Rt (324-99) - UTV

Transkript

1 Page 1 of 8 Rt (324-99) - UTV INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: PUBLISERT: Rt (324-99) - UTV STIKKORD: Skatterett. Fradrag for rehabiliteringsomkostninger. SAMMENDRAG: En eiendom ble kjøpt til benyttelse i egen næring for kr ,-. Rehabiliteringsarbeidene ble meget mer omfattende enn planlagt og kom på over 1,6 millioner kroner. Ligningsmyndighetene la til grunn at arbeidene hadde vært så omfattende at den opprinnelige bygning ikke lenger kunne sies å være i behold, og de oppgitte vedlikeholdsomkostningene ble ikke godkjent som fradragsberettigede etter skatteloven av 1911, 44 første ledd bokstav b. Ligningen ble opprettholdt. Uttalelser om grensen mellom vedlikehold / påkostninger / nyanskaffelser. Dissens 4-1. SAKSGANG: Stavanger byrett nr A - Gulating lagmannsrett LG A - Høyesterett HR B, nr. 19/1999. PARTER: Henning M. Christensen (Advokat Geir Jøsendal - til prøve) mot Staten v/ fylkesskattesjefen i Rogaland (Regjeringsadvokaten v/ advokat Stephan L. Jervell). FORFATTER: Tjomsland, Flock, Lund og Aasland. Mindretall: Krüger. Dommer Tjomsland: Saken gjelder spørsmålet om en meget omfattende rehabilitering av et hus skatterettslig skal bedømmes som om huset er vedlikeholdt og påkostet, slik at den delen av omkostningene som kan henføres til vedlikehold skal fradragsføres etter skatteloven 44 første ledd bokstav b, eller om det må anses anskaffet et nytt hus slik at alle omkostningene skal aktiveres for senere avskrivning. Henning M. Christensen kjøpte 1. april 1992 eiendommen Bergjelandsgaten 35 i Stavanger for kr med tillegg av kr i omkostninger. Eiendommen er på 99 m 2 og ble i 1900 bebygget med et treetasjes trebygg. Det har skjedd ombygninger og bruksendringer i 1933, 1957 og Christensen kjøpte eiendommen for å bruke den som næringseiendom, dels i egen næring og dels som utleieobjekt. Han påbegynte straks omfattende rehabiliteringsarbeider. Omkostningene til den planlagte rehabiliteringen er opplyst å ha vært beregnet til snaut kr Etter hvert som arbeidene skred frem, ble det avdekket flere svakheter ved huset, særlig sopp og råteskader. Dette førte til at rehabiliteringsarbeidene fikk et betydelig større omfang enn det fra først av var forutsatt. Byggmester Helge Paulsen som var engasjert for å utføre arbeidet, redegjør for dette i et brev av 25. august 1994 til Christensen. Det heter her: "Sopp og råteskadene i bjelkelag og bærende konstruksjoner var så store at alt innvendig måtte skiftes ut. Skadene var ikke synlige, men ble avdekket under arbeidets gang. Jeg begynte på arbeidet i høsten 1992, jeg skulle ta vanlig oppussing innvendig og utvendig..." Videre heter det: "Vi var da nødt til å rive det gamle taket og bygge dette helt opp på ny med nye sperr. Samtidig på grunn av konstruksjonens bæreevne måtte da bjelkelag 2-3 etasje skiftes ut. Da vi skulle begynne på arbeidene i 1. og 2. etasje åpnet vi opp gavlene i 1 m bredde på hver side av huset det viste seg da at disse var så råteskadet at de måtte skiftes ut det var også angrepet av hussopp." I selvangivelsene for 1992 og 1993 som er de ligningsårene saken gjelder, utgiftsførte Christensen henholdsvis kr og kr Side 1304

2 Page 2 of 8 som vedlikeholdsomkostninger. For 1994 er det krevet fradrag med kr og for 1995 kr Følgende beløp ble aktivert som påkostninger: I 1992 kr , i 1993 kr og i 1994 kr De samlede omkostninger ved rehabiliteringen utgjorde dermed kr Ved ligningen av Christensen for 1992 ble først selvangivelsen lagt til grunn. Men ved den ligningmessige behandling for inntektsåret 1993 ble de påberopte vedlikeholdsomkostningene ikke godkjent som fradragsberettigete, og også ligningen for 1992 ble da endret. De oppgitte vedlikeholdsomkostningene ble aktivert. I ligningsnemndas vedtak av 13. mars 1995 heter det blant annet: "Selv om kostnadene i utgangspunktet for en stor del kan tilbakeføres til sopp og råteskade samt konstruksjonsfeil, er ligningsnemnda av den oppfatning at den opprinnelige bygning ikke lenger kan sies å være i behold." Christensen påklaget vedtakene til overligningsnemnda. I klagen ble det uttalt at det kunne være riktig å øke påkostningene i 1993 med kr til kr Overligningsnemnda traff vedtak 24. august 1995 hvor slutningen var at ligningen skulle forbli uendret. Ved stevning av 1. november 1995 til Stavanger byrett tok Christensen ut søksmål mot staten v/ fylkesskattesjefen i Rogaland med påstand om at ligningen for inntektsårene 1992 og 1993 skulle oppheves, og at det ved den nye ligningen skulle legges til grunn at han hadde krav på fradrag for vedlikeholdsutgifter i samsvar med det som var oppgitt i selvangivelsene. Stavanger byrett avsa 3. mai 1996 dom med slik domsslutning: "1. Staten v. Fylkesskattesjefen i Rogaland frifinnes. 2. Saksøker betaler til saksøkte sakens omkostninger med kr tolvtusen - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse." Christensen påanket byrettens dom og søkte om å få anken direkte inn for Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet ved beslutning 25. juli 1996 anke direkte til Høyesterett. Gulating lagmannsrett avsa 20. oktober 1998 dom med slik domsslutning: "1. Pkt. 1 i byrettens dom stadfestes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byretten eller lagmannsretten." Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for de tidligere instanser fremgår av dommene. Christensen har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Christensen har avgitt forklaring ved bevisopptak. Det er fremlagt enkelte nye dokumenter. For Høyesterett har den ankende part begrenset påstanden til å kreve ligningen for 1992 og 1993 opphevet slik at den endelige fordeling mellom vedlikeholdsomkostninger og påkostninger blir å fastsette ved ny ligningsbehandling. Saken står ellers i hovedsak i samme stilling som for de tidligere instanser. Side 1305 Den ankende part - Henning M. Christensen - har for Høyesterett i hovedsak anført: Saken for Høyesterett gjelder ikke grensen mellom vedlikehold og påkostninger. Det spørsmål som foreligger til avgjørelse, er om rehabiliteringen av Bergjelandsgaten 35 i skatterettslig henseende skal bedømmes som anskaffelse av et nytt bygg, slik at samtlige omkostninger ved rehabiliteringen blir å aktivere. Den ankende part er enig i at det må trekkes en grense mellom vedlikehold/påkostninger og nyanskaffelse, men han mener at de tidligere instanser har tatt feil når de er kommet til at grensen er overskredet i dette tilfellet. Det skal svært meget til før en rehabilitering av en gjenstand skal kunne anses som en nyanskaffelse. Reelle hensyn taler for å stille særlig strenge krav når det gjelder bygninger hvor avskrivningstiden er lang. At arbeidene her er blitt meget omfattende, skyldes at vedlikeholdet hadde vært forsømt i en årrekke. Ved vurderingen av om det i skatterettslig henseende foreligger et nybygg, må man først og fremst legge vekt på hvorledes huset fysisk og bygningsteknisk fremtrer etter ombyggingen og på

3 Page 3 of 8 hvor stor andel av de tidligere bygningsdeler som er beholdt. Ved rehabiliteringen av Bergjelandsgaten 35 har et vesentlig siktemål vært å bevare bygningen i fysisk forstand slik den tidligere har vært. Eldre bestanddeler i bygget er i atskillig utstrekning benyttet etter rehabiliteringen. Det anføres at de bestanddeler som er beholdt, har en større masse i form av vekt og volum enn de nye. Etter den ankende parts mening taler rettstekniske hensyn og likhetsbetraktninger mot at det legges vesentlig vekt på økonomiske kriterier ved vurderingen av om det reelt sett foreligger anskaffelse av en ny gjenstand. Det vil eksempelvis være urimelig om variasjoner i prisnivået skulle medføre at identiske rehabiliteringsarbeider blir bedømt forskjellig. Det bestrides at det kan være avgjørende at rehabiliteringsomkostningene i dette tilfellet er langt større enn kjøpesummen for eiendommen. At omkostningene er blitt så vidt store, skyldes for øvrig også at arbeidet ble uheldig organisert fordi skadenes omfang først ble oppdaget etter at rehabiliteringen var påbegynt. For liberalitet med hensyn til hva som bør kunne godtas som vedlikehold, taler også at en restriktiv praksis vil hemme kulturpolitikk og estetisk verdisatsing på bevaring av eldre arkitektur for privat regning. Lagmannsretten har tatt feil når den uttaler at huset reelt sett hadde tapt sin verdi da Christensen ervervet eiendommen. Det vises til at den tidligere eier hadde kr i årlige leieinntekter; et beløp som ifølge en takst avgitt i anledning salget kunne økes til kr Heller ikke vurdert ut fra funksjonelle kriterier foreligger det en ny bygning. Dette er en eiendom som også tidligere har vært benyttet som kombinert bolig- og forretningseiendom. De bygningsmessige forandringer som er gjort i forbindelse med rehabiliteringen, er på ingen måte av en slik karakter at bygningen av den grunn fremtrer som et nytt hus. Den fremtrer derimot som et eldre, totalrenovert hus. Subsidiært viser den ankende part til at da rehabiliteringsarbeidene ble påbegynt, var det forutsatt at omkostningene ville bli langt mindre enn det som ble resultatet. At det ble nødvendig med mer omfattende rehabiliteringsarbeider kom overraskende på Christensen, og han kan Side 1306 ikke bebreides for at han ikke før arbeidene tok til burde forstått dette. Hensynet til forutsigbarhet for skattyteren taler for at man i grensetilfeller godtar fradrag dersom en spesielt kostbar rehabilitering skyldes uventede kostnadsoverskridelser ved gjennomføringen av arbeidene. Det bestrides at underrettspraksis, ligningspraksis og juridisk teori gir avgjørende støtte for det syn staten gjør gjeldende. Høyesterett står fritt til disse rettskilder. Henning M. Christensen har for Høyesterett nedlagt slik påstand: "1. Ligningen av Henning M. Christensen vedrørende inntektsårene 1992 og 1993 oppheves. 2. Ved ny ligning foretas en fordeling mellom vedlikehold og påkostninger. 3. Henning M. Christensen tilkjennes sakens omkostninger for alle instanser." Staten v/ fylkesskattesjefen i Rogaland har for Høyesterett i hovedsak anført: De tidligere instanser har med rette kommet til at det her foreligger anskaffelse av et nytt hus, og staten kan i store trekk også slutte seg til de begrunnelser som de tidligere instanser har gitt. At det her må trekkes en grense, er en konsekvens av lovens sondring mellom vedlikehold og nyanskaffelse. Dersom den gamle, opprinnelige gjenstand bare utgjør en mindre vesentlig del av den ferdige gjenstand i fysisk, funksjonell eller økonomisk forstand, er det etter statens syn anskaffet en ny gjenstand. Staten hevder at det må legges særlig vekt på en økonomisk betraktning, og mener at huset i Bergjelandsgaten 35 klart må anses som et nybygg i økonomisk forstand. Det vises i den forbindelse særlig til at verdien av det som er i behold av det gamle huset, er meget beskjeden i forhold til de samlede omkostninger ved bygget. Det anføres videre at det opprinnelige bygget hadde tapt det vesentligste av sin økonomiske verdi da Christensen kjøpte det. Staten kan ikke se at reelle hensyn taler mot å vektlegge økonomiske betraktninger på den måten lagmannsretten her har gjort.

4 Page 4 of 8 Det gamle bygget utgjør også bare en mindre vesentlig del av det nye bygget i fysisk forstand. Det er i realiteten bare deler av grunnmuren og reisverket - med enkelte tillegg - som er i behold. Som et støtteargument anfører staten videre at det gamle bygget også i funksjonell forstand utgjør en mindre vesentlig del av det nye bygget. Det vises særlig til at loftet er ominnredet til en moderne treroms leilighet, at store deler av annen etasje er ominnredet til leilighet og til at kjelleren er utbygget til lagerrom. Under enhver omstendighet må bygget anses som et nybygg etter en samlet vurdering av de økonomiske, fysiske og funksjonelle endringer som er gjort i forhold til det opprinnelige bygget. Staten mener at det standpunktet lagmannsretten er kommet til har støtte i nyere underrettspraksis og juridisk teori. Det bestrides at den ankende parts subjektive forestillinger da han påbegynte rehabiliteringen, kan tillegges vekt ved avgjørelsen av om det foreligger anskaffelse av en ny gjenstand. En slik ordning ville skape vanskelige bevisspørsmål, kunne gi grunnlag for omgåelser og den ville også ha vært rettsteknisk vanskelig å praktisere. Subsidiært anfører Side 1307 staten at det er uklart hva som var - eller burde ha vært - den ankende parts subjektive forestillinger på dette punkt da arbeidene ble påbegynt. Staten v/ fylkesskattesjefen i Rogaland har nedlagt slik påstand: "1) Pkt. 1 i lagmannsrettens dom stadfestes. 2) Staten ved Fylkesskattesjefen i Rogaland tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med tillegg av lovens morarente fra forfall til betaling skjer." Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten. Selv om min oppfatning på flere vesentlige punkter faller sammen med lagmannsrettens, finner jeg det hensiktsmessig å gi en samlet fremstilling av mitt syn på saken. Saken gjelder spørsmålet om Henning M. Christensen i skatterettslig forstand har foretatt vedlikehold og påkostninger på det huset han kjøpte i Bergjelandsgaten 35, eller om han må anses for å ha anskaffet et nytt hus. Etter skatteloven av første ledd bokstav b gis direkte fradrag for utgiftene til vedlikehold av hus som benyttes i næring. Som vedlikehold anses å sette gjenstanden tilbake i opprinnelig stand. Arbeidene må dekke et vedlikeholdsbehov. I den utstrekning det i forbindelse med rehabilitering av et hus foretas utbedringer som går ut over dette, vil utgiftene bli å aktivere som en del av kostprisen. Det er den stand huset opprinnelig hadde, redusert med slit og elde, som det kan vedlikeholdes tilbake til. Dette gjelder også dersom det - som i dette tilfellet - har skjedd et eierskifte, jf. flertallsvotumet i Rt (von Koss). Grensen mellom vedlikehold og påkostning reiser også flere andre spørsmål, som blant annet har sammenheng med at den tekniske utviklingen ofte gjør det lite naturlig å bringe huset helt ut tilbake til den tidligere tilstand. Disse spørsmål er det ikke grunn til å gå nærmere inn på i saken. Det å anskaffe en gjenstand til erstatning for en annen gjenstand, er noe annet enn å vedlikeholde den opprinnelige gjenstanden. Vedlikeholdsbegrepet forutsetter med andre ord en avgrensing i forhold til det som må anses som anskaffelse av et annet objekt. Når det anskaffes en ny gjenstand, aktiveres samtlige anskaffelsesomkostninger. Disse utgjør så grunnlaget for fremtidige avskrivninger og for gevinstberegningen ved eventuell avhendelse. Den problemstilling denne saken reiser, er hva som skal til for at et hus har gjennomgått en så omfattende forandring at det ikke lenger kan anses som samme gjenstand. Grensen mellom vedlikehold/påkostninger og anskaffelse av en ny gjenstand, er i den juridiske teori behandlet av flere forfattere, jf. Magnus Aarbakke: Skatt på inntekt 4. utgave 1990 side 271, Frederik Zimmer: Lærebok i skatterett 3. utgave 1997 side 172, Jan Syversen: Vedlikeholdsutgifter og skatt, inntatt i Rev-sjon-og regnskap 1996 side og Skattelovkommentarer ved Sven Rune Greni, Jan Syversen, Kristian Trosvik og Magnus Aarbakke side Spørsmålet kommer i

5 Page 5 of 8 praksis på spissen når det - som i dette tilfellet - er foretatt en total rehabilitering hvor det er benyttet bestanddeler fra det opprinnelige huset. Aarbakke nevner som eksempel "at en bygning eller et skip rives ned så langt at bare reisverk, respektive Side 1308 spant, står igjen, og at det så bygges opp et nytt hus eller et nytt skip på denne rammen". Han uttaler i den forbindelse at når "det gamle på denne måten bare er en mindre vesentlig del av den ferdige gjenstand, kan ingen del av utgiftene regnes som vedlikeholdsomkostninger. Man har her anskaffet en ny gjenstand og ingen del av omkostningene kan trekkes fra som vedlikeholdsomkostninger". De øvrige forfattere trekker grensen på noenlunde tilsvarende måte. Etter mitt syn er det på det generelle plan vanskelig å angi grensen mer presist enn det som er gjort i Aarbakkes formulering. Når det skal tas stilling til om "det gamle" bare utgjør en mindre vesentlig del av den ferdige huset, må det legges vekt både på en fysisk og bygningsteknisk vurdering og på en økonomisk betrakning. Det er ikke i seg selv avgjørende i hvilken utstrekning huset etter rehabiliteringen fremtrer som en kopi av det opprinnelige, men også husets ytre preg og funksjoner vil kunne ha betydning. Avgjørelsen vil måtte bero på en helhetsvurdering. Christensen har gjort gjeldende at det må stilles særlig strenge krav for å anse det for å foreligge en nyanskaffelse når det gjelder bygninger, fordi avskrivningstiden her er meget lang. Jeg kan ikke se at det er rettslig grunnlag for en slik relativisering av grensen. Når grensen mellom vedlikehold/påkostninger og nyanskaffelse skal trekkes, kan det ikke legges vekt på hva som var årsaken til at bare en mindre vesentlig del av den opprinnelige gjenstanden er beholdt. Om dette skyldes at gjenstanden er blitt sterkt skadet ved f.eks. brann, at vedlikeholdet har vært forsømt i en årrekke, at eieren har ønsket å forandre bygningen, eller en kombinasjon av disse årsaker, må i denne sammenheng være uten betydning. - Heller ikke kan det, slik Christensen har gjort gjeldende, legges vekt på hvor omfattende arbeider erververen hadde til hensikt å utføre da rehabiliteringsarbeidene tok til. Vurderingen må skje etter objektive kriterier. Det er derfor ikke nødvendig å ta stilling til hva Christensen innså eller burde innsett om dette da arbeidene ble satt i gang. Bergjelandsgaten 35 er et treetasjes hus med kjeller. Før rehabiliteringen hadde hele huset i lang tid vært nyttet til forretningsvirksomhet. Første etasje og den ene halvdelen av annen etasje benyttes fremdeles til forretningsvirksomhet, mens den andre halvdelen av annen etasje er innredet til leilighet. Tredje etasje som er en loftsetasje, er utvidet med ca 25 m 2 og er innredet til leilighet. Kjelleren er utbygget til lagerrom. I forbindelse med overligningsnemndas behandling av klagen ble det holdt en befaring hvor også Christensen var til stede. I rapporten fra befaringen heter det: "Under befaringen ble det konstatert at følgende arbeider var utført. Innvendig: kjeller: Inngang kjeller er utbedret vesentlig, da det var vanninnsig ved den gamle løsningen. Deler av grunnmuren ved det ene hjørnet er utskiftet. Dragerne i etasjeskilleren til 1. etg. er utskiftet. Kjelleren er ikke ferdig stillet. 1. etg.: Innvendig er det platet på ny, med dertil følgende arbeid. Langsgående dragere i etasjeskilleren til 2. etg. er gamle, mens de tverrgående er nye. Inneholder butikklokale. Side etg.: Innvendig platet på ny, med dertil følgende arbeider. Mellom veggene er i hovedsak beholdt. Inneholder kontorer til skattyteren, samt en utleie leilighet. 3. etg.: I hovedsak helt ny, mellomvegger satt opp. Taksperr skiftet + at etasjen er noe utvidet i areal. Inneholder diverse bruksom. Alt elektrisk- og rørleggermateriell er utskiftet. Utvendig Nordvegg er utskiftet, og er nå oppført i mur. De bærende konstruksjonene i de andre

6 Page 6 of 8 ytterveggene er beholdt. Utvendig kledning og vinduer i sør og øst vegg er utskiftet. Vestveggen er i hovedsak i behold, bortsett fra at dør til terrasse er utskiftet. Takpannene er beholdt, men pålagt på ny." Partene er enige om at beskrivelsen må korrigeres og suppleres på enkelte mindre punkter, men dette gjelder ikke forhold av særlig betydning for min vurdering av saken. Det er nå i all hovedsak enighet om hvilke arbeider som er utført og om hvilke av de eldre bygningsdeler som er beholdt. Jeg finner det av fremstillingsmessige grunner mest hensiktsmessig å angi hvilke av bygningsdelene som er beholdt: Grunnmuren er intakt på vestsiden, og også betydelige deler av den øvrige grunnmur er i behold. Maskinlaftet reisverk er intakt for tre av veggenes vedkommende. Ellers er trappehus med trapp fra første til tredje etasje, noe av bæringen/bjelkelag i etasjeskillet mellom kjeller og første etasje og om lag 80 prosent av ytterpanelet på vestveggen beholdt. Vinduer fra øst- og sørveggen er flyttet til vestveggen og sanitærutstyr er gjenninnsatt på bad/toalett i første etasje. Takstein, en av inngangsdørene og automatsikringene er beholdt. Bortsett fra at størstedelen av grunnmur og reisverk er i behold, er det således ganske beskjedne deler av den opprinnelige bygning som gjenfinnes i den nåværende. Vi står i realiteten nærmest overfor den situasjon at det er oppført et nytt hus på den tidligere rammen. Ut fra en økonomisk betraktning utgjør de bygningsdeler som er i behold - også når de vurderes samlet - etter mitt syn en mindre vesentlig del av bygget i den skikkelse det nå har. De gjenbrukte bygningsdeler må ha utgjort en forholdsvis beskjeden del av kjøpesummen for eiendommen som var kr , inklusive tomt. De samlede omkostninger ved nybygget/rehabiliteringen utgjorde til sammenligning over 1,6 millioner kroner. Her må det riktignok tas i betraktning at dette beløpet er noe påvirket av at flere svakheter ved huset først ble avdekket under arbeidets gang. I likhet med de tidligere instanser er jeg på denne bakgrunn kommet til at grensen for hva som må betraktes som et nybygg her er overskredet. At en del av arbeidene ville ha vært ansett som vedlikehold dersom den samlede rehabilitering hadde vært mindre omfattende, taler etter mitt syn ikke for en annen løsning. Et slikt argument vil kunne anføres uten hensyn til hvor grensen blir trukket. En annen sak er at det antagelig bare vil være aktuelt å karakterisere en reparasjon av et hus som nyanskaffelse på grunn av arbeidenes omfang, når arbeidene skjer konsentrert over et relativt kort tidsrom, jf. Skattelovkommentaren 1997/98 side 487. Side 1310 Lagmannsretten er kommet til at bygningen hadde tapt det vesentligste av sin økonomiske verdi da Christensen kjøpte den, og at det også av den grunn må anses å foreligge en nyanskaffelse. Dette er i samsvar med overligningsnemndas subsidiære begrunnelse. Jeg finner for min del ikke grunn til å gå nærmere inn på denne problemstilling. Lagmannsrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet jeg også er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Jeg har funnet saken noe tvilsom, og den har også reist generelle rettsspørsmål som Høyesterett ikke tidligere har behandlet. Jeg finner derfor at det heller ikke bør tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. Jeg stemmer for denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke. Kst. dommer Krüger: Jeg er kommet til et annet resultat og mener at den ankende part bør innrømmes adgang til fradrag for deler av de omkostninger han har hatt ved rehabiliteringen av Bergjelandsgaten 35. Jeg konstaterer innledningsvis at det foreliggende spørsmål om fradragsrett for omkostninger ved omfattende rehabiliterings- og påkostningsarbeider, når slike arbeider også har innslag av vedlikehold, verken kan sies å være løst ved lovens ordlyd, avgjørende høyesterettspraksis eller fast ligningspraksis. Dokumentert underettspraksis spriker, men det synes å fremgå at underretts- og ligningspraksis på området har beveget seg i retning av avgjørelser som går skattyteren imot.

7 Page 7 of 8 Spørsmålet er berørt i juridisk litteratur, men ikke på en måte som gir klar veiledning for hvordan det foreliggende tilfelle skal vurderes. Skattyteren har etter skatteloven 44 første ledd bokstav b krav på fradrag for den slags utgifter til inntekts ervervelse som består i vedlikehold av f.eks. forretningseiendommer. Det stilles ikke noe strengt krav om nødvendighet, hvilket betyr at man i stor grad godtar skattyterens eget skjønn når det gjelder valg av tidspunkt samt omfang av aktuelle vedlikeholdsarbeider. Det gjøres ikke noe unntak for vedlikehold som skjer i kombinasjon med investeringer og påkostninger. I von Kossdommen Rt ble det avgjort at fradragsretten også innebærer rett til å innhente forsømt vedlikehold fra tidligere eiere av eiendommen. Det er i teorien omkring denne dommen allikevel antatt at dersom eiendommen har mistet det vesentlige av sin verdi, vil gjenoppbygging i sin helhet måtte anses som en investering som gir avskrivningsrett og ikke fradragsrett krone for krone angjeldende skatteår, jf. skatteloven 44 A. Det er på det rene at enhver påkostning i eiendommen vil falle utenom vedlikeholds regelen i 44 første ledd bokstav b. Saken gjelder derfor ikke grensen mellom vedlikehold og påkostning. Det er grensen mot nyanskaffelse som er tvistens kjernepunkt. Vil skattyteren tape rett til fradrag for vedlikehold når arbeidene med å modernisere og oppruste eiendommen til dagens behov blir helt dominerende i hendelsesforløpet, slik som i vårt tilfelle? Side 1311 Loven løser ikke spørsmålet om hvordan det skal forholdes når omfattende vedlikehold kombineres med omfattende rehabilitering i form av utskiftninger som - så langt det gjelder nyanskaffelser - følger avskrivningsreglene. Heller ikke løser loven spørsmålet om fradragsrett når vesentlige deler av eiendommen erstattes av nyanskaffelser samtidig som man foretar reparasjonsog vedlikeholdsarbeid på den gjenværende del av eiendommen. Eiendommen saken gjelder var dårlig vedlikeholdt før den ankende part overtok den i Den var imidlertid ikke så redusert at det kunne være tale om å anse det gjenværende som verdiløst. Fjerning av bygningsrester hadde derfor et kombinert formål, nemlig dels innhente flere års forsømt vedlikehold samt legge forholdene til rette for modernisering til dagens behov, så som i dette tilfellet innredning av nye utleieleiligheter i eiendommen, opprustning av kjellerlokalene samt ominnredning av butikklokaler og endringer av gårdens fasader, herunder endrede vindusmontasjer. Huset er dessuten påbygget og utvidet, noe som utvilsomt innebærer plikt til aktivering. Etter min mening er det i vår sak ingen problemer forbundet med å skille mellom anskaffelser og påkostninger på den ene side - og effektivt innhentet vedlikehold på eiendommen på den annen. Det er dokumentert omfattende arbeider som hadde rent vedlikeholdsformål, så som utbedringer av taket, og det er lite tvilsomt at slike arbeider også var nødvendige for at det skulle ha noe for seg å rehabilitere og modernisere eiendommen. Jeg kan ikke se at loven påbyr at vedlikeholdsomkostninger i en slik situasjon ikke skulle kunne behandles etter fradragsregelen i skatteloven 44 første ledd bokstav b. Hadde den ankende part gjort arbeidene i to omganger, dvs. først utført vedlikeholdsarbeidene ved å sette eiendommen i samme stand som tidligere - for så deretter å iverksette modernisering, påkostninger og nyanskaffelser i forbindelse med nyinnredning av eiendommen, måtte man åpenbart ha godtatt fradrag etter loven. Jeg kan ikke se at fradragsretten tapes når slike arbeider utføres på en rasjonell måte, nemlig på samme tid - og i tilslutning til - slike arbeider som følger avskrivningsreglene og ikke reglene om fradrag for vedlikehold. Jeg er derfor ikke enig med førstvoterende i at det ikke kan legges vekt på hva som var årsaken til at bare en mindre vesentlig del av bygningen ble beholdt. Jeg tilføyer at man ved tolkningen av 44 første ledd bokstav b må trekke en grense mellom på den ene side den form for vedlikehold av eiendommen som reflekterer dagens standard for så vidt gjelder det bygningstekniske, som vil gi skattemessig fradragsrett, og på den annen moderniseringsarbeid som hever den bygningstekniske standard i forhold til tidligere. Denne grensedragningen kan være problematisk, men er ikke noe spesielt for den foreliggende sak. Den gjelder et velkjent skatterettslig tema, nemlig sondringen mellom påkostninger og vedlikehold, der det må være rom for betydelig forstandig skjønn ved håndteringen av sondringen mellom vedlikehold og påkostning. At denne grense er vanskelig å trekke, kan ikke frata skattyteren

8 Page 8 of 8 fradragsrett loven gir hjemmel for, like lite som det faktum at nyanskaffelser og påbygninger dominerer helhetsbildet, fratar den del av arbeidene som Side 1312 vitterlig består i bygningsteknisk vedlikehold fradragsrett for skattyteren. Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Lund: Likeså. Dommer Aasland: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.