering ved Drivdalen skole må gjennomføres senest i 2015 ut fra krav fra miljørettet helsevern. Rådmannen får i bestilling å forberede skisseprosjektet ut fra vurdering av endringsforslag fra skolen. Investeringsbeløp legges inn i handlingsplanen som behandles våren 2013." I 2007 ble det gjennomført et skisseprosjekt på ombygging/rehabilitering av Drivdalen skole. Sentralt i dette arbeidet sto etablering av grov- og fingarderobe for elever, etter uttalelse fra Miljørettet helsevern, og dimensjonering for elevtall for å imøtekomme fremtiden. Det ble også tatt med generell oppussing av skolen, samt tilrettelegging for funksjonshemmede i form av handicap-toalett samt heis mellom etasjene. 2. Historie I sak K.08/9 ( ) ble skisseprosjektet fremlagt for Kommunestyret, med to forskjellige alternativer. Alternativ 1: "Rehabilitering og nybygg dimensjonert for 60 elever, som krever 110 m2 med nye arealer." Alternativ 2: "Rehabilitering av eksisterende lokaler dimensjonert for 50 elever, supplert med et nytt inngangsparti på 30 m2." Vedtaket i kommunestyret ble som følger: "For det videre planarbeidet med Drivdalen skole legger kommunestyret til grunn en kostnadsramme på 13,5 mill. og at skolen dimensjoneres for 50 elever. Elevenes behov for spesialromsfunksjoner skal søkes løst på en mest mulig kostnadseffektiv måte hvor alternativ til egne lokaler vurderes nærmere. En realisering av prosjektet tas opp til vurdering under behandlingen av handlingsprogrammet for med sikte på byggestart i Inntil da skal ytterligere prosjektarbeid avventes. Kommunestyret ber om at rådmannen før handlingsprogrambehandling avklarer de skisserte alternative løsninger nærmere, både de faglig forsvarlige og hvilke kostnader de medfører ved likeverdige kostnadsberegninger. Rådmannen bes om å gi råd om valg av løsninger." 1

3 I tilbakemeldingen anbefalte rådmannen at Drivdalen skole fortsatt skulle ha spesialrom under eget tak. Kostnadsanslaget ble fastholdt med 13,5 millioner. Det ble ikke funnet økonomisk dekning for prosjektet på dette tidspunktet. Prosjektet kom inn i handlingsplanen i 2009, med planlagt realisering i Under behandlingen av handlingsplanen i 2011 ble realiseringstidspunktet skjøvet til fremdeles med et kostnadsoverslag på 13,5 millioner. Under behandlingen av handlingsplanen for ble prosjektet fjernet fra investeringslisten, og erstattet med utredningsoppdraget gjengitt i pkt. 2. I skolebruksplanen som ble lagt frem våren 2012 ble kostnadsrammen indeksregulert samt at det ble tatt høyde for tilpasninger etter gjeldende byggeforskrift. Kostnadsrammen ble da økt til 19,6 millioner. På bakgrunn av dette fremmet Samarbeidsutvalget ved Drivdalen skole et forslag om løsninger de mente både var bedre for læremiljøet på skolen og løsninger som var mer kostnadseffektive i forhold til deres oppfatning av skisseprosjektet. I 2007 var oppfatningen at å ha åpne løsninger i undervisningsbygg var det beste, mens det i de senere år er gått tilbake til å ha klasseromsløsninger med grupperom som tidligere. Dette har Samarbeidsutvalget påpekt i sine skisser, og ønsker derfor ikke åpne løsninger som skisseprosjektet tilsier. Samarbeidsutvalget så også på mulighetene for å redusere kostnadene i form av alternativt tilbygg i forhold til eksisterende skisser, og kom med egne skisser på hvordan dette kunne løses. Det er imidlertid grunn til å anta at utvalget har jobbet ut fra feil grunnlag, da de har lagt hele skisseprosjektet som grunnlag for sitt arbeid, og ikke vært klar over vedtaket i kommunestyresak 08/9 der det ble vedtatt ett påbygg på 30m2 og dimensjonering av Drivdalen skole for 50 elever. På bakgrunn av dette, kom Samarbeidsutvalget med skisser de mente ville være kostnadsbesparende i forhold til tidligere estimerte kostnadsoverslag og skisseprosjektet fra 2007 i sin helhet, og ønsket at dette skulle tas med i vurderingen. Som nevnt i innledningen, fikk Rådmannen i oppdrag å forberede et skisseprosjekt ut fra vurdering av endringsforslag fra skolen. Bygg & Eiendom har sett på endringsforslag fra skolen/samarbeidsutvalget og vurdert dette sammen med Samarbeidsutvalget. Ut fra dette arbeidet er det utarbeidet reviderte skisser på detaljløsninger i forhold til det opprinnelige skisseprosjektet som legges til grunn for det videre arbeidet. På dette nivået er usikkerheten stor vedrørende praktiske løsninger, kostnadsberegninger og endelige løsninger. Detaljer må kartlegges ved hjelp av et forprosjekt, der rådgivende konsulenter kan detaljprosjektere løsningene og komme med en detaljert beskrivelse av bygningsmessige endringer påkrevd, og gjennomføring av en anbudskonkurranse for prosjektet. Først etter at dette er på plass, kan man gi nærmere detaljerte kostnader i prosjektet. 4. Bygningens nåværende tilstand. Drivdalen skole (tidligere Rise skole) ble bygget rundt 1960 i 3 plan. En tilbygging og rehabilitering ble gjort rundt 1981, hvor gymsal, dusj og garderobeavdeling ble påbygd, sammen med en lettere funksjonsendring i 1. etasje. Fellestoaletter ble imidlertid beholdt. I 2005 ble den private barnehagen bygget på dugnad, og knyttet til den nye fløya. Det ble også gjennomført branntekniske oppgraderinger på vegger og overflater rundt med skisseprosjektet tidligere nevnt, i baktankene. Klasserommene i 2. etasje ligger på rekke mot en lang korridor. Lettere ombygginger og tilpasninger i 1. etasje har blitt gjennomført i skolens egen regi i de senere år, bl.a med etablering av grupperom i tilknytning til undervisningslokalene. I sokkeletasje finnes det guttegarderobe samt arealer som i dag benyttes til sløydundervisning. I denne delen av bygget mangler ventilasjon, noe som må være med i vurderingen av videre prosjekt. Dette arealet kan benyttes som undervisningsrom dersom man etablerer ventilasjon og gjør noen bygningsmessige endringer. 2

4 Skolen har i egen regi de siste år også byttet ut noen vinduer, etterisolert og byttet ytterkledning på sørveggen. Det er et stort behov for å gjennomføre dette på hele skolen, slik at man oppnår et bedre inneklima samt at dette også kan være energieffektivt. Det nevnes også at taket på den gamle delen av skolen, også har behov for en oppgradering. Alle innvendige overflater i skolen har et stort behov for å oppgraderes, gulvbelegg må byttes og nødvendige elektriske installasjoner må også gjennomgås ved en oppgradering. I sokkel ved sløydsalen er det målt radonverdier som er høyere enn tiltaksgrense. I denne delen er det ikke etablert ventilasjonsanlegg, noe som må inn ved oppgraderingen. Det er usikkert om ventilasjonsanlegget alene vil redusere radonverdiene i avdelingen. Dersom man skal være helt sikker på at man ventilerer bort radongass, må det etableres radonbrønner under gulvnivå, tilknyttet avtrekk. Den største årsaken til at det må gjennomføres bygningsmessige endringer på Drivdalen skole, er pålegg fra Miljørettet helsevern. Per i dag har skolen dispensasjon på avviket om manglende garderobeforhold for elever, samt tilpasning av bygget for funksjonshemmedes behov, og denne dispensasjonen er gjeldende frem til I tillegg til dette, er skolen slitt og har store behov for generell oppussing. I sammenhengen må det nevnes at det også er behov for å se på det trafikale i området rundt Drivdalen skole. Avleveringssone for barnehage- og skolebarn med dagens situasjon har sine svakheter, og det er uttrykt et sterkt ønske fra rektor ved skolen om å få til et areal med såkalt "kiss and ride" som ved Aune barneskole. På denne måten unngår man unødvendig rygging/parkering i området, noe som ofte forårsaker skumle situasjoner. Etter samtaler med Kommunalteknikk, er en løsning på dette skissert og estimert kostnad for dette ligger rundt 2 millioner kroner. 5. Behovsbeskrivelse og behovsvurdering Både lover, forskrifter og veiledninger legger føringer på hvordan skoleanlegg skal være utformet. I denne sammenheng nevnes spesielt "Opplæringslova", "forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager" samt veilederen for denne. Opplæringsloven slår fast at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler: - Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. "Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager" setter krav til utforming og innredning av skoler og barnehager: Grunnskolen: Et høyt antall elever i klasserommet er en belastning på inneklima. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Det må tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges til rette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet være større, f. eks. 2.5 m2 pr. elev. Areal for de ansatte kommer i tillegg til dette arealet. I tillegg til en arealnorm på minimum m2 pr. elev bør klasserommet også være utformet med en avstand mellom elevens bord og varmekilde samt ventilasjonsåpning og vindu på minimum 80 cm. Forutsetningene i ovennevnte lover og forskrifter er stort sett oppfylt i dagens skolebygg, og med det skisserte påbygget for å få på plass garderobeforhold for alle elevene, samt noe ombygging av eksisterende bygningsmasse, anses avvik fra disse, samt avvik fra miljørettet helsevern, som lukket. Total bygningsmasse ved Drivdalen skole (bortsatt fra arealet barnehagen benytter) er på ca 1065m2. De 4 ordinære klasserommene i Drivdalen skole etter ombygging ligger hver på ca 50 m2. Dette tilsier etter arealnormene forskriften anbefaler, at det er rom for ca elever i hvert klasserom. Spesialrom for musikk, amfi og kunst- og handverk samt naturfag blir etablert i sokkeletasje. 3

5 Elevprognose (sakset fra Skolebruksplanen 2012) Trinn/år Skole/elevantall trinn Drivdalen Tiltaksforslag fra skolen Samarbeidsutvalgets arbeid med alternative løsninger i forhold til skisseprosjektet gjennomført i 2007, hadde mange gode forslag på alternative plasseringer av funksjoner i bygget. Blant annet er lærerrommene flyttet fra dagens plassering og over i det som i dag er undervisningslokale i 1. etg. Det nevnte undervisningslokalet har en utforming som ikke er optimal for undervisning, med søyler plassert midt i rommet. Det som i dag er lærerrom er bedre egnet for undervisning, med små bygningsmessige endringer. I tillegg kan det enkelt etableres grupperom i dette arealet. Videre viste Samarbeidsutvalgets skisse et påbygg på sørveggen av gymsal. Dette klasserommet med grupperom, ville måtte hatt ett areal på m2. I tillegg måtte det etableres ventilasjon i dette arealet. På grunnlag av at Samarbeidsutvalget på det tidspunkt dette ble skissert jobbet ut fra feil forutsetninger, velger man nå å se bort fra denne løsningen og på de reviderte skissene som er gjennomført på nåværende tidspunkt, er dette arealet tatt bort, og erstattet med undervisningsrom i nåværende lærerrom, samt at spesialromsfunksjoner vil bli etablert i tilknytning til sløydsal. Samarbeidsutvalget gikk også bort fra åpne løsninger i klasserom i sin skisse, og dette er videreført i skissene som nå foreligger. Etter revidering av skissene ut fra ovennevnte punkt mener både Bygg & Eiendom, Spesialsykepleier Vigdis Thun i miljørettet helsevern samt Samarbeidsutvalget ved Drivdalen skole, å ha kommet til en løsning som ivaretar alle de hensyn man tidligere har nevnt og er godt fornøyd med de løsninger som foreligger på nåværende tidspunkt. Etablering av heis for funksjonshemmede ved skolen vil medføre fasadeendringer på nord-fasaden i form av etablering av heissjakt på utsiden av eksisterende bygg. Årsaken til dette er at det etter dagens forskrift er krav til heisstol på 1,65 x 2,45 meter. Ved skisseprosjektet gjennomført i 2007 var det planlagt at heis kunne plasseres i eksisterende trappeløp, men da med mindre heisstol. Det må også tas høyde for branntekniske oppgraderinger i bygget. Omfanget av dette vil først være klart etter at brannteknisk konsulent i et forprosjekt har gjennomgått bygget og kommet med brannteknisk konsept. 6. Kostnadsberegning Oppgradering av Drivdalen skole for 50 elever m2 kr/m2 Sum Nybygg Innvendig rehabilitering Utvendig rehabilitering (vinduer/isolering/tak) Heis Kiss and ride Midlertidig skole Forprosjekt/prosjektledelse Innventar/ radontiltak/ forventede tillegg SUM (inkl Mva)

6 Det presiseres at det på dette tidspunkt er stor usikkerhet på endelig kostnad. Dette vet man først etter gjennomført anbudskonkurranse. 7. Tiltaksforslag Arbeidsgruppen bestående av Bygg & Eiendom og Samarbeidsutvalget har sett på mulighetene for å benytte areal som allerede eksisterer samt vedtaket om et nytt inngangsparti på 30 m2 som vedtatt i Kommunestyresak 08/9. På bakgrunn av dette har gruppen laget en enkel skisse der vi mener at alle funksjoner etterstrebet vil bli oppfylt. Funksjoner flyttes til mest hensiktsmessig lokalisering og undervisningsrom er etablert i tidligere lærerrom der forholdene for undervisning er bedre enn der eksisterende undervisning foregår. Det presiseres at dette er en skisse, og at endelig løsning og kostnad først vil kunne være klar etter gjennomført forprosjekt. Estimert totalkostnad på prosjektet er på 21,3 millioner inkl Mva. Skisse på løsning ligger vedlagt. Fremdriftsplan: Forprosjektpublisering Doffin Kontrahering Arkitekt forprosjekt Publisering Doffin. Totalentreprenør Anbudsåpning Kontrahering totalentreprenør Detaljprosjektering Byggestart Ferdig skole 5

7 6

8 7

9 OPPDAL KIRKELIGE FELLESRÅD Rehabiliteringsbehov ved hovedkirka og kapellene Oppdal kirkelige fellesråd har levert innspill til kommunens handlingsprogram for perioden Ved behandling av handlingsplanen i fjor fattet kommunestyret følgende vedtak: Rådmannen får i bestilling til handlingsplanen våren 2013 å vurdere investeringsbehovet for å sluttføre rehabilitering av hovedkirka, herunder sakristiet, og rehabilitering ved Lønset og Fagerhaug kapell. Finansiering og gjennomføring av investeringsmidlene søkes innarbeidet i løpet av perioden. Det forutsettes at ytterligere behov dekkes ved dugnadsinnsats. Her er en kort redegjørelse for våre investeringsbehov: 1. Oppdal kirke Kirka har i flere år vært under oppussing. Situasjonen pr. i dag, er at de fleste ønskede tiltak gjennomført. Vi har nådd vår hovedmålsetning, som var at kirka skulle bli stabil og tett. Veldig mange tiltak er gjennomført. Oppdal kirkelige fellesråd har hatt tøffe prioriteringer for å få så mange tiltak som mulig gjennomført. Slik det er nå, er det to tiltak som vi ikke får gjennomført innenfor prosjektets ramme. oppussing av sakristiet Det vises til beskrivelse av nye tiltak til kommunens handlingsprogram for mer detaljerte planer for sakristiet. Vi har i samarbeid med Jon Ivar Breen, som er ansatt i prosjektet, foretatt ei kostnadsvurdering for å få istandsatt sakristiet i Oppdal kirke. Vi har satt ei kostnadsramme på kr ,- for dette tiltaket. Vi vil, etter evt. bevilgning, komme med detaljerte planer for arbeidet, ut i fra de midler vi har til disposisjon. Det er ønskelig å få satt i gang dette tiltaket i Planen er også at det ferdigstilles samme år. behandling/oppussing av altertavle og prekestol Riksantikvaren bevilget i 2012 midler til forprosjekt på altertavle og prekestol. Kostnaden på forprosjektet var kr ,- eksl. mva. NIKU gjennomførte forprosjektet i april 2012, og gav en pris på behandling av altertavle og prekestol. Prisen for dette arbeidet er kr ,- eksl. mva. Tilbudet fra NIKU er brukt som grunnlag for søknad om midler til dette tiltaket. Søknaden ble sendt Riksantikvaren den Vi har ikke mottatt svar på søknaden. 2. Nytt servicehus ved Lønset kirke. Det vises også her til beskrivelse av nye tiltak til kommunens handlingsprogram for mer detaljerte planer for tiltaket. Kostnadsramme for prosjektet er på kr ,-. Grunnlaget for rammen er priser som er innhentet fra forskjellige entreprenørfirma på arbeider som skal utføres. Dette er blant annet, grunnarbeid, vvs, el-installasjoner, materialer for reisverk osv. Vi ønsker å få satt i gang tiltaket allerede i 2014, og vi håper at vi kan ferdigstille bygget i

10 Vurdering av videokonferanse - muligheter for innsparing Kommunestyret har bedt om en vurdering av bruk av videokonferanse som en mulighet for innsparing av reiseutgifter i kommunen. Videokonferanse som kommunikasjonsverktøy i det offentlige er mest brukt innen helse og opplæring/undervisning. Samhandlingsreformen omtaler videokonferanse blant annet som verktøy for samhandling og kompetanseoverføring mellom sykehus, andrelinjetjenesten og førstelinjetjenesten i kommunen. Videokonferanse kan også brukes til ulike møter, seminarer, konsulentoppdrag mm. med eksterne deltakere. Videokonferanse forutsetter at det er mulig å koble seg opp mot eksterne parter på en enkel måte. Dette setter krav til standardisering av IKT- løsninger for offentlig sektor. Direktoratet for forvaltning og IKT har laget en IKT standard for videokonferanse som gjelder alle offentlige foretak. Videokonferanse som kommunikasjonsverktøy krever: Standardisering av utstyr og oppkoblingsmuligheter Brukervennlig utstyr slik at det er enkelt å ta det i bruk Lett tilgjengelighet - det vil si at det ikke er bare ett møterom som er utstyrt De /den kommunen skal kommunisere med har utstyr og ser på videokonferanse som en hensiktsmessig løsning framfor møte der deltakerne er fysisk til stede. Full utnyttelse av videokonferanse som verktøy forutsetter et standardoppsett for videokonferanseløsninger i offentlig sektor, for dermed å gjøre det enklere å bruke slike løsninger i mellom kommune/kommune, kommune/fylke og kommune/stat. Tilrettelegging av utstyr og en god løsning for oppkobling er imidlertid ikke en tilstrekkelig forutsetning for å lykkes med å erstatte en viss del av kommunens reiser med videokonferanse. Endringen må styres og følges opp i kommunen som organisasjon slik at videokonferanse blir et reelt alternativ til reisevirksomhet. Rådmannen må fastsette ambisjonsnivået med hensyn til omfanget av videokonferanse som kommunen selv kan styre. Kommunen har styringsmuligheter der kommunen selv er vertskap til møter og der kommunen søker konsulentbistand i ulike sammenhenger. Vi har i dag erfaring med bruk av telefonmøter ved konsulentbistand. Kommunen har i liten grad innflytelse på andre kommuner, fylke eller statsforvaltning om de ønsker å ta i bruk videokonferanse som alternativ til møter. Når det er sagt, så er videokonferanse/overføring et av virkemidlene i digitalisering av offentlig sektor. Vi har mindre innflytelse på om seminarer og konferanser kan overføres via videokonferanse. Kommunen har mulighet til å påvirke arrangøren og be om at de også tilbyr seminaret/konferansen i elektronisk form, slik at ansatte i kommunen kan følge seminaret fra sitt arbeidssted. Arrangørene av konferanser og seminarer tilbyr sjelden en slik ordning i dag, men på sikt er det kanskje en mulighet for det, dersom de finner det hensiktsmessig og tjenelig. Rådmannen har vanskelig for å anslå størrelsen på innsparingen ved bruk av videokonferanse i stedet for reise og eventuelt opphold ved møter. Et pilotprosjekt med leasing av utstyr og utprøving av ordningen kan gi svar på innsparingsmulighetene. Priser på leasing av utstyr er utarbeidet av IKT- avdelingen. En leasingavtale for 3 år har en totalkostnad på kr

11 OMORGANISERING AV RUSARBEIDET I vedtaket om omorganisering av rusarbeidet, ble det angitt følgende forbedringsområder for arbeidet; 1. Forebygging og tidlig innsats 2. Samhandling mellom kommunens tjenesteapparat 3. økt kompetanse og bedre kvalitet 4. hjelp til tungt avhengige I tillegg ble det vedtatt at administrasjonen skulle nedsette ei tverrfaglig arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å se på ulike sider av skjenkepolitikken, samarbeid på tvers av etatene og vurdere ansettelse av SLT-koordinator i forebygging av rus og kriminalitet. Hva som har skjedd så langt; 1. Ny medarbeider er ansatt. Han tiltrådte Han er utdannet sykepleier med god erfaring fra arbeid i rusinstitusjon 2. De 3 første ukene på jobb har gått med til: - gjøre seg kjent med brukere, samarbeidspartnere, rutiner og prosedyrer. Det har vært avholdt møter med politiet, Vekst, Ny-Auna og NAV - konkret oppfølging av flere brukere - planlagt forebyggingstiltak sammen med politi og skolehelsetjeneste - Kurs 3. Tverrfaglig arbeidsgruppe blir nedsatt i løpet av mai -13 Som en del av forarbeidet har enhetsleder satt seg inn i retningslinjer og forutsetninger i tilknytning til SLT-koordinator. Dette krever kommunal medfinansiering og full overtakelse i løpet av 3 år. I og med at dette ikke er med i årets budsjett eller gjeldende handlingsplan, blir tiltaket fremmet som ett av tiltaksforslagene fra helse og familie i handlingsplanen slik at det evt kan søkes om midler fra staten i

12 Kartlegging av private bruer Oppdal kommune Formannskapets ønsker en oversikt over private bruer med overslag over antatte driftskostnader ved kommunal overtakelse. Det bes om at dette legges frem sammen med handlingsplan for Drift- og vedlikeholdskostnader for en bru er ikke mulig å fastslå før den enkelte brus tilstand er dokumentert. Dette gjøres ved en såkalt "registrering og hovedinspeksjon". Dette gjøres av bruingeniører etter regler og bestemmelser nedfelt i Håndbok 136, utgitt av Statens Vegvesen. Registrering og hovedinspeksjon koster kr pr bru. Midler til disse inspeksjonene må derfor stilles til disposisjon før en kartlegging kan gjennomføres i sin helhet. Etter at drift- og vedlikeholdsansvaret eventuelt er overtatt vil det påløpe faste inspeksjonsutgifter hvert år pr bru. Hovedinspeksjon skal gjennomføres hvert 5. år, såkalt enkelinspeksjon skal gjennomføres årlig. Dette gjøres for å sikre at brueiers mål for forvaltning, drift og vedlikehold av den enkelte bru tilfredstilles. Kostnader: Registering Årlig inspeksjon Hovedinspeksjon, hvert 5. år Sum over 10 år pr. bru Dette er kun de kostnadene man på forhånd kan vite noe om. Etter registrering og hovedinspeksjon kan man si noe eksakt om de reelle kostnadene pr. bru. Man kan anta at de private bruene i en viss grad ikke har vært gjenstand for særlig planlagt og forebyggende vedlikehold. I tillegg på må det nevnes at private bruer regnes etter vegloven 1. som tilhørende til privat veg. Eier eller øvrige med bruksrett til veg plikter å holde vegen, herunder bru, i forsvarlig og brukende stand ( 54 i vegloven). De som har plikter etter 54 i vegloven utgjør et veglag. Det er anbefalt i ovennevnte lov at veglaget avsetter penger til et fond, nettopp til nødvendig vedlikehold av veg og tilhørende konstruksjoner iht. sine plikter som eier av veg. 54. Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det vil også være noe unaturlig at kommunen tar over ansvaret for drift og vedlikehold av privat bru, mens vegen fortsatt driftes av privat vegeier, spesielt med tanke på vintervedlikehold. En eventuell kommunal overtakelse av drift- og vedlikeholdsansvar for private veger har vært behandlet tidligere. Det vises til sak 98/ Kommunen så seg ikke i stand den gangen til å ta på seg ytterlige ansvar. 11

13 For enkelthets skyld er det kun tatt utgangspunkt i bruer førende til bosetninger eller større hyttefelt. Det må også legge til at administrasjonen ikke har kapasitet til å ta befaring ved alle bruene, og en må ta høyde for at noe feilregistrering kan forekomme, spesielt ved skille mellom bru/kulvert og etc. Det kan også påregnes at noen bruer utelates av samme ovennevnte årsak. Registerte bruer: Det er registrert 22 private bruer. En formell registrering av alle bruene vil da koste ,-. Se vedlagt matrise. Navn Elv/bekk Eier Bru/Stedsangivelse Antall Kostnad inspeksjon Driva (elv) Kommunal Vollan bru 1 Privat Bru ved Lønset - Bru ved Svartøien Gangbru ved Sætromsmoen - Bru ved Magalaupet Enganbrua Bru ved Sæteren Bru ved Skarbekken - Bru ved Drivstuen - Gotheimsbrua Jernbaneverket Gangbru ved Nestadvollan Gangbru ved "Nystuggudalen" Nord for Kongsvold stasjon Bru ved Kongsvold stasjon Bru ved Kongsvold fjellstue 5 Fylket/Stat Ishoelbrua Vikabrua Skoresbrua 3 Antall bruer Driva 14 Sum bruinspeksjon Driva Ålma (elv) Kommunal Ålma bru vest Ålma bru øst Ålma bru v/miljøstasjon Skytebanebrua Gangbru v/ovs Privat Jernbaneverket Fylket/Stat Gangbru v/røtvei - Gangbru v/josætra - Bru v/sæterbekken - 0 Ålma bru v/øverkåsa Ålma bru E

14 Navn Elv/bekk Eier Bru/Stedsangivelse Antall Kostnad inspeksjon Antall bruer Ålma 6 Sum bruinspeksjon Ålma - Fundin Privat Bru v/grønøysætra - Bru v/fundin nord - 0 Antall bruer Fundin 0 Sum bruinspeksjon Fundin - Gardåa Kommunal Privat Jernbaneverket Fylket/Stat Stølen bru øvre Stølen bru nedre Bru v/gorsetgjerdet nord - Bru v/gorsetgjerdet sør - Bru v/hytter stølen - Bru v/vollan - Bru v/ veg til Stølan Bru v/orkelsjøveg - 1 Bru v/e6 Bru v/ågard (Gml. Kongeveg) Bru v/e Antall bruer Gardåa 6 Sum bruinspeksjon Gardåa Langfallsbekken Privat Bru v/ veg til Stølan Antall bru Langfallsbekk 1 Sum bruinspeksjon Langfallsbekken Tinnia Privat Bru v/bjørndalssætra Gammelvangen nedre - Gammelvangen øvre - 1 Antall bru Tinnia 1 Sum bruinspeksjon Tinnia

15 Rapport om bruk av skatehall Oppdal skateklubb har med støtte fra Oppdal kommune, lokale sponsorer og dugnadsinnsats, siden oktober 2011 kunne disponere Oppdal helselags lokale i Høgmoveien, som innehall for skateboard og BMX. Etter at kommunen laget skatepark ute ved sentralskoleanlegget, har skatemiljøet i Oppdal hatt stor vekst i antall utøvere. Det var lenge et stort ønske om å bedrive denne aktiviteten innendørs. Tidligere dro flere av skaterne og BMX-syklistene mange turer til Trikkestallen i Trondheim, og opplevde stor glede ved å kunne skate inne, hele året. Etter åpningen av skatehallen høsten 2011, var hallen i bruk så å si hver dag. En gruppe på fem til femten ungdommer var de mest ivrige brukerne. De aller fleste som er aktive med skating og BMX er aktive på ski i heisanleggene om vinteren. Derfor dabbet bruken av innehallen noe av da snøen kom. Likevel var hallen i bruk, og flere av guttene dro i hallen etter å ha vært på ski i heisen samme dag. Våren og sommeren 2012 har hallen vært i jevnlig bruk. Det var en ganske kald og nedbørsrik tid og hallen var derfor svært fin å ha. Det har vært «hard kjerne» av gutter(4 5 stykker) som har vært de flittigste brukerne, og andre som har vært mer sporadisk til stede der. Denne vinteren har det vært noen skatere og en BMX-syklist (Kenneth Saur) som har brukt hallen. Kenneth har syklet i hallen så å si hver dag fram til nå. Filming av ulike triks og øvelser, har også vært en del av aktiviteten i skatehallen. Dette er et eget miljø, som aktivt filmer og redigerer filmer og legger disse ut på for eksempel Youtube. Her legger vi ved noen lenker til noen filmer fra skatehallen: Hallen har også blitt brukt av barn helt ned i småskolealder sammen med foreldrene sine. Vår erfaring er at skatehallen er et tiltak som er svært interessant for en stor gruppe ungdommer. I det store og hele er vi godt fornøyde med bruken av hallen, og den dugnadsjobben vi har hatt og støtten vi har fått både fra Oppdal kommune og andre. Det vi ser er blant annet at hallen vår, som er på ca. 90 kvadratmeter, er noe for liten. Når det er ei større gruppe skatere som er der sammen, blir det blir mange som må vente på tur fordi det ikke er plass til at alle er i aktivitet på en gang. Størrelsen på hallen gjør også at det er lite eller ingen mulighet til å bygge om eller forandre på banen. Det vil si at en del mister interessen, men de aller mest ivrige driver på kontinuerlig til tross for dette. 14

16 Det at vi kunne ha denne hallen har vært svært positivt for enkelte ungdommer som har dette som sin eneste aktivitet, og som ikke er med på annen organisert aktivitet. Det er viktig å ha en arena der ungdommer som kanskje faller litt utenom tradisjonelle aktiviteter som fotball og ski, kan vise ferdighetene sine, dyrke interessen sin, være i et sosialt miljø og være fysisk aktive. Denne aktiviteten er også en form for uorganisert fritidsaktivitet som er viktig å ha i et lokalmiljø. Vi nevnte innledningsvis at skatemiljøet i Oppdal har hatt vekst i antall utøvere. I tillegg til det, kan vi også se at ferdighetsnivået blant både skatere og BMX-syklister har blitt betraktelig bedre. Det henger sammen med at de har hatt et sted hvor de har kunnet øve hele året. Vi har imidlertid i samråd med Oppdal helselag, blitt enige om å avslutte leieforholdet i lokalene i Høgmoveien. Dette fordi at slitasjen på lokalet blir for stor. Lokalet er ikke beregnet på så tøff bruk som en skatehall innebærer. Avslutningsvis vil vi si at vi er svært takknemlige for den positive innstillingen og støtten vi har fått fra Oppdal kommune og våre sponsorer. Vi ser helt klart de positive ringvirkningene av et egen innehall for skating og BMX i Oppdal. Vi er på utkikk etter nytt egnet lokale, uten at vi har noe konkret per i dag. Det vi har erfart, er at et lokale til skatehall må være noe større. Hilsen styret i Oppdal skateklubb Per Morten Landrø, Monica Gjerstad, Gunnhild Wennevold, Jens Renander 15