Vi syner til vedteken møteplan og kallar med dette inn til styremøte ved Høgskolen i Bergen.

Transkript

1 Høgskolen i Bergen Sakshandsamar: Audun Kjørstad Styret sine medlemar Sendt dato: Innkalling til styremøte Vi syner til vedteken møteplan og kallar med dette inn til styremøte ved Høgskolen i Bergen. Styremøte 03/16 Møtetid: Torsdag 10. mars, kl til Møtestad: Campus Kronstad, Styrerommet (A-825) Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gjev melding til styresekretariatet v/ Audun Kjørstad på kontortelefon , mobil eller på e-post: audun.kjorstad@hib.no. Høgskulen ber om at so mange som mogleg av våre gjestar og tilsette nyttar kollektiv transport. Dersom dokker har planar om å kome i bil, ber vi om at dokker seinast dagen før møtet tek kontakt på parkering@hib.no for å tinge parkering i høgskulen sitt parkeringshus. Med helsing Ole-Gunnar Søgnen rektor Sonja Dyrkorn høgskuledirektør

2 Styresekretariatet Dato: Saksliste til styremøte 03/2016 Torsdag 10. mars, til #/2016 Sak 031 Innkalling og saksliste 032 Møtebok frå styremøte 02/ Orienteringar 034 Rekneskapet for Årsrapport for Høgskolen i Bergen 036 Personalsituasjonen Fordeling av strategiske studieplassar for studieåret 2016/ Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: vilkår for deltaking, aktivitet og helse 039 Kjøp av aksjer i Greenstat 040 Godkjenning av endringar i lokal opptaksforskrift og retningsliner for opptak på grunnlag av realkompetanse 041 Fusjonsforhandlingar mellom HiB, HSH og HiSF 042 Oppretting av stilling som professor i norsk 043 Søknad om opprykk til professor i fysioterapi Unnateke offentlegheita: Offl 25, fyrste ledd 044 Oppnemning av sakkunnig utval for å vurdere søkarar til stilling som professor i helsefremjande kosthaldsarbeid Unnateke offentlegheita: Offl 25, fyrste ledd Eventuelt

3 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Møtebok frå styremøte 02/2016 Møtetid: Torsdag 4. februar, til Møtestad: Plenumsalen, Quality Hotel Edvard Grieg Til stades: Forfall Sekretær Referent Andre Ole-Gunnar Søgnen, Aina M. Berg, Sissel Johansson Brenna, Svenn- Åge Dahl, Marianne R. Espelid, Ragnar Gjengedal, Kristian Helland, Sondre H. Riisøen, Mona R. Strømme, Tom Are Trippestad, Marit Ubbe. ingen Sonja Dyrkorn Audun Kjørstad Rektorat, dekanar/prodekanar, direktørar, sekretariat Møtet vart leia av styreleiar Ole-Gunnar Søgnen. Innkalling, saksliste og dokument vart sendt ut til styret fredag 29. januar og publisert på nett same dag. Møteboka vert ført av administrasjonen. Side 1 av 8

4 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Sak 019/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Styreleiar gjorde greie for innkalling, saksliste og etterspurde saker til eventuelt. To eventueltsaker var førehandsmeldte. Sak 019/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 020/16 Møtebok frå styremøte 01/16 Sak 021/16 Orienteringar Sak 022/16 Etablering av masterstudium i psykisk helsearbeid Sak 023/16 Endeleg budsjettfordeling Sak 024/16 Fusjonsutgreiing: HiB, HSH og HiSF Sak 025/16 Oppretting av stilling som professor i naturfagdidaktikk Sak 026/16 Oppretting av stilling som professor i pedagogikk Sak 027/16 Tilsetting som professor i drama Sak 028/16 Forlenga tilsetjing som professor II ved Senter for kunnskapsbasert praksis Sak 029/16 Eventuelt 1: Endring av møteplan Sak 030/16 Eventuelt 2: Diskusjonssak, arbeidsnotat om vidare fusjonsforhandlingar Styreleiar meldte to saker til eventuelt. 1. Endring av møteplan fekk saksnummer 029/ Diskusjonssak, arbeidsnotat om vidare fusjonsforhandlingar. Saka fekk saksnummer 030/16. Styreleiar varsla om at sak 030/16 vert unnateke offentlegheita. Styret godkjente forslag til innkalling og saksliste med føreslegne endringar. Samrøystes vedteke. Sak 020/16 Møtebok frå styremøte 01/16 Møtebok frå styremøte 01/16 har vore på rotasjon. Ingen merknadar. Møteboka vart godkjent. Samrøystes vedteke. Sak 029/16 Eventuelt 1: Endring av møteplan Styreleiar fremja forslag om å flytte styremøte 06/16 frå onsdag 8. juni til torsdag 9. juni. Forslaget vart godkjent. Samrøystes vedteke. Side 2 av 8

5 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Oppdatert møteplan for 2016 Styremøte 01/16 Styremøte 02/16 Meldefrist 31. des Meldefrist 13. jan Skrivefrist 07. jan Skrivefrist 20. jan Utsending 14. jan Utsending 27. jan Møtetid 21. jan Møtetid 04. feb Styremøte 03/16 Styremøte 04/16 Meldefrist 18. feb Meldefrist 6. apr Skrivefrist 25. feb Skrivefrist 13. apr Utsending 03. mar Utsending 20. apr Møtetid 10. mar Møtetid 27. apr Styremøte 05/16 Styremøte 06/16 Meldefrist 21. apr Meldefrist 19. mai Skrivefrist 28. apr Skrivefrist 26. mai Utsending 04. mai Utsending 02. jun Møtetid 12. mai Møtetid 09. jun Styremøte 07/16 Styremøte 08/16 Meldefrist 24. aug Meldefrist 28. sep Skrivefrist 31. aug Skrivefrist 5. okt Utsending 07. sep Utsending 12 okt Møtetid 14. sep Møtetid 19. okt Styremøte 09/16 Styremøte 10/16 Meldefrist 25. sep Meldefrist 24. nov Skrivefrist 01. nov Skrivefrist 01. des Utsending 08. nov Utsending 08. des Møtetid 15. nov Møtetid 15. des Sak 021/16 Orienteringssaker Prorektor orienterte om Studiebarometeret. Vedlagte orienteringar: Styresekretariatet Programfor felles styreseminar, Årsplan 2016 IDF Referat frå IDF-møte Referat frå IDF-møte Referat frå IDF-møte Rektors kontor Fullmaktssak: Oppneming til skikkethetsnemnda ( ) Side 3 av 8

6 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Høgskuledirektøren orienterte om saker til eventuelt, samt referat frå IDF-møte (1. og 3. februar) som vart lagt i bordet ved møtestart. Styret tok ti minutt lesepause. Styret tok sakene til orientering. Sak 022/16 Forslag til vedtak: Vedtak: Etablering av masterstudium i psykisk helsearbeid 1. Styret gir rektor og høgskoledirektør fullmakt til å ferdigstille søknad til NOKUT om akkreditering av mastergrad i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng. 2. Styret anbefaler at mastergrad i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng blir etablert med tanke på oppstart studieåret 2016/2017 Forslaget vart vedteke. Samrøystes vedteke. Sak 023/16 Endeleg budsjettfordeling 2016 Forslag til vedtak: Vedtak: 1. Styret viser til saksfremlegget og vedtar med dette den endelige fordelingen av budsjettet for Styret forutsetter at føringer gitt i strategisk plan og årsplan legges til grunn for det videre budsjettarbeidet i enhetene. 3. Høgskoledirektøren vil legge frem egen sak i løpet av våren om budsjett og ressursbehov for en eventuell fusjonsprosess. 1. Styret viser til saksfremlegget og vedtar med dette den endelige fordelingen av budsjettet for Styret forutsetter at føringer gitt i strategisk plan og årsplan legges til grunn for det videre budsjettarbeidet i enhetene. 3. Høgskoledirektøren vil i løpet av våren legge frem en egen sak om søndagsåpen campus. 4. Høgskoledirektøren vil i løpet av våren legge frem en egen sak med konkrete planer om hvordan HiB følger opp effektiviserings- og avbyråkratiseringskravet fra Kunnskapsdepartementet. Side 4 av 8

7 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Høgskoledirektøren vil i løpet av våren legge frem egen sak om budsjett og ressursbehov for en eventuell fusjonsprosess. Samrøystes vedteke. Merknad: Sak 024/16 Dokument i saka: Endelig budsjett er lagt fram i strid med tydelige signal fra foreløbig budsjettbehandling om at fellesadministrasjonen ikke skulle ha større vekst enn avdelingene. (Tom Are Trippestad) Fusjonsutgreiing: HiB, HSH og HiSF 1. Mandat for felles utgreiing 2. Fusjonsutgreiing for HiB, HiSF og HSH (NIFU) 3. Innspel til fusjonsutgreiinga fr a. Avdeling for lærarutdanning, Akademikerne b. Fellesadministrasjonen c. Institutt for sykepleie d. Forskerforbundet e. Akademikerne f. Utdanningsforbundet g. Studentparlamentet 4. Styresak 76/2014 Styret tok lunsj til Etter lunsj stilte rektor og styreleiar frå HiSF for å orientere og svare på spørsmål om vedtaket styret ved HiSF hadde fatta. Styreleiar ved HiB orienterte om vedtaket styret ved HSH hadde fatta. Forslag til vedtak: Vedtak: 1. HiB arbeider videre mot en fusjon med en eller flere institusjoner på Vestlandet, og går inn i arbeidet med å utvikle en felles fusjonsplattform for en ny profesjonshøgskole på Vestlandet. 2. For HiB vil universitetsambisjonen stå fast. Dette vil innebære at en sammenslått institusjon utvikler seg mot et landsdelsuniversitet med profesjons- og arbeidslivsprofil. 3. HiB vil parallelt med en fusjonsprosess utvikle det faglige og administrative samarbeidet med UiB. Forslaget vart vedteke. Samrøystes vedteke. Sak 025/16 Opprettelse av stilling som professor i naturfagdidaktikk Side 5 av 8

8 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Dokument i saka: 1. Uhl Styresak 46/2001 Professorstillinger ved HiB 3. Skjema for anmodning om utlysing av ledig stilling Forslag til vedtak: Vedtak: 1. Styret godkjenner at det opprettes stilling som professor innen naturfagdidaktikk knyttet til Avdeling for lærerutdanning. 2. Styret godkjenner utlysningstekst og gir rektor fullmakt til å gjøre nødvendige endringer og godkjenne stillingsomtale. Forslaget vart vedteke. Samrøystes vedteke. Sak 026/16 Opprettelse av stilling som professor i pedagogikk Dokument i saka: 1. Uhl Styresak 46/2001 Professorstillinger ved HiB 3. Skjema for anmodning om utlysing av ledig stilling Forslag til vedtak: Vedtak: 1. Styret godkjenner at det opprettes stilling som professor innen pedagogikk knyttet til Avdeling for lærerutdanning. 2. Styret godkjenner utlysningstekst og gir rektor fullmakt til å gjøre nødvendige endringer og godkjenne stillingsomtale. Forslaget vart vedteke. Samrøystes vedteke. Møtet vart lukka jf. Offl 25 fyrste ledd. Sak 027/16 Dokument i saka: Tilsetting som professor i drama 1. Styresak 45/2001 Professorstillinger ved Høgskolen i Bergen 2. Styresak 82/12 Oppretting og utlysing av professorstillinger til doktogradsområdene 3. Fullmaktsak «Ny utlysning av professorstilling i dramapedagogikk ved Avdeling for lærerutdanning», datert Innstilling fra Avdeling for lærerutdanning, datert (vedlegg 1) Side 6 av 8

9 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Fullmaktsak - Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søkjarar til utlyst stilling som professor i drama ved Avdeling for lærarutdanning, datert Kunngjøringstekst og utvidet søkerliste med søknader (vedlegg 2) 7. Sakkyndig vurdering, datert (vedlegg 3) Forslag til vedtak: Vedtak: Tor Helge Allern tilsettes i stilling som professor i drama ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning. Dersom Allern takker nei, får Eva Österlind tilbud om stilling som professor i drama. Tiltredelse etter avtale. Forslaget vart vedteke. Samrøystes vedteke. Sak 028/16 Dokument i saka: Forslag til vedtak: Vedtak: Forlenga tilsetting i stilling som Professor II ved Senter for kunnskapsbasert praksis 1. Styresak 98/1999 Professor II/høgskoledosent II stillinger ved Høgskolen i Bergen 2. Styresak 45/2001 Professorstillinger ved Høgskolen i Bergen 3. Styresak 14/2013 Tilsetting i professor II stilling ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag. 4. Anmodning om tilsetting fra Avdeling for helse- og sosialfag, datert (vedlegg 1) Marit Kirkevold får tilbud om forlenget tilsetting i stilling som professor II (20 % stilling) ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag for perioden til , jf forskrift til tjenestemannsloven 5b og universitets- og høgskoleloven 6-6. Forslaget vart vedteke. Samrøystes vedteke. Sak 030/16 Dokument i saka Eventuelt 2: Diskusjonssak, arbeidsnotat om vidare fusjonsforhandlingar. Arbeidsnotat om vidare fusjonsforhandlingar. Styret diskuterte saka. Side 7 av 8

10 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Merknad Det vart innleiingsvis synt til uriktig heimel for å unnta denne saka frå offentlegheita. HiB syner til Universitets- og høgskulelova 9-6 (6) og Offentleglova 4 andre avsnitt. Møtet vart heva ca Side 8 av 8

11 Styresekretariatet Dato: Orienteringssaker Avsendar Orienteringar Styresekretariatet Årshjul for faste og større styresaker 2016 Oppdatert møteplan for 2016 Klagenemnda Årsrapport 2015, klagenemnda ved Høgskolen i Bergen IDF Referat frå IDF-møte NOKUT Informasjon til styre og rektorat om akkrediteringsprosess og implementering av grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå

12 Styresekretariatet Dato: Årshjul for faste og større styresaker 2016 Skrivefristar og møtedatoar Månad Styresak Frist Møte Januar Februar Budsjettfordeling 2016: endeleg Strategiske midlar 2016 Årsrapport (planar) Mars Rekneskap 2015 Personalmelding (normalt i februar) Årsrapport (endeleg) Fusjonsforhandlingar: HiB, HSH og HiSF Greenstat April Mai Juni Juli August Læringsmiljøprisen Opptaksrammer og regulering av studium for neste studieår Status for eksternt finansiert etter- og vidareutdanning Forlenga forskingsstrategi Fusjonssak BOA-reglement, oppdatering Sundagsopen campus Fusjonsvedtak: 1. gongs Effektivisering og avbyråkratisering Avsetjingar og behov for nybygg Universitetsambisjonen Samarbeidsavtale: HiB-BTO Rekneskap: 1. tertial Årsrapport tertialsrapportering Rapport: Studentopptak Rapport: HMS Rapport: Internasjonalisering Oppnemning til div. utval Styret si evaluering av eige arbeid Kvalitetsmeldinga Fusjonsvedtak: endeleg September Rapport: Studiestart Oktober Innspel til budsjett 2018 Rekneskap: 2. tertialsrapportering Årsrapport tertial November Årsrapport (planar) Desember Budsjettfordeling 2017: Førebels Møteplan for Styresaker særskilde for 2016 er markerte i blått.

13 Styresekretariatet Dato: Høgskulestyret 2016 Møteplan, datoar og fristar Styremøte 01/16 Styremøte 02/16 Meldefrist 31. des Meldefrist 15. jan Skrivefrist 08. jan Skrivefrist 22. jan Utsending 14. jan Utsending 27. jan Møtetid 21. jan Møtetid 04. feb Styremøte 03/16 Styremøte 04/16 Meldefrist 19. feb Meldefrist 8. apr Skrivefrist 26. feb Skrivefrist 15. apr Utsending 03. mar Utsending 20. apr Møtetid 10. mar Møtetid 27. apr Styremøte 05/16 Styremøte 06/16 Meldefrist 22. apr Meldefrist 20. mai Skrivefrist 29. apr Skrivefrist 27. mai Utsending 04. mai Utsending 02. jun Møtetid 12. mai Møtetid 09. jun Styremøte 07/16 Styremøte 08/16 Meldefrist 26. aug Meldefrist 30. sep Skrivefrist 02. sep Skrivefrist 7. okt Utsending 07. sep Utsending 12 okt Møtetid 14. sep Møtetid 19. okt Styremøte 09/16 Styremøte 10/16 Meldefrist 28.okt Meldefrist 25. nov Skrivefrist 04. nov Skrivefrist 02. des Utsending 08. nov Utsending 08. des Møtetid 15. nov Møtetid 15. des Meldefrist: Innan denne datoen skal tittel på saka vere meldt inn til styresekretariatet. - Skrivefrist: Innan denne datoen skal saka vere ferdigskriven og sendt på godkjenning i Public Utsending: Innan denne datoen skal sakspapir vere styremedlemane i hende. Dei offentlege sakspapira skal leggast ut på hib.no. Styremøta finn normalt stad i Styrerommet (A 825) på Kronstad. Med unntak av sakene som er unnatekne offentlegheita er møta opne for alle interesserte. Ta kontakt med Servicesenteret om du treng hjelp for å kome deg til riktig etasje.

14 RAPPORT KLAGENEMNDA

15 FORORD Årsrapporten fra institusjonens klagenemnd gir styret ved Høgskolen i Bergen en oversikt over arbeidet som er utført av nemnda i Klagenemnda anses som en viktig del av kvalitetssikringen av virksomheten ved høgskolen, primært innenfor utdanningssaksfeltet. Klagenemnda gir gjennom vedtakenes premisser uttrykk for forståelse av regelverk og praksis mer generelt. Noen saker som behandles i klagenemnda kan med fordel gi endrede rutiner, reglement og derved praksis ved en institusjonen. KLAGENEMNDAS MANDAT Høgskolens klagenemnd sin virksomhet er hjemlet i universitets- og høyskoleloven (uhl) 5-1: Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for kandidatene. Klagenemndas mandat er gitt i retningslinjer vedtatt av styret , sist revidert : A Klagenemnda behandler og gjør vedtak i klage fra studenter a. klage på formell feil ved opptak som ikke skal behandles av Den sentrale klagenemnda i Samordna opptak b. klage på formell feil ved gjennomføring av eksamen, prøve og fremmøtekrav og eksamenssensur c. klage på formell feil ved gjennomføring av praksisstudier d. klage på enkeltvedtak i studieadministrative saker e. annullering av eksamen eller prøve f. utestengning og bortvisning g. utestengning etter skikkethetsvurdering Klagenemnda gjør vedtak med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. I saker som omtalt i pkt. e-g over gjør klagenemnda vedtak med to tredelers flertall. Klagenemndas vedtak i klagesaker kan ikke påklages. Vedtak om bortvisning og utestengning kan påklages til Felles klagenemnd under Samordnet Opptak. KLAGENEMNDAS SAMMENETNING Universitets- og høyskoleloven (uhl) 5-1 pkt (2) og (3) gir føringer for nemndas sammensetning: (2) Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter. (3) Representanter for institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda. I perioden har klagenemnda hatt følgende sammensetning: Medlem Tingrettsdommer Beate Blom Heidi Bjørstad Per Arne Rød Julie Johansen Sondre Johan H Riisøen Personlig varamedlem Sorenskriver Håkon Rastum Anne Kari Skøyen Torstein Selvik Oda Susan Torp Pedersen Rosmari Grindheim Valdersnes 2

16 Perioden har klagenemnda hatt følgende sammensetning: Medlem Tingrettsdommer Beate Blom Heidi Bjørstad Per Arne Rød Julie Johansen Kjetil Blindheim Hole Personlig varamedlem Sorenskriver Håkon Rastum Anne Kari Skøyen Torstein Selvik Kjærsti Rønneberg Egil Hole Lønningen Sekretær for klagenemnda har vært Merete Sviggum. MØTER Klagenemnda har i alt hatt 5 møter i KLAGENEMNDAS SAKER Klagenemnda behandlet i alt 10 saker, hvor 5 var klagesaker. To saker gjaldt påstand om fusk/ plagiering. To saker gjaldt merknad på politiattest. En av disse sakene ble behandlet av Klagenemda i to omganger, fordi studenten klaget på vedtak om utestenging fra praksis. Saksområdene og resultat av klagebehandlingen fremgår av tabellen under: SAKSOMRÅDE FORDELT PÅ AVDELING ANTALL SAKER MEDHOLD I KLAGEN/ IKKE FUSK/IKKE UTESTENGING IKKE MEDHOLD I KLAGEN ANNULLERT (OG BORTVIST) Opptak AHS 1 1 Formelle feil ved eksamen/prøve/ Fremmøtekrav DU/AIØ 1 1 Andre klager, enkeltvedtak SAK AL 1 Fusk ved eksamen AL Formelle feil ved praksis AHS 1 1 Merknad på politiattest Skikkethet AL AHS Annet Sum AHS=Avdeling for helse- og sosialfag, AL=Avdeling for lærerutdanning, DU/AIØ=Dykkerutdanningen ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag, SAK=Studieadministrativt kontor, fellesadministrasjonen 1 Vedtak ble påklaget. Klagen ble behandlet i nemnda. 3

17 Sammenligning av klageomfanget de siste årene fremgår av tabellen under: OMRÅDE Ant Ant Ant Ant Ant Ant Ant Ant. Klager klager Klager Klager Klager Klager Klager klager Opptak/ overflytting Ant. Klager 2007 Ant. Klager 2006 Ant. Klager Formell feil ved Eksamen/ prøve/ Praksis Annet 7 4(6 3 ) Sum Andelen medhold i klage: 2005: 8,3 %, 2006: 17,6 %, 2007: 20 %, 2008:28,6 %, 2009: 40 %, 2010: 20 %, 2011:33 %, 2012: 0 %, 2013: 0%, 2014:7 %, 2015:20 % VURDERING Klagenemnda setter opp ett møte pr. måned. Dersom det ikke er saker, blir møtet avlyst. I 2015 har klagenemnda hatt behov for fem møter to i vårsemesteret og tre i høstsemesteret. Andelen saker som legges fram for nemnda synes å være lav i forhold til høgskolens studenttall og det antall enkeltvedtak som gjøres i forbindelse med eksamen, opptak og andre studieadministrative saker. Noen klagesaker blir løst uten at de kommer til klagenemnda. Plagiat og fusk Styret har delegert til klagenemnda å avgjøre saker som faller inn under lov om universiteter og høgskoler 4-7. I saker der det foreligger fusk kan klagenemnda reagere med å annullere eksamen i medhold av uhl. 4-7 første ledd. Videre kan nemnda vedta utestengning av studenten i inntil ett år (jfr. uhl 4 8 (3)). Skyldkravet i fuskesaker er delt i to; den objektive og subjektive skylden. Objektiv skyld innebærer at de faktiske forholdene som er bevist, er å anse som fusk i henhold til gjeldende regler. Subjektiv skyld innebærer at studenten har handlet grovt uaktsomt eller forsettlig. For forsøk på fusk kreves forsett. Dette betyr at fullbyrdet fusk som er uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt, ikke rammes av uhl 4-7 (1). Det samme gjelder for uaktsomt eller grovt uaktsomt forsøk på fusk. I følge loven skal vedtak om fusk og utestenging registreres i RUST Register for utestengte studenter. Det er klagerett på utestengingsvedtak til Felles klagenemnd, som er oppnevnt av departementet. 2 Saken ble avvist av Klagenemnda 3 To studenter klaget på vedtak og sakene ble behandlet av Klagenemnda i to omganger. Vedtak om annullering av eksamen/forprøve og utestenging fra HiB i ett år ble opprettholdt av Klagenemnda ved HiB og stadfestet av Felles Klagenemnd under Samordnet Opptak 4

18 Klagenemnda har i 2015 behandlet 2 saker som gjaldt plagiat ved innlevering av obligatoriske arbeidskrav. I den ene saken ble obligatorisk arbeidskrav annullert og studenten ble utestengt i 1 semester. I den andre saken ble det ikke ilagt fuskereaksjoner. Merknad på politiattest Fra ble det nasjonale nemda for politiattester avviklet og utdanningsinstitusjonens klagenemnd har fått i oppgave å avgjøre slike saker som førsteinstans, jf. uhl 4-9 (5). Vedtak om utestenging fra praksis/kliniske studier kan påklages til Felles klagenemnd som er oppnevnt av departementet. Klagenemnda har behandlet to saker. I den ene saken fikk studenten anledning til å delta i praksis på aktuelt studieprogram, mens vedtaket i den andre saken gikk ut på at studenten ikke fikk anledning til å delta i praksis. Vedtaket ble påklaget, og behandlet på nytt i nemnda. Vedtaket ble opprettholdt, og videresendt til Felles klagenemnd, som stadfestet vedtaket fattet av HiBs klagenemnd. Skikkethetsvurdering Styret har delegert til klagenemnda å avgjøre saker som faller inn under lov om universiteter og høgskoler 4-10 Utestenging etter skikkethetsvurdering. Klagenemnda har ikke behandlet skikkethetssaker i Klagesaker Klage på formelle feil ved underkjent obligatorisk aktivitet Ved Dykkerutdanningen, AIØ klaget en kursdeltaker på at det var tatt utenforliggende hensyn ved underkjenning av obligatorisk arbeidskrav. Klager fikk ikke medhold. Klage på vurdering av kompetanse, avslag på tildeling av vitnemål En tidligere student søkte om å få tildelt selvvalgt bachelorgrad på grunnlag av tidligere utdanning. Klager oppfylte ikke dagens krav for å få utstedt vitnemål, og påklaget vedtaket fra SAK. Klager fikk ikke medhold. Praksis Student med stort fravær i praksisperioden, søkte om å få ny praksisperiode i sommerferien. Avdelingen avslo søknaden, studenten påklaget vedtaket. Klager fikk ikke medhold. Opptak på grunnlag av realkompetanse Søker fikk avslag på søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse. Vedtaket ble påklaget. Nemnda gav ikke klager medhold. Hjemsendelse fra studietur Student ble sendt hjem fra studietur grunnet uakseptabel adferd. Vedtak ble påklaget. Klager fikk ikke medhold. Klagenemnda, januar 2016 Beate Blom leder Merete Sviggum sekretær 5

19 1 av 6 Møtereferat Vår ref: 16/ Dato: Even O. Sørland, tlf Even.O.Sorland@hib.no Til: Partene på virksomhetsnivå Kopi til: Øvrige tjenestemannsorganisasjoner Hovedverneombud Referatet godkjennes i neste møte. Referat fra IDF-møte mandag ekstramøte fusjon Til stede (hele eller deler av møtet): Fra administrasjonen: Sonja Irene Dyrkorn, høgskoledirektør Eli Glambek, personaldirektør Ida Heggholmen, nestleder Even Sørland, rådgiver (sekretær) Tillitsvalgte med partsrett: Bisittere: Andre: Marit Breivik, Norsk Sykepleierforbund/Unio Giselda Di Giovanni, NTL/LO Stat Elisabeth Grahl-Madsen, Tekna/Akademikerne Torunn Herfindal, Utdanningsforbundet/Unio Kristin Ran Choi Hinna, Forskerforbundet/Unio Gunhild Raunsgard, Parat/YS Einar Georg Johannessen, hoververneombud Pål-Albert Olsen, Tekna/Akademikerne Øystein Ingolf Rolland, NITO Nina Samnøy, Samfunnsviterne/Akademikerne Endre Laastad, campusdirektør Maria Stene-Jonassen, rådgiver Ole-Gunnar Søgnen, rektor Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjent. Sak 19 om fusjon ble behandlet til slutt i møtet for å tilrettelegge for rektors deltakelse. TI 17/16 Godkjenning av referat fra møtene 1. og Godkjent. Feil i datoer og navn på to deltakere rettes opp i referatet fra 3. februar. Organisasjonene ønsker at alle varaer skal få kopi av e-poster og innkallinger i tillegg til HTV. TI 18/16 Faste informasjonsposter Ikke behandlet muntlig i møtet. INFORMASJONS - /DRØFTINGSSAKER TI 20/16 Vurdering av salg av høgskolens elbiler Endre Laastad orienterte. Hovedårsakene til at dette revurderes er at staten er selvassurandør, og at bilene krever omfattende administrativ oppfølging. I tillegg til dette er det en utfordring å holde seg innenfor rammene som er satt i Forskrift om bruk av Statens

20 2 av 6 motorvogner. Får henvendelser med ønsker om annen bruk (passasjerer etc.), og frykter at dette skjer. ADB-seksjonen anbefaler salg, og vil da forsøke å få bedre smidighet i overgangsfase ved å tilrettelegge for praksisbesøk ved egne p-plasser. Laastad vil forsøke å få avtale med leverandør om tilbakekjøp. Alternativet er vanlig annonsesalg. Utdanningsforbundet pekte på at innkjøp av bilene aldri har vært drøftet med de tillitsvalgte, etterlyste utredninger i forkant av innkjøpet og meldte ønske om regnestykke/sluttoppstilling over hva bilene har kostet høgskolen. Glambek presiserte at innkjøpet var vurdert som ledd i forflytningsproblematikken mellom campusene, innenfor rammen av satsning på grønn høgskole. Midlene var hentet fra brukerbevilgningen. Laastad pekte på utfordringer med å sette opp regnestykke krevende å sette opp f.eks. nytteverdi. Forskerforbundet kommenterte at innkjøpet virket lite gjennomtenkt. NSF pekte på at tanken var god, men at forarbeidet var dårlig. Akademikerne spurte om konsekvensen for innkjøpt elbil ved Institutt for elektrofag, og pekte også på manglende brukeropplæring. NITO hadde innspill om å erstatte gammel dieselbil som brukes av IT med en av elbilene. TI 21/16 Nytt leieareal på Kronstad Endre Laastad orienterte. Stor vekst i antall tilsatte og høyt press på arealer. Viste til styresak i desembermøtet. Vedtaket der innebar fullmakt til å leie tilleggsarealer. Har sondert i området for å finne tjenlige kontorarbeidsplasser for høgskolens formål. Har avtalt leie av 1026 kvadratmeter i andre etasje av Andr. Olsen-bygget, Bjørnsonsgt. 29. Halvparten av dette arealet overtas nå, resten fra mai. Avtalt delvis oppdatering med huseier. Toaletter, HC-toaletter pusses opp, moderat løft på kjøkkenløsning. Vurderer behov for oppgradering i arealene som overtas i mai senere. Laastad presenterte plantegning og forklarte. Cellekontorer, sosial sone, kjøkken med utstyr. Hele etasjen rommer ca. 41 arbeidsplasser, 9 av disse i åpent landskap. Kontorer ligger rundt langs vinduer. Møtebord og fellesarealer i midten av byggene, i tilknytning til åpen gangsone der det er tenkt tilsvarende åpne møtebordsløsning som i O-byggets første etasje. Jobber nå med nedvask/renovering, adgangskontroll, IT-infrastruktur. IT tar mest tid. Svært gunstig leiepris er knyttet til ønske om utvikling av eiendommen nytt næringsbygg på bakplassen. Må påregne byggearbeid i løpet av de neste ca. 3 årene, men skal ikke gå ut over normal aktivitet. Det blir ikke «full» byggeplass, må ikke ned i bakken/fundamentere bruker strukturen som ligger i grunnen og bygger videre på denne. Noe støy kan det bli, men det ligger i avtalen at støyende arbeider skal planlegges i samråd med HiB og legges til andre tider på døgnet. Tatt høyde for i avtalen at HiB skal tilbys tilsvarende lokaler kostnadsfritt hvis det likevel skulle bli nødvendig å flytte. Det finnes muligheter for å utvide leiearealet dette er tilgrensende arealer som må rehabiliteres. Ikke avgjort ennå må eventuelt fremforhandles ny avtale. Samarbeid mellom HiB, Statsbygg og huseier vil også bli viktig når neste trinn av bybanen planlegges. Det må avgjøres hvem som skal inn i de nye lokalene, og hvilke andre rokeringer dette utløser. Laastad pekte på at overbelastningen er på Kronstad noen må uansett ut herfra. Høgskoledirektøren gjorde rede for videre prosess rundt innplassering og ønsket seg innspill fra møtet. Pekte på at det er svært ulike syn noen ønsker å innplassere nytilsatte etterhvert som de tilsettes, noen ønsker å flytte hele enheter for å holde miljøer samlet. I innspillsrunden var organisasjonene gjennomgående positive til at tilleggslokalene har kommet på plass, men delt i spørsmålet om kontorinnplassering. Konkrete innspill: - Forskerforbundet pekte på at en «enkel» løsning kan være løpende innplassering av nyansatte. Tok opp at «regnestykket» fra innplasseringen K/MDV var uheldig. Viste til at avdelingene er ulikt organisert, og mener at det var enklere for AIØ og AHS med

21 3 av 6 sin organisering å dele seg. Ikke like lett for AL. Pekte på eksempler på miljøer som er inne i en rekke utdanninger og må reise mye frem og tilbake. Oppfordret HiB til å tenke løsninger ift. hvordan strukturene er i profesjonsutdanningene. - Utdanningsforbundet skal ta opp saken i medlemsmøte. Ønsket å ha i bakhodet at ikke de samme skal bli «rammet» som sist. AL tok stor belastning. Ønsker å komme tilbake med innspill etter medlemsmøte. - NTL så utfordringer med løsning der nyansatte plasseres inn etter hvert. Bedre å flytte flere hvis en da kan holde miljøer samlet det er beste løsning på sikt. - Akademikerne ser også behov for å holde miljøer samlet og ivareta de nyansatte. - NSF var enig i at viktig å holde miljøene samlet. Pekte også på at 1/3 av AHS er plassert i MDV. En «enkel» løsning nå kan føre til mer uro om noen år om løsningen splitter fagmiljøene vil det bli krevende. - Hovedverneombudet kommenterte at det er viktig at nyansatte kommer inn i et fagmiljø og blir fulgt opp. HVO pekte også på at et mulig utfall av omrokeringen kan bli at det ikke er cellekontorer til alle faglig ansatte. Personaldirektøren kommenterte at det ut fra personalhensyn er en fordel å samle miljøene. Konsekvensen av dette blir et større puslespill flere miljøer vil måtte flytte, større ressursbruk og flere personer som blir berørt. Dette må også tas med i betraktning før beslutningen gjennomføres. Kan bli krevende, selv om ideelt sett best å holde miljøer samlet. Prosess etter møtet vil være vurdering med dekanene med målsetning om å identifisere noen miljø som en kan vurdere å flytte for å lette trykket på miljøer som har stor rekruttering. Deretter endelig vurdering og beslutning fra høgskoledirektøren. Det vil bli ny mulighet for å fremme synspunkt i IDF-møtet 7. mars. TI 22/16 Søndagsåpne campus Laastad orienterte. Søndagsåpent campus kom opp som ønske i forrige styremøte. Jobber med denne nå. I utgangspunktet positive bra mht. arealeffektivitet og bruk av bygget. På den andre siden må tilgjengelige ressurser og økonomiske konsekvenser vurderes. Saken blir en gjennomgang/balansering av disse hensynene til styrets vurdering. Saken behandler begge campus. NSF viste til gjentatte kommentarer om åpningstidene i Servicesenteret tidligere, og hadde innspill om å trekke inn utvidelse av åpningstider på hverdager i saken. Akademikerne spurte om grunnlaget for de økonomiske beregningene. Laastad svarte at dette blir grove anslag. Har tenkt å presentere dette som et søndagsåpent bygg tilgjengelig for studenter. Ser for seg at det kan bli etterspørsel etter økt aktivitet ut over dette (arrangementsstøtte etc.), og omtaler også dette kort i saken. NTL tok opp at spørsmålet tidligere har vært avvist pga. kostnader, og spurte om årsaken til at en nå endrer innstilling til dette. Spurte også om hele bygget eller bare deler av det skal være åpent. Dyrkorn svarte at dette kommer opp igjen på grunnlag av styrets diskusjon og vedtak i budsjettsaken. Styret bad om prislapp. Søndagsåpent vil i all hovedsak ha konsekvenser for Fellesadministrasjonens budsjett. Laastad utdypet at en ser for seg at Kronstad er åpent i tre etasjer. Åpningstider 10-18, som på lørdager. Tilsvarende i MDV. TI 19/16 Fusjon og organisering av prosess Rektor orienterte. Etter styremøtene 4. februar fikk en «to og et halvt styrevedtak» om fusjon. Alle høgskolene har styremøte 10. mars. Samtalene frem mot disse kalles «sonderinger» etter ønske fra HiSF går litt forsiktig frem, men dette skal ikke endre på fremdrift. Målsetning er fortsatt ferdig plattform 12. mai.

22 4 av 6 Styringsgruppen fra utredningsfasen (rektor/direktør (styreleder HiSF)) har hatt to møter etter styremøtene sist fredag Diskuterer, men diskuterer ikke noe ferdig før etter 10. mars. Avgjørende her er at styret ved HiSF gir klarsignal til forhandlinger. HiB hadde ønsket å få på plass en organisering av videre prosess i forhandlingfasen fra 4. februar dette vil nå tas fra 10. mars. Utkast til plattform skal tas stilling til 12. mai. Alle styrene har også styremøter 9. juni det gir anledning til andregangsvedtak. Høgskolen i Volda har fått nei til sitt primærønske. «Sogn og Fjordane-fusjon» er diskutert men her er miljøene i HiSF svært delt. De tre fusjonspartnerne har hatt nettmøte med rektor i Volda, og har sagt at Volda må klargjøre sitt forhold til HiSF og «Storhøgskolen» før 10. mars. Hvis Volda ønsker å delta, må dette være et klart alternativ. De tre andre må da vurdere hvordan Volda ev. skal tas med. Styresak HiVolda sendes som vedlegg til referatet. Dyrkorn orienterte videre. Viste til informasjonspunktene de tillitsvalgte fikk etter møtet i styringsgruppen 19. februar. De tillitsvalgte vil også i fortsettelsen få disse så snart som mulig etter møtene - før publisering på nettet. Styret har ønsket å vedta modell for forhandlingene. Derfor første drøfting av dette i IDF nå, runde om ferdig forslag 7. mars. Dyrkorn presenterte utkast til modell: - Forhandlingsdelegasjoner tilsvarer etablert styringsgruppe for utredningene. - Rolle for innleid prosessleder Svein Byrkjeland fra Deloitte vil fastsettes nærmere. Har 300 t til rådighet. Tilbudet som var ute innebar fasilitering av prosess mellom institusjonene. Kommer mer detaljert tilbake til dette den 7. mars. - Det etableres en intern referansegruppe. Utkastet er basert på den HSH hadde i prosessen mot UiS. Tanken er at referansegruppen skal spille inn, og ha hyppig dialog med fusjonsdelegasjonen (HiBs medlemmer i styringsgruppen). Innspill underveis, etter hvert som plattformen utvikles. Møteplan må følge fremdriften og gi rom til både referansegruppens arbeid og løpende arbeid i IDF. - Prosjektleder ved alle institusjonene blir høgskoledirektørene. Betyr ikke at disse skal gjøre alt personlig det blir interne grupper og grupper mellom institusjonene etter hvert. Dette vil en komme nærmere tilbake til. Styringsgruppen har sett erfaringene fra andre fusjoner må sette i gang «sikker drift»-prosjekt allerede før endelig vedtak. - Dyrkorn ønsket spesielt innspill til sammensetning av referansegruppe og organiseringen av prosessen frem mot de to styremøtene i mai/juni. Utdanningsforbundet tok på vegne av organisasjonene opp meldingsutveksling om seminaret 3. februar, der organisasjonene føler seg ekskludert. I ettertid kom det også frem at møtet ikke var lukket. Alle organisasjonene viser til HA 2 nr. 5, og ønsker nå at medvirkning skal skje ved at en tillitsvalgt deltar i styringsgruppen. HiB tok forbehold om denne tolkningen av HA, og presiserte at betegnelsen «styringsgruppe» er hentet fra arbeidet med utredningsoppdraget der de samme personene utgjorde styringsgruppen. Dette er forhandlingsmøter mellom tre institusjoner. Informasjon/drøfting skal frem til en kgl. res. skje i de vanlige organer ved de tre høgskolene. Forskerforbundet pekte på klagen noen av organisasjonene sendte sine hovedorganisasjoner ang. bekymring for brudd på Hovedavtalen våren 2015, og meldte bekymring fra de tillitsvalgte knyttet til at prosessen er topptung. Reagerer også på at Volda får komme inn. Det er svært kort tid fra 10. mars til 12. mai, og dette gjør informasjon/drøfting vanskelig. Det ville være en styrke for alle at tillitsvalgte var til stede i situasjonen og diskusjonene. De tillitsvalgte er ikke komfortable med at de ikke er til stede. Dyrkorn viste til HSN. Med interimsstyret på plass etableres felles medvirkningsorganer.

23 5 av 6 NSF viste til felles syn fra tillitsvalgte. Pekte også på at mindre høgskoler er involvert og at det er negativt om det oppfattes som at HiB legger en streng føring. Rektor presiserte at både HSH og HiSF har avklart at de ønsker denne sammensetningen av delegasjonene. Glambek uttrykte at det er svært viktig å etablere en felles forståelse av avtaleverket. Hun gjentok sondringen mellom en styringsgruppe og et møte mellom tre forhandlingsdelegasjoner, og gjorde rede for sin tolkning av HA 2 nr. 5. Intensjonen i bestemmelsen er å presisere at medbestemmelse skal skje selv om det opprettes «prosjekter, styringsgrupper, interrimsorganisasjoner e.l.». Bestemmelsen presiserer at «Dersom det oppstår forhold som etter Hovedavtalen skal drøftes eller forhandles, skal dette skje fortløpende mellom partene jf. 9, uten å forsinke prosessen». Arena for dette er IDF-møtene. Utdanningsforbundet pekte på informasjonen som var lagt ut ang. at ingen skal sies opp/flytte. Problemet ikke denne avgjørelsen, men at ikke har vært drøftet. Pekte på tidsmoment, og erfaringer fra samlokaliseringen. Forskerforbundet pekte på at informasjon som kommer ut til tillitsvalgte er den samme som alle andre får. Etterspør mer og grundigere informasjon. Etter oppklaringsspørsmål fra HiB presiserte tjenestemannsorganisasjonene at deres tolkning/krav ikke innebærer at de foreslår representant i forhandlingsdelegasjonen til erstatning for normal medvirkning i IDF-møter, men i tillegg til dette. Rektor viste til oppklaringer rundt styreseminaret. Dette hadde blitt annerledes med en annen situasjon. Ønsker at en kan legge dette bak seg når det er avklart, og ikke omtaler det som en dårlig start. Opplegget som planlegges skjer ut fra erfaringer fra andre fusjoner og råd fra de som har vært involvert i dette. Klart og entydig råd om at en forhandlingsdelegasjon ikke må være for stor. Hvis en ender opp med et motsvarende krav fra studentene blir forhandlingsdelegasjonen så stor at det vanskeliggjør forhandlingene. Alle institusjonene har pekt på viktigheten av god medvirkning men det er da først og fremst i fusjonens neste fase. En er da helt avhengig av god medvirkning, og det er også her en har muligheter til å påvirke konkret. Forskerforbundet tok opp at plattformen behandler ting som er svært viktige for arbeidssituasjonen, og at det da er viktig at tillitsvalgte er til stede med en gang. Dyrkorn pekte på at mange sentrale saker først kan tas stilling til av interimsstyret, jf. begrensningen «styret selv» i UH-loven. Parat hadde oppklaringsspørsmål om omtalte faser og overordnet oppsett av prosessen. Dyrkorn svarte: - Fase 1 var utredningsfasen. - Fase 2 varer fra 4. februar frem til styremøtene med avgjørelse om fusjon juni. - Fase 3 er fra avgjørelse til fusjonstidspunkt. Skal som varslet diskuteres nærmere i møte på Stord, har ambisjoner om å skissere overordnet i styresaken Det vil være en overlapp mellom fase 2 og 3 må begynne planleggingsarbeid før endelig vedtak for å rekke fram. Styret ønsker å fastsette forhandlingsdelegasjon. Får i tillegg lagt fram tanker om sikker drift og prosess videre etter fase 2. HSH har allerede et vedtak fra prosessen med Stavanger, og HiSF har et avklart forhold til forhandlingsdelegasjon. NTL spurte om tidspunkt for avgjørelse om krav om deltakelse i styringsgruppe. Glambek bad om presisering knyttet til om en ønsker deltakelse i en styringsgruppe for prosessen eller å inngå i forhandlingsdelegasjonen. Forskerforbundet: HA refererer til styringsgruppe.

24 6 av 6 NTL: Ønsker også observatørstatus i forhandlingsdelegasjon. Dyrkorn anbefalte å se på fusjonssidene til HSØ. Gir indikasjon på hva interimsstyret skal behandle fra høsten. Faglig og adm. organisering, ledelsesnivåer etc. lå her. Det eneste som var avklart i forkant av fusjonsvedtak var valgt/ansatt rektor. INFORMASJON OG SPØRSMÅL TI 20/16 Informasjon og spørsmål fra tillitsvalgte/ verneombud Innmeldte spørsmål: 1. Parat: «Det var snakka om på styremøtet sist at dei skulle leggje fram «noko» i forhold til avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt til styremøtet 10. mars.» Ønsker å vite hvordan saken jobbes med. o Dyrkorn svarte. Saken kommer i april eller mai. Budsjettet som er vedtatt gir visse føringer. En vil i regnestykkene i saken også vurdere aktivitetsøkning de siste årene og tiltak som har vært gjennomført i sammenheng med kravene om effektivisering og avbyråkratisering. Setter i gang analyser nå. Innretning på saken og videre oppfølging vil avhenge av utfallet av fusjonsforhandlingene. o Parat oppfordret til å få på plass tall og sammenligninger mot andre institusjoner. 2. Forskerforbundet: «Vi har tidligere bed om at også de tillitsvalgte skal få presentere seg på lik linje med studenteneorg. og avd. for Høyskolestyremøte. Ønsker å løfte dette opp igjen». Ønsker slik orientering for å informere om aktivitet og avklare roller. Saken har vært oppe tidligere, styret var da positive. o Dyrkorn svarte at hvis styret har sagt at de ønsker dette, får vi det til. 3. Forskerforbundet: «ved innføring av Lync ble de problematisert mulighet til "overvåking" av de tilsattes "aktivitet". Vi ble fortalt at Lync ikke skulle brukes på denne måte. FF påpekte at dette også ville være et brudd ift Personvernloven. Nå blir det referert fra tilsatte at de blir "overvåket". Det begrunnes i at leder referer til Lync sin kodeangivning i løpet av flere dager. Dette synes problematisk, og vi ønsket å vite hvordan man kan imøtegå en slik praksis. Det gir utrygghet og viser lite mangel på respekt for de ansattes arbeidssituasjon.» Ønsker tå ta opp misbruk av systemet. o Glambek meldte tilbake at dette ev. må meldes inn som konkret sak som kan undersøkes. Overvåkning av ansatte skal ikke forekomme, men ønsker å vite nærmere om denne saken for å ha grunnlag for å ta stilling til den. o Sørland presiserte at ledere ikke har overvåkningsmuligheter, og pekte på at «status» i Lync avgjør om man kan nå gjennom på telefon eller ikke. o Heggholmen tok opp at det med fordel kan oppfordres til etablering av en felles praksis mht. bruk av fraværsmelding.

25 Se mottakertabell Saksbehandler: Andreas Snildal Vår ref: 16/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Informasjon til styre og rektorat om akkrediteringsprosess og implementering av grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå Vi viser til NOKUTs seminar på Gardermoen 16. februar om etablering av grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå. NOKUT henvender seg i dette brevet til styrer og rektorater ved institusjonene som tilbyr grunnskolelærerutdanninger for å formidle hovedtrekkene i informasjonen som ble gitt på seminaret. Informasjonen er like mye rettet til institusjoner med fullmakt til å etablere mastergradsstudier som til institusjoner som må søke NOKUT om akkreditering. Innføringen av lærermastere innebærer at utdanningene skal gjennomgå et betydelig faglig løft, og det er styrenes oppgave å påse at ressurstilgangen er tilstrekkelig for både å nå kravene i gjeldende regelverk, og ikke minst fremtidige, skjerpede krav. Følgende hovedpunkter for akkrediteringsprosessen ble presentert av kunnskapsministeren under seminaret: 1. Grunnlaget for å akkreditere de nye lærermasterne skal være kriteriene i dagens studietilsynsforskrift. Fristen for å søke blir 15. september Parallelt med at institusjonene jobber med søknadene, vil Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) fullføre arbeidet med nye retningslinjer. For å ta høyde for den endelige versjonen av retningslinjene vil NOKUT legge til rette for ettersending av materiale etter 15. september. 3. Institusjoner med selvakkrediteringsrett får tid frem til 31. januar 2017 til å vedta nye masterprogram etter dagens studietilsynsforskrift. Etter den datoen skal både selvakkreditering og akkreditering fra NOKUT gjennomføres på grunnlag av ny studietilsynsforskrift. 4. Alle etablerte mastergrader får tid ut 2018 til å komme opp på nivået som de nye bestemmelsene krever dette vil også gjelde lærerutdanningene. Kunnskapsdepartementet har klare forventninger om at institusjonene bruker hele denne perioden til å arbeide systematisk med å heve kvaliteten. Målet er at alle fra 1. januar 2019 skal oppfylle de nye kravene for akkreditering med god margin. 5. Det er i den nye rammeplanen Kunnskapsdepartementet skal legge de overordnede kravene til innholdet i ny lærerutdanning. KD har sendt utkast til ny forskrift om rammeplan på høring med frist 1. april Planen er å fastsette forskriften senest 1. juni. 6. Kravet fra Lærerløftet om at institusjonene må tilby masterspesialisering i minimum to av de prioriterte fagene, altså norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk, før de kan tilby master i øvrige fag, ligger fast. Institusjonene kan søke om andre fag også, men vil ikke få dem godkjent hvis de ikke får to av de prioriterte fagene godkjent. I forlengelse av dette presenterte NOKUT detaljene i prosessen frem mot studiestart 2017 og videre frem til de nye kravene skal være oppfylt fra og med Vi understreker at det som kom fra NOKUT under seminaret, er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

26 råd om hvordan institusjonene bør fremstille seg med tanke på å bli akkreditert til studiestart høsten Selv om rådene er presist formulert, er det prinsipielt de sakkyndige komiteene og ikke NOKUTs administrasjon som til sist gjør den faglige vurderingen. Søke etter gjeldende forskrift NOKUT vil med utgangspunkt i gjeldende forskrift utarbeide en egen søkerveiledning for grunnskolelærerutdanningene som vil foreligge innen søkerkursene som tilbys denne våren. NOKUT minner om at de samme akkrediteringskravene gjelder når institusjoner akkrediterer selv på basis av akkrediteringsfullmakt, som når NOKUT akkrediterer. NOKUT vurderer det slik at det særlig er kravene til FoU og fagmiljø i studietilsynsforskriften 7-2 og 7-3 som vil by på størst utfordringer for en del av institusjonene. I studietilsynsforskriften 7-2 heter det blant annet at «Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset nivå, omfang og egenart for studiet». NOKUT presiserte under seminaret at høye krav til FoU gjelder for mastergradsstudier, og at institusjonene må legge vekt på å beskrive koblingen mellom studiet og FoU. NOKUT gjør også oppmerksom på at studietilsynsforskriften 7-1 forutsetter at kravene i den nye rammeplanen må være oppfylt, og at forslaget til rammeplan tyder på at utdanningene skal ligge på et i norsk sammenheng høyt nivå med hensyn til FoU. For studietilsynsforskriften 7-3 om fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse slutter NOKUT at kapasiteten i mange miljøer må økes, både i form av mer forskningstid for det eksisterende personalet, og ikke minst i form av flere stillinger. For kravene om hovedstilling og førstestillingskompetanse i sentrale deler av faget mener NOKUT at institusjonene bør ta høyde for at sakkyndige komiteer vil etterspørre personer med minst førstestillingskompetanse innenfor emnegruppene i alle undervisningsfag, profesjonsfaget, begynneropplæring og skolerelevante fag gjennom hele det femårige løpet. For særkravet til mastergradsstudier om at minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent skal være ansatte med førstestillingskompetanse, mener NOKUT det er rimelig å anta at institusjonene ikke bare bør regne med alle som bidrar inn i hele det femårige løpet, men også beskriver det samlede fagmiljøet for 2. syklus med utgangspunkt i kun den delen av personalet som bidrar til mastergradsfordypningen (undervisningsfag 1) og profesjonsfaget. NOKUT vil også betone at kravet til at fagmiljøet skal kunne dokumentere FoU-resultater på høyt nivå, vil være like viktig som kravene til stillingskategori, og at fagmiljø og praksisveiledere også skal ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Vi oppfordrer derfor institusjonene til nøkternhet når dere skal vurdere hvilke og hvor mange masterfordypninger institusjonen skal satse på. Det vil være helt avgjørende at institusjoner bevisst arbeider for å spisse sin fagportefølje med sikte på å kunne tilby masterutdanninger som er forankret i fagmiljøer som er vesentlig sterkere enn i dag, både når det gjelder størrelse, kompetanseprofil, forskningsresultater og utdanningsfaglig kompetanse. NOKUT vil både være med i prosessen med å stimulere institusjonene til å møte nye krav, og samtidig allerede nå varsle at vi aktivt vil følge opp institusjonenes nyopprettede program med tanke på å sikre at disse holder et høyt nivå. NOKUTs oppfølging vil skje gjennom bruk av ulike virkemidler, først og frem gjennom rådgivningstjeneste og tilsyn. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

27 Internasjonal rådgivningsgruppe NOKUT har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å etablere en frittstående rådgivningsgruppe med internasjonal representasjon som skal stimulere til kvalitetsheving av lærerutdanningene, både blant institusjoner som må søke om akkreditering, og institusjoner med akkrediteringsfullmakter. Rådgivningsgruppen vil kunne bistå med råd om sammensetning og kompetanseheving av fagmiljøer, implementering av rammeplan og retningslinjer og arbeid med programdesign frem til studiestart høsten Rådgivningsgruppen vil dernest bidra videre med å stimulere institusjonenes kvalitetsarbeid med utdanningene inntil den nye studietilsynsforskriftens bestemmelser skal være implementert i alle eksisterende utdanninger fra og med Tilsyn i 2019 NOKUT varslet på seminaret at vi vurderer å starte opp tilsyn med alle grunnskolelærerutdanninger i løpet av 2019, både utdanninger NOKUT akkrediterer i høstens prosess, og program akkreditert av institusjoner med selvakkrediteringsfullmakt. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle GLU-programmene skal revideres. Siktemålet er å sikre at alle GLU-programmene holder det forventede nivået, og tilsynet vil innrettes mot å best mulig kunne nå denne målsetningen. Nasjonale retningslinjer og studieplaner Kunnskapsdepartementet har gitt Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) i oppdrag å utarbeide retningslinjer for de nye GLU-utdanningene. I forslaget til ny rammeplan ( 4) heter det at «Institusjonene må relatere utarbeidelsen av programplanen til disse retningslinjene». Departementet har tidligere i rundskriv F-13/2009 sagt følgende om nåværende nasjonale retningslinjer: «Dette er faglige retningslinjer som skal være førende for institusjonenes programplaner og fagplaner.» I samforståelse med Kunnskapsdepartementet forstår ikke NOKUT disse føringene dithen at institusjonens planer skal reprodusere retningslinjene, men åpner for et spenn mellom retningslinjene og det lokale planverket med rom for nyskaping og institusjonell tilpasning. En sakssvarende måte å beskrive nasjonale retningslinjer på, er at de representerer en nasjonal standard for god lærerutdanning, satt av våre fremste fagpersoner og forskere på feltet. I akkrediteringsprosessen vil selve program- og emnebeskrivelsene bli gjenstand for sakkyndig vurdering, og de sakkyndige må vurdere hvorvidt måten retningslinjene er implementert på, er egnet for de respektive studieprogrammene. I og med at retningslinjene fastsettes nært opp til søknadsfristen 15. september, har NOKUT bestemt at program- og emneplaner justert opp mot retningslinjene kan ettersendes innen 1. november Akkrediteringsfullmakter Universitetene har fullmakt til å opprette mastergradsstudier, mens enkelte høyskoler har fullmakt til å opprette mastergradsstudier innen fagområder hvor institusjonen har akkrediterte ph.d.-programmer. NOKUT har oppnevnt en ekspertgruppe som har avgitt en foreløpig uttalelse om hvilke mastergradsfordypninger den anser at disse institusjonene har fullmakt til å opprette på bakgrunn av sine ph.d.-programmer. De aktuelle institusjonene har fått tilsendt uttalelsen for tilsvar, og den endelige uttalelsen vil foreligge om kort tid. For selvakkrediterende institusjoner vil NOKUT dessuten be om å få ettersendt studieplan, akkrediteringsvedtak og de faglige vurderingene som ligger bak vedtaket. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

28 Praktisk om søknadsprosessen Oppsummert skal institusjoner som søker om akkreditering forholde seg til følgende frister med sikte på endelig vedtak 31. januar 2017: søknadsfrist 15. september ettersending av studieplaner innen 1. november For å lette søknadsbehandlingen, vil vi ta direkte kontakt med de aktuelle fakultetsledelsene, for å få uforpliktende signaler om hvilke masterfordypninger høyskolene planlegger å tilby fra høsten NOKUT arrangerer dessuten egne søkerkurs for GLU 26. april og 16. juni. Presentasjonene fra seminaret og ytterligere informasjon om akkrediteringsprosessen finnes på NOKUTs nettsider: Spørsmål om akkrediteringsprosessen kan rettes til mens øvrige spørsmål kan rettes til Andreas Snildal på Med hilsen Øystein Lund tilsynsdirektør Andreas Snildal rådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Kopi til: Universitets- og høgskolerådet Mottaker Kontaktperson Adresse Post Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Oslo og Postboks 4, St. Olavs 0130 OSLO Akershus plass Høgskolen i Østfold Postboks HALDEN Høgskulen i Sogn og Postboks SOGNDAL Fjordane Høgskulen i Volda Postboks VOLDA Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

29 Høgskolen Klingenbergvegen STORD Stord/Haugesund NLA Høgskolen Boks 74 Sandviken 5812 BERGEN Norges teknisknaturvitenskapelige NTNU 7491 TRONDHEIM universitet ( NTNU ) Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls gate OSLO Sàmi allaskuvla - Samisk Hánnoluohkká KAUTOKEINO høgskole Universitetet i Agder Postboks KRISTIANSAND S Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER UiT Norges arktiske Postboks 6050 Langnes 9037 TROMSØ universitet Nord universitet 8049 BODØ Høgskolen i Sørøst- Norge Postboks KONGSBERG Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

30 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 131 Saksbehandler Kristine Tangen Saksgang Møtedato Høgskulestyret 2016 Høgskolen i Bergen Regnskapet for 2015 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret godkjenner høgskolens eksternregnskap for Styret godkjenner forslaget om å opprette et «Investeringsfond» på 30 mill. kr. Fondet skal nyttes til å finansiere utstyrsinvesteringene i et nytt, fremtidig bygg på Kronstad. Fondet etableres/finansieres iht. forslaget i denne saken. 3. Styret vedtar følgende overføring av midler til 2016: Overføring til 2016 Avdeling for lærerutdanning Avdeling for ingeniør- og økonomifag Avdeling for helse og sosialfag Dykkerutdanningen 462 Metningsdykkerutdanningsprosjektet HiB-Fellesmidler Vedlegg: 1. Årsregnskap 2015 brev fra KD (vedlegg 1) 2. Ledelseskommentar regnskapet 2015 (vedlegg 2) 3. Årsregnskapet 2015 med noter (vedlegg 3) 4. Oppsummerende kommentarer til internregnskapet (vedlegg 4) 5. Notater fra avdelingene om ubrukte midler 2015 (vedlegg 5) 6. Kommentarer og tabeller til eksternregnskapet (vedlegg 6) 7. Kommentarer og tabeller til internregnskapet (vedlegg 7) 1

31 2 Saksframstilling: Denne saken omtaler både høgskolens eksternregnskap, som er det offisielle regnskapet som rapporteres til Kunnskapsdepartementet (KD) og Riksrevisjonen, og internregnskapet, som viser regnskapet også for høgskolens underliggende budsjettenheter og prosjekter/tiltak. Internregnskapet vil også gi oversikt over hvordan ubrukte midler som skal overføres til nytt budsjettår. Innenfor en del områder vil ikke regnskaps-/og nøkkeltall samsvare i de to regnskapene, fordi beregningsgrunnlagene vil være ulike. A) EKSTERNREGNSKAPET 2015 (ref. vedl. 2,3 og 6) Høgskolens årsregnskap for 2015 ble oversendt til Kunnskapsdepartementet KD og Riksrevisjonen innen fristen Oversendelsen kunne skje administrativt, jf. vedl. 1. Styret skal likevel godkjenne, herunder også signere, regnskapsavlegget i forbindelse med behandlingen av årsrapporten, jf. sak xx/2016 Årsrapport Regnskapet for 2015 utgjør siste del av årsrapporten. Avlagt årsregnskap er institusjonens endelige årsregnskap, jf. vedl. 1. Ledelseskommentaren skal ta utgangspunkt i institusjonens regnskapstall, og begrenses til forhold som er av vesentlig betydning for å kunne vurdere institusjonens årsregnskap og økonomiske stilling, jf. vedl. 2. Riksrevisjonens beretning/revisjon skal fortsatt rapporteres til KD innen 14 dager etter at denne er mottatt og senest 15. juli Styret bes i denne sak om å godkjenne det avlagte regnskapet slik det er presentert i vedl. 2 og 3; med ledelseskommentarer, resultat-/balanseregnskap, noter m.m. Vurdering av regnskapet for 2015 Høgskolens regnskap for 2015 viser en klar forbedring sammenliknet med Høgskolen hadde i 2015 et negativt driftsresultat på 14,1 mill. kr, jf. vedl. 3 og resultatregnskapet. Korrigert for utstyrsbevilgningen har høgskolen et positivt driftsresultat på om lag 33 mill. kr. Dette betyr at resultatet i forhold til bevilgning, fratrukket utgifter til nybygget, er økt fra -0,31% i ,45 % i Korrigert for utstyrsbevilgningen har inntektene økt med 7,71 %, mens kostnadene har økt med 4,14 %. Høgskolen har klart å stabilisere den kraftige kostnadsveksten en hadde i 2014, blant annet ved å ha et større fokus på kostnadskontroll på alle budsjettnivåer. Tabell 1: Utvikling i driftsresultat (alle tall i tusen kr) Ordinært driftsresultat Ordinært driftsresultat eks. utstyrsbevilgning Årsresultatet for 2015, som er overskuddet fra oppdragsvirksomheten, var om lag 4,5 mill. kr. Dette er en liten nedgang sammenliknet med 2014 (hvor det var et unormalt høyt antall prosjekter som ble avsluttet), men er likevel er svært bra resultat/fortjeneste. Den samlede bidragsfinansierte- og oppdragsvirksomheten (BOA) var på totalt 60,4 mill. kr, som er en økning på om lag 4,6 mill. kr sammenliknet med Akkumulert virksomhetskapital, som er balanseført, utgjorde per om lag 36,6 mill. kr. Høgskolens udisponerte midler/avsetninger, ref. vedl. 3 note 15, var ved årsslutt på om lag 165 mill. kr. Korrigerer en for brukerutstyrsbevilgningen så var avsetningene på vel 130 mill. kr, som er en økning på 28,5 mill. kr fra 2014.

32 3 Tabell 2: Utvikling i avsatt andel av tilskudd til statlig aktivitet uten 2014 uten 2015 uten Avsatt andel av tilskudd til 2013 utstyrsbevilgninbevilgninbevilgning 2014 utstyrs utstyrs- statlig aktivitet i tusen kr i % av total statlig bevilgning 46,65 % 13,42 % 24,20 % 13,39 % 17,14 % 13,52 % Avsetningsnivået målt i forhold til statsbevilgningen er på 13,5 %, som er tilnærmet samme nivå som de siste par år. Dersom en korrigerer for en del øremerkede prosjekter/tiltak, så er nivået på vel 12 %. For å kunne møte fremtidige, finansielle utfordringer så har det vært viktig for høgskolen, i en periode, å bygge opp reservene/avsetningene. 12 % er likevel et noe for høyt nivå, men det forventes at avsetningen vil bli redusert i Styret har tidligere vedtatt at avsetningsnivået bør være på minimum 5 % av statsbevilgningen. Tabell 3: Avsetninger (alle tall i tusen kr) Større investeringer/øremerkede midler Avsatte midler ved enhetene Avsatte midler sentralt Sum udisponerte midler Det er avsetningene ved avdelingene og høgskolen sentralt som øker, mens øremerkede midler, spesielt brukerutstyrsbevilgningen, er blitt redusert i B) INTERNREGNSKAPET 2015 (ref. vedl. 4, 5 og 7) Høgskolens enheter hadde i 2015 et regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 130,2 mill. kr, som er om lag 9 % av statsbevilgningen. I tillegg kommer resultatet av oppdragsvirksomheten, totalt 4,47 mill. kr. Tabell 4: Samlet resultat for bevilgningsfinansiert virksomhet og overskudd fra oppdragsvirksomheten (alle tall i tusen kr.) Resultat Resultat Totalt Oppdragsvirksomhet Bevilgning resultat AL AIØ AHS FA SfNM DU MD HiB-Felles Tallene i tabellen over er akkumulerte regnskapstall og viser således ikke bare resultatet for Mindreforbruket fra 2014 til 2015 har økt med om lag 29,2 mill. kr, hvor av 13,6 mill. kr er knyttet til avdelingene (her har AL de største økningen med 11,2 mill. kr), mens 15,6 mill. kr gjelder ubrukte sentrale midler.

33 4 Når det gjelder mindreforbruket på avdelingsnivå så vises det til vedtatte planer for å øke aktivitetene, og dermed redusere mindreforbruket, ref. sak 40/15 og vedl. 5. Forsinkede rekrutteringsprosesser, skifte i ledelsen, investeringer hvor betalingsforfall er i 2016, mangelfull ressursplanlegging, forskyving av aktiviteter til 2016 er alle med på å forklare økningen i ubrukte midler i Selv om andelen ubrukte midler er høy og fortsatt økende, er det ikke noe som tilsier at det er påkrevd med større budsjettmessige omdisponeringer. I henhold til prognoser og tilbakemeldinger så synes det klart at mindreforbruket vil blir redusert allerede fra 1. tertial 2016, blant annet vil nytilsettinger få full lønnseffekt fra Tabell 5: Samlede årsoppgjørsdisposisjoner 2015 (alle tall i tusen kr.) Resultat Årsoppgjørsdisposisjoner Årsoppgjørsdisp Resultat etter AL AIØ AHS FA SfNM DU MD HiB-Felles Brukerutstyrsbevilgning Investeringsfond- nytt bygg Kronstad Årsoppgjørsdisposisjoner: Det vil her bli foreslått en del årsoppgjørsdisposisjoner som vil ha betydning for overføring av midler til nytt budsjettår. Normalt vil enhetenes mindreforbruk/merforbruk bli overført/komme til fratrekk til nytt budsjettår. 1. Overføringsbeløpet for AIØ er nedjustert med 3 mill. kr. Iht. inngått avtale skulle avdelingen være med å delfinansiere investeringer i marintank og elektrolaboratorium. Investeringer er i sin helhet blitt belastet brukerutstyrsbevilgningen. 2. Dykkerutdanningen er i 2015 blitt belastet med kostnader knyttet til metningsdykkerprosjektet, - dette gjelder både arbeidstimer og investeringer, totalt 0,5 mill. kr. Utdanningen godskrives derfor 0,5 mill. kr, mens metningsdykkerprosjektet belastes tilsvarende. 3. Som følge av at FA og SfNM er realbudsjetterte enheter så overføres ikke disse enhetenes mer- /mindreforbruk til nytt budsjettår. Merforbruket i 2015 vil bli belastet høgskolens felles midler. 4. Høgskolen er godt i gang med arbeidet med prosjektering av et tilleggsbygg på Kronstad («kurantbygget») på nordre del av tomten. Et nytt, innflytningsklart bygg vil kunne bli realisert innen Merkostnadene med et nytt bygg må høgskolen selv finansiere, dette gjelder både husleiekostnader og investeringer i inventar/utstyr. Investeringsbehovet er stipulert til mill. kr for et slikt bygg. Det er avgjørende at høgskolen allerede nå legger planer for en slik stor, fremtidig investering. Det foreslås at det, i første omgang, settes av 30 mill. kr til et «Investeringsfond». Midlene skal i sin helhet nyttes til investeringer i nytt tilleggsbygg på Kronstad. Fondet finansieres ved å omdisponere 25,67 mill. kr fra sentrale fellesmidler til fondet. I tillegg foreslås det å redusere avdelingenes mindreforbruk med 7,5 %, totalt 4,33 mill. kr.

34 5 Høgskolens økonomiske situasjon per er forbedret sammenliknet med samme periode i Det er en positiv utvikling både hva gjelder driftsresultat, likviditet og avsetningsnivå. Det er også positivt at høgskolen øker den eksterne omsetningen, hvor resultatet bidrar til å bygge opp høgskolens virksomhetskapital. Avsetningsnivået er fremdeles noe høyt, og avdelingene må prioritere arbeidet med å få til en bedre balanse mellom budsjettrammer og aktiviteter. Det foreslåtte nedtrekket på 7,5 % av mindreforbruket, for å delfinansiere et investeringsfond, må sies å være en varsom justering, som ikke vil få de store budsjettmessige konsekvenser. Innstilling til vedtak: 4. Styret godkjenner høgskolens eksternregnskap for Styret godkjenner forslaget om å opprette et «Investeringsfond» på 30 mill. kr. Fondet skal nyttes til å finansiere utstyrsinvesteringene i et nytt, fremtidig bygg på Kronstad. Fondet etableres/finansieres iht. forslaget i denne saken. 6. Styret vedtar følgende overføring av midler til 2016: Overføring til 2016 Avdeling for lærerutdanning Avdeling for ingeniør- og økonomifag Avdeling for helse og sosialfag Dykkerutdanningen 462 Metningsdykkerutdanningsprosjektet HiB-Fellesmidler Sonja Dyrkorn Høgskoledirektør Henriksen Jan Ove Økonomidirektør Merknader: Andre dokumenter i saken: 8. St.prp. nr. 1 ( ) 9. Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2015 fra KD 10. Statsbudsjett 2015 tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 11. Styresak 96/2014 Budsjett 2015 foreløpig fordeling 12. Styresak 7/2015 Endelig budsjettfordeling Styresak 5/2015 Godkjenning av årsregnskapet for Styresak 22/2015 Gjennomgang av regnskapet for Styresak 40/2015 Overføring av ubrukte midler fra Styresak 64/2015 Regnskapsstatus 1. tertial Styresak 102/2015 Regnskapsstatus 2. tertial Styresak xx/2016 Årsrapport

35

36

37

38

39

40

41 Vedlegg 6 Eksternregnskapet for kommentarer og tabeller Periodens resultat, som her er overskuddet av oppdragsvirksomheten, er på 4,474 mill. kr, som er en resultatnedgang på 1,794 mill. kr., sammenliknet med Til tross for resultatnedgangen så er dette likevel et meget godt resultat. Tabell 1. Driftsresultat 2015 (alle tall i tusen kr) Driftsinntekter (eks. overskudd EFV) Finansinntekter Driftskostnader Finanskostnader Økning i avsetningene Overskudd fra oppdragsvirksomheten (virksomhetskapital) Driftsresultat Høgskolen hadde i 2015 et negativt driftsresultat på 14,1 mill. kr, mens resultatet i 2014 var et negativt resultat på 203,2 mill. kr. Resultatet fremkommer slik (jf. resultatregnskapet, vedlegg 3): Tabell 2: Sammenlikning av årsresultatregnskapet 2014 og 2015 (alle tall i tusen kr) Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet Sum avregninger Periodens resultat

42 Høgskolen ble i tildelt til sammen 348 mill. kr i utstyrsbevilgning i forbindelse med høgskolens nybygg på Kronstad, noe som fører til at regnskapstallene ukorrigert ikke blir sammenlignbare. Per hadde høgskolen forbrukt om lag 313,2 mill. kr av totalt bevilget 348 mill. kr. i utstyrsbevilgning, noe som gir en uforholdsmessig høy avsetning og avvikende resultat sammenlignet med tidligere år. Tabell 3: Årsresultatregnskapet 2015 med og uten brukerbevilgningen (alle tall i tusen kr) Uten brukerbevilgning Brukerbevilgning Totalt Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader 0 Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger 0 Avskrivninger Nedskrivninger 0 Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet Sum avregninger Periodens resultat Korrigert for utstyrsbevilgningen har høgskolen et positivt resultat på om lag 33 mill. kr. Dette betyr at resultatet i forhold til bevilgning, fratrukket utgifter til nybygget, er økt fra -0,31% i ,45 % i 2015.

43 Alle tall i tusen Figur 1: Inntekts- og kostnadsutviklingen (alle tall i tusen kr) Som figur 1 viser så gav utviklingen frem mot 2015 grunn til bekymring, - kostnadene hadde en sterkere vekst enn inntekten. I 2015 har høgskolen hatt en positiv resultatutvikling. Inntektene (både grunnbevilgningen, øremerkede midler og ekstern omsetning) øker mer enn kostnadene. Som følge av et større fokus på kostnadsstyring har det lykkes høgskolen å dempe den sterkere kostnadsveksten. Figur 2: Driftsresultat (alle tall i tusen kr) Utvikling av driftsresultat Ordinært driftsresultat Ordinært driftsresultat eks. utstyrsbevilgning

44 Høgskolen hadde i 2015 et negativt driftsresultat på 14,1 mill. kr, mens resultatet i 2014 var et negativt resultat på 203,2 mill. kr. Korrigert for utstyrsbevilgningen har høgskolen et positivt resultat på om lag 33 mill. kr. Dette resultatet inkluderer også øremerkede midler, blant annet til metningsdykkerprosjektet og midler til satsingsprosjekter innenfor lærerutdanning. Det reelle driftsresultatet blir da om lag 20 mill.kr lavere. Inntektssiden er økt i 2015 sammenlignet med 2014, med 23,84 %, mens utgiftene har økt med 1,67 %. Korrigert for utstyrsbevilgningen har inntektene økt med 7,71 %, mens kostnadene har økt med 4,14 %. Justert for utstyrsbevilgningen er det den statlige bevilgningen og inntekt fra tilskudd og overføringer som har økt, mens både salgs- og leieinntekter og andre inntekter er noe redusert sammenlignet med Lønn- og sosiale kostnader er økt med 8,57 % og utgjør nå 57,75 % av de totale driftskostnadene, noe som er en økning i forhold til 2014 (54,1 %). Denne økningen skyldes i all hovedsak en betydelig økning i antall ansatte. Figur 3: Utvikling i antall årsverk Som det fremgår av figuren over så har antall årsverk økt med 169 siden 2010, som er en økning på om lag 25 %. I samme periode har de samlede lønnskostnader økt med 185 mill. kr, - som er en økning på om lag 41 %. Det forventes at både antall årsverk og lønnskostnadene fortsetter å øke betydelig også i Tabell 4: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Avsetning pr Kunnskapsdepartementet Metningsdykkerutdanning Nybygg Kronstad SUM større investeringer

45 Alle tall i tusen Andre avsetninger Udisponerte ved enhetene Udisponerte ved HiB felles SAKS- midler Vestlandet AL - Følgeforskning for ny barnehagelærerutdanning AL - Tildeling for styrking kapasitet Studentparlament SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert virksomhet var per om lag 165,25 mill. kr. Ser man bort fra utstyrsbevilgningen var avsetningen om lag 130,3 mill. kr. Den reelle avsetningen, altså eks. utstyrsbevilgning, er økt med om lag 28,53 mill. kr. sammenliknet med Figur 4: Avsatt andel av tilskudd til statlig aktivitet Avsatt andel av tilskudd til statlig aktivitet uten uten uten uten brukerb brukerb brukerb brukerb ev. ev. ev. ev. Avsatt andel i tusen Avsetningen per inkluderer en positiv saldo knyttet til metningsdykkerutdanningsprosjektet, på om lag 14,1 mill. kr. Dersom en også ekskluderer nevnte avsetning, så utgjorde avsetningsnivået 12,05 % av total statlig finansiering (12,01 % i 2014). Det gjennomsnittlige avsetningsnivået i sektoren i 2015 var 9 % av statlig bevilgning. Det forventes at høgskolen avsetningsnivå vil gå betydelig ned i 2016.

46 Den eksterne omsetningen (her: all inntekt unntatt bevilgninger fra KD) er på om lag 109,5 mill. kr, som er en økning på om lag 2,64 mill. kr. sammenliknet med Den samlede bidragsfinansierte- og oppdragsvirksomheten (BOA) utgjør totalt 60,4 mill. kr (tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorgan, tilskudd annen bidragsaktivitet og oppdragsaktivitet i tabellen under), som er en økning på om lag 4,6 mill. kr sammenliknet med Tabell 5: Ekstern omsetning (eks. bevilgninger fra KD) (alle tall i tusen kr) Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorgan NFR Tilskudd/overføring fra RFF Gaver Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Oppdragsaktivitet Andre driftsinntekter SUM Til tross for økning i de samlede eksterne inntektene, så går høgskolens oppdragsvirksomheten noe tilbake sammenliknet med 2014, - total omsetning er 15,3 mill. kr. Det er bare oppdragsaktivitetene som kan gi et regnskapsmessige overskudd. Resultatet/overskuddet i 2015 var på om lag 4,5 mill. kr som gir en resultatgrad på 29 %, noe som er et meget bra resultat. Tabell 6: Utvikling i enkelte nøkkeltall (alle tallene i tusen kr) (tallene er korrigert for utstyrsbevilgningen) NØKKELTALL Statstilskudd Avsetninger Avsetning i % av statstilskudd 13,60 % 13,48 % 13,42 % 8,20 % 6,75 % 1,46 % Driftsresultat Resultatgrad (driftsresultat/driftsinntekter) 3,09 % -0,02 % 4,80 % 4,50 % 6,10 % 0,41 % Arbeidskapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) Arbeidskapital i % av driftsinntekter 19,12 % 16,70 % 19,80 % 14,30 % 10,10 % 4,36 % Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 2,37 % 2,09 % 2,10 % 1,94 % 1,74 % 1,3 % Lønn i % av totale driftskostnader 60,69 % 57,80 % 64,01 % 63,40 % 63,05 % 64,34 % Akk. Virksomhetskapital Beholdning Norges Bank

47 Høgskolens økonomiske situasjon per er forbedret sammenliknet med samme periode i 2014, noe de fleste nøkkeltall også bekrefter, ref. tabell 6. Det er en positiv utvikling både hva gjelder driftsresultat, likviditet og avsetningsnivå. Det er også positivt at høgskolen øker den eksterne omsetningen, hvor resultatet bidrar til å bygge opp høgskolens virksomhetskapital. Men den økonomiske situasjonen må likevel fortsatt betegnes som stram med tanke på de finansielle utfordringer høgskolen står overfor de neste årene. JOHE/KRTA/

48 Vedlegg 7: Internregnskapet for kommentarer og tabeller Høgskolens enheter hadde i 2015 et akkumulert regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 132,2 mill. kr, som er om lag 12,5 % av budsjettet. Det tilsvarende resultatet i 2014 var et mindreforbruk på om lag 101,7 mill. kr. Nedenstående tabell viser totale driftsinntekter og -utgifter (eks. eksternt finansiert virksomhet) for 2015 fordelt på hver driftsenhet. Eksterne prosjekter, utstyrsbevilgningen og høgskolens virksomhetskapital er ikke inkludert i oppstillingene under. Tabell 1: Internregnskap per enhet 2015 Avdeling/enhet Samlet regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik 2015 AL AIØ AHS FA Biblioteket MS DU MD HiB-Felles SUM Avdelingene har også i 2015 et betydelig mindreforbruk, mens fellesadministrasjonen har merforbruk. Avdelingene har meldt tilbake vedrørende årsaker og planer for midlene i forhold til mindreforbruket 2015, jr. vedl. 5. Det vises også til styresaker 21/2015 samt 40/2015 for tilbakemeldinger vedr. mindreforbruket i Det har vært problematisk å tilsette kvalifisert fagpersonale i vakante stillinger, i tillegg til at et omfattende lederskifte har ført til at man har trengt litt tid på å få oversikt over økonomisk status og har dermed vært forsiktig i forhold til bruk av ressurser. Det har også vært tilsatt personale i slutten av 2015, som man da ikke ser den økonomiske virkningen av før i Mangel på langtidsbudsjett har også vanskeliggjort langtidsplanlegging av ressursene. Avdelingene har laget flerårige planer for disponering av merforbruket, både i forhold til å ansette personale og da bl.a. med førstekompetanse, øke FoU-timer, samt planer om omfattende investeringer de neste årene. Merforbruket på Fellesadministrasjonen består i stor grad av utgifter til lønnsrelaterte poster i forhold til stillinger som ikke var budsjettert (om lag 4,97 mill. kr.). Budsjettet på 1300 fellesutgifter fellesadministrasjonen (FA) var i 2015 ikke reelt, da denne budsjettenheten ble brukt for å saldere de andre budsjettenhetene i FA, som ellers ikke ville hatt budsjettmidler til å dekke et realistisk kostnadsnivå. 1

49 Alle tall i tusen Figur 1: Årets resultat pr. avdeling i perioden Årsresultat pr. avdeling AL AIØ AHS Figur 1 viser resultatene fra 2010 til Tendensen viser en betydelig økning i mindreforbruk på alle de tre avdelingene de siste årene. Viser til vedlegg 4 i forhold til oppsummering fra avdelingene i forhold til videre detaljer om avdelingenes budsjett, regnskap og forbruk. Figur 2: Lønnskostnadsandel av totale driftskostnader Lønnskostnadsandel av de totale driftskostnadene* 70% 68% 66% 64% 62% 60% 58% 56% Lønnskostnad i % av totale driftskostnader ,26% 66,98% 69,81% 61,49% 65,62% *Totale driftskostnader inkluderer ikke investeringer. Figur 2 viser lønnskostnader i forhold til samlede driftskostnader var det året høgskolen overtok nybygget på Kronstad, og da det året der husleiekostnaden ble betydelig økt. Det var forventet at forholdstallet mellom lønn og andre driftskostnader skulle holde seg lavere på grunn av den permanente økningen i andre kostnader, men var i 2015 stigende igjen. 2

50 Antall årsverk Antall ansatte Millioner Figur 3: Utvikling i lønnskostnader Utvikling i lønnskostnader Lønnskostnader Figur 4: Vekst i antall årsverk Utvikling i antall årsverk Antall årsverk Fra 2013 til 2015 har lønnskostnadene økt med om lag 87 mill. kr., og høgskolen har 77 flere årsverk. Figur 5: utvikling i administrative og faglige stillinger Utvikling i antall administrative og faglige stillinger Administrative og andre stillinger (drift etc) Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger samt støttestillinger

51 tusen kroner Millioner Tabell 2: oversikt fordeling faglige- og administrative stillinger i prosent Administrative og andre stillinger (drift etc) 26 % 25 % 25 % 26 % 28 % 27 % Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger samt støttestillinger til disse 74 % 75 % 75 % 74 % 72 % 73 % Det er en markant økning i antall årsverk totalt sett, men det er en generell tendens i sektoren at antallet ansatte vokser både faglige og administrative. Oppgavene har også vokst, jf. økt studenttilstrømning. Det er likevel viktig å ha en god kostnadskontroll i forhold til lønnskostnader og det forutsetter at det utarbeides bemanningsplaner for hele virksomheten. Figur 6: Bruk av overtid Overtid totalt for hele høgskolen Overtid Figur 7: Bruk av overtid per avdeling for 2013 til Overtid per avdeling 2013 til 2015 AL AIØ AHS FA DU Overtid Overtid Overtid

52 Millioner Totalt sett er kostnadene til overtid redusert i forhold til de tidligere år. I 2015 var kostnadene til overtid (inkl. sosiale kostnader) om lag 1,3 % av totale lønnskostnader Det er Avdeling for ingeniør- og økonomifag som har størst bruk av overtid (om lag 3,5 mill. kr.), dette er betydelig høyere enn de to andre avdelingene. Men sammenlignet med 2013 og 2014 har avdelingen imidlertid en nedgang i bruken av overtid. Overtidsbruken må her sees i sammenheng med mangelen på faste ansatte i vakante stillinger. Avdelingen har potensiale for å redusere overtidsbruken ved å planlegge bedre i forhold til bruk av timelærere/foreleser samt få tilsatt i vakante stillinger. Figur 8: Kjøp av undervisningstjenester : Utvikling i kjøp av undervisningstjenester AL AIØ AHS DU Kjøp av undervisningstjenester er ikke inkludert i lønnskostnadene. Fra 2013 til 2015 har kjøp av undervisningstjenester blitt redusert med 0,3 mill. kr. og utgjorde totalt om lag 7,95 mill. kr, mot om lag 8,3 mill. kr. i I 2015 tilhørte 80 % av de samlede utgiftene til kjøp av undervisningstjenester Avdeling for ingeniør- og økonomifag, mot 75 % i Dette er i all hovedsak knyttet opp mot spesielle fagområder der det er betydelige rekrutteringsutfordringer. 5

53 Figur 9: Kjøp av eksterne tjenester i 2015 Kjøp av tjenester AL AIØ AHS Felles/ Strategis k FA Brukerbe v. Kjøp av andre tjenester Refusjon undervisning/studentpraksis Undervisningstjenester Uninett tjenesteavgift Innleid personale (*Her er dykkerutdanningen inkludert i AIØ) Regnskapet for 2015 viser at høgskolen hadde utgifter til eksterne konsulenter og andre tjenester på om lag 63,9 mill. kr., mot 106,3 i 2014 og 56,9 i var et år med særskilte høye utgifter til eksterne tjenester på grunn av samlokaliseringen. Fremdeles har høgskolen utgifter til eksterne i forhold til dette, men ser man bort fra det så ligger utgiftsnivået på om lag samme nivå som tidligere. Utgifter til praksis er primært knyttet til Avdeling for lærerutdanning og gjelder refusjoner for øvingslærere i barnehage og grunnskolen, posten har en økning på 1,8 mill. kr sammenliknet med Kjøp av tjenester i enheten felles/strategisk inneholder utgifter til felles studentsystem (Its Learning og FS), IT-konsulentkjøp, kjøp av håndverkstjenester til Campus Møllendal med mer. 6

54 Kroner tusen kroner Figur 10: Omsetning eksternfinansiert aktivitet Eksternt finansiert omsetning pr. avdeling AL AIØ AHS MS SA Totalt Den samlede omsetningen på BOA/EFV var i 2015 om lag ligger vel 4,7 mill. høyere enn i Både AIØ og AL har hatt en økning, mens AHS og Senter for nye medier har hatt en reduksjon. Figur 11: Oversikt avdelingsvis fordeling av overskudd i oppdragsprosjekter Overskudd oppdragsprosjekter per avdeling AL AIØ AHS MS FA Totalt , ,

55 Kroner Overskuddet fra oppdragsvirksomheten var i 2015 på totalt om lag 4,74 mill. kr, som er en reduksjon på 1,52 mill. kr. sammenliknet med resultatet i 2014, men en økning på om lag 2,1 mill. kr. sammenlignet med Resultatet for 2014 var ekstraordinært høyt, dette som følge av at mange flere eldre prosjekter ble regnskapsmessig avsluttet i perioden. Figur 12: Overskudd og bidrag i bidragsprosjekter per avdeling 2015 Overskudd og bidrag i bidragsprosjekter per avdeling 2015 AL AIØ AHS MS FA Bidrag, overskudd Bidrag, egenandel Sum bidrag AL AIØ AHS MS FA Tabell 3: Overskudd oppdragsvirksomhet og overskudd og egenandel bidragsvirksomhet Oppdrag Bidrag, overskudd Bidrag, egenandel Sum bidrag AL AIØ AHS MS FA Totalt Overskuddet fra bidragsvirksomheten var i 2015 på totalt om lag 2,3 mill. kr., men HiB hadde egenandel i bidragsprosjekter på om lag 6,5 mill. kr. Høgskolen bidro totalt netto med om lag 4,14 mill. kr. inn i bidragsprosjekter i Kristine Tangen

56 Aksetittel Vedlegg 4: Oppsummerende kommentarer fra avdelingene i forhold til regnskapet 2015 Høgskolens enheter hadde i 2015 et regnskapsmessig, akkumulert mindreforbruk på om lag 130,2 mill. kr, som er om lag 12,5 % av budsjettet. Det tilsvarende resultatet i 2014 var et mindreforbruk på om lag 101 mill. kr. Nedenstående tabell viser totale driftsinntekter og -utgifter (eks. eksternt finansiert virksomhet) for 2015 fordelt på hver driftsenhet. Eksterne prosjekter, utstyrsbevilgningen og høgskolens virksomhetskapital er ikke inkludert i oppstillingene under. Tabell 1: Internregnskap per enhet Avdeling/ enhet Kontokl. 3 Driftsinntekter Kontokl. 1 Investeringer Kontokl 5 Lønn og lønnsrelat. Kostnader Kontokl. 6, 7, 8 og 9, andre driftskostn. Samlet regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik 2015 Avvik 2014 AL AIØ AHS FA Bibliotektet SfNM DU MD HiB-Felles Avdelingene har også i 2015 et betydelig mindreforbruk, mens fellesadministrasjonen har merforbruk. Lønn- og sosiale kostnader er økt med 8,7 % og utgjør nå 64,7 % av de totale driftskostnadene, noe som er en økning i forhold til 2014 (62 %). Denne økningen skyldes i all hovedsak en økning i antall ansatte. Figur 1: Økning i lønnskostnader per enhet Utvikling i lønnskostnader AL AI AHS FA MS DU MD HiB-Felles

57 Antall årsverk Figur 2: Økning i antall årsverk fra 2010 til Utvikling i antall årsverk Årsverk Antall årsverk har økt med 25,34 % fra 2010 til Endringen i nettoforbruk var 4,3 %. Økningen i budsjettet for den samme perioden var 2,1 %. Figur 3: Oversikt over utvikling husleiekostnad kr kr kr kr kr kr 0 Utvikling husleiekostnader fra 2010 til Husleie kr kr kr kr kr kr Nedenfor følger kommentarer til den økonomiske situasjonen fra budsjettenhetene. Avdeling for helse- og sosialfag Regnskapsrapporten for AHS pr viser et mindreforbruk på 18,9 millioner kroner i forhold til budsjett. Avviket skyldes i all hovedsak akkumulert mindreforbruk fra tidligere år. Avdelingen gikk inn i 2015 med et akkumulert mindreforbruk på 16,4 mill.kr. Isolert årsresultat i 2015 er dermed et mindreforbruk på 2,5 mill.kr. 2

58 Avdelingen hadde budsjettert med kr i inntekter i 2015, mens inntektene ble om lag kr Avvikene skyldes først og fremst frikjøp av tilsatte og en tilbakebetaling som det ikke var budsjettert med. Avdelingen brukte kr på investeringer i 2015, mens det var budsjettert med et forbruk på kr Merforbruket på investeringer skyldes i all hovedsak innkjøp til SimArena vedrørende inventar og forsknings- og laboratorieutstyr. På lønn og lønnsrelaterte poster hadde avdelingen et merforbruk på om lag 0,5 mill. kr. Avdelingen har den siste tiden hatt en vekst i antall faste ansatte. Dette kan til dels ses i sammenheng med tiltakene i Sak 21/2015 vedrørende bruk av ubrukte midler fra 2014 og en dubleringsstilling. Dette, sammen med hovedlønnsoppgjøret i mai, har gitt høyere kostnader på fast lønn enn budsjettert (omtrent 2,4 mill.kr over budsjett). Totale kostnader på lønn har likevel ikke økt så mye, det skyldes i hovedsak refusjoner fra NAV, mindreforbruk på midlertidig ansatte samt feil i budsjetteringsmal som budsjetterte med høyere avgifter til statens pensjonskasse enn det som var tilfelle. Andre driftskostnader består av kontoklasse 6 og 7. Samlet merforbruk på disse kontoklassene er omtrent kr Dette merforbruket fremkommer i all hovedsak på grunn av merforbruk på reiser, samt økte utgifter til studentpraksis. Samlet positivt avvik for kontoklasse 9 interne transaksjoner ved årsslutt er omtrent 20,2 mill.kr og skyldes i all hovedsak midler fra tidligere perioder. Avdelingen har i 2015 disponert midler til tilleggsutstyr til ferdighetsrommene (SimArena) for 5 mill. kr. Noe er kommet i 2015, men mesteparten kommer i Avdelingen får i 2016 økte utgifter til tverrfaglige prosjekter i moderne undervisningsformer, samt utgifter til vedlikehold av undervisningslaber. Avdeling for ingeniør- og økonomifag Regnskapsrapporten for AIØ pr viser et mindreforbruk på 23,1 mill. kroner. Av det totale mindreforbruket utgjør mindreforbruk på lønn 29,6 %, mindreforbruk på investeringer 14,3 %, mindreforbruk på kjøp av undervisningstjenester 2,8 % og merinntekter fra EVO utgjør 27,4 %. I 2015 var det budsjettert med om lag 11,2 mill. kr. til investeringer, men det ble kun brukt om lag 6,2 mill. kr. I 2015 ble det gjort investeringer i vanntank og på elektrolab. Disse investeringene skulle etter avtale samfinansieres av avdeling og utstyringsbevilgningen. Hele finansieringen ble i 2015 dekket over utstyrsbevilgningen. 3 mill. kr, som var avdelingens andel, skal derfor i 2016 tilbakeføres til utstyrsbevilgningen. Dette betyr at avdelingens mindreforbruk er på om lag 20 mill. kr. Lønn og lønnsrelaterte poster et mindreforbruk på 6,8 mill. kr. Dette fremkommer på bakgrunn av at det ble budsjettert med flere fast tilsette enn en har klart å få tilsatt. Avdelinga har over lengre tid arbeidet med å få økt tallet på fast ansatte. Det har vist seg vanskelig å få tak i personer med rett 3

59 kompetanse og det tar lengre tid med rekrutteringsprosessen enn forventet. Jf. styresak 21/2015 har avdelinga åtte stillinger under utlysing og 2-3 under tilsetting. Som følge av det ovenstående har AIØ over mer overtid enn det som er ønskelig. Fra 2014 til 2015 var det likevel en nedgang på 0,4 mill. Samlet overtidsbruk for fast og midlertidige ansatte var på 3,5 mill. kr. i Samla sett viser kontoklasse 6 og 7 andre driftskostnader et mindreforbruk på 1,3 mill. kr ved årsskiftet. For kjøp av undervisningstjenester viser regnskapet et mindreforbruk på 0,7 mill. kr. I kontoklasse 9 så viser regnskapet merinntekter på 13,9 mill. kroner dersom en ser vekk fra konto for godskriving av anlegg. Merinntektene fra EVO var 8,1 mill. kr. Årsakene til det store avviket er dels at en har vært for konservative i budsjetteringsabeidet og dels at en har hatt for dårlig grunnlag til å budsjettere. Dykkerutdanningen (DU) Regnskapet for utdanningen viser et merforbruk på om lag kr ,-. Inntektene har vært om lag 0,23 mill. kr. lavere enn budsjettert, da kursvirksomheten har ikke vært så stor som antatt i Lønn og lønnsrelaterte poster viser et mindreforbruk på om lag kr ,- på grunn av en vakant stilling som det heller har blitt brukt vikarer i. HiB Styret har vedtatt bygging av ny kai i Skålevik. Totalsum ca kr. 20 mill. Dette nedbetales ved økt husleie. Anbud er innhentet i forhold til innkjøp av ny våtklokke, men kjøpesummen blir noe høyere en bevilget ramme. Saken er sendt over til Dekan Geir Anton Johansen Dykkerutdanningen vil fremdeles ha en del behov for nye investeringer i forbindelse med ny kai og nye dykkeposter. Nytt trykkprøvingssystem er innkjøpt til kr ,- og belastet i dykkerutdanningens regnskap for Om lag 340 timer som har gått med til utredninger angående fremtidig disponering av lekter/metningsdykkerutstyret. Utdanningen vil bli kompensert for overnevnte utgifter, totalt 0,5 mill. kr (avsetningen til metningsdykkerutdanningsprosjektet vil bli redusert tilsvarende). Avdeling for lærerutdanning Regnskapsrapporten for AL for 2015 viser et akkumulert mindreforbruk mot budsjett på 18,7 mill. kr., uten korrigeringer for bundne midler. De største avvikene for 2015 er knyttet til mindreforbruk på lønn (11,9 mill), andre driftskostnader (6,8 mill), merinntekt fra EFV (1,5 mill) og ett ukorrigert avvik på investeringer av IT utstyr (-1,4 mill). Korrigert for inntekter på kontoklasse 3 & 9 (EFV & frikjøp/studentinnbetalinger) er driftsbudsjettet i 2015 på 220 mill, mot 193 mill i Det reelle driftsbudsjettet for AL har dermed økt med 27 mill i 4

60 2015, og avdelingen har ikke omstilt seg til et mer romslig budsjett i 2015, etter flere år med forsiktig budsjettering og forbruk. Avvik i forhold til investeringer er om lag 0,35 mill. kr. På lønn og lønnsrelaterte poster er det et mindreforbruk på om lag 11,9 mill. kr. da det har vert budsjettert for nye stillinger som enda ikke er tilsatt. Regnskapet gjenspeiler at AL har ansatt flere i midlertidige stillinger, og dette henger sammen med at tilsetting i faste stillinger tar lang tid. Totalt er det brukt 37,1 mill i kontoklasse 6 og 7 andre kostnader. Dette er 1,3 mill mindre enn i 2014, og et mindreforbruk på om lag 6,8 mill. kr. i forhold til budsjett. Mindreforbruket i 2015 gjelder i hovedsak kjøp av undervisningsmateriell og utstyr, praksiskostnader og reisekostnader. Biblioteket Det totale mindreforbruket for 2015 utgjør kr ,-. Av dette er mindreforbruket på lønn og lønnsrelaterte poster kr og mindreforbruk på medier kr ,-. Biblioteket har sendt ut erstatningskrav for kr ,-, men den reelle inntekten her er kr ,-. Det betyr at det står en fiktiv inntekt for biblioteket på kr ,-, og det reelle underforbruket er da på kr ,-. I 2016 vil det nye biblioteksystemet gjøre slik at det ikke lenger sendes ut erstatningskrav fra regnskapskontoret. Erstatningene vil bli betalt på betalingsterminalen i skranken, noe som vil gjøre at inntektene på dette vil bli reelle. Det er kun gjort mindre investeringer i møbler og annet utstyr i 2015, og det vil være behov for litt større investeringer i inventar i 2016, bl. a for å møblere skrankeområdet. Senter for Nye Medier (SfNM) Regnskapsførte kostnader for Senter for nye medier (SfNM) per desember 2015 er kr , et merforbruk i forhold til årsbudsjett for 2015 på kr Sammenholdt med fortjeneste på avsluttede oppdragsprosjekter på kr som ikke er medregnet i resultatregnskapet - får vi et resultat tilnærmet budsjettbalanse (et lite merforbruk på kr 8 218) for har vært et år hvor SfNM har merket økt effekt av samlokalisering og samarbeid med avdelingenes fagmiljøer og Fellesadministrasjonen. Dette gir mange positive synergier for senteret og høgskolen, men med det inntjeningskravet som ligger på SfNM på eksterne oppdrag for å gå i regnskapsmessig balanse, er det en utfordring å kunne prioritere internt arbeid og samtidig ivareta inntjening på eksterne oppdrag. Det har vært en nedgang på om lag 10 % i ekstern omsetning fra kr i 2014 til kr i Det ble et forventet merforbruk for 2015 på lønnskostnader relatert til både midlertidig og fast tilsatte, grunnet permisjoner, sykdom samt behov for spesialkompetanse på eksterne oppdrag. Det er et samlet mindreforbruk i kontoklasse 6 og 7 andre driftskostnader på ca kr , samt et mindreforbruk på ca i forhold til investeringer. 5

61 I budsjettet lå det forventning om en samlet BOA-omsetning på ca 4,4 millioner for Endelig omsetningstall ble kr Utviklingen i omsetningstall for SfNMs ekstern finansiert virksomhet (BOA) siste 3 år viser en nedgang på 41 % til sammen siden 2013: År BOA-omsetning Endring i prosent % % Reduksjonen i BOA-omsetning skyldes først og fremst økt omfang av interne oppdrag fra HiB, både gjennom interntimekvoteordningen og de strategiske tildelingene fra HiB, men også ved at avdelingene har bestilt interne tjenester finansiert enten av avdelingenes egne budsjettmidler og/eller gjennom prosjektsamarbeid på eksternt finansierte prosjekter som avdelingene eier. I tillegg har omfanget av samarbeid med og oppdrag for Nasjonal senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) økt. Det ser enheten på som en positiv følge av at HiB er vertsinstitusjon for MHFA, men samtidig betyr det at SfNM binder opp personalressurser som ellers kunne blitt brukt på BOA-aktivitet, med den økonomiske alternativkostnaden det har for SfNM i form av tapte BOA-inntekter, ref. inntjeningskrav. Å bruke mediesenterets ressurser i større grad innad i HiB er en strategisk satsning, men det er viktig med en balanse i dette da ekstern inntjening er noe man i større grad vil bli målt på i forhold til Kunnskapsdepartementets endrede finansieringsmodell- Den eksternt finansierte virksomheten Den samlede omsetningen på boa/efv var i 2015 om lag 4,7 mill. over nivået i Både AIØ og AL har hatt en økning, mens AHS og Senter for nye medier har hatt en reduksjon. Omsetning per enhet og totalt Pr Pr Pr Pr AL AIØ AHS MS SA Totalt Fortjeneste fra oppdragsvirksomhet og resultat fra bidragsvirksomhet 2015: Oppdrag Bidrag AL AIØ AHS MS SA Totalt

62 ALs hovedfinansiering kommer fra Utdanningsdirektoratet i form av videreutdanninger innen satsingen Kompetanse for kvalitet og Mangfoldsatsingen. I tillegg har avdelingen en del videreutdanninger med studieavgift. AIØ har store oppdrag for Addisco og noe for Framo. Avdelingens har også hatt en bachelorutdanning på oppdrag fra REN som har påvirket fortjenesten positivt. AHS har sin virksomhet fordelt på videreutdanninger på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og kommuner, studier med kursavgift, internasjonale prosjekter med finansiering fra Fredskorpset og SiU, samt forskningsprosjekter med ulike finansieringskilder. Fellesadministrasjonen Regnskapet for Fellesadministrasjonen (FA) eks Senter for Nye Medier og Biblioteket viser ved årsslutt et merforbruk på om lag 8,3 mill. kr. Merforbruket består i stor grad av utgifter til lønnsrelaterte poster (om lag 4,97 mill. kr.). Budsjettet på 1300 fellesutgifter fellesadministrasjonen var i 2015 ikke reelt, da denne budsjettenheten ble brukt for å saldere de andre budsjettenhetene, som ellers ikke ville hatt budsjettmidler til å dekke et realistisk kostnadsnivå. I 2015 har alle seksjoner innenfor fellesadministrasjonen fått egne budsjettenheter, dette for å ha en bedre økonomistyring og et sterkere eierskap til budsjettene. Regnskap Budsjett Avvik Styret, rektor, høgskoledir og stab Seksjon for personal og Org. Utvikling Seksjon for forskning og ekstern samhandling Tidligere SA Seksjon for økonomi Seksjon for økonomi - IT-avdeling Seksjon for drift Felles driftskostnader Seksjon for kommunikasjon Seksjon for utdanning Fellesutgifter FA Sum fellesadministrasjonen HiB fellesutgifter Fellesmidler faste utgifter og felles strategiske avsetninger Regnskapet viser et mindreforbruk på om lag 24,2 mill. kr. Her er da ikke medregnet ufordelte midler på om lag 46,8 mill. kr, samt 31,7 mill. kr. i akkumulert EK. Det er likevel et merforbruk på enkelte poster, som HiB-IT driftsmidler (4 mill. kr.), HMS/bedriftshelsetjenesten, (0,4 mill. kr), kopinoravgiften (1,5 mill. kr.), prosjekt Møllendalsveien (0,47 mill kr.) Det er betydelig mindreforbruk på mange av prosjektene, og spesielt i forhold til stipendiatmidlene. 7

63 Prosjekt Prosjekt(T) Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik Standardverdi Ufordelte midler/reserver Husleie IKT- strategi/nye prosjekter IT- driftsmidler IT - investeringer Internasjonalisering Leder-/organisasjonsutvikling Personalpolitiske tiltak Kompetansemidler på gruppenivå Kompetansemidler på individnivå Studentvelferd SiB Kompetansemidler undervisningspersonal Tillitsvalgte på virksomhetsnivå HMS/bedriftshelsetjeneste Ansatt velferd Studentdemokratiet Kopinor Fellesmidler v/høgskoledirektør Profilerings- og markedsstrategi Tiltak ekstern forskningsfinansiering Sentrale FoU-midler Kvalitetsutvikling BOA-tiltak Stipendiatmidler Formidlingstiltak Lønnskompensasjon lønnsoppgjør Strategisk reserve Omstillingsmidler Smådriftsmidler Likestillingsmidler Prosjekt Møllendalsveien Ny webplattform E-læring/pedagogisk læringskvalitet PhD-tiltak Open Access Prosjekt digital eksamen Skrivesenter/økt utdanningskvalitet Institusjonssamarbeid Prosjektering nytt bygg Sikkerhet og beredskap Effektiviseringstiltak

64 Utstyrsbevilgningen, budsjettenhet 6000: Oversikt over inntekter og kostnader for utstyrsbevilgningen Totalt Inntekter fra KD, rammetildeling Kostnader: 2011 og tidligere Totalt Investeringer Sum lønn Kjøp av andre tjenester Driftskostnader Kjøp av mindre utstyr (under pr enhet) Brukeravtaler Statsbygg Reise/bevertning SUM Restmidler: Det er i 2015 brukt om lag 47,16 mill. kr. av utstyrsbevilgningen, og totalt i perioden er det brukt om lag 313,16 mill. kr. Det er da om lag 34,9 mill. kr. igjen av tildelingen. De største kjøpene er nå gjort, men det gjenstår fremdeles betydelige utgifter, men det er forventet at utstyrsbevilgningen vil bli brukt opp i Oppsummering I en situasjon hvor det er sannsynlig at høgskolen vil gå inn i strammere, økonomiske tider de neste årene, er det en ubalanse i det å ha et stort mindreforbruk i avdelingsbudsjettene og et merforbruk i fellesadministrasjonen. Avdelingene har i den anledning kommet med redegjørelser for hvordan bruken av midlene skal disponeres i de kommende årene (ref. også styresak 21/15 og 40/15). Det er svært positivt at avdelingene legger til grunn et flerårig planperspektiv og at tiltakene klart er knyttet til høgskolens og avdelingenes satsningsområder. Midlene vil blant annet bli nyttet til å øke den samlede FoU-tiden, styrke finansieringen av strategiske forskningsprosjekter, investeringer i vitenskapelig utstyr, kompetanseutviklingstiltak og satsning på etter- og videreutdanningstiltak. Det er veldig viktig at planene stemmer overens med høgskolens overordnede målsettinger jf. strategisk plan. For høgskolen er det viktig å opparbeide seg et strategisk handlingsrom for å bygge opp under universitetsambisjonen. Kristine Tangen, saksbehandler Økonomiseksjonen

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Trude Engebretsen Saksgang Møtedato Høgskulestyret 2016 Høgskolen i Bergen Årsrapport Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret godkjenner Årsrapport Styret gir fullmakt til rektor og høgskoledirektør til å slutt redigere dokumentet i samsvar med styrebehandlingen og før endelig innsending til Kunnskapsdepartementet (KD) den 15. mars Saksframstilling: Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport ( ) elektronisk til KD. Årsrapportene vil bli publisert på departementets nettsider. Dokumentet er bygd opp med følgende struktur; I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av framtidsutsikter VI. Årsregnskap Årsrapporten inneholder også annen informasjon av betydning for departementets styring og oppfølging, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt I denne styresaken legges resultatrapporteringen for 2015 og planer for 2016 fram. Plandelen er tidligere lagt fram som orienteringssaker, første gang i januar og andre gang i februar 2016, for høgskolestyret. Årsrapporten legges til grunn for styringsdialogen mellom høgskolen og KD. Høgskolens styringsdialogmøte i 2016 er berammet til den 6. juni Vedlegg: - Årsrapport (vedlegg) - Rapporteringskrav Årsrapport (vedlegg) 1

94 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Innhold Del I... 3 Styrets beretning... 3 Del II... 6 Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 6 Del III... 8 Årets aktiviteter og resultater... 8 RESULTATRAPPORTERING... 8 Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forsking... 8 Sektormål 2: Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Sektormål 3: God tilgang til utdanning Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem 19 Nasjonale styringsparameter for universiteter og høgskoler Oppsummering Del IV. Styring og kontroll i virksomheten Del V Vurdering av framtidsutsikter Planer Hovedprioriteringer/hovedsatsninger i Virksomhetsmål 1; Oppnå universitetsstatus innen Virksomhetsmål 2; Utdanne kandidater med profesjons- og endringskompetanse Virksomhetsmål 3; Være en attraktiv samarbeidspartner for samfunns- og næringsliv Virksomhetsmål 4; Være internasjonalt orientert Virksomhetsmål 5; Være godt rustet til å utføre oppgaver og nå mål Overordnet risikovurdering Ledelseskommentarer til regnskapet for Del VI Årsregnskap 2015 med noter Resultatregnskap Balanse, eiendeler Balanse, gjeld og kapital Kontantstrømoppstilling Bevilgningsoppstilling Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Note 2 Lønn og sosiale kostnader Note 3 Andre driftskostnader Note 5 Varige driftsmidler Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Side 1 av 105

95 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Vedlegg Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Side 2 av 105

96 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Del I Styrets beretning Året 2015 har vært et år preget av tilpasning og samhandling i nye arealer, evaluering av faglig understruktur, utarbeiding av ny strategi og sist men ikke minst strukturendringer i sektoren. Det første fulle driftsåret på de to nye campusene har gitt ansatte og studenter nye muligheter, men også noen utfordringer. Fasilitetene ved de nye campusene innebærer en stor kvalitetsheving for Høgskolen og studenter og ansatte nyter godt av dette, til tross for at det fremdeles er utfordringer knyttet til knapphet på arealer. Høgskolen har som målsetting at alle skal samles på én campus og vi er derfor godt i gang med et byggetrinn to som planlegges ferdigstilt i Et gledelig resultat av samlokaliseringen på Kronstad og i Møllendalsveien er at fagmiljø fra ulike fagtradisjoner samhandler på tvers. Et slikt eksempel er samarbeidet mellom idrett, fysioterapi og bioingeniørfag. På det fysiologiske idrettslaboratoriet samarbeider fagfolk fra alle tre avdelinger i flere ulike forskingsprosjekter. Flere studietilbud er utviklet og godkjent av styret i 2015 (+ søknad NOKUT om ph.d.-program): Høgskolen har hatt fokus på rekruttering også i 2015 og ny tiltak av året var Åpen dag (for elever i videregående skoler) og Masterdag (rekrutteringskampanje til masterutdanninger) var et rekordår for internasjonalisering med 136 innreisende studenter fra mange land. Høgskolen har videre arbeidet målrettet mot økt ekstern forskningsfinansiering i 2015, da dette er en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet. Høgskolens overordnete mål for forskning, utvikling og innovasjon er å drive profesjonsrettet og praksisnær forskning innenfor satsingsområdene. Det har over en lengre periode vært prioritert ressurser mot bygging av sterke fagmiljøer og strategiske forskningssatsinger. Satsingene er grunnlag for utvikling av doktorgradsprogrammer som innen 2025 skal gi høgskolen universitetsstatus. Det er også sentralt for høgskolen å øke den vitenskapelige publiseringen. Foreløpige CRIStin tall viser en solid økning i antallet publikasjonspoeng fra 154,8 i 2014 til et foreløpig tall på 259,4 i Det er behandlet til sammen 137 saker av høgskolestyret i 2015, de fleste saker av strategisk karakter. Strategien for perioden har stått i fokus gjennom hele året og på første styremøte i 2016, ble strategien vedtatt. Strategien «Samspill i kunnskapsfronten» viser hvor vi er i dag og grepene som må tas for at vi skal nå de målene som er satt innen Samfunnsoppdraget vårt og hvordan vi skal løse dette i framtiden er fremtredende. Strategien er skrevet med et globalt, nasjonalt og regionalt bakteppe og høgskolen ønsker gjennom samspill med samfunns- og næringsliv å bidra til vekst og verdiskaping for Vestlandsregionen. I del fem i årsrapporten, der vi legger fram våre planer for framtiden, er strategien operasjonalisert i form av nye virksomhetsmål for høgskolen. Den nye strukturen er direkte utledet av ønsket om å tydeliggjøre høgskolens egenart og profil innebar store endring i styre og ledelse ved Høgskolen i Bergen. Høsten 2015 startet en ny styreperiode og et nytt Høgskolestyret startet sitt virke. Høgskolen fikk videre flere nye ledere som følger av utløp i åremålsperiode både på institusjons- og avdelingsnivået. En slik stor endring i ledelse ved institusjonen tar mye fokus og det påvirket også høgskolen store deler av Universitetet i Bergen (UiB) er en viktig samarbeidspartner for Høgskolen og samarbeidet med universitetet har blitt nærere og mer forpliktende de siste årene. Høgskolen har flere samarbeidsprosjekt med UiB særlig innenfor områder som teknologi og helse/omsorg. Samtaler om tettere samarbeid innenfor lærer-/lektorutdanning og innenfor administrative funksjoner er også i gang. Et mer systematisk og forpliktende samarbeid med UiB er viktig for høgskolen fremover og våre to institusjoner er komplementære og viktige for regionen.. Side 3 av 105

97 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen I mars 2015 kom St. melding nr. 18 «Konsentrasjon for kvalitet» og med den arbeidet med fusjonsprosess. Målet for høgskolen i denne fusjonsprosessen var å bidra aktivt til en sterk og solid høgskole på Vestlandet, som på sikt kan bli et universitet med profesjons- og arbeidslivsprofil. Det er i tråd med våre ambisjoner og kan gi våre fagmiljø en styrket posisjon nasjonalt og internasjonalt. Etter et historisk møte i september 2015, mellom KD og høgskolene på Vestlandet, ble høgskolene i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund enige om å utarbeide en felles utredning som et grunnlag for eventuelt å gå i fusjonsforhandlinger. Utredningen skulle studere og vurdere forutsetningene for å kunne etablere en ny, stor høgskole som om noen år kunne bli et profesjonsuniversitet på Vestlandet. Tidspunktet for iverksettingen av et slikt fusjonsvedtak er satt til 1. januar Utredningen som ble levert av NIFU i desember 2015 vurderte det slik at fordelene ved en fusjon fremstod som større enn ulempene. Grunnlaget for denne vurderingen var kort oppsummert av den generelle utviklingen av universitets- og høgskolesektoren, samt de muligheter en fusjonert høgskole på sikt vil ha. En stor høgskolen på og for Vestlandet vil kunne utvide og forsterke den regionale rollen sin og utvikle større, bredere og sterkere fagmiljøer vil bli et veldig spennende år og kanskje det siste året som Høgskolen i Bergen. I februar 2016 vedtok styret at høgskolen går for videre fusjonsforhandlinger. Fusjonsprosessen vil således prege 2016 og tiden er knapp frem mot Det er gode dialoger med våre potensielle fusjonspartnere og planer for fremdrift legges i disse dager. Det finnes mye god dokumentasjon fra fusjonsprosessene i sektoren i 2015 som kan benyttes og erfaringer fra fusjonsprosesser innhentes aktivt. En fusjon vil være et stort løft for HiB og det er mange små og store utfordringer og oppgaver som må løses i 2016 og flere som har en lengre tidshorisont. Det blir viktig å sikre studenter og ansatte ivaretas på en god måte fremover, og at høgskolen klarer å håndtere forsvarlig drift samtidig som arbeidet med fusjon pågår. Selv om endelig fusjonsvedtak ikke vil foreligge før tidligst i mai 2016, vil HiB sammen med HSH og HiSF starte arbeidet på en del forvaltningsmessige områder som må være på plass innen Videre vil planleggingen av ny femårig lærerutdanning stå i fokus i Det er avklart at høgskolen er selvakkreditert for syv fag (uavklart for fire). HiB har en styringsgruppe for dette utviklingsprosjektet og her er også HSH og HSF representert. Høgskolen vil i 2016 kunne tilby flere nye masterutdanninger. Høgskolens strategiske satsninger innenfor utdanning utover en videreutvikling av studieporteføljen, er økt satsing på digitalisering (e-læring og digital eksamen), oppfølging av studiebarometeret, internasjonalisering (særlig utreisende studenter og tilbud for utveksling på masternivå i tillegg til Erasmus+) og rekruttering og gjennomstrømming. HiB har satt i gang egne prosjekter for å møte omstillingsbehovet i forbindelse med konjunkturnedgangen, særlig i oljesektoren. HiB vil i 2016 arbeide videre med utvikling av et klimaregnskap og klimamål i forbindelse med medlemskapet i Klimapartnere i Hordaland HiB har en god og sunn økonomi og avsetningsnivået har økt noe sammenlignet med HiB blir arbeide aktivt med å snu denne trenden gjennom for eksempel opptrapping av investering på utstyrssiden og kompetanseheving i faglig stab. Høgskolens arealutfordringer har tidligere vært omtalt og HiB er i gang med planlegging av et nybygg som skal realiseres innen Videre er HiB i dialog med UiB om deltakelse i flere klynger. Det er viktig å ha midler avsatt til investeringer i forbindelse med disse prosjektene. Ole-Gunnar Søgnen (styreleder) Side 4 av 105

98 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Aina M. Berg Sissel J. Brenna Svenn-Åge Dahl Marianne R. Espelid Ragnar Gjengedal Kristian Helland Sondre J. H. Riisøen Mona R. Strømme Tom Are Trippestad Marit Ubbe Side 5 av 105

99 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Del II Introduksjon til virksomheten og hovedtall Høgskolen i Bergen har i dag studenter og 830 tilsatte. Ambisjonen til høgskolen er å bygge tilstrekkelig kompetanse for å bli et universitet med forsking, utviklingsarbeid og formidling rettet mot de yrkene vi utdanner for. Høgskolen i Bergen er et kraftsenter for profesjonsrettede utdanninger, FoU og innovasjon på Vestlandet. Vi er i god dialog med samfunns- og næringsliv, og samarbeider godt med andre kunnskapsinstitusjoner, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Verdigrunnlaget vårt bygger på humanistiske verdier. Høgskolen sitt arbeide preges av kulturell forankring, bærekraftig utvikling, nytenkning og høy etisk standard. Lærings- og arbeidsmiljøet på høgskolen er preget av at studenter og medarbeidere kjenner seg respektert, likeverdige og inkludert. Høgskolen er plasser på to steder, campus Kronstad som er hoved campusen vår, og campus Møllendalsveien som holder til like inntil Store Lungegårdsvann. Kronstad er studiested for om lag 6700 av studentene våre og arbeidsplass for 630 tilsatte. Møllendalsveien er studiested for om lag 1000 studenter og arbeidsplass for nærmere 200 tilsatte. Bygget på Kronstad er et topp moderne bygningskompleks nyskapende, praktisk og miljøvennlig og med en unik arkitektur. Bygget har en tydelig grønn profil, og er energimerket i klasse B. Kronstad huser Norges største studentkafé. Bygningsarealene består tilsammen av kvm og inneholder 53 auditorier, 132 spesialrom og 21 undervisningsrom. Veien mot Kronstad har vært lang. Allerede i 1994, da Høgskolen i Bergen ble etablert ved at seks høgskoler ble samlet, startet arbeidet med å få samlet alle på en plass. Høgskolen har siden den tid vært i kraftig vekst, og da vi endelig fikk nybygget vårt, var det for lite. Planer for å samle hele høgskolen på Kronstad med et byggetrinn 2 er kommet godt i gang, noe som betyr at bygg nummer 2 vil stå klar til bruk i Høgskolestyret er øverste myndighet på høgskolen. Rektor er styreleder. Høgskolen i Bergen har delt ledelse med rektor som øverste faglige leder, og høgskoledirektør som øverste Side 6 av 105

100 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen administrative leder Rektoratet består av rektor, prorektor for utdanning og viserektor for forskning. Høgskoledirektør er den øverste administrative leder ved Høgskolen i Bergen. Under høgskoledirektør er det seks administrative enheter som blir ledet av stabsdirektører. Biblioteket blir ledet av en bibliotekdirektør. Høgskolen er delt inn i tre faglige avdelinger. Hver avdeling blir ledet av en tilsatt dekan som har både faglig og administrativt ansvar. Avdelingene har sin egen administrasjon ledet av en kontorsjef. NØKKELTALL Studenter - egenfinansierte Årsverk Publikasjonspoeng * Doktorgrader Utvekslingsstudenter INN Utvekslingsstudenter - UT Uteksaminerte kandidater Inntekter Ekstern omsetning eks KD Sum driftskostnader Lønnskostnader Andel lønnskostnader 63,05 % 63,40 % 64,01 % 54,08 % 57,75 % *Tall for 2015 er foreløpig, da endelige tall ikke er klare (rapporteringsfristen er 1. april) Side 7 av 105

101 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Del III Årets aktiviteter og resultater Samfunnet i endring Samfunnet endrer seg raskt globalt, nasjonalt og lokalt. Universiteter og høyskoler spiller en viktig rolle for å møte og påvirke utviklingen innenfor områder som demografi, økonomi og klima. Forskning og høyere utdanning av høy kvalitet er avgjørende for å sikre fremtidens arbeidsplasser og for å fremme omstilling og verdiskaping i norsk økonomi. Endringer i strukturen av universitets- og høyskolesektoren er ansett for å være nødvendig for å samle ressursene på færre og sterkere institusjoner. Stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet» har på mange måter preget året Denne delen av årsrapporten handler om alt vi har fått til i Strukturen i årets rapportdel er slik at resultatene er rapportert under hvert sektormål. Del III er den største delen av rapporten fordi det er utrettet mye i 2015 som høgskolen må dokumentere overfor bevilgende myndigheter men også ønsker å dele med samfunnet for øvrig. RESULTATRAPPORTERING Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forsking Hovedmål HiB: Høgskolen i Bergen skal tilby solide, forskningsbaserte og relevante utdanninger på et høyt faglig nivå, og utdanne høyt kvalifiserte, selvstendige, reflekterte og etisk bevisste yrkesutøvere for et nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked. Høgskolen i Bergen skal øke aktiviteten og kvaliteten innenfor FoU-virksomheten, og medvirke til å utvikle et kunnskapsbasert arbeidsliv. Virksomhetsmål 1.1 Høgskolen skal identifisere og stimulere tverrfaglig samarbeid som samlokaliseringen ligger til rette for. Virksomhetsmål 1.2 Høgskolen skal vurdere utdanningsporteføljen for å sikre god og forsvarlig ressursbase for utdanninger på alle nivå Virksomhetsmål 1.3 Tyngdepunktet i FoU-virksomheten ved HiB skal være profesjonsrettet og praksisnær forsking innenfor satsingsområdene våre. Virksomhetsmål 1.4 Høgskolen skal øke internasjonaliseringsgraden Avdeling for helse- og sosiale fag (AHS) har satt ned en prosjektgruppe som skal styrke arbeidet med å få til mer bruk av IKT i undervisningen. Sammen med prosjektgruppen for SimArena vil AHS på sikt kunne være med i utviklingen av mer fleksible utdanninger for våre studenter. Sammen med studentene gjorde AHS en stor innsats for å få opp svarprosenten på studiebarometeret. AHS fikk en samlet svarprosent på 85% som er et meget godt grunnlag når resultatene skal analyseres. Senter for kunnskapsbasert praksis har bistått de enkelte kontaktpersonene på instituttene for å forsterke implementeringen av kunnskapsbasert praksis i utdanningene. Avdelingen prioriterte å øke andelen FOU-timer for med 3500 timer. I alle faste stillinger tilstrebes det å få ansatt personer med førstekompetanse. Noen studenter deltar i FOUprosjekt. Kontakten mellom studenter på ulike nivå er fortsatt for liten, men de fleste stipendiater underviser eller rettleder, som del av arbeidsplikten på bachelor- eller masternivå. Side 8 av 105

102 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniør- og økonomi (AIØ) har gjort flere tiltak som har styrket arbeidsmiljøet for studentene som for eksempel ved å benytte ledig laboratorieareal til arbeidsplasser for masterstudenter. Men det er fortsatt utfordringer med tilstrekkelige arealer på Kronstad. Ved utgangen av 2015 gjenstår det kun mindre arbeid på undervisningslaboratoriene. Det er der investert kr 3,2 mill. kroner i FoU-utstyr. Avdelingen besluttet å forsøke å aktivere den akkrediterte fellesgraden med UiO, men på grunn av pågående omorganisering av fagmiljøet ved UiO, har dette ikke lykkes, derfor satser avdelingen på å heller søke å få i stand en fellesgrad med NTNU der vi avventer svar på det nåværende tidspunkt. AIØ har besluttet å bruke både 30 og 60 studiepoeng masterprosjekt, avhengig av fagområde. Gradert studentoppfølging er utredet som en del av strategiprosessen og følges opp at et utvalg som skal etablere nye arbeidsplaner for avdelingen. Det å identifisere mulige gevinster ved sammenslåing av bachelorprogrammer og kurs internt er så langt ikke gjort på grunn av manglende kapasitet. Å engasjere masterstudenter som assistenter i bachelorutdanningen har ikke kommet i stand på grunn av at studentene i liten grad har vært interessert i dette. Det ble arbeidet med prosjektering av nytt kaianlegg for Dykkerutdanningen, som det ble arbeidet med i hele 2015 og ble vedtatt iverksatt av HiBs styre først i januar AIØ skulle i 2015 identifisere mulige områder og næringspartnere for etablering av næringsph.d.-prosjekter men med konjunkturnedgang har det har ikke lykkes å etablere nærings ph.d.- er. Antall timer til FoU ble økt med vel 17% i 2015 til timer. I 2014 ble det besluttet at man skulle bruke en vesentlig del av avdelingens overføring fra 2014 til innkjøp av utstyr til laboratoriene som i primært er tenkt til undervisningsformål. Det ble bestilt utstyr for 3,2 mill. kr i Et virkemiddel for å styrke FoU-kapasiteten, er å bruke masterprosjekter, antall masterstudenter har økt i 2015, spesielt på energisamarbeidet med UiB. For å stimulere til utvikling av forskningsgrupper og forskningsnettverk internt gjennom strategiarbeidet, er det identifisert 3 tverrfaglige FoU-områder (i tillegg til de to ph.d.-områdene) der det allerede er etablert prosjekter på tvers av instituttene. Avdeling for lærerutdanning (AL) har som mål å styrke studiekvaliteten, videreutvikle pedagogikk og fagdidaktikken gjennom de mulighetene det digitale undervisningsutstyret åpner for innenfor rammen av e-læringsprosjektet, styrke studentrekruttering, gjennomstrømming og frafall og øke graden av samhandling mellom utdanning og forskning. Vi har tegnet en samarbeidsavtale med Mannlige barnehagestudenters forening (MBSF). Prosjektet «Mannlige studenter møter førskolelærerutdanningen» v/svein Ole Sataøen og Vigdis Foss er opprettet Utprøving av et ny form for «fagdag» der praksislærerne møter våre faglærere en hel dag for å arbeide med faglige problemstillinger. Det er igangsatt arbeid med sikte på å få praksisavtale med Hordaland fylkeskommune og en samarbeidsavtale med Årstad videregående skole. Vi er også i samtaler med Bergen kommune for å inngå tettere samarbeid rundt studentenes praksisopplæring. Avdelingen har hatt en aktiv rolle overfor flere kommuner i Hordaland om en ph.d. knyttet mot offentlig sektor. Master i barnehagekunnskap er egenakkreditert og godkjent. Avdelingen er representert i en nasjonal arbeidsgruppe for utvikling av master i tegnspråk og tolking. Prosjektorganisering av prosjekt knyttet til ny femårig grunnskolelærerutdanning er etablert. Vi har utvidet samarbeidet med Senter for IKT i utdanningen (SIKT), har blant annet deltatt på nettbrettstafett og nasjonal konferanse i regi av SIKT. I november arrangerte vi besøksdag for elever på 10. trinn i ungdomsskolen. Studenter fra høgskolen har deltatt på Bjørnefjorden utdanningsmesse. I tiden før søknadsfrist til de ulike studiene pågår det regelmessige Facebook-kampanjer og annonsering Side 9 av 105

103 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Utdanningsportefølje Høgskolen i Bergen (HiB) får signal om utvikling av studietilbudet gjennom det årlige tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet (KD). Videre gir også Stortingsmelding nr. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet; Strukturmeldinga, sentrale styringssignal for denne utviklingen framover. Det er understreket at studieporteføljen skal være samfunns- og arbeidslivsrelevant, oppfylle samfunnet sitt behov for kompetanse og bidra til innovasjon og en bærekraftig samfunnsutvikling. NOKUT-rapporten av april 2015 om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning understreker og dokumenterer behovet for enda mer arbeidslivsrelevans. Både i tildelingsbrevet fra KD og i Stortingsmelding nr. 18 er det lagt vekt på at studieporteføljen må være bærekraftig både med fokus på robuste fagmiljø, men også økonomisk bærekraftig med hensyn til rekrutteringsgrunnlag og gjennomstrømming. En gruppe ble i 2015 satt ned for å kartlegge studentrekruttering og studiegjennomføring for høgskolen sine studium på bachelor- og masternivå, og rapport og forslag til handlingsplan er vedtatt av styret. Høgskolen har i all hovedsak god søknad til og god gjennomstrømming ved de fleste studieprogram. Det er likevel utfordringer knyttet til rekruttering og/eller studiegjennomføring for enkelte utdanninger, særlig gjelder dette for noen av studieprogrammene på masternivå. I tråd med KDs tilbakemelding etatsstyring 2015 vil høgskolen ha et særlig fokus på tiltak som sikrer god rekruttering og studiegjennomføring til høgskolens masterstudier og utdanninger som ikke når kandidatmåltall. Videreutvikling av rekrutteringsarbeidet er gjort i 2015 gjennom strategisk målrettede kampanjer. Nye tiltak i 2015 var Åpen dag og Masterdag, nettopp for å øke det kulturelle mangfoldet gjennom rekrutteringsarbeidet og tilrettelegging i studiet. Høgskolen deltar også i etablering av et nasjonalt nettverk for gjennomstrømming og frafall og har deltatt i interimstyret for å etablere det nasjonale prosjektet «Studenters suksess i høyere utdanning». Prosjektet er ventet å bli iverksatt i løpet av våren Videre er høgskolen sin samlede studieportefølje i 2015 vurdert opp mot et sett kriterium i forbindelse med styresak om studietilbud for 2016/2017 (ref. styresak 108/15). I 2015 skulle høgskolen videreutvikle pedagogikk og fagdidaktikken gjennom de mulighetene det digitale undervisningsutstyret muliggjorde. Våren 2015 nedsatte Utdanningsdirektøren ved høgskolen en prosjektgruppe med mandat til å lage en kravspesifikasjon for anskaffelse av et nytt LMS (Learning Management System) ved HiB. HiB sin kontrakt med den nåværende systemleverandøren for LMS (itslearning) måtte revideres/settes opp på nytt og en ny ansvarlig itslearning-administrator er utnevnt internt. Prosjektgruppen har samarbeidet med Uninett og snakket med andre i UH sektoren. Formålet var å kartlegge her-og-nå situasjonen angående LMS-prosesser og tenkning i sektoren. Kartleggingen viste at UH sektoren nå orienteres mot et større Digitalt Lærings Miljø (DLM). Oppfatningen som råder er at LMS perspektivet blir for snevert da det kun er et av flere IKT verktøy lærere, studenter og utdanningsadministrasjon må bruke i fornuftig digitalt samarbeid om utdanning og studier. Et DLM som sikrer god sammenheng mellom IKT-verktøy og faglige og administrative arbeidsprosesser etterspørres. Verktøy og enkeltløsninger søkes nå altså realisert i en større sammenheng, og ikke hver for seg. Uninett arbeider med en utvikling av kravspesifikasjon for anskaffelse av en slik DLM- løsning for hele UH sektoren. Arbeidet er forankret i «Meld St. 18 ( ): Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitetsog høyskolesektoren» En fremtidsrettet løsning for HiB, er å et nytt LMS som er knyttet til andre tilgjengelige verktøy i en større bredde DLM. Fremtiden krever nye metoder for Side 10 av 105

104 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen undervisning og læring. Når det gjelder digital eksamen så er det i 2015 gjennomført et anbud og nå leverer studentene hjemmeeksamen digitalt. Høgskoledirektøren etablerte i tillegg et prosjekt for IKT-støttet utdanning. Prosjektet ble etablert med sikte på å få et mer helhetlig grep om e-læring ved HiB og for å få høyere kvalitet på undervisning og læring ved hjelp av IKT. Prosjektet vil følge opp IKT-strategiens Målområde 1 Utdanning og læringsmiljø. Prosjektet arbeider med hvordan IKT bedre kan anvendes i undervisningen, ved å se helhetlig på teknologien som tas i bruk. Å koble ledelse, fagmiljøer, utviklingsmiljøer og eksterne kompetansemiljøer nærmere sammen er avgjørende. Det jobbes nå med en ny integrasjonsløsning mellom FS og itslearning som skal implementeres fra høsten Da blir emner og fag opprettet automatisk og studenter får tilgang til læringsplattform og emner / studieprogram når de bekrefter sin utdanningsplan i studentweb. Praksis tidligere har vært manuell oppretting av fag / emner og student-tilgang har hovedsakelig blitt styrt av lærere. IT og FS administrator jobber med en integrasjonsløsning mellom SAP og FS. Når begge disse integrasjonene er på plass vil arbeidsprosesser effektiviseres gjennom at de blir automatisert, noe som gjør at man slipper manuell føring i FS og itslearning. I 2015 var det lagt ned et betydelig arbeid i å utarbeide rapport og plan for rekruttering og studiegjennomføring ved HiB. I 2016 blir det satt av strategiske midler for tiltak i Videreutvikling av rekrutteringsarbeidet er gjort i 2015 gjennom strategisk målrettede kampanjer. Nye tiltak i 2015 var Åpen dag og Masterdag, nettopp for å øke det kulturelle mangfoldet gjennom rekrutteringsarbeidet, og tilrettelegging i studiet. Høgskolen deltar også i etablering av et nasjonalt nettverk for gjennomstrømming og frafall og har deltatt i interimstyret for å etablere det nasjonale prosjektet «Studenters suksess i høyere utdanning». Prosjektet er ventet å bli iverksatt i løpet av våren I referat fra etatsstyringsmøte blir høgskolen bedt om å følge opp studier som ikke fyller krav til kandidatmåltall. Videre er vi blitt gjort oppmerksomme på at gjennomstrømningen ved høgskolens masterstudium ligger under landsgjennomsnittet. Dette er forhold som er gjort rede for både i styresak om studietilbud og i rapport/plan for rekruttering og studiegjennomføring. Internasjonalisering 2015 var et rekordår med 136 innreisende studenter. HiB lyste ut én mastergrad på engelsk. I 2015 hadde Utdanningsutvalget en sak om muligheter og utfordringer knyttet til utveksling på masternivå. Saken ble fulgt opp med interne såkornsmidler til utvikling og kvalitetssikring av utvekslingsavtaler. Arbeidet har hatt tett oppfølging fra internasjonalt kontor og i 2016 vil konkrete utvekslingstilbud bli tilgjengelig for flere masterstudenter. Høgskolen har jobbet med å videreutvikle samarbeidet med Duke University og våren 2015 besøkte en delegasjon fra AHS, ledet av prodekan for forskning (nå dekan) Duke School of Nursing (DUSON). Sentralt i besøket var samtaler rundt forskningssamarbeid og samarbeid innen Master i sykepleiefag. I juni 2015 var Duke og HiB arrangører for en sommerskole innen global helse hvor ansatte og studenter fra flere partnere deltok. Høgskolen lyste ut og tildelte interne såkornsmidler til flere fagmiljøer som ønsker å utvikle søknader om Strategiske partnerskap i Erasmus+. Vi søkte også om, og fikk tildelt, Erasmus+ stipender til mobilitet i verden med sentrale samarbeidspartnere i USA, Canada og Kina. Forskningsavdelingen og Utdanningsseksjonen v/ Internasjonalt kontor har arrangert interne seminarer om muligheter i Horisont 2020 og Erasmus + og mulige synergier mellom de to programmene. Høgskolen har arbeidet målrettet mot økt ekstern forskningsfinansiering i 2015, dette er en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet. Flere større forskningsprosjekter med partnere utenfor Norge internasjonaliserer virksomheten vår. Gjennomførte tiltak og økt aktivitet er omtalt under del om ekstern forskningsfinansiering. Side 11 av 105

105 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Avdeling for lærerutdanning (AL) har etablert nye utvekslingsprogram for bachelor og masterstudenter med Kina og Tanzania/Sør-Afrika. AL har et tett samarbeid med praksisbarnehager i Kina og Norge. 11 kinesiske studenter (bachelor og master) var en måned på høgskolen i september Norske masterstudenter reiser på utveksling til Kina innenfor samme program. Det tilbys kurs i hvordan skrive for nivå 2-tidsskrift og i akademisk skriving på engelsk for å stimulere til økt internasjonal publisering. Det kan søkes om paperpottmidler for deltakelse på internasjonale konferanser med forventninger om publisering i etterkant. Samhandling mellom utdanning og forskning Våren 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ved høgskolen som har sett på hvordan man kan få en bedre integrasjon mellom forskning og utdanning i utdanningsløpene. Gruppens arbeid resulterte i rapporten «Bedre integrasjon mellom utdanning og forskning i bachelor og masterutdanningene ved HiB», som har vært drøftet i både Utdanningsutvalget og i FoUutvalget ved HiB høsten Tiltak knyttet til studentaktivitet i forskning og synliggjøring av forskning for studentene er anbefalt iverksatt ved avdelingene. AL-Studentene har egne aktiviteter på intern FOU-konferanse i april der både master og bachelorgradsstudenter har presentert posters og papers. AL vil i større grad bruke masterstudenter som undervisningsassistenter i forbindelse med workshops knyttet til bacheloroppgaveskrivingen på GLU. Avdelingene arrangerer fellesseminarer for studenter på GLU og BLU hvert semester og intern FoU-konferanse for studenter og fagpersonalet annethvert år. Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon har invitert fra AHS til seminar med tanke på forskningssamarbeid. En forskergruppe på tvers av alle tre avdelingene er knyttet til laboratoriet i idrettsbygget En Fullbright-stipendsøker fra USA er invitert til HiB. Hvis søknaden innvilges vil søkeren samarbeide med både AL og AHS. Tverrfaglig gevinst Samlokaliseringen har i seg selv generert tverrfaglig aktivitet som ikke tidligere eksisterte. Vi ser at det opprettes forskningssamarbeid og forskningsgrupper på tvers av avdelinger og fagområder. Dette har også vært tema på HiBs FoU-konferanse. I samlokaliseringsprosessen ble det skapt nye arenaer for felles aktivitet som for eksempel bibliotekets formidlingsarena «Forskning i fyr og flamme». Felles forskningsfrokoster er også et møtested. Forskning, utvikling og innovasjon Det overordnede målet til høgskolen på dette området er å drive profesjonsrettet og praksisnær forskning innenfor satsingsområdene. Det har over en lengre periode vært prioritert ressurser mot bygging av sterke fagmiljøer og strategiske forskningssatsinger. Satsingene er grunnlag for utvikling av doktorgradsprogrammer som innen 2025 skal kunne gi høgskolen universitetsstatus. Ekstern finansiering av forskning er et av de verktøyene høgskolen må ta i bruk for å nå sine universitetsambisjoner. Dette er nedfelt som tydelige mål i HiBs overordnede strategi, i egen forsknings, utviklings og innovasjonsstrategi og i handlingsplan for internasjonaliseringsarbeidet. For å aktivere potensialet hos våre forskere har høgskolen profesjonalisert og videreutviklet det forskningsadministrative støtteapparatet. Det har gjennom hele 2015 vært gjort et systematisk arbeid for å utvikle flere og kvalitativt bedre søknader til mellom andre Norges forskningsråd og Horisont Det har vært og vil bli avsatt strategiske midler til videre prosjektoppfølging og nettverksbygging. FoU-utvalget ved høgskolen er rådgivende i prioritering av ulike tiltak. Avsetningen inkluderer finansiering av stipendiatstillinger (3-årige) som egenandel i søknader om eksternfinansierte Side 12 av 105

106 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen forskningsprosjekt, ordning for støtte til utenlandsopphold for forskere ved høgskolen knyttet til arbeid med søknad om eksterne forskningsmidler, og satsing mot deltagelse i Horisont 2020, inkludert frikjøp av personale og innkjøp av ekstern kompetanse i prosjektutviklingsfasen. Satsingen på økt ekstern forskningsfinansiering har gitt resultater. I 2014 ble det sendt 1 forskningssøknad til Horisont 2020 og EØS-systemet, mens i 2015 ble det sendt 9 slike søknader. Foreløpig har 1 av disse søknadene fått tilslag. Antallet søknader til Forskningsrådet/Regionalt forskningsråd har også hatt en kraftig vekst. I 2014 ble det registrert sendt 19 søknader som partner og eier, mens det i 2015 ble sendt totalt 58 slike søknader. Tallene på hvor stor andel av søknadene som får gjennomslag er ennå ikke klare. Det er sentralt for høgskolen å øke den vitenskapelige publiseringen. Foreløpige CRIStin tall viser en solid økning i antall publikasjonspoeng fra 154,8 i 2014 til et foreløpig tall på 259,4 i Antallet publikasjoner har økt fra 299 til 326 poster i samme periode. Økningen i antall publikasjonspoeng skyldes økt publiseringsaktivitet, samt bedre uttelling som følge av årets endring i samarbeidsfaktoren. Fjorårets bibliometriske analyser av CRIStin tall fra 2014 viser at andelen publiseringspoeng som er hentet på nivå 2 er på 18,4 %. Gjennomsnittet for statlige høgskoler lå på 11,4 %. Dette betyr at HiBs publikasjoner i 2014 utmerket seg ved å holde et høyt nivå. Det arbeides nå med kontroll og godkjenning av registrerte publikasjoner. Innrapportering til Norsk Vitenskapsindeks skal skje senest og etter det vil det bli utarbeidet detaljerte analyser. Biblioteket har levert rapport til forskningsadministrasjonen med bibliometriske analyser av publiseringstall, gitt brukerstøtte og rådgivning i valg av publiseringskanaler, lagt til rette for Open access publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrift og biblioteket har levert rapport om Open Access fondet. OA fondet videreføres og evalueres årlig. AL sine strategiske forskningsprogrammer ved sentrene er avsluttet med konferanser. Det er satt ned et forskningsprofilutvalg som skal danne grunnlag for arbeidet med å utforme nye strategiske satsninger. Undervisningsarbeidet på Ped-seksjonen ved GLU er under omorganisering. Dette er en omfattende endring for faglærerne som nå er organisert i fagteam der de gjennomfører intensiv undervisning i temablokker, og dette betyr at andre perioder står åpne for forskning. Mulighet for å søke 3-årige FoU-prosjekt åpner for en fordeling av FoU-tid over de tre årene. Egne retningslinjer er utviklet. Sentrene ved AL driver et omfattende synliggjøringsarbeid både gjennom nettsidene, årsmeldingene og ulike arrangementer og gir støtte i utarbeiding av søknader om ekstern finansiering. Rutiner for tildeling av reisestøtte til konferanser er endret - forventninger knyttet til publisering, formidling og profilering på nett er tydeliggjort i søknadsskjema. Forskerutdanning Høgskolen fikk i 2014 godkjent sitt første ph.d.-studium «Studier av danning og didaktiske praksiser». Høgskolen har i 2015 startet opp ph.d.-studiet og gjennomført de første opptakene. Det er per februar 2016 tatt opp 9 ph.d.-studenter til studiet og de første kursene er gjennomført. 4 av ph.d.-studentene er også tatt opp i NAFOL. Søknad om akkreditering av ph.d. studiet «ICT Engineering: Software Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing» ble sendt til NOKUT til fristen 1. november 2015 og er videre til sakkyndig vurdering. NOKUT og sakkyndig komite vil besøke høgskolen våren Ved Avdeling for helse- og sosialfag tas det sikte på å sende søknad om akkreditering av et helseog sosialfaglig ph.d.-studium med arbeidstittel Vilkår for deltagelse, aktivitet og helse til NOKUT i Søknad om akkreditering av et fjerde ph.d.-studium med arbeidstittel Innovasjonspraksis i et profesjons og samfunnsperspektiv er planlagt innsendt i Side 13 av 105

107 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Høgskolen nådde i 2015 sitt mål om minst 45 stipendiatstillinger finansiert over grunnbudsjettet innen utgangen av året. Med søknad om universitetsstatus som utgangspunkt vil det være nødvendig med en videre strategisk opptrapping av antall stipendiatstillinger finansiert over grunnbudsjettet til totalt 100 stipendiatstillinger i Side 14 av 105

108 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Sektormål 2: Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Hovedmål HiB Høgskolen i Bergen skal være en sentral samarbeidspart og aktør i det regionale samfunns- og næringslivet. Høgskolen skal delta i samarbeidsprosjekt, kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging som kan gi menneske bedre livsvilkår, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Virksomhetsmål 2.1 Forskings- og kompetansesentrene til høgskolen skal ha høy relevans for regionen og være nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige innen sine fagområde. Sentrene skal ha kritisk masse og bidra med kompetanse på tvers av avdelingene. Virksomhetsmål 2.2 HiB skal være en kvalitetsleverandør av kompetansegivende EVU. Studietilbudene skal være relevante for behovene i arbeidslivet og tilpasset behovet målgruppene har for fleksibilitet. Virksomhetsmål 2.3. Høgskolen i Bergen skal videreutvikle arbeidet sitt med å legge til rette og stimulere til relevant utdanning og forsking, utvikling og innovasjon rettet mot næringslivet og samfunnet i regionen. Høgskolen har en utdannings- og forskningsprofil som i stor grad svarer til framtidige behov. Vi samhandler tett med de områdene vi utdanner for, både i offentlig og privat sektor. I 2015 har det vært arbeidet videre med å styrke dette og videreutvikle samarbeidet med praksisfeltene. For å imøtekomme kompetansebehovet i det regionale samfunns- og næringslivet har høgskolen videreført sitt fleksible utdanningstilbud, både innenfor grunnutdanninger og etter- og videreutdanning. Arbeidet i forskingssentrene fortsatte i 2015, og flere av sentrene er sentrale i utvikling av doktorgradsprogrammene og alle har oppdrag knyttet til samfunns- og næringsliv. Det arbeides videre med å være en sentral utdannings- og forskingsaktør på Vestlandet. Høgskolen har i 2015 jobbet aktivt med å løfte innovasjonsperspektivet både i utdanningene og i forskningen, blant både studenter og ansatte. Senter for nyskaping har en sentral rolle i dette arbeidet ved høgskolen, i tillegg ønsker høgskolen å utvikle et ph.d.-studium innenfor dette feltet med særlig fokus på innovasjonspraksiser i våre profesjonsutdanninger. For å styrke dette arbeidet gikk HiB i 2015 inn på eiersiden i BTO, Bergen teknologioverføring. Vår inkubator Nyskapingsparken ble på samme tid overdratt til BTO, dette for å styrke og samle innovasjonssystemet i regionen. HiB har også satset på studentinkubasjon i året som gikk, gjennom programmet Accel, også dette i et spennende samarbeid med BTO. I 2015 har vi vært i nær dialog med NAV og andre viktige samfunnsaktører for å kunne tilby relevante etterog videreutdanningsmuligheter i den omstillingsfasen samfunnet, og kanskje spesielt Vestlandet nå er i. Våre alumner er en viktig målgruppe for etter- og videreutdanning, kurs og konferanser. Det er jobbet systematisk med markedsføring via vår nyetablerte alumnus-plattform på LinkedIn. Denne plattformen er også egnet til å holde kontakten med den delen av samfunns- og næringslivet som berører våre tidligere studenter. AHS skulle i 2015 styrke samarbeidet med helse- og omsorgstjenesten generelt og praksisfeltet spesielt. Tiltak som å fornye samarbeidsavtaler med Helse Bergen og Bergen kommune er ikke tatt direkte tak i bl.a. grunnet fusjonsprosesser i UH-sektoren og endring i ledelsen. Unntaket er deltakelse i arbeid med nytt grunnlag for praksisfordeling i Helse Vest og nytt felles samarbeidsorgan mellom Helse Vest og høgskoler og universitet. Flere Side 15 av 105

109 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen samarbeidsprosjekter med både Helse Bergen og Bergen kommune er tildelt samarbeidsmidler. Avdelingen har laget en strategi for organisering av forskningen fremover og det er nå etablert mer formelle strukturer for forskningen. Et godt samarbeid med forskningsseksjonen har ført til at AHS har sendt flere forskningssøknader til NFR. AIØ har hatt fokus på økt samarbeid og samhandling, for arbeidsdeling og styrking av komplementær spisskompetanse. Et mål var å fortsette arbeidet for flere eksterne allianser og FoU-partnere, også mot master- og ph.d.-utdanning. Eksisterende samarbeid er styrket og det er etablert en rekke nye samarbeidsområder blant annet mot UiB (Science City Bergen), HUS, næringsklynger, offentlig sektor, TeknoVest og utenlandske universiteter. Det er gjort tiltak for å styrke samarbeidet internt på avdelingen mellom Institutt for økonomiskadministrative fag/ Senter for nyskaping og ingeniørfagene, men dette er en prosess som må gå over flere år. AL har gjennomført et førstelektorprogram for 30 høgskolelektorer. Det er planlagt et nytt førstelektorprogram og egne stipendordninger for ansatte med sikte på dosent og professorkompetanse. Avdelingen deltar i planleggingen av det fjerde doktorgradsområdet Innovasjonspraksis i et profesjons- og samfunnsperspektiv. Et internasjonalt samarbeid om en internasjonal sommerskole ved HIB er initiert. Den skal knyttes til ph.d.-programmet. Sekretariatet for Samspel Hordaland, en samarbeidsallianse for styrking av kunstfagene i hele utdanningsløpet, er lagt til SEKKK. Avdelingens internasjonale kontaktnett er i vekst med nye forskningssamarbeid. Vi er i kontakt med Bergen kommune for å etablere tettere samarbeid for forsknings- og utviklingsarbeid, særskilt rettet mot studentenes praksisopplæring. Samarbeidet mellom UiB og HiB innenfor lærerutdanning er kartlagt og forslag til videreutvikling av samarbeidet legges frem i februar Representanter fra HSH og HiSF er invitert med i styringsgruppen for ny grunnskolelærerutdanning ved HiB. Side 16 av 105

110 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Sektormål 3: God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 3.1 Høgskolen skal i samarbeid med regionale aktører og andre utdanningsinstitusjoner arbeide videre med å utvikle utdanningstilbud på Vestlandet. Virksomhetsmål 3.2 Virksomhetsmål 3.3 undervisning og vurdering Høgskolen skal videreutvikle fleksibel utdanning Høgskolen skal legge til rette for økt bruk av e-læring i Avdeling for helse- og sosialfag skal legge til rette for fleksibel utdanning ut fra helse- og omsorgstjenestens behov. Høgskolen tok høsten 2015 igjen opp 70 studenter til deltid/desentralisert bachelor i sykepleie. Dette er en utdanning som får god evaluering fra studentene og som forsterker samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Avdelingen er aktive når det gjelder EFV, og samarbeider med flere eksterne aktører, som kommuner og direktorat. Det er satt ned en arbeidsgruppe for utvikling av nettbaserte studietilbud vitenskapsteori der metode i masterprogram er prioritert. AHS har ingen direkte tiltak på oppfølging av studenter med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Imidlertid har vi både i vår deltid/desentraliserte sykepleierutdanning og i etter- og videreutdanningstilbud for særlig Bergen kommune mange studenter med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Vi har derfor erfaring med ulike typer oppfølgning for disse studentgruppene. Avdelingen har spesielt arbeidet med hvordan vi kan få til et tettere samarbeid med UiB. Det er i 2015 utarbeidet en rapport om mulige samarbeidsområder. Avdeling for ingeniør- og økonomifag skal sammen med UiB, TeknoVest og andre samarbeidspartnere styrke utdanningstilbudet i Bergen og regionen. AV-utstyr i auditoriene er ferdigstilte og AIØ bruker mulighetene med videooverføring og opptak av forelesninger. Høsten 2015 ble første pilot på 2-veis fjernundervisning i HD-kvalitet tatt i bruk i undervannsteknologi mellom Bergen og Florø. Markedsføringen av sivilingeniørtilbudet (samarbeid mellom UiB og HiB) utsettes på grunn av usikkerhet knyttet til nasjonale retningslinjer for bruk av sivilingeniørtittelen. Det er utredet tre ulike 5-årige løp i samarbeid med UiB, men som for punktet over, avventer vi avklaring på om 3+2-løp fortsatt vil være mulig. Det er etablert samarbeid om e-læring med WebStudent, UiA og flere afrikanske universitet. Det er også tilsatt en prosjektleder og etablert en tverrfaglig ressursgruppe som sammen med Senter for nye medier, som blant annet skal styrke tilbudet. Mulige gevinster med arbeidsdeling er gjort og TeknoVest planlegger implementering av flere tiltak i 2016 og videre. Avdeling for lærerutdanning (AL) fikk tildelt 18 studietilbud på 30 studiepoeng innenfor den nasjonale satsningen Kompetanse for kvalitet, og høgskolen er en av de største tilbyderne innenfor denne satsingen. På BLU har vi en strategi for å inkludere og «ta vare på» (egne undervisningsøkter og sosiale møteplasser) menn i utdanningen. Det er også blitt opprettet en egen studentorganisasjon som heter Mannlige Barnehagers Studenters Forening (MBSF) støttet av AL-BLU. I 2015 tilsatte HiB en prosjektkoordinator for digital eksamen i 100 % stilling. Det var også gjennomført 7 skoleeksamener digitalt studenter i 42 emner leverte hjemmeeksamen og oppgaver digitalt i Høgskolen fikk også en egen stilling knyttet til læringsmiljø i Side 17 av 105

111 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen er, som en av landets største høgskoler, opptatt av at utdanningene ved institusjonen er godt tilgjengelige for regionen. Høgskolen tar et regionalt ansvar på sine områder og ønsker å være ledende i arbeidet med å utvikle og tilby utdanning som er relevante for regionen og som svarer til samfunnets behov. En viktig del av dette arbeidet er å utvikle og tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud, samt legge til rette for at flere kan ta utdanning der de bor. Høgskolen legger derfor opp til tett samarbeid med andre institusjoner i landsdelen. Høgskolen har blant annet videreført sitt engasjement i UH-Nett Vest og Tekno-Vest. Rekrutteringsarbeidet ved HiB fornyer seg hele tiden, i takt med målgruppenes ønsker og plattformene de befinner seg på. Satsingen på sosiale medier har truffet godt, og studiesøkende ungdom svarer også at de er veldig godt fornøyd med informasjonen på HiBs websider. Side 18 av 105

112 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 4.1 Høgskolen i Bergen skal ha et arbeids- og læringsmiljø som er åpent, stimulerende, trygt og utfordrende Virksomhetsmål 4.2 Høgskolen i Bergen skal utvikle en helhetlig organisasjon på Kronstad/Møllendalsveien, der samlokaliseringen skal styrke faglig samarbeid på tvers av utdanningene. Virksomhetsmål 4.3 Høgskolen i Bergen skal legge til rette for gode kunnskapslokaler med høy kvalitet. Høgskolen skal ha som mål å være miljøfyrtårnbedrift. Virksomhetsmål 4.4 Høgskolen i Bergen skal ha høy kompetanse blant de tilsette, òg med tanke på å oppnå universitetsstatus. Virksomhetsmål 4.5 Høgskolen i Bergen skal skape et større økonomisk handlingsrom gjennom effektiv bruk av ressursene og tydelige prioriteringer. Høgskolen flyttet inn på Kronstad campus per 1. august 2014 etter en omfattende relokaliserings- og avviklingsprosess for tidligere leiearealer. HiB holdt sin egen tidsplan for studiestart og hovedkonklusjonen er at relokaliseringen var vellykket. Oppstarten i ny campus, for driftsfunksjoner og for studenter og ansatte ble i større grad enn ventet forstyrret av fortsatt mye ferdigstillelsesarbeid av eksterne entreprenører i byggene. I desember 2015 har HiB bak seg tre semesters full drift på den nye campusen og har i det første reelle driftsåret gjort seg noen viktige erfaringer med bygget. Hovedinntrykket er at campus Kronstad fungerer fint etter de hovedintensjonene som lå til grunn for beslutning om nybygg og på noen områder mye bedre enn ventet, særlig faglige aktiviteter knyttet til laboratorier og spesialrom. To hovedproblemstillinger som skaper jevnlige friksjoner er den tiltakende arealknappheten og at høgskolen fortsatt er delt på to campuser. Særlig studenter etterlyser flere og bedre skjermede arbeidsplasser. I tillegg kommer mangel på sosialsoner i bygget hvor de ansatte kan komme sammen uformelt og sosialt, uttrykt som: «Vi er kommet tettere sammen på mindre areal, men ser hverandre sjeldnere» Det kan ikke være tvil om at overordna samfunnsmål som ble formulert i forkant av Nybygg Campus Kronstad er langt på vei oppnådd. Lokaliseringen på Kronstad i ny campus har klart styrket HiB som utdannings- og forskningsinstitusjon av høy faglig standard. De faglige aktivitetene mht. kunnskapsutvikling, nyskaping, kultur og opplæring i kreative og kunstneriske ferdigheter, musikk, drama, dans og andre kunst/håndverksfag har fått nye gode rammebetingelser og er klart styrket. I tillegg kommer en økende portefølje av tiltak innen Livslang læring. Høgskolen er dertil arkitektonisk vellykket og er blitt mer kjent og synlig i byen som et byutviklingsprosjekt i Bergen sør, og markerer seg mer tydelig og faglig både i regionen og nasjonalt. Høgskolen har likevel et stykke igjen får en kan si at HiB har en høy internasjonal standard. De fleste effektmål som ble formulert i 2012 for status fem år etter innflytting er enten alt oppnådde, eller i godt gjenge. Det er klar framgang i faglig gjensidighet og synergier i form av felles forskningsprosjekter/forskningspublikasjoner og etablering av nye studietilbud, bl.a. mastergrader. Etter- og videreutdanningstilbudet er sterkt økende. Det gjenstår ekstern evaluering med gode tilbakemeldinger på tidligere etablerte studier på masternivå og sivilingeniørutdanning/master i teknologifag. Øvrige faglige effekter, mål som skal være Side 19 av 105

113 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen innfridde etter ti år, som økning i forskningsaktivitetene, utvikling av doktorgradsprogram, poengproduksjon og rekrutteringsarbeid, samt kulturaktiviteter er i god utvikling. Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) skal ha en forutsigbar økonomisk situasjon, en god organisasjonsstruktur og sikre tilgang på god og framtidsrettet kompetanse. Dette krever en god økonomioppfølgning, tydelige avklarte oppgaver mellom fellesenheter i høgskolen og AHS. Det er laget en kompetanseplan og det er en prioritet å ansette to dubleringsstillinger per institutt. Understruktur i instituttene er vurdert i samarbeid med egenvurderingen av avdelingsstrukturen og NIFU-evalueringen. Informasjonsflyten i avdelingen er styrket ved at referat fra møter systematisk er lagt ut på Allmenningen. En arbeidsgruppe er nedsatt for å effektivisere metodeundervisningen på masternivå. AHS skal utvikle solide fagmiljø knyttet til utdanningene, profilområdene og instituttene - fagspesifikt og tverrfaglig. Forskningsgruppene skal framstå tydeligere i avdelingsstrukturen. Det arbeides derfor med å etablere forskningsgrupper med en mer formell status. Flere fagmiljø styrkes gjennom tilsetting av II-stillinger. Avdelingen følger videre opp tilsatte som har mulighet for førstestillingsopprykk og har egne opplegg for oppfølgning av de som arbeider med opprykk til førstelektor. Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AIØ) arbeider med å etablere rutiner for langtidsplanlegging og budsjettering (felles for HiB), det er et arbeid som er startet og pågår enda. AIØ følger opp KDs stortingsmelding om strukturendring i UH-sektoren og arbeider med å tilpasse drift og videre utvikling til det nye landskapet. Dette er gjort både i forhold til tettere samarbeid med UiB, mulig fusjon med HSH og HiSF, og samarbeidet i TeknoVest. AIØ har et fokus på å balansere nye ansettelser av fagpersonale mellom undervisnings og forskningsstillinger, noe som har hatt en større oppmerksomhet det siste året. I samarbeid med tidligere HiST og HiOA vil HiB fremme et forslag til Nasjonalt Råd for Teknologiutdanning med hensikt å løfte status for gode undervisere, også slike med yrkeserfaring. Gjennom strategiprosessen ble det identifisert tiltak som kan styrke avdelingens handlingsrom uten at dette går på bekostning av kvalitet. Det å følge opp eksisterende avtaler og forpliktelser om internasjonalisering, er gjort og med spesiell oppmerksomhet på å styrke antall innkommende studenter. Her er det et samarbeid mellom tidligere HiST og HiOA. Tekst til avdelingens websider og forslag til eventuelle forbedringer arbeides det kontinuerlig med og arbeidet vil måtte fortsette hele 2016 på grunn av manglende kapasitet. Det arbeides i tillegg til dette med å lage en kommunikasjonsplan. AIØ har i 2015 bidratt konstruktivt i å etablere gode rutiner for best mulig samhandling med fellesadministrasjonen. Arealsituasjonen har krevd av oss at man må se etter smarte løsninger for best mulig utnyttelse av arealer. For å ha et godt arbeidsmiljø har det vært viktig å etablere sosialsoner og møteplasser for de ansatte og i tillegg til det arrangere et avdelingsseminar. Avdeling for lærerutdanning (AL) sine faste undervisnings- og forskerstillinger lyses nå i hovedsak bare ut som professorat eller førstestillinger. Avdelingen har utviklet et kompetanseprogram for å øke andelen ansatte med toppkompetanse og førstekompetanse. Flere nyansatte professorer med internasjonal bakgrunn. En professor II fra Universitetet i Reykjavik er ansatt. Ansatte som ikke behersker norsk eller annet skandinavisk språk tilbys norskopplæring. Førstelektorprogrammet har eksistert i 5 år og har til nå hatt ca. 30 deltakere. Programmet videreføres i ny form fra våren Deltakere på førstelektorprogrammet + høgskolelektorer som ønsker å arbeide mot kompetanseopprykk er tilbudt deltakelse på kurs i ph.d.-programmet. Deltakelse blir tildelt på grunnlag av opptakskriterier i tillegg til søknad. Det er inngått avtale om emeritusordning for 3-4 tidligere ansatte ved Avdeling for lærerutdanning. Hensikten er å støtte høgskolelektorer som har hatt god FoU aktivitet og som Side 20 av 105

114 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen har ca. to år igjen før de kan levere søknad om opprykk til førstelektor. Det er lagt til rette for at flere av våre ansatte kan bli dosent. Det lyst ut egne dosentstipend (kr / år i 2 år). Det er organisert for veiledning og mentorordning for dosentkvalifisering. Det er på samme måte lagt til rette for at flere av våre ansatte kan bli professor. Ulike workshops er avholdt i regi av sentrene, for eksempel om å søke ekstern finansiering, om registrering i Cristin og om å skrive FoU-søknad. Ansatte kan søke om å delta på enkeltkurs i opplæringsdelen til ph.d.-programmet. Avdelingen har lyst ut flere faste stillinger for å redusere behovet for midlertidighet. Prosjekt Heltidsstudenten er iverksatt studieåret 15/16 og skal evalueres våren 2016 med sikte på videreutvikling. Prosjektet er ment å bidra til bedre læringsmiljø for studentene ved at de blant annet skal arrangere studentdrevne seminarer og ved at de skal få lære seg gode og systematiske arbeidsvaner. I avdelingen er personalansvaret for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger omfordelt med sikte på å få tydeligere linjer. Myndighetskartet for personalområdet er revidert. Nye rutiner for internkommunikasjon er iverksatt, blant annet ved mer systematisk bruk av avdelingen sin side på intranettet. Flittigere bruk av Facebook og Twitter for å profilere ulike aktiviteter ved avdelingen, studier og ledige stillinger. Medarbeiderutvikling De viktigste tiltakene høgskolen har gjort for å bedre den pedagogiske kompetansen og bedre utbyttet av moderne teknologisk infrastruktur i 2015 er å videreutvikle våre basiskurs i høgskolepedagogikk. Nytt i 2015 er at vi i tillegg har fått etablert Møteserien høgskolepedagogisk forum. Her møtes undervisere fra alle HiBs avdelinger for å dele erfaringer og lære av hverandre og sammen utvikle kvaliteten på undervisningen ved HiB. Kompetanseøkning blant vitenskapelig tilsatte kan illustreres ved å vise til økning i tilsatte med professorkompetanse som var i ,6%. I 2015 økte denne til 8,4 % kilde: Database for høyere utdanning. I antall årsverk er økningen som følger 2009 tall er tatt med for å vise hvor kraftig utviklingen har vært på så kort tid: Professorer (st. kode 1013) Avdeling for: Årsverk Årsverk Årsverk Helse og sosialfag 2,2 8,7 12,4 Ingeniør- og økonomifag 4,4 9,5 15,2 Lærerutdanning 7,6 11,51 14,4 Totalt 14,2 29,71 42 Kompetanseutvikling for administrativt personale foregår i hovedsak gjennom individuelle tiltak. Kompetanseutvikling skal være et tema i medarbeidersamtaler. I 2015 var det 17 administrativ tilsatte som fikk støtte til å delta på ulike etter- og videreutdanningstiltak. I tillegg kommer at mange deltar på ulike mindre kurs som ikke registreres. Det føres ikke statistikk over utdanningsnivået til administrativt tilsatte men de siste 10 årene har det skjedd en endring i kompetansekravene ved tilsetting noe som gjør at en stor andel har mastergrad eller Side 21 av 105

115 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen bachelorgrad. Biblioteket har de senere år tilsatt personale med doktorgrad. Nøyaktig kartlegging vil være krevende og en kost- nytte vurdering gjør at det ikke gjennomføre For å bedre utbyttet av moderne teknologisk infrastruktur er det tilbud om kurs i Smartboard grunnkurs og videregående for alle ansatte. Det var stor pågang til tross for at 140 personer tok kurset i Avdelingene har ressurspersoner som lærer opp kollegaer i grunnleggende bruk av AV-utstyr og IT yter god support og har blant annet holdt kurs i strømming. Gjennom en ekstern kursleverandør har alle ansatte kontinuerlig tilbud om kursing i de fleste vanlige IT verktøy (anbud inngått i samarbeid med NHH). Tiltaket er populært blant vitenskapelig tilsatte og i administrasjonen. Lederutvikling og lederstøtte I juni 2015 ga høgskolestyret sin tilslutning til «Ledelse for læring». En Handlingsplan for lederutvikling ved Høgskolen i Bergen Handlingsplanen hoveddokumentet for arbeidet med kompetanseutvikling blant høgskolens ledere i planperioden. Planen er utformet for å gi lederne kunnskap og ferdigheter til å fylle sin lederrolle i samsvar med høgskolens strategiske målsetninger. Hovedutfordringer for ledelse i planperioden er skissert i planen, samt tiltak for å svare på disse utfordringene. Utdanningsledelse I desember 2014 ble det startet et samlingsbasert program i utdanningsledelse ved Høgskolen i Bergen. Programmet gikk over fire samlinger à to dager, i desember 2014, og i januar, februar og mars Følgende var hovedtema for de ulike samlingene: Samling 1: Utdanningsledelse rammer, utfordringer og muligheter Samling 2: Lederrollen Jeg som leder Samling 3: Lederrollen Å lede andre Samling 4: Utdanningsledelse kultur, endring og motivasjon Formålet med programmet var tredelt: 1. Å gi deltakende ledere kunnskap om og trygghet i rollen som utdanningsleder i høyere utdanning 2. Å bidra til erfaringsutveksling og nettverksbygging blant ledere i høyere utdanning på tvers av fag, avdelinger og institusjoner 3. Å bidra til økt rekruttering til ny åremålsperiode 29 ledere deltok i programmet, hvorav 2 var eksterne ledere fra Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien. Flertallet av lederne var ledere på nivå fire, med faglig ansvar. Disse har ikke tidligere hatt en felles lederarena ved høgskolen. Evalueringen av programmet viste at det ble svært godt mottatt av deltakerne. En helhetsvurdering av de fire samlingene ga en score på 5.5 på en skala fra 1 til 6, i spørsmålet om opplevd nytteverdi av deltakelse i programmet. I dag er 5 av programmets deltakere ansatt i åremålsstillinger på nivå 3 i høgskolen. Kollegaveiledningsgrupper Som et pilotprosjekt ble det startet opp to kollegaveiledningsgrupper for ledere i høgskolen, en avdelingsintern og en tverrfaglig. Erfaring tilsa at den tverrfaglige sammensetningen fungerte bedre, og har dannet grunnlag for de nye kollegaveiledningsgruppene som finnes pr. i dag ved høgskolen. Side 22 av 105

116 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Deltakerne i kollegaveiledningsgruppene møtes ca. på månedlig basis, og arbeider sammen med en veileder det første halve året. I løpet av dette halvåret lærer de blant annet en metode, slik at de skal kunne bli selvgående kollegaveiledningsgrupper på sikt. I forlengelsen av programmet i utdanningsledelse fikk deltakerne tilbud om deltakelse i slike kollegaveiledningsgrupper. Pr. i dag er det to slike grupper, som vil arbeide med veileder frem til sommeren, for så å bli selvgående. Det er til sammen 10 deltakere i de to gruppene, og det vurderes i skrivende stund å slå gruppene sammen til én for å minske sårbarheten ved fravær. Opplæring i «hverdagsledelse» Fra og med august 2015 til mai 2016 arrangeres en kursrekke for alle høgskolens ledere med personal- og/eller budsjettansvar, «Fra hverdagslidelse til hverdagsledelse». Kursrekken arrangeres som heldagskurs én dag hver måned over 10 måneder, og omhandler hovedsakelig det ledere trenger å vite og kunne for å utøve ledelse i det daglige. HiB startet en ny åremålsperiode august 2015, og formålet med kursrekken er å gi ledere opplæring i virksomhetsstyring, arbeidsgiverrollen, offentlig forvaltning og organisasjonsforståelse. I tillegg til kursrekken arrangeres egne HMS-kurs for ledere i regi av HiBs bedriftshelsetjeneste, samt intern opplæring i høgskolens saksbehandlingssystem. Lederstøtte til utviklingsprosesser Det har blitt gitt lederstøtte til arbeidsmiljø-, mål- og verdiutviklingsprosesser i seks enheter ved høgskolen. Dette er prosesser som retter seg mot hele enheter, og handler om samarbeid og kommunikasjon, utarbeiding av felles mål og verdier og felles forståelse av leveransekvalitet og retning for arbeid. Elektronisk lederhåndbok HiBs elektroniske lederhåndbok ble lansert i 2013 og ble revidert med tanke på økt brukervennlighet i Den fremstår nå som et godt verktøy for høgskolens ledere i hverdagen. Seksjon for personal- og organisasjonsavdelingen hadde ansvaret for gjennomføring av valg. Disse ble gjennomført på en formelt korrekt måte og alle verv ble besatt. Likestilling og mangfold Høgskolen har hatt vekst i andelen kvinner i professorstillinger gjennom både opprykk og tilsetting. Målet var å øke andelen men vi oppnådde bare å holde den på 35% som i Uten de mange likestillingstiltakene vi har gjennomført kunne avdeling vært langt lavere. Det er her av interesse å nevne at vi på landsbasis ligger bra an og over alle universitetene hvor høyeste er 31.3 % (Norges arktiske universitet). UiB ligger på 24 %. Professor/avdeling Totalt K % Total K % Total K % Avdeling for helsesosialfag Avdeling for ingeniør- og økonomifag 2,2 9 4,4 0 8,7 49,43 12,4 48,39 9,5 8,42 15,2 11,84 Avdeling lærerutdanning for 7,6 55,26 11,51 47,87 14,4 48,61 Side 23 av 105

117 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Totalt 14,2 30,99 29,71 35, ,24 Høgskolen var initiativtaker til og deltar i det kombinerte forsknings- og organisasjonsutviklingsprosjektet Balanse-Bergen. Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (HI), Høgskolen i Bergen (HIB) og Universitetet i Bergen (UIB). Uni Research Rokkan-senteret har gjennomført forskningsdelen (forstudien), men deltar ikke i prosjektet på andre måter. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds program Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE). Programmet ble etablert i 2013 og har som hovedmål å fremme kjønnsbalanse på seniornivå i norsk forskning, samt styrke den strukturelle og kulturelle fornyelsen i forskningssystemet som gjør dette mulig (Forskningsrådets policy ). Gjennom BALANSE-programmet ønsker Norges Forskningsråd å bidra til et nasjonalt løft ved å støtte nyskapende tiltak for kjønnsbalanse gjennom tre pilarer: BALANSE-prosjekter; en nasjonal læringsarena og kunnskapsutvikling; og ny forskning om hva som fremmer og hemmer kjønnsbalanse. Balanse-Bergen tilhører gruppen BALANSE-prosjekter som fikk bevilgning etter første utlysningen i 2013 og som ble igangsatt i januar Prosjektet har en tidsramme på tre år. Balanse-Bergen har som hovedmål å bedre kjønnsbalansen ved å øke andel kvinner innen faglige toppstillinger og forskningsledelse ved de involverte institusjonene: Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Høgskolen i Bergen. Prosjektet består av fire hoveddeler: 1. Forstudien: En forskningskomponent som skal skaffe ny kunnskap på feltet gjennom en kvalitativ studie (fokusgruppeintervjuer), samt et følgeforskningsprosjekt gjennom hele prosjektperioden. Denne rapporten er sluttproduktet av forstudien. 2. Likestillingsmodul: Utvikle en likestillingsmodul som skal innarbeides i lederopplæringsopplegget ved de tre institusjonene som deltar i prosjektet. 3. Lederkurs: Utvikle egne lederkurs for å rekruttere kvinnelige ledere til forskningsledelse og institutt/fakultetsledelse. Hensikten er både å styrke likestillingskompetansen hos ledelsen, samt utvikle egne kurs for kvinner i relasjon til utfordringene institusjonene som inngår i prosjektet og nasjonalt. 4. Nye tiltak: Utvikle tiltak for å styrke rekrutteringen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger. Tiltakene utvikles delvis på basis av funn fra forstudien, og delvis på basis av den evalueringen som skal foretas når prosjektet går mot slutten høsten Ett av tiltakene som er satt i verk er Mentorprosjektet. Balanse-Bergen startet sitt mentorprogram 9. april Her deltar utvalgte kvinnelige førsteamanuenser som arbeider for å kvalifisere seg til professor. Det er fem adepter fra HiB. En av dem ble professor ved utgangen av 2015, og flere er i ferd med å levere inn søknad om å bli bedømt so professor. HiB har også fem mentorer med i prosjektet som veileder hver sin adept fra hhv. UiB og havforskningsinstituttet. Gjennom dette oppnår vi en organisatorisk lærling om hindringer og muligheter for kvinnelige forskere. Midlertidige stillinger Prosentandelen midlertidige ansatte i undervisnings- og forskerstillinger har holdt seg stabilt, mens andelen midlertidig ansatte i midlertidige ansatte har økt med 2% fra 2014 Økonomi Riksrevisjonen konkluderte i revisjonen av årsregnskapet for 2014 at revisjonsberetningen ble levert med forbehold, altså med merknader. Det ble avdekket brudd på FOA 2-3 (lov om offentlige anskaffelser) I 2015 har det vært fokus på styrende dokumenter innenfor innkjøpsområdet, noe som har resultert i at høgskolen nå har en egen innkjøpsstrategi, Side 24 av 105

118 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen innkjøpshåndbok og en handlingsplan. Disse dokumentene er oppdatert og ligger på høgskolens nettsider. Nettsidene gir også en enkel oversikt over beløpsgrenser samt at rammeavtaler og fullmakter er publisert. Innkjøpsavdelingen ved høgskolen registrerer også at det er en økende bevissthet rundt regelverket over tid ut fra innhold og omfang av de henvendelsene som kommer. Samtidig er det en erkjennelse at dette også er en kulturbygging og en modning som det må arbeides med over tid i virksomheten vår. Vi har også hatt god nytte av SAK-samarbeidet med de andre institusjonene i Bergen. Dette er et samarbeid som fortsetter i form av felles utlysinger og kompetanseutvikling etter at det formelt har blitt avviklet. Internkontroll Høgskolen gjennomfører kvartalsvis internkontroll på innkjøpsområdet, der alle avvik og rapport fra internkontroll legges frem for styret. Vi ser en bedring innenfor anskaffelsesområdet i forbindelse med internkontroll, men ser også at dette er et område som krever tett oppfølging og der det fortsatt forekommer avvik. Opplæring Høgskolen ser at mange av avvikene kunne vært unngått med bedre opplæring og derigjennom bedre bevissthet rundt regelverket. Høgskolen har gjennomført opplæring i offentlige anskaffelser for alle som har en rolle i innkjøpsorganisasjonen ved høgskolen. Det har vært avholdt 6 kurs, kurs vil også bli gjentatt ved utskiftinger og behov. Rammeavtaler Høgskolen jobber for en kontinuerlig utvidelse og vedlikehold av rammeavtaleporteføljen slik at denne er hensiktsmessig. Høgskolen har i dag 58 aktive rammeavtaler. Elektroniske verktøy Høgskolen i Bergen har elektronisk bestillingssystem (Basware PM) under innføring. Fullmaktsoversikter er utarbeidet og systemet er satt opp. Planen er å rulle systemet ut i hele organisasjonen etter årsskiftet. Oppsummert er Høgskolen i Bergen av den oppfatning at vi er på riktig vei på alle området, men at en fremdeles må arbeide med kulturbyggingen og modningen innenfor anskaffelsesområdet. Vi arbeider for å få elektronisk bestillingssystem til å bli den foretrukne bestillingsform og videreutvikler rammeavtaleporteføljen vår slik at dette til enhver tid er hensiktsmessig. Vi søker å gi de ansatte i innkjøpsorganisasjonen den kunnskapen som er nødvendig ved kurs og ved å publisere informasjon på nettsidene og på dedikerte epostlister. Langsiktig økonomisk planlegging og virksomhetsstyring Høgskolen hadde som målsetning å gradvis øke avsetningene frem mot samlokaliseringen på Kronstad/Møllendalsveien. Hensikten var å sikre at høgskolen kunne håndtere de finansielle utfordringene som var knyttet til flyttingen til Kronstad (spesielt de økte husleiekostnadene) samt universitetsambisjonen. Avsetningsnivået er fremdeles noe høyt ved slutten av 2015, noe som gir et godt handlingsrom med tanke på fremtidig økte investeringsbehov i forhold til nytt kurantbygg samt høgskolens satsning mot universitetsstatus i Planene i årene fram mot 2020 bygger på den nye strategien og viser til de nye virksomhetsmålene som er en direkte operasjonalisering av strategien. Dette gir høgskolen en bedre styring og kontroll og et bedre utgangspunkt for å knytte budsjett og aktiviteter sammen. Noe som vil gi høgskolen en bedre kobling mellom den økonomiske planleggingen (budsjett) og måloppnåelsen knyttet til de strategiske planene. Det et sterkere fokus på virksomhetsstyringen på høgskolen og det arbeides med et helhetlig system for styring, internkontroll og risikovurderinger. Høgskolen er blant annet med i et nettverk for virksomhetsstyring i staten, organisert av Direktoratet for økonomistyring i Staten (DFØ). I 2015 har flere personer fra høgskolen vært på besøk ved flere UH institusjoner i Norge, både for å dele kunnskapen om styring men også for å få oversikt Side 25 av 105

119 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen over verktøy i sektoren som kan være til hjelp med virksomhetsstyringen. I slike sammenhenger formidles det gode eksempler på styring og problemstillinger omkring temaet blir drøftet. Høgskolen satt i gang et prosjekt i regi av DFØ der vi skal få på plass et helhetlig system for internkontroll, et viktig element i en helhetlig styringsprosess. Organisasjon Nytt saksbehandlingssystem Public 360 ble som planlagt implementert og tatt i bruk fra Ca. 150 personer (ledere og saksbehandlere) ble kurset i løpet av desember 2014 og januar Dokumentsenteret har gjennomført saksbehandlings-/lederkurs jevnlig og etter behov hele kurs har også blitt mye brukt. Ved overgang til Public 360 ble det stilt klare forventninger knyttet til visjon, strategi og mål for høgskolen om oppstramming av rutiner og prosedyrer med en klar forventning til et tydeligere lederansvar. Ledere har nå ansvar for at post blir fordelt til saksbehandlere ved egen enhet. Interne dokumenter skal legges inn i P 360 ufordelt til mottakende enhet. Elektronisk godkjenning i saksbehandlingssystemet erstatter tidligere underskrift (blåpenn) på de aller fleste dokumentene. Det gamle arkivsystemet ephorte ble konvertert til en Public 360 historisk base i løpet av høsten. Bygg og anlegg Høgskolen i Bergen har gjennom de siste årene etablert svært gode kunnskapslokaler med høy kvalitet, der nytt utstyr og teknologi har vært i fokus. Høgskolen i Bergen har i 2015 investert betydelige beløper til opprusting av IKT verktøy i Møllendalsveien, slik at de to hoved campusene har fullgode løsninger. Arbeidet med å utarbeide et byggeprogram for nybygget på nordtomten følger fremdriftsplanen og inngår i høgskolens arbeid med tilrettelegging av nødvendig areal og prosesser knyttet til arealeffektivisering. Høgskolen i Bergen benytter både TimeEdit og Lydia som verktøy for å optimalisere arealbruken i byggene sine. Høgskolen i Bergen har igangsatt arbeidet med å bli miljøfyrtårnbedrift og vil fortsette dette arbeidet i Utdanning Det ble ansatt en rådgiver for læringsmiljøet i 100 % stilling våren Rådgiveren er sekretær for læringsmiljøutvalget og institusjonskontakt for studenter med særskilte behov og toppidrettsstudenter. Læringsmiljøet skal favne mangfoldet i studentmassen, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, religion og funksjonsevne. Det er vesentlig å anerkjenne at studenter har lik rett, men ulike førutsetninger og behov for å kunne ta del i læringsprosessen. Ved å opprette denne stillingen viser HiB at en satser på å gjøre utdanningene inkluderende og tilgjengelig for alle studenter. Rådgiveren har et tett samarbeid med fagavdelingene, driftsavdeling, administrasjon og studentorganisasjoner. Tilbakemeldingene fra studentene i forhold til læringsmiljøet i Studiebarometeret for 2015 var at de generelt er tilfreds med sosialt miljø, tjenester, lokaler og utstyr. Nytt av i år er spørsmålet om «Studieadministrasjon og informasjon». Her er studentene noe mindre tilfredse. Den tendensen ønsker HiB å snu i Læringsmiljøutvalget ønsker at studentene ved HiB får tilbud om studentombud tjenesten. Det fremkom i diskusjonene at en nødvendigvis ikke trenger et eget ombud på Campus, men at en gjerne kan dele ombud med andre utdanningsinstitusjoner. Planene for et Studentombud tas med inn i fusjonsprosessen og diskuteres sammen med HSH og HiSF. Internkommunikasjon: Det er utviklet sjekklister og hjelpemaler for ledere ved HiB, for at de skal kunne utøve sitt lederansvar for internkommunikasjon. Kommunikasjon og ledelse har også vært en modul i lederopplæringen gjennom Intranettet er fortsatt en viktig Side 26 av 105

120 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen hovedkanal for informasjon til alle ansatte, og som debattforum. Dette har betydning for organisasjonskultur og felles identitet ved HiB. Eksternkommunikasjon: HiB har et aktivt og positivt forhold til pressen, og i 2015 har vi spesielt hatt suksess med «Innsiktsbloggen» i Bergens Tidende, hvor flere av våre fagfolk er aktive og har en høy leserskare. Vi har også hatt en stor satsing på spredning av viktige saker ved HiB i sosiale medier. Side 27 av 105

121 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Nasjonale styringsparameter for universiteter og høgskoler Del 1: Kvantitative Nasjonalt styringsparameter Resultat M å l 2015 Resultat året 2015 Kommentarer Sektormål 1. Høy kvalitet i utdanning og forskning Gjennomføring på normert tid (KD) Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (KD) 92,7 89, ,87 0,6 0,7 0,7 0,7 Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ NA Sektormål 2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet 4,1 % 6,6 % 6 % 6,1 % Sektormål 4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Andel kvinner i dosent- og professorstillinger 33,3 % 36,6 % 38 % 35,4 % Andel midlertidig ansatte 22,5 % 20,8 % 19 % 21 % *De kvalitative styringsparametere for universiteter og høgskoler er kommentert underveis i teksten i Del III. Samfunns- og effektmål for byggeprosjekter Høgskolen i Bergen skal samles på en campus noe som skal gi en samlokalisering av avdelinger som tidligere har vært spredt på to lokasjoner. Dette vil gi synergieffekter og høyere effektivitet, mer funksjonelle undervisningslokaler som vil legge bedre til rette for undervisning og forskning. En effektivisering av administrasjon, bibliotek og drift, vil vi kunne forvente med en samlokalisering. Inneklimaet vil bedres og det vil bli en bedring av den universelle tilgjengeligheten. Høgskolen kan også forvente en vesentlig bedring av energiforbruket, slik at en arealeffektivisering og et miljøvennlig bygg vil også kunne redusere bruken av transport mellom ulike lokasjoner. Midler tildelt over kap Følgegruppe for barnehagelærerutdanning Gruppen ledes av Mimi Bjerkestrand, og har siden oppstart i juni 2013 har den avlevert tre rapporter og flere artikler. Som en del av formidlingsarbeidet er det også opprettet egne nettsider (blu.hib.no) og en side på Facebook. Rapporten «Barnehagelærarutdanninga. Meir samanheng, betre heilskap, klarare profesjonsretting?» ble ferdigstilt og overlevert Kunnskapsdepartementet i september Rapporten har videre blitt presentert og drøftet Side 28 av 105

122 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen på en rekke seminarer og konferanser. Et tilsvarende formidlingsarbeid er planlagt etter at rapporten for år 3 overleveres KD i september Sammen med prosjektleder Svein Ole Sataøen (HiB) har Olav Kvitastein (HiB) og Lars Gulbrandsen (HiOA) arbeidet med videreføring av det kvantitative datagrunnlaget for den nye barnehagelærerutdanningen. Resultatet ble overlevert Kunnskapsdepartementet i en egen delrapport i februar Videre har det for andre gang vært gjennomført en spørreundersøkelse for studentene (ca. 4600) ved utdanningen. Undersøkelsen skal gjentas årlig gjennom følgeperioden, og resultatene blir presentert i en egen rapport ved siden av hovedrapporten. Oppsummering Ved avdeling for helse og sosiale fag (AHS) har oppfølgningen av St.meld. 13 om velferdsutdanningene og å arbeide for å oppnå universitetsstatus vært prioriterte områder. Gjennom etablering av SimArena som et pedagogisk ferdighetslaboratoriet har studentene kunne trene tverrfaglig på situasjoner som de vil møte i deres praksis. AHS har organisert SimArena som et prosjekt med en ny ansatt prosjektleder. I 2015 har prosjektgruppen lagt planer for nettverksbygging, vært på sentrale konferanser innen simulering og startet arbeidet med etablering av forskningsprosjekter knyttet til SimArena. AHS har i 2015 arbeidet med å styrke forskningen rundt aktuelle videreutdanninger som avdelingen ønsker å utvikle til mastergrader. ABIO starta i august 2015 som 4 nye fordypningsområder i master i klinisk sjukepleie. En har også startet med arbeidet om å etablere en mastergrad innen psykisk helse. Avdelingen har videre avsatt ressurser til å starte arbeidet med å utvikle en ph.d. innen helse- og sosialfag. Det er ansatt flere stipendiater og midler til frikjøp er gitt til ansatte som kan kvalifisere seg til professor. Samtidig har vi opprettholdt den ordinære virksomheten og hatt som målsetting høy kvalitet i utdanning og FOU-virksomhet og en effektiv administrativ virksomhet. AHS har en god del ekstern finansiert virksomhet, særlig innen etter- og videreutdanning. Denne danner et viktig grunnlag for vår kontakt med samfunn og næringsliv. Avdeling for ingeniør- og økonomifag har gjennom et grundig og godt forankret strategiarbeid i 2015 utviklet strategiplanen «Samspill for bærekraftig teknologi» som er ferdig. Den drar de store linjene framover, men inneholder også en liste over forskjellige områder som må arbeides med i planperioden for at målene skal kunne nås. Arbeidet med flere av disse ble også startet i Det viktigeste er et tettere samarbeid med UiB gjennom kunnskapsklynga Science City Bergen, TeknoVest, næringsklynger som GCE Subsea, NCE Maritime CleanTech og NCE Seafood Innovation Cluster, og helsesektoren/ Haukeland Universitetssykehus. Det har vært lagt ned mye energi i å skaffe tilstrekkelig areal for nye medarbeidere som følge av at nybygget på Kronstad er for lite. Avdelingen er svært fornøyd med en god søknad om HiBs tredje ph.d.-program, som ble sendt NOKUT i høst og at arbeidet med det fjerde ph.d.-programmet er i god gang. Til sammen bidrar alt dette godt til at HiB skal nå sin ambisjon om universitetsstatus. Også 2015 var preget av arbeidet med samlokalisering ved at administrasjonen måtte finne tiltak og løsninger på utfordringer som dukket opp i forhold til arealsituasjonen. Veksten av studenter og ansatte og omstrukturering av enkelte enheter medførte behov for større areal og endringer i arealstruktur. Nyrekrutteringer og lederutvikling hadde et stort fokus i Nesten alle åremålsstillinger på avdelings- og instituttnivå ble lyst ut og besatt i Utvikling og endring av rutinebeskrivelser innenfor personalområdet ble prioritert og KunnskapsCIM ble tatt i bruk i forhold til HMS området. Side 29 av 105

123 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Digital eksamen (innleveringer (hjemmeoppgaver, ba- og masteroppgaver se prosjekt digital eksamen, der vi i 2015 kom i havn med delprosjekt 1), e-læring, læringsmiljø (fikk på plass egen stilling) fokus på tilrettelegging (fysisk læringsmiljø, men også med tanke på undervisning og eksamen), rekruttering (åpen dag for første gang, masterdag). Fortsette arbeid med studieveiledning ved alle avdelinger og i regi av Studenttorget. Egen Erasmus +- strategi. Arbeid med beredskap fadderuken og utveksling. Gjennomføring av beredskapsøvelse (tabletops). ROS-analyser. Bibliotekets målsetting er å bidra til å heve kvaliteten på undervisning, forskning og læringsmiljø i samarbeid med utdannings-, forskningsmiljøene og administrasjonen. I 2015 har vi prioritert oppretting av Skrivesenteret AL, videreutvikling av forskningsstøttetjenester innen informasjonshåndtering og publisering, og utvikling av nye forskningsstøttetjenester for ph.d.-kandidater tilpasset det nye doktorgradsprogrammet «Danning og didaktiske praksiser». Vi har også lagt vekt på å utvikle gode digitale studieog forskningstøttetjenester, og lagt til rette for å styrke studentenes informasjonskunnskap ved å tilby undervisningsprogram i informasjonskompetanse. Gjennom å formidle, synliggjøre og gjøre tilgjengelig forsking produsert ved HiB både digitalt og fysisk via arrangement og utstillinger, har vi bidratt til å gjøre HiBs forskning og utviklingsarbeid kjent. Gjennom hele året har bibliotekansatte hatt stort fokus på integrering og opplæring i det nye biblioteksystemet ALMA. HiBs satsing på forskning i 2015 har som tidligere år vært tydelig forankret i universitetsprosjektet. Det innebærer prioritering av ressurser inn mot etablert ph.d.-program og program under utvikling. I tillegg har det vært en tydelig satsing rettet mot innhenting av ekstern forskningsfinansiering. Side 30 av 105

124 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Del IV. Styring og kontroll i virksomheten Overordnet vurdering States krav til internkontroll i statlige virksomheter, innebærer at virksomhetene skal ha systemer på plass som ivaretar internkontroll løsninger som er tilpasset risiko og vesentlighet. Slike helhetlige løsninger sikrer en gjennomgående god forvaltningskvalitet. Høgskolen prioriterer arbeidet med å sikre samspillet mellom mål og strategi for at vi skal oppnå de mål vi setter oss over tid. I 2015 har vi kommet enda nærmere en helhetlig løsning for et internkontrollsystem som gjelder hele høgskolens virksomhet. Høsten 2015 ble det satt ned en arbeidsgruppe, som fikk ansvaret med å kartlegge alle retningslinjer og rutiner på høgskolen. Resultatet fra dette arbeidet og anbefalinger fra en tidligere internrevisjons rapport, viser at høgskolen ikke har et eget overordnet formalisert internkontrollsystem på plass og at risikovurderinger ikke utføres jevnlig. Den øverste ledelsen ved høgskolen har i 2015 ved flere anledninger hatt møter om temaet og lagt konkrete planer for videre arbeid. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har etablert et samarbeidsforum for statlige virksomheter som skal videreutvikle sin internkontroll. Høgskolen har undertegnet en samarbeidsavtale for at vi skal delta i samarbeidsforumet for internkontroll i Arbeidet forplikter høgskolen til å lederforankre arbeidet, at høgskolen videreutvikler internkontrollen, setter av ressurser og deler erfaringer med andre virksomheter i forumet og deltar aktivt på alle planlagte samlinger. I løpet av 2016 vil internkontroll og risikovurderinger bli en kontinuerlig prosess gjennom året ved høgskolen. Prosessen vil forankres i ledelsen, der man jevnlig vil vurdere virksomhetens risikobilde og foreta risikovurderinger. Internkontrollen vil bli organisert med tydelige roller og ansvarsfordeling og alle medarbeidere skal være kjent med internkontrollen, i forbindelse med egne prosesser og at oppfølging av disse foregår på ledernivå. Sist men ikke minst er ambisjonen at alle internkontrollhandlinger skal understøttes av tydelige prosesser og rutinebeskrivelser. I 2015 er det laget et styringshjul for neste års styremøter med 2 dialogmøter, der også internkontroll og risikovurderinger vil være tema. Verktøyet for å foreta risikovurderinger vil være systemet KunnskapsCIM. Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Høgskolen har egen handlingsplan for likestilling og arbeider aktivt for bedre kjønnsbalanse, mangfold og tilgjengelighet. Dette er også nedfelt i høgskolens strategiske planer. I høgskolens strategiske plan er likestilling, diskriminering og tilgjengelighet omtalt flere steder. I verdigrunnlaget slås det fast at: «Arbeidet ved Høgskolen i Bergen skal bygge på humanistiske verdier. Bærekraftig utvikling, nytenking og høy etisk standard skal prege utdanningen, FoU-virksomheten og forvaltningen. Høgskolen skal være åpen mot omverdenen og ha et lærings- og arbeidsmiljø der studenter og medarbeidere kjenner seg respekterte og likeverdige, er engasjerte i målrettet arbeid og frie til å delta i åpen og kritisk dialog». I delen som omhandler utdanning og læringsmiljø står det at HiB skal «arbeide for bedre kjønnsbalanse og større kulturelt mangfold blant studentene». I planens del om ledelse, organisasjonsutvikling og forvaltning er det bestemt at høgskolen skal «sikre likestilling og likeverd for både tilsatte og studenter». For gjennomførte tiltak og oversikt over utvikling vises det til vedlegg. Side 31 av 105

125 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Høgskolen i Bergen ble i 2015 godkjent lærebedrift i IKT fag og tok i den forbindelse inn en lærling på IT- avdelingen. Fra før har høgskolen en lærling i laboratoriefaget. Det er gjennomført en kartlegging for å identifiser flere mulige fagområder å blir lærebedrift. To har pekt seg ut som aktuelle men vi må være ansvarlige og gå rolig frem for å være helt sikre på at vi er i stand til å tilby lærlinger det de trenger før vi kan iverksette. Samfunnssikkerhet og beredskap Det er gjennomført 42 ROS-analyser med 138 tilhørende hendelser på høgskolen i Det er ikke laget egne handlingsplaner på grunnlag av ROS-analysene, men ROS-analysene er fulgt opp med handlinger. Noen av ROS-analysene som er foretatt, har resultert i tiltakskort, som er en form for handlingsplan, og noen analyser har resultert i forebyggende tiltak som for eksempel i forbindelse med fadderarrangement, studiestart og eksamenssituasjoner. Det er i 2015 gjennomført 2 table-top øvelser med evaluering. Høgskolen Det er også i løpet av 2015 holdt et samarbeidsmøte mellom UH-sektoren i Bergen og politiet, som innbefattet et table-top øvelse. Høgskolen bruker KunnskapsCIM som systematiserer og organiserer du rutinemessige oppgavene og slik at virksomheten din jobber målrettet og fremstår helhetlig under en uønskete hendelser. Universiteter og høyskoler er pålagt å innføre et styringssystem for informasjonssikkerhet. Dette følger både av lovgivningen som gjelder i universitets- og høyskolesektoren og av nye krav som KD stiller til institusjonene i tildelingsbrevet. Høgskolen i Bergen fikk, sammen med andre institusjoner i sektoren, høsten 2008 en invitasjon fra Uninett til å delta i en sikkerhetskartlegging og utarbeidelse av sikkerhetspolicy. Sikkerhetskartleggingen ble gjennomført våren 2009 og forslag til en sikkerhetspolicy bearbeidet. Sikkerhetsgjennomgangen pekte på flere utfordringer i forhold til informasjonssikkerheten ved Høgskolen i Bergen både på overordnet- og på detaljnivå. I den sikkerhetspolicyen som ble framlagt for høgskolestyret i sak 96/2009 ble det laget et rammeverk for å håndtere utfordringene som ble avdekket i sikkerhetsgjennomgangen. Policyen var ment å skulle være retningsgivende for oppbyggingen av den videre dokumentasjonen på området. Det viktige i dette arbeidet, som fremdeles pågår, er imidlertid at Høgskolen har en reflektert tilnærming til dette arbeidet. Innsatsen må balanseres mellom myndighetenes krav, nytten for høgskolen og de ansatte, behovet for sikring og prosessene omkring høgskolens kjernevirksomhet. Tidstyver Alle statlige virksomheter skal fjerne tidstyver ved å effektivisere egen drift, bidra til regelforenkling og andre forenklingstiltak i egen virksomhet og overfor innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter. Hensikten med dette arbeidet er å fornye, forenkle og forbedre statsforvaltningen. Ved å fjerne tidstyver skal vi arbeide mer effektivt og utnytte ressursene på en best mulig måte. Høgskolen gjennomførte i 2014 en kartlegging og en innrapportering av tidstyver til Kunnskapsdepartementet (KD). Målet var å gjennomføre en intern kartlegging, i løpet av Et systematisk arbeid med å kartlegge tidstyver ved høgskolen har ikke vært en prioritert oppgave i 2015 og en slik kartlegging av tidstyver i en slik enkeltstående prosess kunne blitt oppfattet som en tidstyv, i seg selv. Det er likevel gjennomført en hel del gjennomganger i 2015 av arbeidsområder for å se på tidstyver og effektivisering som, utvikling av verktøy, internkontrollrutiner, omorganisering av enheter og tilpasning til nye arealer. Prosessene har vært omfattende og det er en kjent sak at det tar tid å omstille og endre. Innenfor det studieadministrative området er det gjort en omfattende omorganisering både for å sikre likebehandling av studentene, for å effektivisere rutiner og ikke minst ta i bruk digitaliseringen for fullt. Det er foretatt en innføring og en videreutvikling av personaltorget, som har gjort det mulig å samle mange av de små rutinene innenfor Side 32 av 105

126 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen personalområdet og for å gjøre informasjon og skjema lettere tilgjengelig digitalt. Det er tidsbesparende å ha klare og tydelige retningslinjer, lett tilgjengelig for alle ansatte. På personalområdet er det i løpet av året også innført en ESS-portal for reiseregninger og refusjon av utgifter, der den enkelte ansatte selv må ordne med egner reiseregninger. Alle bilag kan registreres digitalt. I 2015 ble det også innført en app som fungerer som en tilleggstjeneste til ESS-portalen og som er ment å effektivisere arbeidsdagen til statlige tilsatte. Med appen kan en nå føre timer, få oversikt over tidssaldo og søke om fri. Senere vil blant annet reiseregninger bli en del av tjenesten. Dette vil bety at mange av de tilsatte får frigjort litt tid til andre oppgaver. Noen tidstyver kan reduseres eller løses gjennom prosesser som allerede er satt i gang fra departementet, som for eksempel innenfor anskaffelsesområdet. For høgskolens sin del er det innenfor anskaffelsesområdet løst ved å innføre nye system, ha tydelige og klare roller og ansvar og å ha skikkelig opplæring av hele organisasjonen ved innføring av nye systemer. Resultatet er bedre og sikrere arbeidsprosesser innenfor innkjøpsområdet. Side 33 av 105

127 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Del V Vurdering av framtidsutsikter Planer Innledning Planarbeidet ved høgskolen tar utgangspunkt i strategien for , de lokale strategiene og handlingsplanene ved avdelingene i tillegg til føringer gitt i St.prop. Nr. 1 og i tildelingsbrevet fra KD. Plandokumentet for 2016 er sammen med budsjettdokumentet de viktigste overordnete styringsdokumentene for høgskolen. Strategi Strategien «Samspill i kunnskapsfronten» viser hvor Høgskolen i Bergen er i dag og grepene som må gjøres for at vi skal komme dit vi ønsker. Som kunnskapsinstitusjon har vi et tydelig samfunnsoppdrag: Vi skal drive forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU), utdanning, innovasjon og formidling som skal bidra til å løse de store utfordringene regionalt, nasjonalt og globalt. Høgskolen i Bergen løser samfunnsoppdraget gjennom å utdanne studenter med høy profesjons- og endringskompetanse som et samfunn i rask endring har nytte av. I kunnskapslandskapet på Vestlandet er alle vilkår til stede for at vi skal kunne være med å løse de globale utfordringene gjennom regionalt forankret forskning. Forskning og utvikling er en forutsetning for å løfte profesjonene. Universitetssatsingen er derfor et viktig virkemiddel for at vi skal kunne løse samfunnsoppdraget på best mulig måte. Høgskolen satser på å bli et universitet innen Samspill med samfunns- og næringsliv, innovasjon og entreprenørskap er også helt avgjørende for at vi skal fortsette å ligge i kunnskapsfronten og møte de kravene samfunnet stiller til oss. Hovedprioriteringer/hovedsatsninger i 2016 Avdeling for helse- og sosial fag En av hovedsatsningene ved høgskolen i Bergen har vært å bygge opp et av verdens mest avanserte øvings-sykehus. Simuleringssenteret i nybygget på Kronstad er nesten som et virkelig sykehus med operasjonssal, overvåkingsutstyr, sengepost, fullt utstyrt røntgenavdeling, fysioterapirom og et rikt utvalg avanserte datadukker. SimArena som det heter, består av 30 rom og er blant verdens største simuleringssentre. SimArena spiller en nøkkelrolle for kvaliteten på helsefagutdanningene ved høgskolen. På grunn av at det stadig blir vanskeligere å finne praksisplass for alle, gir SimArena studentene en mulighet til å øve seg på kritiske situasjoner med det samme utstyret som møter dem ute i arbeidslivet. AHS skal systematisk implementere kunnskapsbasert praksis i utdanningene og igjennom SimArena skal studentene aktivt lære seg å arbeide tverrfaglig. Avdeling for ingeniør- og økonomifag AIØ har gjennom en grundig strategiprosess i 2015, vedtatt en organisering av virksomheten med fem tematiske områder som går på tvers av de seks instituttene og Senter for Nyskaping. 1. Havrommet 2. Helsesektoren 3. Energi og miljø 4. ICT Engineering 5. Innovasjonspraksis i et profesjons- og samfunnsperspektiv Side 34 av 105

128 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Områdene passer godt ved en eventuell fusjon med HiSF og HSH. Hovedaktiviteten i 2016 vil være å videreutvikle master-, ph.d.-utdanning og FoU på disse områdene, samtidig som det skal arbeides videre med kvalitet i bachelorutdanningene. Avdeling for lærerutdanning Nye og skjerpede krav til master- og ph.d.-utdanninger stiller høyere krav til faglig og vitenskapelig kompetanse ved institusjonen. Særlig er dette relevant for Avdeling for lærerutdanning som drifter høgskolens første ph.d.-studium, Studier av danning og didaktiske praksiser (startet høsten 2015), og som skal klargjøre avdelingen for nye og utvidete 5-årige grunnskolelærerutdanninger med master. I tillegg skal avdelingen starte opp masterstudium i barnehagekunnskap. Konsekvenser vil være nye tilsetninger og kompetanseheving av faglig tilsette som et hovedfokus. Avdelingen vil også møte utfordringer i næringslivet ved å tilby økt opptak på Praktisk Pedagogisk Utdanning. Fellestiltak Digitalisering Høgskolen vil trappe opp e-læring gjennom innsats i avdelingene og på tvers med Senter for nye medier som en viktig og stabil intern ressurs. Det vil satses på digital eksamen, noe som vil øke antall digitale skoleeksamener. Det vil bli viktig å implementere digital saksbehandling for å effektivisere. Her har høgskolen satt i gang et utviklingsprosjekt med å utforme digitale skjemaer sammen med dokumentsenteret og kommunikasjonsseksjonen. Biblioteket vil aktivt fremme en kunnskapskultur som styrker digital kompetanse og dannelse, samt etiske og akademiske holdninger når det gjelder gjenfinning, kildehåndtering og plagiering. Forskning, utvikling og innovasjon Ekstern finansiering av forskning og innovasjon er et av virkemidlene som aktivt må tas i bruk for å nå høgskolens høye ambisjoner om å løfte omfang og kvalitet på forskingsaktiviteten, blant annet gjennom større gjennomslag i Forskningsrådet (NFR) og i programmet Horisont For å aktivere potensialet hos forskere ved høgskolen og øke omfanget må vi i enda større grad enn i dag tilrettelegge for søknadsskriving, prosjektoppfølging og nettverksbygging. Høgskolens første ph.d.-utdanning innenfor danning og didaktiske praksiser er etablert. Det arbeides nå kontinuerlig med gjennomføring og oppfølging av stipendiatene i denne satsingen. Vi vil i 2016 fortsette utviklingen av ph.d.-programmene innenfor helse- og sosialfagene og innenfor innovasjonsområdet. Det vil også bli tilrettelagt for institusjonsbesøk av NOKUT våren 2016 som oppfølging av innsendt søknad om etablering av ph.d.- programmet: Software Engineering, Communication Systems and Engineering Computing (ICT). Internasjonalisering I 2016 vil det fortsatt være fokus på å følge opp handlingsplaner for Erasmus+ og den totale handlingsplanen for internasjonalisering. Internkontroll og internrevisjon Alle seksjoner i fellesadministrasjonen vil prioritere internkontroll i Arbeidet med å kartlegge alle retningslinjer og rutiner i administrasjonen er kommet godt i gang i 2015, noe som vil bidra til å få fokus på området. Arbeidet skal resultere i et helhetlig system for internkontroll ved høgskolen. Høgskolen skal yte forvaltningstjenester med høy kvalitet og gi bistand og rådgivning til høgskolens ledere for å sikre god oppfølgning av de ansatte. Internrevisjon vil gi en merverdi og en bedre kvalitet og kontroll med all forvaltning som blir gjort ved høgskolen. Side 35 av 105

129 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Areal og sikkerhet Det skal etableres rutiner og system de nye lokalene på Kronstad og i Møllendalsveien m.fl. Utfordringen med fortettingen på Kronstad har fokus og det arbeides med både kortsiktige og langsiktige utviklingstiltak. Det arbeides jevnlig med sikkerhets- og beredskapstiltak og det planlegges ROS-analyse for de ulike områder ved høgskolen i Bergen. Side 36 av 105

130 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Virksomhetsmål 1; Oppnå universitetsstatus innen 2025 (Sektormål 1,2 og 3) Avdeling for helse- og sosialfag AHS skal styrke tverrfaglig forskning som bygger opp under avdelingens mastergradsprogram og fremtidig ph.d. i helse- og sosialfag og ph.d. innen innovasjon og nyskaping. AHS vil videre utdanne profesjonsutøvere som kan utøve en kunnskapsbasert praksis og integrere innovasjon og forskning i praksis. Avdeling for ingeniør- og økonomifag Arbeidet med utvikling av ph.d.-programmene vil fortsette i For ICT Engineering blir NOKUTS institusjonsbesøk i april viktig, mens arbeidet med innovasjonsprogrammet trappes opp. Masterutdanning og FoU-aktivitet skal styrkes ytterligere innen de tverrfaglige områdene. Akkreditering av masterprogrammer ved høgskolen vil prioriteres, også som fellesgrader med andre institusjoner. Det vil bli lyst ut to professorater innen henholdsvis bærekraftige bygg og teknologiledelse, begge finansiert i fire år av Framostiftelsen. Den siste skal også styrke samarbeidet mellom ingeniørfagene og økonomi, ledelse og innovasjonsfagene. Samspill med eksterne aktører vil prioriteres videre, også for å øke ekstern finansiering. Avdeling for lærerutdanningen Det er kommet nye og skjerpede krav fra NOKUT til topp- og førstekompetanse og aktive forskningsmiljø i forbindelse med etablering og drift av mastergradsstudier og ph.d.-studier. Avdeling for lærerutdanning har vedtatt en plan for faglig kompetanseutvikling for å øke andelen faglig ansatte med topp- og førstekompetanse. Satsingen er et ledd i avdelingens faglige mål og ambisjoner knyttet til ph.d.-studiet, utvikling av 5-årige grunnskolelærerutdanninger og utvikling og drift av andre mastergrader. For at ph.d.-studiet skal ha en årlig kandidatproduksjon på minst 5 kandidater skal det arbeides aktivt for å øke antall stipendiater til minst 25. Avdelingen skal aktivt bidra til søknader om offentlig sektorph.d., nærings-ph.d. og eksternt finansierte stipendiatstillinger. Fokus på økt publisering og høy kvalitet i forskningen skal fortsette. Satsingene er viktige bidrag for å nå høgskolens universitetsambisjon. Fellestiltak Masterdagen som ble arrangert for første gang i 2015 vil også bli arrangert i 2016, høgskolen vil fortsette å synliggjøre master-studenter og ph.d.-stipendiater i rekrutteringsmateriell og i media. Det blir viktig og trekke frem gode alumner og rollemodeller for doktorgradsløp ved høgskolen. Arbeidet med å støtte og stimulere fagpersonalet til å delta aktivt i samfunnsdebatten og synliggjøre sin forskning i media prioriteres. Det vil satses spesielt på sosiale medier som kanal for ansatte og studenter i rekrutteringsøyemed, noe som gjør at kompetansen innen målrettet bruk av sosiale medier må heves. Innen utdanningsområdet vil rekruttering til masterstudier og en videreutvikling av masterstudier være sentralt. Høgskolen skal også øke mobiliteten og få på plass flere strategiske partnerskap. Koblingen mellom forskning og utdanning skal prioriteres. For å oppnå universitetsstatus skal det gis rekrutteringsbistand med høy kvalitet til avdelingene. Arbeidet med program for lederutvikling og det å gi mer bistand til ledere for utvikling av egen enhet er i gang og organisert. I all utvikling av forvaltningen er det viktig å sikre medvirkning fra de tilsattes organisasjoner. Open Access fondet skal bidra til økt kunnskap blant høgskolens forskere om bruk, for å lettere tilgjengelig gjøre forskningspublikasjoner. Det arbeides videre med å øke tallet på og Side 37 av 105

131 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen kvaliteten på publikasjoner. Høgskolen skal utvikle digitale studie- og forskningsstøttetjenester og bistå fagmiljøene i søknadsprosessen ved søknader om nye doktorgradsprogrammer. Biblioteket vil bidra i form av bibliometrisk analyse, samt sørge for å ha et bibliotektilbud som støtter opp om programmene. I det kommende året vil vi intensivere arbeidet med å innhente ekstern forskningsfinansiering. En økning i tallet på innsendte EU-søknader fra 1 i 2014 til 9 i 2015 viser at vi er på rett vei, men et videre strategisk, systematisk og kontinuerlig arbeid er sentralt. Staben av forskningsrådgivere er nå utvidet etter tildeling av strategiske midler i Dette, samt andre tiltak etablert høsten 2015 vil få full effekt i 2016.Tiltakene omfatter blant annet ordning for finansiering av stipendiatstillinger (3-årige) som egenandel i søknader, ordning for støtte til utenlandsopphold for forskere knyttet til arbeid med søknad om eksterne forskningsmidler, frikjøp av personale og innkjøp av ekstern kompetanse i prosjektutviklingsfasen. Høgskolens nylig vedtatte strategi skisserer en tydelig målsetning om en dobling av tildelte eksterne forskningsmidler i strategiperioden. For å lykkes med dette skal forskere og administrasjonen profesjonaliseres i søknadsarbeidet. Høgskolen vedtok i 2011 egen strategi for forskning, utvikling og nyskapning ( ) der våre egne mål, strategier og handlingsplaner ble lagt for å bidra til å nå de nasjonale målsettingene. Strategien for forskning prolongeres ut 2016, både fordi vi i dag har en ny strategi som delvis dekker EU satsningen, men også fordi en ny forskningsstrategi bør utvikles i en ny og fusjonert institusjon. I forutsetningene for å kunne bli akkreditert som universitet ligger det flere krav knyttet til ph.d.-utdanninger: Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene, doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil, må dokumentere minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid, og at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Med søknad om universitetsstatus som utgangspunkt vil det være nødvendig med en videre strategisk opptrapping av antall stipendiatstillinger finansiert over grunnbudsjettet til totalt 100 stipendiatstillinger i Dette betyr at det årlig må legges til rette for en økning på minimum 7 stipendiatstillinger. I tillegg må vi forvente et større tilgang av ekstern finansierte ph.d.-stillinger. Side 38 av 105

132 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Virksomhetsmål 2; Utdanne kandidater med profesjons- og endringskompetanse (Sektormål 1,2 og 3) Avdeling for helse- og sosialfag AHS vil ligge i kunnskapsfronten i bruk av SimArena, team based learning og e-læring. AHS skal tilby fremragende kvalitet i utdanning og skal stimulere til FoU-basert utdanning. AHS vil utvikle samfunnsrelevante og fleksible utdanningsløp på bachelor og mastergradsnivå. Avdeling for ingeniør- og økonomi Det forventes at antall studenter vil bli liggende på dagens nivå på bachelorutdanningene. Her arbeides det kontinuerlig med å styrke kvaliteten på undervisningen, blant annet i regi av et tverrfaglig arbeidsgruppe for faglig-pedagogisk utvikling der utvikling av e-læring er sentralt. AIØ vil også samarbeide med HiSF om å etablere et bachelorstudium i Bygg og anlegg i Førde. Det er et mål å øke volumet ytterligere på master-/ sivilingeniørutdanningene og knytte disse tett til FoU. AIØ med Senter for Nyskaping vil arbeide for å etablere to studentinkubatorer i 2016 der den ene blir tverrfaglig mot helsefag i tett samarbeid med ACCEL-programmet (fra idé til produkt) og Bergen Teknologioverføring. (BTO). Avdeling for lærerutdanning I 2016 skal avdelingen starte opp to nye studietilbud: bachelorutdanning i dramapedagogikk og anvendt teater og mastergradsstudium i barnehagekunnskap. Det skal etableres en prosjektorganisasjon for utvikling av nye femårige grunnskolelærerutdanninger. Utdanninger som skal tilbys ved Avdeling for lærerutdanning skal være integrerte, helhetlige, relevante, forskningsbaserte og innovative profesjonsutdanninger. Kravet til tydelig profesjonsprofil er tidvis vanskelig å ivareta ved rekruttering til topp- og førstestillinger. Avdeling for lærerutdanning har som mål å øke profesjonskompetansen i kollegiet gjennom systematiske tiltak som hospiteringsordninger i barnehager og grunnskolen, FoU i og med praksisfeltet, tett praksisoppfølging med toerstillinger i utveksling mellom høgskole og praksisskoler/- barnehager, og tett samarbeid med praksiskommuner. Gjennom Studiebarometeret har det blant annet kommet signaler om at studentene savner tettere kontakt med sine faglærere og en mer individuell oppfølging. Avdeling for lærerutdanning har som mål gjennom konkrete tiltak å videreutvikle fagpersonalets veiledningskompetanse på alle nivå i utdanningene. Avdelingen ser dette tiltaket som særlig relevant i utvikling og etablering av ny femårig grunnskolelærerutdanning og andre masterstudier. Mål om økt veiledningskompetanse er også relevant for undervisningspersonalet på ph.d.-nivå. Ordningen med studentevalueringer og fagutvalg skal gjennomgås slik at de kan brukes mer systematisk i arbeid med utvikling av utdanningskvalitet. Fellestiltak For å utdanne gode kandidater er det viktig å ha digitalisering /digital kompetanse på agendaen, dette gjelder både for studenter og ansatte. I 2016 vil flere ressurser arbeide med området og tildeling av strategiske midler til dette arbeidet er helt nødvendig. Et tiltak som er satt i gang er en videreføring og en videreutvikling av skrivesenteret. Dette skal bidra til å styrke studentenes informasjonskunnskap og til at studentene skal kunne ta faglige avgjørelser basert på forskningsbasert kunnskap i framtidig yrkesutøvelse. Side 39 av 105

133 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Virksomhetsmål 3; Være en attraktiv samarbeidspartner for samfunns- og næringsliv (Sektormål 1,2 og 3) Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for helse- og sosialfag vil profilere mastergradene på en samfunnsaktuell og realistisk måte og samarbeide med kommune- og spesialisthelsetjenesten. Tilpasse utdanningen ved å ta i bruk fleksibel pedagogikk i form av team based learning og e-læring. Videreutvikle prosjektet SimArena innen utdanning, tverrfaglighet og forskning og bruke team based learning som stiller forventninger og stimulerer studentene. AHS vil etablere ordninger som gjør at mastergradsstudentenes prosjekter blir publisert i kanaler som når samfunns- og næringsliv. Avdeling for ingeniør- og økonomifag AIØ arbeider tett med flere næringsklynger, spesielt GCE Subsea og NCE Cleantech Maritime, og mot andre kunnskapsinstitusjoner spesielt gjennom Science City Bergen og TeknoVest. Disse samarbeidsaksene skal styrkes i 2016, blant annet ved å tilby masterstudenter prosjekter med ekstern veiledning og ved å arbeide for eksternt samarbeid om ph.d.-utdanning. Senter for nyskaping sin viktige rolle i regional utvikling skal styrkes. AIØ er nå med på en FME-søknad og vil søke deltakelse i flere slike og lignende virkemidler. Det skal også arbeides for bruk av etter- og videreutdanning for omstilling av arbeidsledige ingeniører. Det er et mål for AIØ å styrke samarbeidet mot helsesektoren i 2016, og da spesielt Helse Bergen. Avdeling for lærerutdanning Avdelingen skal være en aktiv tilbyder innenfor etter- og videreutdanningsområdet. Avdelingen skal styrke samarbeidet med Bergen kommune gjennom arbeid med utvikling av partnerskapsskoler etter modell fra UiT- Norges arktiske universitet. Hensikten er å få bedre praksisopplæring, styrke relevans i FoU-arbeidet og utvikle profesjonsperspektivet i utdanningene. For å sikre praksisplasser i videregående skole skal det inngås samarbeidsavtale med Hordaland fylkeskommune. Utredningen av et mulig samarbeid med UiB innenfor lærerutdanningene skal sluttføres. Det skal legges til rette for økt bruk av digitale undervisningsformer. Dette blir ytterligere relevant i forbindelse med en mulig fusjon med andre høgskoler på Vestlandet, der digitale løsninger kan fasilitere og legge til rette for undervisning på tvers av campuser. Fellestiltak Administrasjonen skal bistå fagmiljøene og høgskoleledelsen med synliggjøring av høgskolens profil som en attraktiv samarbeidspartner- i media, på nettsider og i direkte relasjon med andre samfunnsaktører. Det er satt i gang et prosjekt som skal synliggjøre bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med samfunns- og næringsliv. Høgskolen vil også delta på nasjonale arenaer og i nasjonale ressursgrupper på alle sentrale områder som opptak, studieadministrasjon, digitalisering, og studieveiledning. Det vil bli samarbeid med andre kunnskapsinstitusjoner, særlig UiB, også på de administrative områdene. Høgskolen arbeider tett med mange aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Både innenfor forskning, innovasjon og etter- og videreutdanning. Gjennom nytt eierskap i BTO vil høgskolen kunne utvide sin allerede sentrale rolle i det regionale innovasjonsarbeidet. I 2016 Side 40 av 105

134 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen kan for eksempel arbeidet med ACCEL-student nevnes spesielt. Det jobbes også kontinuerlig for å ivareta og videreutvikle den sentrale posisjonen som høgskolen har i vår region innenfor etter og videreutdanning. Endringer som for eksempel kan knyttes til omstillingen i oljesektoren, endrede behov i samfunnet og i arbeidsmarkedet for øvrig gjør dette til et spesielt viktig område i Side 41 av 105

135 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Virksomhetsmål 4; Være internasjonalt orientert (Sektormål 1 og 3) Avdeling for helse- og sosialfag Satsingen på SimArena, team based learning og e-læring skal særlig fremme arbeidet som finner sted i tverrfaglig samspill mellom studenter, undervisere, støttetjenester og utdanningens kunnskapsbase. AHS vil samarbeide med de beste internasjonale miljøene på området og bidra med ny kunnskap innenfor satsningen. AHS vil videre tilrettelegge for inkludering av studenter med annen kulturell bakgrunn. Ved å satse på pedagogisk gode e- læringsutdanninger vil AHS kunne bidra med kompetansebygging innen våre spesialfelt både nasjonalt og internasjonalt. AHS skal stimulere samarbeidet med DUKE University (USA) og andre internasjonale samarbeidspartnere. Avdeling for ingeniør- og økonomifag Et viktig virkemiddel for internasjonalisering ved AIØ er rekruttering av fagpersonale fra utlandet og deres kontaktnett. AIØ deltar videre i flere internasjonale prosjekter både innen utdanning og forskning og har som mål å etablere flere i Deltakelsen i Global Subsea University Alliance er viktig her, spesielt mulighetene i det Forskningsrådsfinansierte prosjektet med samme navn. Her er det etablert fem såkornsprosjekter som ved avslutning høsten 2016 forventes å lede frem til større prosjekter. Antall utreisende AIØ-studenter øker, mens innkommende forutsetter en større kursportefølje på engelsk. Økningen i antall masterstudenter vil bidra positivt til internasjonalisering gjennom prosjektsamarbeid. Avdeling for lærerutdanning Avdeling for lærerutdanning har som mål å fortsette arbeidet med å utvikle tett kontakt med få og utvalgte partnerinstitusjoner i utlandet. Avdelingen legger også vekt på å videreutvikle det eksisterende samarbeidet med utenlandske institusjoner, innenfor forskning og undervisning. Blant annet vil avdelingen åpne for at flere fag/seksjoner får etablere praksisopplæring i et eksisterende samarbeidsprosjekt i Tanzania og videreutvikle Kinasamarbeidet. Avdelingen skal tilby en ny 30-studiepoengs enhet, Education for democracy, til innreisende studenter og egne GLU-studenter, samtidig som vi åpner for at hele eller deler av ph.d.-studiet og utvalgte masterstudier vil bli tilbudt på engelsk. Fellestiltak Det arbeides målrettet med å bygge opp engelske nettsider. Det satses på ansattmobilitet (Erasmus+), rekrutteringsprosjekt for utveksling, Erasmus+ generelt og på strategiske partnerskap. Høgskolen skal også stimulere de ansatte til å publisere internasjonalt og sikre at internasjonale studenter kan benytte seg av bibliotekets undervisnings- og veiledningstilbud. I forhold til forskning er det videre arbeidet med internasjonalisering sentralt, satsingen på ekstern forskningsfinansiering er et viktig verktøy for å få dette til. Etablering av høgskolen på EU-arenaen står sentralt i arbeidet kommende år. Side 42 av 105

136 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Virksomhetsmål 5; Være godt rustet til å utføre oppgaver og nå mål (Sektormål 4) Avdeling for helse- og sosialfag AHS vil arbeide for å utvikle gode og papirløse administrative rutiner og gode styringsredskap. Innen utdanning vil avdelingen utvikle gode nettbaserte læringsredskaper, utvikle gode oppfølgingsrutiner for studenter. AHS vil utvikle en kompetanseplan for ansatte og har som mål å øke andelen med førstekompetanse og professorkompetanse. Avdeling for ingeniør- og økonomi Det er en stor oppgave å skaffe tilstrekkelig antall kontorplasser for de rundt 20 nyansettelsene som planlegges i Flere av disse skal erstatte overtid og kjøp av undervisning. Konjunkturnedgang og mindre konkurranse om arbeidskraft gjør det lettere å styrke staben med godt kvalifisert personell. AIØ har et godt studentmiljø med linjeforeninger og studentdemokrati der dekanen vil fortsette uformelle månedlige møter med Studentrådet. Det skal arbeides med å avklare arbeidsdeling mellom avdelings- og fellesadministrasjonen, spesielt viktig er det å etablere bedre støtte for lederne i avdelingen. AIØ vil også prioritere faglige og sosiale arrangement som kan styrke samholdet mellom ansatte og studenter. Avdeling for lærerutdanning Avdeling for lærerutdanning er i ferd med å utvikle og iverksette en kompetanseplan for ansatte som har som mål å øke andelen med førstekompetanse og dosent- /professorkompetanse. I tillegg vil avdelingen arbeide systematisk med å utvikle de ansattes profesjons-, veilednings- og undervisningskompetanse, herunder det samlede undervisningspersonalets digitale kompetanse. Avdelingen har også som mål å forenkle og tydeliggjøre interne strukturerer og på den måten imøtekomme noen av anbefalingene i NIFU sin rapport om faglige understrukturer. Fellestiltak I 2016 vil nettsidene til høgskolen bli videreutviklet, det vil gjøre dem enda mer brukervennlige og svare på behov som er fremkommet i brukerundersøkelser og fra prioriteringsutvalget for web ved høgskolen. Det vil bli tilrettelagt for god internkommunikasjon, diskusjon og debatt i interne kanaler, og da spesielt på intranett. Høgskolen vil styrke satsingen på itslearning for viktig informasjon til inneværende studenter og videreutvikle lederstøtten/opplæringen på internkommunikasjon. Undersøkelser som studiestartundersøkelsen og brukerundersøkelser i forhold til utdanning vil bli nøye fulgt opp. Det vil bli satset på digital saksbehandling og kommunikasjon i administrasjonen og et økt fokus på å utvikle og videreutvikle arbeidsprosesser på alle forvaltningsfelt ved høgskolen. Det jobbes med å samle og forenkle den styrende dokumentasjonen i forvaltningen, ved å etablere gode rutiner og arbeidsmåter. Internkontroll er her et nøkkelord. I 2015 er det påbegynt et grundig arbeide der det å kartlegge status på området innenfor administrasjon og dette har hatt fokus i 3 tertial i Det skal etableres flere fellesarenaer for avdelingsadministrasjon og fellesadministrasjon. Høgskolens ambisjoner og KDs økte krav til oss som institusjon krever kompetente medarbeidere. Året 2016 vil bli krevende med mange store og komplekse prosesser. Da er det særs viktig å ha systemer og rutiner som fungerer og kompetente ressurser på plass, slik at driften kan fungere optimalt. Den langsiktige økonomiske planleggingen og virksomhetsstyringen skal fortsatt styrkes og satses på. Side 43 av 105

137 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Høgskolen vil ha fortsatt fokus på å videreutvikle en profesjonell og oppdatert forskningsadministrasjon som sammen med forskerne kan møte nasjonale forventninger om økt ekstern forskningsfinansiering, Administrasjonen vil bidra til et godt læringsmiljø ved å tilby optimale læringsarenaer og gode møteplasser for studenter og ansatte. Tilslutt skal vi tilby virksomheten bygg som er arealeffektive og tilpasset vårt bruk, både i forhold til forskning, utdanning, formidling og administrasjon. Byggene skal være sikre og i tillegg være fleksible i forhold til endringer i strukturen som måtte oppstå i nær og fjern framtid. Styringsparametere Mål for 2016 Kommentarer Sektormål Andelen bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) 1.2 Andelen masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) 1.3 Andelen ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år (DBH) 1.4 Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret) 1.5 Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret) 1.6 Antall publikasjonspoeng per faglig årsverk (DBH) 1.7 Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (NFR/NIFU) 1.8 Andelen utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalantallet på studenter (DBH) Sektormål Andelen mastergradsstudenter sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkingen) 2.2 Bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk (DBH) 2.3 Andre bidrags- og oppdragsinntekter per faglig årsverk (DBH) 2.4 Andelen forskningsinnsats i MNT-fag (NIFU/FoU-statistikken) Sektormål Kandidattall på helse- og lærerutdanningene jf. Måltall (DBH) Sektormål 4 Side 44 av 105

138 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen 4.1 Antall studiepoeng per faglig årsverk (DBH) 4.2 Andelen kvinner i dosent- og professorstillinger (DBH) 4.3 Andelen midlertidige ansatte i undervisningsog forskerstillinger (DBH) Mål for styringsparametere for 2016 Overordnet risikovurdering Høgskolen er i prosess med å få på plass et helhetlig system for styring, internkontroll og risikovurderinger i den årlige styringsdialogen. Det er besluttet at verktøyet KunnskapsCIM risikohåndtering skal være verktøyet som skal brukes i dette arbeidet. De fleste risiko- og sårbarhetsanalyser krever innsamling og bearbeidelse av store mengder kunnskap og data. For å ha kontroll og gode rutiner på risikoprosessen er verktøyet CIM et enkelt og intuitivt hjelpemiddel som bidrar til å strukturere analysefasen, gjennom å skape en kontinuerlig ROS-prosess som gir oversikt og god visuell fremstilling. Alle analysene blir da samlet på ett sted, og de kan oppdateres når det er aktuelt. Det skaper prosesser som er forutsigbare og der informasjonen er lett tilgjengelig og standardisert. Strategien for er vedtatt av styret, virksomhetsmålene er definert og utledet av strategien, risikoområdene er identifisert på bakgrunn av dette og lagt inn i verktøyet CIM. I neste års rapport til departementet vil vi kunne rapportere på alle foreslåtte, iverksatte og gjennomførte tiltak, og på alle risikovurderinger som er foretatt ved høgskolen. Relaterte oppgaver vises i en egen oppgavemodul, slik at vi til enhver tid kan få en full oversikt over status. Etter at analysen, tiltakene og oppgavene er gjort, kan man enkelt evaluere og generere rapporter. Dette er viktig for å skape sporbarhet og troverdighet for ROS-arbeidet. ROS-arbeidet skal først og fremst forankres av høgskolens ledelse, det skal gjennomføres analyser, det skal identifiseres hvilken oppfølgning som skal gjøres og gjennom hvilke tiltak og planer og trening skal gjennomføres. Rapportering skal skje hvert tertial. Budsjett 2016 Høgskolen i Bergen er blitt tildelt en nettobevilgning på kr ,- på kapittel 0260, post 50, jf. tildelingsbrevet for Den vedtatte strategien, «Samspill i kunnskapsfronten» gir de overordnede føringene for hva høgskolen prioriterer i Strategien blir fulgt opp av avdelingsvise strategier, handlingsplaner, årsplaner og budsjett. Det satses på at høgskolen innen 2025 skal bli et universitet med en sterk profesjons og arbeidslivprofil som bidrar til et bærekraftig samfunn. Høgskolen har fokuset på kvalitet i utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Det er en sterk økning i nye rekrutteringsstillinger nasjonalt, for blant annet å styrke lærerutdanningen, i forbindelse med innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning fra Høgskolen fikk i desember 2016 tildelt 11 nye stipendiatstillinger. I 2016 har høgskolen fått tildelt ytterligere 5 rekrutteringsstillinger. Høgskolens tildeling for 2016 innebærer en nominell økning på om lag 46,96 mill. kr (4,95 %). Med en pris- og lønnsvekstkompensasjon på 2,9 % i budsjettet (27,672 mill. kr) blir realøkningen på 2,05 %, som er en nedgang sammenliknet med 2015-budsjettet (4,2 %). Budsjettfordelingen viser at høgskolen klarer å håndtere de økte husleiekostnadene samt å ha et høyt strategisk avsetningsnivå uten at dette fører til større realnedgang i øvrige budsjettavsetninger. Side 45 av 105

139 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Budsjettfordeling 2016: Dersom en inkluderer tilleggsbevilgninger knyttet til nye og videreførte studieplasser og andre særbevilgninger i budsjettrammene blir forslaget til budsjett 2016 slik: Totalt budsjett inkl. bevilgninger knyttet til videreførte studieplasser og særtildelinger Budsjettmodell Studieplasser Særtildelinger Budsjett 2016 Budsjett 2015 AL AIØ AHS FA Felles Dykkerutd Totalt Fordeling av strategiske midler 2016 I forslag til endelig budsjettfordeling foreslås det å sette av 74,6 mill. kr til strategiske tiltak i Avsetningen er økt med 4,9 mill. kr sammenliknet med 2015-budsjettet. Den strategiske avsetningen skal være knyttet til gjennomføring av høgskolens strategiske plan, og skal være en budsjettmessig konkretisering av høgskolens årsplan for Tiltakene/prosjektene skal støtte opp under høgskolens overordnede strategier innenfor de 5 virksomhetsmålene: 1. Oppnå universitetsstatus innen Utdanne kandidater med profesjons- og endringskompetanse 3. Være en attraktiv samarbeidspartner for samfunns- og næringsliv 4. Være internasjonalt orientert 5. Være godt rustet til å utføre oppgaver og nå mål I denne sak er tiltakene/ prosjektene kategorisert etter de tidligere målområdene, - forskning, utdanning, formidling og organisasjon. Side 46 av 105

140 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen AIØ AHS AL Felles Totalt Forskning Utdanning Formidling Organisasjon Sum Større investeringsprosjekter Høgskolen i Bergen planlegger et kurantprosjekt i samarbeid med Statsbygg. Bygget skal ligge på ferdig regulert felt A1 på Kronstad, en tomt som eies av Statsbygg. Bygget skal i hovedsak erstatte lokaler som Høgskolen leier av privat aktør. Disse lokalene ligger uhensiktsmessig til i forhold til campus Kronstad. Det vil i hovedsak bli bygget undervisningsog studiearealer, samt kontorarealer for ansatte og stipendiater. Størrelsen på bygget vil ligge et sted mellom m2 og m2, avhengig av hva som er mulig innenfor gjeldende regulering. Forventet kostnad vil ligge mellom 480 og 520 millioner kroner. Side 47 av 105

141 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen DEL VI Årsregnskapet Ledelseskommentarer til regnskapet for 2015 Institusjonens formål Høgskolen i Bergen skal være en utdannings- og forskningsinstitusjon som legger vekt på kunnskapsutvikling, nyskapning, kultur og livslang læring. Høgskolen skal tilby profilert kompetanse som er søkt av studenter og etterspurt av samfunns- og næringsliv. Høgskolen skal prioritere profesjonsutdanningene og forskning og utviklingsarbeid som støtter denne virksomheten. Høgskolen har som overordnet strategisk ambisjon å oppnå universitetsstatus. Regnskapsprinsipper Høgskolen har gjennomført statsoppdraget innenfor de rammer som departementet har satt for institusjonen, ref. høgskolens tildelingsbrev for Det har ikke inntruffet forhold av vesentlig betydning for høgskolens resultat og økonomiske stilling etter regnskapsårets slutt. Regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene. Ledelseskommentaren er satt opp i henhold til de rapporteringspunkter som er gitt av departementet i brev av Høgskolen legger et omfattende arbeid ned i oppfølging og rapportering av regnskapet både internt og eksternt, og utfører fortløpende internkontroll og risikovurderinger innen høgskolens økonomiforvaltning. Institusjonens revisor er Riksrevisjonen. Vesentlige endringer i resultat og balanseposter i forhold til tidligere årsregnskap Høgskolen ble i tildelt til sammen 348 mill. kr i utstyrsbevilgning i forbindelse med høgskolens nybygg på Kronstad, noe som fører til at regnskapstallene ukorrigert ikke blir sammenlignbare. Per hadde høgskolen forbrukt om lag 313,2 mill. kr av totalt bevilget 348 mill. kr. i utstyrsbevilgning, noe som gir en uforholdsmessig høy avsetning og avvikende resultat sammenlignet med tidligere år. Høgskolen hadde i 2015 et negativt driftsresultat på 14,1 mill. kr, mens resultatet i 2014 var et negativt resultat på 203,2 mill. kr. Korrigert for utstyrsbevilgningen har høgskolen et positivt resultat på om lag 33 mill. kr. Dette betyr at resultatet i forhold til bevilgning, fratrukket utgifter til nybygget, er økt fra -0,31% i ,45 % i (alle tall i tusen) Ordinært driftsresultat Ord. drift. eks. utstyrsbevilgning Inntektssiden er økt i 2015 sammenlignet med 2014, med 23,84 %, mens utgiftene har økt med 1,67 %. Korrigert for utstyrsbevilgningen har inntektene økt med 7,71 %, mens kostnadene har økt med 4,14 %. Justert for utstyrsbevilgningen er det den statlige bevilgningen og inntekt fra tilskudd og overføringer som har økt, mens både salgs- og leieinntekter og andre inntekter er noe redusert sammenlignet med Lønn- og sosiale kostnader er økt med 8,57 % og utgjør nå 57,75 % av de totale driftskostnadene, noe som er en økning i forhold til 2014 (54,1 %). Denne økningen skyldes i all hovedsak en betydelig økning i antall ansatte. Side 48 av 105

142 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen I løpet av 2015 har Høgskolen hatt en økning i antall ansatte på 52 årsverk, fra 784 til 836, men man ser ikke den økonomiske helårseffekten av disse ansettelsene fullt ut per Andre driftskostnader er redusert med 3,5 % i forhold til 2014, noe som i stor grad skyldes reduserte utgifter til reparasjon og vedlikehold av utstyr samt mindre kjøp av eksterne tjenester. Husleiekostnadene utgjør nå om lag 21 % av bevilgningen. Den eksterne omsetningen (her: all inntekt unntatt bevilgninger fra KD) er på om lag 109,5 mill. kr, som er en økning på om lag 2,64 mill. kr. sammenliknet med Den samlede bidragsfinansierte- og oppdragsvirksomheten (BOA) utgjør totalt 60,4 mill. kr (tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorgan, tilskudd annen bidragsaktivitet og oppdragsaktivitet i tabellen under), som er en økning på om lag 4,6 mill. kr. sammenliknet med Ekstern omsetning (eks. bevilgninger fra KD) ref. note Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorgan NFR Tilskudd/overføring fra RFF Gaver Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Oppdragsaktivitet Andre driftsinntekter SUM Av den eksterne omsetningen utgjorde oppdragsvirksomheten om lag 15,36 mill. kr, noe som er en nedgang på om lag 0,74 mill. kr. sammenlignet med Overskuddet fra oppdragsvirksomheten var på totalt 4,47 mill. kr, noe som er en reduksjon på om lag 1,79 mill. kr sammenlignet med 2014-resultatet. Den høye avkastningen i 2014 skyldes i stor grad at noen prosjekter hadde svært gode resultat samt at mange eldre prosjekter først ble avsluttet i Resultatet i 2015 representerer likevel en meget god fortjenestemargin, på om lag 29,1 %. Opptjent virksomhetskapital utgjorde 36,654 mill. kr per Innskuddet i statens konsernkonto er redusert med om lag 8,4 mill. kr. og bankinnskuddet utgjorde 381,309 mill. kr. ved periodens slutt. Likviditetsgraden (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) var på 2,6 mot 2,63 i Det er ellers kun mindre avvik i forhold til balansepostene i regnskapet. Endringene i avregning av den bevilgningsfinansierte virksomheten vil bli kommentert i eget punkt. Vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Høgskolen hadde budsjettert med et ordinært driftsresultat i 2015 på om lag -83 mill. kr, mens resultatet ble om lag 69 mill. kr høyere enn budsjettert. Noen forklaringer til budsjettavviket er: - Forsinket realisering av faglige utviklingsprosjekter i Midlene satt av til strategiske formål ble ikke fullt ut benyttet i 2015 Side 49 av 105

143 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen - Nybygg-prosjektet - lavere forbruk enn budsjettert Det var videre budsjettert med høyere avregninger for den bevilgningsfinansiert virksomheten, om lag 85,35 mill. kr, enn hva som ble resultatet (18,66 mill. kr.) Det var budsjettert med et lavere perioderesultat, på 2,27 mill. kr, mens regnskapet per gav et resultat på 4,47 mill. kr. Gjennomføringen av budsjettet for 2015 relatert til prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet for 2015 Når det gjelder aktivitetskravene i tildelingsbrevet, så vil det bli gitt en fullstendig oversikt over høgskolens resultater, med tilhørende kommentarer, innenfor de ulike virksomhetsmålene i høgskolens årsrapport. Utvikling i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert virksomhet var per om lag 165,25 mill. kr. Ser man bort fra utstyrsbevilgningen var avsetningen om lag 130,3 mill. kr. Den reelle avsetningen, altså eks. utstyrsbevilgning, er økt med om lag 28,53 mill. kr. sammenliknet med Avsatte andel av tilskudd til statlig aktivitet (uten utstyrsbevilgning i kursiv) i tusen kr % av tot. 34,17 % 8,14 % 46,65 % 13,42 % 24,20 % 13,39 % 17,14 % 13,52 % Avsetningen per inkluderer en positiv saldo knyttet til metningsdykkerutdanningsprosjektet, på om lag 14,1 mill. kr. Dersom en også ekskluderer nevnte avsetning, så utgjorde avsetningsnivået 12,05 % av total statlig finansiering (12,01 % i 2014). Høgskolen hadde som målsetning å gradvis øke avsetningene frem mot samlokaliseringen på Kronstad/Møllendalsveien. Hensikten var å sikre at høgskolen kunne håndtere de finansielle utfordringene som er knyttet til flyttingen til Kronstad (spesielt de økte husleiekostnadene) samt universitetsambisjonen. Avsetningsnivået er fremdeles noe høyt i 2015, noe som gir et godt handlingsrom med tanke på fremtidig økte investeringsbehov i forhold til nytt kurantbygg samt høgskolens satsning mot universitetsstatus i Det vises ellers til note 15 i regnskapet for en nærmere spesifikasjon av avsetningene. Gjennomførte investeringer i perioden og planlagte investeringer i senere perioder Høgskolen har i 2015 gjort supplerende investeringer i forbindelse med samlokaliseringen i nye bygg. Samlede investeringer var i 2015 på om lag 54,78. mill. kr., og av dette var 32,37 mill. kr. knyttet til samlokaliseringen, og 22,41 mill. kr. ordinære investeringer. Investeringene i 2014 var til sammenligning på om lag 159,3 mill. kr., der 142,6 mill. kr. var knyttet til nybygget og 16,7 mill. kr. var ordinære investeringer. Ordinære investeringer har i 2015 har altså økt med 5,7 mill. kr. og det ventes at investeringene også øker i Side 50 av 105

144 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader For å oppnå målet om økte avsetninger har det i de siste årene vært nødvendig å foreta sterkere prioriteringer i forhold til ressursbruk. Kostnadsnivået, spesielt hva gjelder varige kostnader, må videre stabiliseres, i forhold til fremtidige inntekter, for å kunne opprettholde et fremtidig handlingsrom, ref. universitetsambisjonen og de økte husleiekostnadene som følger av samlokaliseringen på Kronstad/Møllendalsveien samt planene om et kurantbygg på den nordre delen av tomten på Kronstad. Økt innsats for å skaffe inntekter ut over statstilskuddet vil også være strategisk avgjørende for at høgskolen skal ha kraft til å gjennomføre de overordnede målsettinger over tid. Foreløpige studentdata for våren 2015 viser en liten nedgang i studiepoengproduksjon (totalt studiepoengsenheter mot enheter våren 2014) sammenlignet med våren Det forventes at høgskolen for høsten 2015 vil ha en liten vekst i antall studiepoengsenheter. Det forventes også at studiepoengproduksjonen vil øke videre i de kommende år, det vises her blant annet til videreførte og nye studieplasser og at studentene tar flere studiepoeng per år enn tidligere Sum driftskostnader Lønnskostnader % økning i lønnskost 3,10 % 2,59 % 7,96 % 8,52 % 8,52 % 8,57 % Andel lønnskost 64,35 % 63,05 % 63,40 % 64,01 % 54,08 % 57,75 % Årsverk Endring i årsverk Lønnskost per årsverk % øk i lønnskost årsverk 2,47 % 0,60 % 4,54 % 1,59 % 5,13 % 1,76 % Antall årsverk har i 2015 økt med 52 årsverk, fra 784 per til 836 per Fra 2010 til 2015 har antall årsverk økt med 169, 25 %. Økningen må sees i sammenheng med økt antall studieplasser i perioden og at et økt antall studenter utløser et behov for mer personale. I tillegg har man vært nødt til å bemanne opp i administrative stillinger på grunn av de omfattende oppgavene tilknyttet samlokaliseringen på Kronstad og Møllendalsveien. De samlede personalkostnader bør fortrinnsvis ikke øke videre i 2016, uten at dette ses i sammenheng med forventet avgang i årene som kommer. Arbeidet med å utarbeide rekrutterings-/bemanningsplaner skal gis økt prioritet i kommende periode, dette gjelder både for administrative og vitenskapelige stillinger. Høgskolens økonomiske stilling må fortsatt betegnes som god, og både avsetningene og likviditeten er på et tilfredsstillende nivå. Styret er likevel bekymret for budsjettsituasjonen på lengre sikt og spesielt det faktum at antall ansatte øker raskt. Faste kostnader øker, noe som kan vanskeliggjøre det nødvendige Side 51 av 105

145 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen omstillingsarbeidet for å tilpasse høgskolens aktiviteter til fremtidige utfordringer, herunder også den mulige fusjonsprosessen kommende år. Det er en klar føring fra styret om at alle kostnader som kan begrense høgskolens handlingsrom, på lengre sikt, skal begrenses. Nødvendige tiltak for å begrense kostnadsveksten samt nye effektiviseringstiltak som er nødvendige på bakgrunn av budsjettkuttet i forhold til effektiviseringskravet skal behandles i kommende styremøter. Det vises ellers til regnskapet for 2015 med tilhørende noter. Ole-Gunnar Søgnen (styreleder) Aina M. Berg Sissel J. Brenna Svenn-Åge Dahl Marianne R. Espelid Ragnar Gjengedal Kristian Helland Sondre J. H. Riisøen Mona R. Strømme Tom Are Trippestad Marit Ubbe Side 52 av 105

146 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Del VI Årsregnskap 2015 med noter Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. Dette er lagt til grunn i aritmetikken i disse regnearkene. I kontantstrømoppstillingen skal det i alle linjene i avsnittene for innbetalinger og utbetalinger være positive tall i tallkolonnene. For tydelighets skyld er det i avsnittene som omhandler investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen angitt på den enkelte regnskapslinje angitt hvilket fortegn tallene på angjeldende linje skal ha. Symbolet (+) på den enkelte regnskapslinje angir at tallene på linjen hvor dette symbolet forekommer, skal ha positivt fortegn i alle tallkolonner. Regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen hvor fortegnet bestemmes av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med symbolet (+/-). Artimetikken i notene er basert på at tallene i tallkolonnene summeres. I notene skal utbetalinger og andre reduksjoner derfor angis med negative tall i tallkolonnene. Linjer hvor tallene skal være negative i tallkolonnene, er for tydelighets skyld merket med symbolet (-) på den ekelte regnskapslinje. Linjer hvor fortegnet styres av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med (+/-). Andre forhold i oppgjørspakken Virksomhetens navn settes inn i celle A3 i resultatregnskapet og blir automatisk overført til de øvrige arkene i pakken. Overskriftene i tallkolonnene i notene styres med noen unntak av overskriftene i resultatregnskapets celler C5, D5 og E5. I kontantstrømoppstillingen og i enkelte noter er det innarbeidet budsjettkolonner. Overskriften i budsjettkolonnen i de aktuelle notene styres av overskriften på budsjettkolonnen i kontantstrømoppstillingen (celle G5). Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandarderne (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre Side 53 av 105

147 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent Side 54 av 105

148 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Side 55 av 105

149 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Side 56 av 105

150 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avnitt IV i balanseoppstillingen. Side 57 av 105

151 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Resultatregnskap Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer 1 Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet 15 I (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Side 58 av 105

152 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 Side 59 av 105

153 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Balanse, eiendeler EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 Sum immaterielle eiendeler 0 0 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 11 Investeringer i tilknyttet selskap 11 Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 0 0 II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 I Sum fordringer IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd 17 Side 60 av 105

154 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Andre kontanter og kontantekvivalenter 17 Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Side 61 av 105

155 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Balanse, gjeld og kapital VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 II Annen kortsiktig gjeld 18, Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) 15 II Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 II Sum avregninger Sum gjeld Side 62 av 105

156 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Sum virksomhetskapital og gjeld Side 63 av 105

157 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Kontantstrømoppstilling Note Budsjett 2016 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av utbytte innbetalinger av renter innbetaling av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter utbetalinger av skatter og offentlige avgifter utbetalinger og overføringer til andre statsetater utbetalinger og overføringer til andre virksomheter andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter* Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+) innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+) utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+) Side 64 av 105

158 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+) utbetalinger av utbytte til statskassen (+) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt * Avstemming Note periodens resultat bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler 0 0 netto avregninger inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/ avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap 0 0 resultatandel tilknyttet selskap 0 0 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler endring i varelager 0 0 endring i kundefordringer endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 0 0 endring i leverandørgjeld Side 65 av 105

159 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen effekt av valutakursendringer 0 0 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) 0 0 pensjonskostnader (kalkulatoriske) 0 0 poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Side 66 av 105

160 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Bevilgningsoppstilling Prinsipp for bevilgningsoppstilling Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 31. desember. Bevilgningsoppstillingens DEL I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transaksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens DEL II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Midtre del omfatter også virksomhetens konti i Norges Bank utenfor konsernkontosystemet. Opplysningene i bevilgningsoppstillingens DEL III omfatter innbetalingene som institusjonen har mottatt i henhold til tildelingsbrev i den periode oppstillingen gjelder for. Innbetalingene i DEL III er knyttet til og satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt i budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene. DEL I Tall i 1000 kroner Beholdninger på konti i statens kapitalregnskap Konto Tekst Note Endring 6001/ Oppgjørskonto i Norges Bank Leieboerinnskudd Tøyenfondet 3) Observatoriefondet 3) xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger DEL II Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Note Regnskap Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges 17 Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Øvrige bankkonti Norges Bank 2) Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges 17 Bank 0 Endringer i perioden (+/-) 0 Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank 17 0 Side 67 av 105

161 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen DEL III Samlet innbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet innbetaling Universiteter og 260 høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler Felles enheter 01 Driftsutgifter Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter Felles enheter 50 Senter for internasjonalisering av utdanning Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post Felles utgifter for universiteter og høyskoler 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres 0 Sum på kapitler og poster under programkategori Høyere utdanning og fagskoler xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 Sum tildelinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet 0 Sum utbetalinger i alt ) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningene spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti. 3) Gjelder bare Universitetet i Oslo Side 68 av 105

162 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Tall i 1000 kroner A) Budsjett 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) utbetaling av tilskudd til andre (-) Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Side 69 av 105

163 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Sum tilskudd og overføringer fra andre departement * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater periodens tilskudd fra andre statlige aktører via andre virksomheter utbetaling av tilskudd til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Periodens netto tilskudd fra NFR Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KDavsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) utbetaling av tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF Side 70 av 105

164 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere utbetaling av tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) innbetaling av tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet innbetaling av tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Periodens tilskudd/overføringer fra andre bidragsytere Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KDavsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F-07-13, dog slik at tilskudd/overføringer fra andre som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F skal spesifiseres på linje N1.37. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Side 71 av 105

165 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet ) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* Sum andre salgs- og leieinntekter Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) Side 72 av 105

166 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres Kurs og student inntekter Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter* Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) Gebyrer og lisenser 1) Gebyrer Lisenser Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) * Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 1) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Sum driftsinntekter A) Regnskapstall for 2013 legges kun inn for linjer som inngår i nytt finansieringssystem. Det tilstrekkelig med nettotall for Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* AI - BIO - NUV - E-praksis 220 AL- Følgeforskning for ny barnehagelærerutdanning 4000 Nasj.senter for mat,helse,fysisk aktivit Teknovest 836 Ikke inntektsført bevilgning fra andre kapital Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Framo --stiftelsen 3971 Norwegian Centre of Expertise Subsea SA 250 Side 73 av 105

167 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Tall i 1000 kroner Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet). Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for Premiesatsen for 2014 var13,15 prosent. DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Fast godtgjørelse Godtgjørelse pr. møte Styremedlemmer fra egen institusjon 4750 Eksterne styremedlemmer 4750 Styremedlemmer valgt av studentene 4750 Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon 4750 Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer 4750 Varamedlemmer for studenter 4750 Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner for budsjettåret For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for budsjettåret Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. Side 74 av 105

168 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Note 3 Andre driftskostnader Tall i 1000 kroner Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 0 0 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) Sum andre driftskostnader (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Kontorkostnad og trykksak og lignende Porto telefon og lignende Representasjon, bevertning og markedsføring Kontingenter, gaver og tilskudd Andre driftskostnader Sum øvrige driftskostnader Side 75 av 105

169 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Note 5 Varige driftsmidler Tall i 1000 kroner Tom ter Driftsbygni nger Øvrige bygning er Anlegg under utførels e Infrastruktureiendeler Bereds kapsanskaff elser Maskiner, transport -midler Annet inventar og utstyr Sum Anskaffelseskost ) tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) tilgang nybygg pr internt finansiert (+) andre tilganger pr (+) avgang anskaffelseskost pr (-) /- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger pr (-) nedskrivninger pr (-) akkumulerte avskrivninger (-) ordinære avskrivninger pr (-) akkumulert avskrivning avgang pr (+) Balanseført verdi Avskrivningsatser (levetider) Inge n avsk rivni ng år deko mpon ert lineær t år dekom ponert lineært Ingen avskriv ning Virksomh etsspesifikt Virkso mhetsspesifik t 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler Side 76 av 105

170 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen - bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-) Regnskapsmessig gevinst/tap * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg) 0 0 Teknisk data og undervisningsutstyr 0 0 Anleggsmaskiner og transportmidler 0 0 Kontormaskiner og annet inventar 0 0 Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler 0 0 1) Viser til brev fra riksrevisjonen angående mangelende akrivering av eindeler i 2014 om lag 9,9 mill. Dette er korrigert i inngående balanse for 2015 Når det gjelder avskriving for 2014 om lag 1. 1 mill. er kostnadført i 2015 Side 77 av 105

171 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Tall i 1000 kroner Finansinntekter Renteinntekter Agio gevinst Oppskrivning av aksjer 0 0 Annen finansinntekt 0 0 Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Nedskrivning av aksjer 0 0 Agio tap Annen finanskostnad 0 0 Sum finanskostnader Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra selskap X 0 0 Mottatt utbytte fra selskap Y 0 0 Mottatt utbytte fra selskap Z 0 0 Mottatt utbytte fra selskap andre selskap* 0 0 Sum mottatt utbytte 0 0 * Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gjennomsnitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) 12 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2015: Fastsatt rente for år 2015: 2,05 % Beregnet rentekostnad på investert kapital*: Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. Side 78 av 105

172 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Beløp Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) 0 Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) 0 Salg av eierandeler i perioden (-) 0 Innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) 0 Oppskrivning av aksjer i perioden 0 Nedskrivning av aksjer i perioden (-) 0 Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) 0 Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) Side 79 av 105

173 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Tall i 1000 kroner Aksjer Bergen vitenssenter AS Bergen Teknologioverførin g AS Erverv s-dato Antall aksjer / andele r Organisasj onsnummer Eierandel Årets resulta t* Balanseført egenkapital ** Balanseført verdi i virksomhetens regn-skap Rapport ert til kapitalregnska pet (1) ,0 % ,8 % Selskap 3 0,0 % Selskap 4 0,0 % Selskap 5 0,0 % Øvrige selskap*** 0,0 % Sum aksjer Andeler (herunder leieboerinnskudd) Selskap Selskap Øvrige selskap*** Sum andeler Balanseført verdi * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap *** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen (1) Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følger reglene i kapittel 4.4 i Meld. St. 3. Side 80 av 105

174 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Note 13 Kundefordringer Tall i 1000 kroner Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Sum kundefordringer Note 14 Andre kortsiktige fordringer Tall i 1000 kroner Forskuddsbetalt lønn 2 50 Reiseforskudd 8 27 Personallån Andre fordringer på ansatte Forskuddsbetalte kostnader 4 0 Andre fordringer Fordring på datterselskap m.v* 0 0 Sum * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Prioritert oppgave Prioritert oppgave Prioritert oppgave Andre prioriterte oppgaver* SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Prioritert oppgave Prioritert oppgave Side 81 av 105

175 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Prioritert oppgave Andre prioriterte oppgaver* SUM strategiske formål Større investeringer Metningsdykker utdanning Nybygg Kronstad AIØ -utstyrmidler Andre prioriterte oppgaver* SUM større investeringer Andre avsetninger Udisponierte ved enhetene Udisponierte ved HiB felles SAKS- midler Vestlandet AL - Følgeforskning for ny barnehagelærerutd AL - Tildeling for styrking kapasitet Studentparlament Andre formål* SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre statlige etater Side 82 av 105

176 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere 1) Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser, inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Korreksjon - feriepengeforpliktelser -39 Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 0 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Side 83 av 105

177 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Nasjonal senter for mat, helse of fysisk aktivitet diverse Tiltak/oppgave/formål* Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer AL - Skrivetolkutdanning AL - Skrivetolk oppstart Tiltak/oppgave/formål* Sum andre departementer Andre statlige etater (unntatt NFR) Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre statlige etater Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere 1) Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv og private bidragsytere Andre bidragsytere EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning Side 84 av 105

178 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål Sum andre bidrag 1) Andre tilskudd og overføringer 2) Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver* Sum gaver og gaveforsterkninger Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv * Vesentlige poster skal spesifiseres, eventuelt i egne avsnitt under oppstillingen. 1) Linjene N15II.051 skal bare omfatte bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd og overføringer som ikke kan klassifiseres som bidrag etter rundskriv F Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger", jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Tall i 1000 kroner Side 85 av 105

179 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) 24 0 Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 29 0 Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 0 0 Andre prosjekter2 ) 0 0 Sum fordringer DEL II Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 0 4 Andre prosjekter2 ) 0 0 Sum gjeld Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Tall i 1000 kroner Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) Øvrige bankkonti i Norges Bank * 0 0 Øvrige bankkonti utenom Norges Bank* 0 0 Håndkasser og andre kontantbeholdninger* 0 0 Sum bankinnskudd og kontanter * Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Note 18 Annen kortsiktig gjeld Tall i 1000 kroner Side 86 av 105

180 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte 10 3 Påløpte kostnader Midler som skal videreformidles til andre 2) 0 0 Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v 1) 0 0 Sum ) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 20 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet. Segmentregnskap for nasjonal fellesoppgave organisert etter UHL Fellesoppgave: Tall i 1000 kroner Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger S Inntekt fra tilskudd og overføringer S1 Salgs- og leieinntekter S1 Andre driftsinntekter S1 418 Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader S Varekostnader S3 Andre driftskostnader S Kostnadsførte investeringer S3 Sum driftskostnader Overføringer til andre Videreformidling av midler til andre S4 samarbeidspartnere Sum videreformidling 0 0 Ordinært driftsresultat Side 87 av 105

181 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Avregninger Mellomregnskap med vertsinstitusjonen S5 Sum avregninger 0 0 Periodens resultat Note S1 Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet* brutto benyttet til investeringsformål av periodens bevilgning (-)** Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. **Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* 0 0 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 0 0 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring Periodens tilskudd /overføring Andre tilskudd /overføringer i perioden* 0 0 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) 0 0 Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 0 0 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Tilskudd fra fylkeskommuner og kommuner m.v. * Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater 0 0 Side 88 av 105

182 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser 0 0 Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private 0 0 Periodens tilskudd/overføring fra andre 0 0 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 0 0 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* 0 0 Sum andre salgs- og leieinntekter 0 0 Andre driftsinntekter Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter* 0 0 Sum andre driftsinntekter *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Sum driftsinntekter Note S2 Spesifikasjon av lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner (-) -5-2 Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: 0 0 *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet) Side 89 av 105

183 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for Premiesatsen for 2014 var13,15 prosent. Note S3 Spesifikasjon av andre driftskostnader Husleie 12 0 Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 0 0 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler 0 0 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. 0 0 Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende 0 7 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader (*) Sum andre driftskostnader (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note S4 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Viderformidlet til virksomhet A 0 0 Viderformidlet til virksomhet B 0 0 Viderformidlet til virksomhet C 0 0 Andre videreformidlinger* 0 0 Sum videreformidlinger 0 0 (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note S5 Spesifikasjon av mellomregnskap med vertsinstitusjonen Omløpsmidler Varebeholdninger og forskudd til leverandører 0 Kundefordringer 0 Andre fordringer 0 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 0 Kasse og bank 0 Sum omløpsmidler 0 0 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 0 Side 90 av 105

184 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Skyldig skattetrekk 0 Skyldige offentlige avgifter 0 Avsatte feriepenger 0 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 0 Annen kortsiktig gjeld 0 Sum kortsiktig gjeld 0 0 Avregning med vertsinstitusjonen 0 0 Side 91 av 105

185 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Note 20 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Tall i 1000 kroner Universitetet i Bergen Høgskolen Stord Haugesund Høgskolen i Volda Høgskolen i sognog Fjordane NLA Høgskolen AS Bergen kommune 743 Andre videreformidlinger Sum videreformidlinger Note 30 EUfinansierte prosjekter Tall i 1000 kroner Prosjektnavn (tittel) Mobilising and Transforming Teacher Education Pedagogies. KBP-Health determinants in Czech Republic (REH) SfN-EU LLP prosjekt CLEAR EU LLP Erasmus ICHI 2 og 5 SIMple Start-up Innov. Prosjektets kortnavn (hos EU) MTTEP CZ07 KA1ECETB ICHI HU08 Tilskudd fra Horizon 2020 Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning (FP6 og FP7) Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 Tilskudd fra andre tiltak / programmer finansiert av EU SUM Koordinato rolle (ja/nei Mngment SimuLat Erasmus+ 3LAY 3LAY Nei Sum Nei Nei Nei Nei Nei Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horizon 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 2011 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7. Merknader Summen av kolonnene: Tilskudd fra Horizon 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP6 og FP7) og Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7, skal samsvare med linje N1.35C; Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning i note 1. Side 92 av 105

186 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Summen i kolonnen Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU skal samsvare med linjen N1.36C; Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet i note 1. Totalsummen i kolonne G skal samsvare med linjen N32.3; Tilskudd fra EU i note 32. Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Tall i 1000 kroner Budsjett Regnskap Avvik budsjett/ regnskap Regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Side 93 av 105

187 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen 0 0 (bruttobudsjetterte) 0 0 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Tall i 1000 kroner Indikator Tilskudd fra EU Side 94 av 105

188 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF Sum tilskudd fra NFR og RFF Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) - diverse bidragsinntekter tilskudd fra statlige etater oppdragsinntekter Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Tabell 1 Utgiftsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Driftsutgifter Lønnsutgifter Varer og tjenester Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper Utbetalinger til andre virksomheter Sum overføringer fra virksomheten Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler Andre finansielle utgifter Sum finansielle aktiviteter SUM UTGIFTER Side 95 av 105

189 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Inntektsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser Refusjoner Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger Andre innbetalinger Sum overføringer til virksomheten Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) Sum finansielle aktiviteter SUM INNTEKTER Netto endring i kontantbeholdning Netto endring i kontantbeholdningen Tabell 2 Inntektstype Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet Side 96 av 105

190 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Bevilgninger fra andre departement Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer Tildelinger fra regionale forskningsfond Tildelinger fra Norges forskningsråd Sum bevilgninger til statsoppdraget Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner Bidrag fra private Tildelinger fra internasjonale organisasjoner Sum bidrag Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter Oppdrag fra private Andre inntekter og tidsavgrensninger Sum oppdragsinntekter m.v SUM INNTEKTER Tabell 3 Balansedag 31. desember Regnskap Regnskap Regnskap Endring 2014 Beløp i TNOK til 2015 Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank Beholdning på andre bankkonti Andre kontantbeholdninger Sum kontanter og kontantekvivalenter Side 97 av 105

191 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår : Feriepenger m.v Skattetrekk og offentlige avgifter Gjeld til leverandører Gjeld til oppdragsgivere Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål Fri virksomhetskapital SUM andre avsetninger Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER Side 98 av 105

192 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Forklaringer På linjen "Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål" skal virksomhetene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller til formål som ikke hører inn under de øvrige kategoriene. På linjen "Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter..." skal virksomhetene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg og andre formål i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gejnnomført i senere perioder og som ikke er dekket av bevilgninger i de terminer investeringen er planlagt gjennomført. På linjen "Andre avsetninger til vedtatte " skal virksomhetene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonenes planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. Tabell 4 Eigedelar Eigedelar Beløp Verksemdskapital, avrekningar og gjeld Beløp Anleggsmidlar Verksemdskapital Immaterielle eigedelar 0 Sum verksemdskapital Varige driftsmidlar Finansielle eigedelar Sum anleggsmidlar Langsiktige forpliktingar Langsiktige forpliktingar knytt til anleggsmidlar Andre forpliktingar 0 Sum avsetning for langsiktige forpliktingar Omløpsmidlar Anna langsiktig gjeld Lager 0 Sum anna langsiktig gjeld 0 Kundefordringar Bankinnskott Kortsiktig gjeld Sum omløpsmidlar Leverandørgjeld Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Avregning med statskassen Sum avregningar Sum eigedelar Sum verksemdskapital, avregningar og gjeld Side 99 av 105

193 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Vedlegg Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Redegjørelse Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet 2015 Høgskolens rapportering er basert på høgskolerådets veileder «Hvordan oppfylle likestillingslovens aktivitets- og rapporteringsplikt? Anbefalinger og veiledning til universiteter og høgskoler» fra I følge disse anbefalingene skal virksomheten rapportere både på tilstand og aktivitet på kjønn, og kun for aktivitet på etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Kjønnslikestilling Fra Database for høyere utdanning (DBH) har vi hentet ut tall som illustrerer tilstanden når det gjelder likestilling. Alle tall er basert på årsverk. For full oversikt over alle kategorier viser vi til databasen: Tabell 1-4 viser at Høgskolen i Bergen er preget av tradisjonell kjønnsfordeling både vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Det er tydelig overvekt av menn i ingeniørutdanningene, kvinnedominans i lærerutdanningene og helse- og sosialfagene Kvinneandelen blant professorene er på 29,7 % en beskjeden økning fra 2013 da det var 27,8 %. I lederstillinger har høgskolen lagt godt an de siste årene. I 2014 var kvinneandelen blant ledere på 58,3 %. Høgskolen arbeider aktivt med utfordringene vi har med kjønnslikestilling og tiltakene våre blir gjort rede for under aktiviteter kjønnsfordeling. Kjønnsdelt statistikk over uttak av velferds- og omsorgspermisjoner og kjønnsfordeling blant søkere til faste vitenskapelige stillinger, innkalte til intervju er ikke med i rapport for Det skyldes utfordrende tekniske løsninger og mangel på personell til å gjøre den svært arbeidskrevende jobben å produsere slik statistikk manuelt. Kjønnsbalanse fordelt på avdelinger og stillingskategorier I tabellene under gis et bilde av tilstanden i kjønnsfordeling og utviklingen i denne siden Alle ansatte ved HiB, alle stillingskategorier (årsverk) Stillingsgrupper Totalt K % Totalt K % Totalt K % Administrative stillinger 160,75 65,88 204,1 69,56 218,33 70,39 5 Andre stillinger* Drifts- og vedlikeholdsstillinger 7,47 8,97 5,96 16,11 6,16 2,6 Støttestillinger for undervisning, 42,1 45,37 39,6 41,92 43,9 35,54 forskning og formidling* Undervisnings-, forsknings- og 449,41 59,39 521,5 58,17 563,81 58,72 formidlingsstillinger Totalt 666,73 59,39 772,21 60,07 834,2 60,12 *Lærlinger Kilde: DBH (Database for høyere utdanning) * (Støttestillinger for undervisning, forskning og for-midlingsstillinger er: Ingeniører, bibliotekstillinger og tekniske stillinger for undervisning, forskning og formidling. Administrative stillinger: Side 100 av 105

194 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Stillingsgrupper Totalt K % Totalt K % Totalt K % Kontorstillinger 5,05 85,15 1,35 62,96 0,75 33,33 Saksbehandlerstillinger 119,5 71,97 164,8 75,64 176,58 73,86 Mellomlederstillinger * 27,2 38, , ,97 Lederstillinger* 9 55, , ,67 Sum 160,75 65,88 204,15 69,56 218,33 70,39 *(Mellomlederstillinger er definert som: instituttleder, avdelingsleder, kontorsjef, sjefingeniør, arkivleder og studieleder. Lederstillinger er definert som: dekan, direktør, avdelingsdirektør) Professor (1013) årsverk Professor /avdeling Totalt K % Total K % Total K % Avdeling for helsesosialfag Avdeling for ingeniør- og økonomifag 2,2 9 4,4 0 8,7 49,43 12,4 48,39 9,5 8,42 15,2 11,84 Avdeling lærerutdanning for 7,6 55,26 11,51 47,87 14,4 48,61 Totalt 14,2 30,99 29,71 35, ,24 Stipendiat (1017) årsverk Stipendiat (1017)/avdeling Totalt K % Total K % Total K % Avdeling for helsesosialfag Avdeling for ingeniør- og økonomifag 6,8 85, ,29 12,75 72, Avdeling lærerutdanning for 3,8 73,68 10,6 64,15 14,8 67,57 Totalt 13,6 63,24 31, ,55 52,67 Denne tabellen viser at selv om % av stipendiatene er kvinner har vi et problem når det ikke er noen kvinnelige stipendiater på AIØ og 72,55 % av stipendiatene på AHS er kvinner. Gjennomsnittslønn fordelt på kjønn Gjennomsnittslønn Tabell 5 viser gjennomsnittlig lønnstrinn pr i utvalgte stillingskoder ("lønnstrinn pr hode") Side 101 av 105

195 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Faste, vikarer, midlertidige, oppdrag, åremål, bistilling, stipendiater. Også de i permisjon. Til sammen 965 tilsatte. Tabell 5 St.kode Høgskolen AHS AIØ AL SA Kjønn K M K M K M K M K M Alle stillinger Alle 63,4 65,1 65,4 67,4 66,2 67,0 64,4 65,0 57,3 56,4 Undervisnings- og forskerstillinger: Professor ,7 77,0 75,4 75, ,2 76,7 75,3 z z Førsteamanuensis ,4 68,8 68,8 69,2 67,9 70,3 65,7 66,2 z Førstelektor ,4 69,7 69,1 71, ,9 Høgskolelektor ,2 65,8 64,8 64,7 66,5 68,1 62,8 62,5 z Høgskolelærer ,5 55,0 60,7 55 z Dykkerinstruktør ,6 Teknisk administrative stillinger: Førstesekretær 1063 z z Konsulent ,1 46,0 z 45,9 z Førstekonsulent ,8 49,9 50,8 z z z 49,7 z 50,9 49,8 Seniorkonsulent ,4 55,8 56 z 57,6 z ,9 54,5 Rådgiver ,1 60,1 z z 58,7 61,0 z 61 60,8 Avdelingsingeniør ,5 51,8 z 50,9 50,3 53,8 Univ.-bibliotekar ,2 z 57,2 z Stipendiater: Stipendiat ,2 52,7 52,4 54,3 z 52,3 52,1 52,5 Z = det er kun en tilsatt i stillingskoden ved enheten, lønnstrinn oppgis ikke. I FA er også tatt med IKT personale, ansatte ved bibliotekene og mediesenter. Dykkerutdanning er inkludert i AIØ. B-tillegg og kronetillegg er ikke tatt med. Sykefravær i prosent hele høgskolen 2015 Menn heltid 2,61 % Kvinner heltid 5,81 % Menn deltid 0,39 % Kvinner deltid 8,13 % Totalt 4,58 % Kjønnsdelt statistikk ved relevante personalpolitiske satsinger Kompetanseutvikling er viktig for at høgskolen skal nå sine strategiske mål. Det settes hvert år av egne midler til kompetanseheving i form av likestillingsmidler for kvinner i vitenskapelige stillinger. Et av tiltakene er frikjøp til professorkvalifisering for kvinner. Status: to kvinner på Avdeling for ingeniørfag er Side 102 av 105

196 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen tildelt midler og i gang med kvalifisering. Ved Avdeling for helse- og sosialfag har to kvinner fått frikjøp. Ved Avdeling for lærerutdanning er det tildelt frikjøpsstipend til to kvinner. Mentornettverk for kvinner for videre forskningsutvikling. Mentorprogrammet i BALANSE-prosjektet startet 9. april 2015 med 22 deltakere hvorav fem er fra HiB. Vi har også med fem professorer som er mentorer i programmet. Opprykk i undervisnings og forskerstillinger i 2015 Førsteamanuensis: 3 opprykk hvorav 1 kvinner Førstelektor: 7 opprykk hvorav 5 kvinner Professor: 6opprykk hvorav 3 kvinner Dosent: ett opprykk, kvinne. Tallene er hentet fra personalsystemet per For administrative stillinger skal det legges det vekt på likestillingshensyn ved tildeling av midler til kompetanseheving. Kvinner med lav formell kompetanse skal vektlegges spesielt. Det er 70,39% kvinner i administrative stillinger i Av dem som har fått støtte til kurs og utdanning utgjør kvinner 77 %. Rekruttering av medarbeidere Ved utlysing av stillinger er det følgende standardformulering: «Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrer bakgrunn oppfordres til å søke stillingen.» Høgskolen i Bergen har elektronisk søknadshåndtering. Der opplyses det om at høgskolen kaller inn minst en person med ikke-vestlig bakgrunn til jobbintervju. Dersom søker har innvandrerbakgrunn og ønsker at det skal registreres kan de gjøre det i søknadsskjemaet. Det samme gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er personal- og organisasjonsavdelingen som fører tilsyn med at kravet til å kalle inn minst en søker med innvandrerbakgrunn eller funksjonsevne følges opp i praksis. I følge UHRs veileder skal det rapporteres på rekruttering av medarbeidere i form av kjønnsfordeling blant søkere til faste vitenskapelige stillinger, innkalt til intervju og kjønnsfordeling blant nye tilsatte. Dette er vi dessverre ikke i stand til å rapportere på i år grunnet omlegging av datasystem og å hente ut informasjonen manuelt blir for tidkrevende. Vi viser til tabellene med oversikten over utvikling i kjønnssammensetning i Aktiviteter kjønnslikestilling Høgskolen i Bergen har en egen handlingsplan for likestilling og mangfold som ligger til grunn for arbeidet på området. I det følgende gis det en oversikt over tiltak som er gjennomført i Tiltaksrapportering likestilling og diskriminering Høgskolen i Bergen har siden tidlig på 2000-tallet arbeidet systematisk for likestilling, og fikk i 2011 tildelt Kunnskapsdepartementets likestillingspris for arbeidet med å fremme kvinner i forskning. Høgskolen har utarbeidet en egen Handlingsplan for likestilling og mangfold med utgangspunkt i høgskolens strategiske plan for I handlingsplanen settes det inn tiltak for å fremme bedre rekruttering av det underrepresenterte kjønn, samtidig som det settes inn karriereutviklingstiltak. Det er en langsiktig målsetting at det skal være minst 40 % av begge kjønn i undervisnings- og forskerstillinger ved alle avdelingene. I den forbindelse vedtok Høgskolen i 2010 tildeling av professorkvalifiseringsstipend under visse betingelser. Det ble tildelt ett stipend til hvert fakultet. Alle har nå oppnådd professorkompetanse. Det er i 2015 én kvinne som har oppnådd professorkompetanse og flere som har eller skal søke etter tildeling av slike midler. Ved Avdeling for ingeniørfag er det rekruttert en kvinnelige professor II som skal fungere som rollemodell fora andre kvinner og studenter i ingeniørfag. Side 103 av 105

197 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen Oversikt likestillingstiltak Frikjøp til professorkvalifisering for kvinner. Status: to kvinner på Avdeling for ingeniørfag er tildelt midler og i gang med kvalifisering. Ved Avdeling for helse- og sosialfag har to kvinner fått frikjøp. Ved Avdeling for lærerutdanning er det tildelt frikjøpsstipend til to kvinner. 2. Mentornettverk for kvinner for videre forskningsutvikling Programmet startet 9. april 2015 med 22 deltakere hvorav fem er fra HiB. Vi har også med fem professorer som er mentorer i programmet. 3. Tiltak for rekruttering av studenter: Menn til førskolelærerutdanning: vi har etablert et introduksjonskurs for potensielle studenter i samarbeid med Bergen kommune. Nettverk for menn i utdanningen er etablert. Jentedag for rekruttering av kvinnelige studenter til ingeniørfag er gjennomført. Rekruttering Rekruttering av medarbeidere Ved utlysing av stillinger bruker høgskolen følgende standardformulering: «Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrer bakgrunn oppfordres til å søke stillingen.» Høgskolen i Bergen har elektronisk søknadshåndtering. Der opplyses det om at høgskolen kaller inn minst en person med ikke-vestlig bakgrunn til jobbintervju. Dersom søker har innvandrerbakgrunn og ønsker at det skal registreres kan de gjøre det i søknadsskjemaet. Det samme gjelder for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er personal- og organisasjonsavdelingen som fører tilsyn med at kravet til å kalle inn minst en søker med innvandrerbakgrunn eller funksjonsevne følges opp i praksis. Rekruttering av studenter Høgskolen arbeider aktivt for å rekruttere studenter internasjonalt. De enkelte avdelinger har egne opplegg for mottak og å ivareta disse studentene. Internasjonalt kontor bidrar også på feltet. Høgskolen har nedsatt en egen ressursgruppe for å bidra til økt rekruttering av studenter fra Norge med flerkulturell bakgrunn. Mangfold I 2015 ble foreningen HomoHiB etablert og fikk økonomisk støtte fra personalpolitiske tiltaksmidler. Gruppen driver informasjons- og holdningsskapende arbeid for ansatte og i tillegg studenter i om LBHT relaterte spørsmål. Tilgjengelighet Høgskolen skal være tilgjengelig for alle og universell utforming er gjennomført i Høgskolens nybygget på Kronstad. Lokalene vi leier i Møllendalsveien er ombygd å tilfredsstille kravene, jf. byggeteknisk forskrift Tek 10 for universell utforming. Side 104 av 105

198 Side 105 av 105 Årsrapport 2015 Høgskolen i Bergen

199 RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT ( ) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport ( ) elektronisk til Årsrapportene vil bli publisert på departementets nettsider. Årsrapporten skal ha følgende struktur: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap Nedenfor følger nærmere krav til innhold i årsrapporten for statlige universiteter og høyskoler. Årsrapporten skal også inneholde annen informasjon av betydning for departementets styring og oppfølging, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. I. Styrets beretning Kunnskapsdepartementet har fått avklart med Finansdepartementet at for institusjoner der styret er øverste organ og mottaker av tildelingsbrevet, kan dette kapitlet hete styrets beretning. For øvrige virksomheter skal kapitlet hete leders beretning, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt Styrets beretning skal signeres av hele styret, og bør inneholde: styrets overordnede vurdering av samlede resultater, ressursbruk og måloppnåelse for 2015 kort omtale av sentrale forhold, interne og eksterne, som har hatt betydelig innvirkning på oppnådde resultater en overordnet framstilling av de viktigste prioriteringene for 2016 styrets overordnede vurdering av institusjonens muligheter og utfordringer fremover For de fleste formålene og for å gjøre stoffet lettere tilgjengelig anbefaler vi å begrense omtalen til to sider. II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Hensikten med dette kapitlet er å presentere virksomheten for andre lesere av årsrapporten enn departementet og virksomheten selv. Introduksjonen bør inneholde omtale av virksomheten og samfunnsoppdrag, omtale av organisasjonen, samt presentasjon av utvalgte hovedtall for virksomheten. For hovedtall anbefaler Kunnskapsdepartementet at det minimum oppgis antall ansatte, total omsetning og statlig finansiering. For universiteter og høyskoler 1

200 bør også antall studenter oppgis, og det vil for øvrig være hensiktsmessig å vise til at statistikk fremgår på DBH. Innholdet i og omfanget av del II vil variere i samsvar med virksomhetens egenart, men vi anbefaler at presentasjonen holdes innenfor to-tre sider. III. Årets aktiviteter og resultater Dette er hovedkapitlet i årsrapporten, og skal inneholde resultater, analyse og vurderinger av måloppnåelse. I denne delen gis det ingen anbefaling om antall sider. Omfanget må tilpasses virksomhetens egenart. Resultatrapportering Resultatrapporteringen skal deles inn etter virksomhetsmål. Institusjonen skal presentere resultater på styringsparametre, analysere resultatene og gi en vurdering av måloppnåelsen. Hovedfunn i gjennomførte evalueringer skal omtales. Nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Av hensyn til videre bruk av resultatinformasjon på de nasjonale styringsparametrene, må rapporteringen omtales under egne underoverskrifter. Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre ligger som eget dokument på DBH. Samfunns- og effektmål for byggeprosjekter Institusjonene skal rapportere på måloppnåelse for byggeprosjekter med samfunns- og effektmål. Dette gjelder avsluttede byggeprosjekter, samt byggeprosjekter som fortsatt er i byggefase. For sistnevnte må institusjonene gjør rede for hvordan de legger til rette for at målene skal kunne nås etter at bygget står ferdig. Midler tildelt over kap. 281 Under dette punktet skal institusjonene rapportere på bruk av midler som tildeles over kap Rapporteringen skal også omfatte tildelinger og føringer for rapportering som omtales i eventuelle supplerende tildelingsbrev som institusjonene mottar i løpet av For hvert av tiltakene skal det gis en beskrivelse av tiltakets resultater og måloppnåelse. Institusjonene skal bekrefte at midlene er benyttet i samsvar med forutsetningene i tildelingsbrevet. Rapporteringen for hvert tiltak bør ikke overstige en halv side. Dersom tiltaket ikke er avsluttet tidsnok til å rapportere fullstendig i Årsrapport ( ), må institusjonen gjøre oppmerksom på dette og gi en foreløpig rapport eller redegjøre kort for videre planer med tiltaket. Fullstendig rapport om gjennomføring og resultater må i slike tilfeller gis i Årsrapport ( ). IV. Styring og kontroll i virksomheten Hensikten med dette kapitlet er at departementet får et grunnlag for å vurdere om institusjonen har god styring og tilfredsstillende kontroll. Departementet vil imidlertid sjelden ha behov for en fullstendig redegjørelse om styring og kontroll i virksomheten hvert år. I kapitlet ber departementet derfor om en overordnet vurdering av intern 2

201 kontrollen, og om supplerende informasjon om enkelte forhold knyttet til styringen og/eller kontroll i virksomheten når dette er vesentlig informasjon for departementet. I tillegg minner departementet om redegjørelsesplikten som følger av lovverk som gjelder for institusjonen. Rapportering på føringer som er gitt i årets tildelingsbrev skal også tas med i dette kapitlet. Overordnet vurdering Departementet ber om at institusjonene gir en kort og overordnet vurdering om hvorvidt institusjonen oppfyller kravene til styring og kontroll som fremgår av Økonomireglementet 4 og 14 og bestemmelsene pkt. 2.4 om intern kontroll. Departementet ber også om omtale av eventuelle vesentlige forhold, for eksempel dersom institusjonen har iverksatt vesentlige endringer, særskilte tiltak og/eller det har skjedd spesielle hendelser. Dersom institusjonen har fått vesentlige merknader fra Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 skal dette omtales. Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Styret har ansvar for at rapporteringen i årsrapporten tilfredsstiller redegjørelsesplikten institusjonen har etter Likestillingsloven, Diskrimineringsloven om etnisitet, Diskrimineringsloven om seksuell orientering og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har utarbeidet en egen håndbok for universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har med utgangspunkt i denne utarbeidet en mal for rapportering på likestilling som er tilpasset universitets- og høyskolesektoren og som tilfredsstiller kravene, se UHR sine nettsider. Styret bør vurdere om denne malen er anvendelig for virksomheten. Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Det vises til tildelingsbrevet for Institusjonene skal i årsrapporten rapportere om hvilke lærefag som vurderes som aktuelle for virksomheten og antall lærlinger fordelt pr. lærefag. Samfunnssikkerhet og beredskap Det vises til tildelingsbrevet for 2015, hvor det er gitt føringer for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i pkt 4.6. Institusjonen skal i årsrapporten for 2015 rapportere på følgende: 1. Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2014 eller 2015? 2. Følges ROS-analysen opp gjennom egen handlingsplan? 3. Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2015? 4. Er styringssystem for informasjonssikkerhet innført? Dersom spørsmål besvares med nei, må institusjonen opplyse om hvorfor tiltaket ikke er gjennomført, samt presentere en forpliktende plan for når og hvordan tiltaket skal gjennomføres. 3

202 Tidstyver Det vises til tildelingsbrevet for 2015, pkt 4.8 hvor det gis føringer på arbeidet med tidstyver. Innen 1. juni 2015 skal institusjonen melde inn i Difis rapporteringsløsning, eller på annen egnet måte, om brukerrettede tidstyver i egen institusjon. Institusjonene skal så i dialog med sitt eierdepartement velge ut brukerrettede tidstyver de selv kan gjøre noe med og igangsette tiltak for å redusere eller fjerne disse. I årsrapporten for 2015 skal det rapporteres på en felles mal om arbeidet med å avvikle brukerrettede tidstyver i egen virksomhet, og hvordan det skal arbeides videre med disse, etter følgende mal: tidstyver virksomheten selv har prioritert å fjerne tiltak for å fjerne utvalgte tidstyver (planlagte, under arbeid og gjennomførte) resultater av arbeidet Effektene for brukerne er spesielt interessante. V. Vurdering av fremtidsutsikter Dette kapitlet skal inneholde den fremtidsrettede delen av årsrapporten, jf. økonomireglementet 9 som stiller krav om planlegging i både ettårig og flerårig perspektiv. Kapitlet skal inneholde planer med virksomhetsmål og budsjett. I tillegg ber departementet om at universiteter og høyskoler rapporterer om større investeringsprosjekter i dette kapitlet. Planer Rapportering av planer skal inneholde virksomhetsmål og styringsparametre. Planen skal vise hvilke ambisjonsnivå institusjonen har (med utgangspunkt i langsiktige strategier og mål eller handlingsplaner) og overordnede prioriteringer for Institusjonen må også gi en overordnet omtale og vurdering av forhold i og utenfor virksomheten som kan innvirke på virksomhetens evne til å nå fastsatte mål og resultater (overordnet risikovurdering), og hvordan institusjonen forholder seg til disse (for eksempel ved monitorering/oppfølging eller iverksetting av tiltak). Styrets vedtatte budsjett skal presenteres. Budsjettvirkning av overordnede prioriteringer må synliggjøres. Større investeringsprosjekter Departementet ønsker en oversikt over planlagte, større investeringsprosjekter. Dette gjelder investeringsprosjekter forutsatt dekket innenfor institusjonens nåværende bevilgning, slik som for eksempel Statsbyggs kurantprosjekter eller andre leieprosjekter. Dette gjelder også investeringsprosjekter som institusjonen fremmer som satsingsforslag, jf. det årlige tildelingsbrevet. Kurantprosjekt på 50 mill. kroner eller mer må meldes til Kunnskapsdepartementet før institusjonene setter byggesakene i bestilling hos Statsbygg, jf. nytt rundskriv H-11/4 av 7. november 2014: Private husleieavtaler med leietid mer enn ti år og med en samlet kostnad på 80 mill. 4

203 kroner eller mer skal legges frem for Kunnskapsdepartementet, jf. Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor. (Instruksen er under revidering.) For prosjekt med en investeringsramme på 750 mill. kroner eller mer skal det foreligge en konseptvalgutredning med tilhørende ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KS 1) ), før prosjektet kan videreføres. Arbeidet med konseptvalgutredning må foregå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, jf. Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor. Institusjonen skal i årsrapporten gi en beskrivelse og dokumentert vurdering av behovet for større investeringsprosjekter. Beskrivelsen skal inneholde: en redegjørelse for hvordan prosjektet er knyttet til nasjonale mål og institusjonens egne virksomhetsmål og strategiske prioriteringer vurdering av institusjonens eksisterende bygningsmasse og effektiv utnyttelse av denne alternative løsninger for å dekke arealbehovet Kunnskapsdepartementet vil prioritere prosjekter som bør utredes videre etter en samlet vurdering der mål for sektoren og institusjonenes dokumenterte behov inngår. VI. Årsregnskap Dette kapitlet skal inneholde årsregnskapet. Årsregnskapet består av rapporteringspakken for 2015 avgitt til DBH pr. 15. februar 2016 med ledelseskommentarer undertegnet av styret. 5

204 Arkivreferanse 16/01219 Saksbehandler Even O. Sørland Møtedato Organ Høgskolestyret 036/2016 Personalsituasjonen 2015 Bakgrunn Den årlige meldingen til styret om den samlede personalsituasjonen (vedlagt) beskriver aktivitet og utvikling på personalområdet i det foregående året. Meldingen oppsummerer aktivitet på personalområdet og gir en omfattende og beskrivende oversikt over personalsituasjonen. Meldingen er lagt opp for å få frem tall knyttet til høgskolens satsningsområder, i en form som gjør at data kan sammenlignes fra år til år. Dokumentet inneholder mye informasjon, men problematiserer i liten grad funnene i data/statistikk. Høgskolen i Bergen er en institusjon i sterk vekst og utvikling. Det gjør det utfordrende å finne gode indikatorer og formater på de løpende orienteringer til ledelse og styre. Den årlige meldingen om personalsituasjonen har fulgt samme rapporteringsmal over lang tid, og har stor verdi som dokumentasjon av aktiviteten ved høgskolen år for år. Som styringsverktøy har imidlertid de overordnede tallene som oppsummeres i meldingen først og fremst verdi som utgangspunkt for å identifisere områder som bør være gjenstand for nærmere analyser. I denne styresaken vil noen sentrale utviklingstrekk som kommer frem i meldingen om personalsituasjonen 2015 belyses nærmere, med vekt på å nyansere og supplere tallene fra rapporten og sette dem inn i en sammenheng. Generelt Vekst Høgskolen i Bergen har vært i sterk vekst gjennom flere år. Vedlegget gir grundige data over veksten de siste fem årene (se særlig tabell og 2.1.5). Går en lenger tilbake, vil en se at høgskolen siden 2001 har vokst fra 516 årsverk til % vekst på 15 år. Som tabellen under viser, har det vært en stadig vekst, men med noen sterkere vekstperioder. Tabell: Utvikling i antall årsverk siste 15 år enheter på nivå 2 og hele HiB (kilde: DBH) AHS AIØ AL FA HiB samlet 0 Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Side 1 av 6

205 Forholdet mellom stillingsgrupper Til tross for den sterke veksten er det innbyrdes forholdet mellom ulike stillingsgrupper relativt stabilt. Om lag to tredjedeler av høgskolens ansatte er tilsatt i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, og om lag en fjerdedel er i administrative stillinger. Diagrammet under viser utviklingen med rene tall for de enkelte gruppene og helheten (stablet diagram). Underliggende utslag av økt aktivitet vil kommenteres nærmere i neste del av saken. Tabell: Utvikling i stillingsgrupper siste fem år hele HiB (kilde: DBH) Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling ,71 493,4 511,67 521,5 563,81 39,3 33,8 39,7 39,6 43,9 Drifts- og vedlikeholdsstillinger 4,83 5,67 5,83 5,96 6,16 Administrative stillinger 163,68 169,7 185,28 204,15 218,33 Økt aktivitet noen eksempler Eksempel 1: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet HiB ble i 2013 gitt oppgaven som vertsinstitusjon (jf. Universitets- og høgskoleloven 1-4) for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Senteret driver formidlingsarbeid om fysisk aktivitet og kostholdsvaner for barn/unge. Samfunnet har tydelig behov for formidling innenfor dette området. Senteret opplever stor etterspørsel, og har hatt en flott vekst siden oppstarten. I dag har senteret hele 14 ansatte. Halvparten er midlertidig tilsatte knyttet til oppdrag. Senteret er ikke underlagt HiBs styre, men de ansatte ved senteret har likevel HiB som arbeidsgiver, og er administrativt underlagt høgskoledirektøren. De inngår derfor i statistikken som del av Fellesadministrasjonen. Formidlingsaktiviteten skjer imidlertid i dialog med og etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Senterets spesielle oppdrag og tilknytningsform innebærer at alle de ansatte ved senteret tilsettes i administrativ stillingskode, og de 14 stillingene ved senteret utgjør dermed en stor andel av veksten i administrative stillinger ved høgskolen i perioden Senterets behov har også ført til en vekst i stillingskategorien seniorrådgiver, som tidligere knapt har vært i bruk ved HiB. Eksempel 2: Avdeling for lærerutdanning Avdeling for lærerutdanning har vokst fra 161,6 årsverk i 2001 til 232,3 årsverk i Svært mye av veksten har skjedd i perioden 2011 til 2015, og i gruppen undervisnings- forskningsog formidlingsstillinger. Omstillingen i 2013 medførte flytting av en rekke oppgaver og stillinger, med medfølgende nedgang i antall administrative stillinger og drifts- og vedlikeholdsstillinger Side 2 av 6

206 ved avdelingen. Dette gjør at veksten i faglig aktivitet ved avdelingen fremstår som noe mindre enn det den faktisk har vært i de overordnede tabellene i personalmeldingen. Tabell: Avdeling for lærerutdanning utvikling i stillingsgrupper siste 15 år (kilde: DBH) Administrative stillinger Drifts- og vedlikeholdsstillinger 100 Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Årsverksinnsats ulike beregningsmåter Som personalmeldingen kommenterer på noen punkter, får ulike måter å telle/beregne antall ansatte/årsverk forskjellige utslag. For å illustrere dette ytterligere er det tatt ut rapporter fra personalsystemet over faktisk ressursinnsats målt i årsverk. Dette er en standardrapport utviklet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Rapporten beregner faktiske måneds- /årsverk. Årsverksberegningen reduseres ikke av ferieuttak eller avspasering (av overtid/fleksitid/reisetid). Alt annet fravær fra og med en hel dag trekkes fra i beregningen av årsverket, uavhengig av om fraværet/permisjonen er med eller uten lønn. Tabell: Faktisk årsverksinnsats gjennom 2015 hele HiB (kilde: SAP) 790,00 780,00 770,00 764,01 782,93 780,47 776,49 777,19 772,68 760,00 750,00 749,24 752,49 754,67 740,00 730,00 720,00 710,00 700,00 729,59 729,98 735,72 Jan 2015 Feb 2015 Mar 2015 Apr 2015 Mai 2015 Jun 2015 Jul 2015 Aug 2015 Sep 2015 Okt 2015 Nov 2015 Des 2015 Side 3 av 6

207 Total faktisk årsverksinnsats for Høgskolen i Bergen i 2015 var 759,25 årsverk. Tabell: Faktisk årsverksinnsats 2015 inkludert overtid/ekstratimer hele HiB (kilde: SAP) 860,00 841,91 840,00 833,83 831,90 824,81 830,74 820,00 812,80 811,89 800,00 780,00 771,93 780,67 787,58 777,40 760,00 761,03 740,00 720,00 Jan 2015 Feb 2015 Mar 2015 Apr 2015 Mai 2015 Jun 2015 Jul 2015 Aug 2015 Sep 2015 Okt 2015 Nov 2015 Des 2015 Total faktisk årsverksinnsats i 2015 inkludert overtid/ekstratimer var 806,37 årsverk. Tabell: Akkumulert overtid (HTA) i 2015 hele HiB (kilde: SAP) Tabellen viser akkumulerte overtidstimer gjennom 2015, registrert etter Hovedtariffavtalens overtidsdefinisjon (pålagt og godkjent overtid). Tabellen viser at det akkumuleres overtid gjennom alle årets måneder, men med visse variasjoner. Samlet antall timer overtid (9276 timer) tilsvarer vel 5 årsverk. Tabellene over er overordnede indikatorer som ikke gir grunnlag for å trekke konklusjoner, men nærmere analyser for den enkelte enhet vil kunne være viktige verktøy for ledere i dimensjonering av bemanningen og planlegging av arbeid gjennom året. Et mønster med mye overtidsbruk kan for eksempel indikere for lite bemanning eller at aktiviteten er planlagt slik at den er for sårbar. Side 4 av 6

208 AIØ AHS AL Alderssammensetning Som det fremgår av personalrapportens tabell 2.9.1, var 50 % av høgskolens ansatte (årsverk) 50 år eller eldre i En grafisk oppstilling over alderssammensetning i de fire sentrale stillingsgruppene innen undervisning/forskning/formidling viser hvor volumet i forventet avgang de neste årene vil ligge. Strategisk rekruttering og kompetanseutvikling for å ivareta en god balanse mellom forskning og nærhet til praksisfeltet vil bli svært viktig i tiden som kommer. Tabell: Alderssammensetning i enkelte UFF-stillinger 2015 hele HiB (kilde: DBH) Høgskolelektor Førstelektor Førsteamanuensis Professor Faglig opprykk og likestilling Vedleggets pkt viser en fortsatt god utvikling i opprykk her supplert med tidligere år: Tabell: Faglige opprykk siste seks år avdeling og stillingskode etter opprykk (kilde: SAP) 1013 Professor 1532 Dosent 1198 Førstelektor 1011 Førsteamanuensis 1008 Høgskolelektor 1013 Professor 1532 Dosent 1011 Førsteamanuensis 1198 Førstelektor 1008 Høgskolelektor 1013 Professor 1198 Førstelektor 1011 Førsteamanuensis Side 5 av 6

209 AIØ AHS AL 11 av 17 tilsatte som fikk godkjent faglig opprykk i 2015 er kvinner. Dette er et positivt resultat, men ligger likevel under gjennomsnittet av de siste årene. Kvinnelige tilsatte har 57 av 80 faglige opprykk (71 %) i perioden 2010 til Dette er svært positivt sett i lys av at kvinneandel i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger har vært under 60 % i hele perioden. Tabell: Faglige opprykk siste seks år avdeling og kjønn (kilde: SAP) Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Høgskoledirektørens merknader 2016 vil bli et spesielt år for Høgskolen i Bergen, med fusjonsforhandlinger og mulig fusjon allerede fra Overordnede analyser knyttet til personalområdet inngikk i fusjonsutredningen, og mer inngående vurderinger sortert på enheter, stillingsgrupper, utdanningsbakgrunn eller andre tema vil bli viktige i en ev. konkret planleggingsfase frem mot en fusjon. Samtidig er det viktig å ikke miste overblikket over status ved dagens høgskole. Melding om personalsituasjonen 2015 gir viktig bakgrunnsinformasjon for å gjøre opp status og orientere seg i høgskolens virksomhet. Tallmaterialet kan gi et grunnlag for overordnede diskusjoner, og være en anledning til å oppdatere inntrykket av institusjonen og følge utviklingen for viktige indikatorer/nøkkeltall. Tendenser som blir synlige i rapporten kan være utgangspunkt for nærmere undersøkelser og utvikling av planer og tiltak som sikrer en videre utvikling i tråd med ambisjoner og vedtatte strategier. Den medfølgende styresaken illustrerer samtidig hvordan tallmaterialet og rapportene som er gjengitt i meldingen om personalsituasjonen nyanseres når de underliggende tallene belyses nærmere. For en ambisiøs utdannings- og forskningsinstitusjon bør det være en målsetning å utvikle mer skreddersydde rapporteringsformer der en i større grad tar i bruk og kombinerer tilgjengelig materiale i sentrale registre som Database for høyere utdanning (DBH) med informasjon i egne systemer for å gi gode styringsdata til støtte for beslutninger på ulike nivåer. Høgskoledirektøren legger med dette frem Melding om personalsituasjonen 2015 og anbefaler styret å fatte følgende vedtak: Styret tar meldingen om personalsituasjonen 2015 til orientering. Sonja Irene Dyrkorn høgskoledirektør Eli Glambek personaldirektør Vedlegg: Melding om personalsituasjonen 2015 Side 6 av 6

210 Vedlegg til sak 036/16 DEN SAMLEDE PERSONALSITUASJONEN 2015 Innledning Med dette orienteres det om den samlede personalsituasjonen i Orienteringen er et supplement til Rapport og plan , og følger etablert oppsett for slike rapporteringer. Innhold 1. Organisering, ledelse og administrasjon 2. Bemanningssituasjonen 3. Tilsettinger og permisjoner 4. Omstilling 5. Helse, miljø og sikkerhet 6. Velferd 7. Kompetanseutvikling 8. Lønn m.m. 9. Medbestemmelse Vedlegg - Ledere pr Vedlegg 1 - Antall årsverk 2011 til 2015 fordelt på alle stillingskoder Vedlegg 2 1

211 1. Organisering, ledelse og administrasjon I 2015 utløp åremålsperioden (4 år) for en rekke av høgskolens tilsatte faglig-administrative ledere på avdelings- og instituttnivå. Denne gang sammenfalt dette med utløpet av høgskoledirektørens åremål (6 år). I tillegg ble det gjennomført valg av ny faglig ledelse på institusjonsnivå (rektorat) for perioden Oversikt over valgte og tilsatte ledere ved høgskolen pr følger som vedlegg. 2. Bemanningssituasjonen Kort om kilder og metodiske forbehold Tallene i rapporten er gjennomgående hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) dersom ikke annet er oppgitt. DBH er et datavarehus som inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget for styringen av universiteter og høgskoler i Norge. Felles rapporteringsmaler og -tidspunkter gir sammenligningsgrunnlag mellom institusjonene, men medfører også at tabellene må leses med visse forbehold. Rapporteringstidspunkt for ansattdata er 1. oktober hvert år. Oppgitte tall for 2015 er altså tall per der ikke annet er sagt. Materialet beregner som utgangspunkt antall årsverk som mottar lønn på dette tidspunktet. På grunn av de spesifikasjoner som er valgt fra DBH vil dermed f.eks. tilsatte i lønnet foreldrepermisjon inngå i tallgrunnlaget sammen med vikaren i stillingen. Slike mulige utslag og variasjoner i datautvalg er forsøkt kommentert løpende i rapporten. For å få frem faktisk status ved utløpet av 2015 på spesielt viktige områder, har HiB gjennom flere år hatt som praksis å supplere DBH-tallene med egne data for årets siste måneder. For 2015 har en noen steder valgt å gå bort fra dette for å unngå uklarhet. Informasjon om opprykkstall etc. er imidlertid basert på egne tall og gjelder hele Antall tilsatte og stillinger Rapportene fra DBH om antall tilsatte og stillinger følger basens egne definisjoner av stillinger og stillingsgrupper. Basen regner for eksempel dekaner, instituttledere, programansvarlige og senterledere som administrative stillinger. Deres vitenskapelige kompetanse som f.eks. professor eller annen førstekompetanse, går dermed ikke fram i DBH. Valgt rektor og prorektor og utpekt viserektor går heller ikke fram av basen, men rapporteres i sin grunnstilling. Tabell under viser utvikling i årsverk i stillingskategorier. I vedlegg 2 er det tatt inn en tabell som viser utviklingen for samtlige stillingstyper/stillingskoder. Her er også kjønnsstatistikk inkludert. 2

212 Tabell Utvikling i årsverk stillingskategorier HiB totalt Stillingskategori Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Andre drifts- og vedlikeholdsstillinger 4,8 5,7 5,8 6,0 6,16 Andre stillinger 4-1 1,0 2 Andre stillinger, undervisning, forskning og 12,7 formidling 12,5 12,5 11,5 12,9 Bibliotekstillinger 14,3 10,5 12,1 9,6 8,6 Hjelpestillinger for undervisning, forskning og - formidling 1 0,4 0,2 0,2 Ingeniører 24 21,3 25,6 28,0 33,3 Kontorstillinger 2,6 1,6 2,1 1,4 0,75 Lederstillinger Mellomlederstillinger 23,8 21, Professor II 3,4 3,6 6,4 5,5 4,04 Rekrutteringsstillinger 29,1 33,7 34,4 32,6 37,35 Saksbehandler-/utrederstillinger 126,4 135,4 151,2 164,8 176,58 Tekniske stillinger for undervisning, forskning og 1 formidling 2 2 2,0 2 Undervisnings- og forskerstillinger 430,5 439, ,7 501,22 Universitetsbibliotekar/førstebibliotekar/bibl.aspirant ,1 Sum 687,5 702,6 743,5 772,2 834,2 Tabellen viser at høgskolen pr har tilsatte i til sammen 834,2 årsverk. Det er en økning på 62 årsverk fra 2014 til Kommentarer til tabellen: - Tabellen viser totalt antall årsverk pr. 1. oktober for årene Samtlige tilsatte i hel/del av stilling er regnet med uavhengig av om de er fast tilsatt, åremålstilsatt, midlertidig tilsatt, finansiert av egne midler og av oppdragsinntekter, i bistilling eller er stipendiat. Tilsatte i ulønnede permisjoner er ikke tatt med. - Oversikt kategorier: o Andre drifts- og vedlikeholdsstillinger er: driftsleder og driftstekniker. o Andre stillinger er: lærlinger. o Andre stillinger undervisning, forskning og formidling er dykkerinstruktører. o Hjelpestillinger er: vitenskapelig assistent o Ingeniører er ingeniører (hovedsakelig avdelingsingeniører og overingeniør) ved Avdeling for ingeniørutdanning og IT-personell i FA. o Kontorstillinger er: fullmektig og sekretær o Lederstillinger er: høgskoledirektør, dekaner og avdelingsdirektører. Rektor, prorektor og viserektor telles av DBH i sin faste faglige stilling. o Mellomlederstillinger er: arkivleder, sjefingeniør, instituttledere, programansvarlige, senterledere og kontorsjefer. o Rekrutteringsstillinger er stipendiater og postdoktorer. o Saksbehandlerstillinger er konsulenter, førstekonsulenter, rådgivere, seniorrådgivere og prosjektledere. o Undervisnings- og forskerstillinger inkluderer ikke professor II og rekrutteringsstillinger (jf. egne kategorier). o Bibliotekstillinger inkluderer ikke Universitetsbibliotekar/førstebibliotekar/bibl.aspirant som er skilt ut som egen underkategori under formidlingsstillinger. 3

213 Tabell Utvikling studenttall, høstsemester, internt- og eksternt finansiert Avdeling/FA Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt AHS AIØ AL Uspesifisert Mediesenter Sum Tabell Utvikling i forholdstallet studenter per faglig tilsatt Avdeling Studenter Studenter Studenter Studenter Studenter pr faglige pr faglige pr faglige pr faglige pr faglige tilsatt tilsatt tilsatt tilsatt tilsatt AHS 13,2 12, ,8 13,43 AIØ 18 18,7 18,8 20,9 20,01 AL 15, ,4 15,8 15,68 Sum 15, ,2 16,1 16 Tabell Utvikling i årsverk ved avdelingene og FA Avdeling/FA Årsverk Totalt Totalt Totalt Totalt (totalt) AHS 189,9 189, ,9 203,87 AIØ 177,2 185,8 186,6 187,4 210,09 AL 204,1 211,6 219,8 218,8 232,31 FA 116,4 115,5 140,2 175,1 187,93 Sum 687,5 702,6 743,5 772,2 834,2 Tabell Antall tilsatte (personer, ikke årsverk) Avdeling/FA Personer Personer Personer Personer Personer AHS AI AL FA Sum og har byttet navn/plass ift. tidligere for å gjøre det lettere å lese og i sammenheng. Forholdet mellom tabell over antall årsverk og over antall tilsatte illustrerer utslag av ulike tellemåter, og må også leses i sammenheng med tabellene under pkt

214 Tabell Stillingskategorier i 2015 fordelt på enhetene Avdeling Adm. stillinger Andre stillinger Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling Drifts- og vedlikeholdsstillinger Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Alle stillinger Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt AHS 23,5 0,16 1,3 178,91 203,87 AIØ ,09 210,09 AL 22,7 209,61 232,31 FA 144, ,6 12,2 187,93 Sum 218,33 2 6,16 43,9 563,81 834,2 Administrative stillinger omfatter også dekaner, instituttledere, programansvarlige og senterledere. Støttestillinger er hovedsakelig bibliotekarer og lab- og IT ingeniører. Tabell Opprykk for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger i 2015 Opprykk til: AHS AIØ AL Sum Hvorav kvinner Professor Dosent Førsteamanuensis/dr.grad Førstelektor Sum Tabellen er basert på uttrekk fra eget personalsystem av registrerte opprykksvedtak i 2015 og opprykksvedtak så langt i 2016 med virkningstidspunkt før Midlertidig tilsatte Av totalt 834,2 årsverk i 2015, var 184,2 i midlertidige tilsettingsforhold. Dette gir en andel midlertidighet på 22,08 % (20,8 % i 2014). Midlertidige tilsettingsforhold er hovedsakelig åremålsstillinger (høgskoledirektør, dekaner, instituttledere og programansvarlige), professor IIstillinger, stipendiatstillinger, postdoktor-stillinger, oppdragsstillinger (eksternt finansiert virksomhet), vikarer ved permisjoner, ved frikjøp og lignende. Høgskolen har fokus på at all bruk av midlertidige tilsettinger skal være i samsvar med lover og avtaleverk, og at bruken ikke skal være større enn nødvendig. Tabell Oversikt over midlertidig ansatte ved HiB 2015 Avdelin g Adm. stillinger Andre stillinger Drifts- og vedlikeholds -stillinger Støttestillinger undervisning, forskning og formidling Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Alle stillinger Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Totalt AHS 8 0,16 1,3 47,96 57,42 AIØ 15, ,04 47,44 AL 8 41,54 49,54 FA 24, ,1 29,83 Sum 56,13 2 0,16 6,3 119,64 184,23 5

215 Tabell Midlertidige i enkelte stillingskategorier Stilling Årsverk totalt Årsverk midlertidige 2015 % midlertidige 2014 % midlertidige 2013 % midlertidige Høgskolelærer 15,17 6,77 44,63 % 36,3 % 28,9 % Høgskolelektor 237,05 49,58 20,92 % 21,6 % 24,8 % Førstelektor 57,7 0,6 1,04 % 0,8 % 0,4 % Førsteamanuensis 141,75 16,15 11,39 % 8,4 % 7,3 % Førstekonsulent 45,2 12,3 27,21 % 22,6 % 20,0 % Prosjektleder 17,2 12,2 70,93 % 63,8 % 59,7 % Alle tilsatte HiB 834,2 184,23 22,08 % 20,8 % 22,7 % 2.3 Professorer Høgskolen hadde per 1. januar fast ansatte professorer 9 flere enn ved forrige årsskifte. I tillegg har to dekaner, en programansvarlig og en senterleder professorkompetanse. Av de til sammen 47 tilsatte med professorkompetanse er det 19 kvinner og 28 menn. Ved årsskiftet var det 28 professor II-stillinger, som er 2 flere enn ved årsskiftet 2014/ menn og 10 kvinner, mot 14 menn og 12 kvinner ved årsskiftet 2014/15. Høgskolen hadde ved årsskiftet 7 fast ansatte dosenter tre flere enn i 2014/ Undervisnings- og forskerstillinger, og førstestillinger Data til oppstillingene her er hentet fra DBH. Andel førstestillinger (førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor) er regnet ut fra totalen i kategorien undervisnings- og forskerstillinger ved HiB. Ledere med professorkompetanse er ikke tatt med. Heller ikke opprykk mellom rapporteringsdato og Også historiske tall er her rapportert slik. I 2015 var 49 % av undervisnings- og forskerstillingene ved høgskolen førstestillinger (professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor). Tilsvarende andel for 2014 var 46 %. I 2013 og 2012 var andelen hhv. 24 og 43 %, og i 2011 var den 40 %. Nedenfor følger en oppstilling som viser utviklingen ved den enkelte avdeling. 6

216 Figur Avdeling for helse og sosialfag, prosentvis andel førstestillinger av alle undervisnings- og forskerstillinger: 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% FØRSTESTILLINGER AHS (DBH) Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Professor 0% Figur Avdeling for ingeniørutdanning, prosentvis andel førstestillinger av alle undervisnings- og forskerstillinger: 60% FØRSTESTILLINGER AIØ (DBH) Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Professor 50% 40% 30% 20% 10% 0%

217 Figur Avdeling for lærerutdanning, prosentvis andel førstestillinger av alle undervisnings- og forskerstillinger 60% FØRSTESTILLINGER AL (DBH) Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Professor 50% 40% 30% 20% 10% 0% Stipendiater Høgskolen hadde per til sammen 41 stipendiater (15 på AHS, 12 på AIØ og 14 på AL) og 1 postdoktor. Det er 6 flere stipendiater enn på samme tidspunkt i fjor. I tillegg kommer minst 5 ansatte som ikke er i stipendiatstillinger, men som er tatt opp i doktorgradsprogram. Det var i tillegg 9 stipendiatstillinger under utlysning/tilsetting. 2.6 Overtid Oversiktene over antall årsverk og forholdstall studenter pr. faglige tilsatt tar ikke hensyn til overtidsbruk. Tabell Overtidsbruk (i kroner) Enhet FA (eks driftsksj.) Driftsseksjonen AL AIØ (eks. dykkerutd.) Dykkerutd AHS SUM I rapporten for 2014 var det registrert for lave tall for overtidsbruk. Dette er korrigert i årets tabell. Årsaken til feilføringen er at overtidsbruken som ble belastet i desember 2014 har falt ut. Dette skyldes enten feil i rapporten fra økonomisystemet, eller at lønnen ikke var registrert da spørringen ble utført. 8

218 2.7 Lærlinger Høgskolen har to lærlinger. Vi ble godkjent som lærebedrift i IKT-fag av Hordaland fylkeskommune, og tok inn en lærling på IT avdelingen i faget fra høsten 2015 Fra før har vi en lærling i laboratoriefag. 2.8 Likestilling Høgskolestyret vedtok 15. desember 2011 (sak 130/11) Handlingsplan for likestilling og mangfold Planen er delt i to delplaner, en for kjønnslikestilling og en for mangfold. Tiltakene i planen evalueres årlig. Høgskolen i Bergen fikk tildelt BALANSE-midler fra Forskningsrådet til et mentorprosjekt i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Bergen (UIB). Fra Høgskolen deltar fem kvinnelige adepter hvorav en alt har kvalifisert seg til professor. Vi har fem professorer som fungerer som mentorer. Uni Research Rokkansenteret har gjennomført forskningsdelen (forstudien), men deltar ikke i prosjektet på andre måter. Norges forskningsråds program Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) ble etablert i 2013 og har som hovedmål å fremme kjønnsbalanse på seniornivå i norsk forskning, samt styrke den strukturelle og kulturelle fornyelsen i forskningssystemet som gjør dette mulig. Likestillingsmidler til kvalifisering til professor er tildelt de tre avdelingen med kr hver. Det er avdelingene som selv har prioritert hvem som skal få midlene. De brukes strategisk til å støtte kvinner som har utsikter til å fullføre løpet mot professorkompetanse. Følgende tre figurer gir en oversikt over tilstanden for likestilling ved høgskolen. Alle tall er hentet fra DBH (database for høyere utdanning) og representerer årsverk. Tabell Endring i kjønnsfordeling fordelt på stillingsgrupper: Stillingsgrupper Totalt K % Totalt K % Totalt K % Administrative stillinger 160,7 65,88 204,15 69,56 218,33 70,39 5 Andre stillinger* Drifts- og vedlikeholds- 7,47 8,97 5,96 16,11 6,16 2,6 stillinger Støttestillinger for under- 42,1 45,37 39,6 41,92 43,9 35,54 visning, forskning og formidling Undervisnings-, forsknings- 449,4 59,39 521,5 58,17 563,81 58,72 og formidlingsstillinger 1 Sum 772,21 60,07 834,2 60,12 9

219 Tabell Undervisnings- og forskerstillinger fordelt på stilling og avdeling i 2015: Avdeling AHS AIØ AL Stillingsbenevnelse Årsverk % Kvinner Årsverk % Kvinner Årsverk % Kvinner Dosent 1, ,2 28,57 Forsker 0, Førsteamanuensis 38,25 16,8 50,7 38,68 50,8 55,91 Førstelektor 16, ,8 0 33,1 71,3 Høgskolelektor 85,52 84,57 61,21 31,37 88,22 72,12 Høgskolelærer 9,04 92,26 2,68 7,46 3,45 68,12 Professor 12,4 81,51 15,2 11,84 14,4 48,61 Tabell Kjønnsfordeling i professorstillinger og utvikling i denne over tid: Professor/avdeling Totalt K % Totalt K % Totalt K % AHS 2,2 9 8,7 49,43 12,4 48,39 AIØ 4,4 0 9,5 8,42 15,2 11,84 AL 7,6 55,26 11,51 47,87 14,4 48,61 Totalt: 14,2 30,99 29,71 35, ,24 Likestillingsutvalget Likestillingsutvalget har seks medlemmer: tre arbeidsgiverrepresentanter og tre representanter som er oppnevnt av hovedsammenslutningene. Likestillingsutvalget har i 2015 bestått av: Medlemmer: Ledelsen: Bjørg Kristin Selvik (leder) Mildrid Haugland Håvard Helstrup Tjenestemannsorganisasjonene: Beate Lode (FF) Peter Brekken Torheim (NTL) Pål-Albert Olsen (Tekna) Varamedlemmer: Sonja Irene Dyrkorn Tone Nybakken Tjalve Madsen Kari Flornes (UDF) Rune Sæbø (Parat) Siren Erichsen er sekretær for utvalget som har hatt to møter i Tema for utvalgets arbeid har i hovedsak vært oppfølging av Handlingsplan for likestilling og mangfold, samt fordeling og bruk av likestillingsmidler. 10

220 2.9 Aldersfordeling Tabell Antall årsverk i aldersintervall fra 20 år i Avdeling Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk AHS 0,2 1,4 3,5 13,5 18,8 24,6 AIØ 1,0 9,8 15,7 19,5 33,7 30,4 AL 4,0 16,3 15,7 37,8 37,9 FA 1,0 0,3 9,5 22,6 23,3 38,9 34,5 Sum 1,0 1,4 24,7 58,0 72,0 129,1 127, Total % Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk alder 50+ AHS 34,8 45,0 48,0 14,2 203,9 70 % AIØ 35,6 27,3 23,7 13,4 210,1 48 % AL 32,2 35,9 28,6 21,5 2,6 232,3 52 % FA 20,9 13,4 15,5 8,1 187,9 31 % Sum 123,6 121,6 115,7 57,2 2,6 834,2 50 % Den siste kolonnen viser ansatte som er 50+ som prosent av samtlige ansatte. I 2012 var 52 % av de ansatte over 50 år, i 2013 var 51 % av de ansatte over 50 år og i 2014 var 49,5 % av de ansatte over 50 år. 3. Tilsettinger og permisjoner 3.1 Kunngjøringer og tilsettinger Det ble i 2015 kunngjort 134 ledige stillinger (133 i 2013). Av disse var 75 undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og 59 teknisk administrative stillinger. I 2015 har alle ledige stillinger ved Høgskolen i Bergen blitt kunngjort med henvisningsannonse i BT, og fulltekstannonse med eget søknadsskjema på høgskolens hjemmeside, NAVs nettsider og finn.no sine nettsider. I tillegg har enkelte stillinger blitt kunngjort i ulike aviser og tidsskifter. Tabell Kunngjøringer 2015 Antall kunngjøringer Undervisnings- og forskningsstillinger Teknisk-administrative stillinger Total Fast Midl. Total Fast Midl. AHS AIØ AL FA Sum Tabellen suppleres med tall for faste og midlertidige når disse er klare (bestilt fra Jobbnorge). Tabell Utvikling i antall kunngjøringer av ledige stillinger Samlet antall utlyst Undervisn./forskning Teknisk/adm.stillinger

221 Tabell Utvikling i kostnader til stillingsannonser over FA sitt budsjett: Det ble i 2015 brukt i overkant av 2,2 millioner kroner til annonsering av stillinger over Fellesadministrasjonen sitt budsjett. I tillegg kommer stillingsannonser på til sammen kroner ,- som er belastet avdelingene. Samlet kostnad til stillingsannonser i 2015 blir dermed på om lag kroner Tabell Tilsettinger i 2015 i høgskolestyret Avdeling Professor (100% fast) Professor II (20% midlertidig) Faglig leder (åremål) AHS AIØ AL Sum I tillegg kommer vedtak om tilsetting av høgskoledirektør (åremål). Tabell Tilsettinger i 2015 i TU (tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger) og i TR (tilsettingsråd for tekniske- og administrative stillinger: Enhet TU fast TU midl. TR fast TR midl. SUM AHS AI AL FA Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Sum Sum Sum Sum Sum Av tilsettingene i tabellen over ble følgende tilsettinger i TU gjort på sommerfullmakt: Tabell Tilsettinger i TU gjort på sommerfullmakt Enhet TU fast TU midl. AHS - 1 AIØ - - AL Sommerfullmakt 2015 totalt Sommerfullmakt Sommerfullmakt

222 Tabell Administrative vedtak om midlertidige tilsettinger Dette gjelder tilsettinger for mindre enn et halvt år, oppdrag og rettighetsforlenginger. År AHS AI AL FA Sum Totalt ble det fattet 380 vedtak om tilsettinger ved Høgskolen i Bergen i Dette er en økning på 15 % i forhold til 2014 (330 vedtak). 3.2 Permisjoner Antall søknader om permisjon (hel/del av stilling) som er behandlet i TR/TU (Ikke rettighetspermisjoner og ev. permisjoner for professorer innvilget av styret) Søknader Søknader Søknader Søknader Søknader Søknader Søknader AHS 9 13 ( (1 1 1 avslag) avslag) AI (1 6 1 avslag) AL (to avslag) 9 (to avslag) (1 avslag) 4 (2 avslag) FA 7 (3 avslag) (1 avslag) Sum HiB Det ble i 2015 behandlet én klage på vedtak om avslag på permisjonssøknad. Vedtaket ble opprettholdt. 3.3 Alderspensjon, Avtalefestet pensjon og uførepensjon Totalt 21 personer gikk i 2015 av med ulike pensjoner; alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uførepensjon: - 5 personer gikk av med 100 % AFP - 6 personer gikk av med delvis AFP - 7 personer gikk av med 100 % alderspensjon - 1 person har fått innvilget 100 % uførepensjon - 3 personer har fått innvilget delvis uførepensjon - 4. Omstilling, personaloppfølging og konfliktsaker 4.1 Omstilling Også i 2015 har det vært arbeid i kjølvannet av omstillingene ved samlokaliseringen på Kronstad og i Møllendalsveien i De nye enhetene som ble etablert i organisasjonsprosjektet har hatt sitt første hele år med drift, men har fortsatt vært i en innkjøringsfase med etablering av samarbeid og arbeidsdeling. I 2015 ble byggprosjektets oppgaver overført til normal drift etter etableringen av Seksjon for arealforvaltning, drift og brukerstøtte, i tråd med styresak 59/14. Den interne omstillingsavtalen mellom høgskolen og tjenestemannsorganisasjonene knyttet til samlokaliseringen utløp i juli

223 4.2 Konfliktsaker Høgskolen har gjennom året hatt flere konfliktsaker. Dette er saker som er svært utfordrende for ledere å stå i, og som krever mye oppfølging fra høgskolens eget apparat i personalseksjonen. Til dels benyttes det også ekstern bistand i slike saker. HiB ble i juni 2014 innklaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet i sak vedrørende aldersog kjønnsdiskriminering i en tilsettingssak ved Avdeling for helse- og sosialfag. Saken ble omtalt i fjorårets rapport. Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at Høgskolen i Bergen ikke handlet i strid med arbeidsmiljøloven 13-1 eller likestillingsloven 5, men etter klage til Likestillings- og diskrimineringsnemda ble det konkludert med at klager var diskriminert på grunn av alder. Høgskolen mottok nemndas avgjørelse i februar 2016, og saken er under behandling. 5. Helse, miljø og sikkerhet 5.1 Arbeidsmiljøutvalg (AMU) og verneombud 2015 AMU har følgende sammensetning: Medlemmer i AMU: Varamedlemmer i AMU: Personaldirektør Eli Glambek Forskn. dir. Gro Anita Fonnes Flaten Programansvarlig Jan Helge Kallestad Programansvarlig Margareth Eilifsen Instituttleder Kristin Fanebust Hetland Instituttleder Per Eilif Thorvaldsen Høgsk. l. Inger Helen Liland, UDF Høgsk. l. Merete Oddny Karlsen, NSF Førstekons. Giselda Di Giovanni, NTL Førstekons. Thor M. Steenersen, PARAT Einar Georg Johannesen, HVO Terje Årsvoll Olsen, vara HVO Sekretær for AMU: Bente Lyssand Molland. Verneombud ved årsskiftet 2015/ Hovedverneombud: Einar Georg Johannessen. Vara: Terje Årsvoll Olsen - VKAHS: Karin Bell - VKFA: Cathrine Palmstrøm - VKAIØ: Hilde Duesund Kløften - VKAL: Magli Sofie Økland - VOD: Øystein Svein Håland - VMAL: Bodil Ravneberg - VMAIØ: Henry Bjånesø - VMAHS: Inger Helen Midtgård - VMFA: Ikke oppnevnt Høgskolens arbeidsmiljøutvalg hadde 5 møter i Av saker som ble behandlet nevnes: - Høgskolens campuser, brukerservice og bygningsdrift - Nybygg A1 - Sykefravær - Internkontroll-HMS - HMS-handlingsplan - Organisering av førstehjelpsopplæring - Trening i arbeidstiden - IA-handlingsplan, IA-utvalg og IA-kontakter - Evaluering av omstillingsprosess - Retningslinjer for konflikthåndtering og rutiner for varsling, samt implementering i organisasjonen - Verneområder ved høgskolens campuser, gjennomføring og deltakelse - Handlingsplan HMS og årsrapport Stamina helse - HMS-organisering ved høgskolen - Fusjonsplaner HiB HISF - HSH 14

224 5.2 Arbeidsmiljødagen 2015 Det var arbeidsmiljødag ved høgskolen høsten Tema for dagen var «Folkeskikk og uskikk på jobben konfliktbehandling på arbeidsplassen». Psykolog Jan Atle Andersen var invitert til å forelese om temaet. 5.3 Inkluderende arbeidsliv Høgskolen i Bergen er en IA-bedrift, med IA-avtale som gjelder for perioden Høgskolen har IA-kontakter på alle avdelinger og faste årlige møter med Abbas Sharifian som er vår kontaktperson på NAV Arbeidslivssenter. IA-kontakt og rådgiver på Seksjon for personalog organisasjonsutvikling har spesialkompetanse på AI-arbeid og sykefraværsoppfølging. I forbindelse med ny åremålsperiode av ledere, er det økt fokus på opplæring i sykefraværsoppfølging og lederstøtte. 5.4 Systemrevisjon av internkontrollsystemet Det arbeides kontinuerlig med å oppdatere den web-baserte versjonen av internkontrollsystemet. 5.5 Sykefravær Avdeling 1kv15 2kv15 3kv15 4kv15 Snitt pr. år FA 6,11 4,48 2,85 5,44 4,72 AHS 5,06 4,71 1,81 3,65 3,80 AIØ 1,46 1,48 1,54 1,65 1,53 AL 4,30 2,69 5,34 5,80 4,53 Snitt pr. kvartal 4,20 3,27 2,80 4,10 3,59 Høgskolen ligger under landsgjennomsnittet i sykefravær. 5.6 Handlingsplan for HMS AMU har nedsatt en gruppe som skal utarbeide ny handlingsplan for HMS Den nye handlingsplanen for HMS må bygge på ny strategisk plan for Internkontrollrunder Det er ikke gjennomført internkontrollrunder ved de enkelte avdelingene i Det vil bli gjennomført internkontrollrunder i Bedriftshelsetjeneste Høgskolen har avtale med Stamina helse om bistand. Det ble utarbeidet handlingsplan for samarbeid med bedriftshelsetjenesten for Beredskap Det har ikke vært gjennomført en stor beredskapsøvelse i Det er gjennomført to mindre table-top øvelser lokalt på høgskolen. Høgskolen har gått til innkjøp av krisestøtteverktøyet «Kunnskaps-CIM». Fire ansatte har fått opplæring i bruk av Kunnskaps-CIM høsten Det er nedsatt en prosjektgruppe som skal arbeide med implementering av Kunnskaps-CIM og rosanalyser, samt gjennomføre en begrenset table-top øvelse, og en større table-top øvelse for den sentrale beredskapsgruppen våren Brannvern Den etablerte brannvernorganisasjonen har gjennomført opplæring og det blir kontinuerlig gjennomført brannvernøvelser på Kronstad og i Møllendalsveien Førstehjelpskurs 15

225 Det har vært holdt kurs for ressursgrupper i førstehjelp Fysisk aktivitet trening i arbeidstiden Høgskolen har 1 time trening pr. uke i arbeidstiden. Det er satt i gang yogatrening og puls og styrke for alle ansatte etter arbeidstid.. 6. Velferd 6.1 Velferdsutvalg Velferdsutvalget har åtte medlemmer. To er utpekt av ledelsen, og de øvrige av hver av de seks organisasjonene som har partsretter på virksomhetsnivå. Ledelsen har lederfunksjonen i utvalget. Sekretær for utvalget var i 2015 Siren Erichsen. Velferdsutvalget hadde et budsjett på kr , - som ble fordelt slik: Tiltak: Sum tildelt: Bedriftshytte, Voss ,- Bedriftshytte, Sveio ,- Sangkoret, KORFHU ,- Bedriftsidrettslaget ,- Tango-gruppe ,- HiB-homo nettverk ,- Sommerfest ,- Kollegafest ,- 7. Kompetanseutvikling 7.1 Kompetansetilbud i regi av HiB i 2015 Kurs i akademisk skriving Kurset er tilrettelagt for forsker- og undervisningspersonale som vil skrive akademiske artikler/publikasjoner på engelsk. Et kurs med 15 deltakere startet september Engelskkurs Kurs i engelsk for ansatte har 20 deltakere på kurset som startet høsten Internasjonalisering er en viktig del av strategien til høgskolen. Dette kurset svarer på noen av utfordringene for ansatte som får økt behov for engelsk i arbeidssituasjonen. Høgskolepedagogikk basiskurs Kurset i høgskolepedagogikk er obligatorisk for nytilsatte som mangler såkalt pedagogisk basiskompetanse. Også undervisere som ønsker ny innsikt og inspirasjon i arbeidet er målgruppe for kurset. Basiskurset er bygget opp av tre todagerssamlinger med arbeid i mellomperiodene. Det er 10 deltakere på kurset som går Også på dette kullet har vi to deltakere Betanien diakonale høgskole der ledige kursplasser tilbys deres ansatte mot betaling (selvkostprinsipp). Høgskolepedagogikk Våren 2015 fikk ansatte tilbud om to fordypningsstudier i Høgskolepedagogikk; «IKT og læring» og «Høgskolepedagogiske arbeidsformer». Hver enhet er på 5 studiepoeng og har en klar FOUprofil. Det betyr i denne sammenheng at studiene i tillegg til kompetanseutvikling innen de aktuelle feltene, skal ende opp med en FOU-skisse innen et utvalgt tema eller problemstilling. IKT-kurs I 2013 inngikk HiB en avtale om opplæring i IKT kurs med Visma etter at innkjøpsavdelingen bisto med å delta i et felles anbud med NHH. 16

226 Kurs i bruk av AV-utstyr og Smartboard I forbindelse med flytting og omorganisering var opplæring i nytt avansert IKT utstyr et strategisk viktig kompetanseutviklingstiltak. Dette tilbudet fortsatte i Superbrukere på avdelingene tilbyr kurs ved behov i bruk av AV-utstyr. Kurs i Smartboard grunnleggende og videregående ble arrangert i 2015 for de som ønsket kurs. Tilbud om kurs i Smartboard nybegynner og videregående ble gitt alle som ønsket det høsten Seniorkurs Seniorkurs er et tiltak i livsfasepolitikken ved HiB. Seniorkurset tilbys ansatte i aldersgruppen 60+ og tema er i hovedsak forberedelse til pensjonsalderen. Vi erfarer at flere deltakere velger å stå lenger i arbeid enn tenkt før kurset. Kurset i desember 2015 hadde så stor pågang at det ble satt opp et ekstrakurs i januar Til sammen 40 deltakere. Etter- og videreutdanning for teknisk- administrativt personale. Ansatte som søkte om midler med støtte fra leder fikk innvilget kompetansemidler til etter- og videreutdanning. Fagområdene det er tildelt støtte til er økonomi- og ledelsesfag, prosjektledelse og veiledning. 7.2 Lederutvikling og lederstøtte Handlingsplan for lederutvikling I juni 2015 ga høgskolestyret sin tilslutning til «Ledelse for læring». Handlingsplan for lederutvikling ved Høgskolen i Bergen Handlingsplanen hoveddokumentet for arbeidet med kompetanseutvikling blant høgskolens ledere i planperioden. Planen er utformet for å gi lederne kunnskap og ferdigheter til å fylle sin lederrolle i samsvar med høgskolens strategiske målsetninger. Hovedutfordringer for ledelse i planperioden er skissert i planen, samt tiltak for å svare på disse utfordringene. Utdanningsledelse I desember 2014 ble det startet et samlingsbasert program i utdanningsledelse ved Høgskolen i Bergen. Programmet gikk over fire samlinger à to dager, i desember 2014, og i januar, februar og mars Følgende var hovedtema for de ulike samlingene: - Samling 1: Utdanningsledelse rammer, utfordringer og muligheter - Samling 2: Lederrollen Jeg som leder - Samling 3: Lederrollen Å lede andre - Samling 4: Utdanningsledelse kultur, endring og motivasjon Formålet med programmet var tredelt: 1. Å gi deltakende ledere kunnskap om og trygghet i rollen som utdanningsleder i høyere utdanning 2. Å bidra til erfaringsutveksling og nettverksbygging blant ledere i høyere utdanning på tvers av fag, avdelinger og institusjoner 3. Å bidra til økt rekruttering til ny åremålsperiode 29 ledere deltok i programmet, hvorav 2 var eksterne ledere fra Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien. Flertallet av lederne var ledere på det uformelle «nivå fire», med faglig ansvar, men ikke personalansvar. Disse har ikke tidligere hatt en felles lederarena ved høgskolen. Evalueringen av programmet viste at det ble svært godt mottatt av deltakerne. En helhetsvurdering av de fire samlingene ga en score på 5.5 på en skala fra 1 til 6, i spørsmålet om opplevd nytteverdi av deltakelse i programmet. I dag er 5 av programmets deltakere ansatt i åremålsstillinger på nivå 3 i høgskolen. 17

227 Kollegaveiledningsgrupper Som et pilotprosjekt ble det startet opp to kollegaveiledningsgrupper for ledere i høgskolen, en avdelingsintern og en på tvers av avdelinger. I pilotprosjektet møttes kollegaveiledningsgruppene 6 ganger med støtte fra Seksjon for personal-og organisasjonsutvikling. I forlengelsen av programmet i utdanningsledelse fikk deltakerne tilbud om deltakelse i slike kollegaveiledningsgrupper. Pr. i dag er det to slike grupper, som vil arbeide med veileder frem til sommeren. Det er til sammen 10 deltakere i de to gruppene. Opplæring i «hverdagsledelse» Fra og med august 2015 til mai 2016 arrangeres en kursrekke for alle høgskolens ledere med personal- og/eller budsjettansvar, «Fra hverdagslidelse til hverdags-ledelse». Kursrekken arrangeres som heldagskurs én dag hver måned over 10 måneder, og omhandler hovedsakelig det ledere trenger å vite og kunne for å utøve ledelse i det daglige. HiB startet en ny åremålsperiode august 2015, og formålet med kursrekken er å gi ledere opplæring i virksomhetsstyring, arbeidsgiverrollen, offentlig forvaltning og organisasjonsforståelse. I tillegg til kursrekken arrangeres egne HMS-kurs for ledere i regi av HiBs bedriftshelsetjeneste, samt intern opplæring i høgskolens saksbehandlingssystem. Støtte til ledergruppeutvikling Som en del av tiltaksplanen for lederutvikling ved HiB, har ledergruppene ved HiB har fått tilbud om en «startpakke» for ledergruppeutvikling for å øke fokus på effektiv samhandling og møtekvalitet. Stikkord er forventningsavklaring, strategisk agenda og kommunikasjon. Per i dag har 3 ledergrupper takket ja til tilbudet. To av ledergruppene har hatt dette som tema på et ordinert ledermøte, mens en av ledergruppene gjennomførte en dagssamling støtte fra Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling. Lederstøtte til utviklingsprosesser Det har blitt gitt lederstøtte til arbeidsmiljø-, mål- og verdiutviklingsprosesser i seks enheter ved høgskolen. Dette er prosesser som retter seg mot hele enheter. Elektronisk lederhåndbok HiBs elektroniske lederhåndbok ble lansert i 2013 og ble revidert med tanke på økt brukervennlighet i Den fremstår nå som et godt verktøy for høgskolens ledere i hverdagen. 8. Lønn m.m. 8.1 Lokale lønnsforhandlinger Det har ikke vært gjennomført lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen (HTA) pkt i 2015 (mellomoppgjør uten avsatt pott). Lønnsforhandlinger etter særlig grunnlag, pkt , skjer i hovedsak ut fra kriteriene «vesentlige endringer i stillingsinnhold», «rekruttere eller beholde» og «ekstraordinær arbeidsinnsats». Slike forhandlinger skjer ved behov, normalt 2 4 ganger per år. Vanlige virkemidler er endring av stillingskode, tidsbegrenset B-tillegg og endring av lønnstrinn. Virkningstidspunktet forhandles, men vil normalt være den første i måneden etter at kravet er fremmet. I 2015 utgjorde konsekvensen av individuelle lønnsforhandlinger og retrettstillinger etter avsluttede åremål om lag 2,5 millioner kroner (sosiale kostnader og vikarutgifter ikke inkludert). Lønnsmessige konsekvenser av overgangen til ny åremålsperiode er behandlet nærmere i egen styresak (sak 129/15). I tillegg til dette var det 3 forhandlingsmøter for individuelle krav i 2015, med følgende resultater: - 2 personer fikk endret stillingskode. 18

228 - 9 personer fikk endret lønnstrinn. Det ble totalt gitt 22 lønnstrinn med samlet helårskostnad kr personer fikk tidsbegrenset individuelt B-tillegg. I tillegg kom forhandlinger om justering av de generelle B-tillegg for funksjonene som koordinator/seksjonsleder og utdanningsleder (AHS), og innføring av B-tillegg for tillitsvalgte og verneombud. 8.2 Seniordager Høgskolen følger normalordningen i Hovedtariffavtalen om åtte dager fri med lønn fra og med 62 år. Dette er et tiltak i staten for å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. I 2015 var det 28 ansatte som helt/delvis ikke tok ut dette som fridager, men som lønn. Dette utgjorde til sammen kr , Medbestemmelse 9.1 Hovedavtalen om medbestemmelse og tilpasningsavtale til denne Det har i 2015 vært møter i alle organ i henhold til høgskolens tilpasningsavtale til hovedavtalen i staten om medbestemmelse. Informasjons-, drøftings- og forhandlingsutvalg for hele høgskolen Følgende seks organisasjoner har partsretter på virksomhetsnivå: Akademikerne, LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat, Norsk sykepleierforbund, Forskerforbundet og Utdanningsforbundet. Hovedverneombudet møter fast på møtene på virksomhetsnivå. I 2015 var det 12 møter på virksomhetsnivå med til sammen 68 saker. På hvert møte er det noen faste saker som inneholder mange underpunkter. Mulig fusjon har vært fast punkt på sakslisten siden tidlig på høsten Det er alltid møte med de tillitsvalgte før styremøtene for informasjon/drøfting/forhandling av styresakene. Informasjons- og drøftingsutvalg, avdelingene og FA Hver enhet har egne informasjons- og drøftingsutvalg. Antall møter i 2014 var: AHS 10, AI 5, AL 7 og 8 FA. Spesialutvalg for hele høgskolen med spesielle mandat Arbeidsmiljøutvalg, likestillingsutvalg og velferdsutvalg, er omtalt i egne punkter over. Av saker som ble informert/drøftet/forhandlet på virksomhetsnivå i 2015 nevnes: - Alle offentlige styresaker - Oversikt over nytilsatte og tilsatte som har sluttet - SAKS, herunder fusjonsplaner - Regnskap - Årsplan og budsjett Tildeling av ressurser til arbeid i råd og utvalg - Etablering av lokal særavtale for tillitsvalgte og verneombud (forhandlingssak) - Lønn HTA (se eget punkt over) 9.2 Erfaringsutvekslingsseminar/evalueringsmøte Den 30. januar 2015 var det med bakgrunn i hovedavtalen om medbestemmelse, erfaringsutvekslingsseminar for de tillitsvalgte på virksomhetsnivå og ved avdelingene/fa, verneombudene og ledelsen. 13. og 14. april 2015 ble det årlige seminaret om omforent forståelse av Hovedavtalen avholdt. Deltakere her er høgskolens arbeidsgiverrepresentanter og de seks organisasjonene med partsrett på virksomhetsnivå 19

229 9.3 Avdelingsrådene Avdelingsrådene er etablert av styret med bakgrunn i Lov om universiteter og høyskoler for å: - sikre at studentene og de tilsatte blir hørt på avdelingsnivå - tilrettelegge for ekstern samhandling gjennom de eksterne representantene i rådet Rådene har følgende sammensetning: - 4 representanter for faglig tilsatte (åremålstilsatte ledere kan ikke velges) - 1 teknisk og administrativt personale (TAP) (velges blant TAP ved avdelingen) - 2 (3 ved AHS) studentrepresentanter (oppnevnes av Studentråd) - 2 eksterne representanter (oppnevnes av styret etter forslag fra dekan) Det har i 2015 vært faste møter i de tre avdelingsrådene. 3 møter ved AIØ, 5 møter ved AHS og 6 møter ved AL. 9.4 Tilsettingsorgan Det er tre tilsettingsorgan ved høgskolen: Styret (tilsetter ledere og professorer) Tilsettingsutvalg (TU) for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger Tilsettingsråd for tilsatte i tekniske- og administrative stillinger (TR), råd for: o bibliotekarer o ingeniører og annet laboratoriepersonell o kontorpersonale og saksbehandlere o driftspersonale o dykkerinstruktører 20

230 Vedlegg 1 Ledere ved Høgskolen i Bergen pr Rektor Prorektor for utdanning og stedfortreder for rektor Viserektor for forskning Ole-Gunnar Søgnen Bjørg Kristin Selvik Eva Haukeland Fredriksen Høgskoledirektør * Christian Fotland (til ) Forskningsdirektør Gro Anita Fonnes Flaten Utdanningsdirektør Sonja Irene Dyrkorn Personaldirektør Eli Glambek Økonomidirektør Jan Ove Henriksen Bibliotekdirektør Trude Færevag (fungerende) Prosjektdirektør Endre Laastad Kommunikasjonsdirektør Elin Folgerø Styve Avdeling for helse- og sosialfag Dekan Monica W. Nortvedt Prodekan for utdanning og stedfortreder for dekan Mildrid Haugland Prodekan for forskning Erika Schytt Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi Bjørg Hafslund Institutt for sosialfag og vernepleie * Knut Erik Simonsen (til ) Institutt for sykepleiefag Sissel Tollefsen Senter for kunnskapsbasert praksis, senterleder Birgitte Graverholt Senter for omsorgsforsking, faglig leder Frode Fadnes Jacobsen Kontorsjef Kathryn Lynn Bousman Avdeling for ingeniørutdanning Dekan Prodekan for utdanning og stedfortreder for dekan Prodekan for forskning Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Institutt for byggfag Institutt for data- og realfag Institutt for elektrofag Institutt for maskin- og marinfag Institutt for økonomisk - administrative fag Senter for nyskaping, senterleder Dykkerutdanningen, studieleder Kontorsjef Avdeling for lærerutdanning Dekan Prodekan for utdanning og stedfortreder for dekan Prodekan for forskning Senterleder - SEKK Senterleder - utdanningsforskning Programansvarlig GLU 1-7 Programansvarlig GLU 5-10 Programansvarlig bachelor, master og PPU Programansvarlig BLU Kontorsjef Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Senterleder/fagdirektør Geir Anton Johansen Ove Jan Kvammen Håvard Helstrup Geir Martin Førland Arve Leiknes Kristin Fanebust Hetland Per E. Thorvaldsen Nils-Ottar Antonsen Heidi Bjørstad Stig-Erik Jakobsen Finn Hansen Henning Norheim Asle Holthe Nina Grieg Viig Elin Ødegård Eriksen Silje Valde Onsrud Kjellrun Hiis Hauge Bodil Risøy Jan Helge Kallestad Sandra Halverson Margareth Eilifsen Tone Reistad (fungerende) Gudbjørg Øen 21

231 Vedlegg 2 Samtlige stillinger ved HiB 2015 (antall årsverk, % kvinner, DBH) Tabellen fortsetter på neste side Stillingskode Totalt Kv% Totalt Kv% Totalt Kv% Totalt Kv% Totalt Kv% Arkivleder Aspirant Avdelingsdirektør 7 57, , , , ,67 Avdelingsingeniør 17 20,59 14,1 21,28 16,6 30, ,3 19,7 Avdelingsleder Betjent 0, , , , Bibliotekar 6 66,67 2,5 60 3,5 42, Dekan 3 33, , , , ,33 Direktør Dosent ,6 44,44 3,6 44,44 6,4 37,5 Driftsleder Driftstekniker Dykkerinstruktør 12,7 7,87 12,5 8 12,5 0 11,5 0 12,9 0 Fagdirektør Forsker ,15 13,04 Forsker 0,2 100 Forskningstekniker Fullmektig 0, ,25 0 0, , , Førsteamanuensis 106,28 52,38 115,54 54,27 116,85 54,73 131,12 51,23 141,75 53,87 Førstebibliotekar Førstekonsulent 36,08 79,55 35,18 79,59 40,9 76,89 39,3 80,79 45,2 77,77 Førstelektor 47,41 65,6 49,2 68,29 47,6 71,01 51,3 68,42 57,7 70,02 Førstesekretær 5, , ,1 80,39 1, ,5 100 Hovedbibliotekar Husholdnings-assistent 0, , , Høgskolelektor 238,34 63,97 231,13 65,01 246,35 67,03 235,32 65,89 237,05 66,33 Høgskolelærer 21,55 66,59 20,23 64,61 14,86 66,69 13,45 76,58 15,17 71,79 Ingeniør 1 0 0,2 0 Instituttleder 13,75 21,82 12,75 23, , , Konsulent Konsulent 12,1 79,34 19,8 89,9 16,7 94,01 12, ,8 100 Kontorsjef 3 66, , , ,67 Lærling Overingeniør , , , ,77 Postdoktor 1 0 1, ,8 100 Professor 15,9 20,13 21,5 26,98 22,71 27,79 29,71 35, ,24 Professor II 3,43 23,32 3,6 5,56 6,4 20,31 5,5 23,64 4,04 37,13 Prosjektleder 10,1 44,55 14,12 35,41 18,1 38,67 17,4 39,08 17,2 41,28 Rådgiver 13,4 71,64 12,6 63,49 17,4 62, ,43 39,

232 Sekretær 2,3 78,26 1,3 61,54 1,8 72,22 1,1 54,55 0,5 0 Seniorkonsulent 34,8 79,89 40,6 77,83 47,43 72, ,03 52,5 79,05 Seniorrådgiver 6,4 43,75 6,8 41,18 5,6 46, ,5 12,1 75,21 Sjefingeniør Spesialbibliotekar 8, , , ,6 100 Spesialrådgiver 1 0 Stipendiat 26,1 65,52 31,5 55,56 32,4 55,25 31, ,55 52,67 Stipendiat Studieleder ,5 3 66,67 Tekniker Universitetsbibliotekar ,1 83,61 Vitenskapelig ass , ,2 100 Vitenskapelig ass. 0,4 100 Sum 687,52 59,61 702,57 59,75 743,48 59,91 772,21 60,07 834,2 60,12 23

233 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 400 Saksbehandler Merete Sviggum Saksgang Møtedato Høgskulestyret 2016 Høgskolen i Bergen Fordeling av strategiske studieplasser for studieåret 2016/17 1. Bakgrunn for saken I statsbudsjettet for 2016 tildeler Kunnskapsdepartementet 382 nye strategiske studieplasser. Høgskolen i Bergen har fått 40 av disse plassene, 15 i kategori C (2 år) og 25 i kategori D (3 år). Budsjetteffekten i 2016 tilsvarer 60 % av den aktuelle kategorisatsen for den enkelte utdanning. Oversikten nedenfor viser nærmere hvordan ulike utdanninger er fordelt på kategoriene C og D i Kategori C realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høgre grads nivå, faglærarutdanning i musikk, dans og drama Kategori D humanistiske, samfunns og idrettsvitskaplege fag på høgre grads nivå, femårige masterprogram i teknologi, bibliotek, økonomi og administrasjon på høgre grads nivå. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiografi, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK utdanningar (vidareutdanning i anestesi, barne, intensiv, operasjons og kreftsjukepleie). Visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film og fjernsynsproduksjon), grunnskolelærarutdanning, faglærarutdanning i kunst og handverksfag, allmennlærarutdanning med fordjuping i musikk, femårig integrert lærarutdanning, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning Tabell 1 Utdanninger i kategori C og D i Kilde: Statsbudsjettet 2016 Departementet gir følgende føringer for bruken av disse studieplassene (Orientering om statsbudsjettet for universitet og høgskolar, s. 37): Departementet tildeler midlar til 382 av studieplassane som strategiske studieplassar. Institusjonane får dermed handlingsrom og ansvar for å prioritere innretting av plassane i tråd med satsingsforslag dei har spelt inn til departementet og i lys av moglege praksisplassar, kapasitet i gjeldande lokale, utstyr m.m. Departementet vil samtidig peike på at institusjonane har ansvar for å møte nasjonale og regionale behov, og at det nå er behov blant anna innanfor helse og omsorgsfag, IKT utdanningar og gründerplanen til regjeringa. Kunnskapsdepartementet understreker også at det forventes en økning i tallet på studieplasser som følge av tildelingen: Institusjonane skal bruke midlane til å opprette nye studieplassar, ikkje finansiere studieplassar som allereie er oppretta. [ ] Departementet vil følge opp at institusjonane dimensjonerer det totale studietilbodet i samsvar med tildelte midlar til nye studieplassar, og at nye studieplassar kjem i tillegg til allereie eksisterande studieplassar. 1

234 Det vises til vedlegg 3 for en samlet oversikt over tildeling av studieplasser til høgskolen i perioden Sak om opptaksrammer for studieåret 2016/17 vil bli lagt fram for styret i møtet i april. 2. Avdelingens innspill til fordeling av strategiske studieplasser Avdelingene er blitt bedt om å melde inn begrunnet behov for tildeling av strategiske studieplasser. I alt er det meld inn et samlet behov for 122 nye strategiske studieplasser, fordelt slik: Studium Ant. studieplasser/ Begrunnelse innmeldt kategori Avdeling for helse og sosialfag (AHS) Master i psykisk helsearbeid (styresak 22/16) Bachelor vernepleieutdanning, deltid 18/D Søknad om akkreditering er sendt NOKUT. Planlagt oppstart høsten Avdelingen har pr. i dag finansiering for 70 studieplasser til første studieår (studieplasser til videreutdanningene Psykisk helsearbeid og Rusproblematikk og psykisk helse). Avdelingen dimensjonerer med 35 studenter for 2. studieår ( deltid). Behov for 18 studieplasser. 25/ E Anmoder om omdisponering fra kategori C til E Forespørsel fra Bergen kommune om oppstart av vernepleieutdanning, deltid over 4 år (65% deltid). Høgskolen VID har også søkt om oppdraget. Det er enda ikke bekreftet at HiB får tilsagnet. Det søkes om 25 studieplasser i kategori E. Avdeling for ingeniør og økonomifag (AIØ) Master i areal og eiendom Master i innovasjon og ledelse 5 5 Kunnskapsdepartementet har anbefalt at det skal være minimum 20 studenter på alle kull for å gi solide studentmiljø. AIØ ber derfor om at de to masterprogrammene på avdelingen som har 15 studieplasser økes til 20. Bachelor i ingeniørfag, bygg Bachelor i ingeniørfag, data 7 Avdelingen vurderer det slik at Ingeniører innen byggfag og data ser ut til å ha de best utsiktene i arbeidsmarked og en antar at det vil påvirke søkertall og opptak høsten Avdelingen vurderer også at det er 7 gunstig å styrke utdanningsløpet mot det omsøkte phd.programmet i ICT Engineering Avdeling for lærerutdanning (AL) Master i barnehage kunnskap (styresak 10/16) 20 Avdelingen mener å kunne finansiere undervisningsressurser og oppgaver gjennom høgskolens grunnbudsjett. Dersom det ikke tildeles nye, strategiske studieplasser, må det foretas en omfordeling av studieplasser i forbindelse med sak om opptaksrammer som legges fram for styret i april. Bachelor i drama og anvendt teater (styresak 44/15) Videreutdanning i veiledning for praksislærere 20 AL har i mange år hatt et masterprogram i drama og anvendt teater, men etter innføringen av grunnskolelærarutdanningene i 2010 er ikke drama lenger et skolefag. Fram til opptaket i 2016 har avdelingen hatt dispensasjon til å tilby et årsstudium for å sikre rekrutteringen til masterprogrammet. 15 Lovpålagt utdanningstilbud som høgskolen er forventet å gi til praksislærere i grunnskole og barnehage. Tabell 2 Oversikt over innmeldte behov for strategiske studieplasser fra avdelingene. 2

235 Det vises til vedlegg 2 for en fullstendig redegjørelse fra avdelingene. 3. Høgskoledirektørens vurdering Departementet har gitt klare føringer for bruken av de strategiske studieplassene disse skal innrettes i tråd med høgskolens satsinger, samtidig som det forventes at høgskolen bidrar til å møte nasjonale og regionale behov for kandidater innen helse og omsorgsfag, IKT og gründerfag. Høgskolen har som mål å bli universitet innen 2025, jf. Samspel i kunnskapsfronten, strategi En slik ambisjon krever blant annet en systematisk oppbygging av høgskolens mastergradsstudier. En slik satsing er også i tråd med vedtak i sak 89/12 Framtidig studieportefølje, hvor det framkommer at nye, frie studieplasser fortrinnsvis blir plassert i 2. syklus. Avdeling for helse og sosialfag har søkt om studieplasser til et planlagt masterstudium som ennå ikke er akkreditert av NOKUT. Ved en eventuell akkreditering har avdelingen allerede avsatt studieplasser til første studieår, og søknaden gjelder dermed en eventuell tildeling fra høsten Høgskoledirektøren finner det ikke naturlig å prioritere studieplasser til studieprogram som ennå ikke er akkreditert, og hvor studieplassene først skal tas i bruk høsten Høgskolens satsinger må også veies opp mot de føringer departementet gir oss med tanke på å imøtekomme samfunnets behov for særskilte utdanninger innen helse og omsorgsfag, IKT og gründerfag. Etter en gjennomgang av avdelingenes innspill sett i lys av føringene nevnt over, vil høgskoledirektøren foreslå at de nye strategiske studieplassene blir fordelt slik: Anbefalte Anbefalt antall Høgskoledirektørens vurdering studieprogram studieplasser Bachelor i vernepleie, deltid 15 studieplasser i kategori D I tråd med departementets føringer om behov for nye studieplasser innen helse og omsorgsfag. Dersom HiB ikke inngår avtale med Bergen kommune om etablering av Bachelor i vernepleie, deltid overføres studieplassene til Bachelor i vernepleie, heltid. Studieplasser tildeles kun for et kull (16/17). Fra studieåret 17/18 omfordeles strategiske studieplasser til masterutdanning, AHS. Styret fastsetter, etter innspill fra avdelingen, hvilke mastergradsstudium ved AHS som får tildelt plassene i styresak om opptaksrammer for 2017/18. Master i areal og eiendom Master i innovasjon og ledelse Master i barnehagekunnskap 5 studieplasser i kategori D 5 studieplasser i kategori D 15 studieplasser i kategori C I samsvar med høgskolens strategiske satsing, vedtak i styresak 89/12 og departementets føringer i tildelingsbrevet fra 2014: Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter I samsvar med høgskolens strategiske satsing, vedtak i styresak 89/12 og departementets føringer i tildelingsbrev fra 2014: Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Også i tråd med gründerplanen til regjeringen. I samsvar med høgskolens strategiske satsing, vedtak i styresak 89/12. Det presiseres at 15 studieplasser i kategori C tilsvarer 20 studieplasser i kategori D. Anbefalingen er derfor i samsvar med departementets føringer i tildelingsbrev fra 2014: Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Tabell 3 Høgskoledirektørens anbefaling bruk av strategiske studieplasser tildelt i

236 Høgskoledirektøren vil også minne om følgende føring fra departementet (s. 37 i Orientering om statsbudsjettet 2016): Departementet vil følge opp at institusjonane dimensjonerer det totale studietilbodet i samsvar med tildelte midlar til nye studieplassar, og at nye studieplassar kjem i tillegg til allereie eksisterande studieplassar. Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret fordeler strategiske studieplasser tildelt i 2016 til følgende studieprogram: Bachelor i vernepleie, deltid, 15 studieplasser i kategori D, for opptaket 2016/17 Master i areal og eiendom, 5 studieplasser i kategori D Master i innovasjon og ledelse, 5 studieplasser i kategori D Master i barnehagekunnskap, 15 studieplasser i kategori C 2. Dersom studieprogrammet Bachelor i vernepleie, deltid ikke etableres i studieåret 2016/17 overføres 15 studieplasser i kategori D til Bachelor i vernepleie, heltid for opptaket 2016/17 3. Studieplasser til bachelor i vernepleie tildeles kun for et kull (opptak til studieåret 2016/17). Fra studieåret 17/18 omfordeles de strategiske studieplassene til masterutdanning ved Avdeling for helse og sosialfag. Styret fastsetter, etter innspill fra avdelingen, hvilke mastergradsstudium ved AHS som får tildelt plassene i styresak om opptaksrammer for 2017/18. Sonja Irene Dyrkorn Konst. høgskoledirektør Kristin Ravnanger Utdanningsdirektør Vedlegg: 1. Orientering om statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar (ikke vedlagt saken) 2. Søknader om strategiske studieplasser fra avdelingene 3. Tildeling (nye og videreføring) av studieplasser til HiB

237

238

239

240 Tildelte studieplasser til Høgskolen i Bergen Nye og videreføring (før fordeling av strategiske plasser 2016) Ulike utdanninger fordelt på kategorier i 2016 (jf. Orientering om statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar, s ) Kategori Utdanning A profesjonsutdanningane i medisin og odontologi, veterinærutdanning, kunstakademiet (NTNU), film og fjernsynsutdanning (HiL) og scenografi og skodespel (HiØ) B femårige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvande kunst og musikkutdanningar på lågare og høgre grads nivå, grunnutdanning i produktdesign, grunnutdanning i animasjon, profesjonsstudia i psykologi og farmasi, grunnutdanning i ortopediingeniør C realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høgre grads nivå, faglærarutdanning i musikk, dans og drama D humanistiske, samfunns og idrettsvitskaplege fag på høgre grads nivå, femårige masterprogram i teknologi, bibliotek, økonomi og administrasjon på høgre grads nivå. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiografi, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK utdanningar (vidareutdanning i anestesi, barne, intensiv, operasjons og kreftsjukepleie). Visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film og fjernsynsproduksjon), grunnskolelærarutdanning, faglærarutdanning i kunst og handverksfag, allmennlærarutdanning med fordjuping i musikk, femårig integrert lærarutdanning, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning E sjukepleiar, vernepleiar, barnevernspedagog, allmennlærar, førskolelærar, yrkesfaglærar, journalist, ingeniør og dyrepleiarutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærarutdanning i praktisk estetiske fag og faglærarutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, friluftsfag, kunstfag, landbruksfag, skogfag, husdyrfag og fiskerifag på lågare grads nivå. Vidareutdanning i helsesøster, psykisk helse og teiknspråk F humanistiske og samfunnsvitskaplege fag på lågare grads nivå, økonomi og administrasjon på lågare grads nivå, revisor, sosionom og bibliotekarutdanning, reiseliv og ex. phil

241 Nye studieplasser i 2009: AL: til førskolelærer (BA), 20 til Grunnskolelærer og 10 til master AHS: 25 til sykepleie (bachelor) og 20 til master AIØ: 25 nye studieplasser innen bachelor, undervannsteknologi og 10 plasser til master i programutvikling 2010: Ingen nye studieplasser, kun videreføring av økt opptak. Nye studieplasser i studieplasser i kat. D hvorav 40 skal til realfag. Tildeles over 4 år 40 realfag kat. D: AIØ 15 plasser til ing undervannsteknologi, 10 plasser til ing byggfag, 5 plasser til ing energiteknologi, 10 plasser til MA i undervannsteknologi 60 frie plasser kat D AIØ 15 plasser til MA i innovasjon og entreprenørskap, 5 plasser til MA i kommunikasjonssystemer AHS 10 plasser til MA i klinisk sykepleie, 5 plasser til Fysioterapiutdanning, 5 plasser til Ergoterapiutdanning, 10 plasser til MA i klinisk fysioterapi AL 10 plasser til Folkehelsearbeid AL 30 studieplasser til BA i Idrett, egen tildeling Nye studieplasser i 2012 (RNB 95 plasser) AL 10 plasser til FØU, 5 plasser til Folkehelsearbeid (av 20 strategiske studieplasser), 5 plasser MA undervisningsvitenskap (Av 20 strategiske studieplasser) AHS 10 plasser til MA klinisk sykepleie (av 20 strategiske studieplasser)

242 AHS 5 plasser Ergoterapi (av 15 strategiske studieplasser til helse), AHS 5 plasser Fysioterapi (av 15 strategiske studieplasser til helse), 5 plasser MA klinisk fysioterapi (av 15 strategiske studieplasser til helse) AIØ 5 plasser til MA Programvare, 6 plasser til MA Energi, 37 plasser til ingeniørutdanning (Marin 5, Maskin 5, Produksjon 5, undervannsteknologi 14, Automasjon 2 og Elektronikk 6) og 2 plasser til Bioingeniørutdanning. 2013: Ingen nye studieplasser, kun videreføring av økt opptak. Nye studieplasser i 2014: 10 nye studieplasser til ingeniørutdanning, og videreføring av økt opptak Nye studieplasser i 2015: 54 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett, og videreføring av økt opptak AIØ: 24 bachelor ingeniør, kategori E, 3 år, 20 bioingeniør, kategori D, over 3 år AHS: 10 fysioterapiutdanning, kategori D, 3 år Nye studieplasser i 2016: 70 nye studieplasser i statsbudsjettet (budsjetteffekten i 2016 tilsvarer 60 % av den aktuelle kategorisatsen), og videreføring av økt opptak AL: 30 Praktisk pedagogisk utdanning (PPU), kategori D, 1 år 40 strategiske studieplasser, 25 i kategori D (3 år) og 15 i kategori C (2 år) (fordeles i styremøte )

243 AIØ Årstall Ing BA under Vannsteknologi BA Byggfag BA BIO BA Energitek MA Innovasjo MA Underv. MA Energi MA Komm. MA Program SUM Økning i opptak nye (RNB) nye videreføring 2011 nye* videreføring 2012 nye (RNB)* videreføring 2013 nye videreføring 2014 nye videreføring 2015 nye*** videreføring 2016 nye** videreføring Sum *Tildeling av studieplasser i 2011 og 2012 går over fire år og er i kategori D. Tildelte studieplasser 2012 innebærer også økt bevilgning første halvår 2016 ** strategiske studieplasser 2016 ikke tildelt enda***til bachelor i ingeniørfag, undervannsteknologi

244 AHS Årstall BA ABIO Jordmor Helse Eldre Master BA Ba sykepleie søster omsorg Fysioter. Ergotera. SUM økning i opptak Nye (RNB) 2010 Nye Videreføring 2011 Nye RNB Videreføring 2012 Nye RNB Videreføring videreføring 2013 nye 2014 nye videreføring 2015 nye videreføring 2016 nye** videreføring Sum *Tildeling av studieplasser i 2011 og 2012 går over fire år og er i kategori D. Tildelte studieplasser 2012 innebærer også økt bevilgning første halvår 2016 ** strategiske studieplasser 2016 ikke tildelt enda

245 AL Årstall Førskolelærer (BA) Grunnskolelærer Master PPU Barneh Ped. Faglærerutd i Idrett (BA) Folkehelsearbeid (BA) SUM økning i opptak Nye RNB ** Nye 2010 Videreføring Nye 30 10*** Videreføring Nye Videreføring *** Nye 2013 Videreføring *** Nye 2014 Videreføring *** Nye 2015 Videreføring Nye**** Videreføring Sum *Tildeling av studieplasser i 2011 og 2012 går over fire år og er i kategori D. Tildelte studieplasser 2012 innebærer også økt bevilgning første halvår 2016 **** strategiske studieplasser 2016 ikke tildelt enda 35** studieplasser på FØU er plasser i kap. 281 Fra 2011 blir de flyttet over i ordinære studenttall. 10*** forskutteres på udisponerte studieplasser fra 2013

246 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 621 Saksbehandler Heidi Skramstad Saksgang Møtedato Høgskulestyret 2016 Høgskolen i Bergen PhD-studium i helse- og sosialfag Vilkår for deltakelse, aktivitet og helse Bakgrunn Høgskolen i Bergen har siden 2009 arbeidet systematisk med å etablere fire doktorgradsstudier, et ved hver avdeling samt et avdelingsovergripende. Det er nå etablert et ph.d. studium Studier av Danning og didaktiske praksiser ved Avdeling for lærerutdanning og søknad om å opprette et ph.d. studium i ICT engineering ved Avdeling for Ingeniør og økonomifag ble sendt til NOKUT Arbeidet med et avdelingsovergripende ph.d. studium Innovasjonspraksis i et profesjons og samfunnsperspektiv pågår. Ved Avdeling for helse og sosialfag startet arbeidet med etablering av en doktorgradsutdanning i 2009 med utredningen «Doktorgradsområder ved avdeling for Helse og sosialfag, Grunnlagsnotat fra arbeidsgruppe» og profilen Helsefag med fokus på kunnskapsbasert praksis (senere Kunnskapsbasert praksis i helsefag) ble godkjent av høgskolestyret våren 2010 (sak 33/2010). Arbeidet med etablering av doktorgraden pågikk fram mot innsending av søknad til NOKUT Søknaden fikk avslag i NOKUTs styre Våren 2015 bestemte avdelingens ledelse å starte arbeidet med en ny søknad. Alice Kvåle, som var nytilsatt professor fikk ansvar for å lede dette arbeidet i samarbeid med ny prodekan for forskning. Dette arbeidet startet for fullt høsten 2015 og det tas sikte på å sende søknaden til NOKUT ved fristen Styret bes om å etablere en referansegruppe for det videre arbeidet med studiet. Vurdering I avslaget på søknaden om å opprette en ph.d. i Kunnskapsbasert praksis i helsefag vektla NOKUT blant annet at profilområdet ble for smalt og at fagmiljøet manglet den nødvendige kompetansen. Videre ville dette smale perspektivet, slik komiteen vurderte det, være et hinder for rekruttering og relevans for arbeidslivet. Mangel på reell tverrfaglighet ble også trukket fram (hele begrunnelsen kan leses i NOKUTS tilsynsrapport). Mange kommentarer og innvendinger til komiteens vurderinger er framført i ulike fora, men for det videre arbeidet fram mot innsending av ny søknad er den viktigste lærdommen å utvikle en ny profil med tilstrekkelig dybde, bredde, tverrfaglighet, relevans for studenter og arbeidsliv samt å matche fagmiljøets kompetanse. Samtidig skal temaet være i samsvar med høgskolens samfunnsmandat, profil og strategiske planer. For å komme i gang med arbeidet med ny profil ble det arrangert et arbeidsseminar 13. og 14. oktober På dagsorden var oppsummering av erfaringer fra forrige søknadsrunde, presentasjon av avdelingens ulike forskningsmiljøer og drøfting av nye ideer til faglig profil. Deltakere var avdelingens forskningsgruppeledere og professorer med særlig relevant kompetanse og forskningsinteresser, samt representanter fra Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord Haugesund. I forlengelsen av arbeidsseminaret ble personer som representerte ulike kunnskaps og forskningsfelt ved AHS invitert til en profilgruppe. Gruppen har hatt fire møter og har laget et foreløpig forslag til profil for ph.d. studiet. Denne profilen ble presentert for ledermøtet AHS 1

247 sammen med forslag til organisering av det videre arbeidet. Forslaget ble også presentert på rektormøtet og for FoU utvalget FoU utvalget anbefalte styret å vedta at det skal arbeides videre med å utvikle ph.d. studiet samt etablere en referansegruppe i tråd med forslaget (se under). Forslag til arbeidstittel er Ph.d. studium i helse og sosialfag Vilkår for deltakelse, aktivitet og helse. Forslaget vil være i tråd med høgskolens profil: «kompetanse for utvikling av framtidas helse og velferdstenester» i strategisk plan. Temaet er relativt bredt, samtidig som en fokuserer på vilkårene for at den enkelte ikke bare skal ha god helse, men også kan være en aktiv deltaker med innflytelse på beslutninger om eget liv. Dette omfatter både studier av klinisk praksis, epidemiologiske undersøkelser og kvalitative studier av de kontekstuelle vilkår for levd dagligliv, policyutforming og profesjonsutøvelse innen helse og sosialfagene. Alle forskningsgruppene ved AHS HiB har empiriske felt som illustrerer dette på ulike måter; omsorgsforskning, diabetesforskning, bevegelse og funksjon, pasientsikkerhet og pasientopplevelser, rett, demokrati og velferd, psykisk helse, samfunnsarbeid, reproduktiv helse, rehabilitering, og idrett, helse og funksjon. Forskningsgruppene anvender gjerne forskjellige, men også overlappende forskningsdimensjoner teoretisk, empirisk og metodisk. Det felles grunnlaget for forskerutdanningen forutsetter at de ulike gruppene kan bidra med ulike typer kunnskap for ulike formål. På den ene siden skal forskerutdanningen gjøre kandidatene i stand til å utforske, prøve ut, kvalitetssikre og eventuelt fornye vitenskaplige metoder og modeller som helseog sosialpersonell har behov for i undervisning og klinisk praksis. På den andre siden må profesjonsutøvelse settes inn i de rammebetingelser som helse og sykdom står ovenfor i dagens samfunn. Dette vil igjen styrke en forskningsbasert profesjonsutøvelse. Referansegruppe FoU utvalget har behandlet forslag til arbeidsgruppe og referansegruppe for utvikling av ph.d. studium i helse og sosialfag (FoU 01/2016). Utvalget anbefalte de foreslåtte medlemmene til referansegruppen. Det ble lagt til grunn for saken at referansegruppen for doktorgradsområdet må oppnevnes av høgskolestyret på samme måte som oppnevning av referansegruppe for de andre doktorgradsområdene. I FoU sak 12/2010 ble følgende premiss lagt til grunn for sammensetting av referansegruppe for de tre første doktorgradsprogrammene: «Avdelingene fremmer forslag til medlemmer til en referansegruppe pr. doktorgradsprogram bestående av i) eksterne medlemmer på høgt faglig nivå innen feltet; ii) tillitsvalgte på virksomhetsnivå iii) studentrepresentanter». Dette er også lagt til grunn for foreslått referansegruppe. Forslag til referansegruppe: Følgende representanter har samtykket til å delta i referansegruppen: Professor og sykepleier Eva Gjengedal, UiB Professor Gjengedal er ansatt ved UiB med bistilling ved Høgskolen i Molde. Hun har bl.a. erfaring fra opprettelse av ph.d studium i helse og sosialfag (fellesgrad): Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning (180 studiepoeng) ved Høgskolen i Molde. Professor Marit Skivenes, UiB/HiB Professor Marit Skivenes er statsviter med hovedstilling ved UiB og bistilling ved HiB. Hun har bl.a. omfattende erfaring fra internasjonal komparativ barnevernsforskning. Professor Ingalill Rahm Hallberg, Lunds Univ., Sverige Ingalill Rahm Hallberg er professor emerita fra Lunds universitet. Hun har lang erfaring med omsorgsforskning og har deltatt i vitenskapelig referansegruppe ved Senter for omsorgsforskning Vest. 2

248 Professor og lege Ernst Omenaas, HUS/Helse Vest Ernst Omenaas leder forskningsavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus og har lang erfaring som lege og professor fra spesialisthelsetjenesten. Kommunaldirektør Magne Ervik, Bergen kommune Magne Ervik er kommunaldirektør og leder byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering. Stipendiat Beate Hope Kolltveit Beate Hope Kolltveit er stipendiat ved Institutt for sykepleiefag. Masterstudent Marianne Espelid Marianne Espelid er mastergradstudent ved samfunnsarbeid. Tillitsvalgt på virksomhetsnivå Tillitsvalgte på virksomhetsnivå vil bli bedt om å melde inn representant til referansegruppen. Mandat for referansegruppen Høgskolestyret har tidligere vedtatt følgende mandat for referansegrupper for utvikling av doktorgradsområder (Sak 49/2010): Referansegruppenes medlemmar skal gi råd om vitskapleg og kursfagleg innhald i doktorgradsprogramma, for å sikre at programma held internasjonal forskingskvalitet, er tilstrekkeleg nyskapande og i tråd med NOKUT sine krav. Referansegruppene skal ha høve til å møte respektiv arbeidsgruppe ved HiB ein gong per semester. Ved behov vil avdelinganes eller høgskolens leiing kunne delta på møta. HiB vil dekke reise og opphaldsutgifter ved slike møte. Ut over dette vil referansegruppenes medlemmar kunne kontaktast elektronisk eller telefonisk/videooverført kontakt. Videre arbeid Det tas sikte på utvikle søknaden for innsending til NOKUT høsten Arbeidsgruppen holder jevnlige møter og rapporterer til FoU utvalget, jfr. vedtak (FoU sak 08/2011). FoU utvalget skal gis statusrapport og fatte vedtak med anbefalinger for framdriften i det videre arbeidet med utvikling av programmet. Referansegruppen vil innkalles en gang hvert halvår. Forslag til vedtak: Styret viser til premissene i saken, og tar saken til etterretning med følgende anbefalinger: Det etableres en referansegruppe for Ph.d. studium i helse og sosialfag med følgende sammensetning: Professor Eva Gjengedal, UiB Professor Marit Skivenes, UiB Professor Ingalill Rahm Hallberg, Lunds Univ. Prof. og lege Ernst Omenaas, HUS/Helse Vest Kommunaldirektør Magne Ervik, Bergen kommune Stipendiat Beate Hope Kolltveit, HiB Masterstudent Marianne Espelid, HiB Fagforening ansatt og fagforeningsperson (oppnevnes av fagforeningen) Referansegruppens mandat blir i tråd med tidligere vedtak i styret Sak 49/2010: 3

249 «Referansegruppenes medlemmar skal gi råd om vitskapleg og kursfagleg innhald i doktorgradsprogramma, for å sikre at programma held internasjonal forskingskvalitet, er tilstrekkeleg nyskapande og i tråd med NOKUT sine krav. Referansegruppene skal ha høve til å møte respektiv arbeidsgruppe ved HiB ein gong per semester. Ved behov vil avdelinganes eller høgskolens leiing kunne delta på møta. HiB vil dekke reise og opphaldsutgifter ved slike møte. Ut over dette vil referansegruppenes medlemmar kunne kontaktast elektronisk eller telefonisk/videooverført kontakt.» Referansar 1. Styresak 33/2010 Utvikling av doktorgradsområde (Ref 2008/4438) 2. FoU 01/2016 Status for utvikling av doktorgradsstudium 3. FoU 12/2010 Utvikling av doktorgradsområder (Ref. 2010/483) 4. Styresak 49/2010 Utvikling av doktorgradsområde. Mandat for arbeidsgrupper og etablering av referansegrupper for doktorgradsområde (Ref. 09/3688) 5. CV eksterne medlemmer (vedlegg 1) 6. Doktorgradsområder ved avdeling for Helse og sosialfag, Grunnlagsnotat fra arbeidsgruppe ( ) Klikk her for å skrive inn tekst. 4

250 1 Curriculum Vitae Name: Ingalill Rahm Hallberg Birth date: November 20, 1944 Addresses: Private: Skyttelinjen 42, SE Sweden Work: Department of Health Sciences, P.O. Box 187, Lund University, SE Lund, Sweden Phone numbers: Private: +46 (0) Work: +46 (0) Office: +46 (0) Fax number: Work: +46 (0) Titles: Professor, Doctor of Medical Science (PhD), Fellow of the Faculty of Medicine, the Dept. of Health Sciences, Lund University, Director of the National Institute for Health Sciences, Fellow of the European Academy of Nursing Science, Fellow of the American Academy of Nursing. Consultant professor, the school of Nursing, Fudan University. PROFESSIONAL BACKGROUND AND RECOGNITIONS Licensed Psychiatric Nurse (upper secondary education), completed in 1966 in Lund, Sweden. Registered Nurse, University Certificate in Nursing (General Nursing) at Kristianstad College for Health Professions, Kristianstad, completed in 1969 and including specialist training in psychiatric nursing. RN s course in the tutoring of nurse trainees, University Diploma in Nursing Education (Nurse teacher), 60 points including advanced studies in Psychiatric Nursing Care, December, Group management training (180 hours), completed in December, Nursing care of psychotic patients, 1977 (1 week course). The didactic of the nursing care process, 1977 (1 week course). Participated in group psychotherapy, 136 hours, completed in Certificate in psychotherapy (undergraduate level), completed in Family therapy (elementary course), completed in Family therapy (post basic training), completed in 1980 (96 hours). University Diploma in Psychotherapy (40 points; two parts; certificate and diploma), completed in Credentials evaluation for Step 1 of the national psychotherapy programme. University Certificate in psychiatry (the course is included in the undergraduate training for physicians at Lund University), PhD, Feb. 9, 1990, Department of Advanced Nursing, Umeå University. Teacher course at the Faculty of Medicine, Assistant professor (docent), the Faculty of Medicine, Dep. Psychiatry, Lund University, Professor in Health Care Science, Department of Nursing, Lund University, April 1, Senior Professor at Lund University, from November 2012 POSITIONS Ward Sister and Head Nurse, S:t Lars Hospital, Lund, May 8, 1963-Dec. 20, Nurse Teacher in General Nursing Care (focusing on psychiatric nursing), Kristianstad College for Health Professions, 2 months, Nurse Instructor (stand-in), Malmö East Hospital, Dec. 4, 1972-June 30, Nurse Teacher in General Nursing Care, postgraduate training in psychiatric care, Nursing School, Lund, Jan.1, 1975-June 30, Head of Psychiatric Home Care, Central Hospital, Kristianstad, Jan. 1, 1978-Sep. 30, Personnel Advisor at the Centre for County Council Occupational Health Care, Sep. 30, 1980-Jan. 7, 1985 (tasks: psycho-social prevention, investigations, and counselling in work environmental matters of psycho-social character). Psychotherapist at S:t Lukas Stiftelsen s psychotheraphy office (part-time, Jan Dec. 1986).

251 2 Research Assistant at the Care Research and Development Unit, Kristianstad County Council and University of Lund, Jan. 7, 1985-Jan 6, Senior Lecturer at the Care Research and Development Unit, Kristianstad County Council, Jan. 1, 1986 (half-time) and from March 1, 1990 (full-time) April Professor in Caring Science at Lund University from April 1st, Head of the Department of nursing, the Faculty of Medicine, Lund university from 1/ / Vice dean of the Faculty of Medicine, Lund University from 1/ / Deputy dean, Faculty of Medicine, 1/ / Director of the Swedish National Institute for Health Sciences, Vårdalinstitutet from January Assistant Vice Chancellor at Lund University from the first of February 2009 December 2011 Pro Vice Chancellor at Lund University between January 2012-April 2012 Expert Advising the Vice Chancellor at Lund University from the first of May 2012 OTHER ASSIGNMENTS AT LUND UNIVERSITY Member of the board (vice chair) for appointing teaching staff at the Faculty of Medicine. Lund University, Head of the department of nursing, Faculty of Medicine from 1/ / Lund University. Member of the faculty board, Lund University Director of studies for doctoral education in Caring Sciences from / Member of the vice chancellors research advisory board from Chairman of the board of the PufendorfInstitute for Advanced Studies from CLINICAL SUPERVISION AND LECTURING ASSIGNMENTS BESIDES MY EMPLOYMENT AS NURSE TEACHER Tutoring in psychiatric nursing care for nurses working within psychiatric care, SHSTF s national psychiatric section, 1982, 1983, 1984, Clinical supervision of staff in psychiatric nursing care at the Children s and Adolescents Psychiatric Clinic, Kristianstad, supervising the three wards by turns during 1 year from Clinical supervision of staff in psychiatric nursing care at the Children s and Adolescents Psychiatric Clinic, Halmstad (focusing one patient who needed intensive psychiatric care during 1 year, 1984). Clinical supervision of staff in psychiatric nursing care at the Psychiatric Clinic, Kalmar , 198 hours (in all). Clinical supervision of ward sisters within acute psychiatry in care development at the Central Hospital, Kristianstad, 1987-Feb. 1990, 112 hours (in all). Clinical psychiatric nursing supervision of staff at a rehabilitation ward for young people suffering from schizophrenia; continuously during a 3-year period from Jan 1987 to Dec (see publ.; Hallberg I.R., Berg A., Arlehamn L. (1994). The parallel process in clinical supervision with a schizophrenic client. Perspectives in Psychiatric Care 30, 26-32). Clinical tutor for supervisors experienced in psychiatric nursing counselling, , 60 hours. Continual lecturing assignments within Kristianstad County Council and in the whole country focusing on nursing care in general, psychiatric nursing care, dementia nursing care, care for demented patients exhibiting behavioural disturbances, and care for patients with schizophrenic psychoses. NATIONAL INVESTIGATION ASSIGNMENTS/COMMISSIONS - Investigation assignments for the National Board of Education: evaluation of postgraduate training in psychiatric care (1976). - Investigation assignment for the National Board of Education: analysis and presentation of the result of a questionnaire study (1977). - The Ministry for Health and Social Affairs: Nursing Care in Public Health and Medical Service. Petition to the Ministry for Health and Social Affairs investigatory work, HSU See list of publications. - SBU - The Swedish Council on Technology Assessment in Health Care: Evaluation; the patient-doctor relation. The work group will study the scientific literature, evaluate and report during The study focuses on the patient-doctor relation irrespective of clinical speciality. Publication 1999 see list of publications: books.

252 - The National Swedish Board of Health and Welfare: A National review of the contents and quality in psychiatry. Compilation of documents; Psychiatric care (covering nursing care, occupational therapy, and licensed mental nurses practice) - now and in the future. Hallberg I.R Occupational therapy and nursing with in psychiatric care. Report 175 p. - The National Swedish Board of Health and Welfare: Member of the Board s expert group in nursing care. The work of the expert group, in similarity with The National Swedish Board of Health and Welfare s other expert groups, will be focused on -state-of-the-art-documentations within the issue field. - The Vårdal foundation; The Swedish Foundation for Health Care Sciences and Allergy Research. Member of one of the scientific review groups (VG-group 2). The assignment of the VG-group 2 is to evaluate applications for project-/planning grants regarding theme 2: Health and medical research with focus on assessment, health economy and consequences of changes in the structure of care etc Year 2000 member of the VG-group 3. Research about the elderly and/or chronicly diseased. - Assignment from The Ministry for Health and Social Affairs; Elderly and aging. A national program for funding research. (Uppdrag från socialdepartementet till SFR; Äldre och åldrande. Ett nationellt forskningsprogram) Assignment from The Swedish Foundation for Health Care Sciences and Allergy Research, The Vårdal foundation; Caring and to be cared for; A program for funding research about the elderly and next of kin s involved in caring, Chair of the committee. (Uppdrag från Vårdalstiftelsen; Vårda och vårdas; Ett program för stöd till forskning om äldre och deras närstående vårdare. Ordföranden för arbetsgruppen) Assignment from The Vårdal foundation; The Swedish Foundation for Health Care Sciences and Allergy Research; Member of the Millenium group investigation regarding strategic commitments on care research, report Assignment from The Ministry for Health and Social Affairs; Financing care research in Sweden within HSU (Health and social care; 2000). (Uppdrag från socialdepartementet; Finansiering av vårdforskningen HSU 2000) Member of the expert group The hospital of Helsingborg AB Member of the board from October Folkhälsokommittén, 1999: Member of the expert group: Health among elderly (SOU:2000:91, Hälsa på lika villkor nationella mål för folkhälsan, Bilagedel A, B samt underlagsrapport nr ).(Health on equal terms the national goals for national health, appendix A, B and report nr 12). - Barncancerfonden 2000: Expert in the investigation about care research within the area of child cancer (Qvarnström, U., Hallberg, I.R., Werkö, L. Rapport till barncancerfonden: om vårdforskning för barncancerfonden 2000) - The Vårdal foundation; The Swedish Foundation for Health Care Sciences and Allergy Research Member of the board from year and chair of two boards from 2000, and one board Swedish Cancer Society 2001: Expert in the investigation about Swedish Cancer Society s commitment to care research. - The National Swedish Board of Health and Welfare Expert group for follow-up of investments within public care to elderly and handicapped - The Ministry for Health and Social Affairs; Högspecialiserad sjukvård - kartläggning och förslag (The Ministry for Health and Social Affairs; (Highly specialised health care- description and suggestions; Hallberg, IR; Swedish Care Research 2003 pp ) Ds 2003:56. Fritzes Stockholm Member of the evaluation committee for grants from the Swedish Diabetes organization; Chair of the committee for reviewing and suggesting grants from the ALF funding at Karolinska Institutet and with regard to cancer; Member of the committee for reviewing grants from the ALF funding at Lund University from Scientific advisor with regard to mental health nursing care; The National Swedish Board of Health and Welfare The Swedish Government; The Ministry of Research and Education; member of the research delegation from June The Ministry of Education Review board, reviewing PhD education in the field of medicine in Sweden Report 2008;12 R Utvärdering av utbildning på forskarnivå inom medicin, vårdvetenskap och farmaci. (Evaluation of research education (PhD) in medicine, health care science and pharmacy) - The Cancer Foundation member of the research committee and chair of the PG group The Ministry of Health and Social Affairs; Slutbetänkande av äldreboendedelegationen S , SOU 2008:113. (Final report from the living conditions for elderly people S2006:03. Good living 3

253 4 throughout the life span SOU 2008;113; Hallberg, IR Elderly peoples living conditions from a health care and social service perspective pp ) Region Skånes etiska råd (The ethical advisory board of The County Council of Skåne, Chairman The board of the Centre for Primary Health Care Research, the County of Skåne fr 1/ ongoing Vice chairperson of one of the evaluation groups of the research assessment exercise at the Karolinska Institutet, 2011 INTERNATIONAL ASSIGNMENTS -University of Dublin, accreditation for diploma and masters of nursing, INDEN (International Network for Doctoral Education in Nursing) Chair of the board for doctoral student exchange internationally, 2000 ongoing. - EANS (European Academy for Nursing Science), on the board and on the scientific committee and participating in the network for European Doctoral Nursing Programmes 2000 ongoing. - Non-UK adviser, Research Assessment Exercise (RAE 2001), the panel of Nursing Assessment. Nursing and Caring Sciences, Evaluation report, Publications of the academy of Finland 12/03, Academy of Finland; Member of the evaluation panel of Finnish Nurse Research (one of three experts), Vice president of the European Academy of Nursing Science, Academy of Finland; Evaluation of research applications; 2004, The Research council of Norway; Evaluation of research applications, 2004, The Research council of Norway; Member of the board of clinical medicine and public health from President of the European Academy of Nursing Science, ongoing - The Research council of Norway; chair of the board for public health and medicine Advisory group for the Senter for omsorgsforskning, Bergen, Norway from Member of the International Stakeholder Committee of the RN4CAST consortium funded by the European Comission s 7th framework programmefp7 Health 2007-b - Advisory board of the FIRE FP7 Health project FIRE; facilitating implementation of research evidence. The project is run from The University of Warwick, UK - Member of the Scientific board of the PhD in Nursing Science programm of Instituto Ciencias Biomedicus de Abel Salazar (ICBAS), University of Porto, Portugal - Member of the Scientific Advisory Board, the Medical Faculty, Oslo University, Norway SUPERVISION AND EXAMINATION 1. Nurse students Bachelor s Degree in Nursing Science (60 points ) Graduates: Agneta Berg, Liselotte Jakobsson, Lena Helander, Margareta Rasmusson, Lena Wierup, Ylva Lilja, Lena Persson, Edith Andersson, Ingrid Knutsson, Viola Hammar, Ann-Marie Birgersson, Gunilla Widerfors, Anna-Karin Edberg, Lisbeth Blom, Barbro Ottosson, Catharina Lindberg, Eva Granath, Rosemarie Klevsgård, Anita Olsson, Karin Björkhem, Kerstin Åkesson, Ann Bendroth, Albert Westergren, Elisabeth Davidsson, Anneli Wigfors Percy, Gunilla Lindström Ahl. 2. Research Methodology, 20 points Graduates: Lena Lindberg, Per Martinsson, Caroline Persson. 3. Master s Degree in Nursing Science (61-80 points) Graduates: Umeå University; Edith Andersson, Agneta Berg, Irene Persson, Lena Helander, Barbro Ottosson, Gunnel Persson, Margareta Rasmusson, Ingrid Knutsson, Gunilla Widerfors, Lena Wierup. Lund University; Kerstin Blomqvist, Marie Hubel Axelsson, Karin Björkhem, Gunilla Borglin. 4. PhD holders, principal supervisor for the following people: 1. Lena Persson, postgraduate thesis June 13, 1998, Lund University Daily life problems from a nursing perspective in patients with acute leukaemia or highly malignant lymphoma. Lund University, Medical Dissertation. 2. Anna-Karin Edberg, postgraduate thesis May 12, 1999, Lund University. The nurse-patient encounter and the patients state. Effects of individual care and clinical group supervision in dementia care. Lund University, Medical Dissertation.

254 3. Göran Holst postgraduate thesis January 19, 2000 Lund University. Bridging the communicative gap between a person with dementia and caregivers A nursing perspective. 4. Agneta Berg postgraduate thesis April 12, 2000, Psychiatric nurses' view of nursing care, clinical supervision, clinical supervision and individualised care. Interventions in a dementia and a general psychiatric ward. 5. Kerstin Öhrling postgraduate thesis June 9, 2000, Being in the space for teaching-and-learning. The meaning of preceptorship in nurse education. Department of teacher education, centre for research in teaching and learning, Luleå university of technology. 6. Rosemarie Klevsgård postgraduate thesis November 1, 2000, Quality of life in patients with chronic lower limb ischaemia. Before and after revascularisation. 7. Liselotte Jakobsson postgraduate thesis November 16, 2000, Everyday problems in men with prostate cancer. Aspects of micturation, indwelling catheter treatment and sexual life. 8. Albert Westergren postgraduate thesis September 9, Eating difficulties in elderly, focusing on those with stroke. 9. Edith M Andersson postgraduate thesis may 15, 2002, Acute Confusion in orthopaedic care. With the emphasis on the patients view and the episode of confusion 10. Kerstin Blomqvist postgraduate thesis september 20, Everyday living with persistent pain in old age. Perspectives on pain and its alleviation by functionally dependent older persons and by staff 11. Ulf Jakobsson postgraduate thesis October 2, 2003, Chronic pain and quality of life among older people 12. Ylva Hellström, postgraduate thesis October 23, 2003, Quality of life in older people receiving ADL help. Help, help providers and complaints 13. Bibbi Thomé, postgraduate thesis november Living with cancer in old age. Quality of life and meaning 14. Anna Kristensson Ekwall, postgraduate thesis October Informal caregiving at old age. Content, coping, difficulties and satisfaction. 15. Ingrid Poulsen, postgraduate thesis January , Functional and Nutritional assessements in geriatric rehabilitation. A feasibility study 16. Gunilla Borglin, postgraduate thesis april , Quality of life among older people. Their experience, need of help, health, social support, everyday activities and sense of coherence. 17. Christine Wann-Hansson, postgraduate thesis may , Living with peripheral arterial disease Qualtiy of lif and the patients view of meaning 18. Karin Stenzelius, postgraduate thesis October 21 th 2005, Urinary and Faecal incontinence among older women and men. In relation to health complaints, quality of life and dependency 19. Christel Borg, postgraduate theses October 28 th 2005, Livstillfredsställelse hos äldre, särskilt med nedsatt funktionsförmåga samt informella vårdare. I relation till hälsa, självkänsla, sociala och ekonomiska resurser i ett svenskt och Europeiskt perspektiv. (Life satisfaction in elderly, especially those with impaired functional ability and in informal caregivers. In relation to health, self esteem, social and economic resources in a Swedish and European perspective. Frame work is in Swedish and papers in English) 20. Bente Appel Esbensen postgraduate thesis april 7 th Elderly persons living with cancer Quality of life and lived experience. 21. Tove Lindhardt, postgraduate thesis march 9 th Collaboration between relatives of frail elderly patients and nurses in acute hospital wards. 22. Elisabet Hjörleifsdottir postgraduate thesis September 10 th Icelandic patients in oncology outpatient care; distress, coping and satisfaction with care. 23. Cecilia Fagerström, postgraduate thesis September 13 th Life satisfaction and feeling hindered by health problems at age 60 and above. 24. Jimmie Kristensson postgraduate thesis March 27 th 2008 Health care consumption, experiences of care and test of an intervention in frail old people. 25. Staffan Karlsson postgraduate thesis September 24 th Older people s health care and social service. Functional ability, health complaints, agreement in needs assessment and care satisfaction 26. Anna Condelius postgraduate thesis December 15 th 2009 Utilization of medical health care among older people. In relation to long term municipal care. 5

255 6 27 Ingibjörg Hjaltadottir postgraduate thesis January 27 th, Icelandic Nursing Home Residents; their mortality, health, functional profile and care quality using the minimum data set over time 28 Virginia Prendergast postgraduate thesis February 17 th 2012 Safety and efficacy of oral care for intubated neuroscience intensive care unit patients. 29 Yan Ding postgraduate thesis October 24 th Chinese women living with cervical cancer. Health related quality of life, sense of coherence, lived experience. FACULTY OPPONENT: Karolinska Institutet, May 11, The Sense of Wellbeing in a Group of Patients with Gastro- Intestinal Cancer. Christina Forsberg dissertation for a doctoral degree in medical science. Karolinska Institutet, October 31, Attempted Suicide Studies of attitudes and psychiatric care. Mats Samuelsson. Dissertation for a doctoral degree in medical science. Uppsala University, May 15, 1998 Good Caring, Patient realities and staff perceptions. Viveca Widmark-Petersson. Dissertation for a doctoral degree in medical science. Uppsala University, November 20, End-stage renal disease patients and their spouses. Coping, perceived consequences and health-related quality of life. Ragny Lindquist. Dissertation for a doctoral degree in philosophy. Göteborg University, Februari 26, 1999 Elderly patients experiences of pain and distress from the patients and nurses point of view Marie Louise Hall-Lord Dissertation for a doctoral degree in medical science. Karolinska Institutet, March 3, 2000 "Nursing interventions in radiation therapy Studies on women with breast cancer." Yvonne Wengström Dissertation for a doctoral degree in medical science. Uppsala University May 30, Student nurses in clinical practice. Studies on independence, assessment and performance. Anna Löfmark. Dissertation for a doctoral degree in philosophy. Linköping University, November 18, Nutritional status and functional capacity in elderly people with hip fracture. Margareta Bachrach-Lindström. Dissertation for a doctoral degree in medicine. Oslo University, Kari Kvaal. Februari 2005, Dissertation for a doctoral degree in medicine Bergen University, Norway, Johannes Haltbakk, 2005, Dissertation for a doctoral degree in medicine Göteborg University; Sahlgrenska Academy; 2007 Kristin Falk, dissertation for a doctoral degree in nursing. Karolinska Institutet, November 23 rd 2007, Eva Broberger; Towards understanding patients and caregivers assessment of symptoms and quality of life in lung cancer. Dissertation for a doctoral degree in nursing. Uppsala University, may 28 th 2008, Ulrika Pöder, Posttraumatic Stress among parents of children on cancer treatment; support, care and distress. Dissertation for a doctoral degree in nursing. Karolinska Institutet, september 5 th, 2008, Ulla Peterson; Stress and burnout in health care workers. University of Derby, December 11, Kristina Eriksson, Executive Coaching an effective tool for individual and organizational development or just a trendy phenomenon? EXAMINING COMMITTEE MEMBER FOR POSTGRADUATE THESES: (doctoral degree) Berit Lundman, 1990, Department of Advanced Nursing, Umeå University. Britt Marie Åkerlund, 1990, Department of Advanced Nursing, Umeå University. Lena Annerstedt, 1995, Department of Community Health Service, Lund University. Carina Berterö, 1996, Department of Caring Sciences, Faculty of Health Sciences, Linköping University. Ulf Stenström, 1997, Department of Psychology, Lund University. Birgitta Edlund, 1997, Department of Advanced Nursing, Uppsala University. Lena Haglund, 1998, Department of Psychiatry, Linköping University Inger Kristensen Hallström, 1998, Department of Paediatrics, Lund University. Inger Johanson, 1998, Department of Medicine Linköping University. Katarina Hjelm, 1999, Department of Community Medicine, Lund University. Ewa Roos, 1999, Department of Physiotherapy, Lund University. Ylva Hermodsson, 1999, Department of Physiotherapy, Lund University. Johan Sundelin, 1999, Department of Child and Youth Psychiatry, Lund University. Karin Linder, 1999, Department of Education, Lund University.

256 7 Ulla Magne-Ingvar, 1999, Department of Neuroscience, Psychiatry, Lund University. Mikael Rennemark, 1999, Department of Psychology, Lund University. Birgitta Grahn, 1999, Department of Physiotherapy, Lund University. Lena Nilsson, 2000, Department of Neuroscience, Psychiatry, Lund University. Maud Lindholm, 2000, Department of nursing. Lund University. Annkristin Jansson, 2000, Department of nursing. Lund University. Gunnel Larsson, 2001, Uppsala University, Department of Public Health. Bodil Frisdal, 2001, Department of Education, Lund University. Anita Bengtsson-Topz, 2001 Department of Neuroscience, Psychiatry, Lund University. Birgitta Essen, 2001 Department of Obstetrics and Gynaecology, Lund University. Anna. Nilsdottir, 2001, Department of orthopedy, Lund University Magdalena Lagerlund, 2002, Department of Medical Epidemiology, Karolinska Institutet Peter Hagell, 2002, Department of Neuroscience, The Wallenberg Centre, Lund University. Margaretha Hagberg, 2002, Department of Psychology, Lund University Mats Persson, 2002, Department of Community Health Service, Lund University Inga-Lill Ramberg, 2003, National Centre for Suicide Research and prevention of Mental Ill- Health, the Karolinska Institutet. Kirsti Skovdahl, 2005, Neurotec, Karolinska Institutet. Katarina Skogman, 2006, Lund University, department of Clinical Sciences Signe Andren, 2006, Lund University, department of Health Sciences Anna Lena Törnqvist, 2006, Lund University, department of clinical medicine Anna Dunér, 2007, Gothenburg University, department of social work Ann-Cathrin Jönsson, 2007, Lund University, department of clinical medicine Bente Hoy, 2007, Aarhus University, Denmark, department of nursing Britt Marie Bernhardsson, 2008, Karolinska Institutet, Department for neurobiologi, health care and society Ulrika Källaman, 2015, Linköpings universitet, department of medicine SCHOLARSHIPS AND PRIZES ISQA prize for best nursing contribution, Improved quality in the care of demented patients and decreased strain on nurses thanks to planned individualized care and regular supervision. The ISQA-conference, Maastricht, Netherlands, June KP s Anniversary Fund; 1994 Scholarship for creditable achievements within the care of the elderly. The Sofiahemmet Prize 1995 for care research (SEK :-). Motivation: For her comprehensive and innovative research concerning the nursing of psychiatrically ill children, the demented elderly, and patients suffering from cancer. At the conference Quality in Municipalities and County Councils st prize for the article Support and management structures for quality in nursing care of the demented (SEK :-). Motivation: The article brings up an crucial problem in Swedish municipalities; the nursing care of the demented. Ingalill R. Hallberg describes in a most clear and scientific way how the quality of nursing care and work satisfaction improved through training which changed the attitudes to the demented. An excellent study on an urgent matter. The Andrus Vidiik lecture, 2004, For outstanding research in the area of elderly. Honoree member of the Swedish Medical Society 2008 for her outstanding contribution to research related to peoples health The Swedish Society of Gerontology; Awarded the Stora Gerontologipriset (the big gerontology prize 2009) 2009 for her extraordinarily contributions and her exemplarily contribution within the area of aging and elderly. INTERNATIONAL CO-OPERATION St Thomas University; Dr Gary M Kenyon. Seminar; Aging and Biography, August 22-25, 1994 arranged by Kristianstad University College of Health Sciences.

257 8 University of California, San Francisco, Department of Mental Health, Community and Administrative Nursing; Dr Afaf Meleis, Prof. Seminar and Workshop; Clinical Practice and Theory Development, May 8-12, 1995, arranged by Kristianstad University College of Health Sciences. University of Ulster, Coleraine, Northern Ireland; Dr Hugh McKenna. Several seminars and training opportunities have been arranged for nurses, doctors, etc., at Kristianstad University College of Health Sciences on: Quality Assurance in Nursing and in the Medical Discipline. The Four-Countries Project; COMETT: supported project aiming at exchange and cooperation to develop nursing care in Sweden, Ireland, Northern Ireland and Spain. Seminars on special topics in combination with study visits were arranged by the respective country; one opportunity and one theme for every country. Doctoral training; Concepts and theory reflecting diversity and cross-cultural health care, 1999, Prof. Dr Afaf Meleis, University of California, San Francisco. Ageing well A cross-cultural study about factors contributing to ageing well. Professor Barbara Hawkins, Indiana university, Bloomington, USA. EANS (participating and lecturing on the network for European Doctoral Nursing Programmes 2001 and yearly from 2001 and onwards and also for hosting the doctoral students 2003 in Lund). INDEN (International network for doctoral education in nursing) the chair of the board for doctoral student exchange international. ONGOING INTERNATIONAL COLLABORATION Canada, professor Gary Kenyon, Australia, PhD Mike Bird, USA; professor Barbara Hawkins Indiana University, Bloomington (see above, network cooperation via a webbplatform), EANS (European Academy of Nursing Science), President and on the educational committee and participating in the network for European Doctoral Nursing Programmes. Obstetric and Gynecology University Hospital of Fudan University, Shanghai; Quality of Life of Young Cervical Cancer Women; research program in collaboration. Advisory board on the EU-funded FIRE (Facilitating implementation of research evidence) study, 2009, UK. Righttimeplacecare (RTPC) EU funded project on best practice for older people with demens including 8 countries in Europe. WP leader for WP 2, The project is coordinated from Witten University, Germany ACCREDITATION BOARD University of Dublin, accreditation for Diploma and Master of Nursing. EDITORIAL BOARD Journal of Clinical Nursing, Blackwell Scientific Publications. Socialvetenskaplig tidskrift (swe) (Journal of Social Science) International Journal of Older People Nursing International Journal of Nursing Studies Journal of Nursing Scholarship Geriatric Medicine Journal Medicina, Kaunas Medical University, Lithuania ASSISTANT EDITOR BMC Journal of Health Service Research Guest Editor of a special issue on clinical nursing research in International Journal of Nursing Studies, 2009

258 9 INVITED KEYNOTE SPEAKER - EuroNursing 95 in Surgery, Barcelona, November 15-17, Hallberg, I.R. Trends of Nursing in Surgery th biennial conference of the workgroup of European Nurse Researchers, May , Reykjavik, Iceland. Hallberg, I.R. Interventions in nursing care, areas of urgency, methodological obstacles and possibilities. - National Alzheimer s Association Conference, 2001, Canberra, Australia: Hallberg, IR Together on a Journey Hallberg, I.R. Caring and being cared for. Nurses, families and the person with Alzheimer s disease trying to make sense of a difficult life situation possibilities. - Family focused Nursing Care. The first Nordic conference arranged by Kalmar University College Hallberg, IR Familjen ur ett äldreperspektiv. (The Family from the perspective of elderly people). - The Andrus Vidiik lecture, 2004, For outstanding research in the area of elderly. The Nordic Gerontological conference, Hallberg, IR Death and dying from older peoples perspective. -12 th Congress of International Psychogeriatric Association, International World Congress, Stockholm 2005, Aging with dignity. Hallberg, IR End of life Care to older people and people with a dementia disease - RCN international conference, 2006 in York, Hallberg, IR, Challenges for future nursing research providing evidence for health care practice. EBM 2008; Evidenzbasierte Primärversorgung und Pflege, University of Witten, 2008; Hallberg, IR Evidence for Nursing, what kind of research do we need? The 10 th International Nursing Research conference organized by the Portuguese Nurses Association in, Portugal Hallberg, IR Building strong competitive nursing research of use for the clinical arena The International Geriatric and Gerontological Nursing Conference September 25-26, 2009, Shanghai, China Hallberg IR Quality of life in elderly in the trajectory of aging; from promotion to palliation Nordic Gerontological congress Iceland 2010 Nursing older people, Rotterdam 2010 I. PUBLICATIONS Bondesson, SM., Pettersson, TV., Ohlsson, OB., Hallberg, IR, Wackenfors., AM, Edvinsson, L. (2010). Effects on blood pressure in patients with refractory angina pectoris after enhanced external counterpulsation. Blood Pressure, 19(5); Condelius, A., Edberg, A_K., Hallberg, IR., Jakobsson, U. (2010) Utilisation of medical health care among people receiving long-term care at home or in special accommodation. Scand jl Car Sci 24; Hjörleifsdottir, E., Hallberg, IR., Gunnarsdottir, ED. (2010) Satisfaction with care in oncology outpatients clinic: Psychometric characteristics of the Icelandic EORTC INPATSAT32 version. Jl of Clin Nurs 19 (13-14); Kristensson, J., Modig, S., Midlöv, P., Hallberg, IR., Jakobsson, U. (2010) health care utilization and knowledge concerning prescribed drugs among older people. European Journal of Clinical Pharmacology, 66(10) Karlsson, S., Edberg, A-K., Hallberg, IR. (2010) Professional s and older person s assessment of functional ability, health complaints and received care and service. A descriptive study. Int Jl Nurs stud. 47(10) Condelius, A., Hallberg, IR., Jakobsson, U. Medical health care utilization as related to long-term care at home or in special accommodation. Archives of Gerontology and Geriatrics, 51, Kristensson, J., Ekwall, AK., Jakobsson, U., Midlöv, P., Hallberg, IR. (2010) Case managers for frail older people. A randomised controlled pilot study. Scand Jl Car Sci., 24(4)

259 10 Jakobsson, U., Kristensson, J., Hallberg, IR., Midlöv, P. (2011) Psychosocial perspectives on health care utilization among frail elderly people; an explorative study. Archives of Gerontology and Geriatrics, 52, Hjaltadottir, I., Hallberg, IR., Kristensson Ekwall, A., Nyberg, P. (2011). Predicting mortality of residents at admission to nursing home; a longitudinal cohort study. BMC Health Service Research 11;86 Ekwall Kristensson, A., Kristensson, J. Hallberg, IR. (2011) Compensating, Controlling, Resigning and Aceepting older person s perception of physical decline. Current Aging Science, 4 Janlöv, A-C., Hallberg, IR., Petersson, K. (2011) Care manager s view of family influence on needs assessment of older people. Scand Jl Car Sci. 25(2); Hjaltadottir, I., Hallberg, IR., Kristensson Ekwall, A., Nyberg, P. (2011) Health status and functional profile at admission of nursing home residents in Iceland over an 11- year period. Journal of Older People Nursing. Published online Ding, Y., Bao, L-P., Xu, H., Hu, Y., Hallberg, IR. (2012). Psychometric properties of the Chinese version of Sense of Coherence scale in women with cervical cancer. Psycho- Oncology. 21: Holst, G., Rennemark, M., Hallberg, I.R. (2012) Self and next of kin s assessment of personality and sense of coherence in elderly people. Implications for dementia care. Dementia: the International Journal of Social Research and Practice, 11(1), Hjaltadottir, I., Hallberg, IR., Kristensson Ekwall, A.(2012) Thresholds for minimum data set quality indicators developed and applied in Icelandic Nursing Homes. Journal of Nursing Care Quality. 27 (3) Hjaltadottir, I., Kristensson Ekwall, A., Nyberg, P., Hallberg, IR. (2012) Quality of care in Icelandic Nursing homes measured with Minimum data set quality indicators Retrospective analysis of nursing home data over 7 years. International Journal of Nursing Studies. 49(11) Verbeek, H., Meyer, G., Leino-Kilpi, H., Zabalegui, A., Hallberg, IR., Saks, K., Soto, ME., Challis, D., Sauerland, D., Hamers, JP. (2012) A European study investigating patterns of transition from home care towards institutional dementia care; the protocol of a Right Time Place Care study. BMC Public Health, 12;68, 1-10 Ding, Y., Hu, Y., Hallberg, IR. (2012) Psychometric properties of the Chinese version of the Functional Assessment of Cancer Therapy-Cervix (FACT-Cx) measuring health related quality of life. Health and Quality of Life Outcomes. 10:124 Prendergast, V. Hagell, P., Hallberg, IR. (2011) Electric vs manual tooth brushing among neuroscience ICU patients. Is it safe? Jl of Neurocritical care Condelius, A., Hallberg, IR., Jakobsson, U. (2011) Hospital and outpatient clinic utilization among older people in the 3-5 years following the initiation of continuing care. A Longitudinal cohort study. BMC Health Service Research, 11;136 Andersson, M., Edberg, A-K., Hallberg, IR. (2011) The experience of being next of kin of an older person in the last phase of life. Palliative and Supportive Care, vol 8 (1) Prendergast, V., Hallberg, IR., Jakobsson, U., Renvert, S., Moran, A., Gonzalez., O.( 2012) Comparison of oropharyngeal and respiratory nosocomial bacteria between two methods of oral care: A randomized control trial. The Journal of Neurological and Neurosurgical Nursing. 1(1), 10-18

260 11 Prendergast, V., Hallberg, IR., Renvert, S., Jakobsson, U (2012). Effects of a standard vs comprehensive oral care protocol among intubated ICU patients; results of an RCT. Journal of Neuroscience Nursing Bondesson, S., Jakobsson, U., Edvinsson, L., Hallberg, IR. (2013) Hospital utilization and costs for spinal cord stimulation compared to enhanced external counterpulsation for refractory angina pectoris. Journal of Evaluation of Clincial Practice. 19, Karlsson, S., Edberg, A-K., Jakobsson, U., Hallberg, IR. (2013) Care satisfaction among older people receiving public care and service at home or in special accommodation, Journal of Clinical Nursing, 22, 318 Hallberg, IR. (2013) Mental health care needs an integrated approach. Health and Social Care in the Community. Invited editorial for themed Issue on Mental Health, Ding, Y., Hu, Y., Hallberg, IR. (2012) Health related quality of life and associated factors of Chinese women with cervical cancer; a 9-month follow- up. Cancer Nursing. 36(4) in print Doi: /NCC0b013e31826d2ef4. Afram, B., Stephan, A., Verbeek, H., Bleijlevens, MHC., Suhonen, R., Sutcliffe, C., Raamat, K., Cabrera, E., Soto, ME., Hallberg, IR., Meyer, G., Hamers, JPH. (2013). Reasons for institutionalization of people with dementia; informal caregiver reports from eight European countries. JAMDA, dx.doi.org/ /j.jamda Hallberg, IR., Leino-Kilpi, H., Meyer, G., Raamat, K., Soto Martin, M., Sutcliffe, C., Zabalegui, A., Zwakhalen, S., Karlsson, S. (2013) Dementia care in eight European countries; developing a mapping system to explore systems. Int Jl of Nursing Scholarship Drageset, Espehaug, B., Hallberg, IR., Natvig, GK. (2014) Sense of coherence among cognitively intact nursing home residents a five-year longitudinal study. Aging and Mental health. In press Hallberg, IR., Cabrera, E., Jolley, D., Raamat, K., Renom-Guiteras, A., Verbeek, H., Soto, ME., Stolt, M., Karlsson, S. (2014) Professional care providers in dementia care in eight European countries; their training and involvement in early dementia stage and in home care. Dementia: the international journal of social research and practice. DOI: / Alvira, MC., Risco, C., Cabrera, E., Farre, M., Hallberg, IR., Bleijlevens, MHC., Meyer, G., Koskenniemi, J., Soto, ME., Zabalegui, A. (2014) The association between positive- negative reactions of informal caregivers of people with dementia and health care outcomes in eight European countries; A cross-sectional study, Jl of Adv Nurs. DOI /jan Giebel, CM., Sutcliffe, C., Renom-Guiteras, A., Arve, S., Hallberg, IR., Soto, M., Zabalegui, A., Hamers, J., Saks, K., Challis, D. (2014). Depression in severe dementia in a European sample: Prevalence, associated factors and prescription rate of anti-depressants. International Psychogeratrics, doi: /s Bökberg, C., Ahlström, G., Karlsson, S., Hallberg, IR., Janlöv, A-C. (2014). Best practice and needs of improvement in the chain of care for persons with dementia. BMC Health Service Research Lethin, C., Hallberg, IR., Karlsson, S., Janlöv, A-C. (2015) Family caregivers experiences of formal care when caring for persons with dementia through the process of the disease. Scand JL of Car Sci, Doi 10/1111/scs Giebel, CM., Sutcliffe, C., Verbeek, H., Zabalegui, A., Soto, M., Hallberg, IR., Saks, K., Renom- Guiteras, A., Suhonen, M., Challis, D. (2015) Depressive symptomatology and associated factors in dementia in Europe: home care versus long-term care. Int Psychogeriatrics. Doi /S

261 12 Publications Submitted for Review Westergren, A., Edberg, A-K., Karlsson, S., Hallberg, IR. Functional and psychosocial needs as the basis for assessment of elderly (65+) receiving public care. Dozet, A., Hallberg, IR., Bolin, K. Importance of living arrangement for the utilization of medical care among elderly in long term municipal care an economic analysis based on Swedish data. Seylani, K., Karlsson, S., Hallberg, IR., Negarandeh, R., Mohammadi, E. Developing spirituality among Iranian nursing students during undergraduate study. Mekki, TE., Hallberg, IR, Oye, C. Lessons learned from a mixture of a trial, action research and ethnogrphy in a complex education intervention targeted at nursing home staff to prevent the use of restraints in residents living with dementia. Journal of mixed methods research Karlsson, S., Hallberg, IR., Midlov, P., Fagerstrom, C. Utilization of antipsychotic medication in relation to national directives in people with dementia Bremer, P., Challis, D., Farre, M., Hallberg, IR., Leino-Kilpi, H., Saks, K., Vellas, B., Zwakhalen, S., Sauerland, D. Informal and formal care: Substitutes or complements in care for people with dementia. Empirical evidence for 8 European countries. Binot, I., Wubker, A., de Mauleon, A., Zwakhalen, SMG., Challis, D., Leino-Kilpi, H., Hallberg, IR., Stephan, A., Zabalegui, A., Saks, K., Wimo, A., Vellas, B., Sauerland, B., Costa, N., Soto, ME. Costs of care of agitation and aggression associated to dementia in 8 European Countries: Results from the Right TimePlaceCare study. Book Chapters Hallberg, IR. Andersson, P. (2011). Oral health and oral health assessment. In Reuschenbach, B. and Mahler, C. Pflegebezogene Assessment-Instrumente. Internationales Handbuch fur pflegeforschung und praxis. Verlag Hans Huber, Bern.pp Richards, D and Rahm Hallberg, I (eds) Complex Interventions in Health: an Overview of Research Methods. Routledge. Other Lindhardt, T., Nyberg, P., Hallberg, IR. (2010) Anhörigas syn på samarbete med sjuksköterskor i akutvård. Utveckling och testning av ett instrument, Klinisk Sygepleje, 24,3, (Relatives view on collaboration with nurses in acute wards; development and testing of a new measure). Hallberg, IR, Karlsson, S., Lethin, C., Melin Emilsson, U. et al Structure of long term home and institutional care systems in Europe. FP-health-F Deliverable from WP2.1 Hallberg, IR Hvernig byggjam a upp öflug hjukrunarvisindi sem skitpa mali fyrir heilbrigdiskerfid. Timarit hjukrunarfraedinga 3 tbl, Hallberg, IR Demographic transition calls for the adaptation of health care, the example of emergency procedures. Aging health, 7 (6), Maes, K., Gwozdanovic, J., Buitendijk, S., Hallberg, IR Women, research and universities: Excellence without gender bias. LERU, July 2012.

262 13 Abstracts and Oral Presentations Meyer, G., Hamers, JP., Hallberg, IR., Leino-Kilpi H., Zabalegui, A. New developments in dementia care. Improving dementia care and health service in Europe. The new European study. 4 th European Nursing Congress/ Older persons; the future of care. Rotterdam Karlsson, S., Meyer, G., Melin-Emilsson, U., Hallberg, IR. European health and social care and welfare systems for persons with dementia. 20 th Alzheimer Europe Conference; Facing dementia together. Lucembourg Articles, books and book chapters in Swedish Axelsson, A., Dannetun, H., Gudmundson, P., Hallberg, IR., Sandvik, P., Sterte, J. (2010) Ojämställd teknik ett hot mot framtiden. (Inequility in technic is a threat to the future) Ny teknik Hallberg, IR. Goda möten i hälso- och sjukvård? Henrik Hammar symposium Good encounters in the health care? The Henrik Hammar Symposium Ed by Nils Eric Sahlin Hallberg, IR. (2014) Ska vi upp på barrikaderna igen? (We need to take up the fight?) Psykiatriska riksföreningens 50-års jubileum. Psyche, in press Hallberg, IR; Livets sista skeden, döden och döendet (The last phase of life, death and dying in old age. In Geriatric nursing Care by Ekwall Kristensson, A Ed) i Ekwall Kristensson, A Ed Geriatrisk omvårdnad 2010, Hallberg, IR (2011) Goda möten i hälso-och sjukvården? Henrik Hammar Symposium Sid Red Nils Eric Sahlin för Region Skånes etiska råd (Good encounters in health care service? The Henrik Hammar Symposium Ed Nils-Eric Sahlin for The County of Skåne s ethical advisory board. Hallberg, IR (2012) Omvårdnadsvetenskapen och framtiden. (Nursing science in the future) Ur När omvårdnad blev vetenskap de tre första decennierna (When nursing became a science the three first decennium )Red Hamrin, E., Kihlgren, M., Rinell Hermansson, A., Östlinder, G. In print Hallberg, IR (2013). Vad kan vi se i kristallkulan? Sjuksköterskan i framtiden. I Leksell, J & Lepp, M. Red. Sjuksköterskans kärnkompetenser. pp (What can we see in the crystal ball. Registered in Nurses, In Leksell, J & Lepp, M. Nurses core competencies, pp DEVELOPMENT PROJECTS Improved eating and nutrition for patients in hospital. Joint clinical project between Dep. of Advanced Nursing Umeå University, Kristianstad College for Health Sciences and Dep. of Advanced Nursing, Linköping University. Additional development project and investigation assignments please see project reports. ONGOING RESEARCH Postgraduate students, principal supervisor Dr Ingalill R Hallberg at the Department of Nursing Science, Lund University Virginia Prendergast Development and effects of an oral care protocol for NICU patients Ingibjörg Hjaltadottir Nursing home care at Iceland Yan Ding, Quality of Life of Young Cervical Cancer Women

263 14 Postgraduate students, co- supervisor Dr Ingalill R Hallberg Susanne Bondesson Effects of enhanced external counterpulsation, EECP. Main supervisor prof Lars Edvinsson Alexander Dozet: Äldres vårdkonsumtion ett hälsoekonomiskt perspektiv; health care consumption from a health economic perspective Main Supervisor Kristian Bolin Other research Hallberg I.R. A survey of people 75 years or above, their health status, diseases, dependency of help from others and care received from formal and informal carers. Data has been collected in a Swedish municipality of about inhabitants (n=1800), response rate 78%. Main investigator Ingalill Rahm Hallberg. Reported Hallberg, I.R. Life quality, nursing care to older people living in sheltered livings or in their own homes with support from family members and/or public nursing care A populationbased study. Main investigator Ingalill Rahm Hallberg Swedish National study on Aging and Care; the care and social service part. Main investigator Ingalill Rahm Hallberg. Reported Hallberg IR Safer and more efficient care to older people using Case manager responsible for the care and care planning. Main investigator Ingalill Rahm Hallberg. Ongoing In collaboration with other departments or researchers Swedish National Study on Aging and Care; the population part. Main investigator Johan Berglund Blekinge Tekniska Högskola. Ongoing Ulf Jakobsson, post doc at the Department of nursing science, Lund University Pain in the elderly A good life with chronic pain? Grants from Reumatikerförbundet year 2000; :-, year 2001; :-, the doctoral studies financed from the Department of Nursing. Reported International research in collaboration Ageing Well. A crosscultural study about adults and factors contributing to ageing well. Project responsible: Professor Barbara Hawkins, Indiana university Bloomington. The study involves countries in the world. Reported The Obstetric and Gynecology University Hospital of Fudan University, Shanghai. Professor Hu Yan Fudan University and professor Dr Feng, OB/GYN hospital and doctoral student Ms Ding Yan. Quality of life in patients with cervical cancer. Ongoing Righttimeplacecare (RTCP) an EU funded research project focusing on best practice in dementia care including 8 European countries Living with and receiving care because of a dementia disease, Replication of the RTCP study in another region of Sweden. Funded by the Kamprad foundation

264 Curriculum vitae Name: Ernst Omenaas Born: Nationality: Norwegian Present position Professor in respiratory medicine and clinical epidemiology, Institute of Medicine, University of Bergen. Research Director and Head, Centre for Clinical Research, Haukeland University Hospital Basic education/graduate degrees High school Ålesund gymnas 1969 Psychology two yr full-time study University of Oslo 1971 Cand.med. (MD) University of Oslo 1978 Medical specialities Internal medicine 1988 Respiratory medicine 1988 Dr.med. (PhD) University of Bergen 1996 Professor University of Bergen 2000 Academic titles Professor, MD Previous positions Compulsory and military services, Registrar, Department of Thoracic Medicine, Molde County Hospital, Molde Registrar, Department of Medicine, Molde County Hospital, Molde Registrar, Department of Radiology, Molde County Hospital, Molde Registrar and senior registrar, Department of Thoracic Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen Consultant physician, Department of Thoracic Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen Fellow, Norwegian Union Against Tuberculosis, Bergen, Norway / Adis Ababa, Ethiopia Consultant physician, Department of Occupational Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen Research Fellow, Department of Thoracic Medicine, Haukeland University Hospital, University of Bergen Consultant physician and Head Pulmonary Ward Section, Department of Thoracic Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen Associate professor in respiratory medicine and clinical epidemiology, Institute of Medicine, University of Bergen Professor in respiratory medicine and clinical epidemiology, Institute of Medicine, University of Bergen 2003 Head, Centre for Clinical Research, Haukeland University Hospital Committees Secretary, Norwegian Thoracic Society, President, Norwegian Thoracic Society, Secretary, 37th Nordic Lung Congress, Bergen, President, 38th Nordic Lung Congress, Trondheim, Chairman, Workgroup on Allergology, Norwegian Thoracic Society Chairman, Norwegian Asthma Education Campaign (NPAS) Member Committee for Research, Faculty of Medicine & Odontology, University of Bergen External member Board Faculty of Medicine & Odontology, University of Bergen

265 Member Committee for top research programme at Innovest AS, Haukeland University Hospital Member Norwegian Research Council, Board for Clinical research Norwegian Research Council, Policy Board National strategy for COPD, Board representative from the Norwegian Medical Association Regional Health Authorities of Norway, representative of the national board for research. Member workgroup HelseOmsorg21, Ministry of Health and Welfare Academic affiliations Member of evaluation committees: Bente Ulvestad, MD (dr. med. UiO 2002), Tesfaye Madebo, MD (dr. med. UiB 2003), Thandar Lwin, MD (Master of Philosophy in Health Sciences UiB 2004), Gülen Arslan, MD (dr.med. UiB 2004), Frode Njå, MD (dr. med. UiO 2006), Ludger Dorlöchter (dr. med. UiB 2006), Simon Mamuya (PhD UiB 2006), Elin Tollefsen (dr. med., NTNU, 2007), Anne Frostad (PhD UiB, 2008), Akwilina Kayumba (PhD, UiB, 2008), Heidi Rolke (PhD, UiB 2009), Signe Berit Bentsen (PhD, UiB, 2010), Ying Wang (PhD, UiO, 2013) Yang Zong (PhD, UiO, 2014), Ingvild Bruun Mikalsen (2014), Jørund Langørgen (2014), professorship in health sciences, Bergen University College 2004, professorship respiratory medicine, University of Copenhagen 2005, professorship respiratory medicine, Akershus University Hospital 2006, professorship in health sciences, Bergen University College 2007, professorship in health sciences, Bergen University College 2008, professorship international health, University of Bergen 2009, professorship Bergen University College 2013, Member at large: European Respiratory Society, Referee work for: Supervisor for PhD candidates Hans Fredrik Jentoft, MD (dr. med. 2002) Ida Welle, MD (dr. med. 2003) Bjørg Eli Hollund, MSc (PhD 2004) Maria I Gunnbjörnsdottir MD (PhD 2006) Ane Johannessen, MSc (PhD 2007) Birger N Lærum, MD (PhD 2008) Francisco Real, MD (PhD 2008) Christian von Plessen, MD (PhD 2008) Torhild Heggestad, MD (PhD 2009) Rune Nielsen, MD, (PhD 2011) Inga Cecilie Sørheim (PhD 2012) Ferenc Macsali, MD, (PhD 2013) European Respiratory Journal, Thorax, Respiratory Medicine, Journal of Clinical and Experimental Allergy, American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, The Scandinavian Journal of Clinical & Laboratory Investigation, Journal of the Norwegian Medical Association, Clinical Respiratory Journal International Co-operation Partner in the European Community Respiratory Health Survey (ECRHS) The ECRHS is an international multi-centre population based clinical-epidemiological study headed by professors Peter Burney and Debbie Jarvis, now at Imperial College, London. The study has received funding from the EU fourth and fifth Framework programmes (EU-PEAL FP5-Quality of Life- QLK4-CT ) as well as other sources. 2

266 A new joint effort is planned through Cohorts on Adult Respiratory Health and Environment (CARE) project being under evaluation in the FP7. Ref.: Environment Programme - Call FP7-ENV Call topic: ENV CSA-CA Proposal No: CARE. Visiting professor 1999 at The Department of Pulmonary and Critical Care Medicine, Oregon Health Sciences University and Kaiser Permanente, Center for Health Research, professor Sonia Buist, MD and statisticianwilliam Vollmer, PhD. Visiting professor 2010 Channing Laboratory, Harvard Medical School, professors Scott Weiss and Ed Silvermann. The Respiratory Health in Northern Europe study group (RHINE). This is a Nordic-Baltic research network headed by professor Christer Janson, MD, Uppsala University Hospital including Rain Jögi, MD, PhD, University of Tartu, Estonia, Eva Normann, MD,PhD, University of Umeå, Kjell Torén, MD, PhD, University of Göteborg and Thorarinn Gislason, MD, PhD, Vifilstadir, Reykjavik. Mentorship Cecilie Svanes and Francisco Real funded by two grants from the Norwegian Research Council and a large EU Horizon 2020 project: Aging Lungs in European Cohorts (ALEC) based on the European Community Respiratory Health Survey with professor Debbie Jarvis, London as the main project leader. National and international publications Scientific publications in international peer-reviewed journals 140 Other journals and books 29 Published abstracts and posters 72 International talks and lectures (invited) 18 Scientific publications last five years - PubMed only: 1: Dratva J, Bertelsen R, Janson C, Johannessen A, Benediktsdóttir B, Bråbäck L, Dharmage SC, Forsberg B, Gislason T, Jarvis D, Jogi R, Lindberg E, Norback D, Omenaas E, Skorge TD, Sigsgaard T, Toren K, Waatevik M, Wieslander G, Schlünssen V, Svanes C, Real FG. Validation of self-reported figural drawing scales against anthropometric measurements in adults. Public Health Nutr Feb 16:1-8. [Epub ahead of print] PubMed PMID: : Gómez Real F, Pérez Barrionuevo L, Franklin K, Lindberg E, Bertelsen RJ, Benediktsdóttir B, Forsberg B, Gislason T, Jögi R, Johannessen A, Omenaas E, Saure E, Schlünssen V, Skorge TD, Torén K, Pérez Saavedra A, Svanes Ø, Åstrøm AN, Janson C, Svanes C. The Association of Gum Bleeding with Respiratory Health in a Population Based Study from Northern Europe. PLoS One Jan 25;11(1):e doi: /journal.pone ecollection PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC : Timm S, Frydenberg M, Janson C, Campbell B, Forsberg B, Gislason T, Holm M, Jogi R, Omenaas E, Sigsgaard T, Svanes C, Schlünssen V. The Urban-Rural Gradient In Asthma: A Population-Based Study in Northern Europe. Int J Environ Res Public Health Dec 30;13(1). pii: E93. doi: /ijerph PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC : Triebner K, Johannessen A, Puggini L, Benediktsdóttir B, Bertelsen RJ, Bifulco E, Dharmage SC, Dratva J, Franklin KA, Gíslason T, Holm M, Jarvis D, Leynaert B, Lindberg E, Malinovschi A, Macsali F, Norbäck D, Omenaas ER, Rodríguez FJ, Saure E, Schlünssen V, Sigsgaard T, Skorge TD, Wieslander G, Zemp E, Svanes C, Hustad S, Gómez Real F. Menopause as a predictor of new-onset asthma: A longitudinal Northern European population study. J Allergy Clin Immunol Jan;137(1):50-57.e6. doi: /j.jaci Epub 2015 Oct 2. PubMed PMID: : Vara EJ, Svanes C, Skorge TD, Berstad A, Florvaag E, Jarvis D, Omenaas E, Waatevik M, Johannessen A, Lied GA. Functional Gastrointestinal Symptoms Are Associated with Higher Serum Total IgE Levels, but Less Atopic Sensitization. Dig Dis Sci Jan;61(1): doi: /s Epub 2015 Aug 12. PubMed PMID:

267 6: Storaas T, Zock JP, Morano AE, Holm M, Bjørnsson E, Forsberg B, Gislason T, Janson C, Norback D, Omenaas E, Schlünssen V, Torén K, Svanes C. Incidence of rhinitis and asthma related to welding in Northern Europe. Eur Respir J Nov;46(5): doi: / Epub 2015 Jul 23. PubMed PMID: : Svanes Ø, Skorge TD, Johannessen A, Bertelsen RJ, Bråtveit M, Forsberg B, Gislason T, Holm M, Janson C, Jögi R, Macsali F, Norbäck D, Omenaas ER, Real FG, Schlünssen V, Sigsgaard T, Wieslander G, Zock JP, Aasen T, Dratva J, Svanes C. Respiratory Health in Cleaners in Northern Europe: Is Susceptibility Established in Early Life? PLoS One Jul 13;10(7):e doi: /journal.pone ecollection PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC : Burns J, Mason C, Mueller N, Ohlander J, Zock JP, Drobnic F, Wolfarth B, Heinrich J, Omenaas E, Stensrud T, Nowak D, Radon K; GA2LEN-Olympic Study-Team; European Community Respiratory Health Survey. Asthma prevalence in Olympic summer athletes and the general population: An analysis of three European countries. Respir Med Jul;109(7): doi: /j.rmed Epub 2015 May 14. PubMed PMID: : Borge CR, Mengshoel AM, Omenaas E, Moum T, Ekman I, Lein MP, Mack U, Wahl AK. Effects of guided deep breathing on breathlessness and the breathing pattern in chronic obstructive pulmonary disease: a double-blind randomized control study. Patient Educ Couns Feb;98(2): doi: /j.pec Epub 2014 Oct 28. PubMed PMID: : Borge CR, Hagen KB, Mengshoel AM, Omenaas E, Moum T, Wahl AK. Effects of controlled breathing exercises and respiratory muscle training in people with chronic obstructive pulmonary disease: results from evaluating the quality of evidence in systematic reviews. BMC Pulm Med Nov 21;14:184. doi: / Review. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC : Loth DW, Soler Artigas M, Gharib SA, Wain LV, Franceschini N, Koch B, Pottinger TD, Smith AV, Duan Q, Oldmeadow C, Lee MK, Strachan DP, James AL, Huffman JE, Vitart V, Ramasamy A, Wareham NJ, Kaprio J, Wang XQ, Trochet H, Kähönen M, Flexeder C, Albrecht E, Lopez LM, de Jong K, Thyagarajan B, Alves AC, Enroth S, Omenaas E, Joshi PK, Fall T, Viñuela A, Launer LJ, Loehr LR, Fornage M, Li G, Wilk JB, Tang W, Manichaikul A, Lahousse L, Harris TB, North KE, Rudnicka AR, Hui J, Gu X, Lumley T, Wright AF, Hastie ND, Campbell S, Kumar R, Pin I, Scott RA, Pietiläinen KH, Surakka I, Liu Y, Holliday EG, Schulz H, Heinrich J, Davies G, Vonk JM, Wojczynski M, Pouta A, Johansson A, Wild SH, Ingelsson E, Rivadeneira F, Völzke H, Hysi PG, Eiriksdottir G, Morrison AC, Rotter JI, Gao W, Postma DS, White WB, Rich SS, Hofman A, Aspelund T, Couper D, Smith LJ, Psaty BM, Lohman K, Burchard EG, Uitterlinden AG, Garcia M, Joubert BR, McArdle WL, Musk AB, Hansel N, Heckbert SR, Zgaga L, van Meurs JB, Navarro P, Rudan I, Oh YM, Redline S, Jarvis DL, Zhao JH, Rantanen T, O'Connor GT, Ripatti S, Scott RJ, Karrasch S, Grallert H, Gaddis NC, Starr JM, Wijmenga C, Minster RL, Lederer DJ, Pekkanen J, Gyllensten U, Campbell H, Morris AP, Gläser S, Hammond CJ, Burkart KM, Beilby J, Kritchevsky SB, Gudnason V, Hancock DB, Williams OD, Polasek O, Zemunik T, Kolcic I, Petrini MF, Wjst M, Kim WJ, Porteous DJ, Scotland G, Smith BH, Viljanen A, Heliövaara M, Attia JR, Sayers I, Hampel R, Gieger C, Deary IJ, Boezen HM, Newman A, Jarvelin MR, Wilson JF, Lind L, Stricker BH, Teumer A, Spector TD, Melén E, Peters MJ, Lange LA, Barr RG, Bracke KR, Verhamme FM, Sung J, Hiemstra PS, Cassano PA, Sood A, Hayward C, Dupuis J, Hall IP, Brusselle GG, Tobin MD, London SJ. Genome-wide association analysis identifies six new loci associated with forced vital capacity. Nat Genet Jul;46(7): doi: /ng Epub 2014 Jun 15. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC : Timm S, Svanes C, Janson C, Sigsgaard T, Johannessen A, Gislason T, Jogi R, Omenaas E, Forsberg B, Torén K, Holm M, Bråbäck L, Schlünssen V. Place of upbringing in early childhood as related to inflammatory bowel diseases in adulthood: a population-based cohort study in Northern Europe. Eur J Epidemiol. 4

268 2014 Jun;29(6): doi: /s Epub 2014 Jun 11. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC : Johannessen A, Verlato G, Benediktsdottir B, Forsberg B, Franklin K, Gislason T, Holm M, Janson C, Jögi R, Lindberg E, Macsali F, Omenaas E, Real FG, Saure EW, Schlünssen V, Sigsgaard T, Skorge TD, Svanes C, Torén K, Waatevik M, Nilsen RM, de Marco R. Longterm follow-up in European respiratory health studies - patterns and implications. BMC Pulm Med Apr 16;14:63. doi: / PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC : Siroux V, González JR, Bouzigon E, Curjuric I, Boudier A, Imboden M, Anto JM, Gut I, Jarvis D, Lathrop M, Omenaas ER, Pin I, Wjst M, Demenais F, Probst-Hensch N, Kogevinas M, Kauffmann F. Genetic heterogeneity of asthma phenotypes identified by a clustering approach. Eur Respir J Feb;43(2): doi: / Epub 2013 Dec 5. PubMed PMID: : Waatevik M, Skorge TD, Omenaas E, Bakke PS, Gulsvik A, Johannessen A. Increased prevalence of chronic obstructive pulmonary disease in a general population. Respir Med Jul;107(7): doi: /j.rmed Epub 2013 May 13. PubMed PMID: : Johannessen A, Skorge TD, Bottai M, Grydeland TB, Nilsen RM, Coxson H, Dirksen A, Omenaas E, Gulsvik A, Bakke P. Mortality by level of emphysema and airway wall thickness. Am J Respir Crit Care Med Mar 15;187(6): doi: /rccm OC. Epub 2013 Jan 17. PubMed PMID: : Lillienberg L, Andersson E, Janson C, Dahlman-Höglund A, Forsberg B, Holm M, Glslason T, Jögi R, Omenaas E, Schlünssen V, Sigsgaard T, Svanes C, Torén K. Occupational exposure and new-onset asthma in a population-based study in Northern Europe (RHINE). Ann Occup Hyg May;57(4): doi: /annhyg/mes083. Epub 2012 Dec 1. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC : Macsali F, Svanes C, Sothern RB, Benediktsdottir B, Bjørge L, Dratva J, Franklin KA, Holm M, Janson C, Johannessen A, Lindberg E, Omenaas ER, Schlünssen V, Zemp E, Real FG. Menstrual cycle and respiratory symptoms in a general Nordic-Baltic population. Am J Respir Crit Care Med Feb 15;187(4): doi: /rccm OC. Epub 2012 Nov 29. PubMed PMID: : Macsali F, Svanes C, Bjørge L, Omenaas ER, Gómez Real F. Respiratory health in women: from menarche to menopause. Expert Rev Respir Med Apr;6(2): ; quiz doi: /ers Review. PubMed PMID: : Leynaert B, Sunyer J, Garcia-Esteban R, Svanes C, Jarvis D, Cerveri I, Dratva J, Gislason T, Heinrich J, Janson C, Kuenzli N, de Marco R, Omenaas E, Raherison C, Gómez Real F, Wjst M, Zemp E, Zureik M, Burney PG, Anto JM, Neukirch F. Gender differences in prevalence, diagnosis and incidence of allergic and non-allergic asthma: a population-based cohort. Thorax Jul;67(7): doi: /thoraxjnl Epub 2012 Feb 14. PubMed PMID: : Soler Artigas M, Loth DW, Wain LV, Gharib SA, Obeidat M, Tang W, Zhai G, Zhao JH, Smith AV, Huffman JE, Albrecht E, Jackson CM, Evans DM, Cadby G, Fornage M, Manichaikul A, Lopez LM, Johnson T, Aldrich MC, Aspelund T, Barroso I, Campbell H, Cassano PA, Couper DJ, Eiriksdottir G, Franceschini N, Garcia M, Gieger C, Gislason GK, Grkovic I, Hammond CJ, Hancock DB, Harris TB, Ramasamy A, Heckbert SR, Heliövaara M, Homuth G, Hysi PG, James AL, Jankovic S, Joubert BR, Karrasch S, Klopp N, Koch B, Kritchevsky SB, Launer LJ, Liu Y, Loehr LR, Lohman K, Loos RJ, Lumley T, Al Balushi KA, Ang WQ, Barr RG, Beilby J, Blakey JD, Boban M, Boraska V, Brisman J, Britton JR, Brusselle GG, Cooper C, Curjuric I, Dahgam S, Deary IJ, Ebrahim S, Eijgelsheim M, Francks C, Gaysina D, Granell R, Gu X, Hankinson JL, Hardy R, Harris SE, Henderson J, Henry A, Hingorani AD, Hofman A, Holt PG, Hui J, Hunter ML, Imboden M, Jameson KA, Kerr SM, Kolcic I, Kronenberg F, Liu JZ, Marchini J, McKeever T, Morris AD, Olin AC, Porteous DJ, Postma DS, Rich SS, Ring SM, Rivadeneira F, Rochat T, Sayer AA, Sayers I, Sly PD, Smith GD, Sood A, Starr JM, Uitterlinden AG, Vonk JM, Wannamethee SG, Whincup PH, Wijmenga C, Williams OD, Wong A, Mangino M, Marciante KD, McArdle WL, Meibohm B, Morrison AC, North KE, Omenaas E, Palmer LJ, Pietiläinen KH, Pin I, Pola Sbreve Ek O, 5

269 Pouta A, Psaty BM, Hartikainen AL, Rantanen T, Ripatti S, Rotter JI, Rudan I, Rudnicka AR, Schulz H, Shin SY, Spector TD, Surakka I, Vitart V, Völzke H, Wareham NJ, Warrington NM, Wichmann HE, Wild SH, Wilk JB, Wjst M, Wright AF, Zgaga L, Zemunik T, Pennell CE, Nyberg F, Kuh D, Holloway JW, Boezen HM, Lawlor DA, Morris RW, Probst-Hensch N; International Lung Cancer Consortium; GIANT consortium, Kaprio J, Wilson JF, Hayward C, Kähönen M, Heinrich J, Musk AW, Jarvis DL, Gläser S, Järvelin MR, Ch Stricker BH, Elliott P, O'Connor GT, Strachan DP, London SJ, Hall IP, Gudnason V, Tobin MD. Genome-wide association and large-scale follow up identifies 16 new loci influencing lung function. Nat Genet Sep 25;43(11): doi: /ng.941. PubMed PMID: ; PubMed Central PMCID: PMC

270 Curriculum Vitae Dr. polit Marit Skivenes Position: Professor (100%) Professor (20%) Office: University of Bergen, Norway Bergen University College, Norway Department of Political Science Department of Health and Social Work Phone: Tel. Mob: / skivenes@me.com ORCID ID: Place/ date of birth: Oslo, Norway, Home: Nationality: Norwegian. Øvre Kalfarlien 8 Marital status: Unmarried Bergen, Norway Children: Three sons, b ; ; Degree: Dr. polit (political Science) 2002 EDUCATION: 2002: PhD in Political Science from the University of Bergen, Norway. 1995: Cand. Polit, Political Science, University of Bergen. 1992: Bachelor in social science and law: Political Science 1,5 year course; Ex. philosophicum & social science methodology 0,5 year course; Law 1st & 2 nd unit (each a one year course); Public law one year course. PROFESSIONAL EXPERIENCE: Professor at The University of Bergen, Department of Political Science, 20% position from January 1, 2012 /100% from August 1, 2012 and at present. Professor at Bergen University College, Norway, and in a 20% position from August 1, Principal Investigator at the research project Contemporary Child Welfare Systems, founded by the Norwegian Research Council over the FRISAM Programme. Ends in Principal Investigator at the research project Norwegian Child Protection in a Comparative Perspective, founded by the Norwegian Research Council over the Welfare Programme. Ended Associate Professor and head of Centre for Child Welfare, University of Bergen from November Researcher; Fafo Institute for Labour and Social Research, OSLO, Norway, from Sept. 2002, till Nov From November 2004 Sept in 20% position. Research Fellow; Rokkan Centre, UiB mars 2002 juni % position. Research Fellow; LOS Centre, UiB May September Project manager for and researcher at the research project Publicity and Public Service (Norwegian Research Council). Research Fellow; LOS Centre from November 1999 April Project manager for the research project: New forms of democratic participation (Norwegian Research Council). Ph. D. Student; grant from the Norwegian Research Council Thesis: Legislation and Legitimacy. An Evaluation and Analysis of the Child Protection Act from a Deliberative Perspective (2002). Monograph written in Norwegian. Research assistant; LOS Centre from August December Norwegian Research Council project The Legal Framework for the Welfare Services in a Normative Perspective. ONGOING PROJECTS: Research project : Principal Investigator for a comparative research project, Legitimacy and Fallibility in Child Welfare Services, on decision-making proceedings in the child welfare systems of Norway, England, Finland and the U.S. Funding from the Norwegian Research Council, VAM. Research project : Principal Investigator for a comparative research project The Norwegian Child Welfare System in a Comparative Perspective on child welfare systems in England, U.S and Norway on child protection policies and caseworker assessments of child protection cases. Funding from the Norwegian Research Council, FRISAM. 1

271 Book project: Co-editor for a book containing a cross-country study including eight countries. Title: Child Welfare Removals by the State: A Cross-Country Analysis of Decision-Making Systems. In press. The policy series at Oxford University Press, NY. Supervising PhD students: Øyvind S. Tefre, project: Between public and private responsibility for children, Line Sørsdal, project: Decision Making about best interests, Eirik Gundersen, Project: Legitimitet i barnevernet [Legitimacy in the Child Protection Agency, in Norwegian], Marie Føleide. project: The rule of law for children in care order cases a comparative study of Norway and England. RESEARCH STAYS: UCBerkeley, California, USA, Centre of Child and Youth Policy, Nov, 20, 2011 Jan, 20, UCBerkeley, California, USA, Centre of Child and Youth Policy, Sept 2009-July Harvard University, Boston. Kennedy School. Aug Dec Nov Nov and Dec University of California, Berkeley, California, USA, Summer MANUSCRIPTS IN PREPARATION, UNDER REVIEW OR ACCEPTED FOR REVISION (*=scientific level 2 journals/publishers) Skivenes, M. & Tonheim, M. In preparations. Power and deliberations in decision making about care orders in the Norwegian County Board. Empirical legal studies. Skivenes, M. & Tonheim, M. In preparations. How can care order proceeding be improved? A cross-country study of court decision makers experiences and opinions. Child and youth service review. Pösö, T. & M. Skivenes. In preparations. A Child-centric orientation conceptual elaborations. Bratteli, N. & M. Skivenes. In preparations. Frivillige plasseringer i barnevernet skjult tvang eller et nødvendig tiltak? Tidsskrift for Velferdsforskning. Skivenes, M. & Thoburn, J. In preparations. Foster home or adoptions? A population study in four countries/states. British journal social work. Katrin Kriz, Tarja Poso & Marit Skivenes. In preparations. The Children s committee and four states responses on children s participation in child protection. Kriz, K. & M. Skivenes. In preparations. When does the child s opinion matter a lot for child welfare workers decisions? A cross-country analysis of child welfare workers experiences Skivenes, Marit & Thoburn, June. Submitted. Pathways to permanence in England and Norway. A critical analysis of documents and data Children and Youth Service Review. Berrick, J., J. Dickens, T. Pösö & Skivenes, M. Submitted. Child welfare workers assessments of risk, consequences, and what to do a cross-country vignette study. (Jon & Mira). International social work.* Juhasz, I. & M. Skivenes. Submitted. Child welfare workers experiences of obstacles in care order preparation: A cross-country comparison. European Journal of Social Work.* Dickens, J., J. Berrick, T. Pösö & M. Skivenes. Resubmitted. Social workers and independent experts in child protection decision-making: messages from an inter-country comparative study The British Journal of Social Work.* Skivenes & Trygstad. Resubmitted. Whistleblowing and Politicians. Scandinavian Political Studies. PUBLICATIONS (*=scientific level 2 journals/publishers): Referee Journals 44. Berrick, J., J. Dickens, T. Pösö & Skivenes, M. Accepted for publication. Time and quality of decision making in child protection: A cross-country analysis. Human Service Organizations: Management, Leadership, & Governance 2

272 43. Berrick, J., J. Dickens, T. Pösö & Skivenes, M "Parents involvement in care order decisions: A cross-country study of front-line practice Child and Family Social Work* 42. Juhasz, I. & M. Skivenes Public trust in the child protection system A population study of California, England, Finland and Norway. Social policy and Administration 41. Skivenes, M. & Pösö, T. Accepted for publication. Best Interest of the Child. The SAGE Encyclopedia of Abnormal and Clinical Psychology. 40. Skivenes, M & M. Tonheim. Accepted for publication. Improvements of the care order decision making the viewpoints of child welfare workers in four countries. Human Service Organizations: Management, Leadership, & Governance 39. Berrick, J., J. Dickens, T. Pösö & M. Skivenes (2015). Children s involvement in care order decision-making: A cross-country analysis. Child Abuse & Neglect. Early view. 38. Magnussen, A-M & Skivenes, M. (2015). The Child s opinion and position in care order proceedings: An analysis of judiciary discretion in the County boards decision-making. International Journal of Children s Rights. 37. Kriz, K. & Skivenes, M. (2015). Child welfare workers perception of children s participation: a comparasion of England, Norway and the United States (California). Child and Family Social work. DOI: /cfs Early view.* 36. Skivenes, M. & Skramstad, H. (2015). Child welfare workers views of fathers in risk assessment and planned interventions, a comparison between English and Norwegian workers. Child and Family Social Work. Early view.* 35. Skivenes, M. (2015). The space for children s participation. [Handlingsrommet for barns deltagelse i barnevernssaker, in Norwegian]. Tidsskrift for Velferdsforskning, 18 (1), pp Skivenes, M. & S. Trygstad (2015). Explaining whistle blowing processes in the Norwegian labor market between individual power resources and institutional arrangements. Economic and Industrial Democracy. DOI: / X Berrick, J. S. Peckover, T. Pösö & M. Skivenes (2015). The Formalized Framework for decisionmaking in child protection: A cross-country comparison. Journal of European Social Policy, 25 (4), pp Kriz, K. & Skivenes, M. (2014). Street-level Policy Aims of Child Welfare Workers in England, Norway and the United States: An Exploratory Study. Children and Youth Service Review, 40, Skivenes, M. & Skramstad, H. (2013). The emotional dimension in risk assessment a crosscountry study of the perceptions of child welfare workers in England, Norway and California (United States). British Journal of Social Work, 45(3), pp * 30. Kriz, K. & M. Skivenes (2013). Systemic differences in views on risk: A comparative case vignette study of risk assessment in England, Norway and the United States (California), Children and Youth Sciences Review, 35 (11), pp Skivenes, M & Trygstad, S. (2013). Is the type of misconduct decisive for the perceived legitimacy of whistleblowing? A study of municipal managers assessments of whistleblowing in cases of harassment and corruption. International and Comparative Labour Studies, 2, pp Skivenes, M. & Stenberg, H. (2013). Risk assessment and domestic violence how do child welfare workers in three countries assess and substantiate the risk level for a 5 years old girl? Child and Family Social Work, 20 (4), pp * 27. Pösö, T. M. Skivenes, A-D, Hestbæk. (2013). Child protection systems in the Danish, Finnish and Norwegian welfare states time for a child centric approach? European Journal of Social Work, 17, pp * 26. Berrick, J. & Skivenes, M. (2013). Fostering in the Welfare State of the U.S. and Norway. Journal of European Social Policy, 23, pp Skivenes, M. & Tefre, Ø. (2012). Adoption in the Child Welfare System A cross-country analysis of child welfare workers' recommendations for or against adoption. Children and Youth Services Review, 34, pp Berrick, J. & Skivenes, M. (2012). Dimensions of High Quality Foster Care: Parenting Plus. Children and Youth Services Review, 34, pp Kriz, K. & Skivenes, M. (2012). Challenges for marginalized minority parents in different welfare systems: Child welfare workers perspectives. International Social Work, 58(1) pp * 3

273 22. Kriz, K., & Skivenes, M. (2012). How child welfare workers perceive their work with undocumented immigrant families: An explorative study of challenges and coping strategies. Children and Youth Services Review, 34, pp Kriz, K. & Skivenes, M. (2011). Child-centric or family focused? A study of child welfare workers perceptions of ethnic minority children in England and Norway. Child & Family Social Work, 17 (4), pp * 20. Kriz, K & Skivenes, M. (2011). How child welfare workers view their work with racial and ethnic minority families: The United States in contrast to England and Norway. Children and Youth Services Review, 33(10), pp Skivenes, M. (2010). Judging the child s best interests: rational reasoning or subjective presumptions? Acta Sociologica, 53 (4), pp * 18. Archard, D. & Skivenes, M. (2010). Deciding best interests: general principles and the cases of Norway and the UK. Journal of Children's Services, 5 (4), pp Kriz, K. & Skivenes, M. (2010). Knowing our society and fighting against prejudices : How child welfare workers in Norway and England perceive the challenges of minority parents. British journal of social work, 40 (8), pp * 16. Skivenes, M. & Trygstad, S. (2010). When whistle-blowing works: the Norwegian case. Human Relations, 63 (7), pp * 15. Kriz, K. & Skivenes, M. (2010). We have very different positions on some issues : how child welfare workers in Norway and England bridge cultural differences when communicating with ethnic minority families. European Journal of Social Work, 13 (1), pp * 14. Kriz, K. & Skivenes, M. (2010). Lost in Translation: how child welfare workers in Norway and England experience language differences when working with minority ethnic families. British Journal of Social Work, 40 (5), pp * 13. Skivenes, M. (2009). Kontakt med biologisk familie etter adopsjon i barnevernet - til barnets beste? [Post-Adoption Contact in Child welfare cases in the child s best interests? In Norwegian]. Tidsskrift for arverett, familierett og barnevernrettslige spørsmål, 7 (3), pp Archard, D. & Skivenes, M. (2009). Hearing the Child. Child & Family Social Work, 14 (4), pp * 11. Archard, D. & Skivenes, M. (2009). Balancing a Child s Best Interest and a Child s Views. International Journal of Children s Rights, 17 (1), pp Skivenes, M. & Trygstad, S. (2008). New Public Management og Varsling [New Public Management and Whistle Blowing, in Norwegian]. Tidsskriftet Politik, 11 (1), pp Skivenes, M. og Strandbu, A. (2006). A Child perspective and participation for children. Journal of Children, Youth and Environments, 16 (2), pp Skivenes, M & Willumsen, E. (2005). Collaboration between service users and professionals: Legitimate decisions in child protection - a Norwegian model. Child & Family Social Work, 10 (3), * 7. Skivenes, M. & Strandbu, A. (2004). Barn og familieråd: En analyse av det organisatoriske rammeverket for barns medvirkning i barnevernet [Children and Family Conferences, in Norwegian]. Tidsskrift for Velferdsforskning, 7 (4), pp Skivenes, M. (2004). Kritikkstandarder og lovgivning [Standards of critique and legislation, in Norwegian]. Kritisk Juss, Skivenes, M. (2004). Grensen mellom det private og det offentlige i barnevernet [The boundaries between the private and public in the Child Protection, in Norwegian]. Tidsskrift for Velferdsforskning, 7 (1), pp Skivenes, M. (2003). Biologi og barnets beste i barneverntjenesteloven [Biology and the childs best interest, in the Child Protection Act, in Norwegian], Retfærd 102 Nordisk tidsskrift for ret og samfund, 26 (3), pp Eriksen, E. O., Skivenes, M. & Terum, L. I. (1999). Demokrati eller teknokrati? [Democracy or Technocracy, in Norwegian] Tidsskrift for velferdsforskning, 2 (2). 2. Eriksen, E. O. og M. Skivenes (1998). Om å fatte riktige beslutninger i barnevernet [Making the right decision in child protection, in Norwegian]. Tidsskrift for Samfunnsforskning, 3, pp Skivenes, M. (1998). Rettsgebyrer i prinsipiell belysning [A critical analyzis of Court Fees, in Norwegian] Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift,14 (1), pp

274 Books 1. Burns, K. Pösö, T. and Skivenes, M. (eds.) (Forthcoming, 2016.) Child Welfare Removals by the State: A Cross-Country Analysis of Decision-Making Systems. New York, NY: Oxford University Press.* 2. Skivenes, M. Barn, R. Kriz, K. & Poso, T. (Eds.). (2015). Child Welfare Systems and Migrant Children A Cross Country Study of Policies and Practice, New York, NY:OUP. 3. Skivenes, M. & S. C. Trygstad. (2012). Åpenhet, Ytring, Varsling [Public information, freedom of speech, and whistleblowers in Norwegian municipalities, In Norwegian], Oslo: Gyldendal akademiske. 4. Gilbert, N., N. Parton & M. Skivenes (eds.) (2011). Child Protection Systems: International Trends and Emerging Orientations, New York, NY: Oxford University Press. 5. Skivenes, M. og S. C. Trygstad (2006). Varslere Om arbeidstakere som sier ifra! [Whistleblowers in Norway, in Norwegian]. (2nd ed., 2007), Oslo: Gyldendal akademiske forlag. Book chapters 1. Skivenes, M. & K. Søvig. (Forthcoming, 2016.) Judicial Discretion and the Child s Best Interest - The European Court of Human Rights on Child Protection Adoptions in E. Sutherland & L. Macfarlane (Eds.) Implementing Article 3 of the United Nations Convention on the Rights of the Child: Best Interests, Welfare and Well-being. Cambridge: Cambridge University Press.* 2. Skivenes, M. & Søvig, K. H. (Forthcoming, 2016.). Norway - Child welfare decision-making in cases of removals of children. in Burns, K. Pösö, T. and Skivenes, M. (eds.) Child Welfare Removals by the State: A Cross-Country Analysis of Decision-Making Systems, New York, NY: Oxford University Press.* 3. Burns, K. Pösö, T. and Skivenes, M. (Forthcoming, 2016.). Child welfare removals by the state complex and controversial decisions in Burns, K. Pösö, T. and Skivenes, M. (eds.) Taking children into state care: A cross-country analysis of child welfare systems, New York, NY: Oxford University Press.* 4. Burns, K. Pösö, T. and Skivenes, M. (Forthcoming, 2016.). Removals of children by the child welfare system variations and differences across countries in Burns, K. Pösö, T. and Skivenes, M. (eds.) Child Welfare Removals by the State: A Cross-Country Analysis of Decision-Making Systems, New York, NY: Oxford University Press.* 5. Skivenes, M. (2015). How the Norwegian Child Welfare system address immigrant children and families. In Skivenes, M. Barn, R. Kriz, K. & Poso, T. (Eds.). Child Welfare Systems and Migrant Children A Cross Country Study of Policies and Practice (pp ), New York, NY: OUP.* 6. Barn, Kriz, Poso & Skivenes, M. (2015). Child Welfare Systems and Migrant Families: An Introduction, in Skivenes, M., Barn, R., Kriz, K., & Poso, T. (Eds.). (2015). Child Welfare Systems and Migrant Children A Cross Country Study of Policies and Practice (pp. 1-18), New York, NY: OUP.* 7. Barn, Kriz, Poso & Skivenes, M. (2015). Conclusion - Child Welfare Systems and Migrant Families, In Skivenes, M., Barn, R. Kriz, K. & Poso, T. (Eds.). Migrants and the Child Welfare System (pp ), New York, NY: Oxford University Press.* 8. Skivenes, M. & Trygstad, S. (2014). En studie av kommunale lederes vurdering av varsling om trakassering versus korrupsjon [A study of municipality leaders evaluation of whistleblowing with regards to harrasment vs. Corruption, in Norwegian] in Eriksen, B. (Ed.). Å bekjempe et samfunnsonde (pp ), Oslo: Gyldendal akademiske. 9. Skivenes, M. & S. C. Trygstad. (2014). Chapter 4: Wrongdoing definitions and contextual factors in A. J. Brown, David Lewis, Richard Moberly & Wim Vandekerckhove (eds.), International Handbook on Whistleblowing Research (pp ), London: Edward Elgar.* 10. Gilbert, N., Parton, N. & Skivenes, M. (2011). Introduction. In Gilbert, N., N. Parton & M. Skivenes (Eds.) Child Protection Systems: International Trends and Emerging Orientations (pp. 3-17), New York, NY: Oxford University Press.* 11. Gilbert, N., Parton, N. & Skivenes, M. (2011). Conclusion. In Gilbert, N., N. Parton & M. Skivenes (Eds.) Child Protection Systems: International Trends and Emerging Orientations, (pp ), New York, NY: Oxford University Press.* 12. Skivenes, M. (2011). Norway Toward a child centric perspective. In Gilbert, N., N. Parton & M. Skivenes (Eds.) Child Protection Systems: International Trends and Emerging Orientations, (pp ), New York, NY: Oxford University Press.* 5

275 13. Skivenes, M. & Trygstad, S. C. (2010). Loyalty and whistleblowing in Norway: How roles comes into play, in D. Lewis. A global approach to public interest disclosure legislation: What can we learn from existing statutory provisions and research? (pp ), London: Edward Elgar.* 14. Skivenes, M. (2009) Children as participants and service users in child welfare cases, In H. Sinding, R. Halvorsen, S. Silva (ed). Human rights, dignity and autonomy in health care and social services: Nordic perspectives, Belgium: Intersentia.* 15. Skivenes, M. & Trygstad, S. C. (2006): Destruktive kollektiver til skrekk og advarsel for varsleren [Destructive collectives- fear and warning for the whistleblower, in Norwegian] in A. Rolijordet (red.) Individ og kollektiv,(pp ), Oslo: Gyldendal Akademisk. 16. Skivenes, M. & Willumsen, E. (2005). User participation and child protection, in H. Grietens (Ed.) In the best interests of the child: Cross-cultural perspectives, Leuven: University Press. 17. Skivenes, M. (2005): Forvaltning og politikk om den nødvendige forbindelsen mellom brukermedvirkning og borgermedvirkning [The Administration and politics- regarding the neccessary link between user and citizen partizipation, in Norwegian], In Willumsen (Red.) Brukernes medvirkning! (pp ), Oslo: Universitetsforlaget. 18. Skivenes, M. & Willumsen, E. (2005). Brukermedvirkning i barnevernets ansvarsgrupper [User partizipation, In Norwegian] In Willumsen (Red.) Brukernes medvirkning! (pp ), Oslo: Universitetsforlaget. 19. Skivenes, M. & A. Strandbu (2005) Familieråd som deliberativ beslutningsmodell og behovet for et barneperspektiv [Family conference as a model of deliberative decision making, and the need for a child perspective, in Norwegian], in Willumsen (Red.) Brukernes medvirkning! (pp ), Oslo: Universitetsforlaget. Reports 1. Trygstad, S. & Skivenes, M. (2007). Kommunale lederes håndtering av alvorlige kritikkverdige forhold [Municipality leaders handling of serious critical conditions, in Norwegian] Oslo: Fafo-notat 2007: Skivenes, M. & Trygstad, S. C. (2005a). Varsling i norsk arbeidsliv Hva betyr det og hva vet vi? [Whistleblowing in Norwegian Work Life- What does it mean, and what do we know? in Norwegian] Oslo: Fafo notat nr Skivenes, M. & Trygstad, S. C. (2005b). Når arbeidstakere ytrer seg kritisk. En pilotstudie av et utvalg medarbeideres erfaringer med å varsle i utdannings- og pleie- og omsorgssektoren [When employees make critical statements. A pilot study og a selection of coworkers experiences with whistleblowing in the education-, nursing-, and care-sector, in Norwegian], Oslo: Fafo notat Skivenes, M. (2004). Omsorg for hele mennesket En evaluering av kompetansehevingstiltak for Frelsesarmeens rusomsorgsarbeidere [Caring for the whole person- An evaluation of measures aimed at raising practiotioner competance in The Salvation Army, in the area of drug-abuse treatment, in Norwegian], Oslo: Fafo notat Skivenes, M. (2004). Profesjonalisering og privatisering i barnevernsektoren - Problem eller potensial for LO? [Professionalization and privatization in the welfare sector a problem or potential for LO? in Norwegian], Oslo: Fafo notat Bjørkeng, K., Skivenes, M. & Wennes, G. (2004). Sosial kompetanse i arbeidslivet [Social competence in the work place, in Norwegian], Trondheim: Sintef rapport. 7. Skivenes, M. (2002). Lovgivning og legitimitet En evaluering av lov om barneverntjenester av 1992 i et deliberativt perspektiv [Legislation and Legitimacy an evaluation of the law making process of the Child Welfare Act of 1992, in Norwegian]. Bergen: UiB, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Rapport nr 79. Ph.D Thesis. 8. Myklebust, R. N. & Skivenes, M. (2001). Forvaltning og offentlighet III [Administration and the Public III, in Norwegian], Bergen: LOS-senter rapport R Myklebust, R. N. & Skivenes, M.(2001). Forvaltning og offentlighet II [Administration and The Public II, In Norwegian], Bergen: LOS-senter rapport R Eriksen, E. O. & Skivenes, M. (Red.) (2001). Deliberasjon og demokrati[deliberation and Democracy, In Norwegian], Bergen: LOS-senter rapport R Myklebust, R. N. & Skivenes, M. (2001). Forvaltning og offentlighet I [Administration and the Public I], Bergen: LOS-senter rapport R

276 12. Skivenes, M. (2001). Forvaltningspolitikk og borgermedvirkning i politiske viljedannelse [Administration politics and user partizipation in the formation of public will, in Norwegian], Bergen: LOSnotat N Skivenes, M. I. & Eriksen, E. O. (2000). Nye deltagelsesformer og demokratisk medvirkning[new forms of participation, in Norwegian]. Bergen: LOS-Senter rapport R Eriksen, E. O. & Skivenes, M. (1997). Legitimasjonsproblemer i barnevernet[the Problem with Legitimacy in the Child Protective Services, In Norwegian]. Bergen: LOS-notat Skivenes, M. (1996): Penger, rett og politikk [Money, Law and Politics, in Norwegian], Bergen: LOS- Senter rapport. Chapters in reports 16. Skivenes, M. & Teige, B (2003). Employability, Partnership and Labour Displacement among Metal Workers in the Norwegian Shipbuilding Industry, in Conference Journal for The third Conference of Research in Work and Learning - Tampere july Skivenes, M. (2001). Forbindelsen mellom menings- og viljedannelse i sentralforvaltningens beslutningsforberedelser [The connection between the formation of opinion and will in the Central Administrations preparation of decisions, in Norwegian] in E. O. Eriksen og M. Skivenes (red): Deliberasjon og demokrati. Bergen: LOS-senteret rapport R0112. Feature Journals (not referee based) and book reviews 1. Skivenes, M Flere barnevernsbarn må vurderes for adopsjon [More foster children are considered for adoption, i n Norwegian]. Fosterhjemskontakt, nr Skivenes, M Når barnevernet møter minoriteter[the Child Protection Agency and minorities, In Norwegian], in Fagbladet, 12, Skivenes, M. & Trygstad, S. (2008). En muldvarp i Siemens. Bokanmeldelse [A mole in Siemens, Book Review in Norwegian], Prosa[periodical] 4. Skivenes, M. & Trygstad, S. (2007). En utypisk varslers historie. Bokanmeldelse [An untypical Whistleblowers story, Book Review in Norwegian]. Prosa[periodical], 6, Trygstad. S. & Skivenes, M. (2007). Når arbeidstakere varsler - og lederes håndtering [When employees blow the whistle, and management handling in Norwegian], Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift,6, Skivenes, M. (2007). Rett til medbestemmelse - også i fritiden [The right to assist in decision making- also during leisure, in Norwegian], Magasinet Voksne for Barn,5. 7. Skivenes, M. (2007). Delt bosted for barn. Bokanmeldelse [Shared child custody and home, Book Review in Norwegian], Tidsskrift for velferdsforskning, 10(4): Skivenes, M. (2006). Mediation in child welfare cases in Rett på Sak, Skivenes, M. (2003). Innlegg mot det biologiske prinsipp[op. ed piece against the biological principle, in Norwegian] in Tidsskriftet Norges Barnevern, Skivenes, M. (2002). Hva styrer forvaltningens offentlighetspraksis?[what governs the Administrations considerations of what to make public, In Norwegian] in Arkivråd, Skivenes, M. (2002). Hvorfor hemmeligholde interne dokumenter?[why sensor internal documents? in Norwegian] in Arkivråd, Skivenes, M. (2001). Demokratiske beslutningsforberedelser[processes of democratic decision making, in Norwegian] in Nordisk Administrativt tidsskrift, Myklebust, R. N. & Skivenes, M. (2001). Offentlig journal[public Journal, in Norwegian] in Arkivråd, 4. Feature Articles in Major Norwegian Papers 1. Skivenes, M. (2009). Et ustabilt, utrygt liv. Kronikk i Bergens Tidende 26. Oktober Skivenes, M. (2008). Den ufullstendige historien om Jesper. Kronikk i Bergens Tidende 26. Sept. 08. Skrevet med V. Samsonsen. 3. Skivenes, M. (2006). Varslere og frykt Kronikk i Dagbladet 18. november Skrevet med S. Trygstad. 4. Skivenes, M. (2006). Når barn bestemmer hjemme Kronikk i Bergens Tidende 13. oktober, Skrevet med R. Hollekim. 7

277 5. Skivenes, M. (2005). Kan barn bestemme? Kronikk i Bergens Tidende 7. oktober Skrevet sammen med A. Strandbu. 6. Skivenes, M. (2005). Når varslere skal vernes. Kronikk i Bergens Tidende 1. april Skrevet sammen med S. Trygstad. 7. Skivenes, M. (2005). Lojale varslere lojale overfor hvem?. Kronikk i LO Aktuelt 9. mai Skrevet sammen med S. Trygstad. 8. Skivenes, M. (2004). Trynetillegg eller god sosial kompetanse. Kronikk i Dagbladet 16. februar Skivenes, M. (2003). Fysisk refselse av barn et resultat av uvitenhet og utydelig lovgivning? Kronikk i Bergens Tidende 26. august Skrevet sammen med H. Gautun. 10. Skivenes, M. (2003). Det biologiske prinsipp i barnevernet. Kronikk i Bergens Tidende 6. januar Skivenes, M. (2001) Lovlig hemmelighold i internasjonale saker. Kronikk i Aftenposten 28. desember Skivenes, M. (2001) Nøkkelen til offentlighet. Kronikk i Bergens Tidende 24. april Skrevet sammen med R. N. Myklebust. 13. Skivenes, M. (2000) Vi trenger ny barnelov. Kronikk i Bergens Tidende 24. oktober Skivenes, M. (2000) Barnevern, vitenskap og politikk. Kronikk i Dagbladet 13. september Skrevet sammen med E. O. Eriksen. 15. Skivenes, M. (1997) Til barnas beste. Kronikk i Bergens Tidende 6. februar Skrevet sammen med E. O. Eriksen. 16. Skivenes, M. (1996) Hvem skal ha omsorg for barnet? Kronikk i Dagbladet 9. november Skrevet sammen med E. O. Eriksen. COMMITTEE WORK AND OTHER RELATED TASKS: Member of the board for Department of Education and Health Member of review committee considering applicants for a senior research position at the Applied Research Institution NOVA Oslo. Leader of committee considering applicants for two associate professor positions at Department of Education and Health Promotion, Faculty of Psychology, University of Bergen. Vice President of the Norwegian Political Science Association Government appointed representative at the conference Women and Democracy in Vilnius, Lithunia June Member of an administrative committee on child welfare in the municipality of Bergen, TEACHING AND TALKS (From 2012): Aorg 104. Politisk teori og styringsformer[political theory and forms of governance]. Aorg 250 Bachelor course how to write a Bachelor thesis Aorg 100 Introduction course to administration and organization theory 8

278 Arkivreferanse 16/01214 Saksbehandler Gro Anita Fonnes Flaten Møtedato Organ Høgskulestyret 039/16 Kjøp av aksjer i Greenstat AS Bakgrunn Høgskolen i Bergen skriver i sin nylig vedtatte strategiske plan Samspill i kunnskapsfronten for dette om samfunnsoppdraget og samarbeidet med samfunns- og næringsliv: - Som kunnskapsinstitusjon har vi eit tydeleg samfunnsoppdrag: Vi skal drive utdanning, forsking, fagleg- og kunstnarisk utviklingsarbeid (FoU), innovasjon og formidling som skal bidra til å løyse utfordringar regionalt, nasjonalt og globalt. - Høgskolen i Bergen løyser samfunnsoppdraget mellom anna gjennom å utdanne studentar med høg profesjons- og endringskompetanse som eit samfunn i rask endring har nytte av. - I kunnskapslandskapet på Vestlandet er vilkåra til stades for at HiB skal kunne vere med å løyse nasjonale og globale utfordringar gjennom regionalt forankra FoU-arbeid. - FoU er ein føresetnad for å løfte profesjonane. Universitetssatsinga er difor eit viktig verkemiddel for at vi skal kunne løyse samfunnsoppdraget på best mogleg vis. Vi satsar på å bli eit universitet innan Innovasjon, entreprenørskap og samspel med samfunns- og næringsliv er også heilt avgjerande for at vi skal liggje i front av kunnskapsutviklinga og møte dei krava samfunnet set til oss. I samme strategiplan skisserer HiB hvilke utfordringer som er særlig viktige å ivareta. Ved å tilby og utvikle ettertrakta profesjonskompetanse gjennom samspel i organisasjonen og med omverda, arbeider vi med utfordringar som samfunnet står overfor på område der høgskolen har særleg kompetanse: - utviklinga av velferdssamfunnet - det grøne skiftet - det aukande mangfaldet - utvikling av ny teknologi, nye arbeidsmåtar og nye uttrykksformer - demografisk utvikling - sosial og kulturell ulikskap - globalisering Avdeling for ingeniør- og økonomifag har nylig vedtatt strategiplanen Samspill for bærekraftig teknologi for samme periode. Avdelingen har mellom annet pekt ut det tverrfaglige satsningsområde energi- og miljøteknologi som ett av fem satsingsområder. Se figur 1 for visualisering av satsingsområdene. Side 1 av 5

279 Figur 1: Matrisestrukturen ved Avdeling for ingeniør- og økonomifag. De blå vertikale søylene representerer instituttene samt senteret, mens de horisontale linjene representerer de tverrfaglige satsningsområdene Greenstat er etablert for å utvikle og drive prosjekter knyttet til bærekraftig energi og teknologi, herunder prosjekter som understøtter overgangen fra fossil til fornybar energiproduksjon og forbruk. Greenstat er motivert av etableringen av Statoil i 1972, men planlegger å tilpasse utfordringene til det som venter i det grønne skiftet. Greenstat skal være en aktør som planlegger og er pådriver for gode fornybarprosjekter i samarbeid med de offentlige virkemidlene i Norge (ENOVA, Transnova, Innovasjon Norges miljøteknologiordning, NFR, Regionalt forskningsfond m.fl.). Statoil og Statkraft har klare strategiske satsningsområder og er tydelige på hvilken del av verdikjeden de fokuserer på. Greenstat vil legge opp til samarbeid med de eksisterende aktørene der det er naturlig, og søke muligheter innenfor områder som per i dag ikke er ivaretatt av noen av de nasjonale aktørene. Initiativtaker til etableringen av selskapet er Christian Michelsen Research (CMR). CMR er ett av flere oppdragsbaserte forskningsinstitutter i Norge. CMR har registrert redusert aktivitet innen fornybare prosjekter. Industrien er kortsiktig og flytter seg dit pengene er, de senere årene har det stort sett vært i olje og gass. Markedet for fornybar energi i Norge er lite. Greenstat ønsker med dette som bakgrunn å etablere et hjemmemarked for fornybar teknologi. Greenstat skal utvikle grønne og lønnsomme prosjekter og være et selskap som finner løsninger der andre venter. Greenstat skal være en pådriver for at ting skal skje gjennom visjonen "Making Green Happen". Greenstat har følgende formålsparagraf og målsetninger. Greenstat AS skal utvikle og drive prosjekter knyttet til bærekraftig energi og teknologi, herunder prosjekter som understøtter overgangen fra fossil til fornybar energiproduksjon og forbruk. Målsetninger: - Greenstat skal være en pådriver for det grønne skiftet - Greenstat skal tjene penger, men utelukkende på bærekraftige prosjekter Side 2 av 5

280 - Greenstat skal tenke langsiktig og alle satsinger skal kunne forsvares i et perspektiv - Greenstat skal tjene mer penger enn Statoil (olje- og gassaktivitet) i perioden Greenstat skal rekruttere mennesker med et bærekraftig tankesett Greenstat jobber med å utvikle prosjekter innen utvalgte satsningsområder som etter hvert skal danne en diversifisert portefølje av grønne, lønnsomme prosjekter. Disse satsingsområdene er per i dag - Hydrogen - Local energy - Insight Høgskolen i Bergen var, sammen med mellom andre UiB, tidlig ute med å gi støtte til etablering av prosjektet Greenstat. Greenstat har allerede gjennomført en rettet emisjon, se tabell 1 for oversikt over eiere og eierbrøker, Tabell 1. Resultat av den første rettede emisjon i selskapet Greenstat. Saken gjelder Som det tydelig går frem av HiBs og Greenstats strategier er det naturlig for HiB å etablere samarbeid og støtte utviklingen av selskapet. Greenstat har en klar faglig interesse for HiB og kan bli en viktig samarbeidspartner når HiB skal utvikle sine satsningsområder. Greenstat søker å gjennomføre en emisjon på minimum NOK og maksimum NOK ved utstedelse av minimum nye aksjer og maksimum nye aksjer, til tegningskurs NOK 1,50. Med overstående som bakgrunn bes styret vurdere kjøp av aksjer a NOK 1,50 til en samlet verdi av NOK ,- Midlene dekkes fra overskudd fra oppdragsfinansiert aktivitet. Vurdering Kunnskapsdepartementet har gjennom sitt tildelingsbrev til Høgskolen i Bergen 2016 gitt fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper. Kunnskapsdepartementet gir mellom annet institusjonen fullmakt til å eie aksjer i selskap som er av faglig interesse for institusjonen. Side 3 av 5